Bransjeanbefaling for medlemmene av Verdipapirfondenes forening:

Transkript

1 Bransjeanbefaling for medlemmene av Verdipapirfondenes forening: Godtgjørelsesordninger for ansatte i foretak som driver fondsforvaltning og/eller aktiv forvaltning (Vedtatt av styret i Verdipapirfondenes forening 15. mars 2011) 1 Formell status Verdipapirfondenes forening fastsetter to typer bransjenormer; anbefalinger og standarder. Bransjestandarder, som vedtas av foreningens generalforsamling, er medlemsselskapene forpliktet til å følge. Bransjeanbefalinger vedtas av foreningens styre og er ikke forpliktende, men representerer veiledning og råd på utvalgte områder. 2 Innledning Utgangspunktet for denne anbefalingen er Finansdepartementets forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond av 1. desember 2010, med endringer av 21. desember 2010, og Finanstilsynets rundskriv av 21. februar Denne bransjeanbefalingen gjelder for medlemmer av Verdipapirfondenes forening med konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller aktiv forvaltning. Begge typer virksomhet betegnes i det følgende som kapitalforvaltning. Anbefalingen inneholder forslag til hvordan foretak som driver kapitalforvaltning kan implementere enkelte av bestemmelsene i ovennevnte regelverk, hensyntatt egenarten til kapitalforvaltningsvirksomhet. Det enkelte foretak bør treffe egne tiltak og utarbeide nødvendig dokumentasjon i samsvar med gjeldende forskrifter, herunder også regulere forhold som ikke er omtalt i denne anbefalingen. En mulig struktur for et foretaks godtgjørelsesordning, og en tilhørende huskeliste over momenter som bør konkretiseres i denne, følger som vedlegg til anbefalingen. Forskrift og rundskriv implementerer relevant EU-regelverk i norsk rett. Formålet er å bidra til godtgjørelsesordninger som gir insentiver til god styring og kontroll med foretakets risiko, motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter. Utgangspunktet for det relevante EUregelverket er primært foretak som driver virksomhet for egen regning og risiko, eksempelvis banker og verdipapirforetak som driver egenhandel. Verdiutviklingen av foretakets aktiva og passiva, samt handel med finansielle instrumenter utenfor balansen, slår derfor rett inn i foretakets resultater. Den aktiviteten som drives har således direkte og umiddelbar betydning for foretakets egenkapitalrisiko. Som følge av dette er også de lovpålagte kapitalkrav høye for denne type virksomhet. I kapitalforvaltning forvaltes midler for kundens regning og risiko, adskilt fra balansen til foretaket som forestår kapitalforvaltningen. Kundemidlene er oppbevart av en depotbank, og dermed adskilt fra forvaltningsselskapets/verdipapirforetakets økonomi. Derfor er de lovpålagte egenkapitalkrav relativt lave i foretak som driver kapitalforvaltning. Denne egenarten ved kapitalforvaltning bør tas i betraktning ved utformingen av godtgjørelsesordninger for ansatte i slike foretak, slik at det skapes et interessefellesskap med foretakets kunder. Dette vil også på sikt bidra til god styring og kontroll av risikoen i foretak som driver kapitalforvaltning. Verdipapirfondenes forening -

