Denne siden inneholder ikke informasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Denne siden inneholder ikke informasjon"

Transkript

1

2 2 Denne siden inneholder ikke informasjon

3 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING Definisjoner og forkortelser Ramme for aktiviteten Miljø- og sikkerhetshensyn Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra Songa Enabler Tiltak for å redusere miljøpåvirkning av oljeutslipp Tiltak for å redusere total miljøpåvirkning av disponering av boreavfall HMS-mål for borekampanjen Omfang av søknaden Utfordringer med operasjonen/aktiviteten GENERELL INFORMASJON Målsetting for boreaktiviteten Lokasjon til Goliatfeltet Boreplan Borevæsker Sementering av brønnene Plan for komplettering av brønner Oljeprodusenter Vanninjektorer Gassinjeksjonsbrønner Plugging av brønn Boring av avlastningsbrønn Brønnutblåsningspotensial, rater og varighet KJEMIKALIESTYRING Klassifisering av kjemikalier Substituering av kjemikalier og utfasingsplan Usikkerhet i estimering av kjemikalieforbruk Miljøevaluering av kjemikalier Bore og brønn kjemikalier Sementeringskjemikalier Hjelpekjemikalier Brannbekjempingsmiddel Kjemikalier i lukkede system Beredskapskjemikalier

4 4 5. PLANLAGTE UTSLIPP Utslipp til luft Utslipp av kjemikalier Utslipp av drensvann Utslipp av sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Utslipp av borekaks og borevæske Utslipp av sement Utslipp av tørrbulk Konklusjon AVFALLSHÅNDTERING KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV UTSLIPP MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING Metodikk og verktøy Gjennomføring av referansebasert analyse Etablering og bruk av akseptkriterier Forutsetninger og inngangsdata i miljørisiko- og beredskapsanalysene Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelser Varighetsmatrise Hendelsesfrekvens Goliat Realgrunnen-råoljens fysiske og kjemiske egenskaper Oljeegenskaper og oljevernberedskap Dispergerbarhet Drift og spredning av olje - redegjørelse for oljedriftsmodellering, basert på analyse gjennomført for Snadd Drift- og spredningsmodellering av dimensjonerende utblåsningsscenario Miljørisiko Naturressurser benyttet i miljørisikoanalysen Resultater fra miljørisikoanalysen Beredskap mot akutt forurensning Ytelseskrav og metodikk Rate og varighetsmatrise Systemkonfigurasjon og responstid i OSCAto Modellert beredskapsbehov resultater Miljøkonsekvenser (bestandstap) og beredskap Enis forslag til beredskap mot akutt forurensning REFERANSER VEDLEGG Vedlegg A

5 5 Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E Vedlegg F

6 6 1. SAMMENDRAG Eni Norge AS (heretter kalt Eni) søker herved om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 11 og kapittel 2 [1], styringsforskriften [2], aktivitetsforskriften 66 [3] og i henhold til Miljødirektoratets veileder for innhold i søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs [4]. Eni er operatør av Goliatfeltet (PL 229), hvor andelsfordeling mellom partene er Eni 65 % og Statoil Petroleum 35 %. Goliatfeltet ble offisielt åpnet 18. april Oljeproduksjonen startet 12. mars Boring av utvinningsbrønner på Goliatfeltet startet i 2012 og har pågått kontinuerlig frem til våren Siste brønn i borekampanjen var ferdig boret og komplettert 9. mai Borekampanjen inkluderte 22 produksjonsbrønner og én avgrensningsbrønn. Eni har i tillegg gjennomført boring av injeksjons- og produksjonsbrønner, flergrensbrønn 7122/7-C-1 H og injeksjonsbrønn 7122/7-H-2 H (Snadd) i perioden juni - september Nå er det 8 ledige slisser på bunnrammene. I tråd med plan for utvikling og drift av Goliatfeltet [5] skal det bores 8 ekstra brønner for å bidra til en optimal utvinning av hydrokarbonreservene i de to reservoarene Realgrunnen og Kobbe. Boreplanen inkluderer 2 oljeprodusenter og 2 vanninjektorer Realgrunnen, 1 oljeprodusent Kobbe, 2 vanninjektorer Kobbe og 1 gassinjektor Kobbe. Tidsplanen for boring av hver enkelt brønn er foreløpig ikke bestemt i detalj. Planen er at boreriggen Songa Enabler skal bore for Eni i Foreløpig plan vurderer boring av to eller tre brønner i løpet av første og andre kvartal. Tidspunkt for boring av tredje tilleggsbrønn er fortsatt usikkert. Det er foreløpig ikke bestemt hvilken rigg som skal bore de senere brønnene. Eni vil informere Miljødirektoratet om videre riggdisponering og implikasjoner for kjemikalier og utslipp til luft så snart planene er på plass. M-I Swaco vil levere bore- og brønnkjemikalier og ha ansvaret for avfallshåndtering i løpet av borekampanjen. Baker Hughes vil levere kjemikalier til sementeringsjobbene. Alle kjemikaliene som er planlagt brukt er vurdert med hensyn til miljø- og helserisiko. Det er lagt vekt på å benytte miljøvennlige kjemikalier, og leverandørene er pålagt å ha substitusjonsplan for kjemikalier som faller i kategori gul (underkategori 2 og 3) og rød. Det vil bli benyttet vannbasert borevæske for boring av topphullseksjonene og oljebasert borevæske for nedre seksjoner. Borekaks med vedheng av vannbasert borevæske vil bli deponert på havbunnen, på dedikert sted. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil fraktes til land for behandling med termisk renseteknologi. Baseolje som separeres fra boreavfallet blir resirkulert. Boringen av alle brønnene vil føre til at 4181 tonn med borekaks deponeres på havbunnen. Det er estimert at 1615 tonn med vannbasert borevæske slippes til sjø sammen med borekaks som deponeres på havbunnen. Tilsvarende for borekaks generert ved boring med oljebasert borevæske, er det estimert at 3848 tonn blir sendt til land. For kjemikalier estimeres et forbruk av tonn grønne kjemikalier/plonor og 2218 tonn gule kjemikalier for borekampanjen. Av dette vil 2360 tonn grønne kjemikalier gå til utslipp og tilsvarende 10 tonn gule kjemikalier gå til utslipp til sjø. Oljebasert borevæske som benyttes inneholder et produkt som er risikokategorisert som rødt med hensyn til utslipp til sjø. Det vil ikke være utslipp av oljebasert borevæske til sjø. Fraksjonen som ikke gjenbrukes, blir sendt til land som slop, eller vedheng til borekaks. Kjemikalier i lukkede systemer på riggen inneholder komponenter som er kategorisert som svarte og røde. Det vil ikke være utslipp til sjø av disse kjemikaliene. Borekampanjen, faktisk boreperiode, er beregnet å vare 370 dager. Forbruk av diesel i denne perioden vil føre til utslipp av klimagasser: 672 tonn CO 2, 3,4 tonn NOx og 1 tonn nmvoc. Det vil også forekomme utslipp av renset oljeholdig vann.

7 7 Boreriggen Songa Enabler har eget sloprenseanlegg. Når konsentrasjonen av olje løst i vann er målt lavere enn 30 mg/l, slippes det til sjø. Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall (oppmalt) håndteres etter gjeldende regelverk og slippes til sjø etter forbehandling. Det er iverksatt flere tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra Songa Enabler. Flere barrierer er implementert for raskt å oppdage og avverge potensielle hendelser som kan føre til utslipp, fysiske barrierer som skal fange opp mulige søl og uavhengige systemer som skal hindre lekkasjer. Eni har gjennomført flere miljørisikoundersøkelser i forbindelse med søknader om boring og produksjon på Goliatfeltet, og har skaffet seg inngående kunnskap om hvilke risiki som eksisterer på feltet og hvordan man kan redusere potensialet for skade som kan skje. Eni har finansiert flere forskningsprosjekt som har undersøkt hvilke skader, og hvilket omfang skadene kan ha på det marine miljø. Prosjektene har undersøkt havbunnen med prøvetaking rundt installasjonene og sammenliknet data fra boringer som er gjort tidligere med ferske spor av boringene til Eni. Prosjektene EWMA og Barcut er presentert på UiT hjemmesider og Generelt viser sedimentundersøkelser at utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske har relativt liten og kortvarig effekt på bunnfauna. Spredningen av borekakset er begrenset siden det ikke slippes fra rigg/overflate og bunnfauna vil restitueres etter relativt kort tid. For borekampanjen søkes det om tillatelse til: Utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske (PLONORkjemikalier) fra boring pilothull og av topphullseksjon før stigerør er montert. Forbruk og utslipp av kjemikalier, se tabell 1. Utslipp av sement fra sementering av 36" forankringsrør samt sementkjemikalier i vaskevann etter sementjobber. Utslipp knyttet til drift av riggen: o Sanitærutslipp fra riggens boligkvarter samt organisk kjøkkenavfall o Utslipp av renset drensvann og renset oljeholdig vann fra riggen Utslipp av små mengder gjengefett som følger av utslipp fra boring av topphullseksjon. Utslipp av glykol ved funksjonstesting av BOP-ventil. Utslipp til luft av avgasser som følge av kraftgenerering og varmeproduksjon på riggen. Transport av boreavfall: borekaks og slop til land for behandling ved godkjent anlegg. Eni søker ikke om forhåndsgodkjenning av dispergering i forbindelse med et eventuelt utslipp av Realgrunnen råolje. Gitt et utslipp, vil Eni gjennomføre en felttest for å verifisere dispergerbarheten av Realgrunnen råolje før søknad om dispergering sendes til myndighetene. Eni har vurdert bruk av teknologi og kjemikalier i perspektivet om å oppnå lavest mulig risiko (ALARP-prinsippet), prioritet til miljøhensyn og effektivitet (BAT-prinsippet). Enis konklusjon, ut fra helhetsvurdering, er at utslippene til sjø i forbindelse med aktiviteten er akseptable, at de ikke vil føre til miljøskade av betydning og at effekten av utslippene vil reduseres raskt. Vurderingene er basert på: Naturressurser i området (det er ikke dokumentert forekomster av koraller og kun spredte forekomster av små bløtbunnsvamp) Gjennomførte analyser foretatt ved havbunnsundersøkelser Erfaringer fra tidligere gjennomførte miljøundersøkelser i området Bruk av miljøvennlige kjemikalier

8 8 Vurderinger av miljørisiko ved boring på Goliatfeltet har vært gjennomført ved flere anledninger, senest ved boring av Snaddbrønnene [6]. Analyser og beslutning om beredskapsløsning for tilleggsbrønnene har fulgt relevante styrende dokumenter for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel ved datainnsamling: styringsforskriftens 17, aktivitetsforskriftens 73 og Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) [7] og veiledning for miljørettede beredskapsanalyser [8]. Eni har for omsøkte brønner benyttet både en referansebasert analyse mot produksjonsbrønn 7122/7-C-1 H (Snadd) som ble boret på Goliatfeltet sommeren 2017, nærmere beskrevet i seksjon 8.2, og nye modelleringer i OPERAto. Evaluering av utblåsningspotensialer for brønnene det søkes om konkluderer at boring av brønn 7122/7-C-2 H, hvor en forventer Realgrunnen olje, vil være dimensjonerende for omsøkte aktivitet. Rate- og varighetsgrunnlaget for oljevern- og beredskapsbetraktningene er basert på 95- persentilrate og -varighet, i henhold til Norsk olje og gass-veiledningen [8]. For rate innebærer dette for Snaddboringen henholdsvis 6515 Sm 3 /d for overflate- og 5114 Sm 3 /d for sjøbunnsutblåsning (tabell 8) og for omsøkte aktivitet henholdsvis 5659 Sm 3 /d for overflate- og 4692 Sm 3 /d for sjøbunnsutblåsning (tabell 9). Utblåsningsratene for ny omsøkt aktivitet er lavere enn ratene som gjaldt for Snadd. Lengste og vektet varighet for en overflateutblåsning i tilknytning til boreoperasjonen er beregnet til 2 dager, mens den for en sjøbunnsutblåsning er beregnet til 11 dager (basert på tabell 10), samme vektet varighet for ny omsøkt aktivitet som gjaldt for Snadd. Gjennomført miljørisikoanalyse (OPERAto) viser at det er høyest utslag gitt en sjøbunnsutblåsning. Skadefrekvensen er høyest om våren med pelagisk sjøfugl som er den mest utsatte ressursgruppen. Hovedandelen av skadefrekvensen er for sjøfugl innenfor kategoriene Moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid) og Mindre miljøskade (< 1 års restitusjonstid), mens den for strandhabitat er i kategorien Mindre miljøskade (< 1 års restitusjonstid). Basert på gjennomført miljørisikovurdering for omsøkt aktivitet, som viser at maksimalt miljørisikobidrag for den omsøkte aktiviteten, 2 utvinningbrønner og 2 kompletteringer, som er modellert til å være 4 % av Enis feltspesifikke akseptkriterier, anser Eni den omsøkte aktiviteten som akseptabel. Beredskapsanalysen gjennomført for Snaddboringen er dekkende for omsøkte brønner da ratene for omsøkte dimensjonerende brønn er lavere enn for Snaddbrønnen. Basert på gjennomført referansebasert analyse og Enis ytelseskrav og akseptkriterier, forventede utslippsrater og -varigheter, beregnet miljørisiko og beregnede kapasiteter og effekter av oljevernberedskap, anser Eni at etablerte fjernmålingskapasitet og beredskapsløsning for Goliat som fullt ut dekkende for omsøkte aktivitet.

9 9 Enis forslag til beredskapsløsning for omsøkt aktivitet er som følger: Barriere 1 Dimensjoneres med i alt tre NOFO-systemer med kapasitet til både mekanisk bekjemping og kjemisk dispergering, samt fly fra OSRL med utstyr for påføring av dispergeringsmiddel. God effekt av dispergering med betydelig reduksjon i miljørisiko tilsier at Eni vil planlegge med gjennomføring av kjemisk dispergering i henhold til kriteriene som gjelder i tillatelsen som er gitt for Goliatfeltet, med unntak at det ved behov vil søkes om tillatelse til utslipp av Realgrunnen råolje. Med dette dimensjoneringsbehovet i barriere 1, kan behovet ivaretas med eksisterende beredskapsressurser fra Goliatfeltet. Dette vil være dekkende både med hensyn til kapasitet og responstid. Det oppnås robusthet i beredskapen ved at det innenfor dimensjonerende responstid på 3,2 døgn (76,8 t) vil være mulig å mobilisere alle seks NOFO-systemer som inngår i dagens beredskapsløsning for Goliat. Barriere 2 På bakgrunn av sannsynligheten for stranding av oljeemulsjon langs finnmarkskysten, har Eni etablert beredskap for kyst- og strandsonen. Dimensjonerende strandingsmengder er for omsøkte dimensjonerende brønn i størrelsesorden med de mengdene som er lagt til grunn for eksisterende beredskapsdimensjonering i barriere 2 for Goliatfeltet. Videre er dimensjonerende drivtid til land lengre enn eksisterende responstid på 48 timer for Goliatfeltet. Beredskapen i barriere 2 vil derfor baseres på Innsatsgruppe Kyst (IG Kyst) som er en stående oljevernberedskapsenhet for kystsonen i Finnmark. Beredskapsbehovet ivaretas av eksisterende ressurser i Goliatberedskapen, herunder ivaretakelse av robusthet og fleksibilitet i forhold til beskyttelse av miljøsårbare områder i kyst- og strandsonen. Barriere 3 For barriere 3 vil Eni basere beredskapen for innsats i akuttfasen, på Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA). Beredskapsbehovet ivaretas av eksisterende ressurser i Goliatberedskapen. IGSA har kontraktfestet responstid på 48 timer, noe som er innenfor dimensjonerende drivtid til land. Dimensjoneringsbehovet for strandrensing vil baseres på de ressursene som kan mobiliseres gjennom avtaler NOFO har etablert for tilgang på kvalifisert personell. Kapasitetsmessig er dette dekkende, inkludert dimensjonerende drivtid til land. Beredskapsplan mot akutt forurensning En detaljert beskrivelse av varsling, mobilisering, ansvar, oppgaver og beredskapsløsning med tilhørende ressurser vil baseres på eksisterende beredskapsplan mot akutt forurensning for Goliatfeltet. Beredskapsfartøyene som inngår i beredskapsplanen for Goliatfeltet utfører egen trening hver måned, mens større øvelser planlegges sammen med NOFO. Deteksjon av olje og overvåking av olje under oljevernaksjoner Tilstrekkelig overvåking vil sikres gjennom de kapasiteter som finnes på aktuelle innsatsfartøy. Eni setter som minimumskrav at beredskapsfartøyet skal være utstyrt med oljedetekterende systemer (radar og IR) egnet for å kartlegge oljeutslipp på havoverflaten. Tilsvarende krav vil også gjelde for øvrige oljevernfartøy som inngår i den havgående beredskapsløsningen. Ressurser for videre overvåking av oljens utbredelse under en aksjon vil i tillegg bestå av helikopter (IR, video, downlink, visuell observasjon), fly (IR, SLAR, video, downlink) og satellitt (radar). Polarbase i Hammerfest vil bli benyttet som logistikkbase for en oljevernaksjon. Miljøundersøkelser som igangsettes etter en hendelse vil utføres gjennom NOFO-avtalen av Akvaplan-niva.

