Fakta om sivilingeniørstudiet. Elektronikk Datateknikk Teknisk kybernetikk Kommunikasjonsteknologi Fysikk og matematikk Energi og miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakta om sivilingeniørstudiet. Elektronikk Datateknikk Teknisk kybernetikk Kommunikasjonsteknologi Fysikk og matematikk Energi og miljø"

Transkript

1 Fakta om sivilingeniørstudiet Elektronikk Datateknikk Teknisk kybernetikk Kommunikasjonsteknologi Fysikk og matematikk Energi og miljø

2 Generelt om sivilingeniørstudiene ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Undervisningen ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME-fakultetet) spenner over et stort område, preget av en rivende teknologisk utvikling. Hvis du velger å ta en sivilingeniørgrad ved IME-fakultetet, kan du vente deg spennende og fascinerende arbeidsoppgaver. De nyutdannede kandidatene fra fakultetet er etterspurt på arbeidsmarkedet. Opptaket av studenter er organisert i seks programmer: Teknisk kybernetikk Energi og miljø Elektronikk Kommunikasjonsteknologi Datateknikk Fysikk og matematikk Energi og miljø er et tverrfakultært studieprogram som undervises i tett samarbeid med Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Fysikk og matematikk er et tverrfakultært studieprogram som undervises i tett samarbeid med Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Studieplanen for 1. og 2. årskurs Tabellen på neste side viser hvilke emner som inngår i studieplanen for de enkelte programmene de to første studieårene. Nedenfor gis en kort omtale av hvert av emnene. Alle emnene er like store - 7,5 studiepoeng. (Emnene er omtalt i den rekkefølge de står i tabellen på side 4.) 1. årskurs høstsemester: Kretsteknikk gir grunnlag for analyse og beregninger av elementære elektriske kretser. I laboratoriet får du lære å bruke instrumenter til målinger på slike kretser, og lokale ekskursjoner vil vil gi deg eksempler på anvendelse av elektrisk og elektronisk utstyr og betydningen for dagens samfunn og næringsliv. Diskret matematikk gir en innføring i matematisk logikk og mengdelære, heltall og primtall. Kombinatoriske tellemetoder og anvendelser. Matematikk 1 gir en fordypning og videreføring av matematikken i videregående skole, spesielt med tanke på anvendelser i teknologi og naturvitenskap. Informasjonsteknologi grunnkurs gir generell innsikt i informasjonsteknologi og utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger til bruk av informsjonsteknologiske metoder i en ingeniørs arbeidssituasjon. Filosofi og vitenskapsteori har som hovedmål å gi et overblikk over de mest grunnleggende forutsetninger for debatter omkring kultur, samfunn, vitenskap og teknologi. Dette gjøres gjennom en bred historisk og systematisk innføring i filosofiske, etisk-politiske, argumentasjonsteoretiske og vitenskapsteoretiske emner. Energi og miljø belyser sammenhengen mellom energi og miljø, gir grunnleggende kunnskaper om ulike former for produksjon, energiomvandling og transport av elektrisitet og varme, med vekt på de miljøkonsekvenser som følger av ulike energibærere og ulike tekniske løsninger. Mekanisk fysikk gir en innføring i grunnleggende dynamikk og gravitasjonsvekselvirkning og eksperimentelle metoder i fysikken. I laboratoriet får du trening i eksperimentelle metoder. 1. årskurs vårsemester Matematikk 2 gir en innføring i begreper og metoder fra teorien for funksjoner av flere variable, og anvendelser av disse. Matematikk 3 gir en innføring i lineære differensialligninger og elementær lineær algebra. Objektorientert programmering gir deg ferdigheter i programmering, trening i bruk av programmeringsmetoder og -verktøy og kjennskap til og forståelse for anvendelsesområder, begrensninger og underliggende teori. Digitalteknikk med kretsteknikk gir grunnlag for å forstå og konstruere kretser og systemer bygget opp ved hjelp av digitale elektroniske kretselementer, samt en innføring i analyse av analoge egenskaper til elementære elektriske og elektroniske kretser som har betydning for digitalteknikken. I laboratoriet vil du få bygge og prøve ut enkle kretser og systemer, samtidig som du får trening i praktisk måleteknikk. Kybernetikk intro gir en innføring i hvordan moderne automatiseringssystemer virker, og et innblikk i de problemstillinger man befatter seg med i reguleringsteknikk, instrumentering og andre metodeområder som er basis for realisering av regulerte og styrte systemer. 2

3 1. årskurs vårsemester forts. fra side 2 Avanserte elektroniske systemer I dette emnet vil du lære om realisering av moderne elektroniske systemer som krever både bred faglig ekspertise og detaljkunnskap i konstruksjon av kretser. Det legges stor vekt på gruppearbeid og laboratorieoppgaver. Filosofi og vitenskapsteori se 1. årskurs høstsemester Fysikk gir en fordypning og videreføring av fysikken i videregående skole innen områdene svinge- og bølgelære, termodynamikk (varmelære) og elektromagnetisme. Elektromagnetisme gir en innføring i den grunnleggende teori for elektromagnetiske fenomener, og eksperimentelle metoder i fysikken. Kjemi omhandler bl.a. termokjemi, elektrokjemi, reaksjonskinetikk og bindingslære, samt anvendelse av kjemien i teknologisk sammenheng og i miljøproblemstillinger. 2. årskurs høstsemester Kretsanalyse gir grunnlag for analyse og bruk av elektriske og elektroniske komponenter som er sentrale i elektrotekniske, teletekniske og reguleringstekniske systemer. Digitalteknikk og datamaskiner gir et grunnlag for å forstå systemer bygget ved hjelp av digitale elektroniske kretselementer. Videre gjennomgås hovedtrekkene i oppbygging og virkemåte for typiske datamaskiner. Fysikk gir en en fordypning og videreføring av fysikken i videregående skole innen områdene mekanikk og termodynamikk (varmelære). Bølgefysikk gir en innføring i bølgefysikk og spesiell relativitetsteori og en kort innledning til kvantefysikk. I laboratoriet får du lære å bruke eksperimentelle metoder i fysikken. Matematikk 4K gir en innføring i kompleks funksjonsteori, Laplacetransformasjonen, Fourier-rekker, Fourier-transformasjonen og partielle differensialligninger. Matematikk 4D tar sikte på å gi en innføring i begreper og metoder fra teorien for Fourier-rekker, integraltransformasjoner samt numeriske metoder, og å gjøre studentene i stand til å bruke disse teknikkene til å løse lineære differensialligninger, både ordinære og partielle. Statistikk gir en innføring i elementær sannsynlighetsregning samt grunnleggende begreper og metoder innen matematisk statistikk. Algoritmer og datastrukturer gir en innføring i metoder for analyse og realisering av generelt nyttige datastrukturer og tilhørende algoritmer. Du lærer å bruke kjente algoritmer og tilgjengelige programmoduler på nye problemstillinger og realisere nye datatekniske løsninger på komplekse problemstillinger med rot i en praktisk virkelighet. Datamaskiner grunnkurs gir deg forståelse av konstruksjon og virkemåte for moderne datamaskiner og beslektet datateknisk utstyr. Mekanikk med eksperimentell metodikk Gir deg innsikt i bevegelseslovene og metoder for å bestemme et legemes bevegelse når kreftene på legemet er kjent, eller kreftene på et legeme når bevegelsen til legemet er kjent. Emnet skal utvikle din evne til problemløsning og effektiv kommunikasjon. Fluidmekanikk gir grunnleggende kunnskap om teorien for fluider (væsker og gasser). Termodynamikk 1 Emnet gir en innføring i termodynamikkens grunnleggende begreper, anvendt på varmeog kuldetekniske prosesser. Teknologiledelse 1 gir studentene et fundament for å forstå og mestre økonomiske og organisatoriske problemstillinger i tilknytning til prosjektarbeid. 2. årskurs vårsemester Elektroniske kretser gir en innføring i prinsipper for og bruk av elektroniske kretser som benyttes for signaloverføring. En vesentlig del av emnet består i å bli kjent med kretser og komponenter gjennom simulerings- og laboratorieøvinger. Reguleringsteknikk (kybernetikk) omfatter matematisk beskrivelse og styring av fysiske prosesser (maskiner, fartøyer, kjemiske prosesser, kraftverk; kort sagt alt som beveger seg eller endrer seg med tiden). Du får en innføring i reguleringsteknisk teori, belyst med anvendelser på et utvalg fysiske eksempler. Datastyring gir praktisk kunnskap om og øvelse i å utvikle datasystemer som er knyttet opp mot fysisk utstyr for måling eller styring. Elektromagnetisme gir en innføring i grunnleggende prinsipper for elektromagnetiske fenomener. Kommunikasjon, tjenester og nett gir kunnskaper om og forståelse av arkitektur, prinsipper og teknologier som er grunnlaget for dagens og fremtidens data- og telekommunikasjons-tjenester. Informasjons- og signalteori gir en innføring i metoder for analyse og behandling av informasjonsbærende signaler (lyd, bilde, data etc.) og hvordan disse kan lagres og overføres. Statistikk gir en innføring i elementær sannsynlighetsregning samt grunnleggende begreper og metoder innen matematisk statistikk. 3

