Håndbok for medlemmer i eldreråd. Eldrerådet i arbeid. Håndbok

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndbok for medlemmer i eldreråd. Eldrerådet i arbeid. Håndbok"

Transkript

1 Håndbok for medlemmer i eldreråd Eldrerådet i arbeid Håndbok

2

3 Håndbok for medlemmer i eldreråd Eldrerådet i arbeid

4 Forord 5 Forankring 6 1. Lov om eldreråd 6 Gjennomgang av elderådets praktiske arbeid 2. Eldrerådets formål og utfordringer 8 3. Sekretariat eldrerådets økonomi Om offentlig forvaltning Eldrerådet i arbeid Rådsmedlemmenes rettigheter og plikter 27 Områder med betydning for arbeidet 7. Andre måter å organisere kommunale oppgaver Samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner Om Helseforetak Verdighetsgarantien for eldreomsorg Universell utforming 35 Pensjonistforbundet 12. Eldrerådene og Pensjonistforbundet 36 Fagforbundet mener 13. Eldrerådene og Fagforbundet Samarbeidsavtalen med Pensjonistforbundet Omstilling og fornying i kommuner og fylkeskommuner Samarbeid med tillitsvalgte 40 Vedlegg 1. Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Eksempel på utfyllende regler/ reglement for eldrerådsvirksomhet Eksempel på saksliste 46 4

5 Til medlemmer i kommunale og fylkeskommunale eldreråd Pensjonistforbundet og Fagforbundet har i samarbeid med Fagakademiet utarbeidet dette heftet. Eldres rett til medbestemmelse er en viktig del av demokratiet. Pensjonistforbundet var en viktig drivkraft for å få gjennom Lov om kommunale- og fylkeskommunale eldreråd. Loven sikrer at eldre skal bli hørt i saker som gjelder dem selv. Eldrerådene fungerer ikke alltid slik de bør. Fagforbundet og Pensjonistforbundetet håper at Håndbok for medlemmer i eldreråd skal gjøre noe med det. Fagakademiet har med bakgrunn i håndboka utviklet et kursopplegg som alle norske kommuner og fylkeskommuner blir tilbudt. Fagforbundet og Pensjonistforbundet håper mange benytter seg av dette kurstilbudet. Alle er tjent med at medlemmene i landets eldreråd har kompetanse og innsikt. Kursmateriellet setter søkelys på hvilke rettigheter eldrerådet har og hvilke plikter som påligger kommuner og fylkeskommuner. Fagforbundet og Pensjonistforbundet ønsker at eldrerådene blir et talerør for de mest erfarne innbyggerne i kommunene og fylkes kommunene. Eldreråd er et forum for påvirkning og medbestemmelse og har mye å gi til fellesskapet. Det blir sagt i utallige festtaler at eldre er en ressurs. Håndboka kan også brukes til å motivere tillitsvalgte i Fagforbundet og Pensjonistforbundet til å fremme forslag på egne kandidater til de kommunale/fylkeskommunale eldreråd. Fagforbundet og Pensjonistforbundet håper denne håndboka er et steg på veien fra festtaler til praktisk politisk arbeid. Oslo, august 2011 Jan Davidsen Fagforbundet Harald Olimb Norman Pensjonistforbundet 5

6 Ordningen med kommunale- og fylkeskommunale eldreråd er hjemlet i lov. 1. Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. A) Om eldreråd Denne loven ble vedtatt og er en særlov. Kommunene/ fylkeskommunene har plikt til å opprette eldreråd. Kommunestyret/fylkestinget bestemmer blant annet hvor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Pensjonistforeninger har rett til å foreslå medlemmer av eldrerådet. Dette gjelder også «løsere» pensjonist grupper og pensjonistgrupper knyttet til fagforeninger og lignende. Flertallet av rådsmedlemmene skal være alderspensjonister i kommunen. Rådet konstituerer seg selv og peker ut leder og nestleder. De skal velges blant pensjonistene. Regler om forholdstallsvalg gjelder ikke for eldrerådet. B) Om fellesråd Stortinget har åpnet for mulighet til å etablere felles råd for eldreråd og mennesker med nedsatt funksjonsevne. I den forbindelse er loven om eldreråd endret ( 4a og 8a), slik at både kommune/fylkeskommune kan vedta et felles råd. Skal en slik representasjonsordning fungere godt må den ha legitimitet; at alle opplever å ha så mange felles interesser at de ser det formålstjenelig. De berørte skal bli hørt før et slikt vedtak eventuelt fattes. Felles råd innebærer noen andre regler med hensyn til sammensetting, valg, osv. Jamfør rundskriv A-28/07, som omhandler saksområdet for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, fremgår det at departementet selv mener at det til vanlig ikke bør bli opprettet felles råd. Både de eldres og mennesker med nedsatt funksjonsevne sine organisasjoner frarår en slik sammenslåing. 6 Denne håndboken forholder seg derfor til eldrerådsfunksjonen. Det er også laget en egen håndbok for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

7 Kommentar Oppretting av eldreråd framgår av «Lov om kommunale- og fylkeskommunale eldreråd». Eldres rett til medbestemmelse i det lokalpolitiske arbeidet i kommunene og fylkeskommunene, er en viktig del av det nasjonale demokratiet. Forhistorien til loven er lang og beretter om sterk motstand fra krefter som ikke ønsker å imøtekomme de eldres solklare plass i lokaldemokratiet. Både Pensjonistforbundet og Statens eldreråd (i dag Statens Seniorråd) arbeidet i mange år for at pensjonister skulle bli nominert på de politiske partiers lister. Resultatet av disse anstrengelsene var beskjedent. Etter som det var vanskelig å nå fram med denne oppfordringen, ble kravet om lovfesting av eldre rådene forsterket. I 1990 bevilget Stortinget en milliard kroner ekstra til eldreformål. Bakgrunnen for denne bevilgningen var en sterk negativ fokusering av eldrepolitikken i kommunene. I kjølvannet av Stortingets vedtak om «eldremilliarden», ble et lovforslag om opprettelse av eldreombud behandlet. Dette forslaget falt i Stortinget, men Stortingets flertall uttalte at man ønsket å satse på de organisasjoner som allerede var etablert for å ivareta eldres interesser, herunder kommunale eldreråd, og loven ble altså vedtatt i 1991 for å gjelde fra 1. januar 92. Loven finner du som vedlegg 1 i dette kursheftet. 7

8 Menneskets selvfølelse og selvrespekt er viktig for den enkeltes livskvalitet og mestring av egen tilværelse. 2. Eldrerådets formål og utfordringer Lov om eldreråd slår fast at kommunen/fylkeskommunen skal ha et eldreråd og at eldrerådet er et rådgivende organ som skal behandle alle saker som gjelder levekår for eldre. Det har vært fremmet forslag om å fjerne den lovmessige forankring av eldreråd. Det er ikke utarbeidet formålsformulering/målsetting for eldrerådet. Lovformuleringen «alle saker som gjeld levekår for eldre» er vid og lite presis. Dette gir grunn til fortolkning om hvorvidt saker kommer innenfor lovens formulering eller om forholdet til eldres levekår er så perifert at det ikke er nødvendig å la eldrerådet behandle den. Den generelle holdningen til dette bør være at formu leringen gir rom for at «alle» saker kan behandles i eldrerådet. Ill.foto: Kari-Sofie Jenssen Kommentar Eldrerådets utfordringer er på mange måter todelt. På den ene siden skal de gi nyttige innspill til å utvikle gode levekår for eldre i vid betydning. På den andre siden er det naturlig at eldrerådet ser på seg selv som en «vaktbikkje» som påser at eldres levekår blir tilstrekkelig ivaretatt. 8

9 Derfor er det viktig å være godt infor mert om aktuelle planer og saker i kommunen som direkte eller indirekte vil kunne ha konsekvenser for eldres livssituasjon. De fleste eldreråd er særlig opptatt av utfordringer i helse- og sosialsektoren. Dette er et sentralt område, men det er viktig at rådets energi og initiativ ikke avgrenses til dette forvaltnings området. Både innenfor fysisk kommunal planlegging (regule ringsplaner osv.), samferdsel, kultur og undervisning med mer, finner vi områder/problemstillinger som i betydelig grad påvirker livskvaliteten for eldre. Det er viktig at rådet selv tar initiativ og legger en bevisst samlet strategi for sitt arbeid. Loven sier at: «Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i kommunen/fylket». Denne retten bør brukes aktivt! Da Statens eldreråd (nå Statens Seniorråd) gav sin høringsuttalelse til Stortingsmelding nr. 35 ( ) «Våre velferdsordninger», bedre kjent som «Velferdsmeldingen», ble følgende vektlagt: Menneskets selvfølelse og selvrespekt er viktig for den enkeltes livskvalitet og mestring av egen tilværelse. Det er derfor av stor betydning at samfunnet legger til rette for at man kan opprettholde eller styrke sin selvfølelse og selvrespekt. Derfor er det spesielt viktig at man ikke ser på pensjonistene som et problem i denne velferdsdebatten, men som en viktig medspiller og ressurs. Videre uttaler rådet at velferdssamfunnet må: gi økonomisk trygghet til mennesker ved sykdom, arbeidsledig het og pensjonering yte service til mennesker i form av skoletilbud, helse - tilbud, tilbud til eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne ta ansvar for tiltak rettet direkte mot mennesker med særskilte behov Disse verdier og kvaliteter skal følges opp og ivaretas av kom munalforvaltningen, og vil være grunnleggende for eldre rådenes arbeid i kommuner og fylkeskommuner. 9

10 Kommunen/ fylkeskommunen skal sørge for sekretariat for eldrerådet. 3. Sekretariat eldrerådets økonomi Sekretariat Loven sier at: «Kommunen/fylket skal skipa høveleg sekretariat - hjelp for rådet. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret/ fylkestinget skipar sekretariat, ved tek budsjett for rådet, og gjev utfyllande reglar for saksførehavinga i rådet.» Ved vurderingen av eldrerådslovens økonomiske følger, er det i lovens forarbeider lagt til grunn at kommunen/fylkeskommunen avsetter 1/3 årsverk til oppgaven. Det er fritt opp til kommunestyret/ fylkestinget å avsette mer tid. Selv om sekretariatsfunksjonen er viktig for rådet, har medlemmene i eldrerådet og eldrerådet som organ hovedansvar for å ivareta oppgavene sine. Et nært og godt samarbeid mellom rådets ledelse og sekretariatet er uansett av stor betydning. Det er nyttig å drøfte en naturlig praktisk arbeidsdeling mellom eldrerådet og sekretariatet og gjerne foreta hensiktsmessige justeringer underveis i fireårsperioden. Kommentar Å bli oppnevnt som medlem av eldreråd medfører en plikt til aktivt å ta del i rådets arbeid. Rådet har et felles ansvar for virksomheten. Vi hører ofte det sies at «eldrerådets arbeid står og faller med sekretariatet». 10

