... 1 Naustdal Kommune... 2

Transkript

1 Vedteken av Naustdal kommunestyre

2 Naustdal Kommune Trafikktryggingsplan Innhold... 1 Naustdal Kommune... 2 Trafikktryggingsplan Innleiing Rammevilkår for planarbeidet Prosess og høyring Visjon- grunnlag for plan Fylkeskommunal handlingsplan Tidlegare plan Haldningsskapande arbeid- kva gjer vi i dag Haldningsskapande arbeid framover Veg- og trafikksystem i Naustdal- overordna vurderingar Pendling, kollektiv- og regionaltrafikk Naustdal sentrum delt tettstad Fylkesveg 511, 512 og Fylkesveg Kystvegen Handlingsplan Prioriterte tiltak på Riks- og fylkesvegar Prioriterte tiltak på Fylkesvegar Fv 611, Sæla - Flora grense Fv 511 og 512- Naustedalen Kommunale vegar Tiltak aktuelle som Aksjon- skuleveg- prosjekt Illustrasjon aksjon skuleveg- tiltak Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 2

3 1. Innleiing. Trafikktryggingsplan for Naustdal kommune er ein heilt ny plan, sidan den gamle Trafikktryggingsplanen allereie var utdatert for ein del år sidan. Naustdal kommune har dei siste åra prioritert bl.a. overordna arealplanarbeid, bl.a. i sentrum og for Vevring og det er stor aktivitet både innan strategi og planar på hele, omsorg, kultur og oppvekst. Kommunestyret i november 2012 vedteke planstrategi for perioden der Trafikktryggingsplanen er sett opp. Planen tek utgangspunkt i 0-visjonen; at det ikkje skal vere drepte eller alvorleg skadde i trafikken i Naustdal kommune. Formålet med denne planen er tredelt: Gje oversikt over utfordringar i høve trafikktryggleik i kommunen, alt frå utbygging av riksvegnettet i Naustdal er viktig i eit overordna perspektiv, til gjennomføring av mindre detljaplanar som er vedteke, til framlegg til trafikkregulerande tiltak t.d. ved fartsreduksjon. Gje grunnlag for prioritering av tiltak, også med tanke på søknad om fylkeskommunale tilskotsmidlar; Aksjon skuleveg-midlar. Synleggjere det handlingsskapande arbeidet som vert gjort m.a. i skular og barnehagar. Planen gjeve eit oversyn over kva analyser og vurderingar som er gjort i ulike områder/for ulike areal, ulukkestatistikk, eit mangfald av innspel som i avsluttande del sett opp i prioriterte tiltak og Aksjon skuleveg-tiltak. Det er viktig å vidareføre det gode arbeidet, kompetansen, samarbeidet og halde oppe bevisstheita kring trafikktrygging som både krinsane, FAU, kommunale råd og utval, den enkelte har vist i denne prosessen. Kommunen skal rullere planen innan utgangen av Då kan tiltak som ikkje har kome med i denne runden innarbeidast og vi ser av arbeidet på regionalt og nasjonalt plan at haldningsskapande arbeid vert lagt meir vekt på enn for 5-10 år sidan, noko denne nye planen ynskjer å vise, men ikkje i tilstrekkeleg grad har utvikla gode system for Rammevilkår for planarbeidet Planstrategien for inneheld nye og viktige element og koplingar mellom samferdsle i regionalsamanheng, forbetring av kollektivtilbodet i området, samanbinding av tettstaden Naustdal, trafikktryggleik i heile kommunen, og samanhengen mellom trafikktryggingsarbeidet og folkehelseperspektivet ved t.d. og gjere skulevegen tryggare for den enkelte, gjere tiltak som gjer det enklare og tryggare for fleire å gå eller sykle til skule/jobb/fritidsaktivitetar og dermed fremje fysisk aktivitet i befolkninga. Folkehelseperspektiv vert på denne måten integrert i kommunale avgjerdsprosessar og her då trafikktryggingsplan. Planstrategien fastset Trafikktryggingsplanen som ein av planane som skal gjennomførast i perioden. Trafikktryggingsplanen er ein tematisk kommunedelplan etter plan- og bygningslova 11-1, sjølv om bl.a. vegvesenet og fylkeskommunen har råda kommunen til å følgje rettleiar for «Kommunale Plan for Trafikktryggleik», handbok 209 frå vegvesenet. Kommunen har i noko mon støtta seg på viktige element i dette, men ynskte å innlemme Trafikktryggingsplanen den heilskaplege kommuneplanlegginga på denne måten. Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 3

