PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP. K.st.sak /2015

Transkript

1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP K.st.sak /2015 Ua mai 2015

2 ØYER KOMMUNE PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP. Kommunens helsemessige og sosiale beredskap i akutte og/eller ekstraordinære situasjoner. Generell del. 1 GENERELT FORMÅL GRUNNLAG HOVEDPRINSIPPER SAMORDNING HOVEDMÅLSETNING HOVEDPROBLEM DEFINISJONER KOMMUNENS ANSVAR ANSVAR HELSE OG SOSIALTJENESTEN ETABLERING AV KRISELEDELSE HELSE- OG SOSIALTJENESTENS TILTAK UMIDDELBARE TILTAK VIDERE TILTAK ØKT BEHANDLINGS- OG HJELPEBEHOV ATOMULYKKER, RADIOAKTIVT NEDFALL, IONISERENDE STRÅLING BAKTERIER, VIRUS MV, SMITTE KJEMIKALER ENERGISKADER EVAKUERING FORSYNINGSSVIKT FLYKTNINGER OG EVAKUERTE PSYKOSOSIAL KRISEHJELP REDUSERT KAPASITET BEHANDLING OG HJELPETILTAK INTERNE HENDELSER EKSTERNE HENDELSER RESSURSER RESSURSER I KOMMUNEN RESURSER FRA ANDRE KOMMUNER ELLER HF RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSER ENHETER DELTJENESTER TRETTEN SJUKEHEIM BAKKETUN BOFELLESSKAP FOR PERSONER MED BISTANDSBEHOV PSYKOSOSIAL KRISEHJELP.. 2

3 10 FAGKOMPETANSE EVALUERING OG REVISJON BAKGRUNNSTOFF MER INFORMASJON GENERELL INFORMASJON FINNES :

4 1 GENERELT 1.1 FORMÅL Dette plandokumentet skal bidra til å sikre en forsvarlig håndtering innenfor kommunens ansvarsområder ved akutte og ekstraordinære situasjoner som har eller kan få betydning for befolkningens helse og sosiale forhold og tjenestenes funksjonsdyktighet. 1.2 GRUNNLAG I henhold til lov om helsemessig og sosial beredskap plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og sosiale tjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Beredskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Beredskapsloven krever bl.a. at kommunens helse- og sosiale tjenester under en ekstraordinær situasjon skal kunne fortsette, legge om eller utvide sin virksomhet. Driften under en ekstraordnær situasjon skal være basert på den daglige tjeneste, oppdatert planverk og regelmessige øvelser. Ekstraordinære situasjoner fortsette legge om utvide Daglige tjeneste Oppdatert planverk Regelm øvelser RSB 02 4

5 1.3 HOVEDPRINSIPPER. Ansvar: Den som har ansvar i normalsituasjon har også ansvar ved ekstraordinære hendelser. Likhet: Den organisasjonen/organiseringen man operer med under kriser skal være mest mulig lik den som er til daglig. Nærhet: Krisen skal håndteres på lavest mulig nivå. 1.4 ANSVAR OG SAMORDNING. Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) omhandler krav til beredskap: jfr. 2-2, 1.ledd Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Kommuner skal også utarbeide beredskapsplan for sine oppgaver etter folkehelseloven kap. 3.* Beredskapsplanen skal også omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbys av private virksomheter som en del av de respektive tjenester. Det skal også i nødvendig utstrekning utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjeneste områder. *Beredskapsplan for oppgaver etter folkehelseloven kap. 3, omhandler miljørettet helsevern. Ihht. Kap. 6 i folkehelseloven skal helseberedskapsplanen samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. «Kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og for tiltak i beredskapssituasjoner, jfr. Helseberedskapsloven 2-1. Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sine oppgaver etter denne lovens kapittel 3, i samsvar med helseberedskapsloven. Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunen s øvrige beredskapsplaner» Jfr. Folkehelseloven 28, 1. og 2. ledd.. Ihht. forskrift om krav til beredskapsplanlegging skal kommunen gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser skaffe oversikt over hendelser som kan føre til ekstra belastninger. En slik analyse for hele kommunens virksomhet ble gjennomført i 2010/ Ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippet tilsier at kommunens helse- og sosiale tjenester skal ivareta sine ordnære funksjoner så langt forholdene muliggjør dette (jfr. 1.3 ovenfor.) Beredskapen på helse- og sosialområdet skal samordnes. I situasjoner som krever innsats p.g.a. ulykker eller katastrofer oppstår det situasjoner som ofte fremtrer kaotiske, og samordnet bistand er vesentlig for å gi rett hjelp, utnytte ressursene best mulig og unngå ytterligere kaos. En ekstraordinær situasjon berører flere sektorer i et samfunn, større befolkningsgrupper er eller vil bli direkte eller indirekte berørt. Det vil være behov for samordning av tiltak. Liv og helse skal prioriteres, dvs det er helsefaglige og sosialfaglige utfordringer for kommunen. Sektorledere og ledere som er delegert myndighet for områder som omfattes av helseberedskapsloven 2-2, har i kraft sine funksjoner som ledere med ansvar for fag, 5

