Document identification: Our ref.: DM ref.:

Transkript

1

2 2 of SAMMENDRAG Forkortelser - forklaring INNLEDNING Omsøkte grønne og gule stoffer Oljevernberedskapen Goliat, innovasjon Spesielle utfordringer med operasjonen/aktiviteten SØKNADENS OMFANG Hydraulikkvæsker i lukkede systemer BOREPLAN PL 229 GOLIAT Generelt om boring av Goliatbrønnene Valg av bore- og kompletteringsvæsker Generell strategi for boring av Goliat utvinningsbrønner Plan for komplettering av brønner Oljeprodusenter Vanninjektorer Gassinjeksjonsbrønner Boring av Goliat 7122/7-6 avgrensningsbrønn UTSLIPP TIL SJØ Klassifisering av kjemikalier Valg av væskesystemer og kjemikalier Utslipp av borekaks og borevæske Utslipp av sement Utslipp av hjelpekjemikalier Utslipp av gjengefett (borestreng og foringsrør) Utslipp av vaske-/rensemidler Utslipp av drens- og sanitærvann Utfasingsplaner Miljøpåvirkning av planlagte utslipp Miljøovervåkingsprogram UTSLIPP TIL LUFT BEHANDLING AV AVFALL Tekniske krav til riggen KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV UTSLIPP MILJØFORHOLD OG MILJØRESSURSER Miljøforhold...42

3 3 of Bunndyr/bunnsamfunn Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr Verneområder FISKERI MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING Redegjørelse for metodikk og verktøy Arbeidsprosess Metoder og verktøy, miljørisiko- og beredskapsanalyse Forutsetninger og inngangsdata i miljørisiko- og beredskapsanalyse Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelse Oljetyper - fysikalske egenskaper Oljenes dispergerbarhet og toksiske egenskaper Verdsatte økosystem komponenter (VØK-er) og eksempelområder Redegjørelse for oljedriftsmodellering Mekanisk oppsamling åpent hav Mekanisk beredskap i kyst- og strandsonen Dispergering Analyser presentasjon av resultater Oljedrift Resultat av miljørisikoanalyser Miljørisiko sjøfugl Miljørisiko vannsøyle (torsk- og loddeegg) Miljørisiko strandhabitat Resultat av beredskapsanalyse Mekanisk oppsamling, åpent hav (barriere 1 og 2) Mekanisk oppsamling, kyst- og strandsonen (barriere 3 og 4) Dispergering og mekanisk opptak samlet Styring av beredskapsressurser fjernmåling/overvåking Beredskap mot akutt forurensing Anbefalt beredskapsløsning Verifikasjon av beredskapsløsningene Nærmere om beredskapsressursene Håndtering av væsker og avfall Fjernmåling...80

4 4 of Bekjempingstrategi Generell strategi Strategi for bekjemping på åpent hav Strategi for kyst- og strandbekjemping Miljøundersøkelser REFERANSER VEDLEGG Vedlegg A: Forbruk og utslipp til sjø, alle bruksområder...87 Vedlegg B: Beredskapskjemikalier...93

5 5 of SAMMENDRAG Eni Norge AS (Eni Norge) søker herved om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, 4 og 11. Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier ved boring av avgrensningsbrønn, pilothull og produksjonsbrønner i utvinningstillatelse (PL) 229. Søknaden omfatter også planlagt bruk av dispergeringsmidler som bekjempingsmetode ved eventuelle akutte oljeutslipp. Planlagt oppstart for boring av avgrensningsbrønn 7122/7-6 er primo oktober Operasjonsvarighet er estimert til 50 dager. Avgrensningsbrønnen, som ligger i nærhet av produksjonsbrønnene, vil bli boret først. Planlagt oppstart for Goliat produksjonsboring er november 2012 med varighet estimert til 1251 dager. Formålet med omsøkte borekampanje er å gjennomføre planlagt boring av brønnene som skal støtte effektiv drenering av Goliatfeltet. Plan for utbygging og drift (PUD) for Goliat ble godkjent i juni 2009 og planlagt oppstart for oljeproduksjonen er ultimo Rettighetshavere i PL 229 er Eni Norge AS 65 % (operatør), Statoil Petroleum AS (Statoil) 35 %. Boringen er planlagt utført med Scarabeo 8, som er tilpasset for boring i arktiske områder. Riggen opereres av Saipem Norwegian Branch (Saipem). Sementleverandør er Halliburton, borevæskeleverandør M-I Swaco, og avfallskontraktør er SAR. Utslipp av borekaks og borevæske vil forekomme i forbindelse med boringen. Det vil være ordinært utslipp av sanitærvann og organisk kjøkkenavfall under boreperioden. Tilsvarende vil det være utslipp til luft fra forbrenning av diesel og for oppvarming av boligkvarter, drift og operasjon av riggen. Totale utslipp til luft er beregnet til tonn CO 2, tonn NOx og 295 tonn nmvoc. I samme periode vil det genereres ordinært avfall som sendes til land for videre behandling. Boreoperasjonen er planlagt utført med bruk av miljøvennlige produkter, og det er lagt vekt på å redusere avfallsmengder i størst mulig grad. Det vil ikke bli benyttet kjemikalier i svart eller rød kategori i boreoperasjonen. Kjemikalieutslipp skjer ved bruk av PLONOR kjemikalier i borevæske brukt i topphullseksjonene, 5543 tonn, 7313 kg av BOP-væske (kategorisert som gul) i forbindelse med testing av utblåsingsventilen, 133 kg gjengefett (kategorisert som gult) som følger utslipp av borekaks, samt 1941 kg med gule kjemikalier som går til utslipp sjø i forbindelse med utslipp av borekaks. Forurenset vann (slopvann) blir fraktet til land for behandling ved godkjent anlegg. Det er estimert et totalt utslipp av borekaks i forbindelse med boring uten stigerør på 8745 tonn. Utslipp av borekaks boret med vannbasert borevæske er estimert til tonn. Mengde borekaks er basert på teoretisk hullvolum pluss 15 % utvasking, samt en tetthet på 2,6 kg/l. Avfallsstyring er beskrevet i dedikert plan, og det er etablert operasjonsspesifikke mål for avfallsreduksjon. Det er etablert egne HMS-mål for operasjonen, hvorav de viktigste er: Unngå skader på personell Unngå skade på miljøet Hindre helseskade som følge av vår virksomhet Sikre anleggenes tekniske integritet

6 6 of 96 Miljøpåvirkning av planlagte utslipp Eni Norge har gjennomført en helhetsvurdering som konkluderer med at utslipp til sjø av utboret masse (borekaks), bore- og brønnkjemikalier (kun gule og grønne kjemikalier) er beste miljøløsning for Goliat. Vurderingene er basert på: Naturressurser i området rundt Goliat (det er ikke dokumentert forekomster av koraller og kun spredte forekomster av små bløtbunnssvamp) Gjennomførte analyser for Goliat, havbunnsundersøkelser Erfaringer fra miljøundersøkelser Eni Norge anser at planlagte utslipp ikke vil medføre vedvarende miljøpåvirkning av betydning. Akutt forurensning og beredskap mot akutt forurensing Miljørisikoen knyttet til akutte utslipp under produksjonsboring på Goliatfeltet er lav. Risikonivået er i størrelsesorden 3 % av Eni Norges feltspesifikke akseptkriterier. Akseptkriteriene vil derfor bli innfridd med god margin, også når effekten av oljevernberedskap ikke er medregnet i analysen. Dette betyr at omsøkte aktivitet på Goliat vil skje med akseptabel miljørisiko uavhengig av beredskapens ytelser (pga. værforhold, sikt, lys, ising mv.). Beredskapen mot akutt forurensning vil således ha status som tilleggsbeskyttelse. Mens sannsynligheten for et utslipp er svært lavt, er det et potensial for at oljen når land dersom et større utslipp likevel finner sted. Derfor er scenarioer som medfører landpåslag valgt for dimensjonering av beredskapen. Dimensjonerende for beredskapen er et overflateutslipp av Realgrunnenolje, der 95- persentil-scenariet for maksimal strandingsmengde utgjør om lag tonn oljeemulsjon, eksklusive effekt av havgående beredskap. Med effekt av anbefalt beredskap i barriere 1 og 2 er estimert strandingsmengde for dette spesifikke scenarioet om lag 7800 tonn oljeemulsjon. Foreslått beredskapsløsning for akuttfasen i kyst og strandsonen vil kunne redusere dette volumet ytterligere, ned til om lag 1350 tonn. Beredskapsanalysen viser at den kystnære beredskapen kan ha god effekt tidlig i strandingsforløpet. Anbefalt kystberedskap forventes å kunne redusere strandet oljemengde til om lag 2 % for det dimensjonerende scenarioet, og trolig mer dersom systemene anvendes optimalt i forhold til spredning av olje. Dette forutsetter effektiv overvåking/fjernmåling i kystnære områder, noe som utgjør en viktig del av anbefalt beredskapsløsning. Kystsystemer vil også ha en viktig oppgave i forhold til skjerming av miljøprioriterte områder. Olje som har forvitret i mer enn 7-9 døgn på sjøen, forventes å fremstå som tynne og spredte flak av ikke-bekjempbar tykkelse (mindre enn 0,1 mm). For punktutslipp av Realgrunnenolje opp til 2000 m 3 er dispergering funnet egnet som aktuelt beredskapstiltak under nærmere definerte forutsetninger. Løsningen er et likeverdig - og i noen tilfeller mer effektivt - alternativ til mekanisk oppsamling hele året ved bruk av de to beredskapsfartøyene som finnes på feltet. Bruk av dispergeringsmiddel øker konsentrasjonen av vannløselige komponenter fra oljen i vannsøylen. Studiene for eksponering av gyteprodukter fra torsk i vannsøylen viser lav dødelighet (ca. 0,57 promille når flypåføring er inkludert). I en utblåsningssituasjon med kontinuerlig tilførsel av fersk olje så lenge utslippet pågår, kan i teorien dispergeringsmiddel brukes kontinuerlig nær kilden uavhengig av tidsvindu. På denne bakgrunn er dispergering et tiltak for Realgrunnenolje. Generiske aksjonsplaner for bruk av dispergeringsmiddel er derfor utarbeidet. Disse aksjonsplanene kan også anvendes for Kobbe- og Goliat Blendoljen fra feltet.

7 7 of 96 Hovedstrategiene for bekjemping av akutte utslipp for olje er: Tidligdeteksjon ved hjelp av prosessovervåking på innretning, radarsatellitter, radardeteksjon og/eller IR fra fly, helikopter og fartøy, samt visuelle observasjoner. Mekanisk oppsamling er hovedstrategien for bekjemping av utslipp under værforhold som tillater effektiv bruk av lenser, uansett utslippets størrelse. Dispergering av olje er sekundærstrategi for bekjemping, spesielt for unnsluppet olje og små flak. Dispergering av olje er hovedstrategi for bekjemping av begrensede utslipp (< 2000 m 3 ) og ved sterkere vind (> 10 m/s) hvor effekten av mekanisk bekjemping er lavere. Vinterstid er vinden under 10 m/s ca. 50 % av tiden, mens sommerstid er vinden under 10 m/s opptil 80 % av tiden. For større utslipp (> 2000 m 3 ) benyttes både mekanisk bekjemping og dispergering av olje. Valg av primær bekjempingsmetode skal være basert på prinsippet om minst mulig miljøskade - NEDRA ("Net Environmental Damage and Response Assessment"). I tillegg vil vind og oljemengde være styrende parametere. Det gjennomføres en fortløpende vurdering av behovet for tilleggsressurser, med proaktiv mobilisering om situasjonen skulle tilsi det. Proaktiv og hurtig mobilisering av dedikerte ressurser i kyst- og strandsonen (IG Kyst og IG Strand Akutt) ved drift og spredning inn mot kystsonen, og for å beskytte forhåndsidentifiserte miljøsårbare ressurser (eksempelområder). Mobilisering av personell og ressurser til en strandrenseaksjon iverksettes så snart situasjonen tilsier muligheter for strandpåslag av olje. Foreslått beredskapsløsning for produksjonsboringen: Åpent hav (barriere 1 og 2) o Mekanisk oppsamling 3+3 stk. NOFO-system o Dispergering 3 stk. NOFO-system med totalt ca. 150 m 3 dispergeringsmiddel på kjøl til enhver tid o Robusthet sikres med tilgang til systemer fra Ytre Kystvakt/Kystverket, fartøy fra NOFO ressurspool med NOFO-system og dispergering med Herculesfly fra OSRL (Oil Spill Response Limited) Kystnært og strand (barriere 3 og 4) o Mekanisk oppsamling Innsatsgruppe Kyst (IG Kyst); 10 stk. kyst-/fjordsystem o Dispergering 1 kystdispergeringssystem o Innsatsgruppe Strand Akutt (IG Strand Akutt) 5 lag o Innsatsgruppe strand 200 personer o Robusthet gjennom bistand fra ulike avtaleparter mv. Fjernmåling o Satellitter, helikopter, OSD (oljedetekterende radar) og IR-kamera på skip og fly Øvrige ressurser depotstruktur o Eni Norge vil, gjennom NOFO, operere oljeverndepot på Polarbase i Hammerfest og i Hasvik og Havøysund, hvorav sistnevnte med dedikert utstyr til kystnære operasjoner. Frem til depotene i Havøysund og Hasvik er ferdig etablert, vil disse materiellressursene bli lagret på Polarbase. Dette vil ikke medføre konsekvenser for kravene til responstid. I tillegg er det sikret tilgang på materiell fra kommunale, private og statlige beredskapsdepot.

8 8 of Forkortelser - forklaring AIS ALARP BAT BOP CTS DFU EIF HFB HI HOCNF IPR-kurver IR KPI LOT LWD MEG MIRA MOB Automatisk identifikasjonssystem As Low As Reasonable Practicable/risikonivå i risikoevaluering Best Available Technique/beste tilgjengelige teknikk Blowout Preventer/sikkerhetsventil Cuttings Transfer System/teknikk for å flytte borekaks Definerte fare og ulykkeshendelser Environmental Impact Factor Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet Havforskningsinstituttet i Bergen Harmonized Offshore Chemical Notification Format Inflow Performance Curves/mål på utstrømning fra reservoaret Infra Red/infrarød Key Performance Indicator/indikator for prestasjonsmåling Leakoff test/undersøker styrke eller frakturtrykket av åpen formasjon Logging while drilling/samle brønndata under boring MonoEtyleneGlycol/frostvæske Miljørettet risikoanalyse Modell for prioritering av områder for beskyttelse mot oljeforurensning MONOBORE Borehull med uniform rør diameter fra reservoar til overflate MWD NEDRA NOFO OLF OSCAR OSD PL PLONOR PUD ROV RKB RSS RT SEAPOP sg SKIM SLAR TD Measurement While Drilling/instrumenter som gjør målinger i borehullet mens boringen pågår Net Environmental Damage and Response Assessment Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Oljeindustriens Landsforening 3-dimensjonal oljedrifts- og beredskapsmodell som beregner oljemengde i vannsøylen, på sjøoverflaten, på strand og i sedimenter Oil Spill Detecting radar/oljedetekterende radar Production Licences/utvinningstillatelse Pose Little Or No Risk to the environment/gir liten eller ingen miljøskade Plan for utbygging og drift Remote Operated Vehicle/fjernstyrt undervannsfartøy Rotary Kelly Bushing/drivrørsforing på rotasjonsbord Rotary Steerable System/styrende bunnhullstreng Rotary Table Seabird Population/sjøfuglbestand Specific gravity/ spesifikk tetthet Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter Side-looking Airborne Radar Total Depth/total dybde

9 9 of 96 TVD ULB VOC VØK WAF WBM True Vertical Depth/faktisk vertikal dybde Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsaktivitet i området Lofoten - Barentshavet Volatile Organic Compound/ flyktig organisk forbindelse Verdsatte Økosystem Komponenter Water Accommodated Fraction Water Based Mud/ vannbasert borevæske

10 10 of INNLEDNING I henhold til lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven; kapittel 2, 4 og kapittel 3, 11) samt krav til styring av risiko (styringsforskriften; 3-6), søker Eni Norge om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av pilothull, en avgrensningsbrønn 7122/7-6 og 22 utvinningsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 (Figur 1). Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier og borekaks, utslipp av drensvann og sanitærvann, avgasser fra bruk av dieseldrevne motorer og driftsutstyr under boreoperasjonen, planlagt bruk av dispergeringsmidler som bekjempingsmetode ved eventuelle akutte oljeutslipp. Søknaden omfatter i tillegg avfallshåndtering. Boringen på Goliat er antatt å starte primo oktober Det er planlagt å bore en avgrensningsbrønn først. Avgrensningsboringen er planlagt gjennomført i løpet av 50 dager, mens produksjonsboringen totalt har en planlagt varighet på ca dager. Figur 1. PL 229-lokasjon. Goliat er et olje- og gassfelt som ligger i utvinningstillatelsene (PL) 229 og 229B i den sørvestlige delen av Barentshavet ca. 85 km nordvest for Hammerfest i Finnmark fylke og ca. 50 km sørøst for Snøhvitfeltet, se Figur 1. Havdypet på Goliat er mellom 320 m og 420 m. Feltet omfatter flere blokker innenfor Finnmark Vest i det sørlige Barentshavet (blokkene 7122/7 og 7122/8 samt deler av 7122/9, 7122/10, 7122/11 og 7123/7). Utbyggingen av Goliatfeltet omfatter produksjon av hydrokarboner fra Realgrunnen- og Kobbereservoarene. PL 229 ble tildelt i "Barentshavsrunden" i PL 229B ble tildelt i En mindre del av Goliat er kartlagt til å ligge i PL 229B. Det ble funnet olje i letebrønn 7122/7-1 i Rettighetshaverne har totalt boret fem brønner pluss et sidesteg på Goliat i perioden Det er påtruffet olje og gass i flere strukturer/segmenter på flere nivå. Ved tildelingen Barentshavrunden ble Norsk Agip (nå Eni Norge) tilbudt operatørskapet på PL 229. Nåværende rettighetshavere i PL 229 og PL 229B er Eni Norge (operatør) 65 %, og Statoil 35 %.