4 Studieprogram: Kyber- Energi Elektro- Kommunika- Data- Fysikk og netikk og miljø nikk sjonstekn. teknikk matematikk 1. ÅRSKURS - høstsemester: Kretsteknikk O O O Diskret matematikk O O Matematikk 1 O O O O O O Informasjonsteknologi grunnkurs O O O O O O Filosofi og vitenskapsteori O O O O O Energi og miljø O Mekanisk fysikk O 1. ÅRSKURS - vårsemester: Matematikk 2 O O O O Matematikk 3 O O O O O O Objektorientert programmering O O O O Digitalteknikk med kretsteknikk O O Kybernetikk intro O Avanserte elektroniske systemer O Filosofi og vitenskapsteori O Fysikk O O Elektromagnetisme O Kjemi O O 2. ÅRSKURS - høstsemester: Kretsanalyse O O O Digitalteknikk og datamaskiner O - O Fysikk O - O Bølgefysikk O Matematikk 4K O O O O Matematikk 4D O O Statistikk O O Algoritmer og datastrukturer O O Datamaskiner grunnkurs O O Mekanikk med eksperimentell metodikk O Fluidmekanikk O Termodynamikk 1 O Teknologiledelse 1 O 2. ÅRSKURS - vårsemester: Elektroniske kretser O Reguleringsteknikk O O Datastyring O Elektromagnetisme O Kommunikasjon, tjenester og nett O O Informasjons- og signalteori O O Statistikk O O O Systemutvikling O O Datamodellering og databasesystemer O O Fysikk O Fluidmekanikk O O Termisk fysikk O Kjemisk fysikk og kvantemekanikk O Menneske-maskin interaksjon O Objektorientert programmering O Energisystemer O Tabellen over viser hvilke emner som inngår i studieplanen i de 4 første semestrene for de enkelte studieprogrammene. På side 2, 3 og 5 finnes korte beskrivelser av hvert emne. 4

5 Systemutvikling. Du lærer å konstruere, implementere og teste programsystemer som er så store at de krever samarbeid mellom flere, og du får innsikt i metodikk for systemutviklingsprosjekter. Datamodellering og databasesystemer gir grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i datamodellering, databasekonstruksjon og databasehåndteringssystemer. Fysikk gir en innføring i allmenne fysiske fenomener, særlig de grunnleggende fysiske prinsipper for elektromagnetisme. Fluidmekanikk gir grunnleggende kunnskaper om teorien for fluider (væsker og gasser). Termisk fysikk gir inngående kjennskap til klassisk termodynamikk og elementær innføring i kinetisk gassteori. Eksperimentelle metoder i fysikken. Kjemisk fysikk og kvantemekanikk gir en innføring i kvantemekanikk med anvendelse i atomfysikk og kjemi. Menneske maskin interaksjon gir en innføring i begrepsapparat, metoder og teknikker for design av menneske maskin grensesnitt, og grunnleggende kunnskap om grafikk og vindussystemer Objektorientert programmering gir deg ferdigheter i programmering, trening i bruk av programmeringsmetoder og -verktøy og kjennskap til og forståelse for anvendelsesområder, begrensninger og underliggende teori. Energisystemer hovedmålet er å gi grunnleggende kunnskaper om transport av ledningsbundet energi: elektriske kraftnett, vannbåren varme og transport av gass. 3. årskurs Målet for 3. årskurs er å gi studentene en solid faglig bredde innen hele det fagområdet som dekkes av studieprogrammet. En relativt stor andel er obligatoriske emner felles for alle studenter på programmet. Disse emnene danner basis for den videre fordypning og spesialisering innen ulike felter i 4. og 5. årskurs. De obligatoriske emnene er også viktige for å gi en generell innsikt i fagfelter utenom dem du senere velger å spesialisere deg i, og som et grunnlag for videre læring etter studiet. I løpet av 3. årskurs skal du velge studieretning, det vil si hovedretning innen programmet. 4. og 5. årskurs Studiet i 4. og 5. årskurs er et fordypningsstudium, der du får anledning til å spesialisere deg ved å velge mellom ulike emnekombinasjoner som tilbys innen den studieretningen du valgte i 3. årskurs. Læringen i denne delen av studiet blir i sterkere grad prosjektorientert og problembasert. I den valgte emnekombinasjon i 4. årskurs inngår emner som gir deg styrket grunnlag for faglig fordypning. I vårsemesteret i 4. årskurs skal du gjennomføre et tverrfaglig, gruppebasert prosjekt kalt Eksperter i Team (EiT). Hver gruppe omfatter fem studenter som kommer fra ulike program/studieretninger. De fem gruppemedlemmene har altså ulik faglig bakgrunn og er derfor eksperter på hvert sitt område - derav betegnelsen Eksperter i Team. Inntil seks slike grupper blir organisert i en landsby som tildeles en overordnet problemstilling som skal løses. Innen denne problemstillingen skal hver gruppe i landsbyen selv definere sitt eget prosjekt. Problemstillingen hentes fra næringslivet, og en bedrift eller organisasjon vil opptre som problemeier for landsbyen. En vesentlig del av læringen er basert på den prosessen som foregår i selve gruppen. I høstsemesteret i 5. årskurs skal du gjennomføre et 22,5 studiepoengs fordypningsemne med prosjekt, der prosjektdelen utgjør minst 50%. Her får du en selvstendig faglig fordypning innen den emnekombinasjonen du valgte tidligere i studiet. Den faglige fordypningen skjer ved at du velger blant et tilbud av temaer. Det gis ikke organisert undervisning i disse temaene, og selv om du har mulighet for å få veiledning, er læringen i hovedsak basert på din egen innsats i form av selvstudium. I vårsemesteret 5. årskurs fullfører du utdanningen som sivilingeniør med en masteroppgave som har en varighet på 20 uker. Problemstillingen du skal behandle i masteroppgaven kan ha tilknytning til et forskningsprosjekt ved universitetet eller et forskningsinstitutt. Det er også mulig å utføre masteroppgaven utenfor NTNU; i en bedrift eller ved et universitet i utlandet. Din hovedveileder for oppgaven vil alltid være en av lærerne ved NTNU. Dersom du skal utføre oppgaven utenfor NTNU, vil du i tillegg få oppnevnt en veileder på det aktuelle stedet. Deler av studiet i utlandet Du kan søke om å få ta ett til to semestre av studiet ved et universitet i utlandet. Mest aktuelt er det å gjennomføre 4. årskurs eller masteroppgaven i utlandet. I tillegg til det faglige utbyttet, vil du få muligheten til å lære noe om et annet lands kultur, samt lære et annet språk. Du vil kunne få språkopplæring, dels som kveldskurs i Trondheim før du reiser ut, dels i form av språkkurs i det landet du skal studere før selve studiet starter. NTNU driver aktivt internasjonaliseringsarbeid, og ved den sentrale studieavdelingen finnes en egen internasjonal seksjon som er behjelpelig med kontaktformidling og praktisk tilrettelegging for studenter som skal utenlands. 5

6 Teknisk kybernetikk Hva er teknisk kybernetikk? Kybernetikk er vitenskapen og teknologien om å observere og beskrive dynamikken og samvirket i tekniske prosesser og levende vesener, og ved hjelp av metodebasert styring, aktivt å påvirke slike systemer med utgangspunkt i en underliggende hensikt. Begrepet ble lansert av den amerikanske matematikeren professor Norbert Wiener i 1940-årene. Han hentet navnet til denne nye vitenskapen fra det greske ordet kybernetes som betyr rormann, dvs den som styrer. Teknisk kybernetikk er altså et samlebegrep for en rekke tekniske disipliner som har et felles teoretisk metodegrunnlag og som benytter avanserte datatekniske virkemidler til utforming av komplekse tekniske systemer for overvåkning og styring av mange slags prosesser i industri, energiproduksjon, transport og romfart m.m. De samme grunnprinsippene som beskriver naturens reguleringssystemer, gjenfinnes i økonomiske og sosiale systemer og danner basis for forståelse også av tekniske reguleringssystemer. Informasjonsteknologi, med de aller fleste aspekter av ordet, står derfor sentralt i alle fagdisipliner innunder begrepet teknisk kybernetikk. Jobbmuligheter Kybernetikere har mange muligheter. Faget brukes i stadig større omfang og på nye områder. Det viktigste er ikke hva slags spesialisering du velger, du får uansett kompetanse til å arbeide innenfor mange forskjellige felter. Her er noen eksempler: Industrielle datastyringssystemer Industriroboter Styring av skip, fly og undervannsfartøyer Romfart Medisinsk teknologi Energiforsyning Olje- og gassindustrien, øvrig prosessindustri Matematisk modellering av biologiske og økologiske systemer Bedriftsledelse, salg og markedsføring Undervisning og forskning Undervisning Emnene i 3. årskurs er metodeemner, mens emnene i 4. og 5. årskurs er mer rettet mot anvendelser innen de fagområdene som fordypningsområdene angir (se nedenfor). Fordypningene er satt opp for å gi studentene anbefalte emnevalg ut fra erfaringer om hva industribedriftene vil ha. Kybernetikk-studiet er, i sterkere grad enn mange andre studier det er naturlig å sammenligne seg med, preget av praktiske laboratoriearbeider. Utvikling og praktisk bruk av informasjonsteknologi inngår i alle emnene, prosjekt- og laboratoriearbeid er innarbeidet som del av emnene, og oppgavene er i stor grad virkelige (nedskalerte) prosesser. I 4. årskurs utføres en tverrfaglig prosjektoppgave ( Eksperter i Team, se side 5) med løsning av en relevant industriell problemstilling. I forbindelse med dette prosjektarbeidet får studentene også trening i gruppearbeid samt skriftlig og muntlig kommunikasjon og presentasjon. I 9. semester (høst 5. årskurs) Mikro-robot CyberShip I er et avansert modellskip som brukes til forsøk innen navigasjon og fartøystyring 6

