Vår referanse Deres referanse Dato /

Transkript

1 Nasjonalparkstyret for Forollhogna Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Vår referanse Deres referanse Dato / Svar på høring av utkast til besøksstrategi for Forollhogna Nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder Viser til avtale om utsatt høringsfrist. Saken ble behandlet i Fylkesutvalget den Vedlagt følger vedtaket i FU sak 18/16 og saksutredningen som det blir vist til i FU sitt vedtak. Vedtaket ligger også tilgjengelig på vår nettside her. Med hilsen Tomas Lillehagen Rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Saksbehandler: Tomas Lillehagen, tomas.lillehagen@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internet t:

2 Arkivsak -dok Saksbehandler Tomas Lillehagen Saksgang Møtedato Fylkesutvalget Høring av utkast til besøksstrategi for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Fylkeskommunen mener utkast til besøksstrategi for Forollhogna på en god og fyldig måte synliggjør mulighetsrommet mellom ivaretakelse av natur- og kulturarv, tilretteleggelse for opplevelse og lokal verdiskaping samt mulighetene for å bidra til lokal forståelse for vernet. 2. Strategien fokuserer på bred kunnskapsformidling om natur- og kulturarven og vektlegger kunnskap om natur- og kulturarven som avgjørende for å ta vare på verdiene, og for å tilrettelegge for ulik bruk, opplevelse og verdiskaping. 3. Fylkeskommunen stiller seg bak nasjonalpark-styrets utkast til besøksstrategi, og ber om at punkter nevnt under drøfting tas til vurdering. 4. Fylkeskommunen oppfordrer nasjonalparkmyndighetene om å søke tett samarbeid med fylkeskommunen i det videre arbeidet i besøksforvaltningen. VEDLEGG: Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Høringsbrev fra nasjonalparkstyret for Forollhogna 2. Utkast til besøksstrategi for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder 3. Høringsbrev til berørte fylkeskommuner og fylkesmenn Andre refererte dokumenter i saken: o Regional strategi for jakt, fiske og friluftsliv o Regional plan for kulturminner i Sør-Trøndelag GJELDENDE FORUTSETNINGER: BAKGRUNN : Nasjonalparkstyret for Forollhogna vedtok våren 2013 at de skulle lage en informasjons- og besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna: «Nasjonalparkstyret vil utarbeide en informasjons- og besøksstrategi for Forollhogna nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder. Strategien skal ta utgangspunkt i områdets behov for informasjon mot ulike brukergrupper, lokal forankring og formidling av områdets natur- og kulturressurser. Dokumentnr.: side 1 av 7