2 3 Anbefalt praksis i tilknytning til enkelte deler av regelverket om godtgjørelse 3.1 Forholdet mellom fast og variabel godtgjørelse For ansatte som er underlagt forskriftens særskilte regler for godtgjørelsesordninger skal sammensetningen av fast og variabel godtgjørelse være balansert. Den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at foretaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen, jf. forskriftens 4, første ledd (og 5-7). Anbefalt praksis: Ved vurderingen av en balansert sammensetning av fast og variabel godtgjørelse anbefales det at foretaket avveier følgende to hensyn: i. Den faste årlige godtgjørelsen bør være tilstrekkelig høy til at de ansatte kan opprettholde en normal levestandard. ii. Den faste årlige godtgjørelsen bør ikke fastsettes så høyt at den påfører foretaket for stor egenkapitalrisiko. Ad i: Fastlønnselementet bør være såpass høyt at den ansatte ikke får insentiver til å ta utilbørlig risiko for å opprettholde en normal levestandard, basert på rimelige vurderinger. Hva slags fastlønn som da er nødvendig vil måtte vurderes konkret. Ad ii: I vurderingen bør det tas hensyn til størrelsen på foretakets egenkapital, at foretakets brutto inntekter kan svinge mye over tid som følge av endringer i forvaltningskapitalens markedsverdi, og at bruk av variabel godtgjørelse er ett av få kostnadselementer som kan innrettes slik at det samvarierer positivt med foretakets brutto inntekter. I perioder der foretaket oppnår gode økonomiske resultater bør det derfor være akseptabelt at den variable godtgjørelsen utgjør vesentlig mer enn den faste. Foretaket bør være varsom med større økninger i den faste godtgjørelsen nettopp i slike perioder, fordi det påfører foretaket økt egenkapitalrisiko, som gjør det mindre rustet til å møte påfølgende nedgangsperioder i forvaltningskapitalens markedsverdi. Dernest vil en vesentlig andel variabel godtgjørelse i perioder der foretaket oppnår gode økonomiske resultater ha den positive effekt at en stor andel av den samlede godtgjørelsen dermed blir tilbakeholdt, og gradvis utbetalt over flere år, jf. forskriftens 4 femte ledd, som fastslår at minst halvparten av den årlige variable godtgjørelsen ikke kan disponeres fritt av den enkelte tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst tre år. Forutsatt at den tilbakeholdte variable godtgjørelsen blir plassert i de samme investeringsmandater som foretakets kunder er investert i, skaper dette et vesentlig større interessefellesskap mellom foretakets ansatte og kunder enn dersom disse midlene ville blitt utbetalt som en fast godtgjørelse (jf. pkt. 3.2 i anbefalingen for nærmere retningslinjer om dette). 3.2 Tilbakeholdt og gradvis utbetalt del av betinget variabel godtgjørelse Forskriftens 4, femte ledd (og 5-7) fastslår følgende for ansatte som er underlagt forskriftens særskilte regler for godtgjørelsesordninger: Minst halvparten av årlig variabel godtgjørelse skal gis i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter utstedt av foretaket eller et annet foretak i konsernet, eller i form av betinget kapital som avspeiler foretakets verdiutvikling, som ikke kan disponeres fritt av den enkelte Verdipapirfondenes forening - 2