10 10 2. INNLEDNING Eni søker herved om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 11 og kapittel 2 [1], styringsforskriften [2], aktivitetsforskriften 66 [3] og i henhold til Miljødirektoratets veileder for innhold i søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs [4]. Eni er operatør av Goliatfeltet (PL 229), hvor andelsfordeling mellom partene er Eni 65 % og Statoil Petroleum 35 %. Goliatfeltet er et olje- og gassfelt som ligger i den sørvestlige del av Barentshavet, ca. 85 km nordvest av Hammerfest i Finnmark fylke. Havdypet på feltet er m. Goliatfeltet er utbygd med en sirkulær FPSO, modell Sevan 1000, og et havbunns produksjonssystem. 8 havbunnsrammer er koblet til FPSO-en via produksjonsrørledning formet som en rundsløyfe, se figur 2. FPSO-en har foruten prosesseringsanlegg også et integrert lager- og lastesystem. Undervanns produksjonssystemet er dimensjonert for inntil 32 brønner, fordelt på 22 planlagte og korresponderende 10 ledige slisser. Siden Snaddbrønnene ble boret sommeren 2017, er det nå 8 ledige slisser på bunnrammene. Goliatfeltet ble offisielt åpnet 18. april Oljeproduksjonen startet 12. mars Boring av utvinningsbrønner på Goliatfeltet startet i 2012 og har pågått kontinuerlig frem til våren 2017 da siste brønn i borekampanjen (vanninjektor for Kobbereservoar, bunnramme I) var ferdig boret og komplettert 9. mai Den første borekampanjen inkluderte 22 produksjonsbrønner og én avgrensningsbrønn. Eni har i tillegg gjennomført boring av injeksjons- og produksjonsbrønner, flergrensbrønn 7122/7-C-1 H og injeksjonsbrønn 7122/7-H-2 H (Snaddboring) i perioden juni september Tillatelse etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B, ble første gang gitt 11. september Seneste tillatelse ble gitt 22. mai 2017, hvor boringen av Snaddbrønnene på bunnramme C og H ble inkludert i tillatelsen til produksjonsboring på Goliatfeltet. I den opprinnelige utvinningsplanen for Goliatfeltet, som beskrevet i Plan for utvikling og drift (PUD) av PL 229 [5], omtales mulige tilleggsreserver. Disse reservene er nå definert og planlegges utviklet med å bore tilleggsbrønner (infill wells). Totalt omfatter planen boring av 8 brønner for å utvikle tilleggsreservene. Boring i første del av 2018 vil foregå ved bruk av boreriggen Songa Enabler. M-I Swaco/Schlumberger vil være leverandør av borevæsker, og avfallstjenester i forbindelse med boringen. Baker Hughes vil være leverandør av sementkjemikalier. Denne søknaden inneholder informasjon om hva boringen av 8 tilleggsbrønner innebærer og hvordan Eni vil gjennomføre borekampanjen. Kontaktperson for søknaden: John Eirik Paulsen, fagansvarlig ytre miljø, Eni Norge Telefon: , epost: john.eirik.paulsen@eni.com

11 Definisjoner og forkortelser ALARP BAT BOP CO 2 cp GOMO GOR H 2 S HI HMS HOCNF IG Kyst IGSA IR LAS LCA MIRA nmvoc NOFO NOx OLF OPERAto OSCAR OSCAto OSPAR OSRL PL PLONOR ppb ppm PUD REACH SEAPOP SKIM SLAR Slop THC VOC VØK As Low As Reasonably Practicable; Lavest praktisk mulig risikonivå i risikoevaluering Best Available Technique; beste tilgjengelige teknikk Blowout Preventer; sikkerhetsventil Karbondioksid Centipoise; måle-enhet for viskositet Guidelines for Marine Offshore Operations Gas/oil ratio; gass-olje-forhold Hydrogensulfid, giftig gass Havforskningsinstituttet i Bergen Helse, miljø og sikkerhet Harmonized Offshore Chemical Notification Format Innsatsgruppe Kyst; lokal oljevernberedskapsenhet for kyst aksjon Innsatsgruppe Strand Akutt; lokal oljevernberedskap for akutt innsats ved stranding av olje Infra Red; infrarød bølgespekter Liquid additive system, kontrollert doseringssystem Life Cycle Assessment; livssyklusanalyse Miljørettet risikoanalyse Non-methane volatile organic compounds/ flyktig organisk forbindelse uten metan Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Nitrogenoksid (fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2) Oljeindustriens Landsforening (nå Norsk olje og gass) Operational Environmental Risk Analysis tool 3-dimensjonal oljedrifts- og beredskapsmodell som beregner oljemengde i vannsøylen, på havoverflaten, på strand og i sedimenter Oil Spill Contingency Analysis tool Oslo-Paris konvensjon som regulerer internasjonalt samarbeid om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet Oil Spill Response Limited Production License; utvinningstillatelse Pose Little Or No Risk to the environment; (kjemikalie som) gir liten eller ingen miljøskade Parts per billion; milliarddeler Parts per million; milliondeler Plan for utbygging og drift Europeisk kjemikalieregelverk Seabird Population; sjøfuglbestand Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter Side-looking Airborne Radar Forurenset borevæske, felles betegnelse for forurenset væske som regnes som avfall og må renses Total hydrocarbons; total (olje) hydrokabonkonsentrasjon Volatile Organic Compound; flyktig organisk forbindelse Verdsatte økosystem-komponenter

12 Ramme for aktiviteten Miljø- og sikkerhetshensyn Rammeforskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten 11 [9] omhandler prinsipper for metodisk risikoreduksjon. Risikostyring i Eni blir gjennomført etter ALARP-prinsippet, og er integrert i Enis HMS-styring. ALARP-prinsippet legges til grunn ved planlegging av enhver boreoperasjon. Enis miljømål oppnås blant annet ved å benytte beste tilgjengelige teknikk (BAT), integrert som beste miljømessige løsning, ref. forurensningsloven 2 [1] og forurensningsforskriften 36-10, jf. vedlegg II [10] som omhandler krav til bruk av BAT. Kjemikalier velges ut fra hensynet til lavest mulig miljøskade og sannsynlighet for skade på mennesker og installasjoner. Kjemikalier som kan føre til skade er alltid gjenstand for vurdering om utskifting/substitusjon Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra Songa Enabler Det er implementert spesielle riggprosedyrer for å redusere risiko for utslipp til sjø, til eksempel systematisk sjekking av riggområder hvor utslipp kan forekomme, og ved spesielle fysiske tiltak på riggen: Dobbel fysisk barriere på alle linjer mot sjø Tilstrekkelig tankkapasitet for oljeholdig vann Liquid additive system (LAS) for kontrollert dosering av sementkjemikalier System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå, skal være koblet til lukket avløpssystem To uavhengige systemer for kontroll av slipjoint-pakninger på stigerør Områder ved kjellerdekkshull og områder hvor utslipp kan gå direkte til sjø har forhøyet kant som forhindrer utslipp til sjø Tiltak for å redusere miljøpåvirkning av oljeutslipp Hvis det skulle oppstå en situasjon som fører til utslipp av olje, vil Eni følge en stedsspesifikk beredskapsplan for bekjemping av oljesøl. Det vil alltid foreligge en brønnspesifikk beredskapsplan for hver enkelt boring for raskest mulig å oppnå kontroll over utslipp og redusere skade og miljøpåvirkninger generelt. I tilfelle uhell/tap av brønnkontroll og følgelig stort potensial for storulykke, har Eni avtale med selskapet Wild Well Control om tilgang til utstyr og personell for å normalisere en uforutsett hendelse knyttet til en eskalert situasjon ved tap av brønnkontroll. I hovedsak dreier saken seg om å stoppe utstrømming av formasjonsvæske til sjø. Utstyret kan transporteres med havgående fartøy eller med fly. Utstyret vedlikeholdes av Wild Well Control og er lagret i Peterhead utenfor Aberdeen. Utstyret kan også benyttes til injeksjon av dispergeringsmiddel i brønnstrømmen. Studier for boring av avlastningsbrønn i tilfelle tap av brønnkontroll og dynamisk simulering for drepeoperasjon, gjennomføres i henhold til standard prosedyre. Et tverrfaglig team av ingeniører i Enis reservoaravdeling, leteboring og brønnoperasjoner undersøker og beregner utblåsningspotensial og varighet. Simuleringer av utblåsningsrater gjøres for ubegrenset- og begrenset hullstrømning; ringromstrømning og strømning gjennom borestreng for både havbunn- og overflatescenario. Kalkuleringene gjøres med software analyseprogrammet Prosper. Enis boreavdeling bruker Wild Well Control til å utføre analyser av behov for og design av avlastningsbrønn.

13 13 Eni gjennomfører alltid en vurdering av miljørisiko og utarbeider forslag til beredskapsløsning og under hvilke forutsetninger disse er gjort. Miljørisikoanalyse for utblåsningspotensial er utført av DNV GL og beredskapsanalysen er utført av Eni. Analysene er gjennomført i samsvar med styringsforskriftens 17 [2], aktivitetsforskriftens 73 [3], Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) [7] og veiledning for miljørettede beredskapsanalyser [8] Tiltak for å redusere total miljøpåvirkning av disponering av boreavfall Eni har ved flere anledninger gjennomført livssyklusanalyser (LCA) for å vurdere hvordan boreoperasjoner i Barentshavet kan tilrettelegge for reduksjon av mengde boreavfall (borekaks med vedheng og slop). Dette oppnås blant annet ved å anvende borevæske som gir anledning til kostnadseffektiv høy grad av gjenbruk, og bruk av effektiv separering av borekaks og borevæske samt redusert utslipp av såkalte klimagasser. Dette gir i tillegg store logistikkgevinster. LCA-ene gir et godt grunnlag for å vurdere hva som kan regnes som BAT. Resultatene fra disse analysene er tatt i bruk i stor grad, også i planleggingen av gjenstående tilleggsbrønner på Goliat. Et betydelig tilskudd til avfallsminimering skjer ved at gjenbruksprosenten for borevæske som benyttes etter at stigerøret er montert, er relativ høy, ca. 80 %. Vedheng til borekaks som sendes til avfallsbehandling på land blir i tillegg redusert ved behandling med ristemaskiner (shakere) på boreriggen HMS-mål for borekampanjen Unngå skade på personell Unngå skade på miljø, marin fauna, fugler, fisk og pattedyr Hindre helseskade som følge av vår virksomhet Sikre anleggenes tekniske integritet Reduksjon i utslipp og boreavfallsgenerering ved bruk av effektive separasjonsteknikker og økt gjenbruk av bore- og brønnvæsker 2.3 Omfang av søknaden Eni søker tillatelse for boring av tilleggsbrønnene 2 oljeprodusenter for Realgrunnenreservoar, 2 vanninjektorer for Realgrunnenreservoar, 1 oljeprodusent for Kobbereservoar, 1 gassinjektor for Kobbereservoar, 2 vanninjektorer for Kobbereservoar. Omsøkte aktivitet omfatter følgende utslipp: Utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske (PLONORkjemikalier) fra boring pilothull og av topphullseksjon før stigerør er montert. Forbruk og utslipp av kjemikalier, se tabell 1. Utslipp av sement fra sementering av 36" forankringsrør samt sementkjemikalier i vaskevann etter sementjobber. Utslipp knyttet til drift av riggen: o Sanitærutslipp fra riggens boligkvarter samt organisk kjøkkenavfall o Utslipp av renset drensvann og renset oljeholdig vann fra riggen Utslipp av små mengder gjengefett som følger av utslipp fra boring av topphullseksjon. Utslipp av glykol ved funksjonstesting av BOP-ventil. Utslipp til luft av avgasser som følge av kraftgenerering og varmeproduksjon på riggen. Transport av boreavfall: borekaks og slop til land for behandling ved godkjent anlegg.

14 14 Vurdering av kjemikalier som er riggspesifikke er gjort med referanse til Songa Enabler som borerigg i hele borekampanjen. Likeledes er utslipp til luft basert på dieselforbruk på Songa Enabler, og turbinene som benyttes på denne riggen. I praksis betyr dette at Eni vil ta kontakt med Miljødirektoratet så snart plan for ny rigg som skal brukes etter Songa Enabler, er på plass. Nødvendige korrigeringer i kjemikalieregnskap og utslippsmengder vil da bli presentert. Kjemikalier som benyttes i borevæsker og sementeringsarbeid vil ikke være berørt av riggbytte. Oversikt over planlagte totale mengder kjemikalier er vist i tabell 1. Kjemikalier som slippes til sjø sammen med borekaks fra topphull- og pilothullsboring er PLONORkjemikalier i den vannbaserte borevæsken. En betydelig del av kjemikaliene blir lagt igjen i brønnen. Kjemikaliemengdene er beregnet ut fra andeler stoff i hver fargekategori, for hvert av handelsproduktene. Kjemikaliene som er listet som svarte og røde, anvendes i lukket hydraulikksystem og vil ikke ha utslipp til sjø. Eventuelle søl fra lukket system på riggen vil bli oppsamlet og fraktet til land. Rødt kjemikalie Faze-Mul CV, som brukes i oljebasert borevæske, blir i høy grad gjenbrukt. Det som ikke kan gjenbrukes sendes til land som slop for videre avfallsbehandling. Kjemikalier som er planlagt å bruke, inkludert de som fører til utslipp til sjø, er kategorisert i fargeklasser i henhold til veiledning for aktivitetsforskriften 63, og resultater av HOCNF-testing: Grønne kjemikalier: Stoffer på OSPAR PLONOR-liste (utgjør liten eller ingen risiko for miljøet) og stoffer på listen i REACH vedlegg IV. Gule kjemikalier: Gule kjemikalier deles i fire underkategorier; de som er biologisk nedbrytbare (> 60 %), de som er moderat nedbryt-bare etter 28 dager, men vil bli brutt ned fullstendig (Y1), de som er moderat nedbrytbare som ikke gir miljøskade (Y2) og de som brytes ned til produkter som kan være miljøskadelige (Y3). Røde kjemikalier: Kjemikalier som er miljøskadelige som skal prioriteres erstattet i henhold til Miljødirektoratets kriterier (aktivitetsforskriften). Svarte kjemikalier: Kjemikalier som er miljøskadelige og hvor det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for.

15 15 Tabell 1. Samlet oversikt over mengder og fargekategori av kjemikalier samt disponering. Forbruk av stoff per kategori (kg) Svart Rød Gul Gul Y1 Gul Y2 Gul Y3 Grønn Utslipp av stoff per kategori (kg) Svart Rød Gul Gul Y1 Gul Y2 Gul Y3 Grønn Forlatt i brønn per kategori (kg) Svart Rød Gul Gul Y1 Gul Y2 Gul Y3 Grønn Til Land av stoff per kategori (kg) Svart Rød Gul Gul Y1 Gul Y2 Gul Y3 Grønn Oversikt over kjemikalier som planlegges brukt er gitt i vedleggene A - D og oversikt over beredskapskjemikalier er gitt i vedlegg E. Som vist i tabell 1, estimeres et forbruk av tonn grønne kjemikalier/plonor og 2218 tonn gule kjemikalier. Av dette vil 2360 tonn grønne kjemikalier gå til utslipp og tilsvarende 10 tonn gule kjemikalier gå til utslipp til sjø. Se vedleggene A - D og kapittel 4 for utfyllende informasjon. 2.4 Utfordringer med operasjonen/aktiviteten Det forventes ikke andre utfordringer ved boring av tilleggsbrønnene enn de som har eksistert under borekampanjen på Goliat så langt. Beredskapstiltak som er etablert for boreoperasjoner på Goliatfeltet vil være aktive under alle gjenværende boringer. Eni vil fortsette å operere innenfor de samme sikkerhetsrammene som har vært gjeldende for hele borekampanjen så langt, og vil utnytte erfaringene som er kommet i løpet av denne tiden.

16 16 3. GENERELL INFORMASJON For den planlagte boringen av resterende brønner på Goliatfeltet vil Eni følge de prosedyrer og planer som har vært brukt i borekampanjen på Goliat hittil. De planlagte brønnene vil bli boret med samme brønnkonfigurasjon som har vært brukt for tilsvarende type brønner tidligere (oljeprodusent, vanninjektor, gassinjektor). Dette omtales nærmere i kapittel 3.3. I søknadene om boretillatelse og utslipp i boring på Goliatfeltet som har vært sendt, og hvor Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å gjennomføre aktiviteten, er det gjort grundig rede for miljøpåvirkninger og avbøtende tiltak for å redusere disse. Dette omfatter også miljøpåvirkninger som følger av forskjellige utblåsningsscenarier, hvor konsekvenser av varierende rater og varighet har vært undersøkt. Eni vil i stor grad referere til disse analysene som dokumentasjon og støtte for de vurderinger som er gjort i denne søknaden. Scarabeo 8 har boret alle brønnene på Goliatfeltet frem til nå. Kontrakten med riggeier Saipem utløper i slutten av Eni vil inngå et samarbeid med Statoil og Songa om bruk at riggen Songa Enabler til å bore de kommende tilleggsbrønnene i PL Målsetting for boreaktiviteten De planlagte brønnene skal bidra til å optimalisere utvinning av hydrokarbonreservene i de to reservoarene Realgrunnen og Kobbe. 3.2 Lokasjon til Goliatfeltet Figur 1. Goliatfeltet PL 229 og PL 229 B (blå farge) ligger ca. 85 km nordvest av Hammerfest. 3.3 Boreplan Det er planlagt å bore 8 tilleggsbrønner på Goliatfeltet: 2 oljeprodusenter Realgrunnen 2 vanninjektorer Realgrunnen 1 oljeprodusent Kobbe 2 vanninjektorer Kobbe 1 gassinjektor Kobbe

17 17 Tidsplanen for boring av hver enkelt brønn er foreløpig ikke bestemt i detalj. Eni er i gang med å vurdere hvilke borerigger som skal bore de forskjellige brønnene. Boreriggen Songa Enabler skal bore de første tilleggsbrønnene i begynnelsen av Foreløpig plan vurderer boring av to eller tre brønner i løpet av første og andre kvartal. Tidspunkt for boring av tredje tilleggsbrønn er fortsatt usikkert: 1. Oljeprodusent Realgrunnen (bunnramme C, slisse 2), 46 dager 2. Oljeprodusent Kobbe (bunnramme E, slisse 4), 49 dager 3. Vanninjektor Realgrunnen (bunnramme G, slisse 4), 38 dager Videre boring av tilleggsbrønner vil skje etter Det er foreløpig ikke bestemt hvilken rigg som skal bore disse brønnene. 1 oljeprodusent Realgrunnen 46 dager 1 vanninjektor Realgrunnen 38 dager 1 gass injektor Kobbe 49 dager 2 vanninjektorer Kobbe - 52 dager hver, totalt 104 dager Figur 2. Oversikt over bunnrammene som er integrert i styring av produksjon fra reservoarene. Goliatbrønnene bores forskjellig, avhengig av målsetting og geologiske forhold på lokasjonen. Valg av borevæske-, sementering- og foringsrør-strategi kan derfor variere. Beskrivelsen av boreplan for Goliat produksjonsbrønner har foreløpig ikke referanse til eksakte vanndyp og dybde for setting av sementsko. Detaljer om disse forhold vil bli gitt nødvendig oppmerksomhet i boreprogrammene som blir laget for hver enkelt brønn. Generelt presenteres en generisk plan som blir lagt til grunn for boring av 8 brønner, avhengig av brønnens hensikt og reservoarforhold. For nærmere informasjon se oversikt i tabellarisk form tabellene 2 og 3.