7 utføres en kybernetikk-faglig prosjektoppgave. Oppgavene spenner over alt fra konstruksjon av elektronikk og dataprogrammer til teoretiske studier med utledning av grunnleggende matematiske sammenhenger. Studiet spesialisering Etter tre års studier vil du ha fått et solid faglig grunnlag i matematikk, fysikk, reguleringsteknikk og datateknikk, og du skal velge mellom studieretningene Reguleringsteknikk og Industriell datateknikk. Et begrenset antall studenter kan tilbringe sitt siste studieår ved Universitetsstudiene på Kjeller (UniK) og utføre prosjekt- og masteroppgaven ved en bedrift eller et forskningsinstitutt i Oslo-området. Studieretning Industriell datateknikk (ID) Studieretning ID tilbyr valg mellom tre fordypningsområder: Tilpassede datasystemer Stadig flere industrielle produkter inneholder spesialbygget datateknologi. Elektronikk og datateknikk får maskiner til å spille sammen med omgivelsene. Produktivitet og sikkerhet i industrien økes med automatisk styring og overvåking. Du lærer om instrumenteringsutstyr og -systemer. Her er kommunikasjonen mellom menneske og maskin viktig, og du lærer om 3D interaktiv visualisering, virtuell virkelighet og multimedia. Medisinsk kybernetikk Teknologi øker stadig kvaliteten på medisinske undersøkelser og behandlinger. Du lærer om databasert signal- og bildebehandling for røntgen, ultralyd og kjernemagnetisk resonans (NMR). Om robotassistert kirurgi, datastyrte kunstige lemmer og konstruksjon av databaserte instrumenter. Medisinsk kybernetikk er et forholdsvis nytt fagfelt i sterk utvikling, basert på et nært samarbeid mellom ingeniører og medisinere. Fiskeri og havbrukskybernetikk Fangst og dyrking i havet er en stor og voksende næring i Norge, som krever utvikling av ny teknologi. I faget inngår matematisk modellbygging og simulering av marine økosystemer, utvikling av avanserte databaserte instrumenter for observasjoner av atferd hos fisk og andre prosesser i havet, styring av redskaper og fartøyer, samt nye metoder for havbruk og havbeite. Studieretning Reguleringsteknikk (RT) Studieretning RT tilbyr valg mellom to fordypningsområder: Prosesskybernetikk Noen av de viktigste næringene i Norge er olje- og gassvirksomheten, og prosessindustri som aluminium, silisium, treforedling og energisystemer. Teknologien er avansert og kybernetikken er en avgjørende bidragsyter. I denne industrien jobber man ofte i team. Sentrale oppgaver er å utvikle gode løsninger som gir større produktivitet, bedre miljø og økt sikkerhet. Navigasjon, fartøystyring og robotteknikk Norge er ledende på sjøfarts- og offshoreteknologi. Kybernetikk brukes til autopiloter og systemer for navigasjon, til styring av skip, undervannsfartøyer og andre strukturer i havet. Et beslektet fagfelt er robotteknikk. Roboter øker produktiviteten i industrien, og de kan brukes på steder som er helsefarlige eller utilgjengelige, som på store havdyp og i verdensrommet. Du lærer å beskrive og styre robotens bevegelser, og om komponentene som inngår. Teknologilærer Et nytt tilbud, kalt Teknologilærer, er under planlegging. Ved å velge denne spesialiseringen, blir du både sivilingeniør og får kompetanse til å undervise i matematikk, data og teknologi. Studiet vil vare i fem og et halvt år, altså et halvt år ekstra. 7

8 Energi og miljø Energi og miljø-studiet er et samarbeid mellom Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi og Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Dette innebærer at studiet involverer lærekrefter fra forskjellige fagmiljøer, noe som bidrar til et variert og spennende læringsmiljø. Ved vårt fakultet er det Institutt for elkraftteknikk som er det sentrale fagmiljøet i forhold til Energi og miljø-studiet. Hva er energiteknologi? Med energiteknologi mener vi all teknologi for fremstilling, omforming, transport og bruk av energi. Vi tenker også på utvikling og produksjon av utstyr og komponenter til energisystemer, planlegging og utbygging av nye systemer eller opprusting av gamle. Fremstilling av energi omfatter høyt utviklede teknologier beregnet for vannkraft og utvikling av nye, forbedrede løsninger for produksjon basert på gass eller vind, biobrensel og andre fornybare energikilder. Energibehov og miljøbelastning: Vår store utfordring Sikker tilgang på energi er av avgjørende betydning for den enkelte og for samfunnet. Samtidig fører vår energibruk til store belastninger på miljøet, lokalt og globalt. Reduksjon av miljøbelastninger fra fremstilling, transport, omforming og bruk av energi er derfor en av de største og viktigste utfordringer vi står overfor. Det er behov for kunnskaper og teknologi som kan gi en bærekraftig utvikling, globalt og nasjonalt. Som energi-ingeniør vil du få anledning til å arbeide med disse problemene, i det små eller fra sentrale posisjoner i samfunnet. Jobbmuligheter for energi-ingeniørene: Som energi-ingeniør vil du ha en faglig bakgrunn som gjør deg ettertraktet i mange bransjer, for eksempel: Energiforsyning Norske energiselskaper konkurrerer i et deregulert og liberalisert kraftmarked som i økende grad går på tvers av landegrenser. Bygging og drift av el-transportnettet ivaretas av nettselskaper. Begge virksomheter har rammebetingelser som gjør at de av økonomiske og miljømessige grunner må drive meget effektivt. Energi-ingeniørenes kunnskaper og ferdigheter er helt sentralt i disse virksomhetene. Olje- og gass-selskaper Virksomheten på norsk sokkel har avgjørende betydning for utviklingen av norsk teknologi og økonomi. Å bringe gass på land i Norge og å få til en miljøvennlig bruk av gass til kraftproduksjon, industriell verdiskapning og i transportsektoren er en av de store nasjonale utfordringer. Energi-ingeniørene vil spille en sentral rolle i en slik utvikling. Kraftkrevende industri og elektroteknisk industri Kraftkrevende industri er helt avhengig av effektiv energiutnyttelse for å kunne drive lønnsomt. Dette er en av energi-ingeniørenes spesialoppgaver. Elektroteknisk industri konkurrerer i et krevende, internasjonalt marked og er avhengig av kunnskapsrike, iderike og internasjonalt orienterte sivilingeniører for å kunne hevde seg. IT-bedrifter og El-markedsbedrifter Disse bedriftene skaffer programvare og tjenester for drift av elkraftsystemer, el-handel og markedshåndtering. Prosesskunnskap, økonomi og marked, samt IT-kunnskaper og -ferdigheter er sentrale i disse virksomhetene. Entreprenører og rådgivende ingeniører Energibruk i bygninger er en av energi-ingeniørens store utfordringer med henblikk på å få til smartere og fleksible løsninger som kan gi gevinster for økonomi og miljø. Det gjelder så vel boliger som store enkeltprosjekter, for eksempel sykehus, industriområder og flyplasser. Transportsektoren Avgasser fra skipsfart og biltransport representerer en vesentlig del av de utslipp vi som nasjon er ansvarlig for. Elektrifisering og overgang fra oljebasert til naturgass-basert brensel, på sikt hydrogen, er teknologiske og økonomiske utfordringer for energi-ingeniørene. Elektrisk banedrift er et annet viktig område. Offentlig forvaltning Energi-ingeniørens bredde i kunnskaper: teknologi, økonomi og miljø samt samfunnsfaglige aspekter er verdifulle ved utforming av energipolitiske retningslinjer og konsesjonsspørsmål, på nasjonalt nivå og på lokalplanet. 8

9 Forskning og utdanning Energinasjonen Norge vil måtte satse tungt på forskning og utdanning i energisektoren, og energi-ingeniørene blir de sentrale aktører i denne virksomheten. Spesialisering: Etter to år begynner studentene å spesialisere seg innenfor forskjellige deler av energi og miljø-studiet. Aktuelle fagområder er: Energiforsyning handler om hvordan energi produseres og brukes i samfunnet. Du vil lære om produksjon av elektrisitet fra vannkraft, vindkraft, gasskraft, bølgekraft og brenselsceller, og om hvordan elektrisiteten overføres til de som skal bruke den. Prosjektering av fjernvarmeanlegg og anlegg for produksjon og transport av olje og gass er også viktig. Planlegging og drift av energisystemer behandler metoder som gir svar på hvordan forskjellige energikilder og energibærere kan settes sammen til et miljømessig og økonomisk fornuftig energisystem. Forholdet til det liberaliserte kraftmarkedet med utveksling av store mengder kraft til og fra utlandet er en viktig del av dette. Industriell prosessteknikk omhandler industrielle produksjonsprosesser hvor energi er en vesentlig innsatsfaktor. Vi legger vekt på hvordan energi brukes i industrielle prosesser, og da med et spesielt hensyn til lave miljøutslipp. Energi og klima i bygg omhandler valg og dimensjonering av tekniske installasjoner i bygninger. Dette omfatter klimaanlegg, elektriske installasjoner, belysning, oppvarming og kjøling. Det legges stor vekt på menneskers innemiljø for å sikre gode bo- og arbeidsforhold, samt å unngå astma- og allergiplager. Design og konstruksjon av utstyr for transport og omforming av energi. Som f.eks.: Høyspentkabler for overføring av store mengder elektrisk energi. Elektriske motorer for industri og jernbane, elektriske biler og skip samt styring av disse med kraftelektronikk. Elektriske generatorer og transformatorer Varmepumper, kjølemaskiner, brennere, sentralvarmeanlegg, tørkeutstyr, gassrensing og varmevekslere som gjør naturgass flytende. Studieretninger: Formelt er studieprogrammet delt i tre studieretninger fra og med 3. årskurs. De tre studieretningene er: Elektrisk energiteknikk som dekker elektrotekniske fag rettet inn mot alle fagområdene nevnt over. Varme- og energiprosesser som dekker fag innenfor varme- og strømningsteknikk knyttet til alle fagområdene nevnt over. Energibruk og energiplanlegging som dekker planleggingsfag og fag knyttet til analyse av energisystemer, i tillegg til teknologiske fag fra de to andre studieretningene. Eksperimentelt arbeid er en viktig del av studiet. Bildet viser studenter i gang med en oppgave i laboratoriet for elektriske maskiner og kraftelektronikk. 9