4 Kommunen har ansvar for trafikktrygging etter fleire reglar. Veglova sine pålegg om planlegging, vedlikehald og utbetring av kommunale vegar Grunnskulelova sine pålegg i høve til skuleskyss, Lov om Helsetenester som pålegg kommunale helsetenester å ha oversikt over faktorar som er årsak til helsefare. Arealplanlegging i høve til trafikksystem og trafikktryggleik knytt opp til veg, gang og sykkelveg, kollektivtrafikk og lokalisering av trafikkskapande verksemd. Aktuelt grunnlagsmateriale for planen omfattar melom anna: Analyse av trafikkforhold Naustdal Sentrum- Nordplan Rapport omtalar spesielt trafikkforhold knytt til Naustdal skule og ny barnehage. Analyser trafikkverknad av ny gangbru- Nordconsult 2011 Naustdal kommune og Førdepakken- Vagstad Prosjektservice- utgreiing Omtalar problemstillingar ved vegnett i Naustdal sentrum. Barnetrakk Naustdal sentrum; prosess 2011 Barnetrakk Vevring; prosess 2011 Kommunedelplan Naustdal sentrum gir føringar på forhold som er relevante for planen og fleire reguleringsplanar har hovudfokus på tema i denne planen, t.d. reguleringsplan for ny gangbru over Nausta i sentrum som er venta vedteken i juni 2013 og reguleringsplan ny barnehage i sentrum som vart vedteke i juni 2012, andre planar har dette som deltema. 2. Prosess og høyring Intensjon er å sette fokus på utsette grupper i trafikken, og å involvere skular, og barn/ unge mest mogleg direkte i planarbeidet. Utval for plansaker gjorde dette vedtaket i : Utval for plansaker vedtek at det skal utarbeidast ny/ revidert trafikktryggingsplan etter planog bygningslova 11-2 og for perioden , med handlingsprogram for perioden Rådmannen får fullmakt til å søkje om aksjon skuleveg- midlar for 2012, føresett avklart finansiering av prosjekt, og at kommunen kan søkje ut frå plan som er i prosess. Sogn og Fjordane Fylkeskommunen gav seinare råd om at planarbeidet ikkje burde bli lagt opp etter reglar for kommuneplan. Derimot peika Fylkeskonmmunen på rettleiar for «Kommunale Trafikksikkerhetsplaner»; handbok 209 frå Statens Vegvesen som grunnlag for planlegging. Framdrifta av planarbeidet vart dessverre forseinka, og målsettinga er no at planen skal bli vedteken i løpet av året, og eventuelt gje grunnlag for å søkje aksjon skuleveg- midlar for Det vart invitert til å gje innspel til plan ved brev , og annonsering i same periode. Intensjon er å sette fokus på utsette grupper i trafikken, og å involvere skular, og barn/ unge mest mogleg direkte i planarbeidet. Skular og barnehagar har vore spesielt inviterte til å gje innspel til planen. Det er kome inn 12 innspel, med til saman ca. 50 problemstillingar. Innspela kom frå Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 4

5 kommunale råd, frå ungdomsrådet, frå eit par skular, og frå private. Innspel til planarbeidet er referert i plandokumentet. Kommunen bad om vidare innspel i høyringsperioden, ikkje minst i høve tema handlingsskapande arbeid, og omfang og prioritet av tiltak vart drøfta vidare i høyringsperiode. Det høgst prioriterte tiltaket er kostnadsrekna. For at planen skal få god kvalitet har det vore særs viktig at dei aktuelle gruppene har fått høve til medverknad, og komme med innspel. Planframlegget låg ute på høyring etter prosedyre i plan- og bygningslova 11-14, likevel med høyringsfrist 15. november. Det var halde informasjonsmøte 6. november Skular (FAU og adm.), barnehagar, ungdomsråd, Statens Vegvesen, Trygg Trafikk, folkehelsekoordinator, lækjar og politi var spesielt invitert. Vidare var råd, organisasjonar og utval som ha gitt innpel til planen inviterte. Desse møtte: Statens Vegvesen Trygg trafikk Sogn og Fjordane FAU Dalen skule Dalen skule Vevring skule, FAU Vevring skule, FAU Vevring skule Lensmannen Naustdal Eldreråd Naustdal Eldreråd Naustdal barne- og ungdomsskule, FAU Asgeir Helleseth Furnes Audun Heggestad Evelyn Aarsbog Morten Dahlegren- rektor Veronica Standal- leiar Nadine Ranke- nestleiar Hanna Louise Thingnes- rektor Magne Faleide Jens Vestrheim- leiar Bertel Meek Anne Grethe Naustdal- leiar Trygg trafikk peika på det viktige i å målrette aksjon skuleveg- tiltaka mot små tiltak direkte knytt til skuleveg. Det er ein mindre sum avsett til aksjon Skuleveg- tiltak i fylket. Statens Vegvesen peika på at det må leggast vekt på handlingsskapande arbeid, jamfør og høyringsuttale. Representantar for skular, FAU og eldreråd gjekk gjennom aktuelle saker på for dei ulike, og synspunkt var drøfta. Ved høyring av planutkast kom det innspel frå 8 nye avsendarar, med til saman ca. 35 enkeltpunkt. Nokre av dei tilsaman 85 enkeltpunkta som er komne inn er samanfallande. Innspela gjeld i hovudsak konkrete tiltaksforslag, spørsmål/tiltak til haldningsskapande arbeid og overordna spørsmål. Innspela er viktig grunnlag for handlingsplan og tiltakslister. 3. Visjon- grunnlag for plan Planarbeidet tek utgangspunkt i 0- visjonen; at det ikkje skal vere drepte eller alvorleg skadde i trafikken i Naustdal kommune Fylkeskommunal handlingsplan Sogn og Fjordane Fylkeskommune har vedteke handlingsplan for trafikktrygging for åra Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 5

