DEN 7. FAGKONFERANSE OM PROSESSTEKNOLGI - MED MILJØ PÅ DAGSORDEN Holmenkollen Park Hotel Rica, Oslo november 1998 MASTER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEN 7. FAGKONFERANSE OM PROSESSTEKNOLGI - MED MILJØ PÅ DAGSORDEN Holmenkollen Park Hotel Rica, Oslo 2. - 3. november 1998 MASTER"

Transkript

1 7183 DEN 7. FAGKONFERANSE OM PROSESSTEKNOLGI - MED MILJØ PÅ DAGSORDEN Holmenkollen Park Hotel Rica, Oslo november 1998 MASTER Or THIS DOOJ'p RAMMEBETINGELSER II Noen refleksjoner omkring rammevilkår for olje- og gassvirksomheten sett fra et energi- og miljøsynspunkt Thomas Palm Programleder Renere Energi BELLONA 3 2/01 NO

2 DISCLAIMER Portions of this document may be illegible in electronic image products. Images are produced from the best available original document.

3 Noen refleksjoner omkring rammevilkår for oljeog gassvirksomheten sett fra et energi- og miljøsynspunkt Politikk, økonomi og teknologi oppfattes vanligvis som sentrale rammevilkår. 1 Men den viktigste premissen er selve eksistensgrunnlaget for virksomheten. Politikkutformingen, de økonomiske rammevilkårene og teknologiutviklingen er også nær knyttet til hvordan vi ser på dette. "Is pollution your business?" Bortsett fra at forurensning angar oss alle er det ikke noe oppgave for olje- og gassvirksomheten å forurense, det er ikke derfor den eksisterer. Eksistensgrunnlaget for et hvert energiselskap er at vi som energibrukere har behov for tre energitjenester: Tilførsel av varme. Fjerning av varme. Mekanisk arbeid. Vårt energibehov er altså ikke nødvendigvis et fat olje eller en kubikk gass, men disse energiformene kan opplagt også dekke slike behov. Det interessante er imidlertid at det er ingen som etterspør utslipp - av for eksempel forurenset vann, VOC eller CO2 - fordi dette nettopp ikke er noen energitjeneste. Snarere tvert imot. "Pollution is resources in the wrong place" At "forurensning er ressurser på avveie" har i mange år vært et slagord i miljøkretser, og er fortsatt en god rettesnor. La oss undersøke noen forurensnings fenomener på norsk sokkel og se om synspunktet også har relevans her. I perioden 1996 til 2008 vil oljeproduksjonen for felt i produksjon og felt godkjent utbygd falle fra et toppnivå på noe under 200 mill. Sm3 til i overkant av 40 mill. Sm3. Samtidig vil mengde produsert vann øke fra rundt 70 mill. Sm3 til i overkant av 120 mill. Sm3. 2 Prognosen viser altså at man i 2008 vil produsere tre ganger så mye forurenset vann som olje. Produsert vann inneholder som kjent en rekke forurensendé komponenter. Samtidig er det ingen oppgave for et energiselskap å bruke energi og dermed også penger på å produsere store mengder forurenset vann. En rekke teknologier er aktuelle for å løse dette problemet og reduksjon ved kilden gir betydelige gevinster: Redusert vannvolum gir mindre anlegg for behandling av produsert vann, redusert behov for produksjonskjemikalier og mindre vannvolum slippes ut eller må disponeres på annen måte. Redusert vannproduksjon reduserer behovet for trykkstøtte og gir mindre injeksjonsvolum. Dette medfører lavere injeksjonskapasitet/mindre anlegg, mindre behov for injeksjonskjemikalier og mindre energiforbruk gir reduserte utslipp av forbrenningsgasser. Nettopp brenning av gass er opphavet til blant annet CCh-utslippene. Prognosen viser at petroleumsvirksomheten i 2005 vil slippe ut over 16 mill. tonn CO2, noe som tilsvarer rundt 7 mrd. Sm3 gass. 3 Med dagens CCte-avgift og med en salgsverdien på for eksempel 57 øre per Sm3 vil man brenne for 11,5 mrd. kr bare i år Gassen vil hovedsakelig bli brent i gassturbiner til energiformål, mens noe vil fakles. Seiv om det er umulig å effektivisere vekk hele energiforbruk representerer avbrenning av gass en betydelig pengebrenning. 1 1 tillegg kommer naturligvis natur og miljøforholdene, som det er vanskelig å gjøre noe med, seiv om vi som kjent er i stand til å påvirke disse. 2 Se figur "Basis olje- og vannproduksjon for felt i produksjon og felt godkjent utbygd". 3 Ikke alt skyldes gass, men her er det omregnet til dette for eksemplets skyld. l:\b7\io 6 Energi\pg 2 Renere energi\vf 2 Fossil energi\rammevilkar-foredrag.doc 1 / 4

