Møteinnkalling for Helse- og omsorgsutvalg

Transkript

1 Vågsøy kommune Møteinnkalling for Helse- og omsorgsutvalg Møtedato: Møtested: Møtetid: Formannskapssalen, 3. etg. Kl. 13: - 17: Innkallingen sendes medlemmene og de første varamedlemmer i hver gruppe. Varamedlemmer skal ikke møte uten nærmere varsel. Forfall må meldes til tlf eller e-post til post@vagsoy.kommune.no snarest. Forfallsgrunn må oppgis. Saksliste Sak nr. Sakstittel 27/15 Godkjenning av møteprotokoll 28/15 Gebyr og betalingssatser 216 for Vågsøy kommune 29/15 Økonomiplan og årsbudsjett 216 Del 2 Handlingsdelen til kommuneplanen /15 Kommunal medfinansiering av samhandlingsprosjekt og felles ordningar mellom Helse Førde og kommunane 31/15 Samarbeidsavtale om interkommunalt isesentertilbod 32/15 Svar på høringsnotat om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) 33/15 Referatsaker Måløy, Irene Sivertsen konsulent

2 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Helse-og omsorgsutvalg Endelig vedtak i: Helse- og omsorgsutvalg Møtedato Arkivsaknr.: 15/1411 Saksnummer 27/15 Saksansvarlig: Irene Sivertsen Godkjenning av møteprotokoll Rådmannens innstilling Møteboken godkjennes som den foreligger. Møteprotokoll fra møte ligger i Politikerportalen og på kommunens hjemmeside.

3 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Oppvekst- og kulturutvalg Helse-og omsorgsutvalg Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Ungdomsråd Formannskap Kommunestyre Endelig vedtak i: Kommunestyret Møtedato Arkivsaknr.: 15/1364 Saksnummer Saksansvarlig: Norvall Bakke Gebyr og betalingssatser 216 for Vågsøy kommune Rådmannens innstilling 1. Vågsøy kommunestyre fastsetter husleier som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter utleiesatser for skolelokaler som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap. 2. Rådmannen kan gi dispensasjon fra reglene i kap Vågsøy kommunestyre fastsetter foreldrebetaling for barnehagene som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter foreldrebetaling for SFO (skolefritidsordning) som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter foreldrebetaling for kulturskolen og folkebibliotek som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter kinopriser som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter priser for folkebadet som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter priser på varer og tjenester for pleie, rehabilitering og omsorg som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter priser på varer og tjenester, helse og NAV som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter fellingsavgift for hjort som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter avgift for feiing og tilsyn med fyringsanlegg som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for vann og avløp som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for slamtømming som vist i dokumentet Gebyr og

4 betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for renovasjon som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for konsesjonssaker og delingssaker som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for oppmålingstjenester som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for tjenester etter Plan- og bygningsloven (PBL) og lov om eierseksjoner som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for behandling av plansaker og dispensasjonssøknader etter PBL (plan- og bygningsloven) som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for tjeneste etter forsift om begrensning av forurensning som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter gebyr for kopiering av kart og andre dokumenter som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter skjenkeavgifter som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter betalingssatser for salg og aktiviteter på Måløy torg og andre offentlige uterom i Vågsøy kommune som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter priser for norskkurs ved Voksenopplæringa som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap Vågsøy kommunestyre fastsetter andre gebyrer som vist i dokumentet Gebyr og betalingssatser 216, kap. 24. Aktuelle lover, forsifter og plandokument Lover Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) Lov om husleieavtaler (husleieloven) Lov om burettslag (burettslagslova) Lov om barnehager (barnehageloven), 15 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), 13-6,7 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om pasient- og brukerrettigheter (pbrl., pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1a Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) 4 Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) Lov om jord (jordlova) Lov om endring av lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv. Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) Lov om endringer i matrikkellova og tinglysingsloven mv. Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov om rettsgebyr (rettsgebyrloven) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), 28

5 Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) Lov om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. og enkelte andre lover Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Forsifter Forsift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) Forsift til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforsiften) Forsift om unntak fra husleieloven 3-5 Forsift om hvilke kostnader som skal inn i et borettslags driftsbudsjett Forsift om foreldrebetaling i barnehager Forsift til opplæringslova Forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, særlig 1-24 og kap. 2 Forsift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon Forsift til lov om sosiale tjenester m.v. kap. 8. Forsift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort 6 Forsift om begrensning av forurensning (forurensningsforsiften) kap. 11-kap.16 Vågsøy kommune: Forsift om vann- og avløpsgebyr ( K-sak 19/14) Forsift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker (211) Forsift om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v. Delegering av myndighet (1988) Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen, Statens landbruksforvaltning og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven (23) Forsift om eiendomsregistrering (matrikkelforsiften) Forsift om iverksetting av matrikkelen Forsift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforsiften) Delegering av myndighet til Arbeids- og sosialdepartementet etter lov 17. desember 24 nr. 86 om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. og enkelte andre lover del VI nr. 1. Forsift om omsetning av alkoholholdig drikk. Vågsøy kommune: Forsift sals- og skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk Forsift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere Forsift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort Plandokumenter Statsbudsjettet 215 RNB 215 Vågsøy kommune: Økonomiplan Vågsøy kommune: Hovedplan vannforsyning Andre dokumenter Arbeidsdepartementet, Rundsiv, , Nr.:A-1/214, Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad 215 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Rundsiv Q-2/215 Helse og omsorgsdepartementet: Rundsiv I-6/26 presisering av regelverk for egenandelsbetaling for sosiale tjenester «Maoøkonomiske hovedstørrelser Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår.» (Kilde: Statistisk sentralbyrå. Informasjon t.o.m. 1. mars er benyttet.)

6 Merverdiavgiftshåndboken, 1. utg. 214 Miljøverndepartementet: Prop. 1 S ( ), Tabell 6.3 Framlegg om jeger- og fellingsavgifter i 215 OECD StatExtracts: Consumer prices (MEI) annual inflation, 212-April 215, per Statistisk sentralbyrå (SSB): forskjellige tabeller Vågsøy kommune: Bestemmelser for bruk av vannmålere (v ) Vågsøy kommune: Finansreglement Vågsøy kommune: Reglement for utlån fra bibliotek Vågsøy kommune: Rusmiddelpolitisk handlingsplan om sals- og skjenkeløyver Vågsøy kommune: Økonomireglement Bakgrunn for saken Som en del av grunnlaget for inntektsbudsjettet påfølgende budsjettår fastsetter kommunestyret hvert år gebyr og betalingssatser for Vågsøy kommune. Etter vedtak i formannskapet ligger forslaget til gebyr og betalingssatser ute til offentlig høring i to uker før endelig vedtak i kommunestyret. Saksopplysninger / fakta / vurdering Rådmannens forslag til «Gebyr og betalingssatser 216 for Vågsøy kommune» ligger ved saksutredningen. Dokumentet er inndelt i 24 kapitler. Punktene under samsvarer med kapittel-nummer i Gebyr og betalingssatser Vågsøy kommune 216 rådmannens forslag. 1 HUSLEIE Kommunale avgifter er inkludert i husleiesatser for Vågsøy kommunes utleieboliger, med unntak av noen få som er spesifisert i gebyrdokumentet. Her kommer kommunale avgifter i tillegg til husleien. Vågsøy kommune eiendomsavdeling vil nå begynne å justere opp husleiesatser for sine utleieboliger, slik at disse tilnærmer gjengs leie. Etter husleieloven 4-3 kan utleieren også eve tilpasning av husleie til «gjengs leie» (gjennomsnitt av husleie på liknende husrom på liknende avtalevilkår) dersom leieforholdet har vart i minst to år og seks måneder uten annen endring av leien enn prisindeksreguleringen etter husleieloven 4-2. Tilpasning til gjengs leie skal varsles seks måneder før prisendringen. For de fleste kommunale omsorgs-, trygde- og utleieboliger, blir indeksregulering på maksimum 2% fortsatt forsvarlig, selv med nevnte målsettingen om å tilnærme husleiesatsene til gjengs leie. Indeksreguleringen er hjemlet i husleieloven 4-2 som fastslår at hver av partene (enten utleier eller leietaker) kan eve leien endret uten oppsigelse av leieforholdet, så lenge endringen ikke oversider vekst i konsumprisindeksen (KPI). For 216 er økning i KPI anslått til 2%. Det eves at justeringer i husleie i takt med økingen i KPI blir varslet en måned før husleieendringen. For de andre kommunale boligene er en foreslått prisstigning på over 2% for 216 nødvendig for å få utleiesatsene nærmere gjengs leie. Dette gjelder særlig for følgende boligene:

7 Større omsorgsboliger på Kulatoppen omsorgssenter boliger på 39.9 m2 (14 stk.) økes med 2,2% og 31,5 m2 (1 stk.) økes med 2,3% Omsorgsboliger på Bryggja omsorgssenter boliger på 38-4 m2 (4 stk.) økes med 2,3% og m2 (4 stk.) økes med 2,4% Omsorgsboliger i Måløy økes fra 2,2%-2,5% Måløy Selstadgården leilighet nr. 1-3 økes med 2,3%; leilighet nr. 7-8, 2,1%; leilighet nr. 9-12, 2,3%; leilighet nr , 2,1% Trygdeboliger: Måløy, Gate 3 Gate etasje økes med 2,6%; Gate et., 2,6% Måløy kommunale utleieboliger Gate 7 76 u.et. økes med 2,6%; Gate 7 8 u.et. 2,6%. UTLEIE SKOLELOKALER Oppgitte priser inkluderer kostnader for rengjøringstjenester. Skolelokaler kan brukes til kurs og fritidsaktiviteter. Overnatting i forbindelse med kurs og fritidsaktiviteter er gratis for Vågsøy kommunes egne elever, t.o.m. 18 år. Ellers blir det evd pris per barn/elev (minimum 2 barn/elever) som er inklusiv rengjøringstjenester. Denne prisen økes med ca. 2% (fra 56,- for 215 til 57,-) pr. barn/elev for 216. Utleie i forbindelse med større arrangement må avtales særskilt. Utleie av skolelokaler til kurs og fritidsaktiviteter (der deltakere er barn/elever t.o.m. 18 år, inkl. leder/voksen), økes med omtrent 2%, i takt med den generelle prisstigningen, inkludert den generelle økningen i lønn for de som utfører rengjøringsarbeid på skolelokaler som er utleid. Rådmannen kan gi unntak fra reglene under kap. 2 om det er skolekorps og andre sammensatte ungdomsgrupper som skal overnatte i kommunens skolelokaler. Gebyr for bruk av svømmebasseng for grupper fra Vågsøy, bortsett fra idrettslagene i Vågsøy kommune, økes med 2,4 %-2,8%. I skoletiden foreslås det økning på 22,- per time og etter skoletid økning på 28,- per time. Pris ved utleie av svømmebasseng til elever fra andre kommuner (minimum av 12 elever) økes med 2,8 % (økning på 1,- ) per time per elev. Gebyr ved utleie av svømmebasseng til kommunens idrettslag er innarbeidet i gebyrregulativet. For omtrent to år siden, vedtok kommunestyret at idrettslagene i Vågsøy kommune skal betale kun 6,- per time, siden disse står selv for opplæring av ansvarlige, holder badevakter og tar rengjøring av lokaler etter bruk. Denne prisen foreslås økt med 2% for året 216, etter å ha vært uendret for to år på rad. 3 FORELDREBETALING BARNEHAGENE Satser for foreldrebetaling i de kommunale barnehagene tar utgangspunkt i maksimum pris fastsatt i årlig budsjettvedtak i Stortinget. Det er ingen prisendringer for 216. Nåværende satser for 8% plass ligger allerede på 83% av dagens makspris mens prisen for 6% plass tilsvarer 73% av dagens makspris. Sats for mat- og melkepenger og frukt foreslås også uendret for 216.

8 4 FORELDREBETALING SFO (SKOLEFRITIDSORDNING) Kommunene er pålagt å ha et skolefritidstilbud for årstrinn, jf. opplæringsloven Kostnadene kan eves inndekket gjennom foreldrebetaling. Vågsøy kommune har god dekning av barn i SFO ordningen. Vågsøy kommunes nåværende satser for SFO er fortsatt forholdsvis høye sammenlignet med gjennomsnittet i Sogn og Fjordane. Satsene for SFO foreslås derfor holdt uendret for 216. Tabellen nedenfor viser foreldrebetaling for SFO i Vågsøy sammenliknet med Sogn og Fjordane og landet. Foreldrebetaling for SFO per måned, * Periode (skoleår) Vågsøy Hel plass (2 uketimer) Redusert plass (1 uketimer) Gj.snitt Norge Gj.snitt Sogn og Fjordane * Uten moderasjon og/eller tillegg for mat for en elev. Kilde: Alle tallene unntatt for Vågsøy kommune er fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Kjøp av "tilfeldig enkeltdag" trådte i aft Intensjonen med tilbudet om kjøp av enkelt dager er å løse "tilfeldig" behov for sikker oppfølging av barnet. Det kan ikke kjøpes "faste" enkeltdager. Det kan maksimalt kjøpes 3 enkeltdager per måned og inntil 1 dager i ett skoleår. Ordningen er videreført med uendret pris for FORELDREBETALING KULTURSKOLEN Kommunen er pålagt å ha et musikk- og kulturskoletilbud, jf. opplæringsloven Dette blir delvis finansiert med egenbetaling fra deltakere. Siden 214 har materialkostnader blitt lagt inn i kontingentavet for å forenkle fakturering. Satsene for musikk og forming ble like også begynner 214. Sammenliknet med andre kulturskoler ligger Vågsøy kommunes kontingentav under snittet. Kontingenten kan reduseres etter søknad grunnet manglende undervisning med årsak i mangel på lærere eller vikarer. Dette må ha et omfang ut over 1 måned per semester. Elever som er tatt inn i løpet av skoleåret, betaler for resterende uker i gjeldende semester. Søskenmoderasjon 3% gjelder for både musikk og forming. 5.1 Musikk Kontingentsummen for musikkelever er uten noen form for materialkostnader. Elever holder instrument selv. Musikk kontingenten foreslås uendret for 216, etter at satser ble økt i 214 og 215.

9 5.2 Forming Formingsundervisning foregår i grupper og hver formingselev får mindre tid til direkte undervisning enn en musikkelev. Forming kontingenten foreslås uendret for 216. Prishopp på forming kontingenten fra 213 til 214 er knyttet til avgjørelsen om å legge inn materialkostnadene i kontingenten. Kulturskolen: Årlig sats i Vågsøy og andre kommuner i Nordfjord 213 Vågsøy Foreldrebetaling i kulturskolen Foreldrebetaling i kulturskolen - musikk Foreldrebetaling i kulturskolen - forming Instrumentalundervisning Instrumentalundervisning - opplæring Kunst- og handverksopplæring (eks. materialkostnader) Dans (6-1 årssteg) "Enkeltundervisning 1.elevplass" "Gruppeundervisning" 214 Selje Gloppen Bremanger Eid Stryn 3 57 Selje Gloppen 2 68 Bremanger Vågsøy Foreldrebetaling i kulturskolen Foreldrebetaling i kulturskolen - musikk Foreldrebetaling i kulturskolen - forming Instrumentalundervisning Instrumentalundervisning - opplæring Kunst- og handverksopplæring (eks. materialkostnader) Dans (6-1 årssteg) "Enkeltundervisning 1.elevplass" "Gruppeundervisning" Stryn Vågsøy Foreldrebetaling i kulturskolen Foreldrebetaling i kulturskolen - musikk Foreldrebetaling i kulturskolen - forming Instrumentalundervisning Instrumentalundervisning - opplæring Kunst- og handverksopplæring (eks. materialkostnader) Dans (6-1 årssteg) "Enkeltundervisning 1.elevplass" "Gruppeundervisning" 215 Eid Eid Stryn 3 57 Selje Gloppen 2 69 Bremanger Salg av tjenester til det lokale musikklivet (korpstjenester) Kulturskolen tilbyr aspirantundervisning til de lokale korpsene. Graden av subsidiering i pris for aspirantopplæring er blitt mindre, men er fortsatt høy. Litt avhengig av lærerlønn har denne subsidieringen ligget på i overkant av 7 % av kostpris. Kontingenten holdes uendret for 216, etter stadige prisøkninger siden Folkebibliotek I henhold til Vågsøy kommunes reglement for utlån fra bibliotek faktureres det etter slike satser ved ikke tilbakelevert utlånsmateriell etter tredje gangs purring fra bibliotek: Erstatning for bøker og annet materiell for voksne, pr stk:. 43 Erstatning for bøker og annet materiell for barn, pr stk:. 25

10 6 KINOPRISER Pris ligger på samme nivå som kinobillettpriser i Nordfjord. Det foreslås ingen endring i kinopris for D briller selges til innkjøpspris. 7 FOLKEBADET Priser for folkebadet er sett i forhold til utgiftene med å drifte bassenget de timene dette er åpent. Disse er omtrent på samme nivå som prisene de tar i andre steder i Nordfjord. Det er fortsatt ingen sterk grunn for å øke prisene i henhold til nåværende tilbudet om folkebad. 8 PRISER PÅ VARER OG TJENESTER, PLEIE OG Lovhjemler angående helse og omsorgstjenester til innbyggere Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-2.Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester, nr Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) 2-1 a. Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste Forvaltningsloven Tildeles trygghetsalarm eller matombringing utover behovet for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, nr. 6 og pbrl 2-1 a, skjer dette med hjemmel i forvaltningsloven. Hjemmelsgrunnlag for brukerbetaling Helse- og omsorgstjenesteloven Vederlag for helse- og omsorgstjeneste For hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, herunder privat virksomhet som driver etter avtale med kommunen, kan kommunen eve vederlag av pasient og bruker når dette følger av lov eller forsift. Departementet kan i forsift gi nærmere bestemmelser om vederlag for helse- og omsorgstjenester. Forsift til lov om sosiale tjenester m.v. Kapittel 8. Vederlag for sosiale tjenester og for opphold i institusjon mv. - sosialtjenesteloven 112 og kommunehelsetjenesteloven 2-3 femte ledd. Forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Kapittel 1. Egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon mv. ( 1-7) Kapittel 2. Egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon ( 8-1) 8. Kommunens adgang til å fastsette egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder for brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er til personlig stell og egenomsorg.

11 Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Egenandel kan bare eves av den som mottar tjenesten. Dersom det ytes tjenester i hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene. 1. Samlet inntektsgradert utgiftstak for praktiske bistand og opplæring Når kommunen bestemmer den maksimale egenandelen en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i 8 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning pr. 1. januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-6 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget. 8.1 Praktisk hjelp i hjemmet Kommunen er pålagt å tilby praktisk hjelp til pasienter og brukere, jf. pbrl 2-1 a. Betaling er regulert av forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester kap. 2. Betaling skal beregnes etter husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag, samt eventuell hjelpestønad, jf. forsift om egenandel for helse- og omsorgstjenester 1. (Husstand er ektefeller/samboer + evt. barn under 18 år.) Dersom husstanden har inntekt under 2 G, skal den samlede egenandelen for tjenester som nevnt i 8 ikke overstige et utgiftstak på 186,- pr. måned eller 2 232,- pr. år.* *Beløpet er fastsatt i Forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ), sist endret ved Forsift om endring i forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) gjeldende fra Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. For husstander med inntekt over 2 G kan kommunen selv fastsette regler for betaling og betalingssatser. Vederlaget må ikke overstige selvkost for tjenesten eller være så høyt at tjenestemottaker ikke har nok til å dekke sine personlige behov eller bære sitt ansvar som forsørger. Presisering om maks egenandel (også kalt minstesats): Forsift om egenandel for helse- og omsorgstjenester 1 5.ledd: «Kommunen skal minst årlig oppdatere egenandelsvedtaket ut fra nye opplysninger i likning og ny G.» Hvert år får kommunene melding fra staten om endring i fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester. Endringene vil gjelde fra 1.januar. Samlet inntekt under 2 G: Betaling for praktisk hjelp for husstander som har inntekt under 2 G skal være 186,- pr. måned* uavhengig av hvor mange timer hjelp vedkommende har. Maks egenandel er 186,- fra første time. Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. Samlet inntekt over 2 G: Vederlag for praktisk hjelp for husstander som har over 2 G er gradert etter grunnbeløpet i folketrygden. Betaling er minstesats + diff. mellom selvkost og minstesats - delt i 4 intervaller,. 54,- per intervall. (Se beregninger nedenfor.)

12 Selvkost fagarbeider (praktisk hjelp) Forsift om egenandel for helse- og omsorgstjenester 9 regulerer selvkost beregning. «Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn for den tjenesten som utføres, tillagt sosiale utgifter samt administrasjonsutgifter som skal utgjøre 1 prosent av timelønnen og sosiale utgifter. Tidsforbruket rundes av til nærmeste halvtime.» : 1846 t/år Årslønn fagarbeider + Feriepenger 12% + Pensjon (24% beg. 215) + Div.* + Arb.g.avg. 1,6% SUM + 1% adm.utg. = Selvkost per time 216* : 226, t/år 235,9 27,13 28,21 5,65 63,19 2,5 32,21 34,87 336,1 363,87 33,61 36,39 369,71 4,25 * Regnestykket for selvkost - fagarbeider for 216: «Selvkost» er regnet ut for fagarbeider i turnus (35,5 t/v 1846 t/år) med full ansiennitet i 1% stilling etter gjeldende tariff, + 1% adm. kostnader. «Div.» som utgjør ca. 2,5 pr. time består av OU, forsiinger som gruppeliv, ulykke, yrkesskade, forvaltningskostnader, og lignende. Dette er nå tatt med i regnestykket for 216, men var ikke tatt med i regnestykket for tidligere år. Årslønn for en fagarbeider med full ansiennitet i 1% stilling, uten tillegg for natt og helg, var justert til 381 9,- etter lønnsoppgjøret i mai 215. Hvis det er lagt inn 3% generell lønnsøkning fra mai 215-mai 216, antas årslønn å øke til ,-. En ansatt med full ansiennitet har 2 497,8 i kveldstillegg og 1 87,22 i helgetillegg per måned i 215. Dette betyr et brutto kveldstillegg på ,8 og helgetillegg på ,42 for 11 måneder. Kr pluss årlig kveldstillegg (antas økt med 3% for 216) 28 3,- og årlig helgetillegg (antas økt med 3% for 216) ,-, blir ,- til sammen. Oppsummering om beregnet selvkost fagarbeider for 216: Selvkost per time: ca. 4,- for 216, en økning på 3,- fra 215. Kostnad per Intervall : 54,- per intervall, en økning på 6,- fra 215. o 4 186= 214,o 214 : 4 intervaller = 53,5 eller 54,- per intervall. Abonnement pr. intervall G = 9 68,- pr under 2 G over 5 G Inntekt (Kr.) 215 Timesats tom.9.time under over Abonnement (fom 1.time) Timesats tom.9.time* Abonnement (fom 1.time)* * Satser som gjelder fra brukes når statens satser foreligger. 8.2 Trygghetsalarmer Trygghetsalarm (eller matombringing) er i utgangspunktet ikke lovpålagte tjenester og er ofte tildelt som praktisk bistand. Tildeles trygghetsalarm (også matombringing) utover behovet for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, nr. 6 og pbrl 2-1 a, skjer dette med hjemmel i forvaltningsloven. Kommunen fastsetter da egenandelen selv, men med selvkostutgifter som et øvre tak. Etter den nye beregningsmåten som inkluderer alle relevante utgifter som utgjør «selvkost» for en fagarbeider (se del 8.1 ovenfor), blir leie for trygghetsalarm satt til 232,- pr. måned i 216, for alarm tildelt etter pbrl 2-1 a, til de med inntekt over 2 G.

13 Beregning av selvkost for trygghetsalarm 214 Leie pr alarm pr måned: + 1 % administrasjonskostnad: Vedlikeholdskostnader Selvkost for trygghetsalarm, i norske oner > 2 timer x 62 --> 2 timer x 67 --> 2 timer x 37=selvkost 37=selvkost 4=selvkost fagarbeider/ 12 md. fagarbeider/ 12 md. fagarbeider/ 12 md. 227,- 227,- avrundet til * Alarmsentralen Sogn og Fjordane IKS, leverandøren av trygghetsalarmer beregner årsavgift (leie) for trygghetsalarmer i Vågsøy kommune for 215 som følger: 135 stk. * 15,- * 12 md. = 243, Alarm tildelt etter pbrl. 2-1a, uten praktisk hjelp, husstand med inntekt under 2 G: Alarm tildelt etter pbrl. 2-1a + praktisk hjelp, husstand med inntekt under 2G: Alarm tildelt etter pbrl. 2-1a, husstand med inntekt over 2G: Alarm ikke hjemlet i helselov (inntekt uvedkommende) 186,- mnd* 186,- mnd (for begge tjenestene)* * Satser som gjelder fra brukes når statens satser foreligger. 8.3 Matombringing Forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester kap 2. regulerer også brukerbetaling for matombringing. Ved beregning av priser for matombringing brukes samme betalingsprinsippet som er benyttet ved praktisk hjelp og trygghetsalarm, med pris gradering ihht. samlet inntekt for husstanden, jf. Rundsiv I-6/26 presisering av regelverk for egenandelsbetaling for sosiale tjenester. De som har inntekt under 2 G betaler kun de råvarene. Tilrettelegging av måltidet er sett på som praktisk hjelp og går inn i denne tjenesten. Disse er forebyggende tjenester som ikke bør ha for høy egenandel. Følgende er relevante beregninger for Vågsøy kommunes mattilbud for 216.

14 Råvarepris Pris per Pris per Pris per Pris per måltid pr. mai måltid pr. juni måltid pr. mai måltid pr.juli Råvarer Kjøtt / fisk (2 g.)* Poteter (3 g.) Grønsaker Saus Dessert Dessertsaus Sum råvarer per måltid 3,64 4,83 3,45 2,5 3,82 3,17 48,31 31,98 4,85 4,57 2,8 4,8 3,2 51,48 26,93 4,87 4,91 4,72 6,97 3,51 51,91 28,53 4,87 4,91 4,72 6,97 3,51 53,51 Sum råvarepris utgjør 53,51 eller 54,- per måltid for 216, en økning på 2,- fra 215. Middag Råvarer er beregnet ut fra faktiske utgifter. 1 Middag tildelt etter pbrl. 2-1 a, inntekt under 2 G 2 Middag tildelt etter pbrl. 2-1a m/ prakt.hjelp. inntekt under 2 G 3 Middag tildelt etter pbrl. 2-1a, inntekt over 2 G 4 Middag tildelt uten hjemmel i helseloven (inntekt uvedkommende) klagerett etter forvaltingslova 54 pr. middag.54 pr. middag + tjeneste pr.hj. 186 mnd 9 pr. middag 1 pr. middag, inkl. mva. Tørrvarer Tørrvarer er definert som: alt en bruker, spiser og drikker daglig utenom middag og dessert/suppe. Prisen er satt til 65 % av middag 9,- = 58,5 eller 59,- pr. dag. Pris fullkost er tørrmat + selvkost middag: 59,- + 54,- = 113,- pr. dag for de med inntekt under 2G. Fullkost per dag Fullkost 1 praktisk Fullkost 2 praktisk tildelt hjelp. tildelt hjelp. etter pbrl 2-1a u/ Inntekt under 2 G etter pasrl 2-1a u/ Inntekt over 2 G Økning ,8 % 15 15, % 8.4 Andre tjenester Egenandelen for tjenesten vask av privattøy økes med 5 (ca. 2,6% i stedet for kun 2% grunnet avrunding) for 215. Leie av sengetøy/handkle økes også med ca. 2% grunnet økt pris fra leverandør. 8.5 Dagsenter og transport Dagsentertilbud er en forebyggende tjeneste. Opphold i dagsenter og transport til og fra dagsenter bør samlet sett ha en rimelig pris. Prisen for opphold i dagsenter for 216 og transport er derfor den samme som i 214 og 215. Prisen på frokost på dagsenter blir også uendret. Dette legges inn fra 215 med en egenandel på 2,-.

15 8.6 Korttidsopphold institusjon Etter forsift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester 1, er korttidsopphold definert som "tidsavgrenset opphold i institusjon gitt som døgnopphold, dagopphold eller nattopphold." Pris for korttidsopphold i institusjon er regulert i forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Langtidsopphold på institusjon Forsift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester 1 definerer langtidsopphold som "opphold i institusjon på ubestemt tid eller tidsavgrenset opphold når vedkommende har vært på institusjon i minst 6 døgn pr. kalenderår." Evt. endring i fribeløpet ved langtidsopphold i institusjon er regulert i forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Kurdøgnpris Kurdøgnpris viser hva det koster å drive en institusjonsplass per døgn. Brukerbetaling skal ikke overstige selvkost til å drive en institusjonsplass. Kurdøgnprisen blir regnet ut fra korrigert brutto driftsutgifter institusjon per plass (KOSTRA tall) minus brutto driftsinntekter. Budsjetterte innbetalinger fra beboere holdes utenfor. Kapitalkostnader tas heller ikke med i grunnlaget. Beregning av selvkost for institusjonsplass: Kulatoppen Antall institusjonsplasser på Kulatoppen omsorgssenter: 43 Antall liggedøgn pr. år = % Endring Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass (Kolonne "216" viser 214 tall fra Kostra)* ,63 % - Budsjetterte brukerbetaling pr. plass for 216: 5,8 million : 43 plasser** ,54 % ,79 % ,79 % Netto driftsutgifter pr. plass pr. år Kurdøgnpris (netto driftsutg. pr plass : 365 liggedøgn pr. år) * Kilde: SSB, Kostra tabell «F1. Konsern - Pleie og omsorg - nøkkeltall (K) etter region, statistikkvariabel og tid»: Vågsøy kommune, 214. * Kilde: Vågsøy kommune, Ansvar 366 (Sjukeheim Kulatoppen): Budsjett for brukerbetaling i 216. Kurdøgnpris for 216: 2 44,- ( 2 438,- rundet av til nærmeste 1 oner) som er en økning på 4,8% eller ca. 1,- fra Telefon og internett til beboere i kommunale omsorgsboliger/institusjon Det blir ingen endring av priser på tjenester: telefon og internett til beboere i kommunale omsorgsboliger/institusjoner da betalingssatsene dekker de faktiske utgiftene.

16 9 PRISER PÅ VARER OG TJENESTER HELSE OG NAV 9.1 Helsestasjon Det er en målsetning at hørselstest og sensor til enuresealarm og engangssett til brystpumpe skal være tilgjengelig for de som trenger dem. Satsene holdes uendret for 216 da det allerede er satt rimelige priser for disse tjenestene. Følgende gebyrer blir lagt inn i Vågsøy kommunes gebyrregulativ begynner 216. Lån av forflytningspute (gravide): 2, Lån av bekkenbelte (gravide); 2,- 9.2 Sosialtjenesten NAV Vågsøy Vågsøy kommune følger statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp. Satsene har de senere år steget med konsumprisindeksen (KPI) og dette er lagt til grunn for de foreslåtte satser for 216. Forventet KPI for 216 er ca. 2%. Statens satser gjeldende fra brukes når disse foreligger. NAV Vågsøy har vurdert satsen for hjemmeboende ungdom og ansett at den er blitt såpass høy. Erfaringen viser at nåværende nivå ikke stimulerer hjemmeboende ungdom til å skaffe seg inntektsgivende arbeid som kan føre til at de blir selvhjulpne. I henhold til lov om sosiale tjenester er økonomisk sosialhjelp en subsidiær ytelse hvor alle muligheter skal være prøvd før stønad ytes. NAV Vågsøy foreslår derfor at stønad til hjemmeboende ungdom reduseres fra tidligere 3.18,pr. mnd. til en "fast" sats på 3.,- pr. mnd. 1 FELLINGSAVGIFT FOR HJORT Fellingsavgift er i tråd med viltlova 4, 2.ledd: For hvert dyr som tillates felt eller felles av elg, hjort og villrein skal det betales en fellingsavgift etter satser og regler som Kongen fastsetter. Kongen kan bestemme at kommunen innenfor nærmere rammer kan fastsette fellingsavgiften for elg og hjort. For 215 var statlig maksimalsats for voksen hjort 39,- og 236,- for hjortekalv. Vågsøy kommunes satser har siden 28 ligget lavere enn statens maksimal sats fordi det kommunale viltfondet har vært positivt disse årene. Fondet utgjør i dag om lag 455,-. Godtgjøring for arbeid med fallvilt i samsvar med vedtak i viltnemda sak 3/13. Satsene er beholdt uendret: Beredskap: 2,-/år. Arbeid med fallvilt: 3,-/time Utgiftsdekning for telefon, gevær, skudd, osv. 1,-/time Utgiftsdekning for hund: 1,-/time Viltnemda har i møte den , sak 8/15, vedtatt å opprettholde det lave nivået på avgiftene med bakgrunn i at det bundne viltfondet utgjør om lag 45,-. Fellingsavgifter for 216 er fastsatt til 15,-/kalv og 31,-/voksne dyr. Tabellen nedenfor viser Vågsøy kommunes fellingsavgifter sammenliknet med noen nabokommuner i Nordfjord fra

17 Fellingsavgift for hjort og kalv : Vågsøy og noen Nordfjord kommuner* Vågsøy 214 Fellingsavgift for Fellingsavgift for 215 Fellingsavgift for Fellingsavgift for Eid Stryn hjort kalv hjort kalv Gloppen 3 15 Selje Bremanger * Maksimal sats benyttes i Eid og Gloppen, ifølge opplysninger som er publisert på hjemmesidene til disse kommunene. 11 FEIEAVGIFT Område feiing er selvkostområde. Det betyr at utgifter innen området skal dekkes av gebyrinntektene. Eventuelle overskudd/underskudd justeres mot fondsavsetning. Fondsavsetningene skal være disponert i driften av området innen tre til fem år. Ved eventuelt underskudd uten dekning i fond vil underskuddet måtte dekkes av kommunens ordinære drift og deretter dekkes inn av gebyrområdet i de påfølgende tre til fem årene. Tabellen nedenfor viser Vågsøy kommunes feiegebyr fra sammenliknet med kommunene Eid, Stryn, Gloppen, Selje og Bremanger. Feiing og tilsynsgebyr for (eks. mva): Årlig sats i Vågsøy og noen Nordfjord kommuner* Vågsøy Eid Stryn Gloppen Selje Bremanger 214 Avgift for en pipe Utover 1- en pr. eiendom - pr. stk. Minstegebyr pr. år for en vanlig husstand (både tilsyn m/ fyringsanlegg og feiing av pipe) Feiing/brannsyn Tilsynsgebyr pr. tilsyn 215 Avgift for en pipe Utover 1- en pr. eiendom - pr. stk. Minstegebyr pr. år for en vanlig husstand (både tilsyn m/ fyringsanlegg og feiing av pipe) Feiing/brannsyn Tilsynsgebyr pr. tilsyn * Tallene er fra hjemmesidene til disse kommunene. Vågsøy kommune har i løpet av 214 tatt i bruk systemet «Momentum selvkost» for beregning av gebyrene innen selvkostområdene. Foreslåtte gebyr for 216 er med utgangspunkt i disse beregningene. Figuren under viser kostnads- og inntektsfordeling for område feiing i 215 og forventet utvikling i økonomiplanperioden gitt forutsetninger som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått innen området.

18 Kostnads- og inntektsfordeling - Feiing *** Lønn 11/12**** Varer og tjenester 13/14**** Kjøp fra andre/overføringer 15*** Finansutgifter/Aktivitetsendring Avsivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte kostnader Driftsinntekter Gebyrinntekter For utvikling i selvkostfond vises det til figur under kapittel 12 (vann og avløp). Figuren viser forventet selvkostfond pr og forventet utvikling i økonomiplanperioden gitt forutsetninger som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på selvkostområdet. Feie- og tilsynsgebyret som ble justert opp i 215 var uendret siden 212 da område feiing har hatt bundne fondsmidler frem tom 214. Gebyr 214 var satt noe lavt, og området gikk derfor med underskudd i 214. For å skape balanse mellom årlige utgifter og inndekking av underskudd fra 214 ble feie- og tilsynsgebyret økt fra 214 til 215. Underskuddet forventes inndekket i 215, og feie- og tilsynsgebyret for en pipe foreslås redusert med oner 16 til oner 53 inkl. mva og avgiften for pipe ut over en foreslås holdt uendret med oner 313 inkl. mva. 12 GEBYR FOR VANN OG AVLØP Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 212 (som erstattet lov 31. mai 1974 om kommunale vass- og kloakkavgifter) samt nasjonale og kommunale forsifter om vann- og avløpsgebyr. Område vann og område avløp er selvkostområder. Det betyr at utgifter innen områdene skal dekkes av gebyrinntektene. Eventuelle overskudd/underskudd justeres mot fondsavsetning. Fondsavsetningene skal være disponert i driften av området innen tre til fem år. Ved eventuelt underskudd uten dekning i fond vil underskuddet måtte dekkes av kommunens ordinære drift og deretter dekkes inn av gebyrområdet i de påfølgende tre til fem årene. Område vann består av både produksjon og distribusjon av rent vann fra kommunale vannverk. Vågsøy kommune får en stor del av sine vann- og avløpsinntekter fra industriforbruk, særlig fra fiskeindustrien. Vann- og avløpsinntektene fra fiskeindustrien varierer mye med årlig aktivitetsnivå, mens inntektene fra husstandene er mer stabilt.

19 Frem til utgangen av 213 har Vågsøy kommune solgt tjenester til Raudeberg vassverk til styring og drift av vassverket mot refusjon. I henhold til vedtak K-sak 17/14 datert har Vågsøy kommune tatt over Raudeberg Vassverk fra I de kommende årene blir det utført planlagte investeringer for å sie/oppgradere vannanleggene, samt forbedre vann kvalitet, jf. Hovudplan for vassforsyning som vil medføre økning i årlige kapitalutgifter innen området. Kapitalutgiftene vil også være påvirket av utvikling i renten. Område avløp består av avløpsrensing (dvs., rensing av avløpsvann og overvåking av resipient), ledningsnett og pumpestasjoner. Gebyrinntekter innen avløp var lave i 211 og 212 da det disse årene er fakturert halvt gebyr 2. halvår for å redusere opparbeidet fond innen området. Det vil si at det er evd inn ca 25% prosent lavere gebyr. Vågsøy kommune tok i bruk systemet «Momentum selvkost» for beregning av gebyrene innen selvkostområdene i 214. Foreslåtte gebyr for 216 er med utgangspunkt i disse beregningene.

20 Figuren under viser forventet selvkostfond pr og forventet utvikling i økonomiplanperioden gitt planlagte investeringer som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på det enkelte selvkostområde. Selvkostfond Selvkostfond Vann Selvkostfond Avløp 218 Selvkostfond Renovasjon 219 Selvkostfond Feiing Figuren under viser forventet kapitalkostnader i 215 og forventet utvikling i økonomiplanperioden gitt planlagte investeringer som vedtatt i gjeldende økonomiplan. Det er planlagt med store investeringer særlig innen området vann som gir en økning i kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Vann 217 Avløp Renovasjon 218 Feiing 219

21 Figuren under viser normalgebyr (i en «normalhusholdning») ekskl. mva. i 215 og forventet utvikling i økonomiplanperioden gitt planlagte investeringer som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på det enkelte selvkostområde. For området renovasjon viser figuren kun tilleggsgebyret da øvrig gebyr beregnes av Nomil og fastsettes i egen sak av kommunestyret. Normalgebyr ekskl. mva Hele Normalgebyr Vann Normalgebyr Avløp Normalgebyr Renovasjon Normalgebyr Feiing Figuren under viser normalgebyr (i en «normalhusholdning») inkl. mva. i 215 og forventet utvikling i økonomiplanperioden gitt planlagte investeringer som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på det enkelte selvkostområde. For området renovasjon viser figuren kun tilleggsgebyret da øvrig gebyr beregnes av Nomil og fastsettes i egen sak av kommunestyret. Normalgebyr inkl. mva Hele Normalgebyr Vann Normalgebyr Avløp Normalgebyr Renovasjon Normalgebyr Feiing

22 Figuren under viser forventet kostnads- og inntektsfordeling for område vann i 215 og forventet utvikling i økonomiplanperioden gitt planlagte investeringer som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på område vann. Kostnads- og inntektsfordeling - Vann *** Lønn 11/12**** Varer og tjenester 13/14**** Kjøp fra andre/overføringer 15*** Finansutgifter/Aktivitetsendring Avsivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte kostnader Driftsinntekter Gebyrinntekter Figuren under viser forventet kostnads- og inntektsfordeling for område avløp i 215 og forventet utvikling i økonomiplanperioden gitt planlagte investeringer som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på område avløp. Kostnads- og inntektsfordeling - Avløp *** Lønn 11/12**** Varer og tjenester 13/14**** Kjøp fra andre/overføringer 15*** Finansutgifter/Aktivitetsendring Avsivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte kostnader Driftsinntekter Gebyrinntekter

23 12.2 Engangsgebyr for tilknytning vann og avløp Kommunes satser ligger lavt i forhold til andre kommuner i fylket. Engangsgebyr for tilknytning av vann økes med ca 3,1 % og avløp økes med ca 3,3% for 216. Økningen i gebyrene er lagt til 3%, i tak med nye investeringer i 216, og kostnader tilknyttet dette i tillegg til vedlikeholdskostnader på ledningsnettet Årsgebyr vann og avløp Abonnementsgebyr for næring, bolig og forbruksgebyr innen område vann foreslås økt med ca 1 % fra 215 til 216, og innen området avløp foreslås gebyrene økt med ca 1 % fra 215 til 216. Gebyr vannmålerleie foreslås økt med ca 1,4 % fra 215 til 216. For størrelsen på det enkelte gebyret se kapittel 12 i vedlegget «Gebyr og betalingssatser 216 for Vågsøy kommune rådmannens forslag» Midlertidig bruk av vann og avløp Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet.

24 13 GEBYR FOR SLAMTØMMING (privatkum) Område slam (privatkum) er selvkostområde. Det betyr at utgifter innen området skal dekkes av gebyrinntektene. Eventuelle overskudd/underskudd justeres mot fondsavsetning. Fondsavsetningene skal være disponert i driften av området innen tre til fem år. Ved eventuelt underskudd uten dekning i fond vil underskuddet måtte dekkes av kommunens ordinære drift og deretter dekkes inn av gebyrområdet i de påfølgende tre til fem årene. Gebyrinntekter og tilhørende utgifter innen området "slamtømming privatkummer" må ses i en to års syklus. Det er gebyrinntekter hvert år, men tømmeutgiftene kommer annet hvert år. Det medfører at det i år 1 må avsettes gebyrinntekter til fond slik at samlede gebyrinntekter i år 1 + år 2 dekker tømmeutgiftene i år 2. Vågsøy kommune tok i bruk systemet «Momentum selvkost» i 214 for beregning av gebyrene innen selvkostområdene. Foreslåtte gebyr for 216 er med utgangspunkt i disse beregningene. Figuren under viser forventet selvkostfond innen område slam (privatkum) pr og forventet utvikling i økonomiplanperioden gitt forutsetninger som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på selvkostområdet. Selvkostfond Selvkostfond Slamtømming

25 Figuren under viser forventet kostnads- og inntektsfordeling for område slam (privatkum) i 215 og forventet utvikling i økonomiplanperioden gitt forutsetninger som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått innen området. Kostnads- og inntektsfordeling - Slamtømming *** Lønn 11/12**** Varer og tjenester 13/14**** Kjøp fra andre/overføringer 15*** Finansutgifter/Aktivitetsendring Avsivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte kostnader Driftsinntekter Gebyrinntekter Figuren under viser normalgebyr (i en «normalhusholdning») inkl. mva. i 215 og forventet utvikling i økonomiplanperioden gitt forutsetninger som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på det enkelte selvkostområde. Normalgebyr inkl. mva Hele Normalgebyr Slamtømming 13.1 Pris slamtømming bolig eks. mva

26 Gebyr for slamtømming - bolig med tømmevolum inntil 4,5 m3 tilrås økt med 3,1 % fra 215 til 216. For tømmevolum over 4,5 m3 foreslås tilleggsgebyret økt med 3,8 %. For størrelsen på det enkelte gebyret se kapittel 13 i vedlegget «Gebyr og betalingssatser 216 for Vågsøy kommune rådmannens forslag» Pris slamtømming fritidsbebyggelse eks. mva Gebyr for slamtømming for fritidsbebyggelse med tømmevolum inntil 4,5 m3 tilrås økt med 3,3 % fra 215 til 216. For tømmevolum over 4,5 m3 foreslås tilleggsgebyret økt med 3,8 %. For størrelsen på det enkelte gebyret se kapittel 13 i vedlegget «Gebyr og betalingssatser 216 for Vågsøy kommune rådmannens forslag». 14 GEBYR FOR RENOVASJON Område renovasjon er selvkostområde. Det betyr at utgifter innen området skal dekkes av gebyrinntektene. Eventuelle overskudd/underskudd justeres mot fondsavsetning. Fondsavsetningene skal være disponert i driften av området innen tre til fem år. Ved eventuelt underskudd uten dekning i fond vil underskuddet måtte dekkes av kommunens ordinære drift og deretter dekkes inn av gebyrområdet i de påfølgende tre til fem årene. Vågsøy kommunestyre vedtok å gå inn i NoMil-samarbeidet når det gjelder renovasjonstjenester fra og med 212, jf. vedtak i K-sak 11/827. NoMil utarbeider årlig egen gebyrforsift (vanligvis i november-desember) som vedtas av kommunestyret i Vågsøy. I tillegg til de ordinære NoMil-satsene, må Vågsøy kommune vedta tilleggsgebyr som skal dekke utgiftene knyttet til mellom annet etterdrift av avfallsplass Vedvik og videreføring av ordningen med levering av papir og plast til ASVO. Når det gjelder kapitalutgifter, knytter disse seg i all hovedsak til avfallsplass Vedvik. For utvikling i selvkostfond vises det til figur under kapittel 12 (vann og avløp). Figuren viser forventet selvkostfond pr og forventet utvikling i økonomiplanperioden gitt forutsetninger som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått på selvkostområdet. Figuren under viser kostnads- og inntektsfordeling for område renovasjon i 215 og forventet utvikling i økonomiplanperioden gitt forutsetninger som vedtatt i gjeldende økonomiplan og gebyrjustering som foreslått innen området.

27 Kostnads- og inntektsfordeling - Renovasjon *** Lønn 11/12**** Varer og tjenester 13/14**** Kjøp fra andre/overføringer 15*** Finansutgifter/Aktivitetsendring Avsivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte kostnader Driftsinntekter Gebyrinntekter 14.1 Renovasjonstjenester gjennom NoMil IKS Kommunestyret vedtar disse gebyrene i egen gebyrforsift, etter forslag fra NoMil IKS Tilleggsgebyr renovasjon Vågsøy kommune Gebyrinntektene i 213/214 ble for lave til å dekke utgiftene og det er derfor et akkumulert underskudd ca 572 tnok. For å dekke fremtidige kostnader på området og samtidig dekke inn tidligere års underskudd foreslås tilleggsgebyret økt fra 215 til 216. Tilleggsgebyr renovasjon til Vågsøy kommune foreslås økt med oner 55 inkl. mva til oner 495 inkl. mva. 15 GEBYR FOR KONSESJONSSAKER OG DELINGSSAKER Forsift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker 211 (som endrer FOR ) regulerer gebyrer for dette kapitlet, med hjemmel i jordlova, forvaltningsloven 27a, delegeringsvedtak 23. desember 1988 nr. 173, og delegeringsvedtak 8. desember 23 nr Forsiften er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Forsiftens 1 fastsetter: " 1. Det skal betales gebyr for behandlingen av følgende saker: a) b) Søknader om konsesjon (ervervstillatelse) etter lov 28. november 23 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og 3. Søknader om delingssamtykke etter lov om jord 12. mai 1995 nr Gebyret eves inn av kommunen i alle saker. Kommunen skal ikke betale gebyr til seg selv. Når det søkes om konsesjon fordi eieren ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt (slektskapskonsesjon), jf. konsesjonsloven 5 andre og tredje ledd og 9 fjerde ledd, skal det ikke betales gebyr."

28 Etter 2, 3.ledd av forsiften, kan kommunen fastsette en lavere gebyrsats eller en generell sats, eller satser for enkle/kurante saker og for vanlige saker. Det er presisert at hvis kommunen ikke har fastsatt lavere sats, betales gebyr som nevnt i del 15.1 og 15.2 under Konsesjonssaker Forsift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker 211 2, 1. ledd fastsetter at det kan eves et gebyr på inntil 5,- for behandling av konsesjonssøknader som nevnt i 1 a). Gebyret for konsesjonssaker er 5,- i Vågsøy kommune Delingssaker Forsift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker 211 2, 2.ledd, fastsetter at det kan eves et gebyr på inntil 2,- for behandling av søknader om delingssamtykke som nevnt i 1 b). Gebyret for delingssaker etter lov om jord er 2,- i Vågsøy kommune. 16 GEBYR FOR OPPMÅLING ETTER MATRIKKELLOVA 32, FORSKRIFTENE 16 I gjeldende økonomiplan forutsettes det at området skal bli et selvkostområde over tid. Det vil bli gjort ny vurdering av potensialet for å bli selvkostområde knyttet til arbeidet med budsjett 216 og økonomiplan Gebyrene økes med ca. 2% fra 215 til 216. Noen gebyr er holdt uendret og gebyrer knyttet til timepriser/lønnskostnader er økt med rundt 3% Oppretting av grunneiendom og festegrunn Priser er økt med ca. 2% for 216, med unntak av gebyr for punktfeste uten merking/måling som er økt med 1,8 % Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Gebyret er beholdt uendret for Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyret er beholdt uendret for Oppretting av anleggseiendom Gebyret er beholdt uendret for Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av jordsameie er fortsatt fakturert etter medgått tid Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Fullt gebyr etter pkt , , og kan inneves samtidig. Det skal ikke eves ekstra gebyr for midlertidig forretning dersom forretningen må avholdes av grunner som skyldes kommunens oppmålingsmyndighet. Gebyret økes med 1,8 % for Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Satsene i tilfeller der en rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført økes med ca. 1,8 % mens gebyret ved tilbakekalling før forretning er berammet økes med 1,9 % for 216.

29 16.3 Oppretting av tilleggsareal eller grensejustering av grunneiendom, festegrunn, jordsameie og anleggseiendom Alle gebyrene økes med ca. 2% for Arealoverføring av grunneiendom, festegrunn, jordsameie og anleggseiendom Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg. For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Gebyrene økes med ca. 2 % for Klarlegging av eksisterende grense Nymerking av grensepunkt som tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning Satsene økes med ca. 1,9 % for 216, unntatt gebyret per punkt etter 3 punkt som økes med 2 % Klarlegging av eksisterende grense som ikke tidligere er koordinatbestemt eller klarlegging av rettigheter Gebyrene økes med ca. 2%, men følgende avklaringer er oppgitt: Dersom alle grensene rundt eiendommen skal gås opp betales det gebyr etter punkt redusert med 25%. Gebyret for flere enn 2 grenselinjer er redusert i tråd med forventet ressursinnsats. Klarlegging av rettigheter blir fakturert etter medgått tid 16.6 Beregning på grunnlag av anvendt tid Gebyr for oppmålingstekniske arbeider som ikke kan beregnes etter de foranstående satser, beregnes på grunnlag av anvendt timeverk. Timepris for både kontorarbeid og felt/markarbeid økes med ca. 3,1 % i takt med forventet økning i lønnskostnader Utstedelse av matrikkelbrev Maksimalsatser reguleres av Forsift om eiendomsregistrering (matrikkelforsiften) 16 (4). Dersom disse blir endret vil kommunen benytte de endrede satsene Sammenslåing Tjenesten er ikke gebyrbelagt verken i kommunen eller hos tinglysingen, Kartverket Utsiving av gebyr Alle gebyrer skal betales til kommunen etter en regningsoppgave fra bygningsmyndigheten. Betaling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Etter matrikkelforsiften 16 (5) kan kommunen eve gebyr for arbeid etter matrikkellova innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i 18 og 19 i matrikkelforsiften. (Dersom kommunen oversitter fristen, skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Dersom kommunen oversitter fristen med ytterligere to måneder, skal gebyret avkortes med ytterligere en tredjedel.) Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev. Behandlingsfristen for oppmålingssaker løper ikke etter lovbestemt frist i perioden 1.desember til 31. mars påfølgende år, på grunn av blant annet snø og mørketid. Ref. Matrikkelforsiftens 18 del 3.

30 Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til prinsipp som er lagt til grunn og i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen av eget tiltak fastsette et redusert gebyr. Det er ikke adgang til å dispensere fra gebyrregulativet av andre årsaker. Det er ikke adgang til å få fritak for hele gebyret. Rådmannen kan, under samme forutsetning og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått av om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 17 GEBYR FOR TJENESTE ETTER PLAN OG BYGNINGSLOVEN OG LOV OM EIERSEKSJONER I gjeldende økonomiplan forutsettes det at området skal bli et selvkostområde over tid. Det vil bli gjort ny vurdering av potensialet for å bli selvkostområde knyttet til arbeidet med budsjett 216 og økonomiplan Gebyrene økes med ca. 2% fra 215 til 216. Noen gebyr er holdt uendret og gebyrer knyttet til timepriser/lønnskostnader er økt med rundt 3%. Det er lagt til gebyr for forhåndskonferanse. Gebyr for arbeid med innhenting av opplysninger der søknaden er vesentlig mangelfull blir økt med 2% Betalingsplikt (nytt i 216) Det er lagt til et nytt delkapittel som presiserer at alle som får utført tjenester etter dette regulativet skal betale gebyr, uavhengig av utfallet i saken Forhåndskonferanse (nytt i 216) Det er lagt til et nytt gebyr for forhåndskonferanse. En forhåndskonferanse er en frivillig ordning der tiltakshaver og kommunen møtes for å diskutere et planlagt byggetiltak og eventuell videre saksbehandling. Forhåndskonferanse kan benyttes ved alle typer tiltak etter plan- og bygningsloven og avholdes før en eventuell søknad eller melding sendes kommunen. Gebyret for forhåndskonferansen dekker også forberedelser og etterarbeid/referat. Gebyret er satt til 37, Søknadspliktige bygg For delkapitlet 17.3, er tiltakene behandlet etter søknad og PBL Areal beregnes etter tillatt bruksareal ihht. NS 394. Øvrige søknadspliktige bygg i tabell 17.3 omfatter t.d. garasje, uthus, produksjonsbygg for verksted og industri, kontor-, forretning- og samferdselsbygg, hotell og restaurantbygg, bygg for offentlig og privat tjeneste, bygg for jordbruk, fiske og fangst samt tilbygg, påbygg, hovedombygging og bruksendring. Gebyr for enebolig er økt med 1,9 %, det samme gjelder øvrige søknadspliktige bygg i størrelsesorden -5 m², 21-5 m² og 51 m² og større, for de første 5 m². De andre gebyrene i tabell 17.3 økes med ca. 2% Øvrige søknadspliktige tiltak Øvrige søknadspliktige tiltak som ever behandling etter plan- og bygningsloven kan være avkjørsel, parkeringsplass, støyskjerm, skiltplan, graving, sprenging, fylling, basseng, brønn, dam, brygger, flytebrygger, molo, massetak, kai, støttemurer, rehabilitering, skilt, riving, sammenføyning av bruksenheter, nettstasjoner, konstruksjoner og anlegg (både sjø og land), tekniske installasjoner, fasadeendring, endring av tidligere vedtak, igangsettingstillatelser ut over den første, registrerte avvik ved tilsyn, mindre veier og bruksendring. Gjeldende sats økes med ca. 2,1% fra 215 til 216.

