Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Kommunalt råd for eldre

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Kommunalt råd for eldre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Olderdalen Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune, Olderdalen, Reidar Breivik Leder Ina Engvoll (s) e.f. Sekretær

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 5/16 Eldrerådets oppgaver 2015/1603 PS 6/16 Tildeling av helse- og omsorgstjenester, kriterier og omsorgstrapp 2015/1603 Dette er et arbeidsmøte, der saken ble utsatt på siste møte. Det er kommet en tilleggssak 6/16 (høring) til møtet. Ta med vedleggene til saken som ble utsatt i forrige møte.

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Einar Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/16 Kommunalt råd for eldre /16 Kommunalt råd for eldre Eldrerådets oppgaver Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Eldrerådets oppgaver 2 Eldrerådets oppgaver_juni_ høringssvar ny felles likestilling og diskrimineringslov Statens seniorråd 4 Nyhetsbrev_januar_2016 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saksprotokoll i Kommunalt råd for eldre Behandling: Rådet har følgende enstemmige innstilling til vedtak: Saken utsettes til neste møte i eldrerådet. Dette møtet blir et arbeidsmøte i forhold til rådets oppgaver og funksjon. Moment som tas opp på dette møtet er aldersdiskriminering, ensomhetsproblematikk, ernæring, trygghet i hverdagen, bruke friske eldre mer som frivillige, samt hvordan rådet skal fungere som rådgivende organ i forvaltninga, herunder kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Kåfjord kommune. Lista er ikke uttømmende.

4 Vedtak: Saken utsettes til neste møte i eldrerådet. Dette møtet blir et arbeidsmøte i forhold til rådets oppgaver og funksjon. Moment som tas opp på dette møtet er aldersdiskriminering, ensomhetsproblematikk, ernæring, trygghet i hverdagen, bruke friske eldre mer som frivillige, samt hvordan rådet skal fungere som rådgivende organ i forvaltninga, herunder kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Kåfjord kommune. Lista er ikke uttømmende. Saksopplysninger Brev fra Statens Seniorråd om eldrerådets oppgaver legges fram. Rådet gjennomgår mail og vedleggene for drøfting av virksomheten til eldrerådet i Kåfjord kommune. Vurdering

5 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/21871_fix.html Side 1 av Fra: Einar Pedersen[Einar.Pedersen@kafjord.kommune.no] Dato: :47:56 Til: Ina Engvoll Tittel: FW: Eldreråd From: Inger Molvik [mailto:inger.molvik@helsedir.no] Sent: Thursday, March 10, :26 PM To: Einar Pedersen Cc: Eilin Ekeland Subject: Eldreråd Hei, Viser til hyggelig samtale og sender deg som avtalt brosjyren Eldrerådets oppgaver og funksjon som kanskje kan være til nytte for det nye eldrerådet. Statens seniorråd oppfordrer eldrerådene til å engasjere seg bredt i kommunepolitikken. Det er mange spørsmål og saker som har betydning for dagens eldre og kommende generasjoner eldre. Statens seniorråd fikk nytt mandat i perioden I det nye mandatet er man mer opptatt av sunn og aktiv aldring, arbeidsliv og seniorer som ressurs enn tidligere. Hittil har rådet vært veldig opptatt av aldersdiskriminering i forbindelse med varslet ny likestillings- og diskrimineringslov hvor aldersdiskriminering ikke ble tatt inn som diskrimineringsgrunnlag i lovforslaget som var ute på høring. Vi erfarer at aldersdiskriminering foregår i store deler av samfunnet, og burde være relevant også for kommunale eldreråd. Legger ved vårt høringssvar til ny likestillings- og diskrimineringslov. Mange eldreråd har på oppfordring fra oss, også sendt inn høringssvar. Det vil trolig være aktuelt for flere eldreråd å sende høringssvar på relevante saker fra myndighetene. Jeg viser til vår hjemmeside, for mer informasjon om saker Statens seniorråd engasjerer seg i. Her finnere dere også relevant litteratur sortert under kategorier. Følg oss gjerne på Facebook og Twitter da vi ukentlig legger ut saker rådet er opptatt av. Legger også ved siste nyhetsbrev. Lykke til med det viktige arbeidet i eldrerådet! Vennlig hilsen Inger Molvik Seniorrådgiver Tlf / Epost: inger.molvik@helsedir.no Helsedirektoratet, Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO

6 Eldrerådets oppgaver og funksjon en veileder i eldrerådsarbeid

7 Innhold Forord Eldres deltakelse og innflytelse i lokal politikken Plikt til å opprette eldreråd Bydelseldreråd Opplæring Valg og sammensetning Oppnevning Antall medlemmer Forslagsretten Sammensetning av rådet Valg av leder og nestleder Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Valg og sammensetning av felles råd Drift av eldreråd Sekretariatsfunksjonen Dekning av utgifter til eldrerådets virksomhet Eldrerådets oppgaver Rådgivende funksjon Sakstypene Prioritering av saker Eldrerådet kan også ta opp saker på egenhånd Eldrerådets protokoll Årsmelding Regler for saksbehandling i rådet Reglement for eldrerådsvirksomhet Eldrerådet skal ha sakene i god tid før de skal avgjøres Innkalling til møte Sakliste Hvor kommer sakene fra? Saksframstilling Åpenhet og innsyn Aktuelle saksbehandlingsregler i kommuneloven og plan- og bygningsloven Kommuneloven Lov om planlegging og byggesaksbehandling Rådsmedlemmenes rettigheter og plikter Møteplikt Forslagsrett og stemmeplikt Godtgjøring Taushetsplikt Inhabilitet...26 Vedlegg Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd A-32/

8 Forord Kommunale og fylkeskommunale eldreråd har vært lovpålagt siden Samfunnet vårt er i rask utvikling, både på det teknologiske området og på tjenestefeltet. Det gjennomføres store omorgani seringer og teknologien i seg selv byr på nærmest ubegrensede muligheter. Sett i forhold til demokratiske prinsipper som likeverd, selvstendighet og deltakelse, er det helt avgjørende at både lokalsamfunn og tjenester utformes slik at de er tilgjengelige og brukervennlige for alle. En reell medvirkning gjennom aktive eldreråd er svært viktig i denne sammenhengen. Formålet med denne veilederen er å gi en grunnleggende innføring i eldrerådsarbeid i kommuner og fylker. Heftet kan benyttes som materiell til opplæring og som oppslagsverk for eldrerådsmedlemmer, politikere og administrasjon. Veilederen tar utgangspunkt i Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd og rundskriv A-32/2007 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd som ble utgitt i 2007 av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Rundskrivet er tatt med som vedlegg bakerst i heftet. Her finnes også sitat fra samtlige paragrafer i eldrerådsloven. Eldrerådsloven ble endret fra 10. sept 2007 ved at det ble tatt inn en bestemmelse om muligheten for å etablere felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette er beskrevet i kapittel 3. Vi håper at veilederen sammen med departementets rundskriv, vil være en god hjelp til å fremme eldrerådenes arbeid i kommuner og fylkeskommuner. Oslo, november 2011 Statens seniorråd 3 3

9 1. Eldres deltakelse og innflytelse i lokalpolitikken Eldre over 60 år er like samfunnsengasjerte og interessert i politikk som resten av befolkningen. Hver fjerde velger er over 60 år. Likevel er eldre dårlig representert i kommunestyrer og fylkesting. Partienes manglende nominasjon av eldre på sikre plasser samsvarer ikke med eldres engasjement og antall. Underrepresen tasjon av eldre er en utfordring for folke styret og demokratiet. Fordi eldre var og er underrepresentert i kommunestyrer og fylkesting, er eldre r ådsloven, som trådte i kraft i 1992, et viktig bidrag til å øke eldres innflytelse på politiske beslutninger. Kommuner og fylkeskommuner har plikt til å opprette eldreråd for hver valgperiode. Eldre rådet er et rådgivende utvalg som har mandat til å avgi uttalelser, anmodninger og råd til eget kommunestyre/fylkesting. Denne retten til deltakelse skal bidra til å sikre eldres medvirkning ved utforming av den praktiske politikken. På den måten er de med på å bevisstgjøre lokalsamfunnet om hva som må til for å legge til rette et samfunn der alle kan delta og føle seg inkludert. Samtidig ivaretas FNs prinsipper for eldre, som blant annet presiserer at eldre skal være integrert i samfunnet og delta aktivt i politikken som angår deres velferd. For at eldrerådet skal fylle sine oppgaver best mulig, er det viktig at det etableres gode rutiner lokalt som bidrar til at rådene får aktuelle saker til behandling i rett tid, slik at rådsuttalelsene er synlige i den politiske behandlingen. 1.1 Plikt til å opprette eldreråd Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er en særlov. Bestemmelsene i 1 og 5 i eldrerådsloven gjør det til en plikt for kommunene og fylkeskommunene å opprette eldreråd. Eldrerådet er dermed en del av det kommunale og fylkeskommunale styrings systemet. Eldrerådet har viktige særtrekk i forhold til andre nemnder i kommunen og fylkes kommunen. Disse kommer spesielt til uttrykk i rådets sammensetning. Eldrerådet skal ha alderspensjonister i flertall, og ikke slik som i andre nemnder som vanligvis er sammen satt slik det politiske styrke forholdet i kommunestyret/fylkestinget tilsier. Eldrerådet skal sikre at eldres syn på saker som angår eldre, blir en del av grunnlaget for de avgjørelsene som fattes. Eldrerådet skal opptre tverrpolitisk og uavhengig. Det vil i praksis si at eldrerådets anbefalinger gis uavhengig av partipolitiske standpunkter. Valg av medlemmer til kommunale eller fylkeskommunale nemnder bør være første sak i det konstituerende møtet i kommune styret/fylkestinget etter valget. Kontrollutvalget, rådet for mennesker med nedsatt funksjons evne og eldrerådet, som er lovpålagte organ, bør følgelig velges i det konstituerende møtet. Dersom eldrerådet og andre nemnder ikke blir valgt i det konstituerende møtet, forlenges de sittende medlemmers funksjonstid inntil nyvalg foretas, jfr kommunelovens 17 nr. 2 og Bydelseldreråd Flere av de store byene har desentralisert sin forvaltning i bydelsutvalg. De fleste tjenestene som eldre er brukere av, legges innenfor bydelsutvalgenes ansvarsområde. Eldrerådsloven forutsetter at kommuner som har opprettet bydelsutvalg med ansvar for oppgaver som gjelder eldre, skal ha eldreråd i bydelen. Det er da bydelsutvalget som oppnevner bydelens eldreråd og som skal ha rådets årsmelding ved årets slutt. 4 4

10 Kommuner med bydelseldreråd må også opp rette et sentralt råd. Dette rådet blir oppnevnt av kommunestyret/bystyret, som også skal ha det sentrale rådets årsmelding. 1.3 Opplæring Kommunen/fylkeskommunen bør medvirke til at rådsmedlemmene blir kjent med sentrale deler av lover og regelverk, som er viktige for arbeidet i rådet. I de årene eldrerådsloven har fungert, har ulike ministre oppfordret landets kommuner og fylkeskommuner til å innlemme rundskrivet om eldreråd i folkevalgtopplæringen, og at eldrerådsmedlemmer gis anledning til å delta på denne opplæringen. EGNE NOTATER: 5 5

11 2. Valg og sammensetning 2.1 Oppnevning Den formelle oppnevningen av eldrerådet foretas av kommunestyret/fylkestinget, mens bydelseldreråd oppnevnes av bydelsutvalget. Medlemmene oppnevnes for fire år og følger valgperioden. Det kan søkes om fritak fra vervet før funksjonstiden er ute, om vektige grunner tilsier det. Kommunelovens 15 nr. 2 gjelder her. Den sier at det kan søkes om fritak når vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet kan skjøtte sine plikter i dette vervet. Helsesvikt kan være en slik fritaksgrunn. Dersom et rådsmedlem trer endelig ut av rådet, skal det velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem, jfr 16 nr. 3 i kommuneloven. 2.2 Antall medlemmer Det er ikke fastsatt i loven hvor mange medlemmer rådet skal bestå av. Dette bestemmes av kommunestyret/fylkestinget. Erfaringer så langt viser at de fleste eldrerådene har fra fem til syv medlemmer. Departementet anbefaler at både eldrerådet og pensjonistforeningene får uttale seg før kommunestyret/fylkestinget fastsetter antall medlemmer i eldrerådet. Det er en forutsetning i kommunelovens 10 nr. 3 at det også skal velges varamedlemmer til rådet. 2.3 Forslagsretten Pensjonistforeninger har etter lovteksten rett til å komme med forslag til medlemmer og vara medlemmer i rådet. Det er ikke slik at det bare er sammenslutninger som bærer ordet pensjo nistforening, som har forslagsrett. I rundskriv A-32/2007 utgitt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2007, går det fram at også andre typer frivillige organisasjoner og foreninger som driver aktivt arbeid blant eldre, bør få anledning til å foreslå medlemmer. Lokallag av landsomfattende frivillige organisasjoner og foreninger kan være eksempler på dette. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for at retten til å komme med forslag på medlemmer til eldrerådet bekjentgjøres, slik at alle aktuelle sammen slutninger gis anledning til å foreslå medlemmer, for eksempel slik: 6 6

12 EKSEMPEL: Lilleby eldreråd Forslag på medlemmer I hver kommune skal det være et eldreråd som skal velges av kommune styret for valgperioden. Kommunestyret avgjør hvor mange medlemmer rådet skal ha. Flertallet av rådsmedlemmene skal være alderspensjonister fra kommunen. Eldrerådet velger selv leder og nest leder blant de valgte pensjonistene. Pensjonistforeninger, lag og samarbeidsutvalg som er representative for pensjonistgruppene i kommunen har rett til å komme med forslag. Også frivillige organisasjoner og foreninger som driver aktivt arbeid blant eldre kan komme med forslag. Nevnte lag og foreninger bes med dette om å fremme forslag på medlemmer til Lilleby eldreråd for perioden Innkomne forslag vil bli behandlet av valgkomitéen som gir sin endelige innstilling til sammensetning overfor kommunestyret. Forslag sendes Lilleby kommune. 2.4 Sammensetning av rådet Eldrerådet skal, som tidligere nevnt, sikre eldres syn på sakene. Ifølge eldrerådslovens 2 skal alderspensjonistene være i flertall, og det politiske styrkeforholdet i kommunen/fylkeskommunen skal ikke være avgjørende for sammensetningen. Det er imidlertid ikke knyttet noen bestemt aldersgrense til lovens forutsetning om at flertallet skal være alderspensjonister. Det er tilstrekkelig at den som foreslås har en alderspensjon, ikke nødvendigvis folketrygdens alderspensjon. Mange mottar alderspensjon etter tjenestepensjonsordninger med en aldersgrense på for eksempel 64 år, og man kan da velges som representant for alderspensjonistene i eldrerådet. Avtalefestet pensjon (AFP) er også en alderspensjon. I rundskrivet til eldrerådsloven sier departementet at de ikke vil anbefale at det oppnevnes representanter fra kommuneadministrasjonen som medlemmer av rådet. Grunnen er at de ofte kan være saksbehandlere i saker som angår eldre, og dermed kan bli inhabile. Kommunelovens 38 bokstav a nr. 3 forutsetter at begge kjønn skal være representert i en offentlig nemnd, og at det skal være minst 40 prosent av hvert kjønn dersom nemnda har fire medlemmer eller flere. Utvalg på fem medlemmer skal for eksempel ha minst to medlemmer av hvert kjønn. Denne bestemmelsen gjelder også eldrerådene. 2.5 Valg av leder og nestleder Eldrerådet velger selv leder og nestleder, og disse skal velges blant alderspensjonistene i rådet. Det har vært reist spørsmål om ledervervene er forbeholdt alderspensjonister som er oppnevnt etter forslag fra organisasjonene. Departementets tolkning av dette er at eldrerådet selv velger de alderspensjonistene i rådet de ønsker som leder og nestleder, uavhengig av om disse er blant de som er foreslått fra organisasjoner eller fra det politiske miljøet. 7 7

13 EGNE NOTATER: 8 8

14 3. Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 3.1 Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Fra og med valgperioden er det også lovpålagt å ha råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Samtidig er det åpnet for at kommuner og fylkeskommuner kan vedta å opprette felles råd for eldre og funksjons hemmede. Eldrerådslovens 4a og 8a regulerer en slik ordning. I vedlagte rundskriv presiserer departementet at dersom eldre og funksjonshemmede ikke ønsker et felles råd, så vil ikke et felles råd oppfylle formålet med loven. Departementet ser det som avgjørende at de berørte, det vil si organisasjonene og de etablerte rådene, blir hørt før kommunen/fylkeskommunen tar stilling til om det skal opprettes felles råd. Det sies klart at felles råd for eldre og funksjons hemmede bare bør velges unntaksvis. 3.2 Valg og sammensetning av felles råd Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv mandatet og sammensetningen av felles råd. Det samme gjelder fastsettelse av antall medlemmer med varamedlemmer. Departementet anbefaler også her at aktuelle/berørte organi sasjoner får anledning til å uttale seg når antall medlemmer skal fastsettes. Eldrerådslovens bestemmelse om at alders pensjonister skal være i flertall og at leder og nestleder velges blant alderspensjonistene, gjelder ikke ved valg av felles råd. Leder og nestleder i felles råd skal oppnevnes av kommunestyret/fylkestinget. I det vedlagte rundskrivet går det fram at saks området for et eventuelt felles råd vil være alle saker som angår eldres levekår, og saker som er særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. EGNE NOTATER: 9 9

15 4. Drift av eldreråd 4.1 Sekretariatsfunksjonen Kommunen/fylkeskommunen har i henhold til 4 og 8 i eldrerådsloven en plikt til å sørge for tilstrekkelig og tilpasset sekretariatshjelp for rådet. Det vil si at sekretærhjelpen skal ha god faglig kompetanse og være av et slikt omfang at eldrerådene skal kunne utføre sine rådgivende oppgaver etter loven. Erfaringene viser at sekretariatsfunksjonen har stor betydning for eldrerådenes virksomhet. Ved vurderingen av eldrerådslovens økonomiske følger, er det i lovens forarbeider anslått at arbeidets omfang vil kreve 1/3 stilling. Det er fritt opp til kommunestyret / fylkestinget å avsette mer tid. Det vil være en fordel å avklare sekretærens / sekretariatets arbeidsoppgaver samtidig som det gis utfyllende regler for saksbehandlingen i rådet. Sekretæren må samarbeide med eldrerådets leder om flere oppgaver, blant annet: Fastsetting av møtetidspunkt Innkalling og forberedelse til møtene Utarbeide forslag til uttalelser fra rådet Utarbeide møtebok/protokoll Utarbeide årsmelding Sosial- og helsedepartementet har i brev 6.april 2000 uttalt følgende om sekretær funksjonen: Etter departementets mening bør sekretærfunksjonens hovedoppgave være å bistå eldrerådet i forbindelse med rådets møter, herunder møteforberedelse. I den forbindelse må sekretæren kunne innhente informasjon og sammenstille denne, og i samarbeid med rådet eller rådets leder utarbeide forslag til rådsuttalelser. Dette må selvfølgelig skje i tråd med de retningslinjer og direktiver rådet/lederen gir. I utgangspunktet tilligger det ikke sekretariatsfunksjonen å foreta selvstendige forslag til uttalelse for eldrerådet. Slikt arbeid kan ikke uten administra sjonssjefens tilslutning pålegges rådets sekretær. (Sosial- og helsedepartementet, ) Eldrerådsvirksomheten angår alle sektorer. Det er viktig at det tas hensyn til dette ved plassering av sekretariatet. Sekretariatets arbeid skal, i likhet med rådets, være sektorovergripende, og bør derfor knyttes til det administrative leddet som har ansvaret for hele kommunens/fylkes - kom munens virksomhet. Dette er viktig for å motvirke skjevheter i sakstilgangen til rådet. Kommunen plikter imidlertid å ta rimelig hensyn til eldre rådets syn på plassering av sekretariatsfunksjonen, da eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget gjør vedtak om det

16 4.2 Dekning av utgifter til eldrerådets virksomhet Det er en forutsetning etter eldrerådsloven at kommunestyret/fylkestinget skal bevilge de nødvendige midlene til å dekke driften av rådsvirksomheten. Dette skal innbefatte dekning av nødvendige utgifter til sekretariatsfunksjonen med lønn og kontorhold, samt møtegodtgjørelse til rådsmedlemmene etter kommunelovens 42 om arbeidsgodtgjøring. Der går det fram at den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommune styret eller fylkestinget. Likeledes skal rådsmedlemmene få dekket nødvendige utgifter til skyss, kost og overnatting for reiser i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget. I tillegg bør kommunen/fylkeskommunen vurdere å åpne for at rådet gis ressurser til å kunne delta i eksterne seminarer/konferanser og eventuelt holde egne møter/konferanser om aktuelle temaer med eksterne deltakere. Bevilgningene til eldrerådsdriften går inn i rammetilskuddet til kommunen/ fylkeskommunen. Det er dermed lagt til rette for at eldre rådene skal ha økonomi til å drive sitt utvalgsarbeid på linje med andre kommunale/fylkeskommunale nemnder, utvalg, styrer og råd. Kommunaldepartementet har i brev 2. juni 2000 gitt følgende redegjørelse på spørsmål om konkret beløp i rammeoverføringene til drift av eldreråd: Alle kommuner og fylkeskommuner er fra 1992 pålagt å opprette eldreråd, jf.lov av 8. november 1991 nr. 76. Som følge av lovfestingen, ble 25 millioner kroner lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Ut over dette yter ikke staten tilskudd til drift av kommunale eldreråd. Rammetilskuddet beregnes gjennom et sett med objektive kriterier (kostnads nøkkelen) som samlet fanger opp variasjoner mellom kommunene i hvilke behov innbyggerne har for sosiale tjenester, og hvor mye det koster å produsere tjenestene i de enkelte kommunene. Etter at midlene til eldreråd ble lagt inn i inntektssystemet er midlene fordelt etter kostnadsnøkkelen, og ikke gjennom et eget kriterium i inntektssystemet. Rammetilskuddet utgjør, sammen med skatteinntekter, kommunesektorens frie inntekter. Det er opp til hver enkelt kommune å avgjøre hvordan de frie midlene skal fordeles på ulike kommnale tjenesteområder. Når det gjelder lovpålagte kommunale oppgaver, må kommunene selv vurdere hvor mye midler som skal bevilges for at lovens krav oppfylles. (Kommunaldepartementet, ) 11 11

17 For å kunne planlegge neste års aktiviteter på en realistisk måte, bør eldrerådet gi innspill til budsjett for sin virksomhet. Følgende momenter bør tas med: Anslag over lønnsutgifter til sekretæren Utgifter til porto, telefon, kopiering og lignende Antall møter med anslag over kostnadene Reiseutgifter, møtegodtgjørelse og andre utgifter som rådsmedlemmene har som følge av vervet Egen post til kurs, befaringer og lignende I eldrerådsloven gis eldrerådet rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget vedtar budsjettmidler for rådet. EGNE NOTATER: 12 12

18 5. Eldrerådets oppgaver 5.1 Rådgivende funksjon Eldrerådets funksjon er, etter bestemmelsen i eldrerådslovens 3, av rådgivende art. Lovens utgangspunkt er med andre ord at eldrerådet ikke skal kunne avgjøre saker, men vedta en uttalelse eller innstilling. 5.2 Sakstypene Eldrerådets hovedoppgave er å gi uttalelser til alle saker som gjeld levekåra for eldre, jfr eldrerådslovens 3. Dersom administrasjonen er i tvil om saken bør forelegges eldrerådet, sier lovens forarbeider at spørsmålet bør forelegges eldrerådet til uttalelse. Her gis det også konkrete eksempler på hvilke sakstyper eldrerådet skal ha til behandling: Årsbudsjett / økonomiplaner Kommune- / fylkesplaner Tiltak og planer i helse- og sosialsektoren Idretts- og kulturtiltak Boligutbygging og reguleringssaker Samferdelssaker og kommunikasjonsplaner I lovens forarbeider gis det viktige signaler om at eldrerådene i sitt arbeid bør legge hovedvekten på kommunens/fylkets overordnede planer og budsjetter. Arbeidet med disse sakene gir også nødvendig innsikt i kommunens prioriteringer og rammebetingelser. Eldrerådet bør ha særlig oppmerksomhet knyttet til å sikre såkalt universell utforming. Universell utforming: Utforming av bygninger, omgivelser, transportmidler og produkter gjøres på en slik måte at de kan brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Det er naturlig at rådet deltar i planprogram og konsekvensvurderinger for å sikre at det tas hensyn til riktig plassering og utforming av blant annet boligutbyggingen i kommunen. I planleggingen av nytt boligfelt, er det viktig å tenke på om det er et bra sted å bo med funksjons svikt, da det som oftest er den som reduserer mobiliteten, uansett alder. Da må det eksempelvis legges vekt på plasseringen i forhold til avstand fra sentrum, butikk, apotek, bank, post og lege. Andre forhold som må tas med i vurderingen, er om det er bratte bakker, offentlig transport, tilgjengelighet i og utenfor boligen, plass til båre i heis med mer. Eldrerådslovens 1, annet ledd, sier at bydelseldreråd skal arbeide med de samme oppgavene som kommunale eldreråd. Kommuner som oppretter bydelseldreråd, plikter også å opprette et sentralt råd. Heller ikke det sentrale rådet er pålagt andre oppgaver enn de som framgår av 3. Erfaringer fra blant annet Oslo viser imidlertid at sentrale råd gjerne tar på seg en koordinerende rolle i forhold til de lokale eldrerådene. Dette er en viktig oppgave som eventuelt fastsettes av kommunestyret/bystyret og bydelsutvalgene i rådenes reglementer

19 5.3 Prioritering av saker For å synliggjøre overfor befolkningen og beslutningstakerne hva eldrerådet legger vekt på, kan det være gunstig å velge ut noen saksområder som man ønsker å prioritere. Eldrerådet vil lettere bli identifisert og kjent igjen som pådriver med enkelte hovedsaker som varemerke, og befolkningen vil vite at man kan ta kontakt med eldrerådet om disse spørsmålene. Mange plan- og budsjettsaker, som det er viktig for eldrerådene å ha meninger om, er kompliserte å sette seg inn i. Det er klokt å gå systematisk til verks for å skaffe god informa sjon og bruke mye tid på slike saker. 5.4 Eldrerådet kan også ta opp saker på egenhånd Eldrerådet kan og bør ta opp saker på egenhånd ved å anmode kommunestyret eller fylkestinget om å sette aktuelle saker på dagsorden. Foranledningen til dette kan for eksempel være en henvendelse fra pensjo nistforeningen i kommunen/fylket, eller at rådsmedlemmene har registrert eller fått beskjed om forhold som er utilfredsstillende for eldre. Denne muligheten til å vise aktivt engasjement bør benyttes i langt større grad enn erfaringene til nå viser. Eldrerådet er et rådgivende utvalg som har mandat til å avgi uttalelser, anmodninger og råd til eget kommunestyre/fylkesting. Dersom eldrerådet ønsker å påvirke andre enn sin egen kommune/ fylkeskommune, må det skje gjennom en oppfordring til egen kommune/ fylkeskommune om å henvende seg til aktuelle instanser utenfor kommunen/fylkeskommunens organer. 5.5 Eldrerådets protokoll Det skal føres møtebok/protokoll over saker som behandles i eldrerådet. Den skal inneholde samme type opplysninger som møtebøker/protokoller fra andre kommunale eller fylkeskommunale organer. Kommuneloven forutsetter at møteleder sørger for at det føres protokoll fra rådets behandling av sakene. Det er naturlig at eldrerådets sekretær er pennefører av protokollen. Protokollen skal inneholde opplysninger om: Tid og sted for møtet Hvem som møtte og hvem som hadde forfall Hvilke saker som ble behandlet Hvilke avgjørelser som ble truffet Avstemmingsresultatet Utskrift fra møteboka/protokollen oversendes administrasjonen umiddelbart, slik at eldrerådets uttalelse og anbefaling kan følge med de aktuelle saksdokumentene til organene som skal avgjøre saken

20 5.6 Årsmelding Eldrerådet er etter eldrerådsloven pålagt å lage årsmelding. Det er ikke nærmere fastsatt hva meldingen skal inneholde. En del kommuner og fylkeskommuner har laget egen mal for hvordan ulike styrer, råd og utvalg skal gi melding om sin virksomhet gjennom året. Der hvor mal ikke foreligger, bør følgende områder vurderes tatt med i årsmeldingen: Oversikt over rådets medlemmer Antall møter og antall saker Oversikt over hvilke instanser som har sendt saker til rådet Omtale av rådets uttalelse i: - de sakene eldrerådet har fått til høring fra andre instanser i kommunen/fylkeskommunen - de sakene eldrerådet har tatt opp på egenhånd Resultatet i de sakene eldrerådet har behandlet, og i hvilken utstrekning eldrerådets anbefalinger har blitt tatt hensyn til Oversikt over rådets deltakelse i kurs og konferanser I følge eldrerådslovens 4 og 8 skal eldre rådets årsmelding forelegges kommunestyret/ fylkestinget. Departementet anbefaler at kommunestyret/fylkestinget behandler eldre rådets årsmelding som egen sak. EGNE NOTATER: 15 15

21 6. Regler for saksbehandling i rådet For å sikre forsvarlig saksbehandling i folke valgte organer, er det nødvendig å ha regler for hvordan saker skal håndteres. Disse kalles vanligvis saksbehandlingsregler og er nedfelt i en rekke lover. Disse bestemmelsene må brukes på de deler av saksbehandlingen som eldrerådsloven selv ikke har regler for. Relevante lover i denne sammenheng er for eksempel forvaltningsloven, kommuneloven og plan- og bygningsloven. De fleste bestemmelsene for folkevalgte organer finnes i kommunelovens kapittel 6 om saksbehandlings regler i folkevalgte organer. Der finner man regler om møteprinsippet med blant annet fastsetting av møter, saksliste, innkalling, møteledelse og vedtaksførhet. I kommunelovens 39 er følgende pålegg nedfelt: Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. Kommunestyret/fylkestinget skal altså vedta regler for saksbehandlingen i eldrerådet. Slike regler er bindende for eldrerådets saksbehandling. 6.1 Reglement for eldrerådsvirksomhet Eldrerådets reglement bør være en instruks for blant annet antall medlemmer og sammensetning av rådet, møtehyppighet, arbeidsvilkår med sekretariatsfunksjon, og saksbehandling. Det er bare kommunestyret/fylkestinget som har fullmakt til å fastsette slike regler. Eldrerådets reglement skal forelegges eldrerådet til uttalelse før det vedtas. Eksempler på noen punkter det kan være hensiktsmessig å ta inn i eldrerådets reglement: Eldrerådet skal bestå av X antall medlemmer. Flertallet velges blant alderspensjonister og mindretallet velges blant kommunestyrets/fylkestingets representanter. Eldrerådets møter avholdes 14 dager før administrativ leders utsendelse av saker til behandling i politiske organer Rådsleder har ansvar for møteinnkalling Eldrerådet skal delta i plankomitéer og byggekomitéer som angår eldres levekår Sekretariatet skal ligge i den sentrale kommune-/fylkesadministrasjonen og skal bistå eldrerådet med alle tiltak som er nødvendige for at rådet skal kunne løse sine oppgaver. Det innebærer forberedelse av saker som sendes til medlemmene, tilrettelegging av møterom, skriving og utsendelse av protokoll. Administrativ leder skal sørge for at sakene blir sendt til eldrerådet for behandling før de går til behandling i de politiske organene. Det skal videre sørges for at uttalelse fra eldrerådet følger saken ved utsendelse til de politiske organene som skal behandle saken. Alle saker skal vurderes opp mot universell utforming og motvirke diskriminering Rådet har rett til å få saksbehandler eller administrativ leder til å redegjøre for saker som rådet føler behov for å få bedre belyst og utdypet Eldrerådet skal ha utskrift fra endelige vedtak som blir gjort i utvalg/nemnder/råd og kommunestyre/fylkesting i de saker eldrerådet har gitt uttalelse Eldrerådet utarbeider forslag til budsjett som dekker rådets møte- og arbeidsplan 16 16

22 6.2 Eldrerådet skal ha sakene i god tid før de skal avgjøres I eldrerådslovens bestemmelser går det klart fram i 3 og 7 at alle saksdokumentene skal legges fram for rådet i god tid før kommunestyret/fylkestinget behandler sakene. Selv i saker der det er liten tid, skal de som hovedregel behandles i eldrerådet. I hastesaker der kommunen følger regelen i kommuneloven 13 om utvidet myndighet i hastesaker, går departementet ut fra at kommunen/fylkeskommunen ikke har plikt til å legge den fram for eldrerådet. Det går fram av forarbeidene til loven at regelen gjelder alle saker som behandles og avgjøres av kommunale/fylkeskommunale organer, og ikke bare de som avgjøres av kommunestyret/ fylkestinget. Dette er også nærmere presisert i departementets vedlagte rundskriv A-32/2007. Der slås det fast at plikten til å legge fram alle saker i god tid, også gjelder saksdokumenter der et annet folkevalgt organ enn kommunestyret/fylkestinget skal avgjøre sakene. En generell erfaring er at det fortsatt er mange eldreråd som får sakene for sent til behandling. Skal eldrerådets brukermedvirkning være reell, bør rådet komme inn i prosessen når det foreligger alternative måter å gå videre på. Det vil kunne variere om det er når tiltak er under planlegging, under arbeid, eller først når de er ferdig utredet og vedtak skal fattes. Det bør vurderes om det er behov for egne rutiner og regler for tidlig medvirkning i enkelte saksområder/sakstyper. Eksempelvis vil det være en fordel om eldrerådet kan delta i plankomitéer og aktuelle byggekomitéer. I vedlagte rundskriv er det gitt klare føringer i kapittel 3.2 for hvordan administrativ leder skal forholde seg til lovbestemmelsen om at sakene skal legges fram for rådet i god tid før behandling. Der sies det blant annet at det er viktig at sakene legges fram for eldrerådet på et tidspunkt i saksbehandlingen der rådet får anledning til å påvirke sakene. For å sikre en større påvirkning i saker som angår eldre, påpeker departementet at kommunen/fylkeskommunen må kalkulere inn eldrerådets saksforberedelses- og behandlingstid når de skal fastsette tidspunkt for når sakene skal behandles i kommunestyret/fylkestinget. Eldrerådets uttalelser skal følge sakene når administrativ leder legger fram sakene til behandling i politiske organer. Svikter det her, kan eldrerådet be kommunen om å legge om sine saksbehandlingsrutiner slik at eldrerådet får sakene i rett tid. Det vil være en saksbehandlingsfeil dersom eldrerådets uttalelser ikke følger saksdokumentene til det kommunale organet som avgjør sakene. En slik saksbehandlingsfeil kan føre til at vedtaket kjennes ugyldig. Etter 59 i kommuneloven kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret/fylkestinget bringe vedtak som er gjort av folkevalgte eller administrasjonen, inn for fylkesmannen/departementet til kontroll av om beslutningen er fattet på lovlig grunnlag

23 Eksempel på feil saksbehandling i en kommune: Fra Sivilombudsmannens årsmelding 1997 Eldrerådets stilling i sak om nedleggelse av postkontor (Sak ) Ombudsmannen la til grunn at NN kommune etter eldrerådsloven av 8. november 1991 nr tredje ledd måtte sørge for at eldrerådet i kommunen fikk seg forelagt til uttalelse sak om omorganisering av Postens tjenestetilbud i kommunen, herunder spørsmål om nedleggelse av postkontor. Kommunen ble kritisert for ikke å ha fulgt eldrerådsloven på dette punkt. I sin videre omtale/dom i saken uttaler sivilombudsmannen blant annet: Jeg har merket meg at saken ble oversendt eldrerådet samtidig med at den ble lagt frem for formannskapet og kommunestyrets medlemmer. Selv om det må kunne forventes at eldrerådet som hovedregel tar et initiativ av eget tiltak etter regelen i eldrerådsloven 3 fjerde ledd i saker det blir kjent med og som kan være vanskelig for kommunen å vurdere om faller inn under rådets arbeidsområde,har kommunen et selvstendig ansvar for å forberede saken slik at eldrerådet kan behandle saken slik eldrerådsloven forutsetter. Jeg viser til eldrerådsloven 3 første ledd hvor det fremgår at alle saksdoku mentene skal oversendes eldrerådet i god tid før kommunestyret handsamer sakene. En orientering av eldre rådet samtidig med at kommunens organer skal fatte beslutning vil således normalt ikke være tilstrekkelig. For å oppnå best mulig dialog mellom eldreråd og kommunestyre/fylkesting, finnes det eksempler på vedtak om at en representant for eldrerådet får legge fram rådets synspunkter og kan argumentere for eldrerådets uttalelser og forslag i kommunestyret og andre relevante organer. 6.3 Innkalling til møte Lederen for eldrerådet har ansvar for å innkalle til eldrerådets møter. Det praktiske arbeidet med dette utføres gjerne av rådets sekretær. Det er ofte fastsatt i rådets reglement hvor lang tid i forveien eldrerådets medlemmer skal ha innkallingen. Vanligvis sendes den minst en uke før møtet. 6.4 Sakliste I henhold til kommuneloven 32 skal det sammen med møteinnkallingen sendes en sakliste som viser hvilke saker som skal behandles i møtet. Sakene skal nummereres fortløpende gjennom året, og identifiseres med en kort opplysning om hva saken gjelder. Det er eldrerådets leder som i utgangspunktet bestemmer hvilke saker som skal settes på sakslisten. Avgjørelsen treffes som regel i samarbeid med rådets sekretær

24 Her følger eksempel på innkalling og sakliste: Lilledal, 17. februar 2008 Til medlemmene i Lilledal eldreråd INNKALLING TIL MØTE I ELDRE RÅDET 27. FEBRUAR 2008 KL STED: SAMFUNNSHUSET Sak 10/2008 Brukerundersøkelse om pleie- og omsorgstjenestene i Lilledal kommune Sak 11/2008 Målsettinger for eldresentrenes virksomhet i kommunen Sak 12/2008 Modernisering av sykehjemmet og bygging av bofellesskap for demente Invitasjon til å oppnevne medlem til bygge komitéen Sak 13/2008 Forslag til informasjons opplegg i 2008 om eldrerådets virksomhet Sak 14/2008 Planforslag om opparbeidelse og utbygging av nytt boligfelt med villaog blokkbebyggelse Sak 15/2008 Plan for fysisk aktivitet og friluftsområder Sak 16/2008 Eventuelt Invitasjon til å oppnevne medlem til plankomitéen Esther Hansen leder Anders Bråthen, sekretær 6.5 Hvor kommer sakene fra? Sakene kommer til eldrerådet fra kommunens/fylkeskommunens administrasjon. Avhengig av kommune- og fylkesstørrelsen kan sakene komme fra sentraladministrasjonen eller sektoradministrasjonene. Sakene blir sendt rådets sekretær og rådsleder for videre utsendelse til rådsmedlemmene sammen med forslag til eventuell uttalelse. Eldrerådets egne saker settes også på dagsordenen. Det er helt vesentlig at eldrerådets medlemmer får en innføring i, og setter seg godt inn i, kommunens/fylkeskommunens saksgang for de sakene eldrerådet skal behandle. Det er også viktig at kommunestyrets/fylkestingets medlemmer setter seg inn i saksgangen for eldrerådets saker. Kommunen må bidra med informasjon om dette. Slik informasjon bør gis til kommunestyret/fylkestinget og eldrerådet i tilknytning til folkevalgtopplæringen, som kommuner og fylker vanligvis gir i starten av en ny valgperiode

25 6.6 Saksframstilling Det er ikke lovfestet, men en etablert praksis at administrasjonen utarbeider saksframstillinger eller saksframlegg i sakene. Saksframstillingen er ofte bygd opp i følgende hovedpunkter: Formalia som dato, saksnummer med mer Hva saken gjelder Beskrivelsen av sakens faktiske side Vurdering av løsningsforslag Forslag til uttalelse/vedtak Enkelte saker behandles ofte helt summarisk. I slike tilfeller består som regel saksframstillingen bare av formalia og forslag til anbefaling. I andre saker kan saksframstillingen bli svært om fattende, og det skal god trening til for å finne fram til det vesentligste. For øvrig er det viktig at eldrerådets medlemmer i særlig grad engasjerer seg i administrasjonens beskrivelse av eldres situasjon når de framlegger saker. Om situasjonen for eldre oppfattes annerledes enn det som går fram av administrasjonens saksframstilling, er det nødvendig at eldrerådet sier fra om dette og begrunner det nærmere i sin uttalelse eller anbefaling. Det samme gjelder når eldres perspektiv ikke er ivaretatt, slik saken foreligger. I kompliserte og omfattende saker vil det være hensiktsmessig å be representanter for administrasjonen gjøre nærmere rede for den faktiske beskrivelsen og de vurderinger som er foretatt av administrasjonen. En viktig side ved saksframstillinger er å få fram kommunens prioriteringer og økonomiske følger av forslag ene. En muntlig redegjørelse vil kunne gi et nyttig og ofte nødvendig supplement til den skriftlige saksframstillingen. Erfaringene viser at mange eldreråd ber administrasjonen gjøre nærmere rede for enkelte saker, som eksempelvis sektorplaner, kommune-/fylkes plan, årsbudsjett og økonomiplan. Når eldrerådet tar opp saker på egenhånd, er det naturlig at rådets sekretær, etter henstilling fra eldrerådets leder, fører i pennen en saksframstilling med de hovedpunkter som er nevnt ovenfor. Sekretæren har da på forhånd konferert med rådets leder om hvilken anbefaling/ innstilling som skal presenteres for rådsmedlemmene. 6.7 Åpenhet og innsyn Det er et sentralt demokratisk prinsipp at offentlig virksomhet skal være åpen og gjennomsiktig. Det innebærer at publikum har rett til innsyn og informasjon om det som skjer i forvaltningen. Eldrerådets møter må bekjentgjøres på linje med kommunens/fylkeskommunens øvrige møtevirksomhet, og møtene skal være åpne for alle, med mindre regler om taushetsplikt setter grenser for dette

26 6.8 Aktuelle saksbehandlingsregler i kommuneloven og plan- og bygningsloven Kommuneloven Om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, fra kapittel 6: 31. Åpne eller lukkede møter. 1. Møter i folkevalgte organer skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter denne paragraf. 2. Møteleder skal på anmodning gi tillatelse til at forhandlingene i åpne møter tas opp på lydbånd, video, e.l., eller kringkastes over radio eller fjernsyn, såfremt dette ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet. 3. Et folkevalgt organ kan vedta å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette. Debatt om dette foregår for lukkede dører hvis møteleder krever det eller vedkommende organ vedtar det. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. 4. Kommunestyret og fylkestinget selv kan av hensyn til personvern gi bestemmelser om at møtene i andre organer eller i visse sakstyper i andre organer skal holdes for lukkede dører. 5. Kommunestyret og fylkestinget selv kan også ellers, når det er nødvendig på grunn av et bestemt angitt forhold ved den særskilte sak eller sakstype, bestemme at møtene i andre organer eller i visse sakstyper i andre organer skal holdes for lukkede dører, når organet ikke selv skal treffe vedtak i saken. 6. Møte i kommuneråd og fylkesråd holdes for lukkede dører, hvis ikke rådet selv bestemmer noe annet og paragrafen her ikke er til hinder for det

