Plan for helsemessig og sosial beredskap Stordal kommune - Vedteken under k.sak 061/05. Sist revidert STORDAL KOMMUNE

Transkript

1 STORDAL KOMMUNE Plan for helsemessig- og sosial beredskap Stordal kommune Eit verkty som skal hjelpe kommuneleiinga til å handtere krisesituasjonar Eit plandokument som har til mål å gjere Stordal kommune til ein tryggare stad å bu. 1

2 Beredskapsplan for kommunenes helseteneste Innleiing Ved innføring av loven av om helsemessig og sosial beredskap, ble det sett krav om at kommunene innan skulle ha utarbeidet en beredskapsplan for sine helse- og sosialtenester. Tilsvarande gjelder krav til de enkelte helseforetak, basert bl.a. på de kommunale planer. De regionale helseforetak forutsettes å forestå samordning innen sine områder. Forslaget er utarbeidet på bakgrunn av: - kommunehelsetjenesteloven, - loven om helsemessig og sosial beredskap, med forskrifter og kommentarer, - retningslinjene for den sivile redningstenesta, - rapporteringssystemet som benyttes av fylkesmennene og helsetilsynene, og - publikasjoner fra Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) om kommunal planlegging. Planen skal vere: - praktisk grunnlag med lokal tilpassing. - hjelpemiddel under utvikling av, eller oppstått, ekstraordinær situasjon. For å gjøre planen egnet til operativ bruk, består den av fire deler: A - Generell del B - Resurser, nøkkelpersoner og varslingsliste C - Operativ del D - Fag- og bakgrunnsstoff Delene A, B og C er ment som praktiske hjelpemidler for utforming av kommunens egen plan for helsemessig beredskap. Den omgjøres til lokal plan for ekstraordinære situasjoner ved å sette inn de forhold som er aktuelle i egen kommune, og kan videreføres til også å omfatte sosial beredskap. Videre minnes om at denne planen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Planen blir fastsatt ved politisk vedtak. Del D er en samling av fag- og annet bakgrunnstoff som i varierende grad kan være til hjelp for den enkelte kommune i analyse- og planarbeidet. Del B er utformet av Anne Wenche Lindboe og Øistein Knudsen jr., Erik Bjerkaas har laget bidrag til del C. Prof. dr. med. Lars Weisæth har skrevet momentlisten vedrørende risikokommunikasjon i del D, mens Ragnar Solbraa-Bay har forestått det øvrige i nær kontakt med arbeidsgruppen. Del D ligg ved som eige vedlegg til planen. Denne malen, ligg på nettstedet Malene kan derved hentes ned for egen bearbeidelse, tilpasset forholdene i den enkelte kommune. Oppdateringer, ytterligere fagstoff og aktuelle lenker vil bli formidlet på dette nettstedet. Ei rad med verksemder, både offentlege og private, skal vere klare til å bidra for å verje befolkninga si helse. Føremålet med beredskapsplanen er å verne folks liv og helse og bidra til at naudsynt helsehjelp kan gjevast befolkninga under krig og ved katastrofar i fredstid. Helseberedskap omfattar beredskap i primærhelsetenesta (kommunen) og spesialhelsetenesta (m.a. sjukehusberedskap og ambulansetenesta ), kommunikasjonsberedskap, smittevernberedskap, næringsmiddel- og drikkevassberedskap, atomulykkesberedskap, beredskap m.o.t. krisepsykiatrisk bistand, forsyningstenester og personell. Hen omfattar også beredskap mot masseøydeleggingsmidlar; atom/nukleære-, biologiske- og kjemiske midlar. Lovheimel: Lov om helsemessig og sosial beredskap. Forskrift: Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid m.v. Lenke: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Lenke 2 Helse- og omsorgsdepartementet si side om beredskap 2

3 INNLEIING 1. Generelt Katastrofar, alvorlege ulykker og svikt i samfunnsviktige funksjonar avslører ofte at samfunnet ikkje er godt nok førebudd på å handtere vanskelege situasjonar tilfredsstillande. Sjølv mindre hendingar resulterer ofte i vesentlege tap for menneske eller verksemder og skade på miljøet. Med enkle midlar vil ein kunne unngå mange slike situasjonar. 2. Katastrofar/ulykker Som eksempel på katastrofar/større ulykker som kan inntreffe i vår kommune, kan ein nemne: Storm / orkan Olje- og kjemikalieforureining Flaum Svikt i straumforsyninga Snøras / jordras / leirras Radioaktivt nedfall Større skog-/ lyngbrannar Svikt i vatn- og avlaupssystemet Industribrannar Eksplosjonar Sabotasje eller hærverk Større trafikkulykker I dei fleste høve vil hendingar som er nemnt ovanfor, ikkje vere av større omfang enn at redningstenesta vil ha kapasitet til å takle situasjonen. Redningstenesta vert leia av politiet og omfattar brannvesenet, helsetenesta, industrivernet, forsvaret, sivilforsvaret, mm.dersom det skjer ei omfattande katastrofe eller ulykke, og dei ordinære innsatsorgana sine ressursar ikkje strekk til, kan kommunen bli engasjert i rednings- og oppryddingsaksjonar. I slike situasjonar vil det bli stilt store krav til kommunen, også utover det å stille ressursar til disposisjon. Politiet er ved lov pålagd å leie redningsarbeidet dersom det er fare for skade på eller tap av liv. Etter den nye politilova er politiet no pålagd ansvaret for akuttinnsatsen, også dersom det berre er fare for materielle verdiar. Ved slike hendingar skal kommunen overta leiinga så snart han har fått etablert seg. Fylkesmannen skal ha samordningsansvaret ved større katastrofar, eller om hendinga femner om fleire kommunar. Etter loven er brannvesenet forplikta til innsats også «ved andre akutte ulykkessituasjonar», og det er brannsjefen som har leiinga på ein skadestad inntil politiet tek over. Kommunen har ansvaret for at samfunnet fungerer mest mogleg som normalt. 3. Kommunen sine oppgåver Døme på kva kommunen kan få ansvaret for å handtere i ein krisesituasjon: * Ta hand om skadde personar * Omsorg for personar som har vore utsett for påkjenningar * Evakuering av personar frå eit utsett område * Innkvartering av evakuerte, skadde og/eller redningsmannskap * Informere om situasjonen i kommunen og gi retningsliner * Forpleining eller anna forsyningsstøtte * Sikre helsemessig trygge næringsmiddel og drikkevatn * Rette opp skader på kommunikasjon og andre anlegg * Opprydding, oppreinsking, avfallsdeponering og annan innsats for å verne miljøet * Vern om kulturelle verdiar 4. Plan for kriseleiing i kommunen Kommuneleiinga har ansvaret for at det blir gjort beredskapsførebuingar innan dei ulike kommunale aktivitetsområda, og har i tillegg eit generelt ansvar for innbyggjarane sitt ve og vel i ein krisesituasjon, både i fred og krig. Kriseplanen for Stordal kommune er ein samordna plan for leiinga, og vil vere eit naudsynt hjelpemiddel for at kommunen skal kunne reagere raskt og effektivt i kritiske situasjonar. Denne planen skal ikkje erstatte eksisterande planar som er utarbeidd av kommunale etatar. Eksempel på slike er nemnt i skissa nedanfor. 3