31 Det kan her bli behov for å beregne noen saker etter medgått tid. Timesats for dette økes til 795,-, for 216 (økning på 3,2%) For søknad uten av til ansvarsrett etter pbl 2-2 For tiltak etter pbl 2-4 a, c og e (dvs., garasjer og uthus inntil 7 m² bruksareal samt midlertidige bygninger) betales 75% av gebyret. For søknad uten av til ansvarsrett etter pbl 2-2 b (dvs. alminnelige driftsbygninger i landbruket inntil 1 m² bruksareal) betales 5 % av gebyret Byggsøk For søknad levert via Byggsøk skal basisgebyret reduseres med 1% forutsatt at alle vedlegg er skannet og medfølger den elektroniske søknaden Dispensasjoner Dispensasjoner (ihht. PBL 19-2) som blir behandlet lokalt får en økning på ca. 2% fra 215 til 216. Ved dispensasjon etter PBL der andre myndigheter er høringspart betales pr. dispensasjon. Gebyret økes med ca.,5 % for Søknader etter PBL 2-1 m) og 2-4 d) Gebyret gjelder opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 1 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering (matrikkellova). Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. Det kommer gebyr i tillegg for behandling etter matrikkelloven. Gebyrene økes med 2% for Fornying av løyve Fornying av løyve for 216: 15 % i forhold til ordinært gebyr Opplysninger til megler Ved omsetning av eiendommer er eiendomsmeglere pålagt å hente inn en mengde opplysninger tilknyttet eiendommen ( 3-6 og 3-7 i eiendomsmeglingsloven). Mye av denne informasjonen får megleren fra kommunen, som f.eks. planstatus og avgiftsforhold. I tillegg kan det være forhold som kjøper eller selger ønsker opplysninger om som ikke er lovpålagte. Gebyret til eiendomsmeglere vedtas ikke med hjemmel i noen særlov, men begrunnes utfra at det lages et produkt som oversider de minsteav forvaltningslovens 11 setter til veiledning." Avgift per forespørsel er minimum 1 7,- som er uendret fra 215. Arbeidet blir fakturert etter medgått tid til en timesats på 64,- som er 2 høyere enn 215 (3,2 % økning) Tilsyn Tilsyn blir gjennomført for tilfeldig valgte prosjekt hvert år og blir fakturert etter medgått tid som en tilleggsavgift til ordinært byggesaksgebyr. Hvis tilsynet viser vesentlig svikt som ikke er ivaretatt ved uavhengig kontroll, kan kommunen eve sakkyndig bistand eller utføre tekniske prøver for tiltakshavers regning (PBL ledd). Arbeidet faktureres etter medgått tid. Minimum avgift holdes uendret på 1 7,-. Arbeidet blir fakturert etter medgått tid til en timesats som økes til 795,-, for 216 (økning på 3,9%).

32 Godkjenning av foretak - lokal godkjenning Lokal godkjenning er tatt ut av gebyrforsiften da det i 215 vil tre i aft en lovendring som opphever av til lokal godkjenning Frikjøp parkeringsplasser I utgangspunktet skal beregnede antall parkeringsplasser etableres på egen eiendom. Dersom tiltakshaver ikke kan tilfredsstille avene på egen grunn eller på fellesarealer, og tiltakshaver ikke får dispensasjon, kan tiltakshaver alternativt søke om helt eller delvis frikjøp fra de av til antall parkeringsplasser som følger av byggetillatelse. Gebyrene økes med ca. 2% Ulovlig byggearbeid For tiltak som er igangsatt uten formell byggetillatelse og/eller er i strid med PBL skal det betales et gebyr etter den oppfølging kommunen har utført på grunn av ulovligheten (Tilsyn). Ulovlige tiltak er ilagt overtredelsesgebyr i medhold av kap. 16 i byggesaksforsifta og 32-1 i pbl. Påpeking av ulovlig byggearbeid med rettingsrettleiing blir belastet med 51,- (en økning på 2%). Det skal i tillegg betales dobbelt gebyr for behandling av tiltaket. For andre ulovligheter skal det betales ett gebyr etter den oppfølgingen kommunen har utført. Gebyret blir beregnet etter medgått tid til en timesats på 795,-, en økning på 3,9 % Mangelfulle søknader For søknader som åpenbart var mangelfulle ble det i 215 innført ett saksbehandlingsgebyr på 5,- for arbeid med innhenting av fullstendige opplysninger. Det har vist seg at det har tatt vesentlig mer tid å sjekke ut mangler og gi tilbakemelding om hva som mangler for at søknaden kan behandles. Det blir foreslått å øke gebyret til. 15 noe som tilsvarer 2 timer arbeid Utslipp fra mindre utslippsledninger Satser for 216 er anbefalt økt med ca. 2% Eierseksjonering Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av en eiendom (Maksimalsatsene er bestemt i Lov om eierseksjonering): Sak som ever befaring: Sak som ikke ever befaring: 5 rettsgebyr 3 rettsgebyr Der fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et bruksnummer fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere gebyr komme til fratrekk dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for første avslag. Et rettsgebyr utgjør. 86,-, jf. rettsgebyrloven 1. Regulering av rettsgebyret blir gjort av Staten. I tillegg kommer gebyr etter reglene i matrikkelloven for oppmålingsforretning, for matrikkelbrev som må utarbeides etter bestemmelsen i eierseksjonsloven 9 annet ledd og gebyr for tinglysing av seksjoneringsbegjæringen. For mer informasjon om rettsgebyr, se domstolens hjemmesider. I grensefastsetting av grunn som inngår i seksjonen der det inngår grunnareal i en seksjon, og det må holdes kartforretning for å fastlegge hvor grensen for seksjonen går, skal det i tillegg til seksjonerings-gebyr betales kartforretningsgebyr etter reglene for det kommunale oppmålingsgebyret.

33 For reseksjonering skal det for kommunen sin behandling betales fullt gebyr i samsvar med punktene overfor. Der en fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et bruksnummer fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere betalt gebyr komme til fradrag dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for avslag. Kommer det en ny søknad på ett senere tidspunkt, skal det betales fullt gebyr Utsiving av gebyr Gebyr omfatter saksbehandling, godkjenning av ansvarlige, dokumentkontroll, tilsyn i byggeperioden og nødvendige attester. Gebyr blir sevet ut til tiltakshaver. Når vedtak i samband med søknad/melding mv. er gitt blir fakturering for gjeldende gebyr utført. Gebyret regnes ut etter det regulativ som gjelder på tidspunktet kommunen har mottatt en tilfredsstillende melding eller søknad. I samsvar med byggesaksforsiften 7-4 vil det ved oversidelse av tidsfrister gitt i plan- og bygningsloven 21-7 første ledd bli redusert gebyr med 25 % av det totale byggesaksgebyret for hver påbegynt uke tidsfristen oversides. Bestemmelsen gjelder ikke dersom det er avtalt særskilte frister eller kommunen har forlenget fristen etter 7-3. I slike tilfeller inntrer virkninger av fristoversidelse fra det tidspunkt den avtalte eller forlengede frist oversides. Saker som blir trukket av søker/tiltakshaver etter at saksbehandlingen er startet blir fakturert med 5% av beregnet gebyr for aktuell sak. Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til prinsipp som er lagt til grunn og i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen av eget tiltak fastsette et redusert gebyr. Det er ikke adgang til å dispensere fra gebyrregulativet av andre årsaker. Det er ikke adgang til å få fritak for hele gebyret. Rådmannen kan, under samme forutsetning og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått av om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. Det presiseres at det må være særlige omstendigheter som gir grunnlag for redusert gebyr. Likhetsprinsippet tilsier at likeartede faktiske omstendigheter skal gi likt gebyr. 18 BEHANDLING AV PLANSAK Betalingssatser Grunn- og arealgebyret er økt med ca 1%. Det er og lagt til gebyr dersom planforslag må ut på mer enn en høringsrunde eller er i strid med kommuneplanen eller områdereguleringsplan. Økningen begrunnes med merarbeid knyttet til saksbehandling, ajourhold av planregisteret og oppdatering av GIS-line web løsningen for innsyn i kart og planer. Gebyrene er ellers økt med 2%. Behandlingsgebyret faktureres når komplett planmateriale er mottatt til behandling. Dersom tiltakshaver trekker plansaken før politisk behandling blir gebyret redusert med 5%. Dersom utvalg for plansaker vedtar at reguleringsplanen ikke skal legges ut til offentlig ettersyn betales det 75% av gebyret. For planforslag som endres (etter forslagsstiller sitt ønske eller i forbindelse med innsigelse) etter at planforslaget er fremmet for formannskapet, skal det betales følgende tillegg: + 25% av både grunn- og arealgebyret dersom endringer genererer ei avgrensa høring og ny framlegging for formannskapet.

34 + 5% av både grunn- og arealgebyret dersom endringer må varsles på nytt og sendes på fullstendig høring. For detaljreguleringsplaner som er i strid med kommuneplanen sin arealdel eller områdeplan, skal det betales ett tilleggsgebyr på 25% av både grunn- og arealgebyret. Reguleringsplaner fremmet av andre kommunale enheter, stiftelser, selskap og foretak faktureres med samme gebyr som planer fremmet av eksterne tiltakshavere. Gebyr skal dekke arbeidet Vågsøy kommune har med søknaden. Kravet til faglig utredede og fremstilte planer, skal gjelde fullt ut. Tiltakshaver skal dekke utgifter til dette samt kopiering, annonsering og lignende i forkant av søknad, og oppdatering/kopiering under behandling av planer og oppdatering etter endelig planvedtak. I samsvar med Kart- og planforsiften Kartforsiften 7 er det av til å levere geodata og reguleringsplaner i digital form, både ved offentlig ettersyn og etter endelig vedtak. Planer skal leveres i samsvar med av i 9 og 1 i nevnte forsift. Kartdata skal leveres på SOSI-format, siste gjeldende versjon. 19. GEBYR FOR TJENESTE ETTER FORSKRIFT OM BEGRENSNING AV FORURENSNING Hjemmel for gebyrene er gitt i Forsift om begrensning av forurensning (forurensningsforsiften 1. juni 24 nr. 931) Kapittelet omhandler gebyr for saksbehandling av eksisterende tillatelser til avløp, påslippsvedtak etter 15A-4, behandling av søknad etter 12-4, 13-4 og 15-4 og for kontrolltiltak som gjennomføres for å sie at kapittel 11 til 16 eller vedtak i medhold av disse kapitlene blir fulgt. Gebyrene skal settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven 52a. Det er også gebyr for å vurdere om avløpsanlegget er i samsvar med planer kommunen har vedtatt etter plan og bygningsloven (se kapittel 17.13) Søknad om utslippstillatelse etter sentral avløpsforsift Det beregnes gebyr etter medgått saksbehandlingstid med en timesats på. 78,-, en økning på. 4% eller 3 fra 215. Minstesats for behandling er ellers økt med 2% i Behandling av private avløpsplaner Gebyr for saksbehandling av private avløpsplaner økes med 2% for 216. Ved saksbehandling av avløpsplaner for andre typer utbyggingsområder enn det som er nevnt i pkt. a og b beregnes gebyret ut ifra medgått tid med en timepris på 78,- (4% økning). Minstesats: 13 26,- (2% økning) Utslipp som ikke er godkjent For kommunen sitt arbeid med utslippssøknader som ikke er godkjent, skal det betales gebyr etter medgått tid med en timepris på 78,- (4% økning). Minstesatsen er satt til: 5 61,- (2% økning) Gebyret omfatter eventuelle befaringer som blir gjennomført for å avdekke ulovlig utslipp samt oppfølging og videre behandling av pålegg og behandling av søknad om utslipp etter pålegg fra forurensningsmyndigheten. I tillegg kan kommunen eve å dekke sine kostnader til sakkyndig bistand.

35 19.4 Kontroll og tilsynsgebyr Der kommunen gjennomfører kontroll og tilsyn blir det evd et kontrollgebyr, som beregnes ut ifra medgått tid og med en timepris på. 78,- (4% økning). Minstesats er satt til:. 4 8,- (2% økning). Kontrollen omfatter tilsyn med at avløpsanlegg fungerer tilfredsstillende og at av som følger av de til en hver tid gjeldende lover, forsifter og vedtak blir fulgt. (Kontroll gjennomført i samsvar med forurensingsloven og 7 fjerde ledd.) 2. KOPIERING Salg av digitale kartdata (rådata) 2.1. Tekniske kart og kart fremstilt digitalt Kap. 2.1 gjelder eiendomskart, adressekart og reguleringsplankart, samt tegninger. Gebyrene foreslås økt med ca. 2% for 216. Det blir ikke tatt betaling for kart som skal følge delesøknader, byggesøknader, søknad om utslipp eller liknende Salg av digitale kartdata (rådata) Priser er fastlagt i GEOVEKST-samarbeid, veiledningsperm. Det blir ikke tatt betaling for kart som skal følge delesøknader, byggesøknader, søknad om utslipp eller liknende. Minimumsgebyr er 995,- eks. mva. (ingen endring) 2.3. Skanning av dokument Arbeidet blir fakturert etter medgått tid med en timesats på 765,-. Minimumsgebyr er 995,eks. mva. (ingen endring) 2.4. Kopiering av andre dokumenter Vågsøy kommune tar vanligvis ikke på seg kopieringsoppgaver for publikum og stempler vitnemål og attester. De som kommer vanligvis henvises til lokale, private firmaer. Satsene er i utgangspunktet høyere sammenlignet med andre kommuner. Det foreslås derfor ingen endringer i satsene for kopiering av andre dokumenter for 216, jf. tabell SKJENKEAVGIFTER Avgift for ordinære salgs- og skjenkebevillinger følger statlig forsift til Alkoholloven og blir fastsatt i forhold til omsatt vareliter for ulik type alkohol. Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger Ordinære salgs-/skjenkebevillinger Etter forsift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. FOR sist endret ved Forsift om endring i forsift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. FOR , gjeldende , utgjør bevillingsgebyret pr. år et minimumsbeløp på 148,- for salg og 44,- for skjenking, jf Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. Blir ilagt avgift ikke betalt innen 4 uker etter at avet er sendt ut, skal bevillingen inndras til betaling skjer. Ny bevillingshaver får avgiften fastsatt ved skjønn første året. Tidligere har kommunen evd revisorattestert oversikt (dvs., attest utført av bedriftens revisor) over alkoholvolumet som er solgt eller skjenket foregående år, med spesifisering av liter øl, vin og

36 brennevin. Dette er tatt vekk i gebyrregulativet for 216 siden dette er ikke pålagt ihht. «Forsift sals- og skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk» godkjent av kommunestyret den , ifbm. rusmiddelpolitisk handlingsplan for Etter 9-1 av Forsift om omsetning av alkoholholdig drikk, har kommunen ansvar for kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og statlig bevilling etter alkoholloven 5-3 første ledd, herunder for kontroll med føring av internkontroll etter kapittel 8 i forsiften. Kap. 9 av forsiften inneholder flere detaljer om dette Ambulerende bevilling Alkoholloven 4-5 regulerer ambulerende skjenkebevilling. Gebyret for ambulerende bevilling er regulert av forsift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. 6-2 som fastsetter maksimalsatsen for 214 til 31 pr. gang, jf Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger For en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning (Alkoholloven 1-6) Gebyret beregnes på samme måte som de ordinære bevillingene. Bevillingsmyndighetene kan likevel i særlige tilfeller bestemme om gebyret skal settes lavere jf Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger Kunnskapsprøven (Forsift om omsetning av alkoholholdig drikk mv, 5-6) 5-6. For avleggelse av prøve, herunder forsøk på avleggelse, betales et forskuddsgebyr på 4. Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. 22. BETALINGSSATSER FOR SALG OG AKTIVITETER PÅ MÅLØY TORG OG ANDRE OFFENTLIGER UTEROM I VÅGSØY KOMMUNE (NY I 215) Torgoppsynet ved Vågsøy Parkering AS gir løyver til salg for inntil 1 dag og ever inn tilhørende avgift. Siden Måløy Torget er kommunal grunn, bør det vurderes om det er bedre at Vågsøy kommune overtar torgoppsynet, samt utleie av plasser for torgsalg og arrangement, begynner 216. Det er kommunen som betaler utgifter på torget og da kan det være greit om disse også blir dekket av tilsvarende inntekter Vilkår Torgsalg og arrangement kan bare finne sted dersom det er gitt løyve fra Vågsøy kommune og avgift er betalt til kommunen. Bestilt plass som ikke skal tas i bruk må avbestilles. Avbestilling mindre enn 3 dager i forveien medfører belastning av 5% av avgifter. Bestilt plass må være tatt i bruk før kl.11.. Dersom dette ikke er tilfelle, kan Vågsøy kommune tildele plassen til andre. Torgoppsynet avgjør om det er manglende vedlikehold, og eventuelt bestiller rengjøring og fakturer dette. Torgoppsynet avgjør hvilket arbeid som må utføres for tilfredsstillende renhold. Rådmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra betalingssatser fastsatt i dette kapittelet.

37 22.2. Betalingssatser Det bemerkes at satsen fra 25 ble ikke endret inntil i fjor. Det er lagt inn en prisstigning på ca. 3% for betalingssatser på Måløy Torget i 216. Lokalitet Daglig leie av torgplass-salg uten strøm økes med 2% for 216 (fra 25,- til 255) og torgplasssalg med strøm med ca. 3% (fra 3,- til 31,-). Ukentlig leie av torgplass-salg uten strøm økes med ca. 3%-, både for leie av torgplass-salg uten strøm (fra 75,- til 77,-) og torgplass-salg med strøm (fra 9,- til 93,-). Leiesats per kvadratmeter er uendret på 15,- pr. m2 for 216. Som årene før, vil månedlige eller årlige priser ikke bli tilbudt/oppgitt i 216 siden det aldri har vært forespørsler etter månedlige eller årlige avtaler om leie av torget. Renhold Oppgitte timepriser for spyling, kosting og rydding har som grunnlag lønnskostnader tillagt sosiale utgifter og administrasjonsutgifter. Timesatser økes med ca. 4% - i 216, dvs., fra 385,- i 215 til 4,- i 216. Samlet pris for renhold av hele torget økes med ca. 3% for 216, dvs., fra 2,- i 215 til 26,- i 216 for et lite arrangement og fra 3,- i 215 til 3 1,- i 216 for større arrangementer. 23. BETALINGSSATSER FOR NORSKKURS VED VOKSENOPPLÆRINGA Voksenopplæringa tilbyr norsk- og samfunnskunnskapsundervisning til flyktninger på introduksjonsprogrammet og voksne innvandrere. Voksenopplæringa gir også behovsprøvd undervisning til voksne Nåværende tilbud Tilbud til flyktninger på introduksjonsprogrammet: Totalt 4 uker 734 undervisningstimer 4 undervisningstimer i norsk 3 dager per uke i 38 uker. 6 undervisningstimer i norsk 1 dag per uke i 38 uker. 5 undervisningstimer i samfunnskunnskap per dag i 2 uker. Tilbud til innvandrere på NIR-registeret: Totalt 4 uker 56 undervisningstimer 4 undervisningstimer i norsk 3 dager per uke i 38 uker. 5 undervisningstimer i samfunnskunnskap per dag i 2 uker, Tilbud til EU-borgere / betalingselever: Totalt 38 uker 456 undervisningstimer 4 undervisningstimer i norsk i 3 dager per uke i 38 uker. Kan få tilbud om 5 timers kurs i samfunnskunnskap. Norskundervisninga følger skoleruta for Sogn og Fjordane (medio august til medio juni). Kurs i samfunnskunnskap blir gitt i skolen sin høst- og vinterferie.

38 23.2. Studentbetaling for innvandrere som har rett/plikt til norskundervisning Norsk- og samfunnskunnskapsundervisning for flyktninger på introduksjonsprogram og innvandrere som har rett og plikt til undervisning er gratis. De betaler ingen eksamensavgift første gang de går opp til eksamen. Innvandrere som bare har plikt, EU-borgere og andre betalingselever må betale semester- og eksamensavgift Avgifter per student som ikke har rett/plikt til undervisning Semesteravgift Begynner august 214 Pris per måned (a 44,-/time) 1 96 Semesteravgift inkl. bøker og materiell 9 8 Samfunnskunnskapskurs Endring 216 2,4 % 2,4 % Semesteravgifter inkl. læremateriell og bøker = 1,Lærebøker er kostnadsberegnet til ca. 8,- per semester Dette gir en timepris på ca. 44 per undervisningstime og 2% økning. Økningen dekker kostnader til lærebøker. Elever med rett og plikt skal ikke betale for læremateriell jf. Lov om introduksjonsordning Rundsiv Q-2/215 s 5 At opplæringen skal være gratis innebærer at den enkelte deltaker ikke selv skal måtte dekke utgifter til selve opplæringen eller til undervisningsmateriell. Samfunnskunnskapskurs er et nytt kurs. Kurset er obligatorisk for deltakere på introduksjonsprogrammet og gis utenom skoleåret. Kurset kan tilbys betalingselever hvis det er ledig kapasitet. Kursavgiften tilsvarer timeprisen for norskundervisninga. Eksamensavgifter 215 Samfunnskapsprøven Norskprøven: Muntlig Siftlig Delprøver siftlig (2. gangsprøver) Duplikat av prøvebevis Eksamensavgiftene er lagt på samme nivå som resten av kommunene i Sogn og Fjordane. jf. møte med Fylkesmannen i Disse har tidligere ikke vært med i Gebyr og betalingssatser. 24. ANDRE GEBYRER Duplikat vitnemål for Grunnskolen Ungdomsskolen siver hvert år ut en del duplikat av gamle vitnemål for grunnskole. Gebyr for 216 holdes uendret på 75,- siden satsen allerede er tilstrekkelig til å dekke selvkost.

39 Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Gebyr og betalingssatser rådmannens forslag (v21512).pdf Vedlegg - Momentum Budsjettnotat selvkostområdene Vågsøy kommune 216.pdf

40 Vågsøy kommune Gebyr og betalingssatser 216 Vågsøy kommune 2. oktober 215 Rådmannens forslag

41 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HUSLEIE UTLEIE SKOLELOKALER FORELDREBETALING BARNEHAGENE FORELDREBETALING SFO (SKOLEFRITIDSORDNING) FORELDREBETALING KULTURSKOLEN OG FOLKEBIBLIOTEKET KINOPRISER FOLKEBADET PRISER PÅ VARER OG TJENESTER, PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG PRISER PÅ VARER OG TJENESTER HELSE OG NAV FELLINGSAVGIFT FOR HJORT FEIE- OG TILSYNSGEBYR GEBYR FOR VANN OG AVLØP GEBYR FOR SLAMTØMMING GEBYR FOR RENOVASJON GEBYR FOR KONSESJONSSAKER OG DELINGSSAKER GEBYR FOR OPPMÅLING ETTER MATRIKKELLOVA 32, MATRIKKELFORSKRIFTEN GEBYR FOR TJENESTER ETTER PLAN OG BYGNINGSLOVEN OG LOV OM EIERSEKSJONER BEHANDLING AV PLANSAKER GEBYR FOR TJENESTE ETTER FORSKRIFT OM BEGRENSNING AV FORURENSNING KOPIERING SKJENKEAVGIFTER BETALINGSSATSER FOR SALG OG AKTIVITETER PÅ MÅLØY TORG OG ANDRE OFFENTLIGE UTEROM I VÅGSØY KOMMUNE BETALINGSSATSER FOR NORSKKURS VED VOKSENOPPLÆRINGA ANDRE GEBYRER oktober 215 ~2~

42 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag AVGIFTER/GEBYR/BETALINGSSATSER GJELDENDE FRA HUSLEIE Husleie skal betales på forskudd. Den er ikke mva-belagt. Innboforsiing må tegnes av hver enkelt leietaker. Vågsøy kommune leier ut boliger i 3 kategorier: Omsorgsboliger Disse har kommunale avgifter inkludert i husleien Noen har også strøm inkludert i husleien Trygdeboliger Disse har kommunale avgifter inkludert i husleien Kommunale utleieboliger Kommunale avgifter kommer i tillegg til husleien OMSORGSBOLIGER KULATOPPEN OMSORGSSENTER Strøm og kommunale avgifter er inkludert i husleien. Boliger på 39,9 m² (14 stk.) Boliger på 31,5 m² (1 stk.) Boliger på 25,7 m² (9 stk.) 2. oktober Endring 216 2,2 % 2,3 % 2, % ~3~

43 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag KULATOPPEN OMSORGSSENTER Kommunale avgifter er inkludert i husleien Bolig på 2 m² gjesterom Endring , % RAUDEBERG OMSORGSSENTER SKARETUN II Strøm og kommunale avgifter er inkludert i husleien. Boliger på 34 m² ( 8 stk.) Endring 216 2, % BRYGGJA OMSORGSSENTER Strøm og kommunale avgifter er inkludert i husleien. Boliger på 38 m² Boliger på 4 m² Boliger på 34 m² Boliger på 35 m² Boliger på 28 m² Boliger på 31 m² (2 stk.) (2 stk.) (2 stk.) (2 stk.) (6 stk.) (2 stk.) Endring 216 2,3 % 2,3 % 2,4 % 2,4 % 2, % 2, % RAUDEBERG OMSORGSSENTER SKARETUN I Kommunale avgifter er inkludert i husleien. Strøm er ikke inkludert i husleien, kommer som tillegg. Skaretun I-1 Skaretun I-2 Skaretun I-3 Skaretun I-4 Skaretun I-5 Skaretun I-6 Skaretun I-7 Skaretun I-8 2. oktober Endring 216 2, % 2, % 2, % 2, % 2, % 2, % 2, % 2, % ~4~

44 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag OMSORGSBOLIGER I MÅLØY Kommunale avgifter er inkludert i husleien. Gate 2 53 A u. et. Gate 2 53 B u. et. Gate 2 53 C u. et. Gate 2 53 D 1. et. Gate 2 53 E 1. et. Gate 2 53 F 1. et. Gate 2 53 G toppl. Gate 4 91 C 1. et. S Gate 4 91 C 1. et. N Gate 4 91 D u. et. S Gate 4 91 D u. et. N Gate 5 3 A 1. et. S Gate 5 3 B 1. et. N Gate 5 3 C u. et. S barnebolig Gate 5 3 D u. et. N Endring 215 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % Gate et. N Gate et. S Gate 3 79 u. et. N Gate 3 79 u. et. S Gate et. N Gate et. S Gate et. M. Gate 4 32 u. et. M Gate 4 32 u. et. S Gate et. N Gate et. S Gate 4 36 u. et. S Gate 4 36 u. et. N Gate et. S Gate et. N Gate 5 1 u. et. S Gate 5 1 u. et. N ,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,4 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2. oktober 215 ~5~

45 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag MÅLØY SELSTADGÅRDEN Kommunale avgifter og eiendomsskatt er inkludert i husleien Selstadgården leil m2 Selstadgården leil. 2-54m2 Selstadgården leil. 3-54m2 Selstadgården leil. 5-59m2 Selstadgården leil. 6-5m2 Selstadgården leil. 7-56m2 Selstadgården leil. 8-55m2 Selstadgården leil. 9-54m2 Selstadgården leil. 1-54m2 Selstadgården leil m2 Selstadgården leil m2 Selstadgården leil m2 Selstadgården leil. 14-5m2 Selstadgården leil m2 Selstadgården leil m2 Selstadgården leil m Endring 216 2,3 % 2,3 % 2,3 % 1,9 % 1,8 % 2,1 % 2,1 % 2,3 % 2,3 % 2,3 % 2,3 % 1,9 % 1,8 % 2,1 % 2,1 % 1,9 % * Selstadgården er et borettslag og er ikke regulert av husleieloven men av burettslaglova. Vågsøy kommune eier 17 leiligheter i Selstadgården, men fremleier kun 16 av disse OMSORGSBOLIGER BRYGGJA Kommunale avgifter er inkludert i husleien. Bryggja - u. et. V Bryggja - 1. et.v Bryggja - u. et. M Bryggja - u. et.ø Bryggja - 1. et.ø Bryggja - 1. et.m 2. oktober Endring 216 2, % 2, % 2, % 2, % 2, % 2, % ~6~

46 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag TRYGDEBOLIGER MÅLØY, GATE 3 Kommunale avgifter er inkludert i husleien. Gate et. N Gate et. S Gate et. m. S Gate et. m. N Gate 3 9 u. et. m. N Gate 3 9 u. et. S Gate 3 9 u. et. m. S Gate 3 9 u. et. N Gate et. M Gate et. S Gate et. N Gate 3 92 u. et. S Gate 3 92 u. et. M Gate 3 92 u. et. N 2. oktober Endring 216 2,6 % 2,6 % 2,6 % 2,6 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 2,6 % 2,6 % 2,6 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % ~7~

47 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Gate 7 76 Gate 7 76, u. et. Gate 7 78 h. et. og u. et. /1 Gate 7 89 enebolig /2 Gate 7 8 Gate 7 8 u. et. Gate 5 68 /3 Gate 5 7 /3 Gate 5 72 /3 Gate 4 81 /3 Gate 4 83 /3 Gate 4 85 /3 Gate 4 87 /3 Brannstasjon, syd Brannstasjon, nord MÅLØY KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Endring Leie Leie husleie Kom.avg. Leie 216 Kom.avg. 215 Kom.avg ,7 % ,6 % PRESTEBOLIG PRESTEBOLIG Ber. vekst komm. avg 2,3 % 2,4 % ,9 % 2,6 % 2,3 % 2,4 % ,9 % 2,3 % 2,1 % 2,1 % SKAL RIVES/SELGES SKAL RIVES/SELGES SKAL RIVES/SELGES SKAL RIVES/SELGES SKAL RIVES/SELGES SKAL RIVES/SELGES SKAL RIVES/SELGES Kommunale avgifter (dvs., vann og kloakk) kommer i tillegg til husleien /1 Gate 7 78 h. etg. og 7 78 u. etg. er presteboliger som har blitt slått sammen og har fått vesentlige forbedringer i 213. Siden 215 har det ikke vært lagt inn betalingssatser for boligen siden Vågsøy kommune får tilskudd for både vedlikehold og investering på denne boligen som er brukt for prestene. Dersom det er noen andre enn prester som skal bo i denne boligen, vil markedsprisen bli gjeldende. /2 Gate 7 89 er prestebolig som har ca. 18 m2 i bruksareal. Husleie for 214 er en tilpasset «gjengs leie», jf. husleieloven 4-3, som er tilnærmet markedspris for denne boligen. Siden 215 har det ikke vært lagt inn betalingssatser for denne boligen siden Vågsøy kommune får tilskudd for vedlikehold på boligen. Dersom det er noen andre enn prester som skal bo i denne boligen, vil markedsprisen bli gjeldende. /3 Det legges ikke inn betalingssatser for gate 4 nr og gate 5 nr begynner 215 siden disse boligene skal rives/selges. 2. oktober 215 ~8~

48 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 2. UTLEIE SKOLELOKALER Alle priser er eks. mva. og inkl. rengjøring. Utleie i forbindelse med større arrangement må avtales særskilt. Rådmannen kan dispensere fra reglene under kap OVERNATTING - FOR BARN/ELEVER T.O.M. 18 ÅR Overnatting kun for barn/elever t.o.m. 18 år (inkl. leder/voksen). Pris per barn/elev, min. 2 barn/elever Endring 216 1,8 % KURS OG FRITIDSAKTIVITETER Gratis for barn/elever t.o.m. 18 år. Klasserom Gymnastikksal Vågsøy ungdomsskole Gymnastikksal øvrige skoler 2.3. Endring max.pris/ pr maksimal pr. maksimal pr. maksimal dag/ Endring time pris pr time pris pr time pris pr aktivitet pr. time dag/aktivitet dag/aktivitet dag/aktivitet 216 pris ,3 % 1,8 % ,5 % 2,1 % ,7 % 2,1 % SVØMMEBASSENG Pris per time I skoletiden (grupper) Etter skoletid (grupper) Elever fra andre kommuner, per elev (min 12 elever) Idrettslagene i Vågsøy kommune* 2. oktober Endring 216 2,4 % 2,5 % 2,8 % 2, % ~9~

49 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 3. FORELDREBETALING BARNEHAGENE Foreldrebetaling i de kommunale barnehagene er fritatt for mva. Maksimum pris på hel plass er regulert av forsift om foreldrebetaling i barnehager (dvs. fastsatt av årlig budsjettvedtak i Stortinget). Statens satser for 216 brukes når disse foreligger Endring , %, %, % Mat- og melkepenger Hel plass Delt plass 6 % Delt plass 8 % , %, %, % Frukt Hel plass Delt plass 6 % Delt plass 8 % , %, %, % Smøremåltid Hel plass Delt plass 6 % Delt plass 8 % , %, %, % Hel plass (215 sats fra tom ) Hel plass fra * Delt plass 6 % Delt plass 8 % * Statsbudsjettet for 215 vedtatt i Stortinget den fastsatt at maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager økes til. 2 48,fra Etter hvert var det vedtatt at maksimalsatsen ytterligere justeres opp til 2 58,- fra Søskenmoderasjon Eldste barn betaler fullt, barn nr. 2 får 3 % moderasjon, og hvert barn deretter får 5 % moderasjon. 2. oktober 215 ~ 1 ~

50 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 4. FORELDREBETALING SFO (SKOLEFRITIDSORDNING) Foreldrebetaling for SFO er fritatt for mva. SFO (hel plass per måned) SFO (redusert plass per måned) Kjøp av "tilfeldig" enkeltdag Endring 216, %, %, % Søskenmoderasjon: 3 %. Gjelder ikke ved kjøp av enkelt dager. Intensjonen med tilbudet om kjøp av enkelt dager er å løse "tilfeldig" behov for sikker oppfølging av barnet. Det kan ikke kjøpes "faste" enkelt dager. Det kan maksimalt kjøpes 3 enkelt dager pr måned og inntil 1 dager i ett skoleår. 2. oktober 215 ~ 11 ~

51 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 5. FORELDREBETALING KULTURSKOLEN OG FOLKEBIBLIOTEKET Søskenmoderasjon 3% gjelder for både musikk og forming. Elever som er tatt inn i løpet av skoleåret, betaler for resterende uker i gjeldende semester. Kontingenten kan reduseres etter søknad grunnet manglende undervisning med årsak i mangel på lærere eller vikarer. Dette må ha et omfang ut over 1 måned per semester. Foreldrebetaling i kulturskolen er ikke mva-belagt MUSIKK Vårhalvåret Høsthalvåret Totalt pr år Endring 216, %, %, % Endring 216, %, %, % SALG AV TJENESTER TIL DET LOKALE MUSIKKLIVET Pris pr. undervisningtime FORMING Vårhalvåret Høsthalvåret Totalt pr år Endring 216, % FOLKEBIBLIOTEK I henhold til Vågsøy kommunes reglement for utlån fra bibliotek faktureres det etter slike satser ved ikke tilbakelevert utlånsmateriell etter tredje gangs purring fra bibliotek: Erstatning for ikke tilbakeleverte bøker: Bøker og annet materiell for voksne, pr. stk. Bøker og annet materiell for barn, pr. stk. 2. oktober ~ 12 ~

52 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 6. KINOPRISER Kinopriser er inkl. 8% mva. Kinoen har startet med 3D visninger og kommunen selger nå også briller til disse filmfremvisningene. Priser for 3D briller er inkl. 25% mva. 214 Billettpris 3D Briller* Barn Voksne Barn Voksne Barn Voksne Endring kinobillettpris barn 216, %, % Endring kinobillettpris voksne 216, %, % * 3D briller selges til innkjøpspris. 7. FOLKEBADET 7.1. BILLETTPRIS Billettpris er ikke mva-belagt. Voksne Barn Barn under 2 år 2. oktober Gratis Gratis Gratis Gratis Gratis Endring 216, %, % ~ 13 ~

53 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 8. PRISER PÅ VARER OG TJENESTER, PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG Priser på sosial- (inkl. pleie, rehabilitering og omsorg) eller helsetjenester og varer som er tildelt med hjemmel i lover (helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, m.m.) eller vedtak i kommunen, er unntatt for mva PRAKTISK HJELP I HJEMMET Antall G (G=grunnbe løpe t i folke trygde n utgjør 968,pr. år pr ) under 2 G 2-3 G 3-4 G 4-5 G over 5 G Be taling pr.time 214 Maks. be taling pr mnd. 214 f.o.m 1. time Be taling pr.time 215 Maks. be t. pr mnd. 215 f.o.m 1. time Be taling pr.time 216* Maks. be t. pr mnd. 216 f.o.m 1. time * Endring 216 be taling pr. time, 2,6 4,3 5,5 6,3 Endring 216 maks.be t. pr. md,fom 1.time % % % % %, 2,6 4,3 5,5 6,3 * Beløpet er fastsatt i Forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ), sist endret ved Forsift om endring i forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) gjeldende fra Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. Egenandelene blir utregnet etter inntekten ved sist kjente ligning. Siste kjente likning per januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Dersom en har ektefelle/samboer blir egenandelen utregnet etter samlet inntekt før særfradrag. Grunnbeløpet for samme år legges til grunn ved beregningen. Betalingssatsene i tabellen ovenfor, gjelder også for de som har praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse. 2. oktober 215 ~ 14 ~ % % % % %

54 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag TRYGGHETSALARMER (LEIE PR. ALARM PR. MÅNED) Tildeles trygghetsalarm (eller matombringing) utover behovet for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, nr. 6 og pbrl. 2-1 a, skjer dette med hjemmel i forvaltningsloven. Kommunen fastsetter da egenandelen selv, men med selvkostutgifter som et øvre tak. 213 Alarm tildelt etter pbrl. 2-1 a med inntekt under 2 G; pr måned* Alarm tildelt etter pbrl. 2-1a med inntekt under 2 G + praktisk hjelp; pr måned* Endring * for 18 for 186 for 186 for begge begge begge begge tjenestene tjenestene tjenestene tjenestene, % Alarm tildelt etter pbrl. 2-1 a med inntekt over 2 G; pr måned ,9 % Alarm tildelt uten hjemmel i helseloven (inntekt uvedkommende) klagerett etter forvaltningsloven: pr måned ,9 % * Beløpet er fastsatt i Forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ), sist endret ved Forsift om endring i forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) gjeldende fra Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger MATOMBRINGING Priser Middag tildelt uten hjemmel i helseloven (inntekt uvedkommende) klagerett etter forvaltningsloven, inkl. mva** Middag tildelt etter pbrl. 2-1 a, med inntekt over 2 G Middag tildelt etter pbrl. 2-1 a, med inntekt under 2 G (pris pr. måltid og tilretteleggingskostnad pr. md.)* * Endring , % pr. måltid, legges til 175/md pr. måltid, legges til 18/md pr. måltid, legges til 186/md pr. måltid, legges til 186/md., % * Maksimal egenandel for tilrettelegging av måltid utgjør 186,- per måned. (Se tabell for praktisk hjelp i hjemmet ovenfor.) Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. 2. oktober 215 ~ 15 ~

55 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag ANDRE TJENESTER Fullkost tildelt etter pbrl. 2-1 a, med inntekt under 2 G Fullkost tildelt etter pbrl. 2-1 a, med inntekt over 2 G Vask av privattøy, per mnd. Leie/vask av sengetøy/handkle, per mnd Endring ,8 % , % 2,6 % 2, % DAGSENTER OG TRANSPORT Opphold på dagsenter eks. middag Transport til og fra dagsenter, pr vei Frokost på dagsenter Endring 216, %, %, % KORTTIDSOPPHOLD INSTITUSJON Korttidsopphold i institusjon, innntil 6 døgn per kalenderår, per døgn Dag/nattopphold i institusjon * Endring , %, % * Beløpet er fastsatt i Forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) 4, sist endret ved Forsift om endring i forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) gjeldende fra Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON Fribeløp ved langtidsopphold i 213 Statens satser 214 Statens satser 215 Statens satser 216* Statens satser Endring 216, % * Beløpet er fastsatt i Forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) 3, sist endret ved Forsift om endring i forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) gjeldende fra Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. 2. oktober 215 ~ 16 ~

56 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag KURDØGNPRIS Kurdøgnpris gjenspeiler kostnadene for en institusjonsplass per døgn. Kurdøgnpris (i norske oner) Endring 216 4,7 % TELEFON OG INTERNETT TIL BEBOERE I KOMMUNALE BOLIGER/INSTITUSJONER* Telefon: Fastsats per mnd. Per tellersitt , , , ,4 Endring 216, %, % Internett: Etablering Månedsavgift , %, % * Tjenesten er et tilbud ved Bryggja omsorgssenter og Kulatoppen omsorgssenter. 2. oktober 215 ~ 17 ~

57 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 9. PRISER PÅ VARER OG TJENESTER HELSE OG NAV Priser er unntatt for mva. 9.1 HELSESTASJON 213 Engangssett til brystpumpe 24 Sensorer til enuresealarm 6 Hørselstest, voksne 14 Lån av forflytningspute (gravide)* Lån av bekkenbelte (gravide)* Endring 216, %, %, % * Disse er lagt inn i gebyrregulativet begynner SOSIALTJENESTEN NAV VÅGSØY Vågsøy kommune følger statens satser for økonomisk sosialhjelp. Økningen fra ett år til annet har basert seg på anslaget for konsumprisindeksen. Enslig Ektepar/samboere Personer i bofellesskap Hjemmeboende ungdom år** Tillegg barn -5 år Tillegg barn 6-1 år Tillegg barn år Statens satser Statens satser Statens satser* Anslag* Endring 216 2, % 2, % 2, % ,7 % , % 2,1 % 2, % * Veiledende satser for 215 gjelder fra , jf. Arbeids- og sosialdepartementet, Rundsiv Nr. A-1/214 av Anslag for 216 er veiledende sats for 215 justert opp med 2% i tak med forventet KPI økning på ca. 2%. Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. ** Det er ingen «nasjonal norm» for hjemmeboende ungdom. Anslag for 216 settes ned fra tidligere 3.18,- pr. mnd til en "fast" sats på 3.,- pr. mnd. 2. oktober 215 ~ 18 ~

58 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 1. FELLINGSAVGIFT FOR HJORT Priser er ikke mva-belagt. Voksne dyr Kalv Endring 216 % % 11. FEIE- OG TILSYNSGEBYR Tjeneste tilsyn og feiing er et selvkostområde. Feie- og tilsynsgebyret inkluderer gebyr for selve feiingen av piper og kontroll/tilsynsarbeid på fyringsanlegg. Priser tillegges mva. Avgift for en pipe Utover 1- en pr eiendom - pr stk 2. oktober Endring 216-3,6 %, % ~ 19 ~

59 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 12. GEBYR FOR VANN OG AVLØP RAMMER FOR GEBYRBEREGNING Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 4 års periode. Overslag over forventede kostnader (drifts og kapital kostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes. Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vassog avløpsanlegg av 16. mars 212 (som erstattet lov 31. mai 1974 om kommunale vass- og kloakkavgifter) samt nasjonale og kommunale forsifter om vann- og avløpsgebyr. Lovens 4 oppgir følgende rammer for kommunalt eierskap til vann- og avløpsanlegg og hovedreglene for fastsetting av gebyrer: x x Det skal være engangsgebyr for tilknytting og årlige gebyr. Departementet fastsetter i forsift rammer for gebyrer og hovedreglene om utregning og inneving. Likeså kan departementet fastsette andre reglementer til gjennomføring av loven. Alle priser tillegges mva ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING Vann /abonnement Avløp /abonnement Endring 216 3,8 % 3,33 % ÅRSGEBYR ABONNEMENTSGEBYR Kommunens totale årsinntekter fra abonnementsgebyrer skal dekke kommunens samlede årskostnader for henholdsvis vann- og avløpstjenestene. Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori: 9 Abonnementsgebyr for næring betales av næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag. 9 Abonnementsgebyr for bolig betales av øvrige abonnenter. 9 Alle abonnenter i én brukerkategori betaler likt abonnementsgebyr. 2. oktober 215 ~ 2 ~

60 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag NÆRING Vann Avløp Endring ,8 % 2 86,7 % BOLIG Vann Avløp Endring 216,8 %,7 % FORBRUKSGEBYR Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på nedenstående enhetspris. 213 Enhetspris vann / m 3 Enhetspris avløp / m Endring 216 8, 8,3 9,5 9,6 1,1 % 8,8 8,4 9,3 9,4 1,1 % MÅLT FORBRUK Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m3. Avløpsmengden regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler: Vann : Enhetspris (/m3) x Målt forbruk (m3) Avløp : Enhetspris (/m3) x Målt forbruk (m3) 2. oktober 215 ~ 21 ~

61 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag STIPULERT FORBRUK Forbruksgebyret baseres på stipulert forbruk og pris pr. m3. Stipulert forbruk (m3) beregnes slik: Bruksareal BRA (m2) x spesifikt forbruk (m3/m2) der: Arealet beregnes som bruksareal BRA (m2) etter NS 394 Spesifikt forbruk er fastsatt til 1,4 m3/m2 Forbruksgebyr boliger: Vann : Enhetspris (/m3) x Stipulert forbruk (m3) Avløp : Enhetspris (/m3) x Stipulert forbruk (m3) Forbruksgebyr hytter/fritidshus: Vann : Enhetspris (/m3) x Stipulert forbruk (m3) x Forventet brukstid1) Avløp : Enhetspris [/m3) x Stipulert forbruk (m3) x Forventet brukstid1) 1) Forventet brukstid settes som en andel av året etter følgende modell: Utleiehytter : Forventet brukstid =,4 (4 % av året) Øvrige hytter/fritidshus : Forventet brukstid =,2 (2 % av året) (forventet brukstid tilpasses lokale forhold i kommunen) ÅRLIG VANNMÅLERLEIE Kommunen eier vannmåleren og vedlikeholder denne. Abonnentene betaler alle kostnader knyttet til installering av måleren. Det betales en årlig leie for å dekke kostnadene til vannmåler og vedlikehold. T.o.m 25 mm 26-5 mm mm Endring 1,8 % 1, %,9 % MIDLERTIDIG BRUK AV VANN OG AVLØP Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet. 2. oktober 215 ~ 22 ~

62 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 13. GEBYR FOR SLAMTØMMING Slamavskillere og tette oppsamlingstanker blir tømt hvert 2.år. Fra fritidsbebyggelse blir tømmingen utført hvert 4.år. Gebyr for tømming inkl. behandling/avvanning er avhengig av slamavskillerens størrelse PRIS SLAMTØMMING BOLIG EKS. MVA Tømmevolum inntil 4.5 m3 3 3 Tillegg pr m ved tømmevolum over 4.5 m Endring 215 3,1 % 3,8 % Endring 215 3,3 % ,8 % PRIS SLAMTØMMING FRITIDSBEBYGGELSE EKS. MVA Tømmevolum inntil 4,5 m 3 Tillegg pr m ved tømmevolum over 4.5 m 2. oktober ~ 23 ~

63 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 14. GEBYR FOR RENOVASJON Vågsøy kommune gikk inn i NoMil IKS fra og med RENOVASJONSTJENESTER GJENNOM NOMIL IKS Vedtas av kommunestyret i egen gebyrforsift etter forslag fra NoMil IKS TILLEGGSGEBYR RENOVASJON VÅGSØY KOMMUNE I tillegg til satsene under pkt. 14.1, må Vågsøy kommune vedta tilleggsgebyr som skal dekke utgiftene knyttet til mellom annet etterdrift av avfallsplass Vedvik og fortsettelse av ordningen med levering av papir og plast til ASVO. Tilleggsgebyret eves inn (av Nomil) sammen med gebyr etter pkt Tilleggsgebyr renovasjon, eks. mva Tilleggsgebyr renovasjon, inkl. mva 2. oktober Endring ,5 % 12,5 % ~ 24 ~

64 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 15. GEBYR FOR KONSESJONSSAKER OG DELINGSSAKER Forsift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker (FOR ) som regulerer gebyrer for dette kapitlet, er fastsatt av Statens landbruksforvaltning (nå Landbruksdirektoratet) 14. desember 211 med hjemmel i jordlova, lov 1. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 27a, jf. delegeringsvedtak 23. desember 1988 nr. 173, jf. delegeringsvedtak 8. desember 23 nr Endret ved forsift 22 sep. 214 nr Forsiftens 1 fastsetter: «1.Det skal betales gebyr for behandlingen av følgende saker: a) Søknader om konsesjon (ervervstillatelse) etter lov 28. november 23 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og 3. b) Søknader om delingssamtykke etter lov om jord 12. mai 1995 nr Gebyret eves inn av kommunen i alle saker. Kommunen skal ikke betale gebyr til seg selv. Når det søkes om konsesjon fordi eieren ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt (slektskapskonsesjon), jf. konsesjonsloven 5 andre og tredje ledd og 9 fjerde ledd, skal det ikke betales gebyr.» Etter 2, 3.ledd av forsiften, kan kommunen fastsette en lavere gebyrsats eller en generell sats, eller satser for enkle/kurante saker og for vanlige saker. Det er presisert at hvis kommunen ikke har fastsatt lavere sats, kan det betales gebyr som nevnt i del 15.1 og 15.2 under KONSESJONSSAKER Forsift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker 211 2, 1. ledd fastsetter at det kan eves et gebyr på inntil 5,- for behandling av konsesjonssøknader som nevnt i 1 a). Gebyret for konsesjonssaker er 5,- i Vågsøy kommune DELINGSSAKER Forsift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker 211 2, 2.ledd, fastsetter at det kan eves et gebyr på inntil 2,- for behandling av søknader om delingssamtykke som nevnt i 1 b). Gebyret for delingssaker etter lov om jord er 2,- i Vågsøy kommune. 2. oktober 215 ~ 25 ~

65 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 16. GEBYR FOR OPPMÅLING ETTER MATRIKKELLOVA 32, MATRIKKELFORSKRIFTEN 16 I gjeldende økonomiplan forutsettes det at området skal bli et selvkostområde. Gebyrene økes med ca. 2% fra 215 til 216. Noen gebyr er holdt uendret og gebyrer knyttet til timepriser/lønnskostnader er økt med rundt 3% OPPRETTING AV MATRIKKELENHET OPPRETTING AV GRUNNEIENDOM OG FESTEGRUNN fra m 2 fra m fra m2 over 2 m2 Punktfeste uten merking/måling Punktfeste med merking/måling MATRIKULERING AV EKSISTERENDE UMATRIKULERT GRUNN Endring som punkt , % 213 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Klarlegging av matrikkelenhetens grenser samtidig OPPMÅLING AV UTEAREAL PÅ EIERSEKSJON fra - 25 m fra m2 areal fra 1 1 m² - økning pr. påbegynt da Endring , % 15, % 1, % OPPRETTING AV ANLEGGSEIENDOM. 213 fra - 2 m³ areal fra 2 1 m³ - økning pr. påbegynt 1 m³ 2. oktober 215 Endring 216 2, % 2, % 2, % 2, % 1,8 % 2, % Endring 216, %, % ~ 26 ~

66 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag REGISTRERING AV JORDSAMEIE Gebyr for registrering av jordsameie faktureres etter medgått tid OPPRETTING AV MATRIKKELENHET UTEN FULLFØRT OPPMÅLINGSFORRETNING Fullt gebyr etter pkt , , og kan inneves samtidig. Hvis forretningen må avholdes av grunner som skyldes kommunens oppmålingsmyndighet, skal det ikke eves ekstra gebyr for midlertidig forretning. For midlertidig forretning betales et ekstra gebyr Endring 216 1,8 % AVBRUDD I OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER MATRIKULERING Når en rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det arbeidet kommunen har eller må utføre. Ved tilbakekalling før forretning er berammet Endring ,8 % ,9 % OPPRETTING AV TILLEGGSAREAL ELLER GRENSEJUSTERING AV GRUNNEIENDOM, FESTEGRUNN, JORDSAMEIE OG ANLEGGSEIENDOM Ved grensejustering kan arealet for involverte enheter økes eller reduseres med inntil 5 prosent, men maksimalt 5 m² (summen av denne og tidligere gjennomførte grensejusteringer). En enhet kan likevel ikke avgi areal som i sum overstiger 2 prosent av enhetens areal før justeringen. For anleggseiendom kan volumet økes eller reduseres med inntil 5 prosent, men maksimalt 1 m³. Opp til 5 m2 fra m2 fra m2 Samlet volum fra - 25 m³ Samlet volum fra m³ 2. oktober Endring 216 2, % 2, % 2, % 2, % 2, % ~ 27 ~

67 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag AREALOVERFØRING AV GRUNNEIENDOM, FESTEGRUNN, JORDSAMEIE OG ANLEGGSEIENDOM Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg. For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Opp til 15 m2 2 fra m fra m2 Samlet volum fra - 25 m³ Samlet volum fra m³ Endring 216 2, % 2, % 2, % 2, % 2, % KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE NYMERKING AV GRENSEPUNKT SOM TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMÅLINGSFORRETNING Antall grensepunkt 1 punkt 2 punkt 3 punkt deretter per punkt Endring 216 1,9 % 1,9 % 1,9 % 2, % KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE SOM IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER Grenselinjer (to punkt) 1 grenselinje 2 grenselinjer for overskytende grenselinjer Endring 216 2, % 2, % 2, % Dersom alle grensene rundt eiendommen skal gås opp betales det etter punkt redusert med 25%. Gebyret for flere enn 2 grenselinjer er redusert i tråd med forventet ressursinnsats. 2. oktober 215 ~ 28 ~

