Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Innkomne forslag til resolusjoner:

Transkript

1 Senterpartiet i Sør-Trøndelag Innkomne forslag til resolusjoner: Nr Fra Tema Side 1 Bjugn Sp Fokus på frivillighet 2 2 Rissa Sp Gratis ferje 2 3 Roan/Osen/Åfjord Sp Om Årsdøgnstrafikk (ÅDT) 3 4 Roan/Osen/Åfjord Sp Taretråling 5 5 Melhus/Holtålen/MG Vindkraft i innlandet 7 6 Melhus/Holtålen/MG Kraftutbygging som flomforebygging 7 7 Arne Braut/fylkestingsgr Økt verdiskaping og nye arbeidsplasser 8 8 Orkdal Sp Om ettersøk etter hjorteviltpåkjørsler 9 9 Holtålen Sp Bevar kyst-, by- og bygdekultur Holtålen/Røros Sp Styrk Avinor Melhus Sp Metodikk samfunnsøkonomisk nytte i vergprosjekter Holtålen Sp CO2- binding og lagring Selbu Sp Om boligbygging Hemne Sp Om fornybar energi Senterungdommen Om sidemålsundervisning Senterungdommen Om T-kort på nattbuss Trondheim Sp Kostnadsnivået i Norge må ned Trondheim Sp Gjengroing Trondheim Sp Preses i Trondheim etablering/organisering Trondheim Sp Avbyråkratisering Hitra Sp Frikort for tannhelsetjenester Heidi Greni Respekter rovdyrforliket Ørland Sp Ørland hovedflystasjon, det beste for Forsvaret, Norge og NATO 21 1

2 Forslag 1 fra Bjugn Sp Bjugn Sp Årsmøtet framsender følgende uttalelse til Fylkesstyret i Sør-Trøndelag SP: Senterpartiet vil at det settes ytterligere fokus på frivilligarbeidet, spesielt arbeidet retta mot barn og unge ved: Økt økonomisk støtte til frivillige orgnaisasjoner som arbeider med barn og unge. Å bidra til økonomiske kommunale dugnadsfond som blant annet med skatteincitament oppmuntrer innbyggerne til pengegaver til frivilligarbeide og andre gode formål av ikke kommersiell karakter i lokalmiljøet At det stilles politivakt til rådighet ved arrangementer for barn og ungdom Forslag 2 fra Rissa Sp GRATIS FERJE ferjesambandene Flakk-Rørvik og Brekstad-Valset Riks- og fylkesveisambandene er viktige for å sikre bosetting, reiseliv og næringsutvikling på Fosenhalvøya. I Soria Moria - erklæringen er det lagt opp til å redusere kostnadene for brukerne av disse. Av tiltakene som ble vurdert var å gjøre enkelte ferjesamband gratis for alle reisende. På den bakgrunn ønsket Samferdselsdepartementet å kartlegge og vurdere konsekvenser av ulike modeller med gratis ferjer. Vi har lest rapporten "Gratis bruk av ferjer fra Møreforskning som ble utarbeidet i Det er fullt mulig, hvis regjeringen bevilger ca 1,7 milliarder i ekstra årlige løyver for å gjøre alle riksvegsferjene i landet gratis. Kommunene på Fosenhalvøya er svært interessert i at sambandet Flakk Rørvik og Brekstad Valset blir vurdert som starten på en slik ordning.( Forbindelsen mellom Fosen og Trondheimsregionen blir svært interessant nå som vi får utvikling av Forsvarets virksomhet på Ørlandet, da er dette et felles nærings-, bo- og arbeidsmarkedsområde.) Ei slik løsning kan være aktuell å forsøke i Fosen da næringslivet i Fosen er avhengig av lave transportutgifter for eksportvarer der konkurransen er høy. Ved et slikt forsøk ville Fosen kunne ha like konkurransevilkår som andre bedrifter i Trondheimsregionen Vi drøfter gjerne denne modellen og håper statsråden vurderer Fosen som et aktuelt område for forsøk. Med vennlig hilsen Rissa Senterparti 2

3 Forslag 3 fra Roan Osen og Åfjord SP Fylkes og riksveier - ÅDT som styrende parameter er urettferdig og distriktsfiendtlig Roan Osen og Åfjord SP mener at ÅDT som eneste eller mest dominerende kriteria brukt til fordeling av statlige og fylkes overføringer til nødvendig vegvedlikehold på Fylkes- og Riksveiene slår særdeles uheldig ut for distrikts Norge. Årsdøgnstrafikk (ÅDT) er en parameter brukt til fordeling av penger til nødvendig drift, vedlikehold og nybygg av veier. Parameteret beregnes ved hjelp av fysisk trafikktelling over døgnet der alle kjøretøyer registreres, det skilles på store og små kjøretøyer. Det tas ikke hensyn til for eksempel fergetrafikk som kan gi betydelig større trafikk i korte konsentrerte perioder, bare det gjennomsnittet som framkommer over hele døgnet. Roan Osen og Åfjord SP mener at dagens fordeling av vegmidler i Norge er urettferdig og et sterkt insitament til den stadig økende sentraliseringen vi ser i Norge i dag, vi ønsker at det må innarbeides flere og andre fordelingsparametre gjeldende til fordeling av statlige vegmidler som virkemiddel og som verktøy for å gjøre distrikts Norge mer attraktivt å bo i og å besøke, og som en motvekt til den sterke sentraliseringen vi ser i Norge i dag. Som eksempler på endrede fordelingskriterier kan nevnes: en del etter generell ÅDT, for eksempel 20 %, en del etter hvor godt eller dårlig offentlig kommunikasjon er utbygd, for eksempel 20 %, en del etter hvor mye asfalterte og grusveier finnes i kommunen, for eksempel 30 %, en del etter hvor langt du gjennomsnittlig må kjøre for å komme til offentlige tjenestesteder i kommunen, rådhuset eller sykehus, for eksempel 30 %. 3