4 Betydelige mengder energi blir også brukt til å injisere naturgass for å presse mer olje ut av reservoarene ble 22,7 mrd. Sm3 naturgass injisert til dette formålet. Det tilsvarer hele 53,4 prosent av den mengden gass som ble eksportert. Volumet er forventet å øke til rundt 40 mrd. Sm3. Man regner med at prosent av gassen ikke kan reproduseres. Hvis man isteden reformerer naturgassen og bruker biproduktet CO2 som drivgass, får man frigjort store mengder hydrogen. Potensialet for CO2 til meroljeproduksjon på norsk Sokkel er i dag anslått til rundt 200 mill. tonn, noe som innebærer at Norge faktisk har et stort underskudd på CO2. Hvor mye av potensialet som det er mulig og ønskelig å realisere er det vanskelig å si noe eksakt om. Dette utgjør dessuten kun en liten del av hva som kan lagres i såkalte akviferer. I sum betyr dette uansett at muligheten for å produsere og foredle de norske energiressursene til O-utslippsprodukter er meget gode. Hydrogen kan ikke bare brukes til kraftproduksjon, men også benyttes som drivstoff i transportsektoren, råstoff i industrien og til en rekke andre formål. 4 Ulike virksomheter som i dag medfører betydelige utslipp kan få disse eliminert gjennom at utslippene blir punktifisert og fjernet ved "kilden". For CO2 betyr dette at man isteden for å operere med milliarder av handlinger som medfører utslipp blir problemet uendelig mye mer håndterbart. Hydrogen blir av mange sett på som fremtidens energibærer og "the ultimate fuel". Det er ytterst få som har tenkt over hvor stor betydning det som nå skjer vil få for strukturen på mange sektorer. For framtiden vil det være naturlig å se for seg en vesentlig innblanding av hydrogen i "naturgassrørene". Importlandenes mulighet for å ilegge energien ulike karbonskatter vil også bortfalle for denne andelen fordi hydrogen nettopp ikke inneholder karbon. Tvert imot vil Europas klimakostnader kunne bli våre inntekter. Brenselcellenes gjennombrudd i transportsektoren i år 2004 vil få hydrogenmarkedet til å eksplodere. 5 Når vi vet at mennesker bare i Norge er plaget av støy og forurensning fra trafikk, er det klart at lydløse og forurensningsfrie brenselcellebiler vil få stor betydning. Man må ikke glemme at karbon ofte også er en "bærer" av andre forurensningskomponenter. Etter hvert vil brenselceller også spille en sentral rolle for kraftgenerering. Noen andre eksempler fra sokkelaktiviteten er utslipp av VOC, fakling og brønntesring. 95 prosent av VOC-utslippene skyldes bøyelasting av olje. Det finnes imidlertid teknologi hvor meste parten av utslippene gjenvinnes og enten tilbakeføres i oljelasten eller blir brukt til å drive skipets motorer. Når det gjelder fakling er det utviklet teknologi for å slukke den kontinuerlige faklingen, som samtidig har gjort at man handterer ulike kilder til fakling bedre slik at det isteden er mulig å gjenvinne gassen. For brønntestingens del er det i dag mulig å gjenvinne oljen som ellers ville bli brent av. I tillegg til tåpene i hele kjeden - fra reservoar til bensin på tanken - illustrerer brenselcelle teknologien hvor ineffektiv dagens eksplosjonsmotor er. En moderne bilmotor har kun en effektivitet på rundt 12 prosent. Videre vet vi at kun 8 prosent av energien går til å transportere passasjeren, mens resten går med til å bevege bilen. Når hovedårsaken til at man produserer olje i dag er for at mennesker skal komme seg fra A til B, er det svært lite av energien vi nyttiggjør oss. I sum bør forurensning altså betraktes som ressursutslipp - det "spiser av lasset" fra energikilde til utført energitjeneste - og representerer tap for energiselskapene og samfunnet. 4 Se figur "Fremtidens energiforsyning". 5 Se figur "Brenselceller i transportsektoren". l:\b7\io 6 Energi\pg 2 Renere energi\vf 2 Fossil energi\rammevilkar-foredrag.doc 2/4