68 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag Gebyr for klarlegging av rettigheter blir fakturert etter medgått tid BEREGNING PÅ GRUNNLAG AV ANVENDT TID Gebyr for oppmålingstekniske arbeider som ikke kan beregnes etter de foranstående satser, beregnes på grunnlag av anvendt timeverk. 214 Timepris kontorarbeid Timepris felt/markarbeid Endring ,1 % 794 3,1 % UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV Maksimalsatser reguleres av Forsift om eiendomsregistrering (matrikkelforsiften) 16 (4). Dersom disse blir endret vil kommunen benytte de endrede satsene. Statens maksimal satser Matrikkelbrev inntil 1 sider Matrikkelbrev over 1 sider Endring , % 35, % SAMMENSLÅING Tjenesten er ikke gebyrbelagt verken i kommunen eller hos tinglysingen, Kartverket UTSKRIVING AV GEBYR Alle gebyrer skal betales til kommunen etter en regningsoppgave fra bygningsmyndigheten. Betaling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Etter matrikkelforsiften 16 (5) kan kommunen eve gebyr for arbeid etter matrikkellova innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i 18 og 19 i matrikkelforsiften. (Dersom kommunen oversitter fristen, skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Dersom kommunen oversitter fristen med ytterligere to måneder, skal gebyret avkortes med ytterligere en tredjedel.) Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev. 2. oktober 215 ~ 29 ~

69 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag Behandlingsfristen for oppmålingssaker løper ikke etter lovbestemt frist i perioden 15. november til 15. april påfølgende år, på grunn av blant annet snø og mørketid. Ref. Matrikkelforsiftens 18 del 3. Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til prinsipp som er lagt til grunn og i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen av eget tiltak fastsette et redusert gebyr. Det er ikke adgang til å dispensere fra gebyrregulativet av andre årsaker. Det er ikke adgang til å få fritak for hele gebyret. Rådmannen kan, under samme forutsetning og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått av om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 2. oktober 215 ~ 3 ~

70 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 17. GEBYR FOR TJENESTER ETTER PLAN OG BYGNINGSLOVEN OG LOV OM EIERSEKSJONER I gjeldende økonomiplan forutsettes det at området (unntatt frikjøp parkeringsplass) skal bli et selvkostområde. Gebyrene er generelt økt med ca. 2% fra 215 til 216. Noen gebyr er holdt uendret. Det er lagt til gebyr for forhåndskonferanse. Gebyr for arbeid med innhenting av opplysninger der søknaden er vesentlig mangelfull blir økt med 2% BETALINGSPLIKT (NYTT I 216) Alle som får utført tjenester etter dette regulativet skal betale gebyr, uavhengig av utfallet i saken FORHÅNDSKONFERANSE (NYTT I 216) En forhåndskonferanse er en frivillig ordning der tiltakshaver og kommunen møtes for å diskutere et planlagt byggetiltak og eventuell videre saksbehandling. Forhåndskonferanse kan benyttes ved alle typer tiltak etter plan- og bygningsloven og avholdes før en eventuell søknad eller melding sendes kommunen. Gebyret for forhåndskonferansen dekker også forberedelser og etterarbeid/referat Forhåndskonferanse SØKNADSPLIKTIGE BYGG Tiltak som behandles etter søknad og PBL Areal beregnes etter tillatt bruksareal ihht. NS 394. Enebolig/fritidsbolig Tomannsbolig, rekkehus, kjedehus og andre boligbygg pr. eining inntil 2 etg. Øvrige søknadspliktige bygg* - 5 m² 51-1 m² 11-2 m² 21-5 m² 51 m² og større, for de første 5 m² deretter pr. m² Endring 216 1,9 % 2, % 1,9 % 2, % 2, % 1,9 % 1,9 %, % * Øvrige søknadspliktige bygg er t.d. garasje, uthus, produksjonsbygg for verksted og industri, kontor-, forretning- og samferdselsbygg, hotell og restaurantbygg, bygg for offentlig og privat tjeneste, bygg for jordbruk, fiske og fangst samt tilbygg, påbygg, hovedombygging og bruksendring. 2. oktober 215 ~ 31 ~

71 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag ØVRIGE SØKNADSPLIKTIGE TILTAK 213 Øvrige tiltak som ever behandling etter planog bygningsloven Endring ,1 % Dette kan eksempelvis være avkjørsel, parkeringsplass, støyskjerm, skiltplan, graving, sprenging, fylling, basseng, brønn, dam, brygger, flytebrygger, molo, massetak, kai, støttemurer, rehabilitering, skilt, riving, sammenføyning av bruksenheter, nettstasjoner, konstruksjoner og anlegg (både sjø og land), tekniske installasjoner, fasadeendring, endring av tidligere vedtak, igangsettingstillatelser ut over den første, registrerte avvik ved tilsyn, mindre veier og bruksendring. Det kan her bli behov for å beregne noen saker etter medgått tid og en timesats Timesats etter medgått tid Endring 216 3,2 % FOR SØKNAD UTEN KRAV TIL ANSVARSRETT ETTER PBL 2-4 For tiltak etter pbl 2-4 a, c, og e (dvs., garasjer og uthus inntil 7 m² bruksareal samt midlertidige bygninger) betales 75% av gebyret. For søknad uten av til ansvarsrett etter pbl 2-2 b (dvs. alminnelige driftsbygninger i landbruket inntil 1 m² bruksareal) betales 5% av gebyret BYGGSØK For søknad levert via Byggsøk skal basisgebyret reduseres med 1% forutsatt at alle vedlegg er skannet og medfølger den elektroniske søknaden DISPENSASJONER For dispensasjoner i henhold til PBL 19-2 betales gebyr pr dispensasjon. (Gebyr blir ilagt for hvert forhold som ever dispensasjon.) Ved dispensasjon etter PBL der andre myndigheter er høringspart betales pr. dispensasjon. (Gebyr blir ilagt for hvert forhold som ever dispensasjon.) 2. oktober Endring , % ,5 % ~ 32 ~

72 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag SØKNADER ETTER PBL 2-1M) OG 2-4 D) Gebyret gjelder opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 1 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering (matrikkellova). Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. Det kommer gebyr i tillegg for behandling etter matrikkelloven. 213 Pr. enhet i regulert område Pr. enhet, bebygd Pr. enhet utenfor regulert område, ubebygd Tilleggsparsell/grensejustering/arealoverføring For saker hvor det fattes vedtak som gjelder flere enkelttomter i felt, som søkes fradelt samtidig. Betales etter areal: - 5 daa 5-1 daa 1 daa og mer Endring , % 2 6 2, % 7 8 2, % , % , % 2, % 2, % FORNYING AV LØYVE Fornying av løyve: 15 % i forhold til ordinært gebyr OPPLYSNINGER TIL MEGLER Ved omsetning av eiendommer er eiendomsmeglere pålagt å hente inn en mengde opplysninger tilknyttet eiendommen ( 3-6 og 3-7 i eiendomsmeglingsloven). Mye av denne informasjonen får megleren fra kommunen, som f.eks. planstatus og avgiftsforhold. I tillegg kan det være forhold som kjøper eller selger ønsker opplysninger om som ikke er lovpålagte. Gebyret til eiendomsmeglere vedtas ikke med hjemmel i noen særlov, men begrunnes utfra at det lages et produkt som oversider de minsteav forvaltningslovens 11 setter til veiledning." Avgift per forespørsel er minimum 1 7,-. Arbeidet blir fakturert etter medgått tid til en timesats på 64. Timesats for arbeidet fakturert etter medgått tid Endring 216 3,2 % TILSYN Tilsyn blir gjennomført for tilfeldig valgte prosjekt hvert år og blir fakturert etter medgått tid som en tilleggsavgift til ordinært byggesaksgebyr. Hvis tilsynet viser vesentlig svikt som ikke er ivaretatt ved uavhengig kontroll, kan kommunen eve sakkyndig bistand eller utføre tekniske prøver for tiltakshavers regning (PBL oktober 215 ~ 33 ~

73 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 2.ledd). Arbeidet faktureres etter medgått tid. Minimum avgift er 1 7,-. Arbeidet blir fakturert etter medgått tid og en timesats Timesats for arbeidet fakturert etter medgått tid Endring 216 3,9 % FRIKJØP PARKERINGSPLASSER I utgangspunktet skal beregnede antall parkeringsplasser etableres på egen eiendom. Dersom tiltakshaver ikke kan tilfredsstille avene på egen grunn eller på fellesarealer, og tiltakshaver ikke får dispensasjon, kan tiltakshaver alternativt søke om helt eller delvis frikjøp fra de av til antall parkeringsplasser som følger av byggetillatelse. 213 Gebyr pr. plass i Måløy Gebyr pr. plass utenfor Måløy Saksbehandlingsgebyr Endring , % , % , % 216 ULOVLIG BYGGEARBEID For tiltak som er igangsatt uten formell byggetillatelse og/eller er i strid med PBL skal det betales et gebyr etter den oppfølging kommunen har utført på grunn av ulovligheten (Tilsyn). Ulovlige tiltak er ilagt overtredelsesgebyr i medhold av kap. 16 i byggesaksforsifta og 32-1 i pbl. Påpeking av ulovlig byggearbeid med rettingsrettleiing blir belastet med 51,-. Det skal i tillegg betales dobbelt gebyr for behandling av tiltaket. For andre ulovligheter skal det betales ett gebyr etter den oppfølgingen kommunen har utført. Gebyret blir beregnet etter medgått tid til en timesats. 214 Påpeking av ulovlig byggearbeid med rettingsrettleiing Timesats: Gebyret beregnet etter medgått tid Endring 216 2, % 3,9 % Forsift om byggesak fastsetter overtredelsesgebyr MANGELFULLE SØKNADER Dersom søknaden åpenbart er mangelfull, skal det belastes ett gebyr på 15,- for arbeid med innhenting av fullstendige opplysninger. Gebyr for mangelfulle søknader 2. oktober Endring 216 2, % ~ 34 ~

74 GEBYR OG BETALINGSSATSER UTSLIPP FRA MINDRE UTSLIPPSLEDNINGER Enebolig/fritidsbolig Næringseiendom med mer Rådmannens forslag Endring 216 2, % 2, % EIERSEKSJONERING Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av en eiendom (Maksimalsatsene er bestemt i Lov om eierseksjonering): Sak som ever befaring: 5 rettsgebyr Sak som ikke ever befaring: 3 rettsgebyr Der fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et bruksnummer fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere gebyr komme til fratrekk dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for første avslag. Et rettsgebyr utgjør. 86,-, jf. rettsgebyrloven 1. Regulering av rettsgebyret blir gjort av Staten. I tillegg kommer gebyr etter reglene i matrikkelloven for oppmålingsforretning, for matrikkelbrev som må utarbeides etter bestemmelsen i eierseksjonsloven 9 annet ledd og gebyr for tinglysing av seksjoneringsbegjæringen. For mer informasjon om rettsgebyr, se domstolens hjemmesider. I grensefastsetting av grunn som inngår i seksjonen der det inngår grunnareal i en seksjon, og det må holdes kartforretning for å fastlegge hvor grensen for seksjonen går, skal det i tillegg til seksjonerings-gebyr betales kartforretningsgebyr etter reglene for det kommunale oppmålingsgebyret. For reseksjonering skal det for kommunen sin behandling betales fullt gebyr i samsvar med punktene overfor. Der en fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et bruksnummer fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere betalt gebyr komme til fradrag dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for avslag. Kommer det en ny søknad på ett senere tidspunkt, skal det betales fullt gebyr. 2. oktober 215 ~ 35 ~

75 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag UTSKRIVING AV GEBYR Gebyr omfatter saksbehandling, godkjenning av ansvarlige, dokumentkontroll, tilsyn i byggeperioden og nødvendige attester. Gebyr blir sevet ut til tiltakshaver. Når vedtak i samband med søknad/melding mv. er gitt blir fakturering for gjeldende gebyr utført. Gebyret regnes ut etter det regulativ som gjelder på tidspunktet kommunen har mottatt en tilfredsstillende melding eller søknad. I samsvar med byggesaksforsiften 7-4 vil det ved oversidelse av tidsfrister gitt i plan- og bygningsloven 21-7 første ledd bli redusert gebyr med 25% av det totale byggesaksgebyret for hver påbegynt uke tidsfristen oversides. Bestemmelsen gjelder ikke dersom det er avtalt særskilte frister eller kommunen har forlenget fristen etter 7-3. I slike tilfeller inntrer virkninger av fristoversidelse fra det tidspunkt den avtalte eller forlengede frist oversides. Saker som blir trukket av søker/tiltakshaver etter at saksbehandlingen er startet blir fakturert med 5% av beregnet gebyr for aktuell sak. Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til prinsipp som er lagt til grunn og i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen av eget tiltak fastsette et redusert gebyr. Det er ikke adgang til å dispensere fra gebyrregulativet av andre årsaker. Det er ikke adgang til å få fritak for hele gebyret. Rådmannen kan, under samme forutsetning og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått av om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 2. oktober 215 ~ 36 ~

76 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 18. BEHANDLING AV PLANSAKER Satsene er generelt økt med ca. 2 %. Grunn- og arealgebyret er økt med ca 1 %. Det er og lagt til gebyr dersom planforslag må ut på mer enn en høringsrunde eller er i strid med kommuneplanen eller områdereguleringsplan. Økningen begrunnes med merarbeid knyttet til saksbehandling, ajourhold av planregisteret og oppdatering av GIS-line web løsningen for innsyn i kart og planer. Gebyrene er ellers økt med ca 2 % BETALINGSSATSER Oppstartsmøte for reguleringsplan (PBL 12-8) Sak til utvalg for plansaker for å få råd i et reguleringsspørsmål eller råd om evt. oppstart av reguleringsplanarbeid Grunngebyr for områdeplan og detaljplan (PBL 12-2 og 12-3) Arealgebyr - inntil 5 m m2 - over 1 m2 (maks ) Mindre endring av reguleringsplan (ved små endringer/grensejusteringer redusers gebyret med 5%) Planprogram (PBL 4-1) Konsekvensutredning (kommer i tillegg til grunngebyr og arealgebyr for reguleringsplaner) Bearbeidingsgebyr dersom planen ikke er utarbeidet i henhold til gjeldende sosi-standard. Arbeidet blir fakturert etter medgått tid, timesats 8,- og etter en minstesats Endring 216 2, % , % ,2 % 1,3 % 1, % 1,1 % , % 2, % , % , % Behandlingsgebyret faktureres når komplett planmateriale er mottatt til behandling. Dersom tiltakshaver trekker plansaken før politisk behandling blir gebyret redusert med 5 %. Dersom utvalg for plansaker vedtar at reguleringsplanen ikke skal legges ut til offentlig ettersyn betales det 75 % av gebyret. For planforslag som endres (etter forslagsstiller sitt ønske eller i forbindelse med innsigelse) etter at planforslaget er fremmet for formannskapet, skal det betales følgende tillegg: + 25 % av både grunn- og arealgebyret dersom endringer genererer ei avgrensa høring og ny framlegging for formannskapet. + 5 % av både grunn- og arealgebyret dersom endringer må varsles på nytt og sendes på fullstendig høring. For detaljreguleringsplaner som er i strid med kommuneplanen sin arealdel eller områdeplan, skal det betales ett tilleggsgebyr på 25 % av både grunn- og arealgebyret. 2. oktober 215 ~ 37 ~

77 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag Reguleringsplaner fremmet av andre kommunale enheter, stiftelser, selskap og foretak faktureres med samme gebyr som planer fremmet av eksterne tiltakshavere. Gebyr skal dekke arbeidet Vågsøy kommune har med søknaden. Kravet til faglig utredede og fremstilte planer, skal gjelde fullt ut. Tiltakshaver skal dekke utgifter til dette samt kopiering, annonsering og lignende i forkant av søknad, og oppdatering/kopiering under behandling av planer og oppdatering etter endelig planvedtak. I samsvar med Kart- og planforsiften 7 er det av til å levere geodata og reguleringsplaner i digital form, både ved offentlig ettersyn og etter endelig vedtak. Planer skal leveres i samsvar med av i 9 og 1 i nevnte forsift. Kartdata skal leveres på SOSI-format, siste gjeldende versjon. 2. oktober 215 ~ 38 ~

78 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 19. GEBYR FOR TJENESTE ETTER FORSKRIFT OM BEGRENSNING AV FORURENSNING Hjemmel for gebyrene er gitt i Forsift om begrensning av forurensning (forurensningsforsiften 1. juni 24 nr. 931) Kapittelet omhandler gebyr for saksbehandling av eksisterende tillatelser til avløp, påslippsvedtak etter 15A-4, behandling av søknad etter 12-4, 13-4 og 15-4 og for kontrolltiltak som gjennomføres for å sie at kapittel 11 til 16 eller vedtak i medhold av disse kapitlene blir fulgt. Gebyrene skal settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven 52a. Det er også gebyr for å vurdere om avløpsanlegget er i samsvar med planer kommunen har vedtatt etter plan og bygningsloven (se kapittel 17.13) SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER SENTRAL AVLØPSFORSKRIFT Det beregnes gebyr etter medgått saksbehandlingstid med en timesats på. 78, Timesats: Gebyret beregnet etter medgått tid Endring 216 4, % Minstesatser for behandling er: Søknad om utslippstillatelse etter sentral avløpsforsift Anlegg som ikke overstiger 15 pe (personekvivalent) Anlegg mellom 15 og 5 PE Mindre endring av utslippstillatelse Anlegg som ikke overstiger 15 pe Anlegg mellom 15 og 5 PE Endring % 2% % 2% BEHANDLING AV PRIVATE AVLØPSPLANER Det skal inneves gebyr for saksbehandling av private avløpsplaner etter følgende satser: 213 a. Inntil 5 tomter b. Over 5 tomter tillegg pr. tomt 2. oktober Endring % % ~ 39 ~

79 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag Ved saksbehandling av avløpsplaner for andre typer utbyggingsområder enn det som er nevnt i pkt. a og b beregnes gebyret ut ifra medgått tid med en timepris på 78,-. Minstesats for behandling er satt til 13 26, Timesats: Gebyret beregnet etter medgått tid Minstesats for behandling Endring 216 4, % 2, % UTSLIPP SOM IKKE ER GODKJENT For kommunen sitt arbeid med utslippssøknader som ikke er godkjent, skal det betales gebyr etter medgått tid med en timepris på. 78,-. Minstesatsen er satt til:. 5 61,214 Timesats: Gebyret beregnet etter medgått tid Minstesats Endring 216 4, % 2, % Gebyret omfatter eventuelle befaringer som blir gjennomført for å avdekke ulovlig utslipp samt oppfølging og videre behandling av pålegg og behandling av søknad om utslipp etter pålegg fra forurensningsmyndigheten. I tillegg kan kommunen eve å dekke sine kostnader til sakkyndig bistand KONTROLL- OG TILSYNSGEBYR Der kommunen gjennomfører kontroll og tilsyn blir det evd et kontrollgebyr, som beregnes ut ifra medgått tid og med en timepris på. 78,-. Minstesats er satt til:. 4 8,214 Timesats: Gebyret beregnet etter medgått tid Minstesats Endring 216 4, % 2, % Kontrollen omfatter tilsyn med at avløpsanlegg fungerer tilfredsstillende og at av som følger av de til en hver tid gjeldende lover, forsifter og vedtak blir fulgt. (Kontroll gjennomført i samsvar med forurensingsloven og 7 fjerde ledd.) 2. oktober 215 ~ 4 ~

80 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 2. KOPIERING 2.1 TEKNISKE KART OG KART FREMSTILT DIGITALT Prisene er per stk. og eks. mva. Gebyrene gjelder eiendomskart, adressekart og reguleringsplankart samt tegninger. A4-papir A3-papir A2-papir A1-papir A-papir Større papir Økning 216 1,9 % 2, % 1,9 % 2,2 % 2,1 % 2, % Det blir ikke tatt betaling for kart som skal følge delesøknader, byggesøknader, søknad om utslipp eller liknende. 2.2 SALG AV DIGITALE KARTDATA (RÅDAT A) Priser er fastlagt i GEOVEKST-samarbeid, veiledningsperm. Det blir ikke tatt betaling for kart som skal følge delesøknader, byggesøknader, søknad om utslipp eller liknende. Minimumsgebyr er 995,- eks. mva SKANNING AV DOKUMENT Arbeidet blir fakturert etter medgått tid med en timesats på 765,-. Minimumsgebyr er 995,- eks. mva. 2. oktober 215 ~ 41 ~

81 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag KOPIERING AV ANDRE DOKUMENTER Vågsøy kommune tar vanligvis ikke på seg kopieringsoppgaver for publikum. Dersom publikum ber om å få kopiert dokument, skal det beregnes følgende priser. Prisene er eks. mva. A-4 kopier: Første 5 per kopi Neste 15 per kopi Neste 3 per kopi Økning 216 % % % For kopiering av A-3 størrelse økes ovenstående priser med 1,-. Tillegg for stempling og beeftelse av vitnemål, attester o.l per stk.: 5,For antall over 5 henvises til private kopibedrifter. 2. oktober 215 ~ 42 ~

82 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 21. SKJENKEAVGIFTER Avgift for ordinære salgs- og skjenkebevillinger følger statlig forsift til Alkoholloven, kapittel 6, og blir fastsatt i forhold til omsatt vareliter for ulik type alkohol. Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger ORDINÆRE SALGS-/SKJENKEBEVILLINGER* Forsift om omsetning av alkoholholdig drikk 6-2. Gebyret skal betales etter følgende satser. Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. Salg: -,19 pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 Skjenking: -,4 pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-1,8 pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,55 pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum 148,- for salg og 44,- for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. Blir ilagt avgift ikke betalt innen 4 uker etter at avet er sendt ut, skal bevillingen inndras til betaling skjer. Ny bevillingshaver får avgiften fastsatt ved skjønn første året AMBULERENDE BEVILLING Alkoholloven 4-5 regulerer ambulerende skjenkebevilling. Gebyret for ambulerende bevilling er regulert av forsift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. 6-2 som fastsetter maksimalsatsen for 215 til 31 pr. gang. Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger FOR EN BESTEMT DEL AV ÅRET ELLER FOR EN ENKELT BESTEMT ANLEDNING (ALKOHOLLOVEN 1-6) Gebyret beregnes på samme måte som de ordinære bevillingene. Bevillingsmyndighetene kan likevel i særlige tilfeller bestemme om gebyret skal settes lavere, jf. forsift om omsetning av alkoholholdig drikk 6-2. Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger KUNNSKAPSPRØVEN (FORSKRIFT OM OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK MV, 5-6) Forsift om omsetning av alkoholholdig drikk 5-6. For avleggelse av prøve, herunder forsøk på avleggelse, betales et forskuddsgebyr på 4. Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. 2. oktober 215 ~ 43 ~

83 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 22. BETALINGSSATSER FOR SALG OG AKTIVITETER PÅ MÅLØY TORG OG ANDRE OFFENTLIGE UTEROM I VÅGSØY KOMMUNE Torgoppsynet ved Vågsøy Parkering AS har hatt gitt løyver til salg for inntil 1 dag og ever inn tilhørende avgift. Siden Måløy Torget er kommunal grunn, bør det vurderes om det er bedre at Vågsøy kommune overtar torgoppsynet, samt utleie av plasser for torgsalg og arrangement, begynner 216. Det er kommunen som betaler utgifter på torget og da kan det være greit om disse også blir dekket av tilsvarende inntekter VILKÅRENE Torgsalg og arrangement kan bare finne sted dersom det er gitt løyve fra Vågsøy kommune og avgift er betalt til kommunen. Bestilt plass som ikke skal tas i bruk må avbestilles. Avbestilling mindre enn 3 dager i forveien medfører belastning av 5 % av avgifter. Bestilt plass må være tatt i bruk før kl.11.. Dersom dette ikke er tilfelle, kan Vågsøy kommune tildele plassen til andre. Torgoppsynet avgjør om det er manglende vedlikehold, og bestiller eventuelt rengjøring og fakturerer denne. Torgoppsynet avgjør hvilket arbeid som må utføres for tilfredsstillende renhold. Rådmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra betalingssatser fastsatt i dette kapittelet BETALINGSSATSER (NORSKE KRONER) Endringer Lokalitet Dag Humanitær forening/ideell forening M åløy Torg, torgplass salg M åløy Torg, torgplass salg m/ strøm M åløy Torg, arrangement m/ scene Andre kommunalt eide arealer: pris pr. m2 Renhold Spyling Kosting Rydding 2. oktober Uke 75 9 Dag Uke Dag Uke 2, % 3,3 % 2,7 % 3,3 % 15 S tørre S tørre S tørre arrangetime- Hele arrange- Time- Hele arrange- Hele ment ment ment pris Torget pris Torget Torget , % 3,3 % Timepris 3,9 % ~ 44 ~

84 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 23. BETALINGSSATSER FOR NORSKKURS VED VOKSENOPPLÆRINGA Voksenopplæringa tilbyr norsk- og samfunnskunnskapsundervisning til flyktninger på introduksjonsprogrammet og voksne innvandrere. Voksenopplæringa gir også behovsprøvd undervisning til voksne NÅVÆRENDE TILBUD Tilbud til flyktninger på introduksjonsprogrammet: Totalt 4 uker = 734 undervisningstimer 4 undervisningstimer i norsk 3 dager per uke i 38 uker. 6 undervisningstimer i norsk 1 dag per uke i 38 uker. 5 undervisningstimer i samfunnskunnskap per dag i 2 uker. Tilbud til innvandrere på NIR-registeret: Totalt 4 uker = 56 undervisningstimer 4 undervisningstimer i norsk 3 dager per uke i 38 uker. 5 undervisningstimer i samfunnskunnskap per dag i 2 uker, Tilbud til EU-borgere / betalingselever: Totalt 38 uker = 456 undervisningstimer 4 undervisningstimer i norsk i 3 dager per uke i 38 uker. Kan få tilbud om 5 timers kurs i samfunnskunnskap. Norskundervisninga følger skoleruta for Sogn og Fjordane (medio august til medio juni). Kurs i samfunnskunnskap blir gitt i skolen sin høst- og vinterferie STUDENTBETALING FOR INNVANDRERE SOM HAR RETT/PLIKT TIL NORSKUNDERVISNING Norsk- og samfunnskunnskapsundervisning for flyktninger på introduksjonsprogram og innvandrere som har rett og plikt til undervisning er gratis. De betaler ingen eksamensavgift første gang de går opp til eksamen. Innvandrere som bare har plikt, EU-borgere og andre betalingselever må betale semester- og eksamensavgift. 2. oktober 215 ~ 45 ~

85 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag AVGIFTER PER STUDENT SOM IKKE HAR RETT/PLIKT TIL UNDERVISNING Semesteravgift Pris per måned (a 44,-/time) Semesteravgift inkl. bøker og materiell Samfunnskunnskapskurs Begynner august Endring , % 1 2, % 2 Semesteravgifter inkl. læremateriell og bøker = 1,-. Lærebøker er kostnadsberegnet til ca. 8,- per semester. Dette gir en timepris på ca. 44,- per undervisningstime og 2% økning. Økningen dekker kostnader til lærebøker. Elever med rett og plikt skal ikke betale for læremateriell jf. Lov om introduksjonsordning. Rundsiv Q-2/215 s 5 presiserer: «At opplæringen skal være gratis innebærer at den enkelte deltaker ikke selv skal måtte dekke utgifter til selve opplæringen eller til undervisningsmateriell.» Samfunnskunnskapskurs er et nytt kurs. Kurset er obligatorisk for deltakere på introduksjonsprogrammet og gis utenom skoleåret. Kurset kan tilbys betalingselever hvis det er ledig kapasitet. Kursavgiften tilsvarer timeprisen for norskundervisninga. Eksamensavgifter 215 Samfunnskapsprøven Norskprøven: Muntlig Siftlig Delprøver siftlig (2. gangsprøver) Duplikat av prøvebevis Eksamensavgiftene er lagt på samme nivå som resten av kommunene i Sogn og Fjordane, jf. møte med Fylkesmannen den Disse har tidligere ikke vært med i Gebyr og betalingssatser. 2. oktober 215 ~ 46 ~

86 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 24. ANDRE GEBYRER DUPLIKAT VITNEMÅL FOR GRUNNSKOLEN Utsiving av duplikat av gamle vitnemål for grunnskolen Gebyr 2. oktober Endring 216, % ~ 47 ~

87 Kommunale gebyrer - Budsjett 216 Vågsøy kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 214). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 211 i sin helhet være disponert innen 216. Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som Vågsøy kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 216 anslått å være 1,96 %. Lønnsvekst fra 215 til 216 er satt til 4, % mens generell prisvekst er satt til 2,5 %. Budsjettet er utarbeidet den 2. juli 215. Tallene for 214 er etterkalkyle, tallene for 215 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 216 til 219 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Gebyrutvikling vann, avløp, renovasjon og feiing. Fra 215 til 216 foreslås en samlet gebyrøkning på rundt 1, % for å dekke kommunens kostnader på områdene. Gebyret for renovasjon øker med 12,2 %, mens gebyret for feiing reduseres med 2,5 %. I perioden 214 til 219 øker samlet gebyr med 1 129,, fra 7 936,- i 214 til 9 66,- i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 2,7 %. I stolpediagrammet under er gebyret for vann og avløp basert på et årlig målt forbruk på 21 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Normalgebyr inkl. mva Vann Årlig gebyrendring fra året før Vann Avløp Renovasjon Feiing Total endring Avløp 216 Renovasjon Feiing ,6 %,6 % 12,2 % -2,5 % -,6 % -,7 % 13,9 % -,7 % -2,7 % -1,8 % -1,8 % -2,1 % -,7 % 1,6 % -4,3 % -7,7 % 4,5 %,5 % -5,9 % 7,3 % 8,4 % 1,5 % -6, % 7,3 % 1, %,1 % -2,2 % -,3 % 2,2 % 4,4 % Dette forslaget til gebyrsatser for 216 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS. Vågsøy kommune benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune til for- og etterkalkulasjon av kommunale gebyrer. Modellen benyttes for tiden av flere enn 21 norske kommuner. Momentum Selvkost AS har mer enn 1 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost.

88 Vann til 219 Vanngebyrsatser I Vågsøy kommune er vanngebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 26,1 % av de totale gebyrinntektene. Fra 215 til 216 foreslås det at vanngebyret øker med,6 % fra 3 981,- til 4 7,-. I perioden 214 til 219 vil årsgebyret totalt øke med 369,-, hvorav 26,- er endringen fra 215 til 216. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 2, % i årene 214 til 219. Samlet gebyrøkning i perioden er fra 3 479,- i 214 til 3 847,- i 219. I tabellen under er vanngebyret basert på et årlig målt forbruk på 21 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Vanngebyrsatser Abonnementsgebyr (/abonnent) ,4 %,7 % -,7 % -2,7 % -,7 % 1,38 11,88 11,95 11,88 11,56 11,48 14,5 %,6 % -,6 % -2,6 % -,8 % ,4 %,6 % -,6 % -2,7 % -,7 % Årlig endring Forbruksgebyr (/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring Driftsutgifter Vann Fra 215 til 216 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,6 % fra 6, millioner til 6,1 millioner. I perioden 214 til 219 reduseres driftsutgiftene med,2 millioner, fra 6,3 millioner i 214 til 6,1 millioner i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på,7 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 26,2 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Vann 214 1*** Lønn *** Varer og tjenester *** Varer og tjenester *** Tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod *** Overføringsutgifter *** Finansutgifter/Aktivitetsendring 939 Sum driftsutgifter Årlig endring ,8 % 2,6 % -5,5 % 2,9 % 2,9 % Fordeling ,2 % 23,7 % 46,1 % 1,1 %,1 % 2,8 % 1, % Kapitalkostnader Vann Fra 215 til 216 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 42,9 % fra 2,8 millioner til 4,1 millioner. I perioden 214 til 219 øker kapitalkostnadene med 3,1 millioner, fra 2,5 millioner i 214 til 5,7 millioner i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 17,3 %. Avsivningskostnadene utgjør ca. 65,3 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Vann Avsivningskostnad Avsivningskostnad fremtidige investeringer Kalkulatorisk rente Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer Sum kapitalkostnader Årlig endring ,6 % 42,9 % 25,2 % 1,9 %,2 % Fordeling ,4 % 27,9 % 11, % 23,7 % 1, % Indirekte kostnader Vann Fra 215 til 216 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4, % fra,35 millioner til,37 millioner. I perioden 214 til 219 øker indirekte kostnader med,7 millioner, fra,34 millioner i 214 til,41 millioner i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4, %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 1, % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Vann Indirekte driftsutgifter (netto) Sum indirekte kostnader Årlig endring , % 4, % 4, % 4, % 4, % Fordeling , % 1, % Gebyrinntekter Vann Fra 215 til 216 forventes gebyrinntektene å øke med rundt,6 % fra 1,8 millioner til 1,8 millioner. I perioden 214 til 219 øker gebyrinntektene med,9 millioner, fra 9,4 millioner i 214 til 1,4 millioner i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,9 %. Konto 164 Kommunale avgifter utgjør 99,5 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Vann 164 Kommunale avgifter 1652 Tilfeldige avgiftspliktige inntekter 1642 Tilknytningsavgifter Sum gebyrinntekter Årlig endring ,8 %,6 % -,6 % -2,7 % -,7 % Fordeling ,5 %,4 %,1 % 1, %

89 Øvrige inntekter Vann Fra 215 til 216 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 2,5 % fra 1, tusen til 1,3 tusen. I perioden 214 til 219 reduseres øvrige inntekter med 1 19,4 tusen, fra 1 21,4 tusen i 214 til 11, tusen i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 6,9 %. Øvrige inntekter Vann 16*** Øvrige salgsinntekter 17*** Refusjoner Sum øvrige inntekter Årlig endring ,2 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Fordeling ,2 % 94,8 % 1, % Selvkostoppstilling Vann Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avsivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 1.1 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,8 % 117,7 % 12,8 % 95,8 % 87,5 % 85,4 % 9,4 % , % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % Avløp til 219 Avløpgebyrsatser I Vågsøy kommune er avløpgebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 37,4 % av de totale gebyrinntektene. Fra 215 til 216 foreslås det at avløpgebyret øker med,6 % fra 4 223,- til 4 25,-. I perioden 214 til 219 vil årsgebyret totalt øke med 397,-, hvorav 27,- er endringen fra 215 til 216. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 2, % i årene 214 til 219. Samlet gebyrøkning i perioden er fra 3 811,- i 214 til 4 28,- i 219. I tabellen under er avløpgebyret basert på et årlig målt forbruk på 21 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Avløpgebyrsatser Abonnementsgebyr (/abonnent) ,9 %,6 % -,7 % -1,8 % 1,6 % 1,5 11,63 11,7 11,61 11,4 11,59 1,7 %,6 % -,7 % -1,8 % 1,6 % ,8 %,6 % -,7 % -1,8 % 1,6 % Årlig endring Forbruksgebyr (/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring Driftsutgifter Avløp Fra 215 til 216 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,5 % fra 3,9 millioner til 4, millioner. I perioden 214 til 219 øker driftsutgiftene med,2 millioner, fra 3,6 millioner i 214 til 3,8 millioner i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,2 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 24,1 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Avløp 214 1*** Lønn *** Varer og tjenester *** Varer og tjenester *** Tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod *** Finansutgifter/Aktivitetsendring 124 Sum driftsutgifter Årlig endring ,4 % 2,5 % -1, % 2,9 % 2,9 % Fordeling ,1 % 17,7 % 52,8 % 1, % 4,4 % 1, % Kapitalkostnader Avløp Fra 215 til 216 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 4,6 % fra 2,3 millioner til 2,2 millioner. I perioden 214 til 219 reduseres kapitalkostnadene med,4 millioner, fra 2,5 millioner i 214 til 2,1 millioner i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 3,4 %. Avsivningskostnadene utgjør ca. 71,4 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Avløp Avsivningskostnad Avsivningskostnad fremtidige investeringer Kalkulatorisk rente Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer Sum kapitalkostnader Årlig endring ,2 % -4,6 % -2,5 % -1,5 % -1, % Fordeling , % 3,4 % 25,3 % 3,3 % 1, %

90 Indirekte kostnader Avløp Fra 215 til 216 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4, % fra,3 millioner til,31 millioner. I perioden 214 til 219 øker indirekte kostnader med,6 millioner, fra,29 millioner i 214 til,35 millioner i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4, %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 1, % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Avløp Indirekte driftsutgifter (netto) Sum indirekte kostnader Årlig endring , % 4, % 4, % 4, % 4, % Fordeling , % 1, % Gebyrinntekter Avløp Fra 215 til 216 forventes gebyrinntektene å øke med rundt,6 % fra 6,3 millioner til 6,4 millioner. I perioden 214 til 219 øker gebyrinntektene med,6 millioner, fra 5,7 millioner i 214 til 6,3 millioner i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2, %. Konto 164 Kommunale avgifter utgjør 99,8 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Avløp 164 Kommunale avgifter 1652 Tilfeldige avgiftspliktige inntekter 1642 Tilknytningsavgifter Sum gebyrinntekter Årlig endring ,7 %,6 % -,7 % -1,8 % 1,6 % Fordeling ,8 %,1 %,9 % 1, % Selvkostoppstilling Avløp Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avsivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 1.1 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,3 % 96,5 % 97,1 % 13,4 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % , % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % Renovasjon til 219 Renovasjon - gebyrsatser Fra 215 til 216 foreslås det at gebyret for renovasjon øker med 12,2 % fra 44,- til 494,-. I perioden 214 til 219 vil årsgebyret totalt øke med 239,-, hvorav 54,- er endringen fra 215 til 216. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 12,8 % i årene 214 til 219. Samlet gebyrøkning i perioden er fra 29,- i 214 til 529,- i 219. Gebyrsatsene er inkl. mva. Renovasjon - gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring ,7 % 12,2 % 13,9 % -1,8 % -4,3 % Driftsutgifter Renovasjon Fra 215 til 216 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,5 % fra,44 millioner til,45 millioner. I perioden 214 til 219 øker driftsutgiftene med,7 millioner, fra,41 millioner i 214 til,48 millioner i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,3 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt, % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Renovasjon *** Varer og tjenester *** Varer og tjenester *** Tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod Sum driftsutgifter Årlig endring ,3 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Fordeling ,2 % 2,3 % 78,4 % 1, %

91 Kapitalkostnader Renovasjon Fra 215 til 216 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 6,2 % fra,26 millioner til,25 millioner. I perioden 214 til 219 reduseres kapitalkostnadene med,8 millioner, fra,29 millioner i 214 til,22 millioner i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 5,8 %. Avsivningskostnadene utgjør ca. 77,3 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Renovasjon Avsivningskostnad Kalkulatorisk rente Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer Sum kapitalkostnader Årlig endring ,2 % -6,2 % -1,5 % -1,9 % -,6 % Fordeling ,3 % 22,5 %,1 % 1, % Indirekte kostnader Renovasjon Fra 215 til 216 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4, % fra 55,2 tusen til 57,4 tusen. I perioden 214 til 219 øker indirekte kostnader med 11,5 tusen, fra 53, tusen i 214 til 64,5 tusen i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4, %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 1, % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Renovasjon Indirekte driftsutgifter (netto) Sum indirekte kostnader Årlig endring , % 4, % 4, % 4, % 4, % Fordeling , % 1, % Gebyrinntekter Renovasjon Fra 215 til 216 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt,1 % fra,81 millioner til,81 millioner. I perioden 214 til 219 øker gebyrinntektene med,3 millioner, fra,56 millioner i 214 til,87 millioner i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 9, %. Konto 164 Kommunale avgifter utgjør 98,2 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Renovasjon 164 Kommunale avgifter 1652 Tilfeldige avgiftspliktige inntekter Sum gebyrinntekter Årlig endring ,8 % -,1 % 13,8 % -1,7 % -4,4 % Fordeling ,2 % 1,8 % 1, % Selvkostoppstilling Renovasjon Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avsivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 1.1 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,4 % 17,5 % 17,9 % 121,2 % 121,2 % 114, % 14,7 % , % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % Slamtømming til 219 Slamtømming - gebyrsatser Fra 215 til 216 foreslås det at gebyret for slamtømming øker med 3, % fra 1 6,- til 1 649,-. I perioden 214 til 219 vil årsgebyret totalt øke med 144,-, hvorav 49,- er endringen fra 215 til 216. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 1,6 % i årene 214 til 219. Samlet gebyrøkning i perioden er fra 1 688,- i 214 til 1 831,- i 219. Gebyrsatsene er inkl. mva. Slamtømming - gebyrsatser Normalgebyr ,2 % 3, % 3,9 % 3,1 % 3,6 % Årlig endring

92 Driftsutgifter Slamtømming Fra 215 til 216 forventes driftsutgiftene å reduseres med rundt 97,8 % fra 1,5 millioner til, millioner. I perioden 214 til 219 øker driftsutgiftene med 1,6 millioner, fra, millioner i 214 til 1,6 millioner i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 123, %. Lønnsutgiftene utgjør rundt, % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Slamtømming 11*** Varer og tjenester 12*** Varer og tjenester 15*** Finansutgifter/Aktivitetsendring Sum driftsutgifter Årlig endring ,1 % -97,8 % 4753,1 % -97,8 % 467,1 % Fordeling ,5 % 2,6 % 95,9 % 1, % Indirekte kostnader Slamtømming Fra 215 til 216 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4, % fra,9 millioner til,1 millioner. I perioden 214 til 219 øker indirekte kostnader med,2 millioner, fra,9 millioner i 214 til,11 millioner i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4, %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 1, % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Slamtømming Indirekte driftsutgifter (netto) Sum indirekte kostnader Årlig endring , % 4, % 4, % 4, % 4, % Fordeling , % 1, % Gebyrinntekter Slamtømming Fra 215 til 216 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 3,5 % fra,8 millioner til,83 millioner. I perioden 214 til 219 øker gebyrinntektene med,13 millioner, fra,79 millioner i 214 til,92 millioner i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3, %. Konto 164 Kommunale avgifter utgjør 1, % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Slamtømming 164 Kommunale avgifter Sum gebyrinntekter Årlig endring , % 3,5 % 3,9 % 3,1 % 3,6 % Fordeling , % 1, % Selvkostoppstilling Slamtømming Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 1.1 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,5 % 5,8 % 638,2 % 51,1 % 637, % 52,7 % 638,6 % , % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % Feiing til 219 Feiing - gebyrsatser Fra 215 til 216 foreslås det at gebyret for feiing reduseres med 2,5 % fra 55,- til 536,-. I perioden 214 til 219 vil årsgebyret totalt øke med 125,-, hvorav -14,- er endringen fra 215 til 216. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 6,2 % i årene 214 til 219. Samlet gebyrøkning i perioden er fra 356,- i 214 til 481,- i 219. Gebyrsatsene er inkl. mva. Feiing - gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring ,4 % -2,5 % -,7 % -2,1 % -7,7 %

93 Driftsutgifter Feiing Fra 215 til 216 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3,6 % fra,67 millioner til,69 millioner. I perioden 214 til 219 reduseres driftsutgiftene med,3 millioner, fra,8 millioner i 214 til,77 millioner i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på,7 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 76,8 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Feiing 1*** Lønn 11*** Varer og tjenester 12*** Varer og tjenester 15*** Finansutgifter Sum driftsutgifter Årlig endring ,4 % 3,6 % 3,6 % 3,6 % 3,6 % Fordeling ,8 % 18,8 % 4,3 %, % 1, % Kapitalkostnader Feiing Fra 215 til 216 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 2,2 % fra 35,7 tusen til 34,9 tusen. I perioden 214 til 219 reduseres kapitalkostnadene med 37, tusen, fra 37, tusen i 214 til, tusen i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 99,9 %. Avsivningskostnadene utgjør ca. 96,6 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Feiing Avsivningskostnad Kalkulatorisk rente Sum kapitalkostnader Årlig endring ,5 % -2,2 % -1, %, %, % Fordeling ,6 % 3,4 % 1, % Indirekte kostnader Feiing Fra 215 til 216 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4, % fra 84,1 tusen til 87,4 tusen. I perioden 214 til 219 øker indirekte kostnader med 17,5 tusen, fra 8,8 tusen i 214 til 98,3 tusen i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4, %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 1, % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Feiing Indirekte driftsutgifter (netto) Sum indirekte kostnader Årlig endring , % 4, % 4, % 4, % 4, % Fordeling , % 1, % Gebyrinntekter Feiing Fra 215 til 216 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 2,8 % fra,93 millioner til,9 millioner. I perioden 214 til 219 øker gebyrinntektene med,21 millioner, fra,6 millioner i 214 til,81 millioner i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 6,1 %. Konto 164 Kommunale avgifter utgjør 1, % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Feiing 164 Kommunale avgifter Sum gebyrinntekter Årlig endring ,4 % -2,8 % -,7 % -2,1 % -7,7 % Fordeling , % 1, % Øvrige inntekter Feiing Fra 215 til 216 forventes øvrige inntekter å reduseres med rundt, % fra, tusen til, tusen. I perioden 214 til 219 reduseres øvrige inntekter med, tusen, fra, tusen i 214 til, tusen i 219. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 1, %. Øvrige inntekter Feiing 17*** Refusjoner Sum øvrige inntekter Årlig endring , %, %, %, %, % Fordeling , % 1, % Selvkostoppstilling Feiing Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avsivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 1.1 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse Selvkostgrad i % ,8 % 118, % 11,9 % 111, % 14,8 % 93,3 % 96,7 % , % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, % 1, %

94 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Helse-og omsorgsutvalg Oppvekst- og kulturutvalg Ungdomsråd Formannskap Kommunestyre Endelig vedtak i: Kommunestyret Møtedato Arkivsaknr.: 15/892 Saksnummer 9/15 9/15 29/15 53/15 Saksansvarlig: Norvall Bakke Økonomiplan og årsbudsjett 216 Del 2 Handlingsdelen til kommuneplanen Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner rådmannens fremlegg til årsbudsjett 216 og økonomiplan Aktuelle lover, forsifter og plandokument LOV Kommuneloven koml. Lov om kommuner og fylkeskommuner nr 1423: (KRD) Forsift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) nr 1424: (KRD) Forsift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) nr 1425: (KRD) Forsift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner : Økonomireglement for Vågsøy kommune : Finansreglement for Vågsøy kommune

95 Bakgrunn for saken Rådmannens forslag til årsbudsjett 216 og økonomiplan legges frem for behandling. Saksopplysninger / fakta Viser til vedlagt dokument "Vågsøy kommune Økonomiplan og årsbudsjett 216 Del 2 Handlingsdelen til kommuneplanen " med vedlegg. Vurdering / konsekvenser Viser til vedlagt dokument "Vågsøy kommune Økonomiplan og årsbudsjett 216 Del 2 Handlingsdelen til kommuneplanen " med vedlegg. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Vedlegg 1 - ØKP Investeringer ( ).pdf Vedlegg 2 - Gebyr og betalingssatser rådmannens forslag (v21512)_cu.pdf Vedlegg 3 - ØKP Driftsopplegg båtrute til Silda (215123).pdf Vedlegg 4 - Økonomiplan Vågsøy sokneråd (215123).pdf Vedlegg 5 - ØKP Fritak for e.skatt etter lov 7a&b (215125).pdf Vedlegg 6 - ØKP Utkast til tiltak ( ).pdf

96 Vågsøy kommune Vedlegg 1 ØKP investeringer Vågsøy kommune 17. november 215 rådmannens forslag

97 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Hovedoversikt investering Variabel lønn og mobile enheter PRO (del av pro 11) Implementering av e-handel og eventuelt bytte av økonomisystem Oppgradering sak/arkiv system Lagring, back-up og server Nordfjordnett Ikt-utstyr og programvare skole/barnehage BYGG OG EIENDOM Skavøypoll skule - påbygg Investering Vågsøy ungdomsskule Rehabilitering Holvik skule og Holvik barnehage Bygging av fellesareal til gate 5 nr 1 1-3, psykisk helse Nybygg avlastningsbustad, treningsbustad og tilrettelagt bustad Bygging av fellesareal til gate 4 nr 91 B-E, rus/ungdom Varmeanlegg og ventilasjonsanlegg på VOS Klatrepark i Vågsøy Utskifting av kunstgras i Nordfjordhallen Grunninnløsning Lagerhall for vektsted og teknisk tjenester Boliger for flyktninger Nye bibliotek og arkivlokale Utskifting eternitt- tak prestebolig gt.7 nr Ny svømmehall på Tennebø Nye klasserom på Sam skole Brannstasjonen i gate 2 riving av tårn VÅGSØY SOKNERÅD Vågsøy sokneråd Kirker og gravplasser VEI Offisielle veiadresser - Skiltprosjekt Opparbeiding vei mellom Gate 6 og Idrettsveien Overdekt møteplass - Overbygd handlegate i Måløy sentrum Fortau Larsmarka Rehabilitering gatelys utskifting av lamper og kabler Asfaltering kommunale veier Boligfelt Amonda - Vei ANNET Kvalitetsheving kart og matrikkel for Vågsøy kommune Kartlegging for nye grunnkart Kommandobil/vaktbil Brann og redning VAR - Vann Utskifting vannledningsnett Blålidveien Ny grunnvannsbrønn i fjell Austadalen (Almenningen) Opprustning Samsvatnet vannbehandlingsanlegg Utbedring dam Samsvatnet Vannforsyning Gate 7, Måløy Vannforsyning gate 3, Måløy Vannmengdemåling Hatlevika Vannforsyning Vågsvåg Vannledning Gate 1 Måløy Sør Vannforsyning Vågen - Kulen Utbygging Raudeberg vannverk Hovedvannledning i sjø Raudeberg - Trollebø november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 2

98 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7115 Hovedvannledning sjøgata, Brunsvik- Lefdal Vannledning Gate 6/Idrettsveien Høydebasseng Trollebø Øvre Måløy høydebasseng Boligfelt Amonda Vann Opprustning Bryggja vannbehandlingsanlegg Utskifting vannledning gate 4-7 i Måløy Utskifting vannledningsnett Deknepollen VAR - Avløp Avløp Utslippsledning/pumpestasjon Tennebø Overvann/Avløp Gate 7, Måløy Overvann/Avløp gate 3, Måløy Avløpsnett Vågsvåg Avløp Måløy Sør Avløp/Overvann Vågen - Kulen Spillvann-overvann sjøgata, Brunsvik- Lefdal Spillvanns- og overvannsledninger - Gt.6/Idrettsveien Slamcontainer Måløy kloakenseanlegg Boligfelt Amonda Avløp Utskifting av spillv - og overv.ledninger i gate 4-7 i Måløy VAR Renovasjon avfallsdeponi Vedvik Avslutning avfallsdeponi november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 3

99 Vedlegg 1 ØKP Prosj. Prosjektnavn nr (tall i 1 ) Hovedoversikt investering Ansva Avdr. nr. tid IKT Variabel lønn og mobile enheter PRO (del av pro 11) Implementering e-handel og event.bytte øk.system Lagring, back-up og server Nordfjordnett Oppgradering sak/arkiv system IKT-utstyr og programvare skole/barnehage IKT-utstyr og programvare skole/barnehage 219 -> Fellesprosjekt IKT-Nordfjord BYGG OG EIENDOM Skavøypoll skule - påbygg Investering Vågsøy ungdomskule Rehabilitering Holvik skule og Holvik barnehage Bygging av fellesareal til gate 5 nr 1 1-3, psykisk helse Nybygg avlastningsbustad, treningsbustad og tilrettelagt Bygging av fellesareal til gate 4 nr 91 B-E, rus/ungdom Varmeanlegg og ventilasjonsanlegg på VOS Klatrepark i Vågsøy Utskifting av kunstgras i Nordfjordhallen Grunninnløsing 216 Grunninnløsing Lagerhall for vektsted og teknisk tjenester Boliger for flyktninger Nye bibliotek og arkivlokaler Utskifting eternitt-tak Prestebolig gt 7 nr 89 Ny svømmehall på Tennebø Nye klasserom på Sam Skole VÅGSØY SOKNERÅD Vågsøy Sokneråd - Kirker og gravplasser VEI Offisielle veiadresser - Skiltprosjekt Opparbeiding vei mellom Gate 6 og Idrettsveien Overdekt møteplass - Overbygd handlegate i Måløy sent Fortau Larsmarka Rehabilitering gatelys - utskifting av lamper og kabler Asfaltering kommunale veier Aksjon skoleveg/trafikksiingsmidler Boligfelt Amonda - vei ANNET Kvalitetsheving kart og matrikkel for Vågsøy kommune Kartlegging for nye grunnkart Kommandobil/vaktbil-brann/redning VAR - Vann Utskifting vannledningsnett - Blålidveien Ny grunnvannsbrønn i fjell Austadalen (Almenningen) Opprustning Samsvatnet vannbehandlingsanlegg Utbedring dam Samsvatnet Vannforsyning - gate 7, Måløy Vannforsyning - gate 3, Måløy Vannmengdemåling Hatlevika Vannforsyning - Vågsvåg Vannledning gate 1 sør, Måløy Vannforsyning - Vågen, Kulen Utbygging Raudeberg vannverk Hovedvannledning i sjø Raudeberg-Trollebø Hovedvannledning sjøgata, Brunsvik- Lefdal Vannledning Gate 6/Idrettsveien Høydebasseng Trollebø Øvre Måløy høydebasseng Boligfelt Amonda - vann Opprustning Bryggja Vannbehandlingsanlegg Utskifting vannledning gt 4 - gt 7 i Måløy Utskifting vannledningsnett - Deknepollen VAR - Avløp Avløp - Utslippsl./pumpest. Tennebø Overvann/avløp - gate 7, Måløy Overvann/avløp - gate 3, Måløy Avløpsnett - Vågsvåg Avløp - Måløy sør Avløp/overvann - Vågen, Kulen Spillvann-overvann sjøgata, Brunsvik- Lefdal Spillvanns- og overvannsledninger - Gt.6/Idrettsveien Slamcontainer Måløy kloakenseanlegg Boligfelt Amonda - avløp Utskifting av spillvann og overv.vannsledn. gt4-7 VAR - Renovasjon Avslutning avfallsdeponi Sum Merverdiavgift (ikke for VAR prosjekt) Investering inkl. mva (jfr. Budsjettskjema 2A og 2B) Sum låneopptak Forsinket låneopptak tidligere år herav tatt opp tidligere år (med i UB 215) Sum låneopptak herav lån knyttet til VAR Bud. totalt Bud. tidl. år L Bud. i perioden Inv T F D S Inv. L 1 25 VAR SL RL 217 T F 218 D S Inv. L VAR SL RL T 3 89 D S Inv. L VAR SL RL T F D S ##### ###### ###### F RL SL 8 L = lån 17.november 215 VAR D =overføring fra drift F= fond T = tilskudd S =salgsinntekter og refusjoner. VÅGSØY KOMMUNE SL = lån med komp.tilskudd fra stat for renter ##### VAR = lån som blir dekket inn ved avgifter RL = lån med komp.tilskudd fra stat for renter og 5 års avdr.fritak side 4