11 Uttalelsen er i realiteten unyansert, men den viser hvor stor vekt folk legger på saksbehandling og sekretariatsfunksjon. Det er ikke nok å vente på saker og initiativ fra sekretariatet. Medlemmene må selv ta opp saker til behandling. Uansett et godt og velfungerende sekretariat er avgjørende for om rådet skal kunne fylle sine oppgaver og utfordringer. Samarbeid mellom sekretariat og eldrerådets leder vil i praksis dreie seg om blant annet: fastsetting av møtetidspunkt innkalling og forberedelse til møtene møtebok/protokoll årsmelding Det er en fordel å legge sekretariatsfunksjonen sentralt i kom muneforvaltningen. Sekretariatets arbeid skal, i likhet med rådets, være sektorovergripende. Økonomi Det er en forutsetning etter loven at kommunestyret/fylkestinget skal vedta budsjett for rådet og bevilge de nødvendige midlene til å dekke driften av rådsvirksomheten. Dette skal innbefatte midler til å dekke nødvendige utgifter til sekretariatsfunksjonen med lønn, kontorhold, møtegodtgjørelse etter kommunelovens 42 Arbeidsgodtgjøring. Stortinget har gjennom de årlige statsbud sjettene stilt midler til disposisjon for en forsvarlig drift av eldrerådene. Eksempelvis var bevilgningen 100 millioner i Bevilgningen går inn i rammetilskuddene, og det er dermed lagt til rette for at eldrerådene skal ha økonomi til å drive sitt utvalgsarbeid på linje med andre kommunale/fylkeskommunale komiteer, styrer og utvalg. 11

12 Kommunen/ fylkeskommunen skal vedta budsjett for eldrerådet. Kommentar For å kunne planlegge neste års aktiviteter på en realistisk måte, bør eldrerådet, etter framlegg fra administrasjonen, sette opp forslag til økonomiske rammer for sin virksom het selv om det teknisk ikke framtrer som eget budsjett i kommunens/fylkes kommunens totalbudsjett. I et budsjett for eldrerådet bør blant annet følgende momenter tas med: Anslag over lønnsutgifter til sekretæren. Antall møter med anslag over kostnadene. Reiseutgifter, møtegodtgjørelse og andre utgifter som rådsmedlemmene måtte ha som følge av vervet. Utgifter til porto, telefon, kopiering og lignende. Egen post til kurs, befaringer. Utgifter til oppgaver som kommunen/fylkeskommunen evt. har overført til eldrerådet. Evt. særskilt godtgjørelse for medlemmer i eldrerådet som får særlig arbeidskrevende oppdrag, for eksempel gjennomgang av forslag til budsjett for kommunen/ fylkeskommunen. Etter lov om eldreråd tilligger det eldrerådet å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget vedtar budsjett for rådet. Det er viktig å understreke at eldrerådets økonomiske rammer og betingelser skal vurderes tilsvarende øvrige kommunale/fylkeskommunale komiteer, styrer og råd. Rådsmedlemmene skal få dekket nødvendige utgifter til skyss, kost og overnatting for reiser i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget. Erfaring viser dessverre at dette ikke alltid følges opp i kom munen/fylkeskommunen. Det er derfor viktig å presisere lovens forutsetning. 12

13 4. Om offentlig forvaltning Før vi fortsetter med nærmere omtale av eldrerådets arbeid, gir vi en kort oversikt over organisering av den offentlige for valtningen i Norge og den betydning dette har for arbeidet i rådet. Vi omtaler kort nivåer for offentlig forvaltning, kommune styrets- og fylkestingets posisjon, nemndsystemet og kommune delsutvalg. Oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune endres. Nivåer for offentlig forvaltning I Norge er det offentlige styringssystemet sammensatt av tre typer forvaltningsorganer: Stat, fylkeskommuner og kommuner. Staten har et ansvar for hele landet, mens kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for et avgrenset geografisk område (fylke og kommune). Vi har med andre ord tre geografiske forvaltningsnivåer: Det nasjonale, det regionale og det lokale. Regjeringen vil, gjennom samhandlingsreformen, søke å sikre en framtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester, og som også svarer på de store samfunnsøkonomiske utfordringene. Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen. Reformen vil derfor gripe inn i alle de tradisjonelle nivåer. I tillegg til kommuner og fylkeskommuner finner vi også rene statsorganer på regionalt og eller lokalt nivå. Disse inngår i et statlig styringshierarki. Eksempler på slike organer er likningskontorene, NAV og fylkesmennene. I fylkesmannsembetet inngår blant annet: Fylkeslegen, og statens utdanningskontor i fylkene, landbruksavdeling og miljøavdeling. Oppgavefordelingen mellom forvaltningsorganene er stadig under endring. Eksempelvis er ansvar for somatiske sykehus og spesialisthelsetjenesten overført fra fylkeskommunen til staten gjennom opprettelse av statlige helseforetak. Ansvar for rusomsorg og barnevern er overført fra fylkeskommunen til staten. Slike endringer vil kunne få betydelig virkning for eldrerådenes arbeid. Det er avgjørende at rådsmedlemmene gis informasjon og kunnskap om disse forhold. 13

14 Kommunestyret/ fylkestinget er øverste organ i kommunen/fylkeskommunen. Kommentar Samfunnsforholdene er på mange måter blitt mer og mer komplekse, slik at avgjørelser innen en sektor på ett nivå lett får konsekvenser for andre sektorer eller nivåer. På samme måte som det er et økende behov for å forsterke helhetstenkningen internt i kommunene, er det behov for samordning og samspill over nivågrensene. Ill.foto: Fagforbundet Trondheim Kommunestyrets og fylkestingets posisjon Kommunelovens 6 fastslår at «Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer». De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Dette gjelder også på de ulike særlovsområdene. Kommentar Grunnlaget for helhetlig styring skal sikres blant annet ved at myndighet skal legges til kommunen/fylkeskommunen og ikke til et spesielt kommunalt organ. Kommunestyret/ fylkestinget skal ha stor grad av frihet til selv å fastsette den organisatoriske og administrative oppbyggingen. Dette oppnås bare delvis gjennom reglene i kommuneloven alene. Derfor er det også blitt foretatt endringer i en rekke særlover som tidligere har grepet inn i kommunenes og fylkeskommunenes frihet til selv å organisere sin virksomhet. 14

15 Nemndssystemet Når kommunene og fylkeskommunene oppretter nemnder etter kommuneloven, er det først og fremst for å avlaste kommunestyret/fylkestinget. Nemnder etter kommuneloven opprettes på frivillig grunnlag, etter kommunens/fylkeskommunens behov for avlastning. En veltilpasset nemndstruktur vil gi en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom de politiske organene, slik at kommunestyret/fylkestinget får anledning til å konsentrere seg om de viktigste sakene. For å avlaste kommunestyret/ fylkestinget opprettes nemnder etter Kommuneloven. Eldreråd skal opprettes (Lov om eldreråd). Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er derimot en særlov som forplikter alle kommuner og fylkeskommuner. Kommentar I de fleste kommuner og fylkeskommuner praktiseres rammestyring for å utnytte nemndene på en hensiktsmessig måte. Dette vil si at kommunestyret/fylkestinget tildeler nemndene myndighet til å treffe vedtak om fordelingen av midler innenfor en økonomisk ramme som er vedtatt av kommunestyret/fylkestinget. Selv om kommunestyret/fylkestinget foretar viktige prioriteringer i saker som angår eldre, treffes det også mange vedtak i de kommunale og fylkeskommunale nemndene. Vanligvis organiseres nemndstrukturen med noen sentrale utvalg, ofte kalt komiteer, som har ansvar for de viktigste opp gavene, så som oppvekst og levekår, helse- og sosialtjenester, kultur, næring osv. I tilknytning til hvert av disse utvalgene er det vanligvis etablert en sektoradministrasjon, etat eller enhet. Den administrative- og politiske organisering var tidligere noenlunde lik i kommunene og knyttet til den såkalte hovedutvalgsmodellen. De siste år har det skjedd en utvikling mot at kommunene/ fylkes kommunene velger ulike måter å organisere virksomheten sin på, ofte bygget på en flatere organisasjonsstruktur ofte kalt tonivåmodellen. 15

16 Ved desentralisert politisk organisering følger eldrerådsstrukturen denne. Denne utvikling gir eldrerådet nye utfordringer i å ha oversikt over virksomheten i kommunen/fylkeskommunen, og å finne sin plass i beslutningsprosesser. Eldrerådets viktigste oppgave er å komme inn og øve innflytelse der avgjørelser tas! En del kommuner og fylkeskommuner har vedtatt at eldrerådet kan ha observatørstatus i nemnder. Kommunedelsutvalg I enkelte kommuner er det politiske styringssystemet desentralisert. Det er blant annet opprettet lokalutvalg med ansvar for geografisk avgrensede deler av kommunen. Hensikten med en slik desentralisering er å sikre størst mulig lokal innflytelse på de politiske beslutninger som fattes. Eldrerådsloven gir kommunen anledning til å tilpasse organiseringen av eldrerådene etter en slik desentralisert modell, jfr. lovens 1, annet ledd. I kommuner som har slik organisering har eldrerådene i kommunedelene samme arbeidsområde som de kommuneomfattende rådene, og kommunen skal i tillegg ha et sentralt eldreråd. Kommentar Flere av de store byene/kommunene har desentralisert sin forvaltning i kommunedelsutvalg/ bydelsutvalg. De fleste tjeneste ne som eldre er brukere av, er lagt innenfor kommunedelsut valgenes/bydelsutvalgenes ansvarsområde. Eldrerådsloven forutsetter at kommuner som har slik orga nisering, skal ha eldreråd i kommunedelen/ bydelen. Dette er en lovbestemt plikt. Det er kommunedelsutvalget/bydelsutvalget som oppnevner eldrerådet i kommunedelen/bydelen. Kommuner med kommunedelsutvalg/bydelseldreråd må også oppnevne et sentralt råd. Dette rådet oppnevnes av kommunestyret, som også skal ha det sentrale rådets årsmelding. 16

17 5. Eldrerådet i arbeid Hovedoppgave Eldrerådets hovedoppgave er å gi uttalelser til «alle saker som gjeld levekåra for eldre». Dersom administrasjonen er i tvil om saken bør forelegges eldrerådet, sier lovens forarbeider at spørsmålet bør forelegges eldrerådet til uttalelse. I kommentarene til lovforslaget gis det konkrete eksempler på hvilke sakstyper eldrerådet skal ha til behandling: Årsbudsjett/økonomiplaner Kommune-/fylkesplaner Tiltak og planer i helse- og sosialsektoren Boligprogram og reguleringssaker Samferdselssaker og kommunikasjonsplaner Kulturelle- og andre kommunale tiltak som gjelder eldre Eldrerådet bør legge hovedvekt på saker som behandler kommunens/ fylkeskommunens overordnede planer og budsjetter Vi kan med dette slutte at det i lovens forarbeider gis viktige signaler om at eldrerådene i sitt arbeid bør legge hovedvekten på de saker som behandler kommunens/fylkets overordnede planer og budsjetter. Arbeidet med disse sakene gir også nødvendig innsikt i kommunens prioriteringer og rammebetingelser. Eldrerådene bør i sitt arbeid med disse sakene, ta utgangspunkt i eldres behov og interesser og ha fokus på disse. Årsbudsjett for kommunen er sentralt for eldrerådets arbeid. At årsbudsjett og økonomiplan skal forelegges eldrerådet, er åpenbart. Det er viktig å være oppmerksom på at arbeidet med årsbudsjettet som behandles på høsten, ofte starter tidlig på vårparten. Det er da eldrerådet bør gi sine innspill slik at dette kan tas med i administrasjonens forslag til budsjett. Eldrerådet er rådgivende Eldrerådets funksjon er av rådgivende art. Lovens utgangspunkt er med andre ord at eldrerådet ikke skal avgjøre saker, men vedta en uttalelse eller innstilling. En del kommuner har likevel lagt avgjørelsesmyndighet til rådet, f.eks i tildeling av driftsmidler til foreninger, lag og organisasjoner innen eldresektoren. 17