11 11 of 96 Eni Norge har foretatt forberedende geotekniske og lithologiske undersøkelser på PL 229. I juni 2010 ble det boret fem pilothull med det geotekniske boreskipet Bucentaur (se Figur 2). Under boringen ble det benyttet instrumenter (LWD og MWD) som målte og logget geologiske/geotekniske data. Samtidig ble det gjort undersøkelser med bruk av fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) med filmkamera for å undersøke havbunnen, og det ble tatt sedimentprøver for å analysere nærmere de faktiske forhold i området. Figur 2. Geoseismiske seksjoner og pilothull som ble boret i Tabell 1. Generell informasjon om omsøkte brønner. Brønnavn 7122/7-6 og Goliat utvinningsbrønner (22 stk.) Brønntype 1 avgrensningsbrønn, 1 Geologisk pilothull og 22 utvinningsbrønner Koordinater, avgrensningsbrønn UTM X: ,27 m E UTM Y: ,35 m N Koordinater, geologisk pilothull UTM Zone 34N, ED50 Datum m E, m N Vanndyp hvor brønnene bores m Total dybde, avgrensningsbrønn 2000 m MD Total dybde, geologisk ph. 243 m MD Avstand fra land 51 km til Bondøya og 63 km til Ingøya Referanse brønner 7122/7-1, 2, 3, 4S, 5 og 5A I ettertid er det bestemt at det skal bores et ekstra geologisk pilothull for å få utfyllende informasjon om de geologiske forhold i området hvor produksjonsbrønnene skal bores (se Tabell 1 for koordinater for brønnen). Dette er en grunn, vertikal brønn som bores til total dybde 243 m.

12 12 of 96 Foreslått utvinningsstrategi legger til grunn at det bores 22 brønner i Goliatreservoarene. Syv av disse vil være horisontale produksjonsbrønner i Kobbereservoaret og fire horisontale produksjonsbrønner i Realgrunnen. Av de fire brønnene som bores i Realgrunnen er tre planlagt som flergrensbrønner. Boringen er planlagt utført med den halvt nedsenkbare boreriggen Scarabeo 8 (se Figur 3), som eies av Saipem. Riggen er ny og spesielt tilpasset boring under arktiske forhold, hvor det er pålagt strenge miljøkrav. Riggen vil gjennomføre sin første boring (rigg-test) på brønn 35/2-3 på Odden (PL 318) i Nordsjøen, hvor Statoil er operatør. Deretter er det planlagt at riggen gjennomføre andre boreoperasjoner før oppstart på Goliat: boring av pilothull på Bønna, 7016/2-U-1 i PL 529, og boring av 7220/10-1 Salina i PL 533. Borestart på Goliat avgrensningsbrønn 7122/7 6 antas å være primo oktober Dersom to rigger blir benyttet, vil det ikke bli boret i reservoarseksjoner samtidig. Scarabeo 8 har gjennomgått et omfattende program med tekniske verifikasjoner under riggens opphold i Ølen, hvor også HMS-krav har vært tillagt spesiell vekt. Enkelte tekniske systemer må utprøves i forbindelse med boringen av første brønn ( shakedown well ) før Eni Norges akseptkriterier kan verifiseres. Derfor blir riggen fulgt opp nøye slik at eventuelle avvik er lukket før riggen starter boring for Eni Norge i Barentshavet. Samsvarsuttalelse (SUT) for Scarabeo 8 ble gitt av Petroleumstilsynet , og Eni Norges samtykkesøknad vil bli sendt Petroleumstilsynet senest ni uker før oppstart. Figur 3. Boreriggen Scarabeo 8. Forut for godkjenning av PUD for Goliat, ble det gjennomført omfattende arbeid med å vurdere miljøkonsekvenser og hvilke tiltak som ville redusere risiko og eventuelle miljøpåvirkninger fra blant annet boreoperasjonene. I 2011 ble det vedtatt en ny forvaltningsplan for Barentshavet (MD, 2011). Eni Norge har gjort en bred gjennomgang av planlagte boreaktivitet i lys av forutsetningene som legges til grunn i den nye forvaltningsplanen, og har blant annet fått utført nye utredninger ved MiSA for å belyse helhetlig miljøpåvirkninger ved alternative deponeringsløsninger for boreavfall (MiSA, 2012). Videre er det planlagt feltforsøk med ny borevæske på Salinabrønnen. Hvis

13 13 of 96 resultatet blir positivt, kan den nye borevæsken bidra til at man borer enkelte seksjoner med bedre kvalitet, og reduserer kjemikalieforbruk og boreavfall ved boring av Goliatbrønnene. Boreriggen er utstyrt med fem moderne shakere (ristemaskiner) og to sentrifuger for å effektivt separere væskevedheng fra borekaks. Riggen har doble barrierer for å hindre at forurensning fra rigg skal lekke til sjø. Riggen har også eget vannrenseutstyr, som kan redusere behov for lagring og frakt av forurenset vann. Tekniske løsninger for håndtering og transport av borekaks på rigg er automatisert og innbebygd for å unngå at personell eksponeres for kjemikalier og for å flytte boreavfall raskt og sikkert. Boreoperasjonen vil bli gjennomført i samsvar med Eni Norges interne kvalitetskrav og gjeldende lovgivning og hensyn som er beskrevet i den nye forvaltningsplan for Barentshavet. Rammeforskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten 11, omhandler prinsipper for metodisk risikoreduksjon. Gjeldende prinsipper er integrert i HMS-styringen i Eni Norge, og legges til grunn ved planlegging av boreoperasjoner. Risikostyring gjennomføres etter ALARP-prinsippet. Eni Norges miljømål oppnås blant annet ved å benytte beste tilgjengelige teknikk (BAT) og beste miljømessige løsning. Disse hensyn ivaretas både i planleggings- og designfase. Eni Norges HMS-mål for boreoperasjonen er: Unngå skader på personell Unngå skade på miljøet Hindre helseskade som følge av vår virksomhet Sikre anleggenes tekniske integritet For boreaktiviteten er det utarbeidet en HMS-plan. Planen beskriver mål og krav for aktiviteter som kan medføre miljøpåvirkning. Det er også etablert operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko knyttet til akuttutslipp i samsvar med etablert praksis blant operatører på norsk sokkel (se kapittel 11.1). Eni Norge har avtale med selskapet Wild Well Control for utarbeidelse av en plan for å kontrollere/begrense konsekvenser av uforutsette hendelser; som for eksempel brønnutblåsning og store utslipp av hydrokarboner. Pågående planarbeid vil inkludere utredning av mobiliseringstid av nødvendige ressurser. Planene vil dekke Goliat avgrensningsbrønn 7122/7-6 og Goliat produksjonsbrønner. Kontrakten med Wild Well Control gir Eni Norge tilgang på utstyr som kan stanse og/eller avlede en brønnstrøm som er ute av kontroll. Systemet til Wild Well Control består av 18 ¾ 15K undervanns capping stack med kapasitet til å anvende dispergeringsmidler og utstyr til å fjerne utstyr som er i uønsket posisjon. Utstyret kan transporteres med havgående fartøy eller med fly, og utstyret vedlikeholdes av Wild Well Control og er lagret i Peterhead utenfor Aberdeen. Utstyret kan benyttes til injeksjon av dispergeringsmiddel i brønnstrømmen. Dispergeringskapasiteten er ikke inkludert i foreliggende søknad. Arbeid med å implementere dispergering via utstyret til Wild Well Control pågår og Eni Norge vil informere Klif om utfallet. Eni Norge anser at utstyret vil kunne stoppe en brønnstrøm som er ute av kontroll raskere enn boring av en avlastningsbrønn, for gitte utblåsningsscenarioer.

14 14 of Omsøkte grønne og gule stoffer Kjemikalier planlagt brukt og sluppet ut er kategorisert i henhold til aktivitetsforskriften 63: Grønne kjemikalier: Kjemikalier på PLONOR-listen (utgjør liten eller ingen risiko for miljøet). Gule kjemikalier: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper. Røde kjemikalier: Kjemikalier som skal prioriteres erstattet i henhold til Klifs kriterier. Svarte kjemikalier: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for. Det er ikke planlagt bruk av sement- eller bore- og kompletteringskjemikalier i rød eller svart kategori i boreoperasjonen. Oversikt over kjemikalier som planlegges brukt er gitt i Vedlegg A, mens oversikt over beredskapskjemikalier er gitt i Vedlegg B. Som vist i Tabell 2 estimeres et forbruk av tonn grønne kjemikalier/plonor, og 4886 tonn gule kjemikalier. Av dette vil tonn grønne kjemikaler gå til utslipp, og tilsvarende 1941 tonn gule kjemikalier gå til utslipp til sjø. Se Tabell 3 og Tabell 4 i kapittel 3, for utfyllende informasjon. Tabell 2. Oversikt over totale mengder forbruk og utslipp av kjemikalier. Forbruk av stoff i kategori (kg) Utslipp av stoff i kategori (kg) Til land, stoff i kategori (kg) Forlatt i brønn, stoff i kategori (kg) Gul Y Grønn Gul Y Grønn Gul Y Grønn Gul Y Grønn Oljevernberedskapen Goliat, innovasjon Oljevernberedskapen for Barentshavet og Goliat er utviklet i samarbeid med Statoil og NOFO gjennom mange utviklingsprosjekter, for eksempel i COSPIP/MoU-programmet med over 30 aktiviteter og samlet ramme på mer enn 80 millioner kroner. Goliatlisensen har også gjennomført en betydelig anskaffelse av oljevernutstyr som kan benyttes i barriere 3 og 4. De viktigste nyvinningene som blir direkte implementert i oljevernberedskapen: Aptomar SECurus/TCMS system for deteksjon og overvåking av olje på havet, herunder løpende situasjonsbilder på skadestedet. Bruk av en-båts høyhastighetslense (Buster-teknologi) Nye metoder for rensing av strandsonen ved bruk av vakuumteknologi, herunder modifisering av Vacunasystemet for påføring og fjerning av absorbenter på stand. Bruk av AIS-bøyer for overvåkning av oljedrift Implementering av HF-radarsystemer for sanntids registrering av kystnær strøm Bruk av ny kunnskap om oljens effekter i kystnære strøk og på land. Utvikling av nytt dispergeringssystem hvor dispergeringsbommene er utstyrt med varmekabler og lagres og settes ut fra beskyttet rom under fordekket på fartøyet. Dispergeringen kan styres via trådløs konsoll. Eni Norge har utviklet og etablert nye konsepter og løsninger for håndtering av akutt oljeforurensning i kyst- og strandsonen. Disse kalles InnsatsGruppe Kyst og InnsatsGruppe Strand Akutt. Dette er nye operative løsninger med dedikert materiell, fartøy og personell som vil være øvet og trent for innsats på kort varsel i influensområdet for Goliat.

15 15 of 96 Løsningene bidrar til et betydelig beredskapsmessig løft, og de er basert på kystnær oppsamling av olje i akuttfasen. De nye innsatsgruppene vil være implementert før oppstart av produksjonsboringen. I tillegg pågår flere teknologiutviklingsprosjekter i regi av oljeindustrien i samarbeid med Kystverket. I Oljevern 2010-programmet til NOFO (80 millioner kroner) vil enkelte pilotprosjekter kunne gi et supplement til beredskapen ved en hendelse på Goliat. Spesielt vil fjernmåling med aerostat eller dronefly i kystsonen kunne bli aktuelt. 2.3 Spesielle utfordringer med operasjonen/aktiviteten Goliatfeltets beliggenhet nær land medfører at akutt forurensning kan nå land etter om lag 48 timer i visse værsituasjoner. Det er korte avstander til viktige miljøressurser. Særlige utfordringer som blir tatt hensyn til er: Klimatiske forhold - skjerming/lagring av utstyr Lys og sikt - stor vekt på fjernmåling Lokale forhold - beredskapskonsepter tilpasset lokal infrastruktur

16 16 of SØKNADENS OMFANG Eni Norge søker tillatelse om følgende for boring av avgrensningsbrønn 7122/7-6 og 22 Goliat produksjonsbrønner: Utslipp av borevæske og borekaks ved boring av pilothull Utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske Utslipp av utborete rester av sement, og sementkjemikalier i vaskevann etter sementjobber. Forbruk og utslipp knyttet til drift av riggen: o Sanitærutslipp fra riggens boligkvarter samt organisk kjøkkenavfall o Utslipp av renset drensvann Utslipp av gjengefett Utslipp til luft av avgasser som følge av kraftgenerering og varmeproduksjon på riggen Planlagt bruk av dispergeringsmiddel (Dasic NS) i forbindelse med bekjemping av eventuelle akutte oljeutslipp Oversikt over planlagte totale mengder kjemikalier pr. bruksområde er vist i Tabell 3 Mengdene er beregnet ut fra andel gult og grønt stoff i hvert av handelsproduktene. Ingen røde eller svarte kjemikalier er planlagt brukt i boreoperasjonen. Det pågår fortsatt undersøkelser med bruk av kjerneprøver for å sjekke kompatibilitet mellom borevæsker og formasjonsvæsker. Av denne årsak er kombinasjonen av væskesystemer som gir det høyeste utslipp av gule kjemikalier lagt til grunn for søknaden. Borevæsken EMS-3100 vil erstatte bruk av KCl-Glydril (begge er vannbaserte borevæsker) hvis utprøvingen ved boring av Salina (PL 533) gir positive resultater. Utslippstall vil reduseres ved bruk av EMS-3100 (se Tabell 4). For reservoarseksjonen vil pågående tester vise om man kan bruke vannbasert NaCl/NaBr-system, eller Naformat/K-format. Dette valget vil ikke påvirke mengden av gule kjemikalier til utslipp til sjø, men vil påvirke mengden grønne kjemikalier som går til utslipp (se tabeller i Vedlegg A). De forskjellige kombinasjoner av væskesystemene er vist i Tabell 10. Primært søkes det om utslipp av mengde gule borevæskekjemikalier som forventes brukt og sluppet ut, ved bruk av KCl-Glydril borevæske i intermediære brønnseksjoner. Tabell 3. Totale mengder kjemikalier omsøkt til bruk og utslipp Goliat avgrensningsbrønn og 22 produksjonsbrønner. Forbruk av stoff i kategori (tonn) Utslipp av stoff i kategori (tonn) Til land av stoff i kategori (tonn) Gul Y Y1 Grønn Gul Y Y1 Grønn Gul Y Y1 Grønn Gul Y Y1 Grønn Hjelpekjemikalier 22,1 3,7 130,9 7,4 2,4 55,5 11,8 0,0 72,4 Forlatt i brønn (tonn) Sement og spacere 23,5 13, ,6 0,7 0, ,2 0,0 0,0 0,0 22,9 13, ,6 Bore- og kompettering 4 840,6 0, , ,0 0, , ,5 0, ,3 0,0 0,0 0,0 Sum alle bruksområder 4 886,2 17, , ,1 2, , ,3 0, ,7 22,9 13, ,6 Oversikt over planlagt totale utslipp av borekaks er vist i Tabell 5 og Tabell 6. Det er antatt at mengde borekaks utgjør 15 % ekstra vekt i forhold til hva teoretisk hullvolum utgjør. Tetthet til borekaks er antatt å være 2,6 kg/l.

