ENGERDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 ENGERDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Utredningskomiteen Møtested: Kommunehuset - Enger Dato: Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes snarest på tlf , eventuelt mobiltlf , som sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkeltsaker, må det meldes fra om dette til ordfører. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling.

2 Saksnr Innhold PS 16/13 Referatsaker RS 16/7 Protokoll fra møte PS 16/14 Sommerjobbordning for ungdom år - evaluering 2016 PS 16/15 Tiltaksplan for jordbruket i Engerdal kommune (ettersendes) Engerdal kommune, Terje Vestad Utvalgets leder

3 PS 16/13 Referatsaker RS 16/7 Protokoll fra møte

4 Engerdal kommune Saksmappe: 2016/ /2016 Saksbehandler: Terje Vestad Saksframlegg Sommerjobbordning for ungdom år - evaluering 2016 Saksgang: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Utredningskomiteen Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Evaluering sommerjobbordning for ungdom 15-17_spørreskjema 2 Evaluering av Sommerjobbordning for ungdom - samlet oppstilling 3 Sommerjobbordning - kostnader 2016 Øvrige saksdokumenter: Saksutredning til Utredningskomiteen (sak 16/2) og kommunestyret (sak 16/11). Rådmannens forslag til innstilling: 1. Rådmannens evalueringsrapport tas til etterretning 2. Erfaringer fra årets sommerjobbordning for ungdom år er positiv, og søkes videreført. Kostnadene innarbeides i årsbudsjettet for Bakgrunn: Utredningskomiteen jobbet fram forslag til sommerjobbordning for ungdom år med retningslinjer. Saken ble sluttbehandlet i kommunestyre , sak 16/11. Det ble fattet slikt vedtak: 1. Det gjennomføres en prøveordning sommeren 2016 med sommerjobber for ungdom født mellom med minst en foresatt bosatt i Engerdal kommune (folkeregistrert). 2. Vedlagte Retningslinjer for prøveordningen, jfr. vedlegg til saken, legges til grunn for gjennomføringen. 3. Prøveordningen gjennomføres innenfor en ramme på kr Rådmannen søker å dekke kostandene ved ordningen innfor rammen av vedtatt årsbudsjett for Justeringer innarbeides i forbindelse med budsjettjusteringer etter 1. tertial. 4. Utredningskomiteen legger fram en evalueringsrapport av prøveordningen til kommunestyret til møte i oktober Rådmannen viser til punkt 4 i vedtaket, og legger med dette fram en evalueringsrapport. Vurdering: Evalueringsmetode

5 Rådmannen har sendt ut evalueringsskjema til alle som har vært berørt i saken. Skjema som ble sendt ut framgår av vedlegg 1 til saken. På bakgrunn av tilbakemeldingene er det satt opp en samlet, kortfattet oppsummering (vedlegg 2). Alle ungdommene ble tilskrevet i egen epost og bedt om en tilbakemelding. Dessverre har bare et fåtall av ungdommene respondert på henvendelsen. Hovedinntrykk Inntrykket fra evalueringsrunden er at dette har vært en positiv opplevelse både for arbeidsgiver og for ungdommene. Det har vært lite fravær, og arbeidet har vært utført nøyaktig og pliktoppfyllende. De fleste virksomheter melder tilbake at de har hatt god hjelp av ungdommene. Fra ungdommene har det kommet innspill på om det kan være mulig å se på muligheter for en forlengelse av arbeidsperioden (ut over to uker). Ordningen er ny, og det er en del forbedringspotensialer på forberedelse og innarbeidelse av administrative rutiner som sikrer bl.a. en bedre informasjon i forkant av praksisperioden. Det bør også vurderes om en skal revurdere kravet etter retningslinjenes pkt. g), da de færreste framla slik dokumentasjon ved en evt. videreføring av ordningen: Søker må dokumentere avslag på sommerjobber for å komme i betraktning i ordningen Hadde dette punktet blitt håndhevet strengt, vil bare et fåtall av ungdommene kommet i betraktning til ordningen. Rådmannen har satt opp forslag til en del forbedringer i sin samlede oppsummering (vedlegg 2). Økonomi Totalt benyttet 13 ungdommer seg av sommerjobbordningen. Dette utgjør ca. 30 % av den aktuelle målgruppa. Dette er relativt lav prosent, og godt under det rådmannen la til grunn i sin kostnadsberegning med en budsjettramme på kr Vedlegg 3 til saken viser en samlet oversikt over kostnadene i forbindelse med sommerens ordning. Den viser en total kostnad på ca. kr I utgangspunktet var ikke disse kostnadene budsjettert innenfor vikarbudsjett, og var forutsatt justert i forbindelse med 1. tertial. For de som jobbet med vedlikehold, var det forutsatt å dekke lønnskostnadene gjennom vedlikeholdsbudsjettet. Dersom ordningen skal videreføres, tilrår rådmannen at det avsettes en felles, sentral vikarpost i driftsbudsjettet, som fordeles når en har oversikt over kostnadene. Videreføring Selv om få ungdommer har svart direkte på evalueringen, har de gitt positive tilbakemeldinger som er videreformidlet gjennom ansvarlige personer i praksisfeltet. I første rekke er spørsmålet om en videreføring av tiltaket en politisk vurdering. Tiltaket har også en kostnadsside som må tas hensyn til. Det betyr at noe annet må prioriteres ned dersom dette skal innarbeides i årsbudsjettet. Rådmannen opplever både de politiske signalene, og resultatet fra evalueringen som positive, og velger å innstille på en videreføring. Konklusjon: Som innstilling