3 tidligere enn jevnt fordelt over en periode på minst tre år. Perioden skal ta hensyn til foretakets underliggende forretningssyklus og risikoen i foretaket. Slik del av variabel godtgjørelse skal reduseres dersom enten resultatutviklingen i foretaket eller etterfølgende resultater tilsier dette. Som omtalt i pkt. 1 forvaltes investeringsmandatene i kapitalforvaltning for kundenes regning og risiko. Dette tilsier at hensiktsmessige godtgjørelsesordninger for ansatte i foretak som driver kapitalforvaltning bør utformes slik at de skaper et interessefellesskap med foretakets kunder. Dette vil også på sikt bidra til god styring og kontroll av risikoen i foretaket som driver kapitalforvaltning. 1 Anbefalt praksis: Halvparten av den variable godtgjørelsen til ansatte som er definert inn under forskriften eller denne bransjeanbefalingen, bør gis i form av et betinget krav mot foretaket. Dette betingede kravet bør variere i samsvar med verdiutviklingen av et representativt utvalg av foretakets investeringsmandater og være investert i foretakets navn. Dette gjelder uavhengig av om foretaket er frittstående eller utgjør en del av børsnotert finanskonsern 2. Kravet utbetales deretter årlig over en periode på tre år. Følgende modell kan for eksempel benyttes for en slik ordning: i. Den ansatte mottar et årlig tildelingsbrev, der det betingede kravet angis med samtlige vilkår. Det bør fremgå eksplisitt at det betingede kravet er avhengig av verdiutviklingen på investeringsmandater som angitt i punkt iii nedenfor, fratrukket den skatt som foretaket evt. løpende må betale underveis som eier av investeringsmandatene. Det bør presiseres at den betingede variable godtgjørelsen inkluderer feriepenger. ii. Foretaket bør investere et beløp som svarer til (1) den ansattes betingede krav mot foretaket (dvs. minst halvparten av tildelt bonus), som det bør avtales at innbefatter feriepenger, og (2) beregnet arbeidsgiveravgift for dette beløpet, i foretakets navn og i investeringsmandater som angitt i punkt iii nedenfor. Ved at foretakets investering innbefatter feriepenger og beregnet arbeidsgiveravgift, påtar ikke foretaket seg noen risiko knyttet til størrelsen på feriepenger og arbeidsgiveravgift på de framtidige betingede utbetalingstidspunkter til den ansatte. iii. For at de ansatte som er omfattet av ordningen skal få en eksponering tilsvarende interessen til foretakets gjennomsnittskunde, bør den betingende fordringens verdiutvikling være knyttet opp mot et representativt utvalg av foretakets investeringsmandater. Det bør framgå tydelig at det er foretaket som fastsetter sammensetningen av de årlige investeringer i selskapets investeringsmandater for ordningen, og at dette ikke er valgfritt for den enkelte ansatte. iv. I forbindelse med de kommende årlige utbetalinger bør foretaket på realisasjonstidspunktet realisere 1/3 av markedsverdien til de investeringene som er foretatt i tilknytning til den enkelte ansattes betingede krav. Før utbetaling til den enkelte ansatte fratrekkes foretakets evt. påløpte skatt i realisasjonsåret og deretter arbeidsgiveravgift og ordinær inntektsskatt av det utbetalte beløp på vegne av den ansatte (dvs. alminnelig forskuddstrekk). v. De årlige tildelingene er betingede, og skal reduseres før utbetaling dersom enten resultatutviklingen i foretaket eller etterfølgende resultater tilsier dette (jf. forskriftens 4 1 Denne angrepsvinkelen er også sammenfallende med hva EU-Kommisjonen har lagt til grunn i sitt konsultasjonsdokument for UCITS V, av 14. desember 2010, som er et høringsdokument forut for at kommisjonen vil legge fram forslag til UCITS V direktiv. Ett av hovedelementene i dette direktivet vil være forslag til godtgjørelsesordninger for ansatte i fondsforvaltningsselskap, som skal være konsistent med tilsvarende regelverk i finansnæringen for øvrig og samtidig være tilpasset egenarten til kapitalforvaltningsvirksomhet. 2 I de tilfeller foretak som driver kapitalforvaltning inngår i et børsnotert bank- og/eller forsikringskonsern, vil det i de aller fleste tilfeller være liten sammenheng mellom de disposisjoner som gjøres i kapitalforvaltningsvirksomheten og konsernets aksjekurs. Tildeling av aksjer eller egenkapitalinstrumenter i konsernet vil derfor ikke gi det direkte interessefellesskap med kapitalforvaltningsforetakets kunder, som oppnås mest effektivt gjennom å investere deler av de ansattes variable godtgjørelse i foretakets egne investeringsprodukter. Sistnevnte løsning vil kunne framstå som ekstra betryggende for finanskonsern med juridiske enheter som er også er store kunder i investeringsmandater forvaltet av konsernets eget kapitalforvaltningsmiljø. Verdipapirfondenes forening - 3

4 femte ledd), for eksempel som følge av at foretaket forut for utbetalingstidspunktene ikke lenger oppfyller sitt kapitalkrav. 3.3 Godtgjørelsesutvalg Forskriftens 3 siste ledd lyder som følger: Foretak med flere enn 50 ansatte og foretak med forvaltningskapital over 5 mrd. kroner skal ha et eget godtgjørelsesutvalg oppnevnt av styret. Godtgjørelsesutvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordningen som skal avgjøres av styret. Finanstilsynet kan tillate ett felles godtgjørelsesutvalg for foretak i samme konsern. Begrepet forvaltningskapital refererer seg i denne sammenheng til foretakets forvaltningskapital (på egen balanse), og ikke til den forvaltningskapital som forvaltes på vegne av kunder. Anbefalt praksis: i. Godtgjørelsesutvalget, som bare bør bestå av styremedlemmer, bør ha minst to aksjonærvalgte medlemmer. Leder av godtgjørelsesutvalget bør være uavhengig av foretakets daglige ledelse. Godtgjørelsesutvalg i fondsforvaltningsselskap bør også bestå av ett andelseiervalgt styremedlem. ii. En representant for den daglige ledelsen bør fungere som sekretær for godtgjørelsesutvalget. Ad i: Anbefalingen punkt (i) bygger på det veletablerte prinsipp innen god virksomhetsstyring om at et flertall av godtgjørelsesutvalget bør være uavhengig av foretakets daglige ledelse. Ad ii: Punkt (ii) ivaretar hensynet til at et slikt uavhengig godtgjørelsesutvalg i sitt arbeid også vil ha nytte av å motta faktainformasjon og synspunkter fra selskapets daglige ledelse. I de tilfeller foretaket inngår i konsern som har fått Finanstilsynets tillatelse til å etablere ett felles godtgjørelsesutvalg, bør innsikt om egenarten til kapitalforvaltning, og tilhørende særskilte tilpasninger i de ansattes godtgjørelsesstruktur, følges opp av foretakets styre. Verdipapirfondenes forening - 4

