Eldrerådet i arbeid. Håndbok for medlemmer i eldreråd. Norsk Pensjonistforbund. Norsk Pensjonistforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eldrerådet i arbeid. Håndbok for medlemmer i eldreråd. Norsk Pensjonistforbund. Norsk Pensjonistforbund"

Transkript

1 Håndbok for medlemmer i eldreråd Eldrerådet i arbeid Fagforbundet info januar 2008 trykk: Reprografisk Industr Opplag Norsk Pensjonistforbund Norsk Pensjonistforbund

2 Håndbok for medlemmer i eldreråd Eldrerådet i arbeid

3 Håndbok for medlemmer i eldreråd FORORD Innhold Forord 5 Forankring 6 1. Lov om eldreråd 6 Gjennomgang av elderådets praktiske arbeid 8 2. Eldrerådets formål og utfordringer 8 3. Sekretariat eldrerådets økonomi Om offentlig forvaltning Eldrerådet i arbeid Rådsmedlemmenes rettigheter og plikter 27 Områder med betydning for arbeidet Andre måter å organisere kommunale oppgaver Samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner Om Helseforetak 33 Norsk Pensjonistforbund Eldrerådene og Norsk Pensjonistforbund 34 Fagforbundet mener Eldrerådene og Fagforbundet Samarbeidsavtalen med Norsk Pensjonistforbund Omstilling og fornying i kommuner og fylkeskommuner Samarbeid med tillitsvalgte 38 Vedlegg Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Eksempel på utfyllende regler/ reglement for eldrerådsvirksomhet Eksempel på saksliste 43 Til medlemmer i Eldreråd i landets kommuner og fylkeskommuner Norsk Pensjonistforbund og Fagforbundet har i samarbeid med Kommunal Kompetanse utarbeidet dette heftet. Eldres rett til medbestemmelse er en viktig del av demokratiet. Norsk Pensjonistforbund var en viktig drivkraft for å få gjennom lov om kommunale- og fylkeskommunale eldreråd. Loven sikrer at eldre skal bli hørt i saker som gjelder dem selv. Likevel fungerer ikke eldrerådene alltid slik de bør fungere. Det håper vi å kunne bøte på med dette kursmateriellet, Håndbok for medlemmer i eldrerådet. Kommunal Kompetanse har med bakgrunn i dette materialet laget et kursopplegg som blir tilbudt alle norske kommuner og fylkeskommuner. Vi håper så mange som mulig benytter seg av dette. Vi er alle tjent med at eldrerådsmedlemmene i alle landets eldreråd har kompetanse og innsikt. I kursmateriellet ser vi på hvilke rettigheter et eldreråd har, hvilke plikter som påligger kommuner og fylkeskommuner. Vi ønsker at eldre - rådene skal bli kanaler for påvirkning og medbestemmelse fra de mest erfarne innbyggere, til alles beste. Det er slått fast i utallige festtaler at eldre er en ressurs. Dette heftet håper vi er et steg på veien ut fra festlokalene og inn i virksomheten. Oslo, november 2007 Jan Davidsen Fagforbundet Harald Olimb Norman Norsk Pensjonistforbund 4 5

4 forankring forankring 1. Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. a) om eldreråd Denne loven ble vedtatt og er en særlov. Kommunene/ fylkekommunene har plikt til å opprette eldreråd. Kommunestyret/fylkestinget bestemmer blant annet hvor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Pensjonistforeninger har rett til å foreslå medlemmer av eldrerådet. Ordningen med kommunale- og fylkeskommunale eldreråd er hjemlet i lov. Dette gjelder også «løsere» pensjonist grupper og pensjonistgrupper knyttet til fagforeninger og lignende. Flertallet av rådsmedlemmene skal være alderspensjonister i kommunen. Rådet konstituerer seg selv og peker ut leder og nestleder. De skal velges blant pensjonistene. Regler om forholdstallsvalg gjelder ikke for eldrerådet. b) om fellesråd Stortinget har åpnet for mulighet til å etablere felles råd for eldreråd og funksjonshemmedes råd. I den forbindelse er loven om eldreråd endret ( 4a og 8a), slik at både kommune/ fylkeskommune kan vedta et felles råd. Skal en slik representasjonsordning fungere godt må den ha legitimitet; at alle opplever å ha så mange felles interesser at de ser det formålstjenelig. De berørte skal bli hørt før et slikt vedtak eventuelt fattes. Felles råd innebærer noen andre regler med hensyn til sammensetting, valg, osv. Jamfør rundskriv A-28/07, som omhandler saksområdet for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, fremgår det at departementet selv mener at det til vanlig ikke bør bli opprettet felles råd. Både de eldres og funksjonshemmedes organisasjoner frarår en slik sammenslåing. Denne håndboken forholder seg derfor til eldrerådsfunksjonen. kommentar Oppretting av eldreråd framgår av «Lov om kommunale- og fylkeskommunale eldreråd». Eldres rett til medbestemmelse i det lokalpolitiske arbeidet i kommunene og fylkeskommunene, er en viktig del av det nasjonale demokratiet. Forhistorien til loven er lang og beretter om sterk motstand fra krefter som ikke ønsker å imøtekomme de eldres soleklare plass i lokaldemokratiet. Både Norsk Pensjonistforbund og Statens eldreråd (i dag Statens Seniorråd) arbeidet i mange år for at pensjonister skulle bli nominert på de politiske partiers lister. Resultatet av disse anstrengelsene var beskjedent. Etter som det var vanskelig å nå fram med denne oppfordringen, ble kravet om lovfesting av eldrerådene forsterket. I 1990 bevilget Stortinget en milliard kroner ekstra til eldreformål. Bakgrunnen for denne bevilgningen var en sterk negativ fokusering av eldrepolitikken i kommunene. I kjølvannet av Stortingets vedtak om «eldremilliarden», ble et lovforslag om opprettelse av eldreombud behandlet. Dette forslaget falt i Stortinget, men Stortingets flertall uttalte at man ønsket å satse på de organisasjoner som allerede var etablert for å ivareta eldres interesser, herunder kommunale eldreråd, og loven ble altså vedtatt i 1991 for å gjelde fra 1. januar 92. Loven finner du som vedlegg 1 i dette kursheftet. 6 7

5 Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid 2. Eldrerådets formål og utfordringer Lov om eldreråd slår fast at kommunen/fylkeskommunen skal ha et eldreråd og at eldrerådet er et rådgivende organ som skal behandle alle saker som gjelder levekår for eldre. Det har vært fremmet forslag om å fjerne den lovmessige forankring av eldreråd fra inneværende kommunestyre-/fylkestingsperiode. Dette ble det ikke noe av. Menneskets selvfølelse og selvrespekt er viktig for den enkeltes livskvalitet og mestring av egen tilværelse. Det er ikke utarbeidet formålsformulering/målsetting for eldrerådet. Lovformuleringen «alle saker som gjeld levekår for eldre» er vid og lite presis. Dette gir grunn til fortolkning om hvorvidt saker kommer innenfor lovens formulering eller om forholdet til eldres levekår er så perifert at det ikke er nødvendig å la eldrerådet behandle den. Den generelle holdningen til dette bør være at formuleringen gir rom for at «alle» saker kan behandles i eldrerådet. Kommentar Eldrerådets utfordringer er på mange måter todelt. På den ene siden skal de gi nyttige innspill til å utvikle gode levekår for eldre i vid betydning. På den andre siden er det naturlig at eldrerådet ser på seg selv som en «vaktbikkje» som påser at eldres levekår blir tilstrekkelig ivaretatt. Derfor er det viktig å være godt informert om aktuelle planer og saker i kommunen som direkte eller indirekte vil kunne ha konsekvenser for eldres livssituasjon. De fleste eldreråd er særlig opptatt av utfordringer i helse- og sosialsektoren. Dette er et sentralt område, men det er viktig at rådets energi og initiativ ikke avgrenses til dette forvaltningsområdet. Både innenfor fysisk kommunal planlegging (reguleringsplaner osv.), samferdsel, kultur og undervisning med mer, finner vi områder/problemstillinger som i betydelig grad påvirker livskvaliteten for eldre. Det er viktig at rådet selv tar initiativ og legger en bevisst samlet strategi for sitt arbeid. Loven sier at: «Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i kommunen/fylket». Denne retten bør brukes aktivt! Menneskets selvfølelse og selvrespekt er viktig for den enkeltes livskvalitet og mestring av egen tilværelse. Det er derfor av stor betydning at samfunnet legger til rette for at man kan opprettholde eller styrke sin selvfølelse og selvrespekt. Derfor er det spesielt viktig at man ikke ser på pensjonistene som et problem i denne velferdsdebatten, men som en viktig medspiller og ressurs. Videre uttaler rådet at velferdssamfunnet må: gi økonomisk trygghet til mennesker ved sykdom, arbeidsledig het og pensjonering yte service til mennesker i form av skoletilbud, helsetilbud, tilbud til eldre og funksjonshemmede ta ansvar for tiltak rettet direkte mot mennesker med særskilte behov Da Statens eldreråd (nå Statens Seniorråd) gav sin høringsuttalelse til Stortingsmelding nr. 35 ( ) «Våre velferdsordninger», bedre kjent som «Velferdsmeldingen», ble følgende kom munalforvaltningen, og vil være grunnleggende for Disse verdier og kvaliteter skal følges opp og ivaretas av vektlagt: eldre rådenes arbeid i kommuner og fylkeskommuner. 8 9 Ill.foto: Michael Krohn