10 Elektronikk Hva er elektronikk? Begrepet elektronikk er i utgangspunktet knyttet til elektroniske komponenter, integrerte kretser og elektroniske systemer, men fremstår i dag også som samlebegrep for anvendelsene. Sentrale bruksområder er moderne informasjonsteknologi (PC, RAM, HD, display, skanner, printer) og telekommunikasjon (telefon, radio, TV, Internet, World Wide Web), utstyr for opptak og avspilling av lyd og bilde (CD, MD, DVD, digitale kamera), sensorer og styringssystemer, instrumentering og måleutstyr. Elektronikken generelt og informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) spesielt har de siste 30 år vært preget av en vekst uten sidestykke i ingeniørvitenskapenes historie. Vår nye digitale hverdag bygger i særlig grad på utviklingen av miniatyriserte elektroniske kretser (microchips) og på bredbånds telefon- og datatrafikk gjennom lysledende (optisk) fiber. Optiske komponenter og systemer er således blitt en integrert del av moderne elektronikk. Digitale kamera og videoutstyr er i dag i allemannseie. Elektroniske navigasjonssystemer som GPS er allment tilgjengelig, og innen samferdsel er instrumentlandingssystem for fly og anti-kollisjonssystem for skip og biler introdusert. Automatiske bomringer rundt de største byene skaffer penger til nye veier og tiltak for en mer miljøvennlig trafikkavvikling. Våre biler er utstyrt med kollisjonsputesystem ( airbag ), ABSbremser, antispinnsystem og tyverialarm. Moderne elektronikk har revolusjonert medisinsk diagnose ved introduksjon av nye teknikker som CT (computertomografi), MR (magnetisk resonans) og ultralydavbildning. Industrien benytter avansert elektronikk i styring og overvåking av produksjonsprosesser, utslippskontroll, etc. Og sist, men ikke minst, er datamaskinen blitt et vanlig arbeidsredskap på arbeidsplassen og en del av inventaret i de tusen hjem. Jobbmuligheter: Elektronikkstudiet gir deg bred kompetanse på IKT og tilgrensende fagområder. Små og store teknologibedrifter tilbyr spennende arbeidsmuligheter innen produktutvikling, produksjon, ledelse og markedsføring. Mange finner sitt virke innen konsulentvirksomhet, som rådgivende ingeniør. Utdanningen kvalifiserer for undervisning og forskning ved universiteter og høgskoler, og gir ellers et godt fundament for etablering av egen virksomhet. Arbeidsmarkedet innen elektronikk er forøvrig internasjonalt. Som eksempler på mulige arbeidsoppgaver kan vi nevne utviklingsoppgaver rettet mot: programvare og elektronikk for bruk i mobil- og satellittkommunikasjonssystemer lyd- og bildebehandlingsutstyr for bruk i digital kringkasting og multimedia medisinsk-teknisk utstyr basert på ultralyd- og laserteknologi radarutstyr for militære og sivile overvåknings- og navigasjonsformål utstyr for maritime undersøkelser hjelpemidler for funksjonshemmede og andre basert på menneske-maskin kommunikasjon lydanlegg for konsertsaler fiberoptiske telesamband måleinstrumenter og måleteknikk internett-applikasjoner analyse og tolkning av seismiske data, f. eks. for oljeletingsformål dempning av støyforurensning i arbeidsmiljøet konstruksjon av mikrokontrollere og mikroprosessorer konstruksjon av storskalaintegrerte kretser for ulike anvendelser utvikling av mikrosensorer og andre mikroelektroniske systemer Undervisningstilbud I 3. årskurs ved elektronikk-studiet velger du mellom 3 studieretninger; FM - Fotonikk og mikroteknologi KS - Krets- og systemkonstruksjon SE - Signalbehandling og kommunikasjon Innen hver av disse studieretningene kan du i 4. årskurs velge mellom ulike hovedprofiler som gir deg fordypning innen spesialområder, som omtalt på de to neste sidene. 10

11 Studieretning Fotonikk og mikroteknologi (FM) Studieretningen gir en grunnleggende innføring i oppbygning og virkemåte for elektroniske, optiske (fotoniske) og ultrasoniske (akustiske) komponenter så som dioder, transistorer, lysdioder, lasere, lysledende fiber og ultralydtransdusere for anvendelser innen moderne telekommunikasjon og ulike typer sensorteknologi. Studieretning FM tilbyr to fordypningsområder: Mikroteknologi benytter halvlederindustriens materialer og produksjonsmetoder til fremstilling av miniatyriserte mekaniske og optiske komponenter, integrert med elektronisk signalbehandling i elektromekaniske og optiske mikrosystemer (MEMS, MOEMS). Slike mikrosystemer er nå på full fart inn i områder som sikkerhet, helse, miljøovervåking, energikontroll og energiøkonomisering. Aktuelle eksempler er kollisjonssensorer i bil ( airbag ) og instrumenter for kikkhullskirurgi. Fotonikk tar for seg komponenter og systemer basert på lys som informasjonsbærer, for anvendelser primært innen telekommunikasjon og sensorteknologi. Sentrale tema er lysets egenskaper, lyskilder (lasere, lysemitterende dioder), optiske forsterkere, modulatorer, overføringslinjer for lys (optisk fiber) og optiske detektorer. Videre bruk av lys i sensorer og for medisinske undersøkelser og terapi. Studieretning Krets- og systemkonstruksjon (KS) Studieretningen omhandler analoge og digitale kretser og systemer, hvordan disse virker og hvordan de kan designes. Realisering av og måling på kretsene skjer i våre laboratorier. Studieretning KS tilbyr to fordypningsområder: Analog og blandet design tar for seg analoge og analoge/digitale (blandede) kretser og systemer. Fordypningstema er konstruksjon av analoge kretser, inkludert filtre, operasjonsforsterkere, analog-til-digital omformere og énbrikke-systemer (f.eks. digitalt kamera på én brikke). Anvendelsene spenner over et stort område, fra radiokretser til sensorer for bruk i bilindustri og miljøovervåking. Design av digitale systemer konsentrerer seg om konstruksjon av digitale kretser og systemer, dvs. integrerte kretser, énbrikke-systemer, programmerbar logikk, mikrokontrollere, mikroprosessorer og kretskort. Du lærer modellering, verifisering, testing og optimalisering for areal, ytelse, effekt og volum. Du benytter programvare for datamaskin-assistert konstruksjon av kretser og systemer. Anvendelsene er mangfoldige, fra realisering av digitale systemer som digital TV, video og audio, miljøovervåking og -styring til ulike former for mobilt utstyr som digital radio, digital mikrofon og digitalt høreapparat. Studieretning Signalbehandling og kommunikasjon (SE) Studieretningen kombinerer kommunikasjonsteori, komponenter for elektronisk informasjons-utveksling og -overføring, elektromagnetiske og akustiske bølger. Sentrale tema er teori og metoder for informasjonsoverføring, inkl. telefoni, kringkasting, fjernmåling, menneske maskin grensesnitt og nye multimedia tjenester. Andre emner er produksjon, oppfattelse, gjengivelse og bearbeiding av lydsignaler (f.eks. tale, musikk, lydeffekter), akustisk og elektromagnetisk fjernmåling (f.eks. sonar og radar) og medisinsk avbildning vha. ultralyd. Studieretning SE tilbyr seks fordypningsområder: Radiosystemer Innen dette området arbeider vi med systemer og komponenter hvor radiobølger benyttes til overføring av informasjon. Disse radiosystemene kan være alt fra mobiltelefonsystemer til sofistikerte satellittsystemer. Du vil også få god kjennskap til ulike systemkomponenter som antenner, høyfrekvente integrerte kretser og filtre beregnet for radioutstyr. Navigasjon og fjernmåling Det å kunne måle posisjon og bevegelse på en nøyaktig måte er sentralt i forbindelse med f.eks. luft- og 11

12 sjøfart og veg- og jernbanetrafikk. På samme måte som for Radiosystemer bygger dette området på bruk av radiobølger for å kunne foreta de nødvendige målinger. Du vil her få innsikt i forskjellige målemetoder og ulike navigasjons- og radarsystemer. Digital kommunikasjon Dette området tar for seg ulike systemer for trådløs og trådbundet kommunikasjon. Du vil få innsikt i mobilkommunikasjon, fast radiokommunikasjon og kringkastingssystemer, dessuten systemer for høyhastighets signaltransmisjon i kobbertrådbaserte og fiberopiske kabler. Hvordan signalene skal kodes og feilbeskyttes inngår i denne emnekombinasjonen. Multimedia signalbehandling Denne emnekombinasjonen dreier seg om bearbeiding av ulike typer informasjon, som tekst, grafikk, lyd, tale, bilder og video på en effektiv og brukervennlig måte. Dette gjelder for alle ledd i kommunikasjonssystemet, dvs. i forbindelse med opptak og lagring (eks. kompresjonsteknikker, overføringsstandarder), søking i databaser og i menneske-maskin kommunikasjon. Akustikk Dette fagfeltet omhandler alle former for svingninger og bølger som brer seg i gasser, væsker eller faste materialer. Arbeidsfeltene spenner fra musikkteknologi og kontroll av lyd i rom, til simulering av lydmiljøer og støybekjempelse. Innen hydro- og geoakustikk kan du lære hvordan akustiske signaler kan brukes til å undersøke og kartlegge oljeforekomster i havbunnen. Signalbehandling i medisinske anvendelser I denne emnekombinasjonen vektlegges signalbehandling i medisinsk diagnose. Et konkret eksempel er hvordan ultralyd (lyd som har frekvenser over det hørbare området) brukes til å «se» inni oss. Signalbehandlingen brukes for å danne og bearbeide ultralydbildene. Emnekombinasjonen gir en bred kompetanse i signalbehandling med fordypning innen medisinske og medisinsk-tekniske emner. 12