6 personell og ressursdisponering, sentrale oppgaver ifht. å ivareta nødvendige behov for hjelpetrengende i akutte og ekstraordinære situasjoner. Kommuneoverlegen har en særskilt rolle og ansvar i en krisesituasjon i kraft av sin funksjon og sitt medisinskfaglige ansvar. Kommuneoverlegen er medlem i kommunens beredskapsråd. Oppgavene er særlig: - rådgivning i forhold til helsemessige aspekter/problemstillinger, - vurdere alternative tiltak, - fremlegge forslag til løsninger, - ha oversikt over ressurser, samt bidra med prioritering og styring av disse, - Iverksette tiltak iht. kriseledelsens beslutninger, - Kommuneoverlegen kan være faglig medisinsk bindeledd overfor AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), LRS-legen og helsetilsynet i fylket (LRS- Lokal redningssentral) Politiet er pålagt å forestå samordningen ved redningsaksjoner der liv og helse er truet. - Det ekskluderer ikke de ordinære lover om helsepersonell, helsetjeneste, sosialtjeneste-, spesialisthelsetjeneste og smittevern. - Tvert imot, det skal muliggjøre en effektiv samordning av de forskjellige samfunnssektorer, som har hvert sitt selvstendige ansvar. - En lege (LRS-legen) inngår i redningsledelsen i politidistriktet. Fylkesmannen kan beslutte å overta den koordinerende ledelse ved hendelsen som strekker seg ut i tid og/eller geografiske område. Helsetilsynet inngår i Fylkesmannens ledelse. En koordinerende ledelse forutsetter at hver delfunksjon i samfunnet utfører sine oppgaver iht. gitt ansvar på de enkelte forvaltningsnivåer. 1.5 HOVEDMÅLSETTING 1. Forebygge: Bidra til at sykdom og skade ikke oppstår, evt. at omfanget blir minst mulig. 2. Innsats: Bidra til størst mulig grad av overlevelse, fortrinnsvis med minst mulig senkomplikasjoner. (Dernest sikres dyr, kulturskatter og andre materiell verdier.) 1.6 HOVEDPROBLEM - Oppståtte kritiske situasjoner for befolkningens liv og helse, - økt behandlings- og hjelpebehov, se pkt. 5 - redusert behandlingskapasitet og redusert kapasitet på hjelpepersonell, se pkt. 6 - Situasjoner som kan utvikle seg til å bli kritiske. - Situasjoner som av allmennheten kan oppfattes som kritiske (som ved stor mediadekning), 6

7 1.7 DEFINISJONER I kommunens beredskapsplan er krise definert slik: - Krise er definert som en uønsket hendelse som rammer større grupper av mennesker og som er mer omfattende enn det ordinære hjelpeapparatet takler tilfredsstillende. Utfordringene for kommunen og hjelpeapparatet vil være hvordan uønskede hendelser skal møtes: Konkret: Kan nødvendige tiltak bli iverksatt tidsnok på godt nok nivå. I medisinsk sammenheng er problemstillingen - antallet behandlingstrengende i forhold til ressurser, - det faglige nivå på ytelsene i de enkelte ledd av behandlingskjeden, og - når denne behandlingen kan bli gitt i forhold til de gitte biologiske tidsgrenser. I sosial- og helsetjenesten forøvrig er problemstillingen. - antallet hjelpetrengende i fht. ressurser - det faglige nivået på ytelsene ifht. å dekke primærbehov som mat, tak over hodet, omsorg og tilsyn og psykososial krisehjelp for å unngå senskader. Med en slik presisering kan en gradert definisjon være: Ordinær situasjon: Behovet for innsats dekkes på nødvendig faglig nivå av de ressurser i området som umiddelbart kan aktiviseres (dvs vakthavende personell med deres ordinære materiell). Ekstraordnær situasjon: Behovet for innsats er større enn kapasiteten til de ressurser som umiddelbart kan aktiviseres, men lar seg løse innen nødvendig tid på akseptabelt faglig nivå ved forsterking av tilgjengelige ressurser. Katastrofe: Behovet for innsats overgår de ressurser som er tilgjengelige innen nødvendig tid. 7