4 Kriseplan for Fagberedskapsplanar, til dømes innan brannvern, helse, kommuneleiinga, flyktningar, gassutslepp, kjemikaliar, osb. Kriseplanen erstattar ikkje andre delplanar. Han er ei samling av strategiske opplysningar om personell, utstyr og tiltak. Kriseleiinga bør i tilstrekkeleg grad vere kjent med innhaldet i delplanane slik at dei, i ein gjeven situasjon, kan gjere seg nytte av desse. Tidlegare var det ved rådmannskontoret ein kommuneomleggjingsplan der fylkesmannen ved enkle ordrar kunne gje kommunen pålegg som omstiller samfunnet frå fred til krig. Denne er no fjerna. I følgje Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) er oppdaterte kriseplanar gode nok også ved beredskap/krig. Fordelingsliste: Sjå under. Stordal Lars Joranger FORDELING: Eksternt: Internt: Fylkesmannen nr. 1 Beredskapssekretariatet nr. 10 HV-områdesjefen nr. 2 Ordførar nr. 11 Lensmannen i Ørskog nr. 3 Varaordførar nr. 12 Lokal redningssentral Rådmann nr. 13 Sunnmøre nr. 4 Helse- og sosialsjef nr. 14 Politidistrikt - Ålesund Politistasjon Sivilforsvaret nr. 5 Teknisk sjef nr. 15 Stordal trygdekontor nr. 6 Kommunelege 1 nr. 16 Sparebanken Møre nr. 7 Kommunekassa nr. 17 Soknepresten i Ørskog nr. 8 Oppvekstsjef nr. 18 Ørskog interkomm. Landbrukskontor nr. 9 Leiar av Rasjoneringskontoret nr. 19 Tilflyttingsnemnda nr. 20 Arkiv nr. 21 4

5 KRISELEIING 1. Kriseleiing i Stordal kommune * Ordførar * Varaordførar * Rådmann * Informasjonsansvarleg * Leiar Etat for dagleg tenesteyting * Leiar Etat for tekniske tenester plan og utvikling * Lensmannen i Ørskog Kriseleiinga utgjer samstundes beredskapsrådet sitt arbeidsutval. Dette skal ha møte minst 1 gong årleg. Beredskapskonsulenten er ansvarleg for innkalling og for å føre møteprotokoll. Dersom nokon av medlemmane i kriseleiinga blir merksam på ei hending - eller noko som kan hende - og som denne meiner kan kreve handling frå kommunen, har kvar enkelt medlem rett og plikt til å kalle saman kriseleiinga. Kriseleiinga nyttar kommunen sitt beredskapssekretæriat som stab under innsatsen. Alt etter omfanget av hendinga avgjer kriseleiinga om heile eller delar av beredskapsrådet - eller andre - skal kallast inn som rådgjevarar. Kriseleiinga avgjer òg om det skal søkjast hjelp frå Sivilforsvaret, Heimevernet, friviljuge hjelpeorganisasjonar, idrettslag eller andre. NB: Dersom lokal redningssentral (LRS) er etablert, må bruk av desse organisasjonane avtalast med LRS! Alle tilsette i kommunen skal vere orientert om at dersom dei får kjennskap til store ulykker eller katastrofar, så skal dei straks søke kontakt med næraste overordna. 2. Fullmakter I ein akuttsituasjon, der det ikkje er tid til å kalle saman formannskap eller kommunestyre, har kriseleiinga ved kommunestyrevedtak den 08. juni 1998 fått fullmakt til å nytte inntil kr ,- for å avverge eller avgrense skade. Denne fullmakta er gitt med heimel i kommunelova Etablering Kriseleiinga og beredskapssekretæriatet etablerer seg i kommunestyresalen (3.etg.) på kommunehuset. Samband: I kommunestyresalen er det installert 1 stk intern telefon internnr I tillegg kan ein kople opp 3 telefonar til, (støpselet heng i ein kabel på datarommet) slik at ein totalt kan ha 4 beredskapstelefonar med internnummer (115, 116, 117 og 118). For at eksterne skal kunne ringe inn til kommunen sin informasjonstelefonar må det opplysast på radio (Radio Storfjord tlf NRK Møre og Romsdal tlf ) at dei kan ringe til beredskapssekretæriatet som har tlf. nr og Kommunen sin telefaks er plassert på sentralarkivet i 2. etg., denne har nr Ordførar, teknisk sjef og kulturkonsulent tek alle med sin kommunale mobiltelefon. Dersom telesambandet ikkje fungerer, må ein improvisere ved hjelp av radiosamband, jf. ressursoversikt - del 5. Antenne for radio/tv er montert i kommunestyresalen. TV er plassert i kommunestyresalen, medan radio blir å hente frå sentralarkivet/ rådmannskontoret. * Utstyr: Nødvendige kart kan hentast frå teknisk etat. Beredsskapsmedarbeidaren tek med skjema for loggføring, meldingsblankettar, skrivesaker, relevante beredskapsplanar. * Ansvar: Ansvarleg for organiseringa er beredskapskonsulenten. Administrasjonen ved teknisk etat har eit aggregat på 4 kwh. Dette er dessverre ikkje stort nok til å gi lys og varme i dei prioriterte romma.ved langvarig straumbrot skal ein ringe Ørskog Energi AS tlf. nr (kontortid) eller på vakttelefon tlf.nr

6 Dersom det skulle bli langvarig straumbrot også i Ørskog og Skodje kommuner, må ein samarbeide om å utnytte straumaggregata på beste måte. Ved akutt behov kan ein dessutan kontakte Busengdal Transport AS for å høyre om dei har aggregat i nærleiken som ein kan leige tlf (dagtid) eller tlf / (kveld). 4. Kriseleiinga sine oppgåver: * Innhente opplysningar om situasjonen i kommunen. * Treffe vedtak om tiltak for å hindre / redusere skadar på personar, miljø og materielle verdiar. * Prioritere ressursar frå kommunen si side. * Halde kontakt med LRS, eventuelt skadestadsleiinga, dersom ikkje LRS er etablert. * Utarbeide og sende ut informasjon til innbyggjarane og media NB: Dersom LRS er etablert, skal all informasjon om sjølve skaden gå ut derifrå! Gi rapport om situasjonen i kommunen til fylkesmannen. Bruk rapporteringsmalen, vedlegg Loggføring Beredskapssekretæriatet avgir ein person som loggførar for kriseleiinga. Alle kommunale etatar/avdelingar skal føre eigen logg. 6. Opplæring Adressatane innan kommunen skal minst ein gong årleg gå gjennom kriseplanen med sine tilsette. For nytilsette skal planen bli gjennomgått i den første månaden av tilsettinga. 7. Ajourhald Kriseplanen skal ajourførast i første kvartal kvart år. Beredskapskonsulenten har ansvar for ajourhaldet. Stordal, den 01.april 2005 Charles Tøsse Ordførar Leif Kirkebøe Rådmann 6