17 17 of 96 Tabell 4. Utslipp av gule borevæskekjemikalier ved bruk av KCl-Glydril eller EMS Seksjoner (tommer) Glydril sum tonn EMS-3100 sum tonn /2 12 1/ / /8 sum Tabell 5. Utslipp av borekaks for alle planlagte brønner på Goliat. Seksjoner Topp hull; inkludert pilothull Intermediære Hull diameter (tommer) 42,00 26,00 Borekaks utslipp til sjø (tonn) Borekaks til land (reservoar kaks, tonn) 17, , Borekaks deponert på havbunn (tonn) Reservoar 8, Sum total Tabell 6. Utslipp av borekaks for avgrensingsbrønn 7122/7 6. Seksjoner Topp hull Intermediære Hull diameter (tommer) Borekaks utslipp til sjø (tonn) 42, , , , Borekaks til land (reservoar kaks, tonn) Reservoar 8, Pilot hull/ grunn gass 9 7/8" Leverandør av borevæske er MI-Swaco og leverandør av sementkjemikalier er Halliburton. Avfallsselskapet SAR har kontrakten for avfallsstyring og avfallsbehandling. En samlet, detaljert oversikt over alle omsøkte kjemikalier er gjengitt i tabeller i Vedlegg A.

18 18 of Hydraulikkvæsker i lukkede systemer Sammen med Saipem har Eni Norge gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system som omfattes av aktivitetsforskriften 62 og krav om HOCNFdokumentasjon. Det er identifisert fire systemer, som er antatt å omfattes av kravet om HOCNF, ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg/år, inkludert første oppfylling (Tabell 7). Eni Norge vil følge opp forbruk av væskene for å etablere erfaringstall for årlig forbruk for systemene på Scarabeo 8. Saipem arbeider med å fremskaffe økotoksikologisk dokumentasjon slik at HOCNF kan utarbeides for Arnica 32 og Arnica 64. Med unntak av Arnica 32, Arnica 46 og Car Coolant 774 er kjemikaliene registrert i NEMS Chemicals med tilhørende HOCNF. Arnica 32 og Arnica 46 er derfor klassifisert som sorte kjemikalier i tråd med brev av fra Klif. Eni Norge mangler foreløpig utfyllende informasjon om kjemikaliet Car Coolant 774. All manglende informasjon vil bli ettersendt til Klif så snart den er tilgjengelig. Tabell 7. Lukkede systemer med hydraulikkvæske. System Funksjon Produkt Leverandør Klif fargekode Volum (l)** Est. årlig forbruk (l) Hoved hydraulikk system, lastestasjoner, knekkbomkran, Hydraulikkolje Arnica 32 Agip Sort* ankervinsjer, flammebommer etc. Livbåtstasjoner, fremdriftssystem, Hydraulikkolje Arnica 46 Agip Sort* hovedkraner etc. N-Line riser Kompensator Houghto-Safe tensioning system væske 105 CTF Hougton Rød Forskjellige systemer Frostvæske Car Coolant 774 Univar N.A. Diverse 2000 * HOCNF ikke tilgjengelig. Produktet er i tråd med brev av fra Klif satt til sort fargekategori. ** First fill -volum tilsvarer volum på system.

19 19 of BOREPLAN PL 229 GOLIAT Eni Norge planlegger å bore utvinningsbrønnene på Goliat med boreriggen Scarabeo 8. Det vurderes å bruke en ekstra rigg, egnet for boring i Barentshavet, for å øke effektiviteten i gjennomføringen av boreprogrammet. Eni Norge vil holde en tett dialog med myndighetene når/hvis det tas beslutning om ekstra rigg. Generelt vil boreplanene som var lagt til grunn i PUD-søknaden (ref Goliat PDO Well Engineering Support Document) bli fulgt. Det vil bli justeringer som følge av forandringer i tidsplanen og nye data. Dette gjelder blant annet kunnskap om geologi/reservoar og borevæske. Planen er å bore 22 utvinningsbrønner fordelt på 8 bunnrammer (ref. Figur 4.): o 11 horisontale oljeprodusenter, hvorav tre er flergrensbrønner; o 7 i Kobbeformasjonen o 4 i Realgrunnen o 2 gassinjektorer o 5 vanninjektorer i Kobbeformasjonen og 4 vanninjektorer i Realgrunnen Figur 4. Oversikt over Goliat undervannsinfrastruktur. Dybdeprofilene for reservoarene i Realgrunnen og Kobbe varierer en god del. Setting av foringsrør for brønnene avspeiler disse forskjellene. Ni av Kobbebrønnene vil gå gjennom Realgrunnens oljeførende lag. Det er planlagt å gjennomføre boringen i sekvenser, som vist i Tabell 8. Bunnrammenes posisjoner er gitt i Tabell 9.

20 20 of 96 Tabell 8. Boreplan og brønnsekvenser for Goliat. GOLIAT PDO: WELL SEQUENCE (Appraisal & BOP) Well / Activity / Template / Well Type Duration Planned MOB Planned Start [day] Finish [day] GOLIAT STAND ALONE - M0 49,44 1-Oct Nov-12 6,60 BOP INSTALLATION 7,00 19-Nov Nov-12 4,00 KWI3 Pilot Temp.H - WI 33,96 26-Nov Dec-12 KWI5 Pilot A Temp.H - WI 28,30 30-Dec Jan-13 KWI5 Pilot B Temp.H - WI 7,93 27-Jan-13 4-Feb-13 RMWI2 Drilling Temp.H - WI 18,63 4-Feb Feb-13 1,89 KWI3 Drilling Temp.H - WI 23,35 23-Feb Mar-13 KWI5 Drilling Temp.H - WI 14,61 18-Mar-13 2-Apr-13 KWI2 Drilling Temp.I - WI 41,45 2-Apr May-13 KP16 Pilot Temp.D - OP 33,42 13-May Jun-13 KP16 Drilling Temp.D - OP 8,60 16-Jun Jun-13 1,62 KP9 Drilling Temp.D - OP 18,24 24-Jun Jul-13 KP1 Drilling + Run HXT on D Temp.D - OP 28,90 12-Jul Aug-13 KP9 Completion Temp.D - OP 25,75 10-Aug-13 5-Sep-13 KP16 Completion Temp.D - OP 23,49 5-Sep Sep-13 0,49 KP1 Completion Temp.D - OP 29,57 29-Sep Oct-13 RMWI2 Completion + Run HXT on H Temp.H - WI 22,11 28-Oct Nov-13 KWI3 Completion Temp.H - WI 17,29 19-Nov-13 7-Dec-13 1,30 KWI5 Completion Temp.H - WI 15,08 7-Dec Dec-13 KGI2 Drilling + Run HXT + Completion Temp.F - GI 57,44 22-Dec Feb-14 KGI1 Drilling + Run HXT + Completion Temp.F - GI 46,76 17-Feb-14 5-Apr-14 1,45 KP4 Drilling Temp.E - OP 29,99 5-Apr-14 5-May-14 RSP1 Drilling + Completion + Run HXT on E Temp.E - OP 35,02 5-May-14 9-Jun-14 1,64 KP4 Completion Temp.E - OP 22,05 9-Jun-14 1-Jul-14 KP6 Drilling Temp.B - OP 31,28 1-Jul-14 1-Aug-14 KP5 Drilling Temp.B - OP 19,96 1-Aug Aug-14 RMP1 Drilling + Completion + Run HXT on B Temp.B - OP ML 53,84 21-Aug Oct-14 1,87 KP6 Completion Temp.B - OP 17,60 14-Oct-14 1-Nov-14 KP5 Completion Temp.B - OP 20,28 1-Nov Nov-14 KP7 Drilling Temp.C - OP 30,03 21-Nov Dec-14 RMP2 Drilling Temp.C - OP 17,58 21-Dec-14 7-Jan-15 RCP1 Drilling + Completion + Run HXT on C Temp.C - OP ML 58,75 7-Jan-15 7-Mar-15 1,89 RMP2 Completion Temp.C - OP ML 32,06 7-Mar-15 8-Apr-15 KP7 Completion Temp.C - OP 19,02 8-Apr Apr-15 RMWI1 Drilling Temp.G - WI 27,95 27-Apr May-15 RCWI1 Drilling Temp.G - WI 14,86 25-May-15 9-Jun-15 KWI4 Drilling + Completion + Run HXT on G Temp.G - WI 41,10 9-Jun Jul-15 1,69 RCWI1 Completion Temp.G - WI 12,82 20-Jul-15 2-Aug-15 RMWI1 Completion Temp.G - WI 13,63 2-Aug Aug-15 KWI1 Drilling Temp.I - WI 23,50 16-Aug-15 8-Sep-15 RSWI1 Drilling + Completion + Run HXT on I Temp.I - WI 35,71 8-Sep Oct-15 KWI1 Completion Temp.I - WI 14,29 14-Oct Oct-15 2,55 KWI2 Completion Temp.I - WI 13,94 28-Oct Nov-15 Cumulative PDO P ,14 16,38 Total Drilling & Completion (P50) 1 136,58 26,98 Cumulative PDO P ,97 18,56 Total Drilling & Completion (P90) 1 280,41 29,16

21 21 of 96 Tabell 9. Koordinater for Goliat bunnrammer. Bunnramme UTM Sone 34 ED 50 Øst Nord B , ,00 C , ,60 D , ,70 E , ,50 F , ,30 G , ,80 H , ,10 I , , Generelt om boring av Goliatbrønnene Goliatbrønnene bores forskjellig, avhengig av målsetting og forhold på lokasjonen. Valg av borevæske-, sementering- og foringsrør-strategi kan derfor variere Valg av bore- og kompletteringsvæsker Det er vurdert bruk av flere kombinasjoner av borevæskesystemer. Endelig beslutning vil bli basert på de faktiske forhold som foreligger når man får sikker informasjon om forholdene i formasjonene/brønnene. For topphullseksjonene (42 og 26 ) vil man benytte felles vannbasert borevæske ( spud mud ), som er komponert utelukkende med PLONOR-kjemikalier. For de intermediære seksjonene (17 ½ og 12 ¼ ) vil man primært bruke vannbasert borevæske KCl-Glydril. KCl-Glydril er en borevæske (miljømessig kategorisert som gul) som har vært i bruk i en årrekke på norsk sokkel, og har vist seg som en god teknisk og miljømessig løsning. En alternativ vannbasert borevæske, EMS- 3100, vil bli utprøvd under boringen av Salina (rett før Goliatboringen). EMS-3100 er miljømessig kategorisert som gul. Hvis resultatene fra Salinaboringen blir tilfredsstillende vil denne borevæsken sannsynligvis bli foretrukket brukt i Goliatboringen også. I så fall vil det bety at forbruket av gule kjemikalier totalt vil bli redusert. Reservoarseksjonene (8 ½ ) planlegges boret med et borevæskesystem som heter FLOTHRU, som er miljømessig kategorisert som gult. Avhengig av fraktureringstrykket, vil borevæskesystemet bli tilsatt saltløsning som enten består av en blanding av NaCl/NaBr eller Na-format/K-format for å oppnå tilstrekkelig egenvekt. Ut fra de nevnte betraktninger foreligger det fire ulike kombinasjoner av væskesystemer som kan anvendes (se Tabell 10). Tabell 10. Mulige kombinasjoner av borevæskesystemer. Borevæskesystem som kan kombineres Seksjoner Topp hull seksjoner Spud mud Spud mud Spud mud Spud mud Intermediære seksjoner Vannbasert; Glydrill Vannbasert; Glydrill Vannbasert: EMS Vannbasert: EMS Reservoar seksjon Vannbasert: Flothru NaCl/NaBr Vannbasert: Flothru Na-format/ K-format Vannbasert: Flothru Na-format/ K-format Vannbasert: Flothru NaCl/NaBr

22 22 of Generell strategi for boring av Goliat utvinningsbrønner Beskrivelsen av boreplan for Goliat produksjonsbrønner har ikke referanse til eksakte vanndyp og dybde for setting av sementsko blant annet. Detaljer om disse forhold vil bli gitt nødvendig oppmerksomhet i boreprogrammene som blir laget for hver enkelt brønn. Generelt vil følgende plan legges til grunn for boring av 22 utvinningsbrønner: Lederør (conductor) seksjon Realgrunnen Reservoar (ca m BRT) Kobbe Reservoar (ca m BRT) Boring Et 42 hull vil bli bore fra havbunn til omtrent 5 m under planlagt dyp for 36 lederør. Det bores uten stigerør. Havbunnen består hovedsakelig av ukonsolidert leire. Høyviskøse sveip med bentonitt borevæske vil brukes for hullrensking, og en vektet fortrengingsvæske brukes for å oppnå stabilitet under tripping. Foringsrør 4-5 singelledd med 36 lederør (inkludert brønnhodehus kopling) vil bli kjørt med en maksimum helning på 1,3 grader. Lederørets skodyp vil bli valgt basert på pilot hull, forundersøkelsesdata og nærliggende brønner. Brønnhodet vil bli landet i brønnrammens styretrakt og bli sementert, med en indre streng, tilbake til havbunn med bruk av en balansert, lett sement blanding. Overflateseksjon Boring Foringsrør Realgrunnen Reservoar (ca m BRT) Monobore utvinningsbrønner og vanninjeksjonsbrønner 16 hull vil bli boret med styrende bunnhullstreng ned til ca. 235 m under havbunn. Borevæske vil være høyviskøse bentonitt sveip og vektet fortrengningsvæske. Flergrens produksjonsbrønner 24 hull bores med styrende bunnhullsstreng ned til ca. 235 m under havbunn. Borevæske vil være høyviskøse bentonitt sveip og vektet fortrengningsvæske. Monobore produksjonsbrønner og vanninjeksjonsbrønner 20 x 13 3/8 foringsrør, med 13 3/8 sementert opp til havbunn. Flergrens produksjonsbrønner 20 foringsrør vil bli satt og sementert opp til havbunn Kobbe Reservoar (ca m BRT) Monobore utvinningsbrønner og vanninjeksjonsbrønner 24 hull bores med en vertikalt søkende bunnhullstreng. Borevæske vil være høyviskøse bentonitt sveip og vektet fortrengningsvæske. Monobore produksjonsbrønner og vanninjeksjonsbrønner 20 foringsrør vil bli satt på ca. 235 m under havbunn og sementert opp til havbunn

23 23 of 96 Intermediær seksjon Boring Realgrunnen Reservoar (ca m RKB) Monobore produksjonsbrønner og vanninjeksjonsbrønner NA se 20 x 13 3/8 Foringsrør. Ca. 1,2 sg vannbasert boreslam vil bli brukt. Flergrens produksjonsbrønner 16 hull vil bli boret med styrende bunnhullstreng til ca. 90 m over Realgrunnen reservoar. 1,2 sg vannbasert boreslam vil bli brukt. Foringsrør Monobore produksjonsbrønner og vanninjeksjonsbrønner NA se 20 x 13 3/8 foringsrør. Flergrens produksjonsbrønner 13 3/8 foringsrør vil bli satt og sementert 100 m over Realgrunnen reservoar. Kobbe Reservoar (ca m RKB) Monobore produksjonsbrønner og vanninjeksjonsbrønner 16 hull vil bli boret med en styrende bunnhullstreng ned til ca. 10 m over topp Realgrunnen Formasjon. 1,2 sg vannbasert boreslam vil bli brukt. Monobore produksjonsbrønner og vanninjeksjonsbrønner 13 3/8 foringsrør vil bli kjørt og landet i brønnhodet. Den vil bli sementert med et to-pluggs subseasystem. Reservoarseksjon, alternativ 1 Boring Realgrunnen Reservoar (ca m RKB) Monobore produksjonsbrønner og vanninjeksjonsbrønner 12 ¼ hull vil bli boret med en styrende bunnhullstreng ned til topp av Realgrunnen reservoar. Ca. 1,25 sg vannbasert boreslam vil bli brukt. Flergrens produksjonsbrønner 12 ¼ hull vil bli retningsboret med styrende bunnhullstreng til planlagt reservoar inngangspunkt for komplettering. Ca. 1,25 sg vannbasert boreslam vil bli brukt. Kobbe Reservoar (ca m RKB) Monobore produksjonsbrønner og vanninjeksjonsbrønner 12 ¼ hull vil bli boret gjennom Realgrunnen, og fortsette ned til +/- 10 m over topp Kobbe reservoar. +/-1,25 sg vannbasert boreslam vil bli brukt.