13 Kommunikasjonsteknologi Informasjonsutveksling ved bruk av data- og telekommunikasjon blir stadig viktigere. Dette studiet ved NTNU er opprettet for å utdanne sivilingeniører som kan møte utfordringene i morgendagens data- og telekommunikasjonsverden. Avansert kommunikasjon med samtidig bruk av data, lyd, video og tekst, er i ferd med å bli enkelt og hverdagslig. Nettet som gjør dette mulig er verdens største tekniske innretning. Data- og telenettet er vår viktigste samfunnsmessige infrastruktur. Fremtidig utvikling krever et samspill mellom teknologi, økonomi, menneske og samfunn. I studiet vil du få en bred utdanning innen kommunikasjonsteknologi. Jobbmuligheter Som sivilingeniør i kommunikasjonsteknologi har du jobbmuligheter over alt i næringsliv og forvaltning fordi samfunnet i dag er helt avhengig av avanserte IKT-systemer. Du kan gå inn i mange ulike jobber med varierte arbeidsoppgaver, f.eks. utvikling av systemer, utstyr og tjenester, planlegging og oppbygging av nett, leveranse og drift av kommunikasjonstjenester, salg og markedsføring, ledelse og administrasjon, rådgiving eller forskning og undervisning. Arbeidsgiverne er både store og små bedrifter nasjonalt og internasjonalt, offentlige foretak, stat og kommuner. Disse kan være f.eks. utstyrs- og systemleverandører, nettoperatører, teletjenesteleverandører, IKT-avdelinger i store bedrifter og konsulenter. Og har du en glup idé, kan du skape din egen arbeidsplass. Bedriftsetablering er et satsingsområde for NTNU som hjelper gründere å komme i gang. Kommunikasjonsområdet er internasjonalt og norske IKT-bedrifter har en stor eksportandel. KomTek er derfor et godt utgangspunkt for deg som ønsker en internasjonal karriere. Undervisningen består av forelesninger, øvinger og prosjektarbeid i grupper. Studiet passer både for de som er praktisk, teoretisk og samfunnsmessig interessert. NTNUs samlede fagtilbud innen kommunikasjonsteknologi omfatter ca. 40 forskjellige emner. I tillegg til å velge blant disse, kan du velge blant en rekke emner fra andre deler av NTNU. Du vil få en bred og solid utdanning innen IKT. Utdanningen omfatter oppbygging og virkemåte for kommunikasjonssystemer, som f.eks. mobiltelefon, bredbånd og Internet, og hvordan disse brukes til beste for samfunn og enkeltmennesker. De to første årene av studiet består av grunnleggende emner, bl.a. matematikk og data. Deretter kan du velge mellom to studieretninger med videre spesialisering de to siste årene. Studiet avsluttes med et større arbeid, masteroppgaven, som ofte utføres i samarbeid med bedrifter. Det legges vekt på prosjektarbeid og arbeid i grupper for å gjøre læringen mer interessant. Det gir ferdigheter som kreves i en framtidig jobb. Vi har laboratorier som holder høyt internasjonalt nivå med topp kommunikasjons- og datautstyr som du kan eksperimentere med. Vi har godt med arbeidsplasser for studentene, du må ikke stå i kø for å finne en ledig datamaskin. Studieretning Telematikk Innen denne studieretningen lærer du om kommunikasjonsnett og nettbaserte tjenester både teknologisk, samfunnsmessig og økonomisk. Du lærer hvordan slike systemer skal beskrives, konstrueres, dimensjoneres og anvendes. Du kan spesialisere deg innen følgende fordypningsområder: Aksess- og kjernenett lærer deg om oppbygging og virkemåte for moderne digitale kommunikasjonsnett. Dette omfatter styring og overvåking av trafikken i nettene, og handtering av mobilitet. Hvordan blir framtida når all kommunikasjon skal gå over et enhetlig pakkesvitsjet IP-nett? Hvordan virker GSM og UMTS? Hva blir neste generasjons Internet? Hvordan kan vi konstruere hel-optiske nett med ekstremt høy datahastighet? 13

14 Nettbaserte tjenester og multimediesystemer forteller deg hvordan vi kan bygge og drifte avanserte teletjenester med multimedie-innhold. Hvordan virker MMS og IP-telefoni? Hvordan setter du opp din egen nettbutikk? Kan videokonferanser erstatte flyreiser? Kan vi sende 3-dimensjonale TV-bilder? Hvordan lage interaktivt TV? Hvordan få TV på mobilen? Hvorfor tar det så lang tid å laste ned video fra nettet? Om du ringer nødnummer 113, kan alarmsentralen finne ut hvor du er? Systemutvikling handler om prinsipper og metoder for å utvikle gode løsninger for teletjenester og kommunikasjonsutstyr. Moderne telekomsystemer består for det meste av programvare, så her får du mye god programvarekunnskap. Hvordan kan vi programmere en Java-telefon? Hvordan utvikler vi store systemer der 1000 programmerere må samarbeide? Kan vi programmere uten å gjøre feil? Hvordan få 1000 mikroprosessorer til å jobbe sammen? Informasjonssikkerhet gir deg spesialkunnskap for å sikre mot misbruk, avlytting og sabotasje av nett og informasjon. Hvordan kan du sikre handel på Internet og hindre at noen tapper bankkontoen din? Hvordan gjøres kryptering? Kan vi beskytte oss mot spam og virus? Er det sikkert å sende til legen? Pålitelighet og ytelse gir deg kunnskap om å bygge nett og tjenester som alltid virker på tross av utstyrsfeil og menneskelige feil, og som har tilstrekkelig kapasitet til å greie trafikkbelastningen. Hvorfor går det noen ganger så tregt å surfe på Internet selv om du har ADSL? Enn om mobiltelefonen var like upålitelig som en PC? Hvordan kan et helt land miste alt telefonsamband i mange timer, bare på grunn av en liten programmeringsfeil? Teleøkonomi gjør deg i stand til å løse teknisk-økonomiske utfordringer med forretningsmessig drift av kommunikasjonsnett og leveranse av tjenester. Hvordan skal vi kunne bygge ut bredbånd til alle i Norge? Hva er riktig pris for MMS-meldinger? Hvordan skal du starte din egen bedrift om du får en god idé til en ny måte å bruke mobiltelefon på? Er det lurt å investere i IP-telefoni? Hva blir den neste store motebølgen for mobiltelefoner? Telekommunikasjon, organisasjon og samfunn lærer deg om sammenhengene mellom telekommunikasjon og mennesker, bedrifter og samfunn. Hvordan kan vi bygge og organisere et helt papirløst sykehus? Hvordan kan en bedrift best utnytte mobilt Internet? Kan næringslivet kommunisere med ungdommen ved bruk av SMS? Hvordan bygge ut Internet i utviklingsland? Hvordan kan vi samarbeide uten å være på samme sted? Studieretning Signalbehandling og kommunikasjon I denne studieretningen lærer du å digitalisere, behandle og overføre den informasjonen som finnes i bilder, video, tale, musikk, tekst og grafikk på en effektiv måte. Du får også grundig kjennskap til hvordan denne informasjonen kan overføres via kabel, optisk fiber eller radio. Du kan spesialisere deg innen disse fordypningsområdene: Digital kommunikasjon som omhandler metoder for overføring og feilsikring av digitale signaler blant annet for bruk i framtidige mobil- og bredbånds-kommunikasjonssystemer. Hvilken radioteknologi bør vi bruke i neste generasjons mobiltelefoner? Hva er fordelen med digital radio og TV-kringkasting? Hvordan kan vi ta i mot signaler når det er mye støy? Er stråling fra mobiltelefon farlig? 14

15 Multimedia signalbehandling hvor du lærer å bearbeide, utnytte og sette sammen informasjonen som finnes i tekst, grafikk, lyd, musikk, bilder og video på en effektiv og brukervennlig måte. Hvordan gir MP3 plass til sanger på en 40GB harddisk? Hvordan kan vi få en datamaskin til å uttale norsk riktig? Hvordan kan vi overføre flerkanals surroundlyd over Internet? Hvorfor tar filmer så stor plass på harddisken? Enn om vi kunne lese inn tekstmeldinger i stedet for å taste? Signalbehandling i medisinske anvendelser hvor vi prøver å løse vanskelige medisinske problemer med metodene fra kommunikasjon og signalbehandling. Hvordan kan et foster avbildes ved hjelp av ultralyd? Kan røntgenbilder forbedres slik at vi kan oppdage kreft tidligere? Hvordan kan en lege se og operere inne i kroppen gjennom et lite kikkhull? Kan vi lage hørselvern som skiller mellom farlig støy og vanlig samtale? 15