4 Vedlegg til forslag 3 fra Roan, Osen og Åfjord Sp Vedlegg med flere begrunnende argumenter: Roan Osen og Åfjord SP mener at ÅDT som eneste eller mest dominerende kriteria brukt til fordeling av statlige og fylkes overføringer til nødvendig vegvedlikehold på Fylkes- og Riksveiene slår særdeles uheldig ut for distrikts Norge. Flere års bruk av dette som dominerende parameteret viser at vegstandarden, nybygging og nødvendig vedlikehold i distriktene er en soleklar taper sammenlignet med mer sentrale strøk i Norge. Vegstandarden i distrikts Norge blir dårligere og dårligere. Vi settes ofte på en prioriteringsliste, gjerne mange år fram i tid i forhold til ulike tvingende behov for nødvendig vedlikehold og nybygg, en liste som i tillegg kan endres og- eller omprioriteres i løpet av «ventetiden». Distriktene har ofte mye(dårlige) grusveier, her er noen få asfalterte veier som ofte ikke på noe vis tilfredsstiller krav satt i SVV sin egen vegnormal (018) hva gjelder for eksempel langsgående spor(slitasje og- eller setninger), setninger generelt, takfall, krakkelering av asfalt, høyde på asfaltkanter, grøfterensk, kurvatur, stigningsforhold og generell slitasje og sikt. Det er videre en kjensgjerning, at å ferdes med bil på veier i distriktet er betydelig mer belastende for bilene, større slitasje på grunn av dårligere veistandard = større driftskostnader noe som er dokumentert med forskning, det genereres et til dels betydelig større drivstoff forbruk ( = også større kostnader) ved å ferdes på distrikts veier, risikobildet er større grunnet vegstandarden, kurvatur, stigning og ofte omkringliggende terreng (ras og flom). I tillegg til all den nevnte ulempen er offentlig kommunikasjon så godt som fraværende, ergo, ikke et alternativ som transportmiddel. I distriktene er det heller ikke samme oppmerksomhet rundt priskonkurranse på drivstoffpriser, ofte er det bare en bensinstasjon. I sum er alt dette betydelige ulemper, både av økonomisk og sikkerhetsmessig art, og ikke minst tilgjengelighet til og for samfunnet der bruk av veiene er eneste alternativ løsning. Med den sentraliseringen storsamfunnet legger opp til, med betydelig befolkningsvekst i sentrale Norge, får dette en betydelig dimensjon i det at grunnlaget med å bo i distriktet forringes i takt med befolkningsveksten i sentrale strøk. Det oppleves som veldig urettferdig å måtte benytte veier med en standard som er mer ødeleggende for våre biler, veldig fordyrende i forhold til forbruk og slitasje, og med dårlig sikkerhet, samtidig med at det bygges relativt mye og store flerfeltsveier ( og nødvendig der og..)for statens regninger i sentrale strøk, der offentlig og gjerne subsidiert kommunikasjon er godt utbygd ofte med flere alternative muligheter. Vi betaler generelt like bilavgifter i Norge, men sentrale strøk får til dels mye mer uttelling for disse pengene sammenlignet med distriktene.. Roan Osen og Åfjord SP mener at dagens fordeling av vegmidler i Norge er urettferdig og et sterkt insitament til den stadig økende sentraliseringen vi ser i Norge i dag, vi ønsker at det må innarbeides flere og andre fordelingsparametre gjeldende for fordeling av statlige vegmidler som et virkemiddel for fordelingspolitikk og som verktøy for å gjøre distrikts Norge mer attraktivt å bo i og å besøke. Som eksempler på endrede fordelingskriterier kan nevnes: en del etter generell ÅDT (20%), en del etter hvor godt/dårlig offentlig kommunikasjon er utbygd ( 20%), en del etter hvor mye asfalterte / grusveier finnes i kommunen(30%), en del etter hvor langt du gjennomsnittlig må kjøre for å komme til offentlige tjenestesteder som for eksempel rådhuset/sykehus. (30%) 4

5 Forslag 4 fra Roan, Osen og Åfjord Sp TARETRÅLING Utenfor kysten av Sør-Trøndelag foregår en relativt omfattende høsting av tare. Høsteområdene er inndelt i felter, og hvert felt høstes hvert 5. år. Fisk, krabbe og krepsdyr Tareskogen er viktig på flere måter. Vi vet at høsting av tare fører til færre arealer med tareskog på kysten, og det er mindre tareskog i gjenvekstfasen. I den første gjenvekstperioden av tare vil ikke tareskogen være stor nok til at den kan fungere som leveområde for de ulike artene i samme omfang som ved fullvokst tareskog. Konsekvensen blir færre fisk, krabbe og krepsdyr, som igjen vil føre til lavere fangstvolum, noe som gir negative ringvirkninger for hele fiskerinæringen. I rapporten Multitrophic consequenses of kelp harvest (av Svein H. Lorentsen) konkluderes det klart med markert nedgang i fiskeyngel i områder der det tråles etter tare. NINA har også laget rapporter som beskriver konsekvenser av taretråling der de vurderer påvirkningen både opp mot fiskebestand og fugleliv. CO2 Tang og tareskog har også betydning for CO2-regnskapet i havet. Overskudd av CO2 i havet fører til en forsuring, som vurderes som en av de største farene for livet i havet. En svært liten endring i ph kan føre til at korallrev slutter å vokse, krepsdyr og skjell greier ikke å produsere skall med de konsekvenser det vil ha. Tareskogen demper også bølger mot land. Dette betyr at høsting av tare ikke bare utgjør en trussel mot fiskerinæringen, men kan også føre til negative miljømessige konsekvenser. Bærekraftig bruk av naturressursene/midlertidig stans Sør-Trøndelag Sp er for en bærekraftig bruk av naturressurser, og vi støtter en bærekraftig utnyttelse av tang og tare. Vi vet imidlertid i dag for lite om virkningene av høsting på dagens nivå. Før vi vet mer om konsekvenser for kystfisket, må føre-var -prinsippet benyttes når det gjelder bruk av naturressursene. Sør-Trøndelag SP krever derfor en midlertidig stans i taretrålingen utenfor kysten av Sør-Trøndelag nå, og gjeldende forskrift må endres. Høsting av felt bør reduseres til hvert 10. år, evt at taretråling stanses helt inntil konsekvensene for arter og miljø er kartlagt. Det forventes også at forholdet til Naturmangfoldsloven, spes 7-11, vurderes. Det er også stilt spørsmål ved om taretrålerne forholder seg til de områder (roder) de skal høste fra. Sør-Trøndelag SP mener at det bør gjennomføres en viss oppfølging og kontroll av hvor båtene til enhver tid befinner seg. OSEN SENTERPARTI ÅFJORD SENTERPARTI ROAN SENTERPARTI 5