6 Målsetjinga for fylket er at tal på drepne og hardt skadde i vegtrafikken i 2020 skal vere redusert med minst ein tredel i høve til gjennomsnittleg tal på drepne og hardt skadde i åra Målsetjinga tek utgangspunkt i tilsvarande målsetjing i nasjonal transportplan. FTU har spissa satsinga til 3 område, som alle er først og fremst trafikantretta: - Unge - Foreldre - Arbeidsgjevarar Statistikken for fylket viser at gruppa ungdom er mest utsett for farlege ulukker. Figuren til venstre syner tal trafikkskadde i ulike aldersgrupper i perioden for heile fylket. Tala byggjer på rapporterte ulukker i realiteten er det fleire skadde pga. mørketal (jf. kap. B1) trafikktryggingsplanen: Figuren omfattar alle som vart skadde eller drepne i trafikken (rapporterte ulukker). I aldersgruppa var det 785 skadde, og mellom desse var det 19 drepne og 84 hardt skadde. Heile 10 av dei drepne var i alders-gruppa Aldersgruppa skil seg ut med mange skadde. Heile 32,5% av alle skadde var i denne gruppa, som er risikoutsett i alle trafikantgrupper, men mest som bilførarar og passasjerar. Lenke til den fylkeskommunale % pdf/$file/Trafikktrygging%20-%20Handlingsplan%20-% pdf 3.2. Tidlegare plan Tildegare trafikktryggingsplan tok utgangspunkt i 0-visjonen, og mange av utfordringane i denne planen er stadig aktuelle. Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 6

7 3.3. Haldningsskapande arbeid- kva gjer vi i dag Frå fagleg hald er det påpeika at skulane skal drive undervisning i trafikkopplæring som emne. Temaet kan kome inn både i RLE som etiske problemstillingar, i samfunnsfag som problemstillingar i utvikling av eit samfunn og i kroppsøving der det konkret er nemnt som kompetansemål etter 4. og 7. årssteget; å kunne følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar. (4.) å kunne praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel. (7.) Skulane i Naustdal har temaet trafikk oppe i fleire samanhengar og på fleire klassesteg klasse har ulike opplegg i samarbeid med Trygg trafikk og i tillegg er dette temaet også omhandla i faget samfunnsfag. Alle 1. klassingane får utdelt refleksvestar. 4. klasse får opplæring som skal førebu dei til å bli «syklande» og gjennomfører også sykkelprøve. NBU har nedfelt i miljø- og utviklingsplanen vår at elevane kan nytte sykkel til skulen frå 5. klasse. Rektorar opplyser også at trafikk og trygg skuleveg er også gjennomgåande tema på foreldremøte Haldningsskapande arbeid framover Skular og barnehage har særskilt utfordring til å kome opp med aktuelle tiltak her. Trygg Trafikk er aktuell medspelar i planarbeidet. Statens Vegvesen har gitt høyringsuttale at planen må ha med haldningsskapande tiltak, også for vaksne: Kommunen må gjennomføre haldningsskapande arbeiditiltak Ikkje berre i forhold til skuleborn, men også i forhold til vaksne, det er dei som påverkar sine eigne mest. Dette gjeld særleg opp i mot køyring til og frå skulen, og det å følgje trafikkreglar og skilting. FAU Naustdal skule tek opp denne hansken ved sin høyringsuttale: Når det gjeld holdningsskapande arbeid blant born og vaksne foreslår FAU at trafikktryggleik vert sett meir på dagsorden. Temaet vil eigne seg for felles foreldremøte for alle skulane. I eit slik stormøte kunne nokre av borna også vore engasjert gjennom ulike prosjekt som dei evt har arbeidd med på førehand. Trafikktryggleik bør settast fast på dagsorden på eit av foreldremøta i løpet av eit skuleår. Informasjonsmateriell knytt til trafikktryggleik bør vere tilgjengeleg i Fronter. Trafikktrykkleiksquiz på foreldremøte kan vere eit tiltak for å auke fokuset på sin eigen kunnskap. er ein god nettstad som ein kunne nytta meir aktivt både på skulen og på foreldremøte. Trafikktryggleik kan også eigne seg som eit område der skule og lag/organisasjonar i Naustdal gjekk saman og retta fokus på. Trafikktrygging er alt i dag integret i prosjektarbeid på kultur- og folkehelseområda. Det er eit viktig steg at FUA Naustdal skule set trafikktrygging høgre på dagsorden. Når foreldre diskuterer trafikktryggleik, så får ein gjerne meir reflektert haldning til det om borna bør køyrast til skulen, t.d. Denne problemstillinga å elles vere med ved all planlegging av vegnett nær skulane. Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 7