6 GjEnnomGanG av EldrErådEts PraktiskE arbeid GjEnnomGanG av EldrErådEts PraktiskE arbeid 3. Sekretariat eldrerådets økonomi sekretariat Loven sier at: «Kommunen/fylket skal skipa høveleg sekretariathjelp for rådet. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget skipar sekretariat, vedtek budsjett for rådet, og gjev utfyllande reglar for saksførehavinga i rådet.» Ved vurderingen av eldrerådslovens økonomiske følger, er det i lovens forarbeider lagt til grunn at kommunen/fylkeskommunen avsetter 1/3 årsverk til oppgaven. Det er fritt opp til kommunestyret/fylkestinget å avsette mer tid. Selv om sekretariatsfunksjonen er viktig for rådet, har medlemmene i eldrerådet og eldrerådet som organ hovedansvar for å ivareta oppgavene sine. Et nært og godt samarbeid mellom rådets ledelse og sekretariatet er uansett av stor betydning. Det er nyttig å drøfte en naturlig praktisk arbeidsdeling mellom eldrerådet og sekretariatet og gjerne foreta hensiktsmessige justeringer underveis i fireårsperioden. kommentar Å bli oppnevnt som medlem av eldreråd medfører en plikt til aktivt å ta del i rådets arbeid. Rådet har et felles ansvar for virksomheten. Vi hører ofte det sies at «eldrerådets arbeid står og faller med sekretariatet». Uttalelsen er i realiteten unyansert, men den viser hvor stor vekt folk legger på saksbehandling og sekretariatsfunksjon. Det er ikke nok å vente på saker og initiativ fra sekretariatet. Medlemmene må selv ta opp saker til behandling. Uansett et godt og velfungerende sekretariat er avgjørende for om rådet skal kunne fylle sine oppgaver og utfordringer. fastsetting av møtetidspunkt innkalling og forberedelse til møtene møtebok/protokoll årsmelding Det er en fordel å legge sekretariatsfunksjonen sentralt i kom muneforvaltningen. Sekretariatets arbeid skal, i likhet med rådets, være sektorovergripende. Økonomi Det er en forutsetning etter loven at kommunestyret/fylkestinget skal vedta budsjett for rådet og bevilge de nødvendige midlene til å dekke driften av rådsvirksomheten. Dette skal innbefatte midler til å dekke nødvendige utgifter til sekretariatsfunksjonen med lønn, kontorhold, møtegodtgjørelse etter kommunelovens 42 Arbeidsgodtgjøring. Stortinget har gjennom de årlige statsbudsjettene stilt midler til disposisjon for en forsvarlig drift av eldrerådene. Eksempelvis var bevilgningen 100 millioner i Bevilgningen går inn i rammetilskuddene, og det er dermed lagt til rette for at eldrerådene skal ha økonomi til å drive sitt utvalgsarbeid på linje med andre kommunale/fylkeskommunale komiteer, styrer og utvalg. Kommunen/ fylkeskommunen skal sørge for sekretariat for eldrerådet. Samarbeid mellom sekretariat og eldrerådets leder vil i praksis dreie seg om blant annet: 10 11

7 Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Kommunen/ fylkeskommunen skal vedta budsjett for eldrerådet. Kommentar For å kunne planlegge neste års aktiviteter på en realistisk måte, bør eldrerådet, etter framlegg fra administrasjonen, sette opp forslag til økonomiske rammer for sin virksomhet selv om det teknisk ikke framtrer som eget budsjett i kommunens/fylkeskommunens totalbudsjett. I et budsjett for eldrerådet bør blant annet følgende momenter tas med: Anslag over lønnsutgifter til sekretæren. Antall møter med anslag over kostnadene. Reiseutgifter, møtegodtgjørelse og andre utgifter som rådsmedlemmene måtte ha som følge av vervet. Utgifter til porto, telefon, kopiering og lignende. Egen post til kurs, befaringer. Utgifter til oppgaver som kommunen/fylkeskommunen evt. har overført til eldrerådet. Evt. særskilt godtgjørelse for medlemmer i eldrerådet som får særlig arbeidskrevende oppdrag, for eksempel gjennomgang av forslag til budsjett for kommunen/ fylkeskommunen. 4. Om offentlig forvaltning Før vi fortsetter med nærmere omtale av eldrerådets arbeid, gir vi en kort oversikt over organisering av den offentlig forvaltning i Norge og den betydning dette har for arbeidet i rådet. Vi omtaler kort nivåer for offentlig forvaltning, kommune styretsog fylkestingets posisjon, nemndsystemet og kommunedelsutvalg. Nivåer for offentlig forvaltning I Norge er det offentlige styringssystemet sammensatt av tre typer forvaltningsorganer: Stat, fylkeskommuner og kommuner. Staten har et ansvar for hele landet, mens kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for et avgrenset geografisk område (fylke og kommune). Vi har med andre ord tre geografiske forvaltningsnivåer: Det nasjonale, det regionale og det lokale. Det foregår nå grundige utredninger og drøftinger om en annen regioninndeling enn fylkeskommune slik de i dag framstår. Regjeringens regionmelding er sentral her. Oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune endres. Etter lov om eldreråd tilligger det eldrerådet å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget vedtar budsjett for rådet. Hvor mange regioner det blir, eller hvilke oppgaver regionene skal ha ansvar for, er ennå uavklart. Det er viktig å understreke at eldrerådets økonomiske rammer og betingelser skal vurderes tilsvarende øvrige kommunale/ fylkeskommunale komiteer, styrer og råd. Rådsmedlemmene skal få dekket nødvendige utgifter til skyss, kost og overnatting for reiser i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget. Erfaring viser dessverre at dette ikke alltid følges opp i kommunen/fylkeskommunen. Det er derfor viktig å presisere lovens forutsetning. I tillegg til kommuner og fylkeskommuner finner vi også rene statsorganer på regionalt og eller lokalt nivå. Disse inngår i et statlig styringshierarki. Eksempler på slike organer er likningskontorene, NAV og fylkesmennene. I fylkesmannsembetet inngår blant annet: Fylkeslegen, og statens utdanningskontor i fylkene, landbruksavdeling og miljøavdeling. Oppgavefordelingen mellom forvaltningsorganene er stadig under endring. Eksempelvis er ansvar for somatiske sykehus og spesialisthelsetjenesten overført fra fylkeskommunen til staten gjennom opprettelse av statlige helseforetak. Ansvar for rusomsorg og barnevern er overført fra fylkeskommunen til staten. Slike endringer vil kunne få betydelig virkning for eldrerådenes arbeid. Det er avgjørende at rådsmedlemmene gis informasjon og kunnskap om disse forhold

8 Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Kommunestyret/ fylkestinget er øverste organ i kommunen/fylkeskommunen. Kommentar Samfunnsforholdene er på mange måter blitt mer og mer komplekse, slik at avgjørelser innen en sektor på ett nivå lett får konsekvenser for andre sektorer eller nivåer. På samme måte som det er et økende behov for å forsterke helhetstenkningen internt i kommunene, er det behov for samordning og samspill over nivågrensene. Kommunestyrets og fylkestingets posisjon Kommunelovens 6 fastslår at «Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer». De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Dette gjelder også på de ulike særlovsområdene. Kommentar Grunnlaget for helhetlig styring skal sikres blant annet ved at myndighet skal legges til kommunen/fylkeskommunen og ikke til et spesielt kommunalt organ. Kommunestyret/fylkestinget skal ha stor grad av frihet til selv å fastsette den organisatoriske og administrative oppbyggingen. Dette oppnås bare delvis gjennom reglene i kommuneloven alene. Derfor er det også blitt foretatt endringer i en rekke særlover som tidligere har grepet inn i kommunenes og fylkeskommunenes frihet til selv å organisere sin virksomhet. Nemndssystemet Når kommunene og fylkeskommunene oppretter nemnder etter kommuneloven, er det først og fremst for å avlaste kommunestyret/fylkestinget. Nemnder etter kommuneloven opprettes på frivillig grunnlag, etter kommunens/fylkeskommunens behov for avlastning.en veltilpasset nemndstruktur vil gi en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom de politiske organene, slik at kommunestyret/fylkestinget får anledning til å konsentrere seg om de viktigste sakene. For å avlaste kommunestyret/ fylkestinget opprettes nemnder etter Kommuneloven. Eldreråd skal opprettes (Lov om eldreråd ). Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er derimot en særlov som forplikter alle kommuner og fylkeskommuner. Kommentar I de fleste kommuner og fylkeskommuner praktiseres rammestyring for å utnytte nemndene på en hensiktsmessig måte. Dette vil si at kommunestyret/fylkestinget tildeler nemndene myndighet til å treffe vedtak om fordelingen av midler innenfor en økonomisk ramme som er vedtatt av kommunestyret/fylkestinget. Selv om kommunestyret/fylkestinget foretar viktige prioriteringer i saker som angår eldre, treffes det også mange vedtak i de kommunale og fylkeskommunale nemndene. Vanligvis organiseres nemndstrukturen med noen sentrale utvalg, ofte kalt komiteer, som har ansvar for de viktigste oppgavene, så som oppvekst og levekår, helse- og sosialtjenester, kultur, næring osv. I tilknytning til hvert av disse utvalgene er det vanligvis etablert en sektoradministrasjon, etat eller enhet