6 Vedlegg til forslag 4 fra Roan, Osen og Åfjord Sp For kystkommunene i Sør-Trøndelag er både fiskeri og havbruk viktige næringer som sysselsetter mange, og det er viktig at lokalt kystfiske opprettholdes og videreutvikles. I dag oppfattes taretråling å være en trussel mot fiskerinæringen. Høsting av tare er regulert i nasjonal forskrift om høsting av tang og tare av 13. juli 1995, og forskrift om regulering av høsting av tare, Sør-Trøndelag av 6.april Forvaltningsperioden er 5 år, og gjeldende forskrift for Sør-Trøndelag gjelder fram til Taretråling drives i strandsonen, i et belte på 2-20 meter, fra og med Sør-Trøndelag ned til Rogaland. Høsteområdene er inndelt i felter slik at gjenveksten skal sikres mellom hver høsting. I Sør-Trøndelag er feltene inndelt i roder, og hvert felt høstes hvert 5. år. Områdene som tråles er: *oppvekstområde for svært mye fiskeyngel, spesielt torsk og lyr *tilholdssted for taskekrabbe som er en art med stor næringsmessig betydning i Trøndelag, det er registrert en markert nedgang i fangstene i *Leveområde for leppefisk som spiller en sentral rolle i bekjempelsen av lakselus i oppdrettsanlegg og er en god inntektskilde for en del fiskere. *Leveområde for hummer som er en rødlistet art * Fiskeområde for den lokale fiskeflåten med konvensjonelle redskaper. CO2 Tang og tareskog har betydning for CO2-regnskapet i havet. Dette er godt beskrevet i en rapport med tittelen Utredning om CO2-opptak i marine naturtyper. (NINA) Føre-var -prinsippet - Naturmangfoldsloven I tillegg til det generelle prinsippet om føre-var når det gjelder utnyttelse av naturressursene viser vi også til naturmangfoldsloven, spesielt I 8 heter det blant annet at offentlige beslutninger skal bygge på vitenskapelig kunnskap om effekt av påvirkninger, og erfaringsbasert kunnskap om det samme. Det er usikkerhet knyttet til konsekvenser for øvrige arter av taretråling, i følge blant andre Havforskningsinstituttet. I forhold til erfaringsbasert kunnskap viser vi til den kunnskapen folket langs kysten, og særskilt lokale fiskere, har, når det gjelder forholdene lokalt. De viser til endringer både i forhold til sjøgang, bestand av kysttorsk med mer som konsekvenser av taretråling. 9 i Naturmangfoldsloven viser konkret til føre-var -prinsippet, og viser til at det skal ha stor vekt der kunnskapsgrunnlaget er dårlig. 10 i loven viser til at den samlede vurderingen av konsekvenser for økosystemet skal vurderes. Det vil dermed si at det ikke kun er konsekvensene for tareskogen og gjenvekst som skal vurderes, men også konsekvenser for øvrige arter i områder med tarehøsting. OSEN SENTERPARTI ÅFJORD SENTERPARTI ROAN SENTERPARTI 6

7 Forslag 5 fra Melhus, Holtålen og Midtre Gauldal Sp Resolusjonsforslag supplering av Sør-Trøndelag Fylkeskommunes vindkraftplan med arealer i innlandet Fylkets delplan for vindkraft inneholder pr. i dag ikke arealer for vindkraftproduksjon i Innlandet. NVEs vindressurskart av 2009 viser at det er en mulighet for et løft for fornybar energiproduksjon i Innlandet. I og med at vindkraft i Innlandet ikke var en faktor da vindkraftplanen for Sør-Trøndelag ble etablert, ser vi det nå naturlig å be om en supplering av planen. Vindkraft gir næringsutvikling, og kraft basert på fornybare ressurser. Supplering av den gjeldende planen er i tråd med den politiske plattformen for flertallet i Fylkeskommunen, og er dermed en aktuell sak allerede nå. De naturgitte forutsetningene i innlandet, som er store utmarksarealer og gunstige forhold for vindkraftproduksjon bør utnyttes. Innlandskommunene henger på mange måte retter kystnære strøk når det gjelder næringsutvikling. Kraftproduksjon basert på fornybare ressurser er et satsingsområde i global sammenheng. Klima og næring går i så måte hand i hand. Vi ber om supplering av Fylkeskommunens vindkraftplan med arealer i innlandet i løpet av Melhus Senterparti Midtre Gauldal Senterparti Holtålen Senterparti Forslag 6 fra Melhus, Holtålen og Midtre Gauldal Sp Resolusjonsforslag kraftutbygging som forebyggende tiltak i flomutsatte vassdrag «Alle» antar at fremtiden vil bringe mer ekstremt vær, i form av økende nedbørsmengder og mer konsentrert enn tidligere. Sommeren 2011 har gitt en liten forsmak på hva en kan forvente. Det er fornuftig å vurdere tiltak som senker skadevirkningene av mer ekstremt vær, uavhengig av hva som måtte skape det ekstreme været. Kraftutbygging som flomregulerende tiltak i flomutsatte vassdrag, også de som er varig vernet, er et tiltak som kan gi positive virkninger. Tiltak som istandsetting av eldre reguleringsdammer og skånsomme utbygginger går i liten grad ut over verneverdiene, og forringer ikke natur, miljø og friluftslivskvalitetene. Slike tiltak vil i stor grad være positive totalt sett om en hensyntar de samfunnsmessige ringvirkningene. Kraftutbygging som flomforebyggende tiltak i flomutsatte vassdrag, også de varig vernede, er verdt en utredning. Melhus Senterparti Midtre Gauldal Senterparti Holtålen Senterparti 7