16 Datateknikk Hva er datateknikk? Dataprogrammer gjør det umulige mulig hele tiden. Programmene gjør selvfølgelig ikke dette av seg selv. Det er menneskene bak som finner de nye løsningene. Det er de som utvikler, tilrettelegger og vedlikeholder komplekse systemer. Studerer du datateknikk, blir du en god problemløser. En datamaskin med tilkopling til Internett er i dag et selvfølgelig hjelpemiddel for svært mange. Lagring, behandling og presentasjon av både tekst, bilder og tale er blitt en forutsetning for viktige funksjoner i samfunnet. Hvilke slike tjenester trenger vi? Hvordan ønsker vi at de skal utformes? Dataprogrammer som styrer datamaskinene er laget av mennesker, som ikke er ufeilbarlige. Programmene kan derfor komme til å inneholde feil og mangler. Vi ønsker hele tiden å lage programmene bedre. Hvordan går vi fram for å utvikle og vedlikeholde slike komplekse systemer? I Trondheim utdanner NTNU flere sivilingeniører i datateknikk enn alle de øvrige lærestedene i Norge til sammen. Fagmiljøet ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap representerer en bredde som gir studentene både valgfrihet og solid, faglig spisskompetanse. Vi gjør deg godt rustet til å møte utfordringene. Jobbmuligheter Når du er ferdig utdannet sivilingeniør i datateknikk har du først og fremst blitt en svært anvendelig problemløser. Du er ikke bare flink til å løse kjente problemer med kjente teknikker, men også trenet i å angripe ukjente problemer for å finne nye løsninger. Våre kandidater jobber blant annet i konsulentbransjen, som leverer løsninger til offentlige og private organisasjoner med systemutvikling hos produsenter av programvare, og i dataavdelinger i store bedrifter hos leverandører av datautstyr og datanett med forskning og undervisning på universiteter og høgskoler Studenter ved Datateknikk kan etter 4. år velge å hoppe over på «forskerskolen». Dette tilbudet er unikt både i Norge og ved NTNU, og gjør det mulig å påbegynne arbeidet med en doktorgrad allerede mens man er siv. ing.-student. Dette er et svært attraktivt tilbud for studenter som ønsker en enda større kompetanse enn den det 5-årige sivilingeniørstudiet gir. Studiet Datasystemer skal oppfylle menneskers ønsker og behov av og til også deres drømmer. En god forståelse for mennesker, og for kommunikasjon mellom mennesker, er viktig å ha som dataingeniør. En stor del av et datastudium er derfor prosjektarbeider, der problemstillingene du møter er hentet fra virkeligheten. Oppgavene du får vil være knyttet til industri, næringsliv og offentlig forvaltning, og de løses av studenter i samarbeid med oppdragsgiverne. Etter tre år med felles, grunnleggende datafag, vil du de siste to årene av studiet spesialisere deg i et av fire ulike fordypningsområder: Komplekse datasystemer Noen problemer er så store og tunge selv for en datamaskin at det er nødvendig med spesielle datamaskiner for å løse oppgavene. Denne emnekombinasjonen handler blant annet om å oppheve grensene mellom programmer og maskiner slik at programmene former maskinene etter de problemene som skal løses. Her kan du også få innsyn i de mest beregningsintensive delene av programsystemer, og hvordan tunge problemer kan løses ved hjelp av mange datamaskiner, og ved hjelp av smarte måter å organisere data på. Det handler blant annet om hvordan de store søkemotorene på Internett fungerer og om hvordan man kan produsere tredimensjonale bilder og film som er så livaktige at de knapt kan skilles fra virkeligheten. Viktige emner: Datamaskinkonstruksjon, Datamaskinarkitektur, Visualisering og Algoritmekonstruksjon, videregående kurs. Data- og informasjonsforvaltning Dette fordypningsområdet vil gi deg en grundig forståelse for hvordan databaser bygges opp, og hvordan man mest effektivt kan søke etter og hente ut informasjon i en database. Viktige problemstillinger er også hvordan databaser kan distribueres (fordeles) i et nettverk, både for å gi raskere tilgang til data og for å lage systemer som er mer robuste slik at de for eksempel tåler et strømbrudd, at en komponent går i stykker osv. Du vil også få en fordypning innenfor problemstillinger som ikke er knyttet så mye til det å utvikle programsystemer, men som snarere handler om å utvikle rutiner for å kunne tilby stabile omgivelser for de data-systemene som skal kjøres. Det handler bl.a. om installering og konfigurering av operativsystemer og programvare, sikkerhet i datanett og administrasjon av brukere og ulike dataressurser. Viktige emner: Store datamengder, Avanserte databasesystemer og Drift av datasystemer. 16

17 Program- og informasjonssystemer Her legger vi blant annet vekt på hvordan vi kan konstruere dataprogrammer og programsystemer generelt. Hovedproblemstillingen er hvordan man lager programmer så feilfrie som mulig, på kortest mulig tid. Kjente teknikker som har sitt utspring innen denne studieretningen er objektorientert systemutvikling og programmeringsspråk som Simula (verdens første objektorienterte språk, som ble utviklet i Norge), C++ og Java. Emnekombinasjonen gir deg også muligheten til å fokusere på å planlegge, bygge og bruke informasjonssystemer systemer som hjelper brukere med innsamling, lagring og distribusjon av informasjon. Utforming av brukergrensesnitt og det å kunne sette seg inn i, forstå og beskrive forretnings- og arbeidsprosesser er viktig her. Anvendelsene spenner her så vidt som fra elektronisk handel på Internett til å håndtere pasientjournaler på sykehus. Viktige emner: Programvarekvalitet, Programvarearkitektur, Samhandlingsteknologi og Modellering av informasjonssystemer. Intelligente systemer Her kan du for eksempel spesialisere deg på å utvikle systemer som hjelper deg når du skal ta vanskelige beslutninger. Slike systemer brukes til ulike ting som f.eks.: å hjelpe leger med å stille medisinske diagnoser, eller å vurdere sannsynlige fremtidige bevegelser i aksjekurser. Fordypningsområdet dekker også temaer som Hvordan få en datamaskin til å forstå naturlig språk? og hvordan man kan lage programmer som kommuniserer med andre programmer og utfører oppgaver på vegne av sine oppdragsgivere. Et annet viktig fokus er teknikker for å lære datamaskiner å se og høre, slik at de kan brukes til å være øyne for roboter og romfartøyer, kontroll av papir som kommer ut av en papirfabrikk eller analyse av røntgen- og ultralydbilder av en pasient på et sykehus. Viktige emner: Distribuert kunstig intelligens/intelligente agenter, Naturlig språk-grensesnitt, Statistisk bildeanalyse og Datasyn. Geomatikk Etter 2 år på datastudiet har du mulighet til å velge studieretning Geomatikk. Geomatikk er en fellesbetegnelse for flere fagretninger som har fokus på romlig stedfestet informasjon. Ved studieretning for Geomatikk er det tre sentrale fagretninger: Kartografi og geografisk informasjons-vitenskap som blant annet er nært knyttet til emner som databaseteknikk og visualisering, fotogrammetri som er nært knyttet til blant annet digital bildeteknikk, og geodesi der navigasjon og nøyaktige målinger ved hjelp av satellitter vil være aktuelle tema. Nærmer informasjon om Geomatikk som studieretning finnes på: Jenter og data Det er ofte en tett kobling mellom menneske og datasystem. Løsninger blir påvirket av kulturell bakgrunn, interesser og andre erfaringer ikke minst hos den som utformer systemene. Kjønn er blant de faktorene som spiller inn i denne sammenheng jenter og gutter vil ofte bidra med ulike syn. Det er derfor viktig for samfunnet at det er en balanse mellom gutter og jenter i IT-bransjen. Prosjekt Jenter og Data ble startet i 1997 på bakgrunn av den lave jenteandelen på IT-studiene ved NTNU. Prosjektet arbeider med å øke rekrutteringen til IT-studiene, og omfatter sivilingeniørstudiene i Datateknikk og Kommunikasjonsteknologi, samt realfagstudiet i Informatikk. Vi holder kurs innenfor fagområdene og arrangerer trivselstiltak for å sikre at flest mulig jenter trives og fullfører studiene. I tillegg drifter vi vår egen datasal, Cybelesalen, for å skape et godt miljø blant jentene på studiene. Jentedag og utdanningsmesser Et av det viktigste rekrutteringstiltakene er Jentedagen som arrangeres i slutten av juli hvert år. Jenter som er kommet inn på IT-studiene ved NTNU inviteres til NTNU hvor de gis en smakebit på hva som venter dem, og for å øke lysten til å begynne på studiet. De får muligheten til å bli bedre kjent med medstudenter, studiene, studiestedet og Trondheim by. Jenter og Data samarbeider med andre rekrutteringstiltak og fagmiljøer ved NTNU om distribuering av informasjonsmateriell til elever i den videregående skole. Deriblant deltar vi på NTNUs stand på ulike utdanningsmesser. Ønsker du å vite mer om IT-studiene ved NTNU og prosjekt Jenter og Data? Les mer om oss på: eller send oss en e-post på: 17

