Ta en utfordring skap framtidens teknologi

Transkript

1 NTNU Siving_brosj elektronikk :34 Side 1 Sivilingeniørstudiet i elektronikk Ta en utfordring skap framtidens teknologi

2 NTNU Siving_brosj elektronikk :34 Side 2 SIVILINGENIØR- STUDIENE ARKITEKTSTUDIET HUMANISTISKE FAG REALFAG SAMFUNNSVITEN- SKAPELIGE FAG LÆRERUTDANNING I MEDISIN I PSYKOLOGI ELEKTRONIKK Forelesninger er en vanlig undervisningsform. Foto: Arild Juul NANO FOR LITEN NANO FOR STOR Vil du være med på å revolusjonere verden med ny og meningsfull teknologi? Du kan bli en av dem som skaper helt nye datamaskiner som er mye mer effektive og kreative. Vil du lage nye, intelligente materialer og komponenter ved å bygge dem opp atom for atom? I fremtiden kan små nanoroboter rydde vekk kolesterol på åreveggene molekyl for molekyl, og nye kommunikasjonsveier mellom elektronikk og nerver kan bygges slik at døve kan høre og blinde kan se. Du kan bli med på framtiden, den skapes med elektronikk. Elektronikken har revolusjonert verden de siste tiårene. For 50 år siden kunne ingen tro at vi skulle omgi oss med datamaskiner, mikroprosessorer, Internett og mobiltelefoner. Nå blir datamaskinenes ytelse omtrent doblet annethvert år. Dette skjer fordi vi kan pakke stadig flere komponenter tettere på mikrochipene. Nå nærmer vi oss fundamentale fysiske grenser hvor hver komponent i mikrochipen er kun noen atomlengder. Derfor blir det nødvendig å tenke i helt nye baner for framtidens utvikling. T. J. Watson, grunnleggeren av IBM, skal i 1940-årene ha sagt at det muligens var behov for fem (!) data- 2 Forsidebilde: Måling på elektronisk krets. Foto: Arild Juul

3 NTNU Siving_brosj elektronikk :34 Side 3 KUNSTAKADEMIET UTØVENDE MUSIKK- UTDANNING maskiner i verden. Den som skal spå om fremtiden, kan lett ta feil, men vi gjør et forsøk likevel: Stikkordet er nanoteknologi. Det handler om å manipulere og bygge opp materialer og komponenter atom for atom. Denne teknologien visker ut grensene mellom elektronikk, fysikk, kjemi og biologi. For å sammenligne; dersom man forstørrer et karbon-nanorør og et hårstrå ganger, vil hårstrået være 4 meter tykt og nanorøret 0,1 millimeter tykt. Når en maskin blir så liten at den virker på atomnivå, vil kvantemekanikken gi spesielle regler for hvordan den kan oppføre seg. Dette gir muligheter for å lage effektive maskiner som virker på måter vi nesten ikke kan forestille oss i dag. Ny teknologi gir uante muligheter. Du kan se TV når og hvor du selv måtte ønske, i dag på mobilen og i morgen på armbåndsuret. Skjermene er for lengst blitt flate, mikroprosessorer og elektroniske sensorer gjør biler, båter, tog og fly mer praktiske, miljøvennlige og sikre. Elektronikken gir oss medisinsk utstyr for å se inn i kroppen, minedetektorer og andre instrumenter for å se ned i jorda, og satellitter for å se ut i rommet. Grensene for hva vi kan gjøre forskyves hele tiden. Teknologiutviklingen skjer i samspill mellom teknologi og samfunn. Det er derfor nødvendig med både teknisk kompetanse og forståelse for hva samfunnet trenger og vil ha. Denne kompetansen kan du få ved å velge en sivilingeniørutdanning. Elektronikkstudiet på NTNU sørger for at du får kunnskap som gjør at du kan følge med og bidra til utviklingen av framtidens elektronikk uansett hvor den bærer. HVA ER ELEKTRONIKK? Begrepet elektronikk blir brukt om elektroniske komponenter, integrerte kretser og elektroniske systemer. Sentrale bruksområder er moderne informasjonsteknologi og telekommunikasjon, utstyr for behandling av lyd og bilde, sensorer og styringssystemer, instrumentering og måleutstyr. Elektronikken og informasjons- og kommunikasjonsteknologien har de siste 30 år vært preget av en vekst uten sidestykke. Vår nye digitale hverdag bygger på utviklingen av miniatyriserte elektroniske kretser og på telefon- og datatrafikk gjennom bredbåndet optisk fiber eller over trådløse samband. HVORDAN ER STUDIET LAGT OPP? Som student ved studieprogrammet Elektronikk, kommer du i klasse med ca. 100 medstudenter. De to første årene legges det stor vekt på grunnleggende fag som matematikk, fysikk, elektronikk og informasjonsteknologi. Undervisningen foregår både i store forelesningssaler sammen med studenter fra andre studieprogram, og i mindre forelesningssaler på klassenivå. Studentene bidrar aktivt til egen læring ved obligatoriske regneøvinger og prosjektsamarbeid med medstudenter. I tredje årskurs begynner spesialiseringen der du skal velge ønsket studieretning, og fagene er i stor grad bestemt av hvilken studieretning som er valgt. Bilde over: Dukken brukes til å gjøre målinger innen akustikk. Foto: Arild Juul 3