18 Eldrerådet gir uttalelser i «alle saker som gjeld levekåra for eldre». Eldrerådslovens 4 sier at kommunelovens bestemmelser også skal brukes «så langt ikkje anna går fram av denne lova.» Det kan derfor tenkes at kommunestyret likevel tildeler avgjørelsesmyndighet i noen saker. Saksbehandling Ifølge lovens bestemmelser skal eldrerådet ha sakene i «god tid før kommunestyret/fylkestinget handsamar sakene». Men skal eldrerådet ha noen reell mulighet til å øve innflytelse på årsbudsjettets og økonomiplanenes prioriteringer, må det komme med i prosessen så tidlig som mulig. Erfaring viser at manglende oversending av saker, eller oversending med alt for stramme frister, er et gjennomgående problem. Derfor er det viktig å merke seg departementets poengtering i de retningsgivende merknadene til eldrerådsloven om når eldrerådets behandling av sakene bør finne sted i kommunens/fylkeskommunens saksbehandlingsprosess. Der framheves det hvor viktig det er at kommunen/fylkeskommunen legger fram sakene for eldrerådet på et tidspunkt i saksbehandlingen hvor eldrerådet har mulighet til å påvirke sakene. Departementet sier videre at kommunen/fylkeskommunen derfor må ta høyde for saksforberedelse og saksbehandling i eldrerådet når tidspunktet for behandling i kommunestyret/fylkestinget skal fastsettes. På den måten sikres eldre større innvirkning i viktige saker som angår dem. Departementet anbefaler også at de sakene som skal passere faste utvalg på vei til kommunestyret/fylkestinget, først bør forelegges eldrerådet slik at øvrige nemnder/komiteer kjenner eldrerådets innstilling før de selv behandler saken. Det er med andre ord god grunn for eldrerådene til å være aktive medspillere for å sikre seg en så god «posisjon» som mulig under budsjett- og økonomiplanprosessen. 18 Det er viktig at medlemmene i eldrerådene lærer seg å stille de riktige spørsmål, f. eks. etterlyse aktuelle handlingsplaner og stille spørsmål om hvordan det ligger an med aktuelle prosjekter, saker og utfordringer ellers innen eldrerådets arbeidsområde.

19 Eldrerådet bør være bevisst hvilke saker man skal prioritere. Ill.foto: Kari-Sofie Jenssen Likedan kan befaringer til aktuelle virksomheter være nyttig for rådets arbeid. Prioritering av saker Å være seg bevisst hvilke saker man skal prioritere, har en arbeidsmessig side. Mange viktige plan- og budsjettsaker er kompliserte å sette seg inn i. Det er klokt å gå systematisk til verks og bruke mye tid på slike saker. For å markere overfor befolkningen og beslutningstakerne hva eldrerådet legger vekt på, er det viktig å gjøre et utvalg av sakene. Eldrerådet vil lettere bli identifisert og kjent igjen som pådriver med enkelte hovedsaker som «varemerke». På den måten vil be folkningen vite at man kan ta kontakt med eldrerådet om disse sakene. Media (pressen) har ofte en god pedagogisk framstilling av kommunens/fylkeskommunens budsjettforslag. Denne presentasjonen skjer som oftest ved sperrefristens utløp. Når rådmannens bud sjettforslag foreligger, kan det være nyttig for eldrerådets medlemmer å gjennomgå denne presentasjonen før en starter lesning av de ordinære formelle dokumenter. 19

20 Lov og reglement stiller krav til saksbehandling. Gode saksbehandlingsrutiner og tilstrekkelig tid til behandling er avgjørende Når skal sakene forelegges eldrerådet? For å sikre at saker behandles i betryggende former i folkevalgte organer, er det nødvendig å ha visse regler for hvordan man går fram når en sak behandles. Slike regler benevnes vanligvis som saksbehandlingsregler. Disse saksbehandlingsreglene er nedfelt i Kommunelovens 39: Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. Mange bestemmelser stiller krav til den saksbehandlingen som skal finne sted før eldrerådet koples inn i saken. Disse reglene har andre organer i kommunen/fylket som adresse, som for eksempel i annet ledd i eldrerådslovens 3 og 7. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret/fylkes tinget handsamar sakene. Denne bestemmelsen forplikter kommunen å sørge for at eldrerådet får sakene til behandling i god tid før behandling i det folkevalgte organet som skal ta avgjørelse i saken. I praksis kan vi si at saksutsending m.v. til eldrerådet følger framdrift i kommunens-/fylkeskommunens ordinære politiske behandling. Det understrekes at eldrerådet har samme krav til kvalitet på saksbehandlingen som gjelder for øvrige komiteer, utvalg og styrer. Departementet anbefaler også at de sakene som skal passere faste komiteer eller utvalg på vei til kommunestyret/fylkestinget, først bør forelegges eldrerådet. Selv i saker der det er liten tid, skal sakene som hovedregel legges fram for eldrerådet. I hastesaker der kommunen følger regelen i kommuneloven 13 om utvidet myndighet i hastesaker, går departementet ut fra at kommunen/fylkeskommunen ikke vil ha plikt til å legge saken fram for eldrerådet. Å behandle kommunale saker som angår eldre som hastesaker er i utgangspunktet dårlig saksbehandlingsskikk og bør så langt mulig unngås. 20

21 Eldrerådet kan selv ta opp saker. Øvrige saker kommer fra kommunens-/ fylkeskommunens administrasjon. Ill.foto: Jan Lillehamre Hvor kommer sakene fra? Eldrerådet kan selv ta opp saker til behandling i følge 3 og 7 i eldrerådsloven. Foranledningen til dette kan for eksempel være en henvendelse fra pensjonistforeningen i kommunen/fylket, eller at rådsmedlemmene har registrert eller fått beskjed om forhold som er utilfredsstillende for eldre. De øvrige sakene kommer til eldrerådet fra kommunens/fylkeskommunens administrasjon. Avhengig av kommune- og fylkesstørrelsen, vil sakene kunne komme fra sentraladministrasjonen eller virksomhetesområder. Sakene blir sendt rådets sekretær og leder for videre forsendelse til rådsmedlemmene sammen med møteinnkallingen. Det er helt vesentlig at eldrerådets medlemmer får en innføring og setter seg godt inn i kommunens/fylkeskommunens saksgang for de sakene eldrerådet skal behandle. Det er også en viktig utfordring for kommunestyret/fylkestingets medlemmer å sette seg inn i saksgangen for eldrerådets saker. Kommunen må på sin side bidra med informasjon om dette. Slik informasjon bør gis til kommunestyret/fylkestinget og eldrerådet i tilknytning til folkevalgtopplæringen som kommuner og fylkeskommuner gir i valgperioden. 21

22 Det blir stilt formelle krav til saksframstillingen. Eldrerådets egen saksbehandling formelle krav De fleste bestemmelsene om dette finner vi i kommunelovens kapittel 6 om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer. Der finner man regler om møteprinsippet med blant annet fastsetting av møter, saksliste, innkalling, møteledelse og vedtaksførhet. Disse bestemmelsene må brukes på de deler av saksbehandlingen som eldrerådsloven ikke har regler for. Kommunestyret/fylkestinget vedtar utfyllende regler for saksbehandlingen i eldrerådet. Slike regler er bindende for eldre - rådets saksbehandling. Eldrerådsloven har noen viktige regler om saksbehandlingen. Noen av dem stiller krav til eldrerådets egen saksbehandling. Her omtales de viktigste momenter: a) Innkalling til møte Lederen for eldrerådet har ansvaret for å innkalle til eldrerådets møte. Det praktiske arbeidet med dette utføres gjerne av rådets sekretær. Det er ofte fastsatt i rådets reglement hvor lang tid i forveien eldrerådets medlemmer skal ha innkallingen. Vanligvis sendes den minst en uke før møtet. Det har kommet signaler om at leder i noen av eldrerådene har vært for lite flink til å innkalle til møter. I slike tilfeller kan 1/3 av rådets medlemmer kreve at rådet innkalles for bestemt angitte saker. b) Saksframstilling Det er ikke lovfestet, men en fast praksis at administrasjonen utarbeider saksframstillinger eller saksframlegg i sakene. Saksframstillingen er ofte bygget opp i følgende hovedpunkter: formalia (dato, saksnummer etc.) hva saken gjelder beskrivelsen av sakens faktiske side vurdering av løsningsforslag forslag til tilråding/vedtak 22

23 Kommentar Enkle saker behandles ofte helt summarisk. I slike tilfelle består som regel saksframstillingen bare av formalia og forslag til tilråding. Møtene i eldrerådet er åpne. I andre saker kan saksframstillingen bli svært omfattende, og det skal god trening til for å finne fram til det vesentligste i saksframstillingene. Det er viktig at eldrerådets medlemmer i særlig grad engasjerer seg i administrasjonens beskrivelse av eldres situasjon i saksframstillingene. Om situasjonen for eldre oppfattes annerledes enn den beskrivelse som går fram av administrasjonens saksframstil ling, er det nødvendig at eldrerådet sier fra om dette og begrunner det nærmere i sin uttalelse eller tilråding. I kompliserte og omfattende saker kan det være hensiktsmessig å be representanter for administrasjonen gjøre rede for den faktiske beskrivelsen og de vurderinger som er foretatt av administrasjonen. En viktig side i saksframstillinger er å få fram kommunens prioriteringer og økonomiske følger for forslagene som angår de eldre. En muntlig redegjørelse vil kunne gi et nyttig og ofte nødvendig supplement til den skriftlige saksframstillingen. Erfaringene viser at mange eldreråd ber administrasjonen gjøre nærmere rede for enkelte saker, som eksempelvis sektorplaner, kommune-/fylkesplan, årsbudsjett og økonomiplan. Når eldrerådet tar opp saker på egenhånd, er det naturlig at rådets sekretariat, etter henstilling fra eldrerådets leder, fører i pennen en saksframstilling med de hovedpunkter som er nevnt ovenfor. Sekretariatet har da på forhånd konferert med rådets leder om hvilken tilråding/innstilling som skal presenteres for rådsmedlemmene. Eldrerådsmedlemmene har selvsagt også anledning til å be om råd og innspill fra enkeltpersoner og pensjonsistorganisasjoner. 23

24 Gyldige vedtak om uttalelser krever minst halvparten av medlemmene (inklusive varamedlemmene) til stede. c) Møteprinsippet Eldrerådets tilråding må finne sted i et møte. Møtene i eldrerådet er åpne for alle. Møtene må kunngjøres slik at de som er interesserte, kan få kjennskap til tid, sted og dagsorden. Saker som er underlagt taushetsplikt etter lov, skal behandles for lukkede dører. Kommunestyret/fylkestinget kan også vedta at visse sakstyper, av hensyn til den interne saksbehandlingen, skal behandles for lukkede dører. d) Møteledelse Lederen av rådet er også møteleder. Ved lederens forfall, ledes møtet av nestlederen. Møter ingen av dem, velger medlemmene møteleder ved enkelt flertall, dvs. den som får de fleste av de avgitte stemmer er valgt. Møtelederen har blant annet ansvar for å håndheve bestemmelsen om forretningsorden og sørge for føring av møtebok/protokoll. Ill.foto: Kari-Sofie Jenssen 24