8 2 KOMMUNENS ANSVAR 2.1 ANSVAR HELSE- OG SOSIALTJENESTEN - Landets kommuner skal sørge for nødvendige helse- og sosiale tjenester for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. - Både helsetjenesten og sosialtjenesten skal medvirke til at helsemessige og sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens og sosialtjenestens arbeid. - - Helsetjenesten skal av eget tiltak gi informasjon om de forhold som er nevnt ovenfor til de offentlige organer som har ansvar for iverksetting av tiltak som kan virke inn på helsen. Kommunens helse- og sosialtjeneste skal bl.a. omfatte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner. (Jfr. pkt. 1.4 ovenfor.) - Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter og hjelpetrengende, kan kommunen pålegge personell som tjenestegjør i kommunen, å utføre nærmere tilvist arbeid. - Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten og sosialtjenesten i kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodningen om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehov. (jfr. pkt. 1.4 ovenfor) 3 ETABLERING AV KRISELEDELSE Ekstraordnære situasjoner krever koordinerte tiltak fra flere samfunnssektorer. Forhold med betydning for liv og helse oppstår under tilnærmet alle ekstraordnære situasjoner. Kriseledelsen vil bli etablert ved - truende situasjon, med fare for at ekstraordnær situasjon kan oppstå. - ekstraordnær situasjon har oppstått. Jfr. Kommunal beredskapsplan Hvem kan beslutte at kriseledelsen skal etableres: Ordfører og/eller rådmann vurderer krisens omfang og avgjør om kriseledelsen skal innkalles. Rådmannen innkaller etter behov nødvendig fagpersonell i og utenfor kommunen. Enhver ansatt i Øyer kommune skal, når han/hun får kjennskap til en krise, gjennomføre nødvendige strakstiltak for å begrense skaden. Ved krise skal den kommunale kriseledelsen varsles via nærmeste overordnede. Jfr. Kommunal beredskapsplan 8

9 4 HELSE- OG SOSIALTJENESTENS TILTAK Kommuneoverlege og aktuelle ledere må vurdere: Hva trengs av personell og materiell, samt resurser fra andre samfunnssektorer, - nå - snart - senere Hvorledes skaffe det og disponere det. 4.1 UMIDDELBARE TILTAK - Hva har skjedd? - Hvem, hva, hvor, hvorledes? - Skaff rask informasjon fra flere kilder, f.eks. lokal legevaktsentral, helseradionettet, vakthavende lege, AMK, nærmeste ambulansestasjon, politiet, brannvesenet, media og kommunal kriseledelse når den er etablert - Hva er problemet? - Ekstraordinært behandlingsbehov og hjelpebehov. - Ekstraordinær reduksjon i behandlingskapasitet og kapasitet i helse- og sosialtjenesten forøvrig - Annet. - Hvordan kan hendelsen utvikle seg? - - Hvilken tid er til rådighet? - Medisinsk: Behandling på forkjellige kompetansenivåer må være iverksatt innen biologsk gitte tidsgrenser. - Andre vurderinger ifht. hjelpebehov der tidsaspektet er et vesenlig moment - Hvordan kan situasjonen løses? - Hvilke medisinske resurser er nødvendige umiddelbart? - Hvilke medisinske resurser finnes i kommunen? - Hva må umiddelbart tilføres utefra? - Hvilke kapasitet er det for overføring til annen linje tjenesten (ambulanse mv. og tidsnok behandling i sykehus)? - Er det nødvendig å etablere hjelpeplass for midlertidig behandling, inntil overføring til neste ledd i behandlingskjeden er mulig/hensiktsmessig. - Er det nødvendig å etablere samlestasjon for lettere skadete/sårede, rammede og andre inntil transport til egnet sted blir mulig og for å kunne tilby psykososial krisehjelp? - Hvilke resurser fra andre sektorer i samfunnet er umiddelbart nødvendige for å sikre liv og helse og andre behov, samt for at helse og sosial tjenestene skal kunne utføre sine oppgaver? 9