27 32. Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse. 1. Møte i folkevalgte organer skal holdes på de tidspunkter som er vedtatt av organet selv, kommunestyret eller fylkestinget, og ellers når organets leder finner det påkrevd eller minst 1/3 av med lemmene krever det. 2. Lederen av folkevalgt organ setter opp sakliste for det enkelte møte. Innkalling til møtet skal sendes organets medlemmer med høvelig varsel, og skal inneholde en oversikt over de saker som skal behandles. 3. Saklisten til møtet og andre dokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelig for allmennheten. Møte som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte. 4. Møte i folkevalgte organer ledes av organets leder eller nestleder. Har begge forfall, velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg. 33. Vedtaksførhet. Et folkevalgt organ kan bare treffe vedtak hvis minst halvparten av medlemmene har vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i vedkommende sak. 34. Endring av sakliste. Forespørsler. 1. Folkevalgt organ kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten. Det kan også treffe vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten, hvis ikke møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette. 2. Ethvert medlem kan rette forespørsler til lederen i møtet, også om saker som ikke står på sakslisten. 35. Avstemninger. 1. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av denne lov. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende Valg av leder og nestleder for folkevalgte organer holdes som flertallsvalg Ved valg og ansettelse kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemning. 39. Reglement. Arkiv. 1. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. 2. Departementet kan gi forskrifter om behandling, bevaring, ordning av og tilsyn med kommunens og fylkeskommunens arkiver

28 6.8.2 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Eldrerådet bør trekkes inn i arbeidet med kommunal og regional planlegging, jfr plan- og bygningslovens 1-1 og 5-1: 1-1 Lovens formål, fjerde og femte avsnitt Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. 5-1 Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning for grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. EGNE NOTATER: 23 23

29 7. Rådsmedlemmenes rettigheter og plikter 7.1 Møteplikt Eldrerådets medlemmer har plikt til å møte i rådets møter med mindre man har gyldig forfall. I utgangspunktet er møteplikten streng. Sykdom er eksempel på gyldig forfall, jfr kommunelovens Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskommunale organ. Inhabilitet. Rett til dokumentinnsyn. 1. Den som er valgt som medlem av kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer. Arbeidstaker har også rett til permisjon fra sitt arbeid i fire år eller for resten av valgperioden for å utføre heltids- eller deltids kommunalt eller fylkeskommunalt verv. 2. Medlem som er til stede i et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ når en sak tas opp til avstemning, plikter å avgi stemme. Ved valg og ansettelse er det adgang til å stemme blankt. 7.2 Forslagsrett og stemmeplikt Selv om det ikke er uttrykkelig lovbestemt, innebærer selve vervet som folkevalgt at de enkelte medlemmene har forslagsrett. Det følger av dette at det skal stemmes over alle forslag som legges fram i rådsmøtet. 7.3 Godtgjøring Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, så som medlem av eldrerådet, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget, jfr kommunelovens 42. I tillegg har kommunen/fylkeskommunen plikt til å sørge for at alle medlemmene, herunder innkalte varamedlemmer, får refusjon for utgifter til reise, overnatting og kost i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret/fylkestinget, jfr kommunelovens

30 41. Dekning av utgifter og økonomisk tap. 1. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring for reiser i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2. Tap av inntekt og påførte utgifter som følge av kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv erstattes opp til et visst beløp pr. dag, fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det skal fastsettes ulike satser for legitimerte og ulegitimerte tap. 42. Arbeidsgodtgjøring. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. 7.4 Taushetsplikt Eldrerådet er et forvaltningsorgan i henhold til forvaltningsloven. Eldrerådets medlemmer har derfor taushetsplikt etter forvaltningslovens 13. Taushetsplikten omfatter både det eldrerådets medlemmer får vite i eldrerådets møte, og det medlemmene får vite på annen måte i forbindelse med vervet som rådsmedlem. 13. Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1. noens personlige forhold, eller 2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysninger angår. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Med personlige forhold tenkes først og fremst på helseforhold, familieforhold og sosiale forhold for enkeltpersoner. Drifts- og forretningsforhold kan blant annet være opplysninger som eldrerådet får vite om et firmas økonomiske situasjon. Administrasjonen kan ikke unnlate å legge saker fram for rådet selv om saken inneholder opplysninger det er taushetsplikt om. Behandlingen av saker i eldrerådet er en del av saksforberedelsene. Taushetsplikten hindrer derfor ikke innsyn, jfr forvaltningslovens 13 b nr 2: 25 25

31 Taushetsplikt etter 13 er ikke til hinder for: 2. at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll, Noen særlover har strengere regler om taushetsplikt enn forvaltningsloven og setter grenser for innsyn fra andre deler av forvaltningen. Dette gjelder særlig saker om navngitte personer. I disse sakene har heller ikke eldrerådet krav på innsyn med mindre det er gitt amtykke fra den eller de det gjelder. Eldrerådet skal ikke behandle enkeltsaker som gjelder personer. Som det fremgår ovenfor, er taushetsplikten lovhjemlet. Disse reglene er meget strenge, og det er straffbart å røpe de taushetsbelagte opplysningene. 7.5 Inhabilitet At en person er inhabil, vil si at det foreligger forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. Inhabilitet kan oppstå på forskjellig grunnlag etter nærmere regler som er beskrevet i forvaltningslovens kapittel 2 og kommune lovens 40. Er man part i saken, eller har et nært slektskapsforhold til den person saken gjelder, vil man være inhabil. Det eldrerådsmedlem som mener å være inhabil, plikter selv å varsle om dette. I praksis tas det ofte kontakt med lederen før møtet, slik at varamedlem eventuelt blir innkalt under behandlingen av den aktuelle saken. Når andre enn den inhabilitetsinnsigelsen gjelder mener inhabilitet foreligger, er det viktig at dette tas opp med rådets leder, slik at det kan behandles i rådet. Spørsmålet om et medlem av eldrerådet er inhabil, avgjøres av eldrerådets øvrige medlemmer ved alminnelig flertall. Den som påstås inhabil deltar ikke i avgjørelsen. Eldrerådet kan ha medlemmer som også er innvalgt i andre kommunale/fylkeskommunale organer, for eksempel faste utvalg eller kommunestyret/fylkestinget. Medlemmet er ikke inhabil til å delta under behandlingen i disse organene selv om man har vært med på behandlingen av saken i eldrerådet

32 40. Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskommunale organ. Inhabilitet. Rett til dokumentinnsyn. 3. Om inhabilitet gjelder reglene i forvaltningsloven kap. 2, med følgende særregler: a. Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring o.l. for slike verv. b. Kommunalt og fylkeskommunalt ansatte som i denne egenskap har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak, skal alltid anses som inhabile når saken behandles i folkevalgt organ. Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan og fylkesplan gjelder ikke første punktum. c. Ved behandling av klager etter forvaltningsloven 28 andre ledd er ansatte eller folkevalgte som var med på å treffe det påklagede vedtak, eller som medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for dette, inhabile ved klageinstansens behandling av saken og ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen. Er en overordnet ansatt inhabil i en sak, kan direkte underordnet ansatt ikke delta ved klageinstansens behandling av saken, eller ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen. 4. Vedkommende organ kan frita et medlem fra å delta ved behandlingen av en sak når han eller hun ber om det før saken tas opp til behandling, og vektige personlige grunner tilsier dette. 5. Kommunestyret og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter og til informasjon om saker som er under behandling. EGNE NOTATER: 27 27

33 EGNE NOTATER: 28 28

34 RUNDSKRIV VEDLEGG Rundskriv Kommunane Fylkeskommunane Fylkesmennene Nr. Vår ref Dato A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Innleiing... 2 Rettleiande merknader Skiping av eldreråd Plikt til å opprette eldreråd Eldreråd for geografisk avgrensa område Val og samansetjing av eldreråd Talet på rådsmedlemmer Forslag om medlemmer Krav til samansetjinga Val av leiar og nestleiar Oppgåvene for eldrerådet Rådgjevande organ Sakene skal leggjast fram i god tid Saker som skal leggjast fram for rådet Møtebok Andre føresegner Sekretariathjelp og budsjett Aktuelle reglar i kommunelova Årsmelding Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Andre relevante sakshandsamingsreglar Opent rådsmøte Forvaltningslova Offentleglova Plan- og bygningslova Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo Telefon Telefaks

35 VEDLEGG INNLEIING Formålet med dette rundskrivet er å gje ei orientering om reglane som gjeld for verksemda i eldreråda etter lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Rundskrivet avløysar tidlegare rundskriv I-26/98. Formålet med lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er å sikre eldre innverknad i saker som gjeld levekåra for eldre. Eldreråd er eit rådgjevande organ. Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. vart vedteke av Stortinget 17. juni Etter denne lova skal alle kommunane og fylkeskommunane ha eit råd eller ei anna representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Lova trer i kraft 10. september Rundskriv A-28/07 gjev rettleiing til lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne. Eldreråda og felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne er kommunale/fylkeskommunale organ. Reglane i kommunelova gjeld verksemda i råda, så langt ikkje anna går fram av lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, jf. kommunelova 2. Viktig for verksemda i eldreråda er særleg reglane i kommunelova kap. 6 om sakshandsamingsreglar i folkevalde organ og reglane i kap. 7 om rettar og plikter for dei folkevalde. Eldreråda og felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne er forvaltningsorgan etter forvaltningslova. Reglane i forvaltningslova gjeld verksemda i råda så langt ikkje anna følgjer av lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, lova om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., eller kommunelova. Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er av 8. november 1991 nr. 76. Forarbeida til lova er Ot. prp. nr. 68 ( ) og Innst. O. nr. 4 ( ). Lova vart endra med lov 11. juni 1993 nr. 85 og lov 17 juni 2005 nr. 58. Dette rundskrivet er også lagt ut på departementet sine nettsider på Side 2

36 VEDLEGG RETTLEIANDE MERKNADER 1. SKIPING AV ELDRERÅD 1. (Skiping av kommunale eldreråd) I kvar kommune skal det vere eit eldreråd som skal veljast av kommunestyret for valperioden. Departementet kan gjere unnatak frå regelen i første leden når kommunen vil ha eldreråd for geografisk avgrensa område innan kommunen. I kommunar der oppgåvene som gjeld eldre er overført til kommunedelsutval, skal det vere eldreråd i alle kommunedelar. For slike eldreråd ivaretek kommunedelsutvala dei rettar og plikter som etter denne lov er lagt til kommunestyret. Eldreråd for geografisk avgrensa område skal ha same arbeidsområde som omhandla i 3. I slike høve skal det og veljast eit sentralt eldreråd. 5. (Skiping av fylkeskommunale eldreråd) I kvar fylkeskommune skal det vere eit eldreråd som skal veljast av fylkestinget for valperioden Plikt til å opprette eldreråd 1 første ledd og 5 Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å opprette eldreråd. Eldrerådet skal veljast av kommunestyret og fylkestinget og blir valt for den kommunale/fylkeskommunale valperioden Eldreråd for geografisk avgrensa område 1 andre ledd Departementet kan godkjenne at ein kommune oppretter eldreråd for geografisk avgrensa område innan kommunen. Dette kan være aktuelt for kommunar med geografisk avgrensa lokale vedtaksorgan som til dømes storkommunane. Det skal i slike tilfelle òg opprettast eit sentralt eldreråd for heile kommunen. Der det er oppretta kommunedelsutval etter 12 i kommunelova og ansvaret for saker som gjeld eldre er overførde til desse, skal det vere eldreråd i alle bydelar. Det kan ikkje gjerast unnatak frå dette. Råda skal då veljast av kommunedelsutvala. Kommunedelsutvala ivaretek dei same oppgåver og plikter for kommunedelseldreråd som etter lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er lagt til kommunestyret. Eldreråd for geografisk avgrensa område eller kommunedelseldreråd, vil ha det same arbeidsområdet som eldreråd som ikkje er geografisk avgrensa. Side 3

37 VEDLEGG 2. VAL OG SAMANSETJING AV ELDRERÅD 2. (Val og samansetjing av kommunale eldreråd) Kommunestyret avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Reglane om høvetalsval i 36 og 37 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Pensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer til eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjonistar i kommunen. Rådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar, som skal veljast ut mellom pensjonistane. 6. (Val og samansetjing av fylkeskommunale eldreråd) Fylkestinget avgjer kor mange medlemmer eldrerådet skal ha. Reglane om høvetalsval i 36 og 37 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Fylkespensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer til eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vera alderspensjonistar frå fylket. Rådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar, som skal veljast ut mellom pensjonistane Talet på rådsmedlemmer 2 første ledd og 6 første ledd Det er kommunestyret/fylkestinget som oppnemner medlemmer til eldrerådet. Rådsmedlemmer som er tilsette i kommuneadministrasjonen og som arbeider innan saksområde som er sentrale for rådet, vil ofte kunne bli inhabile. Departementet vil derfor ikkje råde til at representantar for kommuneadministrasjonen blir oppnemnte som rådsmedlemmer. Drøfting av saker og kontakt og samarbeid elles bør heller skje i forbindelse med administrasjonens ansvar for saksførebuing og informasjon til rådet. Oppnemninga skal gjelde for valperioden. Medlem av rådet kan søkje om fritak frå vervet før funksjonstida er ute når vedkommande ikkje uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, jf. kommunelova 15 nr. 2. Fritaksgrunn kan til dømes vere dårleg eller svak helse. Kommunestyret/fylkestinget fastset talet på medlemmer i eldrerådet. Råda bør ikkje vere for store. Departementet rår til at både eldrerådet og pensjonistforeiningar i kommunen/fylkeskommunen får høve til å uttale seg når talet på rådsmedlemmer skal fastsetjast. Det er ein føresetnad i kommunelova 10 nr. 3 at det òg skal veljast varamedlemmer til rådet. Reglane om høvetalsval i kommunelova 36 og 37 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Kvart kjønn skal vere representert med minst 40 prosent dersom det er fleire enn fire medlemmer, jf. kommunelova 36 nr. 2. Side 4

38 2.2. Forslag om medlemmer 2 andre ledd og 6 andre ledd Foreiningar som har rett til å foreslå medlemmer til eldrerådet er pensjonistforeiningar, lag og samarbeidsutval som er representativ for dei pensjonistgruppene dei skal representere i kommunane og fylket. Òg andre typar frivillige organisasjonar og foreiningar som driv aktivt arbeid blant eldre, som til dømes lokallag av landsomfattande frivillige organisasjonar og foreiningar, bør få høve til å føreslå medlemmer. VEDLEGG 2.3. Krav til samansetjinga 2 andre ledd og 6 andre ledd For å sikre medverknad for dei eldre, skal fleirtalet av medlemmane vere alderspensjonistar. Det politiske styrkeforholdet i kommunen/fylkeskommunen skal ikkje vere avgjerande for samansetjinga. Retten til å krevje høvetalsval gjeld derfor ikkje. Med alderspensjonist meinast normalt ein person som mottek alderspensjon. Det er ikkje eit krav om at ein må ha alderspensjon frå folketrygdlova. Det vil seie at man òg blir rekna for å vere alderspensjonist om man har gått av med alderspensjon før fylte 67 år. Personar som ikkje har rett til alderspensjon, reknast for å vere alderspensjonist når dei har fylt 67 år Val av leiar og nestleiar 2 tredje ledd og 6 tredje ledd Rådet vel sjølv leiar og nestleiar. Desse skal veljast blant alderspensjonistane. Side 5

39 VEDLEGG 3. OPPGÅVENE FOR ELDRERÅDET 3. (Oppgåvene for kommunale eldreråd) Eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i kommunen. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei kommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka. 7. (Oppgåvene for fylkeskommunale eldreråd) Eldrerådet er eit rådgjevande organ for fylkeskommunen. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før fylkestinget handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i fylket. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei fylkeskommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka Rådgjevande organ 3 første ledd og 7 første ledd Eldrerådet skal vere eit rådgjevande organ for kommunen/fylkeskommunen, og skal kunne uttale seg om alle forslag som gjeld levekåra for eldre i kommunen/ fylkeskommunen. Nokre kommunar har ønskt å sikre brukarmedverknad i plan- eller gjennomføringsprosessar ved at representantar for dei ulike brukargruppene, til dømes dei eldre, sit i prosjekt-, plan-, referansegrupper og liknande. Her kan deltaking frå eldrerådet vere aktuelt. Men slike ordningar er ikkje pålagt etter lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Side 6

40 3.2. Sakene skal leggjast fram i god tid 3 andre ledd og 7 andre ledd Alle saksdokument skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret/ fylkestinget skal behandle dei. Det same vil gjelde for saksdokument der eit anna folkevalt organ har kompetanse til å avgjere sakene. For å sikre eldre større innverknad i saker som vedkjem dei, er det viktig at kommunane/fylkeskommunane legg sakene fram for eldrerådet på eit tidspunkt i sakshandsaminga der rådet har høve til å påverke sakene. Det følgjer av dette at kommunen/fylkeskommunen må rekne med saksførebuing og sakshandsaming i eldrerådet når den skal fastsetje tidspunkt for når saker skal handsamast i kommunestyret/fylkestinget. I dei tilfella der saker skal førebuast av faste utval, kommunedelsutval og komitear før dei skal handsamast av kommunestyret/fylkestinget, kan det vere ønskeleg at eldrerådet får saksdokumenta til handsaming før dei førebuande organa handsamar sakene. Dette vil sikre at eldrerådet får reell innverknad ved at rådet kan kome med innspel tidleg i saksprosessen. Sjølv i saker der det er lita tid, skal sakene som hovudregel leggjast fram for rådet. I hastesaker der kommunen følgjer regelen i kommunelova 13, har kommunen/fylkeskommunen ikkje plikt til å leggje saka fram for eldrerådet. VEDLEGG 3.3. Saker som skal leggjast fram for rådet 3 tredje og fjerde ledd og 7 tredje og fjerde ledd Kommunestyret /fylkestinget har ei plikt til å leggje alle saker som gjeld levekåra for eldre fram for eldrerådet. Rådet kan òg sjølv ta opp andre saker som vedkjem eldre i kommunen/ fylket, men lova gir ikkje eldrerådet høve til å krevje at kommunestyret/fylkestinget handsamar sakene vidare. Hovudføremålet med lova er at eldrerådet skal behandle ymse overordna planar og vedtak. Eldrerådet er ikkje tiltenkt å skulle behandle saker som gjeld einskildpersonar. Dette vil rådet ofte heller ikkje ha høve til etter anna lovgjeving. Døme på sakstypar som skal leggjast fram for rådet er årsbudsjett, langtidsbudsjett og kommune- og fylkesplanar, tiltak og planar i helse- og sosialsektoren, bustadprogram, reguleringsplanar, samferdselssaker, kommunikasjonsplanar og kulturelle tiltak. Kommunen og fylkeskommunen bør på egna måte trekkje inn eldrerådet i arbeidet med kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningslova. Kommunen/fylkeskommunen bør vurdere korleis dette best kan gjerast dette når dei organiserer kommunalplanarbeidet etter 20-2 og fylkesplanarbeidet etter Eldreråd har elles inga samarbeidsplikt med kommunen etter 9-3 slik ein del andre organ kan ha. Tilsvarande har fylkeskommunale råd inga slik plikt etter Møtebok 3 fjerde ledd og 7 femte ledd Det skal førast møtebok over saker som er behandla av rådet. Møteboka skal innehalde dei same opplysningane som møtebøker frå andre kommunale eller fylkeskommunale organ. Ei utskrift frå møteboka skal følgje med saka til det organ som avgjer saka. Side 7

41 VEDLEGG 4. ANDRE FØRESEGNER 4. (Andre føresegner for kommunale eldreråd) Kommunen skal skipa høveleg sekretariathjelp for rådet. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret skipar sekretariat, vedtek budsjett for rådet, og gjev utfyllande reglar for saksførehavinga i rådet. Reglane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjeld tilsvarande for verksemda i eldrerådet så langt ikkje anna går fram av denne lova. Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for kommunestyret. 8. (Andre føresegner for fylkeskommunale eldreråd) Fylket skal skipa høveleg sekretariathjelp for rådet. Eldrerådet har rett til å uttale seg før fylkestinget skipar sekretariat, vedtek budsjett for rådet, og gjev utfyllande reglar for saksførehavinga i rådet. Reglane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjeld tilsvarande for verksemda i rådet så langt ikkje anna går fram av denne lova. Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for fylkestinget Sekretariathjelp og budsjett 4 første og andre ledd og 8 første og andre ledd Kommunane/fylkeskommunane har etter lova plikt til å leggje tilhøva praktisk til rette for at eldreråda skal kunne kome med tilråding før det blir teke viktige avgjerder som vedkjem dei eldre i kommunen/fylkeskommunen. Det følgjer av dette at kommunen/fylkeskommunen skal syte for sekretariathjelp av eit slikt omfang at eldrerådet kan gjennomføra dei oppgåvene lova legg til dei. Det er i forarbeida til lova rekna med at arbeidet vil vere av eit omfang som vil krevje ein tredels stilling. Verksemda til eldrerådet gjeld alle sektorane i kommunen/fylkeskommunen. Det er derfor ønskeleg at det blir teke omsyn til dette ved plasseringa av sekretariatet. Sekretariatet er ein del av den samla kommunale/fylkeskommunale administrasjon og er underlagt administrasjonssjefen innanfor dei rammer kommunestyret/fylkestinget fastset, jf. kommunelova 23 nr. 1. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget avgjer organiseringa av sekretariatet. Det gjeld både kor sekretariatet skal leggjast, kva for arbeidsoppgåver det skal ha og kor stor stillingsprosent det skal ha. Det er ein føresetnad etter lova at kommunestyret/fylkestinget skal løyve dei naudsynte midla til å dekkje drifta i rådet. Dette skal omfatte midlar til sekretariatsfunksjonen, arbeidsgodtgjersle (jf. kommunelova 42) og dekkje naudsynte utgifter til skyss, kost og Side 8

42 overnatting etter dei satsar kommunen har vedteke, jf. kommunelova 41. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget fattar endeleg vedtak om kommunebudsjettet. Innan dei rammene kommunelova og budsjett- og rekneskapsforskriftene set, har kommunestyret/fylkestinget høve til å delegere budsjettmyndigheit til eldrerådet. Det kan skje ved at eldrerådet får ei rammeløyving å halde seg til eller ved ordinær delegasjon gjennom fullmakt. Eldrerådet har og rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget fastset utfyllande reglar for sakshandsaminga i rådet. VEDLEGG 4.2. Aktuelle reglar i kommunelova 4 tredje ledd, 8 tredje ledd Så langt ikkje anna går fram av lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, gjeld reglane i kommunelova tilsvarande for verksemda i eldrerådet. Særlig viktig for verksemda i eldreråde er reglane i kommunelova kap 6 om sakshandsamingsreglar i folkevalde organ og reglane i kap 7 om rettar og plikter for dei folkevalde Årsmelding 4 fjerde ledd og 8 fjerde ledd Eldrerådet skal laga ei årsmelding, som skal leggjast fram for kommunestyret/ fylkestinget. Kommunestyret/fylkestinget bør behandle årsmeldinga som ei eiga sak. 5. FELLES RÅD FOR ELDRE OG MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE 4 a (Skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne) Kommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Kommunestyra vedtek mandatet for og samansetjinga av råda. Ved val av representantar for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Leiaren og nestleiaren for rådet blir oppnemnde av kommunestyret. Elles gjeld reglane i denne lova og lov av om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. så langt dei høver. 8 a (Skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne) Fylkeskommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Fylkestinga vedtek mandatet for og samansetjinga av råda. Ved val av representantar for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Leiaren og nestleiaren for rådet blir oppnemnde av fylkestinga. Elles gjeld reglane i denne lova og lov av om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. så langt dei høver. Side 9

43 VEDLEGG 4a og 8a Kommunen og/ eller fylkeskommunen kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Skal ei representasjonsordning fungere godt, må ho ha legitimitet. Dersom menneske med nedsett funksjonsevne og eldre ikkje opplever å ha sterke nok felles interesser og dermed ikkje vil medverke til eit felles råd, så vil ikkje eit felles råd oppfylle formålet med lova. Departementet ser det som avgjerande for ordninga at både organisasjonane, etablerte frivillige råd for menneske med nedsett funksjonsevne og eldreråda vert høyrde før kommunen/fylkeskommunen tek stilling til kva for representasjonsordning dei skal ha. Saksområdet for eit eventuelt felles råd vil være saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne og alle saker som gjeld levekåra for eldre. Departementet viser til rundskriv A-28/07 for omtale av saksområdet for råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Departementet meiner at felles råd berre bør veljast i særskilde høve. Kommunestyret og fylkestinget vedtek samansetninga av rådet, og fastset sjølv talet på representantar. Departementet rår til at aktuelle organisasjonar i kommunen/fylket får høve til å uttale seg når talet på rådsmedlemmer skal fastsetjast. Det er ein føresetnad i kommunelova 10 nr. 3 at det og skal veljast varamedlemmer til rådet. Leiaren og nestleiaren for felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne skal oppnemnast av kommunestyret/ fylkestinget. Reglane om forholdstalsval i kommunelova gjeld ikkje ved val av felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Etter 36 nr. 2 i kommunelova skal kvart kjønn vere representert med minst 40 prosent dersom det er fleire enn fire medlemmer. Oppnemninga av medlemmer skal gjelde for valperioden. Medlem av rådet kan søkje om fritak frå vervet før funksjonstida er ute når vedkommande ikkje uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, jf. kommunelova 15 nr. 2. Dårleg eller svak helse er eit døme på kva som kan vere fritaksgrunn. 6. ANDRE RELEVANTE SAKSHANDSAMINGSREGLAR 6.1. Opent rådsmøte Dersom ikkje anna følgjer av teieplikt fastsett i lov eller vedtak etter kommunelova 31, skal møta i eldrerådet vere opne for alle. Møta må kunngjerast slik at dei som er interesserte kan få kjennskap til tid, stad og dagsordenen, jf. kommunelova Forvaltningslova Det visast til at rådet ikkje skal handsame einskildsaker som gjeld personar. Av reglane i forvaltningslova vil det særleg vere fråsegnene i kap. 2 om ugilde som er aktuelle for medlemma av rådet/representasjonsordninga ved handsaming av saker, med dei særreglane som følgjer av 40 punkt 3 i kommunelova. Side 10

44 6.3. Offentleglova Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) skal etter planen tre i kraft 1. januar Formålet med lova er mellom anna å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig. Lova regulerer retten til innsyn. Inntil denne lova trer i kraft, gjeld lov om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven). VEDLEGG 6.4. Plan- og bygningslova Kommunen og fylkeskommunen bør på eigna måte trekkje inn rådet i arbeidet med kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningslova, jf. plan- og bygningslova 16-1 Samråd, offentlighet og informasjon der det bl.a. står at Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen. Kommunen/fylkeskommunen bør vurdere korleis dette best kan gjerast når dei organiserer kommuneplanarbeidet etter 20-2 og fylkesplanarbeidet etter Med hilsen Ulf Pedersen (e.f.) ekspedisjonssjef Øystein Haram avdelingsdirektør Side 11

45 Eldrerådets oppgaver og funksjon - en veileder i eldrerådsarbeid Utgitt av: Statens seniorråd november 2011 Opplag: (november 2011) Elektronisk nedlastbar pdf-utgave av denne trykksaken finner du på Statens seniorråds hjemmesider: På finner du også: - Seniorpolitiske utfordringer Å være pensjonist - Seniorer i Norge - FNs prinsipper for eldre i verden Grafisk design: Seksjon for Informasjon og kanalvalg Arbeids- og velferdsdirektoratet Foto: Trykk: Colourbox 07 GRUPPEN AS ISBN Statens seniorråd Postboks 7077 St Olavs plass 0130 Oslo Tlf E-post: postmottak@statens.seniorraad.no

46 Barne -, likestillings - og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høring forslag til felles likestillings - og diskrimineringslov Statens seniorråd viser til departementets brev av 19. oktober 2015 vedrørende høring om felles likestillings - og diskrimineringslov. Statens seniorråd viser samtidig til vårt tidligere høringssvar til utredning en av behovet for utvidet vern mot diskriminering på grunn av alder, hvor rådet, i likhet med et flertall av høringsinstansene, gav sin tydelige tilslutning til et utvidet vern. Vi er derfor både skuffet og overrasket over at departementet unnlater / utsetter å ta stilling til behovet for diskrimineringsvern på grunn av alder. Dagens eldre lever lenger og er i gjennomsnitt friskere og mer aktive enn tidligere generasjoner eldre. Den rådende oppfatning i dag er at eldre skal leve et aktivt og selvstendig liv, gjerne være i arbeid og ellers delta aktivt i samfunnslivet og på sin fritid. Likevel er aldersdisk riminering utenfor arbeidslivet ikke særskilt forbudt etter dagens lovverk. Dette mener vi er uakseptabelt. Statens seniorråd mener at mennesker skal behandles individuelt og ikke tillegges særskilte egenskaper bare fordi man tilhører en bestemt aldersgr uppe. Vi mener at et sterkt diskrimineringsvern på grunn av alder ikke bare er nødvendig, men er et grunnleggende menneskerettighetsprinsipp som er fremhevet i Grunnloven og i mange konvensjoner Norge har tiltrådt. Forskjellsbehandling på grunn av alder kan være saklig, men vi erfarer dessverre at eldre ofte utsettes for usaklig forskjellsbehandling. Dette gjelder blant annet ved kjøp av varer og tjenester, innenfor kultur og fritid, i forbindelse med kjøp og leie av bolig og innen helse - og omsorg ssektor en. Eldre mennesker uts ettes dessuten ofte for såkalt «dobbeltdiskriminering» sammen med andre diskrimineringsgrunnlag. Statens seniorråd vil bemerke at diskriminering på grunn av alder ikke bare rammer eldre mennesker, men også barn og unge. Rådet er op ptatt av at et vern mot aldersdiskriminering også må innbefatte diskrimineringen barn og unge opplever. Rådets kommentarer til lovforslaget Statens seniorråd vil på det sterkeste anbefale at departementet utvider vernet mot diskriminering på grunn av alder til alle samfunnsområder og at diskriminerings - grunnlaget alder medtas i ny felles likestillings - og diskrimineringslov. Rådet anbefaler at det innføre s et generel t vern mot forskjellsbehandling på grunn av alder, med mindre forskjells - behandlingen er nødvendig for å oppnå et saklig formå l og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den el ler de som forskjellsbehandles. Statens seniorråd, Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse Universitetsgata 2, Oslo TLF epost : statens.seniorraad@helsedir.no

47 Rådet deler ikke departementets vurdering om at det er behov for en ny utredning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene. Det te er ikke en argumentasjon som aksepteres på andre sammenlignbare diskrimineringsgrunnlag, og Statens seniorråd er sterkt uenig i at man skal vurde re kost og nytte på diskriminering. Videre deler ikke Statens seniorråd departementets bekymring om at et forbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet kan medføre forskyvning av makt fra folkevalgte organer til domstolene. Dette er heller ikke en argumentasjon som benyttes i forhold til øvrige diskrimineringsgrunnlag som kjønn, etnisitet, funksjons - nedsettelse eller seksuell orientering, og er ikke akseptabelt. D et følger av Grunnloven 98 at alle er like for loven og intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Retten til ikke å bli diskriminert er således allerede en individuell rettighet som kan bringes inn for domstolene i enkeltsaker uansett. Statens seniorråd mener at det er på høy tid at et forbud mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet kommer på plass. Det er ingen tvil om at slik diskriminering forekommer, og dette mener vi ikke lenger kan aksepteres. Et lovforbud mot alders - diskriminering vil trolig også ha viktig holdningsskapende effekt. Vi minner avslutningsvis om at Norge har stolte tradisjoner som foregangsnasjon innen diskrimineringsrett. Det er viktig at disse tradisjonene opprettholdes og at forbud mot aldersdiskrimin ering innføres nå også utenfor arbeidslivet, slik mange andre nasjoner allerede har gjort. Andre kommentarer Statens seniorråd er opptatt av at en g od likestillings - og diskrimineringslov ikke bare er en anti - diskrimineringslov, men også en lov som fremme r likestilling. Rådet vil derfor anbefale departementet om å beholde aktivitetsplikten slik den er i dagens likestillingslov, og heller utvide den til å gjelde de andre diskrimineringsgrunnlagene også. Slik vi ser det er f jerningen av redegjørelsesplikten og forslaget om at aktivitetsplikten kun skal gjelde for arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte er en alvorlig reduksjon av det aktive og strukturelle likestillingsarbeidet. Departementet ber om innspill på om familieliv og personlige forhold bør være sakli g virkeområdet for loven. Det mener Statens seniorråd at det må være. Selv om loven ikke håndheves i så måte vil det ha viktig holdningsskapende og muligens forebyggende effekt. Ta gjerne kontakt for utfyllende informasjon eller ved spørsmål. Med vennl ig hilsen Wenche Frogn Sellæg L eder Statens seniorråd Statens seniorråd, Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse Universitetsgata 2, Oslo TLF epost : statens.seniorraad@helsedir.no

48 N YHETSBREV JAN UAR 2016 Rebecca Ravneberg FROKOSTSEMINAR OM ALDERSDISKRIMINERING 23. november arrangerte Statens seniorråd i samarbeid med Redd Barna og Press (Redd Barnas ungdomsorganisasjon) frokostseminar om aldersdiskriminering på Litteraturhuset i Oslo. Barne - likestillings - og inkluderingsminister Solveig Horne deltok også på seminaret. I f orslag til ny felles ny felles disk riminerings lov har ikke r egjeringen tatt stilling til om diskriminering på grunn av alder skal forbys ved lov også utenfor arbeidslivet. Dette reagerer Statens seniorråd kraftig på. - Vi vil jobbe for å få opp i dagen all den usynlige aldersdiskrimineringen s om finnes, og gir oss ikke før r egjeringen har tatt alder inn i den nye diskrimineringsloven, sa leder i Statens seniorråd, Wenche Frogn Sellæg i sitt innledningsforedrag. I tillegg til frokostseminaret i O slo har råde t arrangert seminarer i Bodø og Stavanger med samme tema. AKTUELT Statens seniorråd har som sitt mandat å gi råd til offentlige myndigheter og instanser på nasjonalt nivå om vesentlige forhold som angår seniorbefolkningen, og vårens t arifforhandlinge r er en viktig arena for god seniorpolitikk i arbeidslivet. Rådet har nylig sendt et brev til partene i arbeidslivet med innspill til tarifforhandlingene som starter våren Brevet kan leses i sin helhet her: Brev innspill tarifforhandlingene. Arbeidsgiveres holdning til å ha eldre arbeidstakere stående i jobb, har endret seg i positiv retning de siste ti årene. Det viser Seniorpolitisk barometer fra Se nter for seniorpolitikk. Det er gledelig. Det som derimot gir stor grunn til bekymring er at det er de eldste arbeidstakerne som er mest utsatt når tidene blir dårligere. Mindre enn halvparten av lederne finner det sannsynlig at de vil beholde eldre som ha r rett til pensjon hvis de blir nødt til å nedbemanne. Dette i tider hvor erfaring og kompetanse er mer nødvendig enn noen gang. E ldre, som yngre, er for lite aktive: 2 tredjedeler oppfyller ikke Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet. Det viser resultatene i rapporten Fysisk aktivitet blant eldre i Norge som er lagd av Norges idrettshøgskole for Statens seniorråd. Rapporten viser a t det er behov for å løfte frem og stimulere til fysisk aktivitet i den eldre delen av befolkningen, dette som et viktig tiltak for å opprettholde helsen inn i alderdommen. Det kan se ut som det er særlig behov for å fokusere på styrketrening, og ekstra på kvinner. Det gledelige er at e ldre ikke er mindre aktive nå enn før, og kvinner over 80 år er mer aktive. SOSIALE MEDIER Synlighet og deltakelse i samfunnsdebatten er en viktig del av rådets mandat. Derfor er Statens seniorråd også på Twitter og Facebook hvor vi invitere r til dialog og meningsutveksling med publikum. Lik oss, følg oss, og del dine meninger på Facebook o g Twitter. Besøk hjemmesiden vår: Nyheter litteratur: Changes in Health and Health Behavior Associated With Retirement, Journal of Aging and Health Nye pensjonsordninger i offentlig sektor rapport, Arbeids - og sosialdepartementet Fysisk aktivitet blant eldre i Norge, Kartleggingsundersøkelsen Kan 2, Statens seniorråd Statens seniorråd Helsedirektoratet, Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: E - post : statens.seniorraad@helsedir.no Internett :

49 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Ina Engvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 6/16 Kommunalt råd for eldre Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Kåfjord kommune, kriterier og omsorgstrapp Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 SÆRUTSKRIFT/HØRING: Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Kåfjord kommune, kriterier og omsorgstrapp 2 Vedlegg: Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Kåfjord kommune, kriterier og omsorgstrapp 3 Rapport Analyse og tilrådning for framtidig pleie- og omsorg i Kåfjord kommune Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saksopplysninger Saken er lagt fram for HOO 7. april 2016, og er sendt ut på høring med frist fredag Særutskrift med saksopplysninger er vedlagt. Eldrerådet bes om å komme med innspill til saken.

50 Se øvrige saksopplysninger i vedlegget. Vurdering

51 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Rådmannen Høringsparter Mearrádus dieđihuvvo/melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2015/ G SÆRUTSKRIFT/HØRING: Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Kåfjord kommune, kriterier og omsorgstrapp Legges med dette ut på høring. Høringsfrist settes til fredag Dearvvuođaiguin/Med hilsen Greta Larsen Avdelingsleder Service/IT Kopi: Hjemmeside Intern kopi: Trond Skotvold Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/108/ 44 Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

52 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: G70 Saksbehandler: Einar Pedersen Dato: Særutskrift Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 15/16 Hovedutvalg oppvekst og omsorg Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Kåfjord kommune, kriterier og omsorgstrapp Henvisning til lovverk: Henvisninger til lovverk og veiledere fremkommer i kap 2 i vedlegg 1. Vedlegg 1 Tildelingskriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester 2 Rapport RO : Analyse og tilrådning for framtidig pleie- og omsorg i Kåfjord kommune Saksprotokoll i Hovedutvalg oppvekst og omsorg Behandling: Rådmannen redegjorde for saken, og det ble drøftet underveis. Rådmannens innstilling vedtas med tillegg i at høring også sendes grendeutvalgene, politiske partier og gjøres kjent via kommunens hjemmeside. Enstemmig vedtatt. Vedtak: HOO tar vedlagte dokument, Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester, Kåfjord kommune til orientering. Saksfremlegget med vedlegg sendes ut på høring til Råd for eldre, råd for funksjonshemmede, pårørendekontakter, UNGBO A/S, Pensjonistforeninger, Frivillighetsentralen, lokal Røde Kors, grendeutvalgene, politiske partier og gjøres kjent via kommunens hjemmeside. Frist for høringssvar settes i forhold til at HOO skal kunne sluttbehandle saken i møtet den 26. mai Side 2 av 2

53 HOO fremsender saken med innstilling til kommunestyrets møte den 14. juni Rådmannens innstilling HOO tar vedlagte dokument, Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester, Kåfjord kommune til orientering Saksfremlegget med vedlegg sendes ut på høring til Råd for eldre, råd for funksjonshemmede, pårørendekontakter, UNGBO A/S, Pensjonistforeninger, Frivillighetsentralen og lokal Rød Kors. Frist for høringssvar settes i forhold til at HOO skal kunne sluttbehandle saken i møtet den 26. mai HOO fremsender saken med innstilling til kommunestyrets møte den 14. juni Saksopplysninger Vedlagte utkast til dokument Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester, Kåfjord kommune, er utarbeidet i et samarbeid og dialog mellom virksomhetslederne i omsorgstjenesten og rådmannen. Dokumentet er en presisering av hvordan Gáivuona suohkan Kåfjord kommune ønsker å tilby sine tjenester innen pleie- og omsorg til våre innbyggere. M ålet med dette dokumentet er å skape en best mulig felles forståelse for nivået på tjenesteytingen på bakgrunn av myndighetskrav, faglige og juridiske vurderinger og politiske prioriteringer. Det skal også gi innbyggerne i kommunen informasjon om hva de kan forvente seg av de kommunale tjenestene. Beskrivelsene omfatter blant annet: Lovgrunnlag for tjenesten Målsetting med tjenesten Hvilke tjenester Kåfjord kommune tilbyr Hva den enkelte tjenestemottaker kan forvente Hva tjenesten forventer av mottaker Opplysninger om søknad, saksgang og saksbehandlingen Andre praktiske opplysninger Beskrivelse av omsorgstrapp Kåfjord kommune har ikke tidligere på en tydelig og samordnet måte avklart disse spørsmål. I det videre er målet å sikre at tjenestemottaker, (brukere og pasienter), får sitt tilbud på rett nivå i forhold til behovet og hva kommunen er forpliktet til etter lov eller kan/bør tilby. Gjennom arbeidet med dette dokumentet har vi administrativt også oppnådd å gjøre en evaluering av nåværende tjenestetilbud. Gjennom dette har vi bla tydeliggjort et behov for utvikling av hensiktsmessige boliger, jfr dokumentets kap 8 og 11. Tilgjengelighet for tilpassede boliger er et viktig ledd i et helhetlig tjenestetilbud. Side 3 av 3

54 Forøvrig har Kåfjord kommune i samarbeid med Ressurssenter for omstilling i kommuner, RO, gjort en grundig evaluering av omsorgstjenester i kommunen. Evalueringen og forslag til veien videre er tatt med i sluttrapporten. Kåfjord kommune gjennomførte et arbeidsmøte hvor både administrasjonen, tillitsvalgte og folkevalgte var representert. Også gjennom dette arbeidet er det tydeliggjort et behov for slik avklaring og tydeliggjøring av tjenestetilbudet. Vurdering De overordnede målene for helse og omsorgstjenester, er å sikre nødvendige tjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud, uavhengig av diagnose, bosted i kommune, inntekt, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Målet er å skape et variert og fleksibelt tilbud som kan ivareta hensynet til befolkningens endrede behov og krav, og som sikrer kvalitativt gode tjenester for alle pasient- og brukergrupper. I forhold til dette vil beskrivelsene som fremkommer i et endelig vedtatt dokument være et viktig bidrag til en kvalitetssikring av at bruker får det tjenestetilbud som er best mulig tilpasset behovet og som vedk kan ha krav på. Gjennom dette tiltaket oppnår en å legg til rette for god kommunikasjon om hvilken forventninger brukere og pårørende kan ha til de kommunale tjenestene innen helse og omsorg. Samsvar mellom forventninger og opplevelser er viktig i forhold til brukertilfredshet og omdømme. En ytterlig profesjonalisering av forvaltning og saksbehandling i forbindelse med tildeling av tjenester vil gi en mer forutsigbar og bedre utnyttelse av de ressurser som disponeres innen helse- og omsorgssektoren. Et godt og forutsigbart tjenestetilbud til befolkningen vil bidra til økt trygghet slik at man kan opprettholde eller vedlikeholde egen helse og dermed mestre eget liv på best mulig måte. Einar Pedersen rådmann Side 4 av 4

55 30. mars2016 (ikke ferdig) Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Vedtatt i Kåfjord kommunestyre dato Side 0 av 43

56 30. mars2016 (ikke ferdig) Innhold 1 Kvalitetsstandard for pleie-, rehabilitering og omsorgstjenester i Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Søknad Grunnleggende prinsipp Målsetting Tjenester Kåfjord kommune tilbyr Samtykke Prinsipp for saksbehandling Svar på søknad og ved eventuelt klage Hva kan forventes fra Kåfjord kommune Hva forventes fra søker / tjenestemottager 8 2 Viktigste lovgrunnlag for de kommunale tjenester 12 3 Trygghetsalarm Lovgrunnlag Egenbetaling Målsetting Kriterier for tildeling Betingelser for leie av trygghetsalarm Kvalitetskrav til tjenesten trygghetsalarm Dette kan bruker forvente av tildelingskontor / tjenesteyter Hva forventes fra bruker Praktiske opplysninger 14 4 Matombringing Lovgrunnlag Målsetting Kriterier for tildeling Tjenestens innhold Hva kan bruker forvente av tjenesteyter Hva forventes fra bruker Praktiske opplysninger 16 5 Transporttjenesten for bevegelseshemmede TT-kort Lovgrunnlag Målsetting Kriterier for brukergodkjenning Kriterier som ikke er grunnlag for godkjenning Hva kan forventes av tildelingskontor/tjenesteyter Våre forventninger til brukerne Praktiske opplysninger Klage 18 6 Personlig assistanse - praktisk bistand, opplæring og støttekontakt Lovgrunnlag Målsetting Kriterier for tildeling Tjenestenes innhold Hva kan forventes av tildelingskontor / tjenesteyter Våre forventninger til bruker Oppgaver som ikke inngår i praktisk bistand Kommunale vilkår Praktiske opplysninger 21 7 Spesielt for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Lovgrunnlag Målsetting Kriterier for tildeling Tjenestens innhold 22 Side 1 av 43

