PLAN FOR KRISELEDELSE Mål, forutsetninger og lovhjemmel (Revidert september 2010)

Transkript

1 PLAN FOR KRISELEDELSE Mål, forutsetninger og lovhjemmel (Revidert september 2010) Rådmannens overordnede plan for kriseledelse består av: Risikoanalyser Tiltakskort Varslingslister og utstyrslister Målsetnings- og lovdokument (dette dokumentet) Innledning Katastrofer, alvorlige ulykker og svikt i samfunnsviktige systemer kan resultere i vesentlige tap for mennesker, miljø eller virksomheter. Den tekniske og økonomiske utvikling har ført til et stadig økende antall uønskede hendelser, som branner og eksplosjoner, miljøforstyrrelser, driftsforstyrrelser, driftsstans og forsyningssvikt. I tillegg har vi de utfordringer som naturen og været byr på. Som kommune kan vi bli involvert både i uønskede hendelser utenfra og hendelser som har utspring i vår egen virksomhet. Som eksempler på større ulykker/katastrofer som kan inntreffe kan nevnes: Storm/orkan Olje- og kjemikalieforurensning Store snømengder Svikt i elektrisitetsforsyningen Brann i institusjoner Havnerelaterte ulykker Større skogbranner Svikt i vann- og avløpssystemer Industribranner Ulykker som rammer skole/barnehage/ Sabotasje eller hærverk helse/omsorgstjenester Farsund kommunes geografiske særtrekk er først og fremst kystbeliggenhet og værutsatt beliggenhet. Ofte vil ulykker og katastrofer være av et slikt omfang at redningstjenesten vil ha kapasitet til å takle situasjonen. Når disse ressursene ikke strekker til, kan kommunen bli engasjert i redningsog oppryddings-aksjoner. I slike situasjoner vil det bli stilt store krav til innsats fra berørte kommuner. Den samme utfordring kan kommunen få også i situasjoner som ikke ledes av redningstjenesten. Det kan oppstå hendelser som ikke nødvendigvis utløser eksterne redningssressurser. Det vil blant annet være aktuelt når en hendelse utløser et større informasjonsbehov for befolkningen. Planen er et innsatsverktøy for kommunens kriseledelse Planen (tiltakskort basert på risikoanalyser) omhandler opprettelse av kommunal kriseledelse for håndtering av uønskede hendelser. Planen er et verktøy for rask og effektiv innsats ved større uønskede hendelser. Målsettingen er å utnytte og koordinere alle kommunens tilgjengelige ressurser optimalt. 1

2 Og involvere, eller bistå, eksterne redningsressurser (brann, politi, Sivilforsvar). Planen bygger på risikoanalyser og har tiltakskort og varslingslister som skal bidra til at kriseledelsens på best mulig måte kan koordinere kommunens ressurser i en krise, samtidig som man ivaretar kontakt med eksterne aktører. Informasjonsberedskap er en viktig del av planen. Planen fokuserer på trusler mot liv og helse, miljø, materielle verdier og opprettholdelse av kommunal drift. Eksempler på forhold som kommunene kan få ansvaret for å håndtere i en krisesituasjon: - ta hånd om skadde personer - omsorg for personer som har vært utsatt for store påkjenninger - bistand ved evakuering av personer fra et utsatt område - innkvartering av skadede eller redningsmannskaper - informere om situasjonen i kommunen og gi forholdsregler - forpleining eller annen forsyningsstøtte - sikre helsemessig trygge næringsmidler og drikkevann - rette opp skader på kommunikasjoner og andre anlegg - opprydding, opprensking, avfallsdeponering og annen innsats for å beskytte miljøet - vern om kulturelle verdier - transportere personer og bidra med forsyninger Og ikke minst: Opprettholde alle kommunale tjenester på et best mulig nivå til tross for krisen. Forankring i kommuneplanen Målsetting i kommuneplanen: Ulykker skal forebygges, og skadevirkningene av uønskede hendelser skal begrenses. Og: Det er et mål for kommunen både å forebygge ulykker og ha en beredskap som sikrer at skadevirkningene av ulykker blir minst mulig. Gjennom kommunens arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser har det vært gjennomført en kartlegging av mulige uønskede hendelser. For å forebygge uønskede hendelser er det nødvendig at risiko- og sårbarhetsvurderinger inngår i all plenlegging, både i arealplanleggingen, og i forbindelse med planleggingen av nye tiltak, og dette er ført opp som et virkemiddel til planen To lovhjemler helse- og sosialberedskapsloven og den nye loven om kommunal beredskapsplikt (sivilbeskyttelsesloven) Helsemessig og sosial beredskap Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.juni 2000 nr. 56 (heretter kalt HSB), og tilhørende forskrift av 23.juli 2001 nr 881 (heretter kalt FSB) regulerer kommunens plikt til beredskapsplanlegging innenfor helse- og sosialområdet. Formålet med planleggingen er å kunne opprettholde helsetjenester og sosialtjenester i kriser HSB 1-1 og FSB 1, mest sentrale regler: HSB 1-1. Lovens formål og virkemidler Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. 2