8 Forslag 7 fra fylkestingsgruppen v/arne Braut Økt verdiskaping og nye arbeidsplasser Sør- Trøndelag Sp mener at framtidens Norge er avhengig av et sterkt og utviklingskraftig næringsliv, både i by og bygd. Ikke minst er distrikts-norge avhengig av at næringslivet i bred forstand gir grunnlag for verdiskaping og nye arbeidsplasser. I en slik sammenheng er foredling av norske råvarer helt sentralt. I tillegg til tradisjonelle råvarer som fisk landbruksprodukter med vider, mener Sør- Trøndelag SP at det bør det settes økt fokus mot de mulighetene som ligger i bedre utnytting av petroleumsressursene. Petroleumsmeldingen og nye funn på norsk sokkel gjør det nå ekstra aktuelt å se på mulighetene for utvikling av industri basert på foredling av ilandført naturgass. Dette dreier seg om petrokjemisk industri, bl.a. plastindustrien, der naturgass er råvare. Det dreier seg også om industri som bruker naturgass i kombinasjon med mineraler, en annen norsk naturressurs. Her er prosjektet Ironman som er under planlegging på Tjelbergodden et godt eksempel. I dag eksporteres 99 % av den naturgassen som produseres på norsk sokkel. Gasseksport gir store inntekter, men inntektene kan bli vesentlig større, dersom en større del av naturgassen foredles industrielt. Økt foredlingsgrad gir generelt også økte antall arbeidsplasser. Sør- Trøndelag SP mener at Industrielle muligheter i foredlende industri bør utredes allerede når utbyggingsprosjekter på sokkelen utvikles. I dag utvikles prosjekter med eksport som eneste alternativ for det som produseres. Sør- Trøndelag SP mener at retningslinjene for utvikling av prosjekter bør endres, slik at oljeselskapene pålegges å legge fram en vurdering av industrielle muligheter på land, når nye felter fremmes for godkjenning. Dette kan gjøres gjennom endring av retningslinjene for PUD(Plan for utbygging og drift) og retningslinjene for konsekvensutredninger i Plan-og bygningsloven. En rekke av de store internasjonale selskapene som operer på norsk sokkel, har betydelig kompetanse på og stor virksomhet i foredlingsindustri utenfor Norge. Sør-Trøndelag SP mener det bør vurderes å gi prioritet til selskaper som viser vilje til å bidra til industriutvikling på land også i Norge, når nye lisenser tildeles på sokkelen. Det kan gi betydelig økt fokus på de mulighetene som gassbasert industri innebærer. 8

9 Forslag 8 fra Orkdal Senterparti Hjorteviltpåkjørsler og bruk av det kommunale viltfondet til ettersøk Antallet påkjørsler årlig av hjortevilt (elg, hjort, rådyr, rein) har de senere år økt dramatisk i omfang. De siste årene har omkring 7000 hjortevilt årlig måttet bøte med livet i møte med bil eller tog. Dette medfører store samfunnskostnader hvert år i form av skade på personer og materiell, ettersøk, store dyrelidelser og tap av vilt og viltkjøtt. Mange steder går verdiene av nyttbart kjøtt tilbake til viltfondet. Men realiteten er slik at mye av det påkjørte viltet er så smadret i møte med bil eller tog at det ofte må kasseres. Hovedinntekten til det kommunale viltfondet hentes fra fellingsavgifter for elg og hjort. Dette innbetales av jegerne i den enkelte kommune. I henhold til Forskriften om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort, kan kommunen bruke viltfondet til å dekke utgifter til ettersøk av skadd vilt og fallvilt. Viltfondet skal også kunne gå til forebyggende tiltak og hjorteviltforskning. Problemet er når viltfondet nærmest spises opp av utgiftene til ettersøk av trafikkskadd vilt og fallvilt, slik at det blir lite igjen å bruke på andre formål. Dette er dessverre realiteten for mange hardt belastede kommuner når det gjelder antall viltpåkjørsler. Vi mener det ikke er riktig at det er jegerne som skal betale regninga for ettersøk ved viltpåkjørsler. Fylkesårsmøtet ber Senterpartiet om å arbeide for en endring i Forskriften om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort, til at fondet ikke skal kunne brukes til ettersøk av trafikkskadd vilt og fallvilt. Isteden bør det arbeides for å få på plass rettferdige statlige tilskuddsordninger eller en ordning der utgifter til ettersøk dekkes av ansvarsforsikringen på kjøretøyet i henhold til veitrafikkloven. 9

10 Vedlegg til forslag 8 fra Orkdal Sp Bakgrunn for resolusjonsforslag fra Orkdal SP Hjorteviltpåkjørsler og bruk av det kommunale viltfondet til ettersøk Antallet påkjørsler årlig av hjortevilt (elg, hjort, rådyr, rein) har de senere år økt dramatisk i omfang. De siste årene har omkring 7000 hjortevilt årlig måttet bøte med livet i møte med bil eller tog. Til sammenligning lå årlig antall rundt 400 påkjørte og drepte hjortevilt på slutten av 70 tallet. (Disse tallene er hentet ut fra Hjorteviltregisteret.no). Da er ikke mørketallene tatt med og det dreier seg trolig om mye mer. Biler og tog skiller ikke mellom hva som er produksjonsdyr (kuer m/kalver) slik man gjør under jakt, sånn at morløse kalver lett vil bukke under når de blir alene. Dette medfører store samfunnskostnader hvert år. F. eks. tall fra forsikringsselskapene (2008) som betalte ut til sammen 353 mill. kr i erstatning for ødelagte kjøretøy og personskade. I tillegg kommer samfunnskostnadene med forbyggende arbeid, forskning uttrykning og ettersøk i forbindelse med viltpåkjørslene og tap av kjøttverdi. Mange steder går verdiene av nyttbart kjøtt tilbake til viltfondet. Men realiteten er slik at mye av det påkjørte viltet er så smadret i møte med bil eller tog, slik at det ofte må kasseres. I Orkdal er det Orkdal utmarksråd som administrerer ettersøk av påkjørt vilt og får inntektene fra det som måtte bli igjen av nyttbar kjøttverdi. Kan høres ut som en lukrativ butikk, men det er nok dessverre ikke realiteten. Det kommunale viltfondet er et bundet driftsfond som utelukkende kan forvaltes til viltformål. Som inntekter regnes offentlig fellingsavgift for elg og hjort fastsatt av kommunen, omsetning av ulovlig felt vilt og fallvilt, tilskudd fra statlig viltfond og årlig avkastning. I Forskriften om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort står det at fondet kan bl.a. kan brukes til( 5a) - Å dekke kommunens utgifter til ettersøk av skadd vilt og fallvilt i kommunen. Problemet er når viltfondet nærmest spises opp av utgiftene til ettersøk av skadd vilt og fallvilt, slik at det blir mindre igjen til forebyggende tiltak og hjorteviltforskning. Dette vil komme svært ulikt ut i kommunene i Norge. Noen kommuner er langt mere belastet i forhold til viltpåkjørsler enn andre. På topp for 2010/2011 ligger Hedmark med 1020 viltpåkjørsler hvert år, med værstingestrekningen Stor-Elvdal. På 5. plass finner vi Sør- Trøndelag med 580 påkjørsler, men til sammen med nabofylkene Nord-Trøndelag og Møre- og Romsdal, er summen oppe i 1912 påkjørte dyr (elg, hjort og rådyr). Er det riktig at det er jegerne som betaler inn fellingsavgift som skal betale kostnadene rundt ettersøk av trafikkdrept og skadet vilt? Penger som burde vært mere brukt på forebyggende tiltak og forskning isteden. Skal dette systemet bli rettferdig, bør det komme på plass flere statlige overføringer til dette formålet. Dette må settes ut ifra de faktiske kostnader den enkelte kommune har årlig med viltettersøk ifb. med påkjørsler. Det er derfor være på tide å se på om man bør endre ordlyden i forskriften, som sier at man kan bruke viltfondet til å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen( 5a.). Den bør heller komme inn under 5b. i forskriften, som sier noe om hva fondet ikke kan brukes til og heller få til en ordning med rettferdige statlige overføringer. Alternativt bør det arbeides for å få til en ordning der utgifter til ettersøk dekkes av ansvarsforsikringen på kjøretøyet i henhold til veitrafikkloven. 10