6

7 Evaluering sommerjobbordning for ungdom år Innledning Det skal legges fram en sak for Utredningskomiteen i møte i oktober, der sommerjobbordningen for ungdom år skal evalueres (en del av vedtaket i kommunestyret). Møte i Utredningskomiteen er berammet til torsdag 6. oktober. Det betyr at saken må sendes ut 29. september. I praksis vil dette si at saken må være ferdig skrevet fra min side senest (en liten ferieuke i uke 39 ). Jeg tenker at vi legger opp dette relativt enkelt, ved at alle som på en eller annen måte har vært involvert i ordningen melder tilbake de erfaringer de har gjort under veis (kort). På samme måte vil vi tilskrive ungdommene og be om deres synspunkter. Tilnærmingsmåte for evalueringen Jeg ser for meg at vi systematiserer det slik: Forberedelsesprosessen Saksforberedelse og politisk behandling Utlysning og søknadsbehandling Tilsettingsprosessen (fram til underskrevet arbeidsavtale og klart for å begynne) Framdrift/tidsforbruk Praksisfeltet Informasjon og mottak av ungdommene på arbeidsstedet Praktisk gjennomføring av arbeidet Oppfølging og administrering på arbeidsstedet (herunder tidsforbruk) Oppmøte, punktlighet og fravær Økonomi og lønn Timelister herunder attestasjon og anvisning Lønnsutbetaling/forskudd Økonomi: Setter opp en samlet oversikt over kostnader fordelt på ansvar, tjeneste og samlede kostnader (egen prosjektkode). Andre forhold Kom gjerne med kommentarer omkring andre forhold som ikke er nevnt over. Ungdomsgruppas erfaring Kan du, Lene, sende ut en epost til aktuelle ungdommer og med om deres erfaring (positive og negative sider) av deres opplevelse med ordningen med frist Frist for tilbakemelding til Terje På forhånd takk for hjelpen. Terje V

8 Evaluering av Sommerjobbordning for ungdom år Sammenstilling av tilbakemeldinger Arbeidsoppgave Erfaring Forslag til forbedringer Forberedelsesprosess Saksutredning, inkl. retningslinjer Utlysning tilsetting arbeidsavtale Kriteriet for å komme i betraktning: Søkt annen sommerjobb tidligere og fått avslag Definering av ansvarlig for praktisk oppfølging på arbeidsplassen, herunder informasjon Praksisfeltet Praktisk gjennomføring av arbeidet Oppmøte og fravær «Nybrottsarbeid» - ikke hatt tilsvarende ordning tidligere Tok mye tid å definere mulige arbeidsområder. Usikkerhet om hva ungdommene kunne og «hadde lov til» å gjøre. Mange hadde søkt på det samme, og fikk sine ønsker langt ned på prioriteringslista. Personopplysninger som fødselsnummer/personnummer og bankkontonummer av mangelfull/ble glemt oppgitt Dette ble dårlig dokumentert, og i praksis fikk de fleste som hadde søkt tilbud om sommerjobb, uavhengig av dokumentert avslag på annen sommerjobbsøknad De fleste virksomheter har definert ansvarlige for oppfølging av ungdommene. Kvaliteten på praktisk informasjon til ungdommene har vært varierende (timelister, rettigheter, plikter mv) Ungdommene har oppført seg eksemplarisk og vært høflige / omgjengelig. Helhetsinntrykket er punktlighet og lite/ikke noe Retningslinjer og erfaringer fra året ordning vil gjøre saken enklere å håndtere senere Starte prosessen tidligere, definere/klargjøre potensielle arbeidsoppgaver/-områder i god tid. Informasjon i utlysningen om at ønsker om arbeid/arbeidsted ikke kan imøtekommes fullt ut. Sett på «huskeliste» over nødvendig info og dobbeltsjekke at dette er forstått og blir fulgt opp. Vurdere om dette fortsatt skal være et absolutt kriterium dersom ordningen videreføres. Avklare ansvarlig for oppfølging Sette opp retningslinjer for hva informasjonen skal inneholde (huskeliste)

9 Viktig ressurs Andre forhold Økonomi og lønn Timelister Lønn Økonomi Ungdommenes erfaring Opplevelse av ordningen Opplevelse av arbeidsplassen Informasjon Forslag til forbedring fravær Ungdommene har gjort mye nyttig arbeid og oppleves som en nyttig og viktig personellressurs. Ungdommer som jobbet i vaktmesterteamet kunne med fordel vært organisert av virksomheten (innspill fra enkelte virksomheter). Noe manglende info om prosjektkoder og hvordan kostnadene skulle fordeles Info om skattekort/frikort og føring av timelister syntes å være mangelfull Noen måtte vente lenge på å få lønn utbetalt Noen foreldre mente at ungdommene hadde fått mangelfull info Uklarhet omfang og kostnader: Ikke budsjetterte midler på årets budsjett. Udelt positiv. Fin anledning til å bli kjent med arbeidslivet og muligheter for framtidig jobb i kommunen. Positiv, ble tatt godt i mot og fulgt godt opp Opplever å ha fått den info en hadde behov for God opplevelse, vil søke på nytt neste år. Ønsker å kunne jobbe lenger enn to uker. Drøftes og klarlegges i planleggingsfasen i forkant av evt. ny runde. Prosjektkoder settes på «huskeliste» over info som skal gis ved en evt. framtidig videreføring av ordningen Budsjetteres på driftsbudsjettet dersom ordningen skal videreføres. Info om skattekort/frikort settes på «huskeliste» over info som må huskes. Ungdommene fører manuell liste arbeidsgiver legger timene inn i lønnssystemet (?) Kan noe bero på misforståelser? God kommunikasjon og sjekke at budskapet er forstått. Utarbeide kortfattet skriftlig info. Se over (pkt. om timelister). Utarbeidet egen oversikt som følger under denne sammenfatningen. Vurdere lengden på arbeidsperioden.