10 - Hvilke tiltak skal ansvarlig ledere iverksette? - Sjekke at aktuelle lokale ressurser er aktivisert. - Vurdere behov for bistand fra andre kommuner - Sjekke at nødvendig umiddelbar assistanse utenfra er aktivisert (AMK). - Sjekke at LRS-legen er alarmert, hvis en akutthendelse tilsier behov for bistand fra andre samfunnssektorer (behov ut over det helsevesenet selv disponerer). - Informere kommunens ledelse om tilstand og behov, samt hva som er aktivisert og når dette forventes i innsats. 4.2 VIDERE TILTAK Når de umiddelbare tiltak er satt i gang: - skaff/oppretthold løpende informasjon om situasjonen, - tenk/lag enkle alternative prognoser om forventet utvikling, - hvilke tiltak vil disse nødvendiggjøre, fra egen og andre kommuner, fra helseforetak, - fremlegg alternativene for kommunens kriseledelse, - bidra til oppgavefordeling ifølge normalt ansvar, samt erfaring. Ved innsats der liv og helse er truet, og flere etater skal samordnes, - helse- og sosialtjenesten utfører sine oppgaver iht. til ansvar gitt i lov - ved en ekstraordnær situasjon kan det bli nødvendig å utføre mer behandling og flere hjelpetiltak innen kommunens helse- og sosialtjeneste enn normalt, dette må avklares i planer og under innsats, - politiet er pålagt ansvaret for samordningen (av helsevesen, brannvesen, osv., osv), - kommuner og andre er resursleverandører, og bidrar med sine tjenester, Tenk fremover, - hvilke behov vil innsatspersonellet få om noe tid (mer materiell, ytterligere personell, drikke, mat, lys, varme osv.) - hvorledes skaffe dette slik at det er på plass før behovet oppstår. - hvilke ytterligere behov vil oppstå om noe tid for - de som er direkte berørt av hendelsen - pårørende - innsatspersonell - hvor og med hvem etableres psykososial krisehjelp for hhv. de berørte/ rammede, pårørende og innsatspersonell. Informasjon til befolkningen - diffus angst i en befolkning, utløst av en hendelse, nødvendiggjør omfattende og saklig og lettfattelig og gjentatt informasjon, - en akuttsituasjon som berører flere, krever også saklig og lettfattelig informasjon, - kommunens ledelse er ansvarlig for informasjon) (jfr. Kriseinformasjonsplan,vedlegg4 til kommunal beredskapsplan) 10

11 - Aktuelle ledere/kommuneoverlege (aktuelt fagpersonell etter avtale) bistår med faglig innspill til den info-ansvarlige, evt. gjennomfører informasjon til befolkningen etter anmodning fra ordfører/rådmann. Etter anmodning/pålegg rapportere til Fylkesmannen/helsetilsynet i fylket Hendelsens innvirkning på - befolkningens helsetilstand, - helsetjenestenes mulighet til å utføre sin funksjon. - Vurder spesielt om liv og helse er truet. 5 ØKT BEHANDLINGS- OG HJELPEBEHOV Her benyttes en funksjonell systematisering, dvs. ut fra den biologiske virking på kroppen, som er igjen er bestemmende for innsatsbehovet. Under planlegning i kommunen anbefales denne funksjonelle inndelingen sammenholdt med kommunens ROS-analyser (jfr. pkt.8), og planlagte tiltak. Helseaspektet må vektlegges i de lokale planene, ut fra denne evalueringen av eksisterende analyser og planer. 5.1 ATOMULYKKER, RADIOAKTIVT NEDFALL, IONISERENDE STRÅLING Se veileder til kommunene fra Statens strålevern.. Ved uhell gir Kriseutvalget ved atomulykker råd og evt. pålegg om forebyggende tiltak, som kommunen skal gjennomføre overfor egen befolkning. Informasjon fra Kriseutvalget blir gitt i media og på Fylkesmannen formidler informasjonen, råd og evt. pålegg, direkte til kommunene, via media og Svar på evt pålegg fra Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket. Forbered faglig basert informasjon tilpasset forholdene i kommunen. (Celler i rask deling er mest sårbare for ståling, evt forebyggende tiltak rettes derfor særlig mot mennesker i vekst, dvs kvinner som er gravide eller som gir brystmelk, spedbarn og barn, samt ungdom opp til 18-års alder.) 5.2 BAKTERIER, VIRUS MV, SMITTE Se smittevernplanen. Smittevernplanen oppdateres årlig Navn og adresse på smittevernlegen og stedfortreder samt hvorledes man kan etablere rask kontakt skal sendes til fylkesmannen og oppdateres ved endrings (epostadresse og mobiltlf.) Faginformasjon: Folkehelseinstituttet samt 11