4 NTNU Siving_brosj elektronikk :35 Side 4 SIVILINGENIØR- STUDIENE ARKITEKTSTUDIET HUMANISTISKE FAG REALFAG SAMFUNNSVITEN- SKAPELIGE FAG L ÆRERUTDANNING I MEDISIN I PSYKOLOGI ELEKTRONIKK Fordypningen fortsetter i fjerde årskurs, og de fleste fagene bestemmer du selv. I femte årskurs har du en prosjektoppgave i høstsemesteret, og den avsluttende masteroppgaven i vårsemesteret. Tema for begge oppgavene velger du selv, og arbeidet blir ofte en del av forskningsprosjekter som foregår på NTNU eller i samarbeid med bedrifter. Fordypningen gir både teoretiske og praktiske utfordringer som kan være matematisk modellering, datasimuleringer og eksperimenter i laboratoriet. STUDIERETNINGER Studieprogram for elektronikk har tre studieretninger: Fotonikk og mikro-/nanoteknologi Krets- og systemkonstruksjon Signalbehandling og kommunikasjon Hver av disse tilbyr fordypning innen ulike spesialiteter fra midten av studiet. Fotonikk og mikro-/nanoteknologi Studieretningen tilbyr to fordypningsområder: Fotonikk tar for seg komponenter og systemer basert på lys som informasjonsbærer, for bruk innen telekommunikasjon, sensorteknologi og medisin til undersøkelser og behandling. Sentrale tema er lysets egenskaper, lyskilder (lasere, lysdioder), optisk fiber, optiske sensorer og detektorer. Mikro- og nanoteknologi. Mikrosensorer som kombinerer optiske og mekaniske sensorfunksjoner med integrert elektronisk signalbehandling, brukes idag i for eksempel kollisjonssensorer i bil (airbag) og ellers innen områder som sikkerhet, medisin og miljøovervåking. Mens mikroteknologi handler om å gjøre ting mindre, handler nanoteknologi om å bygge opp materialer og komponenter atom for atom. Dette kan gi helt nye muligheter i framtiden slik som f.eks. ultraraske kvantedatamaskiner. Krets- og systemkonstruksjon Studieretningen tilbyr to fordypningsområder: Design av digitale systemer dreier seg om utvikling av integrerte kretser, énbrikkesystemer, programmerbar logikk, mikrokontrollere, mikroprosessorer og kretskort. Du lærer å bruke programvare for konstruksjon av kretser og systemer, og du lærer om modellering, verifisering, testing og optimalisering for areal, ytelse, effekt og volum. Analog og blandet design tar for seg analoge og analoge/digitale (blandede) kretser og systemer. Fordypningstema er konstruksjon av analoge kretser inkludert filtre, operasjonsforsterkere, analog/digitalomformere og énbrikke-systemer (f.eks. digitalt kamera på én brikke). Disse kretsene brukes overalt, fra mobiltelefoner til sensorer for bruk innen bilindustri og miljøovervåkning. Signalbehandling og kommunikasjon Studieretningens seks fordypningsområder: Akustikk. Innen dette fagfeltet kan du lære om avanserte systemer for lydgjengivelse slik som 3D-lyd, musikkteknologi og støybekjempelse. Du kan også lære hvordan akustiske 4 Bilde over: Framstilling av funksjonelle nanomaterialer for bruk i elektroniske og elektromekaniske komponenter. Foto: Arild Juul