10 T Ansvar Ansvar (T) Tjeneste B 2240 ENGERDAL VOKSENOPPL.SENTER ENGERDAL VOKSENOPPL.SENTER B 2320 FJELLHEIMEN LEIRSKOLE FJELLHEIMEN LEIRSKOLE B 2410 DREVSJØ BARNEHAGE 2010 B 2410 DREVSJØ BARNEHAGE DREVSJØ BARNEHAGE B 2430 ENGERDAL BARNEHAGE ENGERDAL BARNEHAGE B 3140 PLEIETJENESTER PLEIETJENESTER B 3145 PLEIE TIL HJEMMEBOENDE PLEIE TIL HJEMMEBOENDE B 3180 RENHOLD 2530 B 3180 RENHOLD RENHOLD B 3260 FRIVILLIGSENTRAL FRIVILLIGSENTRAL B 6130 ENGER ENGER B 6220 VEDLIKEHOLD KOMMUNALE BYGG VEDLIKEHOLD KOMMUNALE BYGG

11 Voksenopplæring Tjeneste (T) Grunnskole Førskole - Kommunale barnehager Førskolelokaler og skyss Førskolelokaler og skyss Helse- og omsorgstjenester i institusjon (Solgløtt) Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende Helse- og omsorgstjenester i institusjon Institusjonslokaler Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser Administrasjonslokaler Skolelokaler

12 Prosj. Prosj. (T) Beløp Sommerjobbordning 7 387, , Sommerjobbordning , , Sommerjobbordning , Sommerjobbordning 3 556, , Sommerjobbordning 3 754, , Sommerjobbordning 7 878, , Sommerjobbordning , , Sommerjobbordning , Sommerjobbordning 2 294, , Sommerjobbordning , , Sommerjobbordning 2 502, , Sommerjobbordning , , ,94

13 Engerdal kommune Saksmappe: 2016/ /2016 Saksbehandler: Katrine Kleiven Saksframlegg Tiltaksplan for jordbruket i Engerdal kommune Saksgang: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Utredningskomiteen Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Tiltaksplan for jordbruket i Engerdal 2017 til Vedtekter for Engerdal kommunes jordbruksfond 3 Søknadsskjema jordbruksfond Utredningskomiteens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar Tiltaksplan for jordbruket i Engerdal 2017 til For å følge opp tiltaksplanen opprettes en prosjektlederstilling på 30 % over tre år. a. Totalkostnadene knyttet til stillingen beløper seg til kroner. Dette finansieres over drift og innarbeides i budsjettbehandlingen for 2017, 2018 og Kommunestyret vedtar å opprette Engerdal kommunes jordbruksfond. a. Grunnkapitalen på kroner finansieres ved bruk av disposisjonsfond 4. Kommunestyret vedtar vedtekter for Engerdal kommunes jordbruksfond 5. Kommunestyret vedtar søknadskjema for Engerdal kommunes jordbruksfond Bakgrunn: Ved budsjettbehandlingen for 2016 ble det i verbalpunkt fremmet ønske om en tiltaksplan for jordbruket i Engerdal. «Utredningskomiteen får i oppdrag å lage en tiltaksplan for jordbruket i Engerdal. Dette gjøres i tett dialog med landbrukskontoret og jordbruksnæringen i kommunen. Målsettingen med planen må være: Hvordan vi skal motiver flere gårdbrukere til å ta de tomme fjøsene i bruk igjen.» Engerdal har opplevd en betydelig reduksjon i sysselsetting innen jordbruket. Antall søkere av produksjonstilskudd har i perioden gått fra 67 til 29 på vintersøknadsrunden. Dette tilsvarer en nedgang på om lag 60 %. Antall søkere med sau i besetningen er gått fra 28 til 6, dette tilsvarer en nedgang på omlag 80 %. Dette samsvarer godt med nedgangen i privat sysselsetting i Engerdal i samme periode. Som et resultat av nedleggingen står det en rekke gårdsbruk/driftsbygninger tomme disse er det et mål om å få tatt i bruk. Kravet til jordbruket er i samme tidsperiode økt kraftig og effektivitetskrav som en del av lønnsvekst i jordbruket er betydelig. Konsekvensen er at drifta/størrelsen må øke i omfang. Investeringsbehovet har økt som følge av økte krav til dyrevelferd.