57 30. mars2016 (ikke ferdig) 7.5 Hva kan forventes av tildelingskontor / tjenesteyter Våre forventninger til bruker Kommunale vilkår Praktiske opplysninger 23 8 Utleiebolig for vanskeligstilte etter Helse- og omsorgstjenesteloven Lovgrunnlag Målgruppe/målsetting Kriterier for tildeling av bolig Praktiske opplysninger Våre forventninger til søker Behandling av søknad 25 9 Helsetjenester i hjemmet Lovgrunnlag Målsetting Kriterier for tildeling Standard for tjenesten Personlig stell og omsorg Ernæring Tilsyn Rehabilitering Administrering av medikament Sårbehandling Prøvetaking, undersøkelser, injeksjoner o.l Omsorg ved livets slutt Medisinsk ansvarlighet Oppgaver som ikke inngår i tjenesten Kva kan bruker forvente av tildelingskontor / tjenesteyter Våre forventninger til bruker Praktiske opplysninger Dagaktivitetstilbud Lovgrunnlag Målsetting Hvem kan få tjenesten Hva kan forventes av tildelingskontor / tjenesteyter Våre forventninger til søker Praktiske opplysninger Omsorgsbolig / bolig for heldøgns omsorg og pleie(hdo) Lovgrunnlag Generelt Målsetting Kriterier for tildeling av omsorgsbolig / HDO Praktiske opplysninger Våre forventninger til søker Praktiske opplysninger Omsorgslønn Lovgrunnlag Målsetting Kriterier for tildeling Vurdering Omfang og begrensninger Avlønning Klage Avlastning i kommunal bolig eller privat hjem Lovgrunnlag Målsetting Hvem kan få tjenesten 35 Side 2 av 43

58 30. mars2016 (ikke ferdig) 13.4 Tjenestens innhold Hva kan forventes fra tildelingskontor / tjenesteyter Våre forventninger til bruker/foresatte Kommunale vilkår Praktiske opplysningar Avlastning i institusjon Lovgrunnlag Målsetting Hvem kan få tjenesten Tjenestens innhold Hva kan forventes fra tjenesteyter Våre forventninger til bruker Praktiske opplysninger Korttidsopphold i institusjon Lovgrunnlag Målsetting Hvem kan få tjenesten Tjenestens innhold Hva kan forventes fra tildelingskontor / tjenesteyter Hva forventes av bruker Praktiske opplysninger Langtidsopphold i sykehjem Målsetting Hvem kan få tjenesten Tjenestens innhold Hva kan forventes fra tildelingskontor / tjenesteyter Hva forventes av bruker / pårørende Kommunale vilkår Praktiske opplysninger Individuell plan og koordinator Lovgrunnlag Målsetting Hvem kan få tjenesten Tjenestens innhold Hva kan forventes fra tildelingskontor/tjenesteyter Hva forventes av bruker/pårørende Kommunale vilkår Praktiske opplysninger Innhold i individuell plan 42 Side 3 av 43

59 30. mars2016 (ikke ferdig) 1 Kvalitetsstandard for pleie-, rehabilitering og omsorgstjenester i Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Dette dokumentet er en presisering av hvordan Gáivuona suohkan/kåfjord kommune ønsker å tilby sine tjenester innen pleie- og omsorg til våre innbyggere. Vårt mål er å skape en best mulig felles forståelse for nivået på tjenesteytingen på bakgrunn av myndighetskrav, faglige og juridiske vurderinger og politiske prioriteringer. Det er kommunene, som gjennom desentralisering og utvikling av lokalt selvstyre, har fått en viktig rolle i fordeling av helse- og omsorgstjenester. Kommunene har det overordnede ansvaret for kvalitetssikringsarbeidet og for at tilbudet organiseres på en helhetlig måte. Kommunene har et planleggings- og driftsansvar, et økonomisk ansvar for tjenestene og et arbeidsgiveransvar for de som jobber i tjenestene. I hht. internkontrollforskriften må kommunene sørge for systematiske tiltak som sikrer at virksomhetenes aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgstjenestelovgivningen. Helse - og omsorgstjenesteloven 3-1 i 1. og 2. ledd fastslår kommunens ansvar: «Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne». Lovens formål i 1-1 er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Kommunens «sørge for ansvar» etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jamfør ledd» Tjenestemottakere som har «et særskilt behov for at helse- og omsorgstjenestene samhandler» har det til felles; at de har et behandlings- og omsorgsbehov, som ikke en tjeneste kan tilfredsstille alene. Det er viktig at tjenestene er samordnet ved at de er, individuelt tilpasset, helhetlige, koordinerte og Side 4 av 43

60 30. mars2016 (ikke ferdig) sammenhengende. Et av de mest sentrale punktene i samhandlingsreformen er at de ulike delene av helseog omsorgstjenestene skal ivareta pasientenes behov for koordinerte tjenester. Det forutsettes god kommunikasjon og samhandling mellom de ulike tjenestene. Det et mål at tjenestemottakerne møter en helhetlig helse- og omsorgstjeneste som er godt samordnet, preget av kontinuitet og med helhetlige tiltakskjeder. Saksbehandling av søknader innen pleie- og omsorgstjenester utføres i tråd med: Forvaltningsloven, helse og omsorgstjenesteloven med forskrifter, pasient- og brukerrettighetsloven med forskrifter, veileder fra Helsedirektoratet «IS-2442 Veiledning for saksbehandling (tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr 6, 3-6 og 3-8) og dette dokument «Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester». Behovene til søker kartlegges, og dersom det vurderes at søker har rettskrav på helse- og omsorgstjenester, skal tjenestene som tilbys være faglig forsvarlig. Avgjørelse om tildeling av pleie- og omsorgstjenester regnes som et enkeltvedtak, slik at forvaltningslovens regler kommer til anvendelse. Med enkeltvedtak menes en avgjørelse som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. Forvaltningsloven 2 b. Intern saksgang og rutiner for saksbehandling blir beskrevet i egne dokument i kommunens kvalitetsstyringssystem, Kvalitetslosen. Avvik på rutinene meldes i samme system. Disse tildelingskriteriene revideres og godkjennes av Kåfjord kommunestyre årlig evnt ved behov. 1.1 Søknad Søker må være synonym med tjenestemottaker. Dersom en annen person skriver søknaden for å hjelpe søker/ tjenestemottaker skal årsaken til dette skal beskrives i søknaden, og sørge for eventuelle nødvendig fullmakter innhentes, (se og pkt1.5) Dersom det er mulig, skal «den det søkes for» selv uttale seg om sitt tjenestebehov. Det søkes skriftlig på kommunens søknadsskjema. Det kan søkes elektronisk, søknadsskjema finnes på kommunens hjemmeside eller på søknadskjema som fås ved henvendelse til PRO tjenestens kontor på Kåfjord helsesenter tlf Utredning Når søknad er mottatt vil tjenesten ta kontakt med søker for å avtale hjemmebesøk eller samtale pr telefon eller på kontoret. Det er nødvendig med en kartlegging og IPLOS registrering (se beskrivelse s. x) sammen med søker for å avklare søkers egne ressurser i forhold til behov for hjelp. I tillegg må eventuelle medisinske opplysninger fra lege/sykehus foreligge før saken kan behandles. I forhold til vederlagsberegning/egenbetaling skal opplysninger om økonomi dokumenteres i tilstrekke grad. Alle søknader om tjenester skal behandles i tiltaksteamet hvor det fattes vedtak om tjenestetilbud. Tiltaksteamet består av kommunelege, leder for hjemmebasert omsorg, leder for sykehjemmet, leder for PU-tjenesten. Teamet har rutinemessig et møte pr. uke. Side 5 av 43

61 30. mars2016 (ikke ferdig) 1.2 Grunnleggende prinsipp All tjenesteyting skal ta utgangspunkt i den enkelte sine ressurser og føre til at brukeren opprettholder eller gjenvinner størst mulig grad av egenmestring. Kåfjord kommune skal tilrettelegge tjenester slik at brukeren kan bo hjemme lengst mulig. Kåfjord kommune skal ha fleksible, trygge og tilstrekkelige tjenester med stor grad av brukermedvirkning. Våre tjenesteytere skal bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverd og deltagelse for våre tjenestemottagere. 1.3 Målsetting Sikre søker en tverrfaglig og individuell vurdering av alle typer pleie-, rehabilitering- og omsorgstjenester. Tildele rett hjelp til rett tid på rett sted, i riktig mengde, for å bygge opp om den enkeltes egne ressurser og mestringsevne til å møte dagliglivets utfordringer, både i og utenfor hjemmet. Brukere skal få bo lengst mulig i egen bolig. Utføre tjenester med god kvalitet. Utnytte ressursene på en god og effektiv måte. Tildele tjenester i tråd med BEON-prinsippet; beste effektive omsorgsnivå. Hvilken tjeneste som skal tilbys og i hvilken mengde, besluttes etter at det er vurdert om vilkårene for å få tjeneste(r) etter Helse- og omsorgstjenesteloven og Pasient- og brukerrettighetsloven med tilhørende forskrifter er oppfylt. 1.4 Tjenester Kåfjord kommune tilbyr Trygghetsalarm Matombringing TT-kort (fylkeskommunalt tilbud som administreres av kommunen) Praktisk bistand, hjemmehjelp Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse Helsetjenester i hjemmet, (hjemmesykepleie, psykisk helsearbeid) Dagtilbud / aktivitetssenter Omsorgsbolig Avlastningstiltak Omsorgslønn (er en ytelse) Korttidsopphold i institusjon (kortidssats inntil 60 døgn pr kalenderår, over 60 døgn vederlags beregnes) Langtidsopphold i institusjon, vederlags beregnes Ø-hjelp-opphold 1.5 Samtykke Det skal foreligge informert samtykke fra søker, eller innhentet samtykke fra pårørende eller hjelpeverge der søker selv ikke er i stand til å gi informert samtykke på grunn av sin helsetilstand. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Søkers / tjenestemottagers samtykkekompetanse skal dokumenteres. (Lov om pasient- og brukerrettigheter kap.4). 1.6 Prinsipp for saksbehandling Ved mottatt henvendelse skal søknaden registreres og det skal kartlegges/avklares innen rimelig tid hvilke tjenester som er aktuelle i forhold til behov. Tjenesten har veiledningsplikt om tjenestetilbudet. Når tjenestebehovet skal kartlegges/vurderes skal det tas utgangspunkt i hva den enkelte klarer selv, og hva som skal til for at bruker gjenvinner eller opprettholder størst mulig grad av egenmestring. Det er nødvendig å avklare søkers egne ressurser i forhold til behov for hjelp. IPLOS informasjonsbrosjyre skal gis til alle søkere og gjennomgås ved behov. Side 6 av 43

62 30. mars2016 (ikke ferdig) Det blir foretatt IPLOS- kartlegging som beskriver ressurser og bistandsbehov til den som søker eller mottar omsorgstjenester. Det er en minimumskartlegging. Annen kartlegging vurderes i forhold til det som fremkommer i IPLOS-kartleggingen og hvilke tjenester det er søkt om. Søker / tjenestemottager får tjenester vurdert ut i fra lovverk, tverrfaglig individuell vurdering etter vedtatte «Kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester» (dette dokument). Det blir lagt vekt på brukermedvirkning i tilretteleggingen av tjenestene. Det blir deretter foretatt en vurdering av søker / tjenestemottager sitt behov for helsehjelp. Det er ikke krav til enkeltvedtak for tjenester som antas å vare mindre enn 14 dager. Det blir i de tilfeller fattet en «avgjørelse» om tjeneste. IPLOS skal likevel registreres og dokumenteres. All datainnsamling dokumenteres og tas med i vurderingen av tjenestebehov/tjenestetilbud. Søker / tjenestemottager skal i møte med Kåfjord kommune, få god service der vi er tilgjengelige, imøtekommende og gir god informasjon om tjenester, rettigheter og plikter. Saksbehandlingen følger Forvaltningsloven. Søknader og personlige opplysninger behandles konfidensielt, og taushetsplikten overholdes. Tjenesten tar kontakt med søker / tjenestemottager for å avtale kartleggingsbesøk. Vanligvis blir dette gjort ved hjemmebesøk eller ved besøk der søker / tjenestemottager befinner seg. Dersom søker bor i annen kommune blir det innhentet opplysninger fra bostedskommunen. Ved behov for nødvendig helsehjelp etter sykehusinnleggelse eller akutt behov for nødvendig helsehjelp uten forutgående sykehusinnleggelse, vil tjenesten sammen med tjenesteutfører komme fram til tiltak som skal settes i verk. Dersom behovet forventes og vare lenger enn 2 uker skrives vedtak på tildeling av tjenester i etterkant, jfr. HOL 11. Søker / tjenestemottager som har behov for langvarige og koordinerte tjenester skal få tilbud om individuell plan og koordinator, jfr. HOL 7-1 og 7-2. Vedtak om tjenester blir fortløpende evaluert av tjenesteyter og ved endring av behov blir det gitt beskjed til tildelingskontoret, som vurderer behov for endring av tjenestemengde eller type, og fatter endringsvedtak. Tjenester som ytes i hjemmet settes til «midlertidig opphør» ved sykehus- og institusjonsopphold eller annet fravær. Ved langtidsopphold i institusjon opphører tjenester som er gitt i hjemmet. Alle vedtak skal evalueres fortløpende men likevel rutinemessig ha en evaluerings måned og årstall. I vedtak om egenbetaling for plass i institusjon tas det hensyn til den som tildeles plass sin sivilstand og samboere defineres i hht. Folketrygdloven Svar på søknad og ved eventuelt klage Søker vil få tilsendt skriftlig svar på sin søknad, med vedtak om tildelt tjeneste(r) som er tildelt, eller eventuelt avslag. I brevet er det også opplysninger om klageadgang. Alle enkeltvedtak med tjenestetype og omfang kan påklages innen 4 uker, som er klagefristen. Dersom det er behov for hjelp til å skrive klagen kan saksbehandler / tjenesteyter bistå med dette. Klagen sendes til PRO-tjenesten ved tildelingskontoret. Om vedtaket opprettholdes uten endring av kommunen, oversendes klagen til Fylkesmannen for endelig vurdering og avgjørelse. Annen klage/tilbakemelding: Klage på tjenesteutførelse, kvalitet eller helsepersonell skal gå til virksomhetsleder for tjenesten. Side 7 av 43

63 30. mars2016 (ikke ferdig) 1.8 Hva kan forventes fra Kåfjord kommune Dette er felles for alle tjenestene. Mer utfyllende forventninger er omtalt under hvert enkelt tjenestetilbud. Taushetsplikten blir overholdt. Møter brukeren med respekt og vennlighet. Kartlegging av det helhetlige hjelpebehovet sammen med søker / tjenestemottager og eventuelt pårørende. Tildelingskontoret behandler søknaden i samarbeid med annet helsepersonell, og tiltaksteamet fatter vedtak om tildeling av tjenester. Tiltaksteamets medlemmer; lege, leder av sykehjemmet, leder av hjemmetjenesten og leder for PU-tjenesten. Skriftlig vedtak på søkt tjeneste(r) jamfør punkt 3.4 i Veileder for saksbehandling IS-2442 fra Helsedirektoratet utgitt 2/2016. Tjenester utføres i tråd med vedtak. De tjenestene som ytes, skal være faglig forsvarlige og tilstrekkelige for og dekke grunnleggende behov. Eventuelle klager blir tatt på alvor. Tilbakemeldinger fra bruker/pårørende dokumenteres av de som motter tilbakemeldingen i pasientens journal. Tjenestetilbudet blir revurdert ved endring av behov/funkjsonsnivå. Gir relevant informasjon om tjenester innen pleie-, rehabilitering- og omsorgstjenesten i Kåfjord kommune. 1.9 Hva forventes fra søker / tjenestemottager Dette er felles for alle tjenestene. Mer utfyllende forventninger er omtalt under hvert enkelt tjenestetilbud. Fremskaffer nødvendige opplysninger og / eller fullmakt til innhenting av opplysninger som er relevante for tildeling og utførelsen av tjenester. Gjør seg kjent med innhold i vedtaket. Er det husdyr i hjemmet, skal det sørges for at disse ikke er til sjenanse for tjenesteyter. Om det røykes i hjemmet, skal det sørges for god utlufting før ansatte kommer. Gir beskjed til tjenesteyter ved endring av behov, og skrive ny søknad/henvendelse til tildelingskontoret. At tjenesteytere ikke kontaktes på fritiden. At du melder fra til saksbehandler, tjenesteyter eller leder for tjenesteytende enhet dersom du er misfornøyd med noe, har behov for informasjon, råd, rettledning eller eventuelt klage. Tilgjengelighet til bopel, at vei brøytes/strøs vinterstid. Side 8 av 43

64 30. mars2016 (ikke ferdig) Omsorgstrappa Brukerne kan være i flere trinn av trappa samtidig md ulike kombinasjoner av tjenester Ikke behov - egenomsorg Samspill med andre kommunale tilbud/tjenester, pårørende, frivillige Hjemmetj. organisasjoner + Korttidsopphol Hjemmetj. d Pr.bistand -Hjemmesykpl. Hjemmetj. med få tjenestetimer t Hjemmetj. Omsorgslønn BPA Støttekontakt Bruk av velfersteknologi Heldøgns omsorgsbolig Sykehjem Omsorgstrappa (Beon-prinsippet) De førende prinsipper kan synliggjøres gjennom omsorgstrappa: Brukere kan motta flere trinn av trappa samtidig, og mottar en kombinasjon av tjenester. Andre tjenestetilbud vil inngå i ulike nivåer i trappa, eksempelvis ergoterapi, fysioterapi, rus/psykiatri og avlastning. Omsorgstrappa illustrerer de ulike tjenestenivåer og BEON- prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå). Hensikten er å tildele tjenester ut fra det hjelpebehov den enkelte har, men på så lavt trappetrinn som mulig for å bygge opp om og ha fokus på ens egne ressurser og derved bidra til størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet. Nederst i trappa ligger eks lavterskeltilbud, dagsenter, trygghetsalarm etc. Øverst finner vi heldøgnsbemannede tilbud med sykehjem som den mest ressurskrevende tjenesten. Ingen tjenester kan i prinsippet utelukkes på noe nivå. Det kan f. eks tildeles både hjemmehjelp og støttekontakt i heldøgns bemannet bolig. IPLOS - individbasert pleie og omsorgsstatistikk, anvendes også ved kartlegging ved tildeling av tjenester/saksbehandling. IPLOS er et nasjonalt register med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og sosialtjenester og hvilke tjenester som ytes. Formål (jf forskrift 1-3) IPLOS-registerets formål er å samle inn og behandle data fra kommunene om personer som har søkt, mottatt eller mottar pleie- og omsorgstjenester for og: Gi grunnlag for overvåkning, kvalitetssikring, planlegging, utvikling og overordnet styring av sosial og helsetjenesten og sosial og helseforvaltningen. Gi grunnlag for forskning. Opplysninger i IPLOS-registeret kan foruten formålene nevnt foran, behandles og brukes til utarbeidelse av nasjonal, regional og lokal pleie- og omsorgsstatistikk. IPLOS ble obligatorisk i alle landets kommuner 1.mars 2006 IPLOS er utviklet for at helsemyndighetene nasjonalt, regionalt og lokalt: Kan utvikle tjenestene på grunnlag av kunnskap om søkers/tjenestemottakers bistandsbehov. Skal kunne følge med på utviklingen innenfor helse og sosialsektoren. Målet med IPLOS er å bidra til: Systematisk kunnskap og statistikk til kommunene og sentrale myndigheter. Kvalitetsutvikling av tjenesten. Side 9 av 43

65 30. mars2016 (ikke ferdig) God ressursutnyttelse, samt likeverdige og virkningsfulle tjenester. For å kunne gi tilrettelagte tjenester som kan imøtekomme tjenestemottakers behov trenger vi god kunnskap om bistandsbehovet. I kriterier for tildeling av tjenester vektlegges det ulike variabler som gir opplysninger om søkers/tjenestemottakers behov for bistand ut i fra grad av funksjonsnedsettelse: IPLOS-score Ved vurderingsbesøk skal det kartlegges IPLOS-score og dette gjøres ved å gå igjennom hver variabel i IPLOS og sammen med søker og/ eller pårørende finne frem til hvilke variabler som er relevante og gi en score fra 1-5 på de variablene som må vurderes. Tabellen under er veiledende for hva slags score man skal gi på hver enkelt variabel. Tabellen under viser at det først ved en score på tre er behov for personbistand ut i fra grad av funksjonssvikt. I tillegg til denne kartleggingen må det alltid også inn en faglig vurdering for å få en totalvurdering av situasjonen. 1 Utgjør ingen problem for søker / tjenestemottaker 2 Ikke behov for bistand / assistanse. Utfører klarer selv, (evnt med hjelpemidler), men har utfordringer eller endret standard. Endret standard vil si hvordan enkeltindividet utfører / klarer aktivitet i forhold til tidligere. 3 Middels behov for bistand / assistanse. Utfører / klarer deler av aktiviteten selv, men trenger personbistand til andre deler av aktiviteten. Bistandsyter kan evnt gå til og fra 4 Store behov for bistand / assistanse. Utfører / klarer deler selv, men med bistandsyter til stede hele tiden. Bistandsyter er til stede for assistanse, tilrettelegging, veiledning 5 Fullt bistands- / assistansebehov. Behov for personbistand til alle aktiviteter 9 Ikke relevant Opplysningene er ikke relevant for å kartlegge ressurser og vurdere behov for personbistand. Det foreligger ikke behov på registreringstidspunktet Ikke behov for personbistand Behov for personbistand tilpasset ut i fra grad av funksjonssvikt Ikke relevant IPLOS opplysninger skal ikke anvendes ved barnevernstjenester, helsestasjons-/skoletjenester, PP- tjenesten, legetjeneste, psykologtjenester og annen behandling, terapeutisk vurdering, økonomisk veiledning/bistand, fysio- og ergoterapitjenester (inkl. tilpasning av hjelpemidler) når det ikke er et ledd i habilitering eller rehabilitering. Opplysningene anvendes heller ikke ved lavterskeltilbud/ åpne kommunale tilbud, der personer gjøres oppmerksom på tilbudet og kan komme og gå uten avtaler og / eller det ikke fattes vedtak om tjenesten Side 10 av 43

66 30. mars2016 (ikke ferdig) Demens Tilbud pasienter mottar i de forskjellige nivåene i sykdomsforløpet: 1) Hjemmeboende med begynnende utvikling av demens, kan få tilbud om demensutredning for diagnostisering. Tjenester i hjemmet tildeles etter søknad, og det gjøres en kartlegging av behovet for tekniske hjelpemidler og annen hjelp av hjemmetjenesten. 2) Bistand fra hjemmetjenesten kan være; hjemmehjelp, hjemmesykepleie, støttekontakt, dagsenter, frivillighetssentral. Tjenestetilbudene innen disse områdene vurderes kontinuerlig, og tjenestene kan om nødvendig endres etter behov, som f.eks: ytterligere hjelp fra hjemmetjenesten, praktisk bistand, tekniske hjelpemidler, dagsentertilbud, avlastningstiltak i perioder, korttidsplass på sykehjemmet vurderes også fortløpende etter hvert som tilstanden endres. 3) Langtidsplass for demente med behov for døgnkontinuerlig oppfølgning og som har stort pleiebehov, men ikke behov for skjerming. 4) Langtidsplass for demente med behov for døgnkontinuerlig oppfølgning med skjerming, tildeles de som er i god fysikk form og som er urolig/vandrer og kan være i fare for seg selv. Demente som er spesielt ressurskrevende og har behov for ekstra skjerming i forsterket enhet Side 11 av 43

67 30. mars2016 (ikke ferdig) 2 Viktigste lovgrunnlag for de kommunale tjenester Følgende lovverk danner rammen for de kommunale tjenestene: Lov om Helse- og omsorgstjenester 3-1 (Khol). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven (Fvl.)). Lov om bruker- og pasientrettigheter (Pasientrettighetsloven (Pasrl.)). Psykisk helsevernlov med forskrifter Lov om helsepersonell (Helsepersonelloven (Hlspl.)). Lov om folkehelsearbeid. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene (Kvalitetsforskriften). Forskrift om en verdig eldreomsorg Forskrift om IPLOS-registeret Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Veileder IS-1040 (2006) Saksbehandling og dokumentasjon for pleie og omsorgstjenester. Veileder IS-1183 (2004) Hvordan holde orden i eget hus, Internkontroll i sosial og helsetjenesten Side 12 av 43

68 30. mars2016 (ikke ferdig) 3 Trygghetsalarm 3.1 Lovgrunnlag Dette er ikke en lovpålagt tjeneste. Ved søknad skal enkeltvedtak fattes. Vurderes trygghetsalarm som en nødvendig tjeneste, gis det vedtak på innvilgelse som en del av praktisk bistand, med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 punkt 6, bokstav b. 3.2 Egenbetaling Det betales en månedlig egenandel for å inneha trygghetsalarm, men det betales ikke egenandel ved utrykking til bruker, som følge av utløst alarm, jamfør Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Målsetting Trygghetsalarm skal være ett bidrag til at innbyggere kan bo hjemme eller i omsorgsbolig så lenge som mulig. Trygghetsalarm skal bidra til økt trygghet i livssituasjonen. I en akuttsituasjon skal bruker ved hjelp av trygghetsalarm ha mulighet til å tilkalle hjelp. 3.4 Kriterier for tildeling Det må foreligge underskrevet søknad. Bruker må ha egen fasttelefon. Bruker må kunne forstå trygghetsalarmens funksjon. Enslige prioriteres, men for søkere i en familiesituasjon skal familiens totalsituasjon vektlegges. Bruker har redusert bevegelighet med fare for fallulykker. Bruker føler stor grad av utrygghet. Bruker har kronisk sykdom som hindrer bruk av vanlig telefon/mobiltelefon. Bruker har alvorlig sykdom hvor behovet for faglig bistand fra helsepersonell / øyeblikkelig hjelpebehov kan oppstå. Bruker har teknisk utstyr (eks. seng, rullestol og lignende) som kan svikte, og som kan føre til behov for hjelp utenfor rekkevidde av vanlig telefon/mobiltelefon. 3.5 Betingelser for leie av trygghetsalarm Brukere av trygghetsalarm er koblet mot Kåfjord helsesenter sykehjemmet, som videreformidler alarmen til rette instans. Bruker må betale månedsleie for trygghetsalarm. Vedlikehold og reparasjoner som følge av vanlig bruk dekkes gjennom månedsleien. Bruker må selv betale skade som skyldes uaktsomhet. Kåfjord kommune forbeholder seg retten til å inndra trygghetsalarmer som ikke brukes i tråd med tildeling. Bruker sørger for fremkommelig vei til bostedet. 3.6 Kvalitetskrav til tjenesten trygghetsalarm Mulighet for å tilkalle hjelp 24 timer i døgnet. Bruker gis opplæring i bruk av alarmen. Når brukeren har behov for hjelp, skal denne være på plass så raskt som mulig. Det gjennomføres månedlig sjekk på signaloverføring. 3.7 Dette kan bruker forvente av tildelingskontor / tjenesteyter Opplæring i bruk av alarmen. Telefonisk kontakt eller bistand fra helsepersonell ved utløst alarm. Test av alarm i henhold til rutine. Side 13 av 43

69 30. mars2016 (ikke ferdig) 3.8 Hva forventes fra bruker Gjør seg kjent med innholdet i vedtaket. Alarmen benyttes når uventede situasjoner oppstår. Alarmen bæres på hele døgnet. Bruker varsler vaktsentral ved lengre fravær. Alarmen behandles forsvarlig. Samtykke til at nøkkelboks blir montert på utsiden av huset for innlåsing av husnøkkel. Trygghetsalarmen brukes kun i akutte tilfeller 3.9 Praktiske opplysninger Det betales leie for alarmen. Leien fastsettes årlig av kommunestyret. Side 14 av 43

70 30. mars2016 (ikke ferdig) Side 15 av 43

71 30. mars2016 (ikke ferdig) 4 Matombringing 4.1 Lovgrunnlag Tjenesten vurderes etter Helse og omsorgstjenesteloven 3-2 punkt 6 b. Ved søknad skal enkeltvedtak fattes. Vedtaket skal inneholde opplysninger om søknaden innvilges helt eller delvis som en del av praktisk bistand med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 punkt 6, bokstav b. Dersom tjenesten ytes for å dekke et hjelpebehov, vil beregning av egenandel omfattes av utgiftskjerming jfr. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Målsetting Eldre eller funksjonshemmede som bor hjemme og har problemer med å få laget middag til seg selv, kan få kjøpt middag som produseres på sykehjemmet og få maten tilkjørt. Tilbudet består av middag ½ eller en hel porsjon med dessert som bringes 1 eller 2 dager i uken. Tjenesten skal være et supplement for å dekke ernæringsbehovet til innbyggere som av ulike årsaker ikke er i stand til å dekke dette behovet fult ut selv, og derav forebygge feil- / underernæring og sykdom. 4.3 Kriterier for tildeling Det må foreligge søknad fra bruker. Bruker må oppholde seg i kommunen. Hjemmeboende med fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming som ikke er i stand til å ivareta sitt ernæringsbehov og har behov for spesial/diett kost og er i fare for underernæring. Diett blir levert dersom det foreligger medisinske årsaker til det. All tildeling av tjenester blir gjort på bakgrunn av kartlegging av funksjonsnivået (IPLOS), etter individuell / tverrfaglig vurdering. Mikrobølgeovn for oppvarming av middagen. For de som ikke fyller kriteriene oppfordres til å kjøpe ferdig middag som f.eks Fjordland. 4.4 Tjenestens innhold Maten produseres og avkjøles ved kjøkkenet på sykehjemmet og blir kjørt ut til bruker etter vedtak. De som ikke klarer å varme maten selv kan få hjelp til dette 4.5 Hva kan bruker forvente av tjenesteyter Tilbudet leveres i henhold til vedtak. 4.6 Hva forventes fra bruker Gjør seg kjent med innholdet i vedtaket. Avbestilling må skje senest 2 dager før levering, ellers kreves betaling. Bruker må være tilstede ved levering eller sørge for at noen tar i mot maten. 4.7 Praktiske opplysninger Pris per porsjon vedtas årlig av kommunestyret. Faktura sendes ut etterskuddsvis hver måned. Side 16 av 43

72 30. mars2016 (ikke ferdig) 5 Transporttjenesten for bevegelseshemmede TT-kort 5.1 Lovgrunnlag Dette er ikke en lovpålagt tjeneste, men et tilbud fra Troms Fylkeskommune. 5.2 Målsetting Motvirke isolasjon og bidra til økt livskvalitet for bevegelseshemmede. I hht Reglement for bruk av TT-ordningen i Troms er ordningen et transporttilbud til personer bosatt i Troms, som på grunn av forflytningshemming har store vansker med å benytte ordinære kollektive transportmidler. Transporttilbudet skal gjelde personer som er varig forflytningshemmet, og ordningen skal bidra til at de skal kunne leve et så aktivt liv som mulig. Bruker får tilsendt et elektronisk kort, samt brev om hvor stort beløp som er satt inn på kortet.. Dette kortet brukes som betalingskort. Brukar må i tillegg betale en egenandel av transportkostnadene. Alle godkjente brukere kan ha med seg en ledsager gratis dersom bruker ikke kan reise alene. TT ordningen er ment til frie reiser som kulturarrangement, sosiale aktiviteter og andre fritidsreiser. TT-ordningen skal ikke benyttes til: TT-kortet kan ikke benyttes som betaling for egenandel på pasienttransport eller til reiser som dekkes av folketrygden. Skyss i forbindelse med godkjente attføringsopplegg Skyss til medisinske undersøkelser /behandling Transport til avlastningsopphold/institusjoner Skoleskyss Arbeidsreise Kilde: Troms fylkeskommune 5.3 Kriterier for brukergodkjenning Søker har bostedsadresse i kommunen. Søkere kan godkjennes ut fra varig fysisk eller psykisk forflytningshemning. Med varig menes minimum to år. Det skal være en direkte sammenheng mellom den varige forflytningshemningen og den manglende evnen til å benytte seg av det ordinære kollektivtilbudet. Søkere må ha et individuelt transportbehov, og være i stand til å benytte seg av transporttilbudet. Følgende forflytningshemning kan gi grunnlag for godkjenning, når andre forutsetninger er oppfylt: a) Blinde og sterkt svaksynte. b) Personer som er helt avhengig av rullestol. c) Andre sterkt forflytningshemmede brukere, etter særlig vurdering. Godkjenning kan gis for 2 år eller varig Godkjenningen kan bli opphevet dersom en TT bruker ikke lenger fyller godkjenningskriteriene Personer som er godkjent som TT-brukere, men som ikke benytter seg av ordningen over tid, kan trekkes ut av ordningen. 5.4 Kriterier som ikke er grunnlag for godkjenning Mangel på kollektivtilbud på hjemstedet er ikke grunn til å bli godkjent som TT-bruker. Naturlig alderdomssvekkelse er ikke alene grunn for å bli godkjent som bruker. Tidsbegrenset forflytningshemning, herunder også kronisk forflytningshemning som knyttes til kun deler av året, er ikke grunn til å bli godkjent som TT-bruker. TT ordningen er en individuell ordning, og brukerrettighet kan ikke tildeles en institusjon. Beboere på institusjoner kan godkjennes på individuelt grunnlag hvis de for øvrig tilfredsstiller kriteriene. Personer under 10 år kan ikke godkjennes som TT bruker. Side 17 av 43

73 30. mars2016 (ikke ferdig) 5.5 Hva kan forventes av tildelingskontor/tjenesteyter Kåfjord kommune behandler søknaden ut i fra retningslinjer fra Troms fylkeskommune og informasjonshefte utsendes. Skriftlig vedtak, tjenestebeskrivelse, retningslinjer fra Troms fylkeskommune utsendes. Tildelingskontoret oversender innvilgende søknader til Troms fylkeskommune. Revurdering ved vedtakets opphør eller ved innmeldt endring. 5.6 Våre forventninger til brukerne Gir oss nødvendige opplysninger i hht. søknad. Gjør seg kjent med innholdet i retningslinjene. 5.7 Praktiske opplysninger Transporttjenesten er et fylkeskommunalt tilbud og den enkelte kommune tildeles et visst antall hjemler. Retningslinjene er vedtatt av Troms fylkeskommune, mens saksbehandler/inntaksteamet behandler alle søknader i hht. disse. TT-kort utstedes av Rogaland Taxi. Når disse er utdelt vil det ikke være mulig med ytterligere tildeling før det blir en ledig hjemmel. Nye søkere kan dermed være kvalifisert ut fra retningslinjene, men likevel ikke få tilbudet. 5.8 Klage Klager på vedtak rettes til kommunen, og behandles som klage på enkeltvedtak etter forvaltningslovens 28. Side 18 av 43

74 30. mars2016 (ikke ferdig) 6 Personlig assistanse - praktisk bistand, opplæring og støttekontakt 6.1 Lovgrunnlag Personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 punkt 6, bokstav b. 6.2 Målsetting Praktisk bistand / opplæring skal bidra til at den som mottar tjenesten blir mest mulig selvhjulpen i dagliglivet og/eller får hjelp til daglige gjøremål for å kunne bo i egen bolig så lenge som mulig. Støttekontakt skal bidra til at den som mottar tjenesten får en meningsfull fritid og samvær med andre. 6.3 Kriterier for tildeling Søker har psykiske, sosiale og/eller fysiske funksjonshemminger. Det skal foreligge eventuelle helseopplysninger som tilsier at søker ikke kan ivareta egenomsorg eller er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. 6.4 Tjenestenes innhold All tildeling av tjenester blir gjort på bakgrunn av en kartlegging av funksjonsnivået (IPLOS), etter individuell / tverrfaglig vurdering. Praktisk bistand opplæring/daglige gjøremål: Tjenesten omfatter hjelp til egenomsorg, personlig stell og personrettet praktisk bistand. Den skal bidra til at bruker blir mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Der det er hensiktsmessig skal tjenesten innebære opplæring i dagliglivets praktiske gjøremål. Nødvendig renhold: Alminnelig rengjøring av rom som er i daglig bruk; støvtørk, gulvvask, støvsuging og vask av bad/wc Bistand til oppvask av kjøkkenutstyr Bistand til innvendig vask av kjøleskap og mikrobølgeovn ved behov Bistand til vask av klær i vaskemaskin Sengetøyskift Gang- og trappevask i henhold til krav i husleiekontrakt Vindusvask inntil x 2 pr år på vinduer som nås fra gulvet (uten trapp/stige) For rengjøring, klesvask og sengetøyskift er minstestandard utmåling i tid 1,5 time hver 4. uke. I spesielle tilfeller (helsemessige årsaker hos søker, dårlig tilrettelagt bolig eller der du selv kan utføre deler av arbeidet) kan standard fravikes i tid og innhold. Det skal da begrunnes faglig. Nødvendige ærend: Bistand til å handle inn nødvendige husholdningsvarer ved bruk av konto på butikk. Bistand til å hente inn brensel der det er lett tilgjengelig for tjenesteyter etter konkretisert vedtak om denne tjenesten. Det oppfordres til bruk av varmepumpe for oppvarming. Nødvendig rydding av inngangsparti for is og snø Ernæring: Bistand til oppvarming av ferdiglagd middagsmat Kan få tilbud om tilrettelegging / påsmøring av brødmat. Annet: Planlegging av daglige gjøremål ved bruk av for eksempel dagsplaner eller ukeplaner. Opplæring i sosiale ferdigheter nettverksbygging. Bistand til og komme i gang med arbeid, dagtilbud og fritidsaktivitet. Side 19 av 43

75 30. mars2016 (ikke ferdig) Spesielt for støttekontakt: Ved søknad om støttekontakt skal nødvendig helsehjelp vurderes etter Pasientrettighetsloven 2-1a Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste En støttekontakt skal bidra til å gi den enkelte en meningsfull fritid med muligheter for livsutfoldelse og mestring av ulike livssituasjoner. Gi bistand til deltagelse i ulike aktiviteter/fritidsaktiviteter. Gi bistand til deltagelse i sosiale og/eller åndelige aktiviteter. Bidra til at bruker får en meningsfull fritid og samvær med andre. Ved midlertidig opphør for eksempel pga. sykehusopphold, utover 1 uke, faller tildelte timer bort. Tjenesten opphører ved langtidsopphold. 6.5 Hva kan forventes av tildelingskontor / tjenesteyter Søkerens behov kartlegges ved hjemmebesøk. Vedtak om tjenester vil bli evaluert minst en gang per år, eller oftere hvis det skjer endringer i brukerens helsetilstand/funksjonsnivå. Det tilstrebes at bruker får færrest mulig tjenesteytere. Tjenesten blir gitt til avtalt dag og klokkeslett. Dersom tjenesteyter er forhindret fra å møte til avtalt tid (avvik på mer enn 30 minutter), melder vi fra om dette snarest mulig, og senest innen hjelpen skulle vært gitt. Dersom hjelpen unntaksvis ikke blir gitt til avtalt dag, vil du få tilbud om utført hjelp innen 2 virkedager før/etter opprinnelig avtale. Du får tilbud om bytte av dag dersom avtalt dag faller på en hellig/høytidsdag. Du får da tilbud om å få utført tjenesten før/etter nærmere avtale med tjenesteyter. Det skal være mulig å bytte dag, såfremt vi får melding om dette innen 1 uke på forhånd. Målet med tjenesten blir avklart sammen med bruker og skal fremkomme i vedtaket. Tjenesten vurderes sammen med andre tjenestetilbud. Bistand til å skaffe personlige assistenter (BPA). 6.6 Våre forventninger til bruker Det vil alltid bli vurdert slik at det brukeren kan utføre selv, skal brukeren gjøre selv så langt det er mulig. Dvs. at dersom brukeren selv kan tørke støv ved hjelp av hjelpemiddel, for eksempel vasketralle, blir det ikke innvilget hjelp til støvtørking. Bruker gjør seg kjent med innholdet i vedtaket. Bruker er til stede når tjenesteyter utfører praktisk bistand. Ellers må det varsles fra senest dagen før. Når bruker mottar tjenester i hjemmet blir hjemmet automatisk tjenesteyters arbeidsplass. Det er et vilkår at bruker bidrar til å skape en god arbeidsplass for tjenesteyter jf. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Bruker innehar nødvendig utstyr som kan forventes som standard i norske hjem. Gir beskjed innen 1 uke på forhånd dersom det er ønske om å avlyse besøket/bytte dag. Gir beskjed snarest mulig dersom det oppstår akutte situasjoner som gjør at bruker ikke kan ta imot hjelpen. Hjemmet er lagt til rette for at hjemmehjelperen får en god arbeidsplass, evt. tar initiativ til/tar i mot hjelp til utbedring av bolig. Fungerer som arbeidsleder i hht. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om et godt arbeidsmiljø. Renhold blir normalt ikke utført når det er besøkende til stede. 6.7 Oppgaver som ikke inngår i praktisk bistand Stryking av klær. Rengjøring av områder over skulderhøyde eller rom som ikke er i bruk. Hagearbeid som stell av blomster, plenklipping og/eller raking Side 20 av 43

76 30. mars2016 (ikke ferdig) Storrengjøring av tak og vegger, vindusvask, boning av gulv, lufting av store/tunge tepper, pussing av sølvtøy/kobber, innvendig vask av skap, etc. Baking. Rydde og vaske opp etter friske pårørende eller besøkende. Hjelp til kjæledyrhold. Frakting av søppelsekk. Forberedelse til høytider. Kan i spesielle tilfeller avtales innenfor tilmålt tid der bruker bor alene og ikke har pårørende i nærheten. Tjenesteyter har ikke anledning til å benytte brukerens bankkort for kontantuttak eller handel. Tjenesteyter skal heller ikke håndtere brukerens kontanter. 6.8 Kommunale vilkår Møbler og utstyr i hjemmet tilpasses ny livssituasjon for fremkommelighet i hjemmet og for å redusere fare for fall mm. 6.9 Praktiske opplysninger Egenbetaling, i hht. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, skjer på grunnlag av netto inntekt av samlet skattbar inntekt for husstanden (ektefelle / samboer, hjemmeboende barn under 18 år) før særfradrag. Inntektsgrensa blir justert etter grunnbeløpet i folketrygden, og satser for egenbetaling blir vedtatt av kommunestyret hvert år. Det tas ikke egenandel for personligstell. Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Egenandel tas for praktisk bistand også brukerstyrt personlig assistanse som ikke er til personlig stell og egenomsorg som nødvendig renhold og nødvendig ærend som er beskrevet under punkt 6 Nødvendige ærend: Ernæring: Bistand til oppvarming av ferdiglagd middagsmat Kan få tilbud om tilrettelegging / påsmøring av brødmat. Side 21 av 43