9 Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Ved desentralisert politisk organisering følger eldrerådsstrukturen denne. Den administrative- og politiske organisering var tidligere noenlunde lik i kommunene og knyttet til den såkalte hovedutvalgsmodellen. De siste år har det skjedd en utvikling mot at kommunene/fylkeskommunene velger ulike måter å organisere virksomheten sin på, ofte bygget på en flatere organisasjonsstruktur ofte kalt tonivåmodellen. Denne utvikling gir eldrerådet nye utfordringer i å ha oversikt over virksomheten i kommunen/fylkeskommunen, og å finne sin plass i beslutningsprosesser. Eldrerådets viktigste oppgave er å komme inn og øve innflytelse der avgjørelser tas! En del kommuner og fylkeskommuner har vedtatt at eldrerådet kan ha observatørstatus i nemnder. Kommunedelsutvalg I enkelte kommuner er det politiske styringssystemet desentralisert. Det er blant annet opprettet lokalutvalg med ansvar for geografisk avgrensede deler av kommunen. Hensikten med en slik desentralisering er å sikre størst mulig lokal innflytelse på de politiske beslutninger som fattes. Eldrerådsloven gir kommunen anledning til å tilpasse organiseringen av eldrerådene etter en slik desentralisert modell, jfr. lovens 1, annet ledd. I kommuner som har slik organisering har eldrerådene i kommunedelene samme arbeidsområde som de kommuneomfattende rådene, og kommunen skal i tillegg ha et sentralt eldreråd. 5. Eldrerådet i arbeid Hovedoppgave Eldrerådets hovedoppgave er å gi uttalelser til «alle saker som gjeld levekåra for eldre». Dersom administrasjonen er i tvil om saken bør forelegges eldrerådet, sier lovens forarbeider at spørsmålet bør forelegges eldrerådet til uttalelse. I kommentarene til lovforslaget gis det konkrete eksempler på hvilke sakstyper eldrerådet skal ha til behandling: Årsbudsjett/økonomiplaner Kommune-/fylkesplaner Tiltak og planer i helse- og sosialsektoren Boligprogram og reguleringssaker Samferdselssaker og kommunikasjonsplaner Kulturelle- og andre kommunale tiltak som gjelder eldre Vi kan med dette slutte at det i lovens forarbeider gis viktige signaler om at eldrerådene i sitt arbeid bør legge hovedvekten på de saker som behandler kommunens/fylkets overordnede planer og budsjetter. Arbeidet med disse sakene gir også nødvendig innsikt i kommunens prioriteringer og rammebetingelser. Eldrerådene bør i sitt arbeid med disse sakene, ta utgangspunkt i eldres behov og interesser og ha fokus på disse. Årsbudsjett for kommunen er sentralt for eldrerådets arbeid. At årsbudsjett og økonomiplan skal forelegges eldrerådet, er åpenbart. Eldrerådet bør legge hovedvekt på saker som behandler kommunens/ fylkeskommunens overordnede planer og budsjetter Kommentar Det er viktig å være oppmerksom på at arbeidet med årsbud- Flere av de store byene/kommunene har desentralisert sin forvaltning sjettet som behandles på høsten, ofte starter tidlig på vårparten. i kommunedelsutvalg/ bydelsutvalg. De fleste tjeneste - Det er da eldrerådet bør gi sine innspill slik at dette kan tas med ne som eldre er brukere av, er lagt innenfor kommunedelsutvalgenes/bydelsutvalgenes i administrasjonens forslag til budsjett. ansvarsområde. Eldrerådsloven forutsetter at kommuner som har slik organisering, skal ha eldreråd i kommunedelen/ bydelen. Dette er en lovbestemt plikt. Eldrerådet er rådgivende Det er kommunedelsutvalget/bydelsutvalget som oppnevner Eldrerådets funksjon er av rådgivende art. Lovens utgangspunkt eldrerådet i kommunedelen/bydelen. Kommuner med kommunedelsutvalg/bydelseldreråd er med andre ord at eldrerådet ikke skal avgjøre saker, men ved- må også oppnevne et sentralt råd. ta en uttalelse eller innstilling. En del kommuner har likevel lagt Dette rådet oppnevnes av kommunestyret, som også skal ha det avgjørelsesmyndighet til rådet, f.eks i tildeling av driftsmidler til sentrale rådets årsmelding. foreninger, lag og organisasjoner innen eldresektoren

10 Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Eldrerådet gir uttalelser i «alle saker som gjeld levekåra for eldre». Eldrerådslovens 4 sier at kommunelovens bestemmelser også skal brukes «så langt ikkje anna går fram av denne lova.» Det kan derfor tenkes at kommunestyret likevel tildeler avgjørelsesmyndighet i noen saker. Eldrerådet bør være bevisst hvilke saker man skal prioritere. Saksbehandling Ifølge lovens bestemmelser skal eldrerådet ha sakene i «god tid før kommunestyret/fylkestinget handsamar sakene». Men skal eldrerådet ha noen reell mulighet til å øve innflytelse på årsbudsjettets og økonomiplanenes prioriteringer, må det komme med i prosessen så tidlig som mulig. Erfaring viser at manglende oversending av saker, eller oversending med alt for stramme frister, er et gjennomgående problem. Derfor er det viktig å merke seg departementets poengtering i de retningsgivende merknadene til eldrerådsloven om når eldrerådets behandling av sakene bør finne sted i kommunens/fylkeskommunens saksbehandlingsprosess. Der framheves det hvor viktig det er at kommunen/fylkeskommunen legger fram sakene for eldrerådet på et tidspunkt i saksbehandlingen hvor eldrerådet har mulighet til å påvirke sakene. Departementet sier videre at kommunen/fylkeskommunen derfor må ta høyde for saksforberedelse og saksbehandling i eldrerådet når tidspunktet for behandling i kommunestyret/fylkestinget skal fastsettes. På den måten sikres eldre større innvirkning i viktige saker som angår dem. Likedan kan befaringer til aktuelle virksomheter være nyttig for rådets arbeid. Prioritering av saker Å være seg bevisst hvilke saker man skal prioritere, har en arbeidsmessig side. Mange viktige plan- og budsjettsaker er kompliserte å sette seg inn i. Det er klokt å gå systematisk til verks og bruke mye tid på slike saker. Departementet anbefaler også at de sakene som skal passere faste utvalg på vei til kommunestyret/fylkestinget, først bør forelegges eldrerådet slik at øvrige nemnder/komiteer kjenner eldrerådets innstilling før de selv behandler saken. Det er med andre ord god grunn for eldrerådene til å være aktive medspillere for å sikre seg en så god «posisjon» som mulig under budsjett- og økonomiplanprosessen. For å markere overfor befolkningen og beslutningstakerne hva eldrerådet legger vekt på, er det viktig å gjøre et utvalg av sakene. Eldrerådet vil lettere bli identifisert og kjent igjen som pådriver med enkelte hovedsaker som «varemerke». På den måten vil befolkningen vite at man kan ta kontakt med eldrerådet om disse sakene. Media (pressen) har ofte en god pedagogisk framstilling av kommunens/fylkeskommunens budsjettforslag. Denne presentasjonen skjer som oftest ved sperrefristens utløp. Når rådmannens bud sjettforslag foreligger, kan det være nyttig for eldrerådets medlemmer å gjennomgå denne presentasjonen før en starter Det er viktig at medlemmene i eldrerådene lærer seg å stille de riktige spørsmål, f. eks. etterlyse aktuelle handlingsplaner og stille spørsmål om hvordan det ligger an med aktuelle prosjekter, saker og utfordringer ellers innen eldrerådets arbeidsområde. lesning av de ordinære formelle dokumenter

11 Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Lov og reglement stiller krav til saksbehandling. Gode saksbehandlingsrutiner og tilstrekkelig tid til behandling er avgjørende Når skal sakene forelegges eldrerådet? For å sikre at saker behandles i betryggende former i folkevalgte organer, er det nødvendig å ha visse regler for hvordan man går fram når en sak behandles. Slike regler benevnes vanligvis som saksbehandlingsregler. Disse saksbehandlingsreglene er nedfelt i Kommunelovens 39: Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. Eldrerådet kan selv ta opp saker. Øvrige saker kommer fra kommunens-/ fylkeskommunens administrasjon. Mange bestemmelser stiller krav til den saksbehandlingen som skal finne sted før eldrerådet koples inn i saken. Disse reglene har andre organer i kommunen/fylket som adresse, som for eksempel i annet ledd i eldrerådslovens 3 og 7. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret/fylkes tinget handsamar sakene. Denne bestemmelsen forplikter kommunen å sørge for at eldrerådet får sakene til behandling i god tid før behandling i det folkevalgte organet som skal ta avgjørelse i saken. I praksis kan vi si at saksutsending m.v. til eldrerådet følger framdrift i kommunens-/fylkeskommunens ordinære politiske behandling. Det understrekes at eldrerådet har samme krav til kvalitet på saksbehandlingen som gjelder for øvrige komiteer, utvalg og styrer. Departementet anbefaler også at de sakene som skal passere faste komiteer eller utvalg på vei til kommunestyret/fylkestinget, først bør forelegges eldrerådet. Selv i saker der det er liten tid, skal sakene som hovedregel legges fram for eldrerådet. I hastesaker der kommunen følger regelen i kommuneloven 13 om utvidet myndighet i hastesaker, går departementet ut fra at kommunen/fylkeskommunen ikke vil ha plikt til å legge saken fram for eldrerådet. Hvor kommer sakene fra? Eldrerådet kan selv ta opp saker til behandling i følge 3 og 7 i eldrerådsloven. Foranledningen til dette kan for eksempel være en henvendelse fra pensjonistforeningen i kommunen/fylket, eller at rådsmedlemmene har registrert eller fått beskjed om forhold som er utilfredsstillende for eldre. De øvrige sakene kommer til eldrerådet fra kommunens/fylkeskommunens administrasjon. Avhengig av kommune- og fylkesstørrelsen, vil sakene kunne komme fra sentraladministrasjonen eller virksomhetesområder. Sakene blir sendt rådets sekretær og leder for videre forsendelse til rådsmedlemmene sammen med møteinnkallingen. Det er helt vesentlig at eldrerådets medlemmer får en innføring og setter seg godt inn i kommunens/fylkeskommunens saksgang for de sakene eldrerådet skal behandle. Det er også en viktig utfordring for kommunestyret/fylkestingets medlemmer å sette seg inn i saksgangen for eldrerådets saker. Å behandle kommunale saker som angår eldre som hastesaker er i utgangspunktet dårlig saksbehandlingsskikk og bør så langt Kommunen må på sin side bidra med informasjon om dette. Slik mulig unngås. informasjon bør gis til kommunestyret/fylkestinget og eldrerådet i tilknytning til folkevalgtopplæringen som kommuner og fylkeskommuner gir i valgperioden