24 24 of 96 Foringsrør Monobore produksjonsbrønner og vanninjeksjonsbrønner 10 ¾ x 9 5/8 foringsrør vil kjøres og landes i 10 ¾ profilen i brønnhodet. Det vil være ca. 25 singelledd med 10 ¾ foringsrør under foringsrørhengeren, innsnevret ned til 9 5/8. Flergrens produksjonsbrønner 10 ¾ x 9 5/8 foringsrør vil kjøres og landes i 10 ¾ profilen i brønnhodet. Det vil være ett singelledd med 10 ¾ under foringsrørhengeren, innsnevret til 9 5/8. Monobore produksjonsbrønner og vanninjeksjonsbrønner 10 ¾ x 9 5/8 foringsrør vil bli kjørt, med ett singel ledd med 10 ¾ under foringsrørhengeren, innsnevret til 9 5/8. Vanninjektorer 10 ¾ x 9 5/8 foringsrør vil bli kjørt, med ca. 40 single ledd med 10 ¾ under foringsrørhengeren og innsnevret til 9 5/8. Reservoarseksjon, alternativ 2 Boring Foringsrør Realgrunnen Reservoar (Ca m BRT) Monobore produksjonsbrønner og vanninjeksjonsbrønner 8 ½ hull bores gjennom reservoaret med 1,25 1,3 sg vannbasert boreslam. Flergrens produksjonsbrønner 8 ½ hull vil bores retningsbestemt gjennom reservoaret med vannbasert boreslam, før overlevering til komplettering.. Monobore produksjonsbrønner Kompletteringsstreng vil bli anvendt. Vanninjeksjonsbrønner 7 forlengelsesrør vil bli kjørt og sementert. Den må inkludere minst 103 m overlapp. Forlengelsesrøret vil bli perforert i kompletterings- fasen. Flergrens produksjonsbrønner Kompletteringsstreng vil bli anvendt. Kobbe Reservoar (Ca m BRT) Monobore produksjonsbrønner og vanninjeksjonsbrønner 8 ½ hull bores gjennom reservoaret med 1,25 1,3 sg vannbasert boreslam. Monobore produksjonsbrønner Kompletteringsstreng vil bli anvendt. Vanninjeksjonsbrønner 7 forlengelsesrør vil bli kjørt og sementert. Den må inkludere minst 103 m overlapp. Forlengelsesrøret vil bli perforert i kompletteringsfasen.

25 25 of Plan for komplettering av brønner Oljeprodusenter Planen er å bore 11 oljeprodusenter, hvorav tre er flergrensbrønner. Alle brønnene vil være horisontale med en gjennomsnittlig horisontal lengde på m. Reservoarseksjonen vil bli boret med et 8 ½ borekrone og brønnene komplettert i åpent hull. Reservoarsanden på Goliat har potensial for å produsere sand under normal produksjon, og derfor vil det bli installert sandskjermer for å minske produksjon av sand. Størrelsen på sandskjermene som blir installert, vil være 6 5/8 i ytre diameter. I tillegg til sandskjermene vil det bli kjørt svellende gummipakninger for å redusere strømning i ringrommet. I syv av brønnene vil det bli installert små ventiler som bidrag til å balansere innstrømningen fra reservoaret til brønnen. Ventilene er også tenkt å øke oljeproduksjonen fra den enkelte brønn, samt redusere gass- og vannproduksjon. En integrert ventil vil bli kjørt i kompletteringsstrengen for å isolere reservoaret fra resten av brønnen, mens den øvre kompletteringen kjøres inn i brønnen. I den øvre kompletteringen vil det være en trykk- og temperaturmåler, produksjons- pakning og doble sikkerhetsventiler. Doble sikkerhetsventiler ble valgt siden dette er en robust løsning som reduserer sjansen for en brønnintervensjon ved eventuell feil på en sikkerhetsventil. Ved feil på en sikkerhetsventil vil den andre ventilen ta over som ventil Vanninjektorer Det vil bli boret ni vanninjektorer på Goliat, hvorav fire er i Realgrunnen og fem i Kobbe. Brønnene vil bli komplettert med to soner som vannet kan injiseres i. Lengden på reservoarseksjonen i vanninjektorene vil variere fra 150 m til 500 m, og vil bli boret skrått inn i reservoaret. Brønnene vil bli komplettert med perforeringer inni et 7 foringsrør. Styringen av hvor vannet skal gå, foregår ved hjelp av to ventiler som blir installert i brønnen. Ventilene vil bli fjernstyrt slik at man lett kan kontrollere hvor injeksjonsvannet skal gå. Over ventilene i brønnen vil det stå pakninger som sørger for å isolere resten av brønnen fra reservoaret og de to sonene fra hverandre. Det vil bli installert en trykk- og temperaturmåler i brønnen. Brønnene vil bli komplettert med en enkelt sikkerhetsventil. Da ubehandlet sjøvann og produsert vann blir injisert, har materialene i vanninjeksjonsbrønner blitt valgt med tanke på å tåle påvirkningen av dette. Valgte produksjonsrør har derfor et høyt innhold av krom Gassinjeksjonsbrønner For å unngå fakling av gass på Goliat, vil gassen bli reinjisert i reservoaret. Dette vil skje gjennom to dedikerte brønner. Disse brønnene vil være designet for både injeksjon og produksjon av gass. Brønnene er planlagt med et 8 ½ åpent hull, hvor 6-7/8 ekspanderende sandskjermer vil bli installert. Lengden er rundt 500 m og brønnene vil være horisontale. Dette vil sikre gode forhold for injeksjon da ringrommet mellom sandskjermene og det åpne hullet blir minst mulig. Det vil videre bli installert en midtre komplettering for å trygt kunne installere den øvre kompletteringen. Den midtre kompletteringen vil bestå av en entringsguide, ventil og en pakning. Øvre komplettering vil bestå av pakning, temperatur- og trykkmåler, og doble sikkerhetsventiler. Gassinjektorene følger samme filosofi for sikkerhetsventiler som oljeprodusentene.

26 26 of 96 GOLIAT KOBBE OP COMPLETION SCHEMATIC Drawing Description Thread Length OD ID 5 1/2" Aker Tubing Hanger, Stainless Steel 75ksi yield, alloy 625 clad on seal surfaces, with TH pup joint 5 1/2" 17# TN Blue Pin Down 5 1/2" Baker TSM-6 TRSCSSV with single control line " BA profile for 4.678" OD WRSCSSV 5 1/2" 17# TN Blue Box x Pin 2.0m 7.70" 4.625" 5 1/2" Baker TSM-6 TRSCSSV with single control line " BA profile for 4.615" OD WRSCSSV Max OD with TRSCSSV Special Clamp = 8.0" 5 1/2" 17# TN Blue Box x Pin 2.0m 7.70" 4.562" 5 1/2" Production Tubing, 17 ppf, 95 ksi, regular couplings. Drift ID = 4.767" 5 1/2" 17# TN Blue Box x Pin Approx 2000m 6.063" 4.860" 5 1/2" Baker DHPTG Mandrel with dual gauges measuring tubing P/T. Single electric cable 5 1/2" 17# TN Blue Box x Pin 1.75m 6.071" 4.791" 5 1/2" x 9 5/8" Baker Premiere Production Packer. Hydrostatic pressure set. HNBR elastomers 5 1/2" 17# TN Blue Box x Pin 1.64m 8.31" 4.750" 5 1/2" Baker Wireline Entry Guide, No Seals 5 1/2" 17# TN Blue Box Up 6.063" 4.860" 9 5/8" x 7" Uniflex Pro Screen Hanger with Integral Packer. 6 ft. PBR. Hydraulic set. HNBR elastomers 7" 29# TN Blue Pin Down 9.70m 8.312" 6.100" 9 5/8" x 4.56" FIV-II Reservoir Barrier valve. Mechanically Closed. Hydraulically opened. Chemraz elastomers 7" 29" TN Blue Box x 6 5/8" 20# TN Blue pin down 3.86m 8.000" 4.560" 6 5/8" Blank Pipe, 20 ppf, 95 ksi, regular couplings. Drift ID = 5.924" 6 5/8" 20# TN Blue Box x Pin Approx 36m 7.283" 5.973" 6 5/8" ResLink LineSlot Wirewrapped Screens with ICD chokes, 20 ppf 95 ksi basepipe, regular couplings. Alloy 825 wrapping, 250 micron slot opening. Drift ID = 5.924". 8.25" centralisers. 6 5/8" Swellfix DynaSet Slip-On Swellable Flow Constrictors. Rubber OD = 8.17". Spaced every 5th joint. 6 5/8" 20# TN Blue Box x Pin Approx 1600m 7.283" 5.973" 8.25" 6.625" 6 5/8" Reamer Shoe (No Pump Through) 6 5/8" 20# TN Blue Box Up 12m 7.283" 5.973" Figur 5. Eksempel på Goliat oljeprodusent.

27 27 of 96 GOLIAT WI COMPLETION SCHEMATIC (7" Production Packer) Drawing Description Material Thread Length OD ID 7" Aker Tubing Hanger, Stainless Steel 75ksi yield, alloy 625 clad on seal surfaces, with TH pup joint ASTM A182-7" 29# TN Blue F6NM SS Pin Down 2.548m 7" Production Tubing, 29#, SAF 2507 SAF " 29# TN Blue Box x Pin 7.677" 5.800" 7" Baker TSM-5 TRSCSSV with single control line. 5.xxx" BA profile for xxxx" OD WRSCSSV Max OD with TRSCSSV Special Clamp = 8.0" 25Cr 7" 29# TN Blue Box x Pin 2.0m 9.200" 6.000" 7" Production Tubing, 29 ppf, L80 (GRE Lined), regular couplings. Drift ID = 6.059" Drift Diameter " L80 GRE lined 7" 29# TN Blue Box x Pin 7.677" 5.800" 7" Baker DHPTG Mandrel with single gauge measuring tubing P/T. Single electric cable Alloy 725 Baker 7" 29# x 4-1/2" X-over Alloy /2" 13.5#, L80 GRE Lined Production Tubing Drift Diameter " L80 GRE Lined 7" 29# TN Blue Box x Pin 7" 29# TN Blue Box x 4-1/2" TN Blue Pin 4-1/2" 13.5# TN Blue Box x Pin 1.75m 8.388" 6.106" 1.75m 7.677" 3.878" 5.000" 3.594" 3-1/2" x 7" Baker Premiere Production Packer. Hydraulic pressure set. HNBR elastomers Alloy /2" 13.5# TN Blue Box x Pin 3.08m 5.910" 2.930" 3-1/2" Baker FCV (On/Off) Sleeve (Nonshrouded) Alloy /2" 13.5# TN Blue Box x Pin 1.56m 5.250" 2.812" PERFORATIONS - UPPER KOBBE 4-1/2" 13.5#, Production Tubing SAF /2" 13.5# TN Blue Box x Pin 5.000" 3.878" 3-1/2" x 7" Baker Premiere Production Packer. Hydraulic pressure set. HNBR 3-1/2" Baker FCV (On/Off) Sleeve (Nonshrouded) Alloy 725 Alloy /2" 13.5# TN Blue Box x Pin 4-1/2" 13.5# TN Blue Bx P 3.08m 5.910" 2.930" 1.56m 5.250" 2.812" 4-1/2 Bullnose Alloy /2" 13.5# TN Blue Bx 0,5m 5.000" PERFORATIONS - LOWER KOBBE Figur 6. Eksempel på Goliat vanninjektor.

28 28 of 96 GOLIAT GAS INJECTOR COMPLETION SCHEMATIC Drawing Description Material Thread Length OD ID 7" Aker Tubing Hanger, with TH pup joint 7" 29# TN Blue Pin Down 7" Baker TSM-5 TRSCSSV with single control line " BA profile for 6.020" OD WRSCSSV 13Cr-80 7" 29# TN Blue Box x Pin 3.6m 9.20" 5.953" 7" Baker TSM-5 TRSCSSV with single control line " BA profile for 5.942" OD WRSCSSV Max OD with TRSCSSV Special Clamp = 9.43" 13Cr-80 7" 29# TN Blue Box x Pin 3.6m 9.20" 5.875" 7" Production Tubing, 29 ppf, 80 ksi, regular couplings. Drift ID = 6.059" 13Cr-80 7" 29# TN Blue Box x Pin Approx 2800m 7.677" 6.118" 7" Baker DHPTG Mandrel with dual gauge measuring tubing pressure. Single electric cable " OD is offset OD 13Cr-80 7" 29# TN Blue Box x Pin 1.74m 8.388" 6.106" 7" x 9 5/8" Baker Premiere Production Packer. Hydrostatic pressure set. HNBR elastomers 13Cr-80 7" Baker WEG, No Seals 13Cr-80 7" 29# TN Blue Box x Pin 7" 29# TN Blue Box Up 1.64m 8.31" 6.000" 7.677" 6.118" 9 5/8" x 7" Uniflex Pro Hanger with Integral Packer. 6 ft. PBR. Hydraulic set. HNBR elastomers 13Cr-80 7" 29# TN Blue Pin Down 9.70m 8.312" 6.100" 9 5/8" x 4.56" FIV-II Reservoir Barrier valve. Mechanically Closed. Hydraulically opened. Chemraz elastomers 13Cr-80 7" 29" TN Blue Box x Pin 3.86m 8.000" 4.560" 7" Baker Entry-Guide, no seals, easy wireline access 13Cr-80 7" 29# TN Blue Box Up 7.677" 6.118" 6 7/8" Baker FORMlock Z expandable screen hanger / packer with washpipe setting sleeve and emergency release crossover sub. Nitrile elastomers 316L 6.875" EXPress Buttress Pin down 7.77m 8.38" 7.659" 6 7/8" EXPress Blank Pipe, 22.4 ppf, 20 ft joint length, max 28% expandion 316L 6.875" EXPress Buttress B x P Approx 36m 7.020" 6.235" 6 7/8" Baker EXPress 28 Expandable Screens, medium mesh, 270 micron mesh opening. Dimensions are pre-expanded 316L 6.875" EXPress Buttress B x P Approx m 7.355" 6.235" 6 7/8" bullnose, no pump through 316L 6.875" EXPress Buttress Box 0.3m 7.020" n/a Figur 7. Eksempel på Goliat gassinjektor.

29 29 of Boring av Goliat 7122/7-6 avgrensningsbrønn Planen er å bore en ekstra avgrensingsbrønn for å få ytterligere informasjon om formasjonstopper og fluidkontakt i reservoarene. Dette er viktig for optimal plassering av utvinningsbrønnene. Goliat M0 Appraisal Well Montage (7122 / 7-6) - PL229 Lithology & PP / FG Plot TVD BRT m Well Schematic Casing & Cement Wellhead Rig: Scarabeo 8 Aker 10k 18 3/4" 0m RT RT Elevation: 34m 36"x20"x13 3/8"x 50m Water Depth: 383m *10 3/4" (* not used) 100m BOP: 18 3/4" 15k psi 9 7/8" Cement: 150m 1,56sg cmt to SB FG 200m Exc. 100% PP 250m 300m 9 7/8" Pilot Hole 36" Conductor MW SG 350m SB BOP MW: 1,06sg 2" Ext Jt X80 400m 417m SW and Sweeps 1,5" Inter Jts - X52 450m Conns. Leopard SD2 500m 36" 460m 42" Section 36" Cement: 550m 42" 465m MW: 1,06sg 1,55sg Tuned Lt 600m BHA: Rotary Exc: 300% 650m Bit: 700m 20" 660m 24" Section 20" Surface Csg 750m 24" 665m MW: 1,06sg 22"x1,25" WT Ext. Jt 800m SW + Sweeps Conn. Leopard SD2 850m BHA: VertiTrak 0,625" WT Inter Jts 900m Bit: 24" Rock Bit Leopard SD2 9 5/8" LH 940m 950m 1000m 20" Cement: 1050m 13 3/8" 1090m Slurry: 1,48sg to SB 1100m 16" 1095m With Gas block 1150m Realgrunnen Fm Exc: 100% OH 1200m 1120m m 1250m 16" Section 13 3/8" Prod Csg 1300m MW: 1,2sg 72# P m WBM (KCl Glycol) Conn. Tenaris Bl 1400m BHA: VertiTrak+LWD PT: 200bar WH (1.25sg) 1450m Bit: 17 1/2" Rock Bit 13 3/8" Cement 1500m Lead: 1,56sg 1550m To 100m above 20" 1600m Tail: 100m 1,92sg 1650m Exc. 50% OH 1700m 9 5/8" Lnr 1650m 12 1/4" Section 9 5/8" Lnr 1750m 12 1/4" 1660m MW: 1,25sg 53,5# P m Kobbe FM WBM (KCl Glycol) Conn. Tenaris Bl 1850m 1750m m BHA: Autotrak + LWD 1900m Bit: 12 1/4" RB / PDC 1950m 9 5/8" Cement Well TD 2000m Lead: 1,56sg 1950m TVD 2050m To liner hanger 2100m Exc. 20% OH 2150m 2200m /2" Section P & A 1 1,2 1,4 1,6 1,8 2 MW: 1,25sg Norsok D-010 Gradienti (sg) WBM (KCl Glycol) Cmt across all TEMPERATURE PROFILE Note: Drilling Fluid is stated as KClGlycol, BHA: RSS + LWD permeable zones 3.6 Deg C / 100m this may be changed to EMS3100 WBM Bit: 8 1/2" PDC C&P 13 3/8" + cmt plug BHT 70 Deg C subject to trials. C&P 20" & 36" + cmt Figur 8. Brønnprofil 7122/7-6 Goliat avgrensningsbrønn. Draft P&A Drilling