77 30. mars2016 (ikke ferdig) 7 Spesielt for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ organisering av praktisk og personlig assistanse (pkt. 6) til mennesker som på grunn av nedsatt funksjonsevne er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, både i og utenfor hjemmet. 7.1 Lovgrunnlag Brukerstyrt personlig assistanse er hjemlet i HOL 3-8, jfr. 3-2 punkt 6, bokstav b. Den 1. januar 2015 trådte 2-1 i Pasient- og brukerrettighetsloven om rett til brukerstyrt personlig assistanse i kraft. 7.2 Målsetting BPA skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til og ha en meningsfylt tilværelse i felleskap med andre, jfr. HOL 1-1 punkt 3. Vurderes der bistandsbehovet er så omfattende eller av en slik art at det er mer hensiktsmessig å gi praktisk bistand i form av BPA enn gjennom øvrige tjenester. 7.3 Kriterier for tildeling Det er en forutsetning at søkers grad av funksjonssvikt og bistandsbehov er av en sånn art at det er mer hensiktsmessig å organisere tjenesten som BPA enn mer tradisjonelle tjenester. Bruker har rollen som arbeidsleder, og påtar seg større ansvar for organisering og innhold i forhold til sine behov. Det må derfor vurderes hvorvidt søkers funksjonshemming er til hinder for å utøve nødvendig brukerstyring. Bruker skal ha egeninnsikt og ha ressurser til et aktiv liv i og utenfor boligen. Den som helt, eller i det vesentlige er ute av stand til å ivareta arbeidslederrollen, kan søke om å få dekket sitt behov for praktisk bistand på en annen måte. Rett til tjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a. BPA er personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, samt avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne, jf helse og omsorgstjeneste. 7.4 Tjenestens innhold All tildeling av tjenester blir gjort på bakgrunn av en kartlegging av funksjonsnivået (IPLOS), etter individuell / tverrfaglig vurdering. BPA innvilges for praktisk bistand og eventuelt opplæring i husholdningsoppgaver og personlig bistand, i og utenfor hjemmet. Det skal være reel brukerstyring, og brukerens ønsker og behov tillegges vekt. Bruker leder arbeidet og tar selv ansvar for hvilke oppgaver som skal utføres, hvor og når de skal utføres, innenfor tildelt timeramme. BPA kan kombineres med andre tjenester, f. eks. sykepleiefaglig bistand. Det avgjørende er hva som er den mest hensiktsmessige hjelpen. Dersom bruker ikke er i stand til å ivareta arbeidslederrollen, kan det likevel tildeles BPA, men da med en annen nærstående person ha rollen som arbeidsleder. Oppgaven med å være assistert arbeidsleder utløser ikke lønnskompensasjon. Hvis assisterende arbeidsleder ikke kan fungere i daglig arbeidsledelse over en periode, pga. ferie eller annet, kan det bli nødvendig at bruker får tildelt tjenester på annen måte enn BPA, for eksempel bistand fra hjemmebaserte tjenester. Støttekontakt omfattes av begrepet personlig assistanse. Helsetjenester er ikke omfattet av rettigheten. Selv om helsetjenester ikke kan kreves organisert som BPA, vil det ofte være hensiktsmessig. Retten til BPA er knyttet opp til et konkret timebehov. Kommunen skal fastlegge hvor mange timer personlig assistanse, eventuelt avlastning, det er behov for i det enkelte tilfelle. Minst 32 timer pr. uke. Rett til BPA omfatter ikke tjenester som krever flere enn en tjenesteyter til stede eller nattjeneste, med mindre brukeren kontinuerlig har behov for slike tjenester. Side 22 av 43

78 30. mars2016 (ikke ferdig) Det er arbeidsgiver som ansetter og eventuelt sier opp eller avskjediger assistenter, og som har ansvaret for at gjeldende lovverk følges for slike prosesser. I tilfeller der arbeidsledelsen helt eller delvis skal ivaretas av andre enn brukeren selv eller nære pårørende, må det sørges for at arbeidsledelsen ivaretas av en person som har slik nærhet til den daglige tjenesteytelsen at reell brukerstyring sikres. 7.5 Hva kan forventes av tildelingskontor / tjenesteyter Søkerens behov kartlegges ved hjemmebesøk. Vedtak om tjenester vil bli evaluert minst en gang per år, eller oftere hvis det skjer endringer i brukerens helsetilstand/funksjonsnivå. Målet med tjenesten blir avklart sammen med bruker og skal fremkomme i vedtaket. Tjenesten vurderes sammen med andre tjenestetilbud. Bistand til å skaffe personlige assistenter (BPA). 7.6 Våre forventninger til bruker Det vil alltid bli vurdert slik at det brukeren kan utføre selv, skal brukeren gjøre selv så langt det er mulig. Bruker gjør seg kjent med innholdet i vedtaket. Når bruker mottar tjenester i hjemmet blir hjemmet automatisk tjenesteyters arbeidsplass. Det forventes at bruker bidrar til å skape en god arbeidsplass for tjenesteyter jf. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Bruker må sørge for at veien er fremkommelig og trygg uansett årstid. Bruker innehar nødvendig utstyrt som kan forventes som standard i norske hjem. Gir beskjed snarest mulig dersom det oppstår akutte situasjoner som gjør at bruker ikke kan ta imot hjelpen. Hjemmet er lagt til rette for at assistenten får en god arbeidsplass, evt. tar initiativ til/tar i mot hjelp til utbedring av bolig. Fungerer som arbeidsleder i hht. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om et godt arbeidsmiljø. 7.7 Kommunale vilkår Møbler og utstyr i hjemmet tilpasses ny livssituasjon. 7.8 Praktiske opplysninger Egenbetaling, i hht Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, skjer på grunnlag av netto inntekt av samlet skattbar inntekt for husstanden (ektefelle / samboer, hjemmeboende barn) før særfradrag. Inntektsgrensa blir justert etter grunnbeløpet i folketrygden, og satser for egenbetaling blir vedtatt av kommunestyret hvert år. Side 23 av 43

79 30. mars2016 (ikke ferdig) 8 Utleiebolig for vanskeligstilte etter Helse- og omsorgstjenesteloven Forvaltes av pleie og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 Boliger til vanskeligstilte. Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Forvaltes av NAV Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen NAV 15 Boliger til vanskeligstilte. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 27. Midlertidig botilbud. Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. (Akutte situasjoner, brann, utkastelse)nødbolig Midlertidig botilbud skal ikke vare over tid NB: Det følgende retter seg mot brukere som søkerom/får tildelt tjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven. 8.1 Lovgrunnlag Dette er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen og dermed har ingen lovkrav på denne type bolig, men kommunen er pålagt å medvirke til boliger for vanskeligstilte, jfr. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Tildeling forutsetter ledighet i bolig. Vedtak om tildeling av bolig er å betrakte som et enkeltvedtak og kan påklages i henhold til Forvaltningsloven 28. Leieforholdet reguleres av husleieloven. 8.2 Målgruppe/målsetting Vanskeligstilte på boligmarkedet med hjelpe- og vernetiltak til dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Søkere må være bosatt i kommunen, eller bosette seg i kommunen senest ved inngåelse av leieavtale. 8.3 Kriterier for tildeling av bolig Søker har ett eller flere hjelpebehov og mottar tjenester fra helse- og omsorgstjeneste på grunn av alder eller funksjonshemminger, og som ikke selv kan ivareta sine interesser i boligmarkedet. Vanskeligstilt på boligmarkedet, dvs.: Greier ikke selv å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, og som heller ikke har fått noen form for hjelp. Har fått noe hjelp til å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, men har likevel ikke kommet seg ut av en vanskelig bosituasjon 8.4 Praktiske opplysninger Boligene er gjennomgangsboliger og leietiden er maksimalt 3 år Leieforholdet kan i leietiden sies opp av begge parter med 3 mnd. frist. Boforholdet reguleres gjennom Husleieloven, og det skrives husleiekontrakt. Husleie etter gjeldende regulativ, vedtatt av kommunestyret. Leieforholdet følges opp av eiendomsavdelingen. 8.5 Våre forventninger til søker Søknad sendes Kåfjord kommune ved pleie- og omsorgstjenesten. Vi forventer at vi får nødvendige opplysninger med betydning for saken, eventuelt fullmakt til innhenting av andre relevante opplysninger før tildeling. Side 24 av 43

80 30. mars2016 (ikke ferdig) 8.6 Behandling av søknad Søknadene blir fortløpende vurdert og de søkerne som fyller kravene vil få tildelt bolig dersom det er ledig bolig. Søker vil bli skriftlig underrettet om søker får stå på venteliste eller får avslag på dette. Ventelisten er uprioritert, da det ved hver tildeling foretas en behovsvurdering. Side 25 av 43

81 9 Helsetjenester i hjemmet 30. mars2016 (ikke ferdig) 9.1 Lovgrunnlag Helsetjenester i hjemmet er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 punkt 6, bokstav a. og omfatter ulike helsetjenester som ytes i hjemmet, herunder sykepleie og psykisk helsetjeneste. 9.2 Målsetting Bruker bor hjemme med nødvendig helsehjelp og får ivaretatt grunnleggende behov ved kort- eller langvarig funksjonssvikt. Forebygge behov for heldøgns botilbud ved å legge til rette for å kunne bo i eget hjem så lenge de selv ønsker og det er praktisk gjennomførbart. Mottaker i størst mulig grad tar ansvar for eget liv, og herunder bruker egne ressurser. Det er brukers eget ansvar å legge til rette egen bolig (eks ombygging) ved funksjonshemming, eller eventuelt flytte i annen egnet bolig. 9.3 Kriterier for tildeling All tildeling av tjenester blir gjort på bakgrunn av en kartlegging av funksjonsnivået (IPLOS), helsetilstand og etter individuell / tverrfaglig vurdering. Helsetjenester i hjemmet tildeles de som oppholder seg i kommunen og som fyller vilkårene for å få nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenesten tildeles for å hjelpe den som av fysiske og/eller psykiske årsaker ikke greier og ivareta eget liv eller helse på en forsvarlig måte. Det vurderes om bruker er avhengig av hjelp av medisinsk og helsemessig karakter til: personlig stell og hygiene bevegelse og mobilitet opprettholde ernærings- og væskebalanse eliminasjon av avfallsstoffer nødvendig aktivitet, søvn og hvile respirasjon, sirkulasjon og varmeregulering hjelp til å administrere medisiner Formidling av hjelpemidler Rehabilitering Psykisk helsearbeid Betjening av trygghetsalarmer. 9.4 Standard for tjenesten Personlig stell og omsorg Bistand til å stå opp, legge seg og ivareta personlig hygiene. Bistand til dusj, samt vask av hår. I forbindelse med dusj ytes bistand til å klippe negler ved behov. Fotpleier vurderes etter behov. Opplæring i bruk av inkontinent utstyr, stell av stomi, kateterisering og stell av urinkateter Ernæring Kan få tilbud om tilrettelegging/smøring av brødmat ved behov Bistand til oppvarming av ferdig laget middagsmat i mikrobølgeovn. Må sørge for mat i hjemmet, jf. matombringing. Kartlegging og oppfølging i forhold til ernæringsmessig risiko. Side 26 av 43

82 30. mars2016 (ikke ferdig) Tilsyn Tilsyn i form av besøk eller telefonoppfølging fra tjenesteyter skal ha en klar, konkret hensikt og være faglig begrunnet Rehabilitering Med rehabilitering menes tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører/profesjoner samarbeider om å gi assistanse / veiledning/ trening til brukerens egeninnsats, for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet, sosial og samfunnsmessig deltakelse. Søker må ha et aktivitetsproblem og/eller en funksjonsnedsettelse, som gjør hverdagen vanskelig å mestre. Pasienten må ha et rehabiliteringsbehov som ikke krever opphold i institusjon. Det må finnes et rehabiliteringspotensiale som innebærer at søker responderer på den trening/stimuli som tjenesten inneholder. Funksjonsnedsettelsen må ikke være av en slik art at søker må ha trening daglig eller flere ganger pr. dag over lang tid, men at tjenesten kan gis som et dagtilbud. Det skal utformes klart hovedmål og delmål for rehabiliteringen i samarbeid med bruker. Tilbudet skal vurderes fortløpende og avsluttes så snart målsetting er oppnådd Administrering av medikament Hovedregelen er at brukere bør ta hånd om medisinene sine selv. Bistand til å administrere medisiner (levere resept på apotek, hente medisin, istandgjøring og utlevering av ukedosett) kan innvilges når: - Bruker har nedsett hukommelse/vurderingsevne. - Bruker har betydelig nedsatt funksjonsevne. - Bruker er rusavhengig/har rusproblem. Ukedosett brukes til de brukere som har ofte endringer i medikamenter, ellers blir multidose igangsatt. Bruker må selv kjøre ukedosetter, minimum 3 stykker. Multidose er ferdig dosert medisin fra apotek og prioriteres brukt, ukedosett unntaksvis dersom det vurderes mest hensiktsmessig. Hjemmetjenesten har samarbeid med Skjervøy apotek Sårbehandling Hovedregel er at sårstell gjøres på legekontoret. Det kan utføres sårstell i hjemmet dersom det medfører stort besvær for bruker og komme seg til legekontor, og når det foreligger faglig begrunnelse fra lege på at sårstell må utføres av helsepersonell. Sår skal som hovedregel være vurdert av lege Prøvetaking, undersøkelser, injeksjoner o.l. Hovedregel er at prøvetaking gjøres på legekontoret. De tjenester som bruker kan få tilbud om andre steder, vil hovedsakelig ikke tilbys. Eksempel er ulike typer blodprøver, injeksjoner som f. eks. B 12, influensavaksine o.l. Bruker eller pårørende må bestille drosje for at bruker skal kunne kom seg til lege. Dersom det av helsemessige grunner ikke lar seg gjøre at bruker kan få utført disse tjenestene hos lege, må det foreligge en søknad på tjeneste. Måling av blodtrykk, puls og blodsukker er undersøkelser som blir gjort som ledd i en observasjon. Dette skal begrunnes faglig og være tidsavgrenset Omsorg ved livets slutt Ved alvorlig sykdom gis det mulighet å gi tjenester slik at den syke kan få dø hjemme, dersom det er et ønske. For at dette skal være mulig er det nødvendig at pårørende stiller opp i denne tiden. Det samtales med bruker og pårørende om: Hvordan det skal legges til rette for at bruker kan dø hjemme, og hvilke utfordringer som er/kommer for den syke og de pårørende i denne situasjonen. Side 27 av 43

83 30. mars2016 (ikke ferdig) I disse tilfelle skal følgende vektlegges: - Brukeren skal sikres best mulig pleie og stell gjennom færrest mulig personer å forholde seg til. - Brukerens ønsker og behov skal så langt som mulig imøtekommes. - Sikre at pårørende får nødvendig hjelp og støtte. Det blir avklart samhandling med behandlende sykehus og/eller fastlege. - Det kan gis tilbud om smerte- og symptomlindrende behandling i samhandling med behandlende lege. - Samtale om hva skjer når pasient/bruker er dø Medisinsk ansvarlighet Ved behov for observasjon, vurdering og oppfølging av medisinsk behandling, skal det alltid foreligge medisinsk vurdering fra lege. Dersom dette mangler, skal tildelingskontor/tjenesteyter sørge for at pasienten får nødvendig legetilsyn. 9.5 Oppgaver som ikke inngår i tjenesten Brukere som trenger akutt medisinsk/kirurgisk og psykiatrisk behandling, skal henvises til spesialisthelsetjenesten av vakthavende lege. Følge til lege og korttidsopphold på sykehjem. Skyss/transport i bil. 9.6 Kva kan bruker forvente av tildelingskontor / tjenesteyter Når søknad er mottatt vil tildelingskontor ta kontakt for avtale om hjemmebesøk eller samtale på tildelingskontoret. Dersom det oppstår akutt behov for nødvendig helsehjelp vil hjelpen bli satt i gang og kartlegging vil bli utført etterpå. Vedtak fattes så snart som mulig. Bruker får beskjed senest samme dag dersom avtaler må forandres. Tjenesteyter vil samhandle med bruker om utførelse av tjenesten. Tjenesten organiseres på en slik måte at det tilstrebes færrest mulig tjenesteytere, det vil si primærsykepleie. Alle som mottar helsetjenester i hjemmet i mer enn 3 måneder har rett til fri tannbehandling ved offentlig tannklinikk. Personalet ikke har anledning til å motta personlige gaver. 9 i Helsepersonelloven: Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi. 9.7 Våre forventninger til bruker Gjør seg kjent med innholdet i vedtaket. Bruker må være tilstede i hjemmet og det forutsettes at bruker gir beskjed dersom han/hun ikke er hjemme til avtalt tid. Når bruker mottar tjenester i hjemmet blir hjemmet automatisk tjenesteyters arbeidsplass. Det forventes at bruker bidrar til å skape en god arbeidsplass for tjenesteyter jf. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det er bruker sitt ansvar at hjemmet er utstyrt med nødvendig og tilpasset utstyr for eksempel neglesaks, toalettsaker og temperaturmåler til utføring av arbeidsoppgavene. Bruker må sørge for at veien er fremkommelig og trygg uansett årstid. Det må være lys utendørs slik at det er lett finne fram. God hygiene er viktig for både bruker og tjenesteyter. Det skal det være flytende såpe og tørkepapir tilgjengelig. Nødvendig tilrettelegging i boligen aksepteres, f.eks. hjelpemidler, ommøblering. Når det søkes om bistand til å administrere medisiner må bruker samtykke til at medikamenthandteringen forgår i samsvar med prosedyre for legemiddelhåndtering til hjemmeboende. Side 28 av 43

84 30. mars2016 (ikke ferdig) 9.8 Praktiske opplysninger Det er ikke egenbetaling for helsetjenester i hjemmet. Akutte situasjoner kan oppstå slik at oppdrag kan bli forskjøvet. Side 29 av 43

85 30. mars2016 (ikke ferdig) 10 Dagaktivitetstilbud 10.1 Lovgrunnlag Dagaktivitetstilbud er en del av det kommunale omsorgstilbudet. Tildeles med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 5 som omhandler sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering eller Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 punkt 6, bokstav b personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt eller bokstav d som omhandler avlastningstiltak Målsetting Møteplass og aktivitetssenter er lokalisert på Røde kors huset, og er et lavterskeltilbud for de ulike brukergruppene som har behov for et tilrettelagt dagtilbud. PU har eget dagtilbud, tjenester i dag kjøpes av Kåfjord vekst. Kan være formuleringen som står i kriteriene kan brukes Målsettingen er at tilbudet skal gi de psykisk utviklingshemmede i kommunen et tilpasset arbeids og aktivitetstilbud slik at de trives og blir i stand til å kunne delta med samfunnsnyttig arbeid/ syssel / aktivitet ut fra egne forutsetninger. Oppleve en strukturert og meningsfull hverdag. Få styrket sin mulighet til å ta del i bestemmelser om egen livssituasjon og framtid. Ivareta behovet for sosial deltaking. Øke mulighetene for integrering i nærmiljøet. Dagtilbud for demente er et tilbud som gis på Røde Kors Huset annen hver torsdag. Dagaktivitetstilbud kan: Avlaste omsorgsyter. Bidra til utsettelse av opphold i institusjon. Bidra til en meningsfylt hverdag. Kan utsette tjenester fra hjemme- eller institusjonstjenester. Bidra til økt livskvalitet og redusere risiko for livsstilsykdommer, 10.3 Hvem kan få tjenesten All tildeling av tjenester blir gjort på bakgrunn av en kartlegging av funksjonsnivået (IPLOS), etter individuell / tverrfaglig vurdering. Brukere med behov å øke evnen til fysisk, psykisk og sosial egenomsorg. Brukere med behov for veiledning/trening/aktivisering og vedlikehold av ferdigheter. Brukere med pårørende som har behov for avlastning. Møteplassen er et lavterskeltilbud, og besøkende trenger ikke vedtak for å delta på Møteplassens aktiviteter. Et tilbud for å treffes, sosialiseres, felles middag x 1 pr uke Hva kan forventes av tildelingskontor / tjenesteyter Det gis et tilpasset og helhetlig tilbud til den enkelte bruker. Brukerne møtes på det nivået de er og det blir tilrettelagt slik at den enkelte føler mestring i de arbeidsoppgavene de gjør Våre forventninger til søker - At brukere som skal til dagaktivitet er klar til å reise når skyssen kommer fordi transporten skal hente flere Praktiske opplysninger Dagtilbudet leier lokaler hos Birtavarre Røde Kors og en del av arealet er felles som stue og kjøkken.. Dette kan gi uheldig forstyrrelser for brukerne, som ikke tåler støy. Side 30 av 43

86 30. mars2016 (ikke ferdig) 11 Omsorgsbolig / bolig for heldøgns omsorg og pleie(hdo) Pr i dag har ikke Kåfjord kommune et gjennomarbeid plan for å ta i bruk dette trinet på omsorgstrappa. Det er kun innen PU at kommunen har et tilbud for brukere med fast tilknyttet bemanning hele eller deler av døgnet.. Med hensyn til dette må de praktiske sidene herunder tilgang til boliger utredes nærmere før tjenestetilbudet kan iverksettes fullt ut. Teksten nedenfor er likevel lagt inn dokumentet som kan tjene som et utgangspunkt for videre arbeid. Det må vurderes om det er hensiktsmessig å se dette kapitlet i sammenheng med kapittel Lovgrunnlag En omsorgsbolig er en bolig som er tilpasset brukere som har en funksjonsnedsettelse slik at omsorgsbehovet ikke kan ivaretas i eget hjem eller bolig. Tildelt bolig er å betrakte som beboerens eget hjem. Dette er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen og dermed har ingen lovkrav på denne type bolig, men kommunen er pålagt å medvirke til boliger med særlig tilpasning og hjelpe- vernetiltak, i henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Positivt vedtak (tildeling) forutsetter ledighet i bolig eller ledighet fra et gitt tidspunkt som fremgår i vedtaket. Vedtak om tildeling av omsorgsbolig er å betrakte som et enkeltvedtak og kan påklages i henhold til Forvaltningsloven 28. Leieforholdet reguleres av husleieloven Generelt En omsorgsbolig er en fellesbetegnelse på boliger som i sin utforming har ulike tilpasninger, som skal bidra til at beboeren i større grad skal kunne mestre sin hverdag på en tilfredsstillende måte. En omsorgsbolig er en bolig som er tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede, og er å betrakte som beboerens private hjem. Omsorgsbolig er ikke bemannet, slik at beboere får tildelt andre kommunale tjenester på individuell basis som andre hjemmeboende. Beboere med behov for hjelpetiltak som fyller vilkår for tjenester tildeles disse gjennom egne enkeltvedtak. Dette innebærer at det søkes om og treffes enkeltvedtak i forhold til den enkelte tjeneste. Omsorgsbolig tildeles av omsorgstjenesten Fra Rundskriv I-27/97, H - 24/97 B - Omsorgsbolig en veileder, finner vi følgende føringer: "Pleie- og omsorgstjenester må gis etter brukerens behov, og så lenge som mulig i brukerens ordinære bolig. Mangel på livsløpsstandard i egen opprinnelig bolig vil likevel kunne føre til at brukeren på et visst tidspunkt må ta ansvar for å flytte til bolig som er tilrettelagt for at han/hun skal kunne motta slike tjenester. Hvilket behovsnivå mennesker må ha før de kan få tilbud om omsorgsbolig, vil bl a påvirkes av kommunens dekningsgrad når det gjelder omsorgsboliger. Samlet betyr dette at omsorgsboliger skal kunne være et tilbud til mennesker med et omfattende behov for pleie og omsorg." 11.3 Målsetting Beboeren skal ha et mest mulig selvstendig liv og kunne motta heldøgns omsorgstjenester etter behov i en bolig tilrettelagt for heldøgns omsorg (HDO) Kriterier for tildeling av omsorgsbolig / HDO Søker har en helsesvikt, og / eller er fysisk / psykisk funksjonshemmet, og dagens bolig er lite funksjonell. IPLOS brukes som en del av vurderingen. Boligen kan påføre ny-, eller videreutvikle en allerede eksisterende helsesvikt Boligen gir lite rom for/mulighet for mobilisering og utnyttelse av fasiliteter Boligen gir lite rom for/mulighet for utnyttelse av egenomsorgsressurser Boligen har liten mulighet for tilrettelegging ved hjelp av tekniske hjelpemidler/innretninger Boligsituasjonen øker omsorgsbehovet, og dermed overforbruk av personalressurser Boligsituasjonen gir vanskelige arbeidsforhold for hjelpepersonell Side 31 av 43

87 30. mars2016 (ikke ferdig) Boligens eierforhold, beliggenhet og utforming gjør det uaktuelt å iverksette tiltak med hensyn til forbedring/ rehabilitering eller krav / behov for kort responstid. Søker har behov for tilrettelagt bolig i forhold til funksjonshemming slik at søker kan opprettholde evne til selvhjelp og dermed ha mindre behov for hjelp. Søker må fylle minst ett av vilkårene for tilrettelagt bolig, som er beskrevet over. Omsorgsboliger er ulike med hensyn til utforming og tilgang på tjenester og hjelpetiltak. Dette innebærer at det ved tildeling, ut fra kjennskap til den enkelte bolig, foretas en vurdering av søkerens behov opp mot den enkelte boligs utforming og tilgang til tjenester og hjelpetiltak Praktiske opplysninger Boforholdet reguleres gjennom Husleieloven, og det skrives husleiekontrakt. Husleie etter gjeldende regulativ, vedtatt av kommunestyret Våre forventninger til søker Søknad og medisinske opplysninger sendes omsorgstjenesten. Vi forventer at vi får nødvendige opplysninger, eventuelt fullmakt til innhenting av andre relevante opplysninger før tildeling. Søker gjør seg kjent med innholdet i vedtaket Praktiske opplysninger Positivt vedtak forutsetter ledig bolig. Utfyllende saksbehandlingsregler Når den som er tildelt omsorgsbolig flytter ut eller faller fra: Dette er utfyllende regler for den situasjon som oppstår dersom gjenboende ektefelle/partner ønsker å tre inn i husleieavtalen fordi den som er tildelt leilighet flytter til sykehjem eller faller fra. Dersom den gjenboende ikke er pleietrengende, kan vedkommende tilbys leilighet for en tidsbegrenset periode. Varigheten på periode kan med rimelighet anses inntil 6 mndr til ny bolig er funnet enten privat eller med kommunens bistand. Dersom den gjenboende oppfyller kriteriet om at tilrettelagt bolig og lettere tilgang på heldøgns tilsyn/pleie vil bedre vedkommende sin mulighet for fortsatt bo i egen bolig, vil vedkommende kunne bli tildelt enten den aktuelle boligen eller annen omsorgsbolig. Dersom den gjenboende selv har pleiebehov, tildeles vedkommende omsorgsbolig. Hvorvidt det skal være den aktuelle eller en annen omsorgsbolig vil måtte bli vurdert ut fra om andre søkere med vesentlig større behov etter administrasjonens faglige vurdering bør tildeles boligen. Klage: Avslag kan påklages jf. Forvaltningslovens 28. Side 32 av 43

88 30. mars2016 (ikke ferdig) 12 Omsorgslønn 12.1 Lovgrunnlag Omsorgslønn kan tildeles med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 og er en ytelse til pårørende eller andre frivillige som har et særlig tyngende omsorgsarbeid for personer som har et stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. Kommunene er pålagt å ha ordningen, men det er ikke en individuell rettighet for innbyggerne. Kommunen og den som har behov for tjenestene må vurdere den pårørendes omsorg som best og nødvendig Målsetting Skal sørge for best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet og gjøre det mulig for privat omsorgsyter å fortsette med omsorgsarbeidet Kriterier for tildeling Kriteriene for tildeling skal kvalitetssikre at tildelingen av omsorgslønn bygger på faglige vurderinger og er i samsvar med gjeldende lovverk og forskrifter. Omsorgslønnsordningen tar ikke sikte på å gi de som har særdeles tyngende omsorgsarbeid full lønn for de timene de arbeider. Det skal foreligge egensøknad. Søker kan være omsorgsyter eller den hjelpetrengende selv. Det er den som yter hjelp som kan tilstås omsorgslønn. Kartlegging foretas som hovedregel etter at det er søkt om hjelpestønad. Den omsorgstrengende må støtte omsorgsgivers søknad om omsorgslønn. Den omsorgstrengende må være hjemmeboende. Den omsorgstrengende må ha et dokumentert hjelpebehov på grunn av sykdom, alder, funksjonshemming eller andre årsaker. Det skal foreligge et tidsestimat fra søker med døgn og ukeplan. Omfang av hjelpen som ytes kartlegges. Etter kartleggingen skal det fremgå for voksne at det foreligger et særlig tyngende omsorgsarbeid for at omsorgslønn kan være et aktuelt hjelpetiltak. For barn skal det framgå at omsorgen klart overstiger vanlig omsorg for barn på samme alder. Det er en forutsetning at søker utfører omsorgsarbeid som ellers ville høre inn under helse- eller omsorgstjenesten i kommunen. Den hjelpetrengende skal tilfredsstille kriteriene for innvilgelse av praktisk bistand og /eller hjemmesykepleie Vurdering Den omsorgstrengende må ha et omfattende og varig omsorgsbehov og omsorgsarbeidet må være særlig tyngende. Følgende skal vurderes: Omfang av tjenesteyting angitt i timer pr. mnd. Grad av fysisk/psykisk belastende omsorgsarbeid sett i forhold til normalsituasjon. Graden av nattarbeid avbrudd i søvn. Hvordan omsorgsarbeidet er fordelt over tid, i perioder eller hele tiden. Om omsorgsarbeidet har vart over lang tid, eller er forventet å vare. Om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på ferie og fritid. Om søker har omsorg for mer enn 1 person. Om søker har omsorgsplikt. Kun foreldre har omsorgsplikt for mindreårige barn. De vil kun være aktuelt med omsorgslønn dersom omsorgen klart overstiger vanlig omsorg for barn på samme alder. Inntektstap er ikke vilkår for tildeling av omsorgslønn. God betalingsevne skal heller ikke brukes som årsak til avslag. Omsorgslønn må vurderes opp mot andre tjenester og tiltak som kan avlaste omsorgsgiver i det tyngende omsorgsarbeidet. Søker skal i begrenset grad kunne nyttiggjøre seg annen form for hjelp eller fast avlastning. Omsorgen skal ytes store deler av døgnet, og gi søker begrenset mulighet til fritid. Side 33 av 43

89 30. mars2016 (ikke ferdig) Omsorgsgiver må være vurdert til å være egnet og kompetent til omsorgsarbeidet både av den omsorgstrengende og kommunen i det enkelte tilfelle. Det skal foreligge søknad om hjelpestønad Omfang og begrensninger Omsorgslønn skal tildeles med utgangspunkt i den faktiske omsorgsbelastningen, og i antall timer pr uke som finnes rimelig. Tilkjent hjelpestønad og annen form for reell avlastning skal komme til fratrekk ved utmåling. Omsorgslønn skal bare unntaksvis tildeles omsorgsgivere for barn under skolealder. Inntektstap er ikke noe vilkår for å få omsorgslønn. Det vil si at kommunen ikke skal ta stilling til søkers økonomi i vurderingen av omsorgslønn. Vedtak på omsorgslønn innvilges for en tidsperiode og revurderes fortløpende. Mottaker av omsorgslønn plikter å melde fra til Kåfjord kommune ved endring i pleie og omsorgsforholdet. Ved midlertidig opphør i omsorgsytingen, for eksempel pga. sykehusopphold, utover 1 uke, stoppes utbetalingen Avlønning Det skal inngås avtale om et bestemt arbeid av forbigående art, som et oppdrag mellom omsorgsgiver og kommune. Avlønning skal skje etter til enhver tid gjeldende lønnsplassering/ timelønn for assistenter i Kåfjord kommune. Lønnes fra søknadsdato. Omsorgslønn er skattepliktig inntekt, og gir rett til pensjonspoeng etter Lov om folketrygd (omsorgspoeng). Det skal inngås omsorgskontrakt hvor vilkår for avlønning skal framgå Klage Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Troms. Eventuell klage rettes til Pleie- og omsorgstjenesten ved saksbehandler. Side 34 av 43

90 30. mars2016 (ikke ferdig) 13 Avlastning i kommunal bolig eller privat hjem 13.1 Lovgrunnlag Avlastning er lovpålagt med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 punkt 6, bokstav d, avlastningstiltak Målsetting Omsorgsyter får avlastning slik at omsorgen for den omsorgstrengende fortsatt kan ivaretas i hjemmet Hvem kan få tjenesten Personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Omsorgsbehovet er slik at den omsorgstrengende ikke kan være alene hele eller deler av døgnet og gir begrenset mulighet til påtrengende nødvendig og regelmessig ferie og fritid. Omsorgsbehovet kan være av fysisk, psykisk eller sosial karakter og det må medføre større behov for hjelp enn det som normalt forventes til alder (gjelder spesielt barn). Den omsorgstrengende må være hjemmeboende eller midlertidig oppholde seg i kommunen. Den omsorgstrengende må ha et omfattende og varig omsorgsbehov, og som i hovedsak ivaretas av privat omsorgsgiver Tjenestens innhold Avlasting kan gis i avlastningsbolig, privat bolig eller hjemme hos den omsorgstrengende. Avlastning kan være på dagtid, kveld eller natt. Det gis tilpasset hjelp til den omsorgstrengende etter faglig og individuell vurdering. Avlastning vurderes opp mot andre tjenester og tiltak som kan avlaste omsorgsgiver i det tyngende omsorgsarbeidet Hva kan forventes fra tildelingskontor / tjenesteyter Helhetlig behov for hjelp kartlegges sammen med søker og den omsorgstrengende. Tidfestet plan for avlastningen utarbeides. Ved privat avlasting skal denne følges opp av pleie- og omsorgstjenesten Våre forventninger til bruker/foresatte Gjør seg kjent med innholdet i vedtaket. Er selv ansvarlig for verdisaker/gjenstander som medbringes. Gir oss nødvendige opplysninger om omsorgsbehovet. Eventuelt fullmakt til innhenting av nødvendige opplysninger slik at behov for hjelp blir ivaretatt Kommunale vilkår Pårørende/omsorgsyter må ta imot tilbud om tekniske hjelpemidler. Foreldrenes omsorgsplikt overfor mindreårige barn skal medregnes før arbeidet kan anses å være omfattende og særskilt tyngende. Den som mottar avlastning må ha med seg nødvendig personlig utstyr, medisiner og hjelpemidler som brukes daglig. Tjenesten omfatter ikke transport Praktiske opplysninger Det er ingen egenbetaling for avlastning. Side 35 av 43

91 14 Avlastning i institusjon 30. mars2016 (ikke ferdig) 14.1 Lovgrunnlag Avlastning er lovpålagt med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 punkt 6, bokstav d, avlastningstiltak Målsetting Pleietrengende som bor hjemme kan få et opphold på institusjon i et tidsbegrenset tidsrom slik at de som har den daglige omsorgen kan få avlastning Hvem kan få tjenesten De som vurderes å ha tyngende omsorgsarbeid. Personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Omsorgsbehovet er slik at den omsorgstrengende ikke kan være alene hele eller deler av døgnet og gir begrenset mulighet til påtrengende nødvendig og regelmessig ferie og fritid. Omsorgsbehovet kan være av fysisk, psykisk eller sosial karakter og det må medføre større behov for hjelp enn det som normalt forventes til alder (gjelder spesielt barn). Den omsorgstrengende må være hjemmeboende eller midlertidig oppholde seg i kommunen. Den omsorgstrengende må ha et omfattende og varig omsorgsbehov, og som i hovedsak ivaretas av privat omsorgsgiver Tjenestens innhold Tidsavgrenset opphold i institusjon for den som er pleietrengende. Inneholder pleie- og omsorg for ivaretakelse av grunnleggende behov, men ikke utredning, behandling og rehabilitering Hva kan forventes fra tjenesteyter All pleie og omsorg gis i samarbeid med autorisert helsepersonell. Legemiddelhandtering utføres av autorisert helsepersonell etter foreskriving av lege. Tilbud om å delta på sosiale aktiviteter på institusjonen Våre forventninger til bruker Gjør seg kjent med innholdet i vedtaket. Tar kontakt ved behov for informasjon, råd, veiledning og evt. ved klage. Den enkelte bruker utfører selv det han/hun mestrer. Tar med seg egne legemidler og medisinsk utstyr. Tar selv ansvar for eventuelle verdisaker som tas med. Dette bør begrenses. Sørger for at private klær er navnemerket. Sørger for transport og betaling for den til og fra avlastningsoppholdet Praktiske opplysninger Det er ingen egenbetaling for avlastningsopphold. Side 36 av 43

92 15 Korttidsopphold i institusjon 30. mars2016 (ikke ferdig) 15.1 Lovgrunnlag Med korttidsopphold menes et tidsavgrenset opphold i institusjon gitt som døgnopphold, dagopphold eller nattopphold. Korttidsopphold i institusjon er lovpålagt med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-, 3-2 punkt 6, bokstav c, plass i institusjon. Korttidsopphold kan tildeles for rehabilitering, observasjon og medisinsk vurdering som ikke krever sykehusinnleggelse, Opphold kan bli forlenget til man mener potensialet et nådd og andre tiltak må iverksettes. Ved opphold utover 60 døgn pr kalenderår blir det regnet som langtidsopphold i forhold til egenbetaling, jfr Forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester Målsetting Tjenesten skal benyttes for å utrede tjenestemottakers evne til egenomsorg og vurdere behov for fremtidige tjenester/ tjenestenivå. Tjenesten benyttes i en avgrenset periode for tjenestemottakere som på grunn av sykdom / endring i funksjonsnivå trenger omfattende tilsyn og hjelp. Bruker skal kunne fortsette å bo i egen bolig. Bruker skal kunne fungere på et lavere omsorgsnivå enn institusjon. Behov for langtidsopphold i institusjon utsettes. Bruker opprettholder og / eller igjenopptrener funksjoner. Forebygge langtidsopphold i institusjon. Medisinsk utredning og / eller behandling. Rehabilitering. Forebygging og lindring av fysiske og psykiske symptomer Hvem kan få tjenesten Pasienter som for en tidsavgrenset periode trenger: døgnkontinuerlig observasjon, vurdering, pleie, behandling, tilsyn og / eller opptrening / rehabilitering omsorg ved livets slutt. Det vil bli vurdert om nødvendig helsehjelp kan gis på en faglig forsvarlig måte i hjemmet. Ved behov for observasjon og vurdering må det først avklares om behovet er av en slik art at nødvendig helsehjelp må ytes av spesialisthelsetjenesten Tjenestens innhold Brukerne får individuell observasjon, pleie, behandling, og veiledning, der målet er at de skal greie mest mulig selv. Medisinsk behandling og pleie ved sykdom. Det ytes tverrfaglig oppfølging fra bl.a. lege, fysioterapeut og ergoterapeut. Tilsynslege kan henvise til fysioterapeut og spesialisthelsetjeneste ved behov. Legge til rette for at bruker har nødvendige hjelpemidler. Vurdering av tilstand og funksjonsnivå med tanke på behandling, tiltak og fremtidige omsorgsbehov. Etterbehandling fra sykehus. All pleie og omsorg gis i samarbeid med autorisert helsepersonell. Legemiddelhåndtering utføres av autorisert helsepersonell etter foreskrivning av lege. Tilbud om å delta på sosiale aktiviteter ved institusjonen. Side 37 av 43

93 30. mars2016 (ikke ferdig) Pasienter med behov for langvarig og koordinerte tjenester, skal få tilbud om å få utarbeidet en individuell plan jf. Lov om pasientrettigheter 2-5, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven 7-1, individuell plan. Fri transport til behandling hos spesialisthelsetjenesten. Pleie og omsorg ved livets slutt. Tidsbegrenset opphold blir ikke automatisk et langtidsopphold selv om behovet for hjelp øker. Forlenging av opphold skjer etter en tverrfaglig vurdering. Fri transport til behandling hos spesialisthelsetjenesten Hva kan forventes fra tildelingskontor / tjenesteyter All tildeling av tjenester blir gjort med bakgrunn i kartlegging av brukerens ressurser og behov, etter individuell / tverrfaglig vurdering. Målsetting med oppholdet blir nedsatt sammen med bruker. Det blir sendt ut skriftlig vedtak med målsetting, beskrivelse av tjenesten og informasjon om institusjonen. Betaling for tjenesten vil fremgå av vedtaket. Kontakt med andre tjenesteområder blir vurdert ved behov Hva forventes av bruker Gjør seg kjent med innholdet i vedtaket. Tar kontakt ved behov for informasjon, råd, veiledning og evt. ved klage. Den enkelte bruker utfører det han / hun mestrer selv. Tar selv ansvar for verdisaker som tas med til institusjonen. Dette bør begrenses. Sørger for at private klær er merket. Sørger selv for transport og betaling til og fra institusjonen Praktiske opplysninger Egenandel for oppholdet kreves i hht. Forskrift om egenandel for helse.- og omsorgstjenester. Betalingssats fastsettes årlig i forbindelse med statsbudsjett. Kommunen har adgang til å ta betaling for korttidsopphold og dageller nattopphold fra første dag. Har beboeren hatt flere korttidsopphold kan kommunen kreve egenandel etter 3 når vedkommende har vært på institusjon i minst 60 døgn pr. kalenderår. Side 38 av 43

94 16 Langtidsopphold i sykehjem 30. mars2016 (ikke ferdig) Langtidsopphold i sykehjem er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 punkt 6, bokstav c, og etter Pasientrettighetsloven 2-1a Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste Målsetting Oppholdet skal ivareta behovet for heldøgns pleie og omsorg Hvem kan få tjenesten Grundig kartlegging og vurdering må utføres for å komme frem til om langtidsopphold er riktig omsorgsnivå for den enkelte. Bruker som har fått alle andre alternative tjenester vurdert, prøvd ut, eller der er ikke funnet hensiktsmessig. Bruker med somatisk helsesvikt og/eller demensdiagnose som gir behov for omfattende medisinsk behandling som ikke kan ytes i hjemmet. Bruker med omfattende døgnkontinuerlig behov for pleie og omsorg, som ikke kan oppfylles tilstrekkelig i eget hjem eller annen tilpasset bolig. Bruker som er varig ute av stand til å ivareta egen helse, og ute av stand til å mestre dagliglivets gjøremål på grunn av mentalt eller fysisk funksjonstap Tjenestens innhold Formålet med langtidsopphold er å sikre behov for heldøgns pleie og omsorg Hva kan forventes fra tildelingskontor / tjenesteyter Behov for hjelp blir kartlagt sammen med pasienten. Tildeling av tjenesten med bakgrunn i relevant kartlegging, etter individuell / tverrfaglig vurdering. Skriftlig vedtak, tjenestebeskrivelse og en orientering om vederlag for opphold i institusjon blir utsendt. Vederlagsberegningen blir utført av tildelingskontoret. Revurdering av tilbudet ved endring i funksjonsnivå Hva forventes av bruker / pårørende Gir nødvendige opplysninger i hht. Vederlag for opphald i institusjon. Gjør seg kjent med innholdet i vedtaket, tjenestebeskrivelsen og orienteringen om vederlag for oppholdet. Tar kontakt ved behov for informasjon, råd, veiledning og evt. klage. Den enkelte pasient utfører selv det hun / han mestrer. Forståelse for at vedtaket kan endres ved endring av funksjon. Er selv ansvarlig for verdisaker/ gjenstander som tas med til institusjon. Sørger for at klær er navnemerket Kommunale vilkår Alle tjenester for tildeling av pleie- og omsorgstjenester av praktisk og personlig hjelp, samt opplæring i heimen, skal være vurdert. Med dette menes at helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand, korttidsopphold, dagtilbud, og /eller evt. avlastning er vurdert som ikke hensiktsmessig før langtidsopphold i institusjon blir innvilget. Spesielt for langtidsopphold i somatisk avdeling: Pasienten har en alvorlig somatisk helsesvikt som gir et omfattende behov for medisinsk behandling, pleie og omsorg på døgnbasis. Spesielt for langtidsopphold i skjermet enhet: Pasienten har en demensdiagnose som har ført til et omfattende behov for pleie og omsorg i avdeling som er spesielt tilrettelagt for demente. Side 39 av 43

95 30. mars2016 (ikke ferdig) 16.7 Praktiske opplysninger Egenandel for oppholdet kreves i hht. Forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester For langtidsopphold kan krav om egenandel først gjøres gjeldende etter en måned regnet fra innflyttingsdato. Ved flytting direkte fra annen institusjon eller privat forpleining skal tiden for opphold i denne institusjon mv. medregnes. Plikten til å yte egenandel gjelder til og med den dag institusjonsoppholdet opphører. jf. Helse- og omsorgstjenesteloven Side 40 av 43