5 O-utslipp Denne erkjennelsen har gjort at flere selskap nå legger en såkalt O-utslippsfilosofi til grunn for sin virksomhet, noe også enkelte oljeselskap har gjort. For nye felt med selvstendige utbyggingsløsninger har myndighetene også besluttet at det ikke skal tillates miljøfarlige utslipp til sjø. Esbjergkonferansen konkluderte med at miljøgiftutslippene til Nordsjøen skal stanses i løpet av en generasjon (25 år). I løpet av året vil det være ferdigforhandlet en avtale mellom myndighetene og industrien om å redusere utslippene av VOC, og avtalen vil etterhvert erstattes med krav hjemlet i forurensningsloven. For brønntesting er kravene til varighet av testene skjerpet. Seiv om faklingen på norsk sokkel er beskjeden sammenlignet med for eksempel britisk sektor, mente likevel et flertall på Stortinget i forbindelse med oppfølgingen av Kyoto-avtalen at den ytterlige kunne begrenses. Utsvilingstrenden går altså mot stadig strenge re krav hvor O-utslipp blir det endelige resultat. Det ser vi også på utviklingen av miljøstrategier: Fortynningsstrategi => Rensestrategi => Gjenvinningsstrategi => O-utslippsstrategi På sokkelen vil dette være spesielt aktuelt med tanke på konklusjonene fra et prosjekt i MILFOR programmet som så på en framtidstilpasset virkemiddelsystem for olje- og gassvirksomheten. I rapporten fra mai i år heter det at: "Miljøbelastningen fra norsk olje og gassvirksomhet øker. Den totale produksjonsmengden og medførende utslipp øker ved at nye felt settes i produksjon, eksisterende felt blir eldre og volumet av produsert vann og behandlingskjemikalier øker, avfallsproblemene etter borevirksomheten er fremdeles et økende problem, og behovet for disponering av innretninger hvor produksjonen avsluttes øker". I forhold til miljømålsetningene på sokkelen het det generelt at: "Radikale tiltak må settes inn i forhold til de som hittil er tatt i bruk for å nå målene". Det er åpenbart at bransjen må skjerpe seg dramatisk på miljøsiden for å møte konkurransen fra såkalte nye fornybare energikilder og energiteknologier. Så lenge olje og gass har en svært høy miljøkostnad sammenlignet med fornybar energi vil rammevilkårene i økende grad straffe disse. 6 Samtidig opplever vi nå at fornybar energi har en tilsvarende reduksjon i produksjonskostnadene som gjorde at oljen fra midten av 1950-tallet overtok som ledende energibærer. Et spesielt interessant eksempel fra Ford viser skalaeffektene for produksjon av hydrogenanlegg, hvor desentralisert hydrogenleveranser til brenselcellebiler er konkurransedyktig med bensin. 7 Generelt har det vist seg at dersom det er et behov vil muligheten for markedsgjennombrudd være meget høy for ny teknologi seiv om enkelte krever betydelig infrastruktur. 8 Dette er faktorer olje- og gassvirksomheten er nødt til å forholde seg til. Av og til får undertegnede høre at vi nok kan ha rett i det langsiktige perspektivet, men at man må fokusere på det kortsiktige. Slike utsagn må være foruroligende også for bransjen seiv, da den i sitt vesen er langsiktig. Seiv om man på norsk sokkel samlet har brukt rundt 1045 mrd. kr. fra 1970 til 1995, er anslaget for de neste 25 årene 1400 mrd. kr. Det er helt sikkert at det i dag ikke vil være særlig smart å sette pengene inn i energi- og miljømessige "veteranbiler". For øvrig må og kan de kortsiktige problemene løses i et langsiktig perspektiv, slik det er forsøkt i denne presentasjonen. Legger man til grunn energiselskapenes eksistensgrunnlag, hvordan forurensning kan betraktes, framtidige krav til virksomheten og konkurransesituasjonen må man nødvendigvis konkludere med følgende: 6 Se figur "Miljøkostnader for ulike energikilder. 7 Se figur "Estimated Cost of Delivered Hydrogen". Se figur "Penetration of US households by different universal technologies". (Kurvene for mobiltelefoner og mikrobølgeovner er enda brattere). l:\b7\io 6 EnergApg 2 Renere energavf 2 Fossil energi\rammevilkar-foredrag.doc 3/4