12 Steder for rensing (dvs grundig vasking = dekontaminering): ØYER: Svømmehallen i Ungdomsskolen. TRETTEN: Idrettshallen Bruk stasjonære dusjanlegg med god kapasitet (i skoler, idrettshaller mv.), samt og/eller de mobile enhetene. (Personell i forurenset sone må ha full kroppsbeskyttelse. Den rene sonen, dvs etter vasking/dusjing, må ikke bli forurenset.) 5.3 KJEMIKALER Transport av farlig gods, produksjonsbedrifter, terror. Øyer kommune har ingen produksjonsbedrifter for farlig gods, men E 6 går gjennom kommunen. Det samme gjør Dovrebanen. Giftinformasjonssentralen døgnåpent tlf , samt evt og samt Brannvesenet har normalt oversikt over kjemikalier og deres egenart. Flere brannvesen har registrert hvilke kjemikalier som er lagret i lokale bedrifter. I internkontrollsystemet til den enkelte enhet/tjeneste skal det også foreligge en oversikt over dette. Beskyttelse av innsatspersonell: Avhengig av produkt og konsentrasjon, full beskyttelse kan være nødvendig (røykdykkere). Fagfunksjonen på stedet er normalt tillagt brannvesenet, evt bedriftens fagpersoner. Helsevesenet overtar pasientene utenfor farlig område. Viktig: Cl-, S-, N- og P-forbindelser kan gi raskt tiltagende lungeødem, etter inntil et døgns latenstid. Tommelfingerregel: Hvis konsentrasjon slik at det har revet i nesen -> skal innlegges i sykehus for obs i minst et døgn! Vurdere evakuering fra utsatte områder: Obs vindretningen, samt lavereliggende områder ved tunge gasser (som Cl). 5.4 ENERGISKADER Kroppen utsettes for unormal ytre energi, som bevegelse og/eller varme. Bevegelse (kinetisk energi): Endringene i kroppens reguleringsmekanismer er tilnærmet lik uansett årsak til den ytre energipåvikningen, som trafikkulykker (fly, tog, buss, båt), sammenrasninger, eksplosjoner, flom, ras (jord, leire, snø). Obs brann og røyk i tunnel. Behandling på forskjellige faglige nivåer må bli gitt innen biologsk gitte tidsgrenser Samordning av innsats i skadeområdet: normalt v/ politiet Varme/kulde (termisk energi): Etter umiddelbare tiltak i skadeområdet -> sykehus med kompetanse og resurser (brannskader -> evt Haukeland, kfr. AMK) 12

13 5.5 EVAKUERING Årsaker kan være: fare for ras, flom, gass, eksplosjon, brann, osv. Konsekvenser helse- og sosialtjenesten: Er det personer i området som er avhengig av pleie og medisinsk hjelp under forflytningen. Vurder behov for personell på og i evakuerings- området, under transporten og på mottaksstedene. Se Evakueringsplan, vedlegg 5 til kommunal beredskapsplan 5.6 FORSYNINGSSVIKT Svikt i el-, drikkevann- og/eller tele-forsyning til hjemmeboende eldre, familier med småbarn, sykehjem osv. (eks el-utfall hos pasienter med behov for elektromedisinsk apparatur, eller hos folk i boliger uten alternativ oppvarming). Er transportkapasiteten fra større innsatssted for liten, oppstår behov for etablering av hjelpeplass for nødvendig midlertidig behandling og omsorg. 5.7 FLYKTNINGER OG EVAKUERTE Mottak av mange evakuerte fra annen kommune: Helse- og sosial personell på mottaksstedet. Stor tilstrømning av flyktninger/asylsøkere: Ansvar og oppgaver for helse- og sosialtjenesten, se Veileder - helsetjenestetilbudet til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. 5.8 PSYKOSOSIAL KRISEHJELP Kan oppstå ved angst for det ukjente, i forbindelse med større ulykker, eller utrygghet ved nasjonale eller internasjonale situasjoner (særlig ved massiv mediedekning). Saklig, sann og lettfattelig informasjon til befolkningen, gjenta og gjenta. Psykosial krisehjelp til rammede/pårørende Se Plan for psykososial krisehjelp. Se også pkt over vedr. informasjon til befolkningen. 6 REDUSERT KAPASITET IFHT. BEHANDLING OG HJELPETILTAK 6.1 INTERNE HENDELSER Personell: Streik mv. Materiell: Svikt i teknisk apparatur, datautstyr, mv. Bygningsteknisk: Brann, svikt i strømproduksjon. 6.2 EKSTERNE HENDELSER Svikt i samfunnets infrastruktur (el-, vann-, tele- forsyning til helseinstitusjoner mv). 13