96 17 Individuell plan og koordinator 30. mars2016 (ikke ferdig) 17.1 Lovgrunnlag Individuell plan og koordinator er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 Individuell plan og 7-2 Koordinator, og i Pasientrettighetsloven 2-5 Rett til individuell plan Målsetting Pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester får tildelt koordinator og utarbeidet en individuell plan dersom de selv ønsker det. Koordinator skal sørge for oppfølging av den enkelte pasient/bruker og sikre samordning av tjenestetilbudet. Koordinator skal utarbeide en individuell plan for de aktuelle tjenestene, dersom pasient/bruker ønsker det og påse at planarbeidet koordineres Hvem kan få tjenesten Pasienter /brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Med koordinerte tjenester menes at behovet må gjelde to eller flere helse- og omsorgstjenester fra forskjellige tjenesteytere og at tjenestene bør sees i sammenheng Tjenestens innhold - Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient/bruker. - Koordinator skal sikre samordning og samarbeid av tjenestetilbudet. - Utarbeide individuell plan dersom pasienten eller brukeren ønsker det Hva kan forventes fra tildelingskontor/tjenesteyter Helse personell skal snarest mulig gi melding om pasientens og brukerens behov for individuell plan og koordinator, jf. Helsepersonell-loven 38 a Det samme gjelder annet personell som yter helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 2-1. Tildelingskontoret har ansvar for å igangsette kartlegging av tjenestebehovet, saksbehandle søknad/henvendelsen og sende ut brev om tildelt tjeneste til pasient/bruker. Tildelingskontoret sørger for at koordinator blir utnevnt og at individuell plan blir utarbeidet Hva forventes av bruker/pårørende Bruker eventuelt i samarbeid med pårørende gir samtykke til at det utnevnes koordinator og/eller utarbeiding av individuell plan. Samarbeider med koordinator og ved utarbeiding av individuell plan. Gir beskjed til koordinator ved eventuelle endringer i tjenestebehovet/oppfølging Kommunale vilkår Koordinator skal ikke oppnevnes uten pasienten/brukerens samtykke, det samme gjelder for utarbeidelse av individuell plan. Jfr. 17 i Forskrift om Habilitering, rehabilitering, individuell plan, koordinator. Side 41 av 43

97 30. mars2016 (ikke ferdig) 17.8 Praktiske opplysninger Ved utnevning av koordinator og utarbeidelse av individuell plan er det ofte et nært samarbeid med andre helsetjenester som f. eks helsesøster, lege, fysioterapeut, ergoterapeut, spesialisthelsetjenesten mm Innhold i individuell plan Innhold i individuell plan jamfør «Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator» 19. «Den individuelle planens innhold og omfang skal tilpasses behovene til den enkelte pasient eller bruker. Det skal under utarbeidelse av planen tas hensyn til vedkommendes etiske, kulturelle og språklige forutsetninger. Planen skal innholde følgende hovedpunkter: a) En oversikt over pasientens og brukerens mål, ressurser og behov for tjenester b) En oversikt over hvem som deltar i utarbeidelse av planen c) En angivelse over hvem som er koordinator d) En oversikt over hva pasient og bruker, tjeneste- og bidragsyter og eventuelt pårørende vil bidra med i planarbeidet e) En oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse f) En beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres g) En angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen h) Pasientens og brukerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger i) En oversikt over nødvendige eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner og etater.» Side 42 av 43

98 Analyse og tilrådning for framtidig pleie- og omsorg i Kåfjord kommune Rapport RO 10. februar 2016 KÅFJORD DER ALT E MULIG! RO Værnesgata 17, 7503 Stjørdal Sentralbord:

99 I n n h o l d s fo r tegn e l s e Forord Sammendrag Rapportens oppbygging Innledning Kåfjord kommunes bestilling Metodisk tilnærming Bruk og tolkning av registerdata Bakgrunn Hva påvirker utforming av framtidige tjenester Demografiske forhold Helse hos eldre i Norge Politiske forhold Sentrale føringer som vil ha innvirkning: Regionale føringer: Kommunereformen: Status dagens omsorgstjenester i Kåfjord kommune Tjenesteprofil Demografisk utvikling Befolkningsframskriving Aldersbæreevne Familieomsorgskoffisient KOSTRA Sykehjemsanalysen IPLOS og bruksrater og brukersammensetning i tjenestene Framskriving av kostnader, behov for nødvendig omstilling Tilrådning Innledning Fremtidens helse og omsorgstjenester i Norge og Kåfjord kommune Tilrådning på kort og lengre sikt Vedlegg: A nalyse og tilrådning for framtidig pleie - og omsorg i Kåfjord kommune ii

100 Forord Kåfjord kommune har engasjert Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) for å bistå kommunen i gjennomgangen av driften innen tjenesteområdet pleie og omsorg. Gjennomgangen skal danne grunnlag for utvikling av tjenestetilbudet og langtidsplaner i årene som kommer. RO har gjennomgått KOSTRA 1 -data for 2014, vurdert dagens måte å organisere tjenestetilbudene på og sammenlignet dagens praksis med andre kommuner. IPLOS-analysen viser, tross en del mangler, at mange tjenestemottakere som mottar hjemmetjenester har små behov for tjenester. Også ved sykehjemmet finner vi tjenestemottakere som etter all sannsynlighet, kunne ha greid seg med et annet tilbud. For eksempel i omsorgsbolig med heldøgns tjenester. Innen PU-tjenesten synes det å være en bedre sammenheng mellom funksjonsnivå og tjenestetildeling, men her finner vi at antall timer tjenester ikke stemmer med tilgjengelig ansattressurs. Slik RO ser det, er det de interne prioriteringene som gjøres i pleie- og omsorgstjenestene som i stor grad avgjør om tjenestene framstår som ressurseffektive eller ikke. Dette beskrives ofte som omsorgstrappa, ut fra at tjenestemottakere (brukere og pasienter) helst skal få sitt tilbud på rett nivå i kommunens samlede tjenestetilbud. Jo høyere i trappa tilbudet er, jo mer ressurser(faglig og økonomisk) krever det. Det betyr at dersom mange tjenestemottakere får et tilbud som ligger over de t reelle behovet, vil kommunen bruke sine samlede ressurser på en måte som gjør at noen får et tilbud som ikke er godt nok, fordi andre får "for mye". Eventuelt betyr det at kommunen samlet bruker mer ressurser enn nødvendig på pleie- og omsorgstjenestene. Kåfjord kommune har, etter det RO kjenner til, utarbeidet et forslag til en omsorgstrapp. Denne vil bli behandlet samtidig med sak om kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester. Behovet for sykehjemsplasser har i mange kommuner ofte dreid seg om kvantitative spørsmål. Hvor mange plasser? I dag erfarer RO at det oftere blir stilt spørsmål om kvalitet, hvilket innhold skal tilbudet ha? De kvalitetsmessige kravene har og vil øke, noe som forutsetter nok personell med riktig og tilgjengelig kompetanse. Blant annet er dette tydeliggjort i meldingen om fremtidens primærhelsetjeneste ((Stortingsmelding nr. 26 ( )). En indikator som ofte benyttes når behovet for dekningsgrad, sykehjem og omsorgsbolig med reell heldøgns tjenestetilbud skal utredes er 25 % av antall innbyggere 80 år og over. Etter som mange av tjenestemottakerne er under 80 år, antydes det et mål på 28 %. Minst 20 % av disse bør være korttidsplasser 2. I dag har Kåfjord en dekningsgrad på sykehjem på 23,4 % og samla når vi tar med omsorgsbolig med heldøgnsbemanning på 23 % 3? Kommunen mangler i dag gode alternative heldøgns botilbud som alternativ til langtids institusjonsplass. Behovet for antall sykehjemsplasser kan ikke vurderes isolert, det må sees i sammenheng med kommunens øvrige tjenestetilbud og lokale forhold. For eksempel vil en godt utbygd hjemmetjeneste bidra til å reduseres behovet, og vice versa. Andre faktorer kan være type omsorgsbolig, dag- og aktivitetstilbud, vedtakspraksis, grad av hjemme-rehabilitering (hverdagsmestring) og i hvilken grad teknologiske løsninger benyttes, samarbeid med pårørende, frivillige m.m. Skal Kåfjord kommune også i 1 KOSTRA KOmmune STat RApportering 2 Sykehjemsplasser og legetjenester i sykehjem kartlegging i Hordaland 2014 (Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege, Fylkesmannen i Hordaland). 3 Kilde: KOSTRA

101 fremtiden greie å yte gode nok pleie- og omsorgstjenester, vil kommunen være avhengig av en tjeneste som sikrer helhetlige tjenesteløp gjennom at ulike faggrupper samhandler på tvers av organisatoriske innretninger. Og at tjenesteinnretning og drift er bærekraftig. Begrepet omsorgsbolig synes i mange sammenhenger å være utydelig. En omsorgsbolig kan være alt fra en tilrettelagt bolig hvor hjemmetjenesten "stikker" innom, til boenhet med full døgnbemanning tilsvarende det vi har i sykehjemmet, ofte bygd som bofellesskap. Både i Kåfjord og andre kommuner rapporteres det om tjenestemottakere som er sykere enn før, at det gis mer intensiv behandling og oppfølging. Det forventes at sykehjemmet skal beherske alt fra observasjon, palliativ 4 behandling, intravenøs behandling, smertepumpe, ventilasjonsstøtte, aktiv rehabilitering m.m.. Dette i motsetning til det tradisjonelle synet på sykehjemmet som bolig for de som ikke lengre kan bo i opprinnelig bolig, og som trenger langtids pleie, omsorg og trygghet. Det vil si en utvikling hvor sykehjemmets rolle endrer seg fra langtids opphold, til korttids opphold med behov for et aktivt tjenestetilbud. Erfaringer Kåfjord kommune har, er at det ikke bare er tjenestemottakere i sykehjemmet som har behov for mer intensiv behandling, også hjemmetjenesten står overfor denne utfordringen. Derfor vil det ha stor betydning for framtidig bærekraft hvordan Kåfjord innretter tjenestene, både faglig, strukturelt og økonomisk. Spørsmålet som Kåfjord kommune må ta stilling til blir; hvordan skal vi sikre dagens og morgendagens tjenestemottakere et helhetlig tjenesteløp hvor hovedfokus er kvalitet, ansvarliggjøring og effektiv ressursutnyttelse. Det vil si; hvordan vil vi i Kåfjord kommune at den framtidige pleie og omsorgstjenesten skal være? RO er kjent med Kåfjord at kommune har vedtatt å utrede behovet for opprusting/utbygging av et funksjonelt helsesenter som også vil inneholde sykehjemsplasser. Det er foretatt en tilstandsrapport som konkluderer med at bygget vil ha en fortsatt levetid på minst 20 år forutsatt at nødvendige oppgraderinger og utbedringer blir foretatt. Arbeidsgruppa for prosjektet har anbefalt at sykehjemmet fortsatt skal ha 30 plasser, fordelt med 5 korttidsplasser til akuttbehandling, rehabilitering, behandling/observasjon, lindrenderom/pårørenderom og avlastning, 7 plasser for personer med demenssykdom, 2 leiligheter til bruk for forsterket skjerming, 2 avdelinger a` 8 plasser for langtidsopphold. I tillegg er det anbefalt 4 omsorgsboliger på helsesenteret. Det ligger ikke til ROs mandat å vurdere behovet for antall sykehjemsplasser. Imidlertid vil RO nevne følgende: Et oppgradert eller nytt sykehjem vil ha en bygningsmessig levetid på opp mot år. For kommunen utgjør dette en ikke uvesentlig driftskostnad og investeringskostnad, selv om vi trekker fra tilskuddene. Det vil si at noen av dagens åringer er de som etter hvert skal motta tjenester ved sykehjemmet. Samtidig har kommunestyret (K-sak 6/13) vedtatt følgende overordna mål for helse og omsorg: "Innbyggerne i Kåfjord skal ha mulighet til størst mulig grad av egenmestring som gir trygghet og god livskvalitet Dvs. at: I all behandling og pleie skal en vektlegge at brukerne deltar så langt det er mulig og selv tar ansvar for egen utvikling. Egenmestring er viktig for kunne opprettholde livskvaliteten. Innbyggerne skal ha trygghet for liv og helse når de trenger det. Spesielt skal brukere og pårørende være trygg på at de får den helsehjelpen og omsorgen de har behov for når de ikke selv kan bidra". Gjeldende strategisk plan for helse- og omsorg mot 2023 ble vedtatt av kommunestyret februar 2013 (sak 6/13). Kommunestyret vedtok følgende: 4 Palliativ medisin er den medisinske fagbetegnelsen på den lindrende behandling som gis til pasienter der man ikke kan fjerne eller stoppe sykdommen. 4

102 Brukerne i Kåfjord bør få bo hjemme lengst mulig og satsing på hjemmebasert omsorg og samarbeid med UngBo, grendelag, husflidslag og andre private organisasjoner kan gi desentraliserte forsterka botilbud og aktivitetstilbud. Dette blir meget viktig i fremtidens Kåfjord for å kunne ivareta grunnlaget for egenmestring og utvikling hos befolkningen i alle deler av kommunen". "Dette vil kunne gi innbyggerne i Kåfjord kommune en trygghet for liv og helse i fremtiden ". Sammendrag Hovedinntrykket er at Kåfjord kommune har gode, men rause pleie- og omsorgstjenester. Tjenesteområdet (sykehjemmet, hjemmetjenesten og PU-tjenesten) virker å være noe fragmentert, det vil si ikke helhetstenkende, gjelder både ledelse og intern samhandling. Selv om samhandlingen innen tjenesteområdet ikke er slik den burde være, er det etter ROs vurderinger et godt utgangspunkt for framtidig utvikling og nødvendig endring. RO mener at tjenesten først og fremst må sørge for at ledere og medarbeidere tenker og handler helhetlig. Deretter må en sørge for høy grad av kompetansemobilisering 5 for måloppnåelse og verdiskapning. Gjennomgangen av kvantitative data (KOSTRA, IPLOS og medarbeiderressurs) viser at Kåfjord kommune har satset mye på god tilgjengelighet når det gjelder sykehjemsplasser. Mye av tjenesteområdets ressurser må nødvendigvis brukes her. Kommunen har en institusjonsorientert innretning. Funn fra IPLOS og gjennomgang av direkte og indirekte tid i hjemmetjenesten viser at mange tjenestemottakere har små behov. Når en stor del av medarbeiderressursen nyttes til de med små behov, blir det mindre til de med større behov. Dermed kan terskelen for å få sykehjemsplass bli lav, eventuelt føre til overbelegg på sykehjemmet. RO har i punktene under listet opp de funn som er framkommet i forbindelse med gjennomgangen og som det bør arbeides videre med. Framtida må etter ROs vurderinger møtes på en annerledes måte enn dagens, dette gjelder ledelse, medarbeiderskap og tjenestetildeling. Dette for å møte framtidige utfordringer på en bærekraftig måte Holdningsendring sikre en tjeneste som arbeider med kontinuerlig forbedring Ta i bruk hverdagsmestring som ideologi for tjenesteutøvelsen. Gjelder både i sykehjemmet, hjemmetjenesten og PU-tjenesten Sørge for at brukerdata (IPLOS) innhentes og brukes aktivt I dag mye OSS og de og dem. Noe tegn til fragmenterte tjenester/tjenesteløp/behov for reell samhandling. Forsterke ledelsens og ansattes praksis for å ivareta helhetlig pasientløp. Behov for å gjennomgå og forenkle utviklingsarbeid, rutiner mv. Når dette er gjort, la det bli slik vær lojal til det som er bestemt EN arena hvor ledere samhandler om strategisk grep, for eksempel innovasjonsarbeid 6 Sykehjemmets rolle og funksjon klargjøres, deretter hvilke konsekvenser dette vil få for øvrige tjenestetilbud og visa versa. 5 At ansatte får nytte den kompetansen de har tilegnet seg. 6 Tenke utvikling/nytt, deretter å iverksette dette i handling 5

103 Gjennomgå og klarstille bemanningssituasjonen i sykehjemmet og hva som er nødvendig framover på kort og lengre sikt. Bemanning og kompetansesammensetning må tilpasses funksjonene avdelingene har. Spesielt gjelder dette bruk av sykepleierkompetansen Arbeide med å redusere indirekte tjenestetid i hjemmetjenesten Klarstille forholdet timer tjenester og timer ansatt innen PU-tjenesten Sørge for større grad av medarbeiderskap, større fokus på kompetansemobilisering og kompetanseheving. Utnytte fagutviklerstillingene på en helhetlig måte Plan for framtidig rekruttering Koordineringsansvaret ivaretas av vedtaksmyndigheten som også ivaretar koordineringsrollen. Her klargjøres også behovet for individuell plan (IP) Arbeide videre sammen med kommuneoverlegen og fastlegene for å tydeliggjøre et helhetlig pasientløp/ tjenesteløp Planvedtak SKAL iverksettes evalueres og om nødvendig justeres Ha system for informasjon/kommunikasjon som alle kjenner Fortsette arbeidet aktivt opp mot frivillige OG kanskje det viktigste; iverksette en prosess hvor framtid planlegges og nødvendig tiltak iverksettes Rapportens oppbygging Kapitel 1 side 6 tar for seg kommunens bestilling og hvordan rapporten er bygd opp. Kapitel 2 side 8 viser bakgrunn for rapporten / oppdraget. Kapitel 3 side 9 viser hva påvirker utforming av framtidige tjenester. Kapitel 4 side 16 viser ROs vurdering av nåsituasjonen / status og vurdering av utfordringsbilde. Kapitel 5 side 51 viser hva RO vil tilrå kommunene å ha fokus på for å sikre framtidige bærekraftige tjenester Vedlegg 1-3 side 63: her har RO tatt inn drøfting av teori som er viktig ved omstilling, mal for sykehjemsanalysen og dagens bemanning innen de 3 tjenesteområdene 6

104 1. Innledning 1.1 Kåfjord kommunes bestilling Kåfjord kommune har som mål med denne gjennomgangen å få vurdert tjenesteområdets ressursbruk, det vil si kvantitative data. Det bør være et overordna mål å sørge for et tettere samarbeid mellom institusjonstjenesten og hjemmebaserte tjenester, inklusive PU-tjenesten. Slik at tjenestene oppleves helhetlig for de som mottar tjenestene, uavhengig av behov og sted. Dette bør sikres gjennom å beregne framtidig aktivitets- kapasitetsbehov knyttet til utarbeidelse av ei omsorgstrapp 7. Hensikten er å skape et felles bilde av tjenestetilbudene slik de framstår i dag, hva som er utfordringsbilde og hvilke "grep" som bør tas. Tema som er gjenstand for vurderinger i denne analysen er: Gjennomgang av aktuelle KOSTRA-tall med hovedvekt på prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet Beregne befolkningsframskriving, aldersbæreevne 8 og familieomsorgskoeffisenten 9 Tjenesteprofil 10 IPLOS gjennomgang Gjennomføre en analyse av ulike kostnader ved sykehjemmet Se på bemanningssituasjonen innen sykehjem, hjemmetjenesten og PU-tjenesten 1.2 Metodisk tilnærming RO har i samråd med Kåfjord kommune gjennomført: Samtaler med rådmann, assisterende rådmann, leder for hjemmetjenesten, Pu-tjenesten og sykehjemmet og kommuneoverlegen Samtaler med hovedtillitsvalgte for Sykepleierforbundet, Fagforbundet, Delta og hovedverneombudet Samtaler med leder og to representanter fra hovedutvalg for oppvekt og omsorg Oppsummerende samtale med rådmann I tillegg ble konsulenten vist rundt på sykehjemmet Gjennomgang av utvalgte KOSTRA-tall og kommunens IPLOS-data Gjennomgang av ressursbruken ved sykehjemmet Gjennomgang av medarbeiderressurs for alle 3 tjenestestedene og direkte og indirekte brukertid i hjemmetjenesten og PU-tjenesten, samt pleiefaktor ved sykehjemmet Vurdering av utfordringsbildet for pleie- og omsorgstjenestene i Kåfjord kommune. 1.3 Bruk og tolkning av registerdata Kåfjord kommune har som kommune ansvar for å yte pleie- og omsorgstjenester til de som bor og midlertidig oppholder seg i kommunen. Som mottaker av tjenester er en opptatt av kvalitet og rettferdig tjenestetildeling. Som tjenesteyter skal vi være opptatt av kvalitet og effektiv ressursbruk. Er det en sammenheng mellom kommunens prioriteringer og dens betydning for kvaliteten? Er det en sammenheng mellom kostnader og kvalitet? Målet må være at data som registres brukes aktivt til å forstå og til å planlegge. 7 Et tjenestetilbud som reflekterer den enkeltes behov for tjenester og som viser hvordan økende behov kan møtes med økende tjenestetilbud og motsatt. 8 Aldersbæreevne. Antall personer i yrkesaktiv alder (16-66 år) per antall eldre i gruppen 67 år 9 Antall personer i aldersgruppen år per person i aldersgruppen 85 år og over 10 Med tjenesteprofil mener RO hvordan en kommune har innrettet sin omsorgstjeneste sammenlignet med øvrige norske kommuner. 7

105 2. Bakgrunn Slik RO forstår bestillingen vil hovedtyngden i arbeidet ligge i analyse som grunnlag for videre strategiutvikling. Dette vil innebære og legge grunnlag for arbeid med framtidig innretning, finne en god balanse mellom de ulike tjenestene for å sikre helhet og fleksibilitet i tjenesten. Flaskehalser kan eksempelvis være større etterspørsel etter sykehjemsplass enn det kommunen disponerer. I 2015 hadde sykehjemmet overbelegg i alle årets måneder. En gjennomgang av liggedøgnstatistikken viser et gjennomsnitt på 2,35 brukere per måned. RO gjør oppmerksom på at i liggedøgnstatistikken inngår kjøp av tjenester hos en privat leverandør. Dette utgjør for liggedøgn. Årsaken til overbelegg kan for eksempel være mangel på reelle korttidsplasser, eller for lav maksterskel for å få nødvendig hjemmebasert omsorg, der behovet for tjenester må løses på et høyere tjenestetrinn enn det reelle behovet tilsier. Et annet forhold kan være at noen mottakere av hjemmebaserte tjenester mottar bistand som kunne vært løst på andre måter. Et forhold som klart påvirker behovet for sykehjemsplasser, er at Kåfjord i dag ikke har reelle boalternativ til dagens sykehjem. Graden av samhandling mellom tjenesteutøvere, kompetanseutnyttelse (mobilisering) vil også kunne påvirke effektiviteten. Dette sammen med verdigrunnlaget for tjenesteutøvelsen. Hjelp til selvhjelp eller hjelp til hjelpeløshet. RO har tatt utgangspunkt i kommunedelplanens samfunnsdel ( ) følgende visjon; "Kåfjord kommune skal være et livskraftig og levende samfunn som gir alle innbyggere trygghet for et godt livsløp som bygger på vår egen kultur og tradisjon" Gjeldende strategisk plan for helse- og omsorg mot 2023 ble vedtatt av kommunestyret februar 2013 (sak 6/13). Kommunestyret vedtok følgende hovedsatsning (2-5 år); "Gjennom satsing på ett Helsesenter i kommunen vil Kåfjord kunne opprettholde et sterkt fagmiljø med leger, helsestasjon, jordmor, akuttsenger/ø-hjelp, legevakt, sykehjem med 29 senger, fysioterapeuter, ergoterapeut, spesialsykepleiere innafor psykiatri- kreft- geriatri-diabetes-lunge- hjerte, psykolog, logoped, vernepleiere, helsesekretærer, helsefagarbeidere og miljøarbeidere samt kokker, renholdere, vaktmestere, merkantilt personale og ambulansefagarbeidere og ledere". Brukerne i Kåfjord bør få bo hjemme lengst mulig og satsing på hjemmebasert omsorg og samarbeid med UngBo, grendelag, husflidslag og andre private organisasjoner kan gi desentraliserte forsterka botilbud og aktivitetstilbud. Dette blir meget viktig i fremtidens Kåfjord for å kunne ivareta grunnlaget for egenmestring og utvikling hos befolkningen i alle deler av kommunen". "Dette vil kunne gi innbyggerne i Kåfjord kommune en trygghet for liv og helse i fremtiden ". RO stiller spørsmål om dette er de føringene som det faktisk arbeider etter? Kåfjord kommune har i forbindelse med sak om tildelingskriterier utarbeidet et forslag til omsorgstrapp/tjenestetrapp 11. Hensikten med ei slik trapp skal være å sikre balansen mellom supplerende tilbud, hjemmetjenester, omsorgsboliger (med og uten heldøgns tjenestetilbud) og sykehjem. For å møte framtidas behov er det viktig å møte tjenestemottakernes reelle behov og ivareta kommunens behov for en bærekraftig 12 ressursinnsats. Ei omsorgstrapp skal danne grunnlaget for framtidig innretning og dimensjonering. Spørsmålet som anbefales å bli stilt er: er tiden inne for å klarstille kommunens omsorgstrapp med tanke på framtidige utfordringer? "Trappeløsningen" betyr at vi kan bevege oss både oppover og nedover. 11 Et tjenestetilbud som reflekterer den enkeltes behov og viser hvordan økende behov møtes med økende tjenestetilbud og motsatt. 12 Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine 8

106 Med bakgrunn i nasjonale og lokale føringer gir analysen av nå-situasjonen et grunnlag for å konkretisere utfordringsbildet for pleie- og omsorgstjenesten framover. Utfordringene handler om innbyggernes helse og omsorgsbehov, innretning og grad av samhandling, demografiske forhold, og framtidige muligheter. På bakgrunn av dagens status, framtidige utfordringer og muligheter, må ulike strategiske valg vurderes og danne grunnlag for planlegging av framtidige tjenester. I hele dette arbeidet vil vurderinger av hva som gir kostnadseffektive og kvalitativt gode tjenester være førende. Dette er noe Kåfjord kommune ønsker innspill på. 3. Hva påvirker utforming av framtidige tjenester 3.1 Demografiske forhold RO vil her se på noen sentrale nøkkeltall for den demografiske utviklingen i Kåfjord kommune. Disse nøkkeltallene kan gi et bilde av hvordan pleie- og omsorgstjenesten bør innrette seg for å møte framtidens befolkningssammensetning. Nøkkeltallene handler om befolknings-framskriving, aldersbæreevne og familieomsorgskoeffisient (givere): Befolkningsframskriving: Gjennom framskriving (prognose)av folketallet ser vi hvordan utviklingen i de ulike aldersgrupperingene kan utvikle seg. Aldersbæreevne er forholdet mellom de yrkesaktive (16-66 år) og innbyggere 67 år og eldre og er av interesse for finansiering av pensjoner, velferdstilbud og helse- og omsorgstjenester. Familieomsorgskoeffisienten er forholdet mellom antall personer i alderen år og personer over 85 år. Den er et uttrykk for antall potensielle familieomsorgsgivere og omsorgstrengende eldre. Ved å framskrive folketall, aldersbæreevne og familieomsorgskoeffisienten kan kommunen danne seg et bilde av hvordan pleie- og omsorgstjenesten bør innrette seg for å møte framtidens behov hos sine innbyggere (se kapittel 4.1) Helse hos eldre i Norge Hvordan er eldres helse i Norge? Hvilke sykdommer og helseplager har vi i eldre år og hva dør vi av? Og hvilke faktorer er det som kan fremme helse i eldre år? Hovedpunkter: Det er forventet en betydelig økning i antall og andelen eldre framover. Levealderen øker. Økningen i levealder kan samtidig være en utfordring for det norske samfunnet. Flere vil leve med kroniske sykdommer. Flere vil leve med kreft, og færre vil dø av hjertesykdom. Flere vil få demens. Forekomsten av benbrudd er spesielt høy i Norge. Utdanning og økonomi er også viktig for eldres helse. Både arv og miljø er viktig for å kunne være frisk og aktiv i eldre år. I henhold til Folkehelserapporten for 2014 har levealderen økt med ca. 2-3 måneder per år de siste tiårene. Prognoser tyder på at levealderen fortsetter å øke i de kommende tiårene både blant kvinner og menn (Brunborg, 2012). En fortsatt økning i forventet levealder i Norge skjer først og fremst ved at de eldste aldersgruppene lever lengre. Dødeligheten i yngre aldersgrupper er såpass lav at en bedring i 9

107 disse aldersgruppene i mindre grad vil påvirke den forventede levealderen for den norske befolkningen sett under ett. Beregninger viser for eksempel at hvis ingen døde før 50 års alder, vill e befolkningens forventede levealder bare øke med 1 2 år i gjennomsnitt (Brunborg, 2012). Fire nøkkelfaktorer er løftet fram som spesielt viktig med tanke på god aldring; høy fysisk aktivitet, høy kognitiv aktivitet, et aktivt sosialt liv og et godt kosthold. De samme faktorene kan virke beskyttende mot noen former for utvikling av demenssykdom. Også utdanning, mestring og kontroll har vist seg å være viktige beskyttende faktorer (Stordal, 2012). Les mer på Folkehelseinstituttets hjemmeside: Lite kunnskap om eldre i Norge Antall eldre i befolkningen øker betydelig fra Kombinasjonen av at vi lever lengre og store fødselskull, spesielt etter andre verdenskrig , medfører at vi vil få en større andel eldre de kommende årene. Før år 2100 vil vi sannsynligvis se følgende utvikling i antall eldre over 70, 80 og 90 år, i følge prognoser for medium vekst i levealder (Brunborg, 2012): Antall over 80 år vil øke med 6-7 prosent årlig i perioden , og vi vil få en firedobling av antall åringer innen utgangen av dette århundret. Antall 90-åringer vil vokse spesielt raskt, med en faktor på 10 før år Antall personer som er 100 år og eldre var 736 ved starten av 2012 og vil vokse til i år Sykdommer som tidligere innebar tidlig død, for eksempel type 2-diabetes, hjertesykdommer og kreft hører nå til kategorien kroniske sykdommer. En aldrende befolkning vil derfor medføre flere kronisk syke. Eldre har også ofte flere sykdommer samtidig, som sammen påvirker funksjonsevne, livskvalitet og psykisk helse. Kreftrisikoen øker med alderen, og med en aldrende befolkning vil det bli flere eldre med en kreftdiagnose. Når man justerer for antall eldre, viser statistikk fra Kreftregisteret at antall nye krefttilfeller har vært stabil for de eldste aldersgruppene de siste tiårene, med unntak av brystkreft og prostatakreft som har økt (blant annet som følge av screening) (Syse, 2012). De siste tiårene har dødeligheten av hjerte- og karsykdommer hos eldre gått ned i Norge (Mørk, 2011). Det er derfor forventet at flere vil leve med hjerte- og karsykdommer på grunn av bedre overlevelse. I en svensk studie ble det beregnet at antall nye hjerneslagpasienter årlig vil øke med 59 prosent mot år 2050, hvis antall nye tilfeller av hjerneslag i de ulike aldersgruppene er konstant (Hallstrom, 2008). Årsaken til dette er at det blir flere eldre. Til og med en nedgang i nye tilfeller på 2 prosent innen hver aldersgruppe hvert femte år ville fortsatt gi en økning på 33 prosent i antall nye hjerneslagpasienter årlig frem mot år 2050 (Hallstrom, 2008). Mange hjerneslagpasienter får nedsatt funksjonsevne og trenger hjelp i hverdagen (Engstad, 2012). I 2012 døde 479 personer som følge av fall med påfølgende brudd, 70 prosent var over 80 år (SSB, 2014). Hvert år faller om lag en tredjedel av de som er over 65 år, og halvparten av de over 80 år. Årsakene til fall er sammensatte, men det er noen etablerte risikofaktorer (Bergland, 2012): Tidligere fall Høy alder Dårlig balanse og mobilitet Dårlig syn 10

108 Kognitiv svekkelse (demens og forstadier) Sykdommer som hjerneslag og Parkinsons sykdom Bruk av flere legemidler samtidig Forekomsten av brudd i Norge er blant de høyeste i verden, og årsakene til dette er stort sett ukjente. Klimatiske forhold kan bare forklare deler av den høye forekomsten (Solbakken, 2014). Hoftebrudd er mest alvorlig, og de fleste skjer etter fall innendørs i hjemmet. Om lag 70 prosent av alle hoftebrudd skjer blant kvinner. I 2008 var det 4403 kvinner i aldersgruppen 75 år og eldre som fikk sitt første hoftebrudd, og av disse var 26 prosent døde innen ett år etter bruddet. Mange brudd skyldes redusert benmasse (osteoporose) kombinert med et fall. Tap av benmasse skjer langsomt og gir ingen symptomer før det oppstår et brudd. Mange vil derfor ha osteoporose uten å vite det. Det finnes ingen nasjonale studier som kan brukes til å gi et presist estimat for forekomsten av demens i Norge. Ved å bruke data fra studier i andre europeiske land, har Alzheimer Europe kommet fram til at forekomsten av demens i Norge var personer i Mange av studiene baserer seg på antall som har fått en demensdiagnose. Men i mange land, også i Norge, er en betydelig andel av personer med demenssykdom ikke diagnostisert. Dette gjør at estimatet trolig er for lavt. I Norge har vi gode estimater for forekomsten av demens i sykehjem og blant hjemmeboende tjenestemottakere. Om lag 84 % av de som bor i sykehjem har demenssykdom, og over 40 % av dem som er over 70 år og får hjemmetjenester har demens. Hvis vi slår sammen disse tallene, er det i dag om lag personer med demens blant hjemmeboende tjenestemottakere og sykehjemsbeboere. Vi har dessverre ingen anslag for hvor mange som har demens i resten av befolkningen, men tallet på tjenestemottakere med demens indikerer at anslaget fra Alzheimer Europe heller er for lavt enn for høyt 13. Andelen med demens øker med økende alder. Ut fra statistiske tall har RO forsøkt å beregne antall personer i Kåfjord med demenssykdom for perioden 2016 til 2030, se tabell 1. Andel med demens i ulike aldersgrupper. Kilde: (Engedal, 2009; Helsedirektoratet, 2014) Aldersgruppe Andel Antall 2016 Antall 2020 Antall 2030 (prosent) år år år år år år og eldre SUM Tabell 1: Andel av demens i ulike aldersgrupper (grunnlag Statistisk sentralbyrå (SSB) som bygger på lav nasjonal vekst (MMMM alternativet). Demens gir svekket hukommelse, særlig for det som har skjedd i nær fortid. I tillegg gir demens redusert evne til abstrakt tenkning og dårlig kontroll over følelsene. Sykdommen kan ikke kureres. De samme risikofaktorene som er knyttet til hjerte- og karsykdommer, slik som fysisk aktivitet og kosthold, er også knyttet til demens. Dette gir håp om forebygging. Likevel må vi regne med en kraftig økning i utbredelse som følge av økende levealder. 13 Demensplan 2020; Et mer demensvennlig samfunn 11

109 Parkinsons sykdom rammer om lag én prosent av befolkningen i aldersgruppen år, økende til litt over tre prosent i alderen over 85 år. Sykdommen er uhelbredelig og gir skader i hjernen som forverres over tid. Symptomer er rykninger og redusert motorisk kontroll, etter hvert også svekkede kognitive funksjoner. Over halvparten av tilfellene fører etter noen år til demens. Kartlegginger av eksisterende tilbud viser at behovet for tilrettelagte dagtilbud for personer med demens er stort. (Eek og Kirkevold 2011) Dagtilbud for eldre har tradisjonelt vært lokalisert ved institusjoner. Undersøkelser viser at mange hjemmeboende personer med demens har vansker for å identifisere seg med denne type tilbud, noe som bl.a. virker inn på trivsel. ( Bjørge, 2OO4 i Strandli 2OO7). Denne kunnskapen fordrer nytenkning omkring tilbud til personer med demens. Det er pr i dag lite forskning som kan si noe om effekten av dagtilbud. Målsetting med dagtilbud er å bidra til en meningsfull hverdag. Sosialt samvær, trygghet, samt opplevelse av mestring er verdier som blir vektlagt. Man antar at aktiviteter som innebærer denne typen stimulering kan bidra til å vedlikeholde følelsesmessig, kognitiv og atferdsmessig funksjon vil kunne forlenge personen med demens sin daglige fungering i hverdagen (Helsedirektoratet, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, 2012) Mange pårørende til personer med demens opplever stor belastning relatert til det å ivareta omsorgen for sitt familiemedlem. Sorgprosesser, søvnmangel, økt isolasjon og depressive symptom er ikke uvanlige konsekvenser hos pårørende. Det vil være av avgjørende betydning at personer med demens og deres familier har et hjelpeapparat rundt seg som bistår dem. (Strandli 2007) Tilpasset avlastningstilbud blir fremhevet som et viktig tilbud for å redusere pårørendes opplevelse av belastning (Ulstein 2002i Strandli 2OO7), En litteraturstudie viser at dagsenter som tilbyr tjenester av høy kvalitet, fleksibilitet, samt støtte og informasjon til pårørende kan gi pårørende en følelse av trygghet, lindring, samt opplevelse av redusert omsorgsbyrde. (Tretteig m fl 2014). Demensplanen 2015 løfter frem dagaktivitetstilbud som et av tre hovedsatsningsområder. Dette ut ifra en holdning om at gode dagaktivitetstilbud sammen med hjemmetjenester kan utsette flytting til institusjon. Det er vedtatt i Stortinget at kommunene får plikt til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar En satsning på denne typen tilbud vil være i tråd med nasjonale føringer. Avlastning organisert på en god måte, vil kunne være lettere å akseptere for personer med demenssykdom, da det er av et kortere intervall, innholdet er velkjent og konkret, samt at tidsperspektivet er overskuelig. Det er lett å anta at også pårørende vil oppleve tilbudet velkjent og på den måten trygt. Oppholdet vil kunne gi pårørende tid og mulighet til egenpleie. 3.2 Politiske forhold Sentrale føringer som vil ha innvirkning: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (gjeldende fra ) inneholder en rekke forskrifter som regulerer driften. Det samme gjelder Folkehelseloven og andre lover. Tjenestene er stadig gjenstand for ulike statlige tilsyn. Gjennomføring av Samhandlingsreformen har i stor grad påvirket utviklingen av tjenestene. Reformen pekte blant på følgende hovedutfordringer: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. 12

110 Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne. Økende behov for arbeidskraft og kompetanse. Våren 2013 la Regjeringen fram Stortingsmelding 29 ( )," Morgendagens omsorg" Omsorgsplan Her beskrives hva som skal vektlegges for å sikre utvikling og innarbeidelse av nye løsninger. Omsorgsplan 2020 er en plan for å møte både dagens behov og morgendagens utfordringer. Samtidig som Omsorgsplan 2015 gjennomføres, starter arbeidet med å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger. Gradvis avløses Omsorgsplan 2015 av de nye tiltakene som bidrar til å gi Omsorgsplan 2020 en mer innovativ innretning. Satsingsområdene i den nye planen er: Morgendagens omsorg - et innovasjonsprogram fram mot år Morgendagens omsorgstjenestebrukere - med et ressursorientert perspektiv. Morgendagens omsorgsfellesskap - med et pårørendeprogram, en nasjonal frivillighetsstrategi og politikk for ideelle, samvirkebaserte og private tjenesteleverandører. Morgendagens omsorgstjeneste - med faglig omlegging og større vekt på tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid. Morgendagens omsorgsomgivelser - med et program for utvikling og innføring av velferdsteknologi og tiltak for fornyelse, bygging og utvikling av framtidas sykehjem og omsorgsboliger. Samhandlingsreformen var og er en retningsreform. I Omsorgsplan 2015 ble det synliggjort noen viktige prioriteringer. Omsorgsplanen skal dekke hele livsløpet og er en satsing for alle brukere av helse og omsorgstjenester, uansett alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Planen vektlegger omstillingsdyktige tjenester, samhandling og helhetlig økonomi- og kommuneplanlegging. Helsedirektoratets rundskriv «IS- 1/2014: "Nasjonale mål og prioriteringer på helse og omsorgsområdet i 2014" vektla helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, økt brukerinnflytelse, gode behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dokumentet ga føringer for prioriteringer på en rekke områder i kommunene. 7. mai i 2015 la regjeringen fram ei ny stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (Meld. St ). Regjeringen har som mål å skape pasientens helsetjeneste. Pasientenes behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten. «Ingen beslutninger om meg, tas uten meg». For å oppnå dette kreves endringer. Kommunene må gjøres i stand til å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner om koordinerte og helhetlige pasientforløp, mer forebygging og tidlig innsats, flere tjenester nær der brukerne bor, og at en større andel av tjenestene leveres i kommunene. Samhandlingsreformens utfordrings- og målbilde er bredt forankret i Stortinget. Med reformen har kommunene fått en viktigere rolle i å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Gjennom meldingen om fremtidens primærhelsetjeneste skal kommunen i større grad sikre aktiv medvirkning gjennom å innrette tjenestene i dialog med tjenestemottakerne. Den 18. juni i 2015 ble utkast til Demensplan 2020 sendt ut på høring. Planen ble lagt fram 2. desember

111 Målet med Demensplan 2020 er å: "skape et mer demensvennlig samfunn, som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. Dette krever større åpenhet og økt kunnskap om demens i samfunnet generelt og i helse- og omsorgstjenestene spesielt. En av de største utfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning, er at tallet på personer med demens sannsynligvis vil fordobles de nærmeste årene. De fleste av dem vil ha behov for ulike tjenester i eget hjem eller sykehjem i løpet av sykdomsperioden. Deres nærmeste vil ha behov for avlastning og støtte. Dagens kommunale helse- og omsorgstjeneste er imidlertid ikke i tilstrekkelig grad bygd og tilrettelagt for personer med demens og deres pårørende. Det er nødvendig med endringer både når det gjelder tjenestenes kompetanse, organisering og fysiske utforming. Hovedinnsatsen av tiltakene i Demensplan 2020 er derfor rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene". Med bakgrunn i brukeres og pårørendes behov, uløste utfordringer fra dagens plan og ny kunnskap har Demensplan 2020 seks strategiske grep: Regjeringen har i demensplan 2020 satt opp følgende strategiske grep og tiltak: Selvbestemmelse, involvering og deltakelse Forebygging Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose Aktivitet, mestring og avlastning Pasientforløp med systematisk oppfølging Forskning, kunnskap og kompetanse Regjeringen sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21 strategien (( Forskning og innovasjon i helse og omsorg ( )). Regjeringen sine tiltak er: Mer brukermedvirkning Utvikling av de menneskelige ressursene Strategisk og kunnskapsbasert styring Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering Møte med de globale helseutfordringene Helsedata som nasjonalt fortrinn Bedre klinisk behandling Kunnskapsløft for kommunene effektive og lærende tjenester helse og omsorg som næringspolitisk satsningsområde Regionale føringer: Det er viktig at kommunene som tjenesteyter ser, som konsekvens av utviklingen av nye behandlingsmetoder, tjenester og løsninger, at et tettere samarbeid mellom kommuner kan bli nødvendig og ikke bare innad i kommunen. Kostnadene ved enkelte av framtidas velferdsordninger vil sannsynligvis bli så høye, at de fremtvinger regionale og/eller interkommunale løsninger. Det samme gjelder behovet for arbeidskraft med nødvendig kompetanse. 14

112 Tjenesteavtaler som er inngått mellom Helseforetaket og kommunen regulerer deler av samhandlingen med Helseforetaket, men de kan ikke alene løse utfordringene Kåfjord kommune står overfor. I tiden som kommer kan det bli aktuelt å måtte vurdere framtidige samarbeidsløsninger me d andre kommuner, da uavhengig av en eventuell kommunesammenslåing Kommunereformen: Landets kommuner har blitt bedt om å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Disse prosessene skal danne grunnlaget for vedtak om ny kommuneinndeling. Målet med kommunereformen er å legge til rette for at flere kommuner kan slå seg sammen til større og mer robuste kommuner. Det er en oppfatning om at færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Tar vi utgangspunkt i dette, kan en forvente at det blir endringer i kommunestrukturen også i Troms i løpet av relativt få år. Hva dette vil få av betydning for tjenestene i Kåfjord kommune er ikke utredet i denne runden, men må behandles som en konsekvens av framtidige vedtak. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for denne reformen. Regjeringen har følgende fire mål for reformen: gode og likeverdige tjenester til innbyggerne helhetlig og samordnet samfunnsutvikling bærekraftige og økonomisk robuste kommuner styrket lokaldemokrati 15