3 Nasjonalparkstyret søkte om å bli pilot hos Miljødirektoratet på området besøksforvaltning våren 2014, men nådde ikke helt fram i utvelgelsen av pilotene. Ny strategi for arbeidet ble dermed valgt. NINA s prosjekt «Villrein og ferdsel» ble igangsatt, der nasjonalparkstyret er med i styringsgruppen representert ved nasjonalparkforvalter. Dette er et tiltak i fylkeskommunenes regionale plan for Forollhogna. Prosjektet kartlegger forholdet mellom villrein og ferdsel, og registrerer besøkende til området (hvor ferdes de og hvem er de?). Nasjonalparkstyret ville i tillegg se nærmere på «det lokale handlingsrommet» - hva vil bygdene, rettighetshaverne og utviklingsmiljøene rundt Forollhogna? Ønsker vi mer besøk? Hvor ønsker vi besøk? Hvilke verneverdier er bygdene opptatt av å ta vare på? Hva vil vi vise fram? Hvordan ønsker vi at området skal profileres? Hvordan kan vern og verdiskaping gå hånd i hånd? Hvordan skal vi informere og bidra med kunnskapsformidling både til de besøkende og den oppvoksende slekt (de framtidige lokale forvalterne)? Kunnskap om verneverdier og utfordringer, kunnskap om dagens besøkende til området og kunnskap om bygdenes behov og utfordringer vil sammen danne grunnlaget for videre vegvalg. Nasjonalparkstyret ser det som svært viktig at de berørte lokalmiljøene rundt Forollhogna er delaktig i arbeidet og er med på å utforme en informasjons- og besøksstrategi for området. Nasjonalparkstyret ber spesielt om tilbakemelding på: 1. Hva slags profilering ønsker vi for Forollhogna-området? Hva ønsker vi at Forollhognaområdet skal gjøres kjent for? (hva slags verdier, hva slags opplevelser og hva slags verdiskaping) Hvordan bør dette formidles? 2. Foreslåtte mål og strategier i kapittel 3 3. Om det er ønskelig å formidle informasjon om lokale tilbydere av overnatting, mat og opplevelser via turapp.no/forollhogna eller på annen måte via felles nettside el. 4. Om det er interessant/aktuelt å kunne bruke såkalte «tilhørighetslogoer» til nasjonalparken for å formidle produkter og opplevelser fra området? 5. Hva slags informasjon og tilrettelegging som er ønskelig i innfallsportene/info-punktene? FAKTISKE OPPLYSNINGER: Utdrag fra «Veileder for besøksforvaltning i norske verneområder» (M-415/2015): Besøksforvaltning Besøksforvaltning i norske verneområder har som mål å finne en balansegang i forvaltningen av et verneområde mellom å ta vare på verneverdiene, gi gode opplevelser for den besøkende og bidra til størst mulig lokal verdiskaping. Dette skal igjen gi økt forståelse for vernet. Besøksstrategi En besøksstrategi er en plan for hvordan forvaltningsmyndigheten vil gjennomføre besøksforvaltning for verneområdet. En besøksstrategi skal inneholde kunnskap om både de besøkende, reiselivet, naturverdier og sårbarhet. I tillegg skal planen sette mål og strategiske hovedgrep, samt inneholde en tiltaksplan. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak (informasjon, fysisk tilrettelegging, sonering, oppsyn etc.) som er nødvendig for å balansere verneverdier, besøkende og lokal verdiskaping i et verneområde, slik at alle tre interesser får størst mulig nytte av strategien. Anbefalingen fra besøksstrategien blir førende for hvor stor effekt hvert verneområde kan ta ut av Miljødirektoratets merkevare- og kommunikasjonsstrategi for Norges nasjonalparker. Dokumentnr.: side 2 av 7

4 Besøksstrategi for Forollhogna-området er utarbeidet med utgangspunkt i de verneområdene nasjonalparkstyret for Forollhogna forvalter (10 i alt). Disse verneområdene med fjell og sæterdaler danner en naturlig helhet. Nasjonalparkstyrets formelle ansvar er spesifikt knyttet til verneområdene, men bruken av arealene utenfor har også betydning for forvaltningen av verneverdiene. I Forollhogna er det korte avstander mellom fjell, sæterdaler og bygder. Randsona til verneområdene med de nærliggende bygdene er derfor en del av besøksstrategien. I tillegg har Forollhogna-området mange kvaliteter (utvalgte kulturlandskap, verdensarv osv.) som helt eller delvis overlapper hverandre. Arbeidet med en besøksstrategi krever at vi ser disse statusene i sammenheng, der de ulike aktørene utfordres til å samordne sin innsats til beste for området som helhet. Besøksstrategien har som mål å finne balansen mellom det å ivareta natur- og kulturarv, legge til rette for opplevelse og bidra til lokal verdiskaping. Samtidig skal dette bidra til lokal forståelse for vernet. Verdiskaping i Forollhogna-området er definert vidt, der levende bygder, aktivt landbruk og seterdrift og utmarksressursene er selve grunnpilaren, også som grunnlag for utvikling av turisme. Planen retter seg mot alle «brukere/besøkende» og forvaltere av Forollhogna-området, enten det er lokalbefolkning, rettighetshavere, hytteeiere, lokalt næringsliv, turisten, offentlige myndigheter eller sentrale politikere. DRØFTINGER: Utkast til besøksstrategi for Forollhogna er et godt utformet dokument som omfatter bakgrunnsinformasjon, rammer og behovsbeskrivelse for en besøksstrategi. Videre er det beskrevet en situasjonsanalyse og forslag til mål og strategiske grep for Forollhognaområdet. Forollhogna nasjonalpark er blant de nasjonalparkområdene i landet som har kommet lengst i dette arbeidet. Bakgrunnen for dette er at Forollhogna har vært en pilot for utvikling av lokal forvaltning samt at det er gjennomført flere verdiskapingsprosjekter for området, blant annet i regi av Sør-Trøndelag fylkeskommune i samarbeid med kommunene. Fylkesrådmannen framhever spesielt at arbeidet med besøksforvaltning skal bidra til størst mulig lokal verdiskaping, i tillegg til å ta vare på verneverdiene og gi gode opplevelser for de besøkende. Dette er et viktig fokus sett i lys av å skape arbeidsplasser og motvirke fraflytting fra fjellbygdene. Dokumentnr.: side 3 av 7