8 Kommunen vil legg vekt på samarbeid med politiet i høve haldningsskapande arbeid for ungdom. 4. Veg- og trafikksystem i Naustdal- overordna vurderingar 4.1. Pendling, kollektiv- og regionaltrafikk Utbygging av riksvegnettet i Naustdal er viktig i eit overordna perspektiv. Dette kapittelet har som formål å settja søkelys på den overordna trafikksituasjon langs RV5. Rapport frå Vagstad Prosjektservice as datert dokumenterer at det er stor trong for tiltak knytt til riksvegnettet i Naustdal. Dei aktuelle tiltaka i Naustdal bør få plass i ein tiltakspakke for vegnettet i Indre Sunnfjord. RV5 som den dominerande regionale transportåra gjennom Naustdal påverkar utviklingsrom for sentrumsareala og har tryggleiksproblemstillingar knytt til seg. Smidig, effektiv og miljømessige dagleg arbeidsmarknadsutveksling mellom Sunnfjord kommunen har stor betydning for fylke som heilskap. Transport langs desse stamvegane knyter også saman nyttetrafikk gjennom fylke til/frå stamnetthamn i Florø og ein stor del av innbyggjarane i Sunnfjord nyttar dagleg desse transportårene. Frå Naustdal er det naturleg å peike på at Førde er regionsenter som genererer stor grad av arbeidspendling og reiser for handel, kulturtilbod og idrett med meir i nabokommunane. Førdepakken kan såleis forståast som eit regionalt tiltak. Busette i nabokommunane vil betale mykje av bompengane. Naustdal er i høve til folketal ein av dei store utpendlingskommunane i landet, og brorparten pendlar til Førde. Det har vore sagt at strekninga Førde- Florø er einaste strekninga der landevegs kollektivtrafikk kan fungere. Med gangbru som knyter det store byggefeltet aust for elva effektivt til bussterminal kan Naustdal bli ei viktig del av kollektivnettet. Naustdal- Førde og Naustdal- Florø er strekningar som er eigna for buss. Kollektivtrafikk i kombinasjon med sykkel til terminal vil vere eit aktuelt konsept. Naustdal- Førde skal etter avstand vere aktuelt for sykkeltrafikk. Strekninga blir oppfatta som farleg slik vegane er i dag Naustdal sentrum delt tettstad Naustdal er ein delt tettstad, med elva og rv. 5 som barriere: Dagens rv. 5 gjennom Naustdal er frå Sidan den gong har det vore ei stor trafikkutvikling, og rv. 5 har etter kvart vorte ein større og større barriere mellom sentrum og byggjefelta aust for Nausta, dei største i Naustdal. Rv. 5 som barriere forsterkast ved at trafikk til/frå sentrum med viktige tenester som skule, barnehage, butikkar, bensinstasjon, bank, busshaldeplass og friområde, må gå over to bruer som ikkje er tilrettelagt for gang og sykkeltrafikk. Krysset ved Naustdalsbrua er trafikkfarleg. Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 8