11 Forslag 9 fra Holtålen Sp Resolusjonsforslag bevar kyst- by- og bygdekultur I media florerer det for tiden med svært populære programmer som setter bygde- og kystkultur i fokus, eksempelvis «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» og «Norskekysten». De gir i mange sammenhenger innblikk i kulturutøving som er under press, pga. den økonomiske utviklingen i kystfiskeriene og i jordbruket. I byene kan en observere samme utvikling ved at spesialforretninger som gir mangfold i bybildet forsvinner, en type bykultur er på den måten under sterkt press. Senterpartiet står for å ta hele landet i bruk, og løfte frem viktige kulturbærere i tradisjonsnæringer i både bygd og by. I kultursammenheng gis kunstnere og forfattere stipend eller sågar kunstnerlønn for å ivareta mangfold og sikre tradisjonsbæring. Vi mener det er vel verdt å sørge for ordninger som ivaretar kyst, by- og bygdekulturen på samme måte. Bevar de deler av kyst-, by og bygdekulturen som ikke er økonomisk bærekraftig, ved å innføre ordninger over kulturbudsjettet på lik linje med kunstnerlønn og stipender. Holtålen Senterparti Forslag 10 fra Holtålen og Røros Sp Resolusjonsforslag styrk Avinors balanse og konkurransekraft Det norske luftfartssystemet er et av de best fungerende i hele verden. Det statlig heleide Avinor AS eier både lufthavner, kommersielle eiendommer som hoteller og parkeringsanlegg og driver flysikringstjeneste. Selskapet leverer svært gode økonomiske resultater. Staten som eier får store utbytter av driften i selskapet, og sikres også et flyplassnett som legger til rette for distrikts- og regional utvikling over hele landet. Avinor anses innenfor sikkerhet å være helt i verdenstoppen. Det samme gjelder punktlighet og kapasitet i underveistjenesten (flysikringstjeneste). På det europeiske kontinent opplever en store utfordringer med avvikling av flytrafikken, noe som kan gi konkurranseutsetting av tjenestene Avinor leverer, også i Norge. Avinor må derfor gis en solid balanse og om nødvendig tilføres egenkapital slik at selskapet og dets datterselskaper kan bli en norsk suksesshistorie i utlandet på lik linje med tidligere monopoler som Telenor. Å bevare kritiske samfunnsfunksjoner under norsk kontroll er i seg selv god suverenitetshevdelse og et viktig tiltak for å få en ønsket utvikling i bransjen. Avinor og dets datterselskaper må sikres nødvendig egenkapital for vekst og utvikling. Samfunnskritiske funksjoner som bl.a. det norske luftfartssystemet bør være under statlig kontroll. Holtålen Senterparti Røros Senterparti 11

12 Forslag 11 fra Senterpartiet i Melhus Metodikk samfunnsøkonomisk nytte i vegprosjekter. I Nasjonal transportplan (NTP ) understreker regjeringen at det skal føres en streng jordvernpolitikk. Det kreves at det skal følges en svært restriktiv linje i omdisponeringen av dyrket jord i transportpolitikken. Senterpartiet finner grunn til å kommentere metodikken Statens Vegvesen bruker for å utrede samfunnsøkonomisk nytte i vegprosjekter som brukes nasjonalt Håndbok 140 konsekvensanalyser. Denne metodikken er planlagt revidert blant annet for å oppdateres i forhold til endringer i forskrift om konsekvensutredninger. Dette er et innspill til revisjonen. Metodikken tar ikke høyde for nytten av dyrka mark og matproduksjon på de berørte arealene. Den sterke statlige presiseringen av jordvernpolitikken må etter Senterpartiets oppfatning tilsi at dyrka jord tas med i beregningene som en positiv samfunnsøkonomisk nytte. I beregningen av netto nytte legges kun de prissatte konsekvensene til grunn. Den eneste prisen som settes på dyrka mark er kostnaden det offentlige har ved grunnervervet, altså en utgift. Den positive samfunnsnytten som jordvernpolitikken må bygge på er derimot ikke tallfestet. Når det gjelder grunnervervet, vil Senterpartiet påpeke at den generelle prisen for dyrka mark til bla samferdselstiltak settes for lavt, noe som igjen påvirker nettonytten i slike prosjekt. Dette fører til at ikke-prissatte konsekvenser taper i kampen mot prissatte konsekvenser når Statens Vegvesen anbefaler traseer til vegbygging. Senterpartiet mener jordvernpolitikken må forutsette at den positive samfunnsnytten av matproduksjon bør med som en prissatt konsekvens og dermed kunne påvirke beregningen av netto nytte under prosjektering av veg. Jorid Oliv Jagtøyen Senterpartiet i Melhus 12