5 Besøksstrategien ses i sammenheng med forvaltningsplanen for verneområdene og regional plan for Forollhogna. I tillegg er besøksstrategien relevant for reiselivsstrategien for Trøndelag, samt utvikling av verdensarvstedet Røros med cirkumferensen. Hvis man i tillegg kobler dette opp mot folkehelsearbeidet og klarer å samordne tiltakene opp i mot disse planene vil en kunne oppnå en god utvikling. Grunnleggende for framtidig utvikling av Forollhogna-området er politiske føringer for utviklingen av landbruket. Merkevaren Forollhogna og verdiskaping I utkast til besøksstrategi har man kommet langt i å definere hva en framtidig merkevare skal bestå i. Hovedutfordringen i forhold til ferdsel synes å ligge i hvordan man kan påvirke og styre allmennhetens frie ferdsel, i motsetning til organisert ferdsel som man har relativt god oversikt over. Forollhogna-området er imidlertid lite utviklet innen reiseliv og potensialet antas å være stort. Omfanget av besøkende både til verneområdene og bygdene rundt er per i dag å regne som lavt. Med gode forutsetninger i et levende og aktivt landbruk ligger premissene godt til rette for å videreutvikle det lokale produktspekteret. Fylkesrådmannen ser det som en god mulighet å benytte nasjonalparkforvaltningen som konsept for å lykkes i arbeidet med verdiskaping. Dette forutsetter likevel et sterkere engasjement fra kommuner og fylker enn det som har vært til nå, samt lokalt engasjement fra næringsliv. For å kunne øke verdiskapingen er området også avhengig av en god utvikling på øvrig reiselivsstruktur som veg, bane, fly og destinasjonsstrukturer. Denne dimensjonen er ikke omtalt i planen. Arbeidet med å utvikle merkevaren Forollhogna er både krevende og omfattende da Forollhogna som nasjonalpark et et relativt ungt begrep i reiselivssammenheng. «Forollhogna den grønne nasjonalparken» foreslås som nytt slagord, blant annet for å redusere fokus på villreinen og Forollhogna-toppen som attraksjon. Dette synes å være et klokt valg. Innholdet i planen er også delvis forankret lokalt gjennom avholdte bygdemøter. Gjennom det tidligere verdiskapingsprosjektet for Forollhogna (Næring i verneområder ) ble det gjort erfaringer med at Forollhogna nasjonalparkområde og de lokale produkter og attraksjoner som fantes hadde attraksjonskraft i det nasjonale reiselivsmarkedet så vel som i internasjonale markeder. I utviklingen av merkevaren er det viktig å drøfte hva tilreisende «nasjonalparkturister» forbinder og forventer av Forollhogna som et besøksmål. Utenlandske tilreisende stiller spørsmål om hvorfor det jaktes på villrein i en nasjonalpark, hvorfor beskyttes ikke rovdyrene, hvorfor må turister vise hensyn overfor jegere osv. Dette må også implementeres i kommunikasjonen. Nasjonalparkmyndighetene står sentralt i å påvirke hvordan «det riktige budskapet» skal formidles til de besøkende. Kommunikasjon på flere språk vil også være nødvendig for å kunne nå ut til internasjonale besøkende. «Vil vi ha flere besøkende?» På linje med at Forollhogna som prioritert beiteområde har rom for mange flere beitedyr og at det umiddelbare største verdiskapingspotensialet ligger innen landbruk, er det åpenbart at området har rom for langt flere besøkende innen reiselivsbransjen, basert på konseptet som er beskrevet med økt aktivitet i bygdene og begrenset aktivitet i sentrale villreinområder. Gjennom en løpende utvikling av nasjonalparkkonseptet og verdiskaping, slik det er beskrevet i planen ser Fylkesrådmannen positivt på utviklingen av Forollhogna nasjonalparkområde. I fylkeskommunens regionale plan for jakt, fiske og friluftsliv er det blant annet beskrevet et delmål om å styrke ressursforvaltningen, hvor jakt, fiske og friluftsliv skal være viktige fokusområder for fylkeskommunen i arbeidet med utvikling av «Naturbasert reiseliv» og «nasjonalparkturisme» (utvikle «motorer»/kompetansesentre/attraktivitetskraft). Som tiltak for produktutvikling og verdiskaping er det vedtatt at fylkeskommunen skal følge opp nasjonalparkområdenes arbeid med besøksstrategier. Fylkesrådmannen oppfordrer derfor Dokumentnr.: side 4 av 7