12 Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Det blir stilt formelle krav til saksframstillingen. Eldrerådets egen saksbehandling formelle krav De fleste bestemmelsene om dette finner vi i kommunelovens kapittel 6 om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer. Der finner man regler om møteprinsippet med blant annet fastsetting av møter, saksliste, innkalling, møteledelse og vedtaksførhet. Disse bestemmelsene må brukes på de deler av saksbehandlingen som eldrerådsloven ikke har regler for. Kommunestyret/fylkestinget vedtar utfyllende regler for saksbehandlingen i eldrerådet. Slike regler er bindende for eldre - rådets saksbehandling. Eldrerådsloven har noen viktige regler om saksbehandlingen. Noen av dem stiller krav til eldrerådets egen saksbehandling. Her omtales de viktigste momenter: a) Innkalling til møte Lederen for eldrerådet har ansvaret for å innkalle til eldrerådets møte. Det praktiske arbeidet med dette utføres gjerne av rådets sekretær. Det er ofte fastsatt i rådets reglement hvor lang tid i forveien eldrerådets medlemmer skal ha innkallingen. Vanligvis sendes den minst en uke før møtet. Det har kommet signaler om at leder i noen av eldrerådene har vært for lite flink til å innkalle til møter. I slike tilfeller kan 1/3 av rådets medlemmer kreve at rådet innkalles for bestemt angitte saker. b) Saksframstilling Det er ikke lovfestet, men en fast praksis at administrasjonen utarbeider saksframstillinger eller saksframlegg i sakene. Saksframstillingen er ofte bygget opp i følgende hovedpunkter: formalia (dato, saksnummer etc.) hva saken gjelder beskrivelsen av sakens faktiske side vurdering av løsningsforslag forslag til tilråding/vedtak I andre saker kan saksframstillingen bli svært omfattende, og det skal god trening til for å finne fram til det vesentligste i saksframstillingene. Det er viktig at eldrerådets medlemmer i særlig grad engasjerer seg i administrasjonens beskrivelse av eldres situasjon i saksframstillingene. Om situasjonen for eldre oppfattes annerledes enn den beskrivelse som går fram av administrasjonens saksframstilling, er det nødvendig at eldrerådet sier fra om dette og begrunner det nærmere i sin uttalelse eller tilråding. I kompliserte og omfattende saker kan det være hensiktsmessig å be representanter for administrasjonen gjøre rede for den faktiske beskrivelsen og de vurderinger som er foretatt av administrasjonen. En viktig side i saksframstillinger er å få fram kommunens prioriteringer og økonomiske følger for forslagene som angår de eldre. En muntlig redegjørelse vil kunne gi et nyttig og ofte nødvendig supplement til den skriftlige saksframstillingen. Erfaringene viser at mange eldreråd ber administrasjonen gjøre nærmere rede for enkelte saker, som eksempelvis sektorplaner, kommune-/fylkesplan, årsbudsjett og økonomiplan. Når eldrerådet tar opp saker på egenhånd, er det naturlig at rådets sekretariat, etter henstilling fra eldrerådets leder, fører i pennen en saksframstilling med de hovedpunkter som er nevnt ovenfor. Sekretariatet har da på forhånd konferert med rådets leder om hvilken tilråding/innstilling som skal presenteres for rådsmedlemmene. Eldrerådsmedlemmene har selvsagt også anledning til å be om råd og innspill fra enkeltpersoner og pensjonsistorganisasjoner. c) Møteprinsippet Eldrerådets tilråding må finne sted i et møte. Møtene i eldrerådet er åpne for alle. Møtene må kunngjøres slik at de som er interesserte, kan få kjennskap til tid, sted og dagsorden. Saker som er underlagt taushetsplikt etter lov, skal behandles for lukkede dører. Kommunestyret/fylkestinget kan også vedta at visse sakstyper, av hensyn til den interne saksbehandlingen, skal behandles for Møtene i eldrerådet er åpne. Kommentar Enkle saker behandles ofte helt summarisk. I slike tilfelle består som regel saksframstillingen bare av formalia og forslag til tilråding. lukkede dører

13 Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Gyldige vedtak om uttalelser krever minst halvparten av medlemmene (inklusive varamedlemmene) til stede. d) Møteledelse Lederen av rådet er også møteleder. Ved lederens forfall, ledes møtet av nestlederen. Møter ingen av dem, velger medlemmene møteleder ved enkelt flertall, dvs. den som får de fleste av de avgitte stemmer er valgt. Møtelederen har blant annet ansvar for å håndheve bestemmelsen om forretningsorden og sørge for føring av møtebok/protokoll. Bestemmelsen gjør det nødvendig alltid å varsle varamedlemmer ved forfall av rådets ordinære medlemmer. f) Avstemminger Uttalelser vedtas av rådet med alminnelig flertall. Alminnelig flertall betyr at uttalelsen må få minst halvparten av de avgitte stemmer for å være gyldig vedtatt. Ved avstemminger gjelder alminnelig flertall (minst halvparten av avgitte stemmer). e) Antall medlemmer som må være tilstede Eldrerådet kan bare vedta gyldige uttalelser når minst halvparten av eldrerådets medlemmer (inklusive varamedlemmer) er tilstede. Valg av leder og nestleder i eldrerådet finner sted på tilsvarende måte. Men oppnår ingen alminnelig flertall, foretas en ny valgomgang der de som får flest stemmer blir valgt (enkelt flertall), selv om disse utgjør mindre enn halvparten av stemmene. Står to kandidater likt etter annen gangs avstemming, avgjøres valget ved loddtrekning g) Møtebok/protokoll Kommuneloven forutsetter at møteleder sørger for at det føres protokoll over nemndas forhandlinger. Det er naturlig at eldrerådets sekretariat utformer protokollen. Protokollen skal inneholde opplysninger om: tid og sted for møtet hvem som møtte og hvem som var fraværende hvilke saker som ble behandlet hvilke avgjørelser som ble truffet avstemmingsresultatet Protokollen fra møtene skal godkjennes av eldrerådet og utskrift sendes de organer som skal avgjøre saken. Siden protokollen etter eldrelovens 3 og 7 skal følge saksdokumentene til det organet som skal avgjøre saken, bør protokollen som hovedregel godkjennes i samme møte som eldrerådets tilrådinger avgis. Eldrerådets arbeid og innstillinger bør være lett tilgjengelig på internett (kommunens hjemmesider). h) Møteplan Vanligvis vedtar rådet en møteplan, for eksempel for det neste 24 25

14 Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Eldrerådet skal lage årsmelding som skal behandles av kommunestyret/ fylkestinget. halvår. Eldrerådets møteplan bør samordnes med møtene i kommunestyret/fylkestinget og de faste utvalgene. Det bør også tas hensyn til viktige tidsfrister for behandling av kommunens/ fylkes kommunenes årsbudsjetter, økonomiplaner og overordnede planer. i) Antall møter Verken i eldrerådsloven eller kommuneloven er det bestemt hvor mange møter eldrerådet skal ha i løpet av året. Kommunestyret/ fylkestinget kan fastsette nærmere regler om dette i reglement for eldrerådet. j) Årsmelding Eldrerådet er etter eldrerådsloven pålagt å lage årsmelding. Det er ikke nærmere fastsatt hva meldingen skal inneholde. En del kommuner og fylkeskommuner har laget egen mal for hvordan de ulike styrer, råd og utvalg skal gi melding om sin virksomhet gjennom året. Der hvor det ikke foreligger nærmere retningslinjer om innholdet, kan vi foreslå noen områder som bør være med i eldrerådets årsmelding: oversikt over rådets medlemmer antall møter og saksantall oversikt over hvilke instanser som har sendt rådet saker omtale av rådets uttalelse i de saker eldrerådet har behandlet, det gjelder først og fremst å få fram i hvilken utstrekning eldrerådets tilrådinger har blitt tatt hensyn til. de saker eldrerådet har tatt opp på egen hånd Ifølge eldrerådslovens 4 og 8 skal eldrerådets årsmelding forelegges kommunestyret/fylkestinget. 6. Rådsmedlemmenes rettigheter og plikter a) Forslagsrett og stemmeplikt Selv om det ikke er ettertrykkelig lovbestemt, innebærer selve vervet som folkevalgt at de enkelte medlemmene har forslagsrett. Det følger av dette at det skal stemmes over alle forslag som foreligger. Det presiseres at ved avstemminger er det flertalls vedtaket som gjelder som rådets uttalelse. Dette krever nødvendig lojalitet fra et evt. mindretall. b) Møteplikt Eldrerådets medlemmer har plikt til å møte i rådets møter. Møteplikten er imidlertid ikke ubetinget. Ved «gyldig forfall» kan man slippe fra. I utgangspunktet er møteplikten streng. Sykdom er «gyldig forfall». c) Godtgjøring Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, så som medlem av eldrerådet, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget som for øvrige komiteer, utvalg og styrer. (Kommunelovens 42) I tillegg har kommunen/fylkeskommunen plikt til å sørge for at alle medlemmene (herunder innkalte varamedlemmer) av eldrerådet får refusjon for utgifter til reise, overnatting og kost i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret/fylkestinget (Kommunelovens 41). Det kan også være aktuelt å tilstå rådsmedlemmer særlig godtgjørelse/ kompensasjon når/hvis de blir pålagt særlig arbeidskrevende arbeidsoppdrag, jamfør avsnitt om budsjett for eldrerådet. Medlemmene i eldrerådet har krav på godtgjørelse og dekning av utgifter etter regler fastsatt av kommunestyret/ fylkestinget. Departementet anbefaler at kommunestyret/fylkestinget behandler eldrerådets årsmelding som egen sak. d) Eldreråd og offentlighet. Eldrerådene er opprettet med hjemmel i særlov og er således ikke et kommunalt organ etter Kommuneloven og derfor heller ikke en del av den kommunale organisasjon underlagt administrasjons sjefen (rådmannen) og/eller kommunestyrets/ fylkestingets instruksjonsmyndighet

15 Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Eldrerådets medlemmer har taushetsplikt etter Forvaltningslovens 13. Kommentarer Eldrerådet har en heller fri stilling i forhold til kommunen/ fylkeskommunen. Rådet sine oppgaver framgår av Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. All dokumentutveksling mellom Eldrerådet og kommunen (både administrativt og politisk) er offentlige etter offentlighetsprinsippet i Offentlighetsloven. Kommentarer Med personlige forhold tenkes først og fremst på helseforhold, intime familieforhold og sosiale forhold for enkeltpersoner (klientforhold). Forretningshemmeligheter kan være opplysninger som eldrerådet får vite om et firmas økonomiske situasjon. Inhabilitet gjelder som for øvrige ombud i kommunen/ fylkeskommunen. Skal et dokument mellom eldrerådet og kommunen unntas fra offentlighet, må reglene i Offentlighetsloven følges. Kravet etter Offl 3 er at unntak må ha hjemmel i norsk lov eller forskrift med hjemmel i loven. (Offentleglova, kapt 2, 3 Hovudregel: Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ. Trer i kraft 1. juli 2008) Administrasjonen kan ikke unnlate å legge saker fram for rådet selv om saken inneholder opplysninger det er taushetsplikt om. Behandlingen av saker i eldrerådet er en del av saksforberedelsene. Taushetsplikten hindrer derfor ikke innsyn, jfr. forvaltningslovens 13 b nr 2. Noen særlover har strengere regler om taushetsplikt enn forvaltningsloven og setter grenser for innsyn fra andre deler av forvaltningen. Dette gjelder derfor særlig saker om bestemte personer. I disse sakene har heller ikke eldrerådet krav på innsyn, men må ha samtykke fra den eller de det gjelder for å se opplysningene. e) Taushetsplikt Eldrerådet er et forvaltningsorgan i hht forvaltningsloven. Eldrerådets medlemmer har derfor taushetsplikt etter forvaltningslovens 13. Taushetsplikten omfatter både det eldrerådets medlemmer får vite i eldrerådets møte, og det medlemmene får vite på annen måte i tilslutning til vervet som rådsmedlem, om: Noens personlige forhold, eller forretningshemmeligheter. Eldrerådet er ikke tiltenkt å skulle behandle saker som gjelder enkeltpersoner. Som det går fram ovenfor, er taushetsplikten lovhjemlet. Disse reglene er meget strenge, og det er straffbart å røpe de taushetsbelagte opplysningene. f) Inhabilitet At en person er inhabil, vil si at det foreligger forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. Inhabilitet kan oppstå på forskjellig grunnlag etter nærmere regler som beskrevet i forvaltningsloven og kommuneloven. Er man part i saken eller har et nært slektskapsforhold (for eksempel bror/ søster) til den person saken gjelder, vil man være inhabil. kommentar Det eldrerådsmedlem som mener å være inhabil, plikter selv å varsle om dette. I praksis tas det ofte kontakt med lederen før møtet, slik at varamedlem eventuelt kan bli innkalt under be handlingen av den aktuelle saken Ill.foto: Randi Tevik