113 4. Status dagens omsorgstjenester i Kåfjord kommune 4.1 Tjenesteprofil På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har RO gjennomført en studie av mønstre i innretningen av norske kommuners omsorgstjenester 14. RO har benyttet metoden fra dette arbeidet til å sammenligne Kåfjord kommune sin tjenesteprofil med andre kommuner. Tjenesteprofilen for Kåfjord beskrives ved at kommunen plasseres i en desil (ti-del) av norske kommuner som har samme verdi på faktorene som nevnt under. Dersom Kåfjord befinner seg helt på topp mht. andel som mottar hjemmetjenester får de score 10 (den tidelen av norske kommuner som scorer høyest på denne faktoren). Befinner Kåfjord seg i den tidel av norske kommuner som scorer nest lavest på institusjonsorientering vil de være plassert i andre desil (2.desil). Forholdene som beskriver tjenesteprofilen er: 1. Forbruk hjemmetjenester yngre. Dvs. andel av kommunens befolkning som mottar hjemmetjenester i gruppen yngre (0-66). 2. Forbruk hjemmetjenester eldre. Dvs. andel av kommunens befolkning som mottar hjemmetjenester i gruppen eldre (80+). 3. Institusjonsorientering yngre. Dvs. andel av kommunens befolkning som bor på institusjon i gruppen yngre (67+). 4. Institusjonsorientering eldre. Dvs. andel av kommunens befolkning som bor på institusjon i gruppen eldre (80+). 5. Tilgjengelighet korttidsplass. Dvs. antall utskrivninger per år per korttidsplass per innbyggere over 80 år. 6. Tilgjengelighet institusjon samlet. Dvs. antall utskrivninger per år per sykehjemsplass samlet per innbyggere over 80 år. 7. Omfattende bistandsbehov (intensitet) yngre. Dvs. andel av hjemmetjeneste-mottakere som har omfattende bistandsbehov i gruppen yngre (0-66). 8. Omfattende bistandsbehov (intensitet) eldre. Dvs. andel av hjemmetjeneste-mottakere som har omfattende bistandsbehov i gruppen eldre (67+). Med tjenesteprofil mener RO hvordan en kommune har innrettet sin omsorgstjeneste sammenlignet med øvrige norske kommuner. Figur 3 på neste side viser tjenesteprofilen for Kåfjord. Denne er en indikasjon på at kommunen har et høyt forbruk av hjemmetjenester til yngre (0-66 år). Kåfjord er her blant den ti-delen av norske kommuner som gir flest innbyggere i denne aldersgruppa hjemmetjenester (desil 10). Det samme gjelder delvis for hjemmetjenester til eldre (80 år og over). Her er det kun 20 % av norske kommuner som skårer høyere. Kåfjord er plassert inn i 8 desil. Når det gjelder grad av institusjonsorientering (67 år og eldre) ligger kommunen under gjennomsnittet (3 desil). Mens kommunen ligger på topp når det gjelder tilgjengelighet på korttidsplasser (10 desil). Andel korttidsplasser er her vurdert som antall utskrivninger og ikke den prosentvise andelen som innrapporteres til Statistisk Sentralbyrå (SSB). I 2015 ble 173 brukere skrevet ut fra korttidsplass, mens kun 7 fra langtidsplass. For å sikre at utskrivningsklare pasienter får et godt kvalitativt tilbud nær hjemmet, er kapasiteten på korttidsplasser i kommunale sykehjem en kritisk faktor 15. Samla sett ligger kommunen blant den ti-delen av norske kommuner som har høyeste tilgjengelighet til sykehjemsplass 14 Nygård, L. & Brevik, I. (2013). «Mønstre og mangel på mønster i innretningen av de kommunale omsorgstjenestene». NIBRnotat 2013:104. Norsk institutt for by- og regionforskning. 15 Rapport IRIS -2014/382 Samhandlingsreformens konsekvenser for det kommunale pleie- og omsorgstilbudet 16

114 Decil (desil 10). For personer med omfattende bistandsbehov 0-66 år ligger Kåfjord blant den ti-delen (desil 1) som har færrest med omfattende bistandsbehov. Oppsummert: Tjenesteprofilen kan indikere at det ytes tjenester til personer som etter en "strammere" tildelingspraksis kunne greid seg med annen type bistand, eller ingen bistand. Det samme gjelder hvis kommunen har hatt et alternativ til langtidsopphold i sykehjem, for eksempel omsorgsbolig bygd som bofellesskap og med mulighet for heldøgns tjenester for de som ville hatt behov for dette. Tjenesteprofil Kåfjord kommune Figur 1. Tjenesteprofil Kåfjord kommune Nyere forskning innen pleie- og omsorgstjenestene 16 viser at det er store variasjoner i innretning og profil på kommunale pleie- og omsorgstjenester. Som eksempel på mangfoldet nevner Brevik og Nygård at i noen kommuner bor mer enn 25 % av gruppen 80 år og over på sykehjem med en gjennomsnittlig botid (liggetid) på sykehjemmet på over 3 år. I Kåfjord er andelen 14,1 %. Til sammenligning er tallene for henholdsvis Lyngen og Storfjord 12,8 % og 19,7 %. Andre kommuner har få sykehjemsplasser for langtidsopphold, de sykehjemsplassene kommunen rår over brukes som korttidsplasser for behandling og rehabilitering og med en gjennomsnittlig botid på bare noen uker. Brevik og Nygård hevder at noen kommuner har det vi kan kalle en forebyggende tjenesteprofil ved å gi litt hjemmetjenester til mange personer. Andre kommuner har det vi kan kalle en pleieprofil på hjemmetjenestene ved å gi mye hjelp til få personer. De hevder videre at vi i noen grad kjenner en del mønstre i variasjonen. 16 Nygård, L. & Brevik, I. (2013). «Mønstre og mangel på mønster i innretningen av de kommunale omsorgstjenestene». NIBRnotat 2013:104. Norsk institutt for by- og regionforskning. 17

115 «Kommuner med få innbyggere bruker jamt over relativt sett mye penger på omsorgstjenester. Ikke overraskende har alderssammensetningen betydning. Kommuner med høy andel eldre i befolkningen bruker relativt sett mer penger enn kommuner med lav prosentandel eldre. Kommuner med høye frie inntekter bruker mer penger enn kommuner med lave inntekter. Trolig er kommunens frie inntekter den enkeltfaktoren som i størst grad kan predikere hvor mye penger en kommune bruker på omsorgstjenester (Hjelmbrekke med flere 2011). Kommuner som i stor grad er institusjonsorientert bruker mer penger enn andre kommuner. Og fordi det ofte er kommuner med få innbyggere som også har store inntekter, er det særlig denne typen kommuner som relativt sett bruker mest ressurser på omsorgstjenestene.» (Brevik og Nygård, NIBR Notat 2013:104 s. 10) Hvordan kommunenes fri inntekter påvirker ressursbruken innen tjenesteområdet er også belyst i en rapport fra SINTEF Helsetjenenesteforskning i 2009 (Huseby og Paulsen Rapport 2009: A11522) "Kommuner med høye frie disponible inntekter bruker mer ressurser på eldreomsorg enn kommuner uten slike økonomiske muligheter". I noen grad kjenner vi også kostnadsdriverne innen omsorgssektoren. Hagen med flere (2011) finner i tillegg til kommunale inntekter og alderssammensetning at følgende faktorer bidrar til å forklare variasjoner i ressursbruk: standardiserte dødelighetsrater, andel enslige, andel med lav utdanning, andel sosialhjelpsmottakere, antall psykisk utviklingshemmede, folketall, befolkningstetthet og reisetid internt i kommunen. Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg slår fast følgende: «Hjemmetjenesteorientering framstår derfor som mer effektivt i den forstand at flere får et tilbud til mindre bruk av ressurser, og uten at det kan dokumenteres at tilbudet blir dårligere.» (Borge og Haraldsvik 2005) Også Sørheim og Paulsen (2012) 17 finner at kommuner som i størst grad har omsorgstjenestenes brukere på institusjon, bruker mest ressurser per innbygger. Hjelmbrekke med flere (2011) 18 finner at kommuner med ansatte hvor andelen med relevant høgskole-utdanning er stor, driver mer kostnadseffektivt enn kommuner hvor andelen med relevant utdanning er mindre. Hjelmbrekke finner også at ved å spesialisere heldøgns omsorg enten i institusjon eller i omsorgsboliger med heldøgns bemanning, har norske kommuner et estimert og uutnyttet kostnadsreduserende potensial gjennom stordriftsfordeler". 17 Sørheim, K.A. og Paulsen, B. (2012): Strukturell variasjon i pleie- og omsorgstjenesten. Typologisering av kommuner. Sintef, Teknologi og samfunn. Helse. 18 Hjelmbrekke, S., Løyland, K., Møller, G,. og Vardheim, I. (2011): Kostnader og kvalitet i pleie og omsorgssektoren. Telemarksforskning. Rapport nr

116 4. 2 Demografisk utvikling Når RO skal beregne befolkningsutviklingen i Kåfjord kommune, vil den basere seg på prognoser utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) sine prognoser. Slike framskrivninger er forbundet med stor usikkerhet og må tolkes deretter. RO har sett på utviklingen fra år 2000 og fram til og med år Figur 2 under viser en reduksjon i perioden 2000 til 2010, deretter en liten økning fram til Fra 2013 til 2014 ble det igjen en reduksjon Befolkningsendring år Folkemengde i alt Figur 2: Befolknings endring fra år 2000 til år 2014 (kilde SSB) Befolkningsframskriving Tabell 3 viser antall innbyggere i ulike aldersg rupper samt den totale befolkningen i Kåfjord kommune i tidsperioden 2016 til RO har i rapporten benyttet middels nasjonal vekst (MM M M alternativet ), men har i tabell 3 vist en framskriving basert på lav nasjonal vekst (LLML alternativet). Tabell 14 som viser framtidige kostnader bygger på MMMM - alternativet. Aldersgrupper år år år år år e ller eldre Totalt antall innbyggere Kilde: Befolkningsframskriving (SSB 2015 alternativ MMMM) Tabell 2 : Befolkningsframskriving for ulike aldersgrupper samt totalbefolkningen i Kåfjord kommune de neste åre ne (tall vist for 1 - års perioder fram til 2020, deretter 2 og 3 års - intervall fram mot 2025). Dersom denne prognosen (tabell 2 alternativ MMMM) blir en realitet, stiger folketallet litt fram mot Deretter antas det å komme en reduksjon. Aldersgrupp a 0-19 år har en forsiktig økning fram mot 2030, deretter en liten nedgang. 19

117 Aldersgruppa år reduseres jevnt i hele perioden. Aldersgruppen øker fram mot 2020, deretter en liten reduksjon mot 2030, for så å øke. Aldersgruppen øker fra Deretter en liten reduksjon. Aldersgruppen 90+ vil reduseres fram mot Deretter får vi en jevn øking. Befolkningsutviklingen de siste årene kan antyde at Kåfjord kommune vil få en lav eller negativ befolkningsutvikling. RO har derfor i tabell 3 under utarbeidet en prognose basert på lav nasjonal vekst (LLML alternativet). Aldersgrupper år år år år år eller eldre Totalt antall innbyggere Kilde: Befolkningsframskriving (SSB 2015 alternativ LLML) Tabell 3: Befolkningsframskriving for ulike aldersgrupper samt totalbefolkningen i Kåfjord kommune (tall vist for 5-års perioder over intervallet ). Dersom denne prognosen (tabell 3 alternativ LLML) blir en realitet, reduseres folketallet litt i hele perioden. Aldersgruppa 0-19 år reduseres jevnt i hele perioden. Aldersgruppa år reduseres jevnt i hele perioden. Aldersgruppen øker fram mot 2020, deretter en liten reduksjon mot 2035, for så å øke. Aldersgruppen øker fra Deretter en liten reduksjon. Aldersgruppen 90+ vil reduseres fram mot Deretter får vi en jevn øking. Tabell 3 (LLML alternativet) viser at Kåfjord kommune de nærmeste 4 årene vil få en økning i antall innbyggere 80 år og eldre. Fra 138 innbyggere i 2016 til 147 innbyggere i En økning med vel 6,5 % eller 9 innbyggere. Antall i yrkesaktiv alder (20-66 år) vil reduseres med 38 innbyggere eller vel 2,9 %. For perioden 2016 til 2030 vil antall i yrkesaktiv alder reduseres med 73 personer, eller vel 5,6 %. I 2014 var andel uførepensjonister (16-66 år) 15,6 %. Landssnittet var 9,4 %. Tabell 2 (MMMM-alternativet) viser at i følge SSB sine prognoser vil antall innbyggere 80 år og eldre øke fram mot 2020, en trend som vil fortsette framover. Fra 157 innbyggere i 2020 til 180 innbyggere i 2025 og 213 innbyggere i Det vil si en økning med 23 innbyggere fra 2020 til 2025 og ytterligere 33 innbyggere fram mot Antall i yrkesaktiv alder (20-66 år) vil reduseres med 38 innbyggere fra 1302 til 1264 eller vel 2,9 %. For perioden 2016 til 2030 vil antall i yrkesaktiv alder redusere s med 73 personer, eller vel 5,6 %. I 2014 var andel uførepensjonister (16-66 år) 15,6 %. Landssnittet var 9,4 %. Tabell 2 (MMMM-alternativet) viser at antall innbyggere i aldersgruppa år vil øke fram mot 2020, fra 340 innbyggere i 2016 til 367 innbyggere i Det vil si en økning på vel 7,9 %. Deretter er det beregnet en reduksjon. I 2025 vil antallet innbyggere år være 361, det vil si en reduksjon med 6 20

118 innbyggere. Og ytterligere en reduksjon fra 2025 og fram til 2030 med 16 innbyggere. Samla vil antall innbyggere i aldersgruppa år reduseres med 5 personer eller 1,5 % i perioden 2016 til Aldersframskrivning 20 år og eldre år år år 90 år og eldre Figur 3 : Befolkningsframskriving for aldersgruppene år, år og 90 år og eldre i Kåfjord kommune de neste årene (tall vist for 1 - års perioder fram til 2020, deretter 2 og 3 års - intervall fram mot 2025 og år 2030). Kilde: SSB - MMMM. Hvilke konsekvenser vil dette få for Kåfjord kommune på kort og litt lengere sikt? Forutsatt at befolkningsprognosen stemmer vil en økning i antall i nnbyggere 80 år og eldre føre til økte rammeoverføringer 19. I hvilken grad en økning i antall eldre vil føre til økt behov for tjenester er usikkert. Med økt antall innbyggere 80 år og eldre kan en anta et økt behov fo r langtidsopphold i sykehjem, eller om sorgsbolig om slike finnes. Med en øking i antall eldre vil kommunen få flere med kroniske sykdommer, da risikoen for slike sykdommer øker med alderen. Dette forutsetter at det ikke iverksettes tiltak som har som mål å øke innbyggernes mulighet til å bo i egen bolig (opprinnelig bolig / omsorgsbolig - bofellesskap), satsing på hverdagsmestring, forebygging og en bevisstgjøring av eget ansvar til den enkelte. Slik RO vurderer situasjon er de kortsiktige utfordringene for Kåfjord kommune tre delt; 1. økonomien ve d dagens praksis 2. evnen til å utnytte handlingsrommet de nærmeste årene for gode innovative løsninger i samhandling med ansatte og tjenestemottakerne 3. en enhetlig ledelse som bidrar til helhetlig e og sammenhengende tjeneste r Et forhold som kontinuerlig m å vurderes er hvordan yngre, eldre og endret brukerbehov vil virke inn på behov for tilgjengelig kompetanse. Den teknologiske utviklingen og den private velferden vil også være viktige premisser for hvilke tjenester som vil bli etterspurt og være mulig å g i. RO tror økt privat velferd vil føre til økte krav om offentlig velferd. Som følge av økt levealder og endra alderssammensetting i befolkningen, vil vi måtte påregne at antallet personer med demenssykdom vil øke framover(forutsatt at det ikke blir oppda get behandlingsformer som kan helbrede, utsette eller redusere sykdommen). Det er viktig å diagnostisere demens og type demens. D ette for å skille dette fra kognitiv reduksjon og svikt som kan opptre ved 19 Forutsatt at dagens finansiering av kommunal sektor / rammetilskuddsordning videreføres 21

119 normal aldring, somatisk og psykiatrisk sykdom. Og for tidlig å kunne vurdere tiltak, slik at riktig hjelp kan settes inn. Dette vil bidra til god oppfølging av personer med demens og deres pårørende, slik at de kan innrette sine liv etter sykdomsforløpet og delta og medvirke i de avgjørelser som påvirker behandling og tilrettelegging av tjenester. En annen viktig problemstilling er hvordan dette vil påvirke hele omsorgstjenesten i kommunen når antall eldre øker mer enn antall yrkesaktive personer i aldersgruppen år som skal sørge for inntekter, bosettingsgrunnlag, helse- og omsorgstjenester og andre tjenestetilbud for kommunens innbyggere (se figur 3). RO gjør imidlertid oppmerksom på at slike prognoser er forbundet med stor usikkerhet. Hvilke utfordringer står Kåfjord kommune overfor når vi knytter dette opp mot flere eldre og færre i yrkesaktiv alder, samtidig som kommunen skal sørge for bærekraftige tjenester? Vil det være mulig for Kåfjord kommune å videreføre dagens omsorgsløsninger? I dag er drift av sykehjem i utgangspunktet det mest omfattende og dyreste tilbudet kommunen gir. Og hvor det er driftsutgiftene som utgjør den største økonomiske utfordringen over tid, ikke anleggskostnadene. Etter RO sine vurderinger er det derfor viktig at kommunen nå vurderer tiltak som kan fungere som "sykehjems-utsettende". I henhold til innrapporterte tall (KOSTRA 2014) koster en sykehjemsplass i Kåfjord i underkant av 1,2 millioner kroner (korrigerte brutto driftsutgifter). Og at 54,5 % av tilgjengelig økonomiske midler innen pleie og omsorg brukes her. Det vil si at kommunen har en institusjonsorientert tjenesteinnretning. Det er derfor viktig å komme fram til kostnadsoptimaliserende og kvalitative løsninger som fungerer på en slik måte at innbyggerne kan bli boende hjemme eller på et lavere omsorgsnivå lengre. Det vil si å utvikle tilbud som styrker egenomsorgen. Nye og nødvendig løsninger forutsetter tiltak som påvirker hele tilbudskjeden og må løses ved felles innsats. Dette er i tråd med kommuneplanens samfunnsdel som sier: "I all behandling og pleie skal en vektlegge at brukerne deltar så langt det er mulig og selv tar ansvar for egen utvikling. Egenmestring er viktig for kunne opprettholde livskvaliteten. Innbyggerne skal ha trygghet for liv og helse når de trenger det. Spesielt skal brukere og pårørende være trygg på at de får den helsehjelpen og omsorgen de har behov for når de ikke selv kan bidra". Hva betyr dette for framtidig innretning, drift av tjenestene og for den enkelte innbygger? RO mener at Kåfjord kommune må tydeliggjøre dette. 22

120 Aldersbæreevne 5,00 Aldersbæreevne Kåfjord kommune 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 2,97 2,57 2,48 2,35 2,20 2,06 1,50 1,00 0,50 0, Figur 4 : Aldersbæreevne. Antall personer i yrkesaktiv alder (16-66 år) per antall eldre i gruppen 67 år og mer i Kåfjord kommune Figur 4 viser at det var 2,97 personer i yrkesaktiv alder per eldre i 2015, og at koeffisienten for alder sbæreevne reduseres jevnt fram mot 2040 til 2, 06. Til sammenlikning var det på landsbasis 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre i Aldersbæreevnen på landsbasis reduseres til 3,5 i 2030 og 2,9 i Al dersbæreevnen kan være sterkt påvirkelig av netto tilflytting/fraflytting og hvem som kommer/drar. I tillegg kommer de i yrkesaktiv alder som av ulike årsaker har redusert stillingsstørrelse eller ikke er i arbeid. Arbeidsledigheten i Kåfjord var i 20142,5 % i aldersgrupp en år og 2, 1 % for gruppen år. På landsbasis utenom Oslo var den henholdsvis 2,2 % og 1, 6 %. Som tidligere anført var a ndel uføre pensjonister i aldersgruppen 16-6 år 15,6 %, vel 6,2 % over landssnittet som lå på 9,4 %. For finansiering og drift av framtidige helse og omsorgstjenester er det viktig med forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen (20 66 år) og den eldre delen av befolkningen (80 år og eldre), også kalt "aldersbæreevne". Et annet forhold er hvor mange private omsorgsytere har Kåfjord kommunen å spi lle på lag med framover. Fa milieomsorgskoeffisenten, det vil si antall personer i aldersgruppen år per person i aldersgruppen 85 år og over sier oss noe om dette. Figur 4 viser en redusering fram mot år Familieomsorgskoffisient Familieo msorgskoeffisenten uttrykker antall potensielle familieomsorgsgivere i aldersgruppen og omsorgstrengendeldre over 85 år. Grunnen til at disse to aldersgruppene inngår i dette målet er at eldre over 85 år har de største omsorgsbehovene i befolkninge n, og aldersgruppen er de som i størst grad yter omsorg til eldre i familien. 23

121 10,00 Familieomsorgskoeffisient Kåfjord kommune 9,00 8,00 8,25 7,45 7,00 6,00 5,00 4,00 5,92 4,94 3,96 3,53 3,00 2,00 1,00 0, Figur 5. Antall personer i aldersgruppen år per person i aldersgruppen 85 år og over (Familieomsorgskoeffisenten) I 2015 har Kåfjord 8,25 personer i aldersgruppen år per eldre i alderen 85 år og over. Tallet forventes å reduseres i hele perioden fram mot I henhold til denne prognosen er det i 20403, 53 personer i aldersgruppen år per eldre i alderen 85 år og over. Blir dette en reali tet, kan en forvente et større press på det kommunale tjenestetilbudet. Endringer i alderssammensetningen avgjørende for hvor mange familieomsorgsgivere de over 85 år kan støtte seg på og vil kunne påvirke framtidige familieomsorgsmønstre. Det te er o gså viktig kunnskap for hvordan tjenestene bør innrettes fram i tid. Fra fokus på behandling til forebygging, egenmestring og egenansvar. Tar vi utgangspunkt i antatt aldersbæreevne og familieomsorgskoffisient, viser denne at Kåfjord kommune får en utford ring når det gjelder å opprettholde dagens tjenestenivå med tilgjengelige personalressurser. I årene som kommer vil d ette utfordre kommunen i arbeidet med å ha tilstrekkelig arbeidskapasitet. Derfor blir det viktig å sikre gode relasjoner til pårørende, na boer og all frivillig innsats. Dette vil også utfordre dagens tjenestepraksis og innretning. RO vil understreke viktigheten av å satse på forebygging. Gjelder innbyggere i alle aldre og spesielt de som nærmer seg eller har avsluttet arbeidsforholdet på gru nn av oppnådd alderspensjon. 24

122 4. 3 KOSTRA RO har i samråd med oppdragsgiver valgt å sammenlikne KOSTRA - data fra Kåfjord kommune med data fra tilhørende KOSTRA - gruppe 06 (K 06 ) 20, og kommunene Lyngen (K06 ), Storfjord (K 06 ), fylket og landet uten Oslo. Me toden innebærer at vi ser på utvalgte nøkkeltall (kommunens prioriteringer, dekningsgra der og produktivitet) innenfor tjenesteområde t. Hvis egen kommune har særlig avvikende kostnadsprofil på et område, kan dette være en indikasjon på at området bør unders økes nærmere. En KOSTRA - analyse gir ikke svar på om tjenesten er «riktig dimensjonert» eller hvordan en innsparing kan foregå, ei heller om en omlegging av tjenesten er realistisk, m en analysen gir gode holdepunkter for hvor en eventuell endring av tjenest en kan være hensiktsmessig. Alle KOSTRA - tall er reviderte tall per KOSTRA Kåfjord 2012 Kåfjord 2013 Kåfjord 2014 Lyngen 2014 Storfjord 2014 KOSTRA - gruppe Fylket Landet uten Oslo 2014 Frie inntekter i kroner per innbygger Tabell 4 : Tabellen viser de frie inntektene i kroner per innbygger. Kilde: KOSTRA (konsern). Sammenligningen viser at kommunens frie inntekter ligger under kommunene Lyngen og Storfjord og tilhørende KOSTRA - gruppe, men over fylkessnittet og landet uten Oslo. Fri e inntekter er den enkeltfaktoren som har størst betydning for kommunale prioriteringe r (se kommentar under punkt 4. 1 tjenesteprofil). For pleie - og omsorgstjenesten betyr det mulig tjenesteomfang. Fi gur 6 : Figuren viser beregna utgiftsbehov for pleie og omsorgstjenestene. Kilde: Grønt hefte. Figuren viser kommunens beregna utgiftsbehov innen pleie og omsorg. Som figuren viser så er behovet mindre i Kåfjord enn i kommunene RO her har sammenlignet kommu nen med, og under fylket. RO gjør 20 Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger og høye frie disponible inntekt er 25

123 oppmerksom på at beregna utgiftsbehov er utregnet med utgangspunkt i utvalgte indekser som RO mener har størst betydning for pleie og omsorgstjenestene. Ut fra en slik beregning blir landssnittet 1,27 og ikke 1,00 som vist i Grønt hefte) Indeks innb år Indeks innb år Indeks innb år Indeks innb. 90 år Indeks reiseavst. i kommunen Indeks dødelighet Indeks PU over 16 år Beregnet utgiftsbehov Kåfjord 0,95 1,58 1,44 0,81 5,46 1,11 1,81 1,22 Storfjord 4,93 1,25 0,84 0,68 4,93 1,35 2,06 1,26 Lyngen 5,08 1,54 1,50 1,68 5,08 1,03 3,24 1,37 Troms 1,89 1,05 0,96 0,86 1,89 1,00 1,20 1,03 K6 0,94 1,42 1,46 1,54 3,36 1,13 1,65 1,36 Landet (/u Oslo) 0,87 0,91 1,01 1,02 0,96 1,19 1,23 1,27 Kilde: Grønt Hefte 2015 Tabell 5: Viser beregna utgiftsbehov for pleie og omsorgstjenestene. Kilde: Grønt hefte. Tabellen viser hvordan de ulike indeksene slår ut. Her ser vi at Kåfjord har en høy indeks når det gjelder PU over 16 år, men lavere indeks enn Storfjord og Lyngen. Når det gjelder indeks for aldersgruppene år, år og 90 år og over, så har Kåfjord den største indeksen i aldersgruppa år. I aldersgruppa år er snittet i Lyngen kommune og tilhørende KOSTRA -gruppe høyere enn i Kåfjord. Mens i aldersgruppa 90 år og høyere er det kun Storfjord kommune som ligger under. Indeksen for reiseavstand innad i kommunen viser at Kåfjord har den høyeste indeksen. Prioritering av pleie- og omsorgstjenesten. Sammenligning av netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester per innbygger og per justert innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger (i kr) Endring fra 2012 til 2014 Netto driftsutgifter Kr Prosent pr. justert innbygger (2014) Kåfjord , Storfjord , Lyngen , Troms , K , Landet (/u Oslo) , Kilde: KOSTRA konserntall for pleie og omsorg på nivå 2 (SSB, ) Tabell 6: Tabellen viser netto driftsutgifter per innbygger, endringer fra og netto driftsutgifter per justert innbygger Tabellen viser at Kåfjord kommune ligger høyere enn de det her er sammenlignet med, med unntak av tilhørende KOSTRA -gruppe. Gjelder både netto driftsutgifter og netto driftsutgifter når vi har justert for behov. 26

124 Befolkningsdata per Andel år Andel år Andel 80 år og over Andel enslige innbyggere 80 år og over 70,7 68,2 65,6 66,8 52, ,2 50,9 55,1 78,9 69,6 51,9 54,2 64,4 14,3 14,9 15,6 14,9 12,4 13,7 10,1 5,6 5,8 5,9 6,7 3,7 6,4 4, Kåfjord Kåfjord Kåfjord Lyngen Stordfjord Kostra-gruppe 06 Landet uten Oslo Diagram 1: Diagrammet viser andel innbyggere år, år og 80 år og over, samt andel enslige innbyggere 80 år og over. Kilde: SSB Andel innbyg gere i aldersgruppene år er 52,2 % i Kåfjord. Av nabokommunen er det kun Storfjord som prosentvis har flere, samt landet uten Oslo. Mens i aldersgruppa år har Kåfjord flest. Når det gjelder aldersgruppa 80 år og over det kun St orfjord og landet uten Oslo som ligger under. Ser vi på andel enslige innbyggere 80 år og over er det kun snittet for landet uten Oslo som har færre. Både Lyngen og Storfjord har en høyere andel. Andel eldre og enslige eldre 80 år og over kan være en indik asjon på større behov for tjenester. Lyngen (27,3%) og Storfjord (29,2%) har en større andel som bor i tettsteder.i Kåfjord er tallet 24,9 %. Når det gjelder gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter er det ikke vesentlige forskjeller mel lom de tre kommunene 21. Kåfjord 17,8 minutter, Lyngen 17,4 minutter og Storfjord 13 minutter. Snittet for tilhørende kostragrupp er 13,5 minutter. 21 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter = (total reisetid til kommunesenteret for alle innbyggere/antall innbyggere). Teller=Reisetid i minutter til kommunesenteret for alle innbyggere pr.1.1. Nevner=Folkemengde i alt pr Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. 27

125 Andel til pleie og omsorg og intern fordeling i prosent Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern 51,9 54,4 54, ,5 42,4 42,1 43,4 33,5 33,2 35, ,9 50,1 51,5 44,7 43,6 32,8 31,5 30,4 32,2 2,6 3,2 3,4 2,6 5,2 5,3 4, Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Kostragruppe 06 Landet uten Oslo Lyngen Storfjord Diagram 2 : Diagrammet viser andel en av kommunens samla netto driftsutgifter som disponeres av pleie og oms org og fordelingen mellom institusjon, hjemmetjenesten og til aktivisering og støttetjenester. Kilde: SSB Diagrammet viser hvordan pleie og omsorg er innrettet. Kåfjord kommune bruk te 54,5 % av samla ressurser innen pleie og omsorg til institusjonsdrift. M ens Lyngen og Storfjord har henholdsvis 32,8 % og 43,6 %. Noe som indikerer at Kåfjord har en institusjonsorientert driftform. Mens Lyngen og Storfjord har det vi benevner som en hjemmetjenesteorientert driftform. Prioritering i kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Kostragruppe 06 Landet uten Oslo Lyngen Storfjord Diagram 3: Diagrammet viser netto drif tsutgifter per innbygger, per innbygger 67 år og over og 80 år og over. Kilde: SSB. 28

126 Diagram 3 viser at Kåfjord kommune har nest høyeste netto driftsutgifter per innbygger. Kun tilhørende KOSTRA - gruppe ligger over. Kåfjord bruk t e mer per innbygger 80 år og over og 67 år og over enn Lyngen og landet uten Oslo, men mindre enn Storfjord. Til sammenligning har Kåfjord prosentvis færre innbyggere 80 år og over enn Lyngen, men h ar flere enn Storfjord. Andel enslig e innbyggere 80 år og eldre viser at Kåfjord har fæ rre enn både Lyngen og Storfjord (s e diagram 1 ). Mottakere av hjemmetjenester pr innbyggere Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år. Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Kostragruppe 06 Landet uten Oslo Lyngen Storfjord Diagram 4: Diagrammet viser andel mottakere i hjemmetjenesten fordelt på aldersgruppene 0-66 år, år og 80 år og over. Kilde: SSB. Diagrammet viser at Kåfjord har flest mottakere i aldersgruppa 0-66 å r og år. Når det gjelder aldersgruppa 80 år og over er det kun tilhørende kostragruppe som flere mottakere per 1000 innbyggere. I henhold til data fra KOSTRA har Kåfjord en andel av hjemmeboende med høy timesats 22 på 6,6 %, mens Lyngen har 7,9 % og S torfjord 11 %. 22 Høy timesats: Fra årgangen, og gjelder summen av spesielt ressurskrevende hjemmetjenestemottakere (hjemmesykepleie + praktisk bistand)i kommunen, definert som mottakere som krever mer enn 35,5 timer/uke se tt i forhold til hjemmetjenestemottakere totalt. F.o.m årgangen hentes data fra IPLOS, og nevner utvides da fra hjemmesykepleie + praktisk bistand, til også å gjelde mottakere av avlastning utenfor institusjon, mottakere av omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse. 29

127 Prioritering av hjemmetjenesten i timer Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 16,6 16,3 13,5 3 10,6 11,3 10 9,7 9,8 4,7 3,1 10,6 10,5 9,2 8,1 5,7 4,7 6 11,8 10,8 7,2 Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Kostragruppe 06 Landet uten Oslo Lyngen Storfjord Diagram 5: Diagrammet viser gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke, praktisk bistand, hjemmesykepleie og samla Kilde: SSB. Diagrammet viser at Kåfjord har i gjennomsnitt færre tildelte timer med praktisk bistand per uke enn Lynge n og Storfjord, men flere enn tilhørende kostragruppe og landet uten Oslo. Når det gjelder tildelte timer med hjemmesykepleie per uke ligge r Kåfjord lavest. Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef ,4 23,3 23,4 25, ,3 18,4 17,5 17,5 17,9 15,3 12,2 11,4 23,9 21,2 34 Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Kostragruppe 06 Landet uten Oslo Lyngen Storfjord Diagram 6: Diagrammet viser plasser i institusjon i prosent for mottakere av pleie - og omsorgst jenester, i prosent av innbyggere 80 år og over og andel plasser institusjon og heldøgns - bemannet bolig i prosent av innbyggere 80 år og over. Kilde: SSB. 30

128 Diagram 6 viser at Kåfjord ligger nest lavest når det gjelder plasser i institusjon i prosent av mott akere av pleie - og omsorgstjenester, kun Lyngen har færre. Videre viser d iagrammet at Kåfjord har prosentvis flere institusjonsplasser i prosent av innbyggere 80 år og eldre enn Lyngen og landet uten Oslo, men færre plasser enn Storfjord og tilhørende kost ragruppe. Andel plasser i institusjon og heldøgns - bemannet bolig i prosent av innbyggere 80 år og over viser at Kåfjord ligger lavest. RO vil bemerke at det i oversikten fra Kåfjord er et negativt misforhold mellom plasser i institusjon og plasser i inst itusjon og heldøgns - bemannet bolig i prosent av innbyggere 80 år og over. Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester, konsern Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg, konsern Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker ,47 0,44 0,46 0,49 0,49 0,63 0,65 Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Kostragruppe 06 Landet uten Oslo Lyngen Storfjord Diagram 7: Diagrammet viser korrigerte brutto driftsutgifter per mottakere av kommunale pleie og omsorgstjenester, lønnsutgifter per kommunalt årsverk ekskl. fravær og årsverk eks kl. fravær i brukerretta tjenester per mottaker. Kilde: SSB. Diagrammet viser at Kåfjord kommune ligger over Lyngen og litt under Storfjord i sammenligningenår det gjelder lønnsutgifter per kommunalt årsverk, men under snittet for tilhørende kostragruppe og landet uten Oslo. Kåfjord ligger lavest når det gjelder korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker. Årsverk ekskl. fravær i brukerretta tjenester viser at Kåfjord ligger under de andre det her er sammenlignet med. 31

129 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Kostragruppe 06 Landet uten Oslo Lyngen Storfjord Diagram 8: Diagrammet viser korr igerte brutto driftsutgifter per mottakere av hjemmetjenester i kroner. Kilde: SSB. Digrammet viser at Kåfjord har lavere korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester enn de andre det her er sammenlignet med. Korigerte brutto driftutgifter per plass og per oppholdsdøgn i institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon, konsern Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Kostragruppe 06 Landet uten Oslo Lyngen Storfjord Diagram 9 : Diagrammet vi ser utgifter per oppholdsdøgn i institusjon og korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, per plass. Kilde: SSB. Diagram met viser at Kåfjord har de nest høyeste utgiftene per oppholdsdøgn og høyeste korrigerte brutto driftsutgifter per plass. For lan det uten Oslo foreligger det ikke tall for utgifter per oppholdsdøgn i institusjon. 32

130 Brukerbetaling Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg, konsern Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter, konsern 17,1 9,1 10,4 10,3 11,8 13,7 11,1 0,4 0,6 0,8 1,7 1,3 1,3 1,5 Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Kostragruppe 06 Landet uten Oslo Lyngen Storfjord Diagram 10 : Diagrammet viser brukerbetaling praktisk bistand i prosent av korrigerte brutto driftsutgifter og i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter. Kilde: SSB. Diagrammet viser at Kåfjord ligger lavest når det gjelder brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter og når det gjelder brukerbetali n g for praktisk bistand i prosent av korrigerte brutto driftsutgifter. Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste ,2 9,9 7,2 9,1 8,9 8 8,7 Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Kostragruppe 06 Landet uten Oslo Lyngen Storfjord Di agram 11 : Diagrammet viser andel årsverk i brukerretta tjenester med fagutdanning og andel av legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerretta tjeneste. Kilde: SSB. Diagrammet viser at kun Lyngen har færre årsverk i brukerretta tjenest er med fagutdanning. Når det gjelder legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerretta tjenester, ligger Kåfjord kommune lavest. 33

131 Kåfjord Fagutdanning fra VGS 32,0 39,0 Fagutdanning fra Høyskole/Universitet 29,0 Ufaglært Figur 7 : Figuren viser andel årsverk i brukerretta tjenester med fagutdanning fra VGS, høyskole/universi tet og andel ufaglærte. Kilde: SSB. Storfjord Lyngen Fagutdanning fra VGS Fagutdanning fra VGS 20,0 43,0 37,0 Fagutdanning fra Høyskole/Uni versitet 34,0 29,0 37,0 Fagutdanning fra Høyskole/Univ ersitet Ufaglært Ufaglært Figurene 8 og 9 : Figurene viser andel årsverk i brukerretta tjenester med fagutdanning fra VGS, høyskole/universitet og andel ufaglærte. Kilde: SSB. Når vi sammenligner Kåfjord kommune med kommunene Storfjord og Lyng en viser figurene 7, 8 og 9 at Kåfjord har prosentvis flest årsverk hvor ansatte har fagutdanning fra videregående skole. Når det gjelder andelen med fagutdanning fra høyskole eller universitet ligger Kåfjord likt med Lyngen, men klart under Storfjord. Sto rfjord har færrest ufaglærte, deretter kommer Kåfjord. Lyngen har flest. 34

132 U tdypende tjenesteindikatorer/kvalitet Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,59 0,18 0,3 0,21 0,12 0,4 0,32 0,5 0,37 0,48 0,42 0,26 0,02 0,02 Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Gaivuotna - Kåfjord Kostragruppe 06 Landet uten Oslo Lyngen Storfjord Diagram 1 2 : Diagrammet viser legetimer og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem. Kilde: SSB. Diagrammet viser at Kåfjord kommune har dessidert færrest timer per uke per beboer. Gjelder både lege - og fysioterapitimer. Dette forklares med at legetjenesten til en hver tid er tilgjengelig. Når det gjelder fysioterpitilgangen forklares dette med at de driver privat praksis og ikke har kapasitet til å serve sykehjemmet med fler e timer! RO mener her at den reelle dekningsgrad for legetjenester burde synliggjøres. Diagram 13 : Diagrammet viser Behovsprofil og prioritering. Kilde: SSB. I diagram 13 har RO satt sammen andel innbyggere i aldersgruppene år og 80 år og over, o g hvor mye av kommunens totale netto driftsutgifter som går med til pleie - og omsorg. Likeså netto driftsutgifter per innbygger til pleie - og omsorgsformål. Diagrammet viser til dels store forskjeller 35

133 mellom Kåfjord kommune og kommunene Storfjord og Lyngen når det gjelder prioritering av pleie og omsorg av kommunenes totale netto driftsutgifter. 36

134 4.4 Sykehjemsanalysen Sykehjem Kåfjord sykehjem G1 M1 H1 I1 L1 V1 Gjennom-snitt Antall plasser (Overbelegg, snitt per mnd. 2,35) Samlet sykefravær (i prosent) 30 (32,35) ,5 10,6 8,4 9,85 14,02 16,53 7,00 8,4 10,68 Brutto lønnsutgifter pr. plass pr. år brukerrettet Kostnader mat pr. plass pr. år Vask av tøy pr. plass pr. år Medisinsk forbruksmateriell pr. plass pr. år ,13 ( ,66) ,00 (78 306,96) ,17 (26 189,64) ,77 (18 347,54) , , , , , , ,87 ( ,66) , , , , , , ,75 (70 819,32) , , , , , , ,95 (19 029,87) , , , , , , ,41 (17 358,10) Andre driftsutgifter pr. plass pr. år Direkte brukerrettet innsats i prosent av totalen ,43 (51 779,38) , , , , , , ,52 (27 150,10) 82,87 86,15 80,43 79,80 86,48 83,29 84,74 83,39 Overtid pr. plass pr. år Variabel lønn i prosent av totalen Antall administrative årsverk ledelse (styrer, avdelingsleder) ,93 (32 381,39) , , , , , , ,16 (20 280,80) 26,48 26,99 15,52 38,37 31,19 1,00 1,80 1,00 1,70 0,25 34,05 24,01 27,66 1,00 1,50 1,20 Tabell 7: Tabellen viser ulike kostnadsfaktorer ved sykehjemmene i Kåfjord sammenlignet med andre institusjoner. Alle tall er prisjustert til dagens kostnader. Kilde: uttrekk fra kommunenes regnskap. 37

135 Kommentar: Sykehjemsanalysen er beregnet ut fra regnskapstall RO har her gjennomført analysen ut fra det opprinnelige antall plasser ved Kåfjord sykehjem og inklusive overbelegg. Grunnen til dette er at sykehjemmet har hatt overbelegg i alle årets måneder. Variasjonen var mellom 3,45 i mai og 1,36 i januar Og med et snitt på 2,35 per måned (se vedlegg 2 for mal for sykehjemsanalysen). Sykefravær Gjennomsnittlig sykefravær ved sykehjemmet i Kåfjord var 10,6 %. Gjennomsnittet for alle sykehjemmene i denne sammenligningen var 10,68 %. Dvs. at sykehjemmet i Kåfjord lå likt med snittet for de øvrige sykehjemmene. Brutto lønnsutgifter per plass per år brukerrettet Det er en variasjon mellom sykehjemmene i sammenligningen når det gjelder brutto lønnsutgifter per institusjonsplass. Brutto lønnsutgifter per plass per år var i Kåfjord kr ,- og inklusive overbelegget kr ,-. Kåfjord skilles likevel ut sammenlignet med de andre sykehjemmene i sammenligningen. Ingen av sykehjemmene har høyere lønnsutgifter per plass. Dette gjelder også om vi regner ut fra det månedlige overbelegget i 2014 som i snitt var 2,35. Gjennomsnittet for alle sykehjemmene var kr ,- Regner vi snittet inklusive overbelegget ved Kåfjord sykehjem var dette ,-. Kostnader mat per plass per år Kostnader til mat regnet per plass varierer mye fra sykehjem til sykehjem. Kostnaden i Kåfjord var kr ,- og inklusive overbelegg kr ,-. Det vil si at Kåfjord sykehjem ligger over gjennomsnittet for alle sykehjemmene som var på kr ,-. Tar vi med overbelegget ved Kåfjord sykehjem blir gjennomsnittet kr ,-. Vask av tøy per plass per år Kåfjord sykehjem hadde en kostnad på vask av tøy på kr ,-. Og med overbelegg kr ,-. Gjennomsnittet er kr ,-. Tar vi med overbelegget blir gjennomsnittet kr ,-. Medisinsk forbruksmateriell og andre driftsutgifter Det er variasjon i kostnader til medisinsk forbruksmateriell mellom de sykehjem vi har sammenlignet Kåfjord med. Gjennomsnittet for alle sykehjemmene ligger på kr ,-. Kåfjord hadde en kostnad på kr ,-. Tar vi med overbelegget ved Kåfjord sykehjem blir gjennomsnitt kr ,-. Og ved Kåfjord sykehjem kr ,-. Andre driftsutgifter 23 per plass per år Det er noe variasjon i kostnadene til andre driftsutgifter mellom sykehjemmene i utvalget. Kåfjord sykehjem skiller seg allikevel ut fra utvalget ved å ha høye driftsutgifter per plass. Sykehjemmet i Kåfjord brukte kr ,- per plass, mens snittet for alle i sammenligningen var på kr ,-. Ser vi på snittet når vi tar med overbelegget ved sykehjemmet i Kåfjord blir dette kr ,-. Kåfjord kommer da ut med kr ,-. Direkte brukerrettet innsats i prosent av totalen Brukerrettet innsats kan sies å være virksomhetens primære funksjon, mens øvrige funksjoner ( tøy, forbruksmateriell osv.) kan anses mer som sekundære funksjoner. Ut fra denne synsvinkelen anses det som et mål at størst mulig andel av samlede driftsutgifter er innenfor brukerrettet innsats. Det er fire sykehjem som ligger over Kåfjord brukerrettet innsats i prosent av samlede driftsutgifter. Ut fra dette sammenligningsgrunnlaget befinner Kåfjord seg i nedre sjikt. Gjennomsnittet for alle sykehjemmene ligger på 83,39 %. Og i Kåfjord 82,87 %. 23 Det som inngår i "andre driftsutgifter" er bl.a. IT og telefoni, møbler, tekniske hjelpemidler/senger, laboratorieutgifter/farmasøytisk tilsyn, porto og kontorrekvisita, løsøre, til leders disposisjon, skyssutgifter, lønnsutgift er til husøkonom, lønnsutgifter til merkantilt personell (sekretær, resepsjonsmedarbeider o.l.) og kommunale utgifter. 38