6 nasjonalparkmyndighetene om å søke tett samarbeid med fylkeskommunen i det videre arbeidet. Formidli ng av informasjon om lokale tilbydere etc. Reiselivet rundt Forollhogna er forholdsvis beskjedent og i stor grad preget av små aktører med begrenset sesong og økonomi. Næringsaktørene beskrives med at de i liten grad har økonomiske ressurser til å delta «mange steder» for å markedsføre seg. Dette er kjent problematikk fra tidligere, og gjelder for flere av nasjonalparkområdene i Sør-Trøndelag. Videre beskrives aktørene som avhengige av at andre jobber med infrastruktur (kommune, nasjonalpark-styre, fylkeskommune mv) og informasjons- og formidling av området som helhet. Veileder for besøksforvaltning viser en modell som legger opp til at nasjonalparkmyndighetene kan bidra med informasjon om aktørene, men at de ikke skal bidra til aktiv markedsføring. I utkast til besøksstrategi foreslås det at på nasjonalpark-styrets nettside «tur-app Forollhogna» kan legges ut informasjon om næringsaktører. Fylkesrådmannen anser på bakgrunn av tidligere erfaringer det som naturlig at nasjonalparkstyrets informasjonsarbeid bidrar til å spre informasjon om lokalt næringsliv og tilbydere, da dette vil være til stor nytte spesielt for de minste aktørene. Næringsaktører må selv bidra i drift av aktivitet knyttet til aktiv markedsføring og salg. Hvorvidt dette skal skje i samme plattform må drøftes nærmere ut i fra et langsiktig og økonomisk bærekraftig perspektiv. Bruk av «tilhørighetslogoer» til nasjonalparken Miljødirektoratet lanserte våren 2015 en ny merkevare- og kommunikasjonsstrategi for Norges nasjonalparker. I dette ligger ny visuell profil og en helhetlig identitet for markedsføring, informasjon og tilrettelegging. I dette konseptet ligger også muligheten for å utarbeide «tilhørighetslogoer» for bruk av lokalt næringsliv. Fylkesrådmannen antar at dette vil være svært interessant for det lokale næringslivet rundt Forollhogna og benytte seg av, særlig knyttet til salg av lokale varer innen mat og håndverk. Tilhørighetslogoer kan også benyttes av overnattingsbedrifter og aktivitetstilbydere. Fylkesrådmannen anbefaler at det jobbes videre med dette. Kommentarer basert på kulturminneforvaltningen Besøksstrategien fanger fokusområdene i fylkeskommunens Regional plan for kulturminner i Sør-Trøndelag (21): Kulturarven som ressurs, Bevaring og skjøtsel, Formidling og tilrettelegging og Kunnskap og kompetanse. I fylkeskommunens regionale plan for kulturminner er Budalen et av de prioriterte kulturminnemiljøene både på Fornminnelisten og på Nyere tids listen. Gjennom pilotsatsingen «Kulturminner og opplevelsen knyttet til jakt, fiske og friluftsliv» tilrettela kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen i samarbeid med Midtre Gauldal kommune, rettighetshaver/grunneiere og frivillige lag og organisasjoner nyetablering og opprusting/skjøtsel av kultursti med utgangspunkt i Storbekkøya-Museumssætra i Budalen. Storbekkøya-Museumssætra fungerer som en naturlig møteplass for historie- og friluftsinteresserte. Museumsområdet er veletablert, med opplevelser og levende aktiviteter tilknyttet tradisjonene, historiene og kulturminnene i området. Museumssetra er et godt utgangspunkt for å lære mer om områdets seterkultur og historie. Museumssætra fungerer som et nav i undervisning, videreføring av kompetanse og formidling av kunnskap. Infrastrukturen er utbygd med parkering, toalett, bespisning med mer. Kulturstien, som tar sitt utgangspunkt i Storbekkøya-Museumssætra, har vært gjenstand for variert tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av kulturminner. Stien snor seg gjennom flere tusens års historie hvor kulturminner inngår som naturlige steder langs stien formidlet med informasjonsskilt og guiding. Deler av stien er tilrettelagt for rullestolbrukere. Dokumentnr.: side 5 av 7