100 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 111 Variabel lønn og mobile enheter PRO (del av pro 11) Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Rådmannsteamet Norvall Bakke Norvall Bakke Norvall Bakke, Reidun Øksdal, Jeanette Jensen, Rita Anett Kvamme Referansegruppe: Bakgrunn: Dei sju Nordfjordkommunane har fått tilskot frå Fylkesmannen for å samordne system og rutinar for behandling av variabel lønn i Nordfjord. Dette skal skje ved å utvikle felles rutinar, og ta i bruk felles programvare for behandling av variabel lønn integrert mot kommunane sine øvrige system for handsaming av personaldata. Prosjektet er prioritert i Strategisk IKT-plan for Nordfjordkommunane. Rådmannsgruppa har oppnemnt Vågsøy kommune som juridisk ansvarleg og leiar for prosjektet på vegne av dei sju Nordfjordkommunane Ved innføring av mobile einingar innan pleie og omsorg må modul for dette i eksisterande pleie og omsorgssystem (Unique Profil) installerast. Vidare må det gjennomføres ein mindre anbodsrunde knytt til innkjøp av mobile einingar. Innan pleie og omsorg har ein teke i bruk delar av personalmodulen i fagsystemet. Ein vil vente med å ta i bruk nye delar til system for variabel lønn er på plass. Det blir jobba med kartlegging av dagens kodeverk for å kunne samordne dette mot felles kodeverk når det er utarbeidd. Mobile einingar kan takast i bruk tidlegare for den delen som gjeld pasientinformasjon. Tradisjonelt har program for handsaming av variabel lønn vore utvikla for fagområdet pleie og omsorg, og då gjerne med nemninga turnusprogram. Primært har det vore nytta til turnusplanlegging og oppfølging. Etter kvart er det blitt utvikla integrasjon mot lønns- og personalsystem som gjev store rasjonaliseringsvinstar ved at timelister blir overført elektronisk frå system for variabel lønn. Det medfører at manuell dobbel/trippelregistrering av variable timer forsvinn, og manuelt registreringsarbeid ved mellom anna lønnsavdelingane blir aftig redusert. Gjennom at opplysningar om dei tilsette blir registrert og vedlikehalde i eitt program kan kvaliteten på registrerte opplysningar betrast, og arbeidet med vedlikehald reduserast. Program for variabel lønn skal nyttast innan heile organisasjonen og gje kontinuerlig oversikt over kor mykje den enkelte tilsette har jobba til ein kvar tid. Det blir då lettare å vurdere vikarbruk på tvers av organisasjonen, redusere risiko for stor arbeidsbelastning på enkelttilsette, og redusere overtidsbruk. Ved at alle data knytt til tilsette, arbeidsplanar, timar, fråvær, vikarar m.v. er samla i eit system vil det gje god og til ein kvar tid oppdatert styringsinformasjon. Ved integrasjon mot økonomisystem kan ein også hente inn tal frå budsjett og rekneskap. Tal frå rekneskap i kombinasjon med tal frå arbeidsplanar gjev gode prognosar for forventa forbruk. Samla sett vil program for variabel lønn bli eit verktøy som gjev svært godt informasjonsgrunnlag for styring, planlegging og budsjettering. Skisse som viser planlagt/gjennomført kopling/integrasjon mellom ulike kommunale fagsystem Fagsystem pleie og omsorg [Profil] Variabel lønn Personal og lønnssystem [Nytt system] [Unique Ansatt] Fagsystem skule og barnehage [OppAd] Økonomisystem Fagsystem tekniske tenester [KomTek] 17. november 215 [Unique og Agresso] VÅGSØY KOMMUNE Side 5

101 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Fagsystema innan pleie og omsorg, skule og barnehage og innan tekniske tenester har modular for behandling/utarbeiding av grunnlag for fakturering av tenester innan fagområdet. Fakturagrunnlaget blir overført til økonomisystemet som produserer faktura og følgjer opp vidare innevjing. Fagsystema innan pleie og omsorg og innan skule og barnehage har modular for behandling av personaldata og variabel lønn. Personaldata blir nytta i ulike samanhengar i fagsystema i tillegg til variabel lønn. Det er ei målsetting å samle data knytt til variabel lønn i eit system gjennom integrasjon mot fagsystema innan pleie og omsorg og innan skule og barnehage. Integrasjonen vil gjere at data kan flyte begge vegar, og ein vil i mange tilfeller kunne velje i kva system data skal vedlikehaldas/registrerast. System for variabel lønn vil igjen ha ein kopling/integrasjon mot lønns- og personalsystemet. Samla sett gjer dette at opplysningar om dei tilsette kunn treng å vedlikehaldas ein gang. Før det er mulig å ta endelig stilling til i kva system ulike opplysningar skal vedlikehaldas/registreras må anbudsprosess med presentasjon/gjennomgang av dei ulike systema for variabel lønn med integrasjonsløysingar gjennomføras. Med planlagd framdrift i prosjektet vil ein ha denne oversikten i løpet av januar 28. Det er ønskelig og nødvendig å samordne kodeverk i fagsystema som skal ha integrasjon mot lønns- og personalsystem (Unique Ansatt). Felles kodeverk bør/skal vedlikehaldas i lønns- og personalsystem. Alt nytt kodeverk bør/skal være felles i Nordfjord. Vidare bør/må det vere ei målsetjing å minimum samordne den delen av kodeverket i Unique Ansatt som skal kommunisere med program for variabel lønn. Indirekte medfører det også ei samordning av den delen av kodeverket i fagsystema (Unique Profil, OppAd ) som skal kommunisere mot lønns- og personalsystemet (Unique Ansatt). Det er starta arbeid med kartlegging av kodeverk brukt i lønns- og personalsystema i kommunane i Nordfjord med målsetjing å kunne bli einige om ein felles kodeplan. Innan pleie og omsorg har ein teke i bruk delar av personalmodulen i fagsystemet. Ein vil vente med å ta i bruk nye delar til system for variabel lønn er på plass. Det blir jobba med kartlegging av dagens kodeverk for å kunne samordne dette mot felles kodeverk når det er utarbeida. Innan skule og barnehage er ein i gang med innføring av nytt fagsystem (OppAd). Personalmodul er planlagt tatt i bruk mellombels med enkelt filuttrekk som kan overførast til lønns- og personalsystem. I og med at felles kodeplan for lønns- og personalsystema i Nordfjord ikkje er på plass i forkant av innføring av dette systemet, vil ein måtte gjere ein del endringar i samband med innføring av felles kodeplan. I fagsystemet innan skule og barnehage (OppAd) ser ikkje dette ut til å vere eit stort problem då kodeverket blir opplyst å vere relativt enkelt å endre. Målsetning: Hovudmålsetting for delprosjekt variabel lønn: Forenkle og effektivisere arbeidet med variabel lønn - herunder registrering av variable timer, fråværsregistrering, vikaroppfølging, arbeidstids- og turnusplanlegging. Hovudmålet skal nåast gjennom følgjande delmål: Samordning og innføring av felles administrative rutinar innan området variabel lønn og samhandlande områder/system Innføre felles system for handsaming av variabel lønn i Nordfjord Systemet skal omfatte alle tilsette i kommunane Registrering av data berre ein gong gjennom integrasjon mellom lønns- og personalprogram (Unique Ansatt), program for Variabel lønn (ny programvare), økonomiprogram (Agresso/Unique) og fagprogram (pr i dag programma Unique Profil innan pleie og omsorg og OppAd innan skule og barnehage) Samordne informasjon knytt til personale, og der igjennom legge grunnlag for god planlegging, budsjettering og styring. Vurdere om program for variabel lønn kan utviklast til å nyttast innan for eksempel tekniske tenester for arbeidstidsplanlegging og utgiftsfordeling. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 6

102 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Formidle resultata frå prosjektet lokalt, regionalt og nasjonalt. Hovudmålsetting for delprosjekt innføring av mobile einingar i pleie og omsorg med samordning av system og rutinar: Gjere tilgjengeleg, forenkle og effektivisere tilgangen til kommunen sitt fagsystem for pleie- og omsorgsoppdrag heime hos brukar, og der igjennom sie tilgang til informasjon og umiddelbar oppdatering av pasientjournalsystem og arbeidsliste for den einskilde tilsette. Hovudmålet skal nåast gjennom føljande delmål: Samordning og innføring av felles administrative rutinar i Nordfjord innan fagsystem pleie og omsorg og samhandlende områder/system Implementere modul for mobile einingar innan pleie og omsorg med registrering av data berre ein gang ved at registrering i datasystem vert gjort umiddelbart i mobil eining som ein del av oppdrag Legge til rette for tovegs kommunikasjon med tekst/bilde/lyd ved utføring av oppdrag som ev rådgjeving Formidle resultat frå prosjektet lokalt, regionalt og nasjonalt. Mandat: 1. Gjennomføre anbud og vurdere alternative løsninger for etablering av system for variabel lønn 2. Implementere system for variabel lønn 3. Implementere system for mobile enheter i pleie og omsorg 4. Så langt mulig samordne kodeverk, rutiner og prosedyrer internt i kommunen og mellom samarbeidende kommuner. Tidsplan: Oppstart: mars 27 Sluttrapport: desember 214 Budsjett/regnskap: Prosjektet har ei samla budsjettramme på 2,7 mnok fordelt på dei 7 Nordfjordkommunane. Det er gitt tilsagn på tilskudd frå omstillingsmidlar frå Fylkesmannen med,7 mnok. Vågsøy kommune har ei budsjettramme på,44 mnok med,1 mnok i tilskudd. Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond " andre fond " komm. lån " statl. lån " tilskudd " VAR " drift " Ikke finans./overfin. 23 R 24 R 23 B 24 B 26 R 27 R 26 B B Sum rek Sum bud 27 B 28 R 28 B Framdrift i prosjektet: Med bakgrunn i formelle feil i anbodsprosessen knytt til vederståingsfristar måtte første anbodsrunde avlysast. Det er gjennomført nytt anbod for system for variabel lønn med frist 8. mai 28. Rådmennene i Nordfjord valte 3. mai 28 å innleie kontraktsforhandlingar med leverandøren TietoEnator. Endeleg kontrakt blei signert 29. august 28. Installasjon er i hovudsak gjennomført, og opplæring er planlagt starta frå november/desember november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 7

103 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER I samband med auka kostnadar knytt til utvikling av integrasjonsløysingar og tilpassing for tilsette innan skule blei det i juni 28 søkt Fylkesmannen om meir omstillingsmidlar til prosjektet. Prosjektet fekk auka tilskotet med,3 mnok. Samla tilskot frå omstillingsmidlane er då 1, mnok. Vågsøy kommune er prosjektansvarlig, og fører rekneskap for prosjektet. Fellesutgifter og inntekter refunderast/fordelast forholdsmessig frå samarbeidande kommunar. I den samanheng må lokalt investeringsbudsjett for prosjektet justerast for å tilpasse seg dette. Investering fellesprosjekt Vågsøy kommune del av fellesinv. 6 andre kommunene del av fellesprosjekt Sum investering fellesprosjekt Lokalt innføringsprosjekt Vågsøy kommune Sum investering felles- og lokalprosjekt Finansiering Tilskudd fra Fylkesmannen Vågsøy kommune del av tilsk. 6 andre kommunene Sum tilskudd Egenfinansiering Vågsøy kommune (lån) Egenfinansiering 6 andre kommunene (refusjoner i Vk regnskap) sum felles prosjekt Egenfinansiering lokalprosjekt Vågsøy kommune (lån) Sum finansiering felles- og lokalprosjekt For å synleggjere utgiftene for Vågsøy kommune er det under presentert budsjettet for det lokale prosjektet i Vågsøy kommune inkludert kommunen sin del av fellesutgiftene. Investering lokalprosjekt Vågsøy kommune del av fellesinv. Lokalt innføringsprosjekt Vågsøy kommune Sum investering lokalprosjekt Finansiering lokalprosjekt Tilskudd fra Fylkesmannen Egenfinansiering Vågsøy kommune (lån) Sum finansiering felles- og lokalprosjekt 17. november VÅGSØY KOMMUNE Side 8

104 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Justert budsjett ØKM II 28 Tall i 1 oner 27 R 27 B 28 R 28 B 29 R 29 B 21 R 21 B Brutto driftskostnad herav lønn 5 " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond " andre fond " komm. lån " statl. lån " tilskudd " VAR " drift " ref.fra andre kommuner Ikke finans./overfin B 212 B Sum rek Sum bud Framdrift/status mai 29: Framdriften i prosjektet er forsinket grunnet utfordringer knyttet til integrasjon mot eksisterende system for lønn og personal. Disse utfordringene er løst, og innføringsprosjektet er nå kommet i gang. Framdrift/status august 29: Programvare er installert for alle kommuner i samarbeidet. Det gjenstår noen utfordringer knyttet til integrasjon mot lønns- og personalprogramvare. Pilotdrift i Vågsøy kommune med påfølgende utrulling i hele pleie og omsorg er planlagt til oktober/november 29. Det vil i fortsettelsen være flere delprosjekter knyttet til integrasjon/klargjøring for alle ansatte i kommuneorgansiasjonen. Prosjektet planlegges avsluttet ved utgangen av 21. Framdrift november 29: Det er noe utfordring knyttet til integrasjonsløsning mot eksisterende lønnssystem. Dette er i ferd med å bli løst, men vil medføre at fremdriften i prosjektet blir forsinket. Med bakgrunn i at innføringsprosjektet vil gå over lenger tid enn planlagt, og at behovet for oppfølging/opplæring er større enn det er tatt høgde for i prosjektet er det behov for å styrke innføringsprosjektet med 2 tnok. Dette foreslås lagt inn i investeringsrammen for 21 finansiert med lån. Forslag justert budsjett ØKP R 29 B 21 B 211 B Tall i 1 oner 27 R 27 B 28 R 28 B Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. 55 Inntekter 3 Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond -474 " andre fond 645 " komm. lån " statl. lån " tilskudd " VAR " drift " ref.fra andre kommuner Ikke finans./overfin. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE 213 B 212 B Sum rek Sum bud Side 9

105 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status april 21 Det har vært en del utfordringer knyttet til integrasjon mellom lønnssystem (Ansatt) og system for variabel lønn mv. (Ressursstyring) som har forsinket fremdriften noe. Programvare med integrasjon mellom Ansatt og Ressursstyring er nå på plass for alle kommuner med unntak av Gloppen, Stryn og Hornindal hvor alt er på plass med unntak av integrasjonsmodulen for Ansatt. Her venter en på at Visma Unique skal fullføre sin del av arbeidet. Integrasjonen fungerer i øvrige kommuner så det forventes at dette skal komme på plass. Forsinkelsene har medført at opplæring i de fire siste kommunene Stryn, Selje, Hornindal og Gloppen må utsettes til etter sommerferien. Pilot i Vågsøy ser ut til og fungere godt, og det er planlagt akseptansetest i løpet av mai/juni 21. Utrullingen i Vågsøy kommune er startet, og opplæring innen pleie og omsorg er gjennomført. Det nye systemet blir tatt gradvis i bruk. Planer for videre utrulling i kommuneorganisasjonen er delvis avhengig av delprosjekter som vi har forskyvd noe pga forsinkelsen knyttet til integrasjon mellom Ansatt og Ressursstyring. Det vil bli lagt reviderte planer for fremdrift i løpet av juni. Samlet forventes prosjektet å gå frem til sommeren 211. Framdrift/status august 21 Det har vært en del utfordringer knyttet til integrasjon mellom lønnssystem (Ansatt) og system for variabel lønn mv. (Ressursstyring) som har forsinket fremdriften noe. Programvare med integrasjon mellom Ansatt og Ressursstyring er nå på plass for alle kommuner. Forsinkelsene har medført at opplæring i de fire siste kommunene Stryn, Selje, Hornindal og Gloppen måtte utsettes til etter sommerferien. Pilot i Vågsøy ser ut til og fungere godt, og akseptansetest ble gjennomført i løpet av mai/juni 21. Utrullingen i Vågsøy kommune er startet, og opplæring innen pleie og omsorg er gjennomført. Det nye systemet blir tatt gradvis i bruk. Planer for videre utrulling i kommuneorganisasjonen er delvis avhengig av delprosjekter som vi har forskyvd noe pga forsinkelsen knyttet til integrasjon mellom Ansatt og Ressursstyring. Det vil bli lagt reviderte planer for fremdrift i løpet av september. Samlet forventes prosjektet å gå frem til sommeren 211. Framdrift/status oktober 21 Med bakgrunn i utfordringene som har vært rundt integrasjon og de påfølgende forsinkelsene i prosjektet, er det nødvendig og øke samlet budsjettramme for Nordfjordsamarbeidet med,2 mnok. Da innføringsprosjektet har tatt lenger tid enn først planlagt er det også nødvendig og styrke lokalt innføringsprosjekt med,2 mnok. I opprinnelig prosjektplan fra 28 var det ikke tatt hensyn til mva, og dette er nå innarbeidet i budsjettet under. eks. mva Investering fellesprosjekt Vågsøy kommune del av fellesinv. 6 andre kommunene del av fellesprosjekt Sum investering fellesprosjekt Lokalt innføringsprosjekt Vågsøy kommune Sum investering felles- og lokalprosjekt Finansiering Tilskudd fra Fylkesmannen Vågsøy kommune del av tilsk. 6 andre kommunene Sum tilskudd 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE inkl.mva Side 1

106 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Egenfinansiering Vågsøy kommune (lån) Egenfinansiering 6 andre kommunene (refusjoner i Vk regnskap) sum felles prosjekt Egenfinansiering lokalprosjekt Vågsøy kommune (lån) Sum finansiering felles- og lokalprosjekt For å synliggjøre utgiftene for Vågsøy kommune er det under presentert budsjettet for det lokale prosjektet i Vågsøy kommune inkludert kommunen sin del av fellesutgiftene eks. mva Investering lokalprosjekt Vågsøy kommune del av felesinv. Lokalt innføringsprosjekt Vågsøy kommune Sum investering lokalprosjekt Finansiering lokalprosjekt Tilskudd fra Fylkesmannen Egenfinansiering Vågsøy kommune (lån) Sum finansiering felles- og lokalprosjekt inkl.mva Justert budsjett ØKP : Tall i 1 oner 27 R 27 B 28 R 28 B 29 R 29 B 21 R 21 B 211 R 211 B Brutto driftskostnad herav lønn 5 " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond " andre fond " komm. lån " statl. lån " tilskudd " VAR " drift " ref.fra andre kommuner Ikke finans./overfin. 139 Sum rek Sum bud Framdrift/status april 211 Det er en omfattende prosess organisasjonen er igjennom med mye utviklingsarbeid som til dels har vært utfordrende å få på plass. Det er fleire leverandører involvert som også er med på å gjøre prosessene utfordrende. Dette har medført forsinkelser, og at det har vært nødvendig og justere fremdriftsplaner. Prosessen med utrulling av Ressursstyring og Mobil Profil er gjennomført innen pleie og omsorg med gode erfaringer hittil. Utviklingsprosessen knyttet til integrasjon mellom Ressursstyring og pleie og omsorgssystemet Profil er gjennomført, og forventes testet før ferien med pilot etter sommerferien. Prosessen med og ta i bruk Ressursstyring innen administrasjon og barnehage er i gang, og det er gjennomført opplæring av tjenesteledere. Her skal også modul for fleksibel arbeidstid implementeres i løpet av sommeren/høsten. Arbeidet med utvikling av systemet for teknisk område i samarbeid med leverandør er klar. Denne løsningen forutsetter også utvikling av 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 11

107 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER integrasjon mot økonomisystem. Test av integrasjon er planlagt før sommerferien, og pilot innen teknisk planlegges startet over sommerferien. Det har i løpet av vinteren/våren vært fleire runder med leverandør for og avklare utviklingsprosessen knyttet til å ta systemet i bruk innen skole. Det har vært utfordringer som har forsinket prosessen, men en er nå i sluttfasen og det planlegges med testing og pilot i løpet av høsten. Med bakgrunn i forsinket fremdrift i prosjektet utsettes siste del av prosjektet som går på og ta i bruk overordnede styringsverktøy knyttet til Ressursstyring til våren 212. Det samlede prosjektet forventes ferdigstilt til sommeren 212. I samband med at det videre prosjektet nå avklares blir det også gjort en vurdering av behovet for kjøp av tjenester og derigjennom økonomien i prosjektet. Ved behov for justeringar i budsjett kommer en tilbake til det i samband med økonomimelding II 211. Framdrift/status august 211 Modul for fleksibel arbeidstid implementeres i løpet av høsten. Prosessen med å ta i bruk systemet innenfor teknisk område er i gang. Videre starter prosessen med implementering innen skole i slutten av oktober. Integrasjon mot fagsystem innen pleie og omsorg er ferdig utviklet, og installasjon og testing skjer i løpet av oktober. Målsetningen er at Ressursstyring skal være tatt i bruk innen alle deler av organisasjonen innen utgangen av 211. Med bakgrunn i forsinket fremdrift i prosjektet utsettes siste del av prosjektet som går på å ta i bruk overordnede styringsverktøy knyttet til Ressursstyring til våren 212. Det samlede prosjektet forventes ferdigstilt innen utgangen av 212. Som en konsekvens av utfordringene i prosjektet knyttet til mellom annet integrasjon og derigjennom forsinket fremdrift er budsjettet for fellesprosjektet økt med 3 tnok fordelt på de 7 deltagende kommunene. Videre er det vurdert som nødvendig å styrke lokalt innføringsprosjekt med 14 tnok for å sie vellykket implementering i Vågsøy kommune. Det må gjøres en endring i budsjettet knyttet til refusjon fra de øvrige kommunene da refusjonsavet skal sendes eks.mva. Vågsøy kommune mottar refusjon for mva i driftsregnskapet, og det må derfor legges inn en finansiering av mva i investeringsprosjektet. Det økte finansieringsbehovet dekkes ved bruk av Eiendomsfondet da mva. kompensasjon som er vedtatt overført fra drift settes av til dette fondet. Investering fellesprosjekt Vågsøy kommune del av fellesinv. eks. mva 6 andre kommunene del av fellesprosjekt eks. mva Sum investering fellesprosjekt eks. mva Lokalt innføringsprosjekt Vågsøy kommune eks. mva Sum investering felles- og lokalprosjekt eks. mva Mva investering Sum investering felles- og lokalprosjekt ikl. mva 5 3 Finansiering Tilskudd fra Fylkesmannen Vågsøy kommune del av tilsk. 6 andre kommunene Sum tilskudd 17. november VÅGSØY KOMMUNE Side 12

108 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Egenfinansiering Vågsøy kommune (lån) Egenfinansiering 6 andre kommunene (refusjoner i Vk regnskap) sum felles prosjekt Egenfinansiering lokalprosjekt Vågsøy kommune (lån) Egenfinansiering mva (kommer som refusjon i driftsregnskap) (Eiendomsfondet) (lån) Sum finansiering felles- og lokalprosjekt -5 3 For å synliggjøre utgiftene for Vågsøy kommune er det under presentert budsjettet for det lokale prosjektet i Vågsøy kommune inkludert kommunen sin del av fellesutgiftene Investering lokalprosjekt Vågsøy kommune del av felesinv. eks. mva Lokalt innføringsprosjekt Vågsøy kommune eks. mva Sum investering lokalprosjekt eks. mva Mva samlet investering (refusjon i driftsregnskap Vågsøy kommune) Sum finansieringsbehov i Vågsøy kommune inkl. samlet mva 2 45 Finansiering lokalprosjekt Tilskudd fra Fylkesmannen Egenfinansiering Vågsøy kommune (lån) Sum finansiering felles- og lokalprosjekt eks. mva Egenfinansiering mva (kommer som refusjon i driftsregnskap) (Eiendomsfondet) (lån) Sum finansiering felles- og lokalprosjekt inkl. mva Justert budsjett ØKM II 211: 211 B Sum rek Sum bud 28 R 28 B 29 R 29 B 21 R 21 B 211 R Tall i 1 oner 27 R 27 B Brutto driftskostnad 5 herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering -55 herav aftfond " andre fond " komm. lån " statl. lån " tilskudd -7 " VAR " drift " ref.fra andre kommuner Ikke finans./overfin. Budsjettjustering III 211: Det er satt nye og strengere av til oppfølging og rapportering for sykmeldte. Dette er innskjerpet i både folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, samt avtalen om inkluderende arbeidsliv gjeldende fra november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 13

109 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Det er også slik at Nav nå kan iverksette saksjoner overfor arbeidsgiver (bot) dersom ikke oppfølgingsplan og rapport blir sendt inn til riktig tid. Ressursstyring har en tilleggsmodul for fraværsoppfølging. Hele rutinen for oppfølging, både det som er lovpålagt og det som kommunene måtte ha i tillegg til det lovpålagte kan legges inn. Systemet varsler den som er ansvarlig for å følge opp den som er fraværende slik at alt knyttet til oppfølging blir gjort riktig og til riktig tid. Nordfjordkommunene har fått tilbud på modulen, og kostnadene er svært små i forhold til gevinsten en oppnår. Driftskostnadene for et år er ikke mer enn det et gebyr i sanksjon fra NAV koster. Det er lagt inn forslag til økt ramme i fellesprosjektet med,2 mnok for å kunne implementere modulen i Nordfjord. Vågsøy kommune sin del i felleskostnaden vil være ca 35 tnok. Investeringsramme for perioden er på 5,3 mnok i gjeldende budsjett. Ut fra forventet fremdrift er behov for årene på ca 4,7 mnok. Med bakgrunn i dette foreslås budsjettramme for 211 justert ned med,6 mnok til mnok. Budsjett for 212 foreslås satt til,85 mnok finansiert med Eiendomsfondet (mva.komp),7 mnok og refusjon frå andre kommuner,15 mnok. Dette er innarbeidet i rådmannens forslag Økonomiplan Investering Vågsøy kommune del av fellesinv. eks. mva 6 andre kommunene del av fellesprosjekt eks. mva i tnok 7 3 Sum investering fellesprosjekt eks. mva Lokalt innføringsprosjekt Vågsøy kommune eks. mva Sum investering felles- og lokalprosjekt eks. mva Mva investering Sum investering felles- og lokalprosjekt ikl. mva 5 55 Finansiering Tilskudd fra Fylkesmannen Vågsøy kommune del av tilsk. 6 andre kommunene i tnok Sum tilskudd Egenfinansiering Vågsøy kommune (lån) Egenfinansiering 6 andre kommunene (refusjoner i Vk regnskap) sum felles prosjekt Egenfinansiering lokalprosjekt Vågsøy kommune (lån) Egenfinansiering mva (kommer som refusjon i driftsregnskap) (Eiendomsfondet) (lån) Sum finansiering felles- og lokalprosjekt Tall i 1 oner 27 R 27 B 28 R 28 B 29 R 29 B 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R Brutto driftskostnad herav lønn 5-5 " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " fond " refusjon andre kommuner Ikke finans./overfin. 212 B Sum rek Sum bud Framdrift/status Implementering av modul for fleksibel arbeidstid er noe forsinket da en etter testing velger å avvente utrulling til oppdattert versjon er tilgjengelig april 212. Prosessen med å ta i bruk 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 14

110 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER systemet innenfor teknisk område er i gang, men forskyves noe da en etter uttesting av nyutviklede elemnt ser behov for ytterligere tilpasning. Videre startet prosessen med implementering innen skole i slutten av oktober, men prosessen forskyves da en etter uttesting av nyutviklede elemnt ser behov for ytterligere tilpasning. Også for disse elementene ventes i oppdatert versjon i april 212. Integrasjon mot fagsystem innen pleie og omsorg er ferdig utviklet, men pga forsinkelser hos leverandør av eksistrende pleie og omsorgssytem er implementering forsinket. Forventes å være på plass i løpet av våren 212. Ressursstyring er tatt i bruk innen alle deler av organisasjonen. Hovedprosjektet forventes avsluttet i løpet av 212. Med bakgrunn i forsinket fremdrift i prosjektet utsettes siste del av prosjektet som går på å ta i bruk overordnede styringsverktøy knyttet til Ressursstyring til vinteren 212/213. Da deler av planlagt fremdrift er forskyvd til 212 er utbetalingene i regnskapet for 211 lavere enn forutsatt i budsjett. Da budsjett for investeringsprosjekt fra 212 skal ses individulet år for år må budsjett 212 justeres for å dekke forskyvningen i utbetaling i prosjektet. Justering av budsjett 212 kommer en tilbake til i økonomimelding I 212. Framdrift/status april 212 Viser til kommentar ved årsslutt. Samlet budsjett for prosjektet er uendret. Budsjett for 212 justeres opp da utbetalingene ikke ble like store som forutsatt i 211. Justert budsjett ØKM I 212: Tall i 1 oner 27 R 27 B 28 R 28 B 29 R 29 B 21 R 21 B 211 R 211 B Korr bud 212 R 212 B Sum rek Sum bud Brutto driftskostnad herav lønn 5-5 " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " fond " refusjon andre kommuner Ikke finans./overfin Framdrift/status august 212 Modul for fleksibel arbeidstid er klar for utrulling, og vil bli testet ut over høsten. Prosessen med å ta i bruk systemet innenfor teknisk område er i gang, men forskyves noe da en etter uttesting av nyutviklet modul for fordeling av lønn ser behov for ytterligere tilpasning. Utvikling av modul innen skole pågår, og uttesting forventes å pågå mot slutten av 212. Integrasjon mot fagsystem innen pleie og omsorg er ferdig utviklet, men pga forsinkelser hos leverandør av eksisterende pleie og omsorgssystem er implementering forsinket. Forventes å være på plass innen utgangen av 212. Ressursstyring er tatt i bruk innen alle deler av organisasjonen. Hovedprosjektet forventes avsluttet i løpet av 212. Med bakgrunn i forsinket fremdrift i prosjektet utsettes siste del av prosjektet som går på å ta i bruk overordnede styringsverktøy knyttet til Ressursstyring til vinteren/våren 213. Det forventes også at utrulling av modul innen skole vil pågå inn i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 15

111 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Fremdrift/status oktober 212 Fremdrift som besevet over. Da deler av aktiviteten forskyves til 213 vil også deler av utbetalingene forskyve seg til 213. Budsjett 212 reduseres med,9 mnok som budsjetteres opp i 213. Justert budsjett ØKM III 212 Tall i 1 oner 27 R 27 B 28 R 28 B 29 R 29 B 21 R 21 B 211 R 211 B Korr bu 212 R 212 B 213 R 213 B Sum rek Sum bud Brutto driftskostnad herav lønn 5-5 " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " fond " refusjon andre kommuner Ikke finans./overfin Framdrift/status Modul for fleksibel arbeidstid er klar for utrulling, og planlegges utrullet i kommunene ut over våren/sommeren 213. Prosessen med å ta i bruk systemet innenfor teknisk område er i gang, men forskyves noe da en etter uttesting av nyutviklet modul for fordeling av lønn ser behov for ytterligere tilpasning. Tilpasningen forventes å være på plass i løpet av våren 213. Utvikling av modul innen skole pågår, og uttesting planlegges til våren/sommeren Integrasjon mot fagsystem innen pleie og omsorg er ferdig utviklet, men pga forsinkelser hos leverandør av eksisterende pleie og omsorgssystem er implementering forsinket. Løsningen er installert, og pleie og omsorg er inne i prosess for å ta løsningen i bruk. Ressursstyring er tatt i bruk innen alle deler av organisasjonen. Hovedprosjektet forventes avsluttet i løpet av 213. Med bakgrunn i forsinket fremdrift i prosjektet utsettes siste del av prosjektet som går på å ta i bruk overordnede styringsverktøy knyttet til Ressursstyring til høsten 213. Det forventes også at utrulling av modul innen skole vil pågå i 213. Framdrift/status april 213 Modul for fleksibel arbeidstid er klar for utrulling, og planlegges utrullet i kommunene ut over våren/sommeren 213. Prosessen med å ta i bruk systemet innenfor teknisk område er i gang, og nyutviklet modul for fordeling av lønn er justert og klar for testing. Utvikling av modul innen skole pågår, og uttesting planlegges til våren/sommeren 213. Integrasjon mot fagsystem innen pleie og omsorg er ferdig utviklet, men pga. forsinkelser hos leverandør av eksisterende pleie og omsorgssystem er implementering forsinket. Løsningen er installert, og pleie og omsorg er inne i prosess for å ta løsningen i bruk. Ressursstyring er tatt i bruk innen alle deler av organisasjonen. Hovedprosjektet forventes avsluttet i løpet av 213. Med bakgrunn i forsinket fremdrift i prosjektet utsettes siste del av prosjektet som går på å ta i bruk overordnede styringsverktøy knyttet til Ressursstyring til høsten 213. Det forventes også at utrulling av modul innen skole vil pågå i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 16

112 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status august 213 Modul for fleksibel arbeidstid er nå også tatt i bruk i administrasjon. Prosessen med å ta i bruk systemet innenfor teknisk område er i gang, og nyutviklet modul for fordeling av lønn er justert og klar for testing. Utvikling av modul innen skole pågår, og det har vært noe testing. Integrasjon mot fagsystem innen pleie og omsorg er ferdig utviklet, men pga. forsinkelser hos leverandør av eksisterende pleie og omsorgssystem er implementering forsinket. Løsningen er installert, og pleie og omsorg er inne i prosess for å ta løsningen i bruk. Ressursstyring er tatt i bruk innen alle deler av organisasjonen med unntak av skole. Hovedprosjektet forventes avsluttet i løpet av 213. Med bakgrunn i forsinket fremdrift i prosjektet utsettes siste del av prosjektet som går på å ta i bruk overordnede styringsverktøy knyttet til Ressursstyring til våren 214. Det forventes også at utrulling av modul innen skole vil pågå inn i 214. Justert budsjett ØKP Ressursstyring er tatt i bruk innen alle deler av organisasjonen med unntak av skole. Med bakgrunn i forsinket fremdrift i prosjektet utsettes siste del av prosjektet som går på å ta i bruk overordnede styringsverktøy knyttet til Ressursstyring til høsten 214. Det forventes også at pilotering av modul innen skole og modul for fordelt lønn vil pågå inn i 214. Tjenestekjøp Programvare Uforutsett Sum finansieringsbehov Merverdiavgift 1) Sum inkl. mva ) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Tall i 1 oner 27 R 27 B 28 R 28 B 29 R 29 B 21 R 21 B 211 R 211 B Korr bu 212 R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B Sum rek Sum bud Brutto driftskostnad herav lønn 5-5 " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " fond " refusjon andre kommuner Ikke finans./overfin Framdrift/status april 214 Ressursstyring er tatt i bruk innen alle deler av organisasjonen med unntak av skole. Pilotering av modul for fordelt lønn/-utgifter er startet innen tekniske tjenester. Modul for skole er testet og ser ut til å fungere. Pilotering for skole er under planlegging. Overordnede styringsverktøy 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 17

113 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER knyttet til Ressursstyring planlegges implementert når systemet er tatt i bruk innen skole. Ut fra justert fremdriftsplan forutsettes prosjektet avsluttet i 214. Framdrift/status august 214 Ressursstyring er tatt i bruk innen alle deler av organisasjonen med unntak av skole. Pilotering av modul for fordelt lønn/-utgifter pågår innen tekniske tjenester. Modul for skole er testet og ser ut til å fungere. Pilotering for skole er under planlegging, men ble forsinket mens en avventet avklaring av eventuelle nye avtaler for lærerne. Overordnede styringsverktøy knyttet til Ressursstyring planlegges implementert når systemet er tatt i bruk innen skole. Framdrift/status oktober 214 Hittil i år er forbruket på dette prosjektet ca.,5 mnok. Det foreslås at,5 mnok blir overført til 215. Justert budsjett ØKP Tall i 1 oner 27 R 27 B 28 R 28 B 29 R 29 B 21 R 21 B 211 R 211 B Korr bu 212 R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B Sum rek Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. 55 Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån -34 " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " fond " refusjon andre kommuner Ikke finans./overfin. Framdrift/status august 215 Ressursstyring er tatt i bruk innen alle deler av organisasjonen med unntak av skole. Pilotering for skole er under planlegging for oppstart etter at ny versjon er installert. Overordnede styringsverktøy knyttet til Ressursstyring planlegges implementert når systemet er tatt i bruk innen skole. Ramme for 215 foreslås redusert med,4 mnok til,1 mnok. Det overføres,2 mnok til 216 for sluttføring av prosjektet. Forslag justert budsjett ØKM II 215 Tall i 1 oner 27 R 27 B 28 R 28 B 29 R 29 B 21 R 21 B 211 R 211 B Korr bu212 R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B Sum rek Sum bud Brutto driftskostnad 5-5 herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " fond " refusjon andre kommuner 15 Ikke finans./overfin. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 18

114 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 149 Implementering av e-handel og eventuelt bytte av økonomisystem Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Norvall Bakke Norvall Bakke Bakgrunn: I 212 ble det søkt til Difi fra SFFI (Sogn og Fjordane Felles Innkjøp) på vegne av alle kommunene i fylket om midler til innføring av e-handel. Søknaden ble innvilget og det er engasjert i felles prosjektlederstilling i 2 år. I tillegg dekker Difi 6 (tilknyttingsavgift) for hver kommune som signerer i 213 Implementeringsløpet for e-handel i Sogn og Fjordane er tredelt etter region og økonomisystem leverandør. Visma Unique kommunene i Nordfjord innkludert Sogn og Fjordane fylkeskommune var først ute og startet sitt løp våren 213. Visma Unique kommunene i Sogn startet sitt løp i høsten 213, og Agresso kommunene i Sunnfjord inkludert Vågsøy starter sitt løp vinteren 214. Implementering av e-handelsløsning er sterkt integrert med økonomisystem. Med bakgrunn i dette vil Vågsøy kommune vurdere om det skal byttes økonomisystem fra Agresso til Visma Unique som er i bruk i de øvrige kommunene i Nordfjordsamarbeidet. Det skal gjøres en samlet vurdering av dette opp mot mellom annet eventuelt potensiale for reduserte driftsutgifter. Ett eventuelt bytte må også ses opp mot spørsmål om det skal kjøres anbud på økonomisystem i Nordfjordsamarbeidet i 215. Målsetting: Effektivisere innkjøpsprosessene i Vågsøy kommune Mandat: Implementere e-handelsløsning i Vågsøy kommune Vurdere og eventuelt å gjennomføre bytte-/anbud økonomisystem Tidsplan: Oppstart: april november 215 Sluttrapport: desember 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 19

115 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett/regnskap: Programvare og tjenestekjøp Uforutsett Sum finansieringsbehov Merverdiavgift 1) Sum inkl. mva ) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Tall i 1 oner 213 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond " andre fond " komm. lån " statl. lån " tilskudd " VAR " drift " Ikke finans./overfin. 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 217 B 217 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 214 Med bakgrunn i vakante stillinger ved økonomiavdelingen er ikke prosjektet prioritert startet opp ennå. Vurderes til høsten. Framdrift/status august 214 Med bakgrunn i vakante stillinger ved økonomiavdelingen er ikke prosjektet prioritert startet opp. Prosjektet flyttes til 215. Justert budsjett ØKM II 214 Tall i 1 oner 213 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond " andre fond " komm. lån " statl. lån " tilskudd " VAR " drift " Ikke finans./overfin. 213 B 214 R 214 B 215 B 215 R 216 R 216 B 217 B 217 B 5-5 Sum rek Sum bud Framdrift/status april 215 Med bakgrunn i vakante stillinger ved økonomiavdelingen er ikke prosjektet prioritert startet opp. Prosjektet vurderes flyttet til november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 2

116 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status august 215 Med bakgrunn i vakante stillinger ved økonomiavdelingen er ikke prosjektet prioritert startet opp. Prosjektet flyttes til 216. Justert budsjett Tall i 1 oner 213 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond " andre fond " komm. lån " statl. lån " tilskudd " VAR " drift " Ikke finans./overfin. 17. november B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R VÅGSØY KOMMUNE 216 B 217 B 217 B Sum rek Sum bud Side 21

117 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 151 Oppgradering sak/arkiv system Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmansteamet Linda Alice Myhre Larsen Linda Alice Myhre Larsen Linda A. Myhre Larsen, Irene Sivertsen, Norvall Bakke Bakgrunn: Nordfjordkommunane brukar i dag ACOS WebSak som post-, sakshandsamings- og arkivsystem. Versjon 6.6 som vi brukar er ein eldre versjon med NOARK 4 som arkivløysing, og som leverandøren ikkje lenger vil utvikle. Utfasinga av versjon 6.6 fører også m.a. til at ein del feil i versjonen ikkje blir retta. Ny «Fokus» med den nye arkivstandarden NOARK 5 blir no teken i bruk av Acos sine kundar. I tillegg til dei feil og manglar som ikkje blir retta opp i versjon 6.6 er ny versjon med NOARK 5-løysing nødvendig m.a. for å oppfylle kart- og planforsifta sitt av om digitalt planregister i alle kommunar. Kommunane nyttar i dag (til ein viss grad) BEST/EDU til kommunikasjon med offentlege styresmakter. Dette systemet er dyrt i drift i forhold til bruken. Det langsiktige målet er å fase denne løysinga ut og å erstatte den med ny funksjonalitet i KS SvarUT eller tilsvarande løysing. På kort sikt er ei slik utfasing ikkje mogeleg, då funksjonalitet, særleg på mottakssida, enno er for dårleg. Vi har fått tilbod om framleis å nytte BEST/EDU, men med redusert pris, inntil det eksisterer alternativ. Eit slikt alternativ er venta på plass første halvår 216. Eit oppdatert post-, sak- og arkivsystem er heilt avgjerande for å oppfylle dei av og forventningar både sentrale styresmakter og kommunane sjølve har til digitalisering av offentleg forvaltning og er i tråd med digitaliseringsprogrammet i Nordfjord. Ny versjon av WebSak tilbyr ei enklare og meir brukarvennleg løysing for sakbehandlarane, som gjev håp om å få utvida bruken av post/sak/arkiv-systemet og journalført meir av kommunen si korrespondanse. Basert på desse utfordringane er det eit behov for å oppgradere programvaren til siste versjon. Oppgradering av WebSak var først tenkt gjennomført i 215 og prosjektarbeidet starta våren 214. Prosjektorganiseringa har vært i Gloppen kommune sin regi. Rådmannsgruppa i Nordfjord vedtok i haust å utsette gjennomføring av prosjektet til 215/216 med prosjektstart haust 215. I melding frå Gloppen kommune er det avklart at ein del prosjektkostnader har påløpt, og vil bli fakturert i 214. Tabellen under viser påløpte utgifter i 214. Prosjektadministrasjon, rådgivning og reisekostnader Kr Lisenser til Acos dokumentbehandler inkludert PixEdit (7 stk.) 315 Sum kostnader i 214: Oppgradering WebSak (felles prosjekt av 7 Nordfjordkommuner i Gloppen kommune sin regi) «Overskotsmidlar» frå sikker sone prosjektet Påløpte kostnader i 214 som skal fordeles til 7 Nordfjordkommuner 1) ) Kostnadsfordeling med PixEdit pris per kommune og Nordfjordnøkkelen (25% delt likt mellom kommunene og 75% delt etter folketall) på de andre kostnadene. Inntektene fordelt etter Nordfjordnøkkelen. Etter fordelingsnøkkelen nemnt i fotnoten til tabellen ovanfor, utgjer Vågsøy kommune sin del av dei påløpte prosjektkostnadene for november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 22

118 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Målsetning: Prosjektet har som mål å oppdatere ACOS WebSak til siste versjon. Det skal settast i drift integrasjon mellom WebSak og digitalt planregister, som kommunane er pålagde etter 14 i kart- og planforsifta. Integrasjonane mellom WebSak og Oppad skal vidareførast og utvidast gjennom eit eige prosjekt for fullelektronisk barnehagebarn- og elevarkiv. Vidare så skal KS SvarUT eller tilsvarande takast i bruk som ein del av oppgraderinga. Det langsiktige målet (216) er å erstatte dagens BEST/EDU-løysing med eit nytt system, men eit slikt system er enno ikkje sett i drift. Ein overgang til ny versjon betyr ein overgang til NOARK5-kjerne med nye av til arkivtenesta i kommunane. Opplæring av alle brukarane er ein del av prosjektet. Konsekvensar for Inntekt kostnad kvalitet risiko, gevinstar Inntekstsauke Kostnadsreduksjon Kvalitetsforbetring Risikoreduksjon Ingen Ingen vesentleg kostnadsreduksjon Enklare brukargrensesnitt Integrasjon mot eigedomsregiser / planregister Overgang til NOARK5 Integrasjon mot KS SvarUT eller tilsvarande Ny opplæring av brukarane av WebSak Berre eitt grensesnitt til WebSak forenklar drift, vedlikehald og opplæring. Mandat: 1. Oppgradering til WebSak Fokus 2. Integrasjon med eigedomsregister / digitalt planregister 3. Integrasjon mot KS SvarUt eller tilsvarande. Her må prosjektet gjere val mellom dei 4. Alternative løysingane innan 1. desember Førebu utfasing av BEST/EDU med DIPS (funksjonane skal overtakast av KS SvarUt eller tilsvarande) 6. Opplæring av systemansvarlege (superbrukarar) og tilsette Tidsplan: Oppstart: Sluttrapport: Er nådd når: M: Initiering M1: Ressursavklaring M2: Teknisk implementering M3: Opplæring og igangsetting i organisasjonen M4: Integrasjonar M5: Kontraktgjennomgang M6: Utrullingsplan i kommunane M7: Databehandlaravtale M8: Godkjenning av leveranse 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Varigheit 3 veker 3 veker 8 veker 8 veker 4 veker 1 veke 4 veker 1 veke 1 veke Ferdigdato Side 23

119 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett/regnskap Kostnadsoverslag Estimert ant.timer 25 Sum 275 Installasjon, rådgjeving og bistand Prosjektadministrasjon (ca. 156.,påløpte i 214) 3 33 Oppstartsmøte, rutinearbeid og konfigurering Konvertering til historiske baser til Noark 5 versjon Opplæring/workshop 11. pr. dag 3 33 SQL*Lisensar og installasjon 2 Lisensar til Acos dokumentbehandler inkludert PixEdit, 7 stk, 45.,- pr stk (hele beløp påløpte i 214) Sum del 1 Kostnader tilknyttet Acos 2 35 Lønnskostnader Maskinvare: server-blade 4 8 Maskinvare: lagring hyller 1 46 Sum del 2 kostnader tilknyttet Nordfjordnett 1 6 Sum finansieringsbehov (Del 1+Del 2) 3 95 Merverdiavgift 1) 99 Sum inkl. mva ) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Finansiering Fordeling prosjektkostnader 1): Sum (kostnader for Acos og Nordfjornett, avrundet til nærmeste 1.,-) Nordfjordkommuner (Vekt i % = Folketall Fordeling kostnader Fordeling kostnaderfolketall/328) Acos Nordfjordnett 25% 75% 25% 75% Stryn (22%) Vågsøy (19%) Eid (18%) Gloppen (17%) Bremanger (12%) Selje (8%) Hornindal (4%) Sum finansieringsmidler ) Kostnadsfordeling med PixEdit pris per kommune og Nordfjordnøkkelen (25% delt likt mellom kommunene og 75% delt etter folketall) på de andre kostnadene. Inntektene fordelt etter Nordfjordnøkkelen. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 24

120 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Vågsøy kommune sin del av fellesprosjektet er estimert til ca 7. med tillegg av lokale kostnader. I prosjektperioden er det sett av 84. finansiert med lån. Forslag til budsjett ØKP Tall i 1 oner 214 R Brutto driftskostnad 214 B 215 R B 216 R B 218 R B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd -84 " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift Refusjon andre kommuner " reine kommunale lån Overskotsmidlar Ikke finans./overfin Framdrift/status april 215 Prosjektet planlegges oppstartet høsten 215. Grunnet kapasitetsproblemer hos Nordfjordnett er det er mulig at det vil komme justering av framdrifta. Dette vil bli vurdert i forbindelse med økonomimelding II til høsten. Framdrift/status august 215 Prosjektoppstart er utsatt til jfr. avgjerd i rådmannsgruppa Før sjølve arbeidet som Nordfjordnett skal gjere tek til, må det gjerast eit stykke forarbeid av Nordfjordkommunane. Det er pr. dags dato ikkje tatt noko avgjerd på når dette skal skje. Korrigert oppdatert økonomisk oversikt for budsjett 216 er ikkje på plass enno men kjem i løpet av hausten, jfr. oppdatering av kontrakt med Acos slik vi får nyaste versjon og eventuelle andre endringar i tenestetilbodet frå Acos inn i kontrakta. Denne kjem ikkje før på slutten av året. Heile investeringsbudsjettet må overførast til 216. Prosjektet forventast ferdigstilt i desember måned 216. Forslag til justert budsjett ØKM II 215 Tall i 1 oner 214 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift Refusjon andre kommuner Overskotsmidlar Ikke finans./overfin. 17. november B 215 R 215 B 216 R 216 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 25

121 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 152 Lagring, back-up og server Nordfjordnett Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Styret Nordfjordnett Dagleg leiar Nordfjordnett Joar Bergheim Ruud Joar Bergheim Ruud, Dan Arve Barmen, Willy Nordpoll Ingen Bakgrunn: Prosjektet skal omfatte investeringar i høve til byte av lagringsløysing i Vågsøy og Eid, samt etablere IKT-utstyr i backuplokasjon på Eid for å sie redundans, oppetid, funksjonalitet og sikker backup. Eksisterande lagringsløysing i Vågsøy treng ei levetids- og ytelsesoppgradering, samt at lik lagringsløysing både i Vågsøy og Eid vil forenkle backup, sie større stabilitet og kortare nedetid ved uforutsette hendingar. Det vil også være trong for å auke antal vertsmaskiner i datasenteret i Vågsøy og Eid pga. oppgradering og tyngre fagsystem, t.d. Acos. Det er naudsynt å etablere lastbalansering på dei nye Citrix-løysingane for å sie god stabilitet og ytelse til brukarane. Konsekvens av å ikkje fornye lagringssystem i Vågsøy og Eid vil for brukarar opplevast som redusert ytelse på fagprogram, dvs. at brukarane må vente lenger framfor datamaskinen. For backuplokasjon vil det bli meirarbeid med backup, tilbakelegging av data frå backup vil ta lenger tid, og det vil bli lenger nedetid ved driftsstans i datasenter i Vågsøy. Investeringane er avhengige av at backuplokasjon på Eid står klar og må gjennomførast i løpet av 216. Målsetning: Etablere naudsynt tryggleik og oppetid i høve til av i tenesteavtale mellom Nordfjordnett og Nordfjordkommunane. Dette vert gjort ved å: Etablere nye skalerbare og robuste lagringsløysingar med stor kapasitet og ytelse i Vågsøy og på Eid. Ferdigstille backupløysing i datarom på Eid. Sette opp rack-løysing med naudsynt funksjonalitet på Eid. Sette opp serverar og naudsynt nettverksutstyr for å køyre itiske system på Eid. Sie oppetid på itiske system og fail-over til backuplokasjon på Eid Sie oppetid, kapasitet og redundans på viktige støttesystem i Nordfjord, dvs. Exchange (e-post), Lync (telefoni). Sette opp lastbalansering i Citrix for å auke stabilitet og automatisert fordeling av last på felles Citrix-plattform. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 26

122 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Mandat: 1. Etablere nye lagringssystem med høg oppetid, høg ytelse og høg stabilitet i datarom i Vågsøy og backuplokasjon på Eid. 2. Auke kapasitet på vertsmaskiner (serverar) i datarom i Vågsøy og backuplokasjon på Eid. 3. Sette opp lastbalansering i Citrix for å auke tilgong til fagsystem og lastbalansere brukarar mellom serverar for større stabilitet. 4. Oppgradere Veeam backupløysing til å støtte nytt lagringssystem og skalere for fleire vertsmaskiner. Tidsplan: Oppstart: februar 216 Sluttrapport: desember 216 Innhenting av prisar/bid februar 216 Innkjøp februar/mars 216 Oppstart installasjon mars/april 216 Ferdigstilling desember 216 Pga omfattande installasjonar og andre prosjekt i Nordfjord, vil installasjon og oppsett ikkje være ferdig før desember 216. Budsjett/regnskap: Kostnadsoverslag for Vågsøy og Eid Blade-serverar inntil 6 stk Switch ar og nettverksutstyr til backup-lokasjon Eid Lagring, byte av SAN, inkl. lisensar Vågsøy og Eid Brannslukking, montering av brannslukking i rack Eid Loadbalancing Citrix, lastbalansering av Citrix-serverar felles Oppgradering Veeam ved kjøp av ny lagring Konsulenttimer Uforutsett Sum finansieringsbehov Merverdiavgift 1) Sum inkl. mva ) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Prosjekt Lagring, back-up og server Nordfjordnett Spesifikasjon Innbyggartal : Lagring, back-up og server Nordfjordnett Utstyr og tjenestekjøp SUM. 17. november 215 SUM eksl. Mva per år Type Hornindal Eid Gloppen (eks.vågsøy) eks. Vågsøy, Selje og Bremanger 6 9 Felles nøkkel Felles nøkkel Lik fordeling Felles nøkkel 6 9 Stryn 7145 Bremanger 3876 Vågsøy 654 Selje VÅGSØY KOMMUNE Side 27

123 Vedlegg 1 ØKP Tall i 1 oner 213 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond " andre fond " komm. lån " statl. lån " tilskudd " VAR " drift refusjon andre kommuner Ikke finans./overfin. 17. november 215 INVESTERINGER 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R VÅGSØY KOMMUNE 216 B 217 B 217 B Sum rek Sum bud Side 28

124 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 1216 Ikt-utstyr og programvare skole/barnehage Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Norvall Bakke Bjørn Roger Rasmussen Tjenesteledere skole og barnehage i Vågsøy Bakgrunn: Det har over flere år vært investert i ikt utstyr til bruk innen grunnskole og barnehage i Vågsøy kommune. Satsingen på ikt som verktøy i skolene videreføres i årene som kommer. Erfaringene med bruk av smarte tavler (Smartboard) er utelukkende positive og en viderefører dette. Planen er at det skal være en smartboard tavle i alle undervisningsklasserom innen utgangen av 215. I kommende treårsperiode vil fokus være på utskifting av tynnklienter, datamaskiner, skjermer for elever og lærere. Skolene bruker årlig mye penger på lærebøker. Nettbrett er på full fart inn i skolen og mange lærebøker er allerede tilgjengelig for nettbrett. Det er et ønske fra skolene at det settes av midler til testing av nettbrett i skolen i forhold til undervisningen. Foreløpig utprøving av nettbrett for elevene viser positive resultater, og det planlegges å ta dette gradvis i bruk.. Målsetting: Optimalisere IKT som et verktøy for skole/barnehage i Vågsøy kommune Mandat: Utarbeide plan for satsingen på IKT i skolen i Vågsøy Innhente tilbud ikt-utstyr og programvare Vurdere innkomne tilbud og gjennomføre investering Årlig evaluering med justering av planer Tidsplan: Oppstart: januar 216 Sluttrapport: desember 218 Budsjett/regnskap: Utstyr: Smartboard m/pc Arbeidsstasjoner ansatte Arbeidsstasjoner elever Skjermer elev Skjermer ansatte Nettbrett 17. november 215 Antall pr år Antall pr år VÅGSØY KOMMUNE Antall pr år Antall pr år seinere år Side 29