18 18 Tabell 2. Generell plan for brønnkonstruksjon for brønner ned til Kobbe reservoar. Seksjoner Kobbe Reservoar Vanninjektor Gassinjektor Oljeprodusent Lederørseksjon Overflateseksjon Intermediær seksjon 16" Intermediær seksjon 12 1/4" Et 42 hull vil bli bore fra havbunn til omtrent 5 m under planlagt dyp for 36 lederør. Seksjonen vil være m lang. Det bores uten stigerør. Havbunnen består hovedsakelig av ukonsolidert leire. Høyviskøse sveip med bentonitt borevæske vil brukes for hullrensking, og en vektet fortrengingsvæske brukes for å oppnå stabilitet under tripping. 36 lederør (inkludert brønnhodehus kopling) vil bli kjørt med en maksimum helning på 1 grad til ca 50 m under havoverflaten. Brønnhodet vil bli landet i brønnrammens styretrakt og bli sementert, med en indre streng, tilbake til havbunn med bruk av en balansert, lett sement blanding. 24 hull bores med styrende bunnhullsstreng ned til ca m under havbunn. Borevæske vil være høyviskøse bentonitt sveip og vektet fortrengningsvæske. 20 foringsrør vil bli satt og sementert opp til havbunn. 16 hull vil bli boret med en styrende bunnhullstreng ned til ca. 50 m over topp Realgrunnen Formasjon. Seksjonen vil være 787m lang. Oljebasert boreslam med vekt på 1,2-1,3 sg vil bli benyttet. 13 3/8 foringsrør vil bli kjørt og landet i brønnhodet. Den vil bli sementert med et topluggs subseasystem til ca. 400 meter over foringsrørsko. 12 ¼ hull vil bli boret gjennom Realgrunnen, og fortsette ned til minimum 40 m over topp Kobbe reservoar. Seksjonen vil være ca. 850 m lang. Oljebasert boreslam med vekt på ca. 1,25 sg vil bli brukt. 10 ¾ x 9 5/8 foringsrør vil bli kjørt,og landes i 10 ¾ profilen i brønnhodet. Etter ca. 80 m med 10 3/4", innsnevres foringsrør til 9 5/8". Den vil bli sementert med et to-pluggs subseasystem til ca. 250 meter over foringsrørsko. 16 hull vil bli boret med en styrende bunnhullstreng ned til ca. 20 m over topp Fuglen Formasjon. Seksjonen vil være ca 790 m lang. Oljebasert boreslam med vekt på 1,2-1,3 sg vil bli benyttet. 13 3/8 foringsrør vil bli kjørt og landet i brønnhodet. Den vil bli sementert med et to-pluggs subseasystem til ca. 400 meter over foringsrørsko. 16 hull vil bli boret med en styrende bunnhullstreng ned til ca. 50 m over topp Realgrunnen Formasjon. Seksjonen vil være 857 m lang. Oljebasert boreslam med vekt på 1,2-1,3 sg vil bli benyttet. 13 3/8 foringsrør vil bli kjørt og landet i brønnhodet. Den vil bli sementert med et topluggs subseasystem til ca. 400 meter over foringsrørsko. 12 ¼ hull vil bli boret gjennom Realgrunnen, og fortsette ned til ca. 10 m over topp Kobbe reservoar. Seksjonen vil være m lang. Oljebasert boreslam med vekt på ca. 1,4 sg vil bli brukt. 10 ¾ x 9 5/8 foringsrør vil bli kjørt, og landes i 10 ¾ profilen i brønnhodet. Etter ca. 80 m med 10 ¾," innsnevres foringsrør til 9 5/8". Den vil bli sementert med et to-pluggs subseasystem til ca. 250 meter over foringsrørsko.

19 19 Reservoarseksjon 8 ½ hull bores gjennom reservoaret med 1,25 1,3 sg oljebasert boreslam. Totalt dyp vil avhenge av loggrespons under boring og vil settes 55 m under dypeste punkt for perforering. Seksjonslengde ca. 260 m. 7 forlengelsesrør vil bli kjørt og sementert. Den må inkludere ca. 200 m overlapp med 9 5/8" foringsrør. Forlengelsesrøret vil bli perforert i kompletteringsfasen. 8 ½ hull bores gjennom reservoaret med 1,25 1,3 sg oljebasert boreslam. Totalt dyp vil avhenge av loggrespons under boring og settes når ønsket reservoareksponering er oppnådd. Seksjonslengde ca. 770 m. 7 forlengelsesrør sammenkoblet med 6 5/8" sandskjerm vil bli kjørt og hengt av i 9 5/8" foringsrør. 8 ½ hull bores gjennom reservoaret med ca. 1,25-1,30 sg oljebasert boreslam. Totalt dyp vil avhenge av loggrespons under boring og settes når ønsket reservoareksponering er oppnådd. Seksjonslengde ca m. 7 forlengelsesrør sammenkoblet med 6 5/8" sandskjerm vil bli kjørt og hengt av i 9 5/8" foringsrør.

20 20 Tabell 3. Generell plan for brønnkonstruksjon for brønner ned til Realgrunnen reservoar. Realgrunnen Reservoar Oljeprodusent Vanninnjektor Lederørseksjon Et 42 hull vil bli bore fra havbunn til omtrent 5 m under planlagt dyp for 36 lederør. Seksjonen vil være ca. 55 m lang. Det bores uten stigerør. Havbunnen består hovedsakelig av ukonsolidert leire. Høyviskøse sveip med bentonitt borevæske vil brukes for hullrensking, og en vektet fortrengingsvæske brukes for å oppnå stabilitet under tripping. 36 lederør (inkludert brønnhodehus kopling) vil bli kjørt med en maksimum helning på 1 grad til ca. 50 m under havoverflaten. Brønnhodet vil bli landet i brønnrammens styretrakt og bli sementert, med en indre streng, tilbake til havbunn med bruk av en balansert, lett sement blanding. Overflateseksjon Intermediær seksjon 16" Intermediær seksjon 12 1/4" 24 hull bores med styrende bunnhullsstreng ned til ca. 200 m under havbunn. Borevæske vil være høyviskøse bentonitt sveip og vektet fortrengningsvæske. 20 foringsrør vil bli satt og sementert opp til havbunn N/A 12 ¼ hull vil bli boret ned til 5 m over topp Realgrunnen reservoar. Seksjonen vil være ca m lang. Oljebasert boreslam med vekt på ca. 1,30 sg vil bli brukt. 10 ¾ x 9 5/8 foringsrør vil bli kjørt, og landes i 10 ¾ profilen i brønnhodet. Etter ca. 480 m med 10 3/4", innsnevres foringsrør til 9 5/8". Den vil bli sementert med et to-pluggs subseasystem til ca. 400 meter over foringsrørsko. N/A 16 hull vil bli boret med en styrende bunnhullstreng ned til 620m, hvor en forventer å finne kompetent leire. Det bores uten stigerør. Sjøvann vil bli brukt som borevæske. Høyviskøse sveip med bentonitt borevæske vil brukes for hullrensking, og en vektet fortrengingsvæske brukes for å oppnå stabilitet under tripping. 20x13 3/8 foringsrør vil bli kjørt og landet i brønnhodet. Den vil bli sementert med et to-pluggs subseasystem, med sement opp til havbunn. 12 ¼ hull vil bli boret ned til 5 m over topp Realgrunnen reservoar. Seksjonen vil være ca. 770 m lang. Oljebasert boreslam med vekt på ca. 1,30 sg vil bli brukt. 10 ¾ x 9 5/8 foringsrør vil bli kjørt, og landes i 10 ¾ profilen i brønnhodet. Etter ca. 60 m med 10 3/4", innsnevres foringsrør til 9 5/8". Den vil bli sementert med et to-pluggs subseasystem til ca. 600 meter over foringsrørsko.

21 21 Reservoarseksjon 8 ½ hull bores gjennom reservoaret med ca. 1,3 sg oljebasert boreslam. Totalt dyp vil avhenge av loggrespons under boring og settes når ønsket reservoareksponering er oppnådd. Seksjonslengde ca m. 7 forlengelsesrør sammenkoblet med 6 5/8" sandskjerm vil bli kjørt og hengt av i 9 5/8" foringsrør. 8 ½ hull bores gjennom reservoaret med ca. 1,25 sg oljebasert boreslam. Totalt dyp vil avhenge av loggrespons under boring og vil settes 55 m under dypeste punkt for perforering. Seksjonslengde ca. 260 m. 7 forlengelsesrør vil bli kjørt og sementert. Den må inkludere ca. 200 m overlapp med 9 5/8" foringsrør. Forlengelsesrøret vil bli perforert i kompletterings- fasen.

22 Borevæsker Eni vil gjennomføre boringen med bruk av de samme borevæsker som har vært brukt i borekampanjen for produksjonsboring på Goliatfeltet. Vannbasert borevæske For boring av topphullseksjoner (før montering av stigerør) benyttes PLONORkjemikalier: hovedsakelig bentonitt, natriumbikarbonat og vektmaterialet baritt. Oljebasert borevæske Boring av nedre seksjoner utføres med oljebasert borevæske (baseoljer EDC 99 DW og Escaid 120 ULA). Ved boring med oljebasert borevæske vil borekaks og borevæske separeres over shakere før borekaks sendes til land for avfallshåndtering. Den oljebaserte borevæsken er komponert med spesielle kjemikalier for å kunne konverteres til en partikkelfri, vannbasert borevæske. Partikkelfri vannbasert borevæske kreves i forbindelse med brønnlogging. Konverteringsegenskapene til den oljebaserte borevæsken fører til spart tid og redusert forbruk av borevæske. En viktig komponent som gjør transformasjonen fra oljebasert- til vannbasert borevæske mulig, er emulgatoren Faze-MUL CV, som er kategorisert som et rødt kjemikalie. Borevæske som inneholder denne komponenten vil ikke gå til utslipp til sjø eller land. Rester av borevæsken som ikke gjenbrukes blir værende i brønnen eller sendes til land som slop, for behandling ved godkjent avfallsselskap. For nærmere beskrivelse av kjemikaliene som inngår i borevæsken, se vedlegg B. 3.5 Sementering av brønnene Nærmere beskrivelse av sementering av brønnene er beskrevet i tabellene 2 og Plan for komplettering av brønner Oljeprodusenter Alle brønnene vil være horisontale med en gjennomsnittlig horisontal lengde på 1500 m. Reservoarseksjonen vil bli boret med en 8 ½ borekrone og brønnene komplettert i åpent hull. Reservoarsanden på Goliat har potensial til å produsere sand under normal produksjon, og vil derfor bli installert med sandskjermer for å minske produksjon av sand. I tillegg til sandskjermene vil det bli kjørt svellende gummipakninger for å redusere strømning i ringrommet. I brønnene vil det bli installert små ventiler for å balansere innstrømningen fra reservoaret til brønnen. Ventilene er også tenkt å øke oljeproduksjonen fra den enkelte brønn samt redusere gass- og vannproduksjon. En integrert ventil vil bli kjørt i kompletteringsstrengen for å isolere reservoaret fra resten av brønnen, mens den øvre kompletteringen kjøres inn i brønnen. I den øvre kompletteringen vil det være en trykk- og temperaturmåler, produksjonspakning og doble sikkerhetsventiler. Doble sikkerhetsventiler er valgt siden dette er en robust løsning som reduserer sjansen for en brønnintervensjon ved eventuell feil på en sikkerhetsventil. Ved feil på en sikkerhetsventil vil den andre ventilen ta over som barriere.

23 Vanninjektorer Brønnene vil bli komplettert med to soner som vannet kan injiseres i. Lengden på reservoarseksjonen i vanninjektorene vil variere fra 150 m til 500 m, og brønnene bores skrått inn i reservoaret. Brønnene vil bli komplettert med perforeringer inni et 7" foringsrør. Styringen av hvor vann skal ledes, foregår ved hjelp av to ventiler som blir installert i brønnen. Ventilene vil bli fjernstyrt slik at man lett kan kontrollere strømning av injeksjonsvannet. Ovenfor ventilene i brønnen vil det stå pakninger som sørger for å isolere resten av brønnen fra reservoaret og de to sonene fra hverandre. Det vil bli installert trykk- og temperaturmåler i brønnen. Brønnene vil bli komplettert med en enkel sikkerhetsventil. Materialvalget i vanninjeksjonsbrønner blitt valgt med tanke på å tåle påvirkningen av ubehandlet sjøvann og produsert vann. Valgte produksjonsrør har derfor et høyt innhold av krom Gassinjeksjonsbrønner Disse brønnene vil være designet for både injeksjon og produksjon av gass. Lengden av reservoarseksjonen er rundt 500 m og brønnene vil være horisontale. Brønnene er planlagt med et 8 ½" åpent hull, hvor 6 7/8" ekspanderende sandskjermer vil bli installert. Det vil videre bli installert en midtre komplettering for trygt å kunne installere den øvre kompletteringen. Den midtre kompletteringen vil bestå av en entringsguide, ventil og en pakning. Øvre komplettering vil bestå av pakning, temperatur- og trykkmåler, og doble sikkerhetsventiler. Gassinjektorene følger samme filosofi for sikkerhetsventiler som oljeprodusentene. 3.7 Plugging av brønn Det er ingen planer om å plugge tilbake noen av tilleggsbrønnene på Goliat. Når brønnene nærmer seg slutten av sin levetid, vil et eget program for plugging av brønnene bli laget. Brønnene vil da bli permanent forlatt i samsvar med NORSOK D-010 og Enis interne krav til plugging av brønner. 3.8 Boring av avlastningsbrønn Studier for avlastningsbrønn og dynamisk simulering for drepeoperasjon gjennomføres i henhold til standard prosedyre. I dette arbeidet samarbeider Eni med Wild Well Control, som har nødvendig ekspertise innen utblåsningsanalyser og design av avlastningsbrønn. Forutsetninger som er utslagsgivende for plassering av avlastningsbrønner til resterende brønner for Goliat produksjonsboring er følgende: Lokasjonen til avlastningsbrønnen må være i trygg avstand til utblåsningsbrønnen. Avlastningsbrønnen bør være så nær som mulig til utblåsningsbrønnen for å bidra til at brønnen kan bores raskt og effektivt. Avlastningsbrønnen må være i tilstrekkelig avstand for å unngå at utslipp av hydrokarboner ikke setter riggen som borer avlastningsbrønnen i fare. Lokasjonen som velges må være generelt oppvind av en potensiell gassky og oppstrøms potensielle oljeflak i drift. For boring i reservoarseksjonene til gjeldende Goliat tilleggsbrønner, er det gjort beregninger på tid til å bore avlastingsbrønn, basert på to forskjellige scenarier. Valg av scenariene/behovet er avhengig av hvilken brønntype det gjelder og hvor foringsrørsko er satt. Boring av avlastingsbrønn (intercept) for Kobbe brønn E-4, foringsrørsko satt ved 13 3/8 seksjon, er estimert til å ta 46 dager. Tilsvarende tid for boring av avlastingsbrønn for C-2 og G-4, foringsrørsko satt ved 9 5/8 seksjon, er estimert til å ta 58 dager.

24 Brønnutblåsningspotensial, rater og varighet I forbindelse med planlagt boring av Goliat tilleggsbrønner, har Eni vurdert utblåsningsrater for nye brønner opp mot tidligere PUD-brønner samt utviklingsboring for Snadd. Det er lagt til grunn boring og komplettering av 2 brønner (oljeprodusenter) i løpet av første halvår Utblåsningsfrekvens er på 3,44 x 10-5 for utviklingsboring av en oljebrønn og 1,38 x 10-4 for komplettering per brønn ref. Lloyds [11]. Dette gir en samlet utblåsningsfrekvens på 3,45 x 10-4 for aktiviteten. Det er også lagt opp til boring av en vanninjeksjonsbrønn, men denne er ikke inkludert i foreliggende vurdering da den er antatt å ha svært begrenset oljeutblåsningspotensial samt svært lav utblåsningsfrekvens. Nærmere beskrivelse av utblåsingspotensial er gitt i kapittel 8, som omhandler vurdering av miljørisiko og beredskapsbehov.