13 Forslag 12 fra Holtålen Sp Resolusjonsforslag CO₂-binding og lagring Klimapolitikken og ansvarlig bruk av ressursene står Senterpartiets hjerte nær. NTP (Nasjonal Transportplan) inneholder målsettinger for samferdselssektoren det er viktig for Senterpartiet å nå. Klimapolitikken må derfor gi romslighet og fleksibilitet når det gjelder hvor store utslippskutt en skal ta innenlands. Å kutte så mye innenlands at samfunnsutviklingen i samferdselssektoren stopper opp, er uholdbart. Det samme om hjemlig industri og landbruk knekkes! Regjeringens månelandingsprosjekt på Mongstad er krevende, om prosjektet realiseres vet vi i skrivende stund ikke. CO₂-lagring i biomasse er ikke fullt så sexy, men kanskje vel så effektivt? En god skogpolitikk både når det gjelder å bevare regnskog, og sørge for størst mulig binding av CO₂ i våre hjemlige skoger ved aktiv skogskjøtsel er viktig. Med mer tilvekst enn uttak lagres CO₂ i skogen. «Skogen» i havet, tareskogene, er en annen mulighet for CO₂-binding, det samme med økt biomasse av planteplankton i havet. Gjenetablering av tareskogene som ble nedbeitet fra 1970-tallet og utover, kan binde CO₂ tilsvarende ett års utslipp i Norge. Taren kan og benyttes i CO₂ nøytral produksjon av bioenergi eller fôr. Forskning på dette feltet er helt nødvendig, teknologiutvikling er gull verdt både for miljøet og for å sikre verdiskapning. Det kan utløse kostnadseffektive CO₂-lagringsmåter vi trenger for å nå utslippsmålene frem mot Vår velstand kan ved forskning omsettes i kunnskap som kommer hele verdenssamfunnet tilgode. Det må satses på forskning og utvikling av CO₂-lagring i biomasse nå! Hilsen Holtålen Senterparti Forslag 13 fra Selbu Sp I mange distriktskommuner går etablering av nye boligområder veldig seint. En vesentlig årsak til dette er at kostnadene for å opparbeide infrastruktur er blitt høg. Få grunneiere har kapital og kunnskap nok til å utvikle slike områder sjøl. Ute i distriktet går også omsetningen av tomter langsommere enn i sentrale strøk, og derfor er slike områder i distriktet mindre attraktive for investorer og profesjonelle utbyggere. Erfaringene fra vår kommune er at når først utbyggingen er kommet i gang, så kommer det etter hvert flere som vil bygge. Det er behov for investeringsmidler som kan bindes opp over et lengre tidsrom til gunstig rente. Nedbetaling av et slikt lån bør knyttes opp mot salget av tomter. Vi har også de samme utfordringene ved å opparbeide industriområder. Vi i distriktet har i dag få fortrinn å vise til for dem som vil etablere næringsvirksomhet i forhold til sentrale strøk. Dersom det kommer noen som ønsker å ta en utbygging, så er tidsfristene så knapp at det blir et krav om at tomta er byggeklar. Byggeklare tomter koster penger. Det er også her viktig å ha tilgang på kapital med gunstig rente og fleksible nedbetalingsavtaler. Vi henstiller om å bringe denne problemstillingen fram for regjeringen, og at det blir jobbet videre for å styrke distriktene. Selbu Senterparti. 13

14 Forslag 14 fra Hemne Sp Norge, - en energinasjon. Norge har lange tradisjoner som energiprodusent. Først med vannkraft til eget forbruk, og med egen oljeproduksjon fra 1970 tallet, som storeksportør til det internasjonale markedet. Oljeutvinningen betyr svært mye for landet både økonomisk og kompetansemessig. Men siden olje og gass er en begrenset ressurs er det viktig at fokus rettes mer og mer mot å utvikle og produsere fornybar energi. Sentralt i dette er: Oppgradere eksisterende vannkraftverk Utbygging av småkraftverk, med nettløsning slik at denne kraften kan komme ut i markedet. Utvikling av annen fornybar energi: Bioenergi Vindkraft Bølgekraft Tidevann Jordvarme Solenergi (elpaneler og oppvarming) Atomenergi Norge som energiprodusent har både et ansvar for og egeninteresse av at vi har et sterke fagmiljø som kan bidra til å utvikle eksisterende og nye energikilder. Etterspørselen etter energi ser ut til å være umettelig, både nasjonalt og internasjonalt. Sett i lys av dette kan Norge yte et betydelig bidrag til energiforsyningen i Europa med våre tilgjengelige ressurser: Areal, vann-, vind-, bølge-, tidevann- og olje. Norge er være en stor aktør i energisektoren og skal være det også i framtiden når oljeproduksjonen avtar. Hemne Senterparti. 14

15 Forslag 15 fra Senterungdommen Sidemålsundervisninga i skolen I Norge har vi i dag to skriftspråk, bokmål og nynorsk, og det er obligatorisk å lære begge fra og med ungdomsskolen. Dessverre er det mange som sliter med dette. Sør-Trøndelag Senterparti mener det er på tide å gjøre noe med problemet. I dag starter de fleste ikke med sidemålsundervisning før på 9. trinn i grunnskolen. Forskning har vist at jo tidligere man starter å lære et språk, jo enklere er det. Da er det vanskelig å forstå hvorfor sidemålsundervisninga kommer så sent inn i bildet, særlig når engelskundervisninga starter allerede tidlig på barneskolen. Mange har dårlige holdninger og fordommer til sidemål, da spesielt til nynorsk. Disse har i stor grad oppstått i kjølvannet av språkdebatten, men mangelfull sidemålsundervisning har nok også sin del av skylda. At den starter så sent, gjør at sidemålet virker vanskeligere enn det i utgangspunktet trenger å være. Pedagogikken i faget, som stort sett er basert på pugging, burde også være mer tilpasset dagens forhold slik pedagogikken i øvrige språkfag har blitt. Sør-Trøndelag Senterparti mener derfor sidemålsundervisningen bør starte tidligere i skolen og at man må se nærmere på pedagogikken. Senterungdommen i Sør-Trøndelag Forslag 16 fra Senterungdommen T-kort på nattbuss I Trondheim finnes det per dags dato ikke noen form for Trygt hjem for en 50-lapp. Det er ikke mulig å ha denne ordningen i samme form som i distriktene fordi taxinæringa allerede er sterkt belastet når ordningen er aktuell. Derfor er det nødvendig å se på alternative løsninger i Trondheim. Det eksisterer allerede nattbussruter i Trondheim, men billettene koster 60 kr, det dobbelte av ordinær billettpris. Uten mulighet for å benytte t:kort periode, er ikke dette et tilstrekkelig tilbud. Trondheim er også en by med mange studenter. For å sørge for at byen fortsatt kommer til å ha et godt og trygt studentmiljø, er det nødvendig at kollektivtrafikken også tilrettelegges for dette. Nattbussordningen bør derfor utvides til å gjelde også natt til fredag. Sør-Trøndelag Senterparti mener nattbusstilbudet i Trondheim skal utbedres slik at også ungdom i Trondheim kommune kan komme seg trygt hjem om natten. Det bør derfor være mulig å bruke t:kort periode på nattbussen. Vi vil også at ordningen skal utvides til å gjelde fredag til søndag. Senterungdommen i Sør-Trøndelag 15

