DEN 7. FAGKONFERANSE OM PROSESSTEKNOLGI - MED MILJØ PÅ DAGSORDEN Holmenkollen Park Hotel Rica, Oslo november 1998 MASTER

Transkript

1 7183 DEN 7. FAGKONFERANSE OM PROSESSTEKNOLGI - MED MILJØ PÅ DAGSORDEN Holmenkollen Park Hotel Rica, Oslo november 1998 MASTER Or THIS DOOJ'p RAMMEBETINGELSER II Noen refleksjoner omkring rammevilkår for olje- og gassvirksomheten sett fra et energi- og miljøsynspunkt Thomas Palm Programleder Renere Energi BELLONA 3 2/01 NO

2 DISCLAIMER Portions of this document may be illegible in electronic image products. Images are produced from the best available original document.

3 Noen refleksjoner omkring rammevilkår for oljeog gassvirksomheten sett fra et energi- og miljøsynspunkt Politikk, økonomi og teknologi oppfattes vanligvis som sentrale rammevilkår. 1 Men den viktigste premissen er selve eksistensgrunnlaget for virksomheten. Politikkutformingen, de økonomiske rammevilkårene og teknologiutviklingen er også nær knyttet til hvordan vi ser på dette. "Is pollution your business?" Bortsett fra at forurensning angar oss alle er det ikke noe oppgave for olje- og gassvirksomheten å forurense, det er ikke derfor den eksisterer. Eksistensgrunnlaget for et hvert energiselskap er at vi som energibrukere har behov for tre energitjenester: Tilførsel av varme. Fjerning av varme. Mekanisk arbeid. Vårt energibehov er altså ikke nødvendigvis et fat olje eller en kubikk gass, men disse energiformene kan opplagt også dekke slike behov. Det interessante er imidlertid at det er ingen som etterspør utslipp - av for eksempel forurenset vann, VOC eller CO2 - fordi dette nettopp ikke er noen energitjeneste. Snarere tvert imot. "Pollution is resources in the wrong place" At "forurensning er ressurser på avveie" har i mange år vært et slagord i miljøkretser, og er fortsatt en god rettesnor. La oss undersøke noen forurensnings fenomener på norsk sokkel og se om synspunktet også har relevans her. I perioden 1996 til 2008 vil oljeproduksjonen for felt i produksjon og felt godkjent utbygd falle fra et toppnivå på noe under 200 mill. Sm3 til i overkant av 40 mill. Sm3. Samtidig vil mengde produsert vann øke fra rundt 70 mill. Sm3 til i overkant av 120 mill. Sm3. 2 Prognosen viser altså at man i 2008 vil produsere tre ganger så mye forurenset vann som olje. Produsert vann inneholder som kjent en rekke forurensendé komponenter. Samtidig er det ingen oppgave for et energiselskap å bruke energi og dermed også penger på å produsere store mengder forurenset vann. En rekke teknologier er aktuelle for å løse dette problemet og reduksjon ved kilden gir betydelige gevinster: Redusert vannvolum gir mindre anlegg for behandling av produsert vann, redusert behov for produksjonskjemikalier og mindre vannvolum slippes ut eller må disponeres på annen måte. Redusert vannproduksjon reduserer behovet for trykkstøtte og gir mindre injeksjonsvolum. Dette medfører lavere injeksjonskapasitet/mindre anlegg, mindre behov for injeksjonskjemikalier og mindre energiforbruk gir reduserte utslipp av forbrenningsgasser. Nettopp brenning av gass er opphavet til blant annet CCh-utslippene. Prognosen viser at petroleumsvirksomheten i 2005 vil slippe ut over 16 mill. tonn CO2, noe som tilsvarer rundt 7 mrd. Sm3 gass. 3 Med dagens CCte-avgift og med en salgsverdien på for eksempel 57 øre per Sm3 vil man brenne for 11,5 mrd. kr bare i år Gassen vil hovedsakelig bli brent i gassturbiner til energiformål, mens noe vil fakles. Seiv om det er umulig å effektivisere vekk hele energiforbruk representerer avbrenning av gass en betydelig pengebrenning. 1 1 tillegg kommer naturligvis natur og miljøforholdene, som det er vanskelig å gjøre noe med, seiv om vi som kjent er i stand til å påvirke disse. 2 Se figur "Basis olje- og vannproduksjon for felt i produksjon og felt godkjent utbygd". 3 Ikke alt skyldes gass, men her er det omregnet til dette for eksemplets skyld. l:\b7\io 6 Energi\pg 2 Renere energi\vf 2 Fossil energi\rammevilkar-foredrag.doc 1 / 4