16 Gjennomgang av eldrerådets praktiske arbeid Områder med betydning for arbeidet Eldrerådet bør etablere en hensiktsmessig arbeidsordning. Når andre enn den inhabilitetsinnsigelsen gjelder mener inhabilitet foreligger, er det viktig at dette tas opp med rådets leder, slik at innvendingen kan behandles i rådet. Spørsmål om et medlem av eldrerådet er inhabil, avgjøres av eldrerådets øvrige medlemmer ved alminnelig flertall. Den som påstås inhabil deltar ikke i avgjørelsen og bør fysisk forlate møterommet. Eldrerådet vil kunne ha medlemmer som også er innvalgt i andre kommunale/fylkeskommunale organer, for eksempel faste utvalg eller kommunestyret/fylkestinget. Medlemmer er ikke inhabile til å delta under behandlingen i disse sakene, selv om man har vært med på behandlingen av saken i eldrerådet. g) Representasjon Det er leder, evt. nestleder som er rådets «ansikt utad» og som uttaler seg til media i saker som behandles av eldrerådet. I slike sammenhenger er det rådets holdninger som skal framføres. 7. Andre måter å organisere kommunale tjenester. Tallet på kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper øker stadig. Det er særlig kommunale-/interkommunale- og fylkeskommunale foretak og heleide aksjeselskap det dreier seg om. (Eksempelvis er det pr ca 1955 slike aksjeselskap) Oppgaver som ivaretas av disse selskap vil i betydelig grad, direkte eller indirekte ha innvirkning på eldres levekår. Kommunal selskapsdannelse: Kommunal institusjon er en del av kommunen, men med eget styre som har ansvar for den løpende driften og organisering av virksomheten, eks. skoler, helseinstitusjoner, sykehjem osv. Kommunalt, interkommunalt- og fylkeskommunalt foretak (KF/ FKF) er hjemlet i kommuneloven og er en del av kommunen og derfor ikke et eget selskap med rettslig og økonomisk selvstendighet. Antall kommunalt/ fylkeskommunalt eide selskap øker! I situasjoner hvor saken ikke er behandlet i rådet og rådets mening ikke er kjent, er det viktig at den som på forespørsel uttaler seg om saken, viser til at saken er til behandling, eventuelt presiserer at det som blir uttalt står for egen regning. h) Arbeidsordning i rådet Eldrerådet vil kunne få store saker til uttalelse. Det kan være fornuftig å drøfte en hensiktsmessig arbeidsdeling i rådet. Dette kan gå på at en eller flere medlemmer får et særlig ansvar for å arbeide med konkrete saksområder, f. eks. innenfor områder de har særlig kompetanse i. Hast i saker er ofte en utfordring for rådet. Det kan evt. vurderes å oppnevne et arbeidsutvalg som gis fullmakt i særskilte saker etter nærmere avklaring. I slike tilfeller forutsettes det at referat fra uttalelsene forelegges rådet som kollegium. Det er viktig å presisere at det ikke finnes praktiske arbeidsordninger som passer like godt for alle kommuner/fylkeskommuner. Kommunestyret er foretakets øverste organ, men foretaket ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser. Interkommunale selskap er hjemlet i selskapslovgivningen og er opprettet for å løse konkrete oppgaver, for eksempel vannverk, renovasjon og avløp, for flere kommuner/fylkeskommuner. Et særtrekk ved denne organiseringsformen er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller det interkommunale selskapet fra aksjeselskapet, hvor deltakeransvaret er begrenset. Aksjeselskap er regulert av aksjeloven. Aksjene kan eies av en eller flere kommuner. Et AS er et eget rettssubjekt, og aksjeeierne er ikke ansvarlige for selskapets forpliktelser. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Kommunestyret er generalforsamling i aksjeselskapet. Utenfor generalforsamlingen har kommunen ingen eiermyndighet og styringsrett overfor selskapet. Det er viktig for eldrerådets medlemmer å ha en grunnleggende kjennskap til hvilke særregler som gjelder for beslutningsprosesser, saksbehandling osv, i disse foretak og aksjeselskap

17 Områder med betydning for arbeidet Områder med betydning for arbeidet Fylkeseldrerådet må ivareta samordnings- og koordinerings utfordringer for eldrerådene i fylket. 8. Samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner Ansvars- og arbeidsdeling mellom kommuner og fylkeskommuner er i stadig endring. Ved at Staten har overtatt ansvaret for sykehusdriften, rusomsorgen og barnevernet, er fylkeskommunens ansvar og innflytelse vesentlig redusert. Debatten om regional organisering foregår, og vi kan påregne endringer i geografisk inndeling og oppgavefordeling. 9. Om Helseforetak Lov om helseforetak ble vedtatt i Loven (ofte omtalt som sykehusreformen) trådte i kraft fra 2002, og har medført omfattende endringer i ansvar og beslutningsform for helsetjenestene våre. Hovedpunktene i loven har resultert i at det er opprettet regionale statlig eide helseforetak som etter statens retningslinjer skal organisere spesialisthelsetjenesten og legge til rette for forskning og undervisning. Fylkeskommunene har ikke lenger ansvaret for sykehusene. Åpenhet i beslutningsprosesser og eldres representasjon i helseforetak er en viktig utfordring. Fylkeskommunene utvikler nå også nye samhandlingsformer seg i mellom. Eksempel på dette er danning av Vestlandsrådet som på vegne av fylkeskommunene i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er gitt myndighet i en del saksområder. I tråd med utfordringer fra regjeringen om fornyelse av offentlig sektor, kan det også være aktuelt at kommuner overtar ansvar for virksomhet som er/har vært fylkeskommunens ansvar. For en del kommuner foregår det også samarbeid over kommunegrensene på enkelte områder, eks. teknisk sektor, barnevern, personal og lønn. Uansett vil det være naturlig at det fylkeskommunale eldreråd ivaretar samordnings- og koordineringsutfordringer for eldrerådene i fylket. I tråd med de stadige endringer og omstillinger som nå skjer, må disse utfordringene drøftes og klargjøres kontinuerlig. Landet er inndelt i fire helseregioner som har et styre og en daglig ledelse. Dette har ført til at eldrerådenes, og særlig fylkeseldrerådenes utfordringer og oppgaver er endret. Lovens 35 omhandler pasienters og andre brukeres innflytelse. Her står: Regionalt helseforetak skal sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av plan i henhold til 34 annet ledd annet punktum. Regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter. Lovens paragraf 34 annet ledd omhandler årlig melding om virksomheten m.v. i regionalt helseforetak, og skal også inneholde en plan for virksomheten i de kommende år. Det er viktig å understreke at eldrerådene representerer en vesentlig brukergruppe av sykehustjenester og at dette gjenspeiles i representasjonen

18 Norsk Pensjonistforbund Fagforbundet mener 10. Eldrerådene og Norsk Pensjonistforbund. Pensjonistforbundet var en aktiv pådriver da lov om eldreråd ble vedtatt i Bakgrunnen for loven var at de politiske partiene i stadig mindre grad nominerte eldre på sine valglister. Loven skal sikre eldre en politisk innflytelse i kommuner og fylker, og det spesifiseres i loven at den skal gjelde til slik representasjon ved valg er styrket. De eldres tilstedeværelse har ikke blitt styrket etter at loven trådte i kraft, heller tvert om. For en tid tilbake foreslo lokaldemokratikommisjonen i NOU 2006:7 å oppheve lovfestingen av eldrerådene. Forslaget førte til protester, men fikk også støtte fra mange kommuner og fylkeskommuner. Dersom et slikt forslag hadde fått gjennomslag ville det ført til en radikal svekking av eldres representasjon og påvirkning i politikken. Så lenge partiene ikke inkluderer de eldre på sine lister har eldrerådet en viktig funksjon. Det er derfor viktigere enn noen gang å hegne om lovfesting av eldreråd. Etter endringene i lov om eldreråd i 2005 og 2007 har kommuner og fylkeskommuner fått adgang til å opprette felles råd for eldre og funksjonshemmede. I enkelte små kommuner der partene ønsker et slikt samarbeid kan dette være en god løsning, men Pensjonistforbundet vil likevel advare mot dette. Mange steder opprettes felles råd mot partenes vilje. Det er motivert ut fra økonomiske hensyn. Det kan være en fare for at slike råd i for liten grad får arbeide med saker som angår eldre. Norsk Pensjonistforbund driver nettstedet eldreråd.no for å styrke eldrerådsarbeidet. Vi ser at særlig ute i kommunene kan rådene bli isolert og være prisgitt de kommunale saksbehandleres vurdering av hvilke saker som er aktuelle for eldrerådet. Med nettstedet søker vi å bøte på dette, ved å sørge for at eldrerådene har et felles kontakt- og informasjonssted hvor de kan lese om aktuelle saker. Lov om eldreråd stadfester at eldrerådet kan ta opp saker på eget initiativ, da er det viktig å få den rette informasjon. 11. Eldrerådene og Fagforbundet Fagforbundet oppfordrer sine pensjonister til å være aktive i eldreråd og annen virksomhet i kommuner og fylkeskommuner hvor de har anledning til å påvirke politiske avgjørelser i lokalsamfunnet. I tilknytning til arbeidet i eldrerådene, er det viktig å kjenne innholdet i forbundets Prinsipp- og handlingsprogrammets kapittel om Velferd. Her står blant annet: Fagforbundet vil: Arbeide for å styrke offentlig sektors økonomi Arbeide for å reversere omfanget av avgifter, gebyrer og egenandeler på velferdstjenester Arbeide for at alle får et fullverdig helse- og omsorgstilbud uavhengig av alder, bosted og økonomi Arbeide for at helse- og sosialsektoren forblir offentlig finansiert og drevet, med høy kvalitet og forsvarlig grunnbemanning Arbeide for en mer forpliktende kvalitetsforskrift i eldreomsorgen Arbeide for at tannhelsetjenesten innarbeides i den totale helsetjenesten, og finansieres av det offentlige Arbeid for at gravferd blir et offentlig ansvar og at det gis gravferdsstøtte uten behovsprøving Arbeide for at spesialisthelsetjenesten igjen kommer under sterkere demokratisk styring og reell folkevalgt kontroll Arbeide for etablering av en ny sosial boligpolitikk Skolering av eldreråd er en viktig sak for Pensjonistforbundet. Med foreliggende kurs og kursmateriell ønsker vi å bidra til å styrke det viktige arbeidet som gjøres i eldrerådene landet over. Med dette kan også eldres medinnflytelse i norske kommuner og fylkeskommuner stadig mer bli en realitet