16 Forslag 17 fra Trondheim Sp Kostnadsnivået i Norge må ned. Alle vil ha høyere lønn. Når naboen har fått lønnsøkning må også jeg ha. Min organisasjon må sørge for mine rettigheter. Å stå sammen i en sterk organisasjon gir makt. Når lønnsnivå stiger øker også kostnadsnivå. Vi automatiserer og mekaniserer for å spare arbeidskraft. Norsk arbeidskraft er for dyr, men med teknologi øker vi konkurranseevnen. Vi blir effektive og konkurransedyktig.vi har råd til å kjøpe norskproduserte varer. tror vi!! Dette er imidlertid ikke sant. For å spare penger kjøper vi for flere milliarder i utlandet der alt er billigere. Bedrifter, både private og statlige, etablerer seg utenlands fordi det er lønnsomt. Norsk teknologi blir spesielt lønnsomt i lavkostland, og industri-a/s oppnår stor verdistigning der. Eksempel er solcelleproduksjon som ikke er lønnsom her i landet. Også statlige bedrifter som Hydro og Statoil etablerer seg utenlands. Sykehus og omsorg kan ikke flyttes ut av landet. Økt kostnadsnivå tvinger frem innsparing. Det samme gjelder politi og sikkerhet, jordbruk og skogbruk og all virksomhet som har begrenset rasjonaliseringsmulighet. Vår eneste mulighet er å redusere lønns- og kostnadsnivå. Resolusjon Lønns og kostnadsnivå i Norge ligger på verdenstoppen. Norske bedrifter taper kokurranseevne og selges til utlandet der arbeidskraft er billig. Budsjetter innen sykehus, politi, primær- og servicenærínger blir trangere. " Sør-Trøndelag Senterparti ber regjeringa om å sette i gang tiltak som bedrer Norges konkuranseevne." 16

17 Forslag 18 fra Trondheim Sp Skogen kan bidra mer! Norge gror igjen og kulturlandskapet forsvinner, bare i kystfylkene er det beregnet at 10 millioner dekar har grodd igjen (Institutt for Skog og Landskap). Rammene for å oppnå lønnsomhet gjennom å utnytte biomassen fra rydding av gjengrodde arealer er marginale i dag. Mengden produktiv skog øker også år for år. De siste ti årene har skogvolumet økt med 125 millioner m 3 og i de siste 100 årene er skogmengden fordoblet takket være stor skogreisningsinnsats. Disse ressursene ligger klar for å bli benyttet og kan bidra til en dramatisk økt verdiskaping. Regjeringen har et mål om å doble bruken av bioenergi innen Det betyr et økt skogsvirkebehov på ca 6,8 millioner m 3 pr år (Klif). Når man vet at den årlige hogsten er ca 9 mill m 3 totalt, gir dette et betydelig potensiell vekst i grønne arbeidsplasser og verdiskaping. Senterpartiet i Sør-Trøndelag mener derfor at; det er gjennom økt hogst i det ordinære skogbruket at målene for bioenergi kan bli nådd. Derfor må aktivitetsfremmende virkemidler i skogbruket økes. miljøregistreringer, databaser, lover og forskrifter som omhandler hensyn til biologisk mangfold må samordnes og holdes på et fornuftig nivå, slik at næringsmulighetene i skogbruket ikke trues. skogen i landet kan bidra til å nå klimamålene på en samfunnsøkonomisk effektiv og lønnsom måte om de rette virkemidlene settes inn og hele verdikjeden i skognæringa får økt fokus. gjengrodde arealer enten må kunne omdisponeres til økt skogproduksjon for å bidra i klimasammenheng, eller ryddes gjennom bruk av andre virkemidler. det bør satses på rammevilkår gjennom ENOVA som også bidrar til at private bedrifter kan gis en håndterbar økonomisk mulighet for energiomlegging til bioenergi fra skog, der fjernvarmenett ikke eksisterer. 17

18 Forslag 19 fra Trondheim Sp Preses i Trondheim etablering/oganisering! Regjeringen la i oktober 2011 fram en melding til Stortinget om presesfunksjonen i Bispemøtet i Den norske kirke. I tråd med anbefalingene fra Den norske kirke gikk regjeringen inn for at det opprettes et tolvte bispeembete for å styrke presesfunksjonen. Flertallet i både Kirkemøtet, Kirkerådet og Bispemøtet gikk opprinnelig inn for at den nye biskopen burde være bosatt i Oslo, men regjeringen overprøvde denne beslutningen og anbefalte at den tolvte biskopen lokaliseres i Trondheim. Dette ble vedtatt i Stortinget. Lokalisering i Trondheim vil gi embetet en tydelig forankring i Nidaros domkirke, noe som er med på å synliggjøre kirkens tusenårige historie i landet og styrke Trondheim som nasjonalt kirkesenter. I ettertid er det opprettet et arrangement hvor preses verken har fast bolig eller faste kontordager i Trondheim. Det er vanskelig å oppfatte denne løsningen som noe annet enn en omkamp fra Kirkens side. Preses er også biskop for domprostiet, dette er heller ikke blitt ivaretatt på en egnet måte! Lokalisering av preses til Trondheim var i tråd med Sp sitt partiprogram, og det er lokal, tverrpolitisk enighet om at det ikke er rom for tolkning av Stortingets lokaliseringsvedtak om at preses sin hovedarbeidsplass skal være i Trondheim. Hva bør Sør-Trøndelag Senterparti foreta seg? Det er Sør-Trøndelag Senterparti sin oppfatning at Kirkens fravikelse av punktet om preses lokalisering i Trondheim klart er i strid med Stortingets vedtak, og at statsråd Aasrud nå har inntatt en defensiv holdning til lokaliseringsspørsmålet. Sør-Trøndelag Senterparti bør henstille moderpartiet om å be statsråd Aasrud om en redegjørelse vedrørende: hvordan Stortingets vedtak om lokalisering kan forstås dithen at preses ikke skal være lokalisert i Trondheim hvordan preses, som også er biskop i Nidarosdomen, kan og skal ivareta sin menighet. 18