25 e) Antall medlemmer som må være tilstede Eldrerådet kan bare vedta gyldige uttalelser når minst halvparten av eldrerådets medlemmer (inklusive varamedlemmer) er tilstede. Bestemmelsen gjør det nødvendig alltid å varsle varamedlemmer ved forfall av rådets ordinære medlemmer. Ved avstemminger gjelder alminnelig flertall (minst halvparten av avgitte stemmer). f) Avstemminger Uttalelser vedtas av rådet med alminnelig flertall. Alminnelig flertall betyr at uttalelsen må få minst halvparten av de avgitte stemmer for å være gyldig vedtatt. Valg av leder og nestleder i eldrerådet finner sted på tilsvarende måte. Men oppnår ingen alminnelig flertall, foretas en ny valgomgang der de som får flest stemmer blir valgt (enkelt flertall), selv om disse utgjør mindre enn halvparten av stemmene. Står to kandidater likt etter annen gangs avstemming, avgjøres valget ved loddtrekning g) Møtebok/protokoll Kommuneloven forutsetter at møteleder sørger for at det føres protokoll over nemndas forhandlinger. Det er naturlig at eldrerådets sekretariat utformer protokollen. Protokollen skal inneholde opplysninger om: tid og sted for møtet hvem som møtte og hvem som var fraværende hvilke saker som ble behandlet hvilke avgjørelser som ble truffet avstemmingsresultatet Protokollen fra møtene skal godkjennes av eldrerådet og utskrift sendes de organer som skal avgjøre saken. Siden protokollen etter eldrelovens 3 og 7 skal følge saksdokumentene til det organet som skal avgjøre saken, bør protokollen som hovedregel godkjennes i samme møte som eldrerådets tilrådinger avgis. Eldrerådets arbeid og innstillinger bør være lett tilgjengelig på internett (kommunens hjemmesider). 25

26 Eldrerådet skal lage årsmelding som skal behandles av kommunestyret/ fylkestinget. h) Møteplan Vanligvis vedtar rådet en møteplan, for eksempel for det neste halvår. Eldrerådets møteplan bør samordnes med møtene i kommunestyret/fylkestinget og de faste utvalgene. Det bør også tas hensyn til viktige tidsfrister for behandling av kommunens/ fylkes kommunenes årsbudsjetter, økonomiplaner og overordnede planer. i) Antall møter Verken i eldrerådsloven eller kommuneloven er det bestemt hvor mange møter eldrerådet skal ha i løpet av året. Kommunestyret/ fylkestinget kan fastsette nærmere regler om dette i reglement for eldrerådet. j) Årsmelding Eldrerådet er etter eldrerådsloven pålagt å lage årsmelding. Det er ikke nærmere fastsatt hva meldingen skal inneholde. En del kommuner og fylkeskommuner har laget egen mal for hvordan de ulike styrer, råd og utvalg skal gi melding om sin virksomhet gjennom året. Der hvor det ikke foreligger nærmere retningslinjer om innholdet, kan vi foreslå noen områder som bør være med i eldrerådets årsmelding: oversikt over rådets medlemmer antall møter og saksantall oversikt over hvilke instanser som har sendt rådet saker omtale av rådets uttalelse i de saker eldrerådet har behandlet, det gjelder først og fremst å få fram i hvilken utstrekning eldrerådets tilrådinger har blitt tatt hensyn til. de saker eldrerådet har tatt opp på egen hånd Ifølge eldrerådslovens 4 og 8 skal eldrerådets årsmelding forelegges kommunestyret/fylkestinget. Departementet anbefaler at kommunestyret/fylkestinget behandler eldrerådets årsmelding som egen sak. 26

27 6. Rådsmedlemmenes rettigheter og plikter a) Forslagsrett og stemmeplikt Selv om det ikke er ettertrykkelig lovbestemt, innebærer selve vervet som folkevalgt at de enkelte medlemmene har forslagsrett. Det følger av dette at det skal stemmes over alle forslag som foreligger. Det presiseres at ved avstemminger er det flertalls vedtaket som gjelder som rådets uttalelse. Dette krever nødvendig lojalitet fra et evt. mindretall. Medlemmene i eldrerådet har krav på godtgjørelse og dekning av utgifter etter regler fastsatt av kommunestyret/ fylkestinget. b) Møteplikt Eldrerådets medlemmer har plikt til å møte i rådets møter. Møteplikten er imidlertid ikke ubetinget. Ved «gyldig forfall» kan man slippe fra. I utgangspunktet er møteplikten streng. Sykdom er «gyldig forfall». c) Godtgjøring Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, så som medlem av eldrerådet, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget som for øvrige komiteer, utvalg og styrer. (Kommunelovens 42) I tillegg har kommunen/fylkeskommunen plikt til å sørge for at alle medlemmene (herunder innkalte varamedlemmer) av eldrerådet får refusjon for utgifter til reise, overnatting og kost i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret/fylkestinget (Kommunelovens 41). Det kan også være aktuelt å tilstå rådsmedlemmer særlig godtgjørelse/ kompensasjon når/hvis de blir pålagt særlig arbeidskrevende arbeidsoppdrag, jamfør avsnitt om budsjett for eldrerådet. d) Eldreråd og offentlighet. Eldrerådene er opprettet med hjemmel i særlov og er således ikke et kommunalt organ etter Kommuneloven og derfor heller ikke en del av den kommunale organisasjon underlagt administrasjons sjefen (rådmannen) og/eller kommunestyrets/ fylkestingets instruksjonsmyndighet. 27

28 Eldrerådets medlemmer har taushetsplikt etter Forvaltningslovens 13. Kommentarer Eldrerådet har en heller fri stilling i forhold til kommunen/ fylkeskommunen. Rådet sine oppgaver framgår av Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. All dokument - utveksling mellom Eldrerådet og kommunen (både administrativt og politisk) er offentlige etter offentlighetsprinsippet i Offentlighetsloven. Skal et dokument mellom eldrerådet og kommunen unntas fra offentlighet, må reglene i Offentlighetsloven følges. Kravet etter Offl 3 er at unntak må ha hjemmel i norsk lov eller forskrift med hjemmel i loven. (Offentleglova, kapt 2, 3 Hovudregel: Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.) e) Taushetsplikt Eldrerådet er et forvaltningsorgan i hht forvaltningsloven. Eldrerådets medlemmer har derfor taushetsplikt etter forvaltningslovens 13. Taushetsplikten omfatter både det eldrerådets medlemmer får vite i eldrerådets møte, og det medlemmene får vite på annen måte i tilslutning til vervet som rådsmedlem, om: Noens personlige forhold, eller forretningshemmeligheter. 28 Ill.foto: Randi Tevik

29 Kommentarer Med personlige forhold tenkes først og fremst på helseforhold, intime familieforhold og sosiale forhold for enkeltpersoner (klientforhold). Inhabilitet gjelder som for øvrige ombud i kommunen/ fylkeskommunen. Forretningshemmeligheter kan være opplysninger som eldrerådet får vite om et firmas økonomiske situasjon. Administrasjonen kan ikke unnlate å legge saker fram for rådet selv om saken inneholder opplysninger det er taushetsplikt om. Behandlingen av saker i eldrerådet er en del av saksforberedel sene. Taushetsplikten hindrer derfor ikke innsyn, jfr. forvaltningslovens 13 b nr 2. Noen særlover har strengere regler om taushetsplikt enn forvaltningsloven og setter grenser for innsyn fra andre deler av forvaltningen. Dette gjelder derfor særlig saker om bestemte personer. I disse sakene har heller ikke eldrerådet krav på innsyn, men må ha samtykke fra den eller de det gjelder for å se opplysningene. Eldrerådet er ikke tiltenkt å skulle behandle saker som gjelder enkeltpersoner. Som det går fram ovenfor, er taushetsplikten lovhjemlet. Disse reglene er meget strenge, og det er straffbart å røpe de taushetsbelagte opplysningene. f) Inhabilitet At en person er inhabil, vil si at det foreligger forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. Inhabilitet kan oppstå på forskjellig grunnlag etter nærmere regler som beskrevet i forvaltningsloven og kommuneloven. Er man part i saken eller har et nært slektskapsforhold (for eksempel bror/ søster) til den person saken gjelder, vil man være inhabil. 29

30 Eldrerådet bør etablere en hensiktsmessig arbeidsordning. kommentar Det eldrerådsmedlem som mener å være inhabil, plikter selv å varsle om dette. I praksis tas det ofte kontakt med lederen før møtet, slik at varamedlem eventuelt kan bli innkalt under be handlingen av den aktuelle saken. Når andre enn den inhabilitetsinnsigelsen gjelder mener inhabili tet foreligger, er det viktig at dette tas opp med rådets leder, slik at innvendingen kan behandles i rådet. Spørsmål om et medlem av eldrerådet er inhabil, avgjøres av eldrerådets øvrige medlemmer ved alminnelig flertall. Den som påstås inhabil deltar ikke i avgjørelsen og bør fysisk forlate møterommet. Eldrerådet vil kunne ha medlemmer som også er innvalgt i andre kommunale/fylkeskommunale organer, for eksempel faste utvalg eller kommunestyret/fylkestinget. Medlemmer er ikke inhabile til å delta under behandlingen i disse sakene, selv om man har vært med på behandlingen av saken i eldrerådet. g) Representasjon Det er leder, evt. nestleder som er rådets «ansikt utad» og som uttaler seg til media i saker som behandles av eldrerådet. I slike sammenhenger er det rådets holdninger som skal framføres. I situasjoner hvor saken ikke er behandlet i rådet og rådets mening ikke er kjent, er det viktig at den som på forespørsel uttaler seg om saken, viser til at saken er til behandling, eventuelt presiserer at det som blir uttalt står for egen regning. h) Arbeidsordning i rådet Eldrerådet vil kunne få store saker til uttalelse. Det kan være fornuftig å drøfte en hensiktsmessig arbeidsdeling i rådet. Dette kan gå på at en eller flere medlemmer får et særlig ansvar for å arbeide med konkrete saksområder, f. eks. innenfor områder de har særlig kompetanse i. 30

31 Hast i saker er ofte en utfordring for rådet. Det kan evt. vurderes å oppnevne et arbeidsutvalg som gis fullmakt i særskilte saker etter nærmere avklaring. I slike tilfeller forutsettes det at referat fra uttalelsene forelegges rådet som kollegium. Antall kommunalt/ fylkeskommunalt eide selskap øker! Det er viktig å presisere at det ikke finnes praktiske arbeidsordninger som passer like godt for alle kommuner/fylkeskommuner. 31