7 Piloten og utviklingen av kulturstien på Storbekkøya-Museumssætra i Budalen er i tråd med utkastet til besøksstrategien med fokus på tilrettelegging av turer og infrastruktur i randsonen til nasjonalparken, fokus på opplevelsesområder der natur- og kulturarv ses i sammenheng, fokus på å opprette turmuligheter i seterdalene der også kunnskap om natur- og kulturarv i området formidles. Lett tilgjengelige turer i landskaps-verneområdene prioriteres, der også tilretteleggingen kommer de besøkende og turistnæringa til gode. TUR-app Forollhogna informerer om stien og turen, og kulturminneforvaltningen ser denne appen som et godt grep og et av flere gode informasjonsverktøy. Den personlige gode historiefortelleren er det imidlertid ingenting som slår! Besøksstrategien vektlegger flere kunnskaps- og informasjonskanaler. Kommentarer til mål og strategier (kap 3) 3.2 pkt.1: «Det er et mål at antall husdyr på beite i utmarka økes..» Kommentar: Dette må ses i sammenheng med rovdyrforvaltningen, som er under evaluering. Strategi: Gi merkevaren Forollhogna et nytt innhold Tiltak: «For Forollhogna-området bør det utarbeides en ny brosjyre..» Kommentar: Dette er et viktig tiltak. Distribusjon av den eksisterende brosjyren (utgitt av DN) bør umiddelbart stoppes da det i den er kun Forollhogna-toppen som er beskrevet som turmål, jf. konfliktområde med villrein. Videre bør nytt informasjonsmateriell være flerspråklig. Strategi: Alternativ Pilegrimsled Tiltak: Fylkesrådmannen foreslår å utrede muligheten og konsekvenser med å legge ned pilegrimsleden på strekningen Vangrøftdalen Forollsjøen Synnerdalen, og at dette erstattes med strekningen Kjurrudalen Slættæle Meiåvollan Singsås. Dette av hensyn til villrein og som et mål om å redusere fokus på vandringsleden mellom Vangrøftdalen Forollhogna Synnerdalen, som allerede i dag synes å være en barrieren for villreinens bruk av området (jf. foreløpige resultater av pågående FoU-prosjekt Villrein og ferdsel i Forollhogna). Arbeidet må skje i samarbeid med Nasjonalt Pilegrimssenter. Strategi: Lokale guider, lokalt vertskap og naturveiledning «Det bør utvikles et slags «guidekorps» i bygdene rundt Forollhogna som kan være gode verter, og som kan formidle kunnskap både om Forollhogna-området som helhet, men kanskje spesielt om områdene i egen bygd. Guiding bør som utgangspunkt skje i randsona til nasjonal-parken, i landskapsvern-områdene og i bygda. Guiding kan også knyttes til godkjente turer i turapp. Eksterne firma som planlegger aktivitet i området bør om mulig få et krav om bruk av lokal godkjent guide. Oppsøkende virksomhet knyttet til villrein bør ikke tillates, men turer i ytterkant av nasjonalparken med utgangspunkt i den enkelte bygd bør kunne tillates når det utvises hensyn til villrein og andre sårbare dyrearter. Formidling av kunnskap om natur- og kulturarv generelt inklusive villreinens bruk av området bør inngå. Guidene bør ha lokal tilknytning, ha god lokalkunnskap, og ikke minst forståelse for at villreinen ikke bør forstyrres. Dersom det er et ønske å formilde/oppleve villrein, bør dette knyttes til gode utkikkspunkt hvor de besøkende kan benytte kikkert for å studere landskapet.» Kommentar: Tanken om å utvikle et lokalt guidekorps synes å være en god ide, og det kan trekkes paralleller til guidevirksomheten for moskusopplevelser på Dovrefjell. Kvalifiserte guider vil kunne håndtere og fange opp besøkende som ønsker å besøke sentrale villreinområder med utgangspunkt i allemannsretten og organisert ferdsel som ikke er registrert. I tillegg til å utøve en god vertskaps- og formidlerrolle vil et slikt guidekorps kunne være et viktig redskap for å håndtere ferdselstrafikk i sentrale villreinområder, med tanke på Dokumentnr.: side 6 av 7