125 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Planlagte investeringer for 216 Smartboardtavler med tilbehør og montering Datamaskiner og skjermer Nettbrett Uforutsett Sum finansieringsbehov Merverdiavgift 1) Sum inkl. mva ) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Budsjett ØKP Tall i 1 oner 216 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond " andre fond " komm. lån " statl. lån " tilskudd " VAR " drift " Ikke finans./overfin. 17. november B 217 B 217 B 218 R 218 B 219 R 219 B 22 B 22 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 3

126 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER BYGG OG EIENDOM 245 Skavøypoll skule - påbygg Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Frode Weltzien Ekstern Rektor med fleire Viviann Midtbø, Stig Hermann Hagen Bakgrunn: Eldste delen av Skavøypoll skule er fra Skolen er påbygd gymsal/undervisningsrom i 1986, og i 1999 kom tilbygg med undervisningsrom mot øst. Skolen har et samlet bruttoareal på ca 2. m2. Bygningsdelene fra 1986 er med flatt tak. I tillegg er tak over gangareal på nordsiden av eldste bygget også med flatt tak. Dette ble ferdigstilt ved utbyggingen i Det vil etter hvert være behov for å gjøre større vedlikeholdstiltak på de flate takene. Når det gjelder tak over garderobe/leskur er behovet for skifte av tak akutt da det her er vannlekkasje inn i garderober. Fra høsten 215 er arealet ved Skavøypoll skule for lite da det må tilrettelegges for funksjonshemma elev. Det vil være behov for å øke undervisningslokale med minimum 8m2 pluss gang-/trafikkareal. Under er det gjort en vurdering av potensiale for arealutvidelse ved Skavøypoll skule ved påbygg av/ved eksisterende bygningsmasse uten å ta av uteareal. Delene av bygget som har flatt tak: gymsal undervisningsrom garderobe/leskur utvider leskur i flukt med undervisningsbygg1) gangareal nordsida eldste bygget Sum areal med flatt tak areal 25 m2 32 m2 235 m2 7 m2 8 m2 955 m2 potensiale 1 etasje 1 etasje 2 etasjer 2 etasjer 2 etasjer areal 25 m2 32 m2 47 m2 14 m2 16 m2 134 m2 1) utviding av leskur i flukt med undervisningsbygg ses i sammenheng med arealet garderobe/leskur. Dvs samlet areal 35 m2 med potensiale for 2 etasjer med samlet areal 61 m2. Dersom en tenker seg å utvide bygningsmassens grunnareal er det mulig å ta av utearealet på nordsiden av den eldste delen av skolebygget. Her kan det bygges anslagsvis 25m2 i to etasjer, dvs. ca 5 m2. Ulempen med en slik utviding er at det reduserer opparbeidet uteareal for elevene. Den mest kortsiktige utfordringen bygningsmessig ved Skavøypoll skule er behovet for å skifte ut tak over garderobe/leskur, og utviding av undervisningsareal med minimum 8m2 pluss gang/trafikkareal. Dersom en ser de to utfordringene i sammenheng kan det være formålstjenlig å tenke seg en løsning hvor det bygges på en etasje over garderobe/leskur. Det vil da bli etablert nye pilarer i fremkant av leskur. Dersom potensialet i denne etasjen utnyttes fullt ut kan det gi 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 31

127 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER økt areal med inntil ca 3 m2. Denne løsningen vil ikke være til hinder for en eventuell fremtidig videre utbygging av Skavøypoll skule dersom det skulle bli ønskelig. Etasjen vil komme i flukt med eksisterende bygg, og vil få inngang fra dagens mediatek. Det vil derfor ikke være nødvendig med tiltak knyttet til eksisterende heis. Eldste delen av Skavøypoll skule har vannboren varme. Ved en påbygging av Skavøypoll skule er det ønskelig å samtidig vurdere varmebehovet for bygget og eventuell bruk av vannboren varme med varmepumpe og fjellbrønner for hele eller større deler av bygget. Det er i utgangspunktet ikke tatt høyde for denne kostnaden i prosjektet. Før en endelig konkluderer med løsning for påbygg av Skavøypoll skule må det gjøres en grundigere vurdering av alternative løsninger, men i budsjetteringen av investeringen tas det utgangspunkt i en løsning med påbygg over garderobe/leskur. Med en kvadratmeterpris på 24.,- anslås investering i 3 m2 til ca 7,2 mnok eks. mva. I tillegg kommer prosjekteringsutgifter og buffer for uforutsette kostnader. Samlet kalkyle 8,6 mnok eks. mva. Hovedbegrunnelse for påbygg i 215: -undertaket over leskur og garderobe har lekkasje og rustskade -det er ikke mulig å bygge ut på deler av taket, en må bygge ut over hele taket -skolen skal ta i mot en funksjonshemma elev som ever ekstra areal og tilpasning Ved å foreta en slik utbygging vil en løse behov for areal til funksjonshemma elev og en vil få to ekstra klasserom som gjør at en tar høyde for økning i elevtallet. Skavøypoll er en skoleets i vekst og skolen får i tillegg flere elever i løpet av skoleåret på grunn av arbeidsinnvandring og på sikt også flyktninger. Høsten 216 vil skolen få inn et barnekull på 28 elever. Da vil SFO rommet på 5 m2 som 1.klasse bruker per dags dato vere for lite og en har ikke flere klasserom å ta av. Krav om språkdeling fra foreldre kan da bli en konsekvens. Vekst i elevmassen og tilrettelegging for funksjonshemma gjør at det blir flere ansatte som trenger kontorplass og møterom. Skolen vil derfor måtte bruke et av de minste og eldste klasserommene til arbeidsrom/møterom for de ansatte. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 32

128 Vedlegg 1 ØKP november 215 INVESTERINGER VÅGSØY KOMMUNE Side 33

129 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Målsetting: Skavøypoll skule har funksjonelle og høvelige areal til undervisning, personalfunksjoner og er tilpasset for funksjonshemmede. Mandat: 1. Engasjere arkitekt/rådgiver for å utarbeide skisse som grunnlag for vurdering av utbygging. 2. Etter vedtak om utbygging skal det utarbeides konkurransegrunnlag 3. Utlysing av anbud og valg av leverandør 4. Gjennomføre utbygging i samsvar med vedtatte planer Tidsplan: Oppstart: januar 214 Sluttrapport: juli 216 Budsjett/regnskap: Kalkyle: Skisse- ark/rådgiver 2 Påbygg 3 m Varmepumpe med mer Sum eks.mva Uforutsett 15% Sum eks.mva Mva Sum inkl. mva Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Eiendomsfondet " Ikke finans./overfin R 21 B 211 R 211 B 212 B 212 R 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status mai 213 Venter på avklaring angående struktur på barneskolene. Når dette er avklart kan en starte med skisser med nødvendig påbygging av skolen. Framdrift/status august 213 Venter på avklaring angående struktur på barneskolene. Framdrift/status november 213 Det er lagt inn 4,5 mnok i 214 og 4,5 mnok i 215 Det er foreløpig ikke avklart om hvordan struktur eller plan for skulen skal være. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 34

130 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER ØKP : Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Eiendomsfondet " Ikke finans./overfin. 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 214 Anbud på arkitekt/konsulent blir lagt ut på DOFFIN i mai/juni 214. Framdrift/status august 214 Arkitektkontoret Aaland i Stryn er tildelt oppdraget. De vil først lage elektroniske tegninger av bygget før første oppstartsmøte med prosjektgruppen. Som blir 1. september Prosjektgruppe: Viviann Midtbø, Ove Aksnes, Frode Weltzien, Sting Hermann Hagen Det antas at det blir brukt ca.,4 mnok for konsulenttjenester i 214. Framdrift/status oktober 214 Det viser seg at eksisterende bygningsmasse fra 1987 ikke har tilfredsstillende ventilasjonssystem. Det er ikke plass i eksisterende ventilasjonsrom og vi har fått avslag på å bruke tilfluktsrommet. Det må bygges nytt ventilasjonsrom bak gymsal på ca. 7 m2. Det må leggs opp nye kanaler som har større tverrsnitt og ever mer plass. Disse påfører prosjektet økte kostnader. Kostnadsoverslag Økte kostnader tilknyttet forbedring av ventilasjonsanlegg: Ventilasjonsaggregat med mer 3 Fremføring av nye kanaler og riving av eks. kanalnett 1 4 Elektro 35 Bygg m/mer Totale tilleggskostnader Merverdiavgift 1) Sum inkl. mva ) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Ny investeringsramme for blir da 14.7.,- (eks. mva). Investeringsramme for 214 foreslås redusert med 4,1 mnok til,4. Investering 214 finansieres innenfor ramme kommunalt lån med,4 mnok. Investeringsramme for 215 foreslås satt til 14,3 mnok (dvs., 4,1 mnok flyttet fra 214 budsjett, 4,5 mnok opprinnelig ramme for 215 og 5,7 mnok beregnet tilleggskostnader for hele 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 35

131 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER prosjektet). Dette er en økning på 5,7 mnok fra den opprinnelige godkjente investeringsrammen på 9 mnok. Investering 215 foreslås finansiert innenfor ramme kommunalt lån med 14,3 mnok. Justert budsjett ØKM II 214 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Eiendomsfondet " Ikke finans./overfin. 212 R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 B 217 B 218 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 215 Prosjektet har vært ute på konkurranse, kun et anbud kom inn og totalkostnaden ble nærmere 3 mnok. Konkurransen er avlyst. Utbygging av Skavøypoll skole har vært opp som sak i formannskapet den 23. april, saksnr. 46/15. Det skal nå utarbeides en romanalyse/romprogram for Skavøypoll skole i samarbeid med Nordplan AS. Romplanen skal godkjennes politisk før en går videre med prosjektering. Framdrift/status august 215 Nordplan AS har utarbeidet en løsning med brakker på plassen ved levegg mot Rv 15. Denne løsningen dekker romprogrammet som er utarbeidet. Det er ikke tatt avgjørelse om videre fremdrift. Investeringsramme for 215 foreslås redusert med 13,3 mnok til 1, mnok. Investeringsramme for 216 foreslås økt tilsvarende til 13,3 mnok. Forslag til justert budsjett ØKM II 215 Tall i 1 oner 212 R Brutto driftskostnad 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B R B B B B Sum rek Sum bud herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Eiendomsfondet 137 " reine kommunale lån " Ikke finans./overfin. 17. november VÅGSØY KOMMUNE Side 36

132 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status oktober 215 Det foreligger pr i dag 2 alternative løsninger; utbygging på tak eller brakker på plassen ved levegg mot Rv 15. Kommunestyret må ta stilling til videre plan for prosjektet. Investeringsramme for 216 foreslås satt til 5, mnok og 217 til 5, mnok. Forslag justert budsjett ØKP Tall i 1 oner 212 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Eiendomsfondet " Ikke finans./overfin. 17. november B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 B 217 B 218 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 37

133 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 258 Investering Vågsøy ungdomsskule Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Frode Weltzien Ekstern Kåre Bakke, Ove Aksnes, Oddgeir Sande, Audun Rødland Bakgrunn: «Kommunedelplan oppvekst ». I kommunedelplanen skisseres ulike løsninger for fremtidig skolestruktur. I kommunedelplanen kommer det klart frem at uansett valg av fremtidig struktur innen skole og barnehage vil det være behov for omfattende investeringer i skole- og barnehagebyggene. For å vurdere fremtidig ungdomsskole er ART arkitekt og ingeniører AS, Ålesund engasjert som rådgiver og vil komme med et skisseprosjekt hvor rehabilitering av eksisterende ungdomsskole og eventuelt nybygg blir vurdert. Vågsøy kommunestyre har gjort vedtak om at skolen skal ligge på Gotteberg. Arbeidstilsynet har gitt pålegg om at Fløy A og B må få nytt ventilasjonsanlegg innen 216. Norconsult AS har utarbeidet avspekk sammen med Vågsøy kommune som tre total entreprenører skal gi pris på innen Det er tre total entreprenører som er prekvalifiserte: 1. Veidekke Entreprenører AS 2. Skanska Norge AS 3. Hent AS Det er satt oppstart på byggearbeidene i juni 215, antatt byggetid er satt til 24 måneder. Målsetting: Ungdomsskole som har funksjonelle og høvelige areal til undervisning, personalfunksjoner og er tilpasset for funksjonshemmede. Mandat: Fullføre et skisseprosjekt for ny/rehabilitert ungdomsskole. Gjennomføre en konkurranse for arkitekt/konsulent for de alternativ som blir valgt. Gjennomføre en konkurranse for utførende/byggeledelse. Lede prosjektet til nye lokaler er klar til bruk for undervisningsformål. Tidsplan: Oppstart: november 215 Sluttrapport: 217 VÅGSØY KOMMUNE Side 38

134 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett/regnskap: Det er lagt inn 3 mnok i 214, 17 mnok i 215, 6 mnok i 216 og 8 mnok i 217. Revidert prosjekt blir utarbeidet når det er vedtatt utbygging. Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 B 216 B 217 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 214 Anbud på arkitekt/konsulent ligger ute i DOFFIN, frist den Framdrift/status august 214 Norconsult AS fra Sogndal, er tildelt oppdraget. Første prosjekt møte ble avholdt den Fremdriftsplan: Doffin/Ted-prekvalifisering: 45 dager innlevering 16.oktober 3 stk. total entreprenører velges. Doffin/Ted-begrenset konkurranse: 6 dager innlevering i medio februar 215 Klar med innstilling i slutten av februar 215. Byggeperiode: fra 1. juli 215 til 1. juli år Midlertidig skole lokaler må leies, da eksisterende bygg blir satt helt ut av drift. Investeringsramme for 214 foreslås redusert med 2,5 mnok til,5 mnok. Investering 214 finansieres innenfor ramme kommunalt lån med,5 mnok. Investeringsramme per år for periode justeres henholdsvis: 4 mnok for 215; 7 mnok for 216; 5, mnok for 217. Investering finansieres også med kommunalt lån. Totalt prosjektbudsjett på 16,5 mnok. Budsjett ØKM II 214 Tall i 1 oner 214 R Brutto driftskostnad 214 B R B R B 217 R B 218 B B 22 B Sum rek Sum bud herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift 54 " Ikke finans./overfin. 17. november VÅGSØY KOMMUNE Side 39

135 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett ØKP Tall i 1 oner 214 R Brutto driftskostnad 214 B R B R B 217 R B 218 B B 22 B Sum rek Sum bud 544 herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift 54 " Ikke finans./overfin. 54 Framdrift/status april 215 Alle de tre prekvalifiserte foretak har levert godkjent tilbud på ny ungdomsskole. Evalueringen, som er utført av Nordplan AS, gir Skanska Norge AS best score etter tildelingsiterier som vi har på dette prosjektet. Skanska Norge AS, Veidekke Entreprenør AS og Hent AS får et honorar på 3.,- for innlevering av forslag. Innstillingen fra formannskapet til kommunestyret er at en skal forhandle med Skanska Norge AS om ny ungdomsskole på Gotteberg. Vedtak kommunestyret sak 28/15 om innarbeiding av justert investering i økonomiplan. Prosjektet vil eve økte budsjettrammer, en antar ca.16 mill for ny skole og midlertidig skole på Tennebø. Forventet byggetid er 2 år. Den midlertidige skolen er planlagt å kunne tas i bruk 1. januar 216. Det blir ikke bygging/arbeid på selve skolebygget på Gotteberg i 215, men en har for behov for midler til følgende i 215: Honorar/konsulenter Midlertidig skolelokaler på Tennebø Ombygging i Samfunnshallen Asfaltering Reserve Totalt eks.mva Merverdiavgift Sum inkl. mva 17. november , 2.., 5.., 1.., 2.., 3.., 7.5., 37.5.,- VÅGSØY KOMMUNE Side 4

136 Vedlegg 1 ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. INVESTERINGER 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 B 219 B 22 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Hent AS påklaget tildeling av oppdraget, men de har senere trukket klagen. Det pågår for tiden forhandlinger med Skanska Norge AS. Status modulskolen på Tennebø: Denne er byggemeldt, men vi har fått en del av som må oppfylles før vi får byggetillatelse: -vurdering av rasfare -ansvarlig prosjekterende mangler (Moelven ByggModul) -naboforhold som må avklares -inngå leieavtale med SIL angående bruk av deres område til skole/parkering med mer. Leverandører utvendig arbeid modulskolebygget: -Geir Sandal AS-grunnarbeid -Moelven ByggModul AS-totalentreprise Leverandører arbeid i Nordfjordhallen: UNU AS-bygningsmessing arbeid Sætren Installasjon AS- elektroarbeid Isovent AS-ventilasjonsarbeid Modulbygget forventes ferdigstilt til 1. februar 216. Framdrift/status oktober 215 Modulbygget forventes ferdigstilt til 1. februar 216. Det er fremforhandlet ferdig et utkast til kontrakt med Skanska som er klar for signering. I denne kontrakten er det også tatt med nye fasader til eksisterende gymsal. Dersom kontrakten signeres i oktober 215 kan arbeidet med ny ungdomsskole startes opp i mars november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 41

137 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 26 Rehabilitering Holvik skule og Holvik barnehage Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Frode Weltzien Line Hodnefjell, Line Karin Dalelv, Håkon Christensen Bakgrunn: Hele skoleanlegget blir rehabilitert. Det blir gjort utbedringer med garderober/wc for ansatte/barn og spiserom og kontorløsninger i barnehagen. Barnehagen må i tillegg har arbeidsrom for sine pedagoger. Skolen må ha garderobe- og toalettforhold for sine ansatte. Bygget får nytt ventilasjonsanlegg, nye vindu/fasader med mer. Uavhengig av hva som blir valgt, bygget skal inneholde: -bare skole -bare barnehage -skole og barnehage -nytt ventilasjonsanlegg for hele bygg -nye fasader + bygningstekniske oppdateringer -barnehagen må utvide sitt areal med ca. 7 m2 -skolen med ca. 15 m2 Målsetning: Bygget rehabiliteres slik at det oppfyller alle av til skole-/barnehageformål. Mandat: Rehabilitering av Holvik skole slik at den oppfyller avene til en god skole og barnehage. Tidsplan: Oppstart: mai 215 Sluttrapport: desember 217 Budsjett/regnskap Kostnadsoverslag: Rehabilitering av bygningsmasse (17 m2 a 13.,- pr. m2) 1) 1 5 Rehabilitering av uteareal (inkl. lekeapparat) og parkeringsplass 8 Nybygg 85 m2 a 3., 2 55 Sum finansieringsbehov ) Merverdiavgift Sum inkl. mva ). 13.,- er inkl. mva, så bruttokostnader for 17 m2 er 13,91 mnok. 2) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Finansiering: Investeringsramme på 13,85 mnok foreslås finansiert innenfor ramme kommunalt lån med,5 mnok i 214, 8 mnok i 216 og 5,35 mnok i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 42

138 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Forslag til budsjett ØKP Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad 215 B 216 R B 217 R B 218 R B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. Skisser av Holvik skole og barnehage: 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 43

139 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 215 R 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 215 Denne utbygging har vært opp som egen sak i formannskapet den 23. april 215, saksnr 47/15. Saken er utsatt. Formannskapet skal foreta en befaring i juni 215. Etter pålegg fra Arbeidstilsynet må barnehagen flytte ut og starte i andre lokaler til høsten. Vågsøy kommune har fått lovnader på å leie Våge og Oppedal skole til dette. Framdrift/status august 215 Lokalene i Holvik barnehage er ikke lenger i bruk. Som en midlertidig løsning leier barnehagen lokaler i tidligere Våge og Oppedal skole. Framdrift/status oktober 215 Leiekontrakten med Våge Oppedal Bygdelag går ut ved nyttår. Det er utarbeidet et utkast til utbygging med 2 avdelings barnehage, ei småbarnsavdeling og ei avdeling for større barn. Kommunestyret må ta stilling til hvilken form en eventuell utbygging av Holvik skole og barnehage skal ha. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 44

140 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 331 Bygging av fellesareal til gate 5 nr 1 1-3, psykisk helse Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Frode Weltzien Jeanette Jensen Jeanette Jensen, Frode Weltzien Bakgrunn: I arbeidet med ny Helse og omsorgsplan er det avdekka eit behov for bemanna omsorgsbustader med fellesareal for psykisk helse. Med omsyn til den økonomiske situasjonen i Vågsøy og i samband med utarbeiding av ny Helse og omsorgsplan for VK har ein sett på korleis ein kan nytte den eksisterande kommunale bustadmassen til ulike brukargrupper og kva behov det er for eventuelle nybygg. I gt. 5 nr 1-3 er det i dag 8 omsorgsbustader i 2 hus, der den eine bustaden er nytta til personalrom. Det nordlegaste bygget er bygd med psykiatritilskot frå husbanken. Det er avdekka et behov for 7-1 bustader med heildøgnbemanning og fellesareal for brukarar innanfor psykisk helse. I dag har kommunen ikkje eit eigna bustadtilbod med heildøgnbemanning for denne brukargruppa. Bustadane er i dag bemanna med 2 tilsette på dag og kveld. Ved å byggje fellesareal i tilknyting til eksisterande bustad og bemanne opp med fast nattevakt vil ein ha eit heildøgnstilbod til 8 brukarar. Målet med denne bruks/tenesteendringa er å gi tettare oppfølging til personar med langvarig og onisk psykisk sjukdom. Målsetning: Gi naudsynte tenester og tilstrekkeleg oppfølging av psykisk sjuke som har behov for eit heildøgntilbod med bemanning og fellesareal. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 45

141 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Mandat: 5. Vurdere arealbehov for fellesareal og personale, samt planløysing. 6. Kartlegge om delar av prosjektet kan finansierast med investeringstilskot til omsorgsbustader frå Husbanken. 7. Utarbeide skisseprosjekt som grunnlag for vurdering av utbygging. 8. Etter vedtak om utbygging skal det utarbeidast teikningar og konkurransegrunnlag 9. Utlysing av anbod og val av leverandør 1. Gjennomføre utbygging i samsvar med vedtekne planar Tidsplan: 218 Oppstart: opprinnelig 212; ny oppstart 218 Sluttrapport: opprinnelig 214; ny 218 Budsjett/rekneskap: Kostnadsoversikt Skisseprosjekt Bygningsarbeid Grunnarbeid, universell utforming, asfalt Byggeleiing Inventar Totalt Totalt Før vedtak om utbygging skal det utarbeidast eit skisseprosjekt for fellesareal og personalrom. I dag er tilkomsten ikkje asfaltert og bustadane i 2. etasje har tilkomst via trapp. Skisseprosjektet skal vise universelt utforma tilkomst til bustadane. Konsekvensar for drift: Auka kostnader ved drift av dei 8 einingane er bemanning med ei nattevakt noko som utgjer 1,87 stillingsheimlar. Salsinntekter ved ein omsorgsbustad: 62,Netto driftskostnad: 9,- Finansiering: Før det vert gjort vedtak om utbygging skal det kartleggast om delar av prosjektet kan finansierast med investeringstilskot til omsorgsbustader frå Husbanken. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 46

142 Vedlegg 1 ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R INVESTERINGER 21 B 211 R 212 R 211 B 216 B Sum rek Sum bud 215 B 213 B 214 B 212 B 213 R Prosjektet må ha ytterlegare godkjenning før oppstart. Framdrift/status mai 212 Kommunedelplan for helse og omsorg ble godkjent i Kommunestyret 22.mai (K-sak 24/12). Arbeidet med vurdering og kartlegging vil starte i juni. Framdrift/status august 212 Dette prosjektet vil ikke bli startet opp før i 213. På bakgrunn av dette foreslås det å nullstille budsjettet for 212. Investeringsramme påfølgende år vurderes i forbindelse med ØKP Justert budsjett ØKM II 212: Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status november 212 Dette prosjektet vil ikke bli startet opp før i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 47

143 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Justert budsjett ØKP : Tall i 1 oner 21 R 211 R 21 B 211 B Brutto driftskostnad 212 R Sum rek Sum bud 216 B 215 B 214 B 213 B 213 R 212 B 2 16 herav lønn " 2 16 andre dr.kost Netto driftskostnad Finansiering Inntekter herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " xxxxx fond " xxxxx fond " Ikke finans./overfin. Framdrift/status november 213 Dette prosjektet vil ikke bli startet opp før i 216. Framdrift/status november 214 Oppstart forskyves til 218. Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 215 R 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud 218 B Framdrift/status august 215 Planlagt oppstart i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 48

144 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 332 Nybygg avlastningsbustad, treningsbustad og tilrettelagt bustad Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Rådmannsteamet Frode Weltzien Jeanette Jensen Jeanette Jensen, Frode Weltzien, Eve-Brit Nygård, Anne H. Tennebø Færestrand, Heidi Vederhus Referansegruppe: Bakgrunn: Vågsøy kommune har i flere år hatt utfordringer i forhold til å reuttere avlastningshjem til barn med spesielle behov. Avlastningen det er behov for er helgeavlastning, ukeavlastning og ferieavlastning. Utviklingen i samfunnet, med hektisk arbeidssituasjoner og stadig mer verdsetting av fritid for den enkelte, gjør sitt til at det er, og stadig blir vanskeligere å finne private avlastningshjem. I de tilfellene hvor en klarer å reuttere avlastningshjem er dette oftest hos besteforeldre og nære slektninger. Foreldrene til disse barna har et jevnlig behov for avlastning for å kunne være i stand til å mestre omsorgsansvaret det innebærer å ha barn med spesielle og omfattende bistandsbehov. Dersom vi ikke finner lokale løsninger på de utfordringer kommunen har i forhold til å gi foreldre nødvendig avlastning som de har vedtak på, kan i verste fall et resultat bli at foreldrene ikke makter omsorgsansvaret lenger. Det er nødvendig å tenke nye måter å gi avlastning til denne gruppen på. Som et alternativ til privat avlastning bør Vågsøy kommune vurdere bygging av avlastningsboliger med kommunalt tilsatte. I tillegg til utfordringene rundt avlastning viser kartlegging som er gjort i Vågsøy kommune at kommunen i de nærmeste 5 år vil ha mellom 1-15 ungdommer med behov for oppfølging som vil/skal etablere seg i egen bolig. Enkelte av disse ungdommene kommer til å leie private boliger, kjøpe egen bolig og andre igjen vil leie i allerede eksisterende kommunale boliger. Det er behov for å bygge en treningsbolig for denne brukergruppen. Boligen vil fungere som en gjennomgangsbolig der ungdommene bor mellom 1-2 år der de evt. kan motta tjenester til botrening og opplæring. Målsetting er at de etter 1-2 år vil klare seg mest mulig på egenhånd i egen egnet bolig. En del av denne gruppen vil være aktuelle brukere av de kommunale boligene som er definert til å ha en fleksibel bruk. (Boliger i gate 7 og boligene ved Vågsøy omsorgssenter) Vågsøy kommune har ikke boliger som er tilrettelagt for multihandikappa. Det er behov for å bygge en spesielt tilrettelagt bolig. Målsetning: Målsetning med prosjektet er 3 delt: 1. Tilby ungdom med behov for tilrettelegging og oppfølging omsorgsbolig som er egnet til deres behov. 2. Gi barn med spesielle behov tilbud om avlastning i kommunal avlastningsbolig. 3. Bygge en bolig som er spesielt tilpassa multihandikappa. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 49

145 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Mandat: 1. Vurdere arealbehov for boligene, samt planløsning. Avlastningsboligen bør ha flere soverom og fellesareal. 2. Boligene skal samlokaliseres og det skal bestemmes aktuelt areal for bygging. 3. Utarbeide skisseprosjekt som grunnlag for vurdering av utbygging. Universell utforming. 4. Etter vedtak om utbygging skal det utarbeides tegninger og konkurransegrunnlag. 5. Utlysing av anbud og valg av leverandør. 6. Gjennomføre utbygging i henhold til vedtatte planer. Tidsplan: Oppstart: opprinnelig 212; oppstart 213 Sluttrapport: opprinnelig 214; ny 216 Budsjett/rekneskap: Kostnadsoversikt Skisseprosjekt Bygningsarbeid Tomt Byggeleiing Inventar Totalt Totalt Det vil bli søkt investeringstilskudd til omsorgsboliger fra Husbanken. De maksimale tilskuddssatsene er per september per bolig. For dette prosjektet med 2 omsorgsboliger pluss 2 avlastningsboliger betyr dette om lag 2,66 mnok i tilskudd. Tilskuddsmidlene betales ikke ut før etter at prosjektet er ferdigstilt, så prosjektet må midlertidig finansieres ved bruk av lån i årene Ved utbetaling av tilskudd vil pengene bli tilbakeført. Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Prosjektet må ha ytterligere godkjenning før oppstart. Framdrift/status mai 212 Kommunedelplan for helse og omsorg ble godkjent i Kommunestyret 22.mai (K-sak 24/12). Arbeidet med vurdering og kartlegging vil starte i juni. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 5

146 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status august 212 Dette prosjektet vil ikke bli startet opp før i 213. På bakgrunn av dette foreslås det å nullstille budsjettet for 212. Investeringsramme påfølgende år vurderes i forbindelse med ØKP Justert budsjett ØKM II 212: Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R 21 B 211 R 211 B 212 B 212 R 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status november 212 Det legges opp til oppstart på dette prosjektet i 213. Framdrift/status Området som er valgt til tomt til denne boligen må omreguleres. 213 vil gå med til dette arbeidet, og en vil i løpet av 213 prøve å få til en anbudskonkurranse om ny avlastningsbolig. Framdrift/status mai vil gå med til omregulering og i slutten av året vil en ta kontakt med en arkitekt som skal utarbeide tegninger og planløsninger som vi skal bruke i en totalentreprise for prosjektet. Prosjektet vil da bli lagt ut på Doffin. Framdrift/status august 213: Nordplan AS på Nordfjordeid er valgt til å utarbeide ny reguleringsplan for området. Dette arbeidet vil ikke bli ferdig før våren 214. I slutten av inneværende år vil en engasjere en arkitekt som utarbeider skisser/konkurransegrunnlag for total entreprise. Det er anslått at prosjekteringskostnader i år vil være,1 mnok. Investeringsrammen for 213 derfor justeres ned med 6,9 mnok til,1 mnok og 6,9 mnok flyttes til 214. Budsjettert låneopptak for 213 reduseres med 4,24 mnok til,1 mnok og tilskudd på 2,66 mnok flyttes fra 213 til 214. Derfor vil budsjettert låneopptak for 214 være 4,24 mnok. Samlet investeringsramme endres ikke. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 51

147 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Justert budsjett ØKM II 213: Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status november 213 Det legges inn 4, mnok i 214 og 3, mnok i 215. ØKP : Kostnadsoversikt: Skisseprosjekt Bygningsarbeid Tomt Byggeleiing Inventar Uforutsett Sum finansieringsbehov Merverdiavgift 1) Sum inkl. mva ) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 214 Reguleringsplan for området er nå godkjent. Prosjektet vil bli lagt ut i DOFFIN i juni 214 for avtale arkitekt/konsulent. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 52

148 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status august 214 Konsulent/arkitekt oppdraget er lagt ut i Doffin den , innlevering den Aaland Arkitektkontor AS har fått oppdraget og skal utføre tegning og avspekk for Vågsøy kommune. Investeringsramme for 214 foreslås redusert med 3,8 mnok til,2 mnok. Investering 214 finansieres innenfor ramme kommunalt lån med,2 mnok. Investeringsramme per år for periode justeres henholdsvis: 6 mnok for 215;,8 mnok for 216. Totalt prosjektbudsjett på 7,1 mnok endres ikke. Justert budsjett ØKM II 214 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 215 Aaland Arkitektkontor AS har utarbeidet konkurransegrunnlag som ligger ute i Doffin. Konkurransegrunnlaget som er utarbeidet er to boenheter, med mulighet for å utvide til tre på et senere tidspunkt. Frist for innlevering av anbud er 6. mai. Framdrift/status august 215 Arbeidet er tildelt Bygg og Boligmarkedet AS som en totalentreprise. Kontrakt er signert og prosjektet vil bli startet om kort. Prosjektet forholder seg til den nye reguleringsplanen for området. Det er sendt søknad til husbanken om tilskudd til denne type boliger. Prosjektet må prisjusteres med,25 mnok. Investeringsramme for 215 foreslås redusert med 3, mnok til 3, mnok. Investeringsramme for 216 økes tilsvarende med 3, mnok i tillegg til prisjustering,25 mnok. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 53

149 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Forslag til justert budsjett ØKM II R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån -1 " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin Framdrift/status oktober 215 Grunnarbeidet er startet opp og bygget forventes ferdigstilt sent på året i 216. Total investeringsramme for prosjektet foreslås økt med,5 mnok fordi bygget må utstyres med velferdsteknologi og boligtilpasset brukervennlighet. Investeringsramme 215 foreslås redusert med 2, mnok til 1, mnok. Investeringsramme for 216 økes med 2,5 mnok til 6,55 mnok. Forslag justert budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 54

150 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 333 Bygging av fellesareal til gate 4 nr 91 B-E, rus/ungdom Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Frode Weltzien Heidi Vederhus Jeanette Jensen, Frode Weltzien, Heidi Vederhus Bakgrunn: I arbeidet med ny Helse og omsorgsplan er det avdekka eit behov for bemanna omsorgsbustader med fellesareal for unge som treng bu- og arbeidstrening og tett oppfølging. Med omsyn til den økonomiske situasjonen i Vågsøy og i samband med utarbeiding av ny Helse og omsorgsplan for VK har ein sett på korleis ein kan nytte den eksisterande kommunale bustadmassen til ulike brukargrupper og kva behov det er for eventuelle nybygg. I gt. 4 nr 91 B-E er det i dag 4 omsorgsbustader med eit mindre tilbygg, der det er personalrom. Bygget er bygd med psykiatritilskot frå husbanken og er i dag ikkje bemanna. I Vågsøy er det ei stor gruppe unge vaksne med rusproblem. Pr. okt. 211 får 14 personar under 4 år tilbod om tenester: Aldersfordeling Tal brukarar Under 2 år: 2-3 år: år: 5 Målsetning: Gi naudsynte tenester og tilstrekkeleg oppfølging av unge som har behov for eit heildøgntilbod med bemanning og fellesareal. Mandat: 1. Vurdere arealbehov for fellesareal og personale, samt planløysing. 2. Kartlegge om delar av prosjektet kan finansierast med investeringstilskot til omsorgsbustader frå Husbanken. 3. Utarbeide skisseprosjekt som grunnlag for vurdering av utbygging. 4. Etter vedtak om utbygging skal det utarbeidast teikningar og konkurransegrunnlag 5. Utlysing av anbod og val av leverandør 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 55

151 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 6. Gjennomføre utbygging i samsvar med vedtekne planar Tidsplan: Oppstart: opprinnelig 212; ny oppstart 218 Sluttrapport: opprinnelig 214; ny 218 Budsjett/rekneskap: Kostnadsoversikt Totalt Skisseprosjekt 1 1 Bygningsarbeid Grunnarbeid Byggeleiing Inventar 2 2 Totalt 2 Før vedtak om utbygging skal det utarbeidast eit skisseprosjekt for fellesareal. Intensjonen er å behalde personalrom og universelt utforma tilkomst til bustadane i 2. etasje. Konsekvensar for drift: Ei heildøgnbemanning av 4 bustader med personale med 2 på dag, 2 på kveld og ei nattevakt vil utgjere 7 stillingar. Auka lønskostnader utgjere om lag 3,5 mnok. Netto driftskostnad: 3,5 mnok. Finansiering: Før det vert gjort vedtak om utbygging skal det kartleggast om delar av prosjektet kan finansierast med investeringstilskot til omsorgsbustader frå Husbanken. Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R 21 B 211 B 211 R 212 R 216 B Sum rek Sum bud 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B Prosjektet må ha ytterlegare godkjenning før oppstart. Framdrift/status mai 212 Kommunedelplan for helse og omsorg ble godkjent i Kommunestyret 22.mai (K-sak 24/12). Arbeidet med vurdering og kartlegging vil starte i juni. Framdrift/status august 212 Dette prosjektet vil ikke bli startet opp før i 213. På bakgrunn av dette foreslås det å nullstille budsjettet for 212. Investeringsramme påfølgende år vurderes i forbindelse med ØKP november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 56

152 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Justert budsjett ØKM II 212: Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status november 212 Dette prosjektet vil ikke bli startet opp før i 215. Justert budsjett ØKP : Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status Budsjettet er flyttet til 215. Framdrift/status november 214 Prosjektstart forskyves til 218. Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 215 R 17. november B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 57

153 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status oktober 215 Prosjektet forskyves til 219. Forslag justert budsjett ØKP Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B VÅGSØY KOMMUNE 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud Side 58

154 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 336 Varmeanlegg og ventilasjonsanlegg på VOS Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Frode Weltzien Frode Weltzien Frode Weltzien, Anita Solberg, Dagny Nave Bakgrunn: Varmeanlegget på VOS er fra tidlig på 195 tallet. Det består av oljekjel som reserveaft og en elektrokjel som blir brukt som hovedkilde. Fordelingsnettet er skjult inne i veggene, lekkasjer oppdager vi når veggene blir fuktige. Det er svært vanskelig å få reservedeler til anleggene. I første og andre etasje er det i dag ikke noen ventilasjon med unntak av det naturlige. I første etasje er det også sentralkjøkken for Vågsøy kommune, noe som medfører at luft fra kjøkkenet blir godt merkbar i de ulike etasjene, når det ikke er noe annet anlegg som utfører ventilering. Særlig i den varme årstid er det svært vanskelige arbeidsforhold på VOS. Målsetning: Sie at bygget oppfyller avene til riktig ventilasjon i 1.- og 2. etasje og å sie god varmeøkonomi for bygget med mulighet til å regulere temperatur. Mandat: Innhente pristilbud og få montert nytt varmeanlegg i bygget. Innhente pristilbud og få montert nytt ventilasjon for 1. og 2. etasje Tidsplan: Oppstart: januar 217 Sluttrapport: desember 217 Budsjett/regnskap Kostnadsoverslag: Riving av eksisterende varmeanlegg 1 Ny varmesentral (teknisk rom VP og EL-Kjel) 1 Nytt radiator anlegg inkl. rør 85 Riv kostnader 19 Rigg og drift 12 Bygningsmessige arbeider 12 El. og automasjon 12 Asbestsanering Nytt anlegg komplett ny ventilasjon Uforutsett 1 7 Sum finansieringsbehov 8 2 Merverdiavgift 1) Sum inkl. mva 1 1) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 59

155 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Finansiering: Investeringsramme på ca. 8 mnok foreslås finansiert innenfor ramme kommunalt lån i 217. Budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 R 219 B 22 B 221 B 222 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Planlagt oppstart i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 6

156 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 443 Klatrepark i Vågsøy Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Frode Weltzien Odd Gunnar Myhre Odd Gunnar Myhre, Frode Weltzien, Birte Sandal Bakgrunn: I kommunestyret vart prosjekt 443 klatrepark i Vågsøy godkjent. Klatreparken skulle etablerast i parken ovanfor postysset. Vågsøy kommune ved kulturetaten søkte om dispensasjon for etablering av klatrepark i Måløy sentrum. Området omfattas av reguleringsplan for Måløy sentrum vedtatt Kommunen ved formannskapet gav dispensasjon til tiltaket i sak F- 31/15. Kommunen mottok klage frå naboar og den vart handsama i formannskapet i sak F-4/15. Det vart vedteke å ikkje ta klagen til følgje. Klagen vart sendt vidare til Fylkesmanne den I brev frå Fylkesmannen har Fylkesmannen gjort følgjande vedtak: «Fylkesmannen tar klagen til følgje, og vi omgjør Vågsøy kommunes dispensasjon til tiltaket i sak F-31715, slik at dispensasjon til tiltaket avslås». Kommunen må derfor finne ny lokalisering til klatreparken, og sak vert lagt fram for politisk handsaming der rådmannen si innstilling er å etablere klatreparken ved Måløy stadion. Saka skal endelig handsamast i kommunestyret Styret i Sparebankstifting har vedteke at dei vil gje 25 oner til Vågsøy kommune slik at vi kan etablere ein klatrepark i kommunen. Sparebankstiftinga har sett noe iterium for korleis den skal utformast for å få mildlar. Klatrepark vert rekna som eit nærmiljøanlegg og vi kan dermed søkje om spelemidlar på inntil 5% av godkjent kostnad. Maksimalt 3 oner. Det vart søkt om spelemidlar til klatrepark i 215, søknaden vert fornya i samband med søknadsrunda for 216. Klatreparken må vere på om lag 25 kvadratmeter for at det skal reknast som eit nærmiljøanlegg. Det er eit av at det må vere godkjent fallunderlag. Alternativ kan vere kutterflis/industriflis, sand eller fallmatter. Fleire og fleire brukar heilstøypt fallunderlag. Dette gjev mindre vedlikehald. Når anlegget vert lagt så tett opp til løpebanene på Måløy stadion må vi velje dette for å hindre at flis og sand vert blese ut over løpebanene. Det må leggjast til rette for at anlegget vert lyst opp slik at det kan nyttast heile året. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 61

157 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Å legge anlegget til Måløy stadion vil vere eit stort løft for området, og ein flott måte å vidareutvikle anlegget slik at det vert tilbod for fleire aldersgrupper. Det er bare ei plassering som er aktuell ved Måløy stadion og det er området mellom løpebana og grusbana i det nordaustlege hjørnet Anlegget kjem tett på løpebanene og grusbana/parkeringsplassen. Det kan oppstå brukskonfliktar men det kan gjerast tiltak for å minske risikoen for dette ved til dømes å setje opp skilje mellom klatreparken og løpebana. Det er av om,5 meter sikkerheitsavstand frå løpebane til hindring som til dømes eit gjerde. Målsetting: Skape ein møteplass og leggje til rette for fysisk aktivitet. Mandat: 1. Utarbeide konkurransegrunnlag og lyse ut anbod knytt til utbygging av klatrepark. Val av leverandør. 2. Gjennomføre utbygging i samsvar med vedtekne planar. 3. Søkje om spelemidlar til klatrepark Tidsplan: Oppstart: februar 216 Sluttrapport: august 216 Budsjett/regnskap: Budsjett: Investering: Innkjøp klatrepark inkl. montering Grunnarbeid Fallunderlag Lysanlegg Uforutsett Finansieringsbehov Meirverdiavgift Totalt inkl. mva Investeringsramma er sett til oner 1 25 eks mva. Meirverdiavgifta blir refundert i investeringsrekneskapet og treng derfor ikkje eiga finansiering. Finansiering: Tilskot frå Sparebankstiftinga Spelemidlar Eigenkapital Vågsøy kommune Totalt Tilskot frå Sparebankstiftinga Styret i Sparebankstifting har vedteke at dei vil gje 25 oner til Vågsøy kommune til etablering av klatrepark. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 62

158 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Tippemidlar/forskotering av tippemidlar: Det er søkt om spelemidlar men sidan vi ikkje fekk tilskot i 215 må kommunen ta stilling til forskotering. Søknad vert fornya i 216. Når kommunen kan vente og få spelemidlar er vanskeleg å seie. Forskotering av spelemidlar kan finansierast ved bruk av ubrukte lånemidlar tidlegare år. Investeringsprosjekt «443 Klatrepark i Vågsøy» innafor ei investeringsramme på oner eks. mva. Finansierast med oner 25. i tilskot og oner 1.. i kommunalt lån. I økonomiplanen leggast det inn utbetaling av spelemidlar i 217. Tall i 1 oner 214 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Eiendomsfondet " Ikke finans./overfin. 17. november B 215 R 215 B 216 B 217 B 218B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 63

159 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 444 Utskifting av kunstgras i Nordfjordhallen Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Frode Weltzien Odd Gunnar Myhre Odd Gunnar Myhre, Frode Weltzien, Ronny Silden Totland Bakgrunn: Nordfjordhallen Drift har teke kontakt med Vågsøy kommune for å få skifta kunstgrasdekket i Nordfjordhallen. Kunstgraset er utslitt og det har kome fleire klager frå dei største leigetakarane. Det leigetakarane er bekymra over er at det kan oppstå unødvendige skadesituasjonar som eit resultat av at dekket er utslitt. Dei er og bekymra for luftkvaliteten i hallen på grunn av mykje svevestøv. Det er liten tvil om at dekket er utslitt, kunstgras har ei normal levetid på 1 år. Kunstgrasdekket har ikkje vore skifta sidan hallen vart teken i bruk hausten 21. Utskifting av kunstgraset blir då og sjå på som ei investering. Vågsøy kommune er eigar er av Nordfjordhallen, men anlegget vert drifta av Nordfjordhallen Drift AS. Det er ikkje søkt om spelemidlar til å skifte ut dekket. Det må gjerast ved neste søknadsrunde. Kommunen sin frist for innsending av søknad om spelemidlar til fylkeskommunen er 15. januar 215. Av erfaring er det grunn til å tru at vi må vente noe år på utbetaling av spelemidlar til dette anlegget. Med bakgrunn i at utbetaling av spelemidlar ikkje skjer i år må det være ei mellombels finansiering av spelemidlane dersom utskiftinga skal skje i 214. Målsetting: Legge til rette for at det skal vere mykje idrettsaktivitet i Nordfjordhallen. Mandat: 1. Utarbeide konkurransegrunnlag og lyse ut anbod knytta til utskifting av kunstgrasdekket med atterhald om politisk godkjenning. Val av leverandør. 2. Gjennomføre utbygging i samsvar med vedtekne planar. 3. Søkje om spelemidlar til kunstgras i Nordfjordhallen Tidsplan: Oppstart: mai 214 Sluttrapport: desember 214 Budsjett/regnskap: Kostnadsoverslag investering: Fjerning av kunstgras Bortkøyring av kunstgras for destruering Nytt dekke Uforutsett SUM: Merverdiavgift SUM inkl. mva Kr. 65. Kr. 12. Kr. 57. Kr. 45. Kr. 8. Kr. 2. Kr. 1.. Finansiering: Investeringsramma er sett til oner 8. eks. mva. Meirverdiavgifta blir frå og med 214 refundert i investeringsregnskapet, og treng derfor ikkje eiga finansiering. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 64

160 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Tilskot frå Nordfjordhallen: Nordfjordhallen Drift har opparbeidd seg litt kapital gjennom og evje ekstra avgift pr. spelar når det har vore fotballturneringar. Føreset her eit tilskot på oner 4.. Tippemidlar/forskotering av tippemidlar: Sidan det ikkje er søkt om spelemidlar må kommunen ta stilling til forskotering. Det må utarbeidast ein søknad til søknadsrunda i 215. Når kommunen kan vente og få spelemidlar er vanskeleg å seie. Forskotering av spelemidlar kan finansierast ved bruk av ubrukte lånemidlar tidlegare år. Investeringsprosjekt «445 Utskifting av kunstgras i Nordfjordhallen» innanfor ei investeringsramme på oner 8. eks. mva. Finansierast med oner 4. i tilskot og oner 76. i ubrukte lånemidlar frå tidlegare år. I økonomiplanen leggast det inn utbetaling av spelemidlar i 217 med tilsvarande tilbakeføring av låneopptak. Investeringsbudsjett eks.mva: Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Eiendomsfondet " Ikke finans./overfin. 213 R 213 B 214 R B 215 B 216 B 217B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 214 Investeringsprosjekt handsama i Kommunestyret 1. april 214 K-sak 27/14. Anlegget ute på Doffin. Tek sikte på å signere kontrakt i løpet av juni 214. Framdrift/status august 214 Polytan AS er tildelt oppdraget. Kunstgress, sand og gummigranulat er tatt ut av bygget og plassert på p-plass øst for Nordfjordhallen, utført uke 3. Arbeidet ble ferdig til skolestart, det mangler noe restleveranser som vil komme når arbeidet til Måløy stadion starter opp. Det forventes at prosjektbudsjettet på,8 mnok blir brukt i 214. Usikkert om alt blir utbetalt i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 65

161 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad 214 R 214 B R B 216 B 217 B 218B Sum rek Sum bud herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Eiendomsfondet " Ikke finans./overfin. Framdrift/status april 215 Prosjektet var opprinnelig planlagt ferdigstillt i 215. Kunstgraset er lagt ut og tatt i bruk, men vi har tatt en del forbehold i avtalen med Polytan AS: -skjøtene på kunstgraset må utbedres, ikke så synlige -det må legges på mer grå granulat ca 5-6 tonn -overgang mellom kunstgras og løpebane må utbedres I tillegg til bankgaranti har vi hold tilbake ca. 8.,- til restarbeidet blir utført. For å sluttføre prosjektet i 215 foreslås det å budsjettere opp 215 med,2 mnok. Forslag til justert budsjett ØKM Tall i 1 oner Brutto driftskostnad 214 B 214 R R B 216 B B Sum rek Sum bud 218B herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Eiendomsfondet Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " Ikke finans./overfin. -2 Framdrift/status august 215 Polytan AS har ikke utført alt reklamasjonsarbeid ennå til tross for mange henvendelser. Det er gjort mange henvendelser uten at vi har lykkes med noe fremdrift. Det jobbes videre med å få avsluttet prosjektet i 215. Framdrift/status oktober 215 Det jobbes videre med å få leverandør til å utføre de 3 reklamsjonspunktene i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 66

162 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 4416 Grunninnløsning 216 Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Rådmann Frode Weltzien Bakgrunn: Prosjektet gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre kjøp og salg av areal og bygningsmasse innenfor en ramme på 1, mnok. Målsetning: Gi en fleksibel forvaltning av kommunens areal og eiendommer. Mandat: Kjøp og salg av eiendommer innenfor en ramme på 1, mill.. Merinntekt/merutgift innenfor ramme avsettes til fond for kjøp/salg av eiendommer. Tidsplan: Januar 216 desember 216 Budsjett/regnskap: Tall i 1 oner 212 R Brutto driftskostnad 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 B 217 B B Sum rek Sum bud herav lønn " andre dr.kost. 1 Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Eiendomsfondet " Grunninnløsningsfond Ikke finans./overfin. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 67

163 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 673 Lagerhall for vektsted og teknisk tjenester Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet. Rådmannen. Frode Weltzien Rådmannen,Ingvald Tennebø, Odd Henning Svoren, Frode Weltzien Bakgrunn: Området drift og anleggsavdelingen og eiendomsavdelingen disponerer på Øyna, er lagt inn i sentrumsplanen med andre funksjoner. Dette innebærer at dagens aktiviteter på Øyna må finne andre lokaliteter for denne driften. Kommunen har vært i forhandlinger med firma Geir Sandal AS om kjøp av deres tidligere base ved Ivahavet. Kommunen ønsker å flytte aktivitetene fra Øyna til Sandals område ved Ivahavet. Målsetning: Flytte baseområde til drift og anleggsavdelingen og eiendomsavdelingen fra sentrum da dette området er regulert til andre formål iht sentrumsplanen. Mandat: Kjøpe gbnr. 14/8 av firma Geir Sandal AS og flytte basestasjonen på Øyna til dette området. Tidsplan: Oppstart: 215 Budsjett/regnskap: ARBEID/MATERIELL Kjøp av gbnr. 14/8 Avgifter Fundamentering brakkerigg/innreiing Flytting brakkerigg Rydding Øyna Sum Sluttrapport: 215 MENGDE EININGSPRIS SUM Kr 3.2.,Kr. 5.,Kr 57.,Kr 9.,Kr. 4. Kr 4.31.,- Tall i 1 oner 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond " andre fond " komm. lån -2 5 " statl. lån " tilskudd " VAR -2 3 " drift " ref.fra andre kommuner Ikke finans./overfin. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE 218 B 218 B Sum rek Sum bud Side 68

164 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status august 215 I juli 215 ble det kjøpt ny lagerhall/tomt på Ivahavet. Det jobbes med å innhente tilbud på flytting og etablering av byggene på Ivahavet. Dette forventes ferdigstilt i 215. Framdrift/status oktober 215 Dersom det skulle bli mye snø i nov/des 215 kan flytting bli utsatt til 216. Tall i 1 oner 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond " andre fond " komm. lån " statl. lån " tilskudd " VAR " drift " ref.fra andre kommuner Ikke finans./overfin. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE 218 B 218 B Sum rek Sum bud Side 69

165 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 679 Boliger for flyktninger Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Frode Weltzien Geir Nygård Bakgrunn: Vågsøy kommunestyre har vedtatt å ta i mot flyktninger. Vågsøy kommune har ikke boliger til dette formål og må derfor kjøpe boliger. Flyktninger er avhengig av offentlige støtteordninger, og kommunens arbeid og hjelp med boligetablering Husbanken og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) samarbeider tett og ønsker å bistå kommunene og bidra til å styrke bosettings- og integreringsarbeidet Husbankens tilskuddsordning for boliger til flyktninger er 4 % av byggesum for unge enslige flyktninger og 2 % for familieboliger. I samband med RNB og kommuneøkonomiproposisjonen er det lagt opp til styrking av ordningen via Husbanken. Detaljer er ikke klarlagt. Flyktningene betaler selv husleie. De som tilfredsstiller iterier for bostøtte søker dette gjennom husbanken på ordinær måte. Målsetning: Legge til rette for bosetting av 1 flyktninger eventuell seinere familiegjenforening. Å bo godt og trygt er en forutsetning for et godt og verdi liv, og utgjør grunnlaget for integrering og deltakelse i samfunnslivet. Mandat: Kjøpe boliger som er tilpasset flyktninger som kommer til Vågsøy kommune. Budsjett/finansiering: Kjøp av bolig Renovering/tilrettelegging av bolig Uforutsett Sum finansieringsbehov Merverdiavgift 1) Sum inkl. mva ) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 7