32 Fylkeseldrerådet må ivareta samordnings- og koordinerings utfordringer for eldrerådene i fylket. 7. Andre måter å organisere kommunale tjenester. Oppgaver som ivaretas av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper vil i betydelig grad, direkte eller indirekte ha innvirkning på eldres levekår. Kommunal selskapsdannelse: Kommunal institusjon er en del av kommunen, men med eget styre som har ansvar for den løpende driften og organisering av virksomheten, eks. skoler, helseinstitusjoner, sykehjem osv. Kommunalt, interkommunalt- og fylkeskommunalt foretak (KF/ FKF) er hjemlet i kommuneloven og er en del av kommunen og derfor ikke et eget selskap med rettslig og økonomisk selvstendighet. Kommunestyret er foretakets øverste organ, men foretaket ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser. Interkommunale selskap er hjemlet i selskapslovgivningen og er opprettet for å løse konkrete oppgaver, for eksempel vannverk, renovasjon og avløp, for flere kommuner/fylkeskommuner. Et sær - trekk ved denne organiseringsformen er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller det interkommunale selskapet fra aksjeselskapet, hvor deltakeransvaret er begrenset. Aksjeselskap er regulert av aksjeloven. Aksjene kan eies av en eller flere kommuner. Et AS er et eget rettssubjekt, og aksjeeierne er ikke ansvarlige for selskapets forpliktelser. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Kommunestyret er generalforsamling i aksjeselskapet. Utenfor generalforsamlingen har kommunen ingen eiermyndighet og styringsrett overfor selskapet. Det er viktig for eldrerådets medlemmer å ha en grunnleggende kjennskap til hvilke særregler som gjelder for beslutningsproses ser, saksbehandling osv, i disse foretak og aksjeselskap. 32

33 8. Samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner Ansvars- og arbeidsdeling mellom kommuner og fylkeskommuner er i stadig endring. Ved at Staten har overtatt ansvaret for sykehusdriften, rusomsorgen og barnevernet, er fylkeskommunens ansvar og innflytelse vesentlig redusert. Debatten om regional organisering foregår, og vi kan påregne endringer i geografisk inndeling og oppgavefordeling. Åpenhet i beslutningsprosesser og eldres representasjon i helseforetak er en viktig utfordring. Fylkeskommunene utvikler nå også nye samhandlingsformer seg i mellom. Eksempel på dette er danning av Vestlandsrådet som på vegne av fylkeskommunene i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er gitt myndighet i en del saksområder. I tråd med utfordringer fra regjeringen om fornyelse av offentlig sektor, kan det også være aktuelt at kommuner overtar ansvar for virksomhet som er/har vært fylkeskommunens ansvar. For en del kommuner foregår det også samarbeid over kommunegrensene på enkelte områder, eks. teknisk sektor, barnevern, personal og lønn. Uansett vil det være naturlig at det fylkeskommunale eldreråd ivaretar samordnings- og koordineringsutfordringer for eldrerådene i fylket. I tråd med de stadige endringer og omstillinger som nå skjer, må disse utfordringene drøftes og klargjøres kontinuerlig. 33

34 9. Om helseforetak Lov om helseforetak ble vedtatt i Loven ble vedtatt i forbindelse med sykehusreformen og trådte i kraft fra Dette medførte omfattende endringer i ansvar og beslutningsform for våre helsetjenester. Hovedpunktene i loven resulterte i at det ble opprettet regionale statlig eide helseforetak som etter statens retningslinjer skal organisere spesialisthelsetjenesten og legge til rette for forskning og undervisning. Fylkeskommunene fikk altså ikke lenger ansvaret for sykehusene og den øvrige spesialisthelsetjenesten. Landet er inndelt i fire helseregioner som har et styre og en daglig ledelse. Dette har ført til at eldrerådenes, og særlig fylkeseldrerådenes utfordringer og oppgaver ble endret. Lovens 35 omhandler pasienters og andre brukeres innflytelse. Her står: Regionalt helseforetak skal sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av plan i henhold til 34 annet ledd annet punktum. Regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter. Lovens paragraf 34 annet ledd omhandler årlig melding om virksomheten m.v. i regionalt helseforetak, og skal også inneholde en plan for virksomheten i de kommende år. Det er viktig å understreke eldrerådenes representativitet for en vesentlig brukergruppe av sykehustjenester og at dette gjen speiles i representasjonen. Åpenhet i beslutningsprosesser og eldres representasjon i helseforetak er en viktig utfordring 34

35 10. Verdighetsgarantien for eldreomsorg I statsråd 12. november 2010 ble forskrift om en verdig eldreom-sorg (verdighetsgarantien) fastsatt. Verdighetsgarantien skal sikre grunnlaget for et godt tjenestetilbud for eldre. Forskriften er en oppfølging av eldreforliket, og skal sammen med en styrket kommuneøkonomi og en bedre tilskuddsordning til sykehjem og omsorgsboliger, være et viktig bidrag for bedre eldreomsorg. Forskriften er hjemlet i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 1-3a og lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v Forskriften gir blant annet en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag. Den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet, som riktig og forsvarlig boform, lindrende behandling og en verdig død, faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell og samtaler om eksistensielle spørsmål. 11. Universell utforming Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) av 27. juni 2008 nr. 71 tråde i kraft 1. juli Universell utforming har blitt en del av formålsparagrafen (strate gien) for loven. Strategien universell utforming har til hensikt å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle, og bidra til å unngå diskriminering. Universell utforming skal ligge til grunn for planlegging, og kravene til det enkelte byggetiltak framheves som et nytt element. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse, og nedbygge funksjonshemmende barrierer. Prinsippet om universell utforming får sitt konkrete innhold i byggesaksdelen av plan- og bygningsloven. For øvrige uteområder hvor lovens regler kommer til anvendelse, må det samme målet sikres ved utarbeiding av planer. 35

36 12. Eldrerådene og Pensjonistforbundet Pensjonistforbundet var en aktiv pådriver da loven om eldreråd ble vedtatt i Bakgrunnen for loven var at de politiske partiene i stadig mindre grad nominerte eldre på sine valglister. Loven skal sikre eldre politisk innflytelse i kommuner og fylker. Det spesifiseres i loven at den skal gjelde til eldres representasjon er styrket ved valg. Men de eldres representasjon ved valg er ikke blitt styrket etter at loven trådte i kraft, heller tvert om. Etter endringene i lov om eldreråd i 2005 og 2007 har kommuner og fylkeskommuner fått adgang til å opprette felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. I enkelte små kommuner kan slikt samarbeid være en god løsning, men Pensjonistforbundet advarer likevel mot en slik sammenslåing. Mange steder opprettes felles råd mot partenes vilje. Det er motivert ut fra økonomiske hensyn. Det kan være en fare for at slike felles råd i for liten grad får arbeide med saker som angår eldre. Pensjonistforbundet arbeider for at det skal være egne separate eldreråd i alle kommuner og fylker. Pensjonistforbundet ønsker å styrke eldrerådsarbeidet. Vi ser at ute i kommunene kan eldrerådene bli isolert og være prisgitt kommunale saksbehandleres vurdering av hvilke saker som er aktuelle for rådet. Vi ønsker at eldrerådene skal være aktive og effektive redskaper for medvirkning og innflytelse på alle saker som angår eldres levekår. Lov om eldreråd stadfester at eldrerådet kan ta opp saker på eget initiativ. Da er det også viktig å få den rette informasjon. Pensjonist forbundet bidrar derfor med informasjon til eldrerådene via vår nettside gjennom infoskriv og gjennom medlemsbladet Pensjonisten. 36 Skolering og opplæring av eldrerådsrepresentanter er en viktig sak for Pensjonistforbundet. Kommunene og fylkeskommunene plikter å gi medlemmer av eldrerådet nødvendig opplæring og kursing på linje med andre lovpålagte utvalg. Med foreliggende kurs og kursmateriell vil vi bidra til å styrke det viktige arbeidet som gjøres i eldrerådene over hele landet. På den måten kan eldres medinnflytelse i norske kommuner og fylkeskommuner bli en stadig større realitet.

Håndbok for medlemmer i eldreråd. Eldrerådet i arbeid HÅNDBOK

Håndbok for medlemmer i eldreråd. Eldrerådet i arbeid HÅNDBOK Håndbok for medlemmer i eldreråd Eldrerådet i arbeid HÅNDBOK Håndbok for medlemmer i eldreråd Eldrerådet i arbeid Innhold Forord 5 Til medlemmer i kommunale og fylkeskommune eldreråd 5 Forankring 6 1.

Detaljer

Eldrerådet i arbeid. Håndbok for medlemmer i eldreråd. Norsk Pensjonistforbund. Norsk Pensjonistforbund

Eldrerådet i arbeid. Håndbok for medlemmer i eldreråd. Norsk Pensjonistforbund. Norsk Pensjonistforbund Håndbok for medlemmer i eldreråd Eldrerådet i arbeid Fagforbundet info januar 2008 trykk: Reprografisk Industr Opplag 3 000 Norsk Pensjonistforbund Norsk Pensjonistforbund Håndbok for medlemmer i eldreråd

Detaljer

Håndbok for Eidsberg kommune Del C

Håndbok for Eidsberg kommune Del C Håndbok for Eidsberg kommune Del C Interkommunalt samarbeid, andre rådsorganer Vedtatt i kommunestyret 20. juni 2013 K.sak 64/13 Innholdsfortegnelse: Innhold 1 REGLEMENT FOR EIDSBERG KOMMUNES REPRESENTANTER

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Eldres Råd/Brukerråd Fillan den:

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Eldres Råd/Brukerråd Fillan den: HITRA KOMMUNE Fillan den: 06.04.2016 Medlemmer og varamedlemmer av Eldres Råd/Brukerråd 2015-2019 Innkalling til møte i Eldres Råd/Brukerråd 2015-2019 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus

Detaljer

Reglement for eldrerådet i Vefsn kommune.

Reglement for eldrerådet i Vefsn kommune. VEFSN KOMMUNE Reglement for eldrerådet i Vefsn kommune. Vedtatt av Vefsn kommunestyre 12.2.97, sak 12/97, endret 13.10.04, sak 149/04, endret 23.04.08 og endret 15.10.14 sak 14/62 REGLEMENT FOR ELDRERÅDET

Detaljer

Reglement for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sandefjord kommune (0710) Gyldig fra

Reglement for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sandefjord kommune (0710) Gyldig fra Reglement for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Sandefjord kommune (0710) Gyldig fra 19.10.2016 Vedtatt av Sandefjord kommunestyre 13.12.2016, sak 28/2016. 10.01.17 Side 1 Innhold 1. Generelt...

Detaljer

REGLEMENT FOR FELLESNEMNDA FOR NYE STAVANGER GODKJENT I KOMMUNESTYRENE I FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER JUNI 2017

REGLEMENT FOR FELLESNEMNDA FOR NYE STAVANGER GODKJENT I KOMMUNESTYRENE I FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER JUNI 2017 REGLEMENT FOR FELLESNEMNDA FOR NYE STAVANGER GODKJENT I KOMMUNESTYRENE I FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER JUNI 2017 1 Oppnevning av fellesnemnda Fellesnemnda er opprettet med hjemmel i inndelingsloven 26.