25 25 4. KJEMIKALIESTYRING Alle kjemikalier som ønskes brukt i Eni-operasjoner, blir vurdert med hensyn til risiko innen helse og arbeidsmiljø, miljø/toksikologi samt tekniske og håndteringsmessige forhold som har betydning for bruk av kjemikaliene. Alle kjemikalier må gjennom en komplett, sporbar evalueringsprosess hvor risiko klassifiseres i henhold til anerkjente risikomatriser. Eni har eget kjemikaliestyringssystem som benyttes til dette formål. Risiko uttrykkes også med fargeklassifisering: 1. Ubetydelig 2. Lite farlig 3. Moderat farlig 4. Farlig 5. Svært farlig Figur 3. Fargesymbol brukt for risikoklassifisering i Enis kjemikaliestyringssystem. Godkjenning av kjemikalier baseres på scoringskriterier gitt i henhold til innretningsforskriften 15 [12], aktivitetsforskriften og norske lover og regelverk (blant annet REACH-regelverket). Etter at vurdering er gjennomført, utgis en rapport som beskriver under hvilke forhold kjemikaliet kan benyttes og hvilke krav til bruk av verneutstyr og barrierer som gjelder. Ingen kjemikalier kan benyttes før de er vurdert og godkjent, og gitt tidsbegrenset brukstillatelse. 4.1 Klassifisering av kjemikalier Ved vurdering av kjemikalier følger Eni retningslinjene i aktivitetsforskriften kapittel XI, 62-63, som omhandler utslipp til ytre miljø. Kjemikaliene som planlegges brukt er valgt ut fra miljø- og sikkerhetsmessige kriterier. I tillegg er det lagt vekt på å tilrettelegge for mest mulig gjenbruk av kjemikalier som et tiltak for å redusere forbruk og utslipp totalt sett (jf. aktivitetsforskriften 66). Vurdering av kjemikalienes egenskaper er gjort ved bruk av ekstern og intern kompetanse. Kategorisering av kjemikaliene er utført med sjekking av HOCNF økotoksikologiske data i NEMS Chemicals database. Eni har kontinuerlig fokus på kjemikalier for å finne de beste og miljøvennlige løsninger. Gule kjemikalier, som er moderat nedbrytbare, er kategorisert ut fra nedbrytningsprodukter og deres egenskaper. Inndeling i underkategorier av gule komponenter (Y) er gjort i henhold til veiledning fra Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter (SKIM): Y1: Kjemikalet forventes å bli biodegradert fullstendig Y2: Kjemikalet forventes å bli biodegradert til produkter som ikke er miljøskadelige Y3: Kjemikalet forventes å bli biodegradert til produkter som kan være miljøskadelige Omsøkte svarte stoffer Det søkes om bruk av kjemikalier i svart miljøkategori. Disse kjemikaliene benyttes i lukkete hydrauliske systemer. Noen av hydraulikkvæskene er klassifisert som svarte og utgjør en vesentlig del av de svarte produktene. Omsøkte svarte og røde stoffer Hydraulikkvæsker som anvendes i forskjellige systemer, bruker produkter som er miljøklassifisert som svarte, og inneholder stoffer som er miljøklassifisert som røde. En detaljert oversikt over mengder og miljøklassifisering av hydraulikkvæsker vises i tabell 26, vedlegg D.

26 26 Omsøkte gule stoffer Totalt forbruk av gule kjemikalier er estimert til å utgjøre 2218 tonn. Av de gule kjemikaliene fordeler 119,4 tonn seg under fargekategori Y1 og 155,4 tonn under fargekategori Y2. Totalt 9,8 tonn av de gule kjemikaliene går til utslipp, hvorav 1,5 tonn er kategorisert som Y2. Man regner ikke med at disse kan bioakkumuleres, og de nedbrutte komponentene er ikke regnet som miljøskadelige. 4.2 Substituering av kjemikalier og utfasingsplan Substitusjonsplikten, som følger av produktkontrolloven [13], følges opp på to nivåer: ved førstegangs kontroll (intern søknad om tillatelse til bruk av kjemikalier), deretter med årlig gjennomgang av kjemikalielistene sammen med hver enkelt leverandør. Kjemikalier som er vurdert å falle innenfor Miljødirektoratets miljøkategori svart, rød, gul (Y3 og/eller Y2), inngår i Enis løpende substitusjonsplaner (tabell 4). Bruk av kjemikalier i disse kategoriene kan forsvares der det ikke er utslipp eller hvor utslipp til sjø er lave, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg viser at det er netto miljøgevinst ved å benytte disse kjemikaliene. Eni prioriterer substitusjonskandidater som følger vannstrøm til sjø. Vedleggene B - D viser en oversikt over omsøkte kjemikalier for bruk under boring av tilleggsbrønnene for Goliat. Tabell 4. Oversikt over utfasingsplaner av kjemikalier som brukes i boreoperasjonene. Handelsnavn Kategori Status Faze- Mul CW Rød Ingen erstatter identifisert VG-Plus Gul Y2 Ingen erstatter identifisert One-Mul NS Gul Y2 Ingen erstatter identifisert. Testing pågår Defoam plus NS Gul Y2 Kan bli erstattet av NULLFOAM FL-67LE Gul Y2 Ingen erstatter identifisert Bentone 128 Gul Y1 Ingen erstatter identifisert EMI-1824 Gul Y1 Ingen erstatter identifisert Novatec F Gul Y1 Ingen erstatter identifisert Safe-Cor EN Gul Ingen erstatter identifisert. Testing pågår Monoethylenglykol (MEG) Grønn, helseskadelig Ingen erstatter identifisert 4.3 Usikkerhet i estimering av kjemikalieforbruk Det hefter relativ stor usikkerhet ved beregninger av behov for kjemikalier, spesielt for sement- og borevæskekjemikalier. Som tidligere nevnt er beregninger av forbruk/utslipp av hjelpekjemikalier/ riggkjemikalier basert på kjemikalier og forbruk relatert til bruk av Songa Enabler under hele borekampanjen. Dette vil ikke være tilfelle, men i mangel av beslutning av hvilke(n) annen rigg som skal bore i tillegg til Songa Enabler, har Eni valgt denne tilnærmingen. Dette bidrar til usikkerhet i beregningene. Forandringer som blir gjeldende når Eni vet hvilke rigger som blir valgt, vil bli tatt opp med Miljødirektoratet ved første anledning, for å korrigere informasjon og redusere usikkerhet i beregningene. Under boreoperasjonen vil det oppstå situasjoner som påvirker forbruk av kjemikalier, for eksempel utvasking av borehull, tap av borevæske til formasjonen og liknende uforutsigbare hendelser. Disse forhold har avgjørende betydning for korrekt estimering av forventet forbruk av kjemikalier. For å kompensere for usikkerhetsfaktorene i kjemikalieberegningene, er det estimert kjemikalieforbruk med 50 % ekstra usikkerhetsmargin for både borevæske- og sementkjemikalier.

27 27 Estimering av mengde borekaks som genereres vil også være vanskelig, basert på usikkerhet knyttet til endelig lengde på brønnbane og variasjoner i hulldiameter som følge av utvasking eller utrasing. Beregninger av borekaks er utført med beregning av teoretisk hullstørrelse og bruk av estimerte, erfaringsbaserte faktorer for utvasking. 4.4 Miljøevaluering av kjemikalier Kjemikalier som er fargekategorisert som grønne (PLONOR-kjemikalier), altså ikke regnet som miljøskadelige, er ikke tillagt spesiell vekt i oversikten, og nevnes derfor ikke spesielt Bore og brønn kjemikalier Vannbasert borevæske Det planlegges bare for bruk og utslipp av kjemikalier i grønn kategori ved bruk av vannbasert borevæske. Produkter i grønn kategori inneholder ikke stoffer som er skadelige for miljøet. Eni anser bruk og utslipp av stoffer i grønn kategori som akseptabelt. Oljebasert borevæske Det planlegges bruk av ett produkt i rød kategori og elleve produkter i gul kategori ved boring med oljebasert borevæske. Ingen av produktene er planlagt sluppet ut. FAZE-MUL CW inneholder ett stoff i rød kategori som er akutt giftig for marine organismer. Stoffet er moderat nedbrytbart etter 28 dager. Stoffet har ikke potensial for bioakkumulering. Produktet inneholder stoff som kan være skadelig for miljøet og bør fases ut dersom produkter med bedre miljøegenskaper er tilgjengelig. Til nå er ikke erstatningsprodukt med teknisk gode nok egenskaper identifisert. Siden produktet ikke skal slippes til sjø, anser Eni bruk av produktet som akseptabelt. Produktene i gul kategori inneholder ikke stoffer som kan være skadelige for miljøet. Siden produktene ikke skal slippes til sjø, anser Eni bruk av produktene som akseptabelt. Produkter i gul kategori til bruk i oljebasert borevæske: Escaid 120 ULA inneholder ett stoff i gul kategori som ikke er giftig for marine organismer. Stoffet er lett nedbrytbart og men kan ha bioakkumuleringspotensial. One-Mul NS inneholder tre stoffer i gul kategori. Ingen av disse er giftig for marine organismer. To av stoffene er lett nedbrytbare. Ett av disse kan ha potensial for bioakkumulering. Ett stoff er moderat nedbrytbar og vil bli brutt ned til stoffer som ikke er skadelige for miljøet, Y2. Stoffet har ikke bioakkumuleringspotensial. Bentone 128 inneholder ett stoff som ikke er giftig for marine organismer. Stoffet er moderat nedbrytbart og blir brutt ned til stoffer som ikke er skadelige for miljøet, Y2. Stoffet har høy molekylvekt og har ikke bioakkumuleringspotensial. EMI-1824 inneholder fire stoffer i gul kategori. Ett av stoffene er akutt giftig for marine organismer. Stoffet har ikke bioakkumuleringspotensial og blir brutt lett ned. De øvrige stoffene er ikke akutt giftig og har ikke bioakkumuleringspotensial. To av stoffene blir brutt lett ned, mens det siste er moderat nedbrytbart og vil bli brutt ned fullstendig, Y1. MUL XT inneholder ett stoff i gul kategori som er akutt giftig for marine organismer. Stoffet har ikke potensial for bioakkumulering og blir brutt lett ned. Novatec F inneholder to stoffer i gul kategori. Ingen av stoffene er akutt giftig for marine organismer og har ikke bioakkumuleringspotensial. Stoffene er moderat nedbrytbare, men vil bli brutt ned fullstendig, Y1.

28 28 Safe-Solve 148 inneholder tre stoffer i gul kategori. To av stoffene kan ha potensial for bioakkumulering, men blir brutt lett ned og er ikke giftig for marine organismer. Ett stoff er akutt giftig for marine organismer. Stoffet har ikke bioakkumuleringspotensial og blir brutt lett ned. Safe-Surf Y inneholder ett stoff i gul kategori. Stoffet er moderat giftig for marine organismer. Det har ikke bioakkumuleringspotensial og er moderat nedbrutt etter 28 dager. Stoffet blir brutt ned fullstendig, Y1. Safe-Cor EN inneholder ett stoff i gul kategori. Stoffet er giftig for alger. Stoffet har ikke bioakkumuleringspotensial og blir brutt lett ned. Safe-Scav CA inneholder ett stoff i gul kategori som ikke er giftig for marine organismer og har ikke potensial for bioakkumulering. Stoffet er moderat nedbrytbart etter 28 dager og vil bli brutt ned fullstendig, Y1. D-Structor inneholder ett stoff som ikke er giftig for marine organismer. Stoffet er lett nedbrytbart og har ikke bioakkumuleringspotensial. Øvrige produkter i oljebasert borevæske er i grønn kategori Sementeringskjemikalier Det planlegges for bruk av fem produkter i gul kategori ved sementering av brønnene. Produktene inneholder ikke stoffer som kan være skadelige for miljøet. Bare tre av produktene er planlagt sluppet til sjø, i små mengder. Ved utslipp vil produktene bare ha en eventuell lokal påvirkning, i korte perioder. Eni anser at bruk og utslipp av produktene er miljømessig akseptabelt. Beskrivelse av sementeringsprodukter i gul kategori: FP-16LG inneholder fire stoffer i gul kategori. Ingen av stoffene er giftige for marine organismer. To av stoffene har bioakkumuleringspotensial men blir lett brutt ned. Et stoff har ikke bioakkumuleringspotensial og blir lett brutt ned. Et stoff er moderat nedbrytbart og vil bli brutt ned fullstendig, Y1. Stoffet er vurdert ikke å ha bioakkumuleringspotensial. CD-34L inneholder et stoff i gul kategori som ikke er giftig for marine organismer og som ikke har potensial for biodegradering. Produktet er moderat nedbrytbart etter 28 dager og vil bli brutt ned fullstendig, Y1. FL-67LE inneholder ett stoff i gul kategori som ikke er giftig for marine organismer og som ikke har potensial for biodegradering. Produktet er moderat nedbrytbart etter 28 dager og vil bli brutt ned til stoffer som ikke er skadelig for miljøet, Y2. MCS-J inneholder to stoffer i gul kategori som ikke er akutt giftig for marine organismer. Stoffene har ikke potensial for bioakkumulering. Ett stoff blir brutt lett ned. Ett stoff er moderat nedbrytbart etter 28 dager og vil bli brutt ned fullstendig, Y1. D-4GB inneholder to stoffer i gul kategori som ikke er akutt giftig for marine organismer. Stoffene blir brutt lett ned. Ett stoff har ikke bioakkumuleringspotensial. Ett stoff kan ha potensiale for bioakkumulering. Øvrige sementeringsprodukter er i grønn kategori.

29 Hjelpekjemikalier Det planlegges for bruk av syv hjelpekjemikalier i gul kategori. Produktene inneholder ikke stoffer som kan være skadelige for miljøet. Med unntak av vaskemiddel, er produktene ikke planlagt sluppet til sjø. Eni anser bruk av produktene som miljømessig akseptabelt. Beskrivelse av hjelpekjemikaliene i gul kategori er som følger: Defoam Plus NS inneholder to stoffer i gul kategori. Ett av stoffene er ikke giftig for marine organismer, har ikke potensial for bioakkumulering og er moderat nedbrytbart. Stoffet blir brutt ned til stoffer som ikke er skadelig for miljøet, Y2. Ett stoff kan ha potensial for bioakkumulering, men blir brutt lett ned. Stoffet er ikke akutt giftig for marine organismer. MB-5111 (Bakteriedrepende biosid) inneholder to stoffer i gul kategori. Stoffene er lett nedbrytbare og har ikke potensial for bioakkumulering. Ett av stoffene er akutt giftig for marine organismer. NULLFOAM inneholder tre stoffer i gul kategori. Stoffene er lett nedbrytbare og er ikke giftig for marine organismer. Stoffene kan ha potensial for bioakkumulering. VG-Plus inneholder et stoff i gul kategori som ikke er giftig for marine organismer. Stoffet har ikke potensial for bioakkumulering. Stoffet er moderat nedbrytbart etter 28 dager og vil bli brutt ned til stoffer som ikke er skadelig for miljøet, Y2. Microsit Polar inneholder syv stoffer i gul kategori. To av disse stoffene er uorganiske, ett av disse er ikke giftig for marine organismer. Det andre stoffet vil umiddelbart bli nøytralisert i kontakt med sjøvann. To av stoffene er akutt giftige for marine organismer, de blir brutt lett ned og har ikke potensial for bioakkumulering. De tre øvrige stoffene er ikke giftig og blir lett brutt ned, ett av dem kan ha potensial for bioakkumulering. JET-LUBE NCS-30ECF inneholder fire stoffer i gul kategori. Ingen av disse er giftig for marine organismer. Tre av stoffene er uorganiske. Det øvrige stoffet har ikke potensial for bioakkumulering og blir brutt lett ned. ERIFON HD 603 HP (no dye) inneholder syv stoffer i gul kategori. To av stoffene er akutt giftig for marine organismer, men har ikke potensial for bioakkumulering og blir brutt lett ned. Ett stoff kan ha potensial for bioakkumulering, er ikke giftig og blir brutt lett ned. To stoffer er moderat nedbrytbart etter 28 dager, men vil bli brutt ned fullstendig, Y1. Stoffene er ikke giftige og har ikke potensial for bioakkumulering. To stoffer er ikke giftig, har ikke potensial for bioakkumulering og blir brutt lett ned. Øvrige hjelpeprodukter er i grønn kategori Brannbekjempingsmiddel Brannbekjempingsmiddel regnes som beredskapskjemikalie. I riggens brannvernsystemer brukes det fluorfrie brannskummet Re-Healing RF3 3 %, fra Solberg Scandinavian AS. Produktet inneholder ett stoff i rød kategori og syv stoffer i gul kategori. Stoffet i rød kategori er ikke giftig og har ikke potensial for bioakkumulering. Stoffet er vanskelig nedbrytbart. Fire av stoffene i gul kategori er akutt giftig for marine organismer, men har ikke bioakkumuleringspotensial og blir brutt lett ned. De tre øvrige stoffene er ikke giftige. To av disse og har ikke potensial for bioakkumulering og blir brutt lett ned. Ett stoff har høy molekylvekt og er sammensatt av PLONOR-stoffer.

30 Kjemikalier i lukkede system Ved bruk av produkter i lukkede system vil det være jevnlig behov for påfylling eller utskifting. Behov for påfylling skyldes svetting og avdamping ved bruk. Ved utskifting blir gammelt produkt fraktet til land som avfall. Produktene blir ikke sluppet til sjø og Eni anser bruken av produktene som akseptabel. Beskrivelse av kjemikaliene i lukkede system med antatt forbruk over 3000 kg per år: HydraWay HVXA 32 HP er klassifisert som sort på grunn av en additiv pakke som ikke er testet for miljøegenskaper. Øvrige stoffer i produktet er i rød kategori. Disse stoffene er ikke giftige for marine organismer, er moderat nedbrytbare og kan ha potensial for bioakkumulering. Hought-Safe 273CTF inneholder ett stoff i rød kategori og fire stoffer i gul kategori. Det røde stoffet er ikke giftig og har ikke potensial for bioakkumulering. Stoffet er tungt nedbrytbart. De gule stoffene er ikke giftige og har ikke potensial for bioakkumulering. To av stoffene blir lett brutt ned. To stoffer er moderat nedbrytbare etter 28 dager og vil brytes ned til stoffer som ikke er skadelig for miljøet, Y2. Oceanic HW 443 ND inneholder tre stoffer i gul kategori. Ingen av stoffene er akutt giftig for marine organismer og har ikke potensial for bioakkumulering. Ett stoff blir brutt lett ned. Det to øvrige er moderat nedbrytbare etter 28 dager og vil bli brutt ned fullstendig, Y1, eller til stoffer som ikke er skadelig for miljøet, Y Beredskapskjemikalier Magne-Plus Cement inneholder ett uorganisk stoff i gul kategori. Stoffet er ikke giftig for marine organismer. Magne-Plus R inneholder ett uorganisk stoff i gul kategori. Stoffet er ikke giftig for marine organismer. Celloflake inneholder ett stoff i gul kategori som ikke er giftig for marine organismer og som ikke har potensial for biodegradering. Stoffet blir lett brutt ned. Safe-Cor EN inneholder ett stoff i gul kategori. Stoffet er giftig for alger. Stoffet har ikke bioakkumuleringspotensial og blir brutt lett ned. Safe-Scav CA inneholder ett stoff i gul kategori som ikke er giftig for marine organismer og har ikke potensial for bioakkumulering. Stoffet er moderat nedbrytbart etter 28 dager og vil bli brutt ned fullstendig, Y1.