5 Vedlegg til bransjeanbefaling Generelt anbefales det å regulere godtgjørelsesordningen i et eget dokument Godtgjørelsesordningen" som en administrativ ordning som virksomheten ved behov kan endre med fremtidig virkning. Tildeling av godtgjørelsen kan skje gjennom årlige tildelingsbrev til de ansatte som er omfattet, og behøver ikke inntas i de individuelle arbeidsavtaler. Listen inneholder elementer det er naturlig å regulere i en godtgjørelsesordning, men er ikke ment som en uttømmende liste. Det vil også være naturlig å innta eventuelle særlige forhold ved virksomheten eller ved godtgjørelsesordningen. Formål og virkeområde Angir hensikten og formålet med ordningen. Bør også angi noe om selskapets styringsrett over ordningen, og muligheter for fremtidig endringer ved behov. Overordnet beskrivelse av godtgjørelsesmodellen Bør omfatte forholdet til den enkelte arbeidstakers fastlønn og mellom de ulike elementene av variabel godtgjørelse. Medlemmer av ordningen Definisjon av hvem som er omfattet av foretakets godtgjørelsesordning(er). Rammene og kriteriene for årlig tildeling av variabel godtgjørelse Hva skal inngå i vurderingen, selskapets forhold, individuelle forhold, vurderingsperioden etc. Det er naturlig å se denne delen som retningsgivende for et eventuelt Godtgjørelsesutvalg. Tildelingsprosess Hvordan foregår vurderingene, hvem foretar dem, tidsangivelse m.v. Tildeling av betinget variabel godtgjørelse Bør omfatte selskapets beslutning om investering i egne investeringsmandater, individuelle tildelingsbrev, beskrivelse av foretakets valgfrihet mht. investeringer av midlene i egne investeringsmandater. Utbetaling Om årlig utbetaling av kontantelementet av variabel godtgjørelse (periodisering), om evt. Faste årlige realisasjonstidspunkter og påfølgende utbetaling av tidligere års betingede godtgjørelse, den ansattes risiko for at variabel godtgjørelse øker eller synker, forholdet til beskatning av de avsatte midler for foretakets del, avklaring av rett (evt. ikke rett) til feriepenger og pensjonsgrunnlag. Selskapets rett til å redusere betinget variabel godtgjørelse som følge av etterfølgende forhold ( Clawback ) Rett til reduksjon i betinget variabel godtgjørelse bør omfatte utviklingen i selskapet og Verdipapirfondenes forening - 5

6 eventuelle forhold ved arbeidstaker, angivelse av vilkår og kriterier for reduksjon. Skattemessige forhold Angivelse av den skattemessige behandling av godtgjørelseselementene. Regulering av situasjonen ved opphør av ansettelsesforholdet Behov for forutberegnelighet, hjemmel for bortfall. Eventuell ulik løsning for de som selv sier opp sin stilling i forhold til eventuelle ansatte som blir oppsagt. Forholdet til andre individuelle avtaler om bonus, kompensasjonsordninger Godtgjørelsesordningen bør regulere forholdet til allerede inngåtte avtaler om bonus/ kompensasjon. Verdipapirfondenes forening - 6