14 Svikt i transport (eks forsyning av engangsartikler, forsendelse av lab-prøver, transport av mat, avfall) Årsaker: Streiker i andre samfunnssektorer (transport, avfallshåndtering, osv), værforhold, terror, mv. Kfr. undersøkelser, vurderinger og tiltak før År RESSURSER 7.1 RESSURSER I KOMMUNEN Lag enkel oversikt : Resurser, nøkkelpersoner og varslingsliste over: - Personell, (oversikt over leger og nøkkelpersoner som kan varsle øvrig personell i de lokale virksomheter, samt frivillige organisasjoner, mv). Avgrense til nøkkelpersonell, (bl.a. pga. behov for oppdatering). Hver enhet/tjeneste må ha egen varslingsliste. - Materiell, (enkel oversikt over vesentlig materiell i akuttenheter, sykehjem, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, mv.). Hva er det (grovinndeling, som SORA-enheter for helsepersonell, ulltepper, mv.), hvor er det og hvordan få det aktivisert. (SORA enheter : Jfr. Sivilforsvarets moduler for bærbart utstyr) 7.2 RESURSER FRA ANDRE KOMMUNER ELLER HF Vedlegg med oversiktlig oversikt over - Ambulanser, stasjonert v/ Sykehuset Innlandet, avd. Lillehammer, evt. andre - Personell, (nøkkelpersoner som kan varsle legesentra, lokale enheter, tjenester) - Materiell, (akuttenheter, FIG- enheter, spesialutstyr) - Ihht. kap. 6 i folkehelseloven skal kommunen, hvis forholdene tilsier det, yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner (jfr. 26., 2.ledd) -. Dersom forholdene tilsier det, skal helse- og sosialtjenesten i kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Den kommunen som mottar bistand,, skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre noe annet er avtalt eller bestemt medhold av første ledd. Tilsvarende bestemmelse er for sykehusene i spesialisthelsetjenesteloven. Av hensyn til tidsfaktorens betydning forutsettes at AMK som vanlig aktiviserer de ressurser som umiddelbart anses som nødvendige. 14

15 8 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSER Det fremgår flg. av forskrift til lov om helsemessig og sosial beredskap, jfr. 3: Virksomheten ( her kommunen) skal gjennom risiko og sårbarhetsanalyser skaffe oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten. Risiko og sårbarhetsanalysen skal ta utgangspunkt i og tilpasses virksomhetens art og omfang. Risiko og sårbarhetsanalysen skal alltid omfatte selve virksomhetens art og omfang. Risiko og sårbarhetsanalysen skal alltid omfatte selve virksomhetens ansvarsområde og lokale forhold som innvirker på virksomhetens sårbarhet. Forutsetningene risiko- og sårbarhetsanalysen bygger på skal alltid dokumenteres.(..) Eksisterende kommunale beredskapsplaner skal være basert på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS- analyser) - Det er et enkelt verktøy for vurdering av uønskede hendelser, med angivelse av antatt hyppighet og konsekvens. - Oppmerksom rettes særlig mot hendelser som antas å kunne skje hyppig og gi alvorlige konsekvenser, (se mer - Hvordan kan risikoen for den uønskede hendelsen reduseres, hvilke tiltak må iverksettes hvis den tross dette skjer. Øyer kommune har gjennomført Risiko Og Sårbarhetsanalyser (ROS analyse) for hele kommunen i 2010/2011. Jfr. K-sak 14/11 Dette var en gjennomgang og vurdering av mulige områder hvor det kan skje kriser og katastrofer. Med denne som grunnlag er det laget operative planer/ tiltak innenfor ulike områder/virksomheter. Egne skjema til bruk for ROS analyser er utarbeidet. Krav til ajourhold /videreføring av ROS analysen framgår av analysens pkt.2.2. I ROS analysen fra 2011 er følgende analyseområder behandlet/analysert : Temagruppe Analyseområde Tema/hendelse med delanalysenummer 1. Liv og helse 1.1. Epidemier Influensaepidemi Norovirusinfeksjon Kjente og ukjente smittestoff 1.2. Miljø og helse Legionella Radioaktiv stråling Radioaktiv stråling, enkeltkilde 1.3. Drikkevann Forurensing av drikkevann 2. Ulykker og katastrofer 1.4. Dyrehold/ Landbruk 2.1. Masseskade transport 2.2. Masseskade Skogbrann Gjødselutslipp fra kjeller/kum Kjente og ukjente smittestoff; husdyrsykdommer Kjente og ukjente smittestoff, Husdyrsykdommer som kan overføres til mennesker Møteulykke på E6, ulykkesbiler transporterer farlig gods Blokkering av Mosetervegen Trafikkulykke i tunnel Ulykke stolheis/skitrekk 15