6 "If your business pollute - you're out of business!" En miljøeffektiv energibruk er framtidens energimål og rammevilkårene vil være rettet inn mot at man bruker ren energi av riktig kvalitet så effektivt som mulig. Disse prinsippene har gyldighet uavhengig av for eksempel kraftbalansen til enhver tid. Desto mer selskapenes ulike virksomheter bidrar til miljøeffektiv energibruk, jo større er sjansen for suksess og sikkerhet for investeringene. For selskap som vil operere på sokkelen vil kunsten være å finne lønnsomme teknologiske løsninger på forurensningsproblemene, det er ingen kunst å ikke få det til. Det er ikke sikkert alle vil lykkes. Det bør etableres et system for "Environmental Performance Evaluation" for alle beslutninger vedrørende sokkelaktiviteten. For eksempel i forbindelse med gassallokering og sammensetning av feltporteføljer. På denne måten vil ikke bare den tradisjonelle nåverdien av ulike beslutninger synes, men også miljøvirkningene. I et slikt system vil utslippseffektivitet kunne kalkuleres og premieres. I dag opererer man på sokkelen med et "Perform or Pay" prinsipp for CO2. Noen snakker varmt om å erstatte dette med et 'Tay others to Perform" system. Men for bransjen vil realiteten være "Perform or Die". "Energy and environmental performance" er virksomhetens eksistensgrunnlag - penger til ulike gode formål vil myndighetene uansett klare å hente ut av energibransjen. Lokalisering av ny versus redusert fossil ressurstilgang Avslutningsvis har vi systematisert den tenkingen som finnes med hensyn på lokalisering av ny versus redusert fossil ressurstilgang på sokkelen. Dette vil være med å danne grunnlaget for selskapenes muligheter framover. Hvis man ønsker å øke utnyttelsen av fossile ressurser bør ny tilgang ut ifrå en miljø- og ressursbetraktning lokaliseres gjennom (prioritert rekkefølge): Økt ressurseffektivitet i eksisterende produksjon og transport. Økt utnyttelsesgrad av reservene i felt i produksjon. Prosjekter i tilknytning til eksisterende innretninger. Prosjekter i utbygde områder. Prosjekter i åpnede områder. Prosjekter i ikke åpnede områder. Prosjekter i sårbare områder. Prosjekter i spesielt sårbare områder. Ut ifrå et ønske om å reduserer utnyttelsen av fossile ressurser kan man snu rekkefølgen på hodet, bortsett f ra at økt ressurseffektivitet som regel alltid vil være av det gode. Legger man dette til grunn ser man for eksempel at Snøhvit-prosjektet i Barentshavet er det første man bør stoppe hvis man ønsker å redusere utnyttelsen av fossile ressurser på sokkelen, og det siste prosjektet man bør sette igang hvis man ønsker å øke uttaket. Det finnes en rekke virkemidler for å bidra til å redusere tempoet. De mest aktuelle er som regel: o A ikke åpne områder for petroleumsvirksomhet. Å stenge områder for petroleumsvirksomhet. Å ikke gi utvinningstillatelser. Å trekke tilbake utvinningstillatelser. Å ikke tillate utbygginger. Å begrense aktivitet i tid og rom. A forskyve investeringer utover i tid. Å innføre produksjonsbegrensninger. Tiltakene vil ha ulik aktualitet avhengig av den konkrete situasjonen man står ovenfor, men sammenholdt med foregående gjenomgang viser det for eksempel at det vil være paradoksalt å innføre produksjonsbegrensninger for å redusere uttaket av fossile ressurser og samtidig sette igang Snøhvit. l:\b7\io 6 EnergiNpg 2 Renere energi\vf 2 Fossil energi\rammevilkar-foredrag.doc 4/4

7 Fremtidens energiforsyning BELLONA i i - HUSHOLDNONGER. FABRIKKER 'DRjVSrpFFFOR 'BUSSEROGBlifR 7. s i" i

8 200,0 160,0 I 120,0 $0,0 40,0 I- H Olje Produsert vann Fig. 3.9 Basis olje- og vannprognose for felt i produksjon og felt godkjent utbygd.