9 Det er berre to bruer over Nausta. Ingen av dei er plassert langs kortaste akse mellom byggjefelta og sentrum. Elva er ein stor barriere. Bru for rv.5 over Nausta er med sine smale fortau ikkje tilrettelagt for gang/sykkeltrafikk. Tilknytingspunkt for gangveg like ved brua i kvar ende er trafikkfarleg. Overordna trafikkvurdering Rådmannen har meint at Naustdal kjem dårleg ut i den planverk som er gjeld for riksvegnettet i regionen E 39 blir opprusta Vadheim- Skei, med særpakke rundt Førde. Rv 5 er opprusta frå Naustdal Nord og vestover til Florø. Rv5 gjennom Naustdal er slik han vart etablert på 70- talet, og det er ikkje planar om opprusting. Rapporten frå Vagstad dokumenterer at vegen har store manglar funksjonelt, tryggeliksmessig og estetisk i dag. Naustdal kommune ynskjer å beskrive utfordingar for vegnettet i Naustdal tettstad, og å peike prosjekt som bør vere aktuelle i samband med NTP og Førdepakken. Det er naturleg å knytte dette til og omtala prosjekta i trafikktryggingsplanen. Gangtrafikk langs RV 5 Det er registrert ein del gangtrafikk som ikkje nyttar undergangen, spesielt mot busstopp på vestsida av vegen. Problem med drenering har mange gonger ført til at undergangen er oversvømt. Det burde vere veglys langs rv 5 på strekket mellom kryss mot Øyravegen aust for elva, og opp til det nyare anlegget ved Naustdalsfossen. Vegvesenet har uttalt at dette området er svært trafikkfarleg, og dei alternative løysingane i dette området bør snarast vurderast nærare i ein reguleringsprosess. Ved kryss mellom Øyravegen og rv. 5 ved Naustdalsfossen er den gamle brua over Nausta som er bygd i 1927 ein flaskehals. Brua er stengd i tidsrom med trafikk til/frå skule kl. 8-9 og Tiltak - Gangbru Ny bru over elva Nausta med ny gang- og sykkelveg mellom byggjefelta aust for Nausta og busshaldeplassen i Naustdal sentrum, er det tiltaket som er mest effektivt for å auke kollektivtrafikken mellom Naustdal og Førde. Tiltaket vil vere mest effektivt i kombinasjon med god frekvens på bussruter. Det er grunn til å understreke nokre av dei mange gode samfunnseffektane ei ny gangbru over rv 5 og Nausta vil ha: Gangbrua vil gje heile dagens Naustdal tettstad god tilkomst til bussterminal. Brua vil vere eit viktig element i visjonen å få til eit fungerande kollektivnett på strekket Førde- Florø. Gangbrua vil gje trygg skuleveg. Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 9

10 Med brua vert Naustdal sentrum ein tettstad der prinsippet Universell utforming i stor grad er etterlevd. Langt fleire kan ta seg fram på eiga hand til servicetilbod når sambandet er etablert. Gangbrua vil truleg ta vekk to busstopp i Naustdal sentrum (vest for Naustdalsfossen og aust for Naustdalsbrua v Rv5). Dette tiltaket vil også redusere behov for gangveg langs RV5 og veglys på denne strekninga. Tiltak Utbetring av kryss Naustdalsneset Kryss mellom kommunal veg og rv. 5 ved Naustdalsbrua er eit særs trafikkfarlege kryssa. Øyravegen mellom kryss med rv. 5 ved Naustdalsbrua og Naustdalsfossen, fungerer som samleveg for trafikk mellom rv. 5 og byggjefelta aust for Nausta, og er viktig sambindingsveg for gang- og sykkeltrafikk frå byggjefelta via Naustdalsfossen til sentrum. Kryss mellom kommunal veg Øyravegen og rv. 5 ved Naustdalsbrua er trafikkfarleg på grunn av dårlege sikttilhøve. Her er brukt stoppskilt, det har vi berre få stader i fylket. Finansiering av tiltaka Naustdal har forslag til konkrete prosjekt som er effektive tiltak som bidreg til mindre press på vegnettet i Førde, som skildra over. Slik avgrensing er i tråd med målsetjinga i Bergensprogrammet har geografisk utstrekning om lag tilsvarande som ein sirkel med sentrum i Førde og som går gjennom Naustdal. I Bergensprogrammet betalar bilistar bompengar for å få bygge ut viktige samferdsleprosjekt (mellom anna Ringveg vest), men og kollektivtiltak, gang- og sykkelvegar med meir. Tilsvarande mål som er definert for Bergensprogrammet bør og vere effektmål for Førde ( vil gjere byen til ein meir trafikk- og sykkelvennleg by ). Det vert vist til Utgreiing Naustdal kommune og Førdepakken, Vagstad prosjektservice AS, , kapittel 6. Ut i frå argumentasjonen over har Naustdal kommune fleire prosjekt som passar inn i det som både er og bør vere målsetjinga for den delen av Førdepakken som gjeld tiltak i Førde sentrum og på rv. 5: Ny bru over elva Nausta med ny gang- og sykkelveg mellom byggjefelta aust for Nausta og busshaldeplassen i Naustdal sentrum er det tiltaket som er mest effektivt for å auke kollektivtrafikken mellom Naustdal og Førde. Tiltaket vil vere mest effektivt i kombinasjon med god frekvens på bussruter. Den korte avstanden mellom Naustdal og Førde og gunstige stigningstilhøve langs rv. 5, gjer at strekninga burde vore attraktiv å sykle. Men den knappe kurvaturen på delstrekningar, smale skuldrar, høgt fartsnivå, betydeleg tungtrafikk og låg standard for tunnelane, gjer at det både er farleg og opplevast som farleg. I nemnde utgreiing over, er det i kapittel 4 skildra aktuelle tiltak langs rv. 5 som vi auke sykkeltrafikken mellom Naustdal og Førde. Kryss mellom kommunal veg og rv. 5 ved Naustdalsbrua er eit av dei mest trafikkfarlege kryssa i fylket. Avhengig av plassering av bomstasjon, er det ikkje urimeleg at dette prosjektet eller andre trafikksikkerheitsprosjekt i Naustdal er med i Førdepakken, jamfør dei geografisk spreidde trafikksikkerheitstiltaka som er med i Bergensprogrammet. Alternativ til gangbru og utbetring av kryss ved Naustdalneset Redusert fartsgrense Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 10