16 Temagruppe Analyseområde Tema/hendelse med delanalysenummer brann/ eksplosjon Brann i helseinstitusjon Industribrann Ammoniakklekkasje Tine Brann i telt (arrangement) Brann i overnattingssted med tidkrevende og vanskelig adkomst Brann i skole eller barnehage 3. Terror og kriminalitet 4. Klima og natur 5. Systemsvikt /svikt i infrastruktur 3.1. Uforutsigbare menneskelige handlinger Gasseksplosjon Skoleskyting Bombetrussel Psykiatriske pasienter med ukjent forhistorie Rasisme/intern uro ved Øyer statlige mottak * Hendelser med rasistisk årsak 3.2. Gisseltaking Gisseltaking psykiatri 3.3. Sabotasje Sabotasje av strømforsyning Sabotasje av vannforsyning 3.4. Korrupsjon Irregulært samarbeid Manglende kontroll 4.1. Flom Flom i Lågen Flom i sidevassdrag 4.2. Skred Snøskred, jord- og steinskred Sesongendringer, ekstremnedbør, ekstremvind Klimaendringer 4.4. Endringer Sykdom på mennesker, dyr, fugler og planter. biologisk mangfold 4.5. Arealbruk Svekket jordvern, nedbygging og oppsplitting av landbruksarealet og større sammenhengende 5.1. Kommunal vannforsyning - leveranse 5.2. Kommunal vannforsyning - forurensning 5.3. Kommunalt * Øyer statlige mottak er nedlagt grøntområder, avrenningsproblemer 5.1 Problemer med levering av vann Forurensing av vannkilde 5.3. Kommunalt avløp avløp 5.4. Avfall Svikt i inntransport av avfall/streik 5.5. Strøm Strømbrudd inntil 12 timer Strømbrudd Tretten sykehjem, Bakketun (over seks timer) 5.6. Tele/Data Rutersvikt Linjebrudd/svikt i sentral Svikt i datasenter (IKOMM) 5.7. Dambrudd Dambrudd 16

17 Nye samfunnsmessige problem og utfordringer, jfr. til eks. fugleinfluena, tilsier at risiko- og sårbarhetsanalyser må gjennomgås regelmessig og være àjour ifht. mulig risiko for ekstraordinære situasjoner vurdert opp imot kommunens ressurser og kompetanse. 9 ENHETER - OG DELTJENESTER For hver enhet/tjeneste innenfor de områder som omfattes av beredskapsplanen skal det lages en praktisk, enkel og funksjonell plan som angir 1. tiltak hvis det oppstår ekstraordinær belasting, se pkt. 5 ovenfor. 2. tiltak hvis det oppstår redusert kapasitet, se pkt. 6. ovenfor. De respektive ledere har ansvar for at planene blir utarbeidet og gjort kjent for de ansatte i aktuelle enheter/ avdelinger/tjenester og ajourført minst en gang i året. Planene for hver enkelt enhet/tjeneste er å betrakte som et vedlegg til kommunes plan for helsemessig og sosial beredskap. For å sikre samordning og felles oversikt har sektorledere/ andre med delegert myndighet, ansvar for gjennomgang av plan for helsemessig og sosial beredskap m/ operative planer en gang i året, sammenfallende med kvalitetsrevisjon av kommunal beredskapsplan. Jfr pkt Ansvar og samordning Eksempler: ad 1 - Akutt mottak i sykehjem av et større antall pleietrengende etter en ekstraordnær hendelse, kriseetablering av smitteisolat i kommunen (kfr smittevernloven) osv. ad 2 Teknisk svikt, manglene oppvarming, streik mv. Alle institusjoner/bofellesskap må ha evakueringsplan i tilfelle brann, eller teknisk svikt. Planen må finnes på institusjonen og hos overordnet administrativ leder Planen må bl.a. inneholde: - varslingsplan for ansatte, faste og ofte brukte vikarer, - kontaktpersoner for å tilkalle bistand av frivillig personell (Røde kors, pårørendeforening mv.), - byggetegninger av institusjonen, med bl.a. nødutganger (leveres også brannvesenet), - avtale som sikrer transporten (f.eks. busselskap), samt kontakttelefon, - alternative steder som det kan evakueres til. Alle planer som skal brukes i ekstraordinære situasjoner må i tilfelle strømsvikt være lagret i papirutgave. 9.1 TRETTEN SJUKEHEIM Plan for å ta imot flere pasienter. Plan for å takle evakuering av pasienter. varslingsplan for ansatte, faste og ofte brukte vikarer, kontaktpersoner for å tilkalle bistand av frivillig personell, (pårørendeforening mv.), 17