9 MILJØKOSTNADER FOR ULIKE ENERGIKILDER øre/kwh H 10 0 Olje Naturgass Bio Sol Vind NFR/NVE 1996

10 Figure 1. Estimated Cost of Delivered Hydrogen On Site Electrolyzers (3 cents/kwh) Elccirolyzcr(lOOqty) Elcclrolyzcr (1,000 qiy) -* Elcctroly/er ( qty) Elcciroly/cr (100,000 qty) ElcctrolyzcrO Million qiy) BOC LH2 - Praxair LH2 DTl/IFCSMR(lqty) DTI/rFCSMR(l(X)qly) DTI/IFC SMR (1.000 qty) DTI/IFC SMR ( qty) Gasoline (S3.86/gal - DM l.84/litcr) Gasoline (S1.20/gal - DM 0.58/liicr) Gasoline (S0.80/gal - DM 0.38/litcr) Air Products On-Sitc SMR Air Products LH2 Plant BOC On-Sitc SMR BOC LH2 Plant Praxair On-Sitc SMR Praxair LH2 Plant A V V/ 1,000 JL \J \f \J JL 10,000 \F «\7 \/ \J Number of Fuel Cell Vehicles Supported 100,000 1,000,000 LH2 = Liquid Hydrogen BOC = BOC Gases DTI = Directed Technologies, Inc IFC = International Fuel Cells SMR = Steam Methane Reformer

11 Figure 8.1: Penetration of US households by different universal technologies IE hxeetad penetration Television Radio Telephone Electricity I Source: Technologies of Universal Service

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern KONKLUSJONER TILFØRSEL AV NATURGASS TIL ØSTFOLD På bakgrunn av det kartlagte startmarkedet*, anbefales det at tilførsel av naturgass til Østfold bør skje i form av LNG på skip: til dekking av et startmarked

Detaljer

Norges petroleumsinntekter Hva har vi gjort, hva skal vi gjøre og hvordan skal vi gjøre det?

Norges petroleumsinntekter Hva har vi gjort, hva skal vi gjøre og hvordan skal vi gjøre det? F % h NO9705582 Hermod Skånland Norges petroleumsinntekter Hva har vi gjort, hva skal vi gjøre og hvordan skal vi gjøre det? RECEIVED DEC 2 3 «97 O S DISCLAIMER Portions of this document may be illegible

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart?

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Produksjon (millioner Sm 3 o.e. per år) 300 250 200 150 100 50 Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Bente Nyland Oljedirektør Historisk produksjon Basisprognose

Detaljer

Utfordringer på norsk sokkel

Utfordringer på norsk sokkel Utfordringer på norsk sokkel Nye funn, infrastruktur, nye områder, Teknologibehov Bente Nyland Oljedirektoratet "DEMO 2000 i 10 år - hva er oppnådd" Årskonferanse 22.10 2009 Viktigste bidragsyter til norsk

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU SINTEF-seminar, Radisson Blue Scandinavia Hotel,

Detaljer

Energilandskapet Olje og gass

Energilandskapet Olje og gass Energilandskapet Olje og gass Anette Smedsvig og Caroline Hustad 23. Januar 2015 Hvem er vi? Hvem er dere? 2 3 Vi vil besvare: Har verden behov for olje og gass i fremtiden? Hva med klima? Dagens oljepris

Detaljer

Fremtidens energikilder

Fremtidens energikilder Classification: Internal Status: Draft Fremtidens energikilder Harstad, 24.9.2008 Anders Blom, StatoilHydro Ny Energi Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org 2 Innhold Hva gjør StatoilHydro?