166 Vedlegg 1 ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 213 R INVESTERINGER 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 217 B 218 B 219 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 214 Ikke noe er bestilt enda, men vi har mottatt mange henvendesler fra ulike personer/firma som ønsker å selge bygg til flykninger. Framdrift/status oktober 214 Det bør ligge inn mer penger i 214, dersom vi skal oppfylle kommunestyre sitt vedtak om å ta imot 1 flyktninger. Investeringsramme for 214 foreslås økt med 2,5 mnok til 6,5 mnok. Investering 214 foreslås finansiert innenfor ramme kommunalt lån med 4,6 mnok og tilskudd 1,9 mnok. Prosjektet fortsetter i 215 og 216 siden kommunestyret har vedtatt at Vågsøy kommune også vil ta imot ca. 2 flyktninger på disse årene. Investeringsramme for prosjektet beregnet for ca. 3 flyktninger til sammen, dermed økes med 11,5 mnok til 15,5 mnok for periode Investeringsramme for 215 foreslås satt til 6,5 mnok. Investering 215 foreslås finansiert innenfor ramme kommunalt lån med 4,6 mnok og tilskudd 1,9 mnok. Investeringsramme for 216 foreslås satt til 2,5 mnok finansiert med kommunalt lån. Investering 216 foreslås finansiert innenfor ramme kommunalt lån med 1,8 mnok og tilskudd,7 mnok. Justert budsjett ØKM II 214 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 217 B 218 B 219 B Sum rek Sum bud * Beregnet tilskudd utgjør ca. 3% av byggekostnader. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 71

167 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status april 215 I 214 ble det kjøpt en bolig på Gotteberg gt. 2 nr 121 gbnr. 117/39 og en bolig i gate 4 nr 15 gbnr.114/113. For å kunne bosette flykninger som planlagt i 215 må Vågsøy kommune kjøpe en bolig til. Det er ikke gjort noen valg av bolig. Det ble søkt om tilskudd til flyktningeboliger høsten 214. Husbanken vurderte at utgiftene til kjøp av første bolig ikke var høyere enn at de ble dekket av husleieinntekter og at det derfor ikke var grunnlag for å gi tilskudd. På andre bolig er det nå tildel oner,44 mnok i tilskudd. Det er usikkert om det vil bli tildelt tilskudd til bolig planlagt kjøpt i 215. Med bakgrunn i størrelse på tildelt tilskudd justeres forventet tilskudd ned i budsjett 215 og 216. Forslag Justert budsjett ØKM Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 217 B 218 B 219 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Kommunen velger å ta i bruk rådmannsbolig/legebolig i gate 7 8 til flyktningbolig. Det vil likevel ikke være nok boliger til å kunne ta imot det antall flyktninger som det er gjort vedtak på skal komme til kommunen. Det må derfor anskaffes en til to boliger til mot slutten av året. Framdrift/status oktober 215 I løpet av 216 er en ferdig med å bosette det antall flyktninger som det er gjort vedtak på skal komme til kommunen. Dersom mottak av flyktninger blir utvidet i to nye år må kommunen enten kjøpe eller leie boliger. Som et alternativ kan Vågsøy kommune fremleie leiligheter til flyktninger. Det er inngått avtale om kjøp av leilighet i Vengen-gården samt leie av privat bolig i gt 5 i Måløy. I tillegg er det annonsert etter tilbud på bygging av enebolig i Måløy Sentrum eventuelt på Fastlandet. Med bakgrunn i dette foreslås investeringsramme for 216 økt med 3,5 mnok til 6, mnok. Investeringsramme for 217 settes til 6, mnok. Investeringsramme 218 settes til 6, mnok. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 72

168 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Forslag Justert budsjett ØKP Tall i 1 oner 213 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 217 B 218 B 219 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 73

169 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 688 Nye bibliotek og arkivlokale Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Rådmannsteamet Frode Weltzien Odd Gunnar Myhre Odd Gunnar Myhre, Frode Weltzien, Linda Myhre Larsen, Tamara Sortland Referansegruppe: Bakgrunn: Hovudbiblioteket er i dag plassert i Heradsheim. Lokale er ueigna og det er trong for meir tilpassa og funksjonelle lokale. Heradsheim er eit gamalt administrasjonsbygg som er inndelt i små rom og ikkje tilpassa bibliotekdrift. Tilbod utover tradisjonelt utlån er avgrensa på grunn av alt for lite areal. Fasilitetane for dei tilsette er veldig dårlege. Romma som er brukt til magasin er skadeleg for bøkene på grunn av fukt. Dagens bibliotektilbod er ikkje tilrettelagt for å fungere som ein møteplass. Dersom vi får nye lokale kan det haldast ulike arrangement som til dømes, forfattarbesøk, foredrag, lesestunder for barn og små konsertar. Det kan òg bli plass til utstillingar og andre typar kulturtilbod. Eit bibliotek fullt av aktivitet kan vere ein viktig trivselog vekstfaktor i kommunen. Kulturskulen held òg til i Heradsheim, den er tenkt lokalisert saman med ny ungdomskule. Det arbeidast med å etablere eit opplevingssenter i Heradsheim og stiftinga Måløyraid Senteret har eit kommunestyrevedtak på at dei skal overta bygget. Stiftinga har som mål å opne senteret i 216. Inventaret på biblioteket er gamalt, upraktisk og utslitt. Moderne reolar er meir universelt utforma. I dei gamle reolane er bøkene både plassert for høgt og for lavt. Det gjer det utfordrande for enkelte å nå bøkene, dette gjed både brukarane av biblioteket og dei tilsette. Det er umogleg å få tak i delar og meir av den innreiinga som vi har. Vi har ikkje oversikt over kor gamle dei reolane som vi har er men dei er kjøpt for fleire ti år sidan. Ved å investere i nye reolar på hjul kan vi lett endre lokalet og tilpasse bruken. Det gjer det mogleg å arrangere møter, konsertar, foredrag og ha andre typar arrangement. Vi vil få ein mykje større fleksibilitet av lokalet. Det vil verte lettare å ta imot skular/barnehagar og andre grupper. Vi har vore i kontakt med ein konsulent på biblioteksentralen og fått opplyst at det vil koste om lag oner pr. kvadratmeter for å innreie eit bibliotek. Tek vi utgangspunkt i eit utlånsareal på 35 kvadratmeter vert denne kostnaden på mellom 77 og 875 oner. I tillegg vil det kome 15-2 oner i konsulenttenester for å få designa lokalet. Det vil og kome noe utgifter i samband med flytting. Kommunen har i tillegg behov for lokale til arkiv. Lokale som i dag er nytta er fuktige, spesielt er det eit problem ved springflo og når det er mykje nedbør. Det stilles visse av til arkivlokale jmf. «Forsift om offentlege arkiv kap. IV.» Inventaret som vi har på dagens arkiv kan flyttast og brukast i dei nye lokalet. Det vil bli noe kostnader i samband med flytting. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 74

170 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Ei realistisk framdrift er at vi brukar hausten på å flytte og er klar til å opne nytt lokale Vi vil få noko auka driftsutgifter ved å flytte biblioteket ut av eit kommunalt bygg. Årlege driftsutgifter: Leige av nye lokale Seie opp gjeldande abtale om arkiv Legge ned filial på bryggja. Totalt : : : Kr: Auka driftsutgifter må innarbeidast i driftsbudsjettet for 216. Målsetting: Målet for biblioteket er å skape ein møteplass i sentrum der det er mogleg å utvikle eit moderne bibliotektilbod. Målet for arkiv er få sikker lagring av kommunen sitt arkiv. Mandat: 1. Innreie nytt biblioteklokale 2. Utarbeide konkurransegrunnlag og lyse ut anbod på inventar, val av leverandør. 3. Etablere nytt arkivlokale Tidsplan: Oppstart: juni 215 Sluttrapport: februar 216 Budsjett: Investering Inventar og utstyr Konsulent design Utgifter med flytting av arkiv/bibliotek Uforutsett Totalt, eks mva Finansiering: Kommunalt lån Totalt 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 75

171 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Tall i 1 oner 214 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Eiendomsfondet " Ikke finans./overfin. 214 B 215 R 215 B 216 B 216 B 217B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Kommunestyre har vedtatt å leie lokaler til bibliotek med Måløy Eiendomsutvikling AS, tidligere Dnb sine lokaler ved torget. Med bakgrunn i dette må lokalisering av nytt areal for arkiv vurderes. Framdrift/status oktober 215 Det er engasjert ein interiørarkitekt som er spesialist på bibliotek til å teikne biblioteket. Det vil bli lyst ut anbud på inventar/møbler på Doffin i 215. Investeringsramme 215 foreslås redusert med,9 mnok til,1 mnok. Investeringsramme 216 foreslås økt tilsvarende med,9 mnok til,9 mnok. Tall i 1 oner 214 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Eiendomsfondet " Ikke finans./overfin. 17. november B 215 R 215 B 216 B 216 B 217B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 76

172 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 69 Utskifting eternitt- tak prestebolig gt.7 nr. 89 Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannteamet Frode Weltzien Frode Weltzien Bakgrunn: Vi har i dag store problem med å unngå vannskader og følgeskader på bygget. Taket er utført med yttertak av eternitt og er svært vanskelig å vedlikeholde. Det oppstår lett nye skader på taket ved vedlikehold pga. belastning av personer og ved snølast. Boligen må også beises slik at en unngår mer råteskade. Arbeid som må utføres: - Rigg og riving - Riving av eternittplater, lekter, rekter, papp og taenner/beslag - Montering av stillas på nedside og oppside - Ny tekking - Ny papp type Icopal Super Tett - Rekter 23*48mm og lekter 36*48mm hvitlast - Decra - Innfestningstrinn og 15 stk vanlige trinn til piper - Pipekledning og luftehatter inkl. wakaflex og montering, 4 stk - Nye Grøvik taenner inkl. 4 stk stup og bordbeslag - Kraning - Beise boligen Målsetning: Hindre forfall av bygget. Mandat: Nytt tak og beise bolig i gt. 7 nr. 89 Tidsplan: Oppstart: november 215 Sluttrapport: 216 VÅGSØY KOMMUNE Side 77

173 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett: Kostnadsoverslag: Rigg Riving Rekter og taklekter + folie Takktekking Takhatter + pipe Taenner Sum finansieringsbehov Merverdiavgift Sum inkl. mva Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 78

174 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 691 Ny svømmehall på Tennebø Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Frode Weltzien Frode Weltzien Nordfjordhallen Drift AS Alle rektorene på skolene Bakgrunn: Vågsøy kommune har to svømmeanlegg av eldre dato, som ever oppgradering. Bassengene har en lengde på 12,5 meter og gir ikke tilfredsstillende svømmeopplæring. Det er finnes ikke mindre basseng i hallene der en kan tilby ekstra oppvarming. En må derfor varme opp hele bassenget og dette medfører ekstra store kostander til oppvarming. Vågsøy kommune er frarådet å bruke midler til rehabilitering av eksisterende svømmebasseng på grunn av bassengnes lengde samtidig som det vil eve mye ombygging for å få godkjenning etter nye forsifter. Man ønsker et anlegg som: - kan brukes på kveldstid og på lør- og søndager. -inneholder aktivitet for små og eldre (ekstra varme). -samle idrettsaktivitetene innenfor et begrenset område. -Vågsøy Kommune kan tilby den videregående skolen å bruke. Anlegget er nå godkjent som regionalt anlegg. Dette gjør at vi vil få mer tilskudd, ca. 34, mnok. En vil i løpet at 216 gjennomføre en konkurranse med forprosjekt for ny svømmehall. Før en kan sende inn søknad på tilskudd på svømmehallen, må den forhåndsgodkjennes av Kulturdepartementet. Målsetning: Det er å få et felles svømmeanlegg for kommunen. Mandat: Etablere en ny svømmehall på Tennebø. Tidsplan: Oppstart: jan november 215 Sluttrapport: des 219 VÅGSØY KOMMUNE Side 79

175 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett/regnskap: Kostnader: Rigg og drift bygning, VVSinstallasjoner, Tele-og kontrollinst. 13 m2 x 37. Generelle kostnader 8% Spesielle kostnader 3% Reserve 5% Inventar og utstyr Felles kostnader Sum finansieringgsbehov Merverdiavgift Sum inkl. mva Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 8

176 Vedlegg 1 ØKP november 215 INVESTERINGER VÅGSØY KOMMUNE Side 81

177 Vedlegg 1 ØKP november 215 INVESTERINGER VÅGSØY KOMMUNE Side 82

178 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 692 Nye klasserom på Sam skole Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Frode Weltzien Frode Weltzien Jens Frode Vågen Bakgrunn: Dersom det blir sentralt svømmeanlegg på Tennbø, kan svømmehallen på Sam Skole gjøres om til klasserom. Svømmehallen er på ca. 27 m2. Den deles slik at det blir tre nye klasserom på skolen med korridor og egne tilganger til klasserommene. Målsetning: Legge til rette Sam Skole slik den blir bedre tilpassa dagens undervisningsav. Mandat: Gjøre eksiterende svømmehall om til undervisningsrom på Sam Skole. Tidsplan: Oppstart: jan 219 Sluttrapport: des 219 Budsjett/regnskap: Kostnader: Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B VÅGSØY KOMMUNE 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud Side 83

179 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Utsnitt av svømmebasseng på Sam skole: 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 84

180 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 693 Brannstasjonen i gate 2 riving av tårn Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Frode Weltzien Frode Weltzien Frode Weltzien, Kim Hjelle Bakgrunn: Brannstasjonen i gate 2 ble oppført i 196. Det er ikke utført noe særlig vedlikehold siden den var ny, med unntak av nye porter i underetasjen og nye bad. I 214 ble det utført noe dugnad med maling av to fasader. Tårnet er ikke lenger i bruk. Det er til fare for omgivelsene og må rives. Tårnet er platekledd med asbestholdige plater slik at det må foretas en sanering. Etter at tårnet er revet må fasaden der tårnet stod tettes. Målsetning: Sie bygget slik at det tåler sterk vind. Mandat: Rive tårnet i brannstasjonen Tidsplan: Oppstart: Februar 217 Sluttrapport: Oktober 217 Budsjett/finansiering: Kostnader: Riving 5 Tetting eksisterende bygg 1 Sum finansieringsbehov 6 Merverdiavgift 15 Sum inkl. mva 75 Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 85

181 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER VÅGSØY SOKNERÅD 4316 Vågsøy sokneråd Kirker og gravplasser Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Rådmannen Vågsøy sokneråd v/kirkeverge Bakgrunn: Kommunestyret hadde i økonomimelding II 22 følgende vedtak:.samlet tilskudd fra Vågsøy kommune til Vågsøy sokneråd øremerket investeringer disponeres av Vågsøy sokneråd som en investeringsramme. Endringer i framlagt investeringsplan skal rapporteres til Vågsøy kommune. Vågsøy sokneråd skal utarbeide prosjektplaner-/rapporter i henhold til Vågsøy kommunes rutiner. I økonomiplanperioden gir Vågsøy kommune en investeringsramme på 1, mnok. Investeringsrammen er øremerket investeringer i gravplasser. Vågsøy kommune finansierer tilskuddet gjennom lån. Vågsøy sokneråd sine ønsker/behov er besevet i eget dokument. Målsetning: Sie vedlikehold og opprusting av kirker og kirkegårder. Mandat: Samlet tilskudd fra Vågsøy kommune til Vågsøy sokneråd øremerket investeringer disponeres av Vågsøy sokneråd som en investeringsramme. Endringer i framlagt investeringsplan skal rapporteres til Vågsøy kommune. Vågsøy sokneråd skal utarbeide prosjektplaner-/rapporter i henhold til Vågsøy kommunes rutiner. Investeringsramme 216 øremerkes investering i gravplass. Tidsplan: Oppstart: januar 216 Sluttrapport: desember 216 Budsjett/regnskap: Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Eiendomsfondet Ikke finans./overfin. 212 R 17. november B 213 B 213 R 214 R 214 B 215 R 215 B VÅGSØY KOMMUNE 216 B 217 B 218 B Sum rek Sum bud Side 86

182 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER VEI 674 Offisielle veiadresser - Skiltprosjekt Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Odd-Henning Svoren Odd-Henning Svoren, Janne Midtbø Lokalpersoner med god kunnskap om gamle navn. Bakgrunn: I Geodataplan for Hordaland og i Sogn og Fjordane, , ble det vedtatt at en vil følge opp det nasjonale prosjektet for overgang til vegadresser / områdeadresser fra kun bruk av matrikkeladresser. I forbindelse med prosjekt 132, «Kvalitetsheving av kart og matrikkel i Vågsøy kommune», ble det besluttet å innføre offisielle vegadresser i hele kommunen. Dette inngår som Del 3 i ovennevnte prosjekt. Adresseplan med tilhørende forenklet skiltplan og lokal adresseforsift, for Adresseringsprosjektet ble vedtatt av Vågsøy kommunestyre Som en direkte følge av innføring av offisielle vegadresser i kommunen vil dette medføre et behov for oppsett av nye skilt langs veiene / adresseparsellene, samt eventuelle tilvisningsskilt og områdeskilt. Eksiterende skilting i kommunen på allerede eksiterende adressevegnavn, er slik det fremstår i dag utdatert, mangelfullt og bærer preg av behov for oppdatering. Mye av skiltingen oppfyller ikke dagens av til utforming og plassering. Omskilting av Måløy By vil på bakgrunn av dette tas parallelt med skilting av nye veger. Hjemmelshavere vil være ansvarlig for oppsett av husnummerskilt på eiendommene. Kommunen er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av adressevegnavnskilt, samt ansvarlig for eventuelle tilvisningsskilt og områdeskilt der det er behov for dette. Matrikkelforsiftens 57 angir henholdsvis det ansvaret som kommunen eier, fester og beboer har med hensyn til skilting og merking av adresser med adressevegnavn, adressenummer og bruksenhetsnummer. Matrikkelforsiftens 57 første ledd og skiltforsiftens 29 punkt 1 angir det ansvar Statens vegvesen region Vest har for merking langs riks- og fylkesveger i kommunen. Skilting av veger, hus og andre adresseobjekter er viktig for at adresseringen skal tjene til sin hensikt. Skiltingen skal være til hjelp for å finne frem til riktig adresse, og det er derfor viktig at skiltene får en god plassering, utforming og vedlikeholdes. Dette innebærer at skiltingen skal være lett synlig og lesbar, også i mørke. Gjennom å etablere ett logisk oppbygd adressesystem i hele kommunen, via etablering av veiadresser og skilting av disse, får en på plass en viktig del av kommunens infrastruktur. Det er av stor betydning at blant annet utrykningskjøretøyer finner hurtigst mulig fram ved utrykninger. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 87

183 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Vegadresser er med på å redusere responstiden for utrykningskjøretøyene, noe som i itiske situasjoner kan være med på å spare liv. Godt skiltede veier og bygninger vil sørge for at man unngår misforståelser og raskt finner frem. Ved ikke å gjennomføre skilting gjennomgående og likt i hele kommunen vil en vesentlig del av infrastrukturen i kommunen være mangelfull. Konsekvensene ved ikke å ha godt gjennomført skilting av vegadressene kan i verste tilfelle få store konsekvenser. Skiltingen vil foregå fortløpende parallelt med prosjekt 132, del 3, adressering. Det vil legges opp til at man skilter opp vedtatte vegadressenavn fortløpende etter hvert som høringsfristen for de berørte områder utløper. Målsetning: Målet med prosjektet er å få en entydig skilting av vegene i kommunen med oppdaterte adressevegnavnskilt, områdeskilt og tilvisningsskilt der dette må opp. Ved gjennomført prosjekt vil kommunens vegnett være entydig og godt utarbeidet og være med på å styrke infrastrukturen i kommunen. Mandat: 1. Innhenting av tilbud på skilt og arbeidet med oppsetting av skiltene 2. Kontakt med Statens vegvesen Region Vest, samarbeid for skilting av veger 3. Bestilling av skilt og arbeidet 4. Utplassering av skilt iht. utarbeidet skiltplan Tidsplan: Oppstart: April 214 Sluttrapport: Desember 214 Budsjett/regnskap: Det knyttes en del usikkerhet til kostnadene da en på det nåværende tidspunkt ikke har nøyaktig oversikt over samlet antall skilt i kommunen. Kostnadene til materiell og montering baseres på erfaringstall fra andre kommune. Kostnad 214 Kr. 75.,- Inkl mva. Den oversikten en på det nåværende tidspunkt har, viser at det vil bli behov for 25 henvisningsskilt, adresseparsellskilt og veinavn. Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november R 21 B 211 B 211 R 212 R 213 R 212 B 213 B VÅGSØY KOMMUNE Sum rek Sum bud 214 B 215 B 216 B Side 88

184 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status april 214 Fremdrift i prosjektet må justeres med bakgrunn i fremdrift i adresseprosjektet. Oppstart forskyves til 215. Budsjettet for 214 nullstilles og nytt budsjett legges inn i 215. Kostnadsoversikt: Skilt mv Uforutsett Sum finansieringsbehov Merverdiavgift 1) Sum inkl. mva ) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Justert budsjett ØKM I 214 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 212 B 212 R 213 B 213 R 215 R 214 B 214 R 218 B Sum rek Sum bud 217 B 216 B 215 B Status august 214 Prosjektet er utsatt til 215 som nevnt i ØKM I. Investeringsramme for 215 må vurderes i samband med budsjettprosessen høsten 215. Kostnader til fagkonsulenter må eventuelt innarbeides i budsjettet. Framdrift/status april 215 Status er den samme som i august 214. Det er ikke kommet noen avklaringer i prosjektet, og dette blir sannsynligvis ikke påbegynt før tidligst høsten 215. Det pågår prosess vedr prisforespørsel. Framdrift/status august 215 Avdeling Plan og Utvikling jobber med ferdigstilling av etablering av offentlige veiadresser. Når dette arbeidet er ferdigstilt og vedtatt, starter jobben i prosjekt 674 med etablering av fysisk skilting. Budsjettet for 215 nullstilles og overføres til neste år slik at investeringsramme for 216 blir,6 mnok. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 89

185 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Forslag til justert budsjett ØKM II 215 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B VÅGSØY KOMMUNE 216 B 217 B 218 B Sum rek Sum bud Side 9

186 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 68 Opparbeiding vei mellom Gate 6 og Idrettsveien Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Frode Weltzien Odd Henning Svoren Bakgrunn: Planutvalet drøfta i møte framføring av Gate 6 til Idrettsvegen. Dette for å avlaste trafikk i øvrige gatesystem opp/ned i Måløy. Tiltaket er med i Trafikktryggingsplanen Prosjektet føreset regulering av vegen på ca 1 m. Dette kan påreknast å ta ca eit år, slik at utføring av vegprosjektet kjem seint 215 eller 216. Reguleringa vil bli gjennomført med innleigd kapasitet. Prosjektet utløyser og 2-3 bustadtomter. Målsetning: Prosjektet skal betre trafikksituasjonen og gi betre adkomst til Øvre del av Måløy og redusere trafikkbelastninga på eksisterande gatenett. Mandat: 1. Regulering av vegen med tilhøyrande areal 2. Utarbeiding av prosjektgrunnlag og anbodsgrunnlag 3. Gjennomføring investeringsprosjekt Tidsplan: Oppstart: januar november 215 Sluttrapport: desember 216 VÅGSØY KOMMUNE Side 91

187 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett/finansiering: Kostnadsoversikt: Reguleringsarbeid Gate og gangfelt Uforutsett Sum finansieringsbehov. 2 4 Merverdiavgift. 6 Sum inkl. mva. 4 1) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Prosjektet vil gje kostnad til regulering og opparbeiding. Det vil vere ekstern finansiering knytt til tilskot frå vegtryggingsmidlar og tomterefusjon. VAR delen vil bli skilt ut i eige investeringsprosjekt. Forslag til justert budsjett ØKM I 214 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " refusjon tomter Ikke finans./overfin. 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R B 216 R 216 B 217 B 218 B 219 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 214 Dette prosjektet var ikke med ved utarbeiding av budsjett høsten 213, og foreslås innarbeidet i økonomiplan/årsbudsjett i økonomimelding I 214. Status pr. august 214 Prosjektet er fremdeles i en tidlig planleggingsfase og vil sannsynligvis ikke bli startet på før sent 215 eller 216. Investeringsramme for 214 på,5 mnok foreslås nullstilt og,5 mnok lagt inn i budsjettet for 215 slik at investeringsramme for 215 blir 1,55 mnok. Investering 215 finansieres innenfor ramme kommunalt lån med,75 mnok og VAR lån med,8 mnok. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 92

188 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Forslag til justert budsjett ØKM II 214 Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " refusjon tomter Ikke finans./overfin Status oktober 214 Prosjektet er fremdeles i en tidlig planleggingsfase med planlegging/regulering i 215 og gjennomføring i 216. VA anlegg skilt ut i egne investeringsprosjekt. Budsjett ØKP Tall i 1 oner 213 R Brutto driftskostnad 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B R B 217 B B 219 B Sum rek Sum bud herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd -8 " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift 8-7 " refusjon tomter Ikke finans./overfin. 8-7 Framdrift/status april 215 I 215 blir det jobbet med utarbeiding av plan. Tunellen som skulle gå frå gate 2 til gate 6 blir tatt ut av planene for Måløy. Dette medfører at planarbeidet må utvides til å omhandle trafikkløsningen for hele øvre Måløy, og vil eve langt mer på plansiden enn det som var tenkt i utgangspunktet. Det blir da en områdeplan med konsekekvensutredninger, ROS-analyser, deltakelse på møter og utvidet planområde. Med bakgrunn i dette vil kostandene til planarbeid øke, og budsjett foreslås oppjustert med,32 mnok. Kostnadsoversikt: Reguleringsarbeid Gate og gangfelt Uforutsett Sum finansieringsbehov Merverdiavgift. 68 Sum inkl. mva ) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 93

189 Vedlegg 1 ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " refusjon tomter Ikke finans./overfin. 213 R INVESTERINGER 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 217 B 218 B 219 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Prosjekteringen av dette prosjektet er gjennomført i 215. Selve utbyggingen forventes utført i 216. Investeringsramme for 215 reduseres med,37 mnok til,35 mnok. Investeringsramme for 216 økes tilsvarende med,37 mnok til 2,37 mnok. Forslag til justert budsjett ØKM II 215 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " refusjon tomter Ikke finans./overfin. 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 217 B 218 B 219 B Sum rek Sum bud Framdrift/status oktober 215 Dette prosjektet ligger inne i trafikktryggingsplanen og det vil derfor bli sendt søknad til Statens Vegvesen om trafikktryggingstilskudd for 216. Forslag justert budsjett ØKP Tall i 1 oner 213 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " refusjon tomter Ikke finans./overfin. 17. november B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 217 B 218 B 219 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 94

190 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 682 Overdekt møteplass - Overbygd handlegate i Måløy sentrum Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Rådmann Knut Ove Leite Janne Midtbø Ingvald Tennebø, Odd Henning Svoren Norvall Bakke Bakgrunn: Gjennom kommuneplanprosessen er «Levande sentrum» utpekt som ett av fire satsingsområde. En av strategiene for å nå målet er etablere attraktive møteplasser. Kommunen har på oppfordring av grunneiere søkt fylkeskommunen om midler til gjennomføring av en overbygd møteplass og handlegate sør i sentrum ved Lefdal og Brunsvik. Det er behov for investeringer for å klimatisere deler av gata og skape en attraktiv møteplass i sentrum. Sviktende omsetning og mindre folk i gatene tilsier behov for tiltak. Området rundt Brunsvik, VIC-huset og Kaibutikken er et viktig sted i sentrum av Måløy. Det ligger i tilknytning til gate 1 og i tilknytning til Sjøgaten og torget og er derfor et veldig riktig sted å satse på utvikling og tilrettelegging. Formannskapet behandlet søknad til Sogn og fjordane Fylkeskommunee Tettstadutforming i sak 22/14 og sluttet seg til en finansieringsplan der kommunen skulle gå inn med 2,4 mill. som andel i samlet investering på Vågsøy kommune sin del i utbyggingen er tenkt lånefinansiert og skje gjennom kjøp av gategrunn og opparbeiding av fellesareal. Kommunens andel er begrenset oppad til oner 2 4. Samtidig med utbyggingen gjøres det arbeid med VA anlegg, men kommunens arbeid der er skilt ut i eget investeringsprosjekt. Fylkeskommunens bidrag ble i tilskuddsbehandlingen redusert fra forutsatt 2,4 mill til Det er en forutsetning at kostnadsoverslag og finansiering tilpasses dette. Målsetning: Etablere en attraktiv møteplass som fremmer utvikling av ett levende sentrum. Figur 1. Illustrasjon fra skisseprosjekt utarbeidet av Eriksen Skajaa arkitekter as 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 95

191 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Figur 2. Illustrasjon fra skisseprosjekt utarbeidet av Eriksen Skajaa arkitekter as Konsekvenser for Inntekt kostnad kvalitet risiko, gevinster Inntektsøkning Kostnadsreduksjon Kvalitetsforbedring Risikoreduksjon Mandat: 1. Inngå avtale om at Vågsøy kommune overtar som eier av fellesareal/aksen nord-syd (sjøgata i gjeldende reguleringsplan). 2. Inngå avtale om bruk av arealet, inkl. åpningstider og vedlikeholdsansvar 3. Grunnkjøp 4. Grunneiere detaljprosjekterer, river og gjør grunnarbeid 5. Kommunens totale bidrag avgrenses til 2,4 mill som skal sies gjennom eiendomsrett og langsiktige avtaler. Tidsplan: Oppstart: Sluttrapport: Budsjett Både kostnadsoverslaget og finansieringen kan bli endret som følge av detaljprosjektering. Det er gitt tilsagn på ett tilskudd på fra fylkeskommunen ut fra en samlet kostnadsramme som vist under. Kostnadsoverslag prosjekt: Grunnarbeid, VA, fundament og gatebelegg Overbygg Rigg Sum eks.mva Merverdiavgift Sum inkl. mva 17. november VÅGSØY KOMMUNE SUM Side 96

192 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Finansiering SUM Grunneiere Sogn og Fjordane fylkeskommune Vågsøy kommune Sum finansiering inkl. mva Investeringsprosjektet for Vågsøy kommune omfatter den kommunale delfinansieringen på knyttet til kjøp av grunn og opparbeiding av fellesareal som vist i tabellen under. Prosjektdel Vågsøy kommune Kjøp av grunn og opparbeiding fellesareal Sum eks.mva Merverdiavgift 1) Sum inkl. mva SUM ) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift Overskotsmidlar/2) Ikke finans./overfin. 215 R 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 215 Det er ikkje avklart videre fremdrift i dette prosjektet. Fremdrift som opprinnelig oppsatt. Framdrift/status august 215 Det er ikke avklart videre fremdrift i prosjektet. Budsjettet for 215 nullstilles og overføres til neste år slik at investeringsramme for 216 blir 1,92 mnok. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 97

193 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Forslag til justert budsjett ØKM II 215 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift Overskotsmidlar/2) Ikke finans./overfin. 17. november R 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 98

194 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 683 Fortau Larsmarka Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Odd-Henning Svoren Ingvald Tennebø, Odd-Henning Svoren Bakgrunn: Vågsøy kommune vil oppgradere området Larsmarka/Prosjekteringssenteret langs RV15 i Gate 1 i Måløy sentrum. Området er i dag dominert av parkerte biler, trafikk og er lite egnet til opphold, det mangler en utforming som gjør det trygt og trivelig. Flere hensyn må tas i området, som parkering, varelevering, inn/utkjøring til parkeringsplassen på «Larsmarka», men også forholdene for de som reiser med buss. Tiltaket har fått prosjektnavnet «Fortau Larsmarka». Saken var oppe til politisk behandling i Formannskapet i sak 38/5 og i Kommunestyret i sak 21/5. Vedtak: «1. Kommunestyret vedtar oppstart av prosjekt 636 Fortau Larsmarka innenfor en sum på Kr. 9.,2. Prosjektet finansieres ved lån av Kr. 25.,- og Kr.66.,- i tilskudd. 3. Det tas forbehold om Fylkesmannens godkjenning av låneopptaket.» Vågsøy kommune søker i brev av om tilskudd til tettstedsutvikling, men får ikke tildelt midler. Vågsøy kommune søker pånytt i brev av om tilskudd. Nordplan er engasjert til å utarbeide tegninger og planer for området. Sogn og Fjordane Fylkeskommune har i møte i sak 32/7 tildelt Vågsøy kommune Kr. 22.,- til opparbeiding av gatetiltak, møblering og beplantning av Larsmarka. Sogn og Fjordane Fylkeskommune har i epost av etterspurt om tiltaket skal realiseres og har i brev av forlenget fristen til utgangen av 214. Statens vegvesen monterte i 25 nytt busskur til en kostnad ca. Kr.1.,Vågsøy kommune har i brev av søkt Statens vegvesen om midler til prosjektet. Statens vegvesen har i svar på søknaden vist til at de har gått gjennom planene og med henvisning til av i veinormalen (Håndbok 17). Vegvesenets tilrådninger er lagt til grunn i de reviderte tegningene. De reviderte tegningene er godkjent av Statens vegvesen og i brev av beeftet at de vil gi et tilskudd på Kr. 15.,- til prosjektet. Vågsøy kommune vil gjennom dette prosjektet utvikle området slik at det inviterer til mye større bruk, og det vil fremstå som et lite parkområde. Materialvalgene vil gjennomgående være av god standard slik at det har lang levetid. Området fremstår i dag rotete med innkjøring til «Larsmarka parkering», vareleveranse og gangvei/trapp mellom gate 1 og 2. Fotgjengerfeltet på hjørnet av Reed-bygget vil bli omarbeidet og ha en fremhevet front, dette for å bedre sikkerheten for de gående. Busskuret vil fortsatt være utgangspunktet for busstoppet med tydelig markering av området for påstigning. Området vil få belysning, beplantning (trær), parkbenker. Prosjekteringssenteret vil stå for opparbeiding av en fontene i nordlig del av området. Totalt sett vil dette prosjektet gi en betydelig oppgradering av området vis a vi rådhuset. Huseiere på andre siden av gaten har planer om oppgradering av fortau til samme standard som kommunen velger på Larsmarka. Målsetning: Utvikle området slik at det fremstår som et parkområde som inviterer til mye større bruk enn i dag. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 99

195 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Mandat: Gjennomføre oppgradering av området ``Larsmarka`` med busstopp på etter planer tegnet av Nordplan AS og godkjent av Statens vegvesen. Tidsplan: Oppstart: mai 215 Sluttrapport: desember 215 Budsjett/regnskap Kostnadsoverslag: Oppgradering fortau/busstopp 95 Uforutsett 1 Sum finansieringsbehov 1 5 Merverdiavgift 1) 26 Sum inkl. mva ) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Finansiering: Investeringsramme på ca. 1,5 mnok foreslås finansiert som følger. Tilskudd Statens vegvesen Tilskudd Sogn og Fjordane Fylkeskommune Tilskudd Prosjekteringssenteret Tilskudd Prosjekteringssenteret arbeid m/fontene Sum tilskudd Kommunal andel (kommunalt lån) Sum finansieringen Budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 215 R B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 215 Oppstart på prosjektet avventer avklaring fra Statens Vegvesen angående deres oppgradering av Rv 15 inkl fortau, på strekningen frå broa til ferjekaia. Framdrift/status august 215 Dette prosjektet er under detaljprosjektering. Prosjektet vil bli lyst ut på Doffin så snart prosjekteringen er ferdig i 215. Byggearbeidene planlegges utført i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 1

196 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjettet i 215 reduseres med,93 mnok til,12 mnok. Budsjettet for 216 økes tilsvarende med,93 mnok. Forslag til justert budsjett ØKM II 215 Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad 215 B 216 R B 217 R B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift november " Ikke finans./overfin. 1 5 " reine kommunale lån 12 herav tilskudd 1 5 Finansiering 93 VÅGSØY KOMMUNE Side 11

197 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 684 Rehabilitering gatelys utskifting av lamper og kabler Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Odd-Henning Svoren Ingvald Tennebø, Odd-Henning Svoren, Bent Lunde Bakgrunn: Det kommunale gatelysnettet er gammelt og utfordringene til drift av disse er store. Jordfeil er blitt et stort problem. Kravene fra kontrollmyndighet er skjerpet. Det er stadig kontroll av de abonnement kommunen har på gatelys, og fristene for utbedring er absolutte. Bakgrunnen for jordfeilene er ofte utettheter i armaturene. Nye armaturer i dag har IP- grad 68 (tetthet), mens lampene i store deler av det kommunen har er IP- grad 23. Behovet for utskifting av lamper er stort. Om det ikke gjøres står en i fare for å måtte kutte ut hele soner/ områder. I tillegg til dette er det en del kabelfeil som gjør at behovet for legging av nye kabler er også stort. Kommunen har en rekke lamper med 125W pærer, og disse går ut av produksjon i løpet av 215. Målsetning: Sie stabil og kostnadseffektiv drift av kommunens gatelysnett. Mandat: 1. Revidere tilstandsrapport for det kommunale gatelysnettet og legge fram forslag til prioritering av rehabilitering. 2. Skifte ut foreldet gatelysarmatur og kabler med utgangspunkt i den årlig reviderte tilstandsrapporten. Tidsplan: Oppstart: 217 (endret: 215) Sluttrapport: 218 Budsjett/regnskap Kostnadsoverslag: Utskifting av lamper gatelys Kr 1 2 Utskifting av kabler 8 Sum finansieringsbehov 2 Merverdiavgift 1) 5 Sum inkl. mva 2 5 1) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Finansiering Investering foreslås finansiert innenfor ramme kommunalt lån. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 12

198 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 215 R 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 215 Ut ifra driftssituasjonen av de kommunale gatelysene ser en at det er behov for å starte opp arbeidet med utskiftning allerede i 215. Det foreslås derfor å legge inn en investeringsramme på,5 mnok i 215. Investeringsramme 217 reduseres tilsvarende. Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad 215 B 216 R B 217 R B 218 R B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud herav lønn " andre dr.kost Inntekter 2 2 Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. Framdrift/status august 215 Rammeavtale for levering og montering av nye gatelys er lagt ut på Doffin. Framdrift/status oktober 215 Priser er mottatt og det pågår forhandlinger om levering for alle årene i prosjektet. Årets utskiftning vil bli utført som planlagt innenfor budsjettramme for november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 13

199 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 685 Asfaltering kommunale veier Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Odd-Henning Svoren Ingvald Tennebø, Odd-Henning Svoren Bakgrunn: Behovet for asfaltering av kommunale veier er stort, veistandarden er i en svært dårlig forfatning. Enkelte veier er så dårlige at de er skiltet med skilt 18 ujevn vei, for å redusere erstatningsav for skader oppstått på kjøretøy. Kommunen får en rekke klager på dårlige veier, behovet for ukentlig lapping er stort. Lange perioder med dårlig vær, gjør det vanskelig å holde en tilfredsstillende standard. Det forbrukes årlig oljegrus for mellom til lapping av hull i veiene, og dette bare øker år for år. Dype hjulspor gjør vintervedlikeholdet vanskelig og gir økte kostnader til høvling av is/snø. Det er utarbeidet en foreløpig prioriteringsliste: 1. Gt 1 Hotellet til x v/ Rådhuset 3. Sjøgata fra Torget til Verlo 5. Nedre Tennebø 7. Bustadfelt Indre Nore 9. Sørpoll 11. X Gt 5 til X Gt Vedvik Rinden- Hammaren 15. Vemmelsvikveien 17. Gate3 19. Holvik boligfelt 21. Refvik, moloveien 23. Indre Kulen 2. Idrettsveien 4. Øvre Tennebø 6. Eldevikveien 8. Færestransveien 1. Gt 6 A 12. Gt Blålidveien 16. Vågsvåg boligfelt 18. Nollenbakken 2. Gate Refvik camping 24. Vei til Bryggja vassverk Målsetning: Sie kostnadseffektiv drift av kommunens veinett gjennom rehabilitering av dekke på kommunale veier. Mandat: 1. Revidere tilstandsrapport for det kommunale veinettet. 2. Legge nytt dekke på kommunale veier med utgangspunkt i den årlig reviderte tilstandsrapporten. Tidsplan: Oppstart: 216 Sluttrapport: 218 Budsjett/regnskap Kostnadsoverslag økonomiplanperioden: Asfalteringskostnader 15 Sum finansieringsbehov 15 1) Merverdiavgift 3 75 Sum inkl. mva ) Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 14

200 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Finansiering Investeringsramme på 15 mnok foreslås finansiert innenfor ramme kommunalt lån. Budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 215 R 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 215 Det er inngått avtale med Veidekke om levering og legging av asfalt i mai 215. Det planlegges å asfaltere Øvre Tennebø, Nedre Tennbø og Gt 6a. Framdrift/status august 215 Asfalteringsprosjektene Øvre Tennebø, Nedre Tennebø og Gt 6a.er utført innenfor tilmålte rammer i 215. Framdrift/status oktober 215 I henhold til inngått rammeavtale med Veidekke AS planlegges det i 216 å asfaltere de 6 første punktene i følgende justerte prioriteringsliste: Justert prioriteringsliste - rest: Vemmelsvikveien Vågsvåg boligfelt Gate 3 Sørpollen Færestrandsveien Bustadfelt Indre Nore Gate 1 Hotellet - Rådhuset Sjøgata. Torget - Verlo Gate 5-6 Vedvik Rinden/Hammaren Holvik boligfelt 17. november Refvik Moloen Indre Kulen Idrettsveien Eldevikveien Gate 7 Blålidveien Nollenbakken Gate 4 Refvik Camping Vei til Bryggja vassverk VÅGSØY KOMMUNE Side 15

201 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Justert budsjett ØKP Tall i 1 oner 215 R 215 B 216 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering -1 herav tilskudd " reine kommunale lån -1 " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin november B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 16

202 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 689 Boligfelt Amonda - Vei Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim Bakgrunn: Det er interresse for å starte boligbygging i regulert men ikke opparbeidet område på Amonda i Måløy. Feltet er forprosjektert med 18 tomter, men det er mest realistisk å bygge ut feltet med 1 tomter og en tilkomstvei. Detaljprosjektering av området er tenkt lyst ut på anbud i januar 216, og ferdigstilt prosjektering i løpet av våren 216. Prosjektet vil deretter bli lyst ut på anbud for utførelse. Utførelse av prosjektet kan starte i 217. Målsetning: Målsetningen er å skaffe byggeklare sentrumstomter i Måløy. Mandat: Prosjektere byggefelt på Amonda i Måløy Bygge ut infrastruktur byggefelt på Amonda i Måløy. Tidsplan: Oppstart: 216 Sluttrapport: 217 Budsjett: ARBEID/MATERIELL MENGDE SUM Prosjektering vei RS Kr 4..Vei 25 mtr Kr 4...Uforutsett RS Kr 3.,Sum finansieringsbehov Kr 4.7.,Merverdiavgift Kr ,Sum inkl mva Kr ,Merverdiavgiften blir fra og med 214 refundert i investeringsregnskapet og trenger derfor ikke egen finansiering. Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november R 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 17

203 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER ANNET 132 Kvalitetsheving kart og matrikkel for Vågsøy kommune Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Janne Midtbø Janne Midtbø prosjektleder, Tommy Åsebø Bakgrunn: Under innføring av eiendomsskatt ble de funnet at matrikkelkartet (tidligere digitalt eiendomskart) er av en svært dårlig kvalitet. Dette skapte store utfordringer i arbeid med taksering og beregning av takstgrunnlag for eiendommer og bygg. Det å ha ett matrikkelkart med høy kvalitet er viktig opp mot brukere av kommunenes tjenester. Kommunenes satsing på næringsutvikling er avhengig av å ha et korrekt kartgrunnlag. I løpet av 21 starter kommunenes arbeid med etablering av gårdskart. Dette er ett Nasjonalt prosjekt som går ut på å heve kvaliteten på kartgrunnlaget for gårdskart slik at det kan danne et kontrollgrunnlag for arealbasert tilskudd i jordbruket. Formålet med gårdskartprosessen er å etablere et «kartgrunnlag med tilfredsstillende kvalitet for å ha en forsvarlig forvaltning og kontroll av de arealbaserte tilskuddene i jordbruket» slik det er formulert i Jordbruksavtalen (22). Slik som situasjonen er i dag er kvaliteten så dårlig at verken kommunens saksbehandlere eller publikum kan stole på riktigheten av matrikkelkartet. Målsetning: Etablere et kartverk som er oppdatert og tilgjengelig for kommunens næringsliv, innbyggere, og eksterne konsulenter. Kartsystemene skal være tilgjengelig for brukerene i forbindelse med digital byggesøknader. Mandat: 1) Opprydding i kommunens eiendomsgrenser og eiendomsinformasjon (matrikkelen). 2) Oppdatering av kartgrunnlaget for kvalitetsheving av gårdskartene i kommunen gjennom gårdskartprosessen. 3) Offisiell adressering fra matrikkeladresser til vegadresser. Tidsplan: Oppstart: 21 Sluttrapport: 213 Tidspunkt for sluttrapport justeres til desember november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 18

204 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett/regnskap: ARBEID/UTSTYR Lønn Kjøp av konsulenttjenester Utstyr / programvare programvarelisenser Møtekostnader Reiseutgifter Uforutsett Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. MENGDE % ENHETSPRIS SUM SUM R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 21 Prosjektet planlagt oppstart i august/september. Framdrift/status august 21 Prosjektplanlegging er startet. Framdrift/status april 211 Prosjektplanlegging er gjennomført, og retting av feil i matrikkel oppdaget i samband med klagesaker eiendomsskatt er rettet opp. Innføring av eiendomsskatt i kommunen har gitt mange klager både på areal av grunneiendommer og bygninger. Også mange brukere av kartløsningen på internett (matrikkelkartet) opplever denne som ufullstendig. Det er svært varierende kvalitet på informasjon og orden rundt eiendomsforholdene. Dette både rent eiendomsstrukturelt, men også med tanke på eierstrukturen og rettsstrukturen. I tillegg til dette behøver gårdskartene i kommunen en oppdatering. Ved å legge grunnlaget for oppdaterte gårdskart med et kvalitetssiet kartgrunnlag kan endringer som for eksempel gjengroing, eierskifte og grenseendringer kontinuerlig oppdateres. I prosjektplanen er det lagt opp til å gjennomføre kart- og matrikkelprosjektet som et tredelt prosjekt som vil ta for seg; 1) Opprydding i kommunens eiendomsgrenser og eiendomsinformasjon (matrikkelen). 2) Oppdatering av kartgrunnlaget for kvalitetsheving av gårdskartene i kommunen gjennom gårdskartprosessen. 3) Offisiell adressering fra matrikkeladresser til vegadresser. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 19

205 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Mål for prosjektet er definert slik: 1) Målet til del en (heretter delmål 1) av prosjektet er å kvalitetsheve eiendomsinformasjonen i Vågsøy kommune. Matrikkelboken med opplysninger om eiendommene skal være korrekt og eiendomsgrensene i Vågsøy kommune skal ha den kvalitet som tilfredsstiller avene i normen for eiendomsmålinger 2) Målet til del to (heretter delmål 2) vil være å skape et kvalitetssiet kartgrunnlag til utarbeidelse av nye gårdskart i kommunen. Ved å få tilgang til nye oppdaterte gårdskart vil en gjennom kontinuerlig oppdatering av dette i fremtiden kunne registrere viktige endringer på en kvalitetssikker måte. 3) Målet til del tre (heretter delmål 3) vil være å få en komplett adressering av alle bygninger i Vågsøy kommune. Etter matrikkelloven 21 er det kommunen sitt ansvar å fastsette offisielle adresser, og etter prosjektets slutt vil matrikkelloven 21 være oppfylt for hele kommunen. Matrikkelnummerform vil i sin helhet bli erstattet med gatenummerform. Målene i matrikkelloven 49 vil være oppfylt. 4) Målet med prosjektet i sin helhet er å klarlegge eiendomsforholdene i Vågsøy kommune. Man vil skape en database som er rett, og til å stole på. Denne databasen og informasjonen der skal kunne fungere som verktøy og opplysning for publikum på en korrekt og enkel måte. Eiendomsinformasjonen i Vågsøy kommune vil etter endt prosjekt tilfredsstille de av og normer som er satt. Vågsøy kommune vil få et ensartet, oversiktlig og korrekt system på eiendomsinformasjonen. Det er tilsatt to medarbeidere i prosjektet. Disse vil jobbe både på kontor og i «felten». Det er brukt tid til planlegging og «detektivarbeid» i forbindelse med oppstart av prosjektet. Arbeidet med å «nøste» i gamle forhold vil være kontinuerlig i hele prosjektet, men særlig i del en. Man må regne med å bruke en del tid på å finne ut av eiendomsforholdene før man fysisk kan gå ut og gjøre de konete oppmålinger og observasjoner. Det er i utgangspunktet beregnet en tidsplan på to til 3 år til gjennomføring av prosjektet i sin helhet. Feltarbeid i henhold til prosjektplan er planlagt startet i juni 211. For å legge til rette for arbeidet med kommuneplan startes det med området Måløy sentrum. Framdrift/status august 211 Kartlegging og feltarbeid er startet opp i område Måløy sentrum. Planlagt arbeidsmåte ser ut til å fungere godt. Ut frå erfaringene med arbeidet i Måløy sentrum hittil viser det seg at arbeidet er mer omfattende/tidevende enn først forutsatt. Det er vanskelig å generalisere på bakgrunn av disse erfaringene hva det vil ha å si for den samlede gjennomføringen av prosjektet, men det må likevel konkluderes med at planlagt fremdriftsplan er for optimistisk. Etter at den opprinnelige fremdriftsplanen, som forutsatte ferdigstilling i 213, ble fastlagt er prosjektet utvidet til også å omfatte prosessen med offisiell adressering fra matrikkeladresser til vegadresser. Per i dag er det engasjert 2 årsverk i prosjektet, og for å sie god fremdrift planlegges det å øke dette til 2,5 årsverk i løpet av høsten. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 11

206 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Ut fra en samlet vurdering av prosjektet er det utarbeidet et utkast til justert budsjett for prosjektet under. Justering av budsjettet kommer en tilbake til i samband med arbeidet med økonomiplan Lønn Kjøp av konsulenttjenester Utstyr / programvare Møte-/kontorutgifter Reiseutgifter Uforutsett 1% Sum Budsjettjustering desember 211 Investeringsramme for 21/211 er på 3, mnok i gjeldende budsjett. Behov for årene 21/211 er på ca 1,8 mnok. Med bakgrunn i dette foreslås budsjettet for 211 redusert med 1,2 mnok til -,2 mnok. Budsjett for perioden er som foreslått i rådmannens forslag Økonomiplan Lønn Kjøp av konsulenttjenester Utstyr / programvare Møte-/kontorutgifter Reiseutgifter Uforutsett 1% Sum Forslag til budsjett ØKP : Ut fra erfaringene i prosjektet hittil forutsettes det at prosjektet vil pågå frem til sommeren 214. Samlet tid for gjennomføring vil bli vurdert fortløpende. Dersom det viser seg at det går med mindre tid utover i prosjektet kortes samlet prosjekt ned tilsvarende. Med bakgrunn i disse forutsetningene er det utarbeidet et utkast til budsjett for prosjektet under. Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status Ut fra erfaringene i prosjektet hittil forutsettes det at prosjektet vil pågå frem til sommeren 214. Samlet tid for gjennomføring vil bli vurdert fortløpende. Dersom det viser seg at det går med mindre tid utover i prosjektet kortes samlet prosjekt ned tilsvarende. Det legges opp til å øke bemanningen i prosjektet til 2,5 årverk i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 111

207 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status april 212 Det er pr i dag engasjert 1,5 årsverk i prosjektet, og det har vært jobbet med å reutere inn ytterligere ett årsverk siden november 211. Dette har ikke lykkes hittil. Utfordringen har økt ytterligere ved at den ene prosjektmedarbeideren har sagt opp pga jobbtilbud annet sted i landet. Det er gjort mye godt arbeid i prosjektet, men fremdriften vil være påvirket av redusert bemanning i forhold til planlagt. Det jobbes videre med reutering av to prosjektmedarbeidere samtidig som andre alternativ vurderes. Fremdrift/status august 212 Det er pr i dag engasjert,5 årsverk i prosjektet. Det blir jobbet videre med å reuttere inn ytterligere to årsverk. Det er gjort mye godt arbeid i prosjektet, og ca 7 eiendommer er behandlet. Fremdriften videre vil være påvirket av redusert bemanning i forhold til planlagt. Fremdrift/status oktober 212 Det er gjort mye godt arbeid i prosjektet, men fremdriften er påvirket av redusert bemanning i forhold til planlagt. Det jobbes videre med reutering av to prosjektmedarbeidere samtidig som andre alternativ vurderes. Med bakgrunn i lavere bemanning i 212 enn planlagt reduseres budsjett for 212 med,8 mnok. Budsjett for 214 økes tilsvarende. Samlet ramme for prosjektet holdes uendret. Justert budsjett ØKP Tall i 1 oner 21 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. 21 B R B 212 R 212 B 213 R B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift 543 " reine kommunale lån " Ikke finans./overfin Framdrift/status Viser til kommentar oktober 212. Framdrift/status mai 213 Fremdriften i 213 har vært påvirket av utfordringer knyttet til reuttering av tilsatte i prosjektet. Det forventes en endring av dette i 2. halvår da det er ansatt en prosjektmedarbeider i 1 % stilling. I tillegg er det tilført 2 % stilling fra oppmålingsavdelingen i prosjektet. Delmål 2 gårdskart var ferdigstilt i oktober 212. I juni 213 vil vi starte arbeidet med delmål 3 adresseprosjektet. Med bakgrunn i lavere bemanning enn planlagt i 213 reduseres budsjett for 213 med,75 mnok. Budsjett for 215 økes tilsvarende. Samlet ramme for prosjektet holdes uendret. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 112

208 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Justert budsjett ØKM I 213 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 213 Adresseprosjektet er startet og har god fremdrift. Målet for 4. kvartal er å få minst 1 av adresseområdet ut til offentlig høring før årsskiftet. Arbeidet med kvalitetsheving av eiendomsinformasjonen fortsetter og det har vært arbeid med deler av Måløy. Det ble foretatt en kontroll av om lag 22 eiendommer fra mai til nå. Det forventes at arbeid med gnr 117 og 116 i Måløy vil bli fullført i løpet av 4 kvartal 213. I 213 er budsjettet redusert med,5 mnok i tråd med planlagt ressursbruk. Midlene overføres til senere år (216). Budsjettet for 214 er justert ned med,7 mnok til,8 mnok i tråd med den bemanningen som nå er i prosjektet. Prosjektet er derfor forlenget med et år (inntil 216) innenfor samme kostnadsramme. Det blir,75 mnok til sammen som flyttes til 216 budsjett for dette prosjektet. Justert budsjett ØKM II 213: Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status november 213: Adresseprosjektet er starta og har ei god framdrift. Det skal haldast ope møte med invitasjon til å kome med innspel til vegnamn i desember 213. Arbeidet med å kvalitetsheve eigedomsinformasjonen fortset og det vert no arbeidd med delar av Måløy. Gnr 117 er ferdig og 116 i Måløy vert ferdig ned til gate 3 i løpet av 4 kvartal 213. Budsjettet for 214 er justert i tråd med den bemanninga som no er i 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 113