18 Fysikk og matematikk Studiet har basis i naturvitenskap og matematikk. Blandet med teknologiske problemstillinger gir dette en profesjonsrettet utdanning med spennende utfordringer. Bredden sikres gjennom krav til humanistiske fag eller samfunnsfag. Utstrakt bruk av prosjektarbeid stiller krav til selvstendig arbeid. Studentene kommer fra alle landsdeler, og en av fire er jenter. Mange tar deler av studiet utenfor Norge. Utdanningen gir stor fleksibilitet i yrkesvalg samt god bakgrunn for livslang læring. Studiet og spesialisering De 2 første årene tilegner studentene seg basiskunnskaper i matematikk, fysikk, informasjonsteknologi og kjemi. Etter disse 2 årene velger studentene blant 3 studieretninger: Industriell matematikk Biofysikk og medisinsk teknologi Teknisk fysikk I 3. årskurs tar spesialiseringen til, med emner som er typiske for studieretningen. 4. og 5. årskurs gir ytterligere rom for spesialisering og fordypning etter eget ønske. Fysikk og matematikk ligger ofte nær opp til andre fagområder og det er derfor mulig å velge emner/fordypning fra realfagsstudiene eller fra andre teknologistudier. Studieretning Industriell matematikk Alle snakker om været, og noen gjør noe med det! De fleste av oss ser vel værmeldingen en gang i mellom. Men hvordan lages værvarslene? Kort fortalt er værvarslene basert på et system av ligninger, det vi kaller en matematisk modell, som beskriver trykk, temperatur, luftfuktighet, vind osv. Data som samles inn fra forskjellige målestasjoner legges også inn i denne modellen. Deretter blir ligningene løst på kraftige datamaskiner, og løsningene blir tolket og presentert grafisk. Meteorologene vurderer så resultatet før du får værmeldingen presentert på fjernsynet. Alt som kan feile, feiler! Sant nok, men spørsmålet er snarere hvor ofte oppstår feil, og når? Svarene kan vi få ved statistisk pålitelighetsanalyse. Et eksempel: Renseanlegget for reservoarvann på en oljeplattform bør absolutt fungere. Et slikt anlegg består av tekniske komponenter med forskjellig levetid. Komponentene er avhengige av hverandre, men noen er mer kritiske for anlegget enn andre. Pålitelighetsanalyse brukes til å analysere slike systemer for å oppnå bedre vedlikeholdsrutiner og økt driftssikkerhet. Læring for livet! På studieretningen for industriell matematikk lærer du ikke meteorologi eller renseteknikk. Du lærer imidlertid teknikker for matematisk og statistisk analyse, matematisk modellering og beregningsteknikker som kan brukes på svært mange problemer og fagområder. Bruk av datamaskiner er en naturlig og viktig del av utdanningen. Studieretningen har nær kontakt med næringsliv og forvaltning, og mange prosjekt- og hovedoppgaver utføres i samarbeid med bedrifter og institusjoner utenfor NTNU. Omtrent halvparten av studentene fortsetter med et doktorgradsstudium i matematiske eller i andre fag. Arbeidsmarkedet er svært godt, og bakgrunnen i basisfag gjør at studentene finner arbeid innenfor et mangfold av fagdisipliner. I jobb: Karl H. Eggestad, siv.ing. I 1988 gjorde jeg ferdig diplomoppgaven i grenselandet mellom matematikk og informatikk. Deretter arbeidet jeg på SINTEF, gruppe for Industriell matematikk, hvor jeg videreførte diplomarbeidet i værmelding og visualisering. I 1995 tok jeg det store skrittet og etablerte et eget firma, Metaphor System AS. Firmaet er lite men svært synlig. Hver dag eksponeres vi for en halv milliard mennesker verden over via datasystemet Metacast Ultra også kjent som «TV2-været». Min utdannelse fra Linjen for fysikk og matematikk ga meg den faglige bredden som kreves for å utvikle salgbare teknologiprodukter i et kommersielt marked. Bakgrunnen i matematikk som et håndverk er uvurderlig i det kontinuerlige arbeidet med å gjøre beregninger raskere, mer effektive og mer presise enn konkurrentene. Gleden ved å mestre sitt fag er også viktig. For de ansatte i Metaphor System AS er bakgrunn i matematiske fag samt evnen til å utnytte dette i praksis helt avgjørende. Ved nyansettelser er det et av de viktigste kravene vi stiller. 18

19 Linjeforeninger Studentene ved de ulike programmene (tidligere: linjene) har sine egne organisasjoner linjeforeninger. Felles for disse er at de er meget aktive. Mange utenfor NTNU har kanskje lett for å forbinde linjeforeningene først og fremst med festliv det glade studenterliv. Fest og selskapelighet spiller en viktig rolle i linjeforeningenes liv blant annet fordi de festlige arrangementene bidrar til å styrke det kameratskap og samhold som alltid har preget studentmiljøet i Trondheim. Linjeforeningenes virksomhet omfatter imidlertid et vidt spekter av ulike aktiviteter som spenner fra faglige møter til løssluppen studentmoro. Som ny student vil ditt første møte med en linjeforening være gjennom fadderordningen der eldre studenter opptrer som fadder for hver sin lille gruppe nye studenter for å hjelpe de nye studentene med å finne seg til rette i den første tiden på sitt nye lærested. Sct. Omega Broderskab kan flattere seg med å være en av Norges eldste og største linjeforeninger. Siden 1919 har Omega Broderskab jobbet iherdig for å forbedre tilbudene for studentene ved elektrolinjene. Det hele startet riktignok med kun sosiale mål, men gjennom årenes løp har tilbudet vokst til å omfatte også faglige arrangementer og produkter. Virksomheten omfatter blant annet bedriftspresentasjoner, møter og sosiale arrangementer. Omega driver et eget verksted der medlemmene kan drive selvbygging av elektroteknisk og elektronisk utstyr til eget bruk. web-adresse: ABAKUS er linjeforeningen for data- og komtekstudentene. Abakus er den største linjeforeningen og har en stor spennvidde av arrangementer, fra skiturer og fester til fagmøter, bedriftspresentasjoner og drift av studentkjelleren LaBamba. I tillegg gir Abakus ut linjeforeningsavisen readme. Stikkord for Abakus er engasjement og moro. Abakus vil ta imot deg som ny student med åpne armer, og sørge for at ditt studieopphold i Trondheim blir en opplevelse du sent kommer til å glemme. web-adresse: EMIL Energi og Miljø Ingeniørenes Linjeforening er en relativt ny linjeforening som ble opprettet høsten 1998, like etter at det første kullet studenter var tatt opp til denne nye linjen. EMIL er en meget aktiv linjeforening, som blant annet kan skilte med egen avis og revy, bedriftspresentasjoner, egne idrettsarrangementer og en rekke andre sosiale tiltak. Linjeforeningen har eget kontor i Gamle Elektro. web-adresse: NABLA er navnet på linjeforeningen for studentene ved Fysikk og matematikk, eller som det er uttrykt i foreningens lover: NABLA er en høyakademisk forening av studenter ved siv.ing.- linjen for fysikk og matematikk ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet. Foreningens formål er å ivareta komponentenes faglige interesser og fremme kameratskap og samhold, ved bl.a. å arrangere de fester som må til for at ikke komponentene skal gå til grunne som følge av fysisk press. Som komponenter kan opptas faste studenter ved siv.ing.-linjen for fysikk og matematikk. web-adresse: 19

20 Grafi sk produksjon: Tapir Uttrykk Har du spørsmål om disse studiene, kontakt oss: E-post: Telefon: Postadresse: NTNU, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk, 7491 Trondheim

Ta en utfordring du kan forandre verden nå!

Ta en utfordring du kan forandre verden nå! NTNU SivIng brosj_komtek ORIG 22.12.04 14:58 Side 2 Sivilingeniørstudiet i kommunikasjonsteknologi Ta en utfordring du kan forandre verden nå! NTNU SivIng brosj_komtek ORIG 22.12.04 14:58 Side 3 SIVILINGENIØR-

Detaljer

Ta en utfordring skap framtidens teknologi

Ta en utfordring skap framtidens teknologi NTNU Siving_brosj elektronikk 21.12.04 12:34 Side 1 Sivilingeniørstudiet i elektronikk Ta en utfordring skap framtidens teknologi NTNU Siving_brosj elektronikk 21.12.04 12:34 Side 2 SIVILINGENIØR- STUDIENE

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Studieretningen Digital kommunikasjon og signalbehandling. To hovedprofiler fra 4. Klasse:

Studieretningen Digital kommunikasjon og signalbehandling. To hovedprofiler fra 4. Klasse: Studieretningen Digital kommunikasjon og signalbehandling To hovedprofiler fra 4. Klasse: Lyd- og bildebehandling Trådløs kommunikasjon Kontaktinformasjon Magne H. Johnsen Studieveileder Rom C-331 Telefon:

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk

Detaljer

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing.

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 10 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Med en mastergrad

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Sivilingeniørstudiet i ingeniørvitenskap og IKT. Ta en utfordring skap fremtidens dataverktøy

Sivilingeniørstudiet i ingeniørvitenskap og IKT. Ta en utfordring skap fremtidens dataverktøy Sivilingeniørstudiet i ingeniørvitenskap og IKT Ta en utfordring skap fremtidens dataverktøy S I V I L I N G E N I Ø R - S T U D I E N E A R K I T E K T S T U D I E T H U M A N I S T I S K E FA G R E A

Detaljer

Datateknologi - masterstudium (2-årig) MIDT - 2015. 1. år

Datateknologi - masterstudium (2-årig) MIDT - 2015. 1. år Datateknologi - masterstudium (2-årig) MIDT - 2015 1. år Retningsvalg frist : 2015-09-15 * Algoritmer og HPC * Databaser og søk * Datamaskiner og systemprogramvare * Digital virksomhetsutvikling * Interaksjonsdesign

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Valg for 3. kybernetikk

Valg for 3. kybernetikk 1 Valg for 3. kybernetikk Studieprogramleder ITK 2 5 årig Master i teknisk kybernetikk 5v Masteroppgave 5h Fordypningsprosjekt Fordypningsemne Komplementært emne 4v Fra annet prog. emne Fra annet prog.