7 RAPPORTMAL Mal for rapportering frå kommune til fylkesmann eller politimeister. Det skal berre rapporterast om aktuelle punkt, og berre der det er endring frå førre rapport. Strekpunkta blir å bruke som hugseliste/momentliste. HUGS NAMNET PÅ KOMMUNEN SOM SENDER RAPPORTEN, DATO OG UNDERSKRIFT 1 OVERSIKT OVER SITUASJONEN generell omtale av situasjonen (hending, tid og stad) vurdering av situasjonen komande døgn vurdering av trong til ressursar komande døgn 2 TILTAK SOM ER IVERKSETT 3 TILTAK SOM BLIR VURDERT IVERKSETT 4 ETABLERT BEREDSKAPSORGANISASJON eigen krisestab (kriseleiing), eventuelle organisasjonsendringar møte i beredskapsrådet 5 ANDRE OPPLYSNINGAR Informasjon mot publikum og media Spesielle spørsmål knytt til økonomi Teknisk vassforsyning avlaup/renovasjon kraftforsyning Helse/sosial primærhelsetenesta, institusjonar, heimebaserte tenester skadar på og truslar mot liv og helse innbyggjarane (evakuerte, skada, daude, osb) Samband Samferdsle Forsyningar Kultur/kyrkje Skule/barnehage Miljø/naturvern E-postadresse: krise@fm-mr.stat.no DENNE ADRESSA SKAL BERRE NYTTAST ETTER NÆRARE ORDRE! Del A Generell del er kopi av planmal frå websida - 7

8 1. Generelt FORMÅL Planen skal bidra til å sikre forsvarlig håndtering innen kommunens ansvarsområde ved akutte og ekstraordinære situasjoner som har eller kan få betydning for befolkningens helse og/eller helsevesenets funksjonsdyktighet. GRUNNLAG Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helsetjeneste i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap av Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner (khl 1-5). Beredskapsloven krever bl.a. at kommunens helsetjenester under en ekstraordinær situasjon skal kunne fortsette, legge om eller utvide sin virksomhet. Driften under en ekstraordinær situasjon skal være basert på den daglige tjeneste, oppdatert planverk og regelmessige øvelser. IK- opplegg skal muliggjøre tilsyn. Ekstraordinære situasjoner fortsette legge om utvide Tilsyn Daglig tjeneste Oppdatert planverk Regelm øvelser RSB 02 HOVEDPRINSIPPER Ansvar: Den som har ansvar i normalsituasjon har også ansvar ved ekstraordinære hendelser. Likhet: Den organisasjonen/organiseringen man operer med under kriser, skal være mest mulig lik den en har til daglig. Nærhet: Krisen skal håndteres på lavest mulig nivå. SAMORDNING Ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippet tilsier at kommunens helsetjeneste skal ivareta sine ordinære funksjoner så langt forholdene muliggjør dette. En ekstraordinær situasjon berører flere sektorer i et samfunn, større befolkningsgrupper er eller vil bli direkte eller indirekte berørt. Det er behov for samordning av tiltak. Liv og helse skal prioriteres, dvs det er helsefaglige utfordringer for kommunen. Kommunelegen må derfor være fast medlem av kommunens kriseledelse. Kommunelegen inngår i kommunens kriseledelse. Oppgavene er særlig: 8

9 - rådgivning i forhold til helsemessige aspekter/problemstillinger, - vurdere alternative tiltak, - fremlegge forslag til løsninger, - ha oversikt over ressurser, samt bidra med prioritering og styring av disse, - iverksette tiltak iht. kriseledelsens beslutninger, - koordinering av tiltak innen helse- og omsorgstjenestens innsats, med særlig fokus på samhandling mellom forvaltningsnivåene, - bidra til å utforme og delta i utarbeiding av en samlet informasjonsstrategi. Politiet er pålagt å forestå samordningen ved redningsaksjoner der liv og helse er truet. - Det ekskluderer ikke de ordinære lover - om helsepersonell, kommunehelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste, smittevern eller tilsyn. - Tvert imot, det skal muliggjøre en effektiv samordning av de forskjellige samfunnssektorer, som har hvert sitt selvstendige ansvar. - En lege (LRS-legen) inngår i redningsledelsen i politidistriktet. Fylkesmannen kan beslutte å overta den koordinerende ledelse ved hendelser som strekker seg ut i tid og/eller geografisk område. Fylkeslegen inngår i Fylkesmannens ledelse. En koordinerende ledelse forutsetter at hver delfunksjon i samfunnet utfører sine oppgaver iht. gitt ansvar på de enkelte forvaltningsnivåer. Kommunelegen kan være faglig medisinsk bindeledd overfor - AMK - LRS-legen - Helsetilsynet i fylket/fylkesmannens helseavdeling (Fylkeslegen) Denne planen omfatter primært helsetjenesten i kommunen, men kan videreføres til også å omfatte sosial beredskap. HOVEDMÅLSETNING 1. Forebygge: Bidra til at sykdom og skade ikke oppstår, evt. at omfanget blir minst mulig. 2. Innsats: Bidra til størst mulig grad av overlevelse, fortrinnsvis med minst mulig senkomplikasjoner. Dernest sikres dyr, kulturskatter og andre materielle verdier. HOVEDPROBLEM - Oppståtte kritiske situasjoner for befolkningens liv og helse, - økt behandlingsbehov, se pkt. 4 og B Operativ del, - redusert behandlingskapasitet, se pkt. 5 og B Operativ del, - Situasjoner som kan utvikle seg til å bli kritiske. - Situasjoner som av allmennheten kan oppfattes som kritiske (som ved stor mediadekning), DEFINISJONER En krise eller katastrofe er en situasjon av ekstraordinær karakter der det akutte hjelpebehov ikke kan dekkes av tilgjengelige ressurser, og ordinære 9