209 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER prosjektet. Prosjektet vert difor forlenga med eit år innanfor same kostnadsramma. Grunna auka bemanning i prosjektet er det behov for om lag 2. meir i år. Justert budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status mai 214 Fremdriften i prosjektet har vert bra i perioden mai 213 mai 214. Det er utført kontroll av grenser og bygninger på ca 25 eiendommer. Bemanningen har vert 9% stilling. I tillegg er arbeidet med delmål 3 veiadresse godt i gang og er nå ute på høring. Det er 1 % stilling på delmål 3. Med bakgrunn i høyere bemanning enn forventet ved utgangen av 213 må budsjett for 214 økes med,28 mnok. Budsjett for 215 økes tilsvarende bemanning som er forventet i august 214. Resterende del av totalbudsjetter er lagt til 216. Samlet ramme for prosjektet holdes uendret. Justert budsjett ØKM I 214 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 214 Delprosjektet kvalitetsheving av matrikkelen har en god fremdrift. Det er en nytilsatt fra august i år. Delprosjektet med vegadresse har vert ute på høring og skal opp til ny behandling for å vedta ny utlegging av endrede navn. 1 person har sluttet fra september. Med bakgrunn i endret bemanningssituasjon blir lønnsbudsjettet redusert. Andre driftsutgifter blir tilsvarende redusert. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 114

210 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett for 214 foreslås redusert med,23 mnok til,85 mnok. Investering 214 foreslås finansiert innenfor ramme kommunalt lån med,85 mnok. Reduksjonen i 214 budsjett foreslås lagt inn i 216 budsjett. Samlet ramme for prosjektet holdes uendret. Justert budsjett ØKM II 214 Tall i 1 oner 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B Sum reksum bud Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost Inntekter -3-3 Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. Framdrift/status april 215 Fremdriften er som planlagt etter tidligere justeringer i prosjektet. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 216. En vil da ha avsluttet vegadresseprosjektet og kvalitetshevet matrikkelen. Vegadresseprosjektet er noe forlenget på grunn av flere utlegginger av offentliggjøring av nye forslag til vegnavn. Matrikkelprosjektet har avsluttet område Måløy, øyene i sør og nord og er i gang med Nord-Vågsøy. På grunn av endret bemanning er det en justert fremdriftsplan: Raudeberg Øvrige Nord Vågsøy Sør- Vågsøy (unntatt Måløy) Kulen, Deknepollen m.m. Almenningen m.m. Bryggja Jan.-juli 215 Aug.215- okt. 215 Nov. 215 febr. 216 Mars 216 juli 216 Aug. 216 okt. 216 Nov. 216 des. 216 Prosjektet forventes ferdigstilt i desember måned 216. Budsjett 215 justeres ned med,5 mnok og budsjett 216 justeres opp med,27 mnok. Sum budsjettkolonne blir derfor,22 mnok høyere enn i økonomiplanen, men med bakgrunn i mindreforbruk i forhold til budsjett flere år på rad er reell sum budsjett fortsatt uendra på 5,5 mnok. Justert budsjett ØKM I 215 Tall i 1 oner 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B Sum rek Sum bud Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 115

211 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status august 215 Delprosjektet kvalitetsheving av matrikkelen har hatt dårlig fremdrift. Prosjektmedarbeider har sluttet. Bemanningen er nå 4 % stilling. Det er foretatt rettinger i matrikkelen på nesten samtlige eiendommer som er kontrollerte på Raudeberg. Arbeidet har vert mye mer omfattende enn tidligere. En er ferdig med 6 % av Raudeberg. Fremdriftsplanen kan ikke holdes. På grunn av endret bemanning er det en justert fremdriftsplan: Adresseprosjektet Raudeberg Resten av Nord-Vågsøy Sør- Vågsøy (unntatt Måløy) Kulen, Deknepollen m.m. Almenningen m.m. Bryggja Sept. 215 april 216 Sept. 215 des.215 Jan 216 mai 216 Juni 216 okt. 216 Nov. 216 mars. 217 April 217 juli 217 August 217 februar 218 Prosjektet forventes ferdigstilt i april 218. Det knyttes store utfordringer til eventuelle nyansettelser, da det går med mye tid til opplæring, Erfaringer de siste årene er at prosjektmedarbeidere har sluttet etter kort tid og at det er vanskelig å reuttere nødvendig kompetanse. På grunn av endret bemanning vil budsjett 215 justeres ned til,6 mnok og budsjett 216 justeres til,38 mnok. Budsjett tilsvarende 4 % stilling blir lagt inn i 217 og deler av 218. Prosjektet blir forlenget med sluttføring i 218 innenfor prosjektrammen på 5,5 mnok. Justert budsjett ØKM II 215 Tall i 1 oner 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 217R 217B 218R 218B Sum R Sum B Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 116

212 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 687 Kartlegging for nye grunnkart Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Janne Midtbø Tommy Aasebø Medlemmene i Geovekstsamarbeidet Bakgrunn: Kartgrunnlaget for Vågsøy har ikkje vert oppdatert sidan 27. Det er no behov for nyfotografering og produksjon av nye kart. Det er gjennom geovekstsamarbeidet kome fram til mogleg finansiering og gjennomføring av nykartlegginga. Det er Kartverket Bergen som gjennomfører prosjektet, medan det er dei ulike geovekstpartane som finansierer nykartlegginga. Prosjektet skal gjennomførast i 215 og 216. Målsetning: Kommunen skal i samarbeid med staten sørgje for eit oppdatert offentleg kartgrunnlag. Kartgrunnlaget skal danne grunnlaget for å utarbeide og vedta naudsynte planar og vere grunnlag for plassering og kontroll av bygge- og anleggstiltak. Kartgrunnlaget skal vere oppdatert og gje oversikt over fysiske og administrative forhold i kommunen, m.a. terrengformer, bygg, vegar, vegetasjon, adresser, eigedomsgrenser og stadnamn. Mandat: 1. Kartverket i Bergen gjennomfører fotografering i Kartverket i Bergen gjennomfører produksjon av nye kart og ortofoto i 216 Tidsplan: Oppstart: 1215 Sluttrapport: Budsjett/regnskap: Total kostnad for Bremanger, Selje og Vågsøy er ,-. Den kommunale finansieringa er ,-. Vågsøy kommune sin del av finansieringa er ,-. Andelen som er planlagt finansiert av Vågsøy kommune er berekna ut frå m.a. mengde arbeid og behov for nye data samt andel i felles utgifter til prosjektet. Totalkostnad Kommunal finansiering (Vågsøy, Selje og Bremanger) utgjer 32% av total kostnad Vågsøy kommune sin andel av kommunal finansiering utgjer 27% Vågsøy kommune 215 Vågsøy kommune november 215 VÅGSØY KOMMUNE , , 482 9, 24, 242 9,- Side 117

213 Vedlegg 1 ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift Overskotsmidlar/2) Ikke finans./overfin. 215 R INVESTERINGER 216 R 215 B 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Fotografering er ferdig. På grunn av dårleg ver er en ikkje ferdig med scanning av fjellområda. I verste fall blir resten av scanninga utsatt til neste år, noko som igjen kan forskyve dato for ferdigstilling. Prosjektet ventes å bli ferdigstilt mai 216. Det er ingenting som tilseier at budsjettet ikkje vil holde. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 118

214 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 694 Kommandobil/vaktbil Brann og redning Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Knut-Ove Leite Kim Hjelle Bakgrunn: Vågsøy brannvesen har i dag følgende bilpark: -Volvo brannbil -Mercedes brannbil -Toyota mannskapsbil brukes i den daglige drift -Toyota feierbil brukes av feieren Kommunen mangler utryknings- og vaktbil som overbefalet kan disponere ved vakt. Brannvesenet har tre befal som på omgang har overbefalsvakt. Deres oppgave er å lede og koordinere arbeidet ved brann eller ulykker. To av disse befalene har sitt daglige virke på Tennebø. Dette fører til at overbefalet ved flere anledninger kommer etter at mannskapet er fremme på et brann- eller et skadested. Dette er svært uheldig. Overbefalet har ikke lenger behov for å kjøre innom brannstasjonen, da en har kommunikasjon med resten av mannskapet i det nye nødnettet. Allerede under fremkjøring kan overbefalet starte planleggingen om hvordan hjelpearbeidet skal utføres. Ved å anskaffe en uniformert kommandobil/vaktbil kan overbefalet være tidlig fremme på et skadested og få tidlig oversikt over situasjonen. Det skal monteres røykdykkerstoler i bilen og det medfører at engangsavgiften ved kjøp bortfaller. Målsetning: Sie hurtig utrykning for overbefalet til brann eller skadested. Mandat: Innhente tilbud Kjøpe kommando-/vaktbil Tidsplan: Oppstart: januar november 215 Sluttrapport: desember 216 VÅGSØY KOMMUNE Side 119

215 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett: Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift Overskotsmidlar/2) Ikke finans./overfin. 17. november B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 12

216 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER VAR - Vann 762 Utskifting vannledningsnett Blålidveien Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Magne Svoren Bakgrunn: I Blålid har det i den seinare tid vorte oppført fleire nye bustadhus samtidig som industriverksemda og campingplassen har ekspandert. I tillegg er det i kommuneplanen avsett eit område for bustadbygging på om lag 6 da. Vassforsyninga til området er ikkje tilstrekkeleg korkje med tanke på vanleg forbruksvatn ved vidare bustadbygging eller brannvatn og sprinkelanlegg for noverande tilhøve. Leidningane til området er dels av dårleg kvalitet (eternitt) og av små dimensjonar (ned til 63 mm). Kommunen bør legge til rette for vidare utvikling av området ved å legge fram nye vassleidningar. Det er tenkt å bruke metode med utblokking og inndraging av ny leidning i eksisterande leidning. Dette er vesentleg kostnadssparande. Målsetning: Skaffe Blålid tilstrekkeleg vassforsyning slik at det vert lagt til rette for vidare utvikling både av bustad- og næringsonmråde Mandat: Skifte ut etappevis 12 m vannledning, fra nedre Oksholen til Blålid. Skifte 4 m vassleidning i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 121

217 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Tidsplan: Oppstart: 211 Sluttrapport (opprinnelig): 214; (ny) 215 Budsjett/regnskap: Samandrag kalkyle 4 m ny vassleidning. Arbeid/materiell Entreprenør: Generelle omk. Transp/rigg Oppstilling/flytt Utblokking / inndraging Eige arbeid: 16 mm PE-leidn. Riggkostnad Sveising Arb. Omlegging Materiell omlegging Gr. Maskin Lastebil Singel, pukk Reasfaltering Forarbeid reasfaltering Vannkum Uforutsett Mengde 2 stk 4 m Einingspris Sum % m RS 75 tim 9 tim RS 8 tim 8 tim 6 m3 3 m2 1 stk RS Sum prosjekt Tall i 1 oner 27 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond " andre fond " komm. lån " statl. lån " tilskudd " VAR " drift " Ikke finans./overfin. 27 B 28 R 28 B 29 R 29 B 21 B 211 B 212B 213 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 211 Arbeidet er ikkje starta opp. Det vert teke sikte på å gjennomføre prosjektet i siste halvår 211. Framdrift/status august 211 Arbeidet er ikkje starta opp. Drift og anleggsavdelinga har ikkje kapasitet til å starte prosjektet i 211. Oppstart av prosjektet som har investeringar som strekkjer seg over tre år bør derfor utsetjast til 212 og investeringa flyttast til november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 122

218 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Forslag til justert budsjett: Det foreslås å nullstille budsjettet for 211. Investeringsramme påfølgende år vurderes i forbindelse med ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 29 R 29 B 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 B 214 B 215 B Sum rek Sum bud Justert budsjett ØKP : Av kapasitetsmessige årsaker er dette eit arbeid ein ønskjer å utsette til perioden Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 29 R 21 R 29 B 21 B 211 B 211 R 212 R 212 B 215 B Sum rek Sum bud 213 B 214 B Framdrift/status Prosjektet er ikkje startet opp. Overført midler til 213. Framdrift/status november 212 Regner med å starte opp arbeidene på dette anlegget i 213. Kommunen vil få pris på utførelse av utblokking og trekking av nye rør. Kalkylen er oppjustert i henhold til dagens nivå. Prosjektrammen økes til 1, mnok. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 123

219 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Justert kalkyle: Arbeid/materiell Entreprenør: Generelle omk. Transp/rigg Oppstilling/flytt Utblokking / inndraging Eige arbeid: 16 mm PE-leidn. Riggkostnad Sveising Arb. Omlegging Materiell omlegging Gr. Maskin Lastebil Singel, pukk Reasfaltering Forarbeid reasfaltering Vannkum Uforutsett Mengde Einingspris Sum M M 25 Tim Tim m3 m2 RS RS Stk RS 2 Stk 75 Tim 9 Tim Sum prosjekt % ,- Justert budsjett ØKP : Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 29 R 29 B 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 B 214 B 215 B Sum rek Sum bud Framdrift/status Anlegget er i planleggingsfasen. I 213 har vi hatt befaring på anlegget med leverandører av utblokkingssystem. Anlegget vil bli lagt ut på Doffin for utførelse i 213. Framdrift/status mai 213 Det er innhentet prosjektpriser fra utblokkingsentreprenør. Drift og anleggsavdelingen ønsker imidlertid å vurdere å evt. overføre prosjektmidlene til et annet mer prekært prosjekt. Det vil bli utarbeidet et annet investeringsprosjekt for gate 5. Dette vil en komme tilbake til ifbm. Økonomimelding II november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 124

220 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status august 213 Det er hentet inn priser på utblokking av eksisterende vannledninger. Kostnadene med dette tilsier at vi kommer lengst med å overføre midlene for 213 (1, mnok) til 214, og utføre dette prosjektet i 214. Grunnen til at vi ønsker å overføre prosjektet til 214 er at vi da vil kunne få utført jobben kun med en riggkostnad. Det er store riggkostnader ved bruk av denne typen utstyr. Derfor forelås det at investeringsramme for 213 på 1, mnok blir nullstilt og flyttet til 214 slik at 214 budsjett blir 1,7 mnok. Finansieringen justeres tilsvarende (dvs., låneopptak for 213 og 1,7 mnok VAR lån for 214). Samlet investeringsrammen endres ikke. Justert budsjett ØKM II 213: Tall i 1 oner 29 R 29 B 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 B 214 B 215 B Sum rek Sum bud Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. Budsjett ØKP : Tall i 1 oner 215 R 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. Framdrift/status august 215 Prosjektet vil bli lagt ut på Doffin i begynnelsen av 216 for å få priser på utblokking av eksisterende nett. Prosjektet planlegges oppstartet og ferdigstilt i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 125

221 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 788 Ny grunnvannsbrønn i fjell Austadalen (Almenningen) Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Magne Svoren Bakgrunn: Kildekapasitet ved Almenningen vannverk er for knapp. Helt siden grunnvann i fjell ble ny vannkilde i år 2 har brønnkapasiteten hatt for liten margin når en liten lekkasje oppstår. Prognose for vannbehov i 235 viser også at dimensjonerende vannmengde ligger over kildekapasiteten. En ny grunnvannsbrønn må bores og settes i drift. En må beregne og bore 2 3 brønner for å finne en brønn med tilstrekkelig vannmengde som settes i drift sammen med eksisterende brønner B2 og B3. Beredskapsmessig vil det være en fordel at ny brønn ligger i noe avstand fra eksisterende brønner. Målsetning: Øke kildekapasitet ved Almenningen vannverk. Mandat: Boring og driftsetting av ny grunnvannsbrønn. Tidsplan: Oppstart: januar 218 Sluttrapport: desember 218 Budsjett/regnskap: Kostnadsoverslag: Brønnboring Brønntopp, pumpe og 1 m vannledning Maskin/elektro/driftskontroll i VB Sum entreprisekostnader inkl.rigg og drift Uforutsett 15 % Prosjektering/byggeledelse/adm. Sum finansieringsbehov Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 216 R 217 R 216 B 217 B 218 R B 222 B Sum rek Sum bud 218 B 219 R 219 B 22 B Framdrift/status august 215 Prosjektet planlegges oppstartet i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 126

222 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 789 Opprustning Samsvatnet vannbehandlingsanlegg Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Magne Svoren Bakgrunn: Samsvatnet vannbehandlingsanlegg er 15 år gammelt, og det er behov for å modernisere noen av løsningene for å gi et siere anlegg i forhold til avene i drikkevannsforsiften. Alle tavlene er helt fulle, det er trangt og uoversiktlig. I tillegg mangler 2 hygieniske barrierer mot parasitter. UV-anlegg for å få en barriere nr 2 mot parasitter. Individuell filterregulering. Ombygging for å sie filtertrinnet som hygienisk barriere + minske begroing på framtidig UV. Trykkforsterkning mellom filter og rentvannsbasseng, pga.trykktap i UV + øke produksjonskapasitet. Automatisk bypass forbi filterdelen fjernes. Større nødstrømsaggregat med kapasitet til full drift på anlegget inklusive UV-anlegg og internt pumpetrinn. Spyleavløpsbehandlingen. Polymer tilsettes for å betre sedimenteringen for bedre kvalitet på spyleavløp til bekk. Oppgradering av strømforsyning, tavler og driftskontroll. Økt effektbehov til UV-anlegg og pumper, nytt strøminntak. Reservepumpe etableres i kum Gate 5 på kt 56. For forsyning av Øvre Måløy når Samsvatnet vba er ute av drift. Målsetning: Modernisere anlegget slik at det støtter avene i drikkevannsforsiften. Mandat: Opprusting av Samsvatnet vannbehandlingsanlegg. Tidsplan: Oppstart: mai 214 Sluttrapport: desember 217 Budsjett/regnskap: Kostnadsoverslag: Maskin- og prosessutstyr Elektroinstallasjoner inkl.nytt nødstrømaggregat Driftskontroll Sum entreprisekostnader inkl.rigg og drift Uforutsett 15 % Prosjektering/byggeledelse/adm. Sum finansieringsbehov Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 211 R 17. november B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 B B 217 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 127

223 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status april 214 Dette prosjektet kan ikkje påbegynnes før Raudeberg vassverk er operativt. Dette skjer først i slutten av 216/begynnelsen av 217. Når en skal begynne utbyggingen av Raudeberg vassverk er en avhengig av å kunne forsyne Raudeberg med vann fra Samsvatnet. Dette innebærer at en må bygge individuell filterregulering for å auke kapasiteten på eksisterende filter. Dette er kalkulert til 7.,-. Dette arbeidet må utføres i 214. Resterende arbeider på prosjektet, utføres i 217. Forslag til justert budsjett ØKM I 214 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 B 216 B 217 B Sum rek Sum bud Status pr. august 214 Prosjektet vil bli startet opp i begynnelsen av 217 når Raudeberg vassverk er operativt. Det blir imidlertid oppstart av individuell filterregulering i 214. Inne i prisforespørsler på produkter og arbeid. Forventer at å være ferdig med planlagt arbeid for 214 ihht. budsjett. Status pr. oktober 214 Det er kommet inn priser på teknisk utførelse av prosjektet. Da det viser seg at det ikke er plass i de eksisterende skap til automatiseringen vil det være nødvendig å ta en større del av investeringen i 214/215 enn planlagt. Det foreslås å øke investeringsramme i 215 på 1, mnok. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 128

224 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Justert budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " refusjon tomter Ikke finans./overfin. 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 217 B 218 B 219 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 215 Prosjektet ble oppstartet i 214 med ombygging til individuell filterregulering, driftskontroll og elektrisk anlegg. For at dette arbeidet skal bli mest mulig rasjonelt blir en større del av arbeidet gjennomført i 215, og investeringsrammen for 215 foreslås økt med,4 mnok. Investeringsrammen for 217 foreslås redusert tilsvarende. Forslag justert budsjett ØKM I 215 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " refusjon tomter Ikke finans./overfin. 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 217 B 218 B 219 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Det er gjort en del forberdringer av anlegget i 215, og noen av de planlagte oppgavene er utført. Resterende prosjekt er planlagt utført i 217 etter at Raudeberg Vassverk er operativt. Investeringsramme for 215 foreslås redusert med,1 mnok til 1,3 mnok. Investeringsramme for 217 økes tilsvarende med,1 mnok til 5,7 mnok. Forslag til justert budsjett ØKM II 215 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " refusjon tomter Ikke finans./overfin. 213 R 17. november B 215 R 215 B 216 R 216 B 217 B 218 B 219 B Sum rek Sum bud 214 R 214 B VÅGSØY KOMMUNE Side 129

225 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 79 Utbedring dam Samsvatnet Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Magne Svoren Bakgrunn: Det er kommet pålegg om å forsterke/utbedre demninga ved Samsvatnet vannbehandlingsanlegg. Det skal utarbeides en fullstendig prosjektbesivelse og kalkyle av rådgivende ingeniør. Prosjektet skal så ut på anbud med tanke på oppstart i 212. Målsetning: Utføre nødvendige tiltak for å tilfredstille avene frå NVE. Mandat: - utarbeide forprosjekt. - innhente anbud. - gjennomføre arbeid med utbedring av dam. Tidsplan: Oppstart: 212 Sluttrapport: (opprinnelig) 213; (ny) 217 Budsjett/regnskap: Det foreligg ikke gode grunnlag for kostnadsoverslag siden det ikke er konsulent vurdert damsiinga. Det blir estimert en kostnad på 4, mnok. Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 29 R 29 B 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R B 213 B 214 B 215 B Sum rek Sum bud Prosjektet må ha ytterligere godkjenning før oppstart. Framdrift/status april 212 Prosjektet er utsatt med frist for ferdigstillelse innen 214. Anleggsprosjekteringen skal legges ut på Doffin for valg av konsulent. Konsulent bør være valgt i 212. Utifra dette bes det om at rammen for prosjektet endres fra 2, mnok i 212 til,6 mnok i 212. Videre rammer for prosjektet videreføres i Økonomimelding II november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 13

226 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Justert budsjett ØKM I 212: Det foreslås å redusere budsjettet for 212 med 1,4 mnok til,6 mnok. Investeringsramme påfølgende år vurderes i forbindelse med ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 29 R 29 B 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R B 213 B 214 B 215 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 212 Prosjektet har vært lagt ut på Doffin uten at noen meldte sin interesse for det. Vi vil legge dette ut på Doffin på nytt, og kontakte aktuelle konsulenter og oppmode dem om å gi oss pris på prosjektet. Framdrift/status november 212 Anbud blir lagt ut på Doffin. Det er i tillegg tatt kontakt med noen rådgivere som jobber med damsiing i Norge. Det vil ikke bli brukt mer penger på dette prosjektet i 212. Budsjettmidler overføres med 6. til 213. Resterende prosjektmidler overføres til 214. Det er av til at prosjektet skal være gjennomført i løpet av 214. Justert budsjett ØKP : Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R 17. november B 211 R 211 B 212 B 212 R 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 131

227 Vedlegg 1 ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R INVESTERINGER 211 B 211 R 21 B 212 R B Sum rek Sum bud 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B Framdrift/status Prosjekteringen av utbedringer dam Samsvatnet har vært lagt ut på Doffin. Multiconsult er valgt til oppdraget, og vi har hatt en gjennomgang med dem på stedet. Prosjekteringen skal være ferdig i 213. Anlegget skal utbedres i 214. Framdrift/status mai 213 Prosjektering av dam er lagt ut på doffin og entreprenør er valgt. Multiconsult AS er valgt som prosjekterende til dette prosjektet. Framdrift/status august 213 Prosjektet er belastet med kun konsulentarbeid i år. Anlegget er ferdig prosjektert av Multiconsult AS. Grunnet utredning av Raudeberg Vassverk som alternativ til Nygård, må vi søke NVE om utsettelse på damutbyggingen (opprinnelig satt for 214) med ett år (inntil 215). Hittil i år er det regnskapsført ca.,1 mnok av et oppdrag på,33 mnok. I tillegg til dette er flomberegningsarbeid som er priset til,7 mnok. Investeringsramme for 213 tilrås derfor redusert med,2 mnok til,4 mnok og,2 mnok flyttes til 215. Videre vurderes også flyttet til 215 budsjettert beløp for 214 på 3,6 mnok. Det forutsettes ved flyttingen av et samlet beløp på 3,6 mnok til sammen til 215 budsjett er at vi får godkjent utsettelsen av damutbyggingen til 215. Finansieringen (VAR lån) justeres tilsvarende. Samlet investeringsramme endres ikke. Justert budsjett ØKM II 213: Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R 17. november B 211 R 211 B 212 R B 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 132

228 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER ØKP : Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 212 R B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 B 217 B 218 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 214 Vågsøy kommune har søkt NVE om utsettelse av dette prosjektet til 217. Dersom en ikkje får medhold til utsettelse, må dette prosjektet utføres i 214. Dette innebærer en investering på 17..,- kalkulert av Multiconsult. Om en får utsettelse vil dette prosjektet ha en kostnad på 7.6.,- iflg. Multiconsult. Vi vil komme tilbake til svar frå NVE så snart dette foreligger. I 214 vil det påløpe ein kostnad med prosjektering og oppfølging frå Multiconsult AS opp mot NVE. Kostnaden for dette arbeidet er stipulert til 3.. Justert budsjett ØKM I 214 Tall i 1 oner 212 R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin B 217 B 218 B Sum rek Sum bud Status pr. august 214 Arbeidene med prosjekteringen er nær klar, men det er ikke kommet noen avklaring ihht. av fra NVE om utførelsestid. Vi forventer en utarbeidelse av dokumentasjon for Doffin i 214, så vi regner med at vi vil bruke hele budsjettet på,3 mnok i 214. Framdrift/status april 215 Tilbakemeldingene, og avet frå NVE var at vi skulle utføre forsterkning av sekundærdam i 215. Multiconsult har utarbeidet anbudsgrunnlag, og dette legges ut på Doffin. Kalkyle for oppgraderingen og forsterkningen av sekundærdam er kalkulert til 4..,som må legges inn for 215. Hoveddammen ligger inne med utbedring i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 133

229 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Forslag justert budsjett ØKM I 215 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 212 R B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 B 217 B 218 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Prosjektet er startet opp, og UNU AS er valgt til utførende. Første del av prosjektet skal utføres i løpet av 215, med rapport til NVE innen mars november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 134

230 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 798 Vannforsyning Gate 7, Måløy Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim, Roald Svoren Bakgrunn: Vannledningen i Gate 7 Måløy, fra Gbnr 116/296 i sør, til elven ved Gbnr 116/321 i nord, er en DN 15 Asbest-sement (eternit) ledning fra 197. Lengde 24 mtr. Vågsøy kommune har som mål å få skiftet ut alle sine Asbest-sement ledninger. Mange av vannledningsklavene som er koblet på hovudvannledningen er fra da husene vart bygget. Disse vil med tiden gro igjen. En må da grave seg ned på vannledningen i Gaten for å frese de opp igjen eller skifte de ut. Dagens løsning på problemene knyttet til vannledningsklaver er å samle de i felles kummer. Dette bør gjøres nå når en allikevel skal grave i gaten, slik at en slipper graving i ettertid. Målsetning: Skifte ut vannledningen i Asbest- sement (eternit). Benytte anledningen til å legge alle klaver i felles kummer for å slippe graving i Gaten i ettertid. Legge nytt asfaltdekke. Mandat: Skifte ut Asbest-sement (eternit) vannledningen. Legge alle klaver i felles kummer. Legge nytt asfaltdekke. Tidsplan: Oppstart: november 215 Sluttrapport: 218 VÅGSØY KOMMUNE Side 135

231 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett/rekneskap Kostnadsoverslag: ARBEID/MATERIELL Rigg Vannkummer m/innhold.. 16 mm PE Rør PN 1 PE slange 32 mm EL muffer, deler, div. Masseutskifting Graving i vei Graving kummer Asfaltdekke Rørlegging Montering kummer Stikkledninger Uforutsett Sum finansieringsbehov MENGDE RS Stk Stk Mtr Mtr RS Mtr Mtr Timer M2 Timer Timer RS EININGSPRIS Kr 25.Kr Kr 124.Kr 1.Kr 21.Kr 625.Kr 7.Kr 7.Kr 17,Kr 3,Kr 3.Kr 2.- SUM Kr 25.Kr Kr 3.Kr 7.Kr 21.Kr 15.Kr 168.Kr 16 8.Kr Kr 9.Kr 14 4.Kr 2.Kr Kr R 221 B 219 B 22 R 22 B 218 R 218 B 219 R Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. 1 Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond " andre fond " komm. lån " statl. lån " tilskudd " VAR -1 " drift " ref.fra andre kommuner Ikke finans./overfin. 223 B 222 B Sum rek Sum bud Framdrift/status oktober 215 Prosjektet forskyves til 219. Forslag justert budsjett ØKP Tall i 1 oner 218 R 218 B 219 R 219 B 22 R 22 B 221 R 221 B Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. 1 Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond " andre fond " komm. lån " statl. lån " tilskudd " VAR -1 " drift " ref.fra andre kommuner Ikke finans./overfin. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE 222 B 223 B Sum rek Sum bud Side 136

232 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 71 Vannforsyning gate 3, Måløy Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim, Roald Svoren Bakgrunn: Vannledningen i gate 3 Måløy, fra gbnr 115/16 i sør, til Halsbakken ved gbnr 116/28 i nord, er en gammel DN 15 støpejernsledning. Alder ukjent. Lengde ca 24 mtr. En har i den siste tiden hatt flere lekkasjer i gate 3 på denne ledningen. Mange av vannledningsklavene som er koblet på hovudvannledningen er fra da husene ble bygget. Disse vil med tiden gro igjen. En må da grave seg ned på vannledningen i gaten for å frese de opp igjen eller skifte de ut. Dagens løsning på problemene knyttet til vannledningsklaver er å samle de i felles kummer. Dette bør gjøres nå når en graver i gaten, slik at en slipper graving i ettertid. Målsetning: Skifte ut den gamle vannledningen. Legge alle klaver i felles kummer for å slippe graving i gaten i ettertid. Legge nytt asfaltdekke. Mandat: Skifte ut den gamle vannledningen. Legge alle klaver i felles kummer. Legge nytt asfaltdekke. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 137

233 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Tidsplan: Oppstart : 215 Sluttrapport: 215 Budsjett/regnskap: ARBEID/MATERIELL Rigg Vannkummer m/ innhold. 16 mm PE Rør PN 1 PE slange 32 mm EL muffer, deler, div. Masseutskifting Graving i vei Graving kummer Asfaltdekke Rørlegging Montering kummer Stikkledninger Uforutsett Sum finansieringsbehov Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 215 R MENGDE RS 215 B 216 R EININGSPRIS Stk Kr 25.Stk Kr 43.Mtr Kr 124.Mtr Kr 1.RS Kr 21.Mtr Kr 625.Mtr Kr 7.Timer Kr 7.M2 Kr 17,Timer Kr 3.Timer Kr 3.RS Kr B 217 R SUM Kr 25.Kr 86.Kr 3.Kr 8.Kr 21.Kr 15.Kr 168.Kr 8 4.Kr Kr 9.Kr 7 2.Kr 2.Kr 147.Kr B 218 R 218 B 215 B 216 B 217 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Planlegges utført i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 138

234 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 715 Vannmengdemåling Hatlevika Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim Rådmannsgruppe Bakgrunn: I Vågsøy kommune sin vedtatte hovedplan år 211 for vannforsyning skal det installeres vannmengdemåling i Hatlevika. Dette for å kunne lokalisere lekkasjer på vannledningsnettet i området Okshola og Blålida. Kummen bygges også for trykeduksjon. Stasjonen vil bli knyttet opp mot driftskontroll systemet til Vågsøy kommune. Målsetning: Få lekkasjekontrollsystem på denne sonen. Samt få kontroll på vanntrykket i denne sonen. Mandat: Sette ned en målekum i Hatlevika for å få lekkasjekontroll på området Okshola og Blålida. Samt få kontroll på vanntrykket i denne sonen. Tidsplan: Oppstart: 215 (ny 216) Sluttrapport: 215 (ny 216) Budsjett/regnskap: ARBEID / MATERIELL MENGDE 1 Stk EININGSPRIS Kr 8 Sum finansieringsbehov 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE SUM Kr 8,Kr 8,- Side 139

235 Vedlegg 1 ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 211 R INVESTERINGER 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 B 216 B 217 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 215 Arbeidet pågår med planlagt ferdigstilling august 215. Framdrift/status august 215 Korrigert plassering av kumløsning har ført til at prosjektet blir forskjøvet til og planlegges ferdigstilt i oktober 215. Framdrift/status november 215 Prosjektet blir forskjøvet og planlegges utført i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 14

236 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 716 Vannforsyning Vågsvåg Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim, Roald Svoren Rådmannsgruppe Bakgrunn: Vågsøy kommune har tidligere vedtatt at en skal skifte ut sitt ledningsnett i Asbest-sement (eternitt) på grunn av helsefare. I Vågsvåg står det igjen 2 stk strekninger på tilsammen 19 meter DN 15 Asbest-sement (eternitt) rør. Når disse er skiftet er Vågsvåg fritt for Asbest-sementrør (eternitt). Målsetning: Skifte ut 19 meter DN 15 Asbest-sementrør. Legge alle klaver i felles kummer. Mandat: Skifte ut den gamle DN 15 Asbest-sement vannledningen. Legge alle klaver i felles kummer. Tidsplan: Oppstart: januar 218 Sluttrapport: desember 218 Budsjett/regnskap: ARBEID/MATERIELL Arbeid og Materiell 17. november 215 MENGDE 1 stk EININGSPRIS 5 VÅGSØY KOMMUNE SUM 5 Side 141

237 Vedlegg 1 ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 217 R INVESTERINGER 218 R 217 B 223 B Sum rek Sum bud 218 B 219 R 219 B 22 R 22 B 221 B 222 B Framdrift/status august 215 Planlegges utført i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 142

238 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 711 Vannledning Gate 1 Måløy Sør Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim Rådmannsgruppe Bakgrunn: Vi har i dag en del lekkasjer på vannledningsnettet i Gate 1, Måløy Sør. Dette er en ledning fra år Den ligger i dårlige masser, og dette i tillegg til alderen indikerer en utskiftning slik at vi med trygghet kan forsyne dette området med vann. Målsetning: Skifte ut vannledningen fra år 1918 i Måløy Sør. Mandat: Legge ned ny vannledning og kummer i Måløy Sør. Tidsplan: Oppstart: januar 218 Sluttrapport: desember 218 Budsjett/regnskap: ARBEID / MATERIELL Ledningsnett. Sum finansieringsbehov Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 217 R MENGDE B 218 R Stk EININGSPRIS Kr 2 SUM Kr 2,Kr 2,- 218 B 219 R 219 B 22 R 22 B 221 B 222 B 223 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Planlegges utført i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 143

239 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7112 Vannforsyning Vågen - Kulen Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim Rådmannsgruppe Bakgrunn: I forbindelse med etablering og utbygging av boligfelt i Vågen på Kulen må det leggest nye vannledninger. Hovudvannledningen mellom Kulen og Deknepollen ligger gjennom dette området i dag. Denne delen av hovudvannledningen må erstattes med en ny. Målsetning: Forsyne Vågen på Kulen med vann. Skifte ut den delen av hovudvannledningen mellom Kulen og Deknepollen som allerede ligger i dette området. Mandat: Legge vannledninger og kummer, samt skifte ut deler av hovedvannledningen mellom Kulen og Deknepollen. Tidsplan: Oppstart: januar 217 (ny 218) Sluttrapport: desember 217 (ny 218) Budsjett/regnskap: ARBEID / MATERIELL Rør og kummer Sum finansieringsbehov 17. november 215 MENGDE 1 Stk EININGSPRIS Kr 1 VÅGSØY KOMMUNE SUM Kr 1,Kr 1,- Side 144

240 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Status pr. august 214 Det er kommet forespørsel frå utbygger av dette området. Det er mulig prosjektet må fremskyndes uten at en har nøyaktig tidsaspekt for dette ennå. Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 217 R 217 B 218 R 218 B 219 R 219 B 22 R 22 B 221 B 222 B 223 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Prosjektet er planlagt oppstartet i 218, men vil bli vurdert oppstartet tidligere i forbindelse med økonomiplanarbeidet i høst. Framdrift/status oktober 215 Prosjektet planlegges utført i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 145

241 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7113 Utbygging Raudeberg vannverk Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Øystein Solheim, Ottar Svarstad, Ingvald Tennebø Bakgrunn: Raudeberg vannverk er det største privateigde vannverket i kommunen og forsyner i dag ca 35 abonnenter. De fleste abonnenter er private, men der er også 2-3 næringsmiddelprodusenter som er tilknyttet anlegget. Raudeberg vannverk ble etablert i 1954, men det var først i 1996 at de satt i drift dagens renseanlegg. Renseanlegget er bygd opp med karbonatisering (marmorfilter + CO2) og UV-bestråling. Raudeberg vannverk har fått av fra Mattilsynet om å oppgradere anlegget til fargefjerning da vannkvaliteten ikke er ligger innenfor grensene til drikkevannsforesiftens godkjenninger. Målsettinga er å bygge om anlegget til et anlegg som leverer rent og godkjent vann. Det ligger også inne i hovedplanen for vann å kunne knytte Raudeberg vannverk til Samsvatnet/Nygård på sikt med en sjøledning fra Kapellneset til Trollebø. Dette vil sie både Måløy, Fastlandet, Vestre ets og Raudeberg i fremtiden. Vannkilden til Raudeberg vannverk har en leveringskapasitet på 61 l/s ved tørreste år. Til sammenligning er kapasiteten på Samsvatnet og Nygård henholdsvis 49 og 29 l/s. Raudeberg vannverk er blitt drevet på dugnad, men dagens av og utbyggingskostnader tilsier at dette ikke lenger er mulig. Raudeberg vannverk har kontaktet Vågsøy kommune med forespørsel om å overta vannbehandlingsanlegget. Vågsøy kommune ønsker å bygge ut og oppgradere Raudeberg vannverk. Dette innebærer at en må utvide anlegget da det pr. i dag har en leveringskapasitet på rentvann tilsvarende 4 l/s. Et utvidet Raudeberg vannverk vil ha en rentvannskapasitet på 8 l/s. Målsetning: Sie stabil vannforsyning av riktig kvalitet og mengde. Mandat: 1. Prosjektere utbygging av Raudeberg vassverk 2. Gjennomføre anbudsprosess og utbygging av Raudeberg vassverk Tidsplan: Oppstart: februar november 215 Sluttrapport: desember 216 VÅGSØY KOMMUNE Side 146

242 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett/rekneskap: Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 212 R 211 B 211 R 212 B 213 R 213 B 214 R Sum rek Sum bud 214 B 215 B 216 B 217 B Framdrift/status april 214 Dette prosjektet er i prosjekteringsfasen. Planlagt fremdrift tilsier at prosjektet skal stå ferdig i løpet av 216. Justert budsjett ØKM I 214 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 B 216 B 217 B Sum rek Sum bud Status pr august 214 Asplan Viak som rådgivere i prosjektet jobber med prosjekteringen nå. Anlegget skal være ferdig prosjektert i januar 215. Deretter skal entreprenører kontraheres i løpet av mars 215. Byggestart på anlegget er satt til juni 215 med ferdigstillelse i september 216. Forventet forbruk i 214 inntil 1, mnok. Foreslår å overføre 1, mnok til november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 147

243 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Justert budsjett ØKM II 214 Tall i 1 oner 213 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " refusjon tomter Ikke finans./overfin. 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 217 B 218 B 219 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 215 Anlegget er lagt ut på Doffin med anbudsfrist Økte kostnader i forhold til budsjett medfører en endring i totalkostnaden for den bygningsmessige delen. Totalrammen for 215 økes med 4,7 mnok. Justert budsjett Øk.melding I 215 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " refusjon tomter Ikke finans./overfin. 213 R 213 B 214 R 214 B 215 R 215 B 216 R 216 B 217 B 218 B 219 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Grunnet forsinket oppstart, først i september 215, vil beregnet kostnad for prosjektet i 215 beløpe seg til 14, mnok. Investeringsramme 215 reduseres med 9,7 mnok til 14, mnok. Investeringsramme for 216 økes tilsvarende med 9,7 mnok til totalt 29,7 mnok. Forslag til justert budsjett ØKM II 215 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad 213 R 213 B 214 R herav lønn 214 B R B R B 217 B B 219 B Sum rek Sum bud 7 " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp " fra drift herav tilskudd " reine kommunale lån " VAR lån " refusjon tomter Ikke finans./overfin. 17. november VÅGSØY KOMMUNE Side 148

244 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7114 Hovedvannledning i sjø Raudeberg - Trollebø Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet. Ingvald Tennebø. Øystein Solheim. Ingvald Tennebø, Øystein Solheim. Rådmannsgruppe. Bakgrunn: Ved utbygging av Raudeberg Vannverk må en få overført det rensede vannet til ledningsnettet som i dag forsyner Måløy og fastlandet. Dette er tenkt via en sjøledning fra Raudeberg til Trollebø. Fra Trollebø til Deknepollen, Måløy, Holvik og Vågsvåg er det allerede et godt utbygd linjenett. Raudeberg vannverk har i dag ingen reserveløsning ved evt uforutsette problem på sitt renseannlegg. Ved en slik hendelse vil en nå kunne forsyne abonnentene på Raudeberg med vann fra Samsvannet gjennom den nye hovudvannledningen. Vannforsyningen til Raudeberg vil dermed bli mye siere. Vågsøy kommune har tidligere fått pålegg om å utbedre demningen på Samsvannet. I den forbindelse må vannet tappes helt ned. Dette ever at en må forsyne Måløy og fastlands området med vann fra en annen kilde i denne anleggsperioden. Derfor må denne sjøledningen legges ut slik at vi kan oppfylle avet vi har fått. Det har vært et innledende møte med Nordfjord Havn IKS for å få innspill til en god ledningstrase. Forslaget er her vist med bilde øverst. Det vart diskutert flere alternative traseer, men en endte på dette alternativet med tanke på lengden på ledningen, aningsområder og hvor det er stort industrivannforbruk. Fra Raudeberg vannbehandlingsanlegg legger en ledningen ca 6 meter på land sørover før den går ut i sjøen ved Bastavika. Den legges på nedsiden av Rv 617 på baksiden av fremtidig industriområde med dypvannskai som Nordfjord Havn skal bygge ut. Ledningen vil da gå ut i sjøen sør for ny dypvannskai. Ledningen kan ikke gå i sjøen foran dypvannskaien på grunn av at aning vil foregå i et stort område. Den nye linjen vil bli ha en utv dim på 355 mm som blir belastet med betonglodd for å hindre oppdrift. Lengden på den nye sjølinjen er 34 meter. Totalt blir den nye hovedvannledningen ca 4 meter. Målsetning: Legge hovedvannledning i sjø mellom Raudeberg og Trollebø for å sie vannforsyningen i Måløy, Raudeberg, Deknepollen, Holvik og Vågsvåg. Mandat: 1. Prosjektere ny hovedvannledning i sjø fra Raudeberg vannverk til Trollebø 2. Gjennomføre anbudsprosess og utbygging av ny hovedvannledning dim 355 mm i sjø fra Raudeberg vannverk til Trollebø Tidsplan: Oppstart: februar november 215 Sluttrapport: desember 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 149

245 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett/regnskap: ARBEID / MATERIELL Landledning VL 3 stj inkl veiyssing Sjøledning VL 355 PE1 SDR11 Landtak Vannkum på Trollebø Sum finansieringsbehov Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 211 R 211 B MENGDE 6 meter Total SUM meter stk stk R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 B 216 B 217 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 214 Dette er første etappe i utbyggingen av Raudeberg vassverk. Denne ledningen skal forsyne Raudeberg med vann fra Samsvatnet i den perioden anlegget på Raudeberg er ute. Planlagt fremdrift tilsier at prosjektet skal stå ferdig i løpet av 215. Justert budsjett ØKM I 214 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 211 B 211 R 212 R 212 B 213 B 213 R 214 R 216 B 217 B Sum rek Sum bud 214 B 215 B Status pr. august 214 Prosjektet er i planleggingsfase, og det blir ikke brukt meir enn,3 mnok i 214. Det bes om at 4,2 mnok overføres til 215. Investeringsramme for 214 foreslås redusert med 4,2 mnok til,3 mnok og investeringsramme for 215 økt med 4,2 mnok til 15,7 mnok. Investering 214 finansieres innenfor ramme VAR lån med,3 mnok. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 15

246 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Justert budsjett ØKM II 214 Tall i 1 oner 211 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 B 216 B 217 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 215 Er under prosjektering. Det er beregnet at denne ledningen skal legges sensommer/høst 215. Prosjektet økes med,5 mnok som tilsvarer prisstigning Justert budsjett ØKM I 215 Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 B 216 B 217 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Siden det ikke vil bli overført vann fra Samsvatnet før sommeren 216, blir prosjektet forskjøvet til mars 216. Det forventes imidlertid prosjekteringskostnader i 215. Det foreslås at av total investeringsramme 16,5 mnok settes investeringsramme 215 til,3 mnok og investeringsramme 216 til 16, 2 mnok. Forslag til justert budsjett ØKM II 215 Tall i 1 oner 211 R Brutto driftskostnad 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 R 214 B 215 B 216 B B 16 2 Sum rek Sum bud herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp " fra drift herav tilskudd " VAR lån " Ikke finans./overfin. 17. november VÅGSØY KOMMUNE Side 151

247 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7115 Hovedvannledning sjøgata, Brunsvik- Lefdal Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim Bakgrunn: I forbindelse med en betydelig oppgradering av sjøgata i området Brunsvik- Lefdal må det kommunaltekniske anlegget oppgraderes. Området mangler hovedvannledning, rør må legges og kummer monteres. For prosjektet er det er forutsetning at arbeidet med legging av nye rør og montering av nye kummer foretas før øvrig byggevirksomhet settes i gang. Det er strenge av til utførelse av grøfter og omfylling av rør grunnet tidevann, og deler av arbeidet må utføres ved lavvann og våren er den beste tid for dette. Det kan i perioder være vanskelig å utføre arbeidene grunnet for høy vannstand, dette kan gi noen tilleggskostnader i form av mertid/overtid for å kunne utføre arbeidet. Målsetning: Sie vannforsyning gjennom legging av hovedvannledning i sjøgata i området BrunsvikLefdal. Mandat: Legging av hovedvannledning. Montering av kummer. Tidsplan: Oppstart: mars 215 Sluttrapport: august 215 Budsjett Kostnadsoverslag: Legging av ny hovedvannledning Kummer Uforutsatte kostnader Sum finansieringsbehov Finansiering Investeringsramme på,25 mnok foreslås finansiert innenfor ramme VAR lån i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 152

248 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 215 R 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 215 Det er ikke avklart videre fremdrift i dette prosjektet. Fremdrift som opprinnelig oppsatt. Framdrift/status august 215 Det er uklart hvilken fremdrift dette prosjektet har. Vi har valgt å la prosjektmidlene ligge med tanke på at utbygger mener de skal utføre dette prosjektet i 215. Framdrift/status oktober 215 Prosjektet er ikke kommet i gang. Signaler fra grunneierene tilsier en oppstart på prosjektet i 216. Investeringsramme for 215 nullstilles og flyttes til år 216. Forslag til justert budsjett ØKP Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 153

249 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7117 Vannledning Gate 6/Idrettsveien Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim Bakgrunn: I henhold til trafikksiingsplanen for Vågsøy kommune skal det bygges vei fra blindveien i gate 6A til Idrettsveien. Dette blir gjort for å avlaste trafikken i midtre og nordre del av Måløy. En utbygging av denne veien utløser flere tomter som igjen utløser refusjon. Tilrettelegging for boligbygging i området ever nytt ledningsnett. Det vil være behov for en ny vannledning fra eksisterende ledning i gate 6A og til Idrettsveien. Det vil også bli lagt inn nødvendig branndekning for området. Prosjektet ever omregulering og planlegging, og det medfører at prosjektet ikke er byggeklart før i 216. Målsetning: Sie vannforsyning til boliger i området gjennom legging av hovedvannledning i området. Mandat: Legging av hovedvannledning og montering av kummer. Montering av brannhydrant Tidsplan: Oppstart: mars 216 Sluttrapport: august 216 Budsjett Kostnadsoverslag: Vannledning Kummer/hydrant Arbeid med vannledning Omfyllingsmasser Uforutsatte kostnader Sum finansieringsbehov Finansiering Investeringsramme på,7 mnok foreslås finansiert innenfor ramme VAR lån i 216. Budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 215 R 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 154

250 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Prosjektet planlegges utført i 216. Framdrift/status oktober 215 Prosjekteringen av VAR-anlegget er utført i egen regi i 215. Selve utføringen planlegges gjennomført i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 155

251 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7119 Høydebasseng Trollebø Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Ingvald Tennebø Øystein Solheim, Ingvald Tennebø Bakgrunn: Nytt høydebasseng med volum 25 m3 lokaliseres på kote 63 på Trollebø Plasseringen gir god sikkerhet ved 2-sidig vannforsyning til Trollebø industriområde, og lite trykktap i ledningene pga kort avstand til storforbrukerne. Det må legges inn en styring for å sie vannutskiftning. Plasseringen på kote 63 gir et lavere trykk på nettet, og dermed mindre sjangs for lekkasjer. Styringskummer i Kulen og Deknepollen må bygges i forkant. Disse ( prosjekt 713 og 714) er lagt inn i investeringsbudsjettet i 215. Samlet bassengvolum for Måløy vannverk er i dag på 26m3, og dette er ca halvparten av prognose for midlere døgnforbruk i år235. I målsettingen er det besevet samlet bassengvolum tilsvarende ett døgns midlere vannforsyning. Basseng vil gi vannforsyning ved brudd på overføringsledninger eller driftsstans. De vil dessuten inneholde brannvann og utjevningsvolum for variasjoner i forbruket over døgnet. Bassenget vil også gi jevnere og mer stabile trykkforhold i ledningsnettet. Målsetning: Sie trygg vannleveranse til industrien ved ledningsbrudd eller driftsstans ved vannbehandlingsanleggene. Det vil også gi et jevnere trykk som igjen er med på å minske lekkasjefaren på nettet Mandat: Bygge nytt høydebasseng på 25 m3,og legge 6 m hovedvannledning i ny vei som blir 525 m. Tidsplan: Oppstart: januar 218 Sluttrapport: desember 219 Budsjett/regnskap Kostnadsoverslag: Høydebasseng ihht Norvar-rapport m adkomstvei a 35 /m 6 m hovedledning a 3 /m 15% uforutsett 15% prosjektering/byggeledelse/administrasjon Sum finansieringsbehov Kr Kr Kr Kr Kr Kr Finansiering Investeringsramme foreslås finansiert innenfor ramme VAR lån: 1 mnok i 218 og 15,2 mnok i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 156

252 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 217 R 217 B 218 R 218 B 219 R 219 B 22 R 22 B 221 B 222 B 223 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Prosjektet planlegges prosjektert i 218 og utført i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 157

253 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 712 Øvre Måløy høydebasseng Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Ingvald Tennebø Bakgrunn: Nytt høydebasseng med volum 6m3 lokaliseres på kote 155 eller 175 ovenfor gate 7 i Måløy. Bassenget plasseres i høyeste trykksone, og forsynes fra vannpumpestasjon som er lokalisert i Samsvatnet vannbehandlingsanlegg. Med plassering på kote 155 kan det plasseres en pumpestasjon i ventilkammeret med forsyningshøyde fra kote 125 til kote 25. Dagens høyeste hus ligger på kote 125. Det er tenkt et prefabrikert rundt basseng. 6m3 volum gir en diameter på 12 meter og en høyde på 5,5 meter. Bassenget bygges for å bedre sikkerheten for vannforsyning i selve Måløy. Måløy er i realiteten uten bassengvolum selv om det er et lite rentvannsvolum på 2m3 ved Samsvatnet vannbehandlingsanlegg. Målsetning: Bygge nytt høydebasseng på 6 m3 for å sie alle husstander i Måløy og omegn vatn om det skulle være ledningsbrudd eller driftsstans ved anleggene våre. I dag er det for lite volum til å dekke et evt. havari eller driftsstans. Dette høydebassenget dekker ett døgns forbruk. Mandat: Bygge høydebasseng på 6 m3 i Måløy nord, og tilhørende hovedledning i ny 45 m lang tilførselsvei. Tidsplan: Oppstart: januar 218 Sluttrapport: desember 219 Budsjett/regnskap Kostnadsoverslag: Prefabrikert høydebasseng Ventilkammer Maskin/elektro/driftskontroll 45 m adkomstvei a 35 /m 45 m hovedvannledning a 3 /m 15% uforutsett 15% prosjektering/byggeledelse/administrasjon Sum finansieringsbehov Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Finansiering Investeringsramme foreslås finansiert innenfor ramme VAR lån: 1 mnok i 218 og 9 mnok i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 158

254 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 217 R 217 B 218 R 218 B 219 R 219 B 22 R 22 B 221 B 222 B 223 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Prosjektet planlegges prosjektert i 218 og utført i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 159

255 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7123 Boligfelt Amonda Vann Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim Bakgrunn: Det er interresse for å starte boligbygging i regulert men ikke opparbeidet område på Amonda i Måløy. Feltet er forprosjektert med 18 tomter, men det er mest realistisk å bygge ut feltet med 1 tomter og en tilkomstvei. Detaljprosjektering av området er tenkt lyst ut på anbud i januar 216, og ferdigstilt prosjektering i løpet av våren 216. Prosjektet vil deretter bli lyst ut på anbud for utførelse. Utførelse av prosjektet kan starte i 217. Målsetning: Målsetningen er å skaffe byggeklare sentrumstomter i Måløy. Mandat: Prosjektere byggefelt på Amonda i Måløy Bygge ut infrastruktur byggefelt på Amonda i Måløy. Tidsplan: Oppstart: 216 Sluttrapport: 217 Budsjett: ARBEID/MATERIELL Prosjektering VA Vannledninger Spillvannsledninger Overvannsledninger Uforutsett Samlet kostnad VA Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november 215 MENGDE RS RS 215 B 216 R mtr mtr mtr SUM Kr Kr Kr Kr Kr Kr , ,3.85.,- 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 16