31 31 5. PLANLAGTE UTSLIPP 5.1 Utslipp til luft Planlagte utslipp til luft, i forbindelse med kraftgenerering på Songa Enabler, er estimert til 45 tonn per døgn. Estimert operasjonstid for alle tilleggsbrønnene på Goliatfeltet er 370 dager. Tidsestimatet hefter med usikkerhet, da forandringer i brønnkonstruksjon og boreplaner kan påvirke total boretid. Norsk olje og gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av gassene, med unntak av NOx-utslipp der standardfaktor fra særavgiftsforskriften [14] er benyttet. Tabell 5. Total utslipp av gass til luft i boreperiodene. Utslipp Mengde (t) CO 2 671,71 CO 1,48 NOx 3,39 SO 2 0,59 nmvoc 1, Utslipp av kjemikalier Detaljer om miljøeffekter av kjemikaliene er beskrevet i kapittel 4. Det vil forekomme utslipp av kjemikalier (BOP-væske)i forbindelse med funksjonskontroll av utblåsingsventil. BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes til lavere enn NOEC (No Effect Concentration). Se for øvrig oversikt over kjemikaliene i vedleggene A - D. Det vil forekomme utslipp av gjengefett som brukes ved sammenkopling av borestreng og foringsrør. Bransjestandard for beregning av utslipp av gjengefett er 10 % av forbruket ved boring av topphullseksjonene. Topphullseksjonene bores med PLONOR-kjemikalier. Borekakset som genereres ved boring før lederør er montert (topphullseksjoner), vil ha rester av vannbasert borevæske og deponeres på sjøbunn. Borekaks fra topphull vil også inneholde små mengder gjengefett. Vaskemiddel blir brukt til rengjøring av utstyr og gulvflater på riggen. Kjemikalier i vaskemiddelet er overflateaktive og øker løselighet av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevannet gå i lukket avløp til sloptank på rigg, for senere å sendes til land for videre rensing. Bruk av vaskemiddel til vask hvor det ikke er olje/hydrokarboner, vil slippes til sjø.

32 Utslipp av drensvann Dreneringsvann fra rene områder på riggen rutes direkte til sjø. Vann fra skitne områder rutes til sloptank og blir renset før utslipp ved hjelp av riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte "skitne områder inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert i forbindelse med vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen. Ved rensing via riggens sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling. 5.4 Utslipp av sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Sanitærvann vil bli behandlet på rigg og sluppet ut i henhold til gjeldende maritime regler. Sanitærvann fra driften av boligkvarteret tilsvarer forbruk og utslipp fra 177 personer per dag, i løpet av borekampanjen. Organisk kjøkkenavfall vil bli oppmalt og sluppet til sjø i tråd med gjeldende regelverk. 5.5 Utslipp av borekaks og borevæske Mengde borekaks generert ved boring av topphull er kalkulert ut fra teoretisk hullvolum med tillegg av 30 % som følger av utvasking. Tettheten antas å variere noe, 2,3-2,4 tonn/m 3. Borekaks fra boring som foregår før stigerør er montert, vil bli deponert på havbunnen. Dette gjelder topphullseksjonene (42" og 24" eller 16"). Totalt utgjør dette 4181 tonn, se tabell 28, vedlegg F. Borekakset vil bli deponert i dedikert område et stykke fra havbunnsrammene, hvor borekaks fra tidligere boringer er deponert. De nevnte brønnseksjonene bores med vannbasert borevæske (spud mud) som primært består av saltlake, bentonitt og vektmateriale. Alle kjemikalier er grønne og listet som PLONOR-kjemikalier. Mengder kjemikalier som slippes ut på havbunnen er vist i tabell 23, vedlegg B. Totalt utgjør utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske (PLONOR kjemikalier) som følger borekaks som deponeres på havbunnen, 1615 tonn for alle brønnene. Tidligere undersøkelser viser at utslipp av borekaks og vannbasert borevæske brukt i topphullet (PLONOR-kjemikalier) har begrenset effekt på miljøet. Fysisk tildekking av havbunnen vil skje, men med begrenset utbredelse. Påvirkning fra kjemikaliene vil være signifikant mens selve utslippet foregår, men vil raskt avta og forsvinne ettersom innblanding av sjøvann fortynner konsentrasjonen. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske slippes ikke ut til sjø, men sendes til land for behandling ved godkjent mottaksanlegg. Oversikt over mengde borekaks og borevæske som slippes ut er vist i tabellen 24 og 28, vedleggene B og F. 5.6 Utslipp av sement Utslipp til sjø av sementkjemikalier som kan løses i sjøvann, kan forekomme i forbindelse med vasking av utstyr etter endt sementeringsjobb. Etter sementjobber vil noe av den størknete sementen bores ut og slippes til sjø sammen med utboret borekaks, før stigerør er montert. Det vil ikke være lekkasje av kjemikalier fra denne sementen. Det meste av sementkjemikaliene vil bli værende i brønnen etter hver sementeringsjobb. Utslipp som forekommer i forbindelse med sementjobbene er estimert å utgjøre 4,9 tonn gult stoff, hvorav 1,54 tonn er kategorisert som gult Y2. Stoffene er biologisk nedbrytbare, det er små mengder per sementeringsjobb og miljøpåvirkningen vil derfor være marginal og kortvarig.

33 Utslipp av tørrbulk Ved lasting og lossing og interntransport av tørrbulk på rigg vil det forekomme små utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene renses ved behov ved blåsing, og dette fører til utslipp av forskjellige tørrstoff. Utslippene rapporteres som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement. 5.8 Konklusjon Enis helhetsvurdering konkluderer at utslipp til sjø av utboret masse (borekaks), og borevæske (kun grønne kjemikalier) små mengder gjengefett olje fra renset drensvann vaskekjemikalie fra vasking av «rene områder på rigg» BOP-væske i forbindelse med funksjonstesting av BOP sementkjemikalier i forbindelse med setting av lederør ikke vil føre til miljøskade av betydning, og at effekten av utslippene vil reduseres raskt. Vurderingene er basert på: Naturressurser i området (det er ikke dokumentert forekomster av koraller og kun spredte forekomster av små bløtbunnsvamp) Gjennomførte analyser foretatt ved havbunnsundersøkelser Erfaringer fra tidligere gjennomførte miljøundersøkelser i området (MIRArapporter) Bruk av miljøvennlige kjemikalier

34 34 6. AVFALLSHÅNDTERING Aktivitetsforskriften 72 omhandler retningslinjer for avfall [3]. Prinsipper om reduksjon av avfallsmengder ved kilden og gjenbruk av materialer vil bli fulgt. Generering av avfall på Songa Enabler er redusert ved bruk av separasjons- og renseteknologi, ved gjenbrukstiltak og ved kildesortering av riggavfall. Norsk olje og gass retningslinjer for avfallsstyring [15] og en innretningsspesifikk avfallsplan vil bli brukt for å oppnå systematisk avfallsminimering. Planen inneholder en rekke konkrete måltall for kvalitetskontroll. Avfallskontraktør har etablert konkrete sorteringsmål som er styrende for avfallsarbeidet på riggen. Songa Enabler er utstyrt med moderne utstyr for håndtering av riggavfall, for avfallsminimering, volumreduksjon og effektive logistikkløsninger. Riggavfall sendes til land til myndighetsgodkjent avfallsmottak og videre distribusjon til spesialister innen gjenvinning og resirkulering av respektive avfallskategorier. Forurenset vann (slop) som sendes fra rigg vil bli kontrollert med hensyn på blant annet flammepunkt og mulig H 2 S-dannelse før det lastes til båt og sikker transport til land. Interne rutiner, i samsvar med GOMO, er implementert. 7. KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV UTSLIPP Eni har etablerte krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav imøtekommes. Kravene gjelder for alle leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av Goliat utvinningsbrønner. Alle uønskede hendelser, nestenhendelser, risikoforhold og avvik rapporteres i Enis rapporteringssystem Synergi. Dette inkluderer utslipp av kjemikalier eller hendelser som forårsaker generell forurensning. Rapporterte hendelser blir fulgt opp og lukket innen kort frist, i henhold til hvert enkelt behov, og inngår i erfaringsbase til bruk i læring og forbedringstiltak. Alle miljørelaterte utslipp lagres i Enis miljørapporteringssystem NEMS Accounter. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier og diesel utføres av boreentreprenør på månedlig basis. Løpende rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør. Data lagres i Enis miljøregnskap. Under boreoperasjonen vil det være oppfølging av materialbalanser for kjemikalier. Alle former for utslipp er nøye overvåket og rapportert til myndigheter i henhold til foreliggende krav og regelverk. Eni har dedikerte HMS-rådgivere om bord på riggen under boreperioden. Utslipp som skal rapporteres til myndigheter vil bli håndtert av disse i samarbeid med Songa og Enis HMSavdeling. Rapportering og registrering av farlig avfall som sendes fra boreriggen gjøres av «Store keeper», via Miljødirektoratets elektroniske portal, Deklareringene blir kvalitetssikret av avfallskontraktør MI-Swaco og HMS-ansvarlig i boreavdelingen, før endelig resultat rapporteres.

35 35 8. MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING Eni gir i dette kapitlet en vurdering av miljørisiko og forslag til beredskapsløsning under boring av Goliat tilleggsbrønner. Vurdering av miljørisiko danner grunnlaget for utarbeidelse av beredskapsløsning for de resterende tilleggsbrønnene. For omsøkte brønner er miljørisiko beregnet ved hjelp av OPERAto, mens beredskap mot akutt forurensing er gjennomført som en referansebasert analyse mot produksjonsbrønn 7122/7-C-1 H (Snadd) som ble boret på Goliatfeltet sommeren Metodikk og verktøy Vurderinger av miljørisiko ved boring på Goliatfeltet har vært gjennomført ved flere tidligere anledninger, senest ved boring av Snaddbrønnene, ref. søknad [6]). Analyser og beslutning om beredskapsløsning har fulgt relevante styrende dokumenter for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel ved datainnsamling. Liste over arbeidsprosessene i datainnsamling: Innsamling og bearbeidelse av relevant informasjon Etablering av akseptkriterier Tekniske risikoanalyser, identifikasjon av tiltak som forebygger utslipp Identifikasjon og analyse av hendelser som kan medføre akutt forurensning Fastsetting av dimensjonerende scenario beskrivelse av rammebetingelser Miljørisikoanalyse og behov for justering av design/løsninger Vurdering opp mot akseptkriterier og behov for risikoreduserende tiltak Beredskapsanalyse som grunnlag for vurdering av beredskapsbehov Dimensjonering av behov beslutte omfang og innhold i oljevernberedskapen Analysene som er gjort ved vurdering av miljørisiko og utvikling av beredskapsplaner er gjennomført i samsvar med styringsforskriftens 17, aktivitetsforskriftens 73 og Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) [7] og veiledning for miljørettede beredskapsanalyser [8]. 8.2 Gjennomføring av referansebasert analyse Eni har gjennomført en vurdering om en referansebasert analyse vil være dekkende for omsøkte aktivitet. Tabell 6 viser hvilke kriterier som vurderes og Enis vurdering for brønn 7122/7-C-2 H, som er vurdert å være dimensjonerende. Kriteriene er definert I «Eni Norge procedure for performing GAP analysis between an existing environmental risk analysis (MIRA)/oil spill contingency analysis (OSCA) and a new project or activity» [16]. Prosedyren er basert på «Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) (2007)» hovedsakelig kapittel 3.3 [7] og «Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, (2013)» [8]. Evalueringskriteriene går på lokasjon, type aktivitet, oljetype, sannsynlighet for utslipp, utslippsrater, varighet på utslipp og om det er andre grunner for at en ikke kan gjennomføre en referansebasert analyse. Tabell 6 viser krav til vurderinger og Enis vurdering for dimensjonerende omsøkte brønn i forhold til Snadd. Siden begge brønnene er produksjonsbrønner for Realgrunnen på Goliatfeltet, og analysene for Snaddbrønnene nylig er gjennomført, har Eni konkludert med at det kan gjennomføres en referansebasert analyse for omsøkte aktivitet. Ut fra dette perspektivet har Eni gjennomført en miljørisikovurdering basert på oppdaterte OPERAto-modelleringer og beredskapsanalyse som en gapanalyse mot tidligere gjennomførte Snaddanalyse.

36 36 Tabell 6. Evalueringskriterier for gjennomføring av referansebasert GAP-analyse. Beste resultat er om en svarer «Ja» på alle spørsmål med unntak av det siste, hvor beste svar er «Nei». Kriterier for Kriterier Eni vurdering referansebasert analyse oppfylt? Er avstand til ny lokasjon som skal benyttes i GAP analysen 50 km eller mindre enn 50? Har ny lokasjon samme eller større avstand fra land? Har ny lokasjon samme eller større avstand til miljøsensitive områder? Er aktiviteten dekket av eksisterende miljørisikoanalyse? Er de samme miljøakseptkriteriene gjeldende for begge operasjonene? Er oljetypen i ny aktivitet sammenlignbar med eksisterende studie? Er sannsynligheten for utblåsning sammenlignbar med eksisterende studie? Er utslippsratene og varigheten lik eller lavere enn verdiene i eksisterende studie? Er utslippsscenariet det samme som for eksisterende studie? Er det andre faktorer som gjør at en ikke kan forvente at eksisterende studie vil være gyldig? Ja, omsøkte brønner befinner seg på samme lokasjon som Snaddbrønnen (Goliatfeltet) Ja, omsøkte brønner er produksjonsbrønner på Goliat og er derfor av samme type som Snadd produksjonsbrønn. Ja, Eni benytter samme akseptkriterier for omsøkte brønner som ble benyttet for Snadd Ja. Omsøkte boringer vil gå gjennom reservoarer som inneholder Realgrunnen og Kobbe olje. Samme oljene som er benyttet i tidligere analyser. Ja, både Snadd og omsøkte brønner har sammenfallende risikoprofil og benytter samme inngangsdata når det gjelder sannsynligheter. Ratene er marginalt lavere enn for Snadd og varigheten er den samme. Ja, omsøkte brønner har samme geologiske inngangsdata som tidligere brønner. Nei, omsøkte brønner er i prinsippet like de andre produksjonsbrønnene (inkludert Snadd) på Goliatfeltet, og det skal bores via eksisterende bunnrammer. JA JA JA JA JA JA JA JA JA JA 8.3 Etablering og bruk av akseptkriterier Utvinningsboring er ansett som en feltaktivitet, og Enis feltspesifikke akseptkriterier [17] er derfor benyttet i beregning av miljørisiko. Akseptkriteriene angir grenser for hva Eni har definert som en akseptabel risiko for egen virksomhet. Konsekvensen er formulert som «grad av skade på bestander», uttrykt ved varighet og ulik grad av alvorlighet. Det tas hensyn til forekomst og sårbarhet av miljøressursene i det aktuelle analyseområdet, og den beregner restitusjonstid for berørte ressurser. Dette fører til at det beregnes en høyere miljørisiko i områder der det er høy andel av berørte, sårbare bestander og ressurstyper enn i områder med lavere forekomst av sårbare miljøressurser. Enis feltspesifikke akseptkriterier for miljørisiko er gjengitt i tabell 7.

37 37 Tabell 7. Enis feltspesifikke akseptkriterier for miljøskade ved akutt forurensning Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Feltspesifikke akseptkriterier Mindre 1 måned - 1 år < 2 x 10-2 Moderat 1-3 år < 5 x 10-3 Betydelig 3-10 år < 2 x 10-3 Alvorlig > 10 år < 5 x Forutsetninger og inngangsdata i miljørisiko- og beredskapsanalysene Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelser Eni har evaluert utblåsningspotensialer for brønnene det søkes om og har konkludert med at boring av brønn 7122/7-C-2 H vil være dimensjonerende, selv om brønnen som skal bores gjennom Kobbereservoaret har noe høyere utblåsningspotensial [18]. Konklusjonen samsvarer med analysene som ble gjennomført i forbindelse med søknad om produksjonsboring på Goliat for utvelgelse av dimensjonerende brønn og skyldes forskjellen i forvitringsegenskaper til råoljene fra Kobbe og Realgrunnen [19]. Ratematrise [20] med tilhørende sannsynlighetsfordeling anvendt i OPERAto for Snadd er presentert i tabell 8. Tilsvarende data for dimensjonerende omsøkte brønn, 7122/7-C-2 H, som har et lavere utblåsningspotensial, er vist i tabell 9. For oljevernberedskapsberegningene er det benyttet 90-persentilrater for feltaktivitet for overflate- og sjøbunnsutblåsning, med hovedfokus på sjøbunnsutblåsning, ettersom rateog varighetskombinasjonen (se punkt 8.4.2) gjør dette til dimensjonerende hendelse [8].