19 Fagforbundet mener Fagforbundet mener 12. Samarbeidsavtalen mellom Fagforbundet og Norsk Pensjonistforbund Fagforbundet har inngått en samarbeidsavtale med Norsk Pensjonistforbund (NPF). Norsk Pensjonistforbund har et medlemstall på ca og har fylkesorganisasjoner i alle fylker. I tråd med samarbeids av talen er du som medlem i Fagforbundet, også automatisk med lem i Norsk Pensjonistforbund på sentralt nivå. Ønsker du å ta del i arbeidet i Norsk Pensjonistforbund lokalt, må du melde deg inn i en lokal pensjonistgruppe. Fagforbundet har pensjonistrepresentant i styrene i kommunene, fylkesstyrene, forbundsstyret, landsstyret, sentralt helseutvalg og forhandlingsutvalget i Norsk Pensjonistforbund. Fagforbundet har samarbeidsavtale med Norsk Pensjonistforbund 13. Omstilling og fornying i kommunen/fylkeskommunen Kommunesektoren er i stadig utvikling. Et økende press i retning av effektivisering, nye organisasjonsformer, konkurranseutsetting og privatisering fører til at omstillingsarbeid foregår kontinuerlig, både på administrativt- og politisk nivå. Fagforbundet legger følgende kriterier til grunn for omstillingog utviklingsarbeidet: Fagforeningen skal trekkes med fra første stund Ingen skal sies opp Alle skal ha minst samme lønn som før Det skal fortsatt være et godt arbeidsmiljø Alle skal få opplæring for å kunne gå inn i nye funksjoner Ved å skape trygghet for de ansatte, skapes også motivasjon til endring. Dette utløser kreativitet som de ansatte alt for sjelden får anledning til å sette ut i livet. Forbedring og effektivisering av kommunesektoren og foretak må komme som et resultat av mange tiltak og en kulturendring hvor de ansatte og innbyggerne føler de blir hørt. God Jul hel_ :23 Side 1 Forsidefoto: Greg Rødland Buick < SEKSJON HELSE OG SOSIAL UTESTENGT For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 12 desember 2007 SIDE 8 Tariffkrav om AFP og heltid 14 Grøn omsorg i Vågå 30 Businesstanken kveler sykehusene 47 Alt skal vekk 48 > Forbundets vilje til omstilling og utvikling og de kriterier som legges til grunn for arbeidet, passer godt inn i de mål og utfordringene eldrerådene har for sitt arbeid. Det er derfor naturlig at eldrerådene i sitt arbeid også legger dette til grunn. Forbedring og effektivisering av kommunesektoren må komme som et resultat av mange tiltak og en kulturendring hvor ansatte og inn byggere blir hørt

20 Fagforbundet mener VEDLEGG Det er gjensidig nyttig med god kontakt med forbundet tillitsvalgte. 14. Samarbeid med tillitsvalgte Arbeidstakerorganisasjonene spiller en viktig rolle i samfunnsutviklingen. Fagforbundet har et engasjement og en profil langt ut over det som gjelder medlemmenes interesser som ansatte. Mange i Fagforbundet engasjerer seg betydelig i samfunnsutviklingen generelt. Prinsipp- og handlingsprogrammet for perioden angir klare mål og retninger for samfunnsutviklingen. Dette gjelder ikke minst velferd og sosiale kår, likestilling, barne- og familiepolitikk, næring og sysselsetting, folkestyre og lokaldemokrati, miljø og kultur. God kontakt, gjerne både formell og uformell mellom forbundets tillitsvalgte innenfor aktuelle organisasjonsområder vil være gjensidig nyttig. Samtidig er det viktig å være klar i forhold til de ulike formelle roller når det gjelder oppgaver og ansvar. Vedlegg 1: Lov nr.76: Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Kapittel I Kommunale eldreråd 1. Skiping av kommunale eldreråd I kvar kommune skal det vere eit eldreråd som skal veljast av kommunestyret for valperioden. Departementet kan gjere unntak frå regelen i første leden når kommunen vil ha eldreråd for geografisk avgrensa område innan kommunen. I kommunar der oppgåvene som gjeld eldre er overført til kommunedelsutvala, skal det vere eldreråd i alle kommunedelar. For slike eldreråd ivaretek kommunedelsutvala dei rettar og plikter som etter denne lov er lagt til kommunestyret. Eldreråd for geografisk avgrensa område skal ha same arbeidsområde som omhandla i 3. I slike høve skal det og veljast eit sentralt eldreråd. 2 Val og samansetjing av kommunale eldreråd Kommunestyret avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Reglane om høvetalsval i 36 og 37 i lov om kommunar og fylkeskommunar av 25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Pensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer til eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alders pensjonistar i kommunen. Rådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar, som skal veljast ut mellom pensjonistane. (Endra med lov 11 juni 1993 nr. 85 ). Ill.foto: Kari-Sofie Jenssen 3 Oppgåvene for kommunale eldreråd Eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen. Alle saks dokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i kommunen. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei kommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka. 4 Andre føresegner for kommunale eldreråd Kommunen skal skipa høveleg sekretariathjelp for rådet

Håndbok for Eidsberg kommune Del C

Håndbok for Eidsberg kommune Del C Håndbok for Eidsberg kommune Del C Interkommunalt samarbeid, andre rådsorganer Vedtatt i kommunestyret 20. juni 2013 K.sak 64/13 Innholdsfortegnelse: Innhold 1 REGLEMENT FOR EIDSBERG KOMMUNES REPRESENTANTER

Detaljer

Eldrerådets oppgaver og funksjon. en veileder i eldrerådsarbeid

Eldrerådets oppgaver og funksjon. en veileder i eldrerådsarbeid Eldrerådets oppgaver og funksjon en veileder i eldrerådsarbeid Innhold Forord...3 1. Eldres deltakelse og innflytelse i lokal politikken...4 1.1 Plikt til å opprette eldreråd...4 1.2 Bydelseldreråd...4

Detaljer

Reglement for Bygg- og Miljøutvalget (bygg/miljø) Vedtatt i kommunestyret 15.11.2012, Sak 12/04471

Reglement for Bygg- og Miljøutvalget (bygg/miljø) Vedtatt i kommunestyret 15.11.2012, Sak 12/04471 Reglement for Bygg- og Miljøutvalget (bygg/miljø) Vedtatt i kommunestyret 15.11.2012, Sak 12/04471 «Kommunestyret kan selv opprette faste utvalg for kommunale formål eller for deler av den kommunale virksomhet.

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET

Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET 1. KONTROLLUTVALGETS FORMÅL Kontrollutvalget er opprettet med hjemmel i kommunelovens 60, nr 9. Kontrollutvalget forestår

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer

Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune

Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune Fellesreglement for folkevalgte organer i Akershus fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget 22.09.14 1. Virkeområde Dette reglementet gjelder for de folkevalgte organer som er opplistet i punkt 2 nedenfor.

Detaljer

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 For saksbehandlingen i formannskapet, bygningsrådet og driftsutvalget gjelder reglene i kommuneloven med følgende utfyllende bestemmelser:

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret

Detaljer

Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. (Lov om råd for menneske med

Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. (Lov om råd for menneske med Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. (Lov om råd for menneske med nedsatt funksjonsevne) Nord-Trøndelag fylkeskommune Temadag

Detaljer

Håndbok for: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Håndbok for: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Håndbok for: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Forord Hensikten med denne håndboka er å gi informasjon og forslag om hvordan medlemmer i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne kan arbeide.

Detaljer

REGLEMENT FOR TJENESTEUTVALGET Vedtatt av kommunestyret 24.09.15 - sak PS 57/15

REGLEMENT FOR TJENESTEUTVALGET Vedtatt av kommunestyret 24.09.15 - sak PS 57/15 REGLEMENT FOR TJENESTEUTVALGET Vedtatt av kommunestyret 24.09.15 - sak PS 57/15 1 Valg og sammensetning 1. Hovedutvalget består av 9 medlemmer som velges av blant kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer.

Detaljer

REGLEMENT FOR FYLKESRÅD

REGLEMENT FOR FYLKESRÅD REGLEMENT FOR FYLKESRÅD Vedatt av fylkestinget 26.2.2013, sak 9/13 Kilde: Arkiv i Nordland REGLEMENT FOR FYLKESRÅD Vedtatt av fylkestinget 26.februar 2013, sak 9/13 1 Reglement for fylkesråd 1 Fylkesråd

Detaljer

Lov for Tennisregion Basis, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer senest av. Godkjent av forbundsstyret den..