10 ansvarsforhold og kommandoforhold ikke strekker til, og omlegging eller ekstra tilførsel av ressurser er nødvendig. 1 Konkret: Kan nødvendige tiltak bli iverksatt tidsnok på godt nok nivå. I medisinsk sammenheng er problemstillingen - antallet behandlingstrengende i forhold til ressurser, - det faglige nivå på ytelsene i de enkelte ledd av behandlingskjeden, og - når denne behandlingen kan bli gitt i forhold til de gitte biologiske tidsgrenser. Med en slik presisering kan en gradert definisjon være: 2 Ordinær situasjon: Behovet for innsats dekkes på nødvendig faglig nivå av de ressurser i området som umiddelbart kan aktiviseres (dvs vakthavende personell med deres ordinære materiell). Ekstraordinær situasjon: Behovet for innsats er større enn kapasiteten til de ressurser som umiddelbart kan aktiviseres, men lar seg løse innen nødvendig tid på akseptabelt faglig nivå ved forsterking av tilgjengelige ressurser. Katastrofe: Behovet for innsats overgår de ressurser som er tilgjengelige innen nødvendig tid. Sanitetstaktikk er optimal utnyttelse av menneskelige og materielle ressurser, med tilhørende ledelse. Det nødvendiggjør - systematisk planlegging, skolering av personell og opplegg av materiell, samt øvet ledelse. - innsikt i de biologisk gitte tidsgrensers krav til behandling på forskjellige kompetansenivåer, samt - kjennskap til ansvarsforholdene i ordinære og ekstraordinære situasjoner. 2. Kommunens ansvar - Helse 2.1 Ansvar kort - Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. - Kommunens helsetjeneste skal bl.a. omfatte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner. - Kommunelegen skal være medisinsk-faglig rådgiver for helsetjenesten. - Helsetjenesten skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid. - Helsetjenesten skal av eget tiltak gi informasjon om de forhold som er nevnt [ovenfor] til de offentlige organer som har ansvar for iverksetting av tiltak som kan virke inn på helsen. 1 Sosial- og helsedepartementets utredningen om helsemessig og sosial beredskap 2 Solbraa-Bay, R: Sivilforsvarets sanitetstjeneste i fred og krig, Samarbeid med helsevesen mv., DSB 1993 (justert 2003). 10

11 - Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan kommunen pålegge helsepersonell som tjenestegjør i kommunen, å utføre nærmere tilvist arbeid. - Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten i kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodningen om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehov. (Utdrag fra kommunehelsetjenestelovens 1-1, 1-3, 3-5, 1-4, 3-6, 1-6) Mer om ansvar og lovhjemler i del D, vedlegg Etablering av kriseledelse Ekstraordinære situasjoner krever koordinerte tiltak fra flere samfunnssektorer. Forhold med betydning for liv og helse oppstår under tilnærmet alle ekstraordinære situasjoner. Kommunelegen (medisinsk-faglig rådgiver) inngår derfor i kriseledelsen. For å etterleve kommunens ansvar anbefales å etablere kriseledelsen ved - truende situasjon, med fare for at ekstraordinær situasjon kan oppstå. - ekstraordinær situasjon har oppstått Kommuneledelsen (ordfører/rådmann) innkaller Kommunelegen innkalles sammen med den øvrige kriseledelsen Kommunelegen (medisinsk-faglig rådgiver) innkaller Kommunens helsetjeneste kan ha behov for bistand fra andre fagsektorer ved ekstraordinære situasjoner som kan påvirke - helsen til de som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (økt behandlingsbehov), - helsevesenets yteevne (redusert behandlingskapasitet). Kommunelegen må derfor ha myndighet til å innkalle hele eller deler av kommunens kriseledelse når liv og helse er eller kan bli truet. Kommunelegen kontakter ordfører/rådmann for innkalling av kriseledelsen. 3 Kommunelegens tiltak Hva trengs av personell og materiell, samt ressurser fra andre samfunnssektorer, - nå - snart - senere Hvorledes skaffe det og disponere det?! 3.1 Kommunelegens umiddelbare tiltak - Hva har skjedd? - Hvem, hva, hvor, hvorledes? - Skaff rask informasjon, fra flere kilder, f.eks. lokal legevaktsentral, helseradionettet, vakthavende lege, AMK, nærmeste ambulansestasjon, politiet, brannvesenet, media. - Hva er problemet? - Ekstraordinært behandlingsbehov. (Pkt 4, og B Operativ del.) - Ekstraordinær reduksjon i behandlingskapasitet. (Pkt 5, og B Operativ del) - Annet. - Hvorledes kan hendelsen utvikle seg? - Eksempler i B Operativ del - Hvilken tid er til rådighet? - Behandling på forkjellige kompetansenivåer må være iverksatt innen biologisk gitte tidsgrenser. (D Fag- og bakgrunnstoff). 11

12 - Hvorledes kan situasjonen løses? - Hvilke medisinske ressurser er nødvendige umiddelbart? - Hvilke medisinske ressurser finnes i kommunen? - Hva må umiddelbart tilføres utenfra? - Hvilken kapasitet er det for overføring til annen linje tjenesten (ambulanse mv. og tidsnok behandling i sykehus)? - Er det nødvendig å etablere hjelpeplass for midlertidig behandling, inntil overføring til neste ledd i behandlingskjeden er mulig/hensiktsmessig? (Del D, vedlegg 3 og 6) - Er det nødvendig å etablere samlestasjon for lettere skadete og ikke skadete, inntil transport til egnet sted blir mulig? - Hvilke ressurser fra andre sektorer i samfunnet er umiddelbart nødvendige for å sikre liv og helse, samt for at helsetjenestene skal kunne utføre sine oppgaver? - Hvilke tiltak skal jeg iverksette? - Sjekke at aktuelle lokale ressurser er aktivisert. - Sjekke at nødvendig umiddelbar assistanse utenfra er aktivisert (AMK). - Sjekke at LRS-legen er alarmert, hvis en akutthendelse tilsier behov for bistand fra andre samfunnssektorer (behov ut over det helsevesenet selv disponerer). - Informer kommunens ledelse om tilstand og behov, samt hva som er aktivisert og når dette forventes i innsats. 3.2 Kommunelegens videre tiltak Når de umiddelbare tiltak er satt i gang: - skaff/oppretthold løpende informasjon om situasjonen, - tenk/lag enkle alternative prognoser om forventet utvikling, ut fra en helsemessig bakgrunn, - hvilke tiltak vil disse nødvendiggjøre, fra egen og andre kommuner, fra helseforetak, - fremlegg alternativene for kommunens kriseledelse, - bidra til oppgavefordeling ifølge normalt ansvar, samt erfaring. Ved innsats der liv og helse er truet, og flere etater skal samordnes, - helsevesenet utfører sine oppgaver iht. til ansvar gitt i helselovene, - ved en ekstraordinær situasjon kan det bli nødvendig å utføre mer behandling innen kommunens helsetjeneste enn normalt, dette må avklares i planer og under innsats, - politiet er pålagt ansvaret for samordningen (av helsevesen, brannvesen, osv., osv), - kommuner og andre er ressursleverandører, og bidrar med sine tjenester, (kfr. bl.a. kommunehelsetjenesteloven i pkt 2.1). Se mer i del D, vedlegg 1. Tenk fremover, - hvilke behov vil innsatspersonellet få om noe tid (mer materiell, ytterligere personell, drikke, mat, lys, varme osv.) - hvorledes skaffe dette slik at det er på plass før behovet oppstår. - hvilke ytterligere behov vil oppstå om noe tid for - de som er direkte berørt av hendelsen - pårørende - innsatspersonell - hvor og med hvem etableres psykososiale støttetjeneste for hhv. de berørte, pårørende og innsatspersonell. Informasjon til befolkningen - diffus angst i en befolkning, utløst av en hendelse, nødvendiggjør omfattende og saklig og lettfattelig og gjentatt informasjon, - en akuttsituasjon som berører flere, krever også saklig og lettfattelig informasjon, - kommunens ledelse (ordfører/evt. rådmann) er ansvarlig for info-opplegget, - kommunelegen bistår med faglig innspill til den info-ansvarlige, evt gjennomfører informasjon til befolkningen etter anmodning fra ordfører/rådmann. 12