38 38 Tabell 8. Snaddbrønn, ratematrise med tilhørende sannsynlighetsfordeling, tabellen er hentet fra «DNV GL Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229» [21]. Snadd 7122/7-C-1 H Reservoir penetration /scenario P penetration Topside 10% Snadd 100% Subsea 90% Snadd 100% Discharge conditions P discharge conditions Full bore 51 % Restricted 49 % Full bore 51 % Restricted 49 % Flowpath P flow path Flowrate oil [Sm3/d] P flow Annulus 87% % Open hole Drill string 4% % 9% % Annulus 87% % Open hole Drill string 4% % 9% % Vektet, topside, oil [Sm 3 /d] % Annulus 87% % Open hole Drill string 4% % 9% % Annulus 87% % Open hole Drill string 4% % 9% % Vektet, subsea, oil [Sm 3 /d] % Tabell 9. Ratematrise for dimensjonerende, omsøkte brønn, med tilhørende sannsynlighetsfordeling [22] Dimensjonerende omsøkt brønn 7122/7-C-2 H Topside 10% Subsea 90% Reservoir penetration /scenario Flowpath Realgrunnen Realgrunnen 100% 100% Discharge conditions P discharge condition s Full bore 51 % Restricted 49 % Full bore 51 % Restricted 49 % P penetration P flow path Annulus 87% Open hole Drill string Flowrate oil [Sm3/d] P flow % 4% % 9% % Annulus 87% 3957 Open hole Drill string 42.6 % 4% % 9% % Vektet, topside, oil [Sm 3 /d] % Annulus 87% 4692 Open hole Drill string 44.4 % 4% % 9% % Annulus 87% 3791 Open hole Drill string 42.6 % 4% % 9% % Vektet, subsea, oil [Sm 3 /d] %

39 Varighetsmatrise Varighetene fordelt med tilhørende sannsynligheter er basert på data fra SINTEF offshore blowout database 2017 [11]. Den lengste varigheten (66 døgn) indikerer tiden det tar for å mobilisere, bore og ferdigstille en avlastningsbrønn [23]. Med forutsetning om at overflateutblåsning omgjøres til sjøbunnsutslipp innen 2 døgn, ved frigjøring/frakopling av stigerør, er forholdet mellom overflate- og sjøbunnsutslipp justert fra den opprinnelige 20/80 %-fordelingen for halvt nedsenkbare rigger til en 10/90 %-fordeling (tabell 10). Tabell 10. Justert sannsynlighetsfordeling mellom overflate- og sjøbunnutblåsning og mellom varigheter [24]. Release point Probability Varighetsfordeling < 2 days 2-5 days 5-15 days days >35- days Total Topside 10.4% 100% 0% 0% 0% 0 100% Subsea 89.6% 44.88% 21.05% 20.21% 7.14% 6.79% 100% Justeringen er fremkommet ved å multiplisere opprinnelig sannsynlighetsfordeling for 2- dagers overflateutblåsning (52,1 %) i tabell 11 med sannsynligheten for overflateutblåsning (20 %). Justert varighetsfordeling for sjøbunnsutblåsning er fremkommet ved å multiplisere opprinnelig fordeling med ny sannsynlighet for sjøbunnsutblåsning (tabell 10). Tabell 11. Opprinnelig overflate/sjøbunn samt varighetsfordeling [24]. Release point Probability < 2 days 2-5 days 5-15 days days >35 days Total Topside 20% 52.1% 18.6% 17.3% 6.% 6% 100% Subsea 80% 50.2% 18.9% 18.3% 6.5% 6.1% 100% Samme varighetsmatrise benyttes for omsøkte aktivitet som for Snaddboringen, med unntak av at lengste varighet er forlenget fra 64 til 66 dager basert på varigheten for å bore en avlastningsbrønn. Vektet varighet for omsøkte dimensjonerende brønn er beregnet til 12 dager Hendelsesfrekvens For omsøkte aktivitet, er det lagt til grunn boring og komplettering av 2 brønner (oljeprodusenter) i løpet av første halvår Utblåsningsfrekvens er på 3,44 x 10-5 for utviklingsboring av en oljebrønn og 1,38 x 10-4 for komplettering per brønn, Lloyds 2017 [11]. Til sammenligning var frekvensen for en utblåsningshendelse i forbindelse med boring av oljeprodusenten i Snadd 3,47 x 10-5 (utvinningsboring oljebrønn). Dette gir en samlet utblåsningsfrekvens på 3,45 x 10-4 for aktiviteten. Det er også lagt opp til boring av en vanninjeksjonsbrønn, men denne er ikke inkludert i foreliggende vurdering da den er antatt å ha svært begrenset oljeutblåsningspotensial samt svært lav utblåsningsfrekvens. Hendelsesfrekvensen for planlagte boring av to produksjonsbrønner vil være høyere enn for boring av Snadd produksjonsbrønn. Dette er det tatt høyde for i forbindelse med evaluering av miljørisiko for omsøkte aktivitet i kapittel Konklusjon miljørisiko spesifikt for omsøkte brønner.

40 Goliat Realgrunnen-råoljens fysiske og kjemiske egenskaper Til grunn for modelleringene som er gjennomført for Snadd og omsøkte brønner i OPERAto og for Snadd i OSCAto ble Goliat Realgrunnen råolje benyttet. Dette er den samme oljen som forventes i brønn 7122/7-C-2 H. Bakgrunnsinformasjonen for Realgrunnen råolje er innhentet fra en forvitringsstudie gjennomført av SINTEF [19, 25]. Realgrunnen råolje er en delvis biodegradert olje med et relativt høyt voksinnhold. Råoljen kan karakteriseres som en naftenrik olje, men har egenskaper som gjør den både parafinsk og voksrik ved forvitring på sjøen. Ved forvitring på sjøen, vil råoljens smeltepunkt og voksinnhold ha en merkbar økning. Lik andre råoljer, vil Realgrunnen råolje ta opp vann raskt og danne emulsjoner som er voksstabilisert. Dette betyr at emulsjonene ser ut til å være stabile, men kan bli oppløst ved tilførsel av energi. Den høye emulsifieringsgraden fører til at det ikke forventes at råoljen stivner på sjøen, selv under lave temperaturer. Dette til tross for det økte stivnepunktet på grunn av fordampning av oljen [19, 25]. Realgrunnen råolje har medium fordampning og vil miste tilnærmet 40 % av de lette komponentene innen fem dager med forvitring på sjøen, avhengig av værforholdene. Viskositeten øker med varigheten av forvitringen på sjøen og det er forventet en maksimal viskositet på cp. Dette er en relativt lav viskositet sammenlignet med andre råoljer på norsk sokkel. Karakteristikker for Realgrunnen råolje er sammenfattet i tabell 12. Tabell 12. Parametere for Realgrunnen råolje benyttet i OPERAto og OSCAto-modelleringen som ble gjennomført for Snadd [19, 25]. Parameter Verdi Oljetetthet [kg/m³] 857,1 Maksimum vanninnhold ved 5 C [volum %] 70 Viskositet, fersk olje ved 5 ºC [cp] 257 Voksinnhold, fersk olje [vekt %] 5,1 Asfalteninnhold, fersk olje [vekt %] 0, Oljeegenskaper og oljevernberedskap De viktigste forholdene når det gjelder oljens egenskaper knyttet til oljevernberedskap er beskrevet nedenfor: Goliat Realgrunnen danner stabile emulsjoner med relativt lav viskositet. Emulsjonene er godt egnet for både dispergering og mekanisk bekjemping. Oljen når en viskositet på 1000 cp relativt raskt, innen 2 timer både sommer og vinter. Dette gjør oljen egnet til opptak med konvensjonelt NOFOoppsamlingsutstyr i både barriere 1 og 2 (Transrec overløpsskimmer). Forventet flaktykkelse for oljeemulsjonen er 3-7 mm [26]. Oljen har medium fordampning og ca. 40 % av oljen vil være fordampet etter fem døgn på sjøen. Flammepunktet til oljen vil være under 60 C (grense for lagring i tanker) og utgjøre en eksplosjonsfare i opptil 0,75 time (under 1 time) om vinteren (5 C og 10 m/s). Det lave stivnepunktet indikerer at oppsamlet emulsjon ikke vil ha tendens til å stivne i lagringstanker.

41 Dispergerbarhet Dispergeringsvindu til Goliat Realgrunnen olje er vist i figur 4. Dispergeringsvinduet viser at oljen er godt egnet for kjemisk dispergering frem til 6-12 timer etter utslipp om sommeren basert på forskjellige vindhastigheter (5-15 m/s), med redusert dispergerbarhet etter dette. Om vinteren er dispergeringsvinduet noe mindre. Eni venter på prøve av Realgrunnen råolje, som forventes mottatt oktober 2017, for å gjennomføre en ny forvitrings- og dispergerbarhetsstudie som skal vurdere dispergeringsegenskap av Realgrunnen råolje. Eni søker derfor ikke om forhåndsgodkjenning av dispergering i forbindelse med et eventuelt utslipp av Realgrunnen råolje. Gitt et utslipp, vil Eni sende søknad til myndighetene. Dispergering fra båt og fly er inkludert som tiltak i beredskapsplan for Goliatfeltet, men kontrollskjema for bruk av dispergeringsmiddel må sendes til Kystverket før dispergering tas i bruk. Vindhastighet Tidspunkt (timer) Sommer m/s 10 m/s 15 m/s Vinter m/s 10 m/s 15 m/s Figur 4. Dispergeringsvindu for Goliat Realgrunnen olje [19]* *Grønn = kjemisk dispergerbar, oransje = redusert dispergerbarhet, rød = lav/dårlig dispergerbarhet. 8.5 Drift og spredning av olje - redegjørelse for oljedriftsmodellering, basert på analyse gjennomført for Snadd Drift og spredning av olje gjennomført for boring av Snadd er dekkende for omsøkte brønner, da ratene for omsøkte dimensjonerende brønn er lavere enn for Snaddbrønnen. Resterende del av kapittel 8.5 beskriver modelleringen som ble gjennomført for Snadd. Oljedriftsmodellen som er anvendt i Goliat OPERAto-verktøyet er SINTEFs OSCAR-modell (Oil Spill Contingency And Response), MEMW versjon 6.2 [27]. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje samt olje innblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data, og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes spres.

42 42 Oljedriftsberegningene er gjennomført for én lokasjon for Goliat med posisjon 71 18'33,4'' N og 22 14'59,9'' E (Goliat). Goliat Snadd ligger 3,8 km fra lokasjonen brukt i OPERAto. Spredningsberegningene for utblåsning av olje fra Goliat Snadd er gjennomført i OPERAto med seks utblåsningsrater for både overflate- og sjøbunnsutblåsning, én varighet for overflateutblåsning, og fem varigheter for sjøbunnsutblåsning. I oljedriftsmodelleringene er det kjørt tilstrekkelig antall simuleringer for å dekke inn variasjoner i vind og havstrømmer gjennom året. For modellering av sjøbunnsutblåsningene ble det benyttet GOR (gass/olje-forhold) lik 65 Sm 3 /Sm 3. Det er lagt til grunn at gassen i reservoarene som driver oljen opp til overflaten, er naturgass med stor andel av metan. De statistiske oljedriftsresultatene er presentert i et rutenett som har en horisontal oppløsning på km Drift- og spredningsmodellering av dimensjonerende utblåsningsscenario Basert på oljedriften som ligger til grunn i OPERAto, er influensområdene innenfor de aktuelle sesongene for Snadd presentert i figurene 5 og 6. Uavhengig av sesong og utblåsningslokasjon (overflate og sjøbunn), forventes oljen å drive nord- og østover i Barentshavet. Indikativt vil en sjøbunnsutblåsning gi større influensområde sammenlignet med en overflateutblåsning. Dette kan forklares med at det for sjøbunnsutblåsning er benyttet en varighetsmatrise fra 2 til 64 døgn (lengste varighet for dimensjonerende omsøkte brønn er 66 dager), mens det for overflateutslipp er benyttet kun én varighet på 2 døgn. Den mer begrensende sesongvariasjonen knyttes til naturlige variasjoner i strøm og værforhold. 95-persentilen for strandet oljeemulsjon for omsøkt aktivitet for vår og vinter og korteste drivtid til land vises i tabell 13. Tabell persentil for strandet oljeemulsjon (tonn) og kortest drivtid til land (døgn) gitt en utblåsning på omsøkt brønn, fordelt på de aktuelle sesongene (vårsommer/høstvinter). Data generert i OPERAto. Persentil Strandet oljeemulsjon (tonn) Drivtid (døgn) Vår Vinter Vår Vinter ,5 2,6

43 43 Figur 5. Modellerte influensområder gitt en sjøbunnsutblåsning ved Goliat Snadd for sesongene sommer (øverst) og høst (nederst). Oljedriftsmodelleringene er basert på rate- og varighetsmatrisen i OPERAto.

44 44 Figur 6. Modellerte influensområder gitt en overflateutblåsning ved Goliat Snadd for sesongene sommer (øverst) og høst (nederst). Oljedriftsmodelleringene er basert på rate- og varighetsmatrisen i OPERAto.

45 Miljørisiko Kapittelet beskriver miljørisikovurderingen som ble gjennomført for Snadd, slik den ble beskrevet i søknad om tillatelse til virksomhet Snadd, men med oppdaterte risikotall basert på ny ratematrise og OPERAto-modellering for omsøkt brønn Naturressurser benyttet i miljørisikoanalysen Pelagisk og kystnær sjøfugl samt kysthabitat (strand) er grunnlaget for OPERAto. Datasettene anvendt i modelleringen er beskrevet nedenfor. Marine pattedyr og fisk, som ikke er integrert i OPERAto, er også beskrevet da disse er knyttet opp mot tidligere studier gjennomført i det aktuelle området Sjøfugl Tabell 14 viser utvalgte pelagiske og kystnære sjøfuglarter benyttet i OPERAto utviklet for Goliatfeltet i Flere av de pelagiske sjøfuglene inngår også i datasettene for kystnær sjøfugl da det benyttes ulike datasett for disse etter tilholdssted i ulike deler av året. For disse artene dreier det seg i all hovedsak om hekkebestander som oppholder seg rundt hekkekoloniene i en begrenset periode av året (vår/sommer). Det er benyttet sjøfugl-datasett for regionen Barentshavet. Datasettene for pelagiske sjøfugl er fra SEAPOP 2013 [28] og for kystnære sjøfugl fra SEAPOP 2012 [29]. Tabell 14. Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for Goliatfeltet [28, 29, 30] Navn Latinsk navn Rødlista* Tilhørighet Alke Alca torda VU Alkekonge Alle alle - Gråmåke Larus argentatus LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Pelagisk Krykkje Rissa tridactyla EN sjøfugl Lomvi Uria aalge CR (åpent hav) Lunde Fratercula arctica VU Polarlomvi Uria lomvia VU Polarmåke Larus hyperboreus - Svartbak Larus marinus LC Alke Alca torda VU Fiskemåke Larus canus NT Gråstupedykker Podiceps grisegena LC Havelle Clangula hyemalis LC Havhest Fulmarus glacialis NT Havsule Morus bassanus LC Islom Gavia immer LC Krykkje Rissa tridactyla EN Laksand Mergus merganser LC Lomvi Uria aalge CR Lunde Fratercula arctica VU Polarlomvi Uria lomvia VU Polarmåke Larus hyperboreus - Praktærfugl Somateria spectabilis - Siland Mergus serrator LC Sjøorre Melanitta fusca NT Smålom Gavia stellata LC Stellerand Polysticta stelleri VU Storskarv Phalacrocorax carbo LC Svartand Melanitta nigra LC Kystnær sjøfugl

46 Strand Svartbak Larus marinus LC Teist Cepphus grylle VU Toppskarv Phalacrocorax LC Ærfugl Somateria molissima LC *NT Nær Truet, EN Sterkt Truet, CR Kritisk Truet, VU Sårbar, LC Livskraftig En utblåsning fra Goliat Snadd berører landruter langs finnmarkskysten (figurene 5 og 6). Det er derfor gjennomført skadebaserte analyser for strand med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten. Datasettet for strandhabitat er hentet fra MIRA revisjon 2005 [31] Marine pattedyr Havert og steinkobbe har høyest sårbarhet under kaste- og hårfellingsperioden da de samler seg i kolonier i kystnære områder. Tabell 15 viser sjøpattedyrene benyttet i standard miljørisikoanalyser. Datasettene for havert og steinkobbe er fra DN & HI [32] og for oter fra [33]. Tabell 15. Utvalgte marine pattedyr anvendt i miljørisikoanalyser for Goliatområdet [34, 35] Fisk Navn Latinsk navn Rødlista Havert Halichoerus grypus LC Steinkobbe Phoca vitulina VU Oter Lutra VU Effekten av olje på organismer i vannfasen (fisk og plankton) er avhengig av oljetype, nedblandingsgrad og kinetikk for utløsning av oljekomponenter til vannfasen, samt varighet av eksponeringen. Siden planktonforekomstene (plante- og dyreplankton) er generelt lite sårbare for oljeforurensning, er hovedfokus for miljørisikoanalyser satt på fisk. Egg og larver kan være svært sårbare for oljeforurensning i vannmassene, mens yngel (større enn omlag 2 cm) og voksen fisk i liten grad antas å påvirkes. Dette er i tråd med feltobservasjoner som har vist liten dødelighet av voksen fisk etter virkelige oljeutslipp. For fisk er det hovedsakelig arter som gyter, konsentrert både i tid og rom, som har størst skadepotensial for akutte oljeutslipp. For Goliatfeltet og tilhørende letebrønner som er lokalisert i Barentshavet, har det tidligere vært analysert på gyteprodukter av torsk og lodde. Datasettet for torsk er hentet fra Vikebø m.fl. [36], og for lodde fra Eriksen m.fl. [37] Resultater fra miljørisikoanalysen Sjøfugl Basert på inngangsdata beskrevet i kapittel 8.4 og med planlagt boreperiode for omsøkte brønner i vinter (desember-februar) og vårperiode (mars-mai), er skadefrekvensen for boringen fordelt på disse to sesongene (figur 7). Dataene viser at det er høyest utslag gitt en sjøbunnsutblåsning. Skadefrekvensen er høyest om våren med pelagisk sjøfugl som er den mest utsatte ressursgruppen. Hovedandelen av skadefrekvensen er for sjøfugl innenfor kategoriene Moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid) og Mindre miljøskade (< 1 års restitusjonstid), mens den for strandhabitat er i kategorien Mindre miljøskade (< 1 års restitusjonstid).