14 En skal heller ikke se bort i fra smitteeffekten av at mange har gitt seg i perioden. Den samme smitteeffekten bør også kunne slå inn om en får nyetableringer eller gjenopptagelse av drift. Primærnæringene, jordbruk, skogbruk og reindrift, er behandlet under et eget kapittel i kommunens Strategiske Næringsplan og Handlingsplan til Strategisk Næringsplan. Kommunen har gjennom Fjellandbruksprosjektet ( ) tilbudt rådgivning for jordbrukere og derigjennom bidratt til flere utviklingsprosjekter som har resultert i søknader fra bønder til Innovasjon Norge om tilskudd og lån. Omfanget av dagens jordbruk er sårbart, både i forhold til jordbruksfagmiljø og andre fagmiljøer som jordbruket er avhengig av. Spesielt veterinærsituasjonen kan bli vanskelig når antall husdyrbruk går ned og veterinærene blir mer avhengig av smådyrpraksisen. Dagens effektivitetskrav medfører større driftsenheter. Mange av de driftsenhetene der selvstendig drift er lagt ned er av en slik størrelse at ensidig jordbruksdrift ikke er økonomisk gjennomførbart. På slike gårdsbruk kan nisjeproduksjon være en av flere muligheter, sammen med tilleggsnæringer. Vurdering: Utredningskomiteen har gjennom flere møter arbeidet fram en tiltaksplan som bygger opp under ønsket om å motivere flere gårdbrukere til å ta de tomme fjøsene i bruk. Tiltaksplanen består at åtte hovedtiltak. 1. Videreføre satsingen på jordbruket via eksterne prosjekter a. Pågående prosjekt avsluttes i henhold til prosjektplan. Prosjekt Fjellandbruk har gjennom å tilby faglig rådgivning bidratt til at de som har nyttiggjort seg av tilbudet, har fått et bedre beslutningsgrunnlag for vurderinger av framtidige valg den enkelt skal gjøre på gården. Prosjektet har også bidratt til at flere har søkt Innovasjon Norge om utviklingsmidler. Prosjektet har bidratt til flere fagaktiviteter. Som følge av økt aktivitet, rådgivning og fagmøter er det flere som ser på muligheter for å få i gang produksjon eller etablere ny produksjon. b. Kommunen søker å bli med på aktuelle prosjekter som Fylkesmannen starter for å beholde fokus på utviklingen innenfor jordbruket. Det gjøres en løpende vurdering om man skal søke prosjektmidler når Fylkesmannen og Hedmark Fylkeskommune stiller midler til prosjekter disponibelt. Gjennom prosjektfinansiering sikres frisk kapital til utviklingsarbeidet, samtidig som prosjekt er en gunstig arbeidsform. c. Det avsettes midler til kommunens egenandel i framtidige prosjekter. Prosjektfinansiering medfører egenkapitalkrav for kommunen. Om kommunen skal satse på stor aktivitet via prosjektfinansiering medfører dette at det bør avsettes «friske midler» til framtidig finansiering av egenandelen. Dette gjøres ved årets budsjettforhandlinger. 2. Etablere Engerdal kommunes jordbruksfond Det vises til vedtekter for Engerdal kommunes jordbruksfond. Bakgrunn for diskusjon omkring et jordbruksfond for Engerdal, tar utgangspunkt i Trysil kommunes opprettelse av tilsvarende fond. Etablering av jordbruksfond i Engerdal kan få betydning i kommunens arbeid med å styrke jordbruket og derigjennom bidra til at målsetningene om økt satsing på jordbruket oppfylles. Fondets rolle skal først og fremst være å bidra til økt aktivitet og bidra til vekst gjennom å yte tilskudd. a. Det settes av kroner til tiltak i henhold til vedtekter for fondet. b. Jordbruksfondet vurderes avviklet når tilskuddspotten er tildelt. c. Jordbruksfondet skal drives etter egne vedtekter, saksbehandling og vedtak i henhold til vedtekter kan skje delegert. d. Jordbruksfondet rapporterer om bruken av fondet i kommunens årsmelding. e. Jordbruksfondet finansieres ved avsetninger fra disposisjonsfondet. 3. Bidra til fagaktivitet, faglig veiledning ved eksterne søknader Fagaktiviteter vurderes som viktig, både som arena for erfaringsutveksling, men også det sosiale

15 aspektet er viktig. Å skulle fatte beslutninger som har stor økonomiske betydning kan være vanskelig. Her vil et kollegium bidra til å redusere risikoen og styrke søkerens egne vurderingsmuligheter. a. Kommunen skal ved behov kunne bidra med faglig hjelp og sørge for at søknader til Innovasjon Norge blir best mulig kvalitetssikret. Situasjonen med underbemanning på landbrukskontoret er uheldig. Kommunen må sørge for at nødvendige personalressurser er tilgjengelig. b. Kommunen gjennomfører sammen med faglagene fagaktiviteter som bidrar til å styrke næringen og næringsutøverne. 4. Oppfølging av nyetablerte bønder bygge nettverk Gruppen nyetablerte er ikke homogen. Den enkelte kommer med sin erfaring og kompetanse. Å bygge et nettverk som bidrar faglig og sosialt kan være betydningsfullt. Spesielt gjelder dette for tilflyttere, som ikke har eget nettverk i kommunen. a. Sammen med faglagene skal kommunen bidra til å lage faglige og sosiale nettverk. Her er videreføring av Bondekafe et vesentlig bidrag. Sammen må det jobbes for at nyetablerte møter opp og blir en del av dette viktige nettverket. b. Bidra til oppfølging av nyetablerte bønder gjennom rådgivning og veiledning. Kommunen har en spesielt viktig rolle her, og det er å bidra til at nyetablerte kommer i kontakt med faginstanser innenfor den produksjonen som driften planlegges rundt. 5. Bidra til økt bosetting og næringsvirksomhet på mindre bruk På mindre bruk der produksjonsgrunnlaget er for lite og det er ensidig jordbruksdrift, kan det være et godt utgangspunkt for den som ønsker å drive jordbruk i mindre skala, og satse på andre næringer/jobber for å dekke opp inntektsbehovet. Sammen med eiere av slike bruk skal kommunen se på mulighet for biinntekt/tilleggsnæring. a. Kommunen skal gjennom å tilby analyse og rådgivning bidra til å utvikle muligheter for biinntekt på mindre gårdsbruk. Sammen med motiverte drivere skal kommunen og faglagene, gjennom økt veiledning, bidra til å se muligheter for biinntekter. b. Bidra til å knytte kontakt mellom ulike lokalmatprodusenter og veilede i forhold til muligheter. Lokalmat er et satsingsområde i Engerdal. Skal lokalmatprodusentene kunne ta ut et større potensiale er markedstilgang og størrelsen på markedet vesentlig. c. Markedsføre Hylleråsen som salgskanal for lokalmat. Ved etablering av Hylleråsen AS får kommunens lokalmatprodusenter mulighet til å leie seg inn på et godkjent kjøkken for produksjon. Dette vil kunne styrke mulighetene for den enkelt til å øke omfanget av biinntektene. Hylleråsen AS vil kunne bidra som salgskanal og derigjennom gi en enklere markedstilgang for lokalmatprodusenter. 6. Avklaringer av hvilke produksjoner som er mulig å starte med Motivasjon, kompetanse og ressurser på den enkelte driftsenhet legger føringer for hvilke muligheter som finnes. Gjennom en analyse av ressursene og gårdbrukerens kompetanse og motivasjon, kan en bidra til å få fram et brett beslutningsgrunnlag. Også i slike prosesser kan lokale faglag være betydningsfulle samarbeidspartnere. a. Kommunen skal sammen med eier analysere ressursene, kartlegge kompetanse og motivasjon for derigjennom å bidra til et best mulig beslutningsgrunnlag. b. Bidra til nettverk og hjelp til kontakt med faglig rådgivning. c. Bistå i etableringsfasen med rådgivning. Rådgivning kan bli gitt gjennom fagdager og fagaktiviteter. 7. Ekstraordinære tilskudd fra «stor samfunnet» som følge av dagens rovdyrsituasjon For Engerdal kommune er rovdyrsituasjonen spesielt krevende. Dette vises også tydelig i antall bruk med aktivt sauehold. Antallet aktive sauebruk er gått dramatisk ned. Samtidig kjenner en til at i andre