13 Etter anmodning/pålegg rapportere til Helsetilsynet i fylket (tlf nr faks nr mob.telf nr ) Se Sit-Rap i del C. - Hendelsens innvirkning på - befolkningens helsetilstand, - helsetjenestenes mulighet til å utføre sin funksjon. - Vurder spesielt om liv og helse er truet. 4. Økt behandlingsbehov Her benyttes en funksjonell systematisering, dvs. ut fra den biologiske virking på kroppen, som igjen er bestemmende for innsatsbehovet. Under planlegging i kommunen anbefales denne funksjonelle inndelingen sammenholdt med kommunens ROSanalyser (pkt. 6), og planlagte tiltak. Helseaspektet må vektlegges i de lokale planene, ut fra denne evalueringen av eksisterende analyser og planer. Mer detaljert hjelpemiddel, med tiltakskort for bruk under operativ innsats i egen kommune: B Operativ del, for A-, B- og C- situasjoner. De øvrige situasjoner er så avhengige av lokale forhold at kommunen selv må utforme tilsvarende tiltakskort. A Atomuhell, radioaktivt nedfall, ioniserende strålingsulykker Se veileder til kommunene fra Statens strålevern, og tiltakskort i del B. Ved større uhell gir Kriseutvalget ved atomulykker råd og evt. pålegg om forebyggende tiltak, som kommunen skal gjennomføre overfor egen befolkning. Informasjon fra Kriseutvalget blir gitt i media og Fylkesmannen formidler informasjonen, råd og evt. pålegg, direkte til kommunene, via media og (navn på eget fylke). Svar på evt pålegg fra Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket: Del C Sit-Rap. Mindre lokale strålingsulykker håndteres av lokal redningsledelse uten etablering av Kriseutvalget. I Møre og Romsdal er det ikke planlagt nødhavn for reaktordrevne fartøyer. Forbered faglig basert informasjon tilpasset forholdene i kommunen. (Celler i rask deling er mest sårbare for ståling, evt forebyggende tiltak rettes derfor særlig mot mennesker i vekst, dvs kvinner som er gravide eller som gir brystmelk, spedbarn og barn, samt ungdom opp til 18-års alder.) B - Bakterier, virus mv, smitte (biologiske agens) Se smittevernplanen og tiltakskort i del B. Smittevernplanen oppdateres årlig, se mal (dette nettstedet blir antagelig flyttet til Sosial- og heledirektoratet ) Meld årlig eller ved endring til Fylkesmannens helseavdeling: Navnet og adresse på smittevernlegen og stedfortrederen, samt hvorledes man kan etablere rask kontakt. Faginformasjon: Folkehelseinstituttet samt Skaff gjerne en oversiktlig fagbok. Kartlegg steder for rensing (dvs grundig vasking = dekontaminering): Bruk stasjonære dusjanlegg med god kapasitet (i skoler, idrettshaller mv.), samt og/eller de mobile enhetene. (Personell i forurenset sone må ha full kroppsbeskyttelse. Den ren sonen, dvs etter vasking/dusjing, må ikke bli forurenset.) C Kjemikalier (gasser og flytende agens) Transport av farlig gods, produksjonsbedrifter, terror. Er det i kommunen transport med tog/bil/båt av kjemikalier, eller bedrifter med større lagre eller produksjon. 13

14 Informasjon: Se tiltakskort i del B. Giftinformasjonssentralen døgnåpent tlf , samt evt og samt Brannvesenet har normalt oversikt over kjemikalier og deres egenart. Flere brannvesen har registrert hvilke kjemikalier som er lagret i lokale bedrifter. Beskyttelse av innsatspersonell: Avhengig av produkt og konsentrasjon, full beskyttelse kan være nødvendig (røykdykkere). Fagfunksjonen på stedet er normalt tillagt brannvesenet, evt bedriftens fagpersoner. Helsevesenet overtar pasientene utenfor farlig område. Viktig: Cl-, S-, N- og P-forbindelser kan gi raskt tiltagende lungeødem, etter inntil et døgns latenstid. Tommelfingerregel: Hvis konsentrasjon slik at det har revet i nesen -> skal innlegges i sykehus for obs i minst ett døgn! Vurdere evakuering fra utsatte områder: Obs vindretningen, samt lavereliggende områder ved tunge gasser (som Cl). E Energiskader Kroppen utsettes for unormal ytre energi, som bevegelse og/eller varme. Bevegelse (kinetisk energi): Endringene i kroppens reguleringsmekanismer er tilnærmet lik uansett årsak til den ytre energipåvikningen, som trafikkulykker (fly, tog, buss, båt), sammenrasninger, eksplosjoner, flom, ras (jord, leire, snø). Obs brann og røyk i tunnel. Behandling på forskjellige faglige nivåer må bli gitt innen biologsk gitte tidsgrenser (mer i del D, vedlegg 3). Samordning av innsats i skadeområdet: normalt v/ politiet (mer vedlegg 2). Varme/kulde (termisk energi): Etter umiddelbare tiltak i skadeområdet -> sykehus med kompetanse og ressurser (brannskader -> evt Haukeland, kfr. AMK) E Evakuering Årsaker kan være: fare for ras, flom, gass, eksplosjon, brann, osv. Konsekvenser helsevesen: Er det personer i området som er avhengig av pleie og medisinsk hjelp under forflytningen? Vurder behov for helse- og annet personell i evakueringsområdet, under transporten og på mottaksstedene. F Forsyningssvikt Svikt i el-, drikkevann- og/eller tele-forsyning til hjemmeboende eldre, familier med småbarn, sykehjem osv. (eks el-utfall hos pasienter med behov for elektromedisinsk apparatur, eller hos folk i boliger uten alternativ oppvarming). Er transportkapasiteten fra større innsatssted for liten, oppstår behov for etablering av hjelpeplass for nødvendig midlertidig behandling og omsorg. F Flyktninger og evakuerte Mottak av mange evakuerte fra annen kommune: Helsepersonell på mottaksstedet. Massiv tilstrømning av flyktninger/asylsøkere: Ansvar og oppgaver for helsevesenet, 14