11 Alternativet til utbetring av gangbrua er redusert fart gjennom Naustdal sentrum i kombinasjon med andre trafikkreduserande tiltak. Fartsgrensa igjennom Naustdal og på deler av strekninga mellom Førde og Naustdal er redusert frå 80 til 70 km/t grunna vegstandard og aktivitet inntil vegen. Redusert fartsgrense gjennom Naustdal var lenge ei kampsak for Naustdal kommune, og er nemnt som eit viktig tiltak i Trafikktryggingsplan for Naustdal kommune frå I samband med utarbeiding av Trafikktryggingsplan for Naustdal kommune i 2001, vart statistikk for ulykker dei 20 føregåande år i Naustdal kommune gjennomgått. Nær 90 % av ulykkene var på dåverande riksvegar og fylkesvegar, og resten på kommunalt vegnett. Dette gav eit tilsvarande bilde som i resten av landet. Dei siste fire åra har det vore mange ulykker på rv. 5 mellom Førde og Naustdal. Ei av dei er på rv. 5 i Naustdal ved kryss med kommunal veg Øyravegen ved Naustdalsfossen Fylkesveg 511, 512 og 513 Kommunen og vegvesenet har i møte 16. november gjennomgått status dekkelegging/generelt sikring/møteplassar og vedlikehald. Kommunen peika på ulike pkt med eksempel på dårleg dekke på strekninga. Vegvesenet peika på at dette skal følgje vedlikehaldsplanen og at ingen ting er sett av til naustdal sine fylkesvegar i Registrer at det er lagt noko på 512 og 513, har registrert behov på 512 og 513 for dekke og rekkverk. På vegane i dalen har det tidlegare vore problem med vinterdift/brøyting. Vegvesenet har skifta avtalepart i området og partane var samde om å formidle eventuelle klager eller anna knytt til drifta. Kommunen peika på etterslep/siktproblematikk generelt. Vegvesenet viste til vedlikehaldsprogram. Det er relativt lite tildelte midlar på området (?) 4.4. Fylkesveg 611 Ordinært vedlikehald og ynskjer/planar Kommunen og vegvesenet har i møte 16. november gjennomgått status dekkelegging/generelt sikring/møteplassar og vedlikehald. Kommunen peika på ulike pkt med eksempel på dårleg dekke på strekninga og problematikk med manglande lys i tunellen Helle-Redalen. Vegvesenet gjekk gjennom vedlikehaldsprogrammet og kommenterte at oppsett dekkelegging antatt var gjennomført pr 2012, men at dekkelegging er eit område der bevilga/planlagte bevilgningar av midlar ikkje strekk til til å heve standarden, men vegvesenet uttalte at det var nok til å halde det nivået som er i dag. Veglys i Vevring bør vere ein del av Trafikktryggingsplanen Mogeleg tiltrettelegging for utsiktspunkt utanfor Andalen må takast opp att dersom det skulle verte aktuelt. Kommunen må sjølv sørge for planlegging av dette. Kommunen peika på etterslep/siktproblematikk generelt. Vegvesenet viste til vedlikehaldsprogram. Det er relativt lite tildelte midlar på området (?) Investeringar før eventuelle oppstart av gruvedrift i Engebøfjellet Utbyggingsavtalen for utbetring av fv. 611 frå Sæla til Engebø mellom fylkeskommunen, Nordic Mining ASA og kommunen er inngått. Reguleringsplan for utvinning av rutil i Engebøfjellet ligg til Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 11