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør SDØE 1. kvartal 21 Pressekonferanse Stavanger 1. mai 21 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør Fortsatt høy produksjon Kritiske prestasjonsindikatorer (KPI-er) Første kvartal 21 Første

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Anita Utseth - statssekretær, Olje- og energidepartmentet EUs import av naturgass ¼ av det europeiske energiforbruket basert på naturgass

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt Beredskapsresursene Samspill med statlige og kommunale ressurser Utviklingsprogram for bedre utstyr Trygger kysten utover egen aktivitet Overvåkning og beredskap

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

En annerledes miljøkjempe

En annerledes miljøkjempe En annerledes miljøkjempe Innhold St1s visjon 3 St1 Nordic Energy Outlook Vårt fremtidskompass Hvorfor Viktige punkter 4 5 St1s investeringer i fornybar energi (Etanolix, Cellunolix, vindkraft, geotermisk

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

Bjørn Simonsen. Direktør Forretningsutvikling og Samfunnskontakt

Bjørn Simonsen. Direktør Forretningsutvikling og Samfunnskontakt Bjørn Simonsen Direktør Forretningsutvikling og Samfunnskontakt Presentasjon holdt under Green Energy Day i Bergen 23. september 2016 Tilpasset hand out inkl. litt forklarende tekst I dag Et reelt alternativ

Detaljer

Delutredning 9-c: Økonomisk analyse

Delutredning 9-c: Økonomisk analyse 23.05.2003 Scenarier for helårig petroleumsaktivitet i området Lofoten og Barentshavet i 2005-2020 Delutredning 9-c: Økonomisk analyse 1 Bakgrunn Utgangspunktet for delutredningen er scenariene for helårig

Detaljer

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai Kilder til norske utslipp av CO 2 2004 Andre industriprosessar 18 % Kysttrafikk og fiske

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007 Foredragsholder Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi Bakgrunn: Kraftsituasjonen i Norge Underskuddsituasjon i normale nedbørsår Væravhengig

Detaljer

ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN. Knut H. SørensenS

ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN. Knut H. SørensenS ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN Knut H. SørensenS 2004-09 09-0101 1 Tema for forelesningen En liten energihistorie Hvordan kan vi forstå energi som samfunnsfenomen Energi i hverdagslivet Energi som politisk utfordring

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009 18 16 14 Alle land

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold

Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Oslo 27.01.2016 Lars Tveitan Østvold Agenda 1. The Linde Group 2. Biogass, et «kinderegg» 3. Hvorfor

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser

Detaljer

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Riktig bruk av biomasse til energiformål Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1 Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken

Detaljer

Hydro som kraftprodusent

Hydro som kraftprodusent 1905 1929 1943 1963 1967 1969 1986-1988 2002-2004 Hydro som kraftprodusent Pareto kraftkonferanse Jørgen C Arentz Rostrup, Senior Vice President Hydro Oil & Energy Markets 2007-01-17 Tema Norges kraftmarked

Detaljer

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie

Detaljer

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED -HÅNDTERING Olav Bolland Professor Gassteknisk Senter NTNU - SINTEF www.ntnu.no/gass/ Norges Energidager Holmenkollen Park Hotel i Oslo Fredag 17. oktober 2003 Arr.: NVE 1

Detaljer

LUFTFART KLIMAVENNLIG?

LUFTFART KLIMAVENNLIG? LUFTFART KLIMAVENNLIG? Plankonferansen 2014 Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Energi og verdiskaping med spesiell vekt på

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Felt og prosjekt under utbygging

Felt og prosjekt under utbygging 3 Felt og prosjekt under utbygging (Godkjente utbygginger som betraktes som oppgradering av eksisterende felt er omtalt i kapittel 2. Dette selv om utbyggingen har krevd egen godkjennelse for Plan for

Detaljer

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver FNs klimakonferanse i København Marianne Karlsen Seniorrådgiver 2 Miljøverndepartementet Norsk klimapolitikk Mulig utkomme i København: København er ingen endestasjon Juridisk bindene avtale vs. politisk

Detaljer

Gass er ikke EUs klimaløsning

Gass er ikke EUs klimaløsning PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over

Detaljer

" Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?"

 Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen? Hydrogen Council " Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCH JU S.Møller-Holst, May

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål Et sammendrag av KonKraft-rapport 5 Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Det er bred vitenskapelig enighet om at menneskeskapte klimagassutslipp fører til klimaendringer

Detaljer