15 se Veileder - helsetilbudet til flyktninger og asylsøkere, og klikk videre til publikasjoner -> nye publikasjoner. Konsentrat i MSIS 2003;31:3. P Psykososiale forhold Kan oppstå ved angst for det ukjente, i forbindelse med større ulykker, eller utrygghet ved nasjonale eller internasjonale situasjoner (særlig ved massiv mediedekning). Saklig, sann og lettfattelig informasjon til befolkningen, gjenta og gjenta. Må bli gitt av autoraktiv person (kommunelege, etter å ha satt seg grundig inn i aktuelle problem). Se eget tiltakskort i del B. T Transport Ekstraordinære hendelser gir ofte ekstraordnært transportbehov, som f.eks: - personell og materiell til innsatsstedet (AMK, ambulanser, lokale avtaler) - pasienter fra innsatssted til kjørbar vei (bårer > frivillige organisasjoner, Sivilforsvaret, snøscooter, traktor -> lensmann/politi, helikopter -> LRS) - pasienter til sykehus, evt hjelpeplass (ambulanser -> AMK, helikopter -> LRS) - de mange lettere eller ikke skadete/syke (ut av området med buss lokal avtale) - evakuering fra truede områder (ut av området med buss mv. > lokal avtale) - utflytting fra sykehjem mv. for etablering av hjelpeplass eller smitteisolat (busser mv -> lokale avtaler) 5. Redusert behandlingskapasitet Interne hendelser Personell: Streik mv. Materiell: Svikt i teknisk apparatur, datautstyr, mv. Bygningsteknisk: Brann, svikt i steemproduksjon. Velegnet for ROS-analyser som grunnlag for vurdering av sårbarhet, forebyggende tiltak og plan for håndtering ved evt. ekstraordinær hendelse. Eksterne hendelser Svikt i samfunnets infrastruktur (el-, vann-, tele- forsyning til helseinstitusjoner mv). Svikt i transport (eks forsyning av engangsartikler, forsendelse av lab-prøver, transport av mat, avfall) Årsaker: Streiker i andre samfunnssektorer (transport, avfallshåndtering, osv), værforhold, terror, mv. Velegnet for ROS-analyser som grunnlag for vurdering av sårbarhet, forebyggende tiltak og plan for håndtering ved evt. ekstraordinær hendelse. Kfr. undersøkelser, vurderinger og tiltak før År Ressurser 6.1 Ressurser i kommunen Lag enkel oversikt i Del C - Ressurser, nøkkelpersoner og varslingsliste over: - Ambulanser, stasjonert i egen kommune. - Personell, (enkel oversikt over leger med avtale, samt nøkkelpersoner som kan varsle det øvrige personell i de lokale virksomheter, samt sorggrupper, frivillige organisasjoner, mv). Avgrense til nøkkelpersonell, (bl.a. pga. behov for oppdatering). Hver virksomhet (sykehjem, pleie/omsorg, helsesøstertjeneste, mv.) må ha egen varslingsliste. - Materiell, (enkel oversikt over vesentlig materiell i akuttenheter, sykehjem, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, mv.). Hva er det (grovinndeling, som SORA-enheter for helsepersonell, ulltepper, mv.), hvor er det og hvorledes få det aktivisert. 6.2 Ressurser fra andre kommuner eller HF Vedlegg med oversiktlig oversikt over 15

16 - Ambulanser, stasjonert i nærliggende kommuner. - Personell, (nøkkelpersoner som kan varsle legesentra, lokale virksomheter, sorggrupper) - Materiell, (akuttenheter, FIG- enheter, spesialutstyr) Det fremkommer i kommunehelsetjenestelovens 1-6 bl.a. Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten i kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Den kommunen som mottar bistand - -, skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre noe annet er avtalt eller er bestemt i medhold av første ledd. Tilsvarende bestemmelse er gitt for sykehusene i spesialisthelsetjenesteloven. Slik nabohjelp er vanlig ved litt større hendelser i hverdagen. Av hensyn til tidsfaktorens betydning forutsettes at AMK som vanlig aktiviserer de ressurser som umiddelbart anses som nødvendige. 7. Egen plan I pkt. 4 og 5 er benyttet en funksjonell systematisering. For A-, B-, C- og P- situasjoner gjelder allmenne tiltak, se tiltakskortene i del B. For de øvrige typene hendelser vil tiltakene være avhengig av lokale forhold i kommunen. For å kunne håndtere en uventet ekstraordinær situasjon, anbefales derfor laget tilsvarende tiltakskort for startfasen også for de øvrige forholdene. Aktuelle momenter kan være: - bedrifter, produksjon og lagre - trafikk og transport gjennom/i kommunen, fly, tog, buss, båt, farlig gods - bygningsmassen, konstruksjoner i forhold til belastning, beliggenhet i forhold til mulig ras - naturforhold, skred (snø, leire) - ekstreme værforhold, nedbør, flom, storm/orkan, frost - store branner, tettbebyggelse, skoger - forflytning av større befolkningsmasser, evakuering til/fra kommunen, flyktningstrøm - osv. Vurderer risikoforhold og aktuelle tiltak ut fra helseaspektet, hva kan gi økt behandlingsbehov og hva kan gi redusert behandlingskapasitet. Hvilke forhold har kommunen for øvrig planlagt for. 8. Samordning av planer Plan for helsemessig og sosial beredskap skal samordnes med kommunens øvrige beredskaps- planer. - Plan for kommunens helsemessige beredskap må nødvendigvis utarbeides av, eller i nær kontakt med, kommunelegen/medisinsk-faglig rådgiver og den administrative leder av helsetjenestene. - Eksisterende kommunale beredskapsplaner skal normalt være basert på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) - Det er et enkelt verktøy for vurdering av uønskede hendelser, med angivelse av antatt hyppighet og konsekvens. - Oppmerksomhet rettes særlig mot hendelser som antas å kunne skje hyppig og gi alvorlige konsekvenser, (se mer - Hvorledes kan risikoen for den uønskede hendelsen reduseres, hvilke tiltak må iverksettes hvis den tross dette skjer. - Ved ROS- analyser og kommunale beredskapsplaner må vektlegges de forhold som kan gi - økt behandlingsbehov, - redusert behandlingskapasitet. 16