Lov for Tennisregion Basis, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer senest av. Godkjent av forbundsstyret den.. BASISLOVNORM FOR REGIONER (Vedtatt av forbundsstyret 5. mai 2006) Lov for Tennisregion Basis, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer senest av. Godkjent av forbundsstyret den.. 1 Formål Tennisregion

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

Statens seniorråd. Er ikke et lovbestemt organ. Gir råd til sentrale myndigheter. Har ikke beslutningsmyndighet. Er ikke overordnet lokale eldreråd.

Statens seniorråd. Er ikke et lovbestemt organ. Gir råd til sentrale myndigheter. Har ikke beslutningsmyndighet. Er ikke overordnet lokale eldreråd. Statens seniorråd Er ikke et lovbestemt organ. Gir råd til sentrale myndigheter. Har ikke beslutningsmyndighet. Er ikke overordnet lokale eldreråd. Kommunale og fylkeskommunale eldreråd Er lovbestemte

Detaljer

TROMSØ KOMMUNE. Utgave: Saksbehandler: Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: 14. desember Kjell-Rober Pedersen, Mari 19.10.11 Kommunestyret sak 191/11

TROMSØ KOMMUNE. Utgave: Saksbehandler: Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: 14. desember Kjell-Rober Pedersen, Mari 19.10.11 Kommunestyret sak 191/11 TROMSØ KOMMUNE Dok.id.: Reglement for byrådet Utgave: Saksbehandler: Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: 14. desember Kjell-Rober Pedersen, Mari 19.10.11 Kommunestyret sak 191/11 2011 Enoksen Hult, Nina

Detaljer

Reglement. for. Driftsstyret for Hovet skole.

Reglement. for. Driftsstyret for Hovet skole. Reglement for Driftsstyret for Hovet skole. Kapittel 1 Driftsstyret 1-1 Formål Formålet med driftsstyrereglementet er å regulere driftsstyrets organisering og arbeid, samt forholdet mellom driftsstyret

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET

REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET REGLEMENT FOR KOMMUNESTYRET Vedtatt av kommunestyret 19. juni 2003, sak 0031/2003. Endringer vedtatt i kommunestyremøtet 28. oktober 2004, sak 0111/04. Endringer vedtatt i kommunestyremøtet 30. august

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

Kommuneloven 42. Godtgjøringer

Kommuneloven 42. Godtgjøringer Kommuneloven 42. Godtgjøringer Bakgrunnen for godtgjøringer Politisk innsats var lenge en form for samfunnsengasjement som uten store problemer kunne innpasses i yrkes- og fritidsvirksomhet. Slik vil det

Detaljer

Vedtekter for Velferdstingets Kulturstyre

Vedtekter for Velferdstingets Kulturstyre Vedtekter for Velferdstingets Kulturstyre 1 Kulturstyrets formål 1.1 Velferdstingets Kulturstyre (heretter Kulturstyret) har som formål å styrke det sosiale og kulturelle tilbud til studenter tilknyttet

Detaljer

Stiftelsens navn er "Stiftelsen Norsk Luftambulanse" (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn.

Stiftelsens navn er Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn. VEDTEKTER AV 27. AUGUST 1997 FOR STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE (med endringer av 11.09.98, 02.10.00, 26.09.01, 12.09.02, 23.09.03, 21.09.04 og 20.09.07) Disse vedtekter erstatter alle tidligere vedtekter

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013)

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) 1. Navn Organisasjonen er stiftet 18. mai 1918. Ved stiftelsen fikk den navnet Norske Døves Landsforbund. I 1977 ble navnet endret

Detaljer

FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR GODTGJØRELSE. Gjeldende 15.10.2007

FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR GODTGJØRELSE. Gjeldende 15.10.2007 FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRELSE Gjeldende 15.10.2007 Vedtatt i kst.møte 26.11.2007 kst.sak 154/07. Reglementet reguleres minimum før hver valgperiode av sittende kommunestyre. Godtgjørelsen

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS 1 SELSKAPET Selskapets navn er Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS er en interkommunal

Detaljer

Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover.

Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover. Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover. Merk: Tilleggsvedtektene for Hedmark SV har samme - nummer som tilsvarende paragrafer for

Detaljer

REVIDERT REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE I SØNDRE LAND KOMMUNE - gjeldende fra og med 01.01.2016.

REVIDERT REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE I SØNDRE LAND KOMMUNE - gjeldende fra og med 01.01.2016. REVIDERT REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE I SØNDRE LAND KOMMUNE - gjeldende fra og med 01.01.2016. Vedtatt av kommunestyret i møte den 07.09.2015 som sak 43/15. Erstatter tidligere reglement vedtatt

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 16.januar 2012 Tid: Kl 11.30 Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Det kommunale råd for funksjonshemmede. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset i Hov Møtedato: 08.06.2011 Tid: kl.

MØTEPROTOKOLL. Det kommunale råd for funksjonshemmede. Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset i Hov Møtedato: 08.06.2011 Tid: kl. Søndre Land kommune side 1 MØTEPROTOKOLL Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset i Hov Møtedato: 08.06.2011 Tid: kl.09:00 13:00 Til stede på møtet Medlemmer: Eva Røise,

Detaljer

STANDARDREGLEMENT FOR DRIFTSSTYRENE I OSLOSKOLEN. Skolenes og voksenopplæringssentrenes styre og administrasjon

STANDARDREGLEMENT FOR DRIFTSSTYRENE I OSLOSKOLEN. Skolenes og voksenopplæringssentrenes styre og administrasjon STANDARDREGLEMENT FOR DRIFTSSTYRENE I OSLOSKOLEN Kapittel 1 Skolenes og voksenopplæringssentrenes styre og administrasjon 1-1 Formål Formålet med driftsstyrereglementet er å regulere driftsstyrenes organisering

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET

LOV FOR IDRETTSLAGET LOV FOR IDRETTSLAGET (revidert på årsmøtet 6. juni 2015) Lov for Drammen Trekkhundklubb, stiftet 30.11.1933 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske

Detaljer

LOV FOR SOGN OG FJORDANE VOLLEYBALLKRINS Stiftet 20.03.76.

LOV FOR SOGN OG FJORDANE VOLLEYBALLKRINS Stiftet 20.03.76. LOV FOR SOGN OG FJORDANE VOLLEYBALLKRINS Stiftet 20.03.76. Vedtatt den 20.03.76 med senere endringer av 31.04.93, 12.05.97, 12.05.97 og 29.04.09. Godkjent av Forbundsstyret/NVBF den.. 1 Formål Sogn og

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA). Instruks for styret til Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS (IKA).

Detaljer

Brukermedvirkning i Sykehuset Innlandet HF: Veileder for brukerutvalg forslag til mandat nominering, oppnevning og konstituering

Brukermedvirkning i Sykehuset Innlandet HF: Veileder for brukerutvalg forslag til mandat nominering, oppnevning og konstituering Brukermedvirkning i Sykehus set Innlandet HF: Veileder for brukerutvalg forslag til mandat nominering, oppnevning og konstituering arbeidsform og administrasjon 2 Forkortelser anvendt i dette dokumentet:

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

REGLEMENT FOR MØTEGODTGJØRING M.V. TIL FYLKESKOMMUNALE TILLITSVALGTE

REGLEMENT FOR MØTEGODTGJØRING M.V. TIL FYLKESKOMMUNALE TILLITSVALGTE REGLEMENT FOR MØTEGODTGJØRING M.V. TIL FYLKESKOMMUNALE TILLITSVALGTE VEDTATT AV FYLKESTINGET 28 0 1994 MED VIRKNING FRA 1 8 1994. SIST ENDRET 29 4 2015 MED VIRKNING FRA 6 10 2015 1 - Reglementets omfang

Detaljer

Lov for Lørenskog Modellbilklubb

Lov for Lørenskog Modellbilklubb Lov for Lørenskog Modellbilklubb Lov for Lørenskog Modellbilklubb, stiftet oktober, 1998 Vedtatt Årsmøtet 2003 med senere endringer senest av 8. april 2006 Vedtatt Årsmøtet 01.02.2009 1 Formål Idrettslagets

Detaljer

Vedtekter for Hakadal Golfklubb

Vedtekter for Hakadal Golfklubb Vedtekter for Hakadal Golfklubb Lov for Hakadal Golfklubb idrettslag, stiftet 14.august, 2001 Vedtatt den 14.august, 2001 på stiftelsesmøte med senere endringer, senest 23.mars, 2011 på årsmøtet. 1 Formål

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET

LOV FOR IDRETTSLAGET LOV FOR IDRETTSLAGET Lov for Brumunddal Pistolklubb, stiftet 1954. 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Arbeidet

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRINGER I REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE I SØNDRE LAND KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret 23.6.97 og gjeldende fra 01.01.97.

FORSLAG TIL ENDRINGER I REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE I SØNDRE LAND KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret 23.6.97 og gjeldende fra 01.01.97. FORSLAG TIL ENDRINGER I REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE I SØNDRE LAND KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 23.6.97 og gjeldende fra 01.01.97. Revidert ved vedtak i kommunestyret 18.2.02 gjeldende

Detaljer

Lover for Milde Båtlag

Lover for Milde Båtlag Lover for Milde Båtlag Lov for Milde Båtlag, stiftet 8. mai 1928 Vedtatt den 26. februar 1971 med senere endringer, senest av 24. november 2009. 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). VEDTEKTER Lov for KL06050028 Ringerike Sykkelklubb, stiftet 29/9-1975. 1 Formål Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

Detaljer

Håndbok for: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Håndbok for: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Håndbok for: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Forord Hensikten med denne håndboka er å gi informasjon og forslag om hvordan medlemmer i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne kan arbeide.