30 30 of 96 Goliat M0 avgrensningsbrønn bores for å undersøke Realgrunnen- og Kobbeformasjonene i M0-segmentet av Goliatfeltet. Brønnen er planlagt som en vertikal avgrensningsbrønn. Vanndyp på lokasjonen er 383 m. Antatt varighet for brønnen er 54 dager (P50). Dette inkluderer nedetid og ekstra tid som kan pådras på grunn av riggens korte boreerfaring. Alle foringsrørsko fra og med 20" vil bli gjennomført med formasjonsstyrketest (LOT) for å bekrefte skointegritet og oppsprekkingsgradient (FG). Alle dybder som oppgis er TVD RKB. Pilothull 9 7/8 Pilothull vil bli boret ca. 50 m fra borelokasjonen, til ca. 680 m dyp. Hensikten er å undersøke om man møter grunn gass/vann. Brønnen bores med vannbasert borevæske; bentonitt og høyviskøse piller til hullrensing. Borekaks og borevæske går til utslipp sjøbunn. Totalt estimeres utslippet å utgjøre 39 tonn borekaks. Hvis grunn gass/vann påvises, vil brønnen bli forlatt; fylt med brønndrepings-slam ( kill mud ) og plugget med sement. 42 "hull/36" lederør ( m) Et 42" hull skal bores ned til 465 m for å tillate fire hele single ledd i 36" lederør (inkludert brønnhodehus, WHH.) og 5 m rottehull. Seksjonen vil bli boret med MWD for å sikre at brønninklinasjon er mindre enn 1 grad. Prehydrert bentonitt (PHB) vil bli pumpet som sveip for hullrengjøring, vektet borevæske vil være tilgjengelig som brønndrepings-slam og som fortrengningsvæske før tripping. Muligheten for å møte steinblokker under boring er tilstede, tiltak vil være på plass for å minimere mulighet for brønnbaneavvik. Et 36" lederør vil deretter kjøres og sementeres tilbake til sjøbunnen med sement. 24 hull/20 Foringsrør ( m) 24" hull vil bli boret med en vertikalt søkende styrende bunnhullstreng (RSS), ned til 665 m RKB. Seksjonen vil bli boret med måleinstrumenter for datainnsamling (MWD og LWD), med høyviskøse sveip for hull rengjøring, og vektet boreslam til bruk ved hullvæskefortrengning. 20" foringsrør vil bli kjørt, landet og låst i brønnhodehus, og sementert tilbake til sjøbunnen med sement. Kjøring og testing av BOP 16 hull/13 3/8 foringsrør ( m) Et 16" hull vil bli boret med RSS og brønnmåleutstyr (MWD og LWD). Boreslammet i brønnen vil bli veid opp til 1,2 sg. KCl-Glydril boreslam er planlagt brukt under boringen av sement. Seksjonen vil bli boret vertikalt ned til ca. 50 m over toppen av Realgrunnenformasjonen. Et 13 3/8" foringsrør vil bli kjørt og sementert til minst 100 m over 20"- skoen med en lede- og haleslurry. 12 ¼ hull/9 5/8 forlengelsesrør (liner) ( m) 12 ¼" hull skal bores med styrbar borestrengsstuss med måleinstrumenter (MWD/LWD) gjennom Realgrunnenreservoaret og ned til en kompetent skifer på ca m dyp. Kjerneboring og wireline logging vil bli utført, gitt funn av hydrokarboner. Når reservoaret er logget og poretrykk- og formasjonsvæskeprøver tatt, vil et (opsjon) 9 5/8" forlengelsesrør (liner) bli kjørt og sementert. Borevæsken for denne delen, og til TVD, vil være 1,25 sg vannbasert borevæske KCl-Glydril, sekundært vannbasert borevæske EMS- 3100, hvis denne er kvalifisert før oppstart av boringen.

31 31 of 96 8 ½ hull ( m TVD) Hvis 9 5/8" liner kjøres, vil resten av brønnen bli boret som 8 ½" hull med MWD/LWD/RSS. 8 ½"-seksjonen vil bli boret gjennom Snadd- og inn i Kobbeformasjonen. Totalt brønndyp vil være på 1950 mrkb, ca. 50 m under bunnen av Kobbereservoaret. Denne delen vil bli logget med elektriske logger (wireline). Tilbakeplugging (P&A) Brønnen vil bli permanent forlatt i samsvar med NORSOK D-010 og Enis interne krav (STAP-P-1-M-20736). Alle hydrokarbonførende soner vil bli sementert, med primære og sekundære barrierer kodet og testet før kutting og henting av 13 3/8" foringsrør. Deretter trekkes BOP, og 20" og 30" kuttes til 5 m under havbunnen. Til slutt vil en sementplugg bli satt i brønnen og en havbunnsundersøkelse utført med ROV.

32 32 of UTSLIPP TIL SJØ Utslipp til sjø er beskrevet og vurdert ut fra forventet forbruk og utslippsmengder (på stoffnivå), og hvordan utslippene vil foregå. Miljøvurderinger er foretatt i henhold til retningslinjer i aktivitetsforskriften 64. Oversikt over totale mengder kjemikalier planlagt brukt, er vist i kapittel 3, Tabell 3. Ingen røde eller sorte kjemikalier planlegges benyttet under boreoperasjonene. Vedlegg A viser de aktuelle kjemikaliene sortert i henhold til bruksområder: Bore- og brønnkjemikalier Hjelpekjemikalier 5.1 Klassifisering av kjemikalier Ved vurdering av kjemikalier følger Eni Norge retningslinjene i aktivitetsforskriften kapittel XI, 62-63, som omhandler utslipp til ytre miljø. Kjemikaliene som planlegges brukt er valgt ut fra miljømessige- og sikkerhetsmessige kriterier. I tillegg er det lagt vekt på å tilrettelegge for mest mulig gjenbruk av kjemikalier som et tiltak for å redusere forbruk og utslipp totalt sett (jf. aktivitetsforskriften 66). Vurdering av kjemikalienes egenskaper er gjort ved bruk av ekstern og intern kompetanse. Kategorisering av kjemikaliene er utført med sjekking av økotoksikologiske data i NEMS Chemicals database. Eni Norge har kontinuerlig fokus på kjemikalier for å finne de beste, miljøvennlige løsninger. Gule kjemikalier er kategorisert ut fra nedbrytingsprodukter og deres egenskaper. Inndeling i underkategorier av gule komponenter (Y) er gjort i henhold til veiledning fra Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter (SKIM): Y1: Kjemikaliet forventes å biodegradere fullstendig Y2: Kjemikaliet forventes å biodegradere til produkter som ikke er miljøskadelige Y3: Kjemikaliet forventes å biodegradere til produkter som kan være miljøskadelige Valg av væskesystemer og kjemikalier I Vedlegg A finnes oversikt over alle kjemikalier og kjemikaliesystemene som planlegges brukt, inkludert beredskapskjemikalier. Eni Norge har kontinuerlig fokus på å redusere bruk av miljøskadelige kjemikalier. Der det er teknisk mulig å erstatte kjemikalier med mindre miljøskadelige kjemikalier er målet å få dette til, såfremt det ikke fører til økt risiko av noe slag. Bruksområde bore- og brønnkjemikalier Borevæsker: Vannbasert borevæske for topphullsseksjonene 42 og 26 er valgt ut fra kriteriene at borevæsken skal være godkjent rent teknisk og sikkerhetsmessig. I tillegg skal den være miljøvennlig og bidra til at operasjonen kan gjennomføres raskt uten videre ulempe for miljøet. Pilothull (hulldiameter 9 7/8") bores med samme vannbaserte væskesystem ( spud mud ) som består av sjøvann, saltlake og bentonitt. Ved opprensking av brønn kjøres det høyviskøse piller for å øke væskens kapasitet til å transportere borekaks ut av hullet. Alle kjemikaliene er på PLONOR-listen (se Vedlegg A). Borevæsken regnes som miljøvennlig, tilpasset miljøkravene som gjelder for boring i Barentshavet. Eni Norge har sammen med borevæskeleverandøren sett på muligheter for å substituere kjemikalier, og har valgt grønne kjemikaliesystemer der det er teknisk forsvarlig. Mulig substitusjon av den gule, vannbaserte borevæsken KCl-Glydril, vil bli vurdert etter at boringen av Salinabrønnen er avsluttet.

33 33 of 96 For intermediære seksjoner, 17 ½ og 12 ¼, er primærplanen å bruke vannbasert borevæske, KCl-Glydril. Borevæsken inneholder kun en komponent som er klassifisert som gul, Glydril MC. Resten av kjemikaliene er alle PLONOR-kjemikalier. Alternativt vil vannbasert borevæske EMS-3100 bli brukt. EMS-3100 inneholder to gule komponenter, KLA-HIB (58,82 % gul) og EMI-2223 (20 % gul). Totalt sett vil forbruk/utslipp av gule komponenter være mindre ved bruk av borevæsken EMS For reservoarseksjonen (8 ½ ) planlegges det å bruke væskesystemet FLOTHRU. FLOTHRU vektes opp med natriumklorid/natriumbromid saltlake, eller natriumformat/ natriumbromid saltlake hvis det er behov for høyere egenvekt. Saltlakene er grønne kjemikalier, mens FLOTHRU inneholder fire gule komponenter: THRUTROL (100 % gul), THRUCARB (3,61 % gul), THRUCARB 20 (3,61 % gul) og KLA-HIB (58,82 % gul). De tre første kjemikaliene bidrar til å produsere en filterkake, mens KLA-HIB er en leireinhibitor. THRUTROL er unik i den forstand at den genererer en filterkake som lett løses opp når produksjonsbrønnene settes i produksjon. Det betyr at væskesystemet bidrar til at produksjonsegenskapene til produsentene blir spesielt gode, og derfor er dette væskesystemet valgt. Det finnes ingen grønne systemer som teknisk kan erstatte denne løsningen. Kompletteringsvæsker: Funksjonen til kompletteringsvæsken er å beholde integriteten til brønnen inntil den tas i bruk i forbindelse med utvinning av hydrokarboner. For komplettering er det valgt bruk av samme grønne saltlakekomposisjon som brukes sammen med FLOTHRU, samt de gule kjemikaliene baseolje EDC 95/11 (100 % gul), korrosjonsinhibitor SAFE-COR EN (20 % gul), biocid EMI-1729 (100 % gul), surfaktant SAFE-SURF Y (100 % gul) og SAFE-SOLV 148 (100 % gul). Teknisk kvalitet til kompletteringsvæsken er spesielt viktig, og det finnes ingen grønne systemer som fullgodt kan erstatte løsningen som er valgt for Goliatbrønnene. Sementsystem: Halliburton har satt sammen sementprogram for brønnene. I tillegg til sementering av foringsrør inkluderer programmet setting av plugger, samt beredskapsløsning for tilbakeplugging av pilothull. Hvis det påvises grunn gass/vann ved boring av pilothull, vil det bli anvendt gasstett sement ved tilbakeplugging. Sementkjemikaliene består i overvekt av grønne kjemikalier i tillegg til gule kjemikalier (se tabell i Vedlegg A). Svært små mengder av sementkjemikalier går til utslipp til sjø, mesteparten blir værende i brønnene. Halliburton har etablert sitt eget substitusjonsprogram for kjemikalier, i henhold til kravet i aktivitetsforskriften ( 64 Miljøvurderinger). Beredskapskjemikalier: Beredskapskjemikalier er produkter som under normale forhold ikke vil bli brukt. Ved uforutsette forhold eller spesielle tekniske problemer som oppstår vil disse kjemikaliene bli vurdert brukt for å ivareta sikkerhet og kvalitet i operasjonene. I helt spesielle kritiske tilfeller kan det være behov for å bruke små mengder kjemikalier som er kategorisert som røde. Hjelpekjemikalier BOP-kontrollvæske brukes ved trykktesting og aktivisering av BOP-ventiler og -styresystemer. BOP som benyttes på Scarabeo 8 har lukket system for sirkulering av kontrollvæsken og det vil normalt ikke være store utslipp i forbindelse med gjennomføring av testene. Kontrollvæsken som planlegges brukt er PELAGIC 50, som er miljøklassifisert som gul. Gult stoff utgjør 67,39 % av dette kjemikaliet, og cirka 5 % av konsentratet blandes i BOP-væsken. I tillegg tilsettes frostvæske (MEG) etter behov (normalt ca. 20 % under kalde forhold), denne er miljøklassifisert som grønn.

34 34 of 96 Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje-/fettholdig utstyr etc. Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som øker løseligheten av olje i vann. Vaskemiddelet som planlegges brukt er Microsit 2000, som er klassifisert som gul. Gult stoff utgjør 13,99 % av dette produktet. Det eksisterer pr. i dag ingen kvalifiserte riggvaskemidler i grønn kategori. En oversikt over estimert forbruk og utslipp av riggvaskemiddel, samt oversikt over utslipp av andel grønne og gule stoff er gitt i Vedlegg A. Andelen gult stoff i vaskemiddelet forventes ikke å ha vesentlig påvirkning på marine organismer. Det planlegges at vaskevann skal samles i egne tanker og sendes til land for behandling. Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng. Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved boring planlegger man bruk av gjengefettet Jet Lube NCS 30 ECF for borestreng. Etter bransjestandard estimeres utslipp av gjengefett å utgjøre 10 % av totalt forbruk; altså totalt 135 kg. Gjengefettet er i gul kategori, underkategori Y1 (98,87 %), hvilket betyr at det forventes at stoffet biodegraderes fullstendig. Mengdene som slippes ut er små, tatt i betraktning antall brønner som skal bores. Utslippene vil skje i løpet av lengre perioder, og uttynning med sjøvann vil bidra til å redusere eventuell påvirkning på levende organismer. Utslipp av gjengefett regnes for å bidra til uvesentlig påvirkning av det marine miljø. 5.2 Utslipp av borekaks og borevæske Mengde borekaks er kalkulert ut fra teoretisk hullvolum med tillegg av 15 % som følger av utvasking. Tettheten antas å være 2,6 tonn/m 3. Borekaks fra boring som foregår uten stigerør (riser) montert, vil bli deponert på havbunnen. Dette gjelder pilothull grunn gass og topphullseksjonene (42 og 26 ). Totalt utgjør dette 8670 tonn. Hvis man borer inn i sedimenter med grunn gass/vann, vil bruk av brønndrepings-slam iverksettes, og noe av denne vil også gå til utslipp til sjø. De nevnte brønnseksjonene bores med vannbasert borevæske; som primært består av saltlake, bentonitt og vektmateriale (baritt). Alle kjemikalier er grønne og listet som PLONOR-kjemikalier. Ved boring på brønnrammene vil man benytte CTS (system for å transportere borekaks) for å unngå nedslamming. Tidligere undersøkelser viser at utslipp av borekaks og vannbasert borevæske brukt i topphullet (PLONOR-kjemikalier) har begrenset effekt på miljøet. Fysisk tildekking av havbunnen vil skje, men med begrenset utbredelse. Påvirkning fra kjemikaliene vil være signifikant mens selve utslippet foregår, men vil raskt avta og forsvinne ettersom innblanding av sjøvann reduserer konsentra-sjonen til kjemikaliene. Borekaks med vedheng fra borevæske brukt i intermediære seksjoner (17 ½ og 12 ¼ ) vil primært slippes til sjø fra rigg. Borekakset blir utsatt for en grundig separasjons-prosess over ristemaskiner, for å redusere vedheng av borevæske, før borekakset via en slange føres ned til havoverflaten for utslipp. Se for øvrig kapittel 5.6 for en detaljert beskrivelse av undersøkelser som Eni Norge har fått gjennomført for å vurdere teknologi og miljøpåvirkninger. Oversikt over mengde borekaks borevæske som slippes ut er vist i Tabell 11. Vedheng av borevæske inkluderer estimerte mengder kompletteringsvæske som vil følge borekaks. Borevæske som følger borekakset fra topphullseksjoner og pilothull har ikke vært utsatt for separasjon over shakere, og prosentvis betyr det at vedhenget er mye større for disse seksjonene enn for de øvrige seksjoner som er behandlet på boreriggen før utslipp. Totalt estimeres tap væske til borekaks å utgjøre ca. 47 % av totalt forbruk av bore- og kompletteringsvæsker. Tilsvarende utgjør gjenbruksprosenten ca 30 %. Det er viktig å være oppmerksom på at gjenbruksprosenten er vesentlig høyere for borevæske som