18 byggetegninger av institusjonen, med bl.a. nødutganger (leveres også brannvesenet), avtale som sikrer transporten (f.eks. busselskap), samt kontakttelefon, alternative steder som det kan evakueres til. 9.2 BAKKETUN Plan for å takle evakuering av pasienter. varslingsplan for ansatte, faste og ofte brukte vikarer, kontaktpersoner for å tilkalle bistand av frivillig personell (pårørendeforening mv.), byggetegninger av institusjonen, med bl.a. nødutganger (leveres også brannvesenet), avtale som sikrer transporten (f.eks. busselskap), samt kontakttelefon, alternative steder som det kan evakueres til. 9.3 BOFELLESSKAP FOR PERSONER MED BISTANDSBEHOV Plan for å takle evakuering av beboere varslingsplan for ansatte, faste og ofte brukte vikarer, kontaktpersoner for å tilkalle bistand av frivillig personell (pårørendeforening mv.), byggetegninger av institusjonen, med bl.a. nødutganger (leveres også brannvesenet), avtale som sikrer transporten (f.eks. busselskap), samt kontakttelefon, alternative steder som det kan evakueres til. 9.4 EVAKUERING varslingsplan kontaktpersoner for å tilkalle bistand av frivillig personell avtale som sikrer transport, kontakttelefon, avtale om samlingsplasser for rammede/uskadde, innsatspersonell. Det vises forøvrig til plan for evakuering 9.5 PSYKOSOSIAL KRISEHJELP varslingsplan for personell som yter bistand varsling/kontakt med kommunal kriseledelse varsling/kontakt med evakueringsteam Det vises for øvrig til egen plan for psykososial krisehjelp og rutiner for varsling m.v. 18

19 10 FAGKOMPETANSE I forskrift til lov om helsemessig og sosial beredskap heter det bl.a.: Virksomheten skal sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse. ( 7). Det anbefales flg. kompetansetiltak ifht. helsepersonell som grunnet stilling eller funksjon kan få oppgave som: - Ansvarlig helsepersonell på et innsatssted: Ferdigheter i akuttmedisin, samt kjennskap til grunnleggende sanitetstaktikk og samvirke med de øvrige akuttetater. - Kommunelege og LRS-lege: Kjennskap til akuttmedisin og sanitetstaktikk, samt stabserfaring og samvirke med andre tjenester/etater. - Sosial- og helsepersonell med ansvar for psykososial krisehjelp, oppdatering/kurs/øvelse i psykososial krisehjelp Kompetansetiltakene må gjennomføres regelmessig for å sikre ajourhold og oppdatering av kunnskap. 11 EVALUERING OG REVISJON Planen skal evalueres, med evt revisjon: - etter hver gang planen har vært brukt, - ved behov/ nye utfordringer som tilsier at endringer bør innarbeides - minst hvert 4.år. Risiko- og sårbarhetsanalyser, ressursoversikter og varslingsplaner innenfor enheter og tjenester gjennomgås og oppdateres en gang pr. år og ellers ved behov/endringer. Se også pkt

20 12 BAKGRUNNSTOFF - MER INFORMASJON Dette plandokumentet er avgrenset til det mest aktuelle for kommunens helse- og sosial tjeneste i en forestående eller oppstått ekstraordnær situasjon og omfatter den generelle delen.. Operative planer/tiltak m/ ressursoversikt, nøkkelpersonell og varslingsplaner er i den enkelte enhet. Aktuelt fag- og bakgrunnsstoff som det antas å kunne bli bruk for i ekstraordinære situasjoner, anbefales lagt med som egne vedlegg GENERELL INFORMASJON FINNES : - helseberedskap - Helse- og omsorgsdepartementet - Helsetilsynet - Helsedirektoratet - Folkehelseinstituttet - Mattilsynet - Statens strålevern - Fylkesmannen - politiet - sikkerhetstjeneste - sivilt beredskap - atomuhell - smitte - brann og redningstjeneste - hovedredningssentralen - flom mv - forurensing - internasjonalt katastrofemedisinsk fagtidsskrift Norsk katastrofemedisinsk forening og Lover, forskrifter: Lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Veiledere: Rettleiar om helse- og sosialberedskap i kommunane, Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofe; Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold(plivo) 20