3 For å ivareta lovens formål, skal virksomheter loven omfatter kunne fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller i medhold av loven. FSB 1. Virkeområde og formål Forskriften gjelder for virksomheter som har plikt til å utarbeide beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap 2-2 første og annet ledd. Med begrepet virksomhet i denne forskriften forstås stat, kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak, helseforetak, næringsmiddelkontrollen og vannverk. Forskriften får ikke anvendelse på kontinentalsokkelen. Virksomhetene skal utføre beredskapsplanlegging som gjør dem i stand til å tilby nødvendige tjenester under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap 1-1. Krav til innholdet i kommunes beredskapsplanlegging fremgår av FSB 2-9: 2. Fastsettelse og oppdatering av beredskapsplan mv. Fylkesting og kommunestyre skal sørge for fastsettelse og oppdatering av beredskapsplanen. For virksomheter som ikke er fylkeskommunale eller kommunale, skal ansvarlig leder sørge for slik fastsettelse og oppdatering. Det skal fremgå av beredskapsplanen hvor ofte planen og risiko- og sårbarhetsanalysen den bygger på skal evalueres og oppdateres. Evaluering og oppdatering skal dateres og dokumenteres. 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse - grunnlag for beredskapsplan Virksomheten skal gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser skaffe oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal ta utgangspunkt i og tilpasses virksomhetens art og omfang. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal alltid omfatte selve virksomheten, virksomhetens ansvarsområde og lokale forhold som innvirker på virksomhetens sårbarhet. Forutsetningene risiko- og sårbarhetsanalysen bygger på skal dokumenteres. Avdekket risiko og sårbarhet reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. Beredskapsplaner skal sikre en tilstrekkelig produksjon av tjenester ved mulige hendelser knyttet til avdekket risiko og sårbarhet i samsvar med 4 til Planforutsetninger Beredskapsplanene skal omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse ved: a) interne og eksterne hendelser som vesentlig reduserer virksomhetens evne til å yte varer og tjenester. b) eksterne hendelser som vil innebære en ekstraordinær belastning på virksomheten og som kan kreve en generell omstilling av den ordinære driften for å kunne øke kapasiteten. Beredskapsplanen skal bygge på planforutsetninger fra departementet, overordnet virksomhet, eier, eller fra virksomhet som er ansvarlig for samordning av beredskapsplaner. 5. Krav om operativ ledelse og informasjonsberedskap Virksomheten skal ved en krise eller katastrofe kunne treffe beslutninger om egen virksomhets organisering og ressursdisponering samt samvirke med overordnede ledd, myndigheter og samarbeidspartnere. Beredskapsplanen skal også omfatte informasjonstiltak. 6. Krav til samordning av beredskapsplaner Virksomheten skal samordne sine beredskapsplaner i samsvar med lov om spesialisthelsetjenesten 2-1b, lov om helsetjenesten i kommunene 1-5 og lov om sosiale tjenester 3-6 første ledd. 0 Endret ved forskrift 20 des 2001 nr (i kraft 1 jan 2002). 7. Krav om kompetanse, opplæring og øvelser Virksomheten skal sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse. 8. Forsyningssikkerhet Virksomheten skal sørge for å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av viktig materiell, utstyr og legemidler. 9. Registrering av personell 3