8 hensyn til villrein og andre arter. Basert på dagens lave aktivitetsnivå for denne type virksomhet og statistikk for ferdsel i Forollhogna, anses dette å ligge godt under bærekraftig nivå. Kyndige guider vil også kunne håndtere oppsøkende virksomhet knyttet til villrein på en forsvarlig og bærekraftig måte. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at lokale guider, gjerne kvalitetssikrede, ikke begrenses til bare å kunne operere i randsonen og bygdenære strøk. Før øvrige mål og strategier har fylkesrådmannen ingen kommentarer. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON : Utkastet til besøksstrategi for Forollhogna synliggjør på en god og fyldig måte mulighetsrommet mellom ivaretakelse av natur- og kulturarv, tilretteleggelse for opplevelse og lokal verdiskaping samt mulighetene for å bidra til lokal forståelse for vernet. Strategien fokuserer på bred kunnskapsformidling om natur- og kulturarven og vektlegger kunnskap om natur- og kulturarven som avgjørende for å ta vare på verdiene, og for å tilrettelegge for ulik bruk, opplevelse og verdiskaping. Når det gjelder gjennomføring av strategien og tiltak, vil ressurstilgangen være en begrensende faktor, noe som bør synliggjøres bedre i dokumentet. Strategier og tiltak kan med fordel gis en prioritert rekkefølge og settes inn i en tidsplan. Fylkeskommunen stiller seg bak nasjonalpark-styrets utkast til besøksstrategi, og ber om at punkter nevnt under drøfting tas til vurdering. Fylkesrådmannen oppfordrer nasjonalparkmyndighetene om å søke tett samarbeid med fylkeskommunen i det videre arbeidet. Dokumentnr.: side 7 av 7

9 SAKSPROTOKOLL Høring av utkast til besøksstrategi for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder Arkivsak-dok Saksbehandler Tomas Lillehagen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /16 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Fylkeskommunen mener utkast til besøksstrategi for Forollhogna på en god og fyldig måte synliggjør mulighetsrommet mellom ivaretakelse av natur- og kulturarv, tilretteleggelse for opplevelse og lokal verdiskaping samt mulighetene for å bidra til lokal forståelse for vernet. 2. Strategien fokuserer på bred kunnskapsformidling om natur- og kulturarven og vektlegger kunnskap om natur- og kulturarven som avgjørende for å ta vare på verdiene, og for å tilrettelegge for ulik bruk, opplevelse og verdiskaping. 3. Fylkeskommunen stiller seg bak nasjonalpark-styrets utkast til besøksstrategi, og ber om at punkter nevnt under drøfting tas til vurdering. 4. Fylkeskommunen oppfordrer nasjonalparkmyndighetene om å søke tett samarbeid med fylkeskommunen i det videre arbeidet i besøksforvaltningen. Fylkesutvalget har behandlet saken i møte sak 18/16 Protokoll Votering Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak 1. Fylkeskommunen mener utkast til besøksstrategi for Forollhogna på en god og fyldig måte synliggjør mulighetsrommet mellom ivaretakelse av natur- og kulturarv, tilretteleggelse for opplevelse og lokal verdiskaping samt mulighetene for å bidra til lokal forståelse for vernet. 2. Strategien fokuserer på bred kunnskapsformidling om natur- og kulturarven og vektlegger kunnskap om natur- og kulturarven som avgjørende for å ta vare på verdiene, og for å tilrettelegge for ulik bruk, opplevelse og verdiskaping. side 1 av 2

10 3. Fylkeskommunen stiller seg bak nasjonalpark-styrets utkast til besøksstrategi, og ber om at punkter nevnt under drøfting tas til vurdering. 4. Fylkeskommunen oppfordrer nasjonalparkmyndighetene om å søke tett samarbeid med fylkeskommunen i det videre arbeidet i besøksforvaltningen. side 2 av 2