16 tilfeller der rovdyrenes tilstedeværelse har medført friske midler fra «storsamfunnet» til omlegging av drift. Her har faglagene og politikerne en felles jobb å gjøre. a. Kommunen skal sammen med faglagene og andre kommuner i distriktet som har de samme utfordringene, bidra til at jordbruket ikke taper retten til bruk av utmarka til beite. b. Kommunen skal sammen med faglagene arbeid for omstillingsmidler og ekstraordinære tilskudd. 8. Arbeide for å få nedlagte bruk ut på salg Det skal etableres møteplasser mellom mulige kjøpere og selgere for å «ufarliggjøre» slike prosesser. Antall mindre bruk der driften er lagt ned er forholdsvis høy. Mange av disse bruka holdes ikke i hevd, det vil si at yrkesaktive bønder ikke har behov for arealet som tilleggsjord. Samtidig er det et faktum at det er mange som går med en drøm om småbruk. Gjennom å bidra til at disse gårdsbruka kommer for salg, kan det gi både økt jordbruksdrift og styrking av folketallet. a. Kartlegge aktuelle gårdsbruk og eierforhold. Avklare om salg kan være aktuelt. b. Kunne bistå i prosessen med kontakt og salg. Bidra til at det blir gjennomført takst. Lage møteplasser der potensielle kjøpere får se/besøke gårdsbruk som er for salg. c. Tilby hus og leiligheter for bønder som ønsker å selge. Etter hvert som en blir eldre oppstår kanskje andre behov for tilpassinger. Det ligger i sakens natur at det ikke er ønskelig å selge «hjemmet» sitt før en er sikker på at behovet for bolig er oppfylt. Her vil sentrumsprosjektet og boligene kunne få avgjørende betydning for viljen til å selge. Målsetningen med tiltaksplanen er å legge til rette for: beholde eksisterende driftsenheter i produksjon legge til rette for gjenopptagelse av drift der selvstendig drift er lagt ned bidra til at bruk der selvstendig drift er lagt ned, kommer for salg Kommunen, Bondelaget og produsentlaget har gjennom Fjellandbruksprosjektet bidratt til økt fokus på veiledning og bedre beslutningsgrunnlag. Anbefalingen er at kommunen fortsatt engasjerer seg for å bidra til å snu den negative utviklingstrenden og setter inn tiltak som bidrar til nyetableringer/gjenopptagelse av produksjon på gårdsbruk som er tatt ut av aktiv drift. Kommunen har de sener årene valgt en aktiv tilnærming til utfordringene gjennom Fjellandbruksprosjektet. Prosjektet dokumenterer behovet for og effektene av en aktiv tilnærming. Her er det naturlig å trekke fram tilbudet om gruppe- og individuellrådgivning. Rådgivningen har hatt som mål å bidra til bedre beslutningsgrunnlag for den enkelte gårdbruker. Et viktig punkt i Tiltaksplan for jordbruket i Engerdal 2017 til 2020, har vært å opprette et jordbruksfond Etter rådmannens vurdering vil et jordbruksfond kunne bidra til å videreføre den positive utviklingen som Fjellandbruksprosjektet har startet. Både for å kunne prioritere satsingsområder sterkere og for å kunne følge opp den optimismen som antall etableringer og gjenopptaking av drift tyder på. Jordbruksfondet vurderes som et engangstilfelle der kommunen gjennom tilskudd bidrar til å styrke satsingene innen jordbruket. Dersom kommunestyret finner det riktig å opprettholde fondet, vil det være avhengig av påfyll av friske midler. Rådmannen ser at et eget fond for jordbruket kan være bra, men ønsker å poengtere at jordbruksfondets kapital skal finansieres. Finansieringen av fondet er ikke uten videre ukomplisert, og den kan få betydning for forventninger fra andre grupper og næringer. Rådmannen ønsker også å poengtere at ekstraordinære midler til en gruppe, kan bidra til at andre grupper må nedprioriteres i perioden. Etter diskusjon i utredningskomiteen er det kommet fram til at en bør avsettes kroner som grunnkapital i et jordbruksfond. Det vil etter rådmannens syn være en krevende øvelse å finansiere denne summen over drift, og bruk av disposisjonsfond vil derfor være et bedre alternativ. Jordbruksfondet kan avvikles når summen er oppbrukt, eller man kan velge å tilføre fondet nye midler. Oppfølging av tiltaksplanen for jordbruket i Engerdal kommune må skje kontinuerlig. Det har i utredningskomiteen vært diskutert at for å kunne følge opp tiltaksplanen vil det kanskje være behov for en