4 Betydelige mengder energi blir også brukt til å injisere naturgass for å presse mer olje ut av reservoarene ble 22,7 mrd. Sm3 naturgass injisert til dette formålet. Det tilsvarer hele 53,4 prosent av den mengden gass som ble eksportert. Volumet er forventet å øke til rundt 40 mrd. Sm3. Man regner med at prosent av gassen ikke kan reproduseres. Hvis man isteden reformerer naturgassen og bruker biproduktet CO2 som drivgass, får man frigjort store mengder hydrogen. Potensialet for CO2 til meroljeproduksjon på norsk Sokkel er i dag anslått til rundt 200 mill. tonn, noe som innebærer at Norge faktisk har et stort underskudd på CO2. Hvor mye av potensialet som det er mulig og ønskelig å realisere er det vanskelig å si noe eksakt om. Dette utgjør dessuten kun en liten del av hva som kan lagres i såkalte akviferer. I sum betyr dette uansett at muligheten for å produsere og foredle de norske energiressursene til O-utslippsprodukter er meget gode. Hydrogen kan ikke bare brukes til kraftproduksjon, men også benyttes som drivstoff i transportsektoren, råstoff i industrien og til en rekke andre formål. 4 Ulike virksomheter som i dag medfører betydelige utslipp kan få disse eliminert gjennom at utslippene blir punktifisert og fjernet ved "kilden". For CO2 betyr dette at man isteden for å operere med milliarder av handlinger som medfører utslipp blir problemet uendelig mye mer håndterbart. Hydrogen blir av mange sett på som fremtidens energibærer og "the ultimate fuel". Det er ytterst få som har tenkt over hvor stor betydning det som nå skjer vil få for strukturen på mange sektorer. For framtiden vil det være naturlig å se for seg en vesentlig innblanding av hydrogen i "naturgassrørene". Importlandenes mulighet for å ilegge energien ulike karbonskatter vil også bortfalle for denne andelen fordi hydrogen nettopp ikke inneholder karbon. Tvert imot vil Europas klimakostnader kunne bli våre inntekter. Brenselcellenes gjennombrudd i transportsektoren i år 2004 vil få hydrogenmarkedet til å eksplodere. 5 Når vi vet at mennesker bare i Norge er plaget av støy og forurensning fra trafikk, er det klart at lydløse og forurensningsfrie brenselcellebiler vil få stor betydning. Man må ikke glemme at karbon ofte også er en "bærer" av andre forurensningskomponenter. Etter hvert vil brenselceller også spille en sentral rolle for kraftgenerering. Noen andre eksempler fra sokkelaktiviteten er utslipp av VOC, fakling og brønntesring. 95 prosent av VOC-utslippene skyldes bøyelasting av olje. Det finnes imidlertid teknologi hvor meste parten av utslippene gjenvinnes og enten tilbakeføres i oljelasten eller blir brukt til å drive skipets motorer. Når det gjelder fakling er det utviklet teknologi for å slukke den kontinuerlige faklingen, som samtidig har gjort at man handterer ulike kilder til fakling bedre slik at det isteden er mulig å gjenvinne gassen. For brønntestingens del er det i dag mulig å gjenvinne oljen som ellers ville bli brent av. I tillegg til tåpene i hele kjeden - fra reservoar til bensin på tanken - illustrerer brenselcelle teknologien hvor ineffektiv dagens eksplosjonsmotor er. En moderne bilmotor har kun en effektivitet på rundt 12 prosent. Videre vet vi at kun 8 prosent av energien går til å transportere passasjeren, mens resten går med til å bevege bilen. Når hovedårsaken til at man produserer olje i dag er for at mennesker skal komme seg fra A til B, er det svært lite av energien vi nyttiggjør oss. I sum bør forurensning altså betraktes som ressursutslipp - det "spiser av lasset" fra energikilde til utført energitjeneste - og representerer tap for energiselskapene og samfunnet. 4 Se figur "Fremtidens energiforsyning". 5 Se figur "Brenselceller i transportsektoren". l:\b7\io 6 Energi\pg 2 Renere energi\vf 2 Fossil energi\rammevilkar-foredrag.doc 2/4