5 NTNU Siving_brosj elektronikk :35 Side 5 KUNSTAKADEMIET UTØVENDE MUSIKK- UTDANNING Badekarpadling er obligatorisk for alle nye studenter! Foto: NTNU Info/Tore Hugubakken signaler kan benyttes til å undersøke havbunnen eller kartlegge oljeforekomster på kontinentalsokkelen. Multimedia signalbehandling dreier seg om bearbeiding av ulike typer informasjon som tekst, grafikk, lyd, bilder og video på en effektiv og brukervennlig måte. Dette gjelder for alle ledd i kommunikasjonssystemet, i forbindelse med opptak og lagring (f.eks. kompresjonsteknikker), søking i databaser, og i menneske-maskin kommunikasjon. Digital kommunikasjon. Dette området tar for seg ulike systemer for kommunikasjon enten den er trådløs, i kabel eller fiberoptisk. Du vil få innsikt i mobilkommunikasjon, radiokommunikasjon, kringkastingssystemer, og dessuten systemer for høyhastighetsdatoverføring (bredbånd). Du vil også lære hvordan signalene skal kodes og feilbeskyttes før de overføres. Navigasjon og fjernmåling. Det å kunne måle posisjon og bevegelse på en nøyaktig måte er viktig i forbindelse med luftfart, sjøfart og landtrafikk. Du vil her få innsikt i forskjellige naviga- 5

6 NTNU Siving_brosj elektronikk :35 Side 6 SIVILINGENIØR- STUDIENE ARKITEKTSTUDIET HUMANISTISKE FAG REALFAG SAMFUNNSVITEN- SKAPELIGE FAG L ÆRERUTDANNING I MEDISIN I PSYKOLOGI ELEKTRONIKK Hva er interessant med elektronikkstudiet? Marianne Barkost, Student 5. klasse Det er stor variasjon på temaer man kan fordype seg i på elektronikkstudiet. Dette gjør at du garantert vil finne noe du synes er interessant å holde på med. Elektronikk finnes i alt mulig vi omgir oss med, det betyr mange valgmuligheter når man er ferdig med utdanningen. Lars Løge, Student 3. klasse Det er mange spennende og morsomme fag på elektronikkstudiet. Interessant å få innsikt i hvordan elektronikk fungerer og hva som er grunnlaget for teknologien vi forholder oss til daglig. sjonssystemer slik som for eksempel GPS og Galileo. Innenfor fjernmåling brukes satellitter som inneholder radar eller andre sensorer til å observere miljøet på jorden. Radiosystemer. Her vil du lære om systemer og komponenter hvor radiobølger brukes til overføring av informasjon. Disse radiosystemene kan være alt fra mobiltelefonsystemer (GSM, UMTS) og trådløse lokalnett (WLAN) til satellittsystemer. Du vil også lære om antenner, høyfrekvente integrerte kretser og filtre beregnet for radioutstyr. Signalbehandling i medisinske anvendelser vektlegger signalbehandling i medisinsk avbildning og diagnostikk, for eksempel ultralyd og MR. Ultralyd benyttes til å «se» inni oss, og signalbehandling er nødvendig for å bearbeide ultralydsignalene slik at bilder dannes. Du vil få en en bred kompetanse i signalbehandling med fordypning innen medisinsktekniske emner. JOBBMULIGHETER Som sivilingeniør i elektronikk har du en bred kompetanse innenfor elektronikk og IKT. Mulighetene er mange innen forskning og utvikling, konsulentvirksomhet, ledelse, salg og markedsføring i bedrifter og ved universitet og høgskoler over hele verden. Eksempel på felter du kan arbeide innenfor: radioelektronikk til kommunikasjon, radar, fjernmåling, stedfesting og navigasjon mobil- og satellittkommunikasjonssystemer medisinsk teknisk utstyr basert på både ultralyd- og laserteknologi radarutstyr for militære og sivile overvåknings- og navigasjonsformål akustikk innen seismikk, sonar, ekkolodd, støy og vibrasjoner hjelpemidler for handikappede og nye teletjenester basert på nye former for menneske-maskinkommunikasjon romteknologi fiberoptiske telesamband utvikling av nye optiske fibre optiske og konvensjonelle måleinstrumenter og måleteknikker 6