17 - De medisinske aspekter, dvs. sikre liv og helse er grunnleggende for all innsats, og derved for planleggingen. - Vurder derfor den medisinsk funksjonelle systematisering i pkt 3 og 4 mot de (ofte mer teknisk pregede) ROS-analyser som allerede er gjort i kommunen. Derved oppnås samtidig en evaluering og nyansering av eksisterende planer. - Oppgave/ansvarsdeling ved større ekstraordinære situasjoner mellom ansvarlig helsepersonell på innsatssted, kommunelege og LRS-lege, se del D, vedlegg Virksomhetene deltjenestene For hver enkelte virksomhet/deltjeneste skal det lages en praktisk, enkel og funksjonell plan som angir 1. tiltak hvis det oppstår ekstraordinær belasting, se pkt tiltak hvis det oppstår redusert kapasitet, se pkt. 5. Virksomhetens leder har ansvar for at planen blir utarbeidet, gjort kjent for de ansatte i virksomheten og revidert minst en gang i året (f.eks. 15. november). Eksempler: ad 1 - Akutt mottak i sykehjem av et større antall behandlings- og/eller pleietrengende etter en ekstraordinær hendelse, kriseetablering av smitteisolat i kommunen (kfr smittevernloven) osv. ad 2 Teknisk svikt, manglende oppvarming, streik mv. Alle institusjoner må ha evakueringsplan i tilfelle brann, eller teknisk svikt. Planen må finnes på institusjonen og hos overordnet administrativ leder (i kommunehuset). Planen må bl.a. inneholde: - varslingsplan for ansatte, faste og ofte brukte vikarer, - kontaktpersoner for å tilkalle bistand av frivillig personell (RK besøkstjeneste mv.), - byggetegninger av institusjonen, med bl.a. nødutganger (leveres også brannvesenet), - avtale som sikrer transporten (f.eks. busselskap), samt kontakttelefon, - alternative steder som det kan evakueres til. Virksomhetenes planer samordnes av den som er i linjeledelse et nivå over virksomhetene. Dette skjer i samarbeid med kommunelegen. Kopi av de godtatte planene for hver enkelt virksomhet inngår som vedlegg til hovedplanen for kommunenes helse- og sosialtjeneste. Alle planer som skal brukes i ekstraordinære situasjoner må være i papirutgave i tilfelle strømsvikt. 9. Fagkompetanse I forskriften til loven om helsemessig og sosial beredskap heter det bl.a.: Virksomheten skal sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplane er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse. ( 7). Det anbefales at helsepersonell som grunnet stilling eller funksjon kan få oppgave som: - Ansvarlig helsepersonell på et innsatssted: Ferdigheter i akuttmedisin, samt kjennskap til grunnleggende sanitetstaktikk og samvirke med de øvrige akuttetater. - Kommunelege og LRS-lege: Kjennskap til akuttmedisin og sanitetstaktikk, samt stabs- erfaring og samvirke med andre etater. Aktuelle tilbud finnes på og Evaluering og revisjon Planen skal evalueres, med evt revisjon: - etter hver gang planen har vært brukt, og - minst en gang i året (1. desember). 17

18 Varslingsplanen revideres to ganger i året (1. juni og 1. desember). 11. Bakgrunnstoff - mer informasjon Denne planen er avgrenset til det mest aktuelle for kommunens helsetjeneste i en forestående eller oppstått ekstraordinær situasjon. Opplegget består av fire deler: A - Generell del B - Operativ del C - Ressurser, nøkkelpersoner og varslingsliste D - Fag- og bakgrunnstoff I tillegg til det som er tatt inn i del D Fag- og bakgrunnstoff, anbefales at det legges med som egne vedlegg i papirutgave (evt. også i den elektroniske utgaven) det som antas å kunne bli aktuelt i en ekstraordinær situasjon. Mer generell informasjon finnes om - helseberedskap - Helsedepartementet Søk videre på beredskap - Helsetilsynet Se bl.a. Regelverk og Helsetilsynet i fylkene - Sosial- og helsedirektoratet Søk på beredskap - Folkehelseinstituttet - Statens næringsmiddeltilsyn - Statens strålevern - fylkesmennenes nettsteder - politiet - sikkerhetstjeneste - sivilt beredskap - atomuhell - smitte - brann og redningstjeneste - hovedredningssentralene - flom mv - forurensing - internasjonalt katastrofemedisinsk fagtidsskrift Norsk katastrofemedisinsk forening og Forkortelser: Helsedepartementet khl kommunehelsetjenesteloven HD Htil Statens helsetilsyn shl spesialisthelsetjenesteloven SHDir Sosial- og helsedirektoratet svl smittevernloven hpl helsepersonelloven FM Fylkesmannen hsbl lov om helsemessig og sosial beredskap FM, HA Fylkesmannen, Helseavdelingen HtilMR Helsetilsynet i Møre og Romsdal NRPA Fhi SNT Statens strålevern Folkehelseinstituttet Statens næringsmiddeltilsyn 18

19 Del B VARSLINGSLISTER Kriseleiinga.... Vedlegg 3-1 Beredskapssekretariatet.... Vedlegg 3-2 Nøkkelpersonell.... Vedlegg 3-3 Omsorgsberedskapsgruppa.... Vedlegg 3-4 Ikkjekommunale nøkkelpersonar i/utanfor kommunen... Vedlegg 3-5 Friviljuge organisasjonar.... Vedlegg 3-6 Personar som snakkar framande språk (tolkar)... Vedlegg 3-7 Varsling av innbyggjarane i kommunen... Vedlegg 3-8 Rasjoneringskontoret... Vedlegg 3-9 Tilflyttings-/innkvarteringsnemnd... Vedlegg 3-10 Krise og katastrofeberedskapen i Møre og Romsdal.... Vedlegg

20 Varslingliste for kriseleiinga i Stordal kommune: Vedlegg 3-1 Tlf arbeid Mobiltlf Stilling Namn Adresse Tlf privat Personsøkj Ordførar TØSSE, Charles Øvrebust Varaordførar FALCH, Jonas Hovslia Fung. Rådmann t.o.m JORANGER, Lars Vinjehjellane Leiar etat for dagleg tenesteyting JORANGER, Lars Vinjehjellane Leiar etat for tekniske tenester plan og utvikling Lensmannen i Ørskog HOVE Hallgeir BUSENGDAL, Stig HOLMEIDE, Ivar Vinjehjellane Lande Ørskog Politifullmektig Pr : REITEN ØYVIND 6210 Valldal Kommunelege I KLOCK Sindre Nedre Furmyrhatlen 17b Ålesund Varslingsliste for beredskapssekretæriatet: Vedlegg 3-2 Tlf arbeid Mobiltlf Stilling Namn Adresse Tlf privat Personsøkj Leiar/journalførar Nestleiar/samband/ ekspedisjon Informasjonsansvarleg Informasjonsseksjonen BUSENGDAL, Norunn Viset RØDSET, Norma MOE, Tora Åmodt Hovslia Rødsetdalen Mo