4 Virksomheten skal ha oversikt over personell som kan beordres etter helse- og sosialberedskapsloven 4-1, jf. 1-4 første punktum. Oversikten skal omfatte personell som er mobiliseringsdisponert i Forsvaret og i Sivilforsvaret. Virksomheten skal sørge for å ha nødvendig personell til disposisjon i tilfelle krise, katastrofe og krig. Hvem loven gjelder for, HSB 1-3 Virksomheter loven gjelder for Denne lov gjelder for: a) den offentlige helse- og sosialtjeneste, b) private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og sosialtjenester til befolkningen, c) private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak eller staten tilbyr helse- og sosialtjenester, d) næringsmiddelkontrollen, herunder offentlige og private laboratorier, e) vannverk, f) apotek, grossister og tilvirkere av legemidler. Departementet kan i forskrift bestemme at også andre virksomheter som tilbyr materiell, utstyr og tjenester av betydning for helse- og sosialtjenesten, skal omfattes av loven. Den offentlige helse- og sosialtjeneste innebærer samtlige kommunale tjenesteområder innenfor helsetjenester og sosialtjenester, som er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Kommunehelsetjenesteloven: 1-3. (Oppgaver under helsetjenesten) Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver: 1. Fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Tiltak med dette for øye organiseres som a) miljørettet helsevern b) helsestasjonsvirksomhet c) helsetjenester i skoler d) opplysningsvirksomhet e) helsetjenester for innsatte i de kommuner der det ligger anstalter under kriminalomsorgen. 2. Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte 3. Medisinsk habilitering og rehabilitering 4. Pleie og omsorg. 5. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner For å løse de oppgaver som er nevnt foran, skal kommunen sørge for disse deltjenestene: 1. allmennlegetjeneste, herunder en fastlegeordning 2. legevaktordning 3. fysioterapitjeneste 4. sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie 5. jordmortjeneste 6. sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie 7. medisinsk nødmeldetjeneste 8. transport av behandlingspersonell. Sosialtjenesteloven 4-2. Tjenester. De sosiale tjenester skal omfatte a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, b) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, c) støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller 4

5 sosiale problemer, d) plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, e) lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid For Farsund kommune betyr dette: Følgende virksomheter/tjenesteområder faller innenfor dette begrepet og er dermed omfattet av plankravet i loven: Institusjonstjenester Farsund og Vanse Hjemmetjenester Farsund og Vanse Sosialtjenesten NAV Legevakttjenesten Fastlegeordningen Fysioterapitjenesten Jordmortjenesten Ny beredskapslovgivning fra Overordnet planverk er i tillegg fra hjemlet i Lov 25. Juni 2010 nr 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret. Dette endrer ikke kommunens nåværende arbeid og ansvar innenfor beredskapsoppgaver, men lovfester det arbeid vi allerede gjør. Den nye lovens sentrale bestemmelser lyder: 15 a Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)(plandelen). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen. 15 b Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter 15 a skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om beredskapsplanens innhold og øvrige krav etter denne bestemmelsen. 15 c Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i 15 a og 15 b. Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) kapittel 10 A gjelder for tilsynsvirksomheten etter første ledd. Det overordnede planverket: Kommunen har nå en overordnet kriseplan: Plan for kriseledelse Denne erstatter to tidligere planer: Plan for helsemessig og sosial beredskap med hovedfokus på opprettholdelse av helse- og sosialtjenester i kriser/liv og helse. 5