47 47 Når det gjelder risiko, som andel av Enis feltspesifikke akseptkriterier, er nivået < 4 % uavhengig av konsekvenskategori for 2 utvinningbrønner og 2 kompletteringer (tabell 16). Når det gjelder arter som forventes å være mest utsatt, vises det til miljørisiko for Goliatfeltet i 2014 [34] der alke var den mest utsatte av de pelagiske bestandene i vinter/vårperioden, mens lundefugl var mest utsatt av de kystnære bestandene i vårperioden og praktærfugl i vinterperioden. Figur 7. Sesongvis skadefrekvens for ulike ressursdata, pelagiske sjøfugl, kystnær sjøfugl og kysthabitat i tilknytning til utvinningsboring på omsøkte brønner. Bidrag fra både overflate- og sjøbunnsutblåsning. Resultatene er generert i modellverktøyet OPERAto

48 48 Tabell 16. Risikobidrag som andel av feltspesifikke akseptkriterier for pelagisk- og kystnær sjøfugl samt kysthabitat for sesongene vinter og vår (utvinningsboring/produsent samt komplettering) og totalt for begge aktivitetene, fordelt på restitusjonstidkategorier. Utvinningsboring/produsent (vår/vinter)* Ressurs Pelagisk sjøfugl Kystnær sjøfugl Mindre (< 1 år) Moderat (1-3 år) Betydelig (3-10 år) Alvorlig (> 10 år) 0,8 % 3,4 % 3,8 % 4,0 % 0,4 % 1,8 % 1,3 % 2,6 % Stranding 0,6 % 0,8 % 0,0 % 0,0 % *Resultatene er generert i modellverktøyet OPERAto Marine pattedyr og fisk I tidligere miljørisikoanalysemodellering for Goliatfeltet [27] ble høyest risikobidrag beregnet for oter (1,8 %) i kategorien Moderat miljøskade (restitusjonstid 1-3 år). Skadefrekvensene er relativt lave gjennom året; med de høyeste skadefrekvensene i sommer- og høstmånedene (juni august og september november). Dette kan forklares ved at det i denne perioden er høyere andeler av bestanden av marine pattedyr i området kombinert med mer olje på overflaten sammenlignet med resten av året. Som følge av økt sannsynlighet for sjøbunnutblåsning, redusert maksimum varighet for en overflateutblåsning og lavere hendelsesfrekvens, forventes et begrenset risikobidrag sammenlignet med 2014-resultatene. For planlagt letebrønn Goliat Eye ble det gjennomført modellering på fiskeartene lodde og torsk [38] der utfallet indikerte en beregnet tapsandel av populasjonen på < 0,5 % og neglisjerbar risiko. Oppsettet ble gjennomført med en rate på 3201 Sm 3 /døgn for sjøbunnsutblåsning og en varighet på 15 dager. Vektet sjøbunnsrate og -varighet for Goliat Snadd utgjør henholdsvis 4541 Sm 3 /d og 11 dager. Med totalvolum og varighet i samme størrelsesorden, forventes konsekvensen å være tilsvarende Konklusjon miljørisiko spesifikt for omsøkte brønner Miljørisikonivået for omsøkte aktivitet er basert på to produksjonsbrønner og to kompletteringer og med en samlet utblåsningsfrekvens på 3,45 x 10-4 per år. Aktiviteten gir et miljørisikonivå på maksimalt 4 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade for pelagisk sjøfugl (tabell 16). Dette kommer i tillegg til eksisterende produksjonsrisiko på Goliatfeltet i dag. Basert på gjennomført miljørisikovurdering for omsøkte aktivitet, som viser at maksimalt miljørisikobidrag for den omsøkte aktiviteten som er modellert til å være 4 % av Enis feltspesifikke akseptkriterier, anser Eni den omsøkte aktiviteten som akseptabel.

49 Beredskap mot akutt forurensning Beredskapsanalysen gjennomført for Snaddboringen er dekkende for omsøkte brønner da ratene for omsøkte dimensjonerende brønn er lavere enn for Snaddbrønnen. Resterende del av kapittel 8.7, med unntak av kapittel Enis forslag til beredskap mot akutt forurensning, som er spesifikt for omsøkt aktivitet, beskriver beredskapsanalysen som ble gjennomført for Snadd slik den ble beskrevet i Snaddsøknad om tillatelse til virksomhet. Det er i tillegg lagt inn noen tilleggsopplysninger og evalueringer i forhold til omsøkte aktivitet for å øke forståelsen av den gjennomførte analysen i forhold til omsøkt aktivitet Ytelseskrav og metodikk Enis krav til beredskap mot akutt forurensning er nedfelt i selskapets styrende dokumentasjon. I praksis oppnår ett enkelt tiltak aldri 100 % effektivitet. Beredskapsstrategien omfatter derfor etablering av flere barrierer. I tillegg til åpent hav, omfatter strategien bekjemping av eventuell olje i kyst- og strandsone. Barriereinndelingen som benyttes i denne analysen er i henhold til veiledning for miljørettede beredskapsanalyser [7]: Barriere 1: Bekjemping på åpent hav nær utslippskilden (funksjon A) eller langs drivbanen (funksjon B) Barriere 2: Bekjemping i kystsonen Barriere 3: Bekjemping og beskyttelse av strandsonen overfor mobil olje (funksjon A) og oppsamling av stasjonær (strandet) olje på land (funksjon B). Videre er analysen basert på Norsk olje og gass veiledning for dimensjonering av beredskapens kapasitet, effektivitet og responstid [8], herunder: Åpent hav Hovedfokus i forbindelse med utbygging av felt og drift er å ha tilstrekkelige beredskapsressurser for bekjemping av olje for å redusere skade på ytre miljø. Dimensjonerende parametere i barriere 1 er som følger: Barriere 1A og 1B skal hver for seg ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere den emulsjonsmengden som er tilgjengelig som følge av dimensjonerende rate med minimum responstid for fullt utbygd barriere lik 95 persentil av korteste drivtid til land, eller til spesielt miljøsårbare områder identifisert i miljørisikoanalysen Kyst og strand Det skal være fokus på robuste løsninger for beskyttelse av sårbare naturressurser. Krav til beredskapens effektivitet i barriere 2 og 3 er lagt til grunn som følger: Barriere 2 skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere 95 persentil emulsjonsmengden (fra oljedriftsstatistikken) inn til barrieren etter at effekt av forutgående barriere er lagt til grunn. Døgnkapasitet er mengden fordelt på beregnet strandingsperiode. Det skal foreligge planer som beskriver egnede taktikker og bekjempningsmetoder i identifiserte områder. Responstiden skal være mindre enn 95-persentilen av minste drivtid til land.

50 50 Barriere 3 skal i funksjon A (mobil olje) ha tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe innkommende emulsjonsmengde gitt effekten av foregående barrierer. I tillegg skal funksjon B (ikke-mobil olje) ha kapasitet til å håndtere den oljemengde som beregnes strandet innenfor Kystverkets beredskapsregioner i influensområdet. Det skal foreligge planer som beskriver egnede taktikker og bekjempingsmetoder. Responstiden skal være kortere enn 95 persentil av korteste drivtid til land. I de tilfeller hvor influensområdet strekker seg over store deler av kysten eller det av andre årsaker er hensiktsmessig å beregne responstid til spesifikke områder, vil det være mulig å differensiere responstiden i henhold til definerte områder Rate og varighetsmatrise I motsetning til miljørisikovurderingene er rate- og varighetsgrunnlaget for oljevernberedskapsbetraktningene basert på 90-persentilrate og -varighet, i henhold til Norsk olje og gass-veiledningen [8]. For rate innebærer dette for Snaddboringen henholdsvis 6515 Sm 3 /d for overflate- og 5114 Sm 3 /d for sjøbunnsutblåsning (tabell 8) og for omsøkte aktivitet henholdsvis 5659 Sm 3 /d for overflate- og 4692 Sm 3 /d for sjøbunnsutblåsning (tabell 9). Ratene for ny omsøkt aktivitet er lavere enn for Snadd. Lengste og vektet varighet for en overflateutblåsning i tilknytning til boreoperasjonen er beregnet til 2 dager, mens den for en sjøbunnsutblåsning er beregnet til 12 dager (basert på tabell 10). I motsetning til raten, som kan justeres i OSCAto, er varigheten ikke en fleksibel variabel. Denne er i OSCAto gjennomført med 9 døgn for overflate- og 13 døgn for sjøbunnsutblåsning. Det understrekes at effekten av systemkonfigurasjoner er på døgnnivå, mens strandingsmengde er akkumulert oljemengde fra utblåsningsstart til endt simulering (utblåsningsvarighet + 15 dagers følgetid) Systemkonfigurasjon og responstid i OSCAto Tabellene 17 og 18 gjengir tiltaksalternativer og sesonger lagt til grunn i OSCAto [27], mens tabell 19 gjengir responstider for systemene. Beredskap er fordelt på overflateog sjøbunnsutblåsning og sommer- og vintersesong i verktøyet, men ettersom sjøbunnsutblåsning er dimensjonerende for beredskapen, er dette lagt til grunn i resultat-/vurderingsdelen av dokumentet. For tiltaksalternativ 3 anvendes fly (med dispergeringsmiddel) om sommeren, mens dette erstattes av et NOFO-system med kombinasjonen dispergering/mekanisk opptak om vinteren.

51 51 Tabell 17. Beskrivelse av tiltaksalternativer lagt til grunn i OSCAto for sommersesongen. System Nr.1 Taktikk 50 m 3 disp. væske + mek. opptak etter 48t Tiltaksalternativ System Nr.2 50 m 3 disp. væske + mek. opptak etter 48t System Nr.3 40 m 3 disp. væske + mek. opptak etter 48t System Nr.4 Mek. opptak System Nr.5 Mek. opptak System Nr.6 50 m 3 disp. væske + mek. opptak etter 48t Ingen beredskap System Nr.7 50 m 3 disp. væske + mek. opptak etter 48t System Nr.8 50 m 3 disp. væske + mek. opptak etter 48t FLY Maks. 840 m 3 disp. væske/ 48 turer 1 X X X X X X X 4 X X X X X 5 X X X X X X 6 X X X X X X X 7 X X X X X X X -- X 8 X X X X X X X X X Tabell 18. Beskrivelse av tiltaksalternativer lagt til grunn for OSCAto for vintersesongen. System Nr.1 Taktikk 150 m 3 Tiltaksalternativ disp. væske + mek. opptak etter 144t System Nr m 3 disp. væske + mek. opptak etter 144t System Nr m 3 disp. væske + mek. opptak etter 96t System Nr.4 Mek. opptak System Nr.5 Mek. opptak System Nr.6 50 m 3 disp. væske + mek. opptak etter 48t Ingen beredskap System Nr.7 50 m 3 disp. væske + mek. opptak etter 48t System Nr.8 50 m 3 disp. væske + mek. opptak etter 48t FLY Ingen fly i vintersesong 1 X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X --

52 52 Tabell 19. Beskrivelse av responstid benyttet i OSCAto for ulike beredskapsfartøy. System nr. (ankomstrekkefølge) Beredskapsfartøy Slepebåt Responstid (timer) 1 Eni Norge beredskapsfartøy Eni Norge 2 2 Eni Norge forsyningsfartøy med utstyr Eni Norge 16 3 NOFO Haltenbanken (Stril Poseidon) Fiskefartøy 39* 4 NOFO Sandnessjøen Fiskefartøy 44 5 NOFO Kristiansund Fiskefartøy 57 6 NOFO Troll/Oseberg (Havila Runde) Fiskefartøy 59 7 NOFO Tampen (Stril Herkules) Fiskefartøy 59 8 NOFO Troll/Oseberg (Havila Troll) Fiskefartøy 60 *I sommerhalvåret ankommer fly med dispergeringsutstyr (B727) fra OSRL som system nummer 3 med responstid på 24 timer Modellert beredskapsbehov resultater En sjøbunnsutblåsning fra Goliat Snadd (dekkende for ny omsøkt aktivitet) er valgt som dimensjonerende scenario for oljevernberedskapen. Scenariet er valgt da det har lengst vektet varighet (11 døgn), høyest sannsynlighet for å inntreffe, samt at det har høyest potensial for å påvirke miljøressursene som er lagt til grunn i analysen. Kjemisk dispergering er inkludert som et tiltak i Goliatfeltets beredskapsplan, noe som er tatt i betraktning i utviklingen av OSCAto for Goliatfeltet. Det innebærer at, med unntak av NOFO-systemene 4 og 5 (tabell 20), er dispergering primærstrategi fram til det enkelte fartøy går tom for dispergeringsmiddel. Deretter iverksettes mekanisk oppsamling. Dette gjelder alle systemer, foruten systemene 4 og 5 som utelukkende bidrar med mekanisk oppsamling. Før eventuelt dispergering av Realgrunnen olje, vil Eni sende søknad på dette da en for omsøkte aktivitet ikke søker om forhåndsgodkjenning av dispergering av Realgrunnen oljen. Kombinasjonen av responstid, anvendelse og tidsrommet for bruk av kjemisk dispergering samt naturlige forvitringsprosesser vil påvirke tilgjengelighet av oljen og derved effekten av mekanisk oppsamling. Basert på massebalansestatistikk ved endt simulering (figur 8) er det indikasjoner på at andelen gjenværende olje på overflaten, og som strander, flater ut ved tiltaksalternativ 3, uavhengig av sesong. Dette innebærer at økningen i oppsamlet oljemengde ved ytterligere systempåslag er olje som ellers ville vært nedbrutt eller dispergert i vannsøylen.

53 53 Figur 8. Massebalanse ved endt simulering for sjøbunnsutblåsning om sommer (øverst) og vinter (nederst) gitt en utblåsning på 13 døgn og følgetid på 15 døgn. Data hentet fra OSCAto. Basert på OSCAto-beregningene (tabell 21) er den mekaniske oppsamlingseffektivitet for det sist tilkomne systemet påvirket av pågående beredskapsaktiviteter. Eksempelvis vil økt bruk av kjemisk dispergeringsmiddel og økt responstid før mekanisk opptak igangsettes, redusere mengde tilgjengelig olje på overflaten, og dermed redusere systemeffekten. Vær- og vindforhold bidrar naturlig til at mindre olje er tilgjengelig på overflaten om vinteren sammenlignet med sommeren.

54 54 Tabell 20. Forventet mekanisk oppsamlingseffekt av det siste tilkomne systemet i de ulike tiltaksalternativene. Tabellen er utarbeidet fra OSCAto [27]. Sommer Vinter System nr. Mekanisk oppsamling Mekanisk oppsamling (tonn) (tonn) * * Om sommeren er tredje system utelukkende et fly med dispergeringsmiddel og har dermed ingen effekt på oppsamlingen av olje. Ettersom den sesongbaserte strategien endres fra og med system 3, fly om sommeren, båt og mekanisk opptak om vinteren, er de videre vurderingene basert på beregnede strandingsmengder og korteste drivtid til land (tabell 21). I sommersesongen (mars august) viser beregningene en utjevning i strandet emulsjonsmengde fra og med 3 systemer. Anvendelse av fly i spredning av kjemisk dispergeringsmiddel er indikert ved den kraftige reduksjonen i strandet masse etter 3 systemer. Selv om fly er velegnet, indikerer resultatene at kjemisk dispergering ved bruk av båt samt mekanisk oppsamling fungerer både sommer og vinter. Effekten om vinteren er mindre som følge av mindre tilgjengelig olje. Dette er mest sannsynlig en kombinasjon av tilgang til overflateolje som kan dispergeres/oppsamles samt operasjonelle begrensninger. Korteste drivtid til land er beregnet ved 3-4 systemer til ca. 3 døgn for begge sesongene.

55 55 Tabell persentil for stranding av oljeemulsjon og korteste drivtid til land med effekt av tiltaksalternativene gitt en sjøbunnsutblåsning i forbindelse med Goliat Snadd. Resultatene er presentert for sommer (mars-august) og vinter (september-februar). Varigheten på simulering er 28 døgn (13 d utslipp + 15 d følgetid). Tabellen er generert i OSCAto [27]. Tiltak (systemer) 95-persentil stranding (tonn) Sommer 95-persentil korteste drivtid (døgn) 95-persentil stranding (tonn) Vinter 95-persentil korteste drivtid (døgn) , , , , , , * 3, , , , , , , , , , , ,4 * Fly med dispergeringsmiddel. Basert på strandingsdataene er det innføring av tiltak 3 som kan forventes å bidra mest med henblikk på reduksjon i strandet mengde. Dette gjelder særlig effekten av kjemisk dispergering påført med fly i sommerperioden. Basert på strandingsmengde anses tre NOFO-systemer for en sjøbunnsutblåsning for begge sesongene (sommer og vinter) samt fly om sommeren å være en forholdsmessig dimensjonering av barriere 1, hensyntatt både krav til kapasitet og effektivitet. De tre NOFO-systemene er også mulig å mobilisere innenfor 95-persentilen av korteste drivtid til land på 3,2 døgn. Gitt dette dimensjoneringsbehovet i barriere 1 for en sjøbunns-utblåsning for begge sesongene, kan beredskapsbehovet ivaretas med eksisterende beredskapsressurser fra Goliatfeltet både med hensyn til kapasitet og responstid. 95-persentilen av strandingsmengdene med effekt av tiltaksalternativ 3 med henholdsvis 4169 tonn i sommersesong og 5344 tonn i vintersesong er i størrelsesorden med det som er lagt til grunn i eksisterende beredskapsdimensjonering i barriere 2 og 3 for Goliatfeltet [34]. Dette innebærer at beredskapsbehovet i barriere 2 og 3 for Goliat Snadd også er dekket innenfor eksiterende beredskap for Goliatfeltet Miljøkonsekvenser (bestandstap) og beredskap For vurdering av sammenhengen mellom planlagt oljevernberedskapsstrategi og innvirkningene dette kan ha på miljørisiko, tas det utgangspunkt i modelleringer gjennomført for Goliatfeltet [27]. Uten implementering av tiltak forventes oljesammensetningen, styrt av egne egenskaper og naturlige forvitringsprosesser, å endres over tid (figur 9). Andel overflateolje avtar ved at olje fordamper, nedbrytes/dispergerer i vannsøylen eller potensielt strander. Mer tilført energi om vinteren, i form av bølger, vind etc., øker nedbrytnings-/ dispergeringsandelen sammenlignet med om sommeren.

56 56 Introduksjon av kjemisk dispergeringsmiddel vil bidra til kortere oppholdstid og dermed redusere andelen olje på overflaten (figur 10), som ytterligere reduseres ved mekanisk oppsamling (tabell 21). Dette vil igjen bidra til at eksponeringsfaren for sjøfugl, kystnære marine pattedyr og kysthabitat reduseres og miljørisikoen avtar. Når det gjelder ressurser i vannsøylen (fisk), indikerer Goliat Eye-studien [38] at sjøbunnsutblåsning ikke har effekt på populasjonsnivå for torsk og lodde gitt døgnrate på 3201 Sm 3 og varighet på 15 dager. For Goliat Snadd er vektet rate noe høyere (4541 Sm 3 /d), mens vektet varighet er noe kortere (11 dager). Bruk av kjemiske dispergeringsmidler for dimensjonerende beredskapsrater i Goliat Eyestudien viste økt konsentrasjon av hydrokarboner i vannsøylen (THC), med en 10x10 km rute som overskred grenseverdien på 100 ppb (100 ppb anses som effektgrense for fiskeegg og -larver av torsk og lodde). Figur 9. Massebalanse over tid uten beredskapstiltak for sommer (øverst) og vinter (nederst), fra 4 timer etter utblåsningsstart til 15 døgn etter utblåsningsslutt. Figuren er tatt fra beredskapsanalysen for Goliatfeltet 2014 [27].