136 Overtid i kroner per plass per år Ut fra sammenligningsgrunnlaget kan det se ut som at sykehjemmet i Kåfjord har noe høyt forbruk av overtid per plass per år. Det er bare ett sykehjem, H1 som ligger over. Gjennomsnittet for alle sykehjemmene ligger på kr ,-. Og i Kåfjord kr ,-. Tar vi med overbelegget ved Kåfjord sykehjem blir snittet kr ,- og i Kåfjord kr ,-. Variabel lønn i prosent av totalen. Sykehjemmet i Kåfjord har en variabel lønnskostnad i prosent av totalen som ligger likt med snittet i sammenligningen som er 27,66 og i Kåfjord 26,48. Antall administrative årsverk ledelse Databasen gir også tall for lederressurs ved sykehjemmene. I tabellen framkommer dette som absolutte tall og må derfor sees i sammenheng med størrelse på sykehjemmet for å kunne gi noen mening. Størrelsen på sykehjemmene i denne tabellen framgår av antallet pasienter eller plasser. Ut fra dette kan en mulig sammenligning bli antall plasser per leder. Lavest «ledertetthet» er ut fra en slik sammenstilling har sykehjem I1. Tre sykehjem ligger over Kåfjord sykehjem. Regnet ut fra snittet på 1,20 ligger Kåfjord sykehjem under med 1,0. Generelt: De sykehjemmene Kåfjord sykehjem er sammenlignet med, har ulik arbeidsgiveravgift grunnet statens soneinndeling. Kåfjord er plassert i sone 5 hvor arbeidsgiveravgiften var 0 %. Sykehjem G1 hadde 5,1 %, sykehjem M1 10,6 %, sykehjem H1 5,1 %, sykehjem I1 5,1 %, sykehjem L1 10,6 % og sykehjem V1 14,1 %. 4.5 IPLOS og bruksrater og brukersammensetning i tjenestene Hva er IPLOS? RO har valgt å ta inn noe fra innledningen i IPLOS-veilederen (IS-1112) "Forskrift om pseudonymt register for individbasert helse- og omsorgsstatistikk (IPLOS-forskriften) ble vedtatt 17. februar 2006 og trådte i kraft 1. mars samme år. Bruk av IPLOS er obligatorisk i alle kommuner fra denne dato. Veilederen er et resultat av et samarbeid i en gruppe bestående av brukerorganisasjoner, fagorganisasjoner, fylkesmenn, kommuner og fagmiljø, samt en større ekstern høringsprosess. Dersom IPLOS-registeret skal gi kommunen viktig og relevant kunnskap om de kommunale helse- og omsorgstjenestene, må de som registrerer ha en entydig forståelse av hva som ligger i den enkelte opplysning. IPLOS er et lovbestemt helseregister med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og omsorgstjenester". Formålet er blant annet å gi grunnlag for overvåking, kvalitetssikring, planlegging, utvikling og overordnet styring av helse- og omsorgstjenesten og helse- og omsorgsforvaltningen. For å tilfredsstille Datatilsynets krav om behandling av personopplysninger har RO og Kåfjord kommune inngått en databehandleravtale. Denne gir RO som databehandler tilgang på krypterte data 24, slik at RO kan behandle personopplysninger på vegne av Kåfjord kommune. IPLOS dataene fokuserer på sammenhengen mellom funksjonsnivå og timer tjenester. Ved å benytte IPLOS-data som styringsverktøy, vil Kåfjord kommune få en bedre mulighet til å se sammenhengen mellom vurdert funksjonsnivå og behovet for timer ytt. Dette er viktig for å kunne se på effektiviteten og produktiviteten. Ei eventuell omsorgstrapp bør fungere på en slik måte at den tjener innbyggernes behov for helse og omsorgstjenester. Og at den tilfredsstiller krav til bruk av riktig ressursmengde for å produsere vedtatte tjenester til tjenestemottakerne. En viktig faktor for å sikre god effektivitet og produktivitet er å sørge for et tett og godt samspill mellom tjenesteutøverne innad i kommunen og om nødvendig med spesialisthelsetjenesten. 24 Personavidentifisert 39

137 Kåfjord kommune har ikke registrert (i KOSTRA 2014)IPLOS-data for sykehjemmet og hjemmetjenestene (her inngår også PU-tjenesten). Gjennomgangen av ansattressursen i hjemmetjenestene viser at kommunen har 19,10 årsverk til rådighet for tjenesteyting, noe som utgjør 678,1 time per uke. Det er gjort vedtak om 305,3 timer hjemmetjenester per uke. Dette er fordelt på 42,3 timer praktisk bistand/hjemmehjelp og 263 timer hjemmesykepleie. Antall aktive vedtak er henholdsvis 45 (praktisk bistand) og 72 (hjemmesykepleie) 25. Følgende aktiviteter inngår: Hjemmesykepleie Praktisk bistand Aktivitet: Tid hos tjenestemottaker Tid hos tjenestemottaker Aktivitet: Transport Transport Aktivitet: Administrative gjøremål utenfor Administrative gjøremål utenfor hjemmet hjemmet 26 Aktivitet: Utrykninger (f.eks. ved trygghetsalarm) Tabell 8: Tabellen viser antatte aktiviteter for henholdsvis hjemmesykepleie og praktisk bistand Det er mange faktorer som påvirker graden av effektivitet i hjemmetjenesten. Dette er faktorer som blant annet handler om verdisyn/ideologi (f.eks. hverdags-rehabilitering/mestring), organisering av daglig drift, utnyttelsesgraden av ny effektiv teknologi, logistikk og hva som forventes ytt fra innbyggere/tjenestemottakere. Er det mulig å effektivisere hjemmebaserte tjenester i Kåfjord? For hver vedtatt time tjeneste har hjemmetjenesten ca. 2,22 time ansattressurs til rådighet. Hjemmetjenesten har for 2016 anført at de nå er i en ustabil situasjon med tanke på framtidig bemanning, grunnet krav om budsjettilpasning. Tjenesten har opplyst at det kan bli aktuelt å redusere bemanningen med ca. 4,55 årsverk. RO gjør oppmerksom på at måten dette er tenkt gjennomført på medfører stor grad av usikkerhet. Med forbehold om at dette lar seg gjennomføre, vil tjenesten ha 516,6 timer ansattressurs til råd ighet per uke. Det betyr at for hver vedtakstime har tjenesten 1,69 time med ansattressurs til rådighet. Hva er rett tidsbruk når vi vurderer forholdet direkte/indirekte tid i hjemmetjenesten? Som en tommelfinger-regel kan vi gå ut fra at for hver time vedtak med hjemmesykepleie er forholdet 60/40 og for praktisk bistand (hjemmehjelp/opplæring) 75/25. Kommunen har etter det RO får opplyst ikke aktiv natttjeneste organisert inn under hjemmetjenesten, men har her et samarbeid med sykehjemmet. Her vil fordelingen antas å være 50/50. Tar vi utgangspunkt i vedtak om 42,3 timer praktisk bistand og 263 timer hjemmesykepleie, vil det være behov for ca. 14 årsverk for å levere 305,3 timer. Noe som tilsvarer det antall årsverk hjemmetjenesten har etter antatt nedbemanning. En effektivisering av den indirekte brukertiden vil medføre behov for færre årsverk eller at hjemmetjenesten kan yte flere timer når tjenestemottakere får et økt behov, med mål om at en tjenestemottaker kan bli boende i egen bolig lengre. Eller ytterligere å redusere/utsette behovet for sykehjemsopphold. En effektivisering av tidsbruken med 5 prosent vil gi en effekt på vel 1 årsverk. En slik prosessgjennomgang må skje i samarbeid med de ansatte. Involvering er viktig med tanke på forståelsen av målsetningen med gjennomgangen, noe som vil bidra til større forståelse for gjennomføringen og derved øke sannsynligheten for etterlevelsen av nye arbeidsprosesser. Selv om gjennomgangen av kommunens 25 Kommunens egne tall januar Apotek, journalføring, rapport, medisinhåndtering, kontakt med annet helsepersonell, pårørende etc., møter, pauser, bilpleie og annet 40

138 IPLOS-data inneholder mangler, viser den at mange av tjenestemottakerne er klassifisert som Lett. Det vil si er vurdert til å ha et lite behov. Kan disse få bistand på en annen måte? Når det gjelder PU- tjenesten hadde de i ,4 årsverk. For 2016 er dette redusert til 19,2 årsverk. Det vil si at tjenesten har 679,1 time per uke til rådighet. Trekker vi ut stillingsandel for fagutvikling og turnusarbeid har tjenesten 18,33 årsverk til rådighet for direkte tjenesteyting. Dette tilsvarer 650,7 timer per uke. RO har fått en oversikt over antall timer tjenester som ytes per uke. Denne viser at det ytes vel 744 timer. Her ser vi at det er et misforhold mellom timer ytt og tilgjengelig ansattressurs. Dette er et forhold som det må ordnes opp i. RO har tatt utgangspunkt i tilsendt fil ( ) som inneholdt en oversikt over brukere og hvor de hørte til. Etter første runde med kvalitetsgjennomgang av fila, fant RO en del forhold som det var nødvendig å få oppklart. Det ble opplyst fra tjenesten at de ikke så seg i stand til å foreta disse oppretningene nå. I samråd med rådmannen har RO valgt å gjennomgå de dataene som foreligger. Grunnen til dette er at tjenesten her vil ha et godt utgangspunkt for senere oppretting og IKKE minst sørge for at de til enhver tid har valide IPLOS-data. RO går ikke inn på hvordan IPLOS er bygd opp, men vil her anføre at registrering skjer med skår på en skala fra 1-5. Skår mellom 2 og 3 forutsetter behov for personbistand. Det går et skille mellom 2 og 3, mens skår mellom 1 og 2 kan indikere behov for ingen eller lite bistand. Etter de opplysningene RO har, har Kåfjord som tidligere anført utarbeidet et forslag til omsorgstrapp i forbindelse med sak om kriterier for tildeling av tjenester. Hensikten med ei omsorgstrapp er å fokusere på de ulike nivåene innen tjenestene og kjennetegn ved tjenestemottakernes i ulike deler av omsorgstrappa, kriterier for tjenestetildeling, fordelingspolitikk, effektivitet og produktivitet. Formålet med å inndele i ei omsorgstrapp med mest mulig entydige trinn er å underbygge forståelsen av at det enkelte trinn gir ulikt tilbud til ulik kostnad. Det er viktig for å kunne se på effektivitet og produktivitet. Kriteriene bør derfor innrettes på en slik måte at de synliggjør kriteriene for tjenestetildeling i de ulike trinnene. 1. RO har tatt ut de brukerne fra IPLOS-filuttrekket som ikke var knyttet opp mot sted (Hjemmetjenesten/Miljøtjenesten/Sykehjemmet) 58 stk. 2. Tatt ut de brukerne som var listet opp i fila med brukere, men som ikke lå i IPLOS-filuttrekket 17 stk. 3. Tatt ut de brukerne som ikke hadde registrert funksjonsnivå 21 stk. Angående vedtak Praktisk bistand: 3 vedtak gikk ut i 2015 disse er regnet med 41 av vedtakene går inn i evigheten Praktisk bistand opplæring: 6 vedtak totalt i IPLOS-filuttrekket 1 vedtak gikk ut i 2015 dette er regnet med 5 vedtak er registrert med 0 t/uke vedtakene gikk ut i 2015 Hjemmesykepleie: 8 vedtak gikk ut i 2015 et av disse vedtakene er registrert med 0 t/uke 106 vedtak går inn i evigheten et av disse vedtakene er registrert med 0 t/uke. 41

139 RO har fått opplyst at tjenesten nesten var i mål med å systematisere arbeidet med IPLOS sommer 2015, men at dette av ulke årsaker ikke ble sluttført. Det er nå viktig at dette kommer på plass. En ting er at det ikke gir tjenesten en oversikt over det reelle behovet og som et kvalitativt styringsredskap for disponering av medarbeiderressursen. En annen ting er at det skaper merarbeid og frustrasjon hos de som har ansvar for at dette er i orden. Og til slutt å bidra til å kvalitetssikre tjenestene. At dette er i orden er og blir et lederansvar. Under følger tabeller og figurer som viser: Hjemmetjenesten brukere (139 brukere i fila, men 19 brukere har oppført 0 timer/uke) Antall Snitt timer FN-gruppe brukere Sum timer pr. uke ,75 1, ,27 0, ,95 1, ,00 1, ,08 3, ,09 4, ,15 3, ,46 3, ,67 2, ,42 10, ,17 6, ,50 9, ,65 0, Samlet ,16 2,04 Tabell 9: Tabellen viser en oversikt over dagens brukere fordelt på funksjonsgrupper. Kilde: kommunens egne IPLOS-data. Brukere i hjemmetjenesten fordelt på funksjonsnivågruppene Lett, Middels og Tung Antall brukere Snitt ADL L Andel L M Andel M T Andel T Birtavarre 40 1, % 7 18 % 2 5 % Mandalen 55 1, % 8 15 % 4 7 % Olderdalen 43 1, % 8 19 % 2 5 % Hj.tj. tot , % % 8 6 % Tabell 10: Tabellen viser en oversikt over dagens brukere fordelt på funksjonsnivågruppe. Kilde: kommunens egne IPLOS-data. Kommentar: Tabellene 9 og 10 viser at mange av tjenestemottakerne i hjemmetjenesten har små behov, og kan defineres som "lette" tjenestemottakere. Det vil si at en stor del av tjenestens samla medarbeiderresurs medgår her. 42

140 Figur 10 : Figuren viser en oversikt over dagens brukere fordelt etter andel lette, middels og tunge brukere. Kilde : kommunens egne IPLOS - data. Kommentar: Figur en viser den prosentvise fordeli ngen av tjenestemottakere i Birtavarre, Mandalen og Olderdalen. Den viser samme den samme tendensen. Størsteparten av tjenestemottakerne kommer inn under kategorien lett. Figur 11 : Figuren viser en oversikt over dagens brukere fordelt på funksjonsgr upper. Kilde : kommunens egne IPLOS - data. Kommentar: Figuren viser at en stor andel av timeressursen medgår til tjenestemottakere med små behov. Det samme viser figur 12 på neste side. 43

141 Figur 12 : Figuren viser en oversikt over antall brukere samlet fo rdelt etter funksjonsnivå. Kilde: kommunens egne IPLOS - data. Figur 13 : Figuren viser en oversikt over dagens brukere og snitt timer per uke. Kilde: kommunens egne IPLOS - data. Kommentar: Figuren viser snitt ADL - skår 27 som er en indikasjon på funksjonsni vå hos tjenestemottakerne. Det vil si at tjenesten har for det meste tjenestemottakere som kan klassifiseresom lette. 27 Aktiviteter i dagliglivet, ADL, meningsfulle og målrettede handlinger som mennesker utfører på ulike livsområder. ADL kan vær e ivaretakende aktiviteter som innebærer omsorg eller vedlikehold av en se lv eller andre. 44

142 Miljøtjenesten - 10 brukere ( 18 brukere i fila, men 8 brukere har oppført 0 timer/uke) Antall Snitt timer FN-gruppe brukere Sum timer pr. uke 1 1 0,33 0, ,75 0, ,75 19, ,67 45, ,62 51, ,83 97, ,25 9, ,00 8,00 16 Samlet ,20 37,62 Tabell 11: Tabellen viser en oversikt over dagens brukere fordelt på funksjonsgrupper. Kilde: kommunens egne IPLOS-data. Brukere i Miljøtjenesten fordelt på funksjonsnivågruppene Lett, Middels og Tung Antall brukere Snitt ADL L Andel L M Andel M T Andel T Miljøtjenesten 18 2, % 7 39 % 7 39 % Tabell 12: Tabellen viser en oversikt over dagens brukere fordelt på funksjonsnivågruppe etter Lett, Middels og Tung. Kilde: kommunens egne IPLOS-data. Kommentar: Tabellene 11 og 12 viser at mange at tjenestemottakerne innen PU-tjenesten har små behov, som kan defineres som "lette" tjenestemottakere. Samtidig viser oversikten en stor andel med middels og mye (tung) behov. Oversikten viser en bra sammenheng mellom funksjonsnivå og timefordeling. Noe som bekreftes i figurene

143 Figur 14 : Figuren viser en o versikt over antall brukere fordelt på funksjonsnivågruppe. Kilde: kommunens egne IPLOS - data. Figur 15 : Figuren viser en oversikt over andel lett, middels og tung etter funksjonsgrupper. Kilde: kommunens egne IPLOS - data. 46

144 Figur 16 : Figuren viser en oversikt over antall timer fordelt på funksjonsgrupper. Kilde: kommunens egne IPLOS - data. Figur 17 : Figuren viser en oversikt over snitt timer per uke fordelt på funksjonsgrupper. Kilde: kommunens egne IPLOS - data. Brukere på Birtavarre sykehjem fordelt på funksjonsnivågruppene Lett, Middels og Tung Antall brukere Snitt ADL L Andel L M Andel M T Andel T Sykehjemmet 28 3, % 7 25 % % Tabell 13 : Tabellen viser en overs ikt over dagens brukere fordelt etter Lett, Middels og Tung i antall og prosent. Kilde: kommunens egne IPLOS - data. Kommentar: Ved sykehjemmet er det ADL - snitt på 3,23. Tabellen viser at hele 61 % ligger i kategorien mye behov (tung). Selv om ADL - snittet ligger på 3,23, finner vi brukere som kan klassifiseresom lett og middels. Det er en indikasjon på at noen av de som har plass på sykehjemmet, kunne ha greid seg med alternative tilbud. Figuren under viser det samme. 47

145 Figur 18 : Figuren viser en over sikt over dagens brukere fordelt etter lett, middels og tung i prosent. Kilde: kommunens egne IPLOS - data. Figur 19 : Figuren viser en oversikt over gjennomsnittlig ADL - skår innen tjenesteområdet. Kilde: kommunens egne IPLOS - data. Kommentar: Figuren vise r samla ADL - skår fordelt på de ulike tjenesteområdene. Jo høyere skår på et område, jo mer sannsynlig er det at brukeren kan være i behov av hjelp på det området. Det går et skille på under 2 og mellom 2 og 3. Over 3 regnes som fra middels til store behov. 48

146 4.6 Framskriving av kostnader, behov for nødvendig omstilling I dette kapittelet drøftes de faktorer som legges til grunn for forventede muligheter for omstilling i en framtidig pleie- og omsorgstjeneste i Kåfjord kommune. Bruk av pleie- og omsorgstjenester øker kraftig med alder, og det framtidige antall eldre i befolkningen betraktes derfor som en av de viktigste drivkrefter bak økt behov for tjenester og dermed økte utgifter. Dersom vi forutsetter samme bruksrater etter alder og kjønn som i dag (2014), får vi et forenklet bilde av hvordan aldringen av befolkningen innvirker på framtidige utgifter. Legger vi f.eks. dagens dekningsgrad for sykehjemsplasser til grunn (i 2014 var dekningsgraden 24,3 % 28 ), viser framskrivningen at behovet for sykehjemsplasser vil være 36 i 2020 og 43 i 2030 (inklusive ulike korttidstilbud). En enkel beregning viser at f.eks. kostnader for plasser i sykehjemmet i Kåfjord kommune vil øke fram mot 2020 med vel 13,3 %, eller vel 4,7 millioner kroner, forutsatt at dagens kostnadsnivå opprettholdes, samme dekningsgrad og det ikke skjer andre endringer enten i forhold til tildeling av tjenester i kommunen eller andre endringer som medfører endringer i aktivitet. Framskriver vi dette fram mot 2030 vil vi få en økning på vel 13 millioner kroner, eller vel 36,6 %. I tabell 14 har RO forsøkt å illustrere en tenkt kostnadsøkningen framover mot år 2040 hvis dagens dekningsgrad og kostnader opprettholdes og at befolkningsprognosen (MMMM) slår til. Tallene er oppgitte tall for 2014, som kommunen har rapportert inn til SSB (KOSTRA). Framtidig behov Økte / reduserte kostnader forutsetter at vi fortsetter som nå Antall innbyggere 80 år og eldre Antall innbyggere 67 og eldre Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over med dagens dekningsgrad 24,3 % (2014 tall) Plasser i institusjon og heldøgns-bemannet bolig i % av innb. 80 år og over med dagens dekningsgrad 23 % (2014 tall) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass var kroner (2014 tall). Netto driftsutgifter pleie og omsorg per innbygger 80 år og over. Kroner (2014 tall) Netto driftsutgifter pleie og omsorg per innbygger 67 år og over. Kroner (2014 tall) Netto driftsutgifter pleie og omsorg per innbygger. Kroner (2014 tall) Tabell 14: Framskrivning av tenkt kostnadsøkning. Kilde framskrivning er basert på KOSTRA 2014 og befolkningsframskriving etter MMMM-alternativet. 28 KOSTRA 2014 viser andel plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over 49

147 Denne framskrivningen viser klart at dersom dagens dekningsgrad og kostnader opprettholdes og gitt at befolkningsprognosen slår til, vil kommunen få en betydelig økning i utgiftene til driften av pleie og omsorgstjenestene i årene framover. Dette vil etter RO sine vurderinger bli utfordrende å løse innenfor en framtidig bærekraftig ressursramme. Alternativt må andelen av kommunens totale økonomiske ramme endres ved at pleie og omsorg får økt sin relative andel, eller så må driften effektiviseres. Tabell 14 illustrerer et beregnet behov for tjenester og dermed økte kostnader forutsatt at dagens tjenesteinnretning og praksis opprettholdes (fremskrevne tall er basert på 2014 tall). 50

148 5. Tilrådning 5.1 Innledning Hovedinntrykket er at Kåfjord kommune har en god pleie og omsorgstjeneste, med mange kvaliteter som det er viktig å føre videre. Under intervjuene 13. og 14. januar kom det til uttrykk at det var behov for et paradigmeskift med hovedvekt på et helhetlig og koordinert tjenestetilbud med basis i en hverdagsrehabiliterende tilnærming i all tjenesteyting. Andre forhold som ble fremhevet var: Lederskap endringsledelse Økt medarbeiderskap gjennom motivasjon Vedtakspraksis bruk av IPLOS som et aktivt hjelpeverktøy Ansvarliggjøre tjenestemottakerne, ta utgangspunkt i spørsmålet "hva er viktigst for meg" Hverdagsmestring som arbeidsform, gjelder både i hjemmetjenesten og sykehjem Samarbeid med frivillige og pårørende Bruken av ansattes kompetanse Ta i bruk og utnytte tilgjengelig teknologi Videreutvikle en arbeidsform hvor ressursbruken utnyttes effektivt Strategi for rekruttering Forventningsavklaring Som utgangspunkt for beregning av fremtidig aktivitets- og kapasitetsbehov i Kåfjord kommune, anbefales det å sørge for en fordeling av aktivitet og framskriving knyttet til en omsorgstrapp (tjenestetrapp). Da med utgangspunkt i BEON-prinsippet. Dette innebærer at en tjenestemottaker skal motta tjenester tilpasset de konkrete behovene, men ikke mer enn det som ivaretar tjenestemottakeren på en forsvarlig måte. Det bør være et omforent mål at flest mulig skal greie seg selv lengst mulig. Fordelingen av ressurser mellom de ulike nivåene i omsorgstrappa er avgjørende for effektiv utnyttelse av BEON-prinsippet. En framtidig helse- og omsorgstjeneste vil måtte dekke kommunens behov for forebygging og nødvendig helsehjelp i og utenfor sykehjemmet. Det vil være behov for aktiv innsats innenfor forebyggende arbeid, rehabilitering hjemme og om nødvendig i sykehjem, en faglig godt utbygd hjemmetjeneste, tilgjengelig kapasitet på omsorgsbolig med reell mulighet for heldøgns tjenester og et samla sykehjemstilbud hvor en stor del av kapasiteten benyttes til ulike kortidsformål. Verdigrunnlag Målet må være at Kåfjord kommune skal sørge for en helhetlig tjeneste, og da i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunen har ansvar og oppgaver. Tidligere ble begrepet LEON-prinsippet (Laveste Effektive Omsorgsnivå) benyttet. I forbindelse med St.meld. nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen rett behandling -på rett sted- til rett tid, ble dette endra til BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgsnivå). Prinsippet skal ivareta både faglig og økonomisk effektivitet. I forbindelse med Samhandlingsreformen ble det lagt et grunnlag for at kommunene fikk ansvar for flere tjenester. Det vil si at flere oppgaver skulle løses av og i kommunene. Konsekvensen av dette er at kommunene i større grad skal sørge for helhetlige tjenesteløp, mer forebygging, tidlig intervensjon og diagnostikk, behandling og oppfølging. Der det er mulig skal Kåfjord kommune yte tjenester som gir tjenestemottaker like god, eller bedre, kvalitet enn det de ville fått i spesialisthelsetjenesten. En slik endring vil måtte få følger for strategi og sikre et mulighetsrom for å styre tjenesteinnretningen/tiltakskjeden, for at innbyggerne skal få nødvendig bistand på rett nivå til rett tid. 51

149 Som hovedregel har den enkelte innbygger selv ansvar for å mestre eget liv (uansett alder), ved hjelp av egne ressurser, familie, nettverk etc. Når behov for tjenester oppstår vil dette for noen dreie seg om korte perioder, mens andre vil ha et behov over en lengre periode. Uansett; målet bør være at en tjenestemottaker skal kunne mestre hverdagen selv helt eller delvis. Mange opplever å ha god helse tross funksjonsnedsettelse grunnet sykdom, skade etc. Derfor er det av stor betydning at tjenestene innrettes på en slik måte at innbyggere med ulike funksjonsnedsettelser opplever mestring i hverdagen. Målet bør være at flest mulig, lengst mulig gis mulighet til å bo hjemme i opprinnelig bolig eller i en omsorgsbolig med reell mulighet for heldøgns tjenester ved behov. Et sykehjemstilbud er kostnadsmessig det dyreste tilbudet kommunen har, og bør derfor i utgangspunktet være forbeholdt de med alvorlig sykdom, ulike korttidsopphold grunnet behov for medisinsk behandling, rehabilitering, avlastning og utredning etc. Vi kan anta at behovet for helse og omsorgstjenester fortsatt vil øke med alderen. Samtidig opplever mange kommuner en stor økning av tjenester blant yngre. Er dette tilfelle også i Kåfjord, vil det måtte få konsekvenser for hvordan kommunen innretter framtidige tjenester for å sikre en bærekraftig utvikling. Her vil RO peke på fem viktig forhold: Sterk satsning på forebygging og hverdags-rehabilitering/mestring i hjemmet 29 Mulighet for heldøgns tjenester enten i opprinnelig bolig eller omsorgsbolig med reell mulighet for heldøgns tjenester etter behov En klargjøring av sykehjemmets rolle/funksjon Vurdere et framtidig demenstilbud ved å bygge opp kompetanse- og aktivitetstilbudet Sikre en helse og omsorgstjeneste som tenker og handler helhetlig Felles / enhetlig tjenestetildeling. Kåfjord kommune skal sørge for at alle som mottar tjenester har et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. En felles/enhetlig tjenestetildeling vil sikre innbyggerne rettferdige og likeverdige tjenester. Å sørge for helhetlige og koordinerte tjenester, intern og ekstern samhandling og brukermedvirk ning er av stor betydning for en framtidig bærekraftig tjeneste. Det bør derfor legges til rette for gode samhandlingsarenaer mellom de som fatter vedtak (forvaltningen), de som er tjenesteutøvere og tjenestemottakere (og pårørende der dette er ønskelig). Med tjenesteutøvere menes alle som må bidra for at tjenestemottakere skal få det tjenestetilbudet/behandling som er nødvendig. En felles og enhetlig tjenestetildeling vil også bidra til å sikre koordinerte tjenesteløp der dette er nødvendig. Mestring, vi er selv ansvarlig for egen helse og bolig, ønske om å være selvhjulpen lengst mulig, folkehelse- forebyggingsperspektivet. Alle har vi ansvar for den livsstilen vi fører og dermed egen helse og bosituasjonen. Det er ulikt hvilke økonomiske og sosiale forutsetninger vi har. Dermed ulike forutsetninger for egne valg, men det må være et mål at den enkelte kan og skal kunne medvirke ut fra de forutsetninger den har. Kåfjord kommune skal bidra med utgangspunkt i den enkeltes levekår og sette tjenestemottakeren i stand til å klare mest mulig selv. Kommunen bør fokusere på forebygging framfor behandling. Dette for å redusere konsekvensene av sykdom og sosiale forhold. Hverdags-rehabilitering/mestring som ideologi og behandlingsform bør 29 Anders Grimsmo (norskhelsenett/ntnu); Fra følgeforskning til veien videre. 52

150 "gjennomsyre" måten å arbeide på. Noe som vil utfordre våre holdninger og tenkemåte. Aktiv innsats tidlig, vil bidra til å redusere eller utsette behovet for behandling og omsorg. Rett bruk av kompetanse. RO vil understreke at kompetanse ikke bare dreier seg om hva de ansatte kan dokumentere gjennom vitnemål etc. (formell kompetanse). Likeså viktig er holdninger, evner, ferdigheter og den tause kunnskapen 30. Alle disse elementene inngår i kompetansebegrepet. Et annet forhold som må vektlegges er hvordan kompetansen forvaltes, graden av kompetansemobilisering. Kompetanse bidrar først til måloppnåelse og verdiskapning når den blir anvendt på en relevant måte. Ny forskning (blant annet Lai og Kapstad 2009; Lai 2011a, 2011b; Lai og Skiba 2013) tyder på at mange av de faktorene som er me st avgjørende, finner vi utenfor ansattes direkte kontroll. Den avhenger derimot av nærmeste leder, arbeidsmiljø og måten organisasjonen er strukturert på. Det vil si at ansvaret for kompetansemobilisering primært er et lederansvar. Studier i Norge viser at en stor andel av de ansatte ikke får brukt sin jobbrelevante kompetanse på en hensiktsmessig måte. Det vil si at her ligger et uutnyttet kompetansepotensial. Lav kompetansemobilisering kan føre til redusert indre motivasjon, høyere turnover og lavere affektiv 31 organisasjonstilknytning m.m. Kåfjord kommune bør ha større fokus på å sikre nødvendig kompetanse og hvordan denne nyttes. Strategisk kompetanseplanlegging og styring handler om å sikre organisasjonen nødvendig kompetanse for å mestre dagens og framtidige oppgaver. Det er viktig at kommunen greier å anskaffe, utvikle, mobilisere og hvis nødvendig, avvikle kompetanse. Strategisk kompetansebruk og utvikling vil bidra til at kommunen står bedre rustet til å møte dagens og morgendagens behov på en bærekraftig måte. F.eks. bør ansatte med en bestemt kompetanse gis mulighet til å nytte denne, det vil si høy grad av kompetansemobilisering. Noe som også vil bidra til at tjenestemottakeren sikres rett kompetanse til rett tid og mindre turnover blant ansatte. Ansatte som får nyttet kompetansen vil i større grad forbli i jobben. Derfor er det viktig å sikre dette. Høy grad av kompetansemobilisering vil også kunne bidra til at potensielle søkere velger Kåfjord kommune som framtidig arbeidsplass. Ansatte med "spisskompetanse" skal også bidra med kompetanseoverføring til kollegaer. SSB har ut fra sine beregninger anslått et underskudd på helsefagarbeidere og sykepleiere i En måte å kompensere et slikt gap på er å sørge for høy grad av kompetansemobilisering. Fokus på arbeidsmiljø og nærvær. En forklaring som ofte benyttes når ansatte og ledere skal forklare årsakene til høyt sykefravær er lav bemanning og høy gjennomsnittsalder blant ansatt. Hvordan var så situasjonen ved sykehjemmet i Kåfjord i 2015? I henhold til kommunens egne tall hadde sykehjemmet 32,67 årsverk. Ser vi på forholdet antall årsverk og vedtatte plasser kan vi beregne pleiefaktoren 32. Pleiefaktoren i Kåfjord var 1,089. Sykehjemmet hadde i 2015 overbelegg i alle måneder, med et snitt på 2,35. Regner vi pleiefaktor ut fra 32 plasser var den 0,98. Hjemmetjenesten hadde i 2015 en bemanning som tilsvarte 2,22 timer ansattressurs per vedtakstime. Det vil si 1,22 time indirekte tid. Innen PU-tjenesten er antall årsverk nå 18,33. Her er det et misforhold mellom 30 Det vil si kunnskap det er vanskelig å sette ord på og reflektere direkte over. Dette gjelder også for de andre kompetansekomponentene som holdninger, evner og ferdigheter. 31 Det vil si mindre stolthet og glede over å jobbe i organisasjonen (Erdogan og Bauer 2009; Lai og Kapstad 2009; m.fl) 32 Pleiefaktor er en måleenhet for forholdet mellom registrerte årsverk til pleie og beboer ne på institusjon. 53

151 timer ansattressurs og vedtakstimer. Det er imidlertid mange forhold som avgjør hvor mye indirekte tid som er nødvendig. Dette bør gjennomgås. Tjeneste Plasser/ tjenestemottakere Årsverk totalt Pleiefaktor/ indirekte tid per mottaker Sykehjemmet 30 (snitt per mnd. 32,35) 32,67 1,089 (med overbelegg 1,045) Hjemmetjenesten ,10 1,22 time PU-tjenesten 16 18,33 X Totalt ,10 Tabell 15: Andel plasser, årsverk og pleiefaktor I en forskningsrapport 33 RO og Sintef Helsetjenesteforskning har utarbeidet, konkluderer forskerne med at det er stor spredning i antall pleieårsverk per døgnplass i en avdeling. Laveste antall årsverk per døgnplass er 0,62 mens høyeste er 0,90. Gjennomsnittet ut fra dette er 0,79 pleieårsverk per døgnplass. RO gjør oppmerksom på at dette er tall tilbake i tid. Erfaringstall i dag viser at bemanningen ved norske sykehjem ligger rundt 1,0. En del kommuner har begynt å differensiere bemanning med utgangspunkt i brukergruppen. For eksempel; skjerma tilbud til personer med demenssykdom, rehabilitering, palliasjon etc. Forskningsstiftelsen Fafo har i rapporten "Fra fravær til nærvær" sett handlingsrommet for vellykket sykefraværsarbeid i sykehjem 34. I sammendraget viser de til virksomheter som har lavt sykefravær og hvilke grep disse har tatt. De viser til tre grep. RO har valg å gjengi disse i sin helhet; "1. Bedre oppfølging av sykefravær og sykmeldte. Virksomhetene kartlegger bedre sykefraværet og årsakene til dette enn tidligere. På bakgrunn av denne kartleggingen tilbys ulike typer av tilrettelegging som er tilpasset den enkelte sykmeldtes behov (f.eks. midlertidig redusert arbeidstid og kompetansehevende tiltak). Dersom det viser seg at ulike typer av tilrettelegging over tid ikke bidrar til å redusere sykefraværet, vil virksomheten kunne gi råd til den ansatte om andre typer av tilpasning, som f.eks. at den ansatte går ned i stilling eller får en ordning med (delvis) uføretrygding. I enkelte tilfeller foreslår virksomheten at annen type arbeid kan være aktuelt for den enkelte, noe som ofte har vist seg å være en god løsning for den det gjelder. 2. Vektlegging av et arbeidsmiljø som forebygger sykdom og sykefravær ved å påpeke ansattes rettigheter og plikter i organisasjonen: rettigheter med hensyn til å tilbys et forsvarlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø, plikter med hensyn til å skape et kollegialt og støttende arbeidsmiljø, men også plikter med hensyn til å ha en livsstil som er forenelig med å jobbe i et sykehjem, som krever en viss fysisk og psykisk robusthet. Ansatte blir i større grad enn tidligere ansvarliggjort med hensyn til de ulempene fravær har og får en bedre forståelse for viktigheten av å komme på jobb, både for brukernes del og for kollegenes. Det blir også påpekt av ledelsen at ansattes kompetanse og erfaring ikke lett kan erstattes av vikarer. 3. Omdisponering av ressurser, f.eks. ved å omgjøre vikarmidler til faste stillinger til tidspunkter som har et særlig behov for en styrket bemanning, eller «jobbing på tvers» i organisasjonen. Det er for øvrig interessant at få av de undersøkte virksomhetene mener at bemanningssituasjonen er viktigste grunn til høyt sykefravær og at det er viktigere å benytte de ressurser man har på en bedre måte. 33 Paulsen B., Harsvik T., Halvorsen T. og Nygård L.: Bemanning og tjenestetilbud i sykehjem. Rapport Sintef, Helsetjenesteforskning, Trondheim september Fafo-rapport 2015:12, Fra fravær til nærvær 54

152 Ledelse og tillitsvalgte i kommuner og sykehjem er i all hovedsak samstemte om de grepene som er tatt". Etter ROs oppfatning er det altså ingen grunn til å hevde at den totale bemanningen er spesielt lav ved sykehjemmet i Kåfjord, sammenlignet med andre norske sykehjem. En samlet pleiefaktor på 1,089 ( 1,045) bør etter ROs vurdering være et godt utgangspunkt for framtidig drift med mulighet for høyt nærvær. Pleiefaktor, dvs. bemanningsnorm kan derfor være et resultat av historiske forhold. Hva som er nødvendig bemanningsnorm er i stor grad avhengig av faktorer knyttet til tjenestetype, ledelse, kompetansetilgjengelighet, myndiggjøring/autonomi, samarbeid, utvikling og læring, arbeidsdeling og bygningsmessige forhold. Dette er etter RO sin vurdering av avgjørende betydning for videre drift av sykehjemmet, inklusive hjemmebaserte tjenester, i Kåfjord kommune. Hvor høy kompetansemobilisering blir, kan være avhengig av: Mestringstro tro at man kan! Tro på egen kompetanse. Medarbeidere blir løftet opp av sin leder Autonomi opplevd tillit og muligheter til å jobbe uten unødvendig kontroll og overvåkning. Stor betydning for motivasjon og graden av kompetansemobilisering Sosial og faglig tilhørighet riktig støtte fra nærmeste leder og kollegaer, ros, råd, toleranse og involvering og hjelp ut fra egne mål og ambisjoner Jobbdesign- tydelige forventninger, roller og ansvarsområder som er nært koblet mot lederstøtte Personlige forskjeller- å ta høyde for variasjoner i hvordan en medarbeider blir indre motivert, det vil si "brenner" for jobben 5.2 Fremtidens helse og omsorgstjenester i Norge og Kåfjord kommune I befolkningsframskrivingenes mellomalternativ (MMMM) 35 vil folketallet i Norge fortsette å vokse relativt raskt, men ikke like raskt som de siste årene. Veksten vil særlig være høy i og rundt de store byen e. En må anta at de kommende demografiske endringene i Kåfjord kommune vil øke behovet for helse- og omsorgstjenester. Det forventes en økning i aldersrelaterte sykdommer og ulykker. Andelen eldre i befolkningen øker på sikt, dette kan skape behov for større kapasitet i tjenestene og økt kompetanse om aldring, spesielt om demenssykdommer og sammensatte lidelser 36. Forskning viser at behov og forbruk av helsetjenester inklusive omsorgstjenester er avhengig av alder 37, dvs. jo eldre man blir, jo større er sannsynligheten for at man har behov for tjenester. Forskningsfunnene som konkluderer med at forbruket av helse- og omsorgstjenester øker med alder, baseres på historiske data og er et resultat av historisk trend. På den andre siden er det stor usikkerhet knyttet til hvordan sykdomsbildet vil utvikle seg; morgendagens eldre kan også få bedre helse og holde seg friske lenger, eller leve lengre med sykdom. De vil ha bedre økonomi og utdanning enn tidligere generasjoner 38. Noen studier viser at generell helsesvikt og dødsfall forekommer hyppigere jo lavere en er plassert i utdanningshierarkiet 39. Forbruket av helse- og omsorgstjenester varierer også dels etter inntekt og sosioøkonomisk status 40. Derfor er det grunn 35 Statistisk Sentralbyrå 36 Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ), Kapittel NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak 38 Meld. St. 29. ( ) Morgendagens omsorg, Kapittel , Elstad JI. Utdanning og helseulikheter problemstillinger og forskningsfunn, NOVA Jensen A. Sosiale ulikheter i bruk av helsetjenester. En analyse av data fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt,

153 til å anta at framtidens eldre og andre yngre vil ha behov for både spesialhelsetjenester og omsorgstjenester på en annen måte enn dagens innbyggere. Framtidens innbyggere kan stille høyere krav til standarden på tjenestetilbudet. Standardheving kan medføre økt behovet for flere årsverk, høyere og anvendt kompetanse, effektivisering og innovasjon 41 i tjenestene som inkluderer velferdsteknologi. Dette medfører rolleendring (paradigmeskift) og nye krav til kommunene, inklusive Kåfjord, i framtiden. Selv om kommunene erfarer at det er blant de eldste aldersgruppene vi finner flest mottakere av kommunale pleie og omsorgstjenester, viser forskning en tydelig vekst hos de under 67 år. Flere kommuner erfarer at andelen mottakere under 67 år utgjør en vesentlig andel og at over 50 prosent av ressursbruken går med til disse. I 2014 var andelen mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere for denne aldersgruppa 4,4 % i Kåfjord (se diagram 4). I perioden fra 1992 til 2004 økte andelen mottakere av kommunale pleie- og omsorgstjenester under 67 år fra 17 prosent til 29 prosent av totale antall mottakere. Senter for omsorgsforsking Nord-Norge utgav en rapport 42 der de så på ulike behov eller forskjellen i tjenestebehov/kostnad mellom yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten. Bakgrunnen for prosjektet var den store veksten av yngre brukere og at eldre brukere, selv om de utgjør størstedelen (i tall), synes å få en stadig mindre del av ressursene. Sitat fra sammendrag i rapporten: «Yngre brukere sammenlignes med funksjonsfriske personer på deres egen alder og hva som oppfattes som et verdig og akseptabelt liv for dem. Pleietrengende eldre sammenlignes ikke med funksjonsfriske eldre på samme alder». I en utvikling der flere yngre synes å bli mottakere av tjenester, vil utviklingen av antall personer i den eldste delen av befolkningen også være en viktig faktor når vi skal antyde behovet for helse - og omsorgstjenester i åra framover. Samtidig kan faktorer som levealder, helsetilstand, forventninger/krav, bosituasjon, samlivsmønster, uformell omsorg og annen frivillig i nnsats føre til at utviklingen vil avvike fra hva den demografiske utviklinga alene skulle tilsi. Etter som den prosentvis største økningen kommer i aldersgruppa år, kan det være mye å «hente» ved å sette i verk ulike tiltak overfor denne aldersgruppen, der de fleste i en tidlig fase vil være relativ friske. 41 Fornyelse, nyskaping, forandring og tjenesteutvikling til det bedre, sørge for endringer i hvordan økonomiske goder eller andre verdier blir produsert på. Innovasjon er menneskeskapt og vil alltid kreve handlinger 42 Senter for omsorgsforskning rapportserie nr