19 Forslag 20 fra Trondheim Sp Avbyråkratisering. En av Senterpartiets viktigste saker er å legge til rette for næringsaktivitet i alle deler av landet. Det ønskes lys i alle vinduer. Store ambisjoner som krever at en legger til rette for rammevilkår som gjør det mulig å oppnå denne fantastiske drømmen. Her må det legges til rette for en kostnadseffektiv og god samferdsel som ikke virker kostnadsdrivende på de varer og tjenester som distrikts-norge kan bidra med. For å lykkes må en investere og ha en rask, enkel og kostnadseffektiv saksbehandling i byggesaker. Dagens krav knyttet til Plan og bygningsloven vanskeliggjør, for ikke å si umuliggjør, private initiativtakere i å fremme sine søknader uten å måtte bruke kostbare konsulenter for å få utarbeidet reguleringsplaner og byggesøknader. Fram til utgangen av 2001 gjennomførte offentlig sektor Forenklingsprosjektet. Dette var en videreføring av programmet Et enklere Norge og var forankret i programmet Fornyelse av offentlig sektor. En av målsettingene i disse prosjektene har vært å få en bedre oversiklig over regler og bestemmelser samtidig som en skulle oppnå et brukervennlig regelverk og en mer effektiv forvaltning. Det som har skjedd de 2 siste årene er en forsterking av byråkratiseringen kring plan og byggesaker noe som både har blitt svært kostnadsdrivende samtidig som dette har tatt livet av mange gode prosjekter. Hva kan Senterpartiet i Sør Trøndelag gjøre med dette?: 1 Ta opp saken med moderpartiet med sikte på å få overført ansvaret for plan og byggesaker fra Miljøvern departementet til et annet departement. For eksempel Kommunal og regionaldepartementet eller næringsdepartementet. 2 Senterpartiet må ta initiativ til en politisk gjennomgang av dagens plan og byggelovgivning med sikte på rasjonalisering og en forenkling i plan og bygdesaker som gjør det mulig for private initiativtakere til å få gjennomført sine næringsmessige ideer som grundere i distriktene. 3 Kommunene må bli flinkere til å irettesette egne saksbehandlere i plan og byggesaker som støttespillere og medhjelpere ovenfor initiativtakere som ønsker å realisere næringsutvikling, utbygginger og private næringsplaner. Med så mange varaordførere og ordførere i kommunene i Sør Trøndelag som senterpartiet har fått etter høstens kommunevalg skulle mulighetene være til stede for å gjøre noe med denne saken i den enkelte kommune. Saksbehandlere som motarbeider eller som har en annen agenda enn det som er nevnt ovenfor gis muligheter for annet arbeid enn oppgaver knyttet til plan og byggesaksbehandlingen i kommunen. 4 Kommunene må få større makt og spillerom i forvaltningen av egne ressurser i plan og bygdesaker i egen kommune. Fylkesmannens, Fylkeskommunens og reindriftsnæringens offensive og ofte negative holdninger til lokale initiativ skaper frustrasjon, kostnadskrevende prosesser og en vanskeliggjøring av å få realisert næringsprosjekter lokalt. Kolbjørn Frøseth Leder Trondheim Senterparti 19

20 Forslag 21 fra Hitra Sp FRIKORT OGSÅ FOR TANNHELSETJENESTER God tannhelse er en svært viktig faktor for en tilfredsstillende allmenhelsetilstand. Tannlegehjelp blir for mange valgt bort pga. økonomiske forhold, dette fører i sin tid til nedsatt allmenhelsetilstand og redusert livskvalitet. Sør Trøndelag Senterparti vil at nødvendige tannhelsetjenester innarbeides i dagens frikortordning for helsetjenester. Dette for at alle skal føle likeverdighet og tilhørighet i samfunnet. Dårlig tannhelse kan lett føre til nedsatt allmenhelsetilstand og redusert selvfølelse. Senterpartiet ønsker å bidra til at hele folket skal kunne benytte de gode tannhelsetjenestene som finnes i dag, uavhengig av egen økonomi. Dette vil også bedre den generelle helsetilstanden i dagens Norge. for Hitra Senterparti, Johs. Håvik Forslag 22 fra Heidi Greni Respekter rovdyrforliket! Sør-Trøndelag Senterparti krever at Miljøverndepartementets ledelse tar rovdyrforliket fra 2011 på alvor. Med bakgrunn i et stadig økende problem med rovdyrangrep på bufe, så de politiske partiene behov for å forhandle frem et nytt rovdyrforlik. Samtlige 7 partier på Stortinget var 16. juni 2011 enige om at det skulle legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet. Dette var et klart steg i riktig retning, og vi så frem til at flere år med støy rundt rovdyrforvaltning, skulle avløses av en ny praksis med respekt for et enstemmig Storting. Som det heter i rovdyrforliket: Det er et mål at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skal styrkes. Rovdyrforvaltningen må baseres på en politikk der hensynet til å sikre overlevelse til alle de store rovviltartene i Norsk natur, må kombineres med en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet innenfor den todelte målsettingen. Den todelte målsettingen om rovvilt og beitebruk innebærer at forvaltningen skal arbeide for begge mål samtidig. Rovviltforliket legger til grunn at rovviltforvaltningen utøves på en slik måte at det ikke er behov for beitenekt etter dyrevelferdsloven i prioriterte beiteområder. For å få tapstallene for beitenæringen ned skal soneinndelingen i følge forliket forvaltes tydelig, og det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein. Beitenekt framsatt av Mattilsynet er ikke en løsning i tråd med rovdyrforliket, og vi forventer at dette ikke vil bli brakt på banen igjen. Sør-Trøndelag Senterparti vil også understreke at rovviltforliket innebærer at i de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene lisensfellingskvote er gitt. Overprøving av rovviltnemdenes gaupekvotevedtak fattet på et faglig grunnlag, er uakseptabelt. Sør-Trøndelag Senterparti forlanger at rovdyrforliket, ENSTEMMIG vedtatt i Stortinget 17. juni 2011 følges opp umiddelbart på alle punkter. 20

21 Forslag 23 fra Ørland Sp Ørland hovedflystasjon, det beste for Forsvaret, Norge og NATO Både Forsvarssjefens fagmilitære råd og Forsvarsdepartementets konseptuelle løsning, som begge ble lagt fram 24. november 2011, peker på Ørland hovedflystasjon som base for de nye norske kampflyene. I sitt fagmilitære råd framhever forsvarssjefen følgende krav til en framtidig base; Evne til operasjoner i nord og sør Kosteffektiv styrkeproduksjon Meget god tilgang på lufttrom Framtidig utviklingspotensial Færrest mulig negative sideeffekter Langsiktig robusthet og handlefrihet Ivaretakelse av allierte forpliktelser I følge forsvarssjefen er det kun Ørland hovedflystasjon som innfrir alle disse kravene. Ørland som base for de nye kampflyene vil innebære grunninvesteringer i størrelsesorden 5.1 mrd. og reinvesteringer for 3,9 mrd. kroner. Dagens bemanning ved Ørland hovedflystasjon vil dobles, og basevalget vil få stor betydning for mange kommuner og store deler av Sør-Trøndelag fylke. På denne bakgrunn gir Senterpartiet i Sør-Trøndelag, sin fulle støtte til valget av Ørland hovedflystasjon som framtidig kampflybase, til det beste for Forsvaret, Norge og NATO. 21