17 dedikert prosjektleder. I kostnadsoverslaget under vil det fremgå at rådmannen ser for seg en 30 % prosjektleder stilling over en 3 års periode, den tiden tiltaksplanen gjelder for: 2017, 2018 og I Fjellandbruksprosjektet har vi erfart at behovet for rådgivning spenner seg fra spesialkompetanse til generell veiledning. For å kunne imøtekomme den enkelte, vil det være behov for å leie inn ekstern kompetanse. Det bør etter rådmannens vurdering avsettes totalt kroner som fordeles over de tre år tiltaksplanen gjelder for som skal brukes som kommunens egenkapital i framtidige prosjekter. Dette innarbeides som en egen kostandspost i «Kostnadsoverslag prosjektlederstilling 30 % over 3 år» Kostnadsoverslag prosjektlederstilling 30 % over 3 år Tekst SUM Prosjektleder lønn - 30 % stilling * Kontorhold Div (møter, reiser etc.) Egenandel i framtidige prosjekter SUM * Årslønn 100 % stilling er kroner Når det kommer til finansiering av en slik stilling, har rådmannen vurdert både bruk av næringsfond og femundfond. Bruken av kommunalt Næringsfond reguleres i tillegg til Engerdal kommunes egne vedtekter, av Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD). KMD er klare på at prosjektstillinger ikke kan finansieres med midler fra kommunalt næringsfond, men man kan bruke inntil 5 % av tilskuddssummen som tildeles hvert år til å administrere forvaltningen av kommunalt næringsfond. Når det gjelder Femundfondet står det i vedtektene under punktet om rammer for bruk, Fordelingen av midlene i forhold til tilskudd og evt. finansiering av kommunale stillinger skal avklares ved budsjettbehandlingen for det enkelte år. Etter rådmannens vurdering vil det være bedre å benytte femundfondsmidler til konkrete tiltak og ikke til å finansiere en prosjektlederstilling. Dette med bakgrunn i at kommunen i 2014 avsatte store deler av fondsmidlene fra Femundfondet og Næringsfondet, for å tilby rådgivning gjennom prosjektet «attraktive innbygger- og tilflytterpakker» - delprosjekt «arbeidsplasser og næringsutvikling») til alle bedriftene i Engerdal utenom jordbruk. Dette fordi jordbruket ble finansiert med midler fra Fylkesmannens Fjellandbruksmidler. Med bakgrunn i dette anbefaler rådmannen at prosjektlederstillingen innarbeides ved årets budsjettbehandling for 2017 og videre i 2018 og 2019 med kroner, totalt kroner. Kommunen har tatt og ønsker fortsatt å ha en aktiv rolle med å bidra til å snu den negative trenden innen jordbruket i Engerdal, både via politisk engasjement og faglig arbeid fra administrasjonen. Tiltaksplanen for jordbruket i Engerdal kommune er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Konklusjon: Som i forslag til innstilling.

18 Tiltaksplan for jordbruket i Engerdal vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx Tiltaksplan for jordbruket i Engerdal 2017 til 2020 Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx. 1. Videreføre satsingen på jordbruket via eksterne prosjekter a. Pågående prosjekt avsluttes i henhold til prosjektplan. Prosjekt Fjellandbruk har gjennom å tilby faglig rådgivning bidratt til at de som har nyttiggjort seg av tilbudet, har fått et bedre beslutningsgrunnlag for vurderinger av framtidige valg den enkelt skal gjøre på gården. Prosjektet har også bidratt til at flere har søkt Innovasjon Norge om utviklingsmidler. Prosjektet har bidratt til flere fagaktiviteter. Som følge av økt aktivitet, rådgivning og fagmøter er det flere som ser på muligheter for å få i gang produksjon eller etablere ny produksjon. b. Kommunen søker å bli med på aktuelle prosjekter som Fylkesmannen starter for å beholde fokus på utviklingen innenfor jordbruket. Det gjøres en løpende vurdering om man skal søke prosjektmidler når Fylkesmannen og Hedmark Fylkeskommune stiller midler til prosjekter disponibelt. Gjennom prosjektfinansiering sikres frisk kapital til utviklingsarbeidet, samtidig som prosjekt er en gunstig arbeidsform. c. Det avsettes midler til kommunens egenandel i framtidige prosjekter. Prosjektfinansiering medfører egenkapitalkrav for kommunen. Om kommunen skal satse på stor aktivitet via prosjektfinansiering medfører dette at det bør avsettes «friske midler» til framtidig finansiering av egenandelen. Dette gjøres ved årets budsjettforhandlinger. 2. Etablere Engerdal kommunes jordbruksfond Det vises til vedtekter for Engerdal kommunes jordbruksfond. Bakgrunn for diskusjon omkring et jordbruksfond for Engerdal, tar utgangspunkt i Trysil kommunes opprettelse av tilsvarende fond. Etablering av jordbruksfond i Engerdal kan få betydning i kommunens arbeid med å styrke jordbruket og derigjennom bidra til at målsetningene om økt satsing på jordbruket oppfylles. Fondets rolle skal først og fremst være å bidra til økt aktivitet og bidra til vekst gjennom å yte tilskudd. a. Det settes av kroner til tiltak i henhold til vedtekter for fondet. b. Jordbruksfondet vurderes avviklet når tilskuddspotten er tildelt. c. Jordbruksfondet skal drives etter egne vedtekter, saksbehandling og vedtak i henhold til vedtekter kan skje delegert. d. Jordbruksfondet rapporterer om bruken av fondet i kommunens årsmelding. e. Jordbruksfondet finansieres ved avsetninger fra disposisjonsfondet. 3. Bidra til fagaktivitet, faglig veiledning ved eksterne søknader Fagaktiviteter vurderes som viktig, både som arena for erfaringsutveksling, men også det sosiale aspektet er viktig. Å skulle fatte beslutninger som har stor økonomiske betydning