21 Informasjonsseksjonen/informasjonsansvarleg HOVE, Hallgeir Samband og ekspedisjon HOVE, Kari Anne Flatmo Hovshjellane

22 Varslingsliste for nøkkelpersonell i kommunen: Vedlegg 3-3 Helse- og sosialetaten: Tlf arbeid Mobiltlf Stilling Namn Adresse Tlf privat Personsøkj Fung.leiar etat for dagleg tenesteyting JORANGER, Lars Vinjehjellane Sosialleiar SÆTRE, Edith Oline Vinje Kommunelege I KLOCK, Sindre Nedre Furmyrhatlen 17b Ålesund Kommunekassa: Etat/sektor/kontor Stilling Økonomisjef/(dataansvarleg) Namn EMBLEM, Torbjørn Adresse Vegsund 6012 Ålesund Tlf arbeid Tlf privat Mobiltlf Personsøkj Fung.leiar Støttefunksjonar Sekretær HOVE, Kari Anne Flatmo Hovshjellane Sekretær RØDSET, Norma Rødsetdalen Oppvekstetaten: Etat/sektor/kontor Stilling Leiar etat for dagleg tenesteyting Namn JORANGER, Lars Adresse Vinjehjellane Tlf arbeid Tlf privat Mobiltlf Personsøkj Kulturkonsulent/ Dagleg leiar for Stordalshallen HOVE, Hallgeir Vinjehjellane Teknisk etat: Etat/sektor/kontor Stilling Leiar etat for tekniske tenester plan og utvikling/varabrannsjef Namn BUSENGDAL, Stig Adresse Vinjehjellane Tlf arbeid Tlf privat Mobiltlf Personsøkj Overingeniør/brannsjef koordinator beredskap LIED, Einar Liabygda 6212 Liabygda

23 Etat/sektor/kontor Stilling Namn Adresse Tlf arbeid Tlf privat Mobiltlf Personsøkj Sekretær MOE, Tora Åmodt Mo Utearbeidar MIDTBUST, Odd Halvard Hovshjellane Utearbeidar SØVIK, Odd Hovshjellane Vaktmeister BUSENGDAL, Svenn Tore Hovslia Vaktmeister BUSENGDAL, Helge Landbrukskontoret: Etat/sektor/kontor Stilling Namn Adresse Tlf arbeid Tlf privat Mobiltlf Personsøkj Landbrukssjef HUNDNES Beate Ludvikdalen Ålesund Rådgjevar landbruk SNEKVIK, Kolbjørn Sjøholt 6240 Ørskog Rasjoneringskontoret: Etat/sektor/kontor Stilling Namn Adresse Tlf arbeid Tlf privat Mobiltlf Personsøkj Leiar EMBLEM, Torbjørn Vegsund 6012 Ålesund Nestleiar MOE, Tora Åmodt Mo Tilflyttingsnemnda: Leiar JORANGER, Lars Vinjehjellane Nestleiar MOLTU, Bjørg Hove

24 Varslingsliste for omsorgsberedskapsgruppa: Vedlegg 3-4 Tlf arbeid Mobiltlf Stilling Namn Adresse Tlf privat Personsøkj Prest STEINBRU Kjell Prestegarden 6240 Ørskog Prestektr.: Vakttlf.: privat: Psykiatrisk sjukepleiar Grete Lied Amdam 6240 Ørskog Helsesøster ØVREBUST, Arna Øvrebust Barnevern- og sosialleiar SÆTRE, Edith Oline Vinje Fagkonsulent JANONYTE, Inga 6260 Skodje ?????? Varslingsliste for omsorgsberedskapsgruppa - FORSTERKNINGAR Tlf arbeid Stilling Namn Adresse Tlf privat 6052 Giske Arb.: Sjukehusprest SJÅVÅG Andrè Privat: Mobiltlf Personsøkj Sjukehusprest SÆTHER Leif Leitebakk GODØY Arb.: Privat: Lærar FLAATE Grete Musikklærar HELGESEN Jarle Lærar FAUSKE Ragnhild Assistent DAHL Anne Lise

25 Varslingsliste for helsepersonell tilsett i kommunen: Stordal legekontor: Namn Tlf. arbeid Tlf. privat Mob. tlf. Kommunelege I Sindre Klock Helsesekretær Eli Øvrebust Helsesekretær f.t. Rønnaug Sylte Sekretær Åse Hallan Helsestasjon: Namn Tlf. arbeid Tlf. privat Mob. tlf. Helsesøster/psykiatrisk helsearbeidar Arna Øvrebust Jordmor?? Stordal alders- og sjukeheim: Namn Tlf. arbeid Tlf. privat Mob. Tlf. Omsorgsleiar Else Midtbust Avd. sjukepleiar Sjukepleiar Jung ok Lee Sjukepleiar Britt Eline Støversten Sjukepleiar Grete K. Tøsse Sjukepleiar Marita Støversten Sjukepleiar Lynn Anderson (omsorgsperm til aug.09) Sjukepleiar 25

26 Hjelpepleiarar: Namn Tlf. arbeid Tlf. privat Mob. tlf. Reidun R. Talberg Eli Kristin Vinje Aud Tafjord Kari Snerling Marit Midtbust Iren Pedersen Gunnhild Nygård Heidi Busengdal Birgit Bratland Berit Hansen Vigdis Øvrebust Else Mari Tangen Assistentar: Namn Tlf. arbeid Tlf. privat Mob. tlf. Kristin Øie Anne Britt Øie Kjøkkenet: Namn Tlf. arbeid Tlf. privat Mob. tlf. Kokk Anne Marit Johansen Assistent Johanne Kvammen Assistent Nirmala Vasanthavasan

27 Vask og anna personale: Assistent Assistent Gerd Oterhals Aktivitetsleiar Randi Malm Heimetenestene: Namn Tlf. arbeid Tlf. privat Mob. tlf. Kst. Sjukepleiesjef Heimetenesta sin mob.tlf Hjelpepleiar Gunvor Korsedal Hjelpepleiar Else Mari Tangen Vad Omsorgsarbeidar Ellen Bruteig Heimehjelp Åse Ødegård

28 Varslingsliste for statlege nøkkelpersonell i/utanfor kommunen: Vedlegg 3-5 Drivstoffsentralen: Etat Stilling Namn Adresse Tlf arbeid Tlf privat Mobiltlf Personsøkj Drivstoffsentralen i Møre og Romsdal Larsgården 6009 Ålesund Driftssjef CLAUSEN, Terje Leiteneset 6057 Ålesund Heimevern: Etat Stilling Namn Trollstigen heimevernområde Adresse Valldal 6210 Valldal Tlf arbeid Tlf privat Mobiltlf Personsøkj Kaptein MURI, Nils Johan Valldal 6210 Valldal Interkommunalt utval for akutt forureining (IUA): Etat Stilling Namn Adresse Tlf arbeid Tlf privat Mobiltlf Personsøkj Sunnmøre interkommunale utval for akutt forureining (SIUA) Sjømannsvn. 1B 6008 Ålesund Leiar - brannsjef i Ålesund THORSEN, Geir Slevika 23, 6016 Ålesund Kommunen sin postkontakt: Etat Stilling Namn Posten Stordal - sorteringskontoret Kontaktbanken: Etat Stilling MOE, Astrid Namn Sparebanken Møre avd. Stordal Adresse Tlf arbeid Tlf privat Stordal sentrum Liabygda Adresse Tlf arbeid Tlf privat Stordal sentrum Mobiltlf Personsøkj Mobiltlf Personsøkj Banksjef URKE, Tordis 6200 Stranda