Detaljer

Eldrerådets oppgaver og funksjon. en veileder i eldrerådsarbeid

Eldrerådets oppgaver og funksjon. en veileder i eldrerådsarbeid Eldrerådets oppgaver og funksjon en veileder i eldrerådsarbeid Innhold Forord...3 1. Eldres deltakelse og innflytelse i lokal politikken...4 1.1 Plikt til å opprette eldreråd...4 1.2 Bydelseldreråd...4

Detaljer

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling Stor-Elvdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Dato: 09.05.2016 Møtested: Moratunet sykehjem, Møterom Moratunet Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes snarest på tlf. 47 48 10 12 til sekretariatet, som

Detaljer

Presentasjon ved Ernst Eidem

Presentasjon ved Ernst Eidem Presentasjon ved Ernst Eidem Lov nr. 76 av 8.11.1991 om Kommunale og fylkeskommunale eldreråd Rundskriv A32/2007 fra Arbeids og inkluderingsdepartementet om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Reglement

Detaljer

Sakspapir LOVFESTING AV MEDVIRKNINGSORDNING FOR UNGDOM

Sakspapir LOVFESTING AV MEDVIRKNINGSORDNING FOR UNGDOM Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Østre Toten ungdomsråd 22.10.2013 021/13 Barn, oppvekst og opplæring 28.10.2013 053/13 Kommunestyret 14.11.2013 080/13

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den kl. 09:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den kl. 09:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 25.03.2014 kl. 09:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 5/12 Formannskapet /12 Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato 5/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 03.01.2012 2012/8 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Birger Bjørnstad 77 02 30 05 Saksnr Utvalg Møtedato 5/12 Formannskapet 30.01.2012 5/12 Kommunestyret 13.03.2012 Retningslinjer

Detaljer

Reglement for Levekårsutvalget (levekår)

Reglement for Levekårsutvalget (levekår) Reglement for Levekårsutvalget (levekår) Vedtatt i kommunestyret 15.11.2012, Sak 12/04472 Revidert i kommunestyret 26.03.2015, Sak 15/00267 «Kommunestyret kan selv opprette faste utvalg for kommunale formål

Detaljer

Reglement for Ungdomsråd i Sola kommune

Reglement for Ungdomsråd i Sola kommune Reglement for Ungdomsråd i Sola kommune Vedtatt av Sola kommunestyre i k-sak 67/14 den 30.10.2014 1 Formål Ungdomsrådet arbeider etter politisk målsetting om unges makt og deltakelse i samfunnet. Ungdomsrådet

Detaljer

Reglement for Bygg- og Miljøutvalget (bygg/miljø) Vedtatt i kommunestyret 15.11.2012, Sak 12/04471

Reglement for Bygg- og Miljøutvalget (bygg/miljø) Vedtatt i kommunestyret 15.11.2012, Sak 12/04471 Reglement for Bygg- og Miljøutvalget (bygg/miljø) Vedtatt i kommunestyret 15.11.2012, Sak 12/04471 «Kommunestyret kan selv opprette faste utvalg for kommunale formål eller for deler av den kommunale virksomhet.

Detaljer

Reglement for Plan -og økonomiutvalget (Pløk)

Reglement for Plan -og økonomiutvalget (Pløk) Reglement for Plan -og økonomiutvalget (Pløk) Vedtatt i kommunestyret 15.11.2012, Sak 12/04473 Revidert i kommunestyret 26.03.2015, Sak 15/00267 «Plan og økonomiutvalget er kommunens formannskap, og behandler

Detaljer

FELLESREGLEMENT FOR LØRENSKOG KOMMUNES HOVEDUTVALG

FELLESREGLEMENT FOR LØRENSKOG KOMMUNES HOVEDUTVALG FELLESREGLEMENT FOR LØRENSKOG KOMMUNES HOVEDUTVALG Vedtatt av Lørenskog kommunestyre i møte 18. mars 1998, sak 21/98, med endringer 25. juni 2003 sak 57/03, 15.oktober 2008 sak 92/08, 18. mars 2009 sak

Detaljer

REGLEMENT FOR SAKSBEHANDLING MV. I FOLKEVALGTE ORGANER I MANDAL KOMMUNE /

REGLEMENT FOR SAKSBEHANDLING MV. I FOLKEVALGTE ORGANER I MANDAL KOMMUNE / MANDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR SAKSBEHANDLING MV. I FOLKEVALGTE ORGANER I MANDAL KOMMUNE 1 2007/3603-61 1 VALG OG SAMMENSETNING Utvalg og råd med folkevalgt representasjon i Mandal kommune, velges av bystyret,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 11.03.08 Tid: Kl. 18.00 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon

Detaljer

Reglement for Administrasjonsutvalget (A-utv.) Vedtatt i kommunestyret , Sak 12/04473

Reglement for Administrasjonsutvalget (A-utv.) Vedtatt i kommunestyret , Sak 12/04473 Reglement for Administrasjonsutvalget (A-utv.) Vedtatt i kommunestyret 20.12.2012, Sak 12/04473 «Det skal i alle kommuner opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg administrasjonsutvalg for behandling

Detaljer

FORRETNINGSORDEN FOR STYRET VED UNIVERSITETET I STAVANGER

FORRETNINGSORDEN FOR STYRET VED UNIVERSITETET I STAVANGER FORRETNINGSORDEN FOR STYRET VED UNIVERSITETET I STAVANGER Fastsatt av styret 24.09.2019 i henhold til lov nr. 15 av 1. april 2005 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven). 1 Styrets

Detaljer

REGLEMENT FOR DØNNA FORMANNSKAP

REGLEMENT FOR DØNNA FORMANNSKAP REGLEMENT FOR DØNNA FORMANNSKAP REVIDERT JUNI 2012. 1 1 FORMANNSKAPETS VIRKEOMRÅDE. Formannskapets virkeområde er i tråd med kommunelovens 8 og formannskapet avgjør de saker kommunestyret har gitt formannskapet

Detaljer

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: Erstatter: Saksnr: Bv 470/2003 Eier/ Bystyrets sekretariat. Ikrafttredelse:

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: Erstatter: Saksnr: Bv 470/2003 Eier/ Bystyrets sekretariat. Ikrafttredelse: Oslo kommune Reglement Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 17.12.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 470/2003 Eier/ Bystyrets sekretariat Ikrafttredelse: 17.12.2003 ansvarlig: Versjon: 2 Bemyndiget: Dok.nr: A-0052 REGLEMENT

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings-

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- HS 067-06 Vedlegg 1 Lov om universiteter og høyskoler: Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige

Detaljer

Representanten Oddlaug Didriksen fremmet følgende forslag til nytt reglement:

Representanten Oddlaug Didriksen fremmet følgende forslag til nytt reglement: Behandling i Eldrerådet - 01.06.2017: Representanten Oddlaug Didriksen fremmet følgende forslag til nytt reglement: Reglement for eldrerådet i Gildeskål kommune Eldrerådet i Gildeskål kommune er hjemlet

Detaljer

Eldrerådets oppgaver og funksjon

Eldrerådets oppgaver og funksjon Eldrerådets oppgaver og funksjon - en veileder i eldrerådsarbeid IS-1504 Statens seniorråd November 2007 Eldrerådets oppgaver og funksjon - en veileder i eldrerådsarbeid Statens seniorråd November 2007

Detaljer

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING I kommunelovens 40 nr. 5 heter det: Kommunestyret og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT FORMANNSKAPET

Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT FORMANNSKAPET Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT FORMANNSKAPET REGLEMENT FOR FORMANNSKAPET 1. VALG OG SAMMENSETNING Formannskapet består av 7 medlemmer 1. Medlemmer og varamedlemmer skal velges av og blant kommunestyrets

Detaljer

Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. (Lov om råd for menneske med

Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. (Lov om råd for menneske med Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. (Lov om råd for menneske med nedsatt funksjonsevne) Nord-Trøndelag fylkeskommune Temadag

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. GODTGJØRING FOR MANGFOLDSRÅDET Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. GODTGJØRING FOR MANGFOLDSRÅDET Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til innstilling: GODTGJØRING FOR MANGFOLDSRÅDET Arkivsaksnr.: 08/37656 Saksframlegg Forslag til innstilling: Medlemmer av mangfoldsrådet gis en godtgjøring tilsvarende 2% av kommunalråds lønn. Leder gis en godtgjøring

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: Tid: 10:15 12:00

Protokoll fra møte i Eldrerådet Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: Tid: 10:15 12:00 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 01.12.2014 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 01.12.2014 Tid: 10:15 12:00 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET

Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET 1. KONTROLLUTVALGETS FORMÅL Kontrollutvalget er opprettet med hjemmel i kommunelovens 60, nr 9. Kontrollutvalget forestår

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Eldrerådet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl 11.00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Eldrerådet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl 11.00 Utvalg: Eldrerådet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 30.01.2017 Tid: Kl 11.00 MØTEINNKALLING Ved eventuelt forfall meldes det umiddelbart til leder Ellen Mikalsen. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Ekstraordinært møte i forkant av kommunestyremøtet

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Ekstraordinært møte i forkant av kommunestyremøtet KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.02.08 Tid: Kl. 17.45 Ekstraordinært møte i forkant av kommunestyremøtet Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær

Detaljer

Folkevalgtprogrammet :

Folkevalgtprogrammet : Folkevalgtprogrammet : Saksbehandling og praktisk opptreden i kommunestyret Gran kommune Folkevalgtrollen i endring? Fra detaljkunnskap kunnskap til overordnet kunnskap? Fra detaljstyring til mål og rammestyring?

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE VEDTATT AV FYLKESTINGET 28 06 1994 - GJELDER FRA 01 08 1994 ENDRET I FYLKESTINGET 03 10 1995 OG 29.10.2003. ENDRET I FYLKESTINGET 15.12.2004, 20.10.2010

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 55/34 Formannskapet /34 Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato 55/34 Formannskapet /34 Kommunestyret Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.05.2012 2012/685 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Vivian Berg Gamst 77 02 31 96 Saksnr Utvalg Møtedato 55/34 Formannskapet 11.06.2012 34/34 Kommunestyret 12.06.2012

Detaljer

Byråd for helse og eldreomsorg Ikrafttredelse: Versjon: 2 Bemyndiget: Dok.nr: A-0295

Byråd for helse og eldreomsorg Ikrafttredelse: Versjon: 2 Bemyndiget: Dok.nr: A-0295 Oslo kommune Reglement Vedtatt av: Byrådet Vedtatt: 25.11.2010 Erstatter: Saksnr: Bv 14/10 Brv 117/10 Eier/ ansvarlig: Byråd for helse og eldreomsorg Ikrafttredelse: 25.11.2010 Versjon: 2 Bemyndiget: Dok.nr:

Detaljer

Reglement for Ungdommens bystyre

Reglement for Ungdommens bystyre Fagområde: Administrasjon Dok. type: Reglement Dok. nr.: BKDOK-2009-00133.09 Rev. dato: 181213 Side 1 av 6 Reglement for Ungdommens bystyre Formålet med Ungdommens bystyre Ungdommens bystyre bygger på

Detaljer

Utvalg: Eldres Råd Møtested: Formannskapssalen, rom 3008, Levanger kommune Dato: Tid: 10:00

Utvalg: Eldres Råd Møtested: Formannskapssalen, rom 3008, Levanger kommune Dato: Tid: 10:00 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldres Råd Møtested: Formannskapssalen, rom 3008, Levanger kommune Dato: 09.04.2008 Tid: 10:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog Del III. Statlige universiteter og høyskoler Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i kommuneloven og enkelte andre lover (egenkontrollen i kommuner mv.)