19 Tiltaksplan for jordbruket i Engerdal vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx kan være vanskelig. Her vil et kollegium bidra til å redusere risikoen og styrke søkerens egne vurderingsmuligheter. a. Kommunen skal ved behov kunne bidra med faglig hjelp og sørge for at søknader til Innovasjon Norge blir best mulig kvalitetssikret. Situasjonen med underbemanning på landbrukskontoret er uheldig. Kommunen må sørge for at nødvendige personalressurser er tilgjengelig. b. Kommunen gjennomfører sammen med faglagene fagaktiviteter som bidrar til å styrke næringen og næringsutøverne. 4. Oppfølging av nyetablerte bønder bygge nettverk Gruppen nyetablerte er ikke homogen. Den enkelte kommer med sin erfaring og kompetanse. Å bygge et nettverk som bidrar faglig og sosialt kan være betydningsfullt. Spesielt gjelder dette for tilflyttere, som ikke har eget nettverk i kommunen. a. Sammen med faglagene skal kommunen bidra til å lage faglige og sosiale nettverk. Her er videreføring av Bondekafe et vesentlig bidrag. Sammen må det jobbes for at nyetablerte møter opp og blir en del av dette viktige nettverket. b. Bidra til oppfølging av nyetablerte bønder gjennom rådgivning og veiledning. Kommunen har en spesielt viktig rolle her, og det er å bidra til at nyetablerte kommer i kontakt med faginstanser innenfor den produksjonen som driften planlegges rundt. 5. Bidra til økt bosetting og næringsvirksomhet på mindre bruk På mindre bruk der produksjonsgrunnlaget er for lite og det er ensidig jordbruksdrift, kan det være et godt utgangspunkt for den som ønsker å drive jordbruk i mindre skala, og satse på andre næringer/jobber for å dekke opp inntektsbehovet. Sammen med eiere av slike bruk skal kommunen se på mulighet for biinntekt/tilleggsnæring. a. Kommunen skal gjennom å tilby analyse og rådgivning bidra til å utvikle muligheter for biinntekt på mindre gårdsbruk. Sammen med motiverte drivere skal kommunen og faglagene, gjennom økt veiledning, bidra til å se muligheter for biinntekter. b. Bidra til å knytte kontakt mellom ulike lokalmatprodusenter og veilede i forhold til muligheter. Lokalmat er et satsingsområde i Engerdal. Skal lokalmatprodusentene kunne ta ut et større potensiale er markedstilgang og størrelsen på markedet vesentlig. c. Markedsføre Hylleråsen som salgskanal for lokalmat. Ved etablering av Hylleråsen AS får kommunens lokalmatprodusenter mulighet til å leie seg inn på et godkjent kjøkken for produksjon. Dette vil kunne styrke mulighetene for den enkelt til å øke omfanget av biinntektene. Hylleråsen AS vil kunne bidra som salgskanal og derigjennom gi en enklere markedstilgang for lokalmatprodusenter.

20 Tiltaksplan for jordbruket i Engerdal vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 6. Avklaringer av hvilke produksjoner som er mulig å starte med Motivasjon, kompetanse og ressurser på den enkelte driftsenhet legger føringer for hvilke muligheter som finnes. Gjennom en analyse av ressursene og gårdbrukerens kompetanse og motivasjon, kan en bidra til å få fram et brett beslutningsgrunnlag. Også i slike prosesser kan lokale faglag være betydningsfulle samarbeidspartnere. a. Kommunen skal sammen med eier analysere ressursene, kartlegge kompetanse og motivasjon for derigjennom å bidra til et best mulig beslutningsgrunnlag. b. Bidra til nettverk og hjelp til kontakt med faglig rådgivning. c. Bistå i etableringsfasen med rådgivning. Rådgivning kan bli gitt gjennom fagdager og fagaktiviteter. 7. Ekstraordinære tilskudd fra «stor samfunnet» som følge av dagens rovdyrsituasjon For Engerdal kommune er rovdyrsituasjonen spesielt krevende. Dette vises også tydelig i antall bruk med aktivt sauehold. Antallet aktive sauebruk er gått dramatisk ned. Samtidig kjenner en til at i andre tilfeller der rovdyrenes tilstedeværelse har medført friske midler fra «storsamfunnet» til omlegging av drift. Her har faglagene og politikerne en felles jobb å gjøre. a. Kommunen skal sammen med faglagene og andre kommuner i distriktet som har de samme utfordringene, bidra til at jordbruket ikke taper retten til bruk av utmarka til beite. b. Kommunen skal sammen med faglagene arbeid for omstillingsmidler og ekstraordinære tilskudd. 8. Arbeide for å få nedlagte bruk ut på salg Det skal etableres møteplasser mellom mulige kjøpere og selgere for å «ufarliggjøre» slike prosesser. Antall mindre bruk der driften er lagt ned er forholdsvis høy. Mange av disse bruka holdes ikke i hevd, det vil si at yrkesaktive bønder ikke har behov for arealet som tilleggsjord. Samtidig er det et faktum at det er mange som går med en drøm om småbruk. Gjennom å bidra til at disse gårdsbruka kommer for salg, kan det gi både økt jordbruksdrift og styrking av folketallet. a. Kartlegge aktuelle gårdsbruk og eierforhold. Avklare om salg kan være aktuelt. b. Kunne bistå i prosessen med kontakt og salg. Bidra til at det blir gjennomført takst. Lage møteplasser der potensielle kjøpere får se/besøke gårdsbruk som er for salg. c. Tilby hus og leiligheter for bønder som ønsker å selge. Etter hvert som en blir eldre oppstår kanskje andre behov for tilpassinger. Det ligger i sakens natur at det ikke er ønskelig å selge «hjemmet» sitt før en er sikker på at behovet for bolig er oppfylt. Her vil sentrumsprosjektet og boligene kunne få avgjørende betydning for viljen til å selge.