7 NTNU Siving_brosj elektronikk :35 Side 7 KUNSTAKADEMIET UTØVENDE MUSIKK- UTDANNING internettapplikasjoner mikroelektromekaniske og mikrooptiskelektromekaniske systemer (MEMS, MOEMS) mikrokontrollere og mikroprosessorer storskalaintegrerte kretser for ulike anvendelser utvikling av mikrosensorer og nanoteknologi digital kommunikasjon i trådløse og trådbundne nett multimedia signal- og bildebehandling, demping av støyforurensning, taleteknologi, musikkteknologi FAGPLAN STUDIEMILJØ Studentene går i en klasse som de følger gjennom hele studiet, dette er en av årsakene til at sivilingeniørstudiet ved NTNU er kjent for å ha et godt studentmiljø. Gjennom fadderordninger, linjeforeninger, sosiale arrangement og ikke minst gruppearbeid blir du fort kjent med dine medstudenter. Det arrangeres også ekskursjoner til både inn- og utland i løpet av studietiden. Du kan også ta deler av elektronikkutdanningen i utlandet. NTNU har samarbeid med universiteter og forskningsinstitusjoner over hele verden, f.eks. i USA, Australia, Tyskland og Japan. Et utenlandsopphold vil gi deg mange spennende opplevelser og du vil samtidig forbedre dine språkkunnskaper. Årskurs Fag 1 Matematikk, Kretsteknikk, Informasjonsteknologi, Objekt-orientert programmering, Filosofi/Vitenskapsteori, Avanserte elektroniske system 2 Matematikk, Kretsanalyse, Digitalteknikk og datamaskiner, Fysikk, Elektromagnetisme, Statistikk, Elektroniske kretser, Informasjons- og signalteori 3 Systemer for signaloverføring, Design av integrerte kretser, Fysikk, Digital signalbehandling, Bølgeforplantning Studieretning Studieretning Krets- og Studieretning Signalbehandling og systemkonstruksjon Fotonikk og kommunikasjon mikroteknologi Kommunikasjon-, tjenester og Reguleringsteknikk, Valgfag Reguleringsteknikk, nett, Kommunikasjonsteori, Elektronfysikk, Valgfag Valgfag 4 Eksperter i Team, Teknologiledelse Valgfag Valgfag Utvalgte elektroniske komponenter, Elektrooptikk og lasere, Valgfag 5 Fordypningsemne og prosjekt, Fordypningsemne og Fordypningsemne og Masteroppgave prosjekt, Masteroppgave prosjekt, Masteroppgave På mikrobølgelaboratoriet kan alle komponentene i et radiosystem måles. Foto: Elektronikk Studiets varighet: 5 år Antall studenter tatt opp i 2004: 98 Kontaktinfo: Besøksadresse: Institutt for elektronikk og telekommunikasjon O.S. Bragstads plass 2a/b 7034 Trondheim Telefon: Telefax: Web: interntfakta Studieveiledere: Bjørn B. Larsen Morten Olavsbråten E-post: studinfo@iet.ntnu.no Linjeforening: Omega 7

8 NTNU Siving_brosj elektronikk :35 Side 8 NTNU Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet. Det er en grunn til at NTNU er det eneste universitetet med "Norges" i navnet. Det er her den teknologiske kunnskapen i landet vårt er samlet. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, arkitektur og kunstfag. Samarbeid på tvers av faggrensene gjør oss i stand til å tenke tanker ingen har tenkt før, og skape løsninger som forandrer hverdagen vår.