12 avgjerd i Miljøverndepartementet. Partane tek dette opp som eiga sak, når/dersom det vert avgjort at gruvedrift skal setjast i gang. Avtalen gjeld ikkje vedlikehaldstiltak Kystvegen Kommunen har gjort prioriteringar og drøfting og deltek i arbeidet med Kystvegen. Sak for formannskapet i november tilrår at kommunen går inn som eigar i aksjeselskapet Kystvegen Måløy- Florø AS. Vegvesenet anbefaler at Kystvegen bør kome som innspel til regional transportplan. Oppfølging av Kystvegprosjektet vil skje i regi av SIS. I interkommunale planstrategi er det vedteke; Inngå partnerskap med fylkeskommunen for å gjennomføre konseptvalstudie for vidareutvikling av transportsystemet i Sunnfjord og tilstøtande regionar for å definere kva tiltak som bidreg mest til regionforstørring, reisetidsreduksjonar. 5. Handlingsplan 5.1. Prioriterte tiltak på Riks- og fylkesvegar Riksveg 5 gjennom Naustdal sentrum Kapittel 1 i dette dokumentet omhandlar og definerer overordna vurderingar. Naustdal kommune har gjennom lang tid vurdert at denne vegen som deler sentrum representerer størst trafikkfare av vegstrekka i kommunen, jamfør førre trafikktryggingsplan. Kommunen har desse prioriteringane for tiltak på vegen: 1. Ny gangbru for kryssing av Rv5 og Nausta, med tilførslevegar. 2. Utbetring av kryss Rv5 X Øyravegen, med lysanlegg og anlegg for trygg kryssing til busstopp. 3. Anlegg for gangtrafikk mellom Øyravegen og Sanden, og lysanlegg langs riksvegen gjennom Naustdal sentrum. Det er trong for alle desse 3 prioriterte tiltaka i Naustdal sentrum. Dessutan: 4. Oppgradering av veg Naustdal- Førde, med sikring og utbetring kurvatur. Vegen bør få forbetra forhold for sykkeltrafikk. I tillegg til desse større tiltaka er det på kort sikt trong for naudsynte tiltak for at undergang frå veg via Gamlebrua skal fungere optimalt, og nedsett fartsgrense gjennom Naustdal for å redusere risiko i høve dagens nivå. Tiltak frå innspel/ uttaler til planen: Stad Tiltak Kommentar Fotgjengarundergangen ved Sikrast med drenering og lys. Prioritert. Aktuelt også i Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 12

13 Lunden Barnehage Utbetring kryss Øyravegen x RV 5. Riksvegbrua Naustdalsneset Naustdalstunellen Framlegg om etablering av rundkøyring. Også Framlegg om lysregulert overgang til busstopp Trong for fortau og lys Nedsett fartsgrense samband med kommunal veg og aksjon skuleveg. Det vert vist til vedtak i k.sak 81/11 «Naustdal kommune meiner det er viktig for den regionale utviklinga i Sunnfjord at løyvingar til E39 for parsellen Sande- Moskog og Førdepakken særskilt vert prioritert med budsjettløyving og gjennomføring snarast. Naustdal kommune meiner at det i samband med rullering av NTP må innarbeidast fylgjande tiltak på RV5 - Stamveg Florø - Sogndal - Oslo; a) Ny gangbru over Nausta og rv 5 i Naustdal, med tilførslevegar. b) Utbetring av trafikkfarleg kryss ved Naustdal bru, og oppgradering av rv 5 på strekket kryss Øyravegen til ny gangbru. Oppgradering må omfatte tryggingstiltak for gåande og syklande, lysanlegg, og estetisk oppgradering. Naustdal kommune stiller seg positive til deltaking i Førdepakken. Naustdal kommune vil kome attende med innspel knytt til innkrevingsområde, tiltak og analyseomfang. Bompengeringen vil påføre innbyggjarane i Naustdal ekstra kostnader og ein forventar at kommunane får påverke tiltakspakken. Naustdal kommune ventar fokus på trafikktryggleik, mjuke trafikantar og kollektivknutepunkt vert ein del av vidare oppfølging av "Førdepakken". Naustdal kommune ynskjer å arbeide for å at det vert oppstart av planarbeid knytt til samordna miljø, areal og transportiltak for Sunnfjord Naustdal kommune vil komma attende med eiga sak om rassikring langs RV5 mellom Naustdal og Førde. Midlar til deltaking i aksjekapital i Førdepakken AS vert løyvd av unytta lånemidlar. Eiga sak vert lagt fram.» Kommunen vil vurdere eige innkevingsområde for bompengar og igangsette regulering langs RV5 for å kunne delta i Førdepakka eller oppnå prioritert i høve strekningsvis utbetringar Prioriterte tiltak på Fylkesvegar. Mange innspel går på kvalitet på dekke og vintervedlikehald mm. Kommunen ynskjer at vedlikehald skal vere slik at det gjev grunnlag for effektiv og trygg ferdsle. Ein legg elles til grunn at Statens Vegvesen har program som styrer dekkelegging og anna vedlikehald. Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 13