21 Vedtekter for Engerdal kommunes jordbruksfond - Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx. Vedtekter for Engerdal kommunes jordbruksfond Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx. 1 Hjemmel, kapital og avkastning Fondet ble opprettet i henhold til vedtak i kommunestyret xx.xx.xxxx. Fondets kapital er på kroner. Fondets kapital skal benyttes som tilskudd til jordbruksformål i henhold til vedtekter. 2 Formål Fondet skal benyttes til: Tilskudd til drenering av fulldyrka jordbruksareal Tilskudd til nydyrking Tilskudd til istandsetting av tidligere fulldyrka jord Tilskudd til prosjekt tilknyttet lokalmatproduksjon fra jordbruket i Engerdal Tilskudd til produksjonslokale for videreforedling av gårdens produkter Tilskudd til silo, høytørke og platting for fôring ute 3 Virkeområde Tilskudd til nydyrking og drenering kan gis til eier av jordbruksareal eller foretak som leier jordbruksareal. Tiltak som skal gjennomføres på leid areal må ha grunneieres tillatelse. For tiltak på leid areal kreves skriftlig leiekontrakt på 10 år. Tilskudd til bygningsmessige tiltak gis til søker som er tilknyttet konsesjonspliktig landbrukseiendom i aktiv drift, jf. retningslinjer for Bygdeutviklingsmidler (BU-midler). Tilskudd til søker i oppstartsfasen gis under vilkår om at omsøkt tiltak må være gjennomført før utbetaling av innvilget tilskudd. 4 Vilkår Drifta på driftsenheten må være i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Videre stilles det krav om at tiltaket ikke er påbegynt når det søkes om tilskudd. 5 Tilskudd til driftsbygninger for oppbevaring av fôr og videreforedling av gårdens produkter Det gis tilskudd til silo, høytørke og til bygging av platting for fôring ute. Det gis tilskudd til investeringer i driftsbygninger for videreutvikling av gårdens produkter som f.eks. pakking, skjæring, frysing og salg. Tilskuddet gis til fysiske investeringer (avskrivbare, ikke løsøre, mobilt materiell mv.). Nedre grense for å kunne søke om tilskudd er godkjent kostnadsoverslag på kroner. Det gis tilskudd på inntil 20 % av godkjent kostnadsoverslag. Alle kostnader regnes uten mva. Eget arbeid godkjennes med inntil 350 kr per time. 6 Tilskudd til prosjektarbeid knyttet til satsing på lokal mat Det gis tilskudd til prosjektarbeid knyttet til satsing på lokal mat.

22 Vedtekter for Engerdal kommunes jordbruksfond - Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx. 7 Tilskudd til nydyrking, istandsetting og drenering Det gis tilskudd på inntil kr per daa til systematisk grøfting og inntil 15 kr per løpemeter grøft til usystematisk grøfting. Det gis tilskudd på inntil kr per daa til nydyrking. 8 Søknad Det skal søkes på skjema utarbeidet av kommunen. Søknad om tilskudd til driftsbygninger for videreforedling av gårdens produkter skal inneholde kostnadsoverslag, finansieringsplan, næringsoppgave og tilleggsskjema, dokumentasjon på at prosjektet er fullfinansiert, samt byggeplaner med tegninger og beskrivelse av tiltaket. Fullstendig driftsplan kreves for tiltak over kr Søknad om tilskudd til drenering skal inneholde grøfteplan med beskrivelse og kart. Søknad om tilskudd til nydyrking skal inneholde plan for tiltaket og kart jf. søknadsskjema. Søknad om istandsetting av tidligere fulldyrka jord skal inneholde plan for tiltaket og kart jf. søknadsskjema. 9 Utbetaling Tilskudd gis for en tilsagnsperiode på 3 år. Tilsagnsperioden kan forlenges etter søknad med inntil 1 år. Tilskudd til drenering og nydyrking utbetales når tilskuddsmottaker har dokumentert at tiltaket er gjennomført. For øvrige tilskudd utbetales tilskuddet etterskuddsvis på grunnlag av framlagt regnskap. 10 % av tilskuddet holdes tilbake til tiltaket er sluttgodkjent. 10 Forvaltning og administrasjon Rådmannen har delegert myndighet for avgjørelser i saker om støtte fra jordbruksfondet. Vedtak om tilskudd fra fondet skal refereres for formannskapet. Det skal rapporteres om bruken av fondet i kommunens årsmelding. 11 Forhold til internasjonale forpliktelser i støtteområdet (bagatellmessig støtte) Bruken av fondet må være i samsvar med internasjonalt regelverk Norge har sluttet seg til på statsstøtteområdet. (Se EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte, EØS-tillegget til de europeiske fellesskaps tidende nr. 32 av 3. september 1994 med senere tillegg og endringer. Støtten skal begrenses som følger: I følge forordningen for bagatellstøtte kan en bedrift få inntil euro (omregnet i forhold til referansekurs fastsatt av ESA (EFTA Surveillance Authority EFTAs overvåkingsorgan)) i bagatellstøtte fordelt over tre regnskapsår. Bedrifter som mottar støtte plikter å opplyse om bagatellmessig støtte bedriften har mottatt i de siste 3 år. Engerdal kommune velger å følge reglene for bagatellmessig støtte. Samlet offentlig (statlig og kommunal) støtte til det enkelte omsøkte tiltak kan ikke overstige 50 % av kapitalbehovet for tiltaket. 12 Klage Vedtak kan påklages i henhold til 28 i forvaltningsloven. Formannskapet er klageorgan. 13 Godkjenning av vedtekter Vedtektene kan endres etter vedtak i kommunestyret.

23 Søknadsskjema Engerdal kommunes jordbruksfond - Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx. Engerdal kommune Søknadsskjema Engerdal kommunes jordbruksfond Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx. Søknad om tilskudd til: (kryss av) Nydyrking Prosjektarbeid knyttet til satsing på lokal mat Grøfting Istandsetting av tidligere fulldyrka jord Driftsbygninger for oppbevaring av fôr/videreforedling av gårdens produkter 1. Grunnopplysninger Foretakets navn Søker Adresse Postnr. Og poststed E-postadresse Telefon Fødselsnr./org.nummer Kontonummer 2. Landbrukseiendom (hovednummer) Gnr.: Bnr.: Eiendom Eier 3. Tiltakets omfang Tiltaket Tilskudd Omfang Tilskudd Systematisk grøfting 1000 Kr per daa daa kr Usystematisk grøfting 15 kr per meter m kr Nydyrking 2500 kr per daa daa kr Sum kr

24 Søknadsskjema Engerdal kommunes jordbruksfond - Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx. 4. Vedlegg som skal følge søknaden Plan for tiltaket Kart 5. Om prosjektet Bakgrunn for prosjektet Forventet effekt Framdriftsplan 6. Underskrift. Sted og dato Søkerens underskrift Søknaden sendes: Engerdal kommune, landbrukskontoret Engerdalsveien Engerdal postmottak@engerdal.kommune.no