5 O-utslipp Denne erkjennelsen har gjort at flere selskap nå legger en såkalt O-utslippsfilosofi til grunn for sin virksomhet, noe også enkelte oljeselskap har gjort. For nye felt med selvstendige utbyggingsløsninger har myndighetene også besluttet at det ikke skal tillates miljøfarlige utslipp til sjø. Esbjergkonferansen konkluderte med at miljøgiftutslippene til Nordsjøen skal stanses i løpet av en generasjon (25 år). I løpet av året vil det være ferdigforhandlet en avtale mellom myndighetene og industrien om å redusere utslippene av VOC, og avtalen vil etterhvert erstattes med krav hjemlet i forurensningsloven. For brønntesting er kravene til varighet av testene skjerpet. Seiv om faklingen på norsk sokkel er beskjeden sammenlignet med for eksempel britisk sektor, mente likevel et flertall på Stortinget i forbindelse med oppfølgingen av Kyoto-avtalen at den ytterlige kunne begrenses. Utsvilingstrenden går altså mot stadig strenge re krav hvor O-utslipp blir det endelige resultat. Det ser vi også på utviklingen av miljøstrategier: Fortynningsstrategi => Rensestrategi => Gjenvinningsstrategi => O-utslippsstrategi På sokkelen vil dette være spesielt aktuelt med tanke på konklusjonene fra et prosjekt i MILFOR programmet som så på en framtidstilpasset virkemiddelsystem for olje- og gassvirksomheten. I rapporten fra mai i år heter det at: "Miljøbelastningen fra norsk olje og gassvirksomhet øker. Den totale produksjonsmengden og medførende utslipp øker ved at nye felt settes i produksjon, eksisterende felt blir eldre og volumet av produsert vann og behandlingskjemikalier øker, avfallsproblemene etter borevirksomheten er fremdeles et økende problem, og behovet for disponering av innretninger hvor produksjonen avsluttes øker". I forhold til miljømålsetningene på sokkelen het det generelt at: "Radikale tiltak må settes inn i forhold til de som hittil er tatt i bruk for å nå målene". Det er åpenbart at bransjen må skjerpe seg dramatisk på miljøsiden for å møte konkurransen fra såkalte nye fornybare energikilder og energiteknologier. Så lenge olje og gass har en svært høy miljøkostnad sammenlignet med fornybar energi vil rammevilkårene i økende grad straffe disse. 6 Samtidig opplever vi nå at fornybar energi har en tilsvarende reduksjon i produksjonskostnadene som gjorde at oljen fra midten av 1950-tallet overtok som ledende energibærer. Et spesielt interessant eksempel fra Ford viser skalaeffektene for produksjon av hydrogenanlegg, hvor desentralisert hydrogenleveranser til brenselcellebiler er konkurransedyktig med bensin. 7 Generelt har det vist seg at dersom det er et behov vil muligheten for markedsgjennombrudd være meget høy for ny teknologi seiv om enkelte krever betydelig infrastruktur. 8 Dette er faktorer olje- og gassvirksomheten er nødt til å forholde seg til. Av og til får undertegnede høre at vi nok kan ha rett i det langsiktige perspektivet, men at man må fokusere på det kortsiktige. Slike utsagn må være foruroligende også for bransjen seiv, da den i sitt vesen er langsiktig. Seiv om man på norsk sokkel samlet har brukt rundt 1045 mrd. kr. fra 1970 til 1995, er anslaget for de neste 25 årene 1400 mrd. kr. Det er helt sikkert at det i dag ikke vil være særlig smart å sette pengene inn i energi- og miljømessige "veteranbiler". For øvrig må og kan de kortsiktige problemene løses i et langsiktig perspektiv, slik det er forsøkt i denne presentasjonen. Legger man til grunn energiselskapenes eksistensgrunnlag, hvordan forurensning kan betraktes, framtidige krav til virksomheten og konkurransesituasjonen må man nødvendigvis konkludere med følgende: 6 Se figur "Miljøkostnader for ulike energikilder. 7 Se figur "Estimated Cost of Delivered Hydrogen". Se figur "Penetration of US households by different universal technologies". (Kurvene for mobiltelefoner og mikrobølgeovner er enda brattere). l:\b7\io 6 EnergApg 2 Renere energavf 2 Fossil energi\rammevilkar-foredrag.doc 3/4