6 Plan for kriseledelse med et bredere fokus (miljø og materielle verdier i tillegg til liv og helse), og egen del for areal/samfunnsplanlegging. Dette er revidert og fungerer som 1 samlet plan fra Andre beredskapsplaner i kommunen (enhetsnivå): Farsund kommune er organisert med flat struktur/tonivå-modell. Ansvaret for beredskapsplanlegging er lagt på begge nivåer (rådmann og enhetsledere) Mens rådmannen har ansvar for den overordnede planlegging som kommer til uttrykk i Plan for kriseledelse forventes at alle driftsenhetene har egne planer av mindre format som fokuserer på beredskap i daglig drift. Noen av disse planene vil være rene fagplaner. Et eksempel på det er plan for vannforsyning i enhet for teknisk drift som rommer alle trusler innenfor vannforsyningstjenesten. Et annet eksempel er smittevernplan. Flere enheter har innenfor sin sektor lovkrav innenfor beredskap. Blant annet har skolene et krav i opplæringsforskriften om forsvarlig planlegging av skoledriften. Pleie-og helseenhetene er på sin side omfattet av kravene i lov om helsemessig og sosial beredskap, mens enhet for teknisk forvaltning vil være omfattet av kravene til beredskapsmessige hensyn i plan- og bygningsloven m.m. De fleste beredskapsplaner i enhetene er driftsrelatert og fokuserer på forebygging av uønskede hendelser i tjenesten og skadebegrensede tiltak når uhellet skjer. Hverdagslige uønskede hendelser vil enheten ofte greie å håndtere selv. Terskelen for å varsle uønsket hendelse til kriseledelsen (rådmann og kommunalsjefer) skal likevel være svært LAV. Varsling til kriseledelse skal skje når det er behov for praktisk hjelp fra kriseledelse, men også når det kun oppstår behov innenfor informasjonsberedskap. Det skal svært lite til/det oppfordres til å varsle uten å ta hensyn til at hendelsen er for liten. Dette for å sikre at enhetene ikke blir stående alene med en situasjon som overordnet kriseledelse kan og bør håndtere. Enhetene skal ha ROS-analyser for uønskede hendelser i sin virksomhet Enhetene skal ha tiltakskort som er implementert til ansatte, og som beskriver både hvordan hendelsen skal håndteres, og hvordan/hvem det skal varsles til i kriseledelsen. Enhetene skal ha forebyggende tiltak bl.a i form av opplæring/orientering i personalmøter/rutiner for utførelse av tjenesten Systemansvar for alle planer RÅDMANNSNIVÅ Overordnet plan for kriseledelse Systemansvar Anja Pettersen. Revisjon i samråd med kommunelege. Kommunelege har ansvar for de deler av planen som krever medisinsk vurdering og ressursdisponering av utstyr og personell i kriser som rammer liv og helse. Baseres på ROS-analyser som utarbeides i samråd med rådmannen og kommunalsjefer for de ulike sektorer. ENHETSLEDERNIVÅ Plan Plan for vannforsyning Systemansvar enhetsleder for teknisk drift 6

7 Plan for avløp Interkommunal Plan for forurensing (IUA) ISPS havneberedskap Plan for sikkerhet og beredskap i landbruksenheten Plan for sikkerhet og beredskap i alle skoler, herunder voksenopplæring Plan for sikkerhet og beredskap i alle barnehager Plan for sikkerhet innenfor idrett/kultur(herunder svømmebasseng) Plan for sikkerhet og beredskap i pleieinstitusjoner Plan for sikkerhet og beredskap i hjemmetjenesten Plan for sikkerhet og beredskap i psykisk helse og barne- og ungdomstjenester Smittevernplan Matombringing og mattilbud til institusjon IKT telefoni og strøm enhetsleder for teknisk drift enhetsleder for havnedrift enhetsleder for havnedrift enhetsleder for landbruk rektorene enhetsleder for barnehager enhetsleder for idrett og kultur enhetsledere for institusjoner enhetsledere for hjemmetjenester enhetsleder kommunelege kommunal kjøkkenservice leder for IKT-avdeling 7

8 8