14 5.3. Fv 611, Sæla - Flora grense Det er nytt og moderne veganlegg Naustdal Sentrum- Sæla. Det ligg føre utbyggingsavtale som gjev minimumsramme for utvikling av vegen ved utvikling av bergverksdrift på Engebø. Utgreiingar knytt til denne saka gjev god dokumentasjon for tilstanden til denne vegen. Tiltak frå innspel/ uttaler til planen: Stad Tiltak Kommentar Redalen- Vevring Mørke tunnellar- lys eller fornya kvitmaling. Asfaltering Lauvberget- området Rasfare Bru Vevring, Årsetbakken. Bru ved butikken, manglar ved rekkverk og sikt Sikring dreneringsavløp 5.4. Fv 511 og 512- Naustedalen Tiltak frå innspel/ uttaler til planen: Stad Tiltak Kommentar Busstopp ved kryss Savlandsvegen Lyktestolpe/lyspunkt ved busskuret. Også aksjon skuleveg- tiltak. Prioritert frå kommunen Fylkesvei 512 Fimland, Manglar rekkverk Prioritert frå kommunen Øyjordsvingen- Svorstølkrysset Fv 512 ved Nesvatnet. Trengs rekkverk Prioritert frå kommunen Forlenga 60-sone ovanfor Styggelia Kvifor går ikkje 60-sona til busstoppet Ber om vurdering frå Vegvesenet Kallandsflata Utviding av bru Ber om vurdering frå Vegvesenet Kallandsflata Lysanlegg, spesielt ved brua Ber om vurdering frå Vegvesenet Fv511 ved Indrekvam. Uoversiktleg sving, lite plass for mjuke trafikantar Ber om vurdering frå Vegvesenet Fleire plassar, ikkje definert eksakt Lysstolpar, enkeltpunkt Aktuelt i folkehelseperspektiv 5.5. Kommunale vegar Tiltak frå innspel/ uttaler til planen: Stad Tiltak Kommentar Fotgjengarundergangen ved Lunden Barnehage Sikrast med drenering og lys. Prioritert. Aktuelt også som Riksveg- anlegg og aksjon skuleveg. Vegen til Vassbotten Treng rekkverk. Krysset Fv 611- Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 14

15 Vassbotten har dårleg sikt. Høge asfaltkantar. Vegen til Seljevoll. treng rekkverk, steinsprangfare Åmot Indrekvam bru. Trong for forsterkning i vegbane / vegkantar Naustdalslia, konkrete plassar Rekkverk, vegkvalitet, vedlikehald Naustdal sjukeheim Alternativ tilkomst Kalland Bru, og nærområde Rekkverk Del av vedteke prosjekt Svoa Bru Rekkverk Del av vedteke prosjekt Sentrumsområdet Fornying / opprusting av skilt. Del av vedteke prosjekt Betre skilting fartsgrenser. Dalen Vegvisarskilt manglar ein del stader Fleire plassar i Dalen, ikkje definert eksakt Lysstolpar, enkeltpunkt Aktuelt i folkehelseperspektiv Prioritering av tiltak skjer ved plan for kommunale veger, og økonomiplan Tiltak aktuelle som Aksjon- skuleveg- prosjekt Tiltak frå innspel/ uttaler til planen, og prioriteringar: Stad Tiltak Prioritet Berrvellene Fortau langs vegen, og stenging 1 av Berrelvbrua. Gjennomføring av tiltak i samsvar med reguleringsplan Sentrum Sør, Sanden Trygg kryssing/ ferdsle langs Fv. 2 Lysanlegg Midtredalen skule Rundkjøring for buss. 3 I dag må bussen rygge. Vevring Helst gangveg, alternativ 4 fartsreduserande tiltak strekn. Butikk- Barnehage,+. Øyravegen, x Helgåsvegen- Gamlebrua Helst gangveg, minst fartsreduserande tiltak. Framlegg utvida stengetider Gamlebrua. 5 Fotgjengarundergangen ved Lunden Barnehage Vevring skulekrins. Tilførslevegane har 90 graders vinkel til undergangen, med dårleg sikt. Kollisjonsfare. Lys ved busstopp. Primært ynskje om gangveg. 6 7 Illustrasjon aksjon skuleveg- tiltak Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 15

16 Tiltak Kart Formål, bakgrunn Fortau og lys, Berrvellene. Bilstengsler nord for Bervellene- brua, og mellom idrettsbane og idrettshall. Skuleveg, veg til barnehage. Reguleringsplan ligg føre. Gjeld aktuelle deler som ikkje har anna finansiering. Delprosjekt aktuelt. Veglys-prosjekt/ gangveg Naustdal sentrum Formål: Gje tryggleik og trivsel for gåande i nedre del av sentrum. Innspel Ungdomsrådet. Omfattar fortau langs Tunavegen Fjordavegen- Gamlevegen, og lys på denne, +Fjæra og (del av) Gamlevegen. Forslag punktlys ved kryssing mellom butikk og bensinstasjon. Alt. gangveg og lys langs Fjordavegeni staden for Fjæra. (større prosj.) Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 16

17 Snuplass Midtredalen skule Innspel frå skulen. Sjå melding frå rektor. Ligg ikkje føre plan Vevring. Fartsreduserande tiltak, eventuelt gangveg Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 17

18 Øyravegen, x Helgåsvegen- Gamlebrua Fotgjengarundergang en ved Lunden Barnehage Trafikktryggingsplan Naustdal kommune Side 18