35 35 of 96 benyttes etter at stigerøret er montert, og likeledes vesentlig lavere for prosentvis vedheng til borekakset. Tabell 11. Seksjoner Topp hull seksjoner; inkludert pilothull Intermediære seksjoner Oversikt over mengder og utslipp av borekaks og borevæsker Hull diameter (inches) 42,00 26,00 Borekaks utslipp til sjø (tonn) Borekaks til land (reservoar kaks, tonn) 17, , Borekaks deponert på havbunn (tonn) Borevæske Vedheng på borekaks (tonn) Spud mud KCl-Glydril Reservoar seksjon 8, Flothru Sum total Utslipp av sement Utslipp til sjø av sementkjemikalier som kan løses i sjøvann, vil foregå i forbindelse med vasking av utstyr etter endt sementeringsjobb. Etter sementjobber vil noe av den størknete sementen bores ut og slippes til sjø sammen med utboret borekaks. Det vil ikke være lekkasje av kjemikalier fra denne sementen. Det meste av sementkjemikaliene vil bli værende i brønnen etter hver sementeringsjobb. Utslipp som forekommer i forbindelse med sementjobbene er estimert til å utgjøre 652 kg gult stoff, hvorav 256 kg er kategoriser som gult Y1. Stoffene er biologisk nedbrytbare, det er små mengder pr. sementeringsjobb og miljøpåvirkningen vil derfor være marginal og kortvarig. 5.4 Utslipp av hjelpekjemikalier Hjelpekjemikalier som er aktuelle for Scarabeo 8-boringen av Goliat avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner, er gjengefett, riggvaskemidler og BOP-væske. Da man ennå ikke har opparbeidet erfaringstall for Scarabeo 8, er beregningen av mengde kjemikalier som planlegges sluppet ut basert på erfaringstall for Scarabeo 5 (Vedlegg A). Anslåtte mengder av kjemikalieforbruk og utslipp er basert på 1251 døgn operasjonstid Utslipp av gjengefett (borestreng og foringsrør) Ved boring med vannbasert borevæske, vil overskytende gjengefett (10 % ut fra bransjestandard) bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken, som vedheng på kaks. Gult stoff (Y) utgjør 98,9 % av produktet (Jet-Lube NCS-30 ECF), hvorav underkategori Y1 utgjør 61,09 % (se vedlegg A). Produktet antas å biodegradere fullstendig i marint miljø. Det er estimert et utslipp av gult produkt; ca. 133 kg (Y)/82 kg (Y1). Siden mengdene er relativt små, sterkt fortynnet og slippes ut over lange tidsintervaller, forventes det ingen negativ miljøpåvirkning av dette utslippet Utslipp av vaske-/rensemidler Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr. Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som emulgerer olje i vann. Vaskemiddelet som planlegges brukt er Microsit 2000, som er i gul kategori. Alt vaskevann vil bli samlet opp i egne tanker og sendt til land for behandling ved godkjent behandlingssted. Andel gule komponenter i Microsit 2000 er 18,78 % og man forventer

36 36 of 96 en fullstendig biologisk nedbryting av komponentene (se vedlegg A). Det planlegges ingen utslipp av vaskevann med vaskemiddel, all forurenset vann (slop) vil bli tatt til land for behandling Utslipp av drens- og sanitærvann Utslipp av urenset drensvann vil kun forekomme fra områder på riggen hvor det ikke er olje eller kjemikalier, for eksempel fra helikopterdekk. Vann som er kontaminert av kjemikalier, vil bli oppsamlet via avløpssystemer og ledet til oppbevaringstanker. Noe vil kunne renses med riggens integrerte renseutstyr, men planen er at forurenset vann sendes til land for behandling ved godkjent anlegg. Sanitærvann vil bli behandlet og sluppet ut i henhold til gjeldende maritime regler. Sanitærvann fra driften av boligkvarteret tilsvarer forbruk fra 140 personer pr. døgn under borekampanjen. Organisk kjøkkenavfall vil bli oppmalt og sluppet til sjø i henhold til gjeldende regelverk. 5.5 Utfasingsplaner I henhold til produktkontrolloven 3a stilles det aktsomhetskrav om substitusjonsplikt for virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre negativ virkning på helse eller miljø, og å vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Eni Norge vil i den grad det er mulig, fase ut eller minimalisere bruken av kjemikalier med uønskede egenskaper. Med bakgrunn i produktkontrolloven, har Eni Norge sammen med kjemikalieleverandørene vurdert kjemikaliesammensetningen i produktene med den hensikt å vurdere om noen produkter bør/kan erstattes med mer miljøvennlige produkter. Produktene som er planlagt brukt er PLONOR-kjemikalier og vurdert som de beste ut fra aktsomhets- og forebyggende hensyn. Tilsvarende er hjelpekjemikaliene ansett som miljøvennlige. Det planlegges ikke utslipp av kjemikalier utover det som er uunngåelig under selve boring. Det er ved boring av avgrensningsbrønn (7122/7-6) og produksjonsbrønnene på Goliat ikke planlagt å benytte kjemikalier som inneholder stoffer i rød eller svart miljøkategori i operasjonsfasen. 5.6 Miljøpåvirkning av planlagte utslipp I forbindelse med konsekvensutredning for Goliat (Eni Norge, 2009), ble det utarbeidet Environmental Impact Factor-beregninger (EIF) for utslipp til luft (NILU, NINA og NIVA, 2008) og sjø (SINTEF, 2008), samt at miljøkonsekvenser for utslipp tilknyttet produksjonsboringen på Goliat ble evaluert. Eni Norge har i ettertid også gjennomført en miljørettet livsløpsanalyse for produksjonsboring på Goliat (MiSA, 2012). Eni Norge har gjennomført en helhetsvurdering som konkluderer med at utslipp til sjø av utboret masse (borekaks), bore- og brønnvæsker (kun gule og grønne kjemikalier) er beste miljøløsning for Goliat. Vurderingene er basert på: Naturressurser i området rundt Goliat (det er ikke dokumentert forekomster av koraller og kun spredte forekomster av små bløtbunnssvamp) Gjennomførte analyser for Goliat, havbunnsundersøkelser Erfaringer fra gjennomførte miljøundersøkelser Eni Norge anser at planlagte utslipp ikke vil medføre vedvarende miljøpåvirkning av betydning.

37 37 of 96 Av de planlagte utslippene til sjø (borekaks og borevæske, utboret sement, hjelpekjemikalier og drens- og sanitærvann), anser Eni Norge at det er utslipp av borekaks og borevæske som kan påvirke miljøet. Gjennomførte EIF-beregninger for utslipp til sjø for omsøkte løsning viser at en forventer en restitusjonstid på mer enn 10 år for sediment (Tabell 12). Påvirkningsfaktorene er i hovedsak ikke av toksisk karakter, men tillegges stressfaktorer som følge av forandring i sedimentkornstørrelse og fysisk overdekning/begraving av organismer. Lengste restitusjonstid vil kun være gjeldende for området i umiddelbar nærhet av utslippspunktene på havbunnen. Hvordan partikkelutslipp fra boringen deponeres på havbunnen er vist i Figur 9, som viser at det kun er rundt utslippspunktene at en får sedimentering som overskrider 1 mm. Figur 10 viser at det områder med EIF > 1 (rødt område) for sediment i stor grad sammenfaller med området med sedimentering på mer enn 1 mm. Tabell 12. Resultater av EIF-beregninger av utslipp til sjø for omsøkte kakshåndteringsløsning (SINTEF, 2008). Scenario Lokasjon Maks EIF Varighet for EIF Dominerende > 0 risikofaktor Senario 6 - Øvre del av dager Ilmenitt omsøkt løsning med utslipp av vannbasert borevæske vannsøyle Nedre del av vannsøylen Sediment dager* > 10 år Bentonitt Endring i kornstørrelse * Påvirkningsperioden er periodisk Eni Norge gjennomførte i 2003 en undersøkelse rundt brønn 7122/7-1, to og et halvt år etter boreoperasjonen (Akvaplan-niva, 2005). Denne brønnen ble boret med utslipp fra samtlige seksjoner. Det ble analysert på fysiske, kjemiske og biologiske parametere av sedimenter tatt inntil 25 m fra brønnen. Undersøkelsene viser at kaks spres ut over et begrenset område rundt brønnen, og mer enn m fra brønnen er det ikke lenger målbare biologiske spor fra utslippet. Man kunne fremdeles se et kjemisk fingeravtrykk fra operasjonen lenger ut fra brønnen uten at dette påvirket biologien i området. Tilsvarende undersøkelser har blitt gjennomført av andre operatører i regionen, og hovedkonklusjonen har vært at det er ingen spor etter utslipp fra topphullet mer enn m fra brønnen (Serpent, 2008). Ettersom flere brønner bores inntil hverandre, vil utslippet ha noe større influensområde ( m fra utslippet). 5.7 Miljøovervåkingsprogram I forbindelse med omsøkte produksjonsboring vil Eni Norge gjennomføre en miljøovervåking med mål om å verifisere spredningsberegningene og vurderingene som er gjennomført for borekaks i konsekvensutredningen, samt bedre forståelsen av effekter og konsekvenser av utslippene.

38 38 of 96 Figur 9. Modellert tykkelse i mm for sedimenteringen på havbunnen på Goliat for scenarioet med utslipp fra alle seksjoner. Figur 10. EIF beregninger for sediment for Goliat produksjonsboring.

39 39 of UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering og oppvarming/varmt vann. Scarabeo 8 har åtte hovedkompressorer for kraftgenerering. Under boreoperasjonen vil fem Catkompressorer være i drift. Ved DP-operasjon vil bruk av posisjoneringspropeller (20 % kapasitet) føre til økt forbruk av diesel. Forbruk av diesel er basert på erfaringstall etter 1-en måneds boring på Oddenbrønnen. Faktorer som er brukt for konvertering av dieselforbruk til mengde CO 2 - og NOx-utslipp til luft, er hentet fra DNV rapport (DNV, 2008). Varighet for boreoperasjoner er estimert til ca døgn, og varighet for seiling mellom borelokasjonene på feltet er estimert til ca. 29 døgn. Utslippsmengder av klimagassene VOC er basert på bruk av OLF standardfaktor. Tabell 13 gir oversikt over totale utslipp til luft for hele boreoperasjonen. Tabell 13. Utslipp til luft fra Scarabeo 8 ved boring av produksjonsbrønner på Goliat. Dieseldrevne motorer SCA8 Forbruk/ustlipp i per døgn, dieselmotorer Diesel CO 2 CO 2 NOx NOx nmvoc nmvoc Mengde Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp (tonn) (tonn/tonn) (tonn) (tonn/tonn) (tonn) (tonn/tonn) (tonn) 40 3,16 126,4 0,0177 0,708 0,005 0,2 Forbruk/ustlipp per døgn, boilers 5 3,16 15,8 0, ,8 0,005 0,025 Sum per døgn ,2 16,508 0,225 Sum boring Forbruk/ustlipp i per døgn, dieselmotorer 90 3,16 284,4 0,0177 1,593 0,005 0,450 Forbruk/ustlipp per døgn, boilers 5 3,16 15,8 0,0177 0,0885 0,005 0,025 Sum per døgn ,2 1,6815 0,475 Sum mob./demob Totalt for hele perioden

40 40 of BEHANDLING AV AVFALL Aktivitetsforskriften 72 omhandler retningslinjer for avfall. Prinsipper om reduksjon av avfallsmengder ved kilden og gjenbruk av materialer vil bli fulgt. Generering av avfall på Scarabeo 8 er redusert ved bruk av separasjons- og renseteknologi, ved gjenbrukstiltak og ved kildesortering av riggavfall. Oljeindustriens landsforenings (OLF) retningslinjer for avfallsstyring vil bli fulgt, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli brukt. Planen inneholder en rekke konkrete måltall (KPIs) for kvalitetskontroll. Avfallskontraktør har etablert konkrete sorteringsmål som er styrende for avfallsarbeidet på Scarabeo 8. Scarabeo 8 er utstyrt med moderne utstyr for håndtering av riggavfall, for avfallsminimering, volumreduksjon og effektive logistikkløsninger. Riggavfall sendes til land til myndighetsgodkjent avfallsmottak og videre distribusjon til spesialister innen gjenvinning og resirkulering av respektive avfallskategorier. Forurenset vann (slop) som sendes fra rigg vil bli kontrollert med hensyn på blant annet flammepunkt og mulig H 2 S dannelse før det lastes til båt og sikker transport til land. Interne rutiner, i samsvar med NWEA guidelines, er implementert. 7.1 Tekniske krav til riggen Scarabeo 8 er utformet for operasjon i kalde områder og for boring på dypt vann ( 1500 m). Riggen kan operere som DP-rigg eller med anker i grunne farvann. Ingen avløp fra dekkområdene, bortsett fra helikopterdekk, går direkte til sjø. Riggen er utformet med blant annet fysiske barrierer på rigg dekk for å unngå utslipp. Det er etablert doble barrierer ved steder hvor det kan oppstå søl eller oppsamling av væske. Riggen har integrerte rensesystemer for rensing av drensvann og sanitærvann.

41 41 of KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV UTSLIPP Eni Norge har etablerte krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav blir imøtekommet. Kravene gjelder for alle leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner i Goliat. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør Saipem. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør. Data rapporteres og lagres i Eni Norges miljøregnskap; og det vil være oppfølging av materialbalanser for kjemikalier under boreoperasjonen. Alle former for utslipp vil bli nøye overvåket og rapportert til myndigheter i henhold til foreliggende krav og regelverk.

42 42 of MILJØFORHOLD OG MILJØRESSURSER I det følgende er det gitt en kortfattet beskrivelse av miljøforholdene i omgivelsene til Goliat. For nærmere beskrivelse av miljøressursene i regionen, henvises til: Grunnlagsrapport - Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB) (HI, 2010) Naturressursar og miljøforhold i Barentshavet Konsekvensutredning for utbygging og drift av Goliat. Havforskningsinstituttet/Norsk institutt for naturforskning (HI/NINA, 2008) Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akuttutslipp forsjøfugl, sjøpattedyr og strand (DNV/NINA, 2010). Goliat konsekvensutredning (Eni Norge, 2009) Visuelle kartlegginger i Barentshavet (inkludert Goliat) (DNV, 2008) Miljø-/grunnlagsundersøkelse i Region IX og X, Barentshavet, 2008 (DNV, 2009) 9.1 Miljøforhold Vindforhold Det er spesielle værforhold som skiller Barentshavet fra andre norske havområder lenger sør. Lave temperaturer, ising, tåke og plutselige værforandringer er eksempler på dette. I tillegg til vanlig lavtrykksaktivitet kan det dannes polare lavtrykk og arktiske fronter som igjen kan gi betydelig påvirkning på lokal vind- og bølgeaktivitet. Polare lavtrykk i sammenheng med vanlige lavtrykk kan medføre sterke vinder, normalt fra øst og nord. Denne typen vær har vist seg vanskelig å varsle, basert på færre observasjonskilder i tillegg til mindre romlig utbredelse av lavtrykkene enn lengre sør (Grønås, 2004). Det generelle vindbildet viser dominerende vindretninger fra sørvest til sørøst (Figur 11). De sterkeste vindene (> 20 m/s) kommer imidlertid statistisk sett i hovedsak fra vest og nordvest. Det er noe sesongmessig variasjon i vindretninger og styrke. Data fra Fruholmen fyr er vist i Figur 12. Fruholmen fyr er lokalisert i den ytre kystsonen i Måsøy kommune, sentralt i influensområdet for Goliat. Figur 11. Statistisk fordeling av vindretninger i Goliatområdet (Saipem, 2008).

43 43 of 96 Figur 12. Statistisk vindrose pr. sesong for Fruholmen fyr (Ingøya, Måsøy kommune). Øverst fra venstre vår og sommer, nederst fra venstre høst og vinter. Basert på data fra (Meteorologisk institutt). Lufttemperaturer Månedlig gjennomsnittstemperatur i området er normalt rundt 0 C om vinteren og ca. 8 C om sommeren, med minimumstemperaturer om vinteren ned mot -15 C og maksimumstemperaturer om sommeren opp i 15 C. Sjøtemperatur Overflatetemperaturen i området er normalt 5-6 C, noe høyere (6-10 C) sommer og høst. På 300 m dyp er temperaturen mer stabil, rundt 4 C. Bølgeforhold Normale bølgeforhold i området er om lag 2 m signifikant bølgehøyde (40 % av tiden) og generelt lavere enn 3 m (80 % av tiden), Figur 13. Bølger over 6 m signifikant inntreffer i vel 3 % av tiden. På grunn av spesielle værforhold som nevnt over, kan det imidlertid oppstå ekstremsituasjoner med høye bølger. Slike tilfeller vil ikke vise i statistiske oversikter, men er ikke mindre viktige av den grunn. I designbasis for Goliat er det derfor lagt til grunn 100-årsbølger opp mot 16,5 m. Sammenlignet med norsk del av Nordsjøen og Norskehavet viser bølgestatisikk at det generelt er større forekomst av lavere bølgehøyder i Goliatområdet (jf.