Høringsuttalelse til forslag til endringer i kommuneloven og enkelte andre lover (egenkontrollen i kommuner mv.) Dato: 24. august 2011 BEBY /11 Bergen bystyre Høringsuttalelse til forslag til endringer i kommuneloven og enkelte andre lover (egenkontrollen i kommuner mv.) TSSC BYST-03-201013519-5 Hva saken gjelder:

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 033 Lnr.: 7107/18 Arkivsaksnr.: 18/1007-2

Saksframlegg. Ark.: 033 Lnr.: 7107/18 Arkivsaksnr.: 18/1007-2 Saksframlegg Ark.: 033 Lnr.: 7107/18 Arkivsaksnr.: 18/1007-2 Saksbehandler: Cathrine Furu POLITISK ORGANISERING - UTREDNING AV ENDRINGER FOR KOMMUNESTYREPERIODEN 2019-2023 Vedlegg: Saksfremlegg til kommunestyresak

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret

Detaljer

1) Oppnevning av fellesnemnda Fellesnemnda er opprettet med hjemmel i inndelingsloven 26. Nemnda velger selv leder og nestleder.

1) Oppnevning av fellesnemnda Fellesnemnda er opprettet med hjemmel i inndelingsloven 26. Nemnda velger selv leder og nestleder. Reglement for fellesnemnda Vedtatt av Sandnes bystyre sak 81/17 den 29.05.2017 og Forsand kommunestyre sak KS-056/17 den 14.06.2017. Ajourført 1. gang i vedtak den.. av Sandnes bystyre og.. av Forsand

Detaljer

Møtereglementet Kommunestyret Rådmannen har ansvaret for at de saker som legges fram for kommunestyret er forberedt på en forsvarlig måte og i hht lov

Møtereglementet Kommunestyret Rådmannen har ansvaret for at de saker som legges fram for kommunestyret er forberedt på en forsvarlig måte og i hht lov Møtereglement for kommunestyret, økonomi- og planutvalget, oppvekst- og omsorgsutvalget, teknikk-, miljø- og kulturutvalget Reglement for folkevalgtes innsynsrett Reglement for arbeidsgodtgjørelse for

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOVPÅLAGTE RÅD. Særskilte retningslinjer, basert på vedtatt reglement i Kommunestyresak 084/14

RETNINGSLINJER FOR LOVPÅLAGTE RÅD. Særskilte retningslinjer, basert på vedtatt reglement i Kommunestyresak 084/14 RETNINGSLINJER FOR LOVPÅLAGTE RÅD Særskilte retningslinjer, basert på vedtatt reglement i Kommunestyresak 084/14 Websak: 11/4853 27.10.2014 RETNINGSLINJER FOR LOVPÅLAGTE RÅD Særskilte retningslinjer, basert

Detaljer

REGLEMENT FOR DE FASTE UTVALG

REGLEMENT FOR DE FASTE UTVALG REGLEMENT FOR DE FASTE UTVALG Første gang vedtatt i kommunestyret 05.10.1995, sak. 95/0069 Endret og vedtatt i kommunestyret 29.04.2004 Endret og vedtatt i kommunestyret 26.01.2012, sak 12/0013 ******

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter for Haugaland Brukshundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter for Haugaland Brukshundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter for Haugaland Brukshundklubb Vedtatt på konstituerende årsmøte 20.03.2012 Sist endret av årsmøtet 28.02.2013 Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for

Detaljer

VEDTEKTER FOR UNGDOMSRÅDET I KONGSVINGER

VEDTEKTER FOR UNGDOMSRÅDET I KONGSVINGER VEDTEKTER FOR UNGDOMSRÅDET I KONGSVINGER Vedtatt i kommunestyret sak 102/13 den 31.10.2013. Gjelder fra 01.12.2013. 2 1 MÅLSETTING, RETTIGHETER, OPPGAVER 1.1 Målsetting for ungdomsrådet: Gi ungdom større

Detaljer

1. KAP. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Virkeområde og formal... 3

1. KAP. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Virkeområde og formal... 3 ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSSTABEN Tema Kontrollområde Reglement Folkevalgt Vedtatt av fylkestinget i møte 7.12.2004 (sak 66/04) og i møte 12.10.11 sak 62 og 66) Ansvarlig for oppdatering Økonomi- og administrasjonsstaben

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM LOVFESTING AV MEDVIRKNINGSORDNING FOR UNGDOM

HØRINGSNOTAT OM LOVFESTING AV MEDVIRKNINGSORDNING FOR UNGDOM HØRINGSNOTAT OM LOVFESTING AV MEDVIRKNINGSORDNING FOR UNGDOM Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Lovfesting av medvirkningsorgan for ungdom... 2 1.2 Bakgrunnen for høringsbrevet... 2 1.2.1 NOU 2011:20 Ungdom,

Detaljer

Reglement for møter i folkevalgte organer kommunestyresak 46/15 i møte

Reglement for møter i folkevalgte organer kommunestyresak 46/15 i møte Reglement for møter i folkevalgte organer kommunestyresak 46/15 i møte 16.06.15 Jfr. kommuneloven 30 til 35 A) Møteprinsippet. Møtebok 1. Folkevalgte organer treffer sine vedtak i møter. 2. Når en sak

Detaljer

Reglement for saksbehandling i politiske organer i Indre Fosen kommune

Reglement for saksbehandling i politiske organer i Indre Fosen kommune Reglement for saksbehandling i politiske organer i Indre Fosen kommune Reglementet er utarbeidet i medhold av kommunelovens kapittel 6, Saksbehandlingsregler i folkevalgte organ. 1. Virkeområde Reglementet

Detaljer

Fylkesrådet i Nord -Trøndelag

Fylkesrådet i Nord -Trøndelag Arbeids- og =sosialdepartementet Vedlegg Fylkesrådet i Nord -Trøndelag Nord -Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL S.nr. aoyod.s/ /OS^ Sak nr. 39/2005 Arbeids - og sosialdepartementet - Utkast til lov

Detaljer

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Side 1 av 8 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 56/18 Formannskapet 21.08.2018 51/18 Kommunestyret 30.08.2018 Ark.: 033 Lnr.: 10461/18 Arkivsaksnr.: 18/1007-8 Saksbehandler:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. MIDLERTIDIG OPPGAVEENDRING FOR UTFØRELSE AV SELSKAPSKONTROLL Arkivsaksnr.: 08/34786

Saksframlegg. Trondheim kommune. MIDLERTIDIG OPPGAVEENDRING FOR UTFØRELSE AV SELSKAPSKONTROLL Arkivsaksnr.: 08/34786 Saksframlegg MIDLERTIDIG OPPGAVEENDRING FOR UTFØRELSE AV SELSKAPSKONTROLL Arkivsaksnr.: 08/34786 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Kontrollkomiteen vedtar med bakgrunn i endrede forhold i Kontrollkomiteens

Detaljer

ETABLERING AV NYE STAVANGER

ETABLERING AV NYE STAVANGER Til: Styringsgruppen Fra: Rådmennene i Finnøy, Rennesøy og Stavanger Dato: 09.05.17 Emne: Reglement for fellesnemnda Sak om utkast til reglement for fellesnemnda ble fremmet til styringsgruppens møte 23.03.17.

Detaljer

REGLEMENT FOR FAKULTETSSTYRET VED DET TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET, UiS

REGLEMENT FOR FAKULTETSSTYRET VED DET TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET, UiS Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet REGLEMENT FOR FAKULTETSSTYRET VED DET TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET, UiS Vedtatt av fakultetsstyret 10. oktober 2017 Dokumentet

Detaljer

Saksbehandlingsreglene for folkevalgte organ

Saksbehandlingsreglene for folkevalgte organ Saksbehandlingsreglene for folkevalgte organ Kommuneloven Rammen for den kommunale virksomheten Rollefordelingen mellom politikk og administrasjon Stor frihet til organisering Myndigheten og ansvaret ligger

Detaljer

1. VALG OG SAMMENSETNING.

1. VALG OG SAMMENSETNING. Reglement for formannskapet 1. VALG OG SAMMENSETNING. Formannskapet består av 7 medlemmer med varamedlemmer valgt for den kommunale valgperiode. Formannskapets medlemmer velges av og blant kommunestyrets

Detaljer

Styrevedtekter for de fylkeskommunale fagskolene i Sør-Trøndelag

Styrevedtekter for de fylkeskommunale fagskolene i Sør-Trøndelag Styrevedtekter for de fylkeskommunale fagskolene i Sør-Trøndelag Revidert i henhold til endringer fra 01.07.2016 i lov om fagskoleutdanning nr. 56 av 20.06.2003 (fagskoleloven) Vedtatt av Fylkestinget

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET Opprinnelig vedtatt av fylkestinget 27.04 2006. Faginstans med ansvar for fortolkninger: Kontrollutvalget. Sist revidert: 30.04 2015. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Reglementets

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I SANDNES KOMMUNE Vedtatt av bystyret i Sandnes 22. oktober 2013.

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I SANDNES KOMMUNE Vedtatt av bystyret i Sandnes 22. oktober 2013. REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I SANDNES KOMMUNE Vedtatt av bystyret i Sandnes 22. oktober 2013. I tillegg til bestemmelsene i kommuneloven med forskrifter, fellesreglement for formannskapet, utvalgene

Detaljer

FORSKRIFT OM KONTROLLUTVALGET - UTFYLLENDE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET

FORSKRIFT OM KONTROLLUTVALGET - UTFYLLENDE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET FORSKRIFT OM KONTROLLUTVALGET - UTFYLLENDE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET Kap. 1. Virkeområde 1.Virkeområde Lov og forskrift omfatter kommunens og fylkeskommunens kontrollutvalg, og gjelder utvalgets ansvar

Detaljer

TROMSØ KOMMUNE. Utgave: Saksbehandler: Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: 14. desember Kjell-Rober Pedersen, Mari 19.10.11 Kommunestyret sak 191/11

TROMSØ KOMMUNE. Utgave: Saksbehandler: Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: 14. desember Kjell-Rober Pedersen, Mari 19.10.11 Kommunestyret sak 191/11 TROMSØ KOMMUNE Dok.id.: Reglement for byrådet Utgave: Saksbehandler: Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: 14. desember Kjell-Rober Pedersen, Mari 19.10.11 Kommunestyret sak 191/11 2011 Enoksen Hult, Nina

Detaljer

HOLE KOMMUNE Rådmannen

HOLE KOMMUNE Rådmannen HOLE KOMMUNE Rådmannen Vår ref.: Arkiv: Dato: 13/240-4 - HEH 044, &00 19.06.2013 Dir. tlf.nr.: 32161163 Reglement for formannskapet gjeldene til 2015 Revidering av reglement for formannskapet ble vedtatt

Detaljer

3 Juridisk person Foreningen er selveiende og en frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld.

3 Juridisk person Foreningen er selveiende og en frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld. Vedtekter for foreningen FAU Teinå 1 Foreningens navn Foreningens navn er: Foreningen FAU-Teinå og ble stiftet 17.01.2017 2 Formål Foreningen FAU-Teinå skal administrere foreldrerådet ved Teinå sin økonomi

Detaljer

Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget!

Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget! Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget! De neste fire årene vil gi deg en unik mulighet til å påvirke det som skjer i din kommune. 1 Velgerne har gitt deg sin tillit, og med det

Detaljer

REGLEMENT FOR UTMARKSNEMNDA I VERDAL KOMMUNE

REGLEMENT FOR UTMARKSNEMNDA I VERDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR UTMARKSNEMNDA I VERDAL KOMMUNE Utmarksnemnda er et utvalg oppnevnt i medhold av 10 i kommuneloven. Nemnda kan også tildeles oppgaver som faste utvalg iht. særlover. 1. Valg og sammensetning.