6 "If your business pollute - you're out of business!" En miljøeffektiv energibruk er framtidens energimål og rammevilkårene vil være rettet inn mot at man bruker ren energi av riktig kvalitet så effektivt som mulig. Disse prinsippene har gyldighet uavhengig av for eksempel kraftbalansen til enhver tid. Desto mer selskapenes ulike virksomheter bidrar til miljøeffektiv energibruk, jo større er sjansen for suksess og sikkerhet for investeringene. For selskap som vil operere på sokkelen vil kunsten være å finne lønnsomme teknologiske løsninger på forurensningsproblemene, det er ingen kunst å ikke få det til. Det er ikke sikkert alle vil lykkes. Det bør etableres et system for "Environmental Performance Evaluation" for alle beslutninger vedrørende sokkelaktiviteten. For eksempel i forbindelse med gassallokering og sammensetning av feltporteføljer. På denne måten vil ikke bare den tradisjonelle nåverdien av ulike beslutninger synes, men også miljøvirkningene. I et slikt system vil utslippseffektivitet kunne kalkuleres og premieres. I dag opererer man på sokkelen med et "Perform or Pay" prinsipp for CO2. Noen snakker varmt om å erstatte dette med et 'Tay others to Perform" system. Men for bransjen vil realiteten være "Perform or Die". "Energy and environmental performance" er virksomhetens eksistensgrunnlag - penger til ulike gode formål vil myndighetene uansett klare å hente ut av energibransjen. Lokalisering av ny versus redusert fossil ressurstilgang Avslutningsvis har vi systematisert den tenkingen som finnes med hensyn på lokalisering av ny versus redusert fossil ressurstilgang på sokkelen. Dette vil være med å danne grunnlaget for selskapenes muligheter framover. Hvis man ønsker å øke utnyttelsen av fossile ressurser bør ny tilgang ut ifrå en miljø- og ressursbetraktning lokaliseres gjennom (prioritert rekkefølge): Økt ressurseffektivitet i eksisterende produksjon og transport. Økt utnyttelsesgrad av reservene i felt i produksjon. Prosjekter i tilknytning til eksisterende innretninger. Prosjekter i utbygde områder. Prosjekter i åpnede områder. Prosjekter i ikke åpnede områder. Prosjekter i sårbare områder. Prosjekter i spesielt sårbare områder. Ut ifrå et ønske om å reduserer utnyttelsen av fossile ressurser kan man snu rekkefølgen på hodet, bortsett f ra at økt ressurseffektivitet som regel alltid vil være av det gode. Legger man dette til grunn ser man for eksempel at Snøhvit-prosjektet i Barentshavet er det første man bør stoppe hvis man ønsker å redusere utnyttelsen av fossile ressurser på sokkelen, og det siste prosjektet man bør sette igang hvis man ønsker å øke uttaket. Det finnes en rekke virkemidler for å bidra til å redusere tempoet. De mest aktuelle er som regel: o A ikke åpne områder for petroleumsvirksomhet. Å stenge områder for petroleumsvirksomhet. Å ikke gi utvinningstillatelser. Å trekke tilbake utvinningstillatelser. Å ikke tillate utbygginger. Å begrense aktivitet i tid og rom. A forskyve investeringer utover i tid. Å innføre produksjonsbegrensninger. Tiltakene vil ha ulik aktualitet avhengig av den konkrete situasjonen man står ovenfor, men sammenholdt med foregående gjenomgang viser det for eksempel at det vil være paradoksalt å innføre produksjonsbegrensninger for å redusere uttaket av fossile ressurser og samtidig sette igang Snøhvit. l:\b7\io 6 EnergiNpg 2 Renere energi\vf 2 Fossil energi\rammevilkar-foredrag.doc 4/4

7 Fremtidens energiforsyning BELLONA i i - HUSHOLDNONGER. FABRIKKER 'DRjVSrpFFFOR 'BUSSEROGBlifR 7. s i" i

8 200,0 160,0 I 120,0 $0,0 40,0 I- H Olje Produsert vann Fig. 3.9 Basis olje- og vannprognose for felt i produksjon og felt godkjent utbygd.

9 MILJØKOSTNADER FOR ULIKE ENERGIKILDER øre/kwh H 10 0 Olje Naturgass Bio Sol Vind NFR/NVE 1996

10 Figure 1. Estimated Cost of Delivered Hydrogen On Site Electrolyzers (3 cents/kwh) Elccirolyzcr(lOOqty) Elcclrolyzcr (1,000 qiy) -* Elcctroly/er ( qty) Elcciroly/cr (100,000 qty) ElcctrolyzcrO Million qiy) BOC LH2 - Praxair LH2 DTl/IFCSMR(lqty) DTI/rFCSMR(l(X)qly) DTI/IFC SMR (1.000 qty) DTI/IFC SMR ( qty) Gasoline (S3.86/gal - DM l.84/litcr) Gasoline (S1.20/gal - DM 0.58/liicr) Gasoline (S0.80/gal - DM 0.38/litcr) Air Products On-Sitc SMR Air Products LH2 Plant BOC On-Sitc SMR BOC LH2 Plant Praxair On-Sitc SMR Praxair LH2 Plant A V V/ 1,000 JL \J \f \J JL 10,000 \F «\7 \/ \J Number of Fuel Cell Vehicles Supported 100,000 1,000,000 LH2 = Liquid Hydrogen BOC = BOC Gases DTI = Directed Technologies, Inc IFC = International Fuel Cells SMR = Steam Methane Reformer

11 Figure 8.1: Penetration of US households by different universal technologies IE hxeetad penetration Television Radio Telephone Electricity I Source: Technologies of Universal Service