44 44 of 96 Figur 13. Statistisk fordeling av signifikant bølgehøyde (Hs) i meter for Goliatområdet (Saipem, 2008). Strømforhold Vannsirkulasjonen i Barentshavet domineres av innstrømmende atlantisk vann, som igjen er viktig for biologiske prosesser i hele havområdet. Strømmen følger kontinentalskråningen og går langs utsiden av Tromsøflaket og videre inn i Barentshavet. Langs norskekysten kommer også vann med kyststrømmen og denne strømmen er dominerende i Goliatområdet. Strømmen danner et stort virvelsystem over Tromsøflaket, men lokale virveldannelser skjer også over banker lengre øst (gjerne 5-10 km omfang). Det finnes også sterke tidevannsstrømmer i Barentshavet som i hovedsak bidrar til vertikal blanding av vannmassene. Strømretning i overflaten er generelt øst- og nordgående, men med lokale virveldannelser. Strømhastigheten varierer over året. For sesongmessig strøm i området ved Goliat henvises videre til grunnlagsrapporten fra HI/NINA (HI/NINA, 2008). Figur 14 Vannsirkulasjon i Barentshavet, hvor Goliat er markert med sort trekant (HI/NINA, 2008).

45 45 of 96 Lysforhold Lysforhold ved Goliatfeltet for ulike måneder er presentert i Figur 15. Lysforhold er interessant i forhold til operasjoner og viktig i forhold til oljevern og behov for fjernmåling. Med operasjonslys menes dagslys i tillegg til perioder med borgerlig/ alminnelig tussmørke. I desember er dette nede i 15 % mens det i perioden maiseptember er operasjonslys hele døgnet. Samlet sett over året er det mer lys i Nord- Norge enn lengre sør, noe som skyldes solens bane under horisonten (lengre tussmørkeperioder). Figur 15. Lysforhold ved Goliatfeltet, inndelt i dagslys, borgerlig tussmørke (BTM), nautisk tussmørke (NTM), astronomisk tussmørke (ATM) og mørke. Havbunn Havbunnen på Goliat er flat og homogen og består av leire/silt. Sedimentet er noe grovere på de grunneste delene. Ved Goliat er løsmassene på havbunnen undersøkt og målt til vel 1,3 m tykkelse som går over i et m dypt lag med sandig leire. I sedimentet ble det registrert høy tetthet av spor etter tråling. Det ble også registrert enkelte spor etter hva som sannsynligvis kan ha vært ankerkjettinger og andre tegn på riggvirksomhet (DNV, 2008). Figur 16. Typisk havbunn i området rundt Goliat.

46 46 of Bunndyr/bunnsamfunn I forhold til påvirkning fra petroleumsvirksomhet er bunndyr/bunnsamfunn primært sårbare for nedslamming og skade fra borekaks og boreslam fra boreoperasjoner samt fysiske/mekaniske skader fra installasjonsarbeid, rørlegging, ankring osv. Mesteparten av den bunnlevende faunaen (benthos) er virvelløse organismer som lever på, i eller tett over havbunnen som krypende, gravende eller fastsittende. Enkelte fiskegrupper er også i stor grad stasjonære og blir regnet som benthos (for eksempel flatfisk og ulker). Bentisk fauna er viktig som føde for en rekke arter, også kommersielt viktige fiskeslag. I forbindelse med leteboringer på Goliat har Eni Norge gjennomført undersøkelser av havbunn og benthos før og etter boring. I visuelle undersøkelser ved lokalitetene for brønnene 7122/7-1 og -2 ble det ikke observert noen koraller, ei heller noen klar kakshaug på bunnen (Akvaplan-niva, 2005). Det ble også tatt grabbprøver og utført biologiske og kjemiske analyser. De kjemiske analysene viste primært spor etter bruk av vektmateriale (ilmenitt) under boringen av den ene brønnen. Med unntak av et par stasjoner, var faunakomposisjonen omtrent som for referansestasjonen. I tillegg ble det sommeren 2008 gjennomført en visuell kartlegging på Goliatfeltet ved bruk av ROV (DNV, 2008) og grunnlagsundersøkelse for Goliatfeltet (DNV, 2009). Til sammen ble det kartlagt en linje med en lengde på omtrent 6000 m med ROV. Sedimentkarakteristikk og faunasammensetning ble registrert og koordinatfestet. Det ble ikke funnet koraller eller spor etter disse i noen av de undersøkte områdene. Det ble registrert enkeltindivider eller spredte forekomster av små bløtbunnssvamp. Sammensetningen av makrofauna på Goliat karakteriseres som relativt individ- og artsfattig. Det finnes områder med mye svamp i Barentshavet (Figur 17), og generelt finnes denne organismegruppen i strømrike områder på sand- og grusbunn med innslag av større stein. Det nordligste registrerte Lophelia-revet ligger nord for Sørøya innenfor utredningsområdet. Også sør for Sørøya innenfor det foreslåtte verneområdet Lopphavet finner en flere Lophelia-rev samt forekomster av koralltreet Paragorgia (se Figur 18). Figur 17. Bunntrålfangster av svamp. Høyeste vekt i fangst er vist i rødt, og laveste i gult. Goliat er markert med sort trekant (HI/NINA, 2008).

47 47 of 96 Figur 18. Forekomster av koraller fra Lofoten og nordover. Merk at nordligste registrerte forekomst av den revdannende korallen Lophelia pertusa er ved Sørøya. Nord for denne lokasjonen er det områder med ikke-revdannende lærkoraller som er registrert. Goliat er markert med sort trekant (HI/NINA, 2008). 9.3 Fisk Barentshavet er et polart økosystem og sammenlignet med mange tempererte økosystem er det relativt enkelt i den forstand at noen få nøkkelarter har avgjørende betydning for dynamikken. Tre arter av fisk blir ofte regnet som avgjørende for å forstå den trofiske dynamikken i Barentshavet: Lodde, torsk og sild. Alle tre bestandene er potensielt de største i verden innen sin art, og er sentrale som føde for dyr på høyere trofisk nivå, føde for hverandre og som konsumenter av mindre dyr. Lodda er den viktigste føden for torsken og lav loddebestand virker negativt inn på torskeveksten. Torsken beiter i tillegg på silda og yngre torsk (kannibalisme). Silda er til stede i Barentshavet frem til 3-4 års alderen og konkurrerer med ung lodde i matfatet i de sørlige delene av Barentshavet. I tillegg beiter ungsild på loddelarver i en slik grad at store årsklasser av sild i Barentshavet kan desimere hele loddeårsklasser og medføre svikt i lodderekrutteringen. Fra april og fremover sommeren vil det være store mengder larver av torsk og sild i området omkring Goliat, som strømmer inn fra gytefeltet utenfor Lofoten og Møre. Lodde gyter i Barentshavet både vest og øst for Goliat, avhengig av sesong. I år med vestlig gyting vil det være store mengder larver omkring Goliat fra april og fremover sommeren. Etter flere år med lave bestander, har loddebestanden i Barentshavet stabilisert seg i det siste var det første året for kommersielt fiske av lodde siden For norsk vårgytende sild og arktisk torsk er gytebestanden på et historisk høyt nivå.

48 48 of Sjøfugl Datagrunnlaget for sjøfugl i området Lofoten/Barentshavet ble revidert i forbindelse med utarbeidelse av Grunnlagsrapporten for forvaltningsplan Barentshavet og Lofoten (DNV/NINA, 2010). Beskrivelse av datagrunnlaget er i noen grad gjengitt i det følgende, men det henvises til rapporten for ytterligere informasjon. Datasettene for sjøfugl er delt i to, med ett kystdatasett som er basert på tellinger fra land, sjø og fly, og ett datasett for sjøfugl i åpent hav som er basert på båttransekter utenfor grunnlinjen. Sjøfuglarter med særlig tilknytning til området er valgt som indikatorarter i analysen. Disse er representert ved pelagisk dykkende arter som lomvi og lunde, pelagisk overflatebeitende arter som krykkje, og kystbundne dykkende arter som ærfugl, toppskarv og storskarv. I regi av overvåkingsprogrammet SEAPOP ( har det blitt foretatt nye tellinger i Lofoten, Vesterålen og Troms i deler av året samt i Finnmark (sommer) i perioden Tellingene har gitt følgende nye funn: Bestandnedgang for krykkje på norsk fastland Bestandnedgang for polarlomvi på Hjelmsøy Tilbakegang for lomvi som hekker åpent i Nordland, Troms og Vest-Finnmark Økning i kystnære bestander, for eksempel storskarv og toppskarv Barentshavet er et svært viktig område for sjøfugl; store forekomster av kolonihekkende sjøfugl er tilknyttet de gode næringsbetingelsene i Norskehavet og Barentshavet. De største sjøfuglkoloniene langs kysten tilgrensende Barentshavet finnes på Nord-Fugløy, Loppa, Hjelmsøy, Gjesvær, Omgang, Syltefjord og Hornøya. Av disse, ligger Hjelmsøy og Gjesvær innenfor området som potensielt kan bli berørt av et større oljeutslipp fra Goliat. Lunde er den desidert mest tallrike arten på fastlandet med over 1,7 millioner hekkende par (minimum 3,5 millioner individer avhengig av størrelsen på ungfuglbestanden). Barentshavsbestanden av lundefugl består av hekkende par. Deretter følger krykkje med par i Barentshavregionen og gråmåke med par (DNV/NINA, 2010). 9.5 Sjøpattedyr Havert, steinkobbe og oter er utbredd langs hele finnmarkskysten og spesielt i ytre kystområder. Disse sjøpattedyrene oppholder seg i influensområdet utover hele året og er spesielt sårbare i kasteperioden, som foregår gjennom hele året for oter, fra siste delen av juni for steinkobbe og i perioden oktober-desember for havert. Internasjonalt er Norge i en særstilling når det gjelder antall og tetthet av oter, og Norge er spesielt forpliktet til å sikre og bevare levedyktige bestander. Oteren regnes som svært sårbar art for oljesøl. 9.6 Verneområder Innen området finnes en nasjonalpark, Seiland, hvor verneformålet er alpint kystlandskap, geologi og kulturminner. I tillegg finnes en rekke naturreservater hvor verneformål i hovedsak er knyttet mot sjøfugl og våtmarksområder. Figur 19 angir de ulike vernede områdene langs kysten av Vest-Finnmark. Det er foreslått et marint verneområde i Lopphavet vest i Finnmark som ligger innenfor Goliats estimerte influensområde, mens to andre foreslåtte verneområder (Porsangerfjorden og deler av Tanafjorden) ligger i randsonen. Det er foreslått at forvalting av disse områdene vil være en kombinasjon av konservering og bærekraftig utvikling.

49 49 of 96 Figur 19. Oversikt over verneområder (Akvaplan-niva, 2008).

50 50 of FISKERI I forbindelse med oppdatering av HFB er Goliat vurdert med hensyn på konsekvenser for fiskeri i underlagsrapporten Konsekvenser for fiskeri av petroleumsvirksomhet og akuttutslipp fra skipstrafikk eller petroleumsvirksomhet (Acona Wellpro og Akvaplanniva, 2010). For Goliat konkluderer rapporten at innhenting av seismikk vil ha ubetydelig virkning på fiskeri (se Tabell 14) og at fiske med garn, line, snurrevad, not, flytetrål og bunntrål vil bli ubetydelig påvirket av feltutbygging og rørlegging med unntak av 1. kvartal hvor påvirkningen antas å være liten. For reketrål antas virkningen å være ubetydelig hele året (se Tabell 15). Tabell 14. Virkninger av innhenting av seismikk for fiske med garn (G), line (L), snurrevad (S), not (N), flytetrål (F), bunntrål (BT) og reketrål (RT) omkring de feltene som inngår i utredningen utført i forbindelse med oppdatering av HFB (Acona Wellpro og Akvaplan niva, 2010). Virkninger for fiske er angitt i en firedelt skala.

51 51 of 96 Tabell 15. Virkninger av feltutbygging og rørlegging for fiske med garn (G), line (L), snurrevad (S), not (N), flytetrål (F), bunntrål (BT) og reketrål (RT) omkring de feltene som inngår i utredningen utført i forbindelse med oppdatering av HFB (Acona Wellpro og Akvaplan niva, 2010). Felt med sikkerhetssone i driftsfasen er markert med oransje ramme. Virkninger for fiske er angitt i en firedelt skala.

52 52 of MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING 11.1 Redegjørelse for metodikk og verktøy I dette kapittelet beskrives nærmere hvordan miljørisikoanalysen og beredskapsdimensjoneringen er utført for Goliat produksjonsboring Arbeidsprosess Arbeidsprosessene knyttet til datainnsamling, analyser og beslutning om beredskapsløsning har fulgt relevante styrende dokumenter for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel: Innsamling og bearbeidelse av relevant informasjon Etablering av akseptkriterier Tekniske risikoanalyser, identifikasjon av tiltak som forebygger utslipp Identifikasjon og analyse av hendelser som kan medføre akutt forurensning Fastsetting av dimensjonerende scenario beskrivelse av rammebetingelser Miljørisikoanalyse og behov for justering av design/løsninger - vurdering opp mot akseptkriterier og behov for risikoreduserende tiltak Fastsette beredskapsbehov gjennom en beredskapsanalyse Dimensjonere beredskapen beslutte omfang og innhold i beredskapen Metoder og verktøy, miljørisiko- og beredskapsanalyse Utblåsningsfrekvenser, rate- og varighetsfordeling I forbindelse med konsekvensutredningen for Goliat har Eni Norge utarbeidet en rapport med beregninger for utblåsningsrater, varighet på utslipp og frekvenser for utslipp for Goliat (Eni Norge, 2008). Rapporten baserte seg i hovedsak på Goliat sin resevoarmodell, SINTEF Offshore Blowout Database (SINTEF, 2008) og 2008 versjonen av Scandpowerrapporten Blowout and Well Release Frequencies Based on SINTEF offshore Blowout Database (Scandpower, 2008). Resultatene fra arbeidet, som er lagt til grunn for både miljørisikoanalyse og miljørettet beredskapsanalyse er vist i Tabell 17 og Tabell 18. Vektet rate er lagt til grunn for dimensjonering av beredskapsbehovet. Eni Norge oppdaterte i 2011 frekvens- og rate/varighetsberegningene for Goliat produksjonsboring og komplettering (Eni Norge, 2011). Hovedgrunnen til oppdateringen var revidert modellering av utblåsninger fra Realgrunnen/Snadd for brønner som bores gjennom disse reservoarene (Kobbebrønner). Oppdatert modellering benyttet nye IPRkurver og reviderte data for permeabilitet og reservoartykkelse og oppdaterte data fra siste versjon av SINTEF Offshore Blowout Database (SINTEF, 2010). Resultatene fra oppdateringen viser et lavere potensial enn i studien fra Vektet rate for Realgrunnen overflateutblåsning reduseres med ca. 10 % fra 4594 m3/døgn til 4144 m3/døgn mens rate for undervannsutslipp for Realgrunnen reduseres med ca. 18 % fra 4488 m3/døgn til 3660 m3/døgn. Resultatene fra denne oppdateringen kom for sent til å bli implementert i foreliggende miljørisikoanalyse og miljørettet beredskapsanalyse kan derfor ansees å være konservative. Etablering av akseptkriterier Eni Norge har etablert feltspesifikke og installasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko (Eni Norge, 2008). Akseptkriteriene angir grenser for hva Eni Norge har definert som en akseptabel risiko for egen virksomhet. Konsekvensen er formulert som "grad av skade på bestander", uttrykt ved varighet og ulik grad av alvorlighet. Det tas hensyn til forekomst og sårbarhet av miljøressursene i det enkelte analyseområdet, og

53 53 of 96 den beregner restitusjonstid for berørte ressurser. Dette fører til at det beregnes en høyere miljørisiko i områder der det er høy andel av berørte, sårbare bestander og ressurstyper enn i områder med lavere forekomst at sårbare miljøressurser. Eni Norges feltspesifikke og installasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko er gitt i Tabell 16. Tabell 16. Eni Norges akseptkriterier for miljøskade ved akutt forurensning. Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Installasjonsspesifikk hendelsesfrekvens (pr. år) Feltspesifikk hendelsesfrekvens (pr. år) Mindre 1 mnd - 1 år < 1,0 x 10-2 < 2,0 x 10-2 Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-3 < 5,0 x 10-3 Betydelig 3-10 år < 1,0 x 10-3 < 2,0 x 10-3 Alvorlig > 10 år < 2,5 x 10-4 < 5,0 x 10-4 Karakterisering av olje Det er gjennomført fullverdige forvitringsstudier inkludert dispergerbarhet og effektstudier av dispergering for 3 oljekvaliteter på Goliatfeltet: Goliat Realgrunnen (Moldestad et al., 2003). Goliat Kobbe (Sørheim et al., 2008). Goliat Blend (70 % Kobbe/30 % Realgrunnen) (Sørheim et al., 2008). Informasjon om naturressurser Følgende rapporter er primært lagt til grunn for gjennomgang av naturressursgrunnlaget i forbindelse med inneværende analyse, og de danner dermed grunnlaget for utvelgelse av verdsatte økosystem komponenter (VØK): Grunnlagsrapport: Naturressursar og miljøforhold i Barentshavet 2007 (Skaret og Olsen, 2008) Viltkartlegging i Hasvik og Hammerfest kommune (Strann et al., 2007) Sjøfugl utenfor Vest-Finnmark. Variasjon i tid og rom (DNV/NINA, 2010) Beskrivelse av miljøforhold og naturressurser i kyst- og strandsonen (Akvaplanniva, 2008) Visuelle kartlegginger i Barentshavet (inkludert Goliat) (DNV, 2008) Miljø-/grunnlagsundersøkelse i Region IX og X, Barentshavet, 2008 (DNV, 2009) Det er i tillegg foretatt en gjennomgang av miljødata benyttet i eksisterende miljørisikoanalyse (DNV, 2008) for å evaluere behov for eventuelle oppdateringer. Vurderingene omfatter miljøressursene sjøfugl, sjøpattedyr og fisk (DNV, 2012). Miljørisikoanalyse Miljørisikoanalysen som er utarbeidet i forbindelse med konsekvensvurderingen for utbygging av Goliatfeltet, er lagt til grunn for vurdering av miljørisiko for produksjonsboringen (DNV 2008). Fordi bedre inngangsdata på vannsøylekonsentrasjoner har blitt tilgjengelig gjennom oljedriftsmodellen OSCAR (3-dimensjonal modell), har DNV utført nye tapsanalyser på torsk og lodde. Analysen fra 2008 tok for seg de ulike fasene i feltets levetid inkludert borefasen. Boreaktiviteten som er lagt til grunn er uforandret fra 2008, og utblåsningsscenarioene i analysen fra 2008 er fortsatt gjeldende selv om nyere beregninger viser et noe lavere utslippspotensial, jf. redegjørelse om utblåsningsfrekvenser, rate- og varighetsfordeling. Influensområder fra oljedrift er også uforandret, og analysen anses for øvrig som fortsatt gjeldende. Analysen er gjennomført i henhold til skadebasert MIRA-metode (OLF, 2007).