154 Den første alder Den andre alder Den tredje alder Den fjerde alder Oppvekst Arbeidsli v Sprek pensjonist Alderdom Preget av avhengighet, sosialisering og utdanning Preget av selvstendighet, sosialt og familiemessig samvær Preget av arbeidsfri, god helse og økonomi Preget av fysisk svekkelse, avhengighet, «skrøpelige eldre» Figur 22: Kilde P. Laslett (1989)/ foredrag professor Andres Grimsmo helsekonferansen Kåfjord kommune må tilstrebe at tjenesteområdet tenker og handler på en hel hetlig måte. Dette betyr en organisasjon som samhandler på kryss og tvers, ved å utnytte de faglige og økonomiske ressursene til beste for tjenestemottakerne, det vil si helhetlig og koordinert tjenesteløp. Dette er et felles ansvar, men først og fremst et LEDER - ansvar. Målet med Samhandlingsreformen er bedre folkehelse og bedre helse - og omsorgstjenester på en bærekraftig måte. Strategien er blant annet å : forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hje lp nærmest mulig der de bor. Lærings - og mestringstilbud og egenbehandling gi rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom en helhetlig og koordinert helse - og omsorgstjeneste som er tilpasset den enkelte bruker sørge for t ilbud før, i stedet for og etter sykehusopphold som døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling, rehabilitering og habilitering sikre god samhandling når ansvaret for pasienten flyttes mellom sykehus og kommuner, og mellom avdelinger og enheter innen sykehus o g innad i kommunen. Gode samarbeidsavtaler og samlokalisering i lokalmedisinske sentra kan bidra til det forebygg e, tidlig intervensjon og lavterskeltilbud for psykisk helsevern f orsterkede bo - og tjenestetilbud i kommunen ved psykiske lidelser 43. Samhand lingstiltak viser at ulike former for organisering av helse og omsorgstjenester i kommuner bidrar til å sikre observasjon, behandling og etterbehandling på beste effektive omsorgsnivå, forhindrer innleggelse i sykehus, og bidrar til større nærhet til og ti lfredshet med tjenestetilbudet. Det kan derfor bygges opp kommunale tilbud før, i stedet for, og etter sykehusopphold. Basert på erfaringer fra andre kommuner 44 og 43 Meld. St. 47 ( ) Samhandlingreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid, Kapittel

155 forskningsresultater i Norge 45 ; 46, samt behovet for å innføre endringer i samsvar med Samhandlingsreformen 47, anbefaler RO at Kåfjord kommune fortsetter med å sikre framtidig kapasitet for følgende funksjoner i sykehjemmet: Intermediære plasser, eventuelt egne øyeblikkelig hjelp-plass døgntilbud (KAD senger 48 ). Plasser for opptrening/ rehabilitering / habilitering (mestringsplasser) 49. Plasser for lindrende behandling /palliasjon Avlastningsplass Brukerstyrte døgnplasser. Forebygging, tidlig intervensjon og lavterskeltilbud. Dette bør også gjelde for personer med psykiske- og eller rusproblem Omfordeling av økonomiske ressurser og andre faktorer Det ligger usikkerhet i antagelsen om at det er bare alder som er den viktigste faktor for utgiftene til framtidige helse- og omsorgstjenester i kommunen. I NOU 2008:2 ''Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak'' 50 viser man at alder har betydning for forbruket av somatiske helsetjenester, dermed kan man tro at alder også har betydning i forbruket av omsorgstjenester. Det er imidlertid også en rekke andre faktorer som kan påvirke forbruket av tjenester, blant annet også utgifter både for spesialhelsetjenester og omsorgstjenester i kommunen. En studie fra Finland 51 viser at sammenhengen mellom den aldrende befolkningen og økt ressursbruk ikke har vært den samme over tid. Denne studien peker også på at potensielt viktige drivkrefter for bruk av omsorgstjenester i kommunen er knyttet til endringer både i samfunnet, i familiemønstrene, medisinsk - teknologisk utvikling, økte forventninger til tjenesten og i individuelle forutsetninger. I St. Meld. 29 står det at pårørende til de eldre har en viktig rolle i omsorgen ovenfor sine nærmeste, og de utfører omtrent halvparten av all omsorg i hjemmet. I følge St. Meld. 29 signaliserer man at det vil bli behov for å styrke familieomsorg i framtiden med ulike tiltak bl.a. muligheter for opplæring, informasjon, veiledning og omsorgslønn. Slike faktorer er i stadig endring og er hovedårsakene til endringer både i forbruket av omsorgstjenester i kommunen og i utgifter. Tidligere erfaringer har vist at viktige reformer og politiske føringer (som HPVU-reformen), har bidratt til at forbruk og tilbud av omsorgstjenester ikke har vært konstant innenfor aldersgruppene. I løpet av de siste årene har det vært en betydelig økning av yngre brukere av hjemmebasert omsorg i kommunene, og det har vært økt fokus på disse tjenester 52 som har ført at ressursene har blitt tilført mer og mer til hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester. En studie fra Canada konkluderer at framskrivninger av alder, helse, sykelighet og død gir ikke noe enty dig bilde for framtidige utgifter til pleie og omsorg 53. Det er mange faktorer som har betydning for framtidens 45 Garåsen H et al. Long-term patients' outcomes after intermediate care at a community hospital for elderly patients: 12-month follow-up of a randomized controlled trial; Scand J Public Health 2008 Mar;36(2): KS FoU-prosjekt nr : Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene. Kartlegging av status og erfaringer ved etablering i norske kommuner som et ledd i samhandlingsreformen, KAD skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. 49 «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til tjenestemottakerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons - og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.» Forskrift om habilitering og rehabilitering. 2. Forskjellen på habilitering og rehabilitering handler om skaden/tilstanden er medfødt (habilitering) eller ikke (rehabil itering). 50 NOU 2008:2 ''Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak'' 51 Murphy, M., & Martikainen, P. (2011). Use of care services in relation to proximity to death among older people: Evidence fro m Finland. Eurohealth 17 (2 3), Daatland SO, Veenstra M. Bærekraftig omsorg? Familien, velferdsstaten og aldringen av befolkning. NOVA, 2012, kapitel Payne, G., Laporte, A., Deber, R., & Coyte, P. C. (2007). Counting backward to health care's future: Using time-to-death modeling to identify changes in end-of-life morbidity and the impact of aging on health care expenditures. Milbank Quarterly, 85(2),

156 ressursforbruk i form av utgifter og bemanning. Blant annet hvordan kostnader blir fordelt mellom institusjoner og hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester i kommunen. Derfor ligger det en viss usikkerhet knyttet til prognoser til framtidens utgifter for langtids døgnplasser og hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester. Internasjonalt er det en utvikling mot mer hjemmebasert behandling, noe som også inkluderer spesialisthelsetjenestene. Dette er oppsummert på følgende måte: 54 Med unntak av noen bestemte pasientgrupper oppnås de samme resultatene av medisinsk behandling hjemme som i institusjon De beste rehabiliteringsresultatene oppnås hjemme Hjemmebehandling gir størst pasienttilfredshet Hjemmetjenesten er fleksibel og har i praksis en vesentlig bufferkapasitet Evalueringer: høyere kvalitet, lavere kostnad og positive pasienterfaringer En annen undersøkelse i Trondheim kommune viste at 800 av 1100 tjenestemottakere mottok mindre enn fem timer hjemmebasert omsorg per uke på det tidspunktet de ble innlagt i sykehjem 55. I sykehjemmet var ressursbruk per bruker 30 timer eller seks ganger så høy. Derfor er det grunn til å tro at styrking og utvikling av hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester, er et av de viktigste tiltakene for å møte framtidens behov og utfordringer. Hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester har en avgjørende rolle i forhold til muligheter å bo hjemme lengst mulig og hvordan sykehjemmet innrettes. Behovet for sykehjemsplasser, det vil si antallet, avhenger av en tjeneste som tenker og handler helhetlig. Og at kommunen har alternative reelle heldøgns botilbud. Kåfjord kommune har ikke dette tilbudet. Kåfjord kommune anbefales å vurdere gode alternativ til langtidsplass i sykehjem dvs. tilbud i omsorgsbolig 56 med heldøgns tjeneste. Ved å ha alternative bo-arenaer å tilby heldøgns-tjenester i, vil kommunen sørge for en riktig utviklingsretning fordi folk sannsynligvis kommer til å leve lengre med sykdommer: altså utvidet sykelighet og da ofte med flere sykdommer samtidig (multisyke) 57. Men forekomst og antall nye tilfeller av ulike sykdommer sier i seg selv ikke så mye om behov for omsorgstjenester fra det offentlige. En kan ha en alvorlig sykdom og likevel klare seg godt i dagliglivet 58. Enkelte studier viser også en positiv sammenheng mellom forventet levealder og forventet antall friske leveår. De landene som har høy forventet levealder, blant annet Norge, har et høyt forventet antall friske leveår. Videre ser man at forekomsten av varige sykdommer øker, men hjelpebehov oppstår senere i livet og varer noe kortere enn før 59. I følge St. Meld. 29 ( ) Morgendagens omsorg, vil framtidas eldre ha høyere forventninger og krav til offentlige tjenester, samtidig som de vil ha større evne og vilje til selv å ta ansvar og være selvstendige og selvhjulpne. Vi må anta at framtidas eldre vil utgjøre en mer differensiert gruppe med ulike muligheter, behov og dermed ulike løsninger. Mange vil ha god hel se, god personlig økonomi og høyt utdanningsnivå, i tillegg til gode kunnskaper om digitale produkter og tjenester. Dette kan bidra til at vi kan forvente flere leveår med god helse (Healthy Life Years: HLY), som er indikator for befolkningens helse. HLY angir hvor mange av de forventede leveårene vi kan regne med å tilbringe i god 54 Professor i samfunnsmedisin Anders Grimsmo 55 Døhl, Øystein (2011): Data fra undersøkelse i Trondheim kommune gjengitt i artikkelen: Den moderne velferdsstaten. Flere sykehjemsplasser løser ikke eldrekrisen. Mandag Morgen nr. 14, 11. april 2011 s Oslo: Mandag Morgen 56 Omsorgsbolig bygd som bofellesskap med samme døgntryggheten som vi I dag har ved sykehjemmet 57 Kilde: US Department of Health an Human Services/ professor I samfunnsmedisin Anders Grimsmo 58 Parker, M. G., & Thorslund, M. (2007). Health trends in the elderly population: getting better and getting worse. The Gerontologist, 47(2), Robine, J., Saito, Y., & Jagger, C. (2009). The relationship between longevity and healthy life expectancy. Quality in Ageing 10(2). 59

157 helse og uten nedsatt funksjonsevne. Denne tendensen og forskningsfunnene kan imidlertid indikere at eldre i framtiden vil klare å bo hjemme eller i omsorgsbolig med heldøgns tje nestetilbud lengre enn i dag, og vil ha behov for sykehjemstilbud i faser og eller siste fasen av sitt liv. Kåfjord kommune anbefales å vurdere og å styrke det forebyggende arbeidet, etablere en arbeidsform som bygger på hverdagsrehabilitering som verdigrunnlag og ta i bruk teknologi der dette er ønskelig og nødvendig ut fra en faglig vurdering. Samhandlingreformen la stor vekt på forebygging, tidlig intervensjon og lavterskel tilbud innenfor psykiatri i kommuner. Det finnes ulike måter å organisere tjenester som dekker disse behov. Erfaring fra prosjektet ''Enkelt og greit i lag'' i Jæren DPS viser at lettere tilgang på brukerstyrte plasser for personer med psykiatrisk diagnose har redusert bruk av tvang og liggedøgn med 33 %. I følge Folkehelseinstitutte t kan kostnadene når det gjelder psykiatri og rusproblematikk, bli en av de største utfordringene samfunnet står overfor. Bakgrunnen er; stor utbredelse, starter i ung alder, hemmer utdanning og arbeid, tidlig på trygdeytelser med mer. RO vil anbefale Kåfjord kommune å vurdere etablering av brukerstyrte plasser for personer med kroniske psykiske lidelser. Antall plasser er avhengig av antall personer med kroniske psykiske lidelser nå og i nærmeste årene, samt deres behov, sykdomsforløp og forbruket av tjenester i psykisk helsevern. RO har ikke tilgang til denne type data fra Kåfjord kommune, derfor er det ikke mulig å si noe om antall plasser for denne brukergruppe. 5.3 Tilrådning på kort og lengre sikt Kåfjord kommune står som andre kommuner i Norge overfor utfordringer når det gjelder prioritering og ressursallokering 60 innenfor helse- og omsorgstjenestene i fremtiden. Når tjenestebehovet er relativt usikkert er det viktig å legge planer som er fleksible og der det er mulighet for å gjøre endringer når behov oppstår. God drift og kvalitetsmessig godt nivå på tjenestene er viktige kriterier for å prioritere driftsøkonomi og fleksibilitet i bemanning. Fysisk samlokalisering kan gjøre det enklere å bruke bemanning på tvers av funksjoner. På denne måten kan tjenestene utnytte personalressurser mer effektivt. Behovet for økt personellkapasitet vil blant annet øke mellom årene , som begrunnes med økningen i antall personer i aldersgruppen 80 år og eldre, med sannsynlighet for at flere får sykdom med påfølgende bistandsbehov. Derfor er det nå nødvendig å legge til rette for bedre utnyttelse av bemanningen og deres kompetanse. Dette er et arbeid som må påbegynnes nå slik at tjenestene er godt forberedt og har skaffet seg erfaringer som kan bidra til videre tilpasning/utvikling. Gjennomgangen av personalressursen innen hjemmetjenestene indikerer et behov for å se på hvordan personalressursen utnyttes. Dette gjelder først og fremst utnyttelsesgraden av indirekte brukertid. I dag medgår det 1,22 time ansattressurs per vedtakstime. Noe som kan tyde på slakk. Gjennomgangen av innrapporterte tall for 2014 til SSB viser også at Kåfjord jevnt over har flere i aldersgruppa 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester, enn de som det er sammenlignet med. Hvorfor? Sykehjemmet har i dag en samla personalressurs på 32,67 årsverk. Antall plasser er 30. Tar vi utgangspunkt i samla personalressurs finner vi et forhold som tilsvarer i overkant av 1 ansatt per tjenestemottaker. Det finnes ikke en norm for bemanning ved norske sykehjem. Dermed ingen fasit på hva som er riktig. 60 Fordeling av samfunnets knappe ressurser som gir den høyeste avkastningen sett fra samfunnets side 60

158 Imidlertid kan RO opplyse om at bemanningen ved sykehjemmet ligger i det samme sjiktet som mange andre sykehjem. Statistisk vurdert står Kåfjord kommune, og andre kommuner, overfor den utfordringen at det blir færre yrkesaktive og flere som vil ha behov for tjenester (se figur 3 aldersbæreevne). Det vil derfor være av stor betydning hvordan kommunen greier å organisere tjenestene, slik at de får nyttet ansattes kompetanse på en rett måte, det vil si høy grad av kompetansemobilisering. RO tar ikke stilling til om Kåfjord kommune fortsatt bør ha 30 sykehjemsplasser. Det som imidlertid synes klart, er at med 30 sykehjemsplasser og få eller ingen gode boalternativ som omsorgsbolig, vil dette i stor grad påvirke kommunens mulighet til å sikre nødvendig bemanning og en bærekraftig økonomi. Kåfjord kommune må i forbindelse med framtidig innretning organisere seg slik at kommunen sikrer et helhetlig tjenesteforløp. Forutsetning for dette ligger i effektiv og god informasjonsflyt mellom ulike organisatoriske nivåer og mellom fagpersoner, men ikke minst spiller tydeliggjøring av ansvaret for et helhetlig tjenesteløp hvor alle snakker om våre tjenester og ikke mine. Det valget som Kåfjord kommune foretar nå, skal dekke dagens og morgendagens behov. Dette for å sikre bærekraftige tjenester, både faglig og økonomisk. Sykehjemsanalysen viser at Kåfjord jevn over har en høyere kostnad en de sykehjemmene RO har sammenlignet sykehjemmet i Kåfjord med. Dette gjelder spesielt; brutto lønnsutgifter per plass i brukerretta tjenester, andre driftsutgifter per plass, overtid per plass og vask av tøy. På kort sikt anbefales Kåfjord kommune å vurdere: sørge for at ledere tenker, planlegger og handler på en helhetlig måte vurdere å samordne fagutviklerfunksjonene gjennomgå tildelingspraksisen og sørge for at vedtaksmyndigheten har klare føringer for vurdering og å vurdere om dagens praksis er bærekraftig i årene som kommer klarstille forholdet direkte og indirekte tid innen hjemmetjenesten og PU-tjenesten På lengre sikt kan Kåfjord kommune forbedre tjenestene ved å vurdere: i hvilken grad dagens måte å tildele tjenester på sikrer et helhetlig tjenesteløp og at kravet om koordinerte tjenester blir ivaretatt på en god nok måte å videreføre arbeidet med avvikshåndtering. Må gjelde alle tjenesteområdene innen helse og omsorg å satse på hverdagsrehabilitering som ideologi, både i hjemmet og ved sykehjemmet å ta i bruk teknologiske løsninger der dette er ønskelig og nødvendig i hvilken grad tilgjengelig kompetanse blir nyttet på en faglig god måte, sett ut fra tjenestemottakernes behov å etablere et utviklingsteam som legger føringer for en helhetlig tjeneste og fokus på endringsledelse å bygge ut heldøgns botilbudet for eldre med reell heldøgns-tjeneste. I den forbindelse å vurdere behovet for et framtidig antall sykehjemsplasser Det er mye som tyder på at Kåfjord kommune i framtid vil få utfordringer med rekruttering av ansatte. Det er derfor viktig at kommunen greier å videreutvikle og etablere gode relasjoner opp mot frivillige. 61

159 For og lykkes er det viktig å sørge for gode kommunikasjonsstrategier. Dette gjelder innad i organisasjonen og ut til innbyggerne. Det vil si at all kommunikasjon må være mottaksorientert. Og tilslutt; dette fordrer gode prosesser. 62

160 Vedlegg: Vedlegg 1: Drøfting av viktige forhold for valg av framtidige løsninger. RO har tillatt seg i vedlegg 1 og drøfte relevant teori som er viktig når tjenesteområdet skal ta grep, med mål om en fortsatt bærekraftig tjeneste på kort og lengre sikt. Kompetanse og rekruttering. Kompetanse og rekruttering påvirker ressursutnyttelse og tjenestekvalitet. Kravet til kommunenes kompetanse øker i takt med utvikling i demografi og økte forventninger til de kommunale tjenestene fra innbyggere og statlige myndigheter. Hilsen og Tønder (2013) 61 forstår både rekruttering av nyansatte og læring og mobilisering på arbeidsplassen som tiltak som, hvis gjennomført på den rette måten, faller inn under kategorien kompetanseutviklende tiltak. Med mobilisering menes tiltak for å realisere organisasjonens ressurser på best mulig måte. Kompetanse forstås som helheten av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og evner som gjør en person i stand til å fylle konkrete funksjoner og utføre de tilhørende oppgavene i tråd med definerte krav og mål. Denne forståelse gjelder både formell kompetanse/utdanning og annen kompetanse som gjør arbeidstakeren i stand til å mestre arbeidet og sikre god kvalitet på tjenestene som utføres. Hilsen og Tønder (2013) peker på at det vil være et stort behov for faglærte og for personer med høyere utdanning i kommunesektoren i årene framover. Samtidig betyr de demografiske endringene i befolkningen at tilgangen på nyutdannet arbeidskraft ikke vil være stor nok til å erstatte de som går over i pensjon. Kompetanseutvikling for de arbeidstakerne man allerede har, blir derfor stadig viktigere. De hevder videre at kompetanseutvikling og rekruttering må ses i sammenheng og at muligheter for etter- og videreutdanning og for læring i det daglige arbeidet, vil være viktige rekrutteringstiltak. Hilsen og Tønder (2013) påpeker at samarbeid med skoler og utdanningsinstitusjoner kan være en viktig måte å komme i kontakt med og rekruttere nye medarbeidere. I fagopplæringen har også lærlingordningen et utviklingspotensial som rekrutteringsordning. Kompetanseutvikling handler altså om å dekke kompetansebehov ved bevisst rekruttering av nyansatte, men det handler i enda større grad om å utvikle og beholde de arbeidstakerne man allerede har. Dermed blir det sentralt at alle medarbeidere involveres i løpende lærings-aktiviteter og at dette planlegges og følges opp i kommunens arbeidsutforming og årsplaner. Heltid - deltid. I en rapport fra programmet "Saman om ein betre kommune" 62 tas det opp hvordan faktoren heltidskultur kan påvirke ressursutnyttelse og tjenestekvalitet. "Både partene i arbeidslivet og myndighetene er enige om å normalisere heltidsarbeid, og redusere omfanget av deltid. Dette fører til at arbeidstakerne ikke lenger er alene om å definere «uønsket deltid». Dette følger av at både arbeidsgiverinteresser og brukerinteresser kan oppfatte deltid som uønsket der ansatte har ment at det har vært ønsket. I et arbeidsgiversperspektiv gir deltidsstillinger muligheter for såkalt numerisk fleksibilitet. Det betyr at arbeidskraften tilpasser seg variasjoner i arbeidsbehovet og varierer arbeidstid og arbeidsmengde deretter. Ulempen er at små stillinger kan skape problemer med å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Arbeidsplasser som ikke kan tilby hele stillinger, svekker både 61 FAFO v/anna Inga Hilsen og Anne Hagen Tønder, februar 2013, "Saman om" kompetanse og rekruttering en kunnskapsstatus. Notat for programmet «Saman om ein betre kommune». 62 KRD Saman om ein betre kommune, Deloppdrag 1 Gjennomgang av kommunenes årsrapportering 2012, pulje 1, rapport 19. mars

161 bransjen og fagets omdømme blant fremtidige utdannings- og arbeidssøkere. De små stillingene stjeler også ressurser fra ledere og erfarne kollegaer som kunne ha vært brukt mer produktivt. For å unngå disse ulempene kan arbeidsgivere fremme den såkalte funksjonelle fleksibiliteten, eksempelvis ansatte som varierer arbeidsoppgaver og arbeidstid slik at jobbinnholdet varierer." Forholdet mellom arbeidstid og tjenestekvalitet har lenge stått i skyggen av spørsmål om arbeidstakerrettigheter og arbeidsgivers fastlønnsutgifter. I den senere tids debatt er også kvalitetsperspektivet i ferd med å stå fram som det kanskje viktigste argumentet for å utvikle nye arbeidstidsordninger i pleie- og omsorgssektoren. I Fafo-rapporten Heltid-deltid en kunnskapsstatus (2013) 63, hevdes det at: "Små stillinger bidrar til en fragmentert tjeneste og virker direkte negativt inn på tjenestekvaliteten når omfanget er stort. Mange av brukerne har behov for stabile tjenesteutøvere som de kjenner og som kjenner dem. En virksomhet som satser på heltidsstillinger har lettere for å trekke til seg kompetent arbeidskraft og holde på den. Den vil ha lettere for å utvikle gode fagmiljøer, og for å legge opp en tjeneste «med bruker i sentrum". Dermed sikres både kompetent arbeidskraft og en mer brukervennlig anvendelse av arbeidskraften." Rapporten viser til tiltak for å redusere omfanget av små stillinger og uønsket deltid. De fleste tiltak for å gi ansatte større stillinger i helse- og omsorgssektoren har skjedd uten organisatoriske grep. Det vil si uten å endre arbeidets organisering, fordeling av arbeidsoppgaver eller organisering av arbeidstiden. Uten å gjøre noe med disse rammebetingelsene for deltidsstrukturen har d ette ikke ført til annet enn sporadiske resultater for enkelte ansatte. Tiltak uten organisatoriske endringer har f.eks. vært å tilby økt formal- eller realkompetanse til ansatte for blant annet å kunne få nye arbeidsoppgaver eller gå inn i nye roller. De fleste alternative arbeidstidsordninger kan være gode virkemidler for å redusere omfanget av uønsket deltid blant ansatte med fag- og høyskoleutdanning. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike arbeidstidsordningenes potensial for heltidsstillinger og for å redusere det som måtte være av uønsket deltid sett fra et tjeneste- og brukerperspektiv. Organisatoriske tiltak for å redusere deltid kan eksempelvis være fleksible arbeidstidsordninger (ønsketurnus, forhandlingsturnus, pusleturnus, drømmeturnus, årsturnus). Hovedideen for disse ordningene består i å kombinere de ansattes behov for forutsigbar arbeidstid og fritid med brukernes behov for kvalitativt gode tjenester hverdag som helg. Disse ordningene har i seg selv ingen effekt på stillingsstørrelse men de kan være et godt utgangspunkt for større stillinger dersom dette formuleres som en målsetning. Andre organisatoriske tiltak kan være timebank, varianter av turnusen, langturnuser og vikarpoolordninger. Jobbing på tvers av tjenestesteder er en annen måte å benytte de ansattes ressurser mer fleksibelt ved å øke den ansattes oppgavebredde. Svært mange kommuner oppgir å ha forsøkt kombistillinger som ledd i arbeidet med å redusere uønsket deltid. Men det har ikke gitt nevneverdige resultater. Mange ledere opplever at ansatte ikke vil ha større stilling (likevel) dersom det forutsetter ulike former for kombijobbing. Tilbud om opplæring og kompetanseutvikling og ledere med gode motivasjonsevner kan komme godt med. Med langturnus menes et bredt spekter av arbeidstidsordninger der arbeidertakerne jobber lange vakter flere dager i strekk, etterfulgt av friperioder. I arbeidstidslitteraturen brukes gjerne begrepet «komprimert arbeidstid» (Olberg 2010). Mange av langvakts-turnusene som er innført i pleie- og omsorgssektoren de siste årene er satt opp med to vaktskift i døgnet. De mest komprimerte langturnusvariantene, inklusive heldøgns-turnus har de mest tilfredse medarbeiderne og disse er nesten utelukkende heltidsansatte. Disse 63 Leif E. Moland, Heltid-deltid en kunnskapsstatus, Begrunnelser og tiltak for å redusere omfanget av deltid og organisere for heltidsansettelser. Fafo-rapport 2013:27 64

162 turnusene er også gode for brukerne. Langturnus som kun benyttes i helg har ikke like store effekter. En del av disse turnusene fraviker Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og krever en mer omstendelig saksbehandling før de kan godkjennes (derav begrepene langvakter med dispensasjon og uten dispensasjon). I den originale turnusen er det ikke forskjell i bemanningen mellom ukedager og helg. Turnusen innebærer at de ansatte arbeider tre dager, har tre dager fri, arbeider tre dager, har tre dager fri og så videre hele året igjennom. Ca. 10 % av norske kommuner har prøvd ut ordningen. En del kommuner har oppnådd gode resultater i form av større stillinger, redusert sykefravær og bedre tjenestekvalitet. Tjenestetildeling på rett nivå. I tabell 14 har RO sett på behovet for økte kostnader knyttet til sykehjemsdrift fram mot år En slik kostnadsutvikling vil måtte få følger for de ambulante (hjemmetjenestene) tjenestene og visa versa. Kjelvik, J. (2012) 64 har utarbeidet en rapport hvor det rapporteres at bare 16 % av de eldre brukerne har opphold i sykehjem, og at tre av fire kroner, dvs. 72 % av den kommunale eldreomsorgen benyttes her. En fortsatt høy satsning på sykehjemstjenester kan føre til lavere satsning på andre tjenester og redusere muligheten for at eldre og yngre kan bo hjemme lengre enn ellers. RO erfarer at god sykehjems-kapasitet fører til tidligere innleggelse, enn i kommuner med lav sykehjems-kapasitet, men hvor sykehjemmene har en annen funksjon. Det har vist seg at ulike korttidsopphold er et svært viktig ledd i den totale behandlingskjeden for at innbyggere med behov for helse- og omsorgstjenester skal kunne bo hjemme lengst mulig. Bruken av korttidsplasser har en direkte innvirkning på behovet for langtidsplasser 65, og inngår som en viktig del av omsorgstrappa. Hovedmålet med tildeling av tjenester er blant annet å sikre tjenestemottakeren nødvendig helsehjelp. Det skal være samsvar mellom behov og tildeling. Tjenestemottakere skal gis mulighet til aktiv medvirkning. Tjenestebehovet vil ofte variere og dermed danne grunnlag for justeringer. I hvilken grad tjenestemottakernes tilfredshet med en tjeneste er, antas å svare til hvordan kommunen greier å oppnå brukertilpasset tjenestekvalitet. Det betyr at kommunen bør styre tjenestene ved å legge tjenestevirksomheten til rette, basert på klare retningslinjer/føringer. Ved å ha tydelige vedtak (styring) vil det bidra i større grad til tjenesteyternes vilje og evne til å tilpasse utførte tjenester til relevante brukerbehov. Relasjonen mellom tjenesteytere og tjenestemottaker vil, sammen med tjenesteresultatet, danne grunnlag for tjenestemottakerens vurdering av tjenesten. Tjenestekvaliteten fastlegges i vedtaks - og evalueringsfasen og i møte mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. ALLE som er mottakere av tjenester skal i prinsippet ha vedtak. Formålet med helse- og omsorgstjenesteloven er å tilrettelegge for mestring, kvalitet og likeverd, sikre samhandling, integritet og verdighet. Kommunen skal også sikre forsvarlige tjenester gjennom helthetlige og koordinerte tilbud, verdighet og nødvendig fagkompetanse. Bruk av velferds teknologi. Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i 64 Kjelvik, J. (2012). Aldring og eldre i velferdsstaten et økonomisk perspektiv. I: S. O. Daatland og M. Veenstra, (Red.) Bærekraftig omsorg? Familien, velferdsstaten og aldringen av befolkningen. Oslo: NOVA Rapport Otterstad, Hans Knut og Harald Tønseth (2007). Hvordan unngå sykehjemskø? 65

163 hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Et godt eksempel er å ta i bruk elektroniske medisindosetter. Disse fungerer slik at de gir beskjed når medisin skal tas. Tas ikke medisinen til avtalt tidspunkt får hjemmetjenesten beskjed (SMS) etter 30 minutter, og kan da ringe vedkommende. Trygghetsalarmen er i dag det velferdsteknologiske hjelpemidlet som er mest utbredt i den k ommunale omsorgstjenesten og 55 % av kommunene i Norge tilbyr dette som en av sine serviceytelser. Ved utgangen av 2013 var det registrert i overkant av trygghetsalarmer i Norge som en del av kommunenes omsorgstjenestetilbud (Fagrapporten). I internasjonal sammenheng defineres trygghetsalarmer i tre ulike generasjoner ut i fra funksjonalitet (EU 2010); 1) Første generasjon omfatter enkel trygghetsalarm med varslingsfunksjon og to-veis talefunksjon, 2) Andre generasjon omfatter i tillegg utstyr for varsling via sensorer, som komfyrvakt, røykvarsler, oversvømmelsessensor mv, 3) Tredje generasjon omfatter mer avanserte sensorer for varsling når noen går ut, ved fall, GPS mv. Ut over trygghetsalarmen, som har stor utbredelse, finnes svært lite velferdste knologi som er implementert som en del av helse- og omsorgstjenesten. Mange norske kommuner gjennomfører piloter for utprøving av teknologi for økt trygghet og sikkerhet, som GPS, medisindispensere, røyk- og vannsensorer. Et suksesskriterium vil være at kommunen klarer å etablere gode systemer som kan bidra til en kvalitetsmessig, effektiv og sikker informasjonsflyt. I hvilken grad kommunen greier å utnytte velfredsteknologi kan være avgjørende for å implementere en felles faglig plattform for kommunikasj on mellom de ulike aktører som tjenestemottaker, hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenester, fastlege og legevakt mv.. Velferdsteknologi blir ofte nevnt som et virkemiddel for å imøtekomme fremtidens utfordringer knyttet til stadig flere eldre og mangel på ansatte/hender for å opprettholde tjenestenivået som i dag. Selv om det jobbes mye med disse løsningene for eldre, kan teknologien ha enda flere brukergrupper. Yngre brukergrupper med funksjonsnedsettelser er en slik gruppe. Andre brukergrupper med noe form for midlertidig eller varig lidelse kan også ha nytte av velferdsteknologi. Fremtidens velferdsteknologi for bruk i hjemmet vil være helhetlige løsninger som er tilpasset den store brukergruppen med stort funksjonsinnhold. Vi vil se løsninger som snakker sammen gjerne med en hub (knutepunkt) som sentralenhet og mottak. Løsningen vil ha avanserte sensorer for varsling. Vi vil heller ikke skille velferdsteknologi i grupper, siden nye løsninger vil ha funksjoner både i forhold ti l medisinsk oppfølging, trygghet og sosialt. Uansett så vil teknologi komme som et supplement og skal ikke erstatte kontakten med medarbeidere, der dette er nødvendig. I fremtiden vil en heller ikke skille mellom teknologi for bruk i hjemmet og teknologi for bruk i institusjon. Trygghetsalarmen som vil benyttes i hjemmet er mobile, og vil også kunne benyttes når man er på institusjon. Vi vil også se at alarmen som benyttes ved institusjon har større grad av funksjonalitet og kan benyttes ut over institusjonen. Automatisk fall-alarm, elektronisk dørlås, GPS osv. er eksempler på funksjoner som vi vil finne på fremtidens pasientvarslingsanlegg. Forskningsprosjekter tyder på at det å bo hjemme medfører at brukere kan bevare sine interesser, ivareta sosiale roller og opprettholde sitt sosiale nettverk i kjente omgivelser. Å flytte på institusjon medfører tap, 66

164 og økt opplevelse av å være avhengig og sårbar. Hjemmetjenester fra helse og omsorg gir tjenestemottakere større selvstendighet, og dermed ivaretas selvfølelsen 66. Derfor er det viktig at behovet i form av kapasiteter møter framtidens behov i Kåfjord kommune på en slik måte at mottakere av helse - og omsorgstjenester har mulighet til å bo i opprinnelig bolig eller omsorgsbolig, hvor det finnes muligheter for å opprettholde sin selvstendighet og sosiale roller. Utbyggingen av hjemmebaserte tjenester spiller en avgjørende rolle dersom en skal redusere etterspørselen etter plasser i sykehjemmet 67. EN sammenhengende tjeneste for å sikre et helhetlig og koordinerte tjenesteforløp. En forutsetning for å lykkes med å sikre en bærekraftig tjeneste er å etablere en arbeidsmåte som gir en helhetlig tjeneste. Det innebærer at det ikke er skott mellom de ulike tjenesteområdene. Dette gjelder på tvers av ALL kommunal tjenesteyting / forvaltningsnivå. Da vil ledelse, samhandling, gjensidig tillit, kompetansemobilisering og å ta i bruk nye arbeidsmetoder være av stor betydning. Lykkes Kåfjord kommune i å etablere en sammenhengende tjeneste, vil dette også kunne påvirke omdømme positivt. Et helhetlig tjenesteløp forutsetter at tjenestene tenker og handler helhetlig, det vil si et paradigmeskift fra slik det er i dag. Dette gjøres mulig gjennom målretta og helhetlige tjenester hvor kompetanse nyttes med utgangspunkt i tjenestemottakernes behov. Et helhetlig tjenesteløp sikres ved at ALLE tjenesteytere (medarbeidere) arbeider mot det samme målet og i tett samarbeid med tjenestemottakere og om nødvendig deres pårørende. En omsorgstrapp viser til en sammenheng der økende behov møtes med økende tjenestetilbud og motsatt. For å møte dagens og framtidens behov vil mye stå og falle på i hvilken grad de ulike enhetene/tjenestene samhandler. For å lykkes i framtidig drift må kommunens helse- og omsorgstjenester sørge for reell samhandling. Dette er også en forutsetning for at tjenestemottakerne skal oppleve en helhet i tildelte tjenester. RO har illustrert dette i, figur 23 på neste side. 66 Tønnessen S., Nortvedt P. Hva er fa glig forsvarlig hjemmesykepleie? Sykepleien Forskning nr. 3, 2012; 7: Otterstad HK, Skulstad Austråt B. Forholdet mellom behov og forbruk av pleie- og omsorgstjenester. Sykepleien (2):

165 Informasjon - kommunikasjon Folkehelse / forebygging Legetjenester inklusive legevakt +MHPPH - WMHQHVWHQ 2PVRUJVEROLJ PHG KHOG JQV WMHQHVWHU S ykehjem Ulike typer korttidsplasser Intermediærplasser Langtidsplasser 2PVRUJVEROLJ 'DJ - RJ DNWLYLWHWVWLOEXG 6XSSOHUHQGH WMHQHVWHU E N H E T L I G V E D T A K S P R A K S I S Figur 22 illustrerer et helhetlig og sammenhengende tjenesteløp E ksempler fra praksis og forskning viser at en tjenestemottaker kan befinne seg på ulike nivå gjennom sin sykdomsforløp 68. Dette betyr at en tjenestemottaker kan være på korttidsopphold ved sykehjem etter utskriving fra sykehus og deretter bo hjemme med tjen ester fra ulike tjenesteområder. Figur 23 i l lustrerer et trinnvis tjenesteforløp. A K T I V I T E T Sykehus Sykehjem Omsorgsbolig Korttidsopphold Hjemmesykepleie Dag - og aktivitetstilbud Praktisk bistand, omsorgslønn, støttekontakt etc. Mestringstiltak, forebyggende tiltak, samtaler etc. Ingen tjenester Fastlege Tid Figur 23 : Langvarig trinnvis tjenesteforløp 68 Aksøy H. Opp omsorgstrappen og inn i sykeh jem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem NOVA, Presentasjon fra V. norske kongress i aldersforskning,

166 Figur 23 viser et trinnvis forløp 69 som kan strekke seg over tid. Eksemplet viser at det ikke er en jevn og lineær utvikling av tildelte tjenester og at tjenestebehovet er drevet av sykdomsforløp, funksjonsnivå og ressurser hos tjenestemottaker. RO har her tatt utgangspunkt i en tenkt omsorgstrapp og fordeling av aktivitet med antall tjenester knyttet til det. Antall tjenester f orstås som antall gitte tjenester innenfor et tjenesteforløp til en som mottar tjenester i kommunen. En tjenestemottaker kan ha flere tjenester som for eksempel hjemmehjelp, hjemmesykepleie, avlastning, rehabilitering, samtaler, dag - og aktivitetstilbud og støttekontakt etc. Alt etter tjenestemottakerens behov og ressurser. Antall tjenester skal betraktes som en helhetlig og sammenhengende aktivitet. Fokus på kvalitetsledelse og kontinuerlig forbedring. En annen viktig forutsetning for å lykkes blir å ha kontinuerlig fokus på tiltak som bidrar til å opprettholde, eventuelt øke, tjenestekvaliteten. Stortingsmelding nr. 11 (2014/20153) 70 konkluderte med at offentlig sektor fortsatt manglet tilstrekkelig kunnskap om status for kvalitet og pasientsikkerhet. Spe sielt gjaldt dette den kommunale helse - og omsorgstjenesten. Kontinuerlig forbedring skjer gjennom ansvarliggjøring og kompetansehevende tiltak hvor det fokuseres på gjeldende praksis vurdert opp mot best praksis. Blant annet ved refleksjon over egen og av delingens praksis. Som leder er det 6 forhold som må være i fokus; å sette mål, å planlegge, å informere, å organisere, å delegere, å kontrollere og å evaluere. Det betyr at tjenesten må utvikle forbedringskompetansen og sørge for at alt kvalitetsarbeid e r kunnskapsbasert. Figur 24 illustrerer dette ved hjelp av EFQM - modellen 71 /CAF 72. Modellen kan brukes som kontinuerlig selvevalueringsmodell i offentlig sektor, og gir et godt grunnlag for strategisk forbedrings - og utviklingsarbeid. Figur 2 4 : Figuren vise r en kvalitetsmodell for bruk i offentlig sektor 69 Kilde: Daatland SO, Veenstra M. Bærekraftig omsorg? Familien, vel ferdsstaten og aldringen av befolkning. NOVA, 2012, side Kvalitet og pasientsikkerhet European Framework for Quality Management 72 Common Assessment Framework 69

167 Uten dyktige ledere er det liten hjelp i å organisere tjenestene på den antatt beste måten. En rekke rapporter har vist at ledere er viktigere enn modellvalg. Dette går fram av flere studier av utviklings - og omstillingsarbeid. Gode ledere er som "magneter" på den kompetente arbeidskraften. Betydningen av god ledelse er også godt kjent for Helse- og omsorgsdepartementet som i forbindelse med kompetanseløftet 2015 ga støtte til en desentralisert lederutdanning for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen har stort fokus på viktigheten av ledelse og at denne er avgjørende for å skape tjenestemottakerens helsetjeneste. RO viser til Meld. St. nr. 26 (side 71) 73. Fokus på ledelse er avgjørende for å skape innovasjonskultur i offentlig sektor. Ledere må være bevisst sin rolle i organisasjonen, både som fanebærer for nye ideer og utvikling av dem, og som den som gir mandat for at organisasjonen jobber systematisk med innovasjon (Gjeldsvik 2007). Det kan væ re behov for "nye typer" ledere, og følgende framstilling kan være nyttig for å få fram dette (Storey og Salaman 2005). Innovative ledere fokuserer på resultater med mål om å skape utvikling ved å: sørge for regulert selv-regulering tilskynde prosjekt- og nettverkssamarbeid utvikle de kreative talentene fremme læring mobilisere og fokusere skape innovative prosesser Innovasjon krever at det er plass/tid til ledelse. Den kommunale omsorgstjenesten i Norge er kjennetegnet av å ha store driftsenheter og svært få ledere, som i hovedsak må sikre og ivareta rene administrative og driftsmessige oppgaver (RO 2004). Ledere som utvikler medarbeidernes kompetanse, delegerer oppgaver og oppmuntrer til medvirkning, bidrar til å gjøre virksomheten mer innovativ. I innovasjonsmeldingen ((St meld nr. 7 ( )) vektlegges det at det er et lederansvar å legge til rette for en innovasjonskultur i offentlig sektor. God innovasjonsledelse og innovasjonskompetanse vil ikke bare kunne redusere motstand mot nye løsninger og endrede arbeidsrutiner, men bidra til at de ansatte er med på å utforme nye løsninger. Flere studier har pekt på at lederskap og godt utviklet medarbeiderskap er de viktigste pådriverne for innovasjon. For å lykkes med innovasjon må lederskapet være tydelig. Ringholm m.fl. (2011) gjennomførte en undersøkelse av innovasjonsprosesser i syv norske kommuner. Her trekker de fram følgende kjennetegn; åpenhet for nye idéer, ledere som støtter opp under innovasjonsprosessene, risikovillighet og høy grad av tillit mellom kollegaer. Ledelse er avgjørende for å skape en innovasjonskultur i helse- og omsorgstjenesten. Ledere skal gå foran ved å lede an og vise vei, noe som fordrer bevissthet om egen rolle. Derfor er lederskap forskjellig fra det å administrere og organisere virksomheten. Ledere skal sørge for at vedtatte mål for virksomheten gjennomføres. Dette skjer ved blant annet å skape motivasjon og entusiasme hos medarbeiderne. Ledere som er bevist dette vil oppnå mindre motstand mot nye løsninger og endrede arbeidsrutiner. Resultatet blir høyere motivasjon hos ansatte og bedre tjenestekvalitet for den som mottar tjenesten. Lede an 73 Meld.St nr. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet 70