57 57 Figur 10. Massebalanse over tid med beredskapstiltak (tre+fly) for sommer (øverst) og tre systemer for vinter (nederst), fra 4 timer etter utblåsningsstart til 15 døgn etter utblåsnings-slutt. Figur er tatt fra beredskapsanalysen for Goliatfeltet 2014 [27].

58 Enis forslag til beredskap mot akutt forurensning Basert på gjennomført referansebaserte analyse og Enis ytelseskrav og akseptkriterier, forventede utslippsrater og -varigheter, beregnet miljørisiko og beregnede kapasiteter og effekter av oljevernberedskap, anser Eni at etablerte fjernmålingskapasitet og beredskapsløsning for Goliat som fullt ut dekkende for omsøkte aktivitet. Følgende beredskapsløsning og fjernmålingskapasitet legges til grunn for omsøkt aktivitet: Barriere 1A og 1B Gjennomførte analyse viser at Barriere 1 kan dimensjoneres med tre NOFO-systemer med kapasitet til både mekanisk bekjemping og kjemisk dispergering, samt fly fra OSRL med utstyr for påføring av dispergeringsmiddel. Tidligere analyser som viser god effekt av dispergering med betydelig reduksjon i miljørisiko tilsier at Eni vil planlegge med gjennomføring av kjemisk dispergering i henhold til kriteriene som gjelder i tillatelsen som er gitt for Goliatfeltet med unntak at det vil søkes om tillatelse gitt utslipp av Realgrunnen råolje. Med dette dimensjoneringsbehovet i barriere 1, kan behovet ivaretas med eksisterende beredskapsressurser fra Goliatfeltet både med hensyn til kapasitet og responstid. Det oppnås robusthet i beredskapen ved at det innenfor dimensjonerende responstid (vinter) på 3,1 døgn (76,8 t) vil være mulig å mobilisere alle seks NOFO-systemer som inngår i dagens beredskapsløsning for Goliat: 59 timer, se tabell 22. Tabell 22. Beredskapsløsning barriere 1A og 1B, ref. Goliat beredskapsplan mot akutt forurensning for PL 229. Barriere 2 På bakgrunn av sannsynligheten for stranding av oljeemulsjon langs finnmarkskysten har Eni etablert beredskap for kyst- og strandsonen. Dimensjonerende strandingsmengder er for omsøkte dimensjonerende brønn i størrelsesorden med de mengdene som er lagt til grunn for eksisterende beredskapsdimensjonering i barriere 2 for Goliatfeltet. Videre er dimensjonerende drivtid til land lengre enn eksisterende responstid på 48 timer for Goliatfeltet. Beredskapen i barriere 2 vil derfor baseres på Innsatsgruppe Kyst (IG Kyst) som er en stående oljevernberedskapsenhet for kystsonen i Finnmark. Beredskapsbehovet ivaretas av eksisterende ressurser i Goliatberedskapen, herunder ivaretakelse av robusthet og fleksibilitet i forhold til beskyttelse av miljøsårbare områder i kyst- og strandsonen.

59 59 Barriere 3 I barriere 3 vil Eni basere beredskapen for innsats i akuttfasen på Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA). Beredskapsbehovet ivaretas av eksisterende ressurser i Goliatberedskapen. IGSA har kontraktfestet responstid på 48 timer, noe som også er innenfor dimensjonerende drivtid til land. Dimensjoneringsbehovet for strandrensing vil baseres på de ressursene som kan mobiliseres gjennom avtaler NOFO har etablert for tilgang på kvalifisert personell. Kapasitetsmessig er dette dekkende, inkludert dimensjonerende drivtid til land. Beredskapsplan mot akutt forurensning I forbindelse med omsøkte aktivitet planlegger Eni å benytte eksisterende beredskapsplan mot akutt forurensning for Goliatfeltet. Beredskapsfartøyene som inngår i beredskapsplanen utfører egentreninger hver måned, mens større øvelser vil planlegges sammen med NOFO. Deteksjon av olje og overvåking av olje under oljevernaksjoner Tilstrekkelig overvåking vil sikres gjennom de kapasiteter som finnes på aktuelle fartøy for innsats. Eni vil som et minimum sette krav til at beredskapsfartøyet skal være utstyrt med oljedetekterende systemer (radar og IR) egnet for å kartlegge oljeutslipp på havoverflaten. Tilsvarende krav vil også gjelde for øvrige oljevernfartøy som inngår i den havgående beredskapsløsningen. Ressurser for videre overvåking av oljens utbredelse under en aksjon vil i tillegg bestå av helikopter (IR, video, downlink, visuell observasjon), fly (IR, SLAR, video, downlink) og satellitt (radar). Polarbase i Hammerfest vil bli benyttet som logistikkbase for en oljevernaksjon. Miljøundersøkelser som igangsettes etter en hendelse vil utføres gjennom NOFO-avtalen av Akvaplan-niva.

60 60 9. REFERANSER 1. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), 2. Styringsforskriften, 3. Aktivitetsforskriften, 4. Miljødirektoratet, M 593/2016; Veileder for innhold i søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs, 5. Plan for utbygging og drift av Goliat, del DM# Søknad om tillatelse til virksomhet PL 229 Goliat Snadd. Miljødirektoratets hjemmeside: Norge-soker-om-produksjonsboring-Goliat-Snadd /Rammeforskriften, Ptil ( ) 7. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA), NOROG revisjon %20revisjon% pdf 8. Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, NOROG ( ) eiledning%20beredskapsanalyser% pdf 9. Rammeforskriften, Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Lloyd s, Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database Report no: /2017/R3. Rev: Final. Dated 28 April Innretningsforskriften, Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) Forskrift om særavgifter, Kap Avgift på utslipp av NOx: Anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten Anbefalte-retningslinjer-for-avfallsstyring-i-offshorevirksomheten/ 16. Eni Norge procedure for performing GAP analysis between an existing environmental analysis (MIRA) / oil spill contingency analysis (OSCA) and a new project or activity. Effective Eni Norge intern prosedyre: 3.TR.HSEQ pro hse 010 Eni Norge - HSE Risk Management Appendix B Risk acceptance Criteria. Internal Eni reference: dix%20b%20-%20risk%20acceptance%20criteria.pdf 18. DNV GL 2017, Vurdering miljørisiko beredskap infill brønner Goliat. DM# SINTEF, Weathering of the Goliat Kobbe and two Goliat Blend of Kobbe and Realgrunnen crude oils. SINTEF rapportnr. F Eni Norge, 2017a. Ratematrise. Internreferanse: DM# DNV GL Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap for utvinningsbrønn 7122/7-C-1 AH Goliat Snadd i PL 229: %20av%20milj%c3%b8risiko%20og%20oljevernberedskap%20for%20utvinningsb r%c3%b8nn%20goliat%20snadd%20i%20pl%20229.pdf?epslanguage=no

61 Eni Norge, 2017c.Blowout rates evaluations for Goliat infill wells. DM# Eni Norge, 2017b. Time estimate for Snadd relief well drilling. DM# PL 229 Goliat infill - Blowout rates and duration frequencies. DM# SINTEF, Goliat weathering properties, appearance code, water solubility and toxicity. STF66 F Leirvik, F, 2012: Operativ manual påføring av dispergeringsmiddel fra Eni Norge sine fartøy på Goliatfeltet. SINTEF rapport F23604 Fortrolig. 27. DNV GL, 2014b. OPERAto og OSCAto for Goliatfeltet. Utarbeidet ifm oppdatering av MRABA for produksjonsfasen for Goliat. 28. SEAPOP, Sjøfugl åpent hav. Utbredelsen av sjøfugl i norske og tilgrensende havområder. 29. SEAPOP. (2012a, ). Hekkebestander av sjøfugl i Norge. From Artsdatabanken. (2010). Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold. Norske Rødliste for arter 2010., from DNV (2006). MIRA revisjon Rapport til OLF. DNV rapport nr , rev. 01. (pp. 41 s). 32. Direktoratet for naturforvaltning (DN) & Havforskningsinstituttet (HI), Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Arealrapport med miljø- og naturressursbeskrivelse. Fisken og Havet s. 33. Bjørn, T. H., Oteren i Finnmark: en kartlegging av oterbestanden i Finnmark ved bruk av sportegnmetoden: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen. 34. DNV GL, 2014b. Oppdatering MRABA Goliat. Beredskapsanalyse for produksjonsfasen på Goliatfeltet i Barentshavet. 35. DNV GL, 2016b. Well Risk Assessment Goliat West. Report No.: Vikebø m. fl., Havforskningsinstituttets larvedriftsmodell: Eriksen m. fl. (2006). Estimation of capelin larval indices using GIS 38. DNV GL, 2016a. Miljørisiko- (MRA) og Beredskapsanalyse (BA) for letebrønn 7122/10-1 Goliat Eye i PL 697 i Barentshavet.

62 VEDLEGG A. Oversikt over kjemikaliesystemer, forbruk og utslipp per fargekategori. B. Oversikt over bore- og brønnkjemikalier, funksjon og fargekategorisering. C. Oversikt over sementeringskjemikalier, funksjon og fargekategorisering. D. Oversikt over sementeringskjemikalier, funksjon og fargekategorisering. E. Oversikt over beredskapskjemikalier. F. Kalkulering av mengder borekaks som genereres ved boring av tilleggsbrønnene til Goliat.

63 63 Vedlegg A Tabell 23. Oversikt over kjemikaliesystemer, forbruk og utslipp per fargekategori.

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste

Detaljer

Denne siden inneholder ikke informasjon

Denne siden inneholder ikke informasjon 2 Denne siden inneholder ikke informasjon 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 4 2. INNLEDNING... 6 3. REVISJON AV OPPRINNELIG SØKNAD... 7 3.1 Flytting av boreperiode... 7 3.2 Flytting av borelokasjon... 7 3.2.1

Detaljer

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Trondheim, 09. juli 2019 Deres ref.: REN-MDIR-2019-0003 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/6487 Saksbehandler: Kristin Færø Bakken Vedtak om tillatelse

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet.

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn. Ann Mari Vik Green A/S Norske Shell P.O. Box 40 4098 Tananger Norway Telefon +47 71564000 Mobiltelefon +47 99321139 E-post janmartin.haug@shell.com

Detaljer

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for undervannsaktivitet på Vale, Centrica Resources (Norge) AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

1 OPPDATERING AV MILJØRISIKOANALYSEN FOR FENJA- FELTET

1 OPPDATERING AV MILJØRISIKOANALYSEN FOR FENJA- FELTET Memo til: Memo Nr.: 264009_rev00 Neptune Energy AS v/marte Giæver Tveter Fra: Helene Østbøll Dato: 2019-05-06 Kopiert til: Frode Peder Årvik Skrevet av: Neptune dokumentnr.: Helene Østbøll og Odd Willy

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av avgrensningsbrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6304/3-1, Coeus A/S Norske Shell Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av avgrensningsbrønn 7122/7-7 S Goliat West Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7132/2-1 Gjøkåsen Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7435/12-1 Korpfjell Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer:

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer: Tillatelse til boring av Hornet Main 15/6-16 Aker BP ASA Tillatelsen gjelder fra 30. april 2019. Hjemmelsgrunnlag Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16 Krav til beredskap er gitt

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 16/4-11 Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6,

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6406/6-5 Jasper Total E&P Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 30/8-5, Tune Statfjord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7122/10-1S, Goliat Eye, PL 697 ENI Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn NO 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 8/10-7 S og avgrensningsbrønn 8/10-8 S Spirit Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 34/2-5 S, Raudåasen Aker BP ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 31/7-2 Brasse i PL740 Faroe Petroleum Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Alve årsrapport 2014 AU-ALVE-00002

Alve årsrapport 2014 AU-ALVE-00002 Security Classification: Internal - Status: Final Page 1 of 10 Innhold 1 Feltets Status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Alve... 7 1.4 Overskridelser

Detaljer

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 Lysaker Oslo,20.12.2016 Deres ref.: 002228 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1593 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg,

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6608/10-18 Cape Vulture Appraisal, PL 128 D Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Patience Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6608/10-17 S Cape Vulture, PL 128D Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 35/10-4S Stålull Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 25/1-13 Balcom Wellesley Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6705/7-1 Stordal Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 35/9-13 Tethys Bayerngas Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønner Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER v/axel Kelley Oslo, 08.06.2015 Deres ref.: P301-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/82 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Permanent plugging av

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7321/4-1, Gråspett DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6507/3-12 Mim North & South Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 16/1-31 S&A Lundin NorwayAS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 16/1-27 på lisens PL 338 Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 33/9-22 Goanna Wellesley Petroleum Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6407/11-1 Gunnvald Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS 01.06 Tillatelse etter forurensningsloven til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6604/5 Balderbrå Wintershall Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av inntil 9 pilothull i forbindelse med Snorre Expansion Project Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510 Mærsk Oil Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.4 BRØNNSTATUS... 6 1.5 STATUS FOR

Detaljer

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell Årsrapport til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 02.03.2017 Side 2 av 20 Rolle Ansvarlig Godkjent av Rapport utarbeidet av Navn og stilling Tor Bjerkestrand, Operations

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 36/1-3 Presto Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6506/11 Hades/Iris OMV Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boreaktiviteter på Snøhvit 2015-20 Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av avgrensningsbrønn 7324/8-3 Wisting Central III OMV Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6307/1-1 Silfari Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av to produksjonsbrønner og en vanninjektor på Odafeltet Spirit Energy Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 16/5-7 Klaff Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf.

Detaljer

Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid og testing av brønnhodemodul på Yme

Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid og testing av brønnhodemodul på Yme Repsol Norway AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Oslo, 06.08.2018 Deres ref.: REN-MDIR-2018-0008 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/840 Saksbehandler: Hilde Knapstad Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid

Detaljer

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 2 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjonsbrønn 16/7-A-4, Sigynfeltet, PL 072 ExxonMobil Exploration & Production Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 25/11-29 S JK AkerBP ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring og brønnkomplettering på Gudrun, PL025 Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe Årsrapport til Miljødirektoratet for Gaupe 2015 Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 7 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjons- og injeksjonsbrønner på Knarrfeltet BG Norge AS

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjons- og injeksjonsbrønner på Knarrfeltet BG Norge AS Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjons- og injeksjonsbrønner på Knarrfeltet BG Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Innhold 1 Feltets status... 4 2 Utslipp fra boring... 5 3 Utslipp av olje...

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7324/3-1 Intrepid Eagle Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 16/1-28 S, Rolvsnes Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

Document identification: Our ref.: DM ref.: 2395030

Document identification: Our ref.: DM ref.: 2395030 2 of 96 1. SAMMENDRAG... 5 1.1 Forkortelser - forklaring... 8 2. INNLEDNING... 10 2.1 Omsøkte grønne og gule stoffer...14 2.2 Oljevernberedskapen Goliat, innovasjon...14 2.3 Spesielle utfordringer med

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 7220/11-5-S i PL 609 Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

Vedtak om tillatelse til permanent plugging av brønner på Varg

Vedtak om tillatelse til permanent plugging av brønner på Varg Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 30.08.2017 Deres ref.: REN-MDIR-2017-0009 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/841 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for produksjonsboring på Aasta Hansteen Statoil Petroleum As Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

Olje og gass Innholdsfortegnelse.   Side 1 / 226 Olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Olje- og gassvirksomhet i norske havområder 2) Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning 3) Utslipp til luft fra olje og gass 4) Utslipp til sjø fra olje og gass 4.1)

Detaljer

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet 1 av 6 Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet Volvefeltet stenges ned i henhold til godkjent avslutningsplan innen 2018. I den forbindelse

Detaljer

Denne siden inneholder ikke informasjon

Denne siden inneholder ikke informasjon 8004-4-52 2 Denne siden inneholder ikke informasjon 3 1. SAMMENDRAG... 6 1.1 Forkortelser og forklaringer... 10 2. INNLEDNING... 12 2.1 Ramme for aktiviteten... 16 2.2 Omfang av søknaden... 17 2.3 Spesielle

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Boring av letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3, PL 029B og PL303

Boring av letebrønn 15/6-13 Gina Krog East 3, PL 029B og PL303 Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER v/ Audhild Lofnes Oslo, 16.02.2015 Deres ref.: AU-TPD D&W ED-00017 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/13972 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring av letebrønn 15/6-13

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for produksjonsboring på Trestakk Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av avgrensningsbrønn 7222/10-1 Aker BP ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø - PL 494 Det norske oljeseskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse Statoil 4035 Stavanger Oslo, 19.12.2014 Deres ref.: AU-TPD DW MU-00015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4083 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon på Sleipner- endring av tillatelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjonsbrønner på Johan Sverdrup feltet, PL 265, 501, 501B og 502 Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Miljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp. Odd Willy Brude Svolvær

Miljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp. Odd Willy Brude Svolvær Odd Willy Brude Agenda Hva legger vi til grunn - Oljeutblåsninger Oljedriftsberegninger hvor driver oljen Miljøkonsekvenser - gitt et utslipp Miljørisiko hvor ofte? Oljevernberedskap 2 Utblåsningslokasjoner

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av produksjonsbrønner og forberedelse til produksjon på Ivar Aasen Aker BP ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjonsbrønn 25/4-L4 H, Alvheim, PL203 Marathon Oil Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 25/5-8, Trell i PL 102 C Total E&P Norge AS

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 25/5-8, Trell i PL 102 C Total E&P Norge AS Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 25/5-8, Trell i PL 102 C Total E&P Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn Boné, PL716 Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr.

Detaljer

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C

Boring av letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, PL 338C Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 04.08.2015 Deres ref.: P338C-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/5387 Saksbehandler: Leni Lødøen Grebstad Boring av letebrønn 16/1-25 S

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7121/1-2S Lundin Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 UTSLIPPSRAPPORT 2015 P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 1 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve 2 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve Innledning Rapporten dekker utslipp

Detaljer