54 54 of 96 Beredskapsanalyse Beredskapsanalysen er oppdatert for produksjonsboringen. Den omfatter både mekanisk oppsamling og bruk av dispergeringsmidler (DNV, 2011). Analysen er i hovedsak gjennomført etter Veileder for miljørettet beredskapsanalyse (OLF/NOFO, 2007), men tilpasset bruk av 3-dimensjonalt modellverktøy (OSCAR). For dispergeringsanalysen er det brukt NEDRA-tilnærming som basis for utarbeidelse av generiske aksjonsplaner. Vurdering av miljørisiko Miljørisiko er beregnet med MIRA-metoden (OLF, 2007) for aktuelle utslippsscenarioer under produksjonsboring. Disse omfatter utblåsninger og brønnlekkasjer. Miljørisiko er beregnet for alle VØK-er basert på modellering av drift og spredning av olje. Modelleringene er basert på full rate/varighetsmatrise (Tabell 17). Kombinert med sannsynlighet for tilstedeværelse av VØK-ene, inkludert sårbarhet, gir modelleringen treff- og skadesannsynlighet for VØK-ene. Det er beregnet skadefrekvenser for bestander av sjøfugl og marine pattedyr i de ulike sesongene i borefasen. Skadefrekvensene er gruppert i skadekategorier i samsvar med Tabell 16. Skadefrekvensene pr. skadekategori er beregnet sesongvis. Drift og spredning av oljeutslipp, beredskapsmodellering Modelleringen er gjennomført med OSCAR, som er en 3-dimensjonal oljedrifts- og beredskapsmodell som beregner oljemengde i vannsøylen, på sjøoverflaten, på strand og i sedimenter (SINTEF/DNV, 2009). Beredskapsmodelleringen bestod av 476 simuleringer pr. sesong for overflateutblåsning og 280 simuleringer for sjøbunnsutblåsning basert på ulik dimensjonerende varighet. Dimensjonerende rate (vektet rate) ble bestemt for både Realgrunnen- og Kobbeolje. Ved beredskapsmodellering med effekt av ulike tiltaksalternativer er følgende egenskaper til beredskapsressursene tatt hensyn til i modellene: Responstid Gang- og slepefart Effekt av bølgehøyde Skimmer- og tankkapasitet Lysforhold For den dimensjonerende hendelsen modelleres kun én rate og én varighet. Vektet utblåsningsrate og varighet er modellert for både sjøbunns- og overflateutblåsning for Realgrunnen- og Kobbeoljene. Mekanisk beredskap åpent hav (barriere 1 og 2) Foreslått beredskapsløsning sikrer at tiltaksalternativ for hver sesong tilfredsstiller kriteriet om tilstrekkelig kapasitet i hovedbarriere 1 og 2 (OLF/NOFO, 2007). Inngangsdata for systemer og responstider er gitt av NOFO og Eni Norge. Tankkapasitet fartøy Det er gjennomført en analyse av tilgjengelig tankkapasitet vurdert opp mot det lagringsbehovet for oljeemulsjon som fremkommer i beredskapsanalysen. Dispergering Det er gjennomført beredskapsanalyser for å kartlegge tidsvindu og effektivitet av dispergeringsmiddel for Realgrunnenolje sammenliknet med mekanisk bekjemping.

55 55 of 96 Det er brukt NEDRA tilnærming som basis for utarbeidelse av generiske aksjonsplaner. Metodikken omfatter beredskapsanalyse og eksponeringsberegninger i vannsøylen (gyteprodukter) og på vannoverflate (sjøfugl). Metodikken er beskrevet i Sørheim m. fl., 2010; Singsaas m. fl., 2010). Eksponeringsberegninger av gyteprodukter i vannsøylen bygger på en metode som benevnes i Critical Body Residue Method (McCarty og Mackay, 1993). Dødeligheten for larvene blir beregnet ut fra konsentrasjon og sammensetning av de vannløselige oljekomponentene som tas opp i larvene. Eksponeringsberegninger på vannoverflate som henviser til utbredelsen og tettheten til sjøfugl på åpent hav, er basert på metodikk utviklet av NINA (Fauchald, 2010). Kobling miljørisiko og beredskapsløsning Fordi produksjonsboringen utføres innenfor akseptkriteriene også når beredskap ikke medregnes, fremstår beredskap som en tilleggsbeskyttelse. Virksomheten er pålagt å redusere risiko så langt som praktisk og økonomisk mulig (ALARP). Beredskapen er dimensjonert mot representative scenarioer, der effekt av beredskap fremstår som vesentlig og rimelig i forhold til å ivareta ALARP-prinsippet. Fordi strandhabitat er den dimensjonerende VØK-er for Goliatprosjektet, har Eni Norge særskilt vektlagt videreutvikling og implementering av nye beredskapskonsepter for kyst- og strandsonen Forutsetninger og inngangsdata i miljørisiko- og beredskapsanalyse Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelse Det er som underlag til miljørisikoanalyse og miljørettet beredskapsanalyse utarbeidet utblåsningsfrekvens, rate- og varighetsfordeling for utslipp fra Realgrunnen og Kobbe i borefasen (Tabell 17 og Tabell 18). Full rate/varighetsmatrise er lagt til grunn for miljørisikoanalysen, mens vektet rate er lagt til grunn for dimensjonering av beredskapsbehovet i borefasen. Vektet varighet er gitt ved 6,8 døgn for overflateutslipp og 12,7 døgn for sjøbunnutslipp Overflateutslipp: Vektet rate er henholdsvis 4594 m 3 /døgn (Realgrunnen) og 4063 m 3 /døgn (Kobbe) Sjøbunnsutslipp: Vektet rate henholdsvis 4488 m 3 /døgn (Realgrunnen) og 6070 m 3 /døgn (Kobbe) Tabell 17. Realgrunnen: Rate- og varighetsfordeling i borefasen (Lilleaker Consulting, 2008). Frekvens Utslippssted Utblåsningsrate Varighet (dager) Rate (m 3 /døgn) Sannsynlighet ,6 % ,9 % Overflate 64 % ,3 % 68 % 12 % 14 % 6 % ,1 % 4,6 x 10-4 (pr. år) Sjøbunn 36 % ,0 % ,4 % ,5 % ,1 % ,3 % ,7 % 51 % 14 % 16 % 19 %

56 56 of 96 Tabell 18. Kobbe: Rate- og varighetsfordeling i borefasen. Vannkutt er ikke tatt hensyn til i ratene (Lilleaker Consulting, 2008). Frekvens Utslippssted Utblåsningsrate Varighet (dager) Rate (m 3 /døgn) Sannsynlighet ,2 % ,8 % Overflate 70 % ,0 % 68 % 12 % 14 % 6 % ,5 % 3,9 x 10-4 (pr. år) Sjøbunn 30 % ,5 % ,3 % ,6 % ,1 % ,5 % ,6 % 51 % 14 % 16 % 19 % Oljetyper - fysikalske egenskaper Tabell 19 viser utvalgte fysikalske-kjemiske egenskaper til de tre oljetypene på Goliatfeltet. Kobbe er kategorisert som en parafinsk råolje med lavt innhold av asfaltener, mens Realgrunnen er karakterisert som en delvis biodegradert olje (naftensk) med egenskaper som grenser til både parafinske og voksholdige oljetyper. Sammenligningen viser at Kobbe er en olje med et større innhold av lette komponenter enn olje fra Realgrunnen. Dette vil medføre raskere fordampning av oljen på overflaten og en noe større utløsning av vannløselige oljekomponenter i vannfasen. Tabell 19. Utvalgte fysikalske-kjemiske egenskaper basert på fersk olje om ikke annet er gitt. Oljetype Tetthet/ml Evap. 2) vol % Residue wt, % Voks wt, % Asfal. wt % Stivnepunkt C Visk. 3) 5 C, mpas Realgrunnen 0, ,0 0, Kobbe 0, ,4 0, Goliat Blend 1) 0, ,6 0, % Kobbe/30 % Realgrunnen Basert på 250 C + residue (forvitringsgrad på sjø, opp til ca. en uke) Viskositeter målt ved skjær 10s-1(mPas =cp) Maks. Vann vol.% Oljenes dispergerbarhet og toksiske egenskaper Dispergerbarhet Goliatoljene har relativt stort tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel, jf. Tabell 20. Det er faglig godt grunnlag for å la resultatene fra analysene for Realgrunnen også gjelde for bruk av dispergering på både Kobbe og Goliat Blend (70 % Kobbe/30 % Realgrunnen).

57 57 of 96 Tabell 20. Dispergerbarhetsgrenser for bruk av dispergeringsmiddel for Realgrunnen, Kobbe og Goliat Blend (70 % Kobbe/30 % Realgrunnen). Dispergerbarhet Realgrunnen viskositet 2), mpas, 5 ºC Kobbe Viskositet 2), mpas, 5 ºC Blend 1) Viskositet 2), mpas, 5 C Kjemisk dispergerbar < 2000 < 2300 < 5000 Dårlig kjemisk dispergerbar > 7000 > 8500 > % Kobbe/30 % Realgrunnen 2. Målt ved skjær 10 s-1. Tabell 21 oppsummerer tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel ved forskjellige vindhastigheter, gitt i antall døgn for Realgrunnen, Kobbe og Goliat Blend. Med basis i tidsvinduene kan samme strategi for bruk av dispergeringsmiddel benyttes for alle råoljene. Tabell 21. Tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel på Realgrunnen, Kobbe og Goliat Blend (70 % Kobbe/30 % Realgrunnen). Realgrunnen 5 m/s vind 10 m/s vind 12 m/s vind Sommer (10 C) > 5 døgn > 5 døgn 5 døgn Vinter (5 C) > 5 døgn 3 døgn 2,2 døgn Kobbe 5 m/s vind 10 m/s vind 12 m/s vind Sommer (10 C) > 5 døgn 4 døgn 3 døgn Vinter (5 C) > 5 døgn 3 døgn 2,3 døgn Blend 5 m/s vind 10 m/s vind 12 m/s vind Sommer (10 C) > 5 døgn 5 døgn 4 døgn Vinter (5 C) > 5 døgn 2,5 døgn 2 døgn Vannløselige oljekomponenter Det er gjennomført kjemisk karakterisering og giftighetsstudier av den vannløselige fraksjonen (WAF =Water Accommodated Fraction) av Goliat Realgrunnen (Moldestad et al. 2003) og Goliat Kobbe (Faksness og Altin, 2010). I tillegg ble målt og teoretisk (predikert) Hazard Index beregnet. Resultatene fra Microtox indikerer at WAF fra Kobbe er mer toksisk enn Realgrunnen. Ved testing med Calanus finmarchicus (hoppekreps) er forskjellene mindre mellom de to oljetypene. Ved beregning av teoretisk Hazard Index for WAF fra Kobbe, viser prediksjonene at Kobbe har noe lavere toksisitet enn Realgrunnen. Med basis i de analysene som er gjennomført på vannløselige fraksjoner av de to oljekvalitetene, forventes ingen vesentlig større eksponering av torskeyngel ved bruk av dispergeringsmiddel på Kobbe sammenlignet med Realgrunnen. Det er derfor konkludert med at de simuleringene som er gjennomført med basis i Realgrunnen, også er representative for Kobbe og Goliat Blend (70 % Kobbe/30 % Realgrunnen). Det er kjørt to simuleringer av dimensjonerende scenario med effekt av dispergering; ett scenario med mye vind (starttidspunkt 3. juli), og ett med mindre vind (starttidspunkt 12. juli) Verdsatte økosystem komponenter (VØK-er) og eksempelområder Naturressurser i influensområdet til PL 229 er godt beskrevet og dokumentert gjennom flere rapporter, jf. kapittel 9.

58 58 of 96 Generelt er Barentshavet et grenseområde for biologisk utbredelse av mange arter og representerer fysiologisk sett et ekstremt miljø. En konsekvens av dette er at gyting er avgrenset både i tid, med korte gytesesonger, og i rom, til små områder. Dette gjelder særlig for norsk, vårgytende sild og arktisk torsk som er to nøkkelarter i økosystemet. I nært samarbeid med fageksperter i NINA er det identifisert totalt 17 VØK-er i området; 3 fiskearter, 12 sjøfuglarter og 2 sjøpattedyr: Fisk Sjøfugl o Nordøst-arktisk Torsk o Teist o Lunde o Lodde o Alke o Havhest o Norsk vårgytende sild o Storskarv o Krykkje o Toppskarv o Polarlomvi Marine pattedyr o Ærfugl o Lomvi o Havert o Praktærfugl o Oter o Gulnebblom Strand På bakgrunn av substrattype, habitat og eksponering for vind, bølger og tidevann kan kystens sensitivitet for olje beregnes. Sårbarhetsindeksen 1-3 benyttes, hvor sårbarhet 3 er mest sårbart. Denne indeksen bygger på prinsipper om at et kysthabitat er sårbart for olje på grunnlag av type substrat og type flora/fauna i habitatet. I OLFs MIRA-metode (OLF, 2007) er det standard å benytte sårbarhetsindeksen S1-S3. Figur 20 viser prosentvis fordeling av de tre sårbarhetsklassene i 10 x 10 km ruter langs finnmarkskysten. Denne fordelingen er benyttet videre i risikoanalysen for strandhabitater. Den mest dominerende strandtypen innen analyseområdet er strandberg som hovedsakelig forekommer i eksponerte områder (DNV, 2006). Dette er en strandtype med lav sårbarhet. Figur 20. Strandområder innenfor henholdsvis sårbarhetsindeks 1, 2 og 3 innen Goliat analyseområde. VØK-ene er valgt ut for videre analyse av miljørisiko (OLF, 2007) og det er bestandene i Barentsregionen som er vektlagt i oppbyggingen av VØK-datasettene.

59 59 of 96 Eksempelområder Eksempelområdene er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Relevante eksempelområder for Goliat er vist i Figur 21. For disse områdene er det utarbeidet detaljerte planer for bekjemping av akutt oljeforurensning relatert til utslipp fra Goliat. Figur 21. Eksempelområder med MOB-lokaliteter i Goliat influensområde (Marin RessursDataBase (MRDB) Sørøya nordvest Eksempelområdet Sørøya nordvest ligger i Hammerfest kommune. Området kjennetegnes av følgende: Åpen og utsatt kyststrekning. Farvannet er stort sett rent, med store dybder helt inn mot land. Enkelte holmer og skjær i den vestlige del av området. Fra landsiden hovedsakelig veiløst område. Strandtypen er hovedsakelig klippe og strandberg. Innslag av løsmassestrender i fjordene, spesielt steinstrender, samt noe blokk og sandstrender. MOB A: Store og Lille Kamøya, Bondøya, Storgalten MOB B: Gamvikfjorden og Finnfjorden Ingøy Eksempelområdet Ingøy ligger i Måsøy kommune. Området kjennetegnes av følgende: Åpent og rent farvann på vestsiden. På nordsiden urent farvann med holmer og skjær med store tidevannsflater. I øst og sør grunt farvann, med store tidevannsflater. Strandtypen er hovedsakelig strandberg. For øvrig mest steinstrand og noe sandstrand. MOB A: Hele vest-, nord- og østsiden av Ingøya. MOB B: Sanden helt i sør.