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Detaljer

Produktutvikling og produksjon

Produktutvikling og produksjon Produktutvikling og produksjon Maskinlinja ved NTNU 1 Torbjørn K. Nielsen Professor ved Vannkraftlaboratoriet Normal vei: Sivilingeniørutdanningen gjennomføres på fem år Studenter fra Ingeniørhøyskolene

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Geomatikk Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bachelor Geomatikk kart, satellitter og 3d-modellering Master 5-årig Teknologi (sivilingeniør) Geomatikk - kart,

Detaljer

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag

Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Teknologiske studier ved HVE, Fakultet for realfag og ingeniørfag Bachelor: Datateknikk Elektro-automasjon Elektronikk Mikro- og nanoteknologi Produktdesign Master: PhD: ved Per Øhlckers Micro- og Nanotechnologies

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Sivilingeniørutdanning elektronikk. Ta en utfordring skap framtidens teknologi

Sivilingeniørutdanning elektronikk. Ta en utfordring skap framtidens teknologi Sivilingeniørutdanning elektronikk 2007 2008 Ta en utfordring skap framtidens teknologi SIVILINGENIØR- UTDANNING ARKITEKTUTDANNING ESTETISKE FAG, KUNST- OG MUSIKKFAG HISTORIE, RELIGION, KULTUR- OG IDÉFAG

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 137 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,

Detaljer

sivilingeniørutdanning kommunikasjonsteknologi

sivilingeniørutdanning kommunikasjonsteknologi sivilingeniørutdanning kommunikasjonsteknologi 2013 2014 sivilingeniørutdanning kommunikasjonsteknologi Vi leter etter deg som vil utvikle framtidens nettbaserte samfunn Teknologien bak Internett, bredbånd,

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Biologi Biologi 1 Biologi 2 Den unge biologen Cellebiologi Fysiologien til mennesket Funksjon og tilpasning Biologisk mangfold Den unge biologen Økologi Energiomsetning

Detaljer

Multifakultært studium i GEOMATIKK

Multifakultært studium i GEOMATIKK Geomatikk Geomatikk NTNU Geomatikk er en vitenskapelig betegnelse som omfatter innsamling, prosessering, analyse, lagring, distribusjon, presentasjon og anvendelse av romlig stedfestet informasjon. Geomatikk

Detaljer

Utdanning: trender innen IT Teknologi - Automatisering. Robert Kevin Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi 26.05.2016 1

Utdanning: trender innen IT Teknologi - Automatisering. Robert Kevin Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi 26.05.2016 1 Utdanning: trender innen IT Teknologi - Automatisering Robert Kevin Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi 26.05.2016 1 Høgskolen i Østfold 130 studier 7000 studenter 550 ansatte Studiested Halden

Detaljer

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK

FAKULTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK 92 1. årskurs Obligatoriske emner Høst TDT4110 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMA4140 DISKRET MATEMATIKK 7,5 Høst TTM4175 KOMTEK INTRO 7,5 Vår EXPH0004 EXPHIL-NT 7,5 Vår TDT4100

Detaljer

Arbeid i gruppene så langt. kort oppsummering av status for foreslåtte studieløp pr 3. desember

Arbeid i gruppene så langt. kort oppsummering av status for foreslåtte studieløp pr 3. desember Arbeid i gruppene så langt kort oppsummering av status for foreslåtte studieløp pr 3. desember Medisinsk teknologi To møter Utarbeidet skisser til tre studieretninger med fokus på ulike behov innen hhv

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram

MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram Utdanningen gir undervisningskompetanse i to realfag i tillegg til kompetanse i teknologi. Programmet passer godt for dem som vil bli lektor

Detaljer

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er det du utdanner deg til? Min og din tid i faget Er det noe du kan lære fra

Detaljer

Elektronikk - masterstudium (2-årig) MIEL år. Hovedprofil : Akustikk HØST 1. år Obligatoriske og valgbare emner - 1. år

Elektronikk - masterstudium (2-årig) MIEL år. Hovedprofil : Akustikk HØST 1. år Obligatoriske og valgbare emner - 1. år Elektronikk - masterstudium (2-årig) MIEL - 2015 1. år Retningsvalg frist : 2015-09-15 Hovedprofilene Akustikk og Signalbehandling tilhører studieretning Signalbehandling og kommunikasjon. Hovedprofilene

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

SIVILINGENIØRUTDANNING ELEKTRONIKK

SIVILINGENIØRUTDANNING ELEKTRONIKK SIVILINGENIØRUTDANNING ELEKTRONIKK 2012 2013 SIVILINGENIØRUTDANNING ELEKTRONIKK Vi leter etter deg som vil skape framtidens teknologi Hvordan lager vi «pillekamera» for å se inn i kroppen, minedetektorer

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Ta en utfordring skap løsningene

Ta en utfordring skap løsningene 2007 2008 Sivilingeniørutdanning ingeniørvitenskap og IKT Ta en utfordring skap løsningene Foto: Kim Nygård sivilingeniørutdanning Arkitektutdanning estetiske fag, kunst-og musikkfag historie, religion,

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ Terje Karlsen, 15.10.2008 Bachelor i ingeniørfag HiØ Bygg Data (Halden) Elektro Industriell design Kjemi Maskin Bachelor i ingeniørfag - bygg Mål for Bachelor i ingeniørfag

Detaljer

Risør videregående skole

Risør videregående skole ////////// // /////////////////////////////////// Risør videregående skole Risør videregående skole er en kombinert videregående skole med studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen ligger

Detaljer

Energi og miljø - masterstudium (5-årig) MTENERG - 2015. 1. år. HØST 1. år 1. år Master i energi og miljø - 5-årig

Energi og miljø - masterstudium (5-årig) MTENERG - 2015. 1. år. HØST 1. år 1. år Master i energi og miljø - 5-årig Energi og miljø - masterstudium (5-årig) MTENERG - 2015 1. år HØST 1. år 1. år Master i energi og miljø - 5-årig HMS0002 O HMS-kurs for 1. årsstudenter (0) TDT4105 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5)

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk (Fysikk 1 og 2) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

100 skapende år. sivilingeniørutdanning. www.ntnu.no/studier

100 skapende år. sivilingeniørutdanning. www.ntnu.no/studier Trykt på Munken Polar. Papiret er miljøvennlig og oppfyller kravene til ISO 14001, EMAS, FSC og Svanemerking. Produksjon: Tapir Uttrykk. Design/AD: Agendum See Design as. Illustrasjon: Agendum See Design/Commando

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Universitetshistoriske samlinger ved NTNU

Universitetshistoriske samlinger ved NTNU Roland Wittje og Ola Nordal Universitetshistoriske samlinger ved NTNU Rapport fra kartleggingen av vitenskaps- og teknologihistoriske gjenstander og samlinger ved NTNU, og perspektiver for bevaring og

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Programplan... 1 for studieprogram data... 1 Studieår... 1

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011

Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011 Elektrosamling 3 Gardermoen 12.-13. oktober 2011 Faglige spissinger Ola Jetlund Institutt for industriell utvikling (IU) Høgskolen i Oslo og Akershus (www.hioa.no) Automatisering Målsetting og faglig spissing

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er endringskompetanse? Budskap: Marked, teknologi og metode - Ny

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS)

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse INNLEDNING Masterstudiet i HMS (MHMS) for realfagsstudenter

Detaljer

Oppstart H2011, 1. kl.

Oppstart H2011, 1. kl. Side 1/7 Fagplan-/Studieplan Studieår 2011 2015 Industribachelor elektro Oppstart H2011, 1. kl. HiBu - Avd for Teknologi Høgskolen i Buskerud Frogsvei 41 32869500 www.hibu.no Endringshistorikk Dato Sign

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts

Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts 1 Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts 2 Utdanningsområder Estetiske fag, kunst- og musikkfag Historie, religion, kultur og idéfag Idrettsfag Informasjonsteknologi og informatikk Lærerutdanning

Detaljer

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014 Faglig råd elektro Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014 Grunnleggende ferdigheter (Vg1) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Studieprogram Kommunikasjonsteknologi (KOMTEK)

Studieprogram Kommunikasjonsteknologi (KOMTEK) Studieprogram Kommunikasjonsteknologi (KOMTEK) Generelt Hovedmålsetting for studieprogrammet er å utdanne sivilingeniører med kunnskap og ferdigheter om kommunikasjonssystemer og kommunikasjonsnett samt

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Radiosystemer (RS) Romteknologi og navigasjon. Radioteknikk og kommunikasjon

Radiosystemer (RS) Romteknologi og navigasjon. Radioteknikk og kommunikasjon Radiosystemer (RS) Hovedprofil: Romteknologi og navigasjon Radioteknikk og kommunikasjon Hovedprofil: 7 & 8 sem Radiokommunikasjon Fjernmåling Romteknologi I &II Navigasjonssystemer Radio-SYSTEMER Radio-TEKNIKK

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Fornybar energi Utdanningsløp

Fornybar energi Utdanningsløp Fornybar energi Utdanningsløp En veileder for rådgivere i videregående skole Kunnskap og kompetanse er viktig, men i kombinasjon med engasjement og evne til å jobbe sammen med andre og trives med det.

Detaljer

Sak: Felles studieprogram i Oslofjorden teknologiutdanning. Bachelor i ingeniørfag fagplaner for alle studieprogram

Sak: Felles studieprogram i Oslofjorden teknologiutdanning. Bachelor i ingeniørfag fagplaner for alle studieprogram Til studieutvalgene i Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Fra Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi v/arbeidsgruppe utdanning NOTAT, 19.04.2010 Sak: Felles studieprogram i Oslofjorden teknologiutdanning

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Nytt studium i Medisinsk Teknologi

Nytt studium i Medisinsk Teknologi Nytt studium i Medisinsk Teknologi 1 Medisinsk Teknologi (klassisk) Laboratorier Biokjemi Analyse Legemidler Utstyr Pasientnært IKT 2 Medisinsk Teknologi Rettet bl.a. mot eldre og uføre Fire kategorier:

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:25 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Sivilingeniørstudiet nanoteknologi. Ta en utfordring - studer Nanoteknologi!

Sivilingeniørstudiet nanoteknologi. Ta en utfordring - studer Nanoteknologi! Sivilingeniørstudiet nanoteknologi Ta en utfordring - studer Nanoteknologi! SIVILINGENIØR- STUDIENE ARKITEKTSTUDIET HUMANISTISKE FAG REALFAG SAMFUNNSVITEN - SKAPELIGE FAG LÆRERUTDANNING I MEDISIN I PSYKOLOGI

Detaljer