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 18/09

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 18/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 18/09 Sakstittel: REVIDERT REGLEMENT FOR ELDRERÅDET I SØRUM KOMMUNE Arkivsaknr: 09/4275 Saksbehandler: RKO/INFO/OHE Odd Hellum K-kode: 033

Detaljer

S T Y R E S A K # 18/16 STYREMØTET DEN STYRETS ROLLE, OPPGAVER OG ANSVAR

S T Y R E S A K # 18/16 STYREMØTET DEN STYRETS ROLLE, OPPGAVER OG ANSVAR S T Y R E S A K # 18/16 STYREMØTET DEN 03.05.16 Vedrørende: STYRETS ROLLE, OPPGAVER OG ANSVAR Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen om styrets ansvar, oppgaver og rolle til orientering. Vedlegg:

Detaljer

VEDTEKTER FOR VESTRE BÆRUM RIDEKLUBB stiftet 26. Januar 2011

VEDTEKTER FOR VESTRE BÆRUM RIDEKLUBB stiftet 26. Januar 2011 VEDTEKTER FOR VESTRE BÆRUM RIDEKLUBB stiftet 26. Januar 2011 1 Formål Vestre Bærum Rideklubb formål er drive hestesport og rekruttering til hestesporten, herunder gjennomføre treninger og konkuranser for

Detaljer

Referanser: Jfr KR 15/13, KR 58/12, KR 69/11, KR 52/08, NFG 4/12. NEMND FOR GUDSTJENESTELIV - mandat og oppnevning

Referanser: Jfr KR 15/13, KR 58/12, KR 69/11, KR 52/08, NFG 4/12. NEMND FOR GUDSTJENESTELIV - mandat og oppnevning DEN NORSKE KIRKE KR 71/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 05.-06. desember 2013 Referanser: Jfr KR 15/13, KR 58/12, KR 69/11, KR 52/08, NFG 4/12 NEMND FOR GUDSTJENESTELIV - mandat

Detaljer

REGLEMENT FOR STYRINGSGRUPPEN VED

REGLEMENT FOR STYRINGSGRUPPEN VED REGLEMENT FOR STYRINGSGRUPPEN VED Reglement REGLEMENT FOR STYRINGSGRUPPEN VED JOHANNES LÆRINGSSENTER Kapittel 1: Styringsgruppen og administrasjon 1.1. Virkeområde og lovgrunnlag. Dette reglementet gjelder

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer

Vedtekter for Regionrå det for Midt-Buskerud

Vedtekter for Regionrå det for Midt-Buskerud Vedtekter for Regionrå det for Midt-Buskerud 1 Deltakerkommuner Regionrådet for Midt-Buskerud består av kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad. 2 Formål Regionrådet for Midt-Buskerud skal være et samarbeids-

Detaljer

REGLEMENT FOR LEVEKÅRSUTVALGET

REGLEMENT FOR LEVEKÅRSUTVALGET Vår ref.: Arkiv: Dato: 15/2853 044, &00 22.12.2015 Reglement for humanitært styre gjeldende til 2015 Revidering av reglement for levekårsutvalget ble vedtatt i kommunestyrets møte 21.12.2015 Det ble vedtatt

Detaljer

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Eldrerådet Møtested Fosshagen Dato: Tidspunkt: 13:00 14:50

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Eldrerådet Møtested Fosshagen Dato: Tidspunkt: 13:00 14:50 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtested Fosshagen Dato: 20.02.2017 Tidspunkt: 13:00 14:50 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Aksel Arnecke Leder PENSJ Lorna Reberg Nilsen

Detaljer

SAFOs høringsuttalelse om ny forskrift om råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom

SAFOs høringsuttalelse om ny forskrift om råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom Kommunal- og moderniseringsdepartementet Oslo, 29.03.2019 SAFOs høringsuttalelse om ny forskrift om råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom SAFO er en paraplyorganisasjon for

Detaljer

Forskrift om kontrollutvalget / utfyllende reglement

Forskrift om kontrollutvalget / utfyllende reglement Forskrift om kontrollutvalget / utfyllende reglement Vedtatt av kommunestyret i møte??.??.2017 [Dato] FORSKRIFT OM KONTROLLUTVALGET - UTFYLLENDE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET Kap. 1. Virkeområde 1.Virkeområde

Detaljer

Formannskap, Plan- og bygningsråd - reglement

Formannskap, Plan- og bygningsråd - reglement Formannskap, Plan- og bygningsråd - reglement 1. Innledning Formannskapet Kommunestyret velger 5 medlemmer og varamedlemmer til formannskapet, av og blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet innehar

Detaljer

Reglement for folke- valgtes innsynsrett

Reglement for folke- valgtes innsynsrett Reglement for folke- valgtes innsynsrett Vedtatt kommunestyret 24. juni 1999 med endringer kommunestyret 14. september 2010 1. KOMMUNESTYRETS OG ANDRE FOLKEVALGTE ORGANERS RETT TIL INNSYN I SAKSDOKUMENTER

Detaljer

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Kommunalt råd for eldre

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Kommunalt råd for eldre GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Kommunalt råd for eldre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Olderdalen Dato: 20.04.2016 Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest

Detaljer

REGLEMENT FOR UNGDOMMENS BYSTYRE BERGEN KOMMUNE

REGLEMENT FOR UNGDOMMENS BYSTYRE BERGEN KOMMUNE Saksnr.: 022-200803939-1 REGLEMENT FOR UNGDOMMENS BYSTYRE BERGEN KOMMUNE 1 - Formålet med Ungdommens bystyre Ungdommens bystyre bygger på en erkjennelse av at det er barn og unge som vet best hvordan det

Detaljer

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 For saksbehandlingen i formannskapet, bygningsrådet og driftsutvalget gjelder reglene i kommuneloven med følgende utfyllende bestemmelser:

Detaljer

Habilitet hvordan er reglene for deg som folkevalgt? Fylkestinget, Ane Tonette Lognseth, juridisk rådgiver HFK

Habilitet hvordan er reglene for deg som folkevalgt? Fylkestinget, Ane Tonette Lognseth, juridisk rådgiver HFK Habilitet hvordan er reglene for deg som folkevalgt? Fylkestinget, 27.10.15 Ane Tonette Lognseth, juridisk rådgiver HFK Tillit Kommuneloven 1 Lovens formål: «Loven skal også legge til rette for en tillitskapende

Detaljer

c. å arbeide for gode vilkår for medisinsk ledelse i institusjonshelsetjenesten.

c. å arbeide for gode vilkår for medisinsk ledelse i institusjonshelsetjenesten. Forslag til vedtektsendringer til behandling 15.4.2015: VEDTEKTER FOR NORSK OVERLEGEFORENING Foreningen er av landsstyret i Dnlf godkjent som yrkesforening. Vedtektene er fastsatt av landsrådet 15.04.2015

Detaljer

Reglement for Instituttstyrene og Senterstyrene ved Det humanistiske fakultet, UiS

Reglement for Instituttstyrene og Senterstyrene ved Det humanistiske fakultet, UiS 1 REGLEMENT FOR INSTITUTTSTYRENE OG SENTERSTYRENE VED DET HUMANISTISKE FAKULTET, UiS Dokumentet har to deler: 1. Mandat, sammensetning og ledelse (fastsatt av UiS-styret). 2. Møtereglement (fastsettes

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE KM 15/19

DEN NORSKE KIRKE KM 15/19 DEN NORSKE KIRKE KM 15/19 Kirkemøtet 2019 Fra protokollen Endringer i Kirkemøtets forretningsorden Kirkemøtets vedtak 1. Kirkemøtet vedtar følgende endringer i Kirkemøtets forretningsordenen: 1-1 skal

Detaljer

Reglement for formannskapet

Reglement for formannskapet Reglement for formannskapet Reglementet inneholder bestemmelser om valg, sammensetning, formannskapets arbeidsområde og møter. Hjemmel: Kommunelovens 5-6 Vedtatt dato: 04.09.2019 Vedtaksorgan: Kongsberg

Detaljer

REGLEMENT FOR BYDELENE VEDTATT AV BYSTYRET XX.XX. 2016

REGLEMENT FOR BYDELENE VEDTATT AV BYSTYRET XX.XX. 2016 1 UTKAST REGLEMENT FOR BYDELENE VEDTATT AV BYSTYRET XX.XX. 2016 Kapittel 1. Formål 1. Formål Bydelsutvalgene er hjemlet i kommuneloven 12 om kommunedelsutvalg. Bydelsadministrasjonen med bydelsdirektør

Detaljer

Saksbehandlingsreglene i kommuneloven. Helge Mogstad

Saksbehandlingsreglene i kommuneloven. Helge Mogstad Saksbehandlingsreglene i kommuneloven Helge Mogstad Kommuneloven Ramme for den kommunale virksomheten ikke innholdet i vedtaket Rollefordeling mellom politikk og administrasjon Stor frihet til organisering

Detaljer

Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune

Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget 22.09.14 1. Virkeområde Dette reglementet gjelder for de folkevalgte organer som er opplistet i punkt 2 nedenfor.

Detaljer

Renate Kristiansen/Sara H. Jaklin Fylkesmannen i Troms

Renate Kristiansen/Sara H. Jaklin Fylkesmannen i Troms Saksbehandlingsregler i folkevalgte organer kommuneloven kapittel 6 Renate Kristiansen/Sara H. Jaklin Fylkesmannen i Troms Hovedpunktene Når gjelder reglene? Hvordan skal et møte gjennomføres og hva må

Detaljer

VEDTEKTER OG VILJESERKLÆRING

VEDTEKTER OG VILJESERKLÆRING SAK 11/15 VEDTEKTER OG VILJESERKLÆRING Saksopplysning Regionrådet for Hallingdal tok i 1992/1993 initiativ til eit prosjekt for å utgreie event. eit meir forpliktande interkommunalt samarbeid. Prosjektet

Detaljer

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE ELDRERÅDETS ÅRSRAPPORT 2002

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE ELDRERÅDETS ÅRSRAPPORT 2002 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE ELDRERÅDETS ÅRSRAPPORT 2002 1 MANDAT Det fylkeskommunale eldrerådet skal være et rådgivende organ for fylkeskommunen, og skal ha til behandling alle saker som gjelder levekårene

Detaljer

REGLEMENT FOR TJENESTEUTVALGET Vedtatt av kommunestyret 24.09.15 - sak PS 57/15

REGLEMENT FOR TJENESTEUTVALGET Vedtatt av kommunestyret 24.09.15 - sak PS 57/15 REGLEMENT FOR TJENESTEUTVALGET Vedtatt av kommunestyret 24.09.15 - sak PS 57/15 1 Valg og sammensetning 1. Hovedutvalget består av 9 medlemmer som velges av blant kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer.

Detaljer

Ullensaker kommune Rådmannens stab

Ullensaker kommune Rådmannens stab Ullensaker kommune Rådmannens stab SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 144/10 Hovedutvalg for overordnet planlegging 21.06.2010 SAMKOMMUNE - FORSLAG OM LOVREGULERING HØRINGSUTTALELSE Vedtak Ullensaker

Detaljer