Detaljer

Aurskog-Høland kommune

Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland kommune Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter Vedtatt i kommunestyret 15. juni 2015 For valgperioden 2016-2019 Godtgjørelse justert pr. 1.1.2016. Justeres på nytt

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA 1. FORMÅL - UNNTAK 1.1 Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Serodus ASA. 1.2 Styret

Detaljer

LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING

LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING 2580 FOLLDAL Fotball - Håndball - Orientering - Ski LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING stiftet 01.01.1916 med endringer sist vedtatt 30.03.2009 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i

Detaljer

Lov for Larvik Basket Klubb stiftet 18. Februar 1994 Vedtatt den 5. Februar 2008

Lov for Larvik Basket Klubb stiftet 18. Februar 1994 Vedtatt den 5. Februar 2008 Lov for Larvik Basket Klubb stiftet 18. Februar 1994 Vedtatt den 5. Februar 2008 1 Formål Basketball er vår idrett, men vi vil og ha andre aktiviteter som svømming og lignende. 2 Organisasjon Larvik Basket

Detaljer

Bli ny -utvalgets forslag. Gjeldende vedtekter

Bli ny -utvalgets forslag. Gjeldende vedtekter Her bringer vi de nye forslagene til vedtekter fra Bli ny -utvalget og de eksisterende vedtekter. I noen av paragrafene er det kun kosmetiske endringer, men andre har større endringer p.g.a. Bli ny -utvalgets

Detaljer

Midt-Troms regionråd

Midt-Troms regionråd Midt-Troms regionråd Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken T Tranøy VEDTEKTER FOR REGIONALT SAMARBEID I MIDT-TROMS BARDU, BERG, DYRØY, LENVIK, MÅLSELV, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY Det formaliserte

Detaljer

REGLEMENT. for ADMINISTRASJONSUTVALGET

REGLEMENT. for ADMINISTRASJONSUTVALGET REGLEMENT for ADMINISTRASJONSUTVALGET Vedtatt med hjemmel i kommuneloven 25 og 10 Ullensaker Herredsstyret den 29.06.99 i sak 36/99 Sist endret HST 04.12.06 sak 107/06 Innhold: 1. HJEMMEL. FORHOLDET TIL

Detaljer

Lov for Nord-Trøndelag orienteringskrets

Lov for Nord-Trøndelag orienteringskrets Lov for Nord-Trøndelag orienteringskrets Lov for Nord-Trøndelag orienteringskrets (NTOK), stiftet (31.01.1987).Godkjent av Norges Orienteringsforbund (NOF) 22.desember 2010. 1 Formål NTOK formål er å arbeide

Detaljer

5 Stemmerett og valgbarhet 6 Tillitsvalgtes godtgjørelse 7 Inhabilitet

5 Stemmerett og valgbarhet 6 Tillitsvalgtes godtgjørelse 7 Inhabilitet Lov for Solum Golfklubb (heretter klubben), - stiftet 24.4.2003 Vedtatt den10.06.2003 med senere endringer, senest av 19.5.2005 Godkjent av Idrettsstyret den 10.6.2003 1 Formål Klubbens formål er å drive

Detaljer

Vedtekter for Kongsberg Padleklubb

Vedtekter for Kongsberg Padleklubb Vedtekter for Kongsberg Padleklubb 1 Formål Kongsberg Padleklubbs, heretter kalt KPK, formål er å drive idrett organisert i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF). Arbeidet skal preges av frivillighet,

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

LOVNORM FOR KLUBBER TILSLUTTET NIF NMF OG NMK. Lov for NN.idrettslag, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer senest av.

LOVNORM FOR KLUBBER TILSLUTTET NIF NMF OG NMK. Lov for NN.idrettslag, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer senest av. LOVNORM FOR KLUBBER TILSLUTTET NIF NMF OG NMK Lov for NN.idrettslag, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer senest av. Godkjent av Idrettsstyret den.. 1 Formål Idrettslagets formål er å drive

Detaljer

Vedtekter for Forleggerforeningens servicekontor stiftet 15. juni 2004 1

Vedtekter for Forleggerforeningens servicekontor stiftet 15. juni 2004 1 Vedtekter for Forleggerforeningens servicekontor stiftet 15. juni 2004 1 1 Navn selskapsform Virksomhetens navn er Forleggerforeningens servicekontor. Forleggerforeningens servicekontor er en forening

Detaljer

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg EIDSVOLL KOMMUNE Reglement Eidsvoll kontrollutvalg Opprettet 17.6.13 Dette reglementet inneholder Eidsvoll kommunes særskilte bestemmelser for kontrollutvalget. Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. VALG OG SAMMENSETNING

Detaljer

REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE REGLEMENT FOR DØNNA KOMMUNESTYRE REVIDERT JUNI 2012. 1 1 KOMMUNESTYRETS VIRKEOMRÅDE. Kommunestyret er kommunens øverste organ. Kommunestyret vedtar kommuneplan, økonomiplan, sektorplaner og årsbudsjett.

Detaljer

NORMALLOV FOR TRAVFORBUND

NORMALLOV FOR TRAVFORBUND NORMALLOV FOR TRAVFORBUND * * * Lov for.travforbund, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer på forbundets generalforsamling senest av. Godkjent av Styret i DNT den.. 1 Navn (1). travforbund

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2010 ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2010 1. Bakgrunn Arendal kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for bystyret

Detaljer

NBNB! Det vil bli fotografering før møtet, så alle bes møte senest kl. 17.30.

NBNB! Det vil bli fotografering før møtet, så alle bes møte senest kl. 17.30. Møteinnkalling Kommunestyrets medlemmer Dere innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 19.10.2015 Tid: 18:00 NBNB! Det vil bli

Detaljer

Postens Pensjonistforbund. Vedtekter. (gjeldende fra 13. 05. 2012)

Postens Pensjonistforbund. Vedtekter. (gjeldende fra 13. 05. 2012) Postens Pensjonistforbund Vedtekter (gjeldende fra 13. 05. 2012) 1 1. Forbundets navn Forbundets navn er POSTENS PENSJONISTFORBUND (PPF) Forbundet har sitt kontor i Oslo. 2. Formål Postens Pensjonistforbund

Detaljer

1 Formål Allianse-idrettslagets formål er å organisere idrettslag og/eller drive idrett organisert i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF).

1 Formål Allianse-idrettslagets formål er å organisere idrettslag og/eller drive idrett organisert i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF). LOV FOR VAREGG ALLIANSE-IDRETTSLAG Lov for Varegg allianse-idrettslag, stiftet 11.04.1947 Vedtatt den 01.02.2006 Godkjent av Idrettsstyret den.. 1 Formål Allianse-idrettslagets formål er å organisere idrettslag

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst: Veileder for brukerutvalg forslag til mandat nominering, oppnevning og konstituering arbeidsform og administrasjon

Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst: Veileder for brukerutvalg forslag til mandat nominering, oppnevning og konstituering arbeidsform og administrasjon Juli 2013 Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst: Veileder for brukerutvalg forslag til mandat nominering, oppnevning og konstituering arbeidsform og administrasjon 2 Forord Styret i Helse Sør-Øst RHF behandlet

Detaljer

Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF

Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF MØRE OG ROMSDAL 110-SENTRAL KF Vedtekter for Møre og Romsdal 110-sentral KF 1 Navn Alminnelige bestemmelser Foretakets navn er Møre og Romsdal 110-sentral KF. 2 Rettslig status Foretaket er opprettet med

Detaljer

Reglement for faste utvalg og administrasjonsutvalget i Iveland kommune

Reglement for faste utvalg og administrasjonsutvalget i Iveland kommune Iveland kommune Iveland kommune / 05 Politikk / Reglement for faste utvalg og administrasjonsutvalget i Iveland kommune Vedtatt av Iveland kommunestyre 14.11.2012 Innholdsfortegnelse: REGLEMENT FOR FORMANNSKAPET

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTE ORGAN I MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTE ORGAN I MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE REGLEMENT FOR FOLKEVALGTE ORGAN I MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE Vedtatt av samkommunestyret i Midtre Namdal 07.02.2014. 1 Virkeområde og rettsgrunnlag Reglementet for folkevalgte organ i Midtre Namdal samkommune

Detaljer

FORRETNINGSORDEN FOR FYLKESTINGET

FORRETNINGSORDEN FOR FYLKESTINGET FORRETNINGSORDEN FOR FYLKESTINGET 1 Fylkestingets virkeområde Fylkestinget er fylkeskommunens øverste organ og består av 37 representanter. Det treffer vedtak på vegne av fylkeskommunen så langt ikke annet

Detaljer

HOL KOMMUNE Reglement for formannskap, kommuneplanutvalg, utvalg for plan og utvikling og utvalg for kultur og levekår.

HOL KOMMUNE Reglement for formannskap, kommuneplanutvalg, utvalg for plan og utvikling og utvalg for kultur og levekår. HOL KOMMUNE Reglement for formannskap, kommuneplanutvalg, utvalg for plan og utvikling og utvalg for kultur og levekår. Vedtatt av Hol kommunestyre i møte 30. oktober 2008, sak nr. 83/08. Justert etter

Detaljer

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening Vedtatt på Generalforsamling 29. mai 2012 V E D T E K T E R for Norske film, tv- og spillprodusenters forening 1. NAVN Foreningens navn er Norske film, tv- og spillprodusenters forening (Produsentforeningen).

Detaljer

VEDTEKTER FOR STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I BERGEN

VEDTEKTER FOR STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I BERGEN VEDTEKTER FOR STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I BERGEN Dato: 24.02.2011 Ikrafttredelse: 24.02.2011 Siste endret: 15.03.2012 Hjemmel: Universitets- og høgskoleloven 4-1 Organ: Parlamentet INNHOLD Kapittel

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

KR 07/02 Frikjøp av rådsledere

KR 07/02 Frikjøp av rådsledere KR 07/02 Frikjøp av rådsledere Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Mellomkirkelig råd Samisk kirkeråd Møtested Oslo Oslo Snåsa Møtedato 20.-21.02.2002 11.-12.02.2002 05.-07.02.2002 Saksbehandler: Per Tanggaard

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Saksfremlegg Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtatt på årsmøtet 24. februar 2015. Godkjent av idrettsstyret dato.. 1 Formål

Detaljer

Godtgjøringsreglement for folkevalgte Arendal kommune 2015-2019

Godtgjøringsreglement for folkevalgte Arendal kommune 2015-2019 Innhold: 1. Hvem reglementet gjelder for... 3 2. Hva reglementet omfatter... 3 3. Fast godtgjøring... 3 4. Møtegodtgjøring... 4 5. Erstatning for tapt arbeidsinntekt og dekning av ulegitimert tap... 5

Detaljer

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte tirsdag den 29. april 2008, kl. 13.00 ved rådhuset i Tysfjord. Sakskart Sak 07/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 26. mars 2008.

Detaljer

LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F

LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F INNHOLDSFORTEGNELSE Paragrafer: Side: 1 Formål 3 2 Organisatorisk tilknytning 3 3 Medlemmer 3 4 Kontingent 3 5 Stemmerett og valgbarhet 3 6 Tillitsvalgtes godtgjørelse

Detaljer