256 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7125 Opprustning Bryggja vannbehandlingsanlegg Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim, Idar Lofnes Bakgrunn: Bryggja vannbehandlingsanlegg er 21 år gammelt, og det er behov for å rehabilitere vannledningene internt i anlegget. Vannledningsnettet til membranriggen er bygd av PVC- ledninger med amerikanske dimensjoner. Dette er rør og deler som ikke lenger finnes i systemet. Det er en del lekkasjer på disse rørene og tilhørende deler, og vi bør bytte ut disse før det skjer større skader. Målsetning: Hindre lekkasjer og trygge vannleveransen fra Bryggja Vannbehandlingsanlegg. Mandat: Bygge om hovedvannledningene til membranriggen på Bryggja vannbehandlingsanlegg. Tidsplan: Oppstart: 216 Sluttrapport: 216 Budsjett/regnskap: Kostnadsoverslag: Rigg Rør og deler Armaturer Arbeid med ombygging Uforutsett Sum ombygging 6 Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 161

257 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7126 Utskifting vannledning gate 4-7 i Måløy Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet. Ingvald Tennebø. Øystein Solheim. Ingvald Tennebø, Øystein Solheim Bakgrunn: Vannledningen fra gate 4 ved gbnr. 116/12 og til yset gate 6/7 ved gbnr. 116/296 består av eternitledninger og gamle støypejernsledninger. Lengden på ledningsstrekket er 35 meter og alderen på vannledningene er 54 år. Det er registrert en god del lekkasjer på dette strekket. Hovedplanen for vann har et mål om å skifte ut gamle eternitledninger. Mange av vannledningsklavene som er koblet på hovudvannledningen er fra da husene ble bygd. Disse vil med tiden gro igjen. En må da grave seg ned på vannledningen i gaten for å frese de opp igjen eller skifte de ut. Dagens løsning på problemene knyttet til vannledningsklaver er å samle de i felles kummer. Dette bør gjøres nå når en graver i gaten, slik at en slipper graving i ettertid. Målsetning: Redusere lekkasjene på dette ledningsstrekket. For å hindre graving i gaten i ettertid legges alle klaver i tillegg i felles kummer. Mandat: Skifte ut den gamle vannledningen. Legge alle klaver i felles kummer. Legge nytt asfaltdekke. Tidsplan: Oppstart : 217 Budsjett/regnskap: ARBEID/MATERIELL Rigg Vannkummer m/ innhold. 16 mm PE Rør PN 1 PE slange 32 mm EL muffer, deler, div. Masseutskifting Graving i vei Graving kummer Asfaltdekke Rørlegging Montering kummer Stikkledninger Uforutsett Sum 17. november 215 Sluttrapport: 217 MENGDE RS EININGSPRIS Stk Kr 25 Stk Kr 43 m Kr 2 m Kr 2 RS Kr 4 m Kr 8 m Kr 7 Timer Kr 1 M2 Kr 2 Timer Kr 3 Timer Kr 3 RS Kr 2 VÅGSØY KOMMUNE SUM Kr 25 Kr 129 Kr 7 Kr 16 Kr 4 Kr 28 Kr 245 Kr 12 Kr 21 Kr 132 Kr 9 Kr 2 Kr 142 Kr 1 33 Side 162

258 Vedlegg 1 ØKP Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november 215 INVESTERINGER 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 163

259 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7127 Utskifting vannledningsnett Deknepollen Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Bakgrunn: Hovedforsyningen fra Måløy til industriområdet på Trollebø går via en sjøledning over Kulavågen og en landledning som ligger i «gamle Kulaveien» på fastlandsida. Hovedledningen som ligger på fastlandsida har en flaskehals på rundt 4 meter der ledningsdimensjonen er 11 mm. På linjen som går videre fra denne og til industriområdet på Trollebø går det en 225 mm ledning. Disse ledningene er tenkt som ringledninger/overføringsledninger ved en sammenkobling av Samsvatnet VB og Raudeberg VB. I en situasjon der Samsvatnet VB eller Raudeberg VB blir koblet ut, er en avhengig av at tilførselsledningene begge veier er store nok. En ønsker å skifte ut den eksisterende 11 mm ledningen med en større ledning på 225 mm i dette området på 4 meter. Det er tenkt å bruke metode med utblokking og inndraging av ny ledning i eksisterende ledning. Dette er vesentleg kostnadssparende da det ikke ever så store gravearbeider som konvensjonell metode. Målsetning: Trygge vannleveransen på tvers av anleggene i Måløy og på Raudeberg. Mandat: Skifte ut 4 m vannledning fra Deknepollysset og langs «gamle Kulaveien». Tidsplan: Oppstart: 217 Sluttrapport: 217 Budsjett/regnskap: ARBEID/MATERIELL Rigg Transport rigg Graving /omfylling Utblokking/inndragning 225 mm vannledning Sveising Reasfaltering inkl.forarbeid Omlegging rør Materiell utenom rør Vannledningskum Uforutsett Sum 17. november 215 MENGDE 1 RS RS 1 1 EININGSPRIS Stk RS timer m m timer m2 timer RS RS RS Kr Kr Kr Kr Kr Kr VÅGSØY KOMMUNE SUM Kr 7 Kr 3 Kr 8 Kr 6 Kr 14 Kr 22 5 Kr 6 Kr 27 Kr 4 Kr 5 Kr 5 Kr Side 164

260 Vedlegg 1 ØKP Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november 215 INVESTERINGER 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 165

261 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER VAR - Avløp 747 Avløp Utslippsledning/pumpestasjon Tennebø Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Magne Svoren Bakgrunn: gav fylkesmannen Vågsøy kommune utsleppsløyve for kommunalt avløpsvatn for Måløy, Trollebø, Skavøypoll, Almenningen, Bryggja, Holvik, Vågsvåg, Raudeberg og Kvalheim. Føresetnad for utsleppsløyvet i Skavøpollen er eitt utslepp via slamavskiljar og føring av avløpsvatn i sjøleidning utom botnterskelen ved Skavøyna. Alle kommunale kloakkleidningar i Skavøypollområdet er i dag ført til eksisterande slamavskiljar på Tennebø, men utsleppet går midlertidig i sjøen ved Tennebø. Får å få tilhøva i tråd med utsleppsløyvet må det leggast ca 15m utsleppsleidning i sjø frå slamavskiljaren på Tennebø til munninga av Skavøypollen ved Skavøyna. Det er inn til vidare uavklart om det må byggast pumpestasjon for å transportere avløpsvatnet i leidninga. Dette vil ha stor innveknad på kostnadane og vil bli avklart til økonomiplanen for 211. Målsetting: Etablere permanent godkjend utslippsløysning for Skavøypollområdet. Mandat: Etablere pumpestasjon på Tennebø Legge ca 15 m avløpsleidning i sjø fra Tennebø utom botnterskelen ved Skavøyna Tidsplan: Oppstart: opprinnelig 212; ny 216 Sluttrapport: opprinnelig 212; ny 216 Budsjett/regnskap: Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond " andre fond " komm. lån " statl. lån " tilskudd " VAR " drift Ikke finans./overfin. 17. november R 21 B 211 R 211 B 212 R VÅGSØY KOMMUNE 212 B 213 B Sum rek Sum bud Side 166

262 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status august 212 Av kapasitetsmessige årsaker er dette eit arbeid ein ønskjer å utsette til 213. På bakgrunn av dette foreslås det at investeringsramma for prosjektet nullstilles. Investeringsramme påfølgende år vurderes i forbindelse med ØKP Justert budsjett ØKM II 212: Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond " andre fond " komm. lån " statl. lån " tilskudd " VAR " drift 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B Ikke finans./overfin. 213 B Sum rek Sum bud Framdrift/status november 212 Med bakgrunn i prosjektmengden som skal utføres i 213 ber vi om at dette prosjektet utsettes til 216. Justert budsjett ØKP : Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav aftfond " andre fond " komm. lån " statl. lån " tilskudd " VAR " drift Ikke finans./overfin. 212 R 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status Dette prosjektet er utsatt til 216. Framdrift/status april 214 Pumpeledningen fra slamavskilleren på Tennebø må etableres for å kunne få en godkjent utslippstillatelse for området. Det er planlagt å legge denne pumpestasjonen og ledningen i 216. Framdrift/status august 215 Planlegges utført i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 167

263 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status oktober 215 Prosjektet forskyves til 217. Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november B 215 R 216 B 216 R 217 R Sum rek Sum bud 221 B 22 B 219 B 218 B 218 R 217 B VÅGSØY KOMMUNE Side 168

264 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 799 Overvann/Avløp Gate 7, Måløy Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim, Roald Svoren Bakgrunn: Overvannsnettet i gate 7 Måløy, fra gbnr.116/296 i sør til elven ved gbnr. 116/321 nord, er i dårlig stand. Dette er en strekning på 24 meter. Sandfangskummene og mesteparten av ledningsnettet er fra den gang gaten ble etablert i Kummene og ledningsnettet er utslitt og defekte. Det lekker ut vann i grunnen og ned på private tomter ved nedbør. Avløpsrørene i samme området er også fra den gang gaten ble bygget. Disse lekker. Ledningsnettet og kummene er av betongrør. Målsetning: Skifte ut gamle overvannsrør, avløpsrør og sandfangskummer for å få bort lekkasjene i gaten. Mandat: Skifte ut overvannsrør, avløpsrør og sandfangskummer. Legge nytt asfaltdekke. Tidsplan: Oppstart: januar november 215 Sluttrapport: desember 216 VÅGSØY KOMMUNE Side 169

265 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett/regnskap: ARBEID/MATERIELL Rigg Masseutskifting Graving i vei Graving kummer Kummer Overvannsrør m/deler 4/315 mm Avløpsrør m/deler 2/16 mm Asfaltdekke Rørlegging Montering kummer Stikkledninger Uforutsett Sum finansieringsbehov Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 211 R MENGDE Stk Mtr Mtr Timer Stk Mtr 214 Mtr Kr 282 Kr M2 Timer Timer RS RS Kr Kr Kr Kr Kr 9 Kr 36 Kr 2 Kr 186 Kr B 212 R 212 B EININGSPRIS Kr 25 Kr 625 Kr 7 Kr 7 Kr 12 3 Kr R 213 B 214 R SUM Kr 25 Kr 15 Kr 168 Kr 42 Kr 123 Kr B 215 B B 217 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Planlegges utført 216. Framdrift/status oktober 215 Prosjektet forskyves til år 219. Tall i 1 oner 216 R Brutto driftskostnad 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 R 219 B 22 B B 222 B Sum rek Sum bud herav lønn " andre dr.kost Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 17

266 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 711 Overvann/Avløp gate 3, Måløy Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim, Roald Svoren Bakgrunn: Deler av overvannsnettet i gate 3 Måløy, fra gbnr.115/216 i sør, til Halsbakken ved gbnr. 116/28 i nord, er dårlig. Dette består av 225 mm betongrør som er utslitte og lekker. Den totale strekningen er på 24 meter. Sandfangskummene av betong er utslitte og defekte. Det lekker ut vann i grunnen og ned på private tomter ved nedbør. Alder ukjent. Det går noen yssende gammle avløpsrør gjennom vegen som også må skiftes ut når vi graver i gaten. Målsetning: Skifte ut gamle overvannsrør, avløpsrør og sandfangskummer for å få bort lekkasjer. Mandat: Skifte ut overvannsrør, avløpsrør og sandfangskummer. Legge nytt asfaltdekke. Tidsplan: Oppstart: januar november 215 Sluttrapport: desember 216 VÅGSØY KOMMUNE Side 171

267 Vedlegg 1 ØKP Budsjett/regnskap: ARBEID/MATERIELL Rigg Masseutskifting Graving i vei Graving kummer Kummer Overvannsrør m/deler 4/25 mm Avløpsrør m/deler 16 mm Asfaltdekke Rørlegging Montering kummer Stikkledninger Uforutsett Sum finansieringsbehov INVESTERINGER MENGDE Stk Mtr Mtr Timer Stk Mtr Mtr M2 Timer Timer RS RS EININGSPRIS SUM Kr 25 Kr 25 Kr 625 Kr 15 Kr 7 Kr 168 Kr 7 Kr 46 2 Kr 12 3 Kr Kr 415 Kr 45 7 Kr Kr Kr Kr Kr 4 1 Kr Kr 9 Kr 42 9 Kr 2 Kr Kr 1 19 Tall i 1 oner 215 R 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud 1 1 Brutto driftskostnad 1 1 herav lønn 1 1 " andre dr.kost. 1 1 Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. Framdrift/status august 215 Planlegges utført i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 172

268 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 717 Avløpsnett Vågsvåg Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim, Roald Svoren Rådmannsgruppe Bakgrunn: I Vågsvåg er der igjen 18 meter med gamle betong rør og betong kummer i byggefeltet ned mot Fylkesvegen 621. Disse rørene er gamle og lekker. De ligger i samme grøftetrassen som Asbestsement (eternitt) rørene ligger. Målsetning: Skifte ut 18 meter DN 15 Sementrør som lekker med DN 15 PVC avløpsrør. Legge ned 5 stk nye avløpskummer. Mandat: Legge 18 meter med nye avløpsrør. Samt 5 stk nye avløpskummer. Tidsplan: Oppstart: januar 218 Sluttrapport: desember 218 Budsjett/regnskap: ARBEID/MATERIELL MENGDE Arbeid og Materiell 1 stk Sum finansieringsbehov 17. november 215 EININGSPRIS 5 VÅGSØY KOMMUNE SUM 5 Side 173

269 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 217 R 217 B 218 R 218 B 219 R 219 B 22 R 22 B 221 B 222 B 223 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Planlegges utført i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 174

270 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 719 Avløp Måløy Sør Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim Rådmannsgruppe Bakgrunn: Kloakken i deler av Måløy Sør går rett på sjøen uten rensing. Kloakken går i fellesledninger samen med overvannet. Dette kan løses ved å separere ledningsnettet. En kan da pumpe kloakken til renseanlegget på Sæterneset, samtidig som overvannsledningene legges direkte til sjø. Målsetning: Målsetningen er å få bort kloakk utslippene som i dag går rett på sjøen, i Måløy-Sør området. Separere kloakk linjene med overvannet. Føre kloakken til renseanlegget på Sæterneset i nytt ledningsnett. Mandat: Legge ned nye avløpsrør og montere kloakkpumpestasjoner i Måløy Sør. Tidsplan: Oppstart: januar 218 Sluttrapport: desember 218 Budsjett/rekneskap: ARBEID / MATERIELL MENGDE Ledningsnett og pumpestasjoner 1 Sum finansieringsbehov Stk EININGSPRIS Kr 3 SUM Kr 3,Kr 3,- Status pr august 214. Prosjektet er tenkt utført i 217. En del utfordringer med prosjektering osv. kan tilsi at dette prosjektet må flyttes til 218. Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 217 R 217 B 218 R 218 B 219 R 219 B 22 R 22 B 221 B 222 B 223 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Planlegges utført i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 175

271 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7111 Avløp/Overvann Vågen - Kulen Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim Rådmannsgruppe Bakgrunn: I forbindelse med etablering og utbygging av boligfelt i Vågen på Kulen må det leggest nye VAledninger. Her må etableres nett for overvann og spillvann i tillegg til kummer og pumpestasjoner. Målsetning: Legge nye ledninger og kummer for spillvann og avløp i Vågen. Samt ny pumpestasjon for spillvann. Mandat: Legge ned nødvendige rør for overvann og spillvann, samt kummer og kloakkpumpestasjon. Tidsplan: Oppstart: januar 217 Sluttrapport: desember 217 Budsjett/regnskap: ARBEID / MATERIELL Ledningsnett og pumpestasjon. Sum finansieringsbehov 17. november 215 MENGDE 1 Stk EININGSPRIS Kr 2 2 VÅGSØY KOMMUNE SUM Kr 2 2,Kr 2 2,- Side 176

272 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Status pr. august 214 Det er kommet forespørsel fra utbygger av dette området. Det er mulig prosjektet må fremskyndes uten at en har nøyaktig tidsaspekt for dette ennå. Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 217 R 217 B 218 R 218 B 219 R 219 B 22 R 22 B 221 B 222 B 223 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Prosjektet er planlagt oppstartet i 218, men vil bli vurdert planlagt oppstartet tidligere i forbindelse med økonomiplanarbeidet i høst. Framdrift/status oktober 215 Prosjektet planlegges utført i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 177

273 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7116 Spillvann-overvann sjøgata, Brunsvik- Lefdal Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim Bakgrunn: I forbindelse med en betydelig oppgradering av sjøgata i området Brunsvik- Lefdal må det kommunaltekniske anlegget oppgraderes. Deler av området mangler VA-ledninger og nye rør må legges. For prosjektet er det er forutsetning at utskifting av/og legging av nye rør foretas før øvrig byggevirksomhet settes i gang, dette inkluderer og nye kummer. Eksisterende rør i området er gamle og noe av det er fellesledinger kloakk/overvann, deler av rørnettet er fra slutten av 198 tallet mens resten er eldre. Dimensjonene stetter ikke dagens behov og må økes, store nedbørsmengder over kort tid har vist at dette er nødvendig, i tillegg mangler det sandfangkummer som må settes ned der det er behov. Det er strenge av til utførelse av grøfter og omfylling av rør grunnet tidevann, og deler av arbeidet må utføres ved lavvann og våren er den beste tid for dette. Det kan i perioder være vanskelig å utføre arbeidene grunnet for høy vannstand, dette kan gi noen tilleggskostnader i form av mertid/overtid for å kunne utføre arbeidet. Målsetning: Utskiftning av VA-nett til dagens standard for å unngå mer graving i området. Mandat: Utskifting av overvannsledning og nye sandfangkummer. Utskifting fellesledning til separat spillvannsledning. Legging av nye VA-ledninger i deler av området som mangler dette. Tidsplan: Oppstart: mars 215 Sluttrapport: august 215 Budsjett Kostnadsoverslag: Legging av nye spillvanns/overvannsrør Kummer Uforutsatte kostnader Sum finansieringsbehov Finansiering Investeringsramme på,25 mnok foreslås finansiert innenfor ramme VAR lån i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 178

274 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 215 R 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 215 Det er ikke avklart videre fremdrift i dette prosjektet. Fremdrift som opprinnelig oppsatt Framdrift/status august 215 Det er uklart hvilken fremdrift dette prosjektet har. Vi har valgt å la prosjektmidlene ligge med tanke på at utbygger mener de skal utføre dette prosjektet i 215. Framdrift/status oktober 215 Prosjektet er ikke kommet i gang. Signaler fra grunneierene tilsier en oppstart på prosjektet i 216. Investeringsramme for 215 nullstilles og flyttes til år 216. Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad 215 B 216 R 216 B 217 R B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud herav lønn " andre dr.kost. 25 Inntekter Netto driftskostnad Finansiering " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. -25 " fra drift herav tilskudd " VAR lån " Ikke finans./overfin. 17. november VÅGSØY KOMMUNE Side 179

275 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7118 Spillvanns- og overvannsledninger - Gt.6/Idrettsveien Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim, Odd Henning Svoren Bakgrunn: I henhold til trafikksiingsplanen for Vågsøy kommune skal det bygges vei fra blindveien i gate 6A til Idrettsveien. Dette for å avlaste trafikken i midtre og nordre del av Måløy. En utbygging av denne veien utløser flere tomter, som igjen utløser refusjon. Det ligger en spillvannsledning i dag fra Samsvatnet vannbehandlingsanlegg og barnehagen/garderobeanlegget ved Måløy stadion. Denne ledningen må oppgraderes fra det området der den kommer inn på den nye ledningen fra veien. Spill- og overvannsnettet fra den nye veien må tilknyttes eksisterende spill- og overvannsledninger i gate 5. Prosjektet ever en omregulering og planlegging av den nye veien og tomter i tilknytning til denne. Dette arbeidet medfører at prosjektet ikke er byggeklart før i 216. Målsetning: Ny spill- og overvannsledning fra veien mellom gate 6 og Idrettsveien, samt oppgradering av eksisterende ledninger fra koblingspunkt i vei til gate 5. Mandat: Ny overvannsledning og sandfangkummer. Ny spillvannsledning og spillvannskummer. Legging av nye spill- og overvannsledninger fra gate 6 til gate 5. Tidsplan: Oppstart: mars 216 Sluttrapport: august 216 Budsjett Kostnadsoverslag: Legging av nye spillvanns/overvannsrør Kummer Arbeid med spillvann og overvann Omfyllingsmasser Uforutsatte kostnader Sum finansieringsbehov Finansiering Investeringsramme på,6 mnok foreslås finansiert innenfor ramme VAR lån i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 18

276 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 215 R 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Planlegges utført i 216. Framdrift/status oktober 215 Prosjekteringen av VAR-anlegget er utført i egen regi i 215. Selve utføringen planlegges gjennomført i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 181

277 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7121 Slamcontainer Måløy kloakenseanlegg Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Ingvald Tennebø Bakgrunn: Det er i dag en ordning der vi leier slamcontainer og må tømme denne hver uke. Det er behov for å investere i en egen lukket container i en større utgave enn dagens ordning. Nomil er i posisjon til å flytte mottaksanlegget sitt da de skal stenge i Eid kommune, og da er vi avhengig av en ordning der vi kan få levert slammet og få beholderen tilbake samme dag. Det blir sannsynligvis nye rutiner for slambehandling fra 216 da Eid Kommune ikke lenger vil drive anlegget på Reset. Målsetning: Montere slamcontainer i kloakenseanlegg for å forenkle driften av slambehandling, og få et enklere og bedre forhold på anlegget. Mandat: Montere ny slamcontainer til kloakenseanlegg på Sæterneset i Måløy. Tidsplan: Oppstart: 218 Sluttrapport: 218 Budsjett/regnskap Kostnadsoverslag: Investeringskostnad ink. forarbeider Sum finansieringsbehov 4 4 Finansiering Investeringsramme på,4 mnok foreslås finansiert innenfor ramme VAR lån i 218. Budsjett ØKP Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 217 R 217 B 218 R 218 B 219 R 219 B 22 R 22 B 221 B 222 B 223 B Sum rek Sum bud Framdrift/status august 215 Planlegges utført i november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 182

278 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7124 Boligfelt Amonda Avløp Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Øystein Solheim Ingvald Tennebø, Øystein Solheim Bakgrunn: Det er interresse for å starte boligbygging i regulert men ikke opparbeidet område på Amonda i Måløy. Feltet er forprosjektert med 18 tomter, men det er mest realistisk å bygge ut feltet med 1 tomter og en tilkomstvei. Detaljprosjektering av området er tenkt lyst ut på anbud i januar 216, og ferdigstilt prosjektering i løpet av våren 216. Prosjektet vil deretter bli lyst ut på anbud for utførelse. Utførelse av prosjektet kan starte i 217. Målsetning: Målsetningen er å skaffe byggeklare sentrumstomter i Måløy. Mandat: Prosjektere byggefelt på Amonda i Måløy Bygge ut infrastruktur byggefelt på Amonda i Måløy. Tidsplan: Oppstart: 216 Sluttrapport: 217 Budsjett: ARBEID/MATERIELL Prosjektering VA Vannledninger Spillvannsledninger Overvannsledninger Uforutsett Samlet kostnad VA Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november 215 MENGDE RS RS 215 B 216 R mtr mtr mtr SUM Kr Kr Kr Kr Kr Kr , ,3.85.,- 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 183

279 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER 7128 Utskifting av spillv - og overv.ledninger i gate 4-7 i Måløy Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet. Ingvald Tennebø. Øystein Solheim. Ingvald Tennebø, Øystein Solheim Bakgrunn: Spillvannsnettet i fra gate 4 v/gbnr. 116/2 til gate 7 ved gbnr. 116/296 består av betongrør av dårlig kvalitet. Ledningsnettet er i tillegg et fellessystem (spillvann og overvann). Dette innebærer store utfordringer da dette er vann som tilføres pumpestasjoner og renseanlegg. Ledningsnettet er fra 1961, og har store lekkasjer. Strekningen på 35 meter har også manglende drenering fra kommunale overvannssluker. Dette forårsaker en del lekkasjer til omliggende terreng i samme nett. Det går noen yssende gamle avløpsrør gjennom vegen som også må skiftes ut når vi graver i gaten. Målsetning: Redusere overvann tilført kommunale pumpestasjoner ved å legge separate spillvannsledninger. Mandat: Skifte ut overvannsrør, avløpsrør og sandfangkummer. Legge nytt asfaltdekke. Tidsplan: Oppstart: 217 Budsjett/regnskap: ARBEID/MATERIELL Rigg Masseutskifting Graving i vei Graving kummer Kummer sp.v. Kummer overv. Avløpsrør m/deler 16 mm Asfaltdekke Rørlegging Montering kummer Stikkledninger Overvannsluk Uforutsett Overvannsledning Sluttrapport: 217 MENGDE EININGSPRIS SUM Stk Kr 25 Kr 25 m Kr 8 Kr 28 m Kr 7 Kr 245 Timer Kr 7 Kr 35 Stk Kr 12 Kr 84 stk Kr 12 Kr 84 m Kr 3 Kr 1 m2 Kr 2 Kr 2 Timer Kr 3 Kr 14 Timer Kr 3 Kr 2 RS Kr 4 1 Kr 12 Kr 12 RS Kr 2 m Kr 4 Kr 14 Sum 17. november 215 Kr VÅGSØY KOMMUNE 1 7 Side 184

280 Vedlegg 1 ØKP Tall i 1 oner 215 R Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 17. november 215 INVESTERINGER 215 B 216 R 216 B 217 R 217 B 218 R 218 B 219 B 22 B 221 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 185

281 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER VAR Renovasjon avfallsdeponi Vedvik 78 Avslutning avfallsdeponi Styringsgruppe: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Rådmannsteamet Ingvald Tennebø Bakgrunn: Avfallsdeponiet ved Vedvik avfallsanlegg er nedlagt etter vedtak i kommunestyret. Deponiet vil bli pålagt etterdrift etter nærmare spesifikasjonar frå fylkesmannen, mellom anna med av til overdekking og av til kontroll med sigevatn i 3 år etter nedlegging. Kommunen har pr. dato ikkje fullt oversyn over av frå fylkesmannen og konsekvensar av dette, men det synest nødvendig å ta høgde i økonomiplanen for kostnadar her. Målsetning: Tilfredsstille fylkesmannen sine av til avslutning og etterdrift av avfallsdeponiet. Mandat: Foreta avslutning av deponiet og etablere etterdrift i samsvar med fylkesmannen sine av. Tidsplan: Oppstart: opprinnelig 21; ny 217 Sluttrapport: opprinnelig 211; ny 217 Budsjett/regnskap: Det foreligg ikkje gode grunnlag for kostnadsoverslag sidan kommunen ikkje har fått konete av til avslutning og etterdrift av deponiet. Det vert estimert ein kostnad på. 2.,- Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 29 R 17. november B 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 B 214 B 215 B Sum rek Sum bud VÅGSØY KOMMUNE Side 186

282 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status april 21 Arbeidet er ikkje starta opp. Fylkesmannen har så langt ikkje kome med av om tiltak ved avfallsplassen etter at kommunen melde deponiet nedlagt i 29. Framdrift/status august 21 Inga endring i status frå april 21. Framdrift/status april 211 Inga endring i status frå aug. 21. Det er framleis usikkert kva av som vert stilt frå fylkesmannen og om dette vil utløyse trong for investeringar. Prosjektet bør oppretthaldast inn til vidare. Framdrift/status august 211 Inga endring i status frå april 21. Det er framleis usikkert kva av som vert stilt frå fylkesmannen og om dette vil utløyse trong for investeringar. På bakgrunn av dette foreslås det at investeringsramma for prosjektet nullstilles. Investeringsramme påfølgende år vurderes i forbindelse med ØKP Justert budsjett ØKM II 211: Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 29 R 21 R 29 B 21 B 211 R 211 B 212 R 214 B 215 B Sum rek Sum bud 212 B 213 B Framdrift/status oktober 211 Fylkesmannen har framleis ikkje kome med av om tiltak ved avfallsplassen etter at kommunen melde deponiet nedlagt i 29. Det foreslås derfor at budsjettet flyttes til 213. Justert budsjett ØKP : Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 29 R 17. november B 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B VÅGSØY KOMMUNE 213 B 214 B 215 B Sum rek Sum bud Side 187

283 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status Budsjett flyttet i ØKP til 213. Framdrift/status november 212 Vi vil ta kontakt med fylkesmannen for å få en avklaring på hvilke av som settes til fyllingen og hvilke tiltak vi må sette inn. Budsjett ØKP : Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 21 R 21 B 211 R 211 B 212 R 212 B 213 R 213 B 214 B 215 B 216 B Sum rek Sum bud Framdrift/status Budsjettet er flyttet til 216. Vi vil ha en dialog med fylkesmannen for å avklare de oppgaver som må gjøres på dette anlegget. Framdrift/status november 213 Budsjettet er flyttet til 217. Framdrift/status august 214 Det foreligger ingen konet avtale med Fylkesmannen om hvordan dette skal utføres. Budsjettet er flyttet til 218. Budsjett ØKP : Tall i 1 oner Brutto driftskostnad herav lønn " andre dr.kost. Inntekter Netto driftskostnad Finansiering herav tilskudd " reine kommunale lån " lån m/avdr.& r. komp. " lån m/rente komp. " VAR lån " fra drift " Ikke finans./overfin. 217 R 217 B 218 R 218 B 219 R 219 B 22 R 22 B 221 B 222 B 223 B Sum rek Sum bud Framdrift/status april 215 Vi har hatt kontakt med Fylkesmannen som vil komme på befaring på anlegget sommeren 215. Vi vil avklare iterier for ferdigstillelse av dette prosjektet og komme tilbake med dette i Økonomimelding II november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 188

284 Vedlegg 1 ØKP INVESTERINGER Framdrift/status august 215 Vågsøy kommune får besøk av fylkesmannen og miljøvernavdelingen 3. september 215. På dette møtet skal en gå gjennom status for avfallsanlegget og planlagte/påevde oppgaver. Framdrift/status oktober 215 Det er foretatt en gjennomgang av anlegget sammen med fylkesmannen. Det er oversendt rapporter for prøvetaking og en venter på tilbakemelding fra fylkesmannen vedr tiltak. 17. november 215 VÅGSØY KOMMUNE Side 189

285 Vågsøy kommune Gebyr og betalingssatser 216 Vågsøy kommune 2. oktober 215 Rådmannens forslag

286 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HUSLEIE UTLEIE SKOLELOKALER FORELDREBETALING BARNEHAGENE FORELDREBETALING SFO (SKOLEFRITIDSORDNING) FORELDREBETALING KULTURSKOLEN OG FOLKEBIBLIOTEKET KINOPRISER FOLKEBADET PRISER PÅ VARER OG TJENESTER, PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG PRISER PÅ VARER OG TJENESTER HELSE OG NAV FELLINGSAVGIFT FOR HJORT FEIE- OG TILSYNSGEBYR GEBYR FOR VANN OG AVLØP GEBYR FOR SLAMTØMMING GEBYR FOR RENOVASJON GEBYR FOR KONSESJONSSAKER OG DELINGSSAKER GEBYR FOR OPPMÅLING ETTER MATRIKKELLOVA 32, MATRIKKELFORSKRIFTEN GEBYR FOR TJENESTER ETTER PLAN OG BYGNINGSLOVEN OG LOV OM EIERSEKSJONER BEHANDLING AV PLANSAKER GEBYR FOR TJENESTE ETTER FORSKRIFT OM BEGRENSNING AV FORURENSNING KOPIERING SKJENKEAVGIFTER BETALINGSSATSER FOR SALG OG AKTIVITETER PÅ MÅLØY TORG OG ANDRE OFFENTLIGE UTEROM I VÅGSØY KOMMUNE BETALINGSSATSER FOR NORSKKURS VED VOKSENOPPLÆRINGA ANDRE GEBYRER oktober 215 ~2~

287 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag AVGIFTER/GEBYR/BETALINGSSATSER GJELDENDE FRA HUSLEIE Husleie skal betales på forskudd. Den er ikke mva-belagt. Innboforsiing må tegnes av hver enkelt leietaker. Vågsøy kommune leier ut boliger i 3 kategorier: Omsorgsboliger Disse har kommunale avgifter inkludert i husleien Noen har også strøm inkludert i husleien Trygdeboliger Disse har kommunale avgifter inkludert i husleien Kommunale utleieboliger Kommunale avgifter kommer i tillegg til husleien OMSORGSBOLIGER KULATOPPEN OMSORGSSENTER Strøm og kommunale avgifter er inkludert i husleien. Boliger på 39,9 m² (14 stk.) Boliger på 31,5 m² (1 stk.) Boliger på 25,7 m² (9 stk.) 2. oktober Endring 216 2,2 % 2,3 % 2, % ~3~

288 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag KULATOPPEN OMSORGSSENTER Kommunale avgifter er inkludert i husleien Bolig på 2 m² gjesterom Endring , % RAUDEBERG OMSORGSSENTER SKARETUN II Strøm og kommunale avgifter er inkludert i husleien. Boliger på 34 m² ( 8 stk.) Endring 216 2, % BRYGGJA OMSORGSSENTER Strøm og kommunale avgifter er inkludert i husleien. Boliger på 38 m² Boliger på 4 m² Boliger på 34 m² Boliger på 35 m² Boliger på 28 m² Boliger på 31 m² (2 stk.) (2 stk.) (2 stk.) (2 stk.) (6 stk.) (2 stk.) Endring 216 2,3 % 2,3 % 2,4 % 2,4 % 2, % 2, % RAUDEBERG OMSORGSSENTER SKARETUN I Kommunale avgifter er inkludert i husleien. Strøm er ikke inkludert i husleien, kommer som tillegg. Skaretun I-1 Skaretun I-2 Skaretun I-3 Skaretun I-4 Skaretun I-5 Skaretun I-6 Skaretun I-7 Skaretun I-8 2. oktober Endring 216 2, % 2, % 2, % 2, % 2, % 2, % 2, % 2, % ~4~

289 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag OMSORGSBOLIGER I MÅLØY Kommunale avgifter er inkludert i husleien. Gate 2 53 A u. et. Gate 2 53 B u. et. Gate 2 53 C u. et. Gate 2 53 D 1. et. Gate 2 53 E 1. et. Gate 2 53 F 1. et. Gate 2 53 G toppl. Gate 4 91 C 1. et. S Gate 4 91 C 1. et. N Gate 4 91 D u. et. S Gate 4 91 D u. et. N Gate 5 3 A 1. et. S Gate 5 3 B 1. et. N Gate 5 3 C u. et. S barnebolig Gate 5 3 D u. et. N Endring 215 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % Gate et. N Gate et. S Gate 3 79 u. et. N Gate 3 79 u. et. S Gate et. N Gate et. S Gate et. M. Gate 4 32 u. et. M Gate 4 32 u. et. S Gate et. N Gate et. S Gate 4 36 u. et. S Gate 4 36 u. et. N Gate et. S Gate et. N Gate 5 1 u. et. S Gate 5 1 u. et. N ,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,4 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2. oktober 215 ~5~

290 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag MÅLØY SELSTADGÅRDEN Kommunale avgifter og eiendomsskatt er inkludert i husleien Selstadgården leil m2 Selstadgården leil. 2-54m2 Selstadgården leil. 3-54m2 Selstadgården leil. 5-59m2 Selstadgården leil. 6-5m2 Selstadgården leil. 7-56m2 Selstadgården leil. 8-55m2 Selstadgården leil. 9-54m2 Selstadgården leil. 1-54m2 Selstadgården leil m2 Selstadgården leil m2 Selstadgården leil m2 Selstadgården leil. 14-5m2 Selstadgården leil m2 Selstadgården leil m2 Selstadgården leil m Endring 216 2,3 % 2,3 % 2,3 % 1,9 % 1,8 % 2,1 % 2,1 % 2,3 % 2,3 % 2,3 % 2,3 % 1,9 % 1,8 % 2,1 % 2,1 % 1,9 % * Selstadgården er et borettslag og er ikke regulert av husleieloven men av burettslaglova. Vågsøy kommune eier 17 leiligheter i Selstadgården, men fremleier kun 16 av disse OMSORGSBOLIGER BRYGGJA Kommunale avgifter er inkludert i husleien. Bryggja - u. et. V Bryggja - 1. et.v Bryggja - u. et. M Bryggja - u. et.ø Bryggja - 1. et.ø Bryggja - 1. et.m 2. oktober Endring 216 2, % 2, % 2, % 2, % 2, % 2, % ~6~

291 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag TRYGDEBOLIGER MÅLØY, GATE 3 Kommunale avgifter er inkludert i husleien. Gate et. N Gate et. S Gate et. m. S Gate et. m. N Gate 3 9 u. et. m. N Gate 3 9 u. et. S Gate 3 9 u. et. m. S Gate 3 9 u. et. N Gate et. M Gate et. S Gate et. N Gate 3 92 u. et. S Gate 3 92 u. et. M Gate 3 92 u. et. N 2. oktober Endring 216 2,6 % 2,6 % 2,6 % 2,6 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 2,6 % 2,6 % 2,6 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % ~7~

292 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Gate 7 76 Gate 7 76, u. et. Gate 7 78 h. et. og u. et. /1 Gate 7 89 enebolig /2 Gate 7 8 Gate 7 8 u. et. Gate 5 68 /3 Gate 5 7 /3 Gate 5 72 /3 Gate 4 81 /3 Gate 4 83 /3 Gate 4 85 /3 Gate 4 87 /3 Brannstasjon, syd Brannstasjon, nord MÅLØY KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Endring Leie Leie husleie Kom.avg. Leie 216 Kom.avg. 215 Kom.avg ,7 % ,6 % PRESTEBOLIG PRESTEBOLIG Ber. vekst komm. avg 2,3 % 2,4 % ,9 % 2,6 % 2,3 % 2,4 % ,9 % 2,3 % 2,1 % 2,1 % SKAL RIVES/SELGES SKAL RIVES/SELGES SKAL RIVES/SELGES SKAL RIVES/SELGES SKAL RIVES/SELGES SKAL RIVES/SELGES SKAL RIVES/SELGES Kommunale avgifter (dvs., vann og kloakk) kommer i tillegg til husleien /1 Gate 7 78 h. etg. og 7 78 u. etg. er presteboliger som har blitt slått sammen og har fått vesentlige forbedringer i 213. Siden 215 har det ikke vært lagt inn betalingssatser for boligen siden Vågsøy kommune får tilskudd for både vedlikehold og investering på denne boligen som er brukt for prestene. Dersom det er noen andre enn prester som skal bo i denne boligen, vil markedsprisen bli gjeldende. /2 Gate 7 89 er prestebolig som har ca. 18 m2 i bruksareal. Husleie for 214 er en tilpasset «gjengs leie», jf. husleieloven 4-3, som er tilnærmet markedspris for denne boligen. Siden 215 har det ikke vært lagt inn betalingssatser for denne boligen siden Vågsøy kommune får tilskudd for vedlikehold på boligen. Dersom det er noen andre enn prester som skal bo i denne boligen, vil markedsprisen bli gjeldende. /3 Det legges ikke inn betalingssatser for gate 4 nr og gate 5 nr begynner 215 siden disse boligene skal rives/selges. 2. oktober 215 ~8~

293 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 2. UTLEIE SKOLELOKALER Alle priser er eks. mva. og inkl. rengjøring. Utleie i forbindelse med større arrangement må avtales særskilt. Rådmannen kan dispensere fra reglene under kap OVERNATTING - FOR BARN/ELEVER T.O.M. 18 ÅR Overnatting kun for barn/elever t.o.m. 18 år (inkl. leder/voksen). Pris per barn/elev, min. 2 barn/elever Endring 216 1,8 % KURS OG FRITIDSAKTIVITETER Gratis for barn/elever t.o.m. 18 år. Klasserom Gymnastikksal Vågsøy ungdomsskole Gymnastikksal øvrige skoler 2.3. Endring max.pris/ pr maksimal pr. maksimal pr. maksimal dag/ Endring time pris pr time pris pr time pris pr aktivitet pr. time dag/aktivitet dag/aktivitet dag/aktivitet 216 pris ,3 % 1,8 % ,5 % 2,1 % ,7 % 2,1 % SVØMMEBASSENG Pris per time I skoletiden (grupper) Etter skoletid (grupper) Elever fra andre kommuner, per elev (min 12 elever) Idrettslagene i Vågsøy kommune* 2. oktober Endring 216 2,4 % 2,5 % 2,8 % 2, % ~9~

294 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 3. FORELDREBETALING BARNEHAGENE Foreldrebetaling i de kommunale barnehagene er fritatt for mva. Maksimum pris på hel plass er regulert av forsift om foreldrebetaling i barnehager (dvs. fastsatt av årlig budsjettvedtak i Stortinget). Statens satser for 216 brukes når disse foreligger Endring , %, %, % Mat- og melkepenger Hel plass Delt plass 6 % Delt plass 8 % , %, %, % Frukt Hel plass Delt plass 6 % Delt plass 8 % , %, %, % Smøremåltid Hel plass Delt plass 6 % Delt plass 8 % , %, %, % Hel plass (215 sats fra tom ) Hel plass fra * Delt plass 6 % Delt plass 8 % * Statsbudsjettet for 215 vedtatt i Stortinget den fastsatt at maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager økes til. 2 48,fra Etter hvert var det vedtatt at maksimalsatsen ytterligere justeres opp til 2 58,- fra Søskenmoderasjon Eldste barn betaler fullt, barn nr. 2 får 3 % moderasjon, og hvert barn deretter får 5 % moderasjon. 2. oktober 215 ~ 1 ~

295 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 4. FORELDREBETALING SFO (SKOLEFRITIDSORDNING) Foreldrebetaling for SFO er fritatt for mva. SFO (hel plass per måned) SFO (redusert plass per måned) Kjøp av "tilfeldig" enkeltdag Endring 216, %, %, % Søskenmoderasjon: 3 %. Gjelder ikke ved kjøp av enkelt dager. Intensjonen med tilbudet om kjøp av enkelt dager er å løse "tilfeldig" behov for sikker oppfølging av barnet. Det kan ikke kjøpes "faste" enkelt dager. Det kan maksimalt kjøpes 3 enkelt dager pr måned og inntil 1 dager i ett skoleår. 2. oktober 215 ~ 11 ~

296 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 5. FORELDREBETALING KULTURSKOLEN OG FOLKEBIBLIOTEKET Søskenmoderasjon 3% gjelder for både musikk og forming. Elever som er tatt inn i løpet av skoleåret, betaler for resterende uker i gjeldende semester. Kontingenten kan reduseres etter søknad grunnet manglende undervisning med årsak i mangel på lærere eller vikarer. Dette må ha et omfang ut over 1 måned per semester. Foreldrebetaling i kulturskolen er ikke mva-belagt MUSIKK Vårhalvåret Høsthalvåret Totalt pr år Endring 216, %, %, % Endring 216, %, %, % SALG AV TJENESTER TIL DET LOKALE MUSIKKLIVET Pris pr. undervisningtime FORMING Vårhalvåret Høsthalvåret Totalt pr år Endring 216, % FOLKEBIBLIOTEK I henhold til Vågsøy kommunes reglement for utlån fra bibliotek faktureres det etter slike satser ved ikke tilbakelevert utlånsmateriell etter tredje gangs purring fra bibliotek: Erstatning for ikke tilbakeleverte bøker: Bøker og annet materiell for voksne, pr. stk. Bøker og annet materiell for barn, pr. stk. 2. oktober ~ 12 ~

297 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 6. KINOPRISER Kinopriser er inkl. 8% mva. Kinoen har startet med 3D visninger og kommunen selger nå også briller til disse filmfremvisningene. Priser for 3D briller er inkl. 25% mva. 214 Billettpris 3D Briller* Barn Voksne Barn Voksne Barn Voksne Endring kinobillettpris barn 216, %, % Endring kinobillettpris voksne 216, %, % * 3D briller selges til innkjøpspris. 7. FOLKEBADET 7.1. BILLETTPRIS Billettpris er ikke mva-belagt. Voksne Barn Barn under 2 år 2. oktober Gratis Gratis Gratis Gratis Gratis Endring 216, %, % ~ 13 ~

298 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 8. PRISER PÅ VARER OG TJENESTER, PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG Priser på sosial- (inkl. pleie, rehabilitering og omsorg) eller helsetjenester og varer som er tildelt med hjemmel i lover (helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, m.m.) eller vedtak i kommunen, er unntatt for mva PRAKTISK HJELP I HJEMMET Antall G (G=grunnbe løpe t i folke trygde n utgjør 968,pr. år pr ) under 2 G 2-3 G 3-4 G 4-5 G over 5 G Be taling pr.time 214 Maks. be taling pr mnd. 214 f.o.m 1. time Be taling pr.time 215 Maks. be t. pr mnd. 215 f.o.m 1. time Be taling pr.time 216* Maks. be t. pr mnd. 216 f.o.m 1. time * Endring 216 be taling pr. time, 2,6 4,3 5,5 6,3 Endring 216 maks.be t. pr. md,fom 1.time % % % % %, 2,6 4,3 5,5 6,3 * Beløpet er fastsatt i Forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ), sist endret ved Forsift om endring i forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) gjeldende fra Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. Egenandelene blir utregnet etter inntekten ved sist kjente ligning. Siste kjente likning per januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Dersom en har ektefelle/samboer blir egenandelen utregnet etter samlet inntekt før særfradrag. Grunnbeløpet for samme år legges til grunn ved beregningen. Betalingssatsene i tabellen ovenfor, gjelder også for de som har praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse. 2. oktober 215 ~ 14 ~ % % % % %

299 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag TRYGGHETSALARMER (LEIE PR. ALARM PR. MÅNED) Tildeles trygghetsalarm (eller matombringing) utover behovet for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2, nr. 6 og pbrl. 2-1 a, skjer dette med hjemmel i forvaltningsloven. Kommunen fastsetter da egenandelen selv, men med selvkostutgifter som et øvre tak. 213 Alarm tildelt etter pbrl. 2-1 a med inntekt under 2 G; pr måned* Alarm tildelt etter pbrl. 2-1a med inntekt under 2 G + praktisk hjelp; pr måned* Endring * for 18 for 186 for 186 for begge begge begge begge tjenestene tjenestene tjenestene tjenestene, % Alarm tildelt etter pbrl. 2-1 a med inntekt over 2 G; pr måned ,9 % Alarm tildelt uten hjemmel i helseloven (inntekt uvedkommende) klagerett etter forvaltningsloven: pr måned ,9 % * Beløpet er fastsatt i Forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ), sist endret ved Forsift om endring i forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) gjeldende fra Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger MATOMBRINGING Priser Middag tildelt uten hjemmel i helseloven (inntekt uvedkommende) klagerett etter forvaltningsloven, inkl. mva** Middag tildelt etter pbrl. 2-1 a, med inntekt over 2 G Middag tildelt etter pbrl. 2-1 a, med inntekt under 2 G (pris pr. måltid og tilretteleggingskostnad pr. md.)* * Endring , % pr. måltid, legges til 175/md pr. måltid, legges til 18/md pr. måltid, legges til 186/md pr. måltid, legges til 186/md., % * Maksimal egenandel for tilrettelegging av måltid utgjør 186,- per måned. (Se tabell for praktisk hjelp i hjemmet ovenfor.) Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. 2. oktober 215 ~ 15 ~

300 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag ANDRE TJENESTER Fullkost tildelt etter pbrl. 2-1 a, med inntekt under 2 G Fullkost tildelt etter pbrl. 2-1 a, med inntekt over 2 G Vask av privattøy, per mnd. Leie/vask av sengetøy/handkle, per mnd Endring ,8 % , % 2,6 % 2, % DAGSENTER OG TRANSPORT Opphold på dagsenter eks. middag Transport til og fra dagsenter, pr vei Frokost på dagsenter Endring 216, %, %, % KORTTIDSOPPHOLD INSTITUSJON Korttidsopphold i institusjon, innntil 6 døgn per kalenderår, per døgn Dag/nattopphold i institusjon * Endring , %, % * Beløpet er fastsatt i Forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) 4, sist endret ved Forsift om endring i forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) gjeldende fra Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON Fribeløp ved langtidsopphold i 213 Statens satser 214 Statens satser 215 Statens satser 216* Statens satser Endring 216, % * Beløpet er fastsatt i Forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) 3, sist endret ved Forsift om endring i forsift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR ) gjeldende fra Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. 2. oktober 215 ~ 16 ~

301 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag KURDØGNPRIS Kurdøgnpris gjenspeiler kostnadene for en institusjonsplass per døgn. Kurdøgnpris (i norske oner) Endring 216 4,7 % TELEFON OG INTERNETT TIL BEBOERE I KOMMUNALE BOLIGER/INSTITUSJONER* Telefon: Fastsats per mnd. Per tellersitt , , , ,4 Endring 216, %, % Internett: Etablering Månedsavgift , %, % * Tjenesten er et tilbud ved Bryggja omsorgssenter og Kulatoppen omsorgssenter. 2. oktober 215 ~ 17 ~

302 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 9. PRISER PÅ VARER OG TJENESTER HELSE OG NAV Priser er unntatt for mva. 9.1 HELSESTASJON 213 Engangssett til brystpumpe 24 Sensorer til enuresealarm 6 Hørselstest, voksne 14 Lån av forflytningspute (gravide)* Lån av bekkenbelte (gravide)* Endring 216, %, %, % * Disse er lagt inn i gebyrregulativet begynner SOSIALTJENESTEN NAV VÅGSØY Vågsøy kommune følger statens satser for økonomisk sosialhjelp. Økningen fra ett år til annet har basert seg på anslaget for konsumprisindeksen. Enslig Ektepar/samboere Personer i bofellesskap Hjemmeboende ungdom år** Tillegg barn -5 år Tillegg barn 6-1 år Tillegg barn år Statens satser Statens satser Statens satser* Anslag* Endring 216 2, % 2, % 2, % ,7 % , % 2,1 % 2, % * Veiledende satser for 215 gjelder fra , jf. Arbeids- og sosialdepartementet, Rundsiv Nr. A-1/214 av Anslag for 216 er veiledende sats for 215 justert opp med 2% i tak med forventet KPI økning på ca. 2%. Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. ** Det er ingen «nasjonal norm» for hjemmeboende ungdom. Anslag for 216 settes ned fra tidligere 3.18,- pr. mnd til en "fast" sats på 3.,- pr. mnd. 2. oktober 215 ~ 18 ~

303 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 1. FELLINGSAVGIFT FOR HJORT Priser er ikke mva-belagt. Voksne dyr Kalv Endring 216 % % 11. FEIE- OG TILSYNSGEBYR Tjeneste tilsyn og feiing er et selvkostområde. Feie- og tilsynsgebyret inkluderer gebyr for selve feiingen av piper og kontroll/tilsynsarbeid på fyringsanlegg. Priser tillegges mva. Avgift for en pipe Utover 1- en pr eiendom - pr stk 2. oktober Endring 216-3,6 %, % ~ 19 ~

304 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 12. GEBYR FOR VANN OG AVLØP RAMMER FOR GEBYRBEREGNING Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 4 års periode. Overslag over forventede kostnader (drifts og kapital kostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes. Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vassog avløpsanlegg av 16. mars 212 (som erstattet lov 31. mai 1974 om kommunale vass- og kloakkavgifter) samt nasjonale og kommunale forsifter om vann- og avløpsgebyr. Lovens 4 oppgir følgende rammer for kommunalt eierskap til vann- og avløpsanlegg og hovedreglene for fastsetting av gebyrer: x x Det skal være engangsgebyr for tilknytting og årlige gebyr. Departementet fastsetter i forsift rammer for gebyrer og hovedreglene om utregning og inneving. Likeså kan departementet fastsette andre reglementer til gjennomføring av loven. Alle priser tillegges mva ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING Vann /abonnement Avløp /abonnement Endring 216 3,8 % 3,33 % ÅRSGEBYR ABONNEMENTSGEBYR Kommunens totale årsinntekter fra abonnementsgebyrer skal dekke kommunens samlede årskostnader for henholdsvis vann- og avløpstjenestene. Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori: 9 Abonnementsgebyr for næring betales av næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag. 9 Abonnementsgebyr for bolig betales av øvrige abonnenter. 9 Alle abonnenter i én brukerkategori betaler likt abonnementsgebyr. 2. oktober 215 ~ 2 ~

305 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag NÆRING Vann Avløp Endring ,8 % 2 86,7 % BOLIG Vann Avløp Endring 216,8 %,7 % FORBRUKSGEBYR Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på nedenstående enhetspris. 213 Enhetspris vann / m 3 Enhetspris avløp / m Endring 216 8, 8,3 9,5 9,6 1,1 % 8,8 8,4 9,3 9,4 1,1 % MÅLT FORBRUK Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m3. Avløpsmengden regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler: Vann : Enhetspris (/m3) x Målt forbruk (m3) Avløp : Enhetspris (/m3) x Målt forbruk (m3) 2. oktober 215 ~ 21 ~

306 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag STIPULERT FORBRUK Forbruksgebyret baseres på stipulert forbruk og pris pr. m3. Stipulert forbruk (m3) beregnes slik: Bruksareal BRA (m2) x spesifikt forbruk (m3/m2) der: Arealet beregnes som bruksareal BRA (m2) etter NS 394 Spesifikt forbruk er fastsatt til 1,4 m3/m2 Forbruksgebyr boliger: Vann : Enhetspris (/m3) x Stipulert forbruk (m3) Avløp : Enhetspris (/m3) x Stipulert forbruk (m3) Forbruksgebyr hytter/fritidshus: Vann : Enhetspris (/m3) x Stipulert forbruk (m3) x Forventet brukstid1) Avløp : Enhetspris [/m3) x Stipulert forbruk (m3) x Forventet brukstid1) 1) Forventet brukstid settes som en andel av året etter følgende modell: Utleiehytter : Forventet brukstid =,4 (4 % av året) Øvrige hytter/fritidshus : Forventet brukstid =,2 (2 % av året) (forventet brukstid tilpasses lokale forhold i kommunen) ÅRLIG VANNMÅLERLEIE Kommunen eier vannmåleren og vedlikeholder denne. Abonnentene betaler alle kostnader knyttet til installering av måleren. Det betales en årlig leie for å dekke kostnadene til vannmåler og vedlikehold. T.o.m 25 mm 26-5 mm mm Endring 1,8 % 1, %,9 % MIDLERTIDIG BRUK AV VANN OG AVLØP Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann- og avløpsanlegg skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet. 2. oktober 215 ~ 22 ~

307 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 13. GEBYR FOR SLAMTØMMING Slamavskillere og tette oppsamlingstanker blir tømt hvert 2.år. Fra fritidsbebyggelse blir tømmingen utført hvert 4.år. Gebyr for tømming inkl. behandling/avvanning er avhengig av slamavskillerens størrelse PRIS SLAMTØMMING BOLIG EKS. MVA Tømmevolum inntil 4.5 m3 3 3 Tillegg pr m ved tømmevolum over 4.5 m Endring 215 3,1 % 3,8 % Endring 215 3,3 % ,8 % PRIS SLAMTØMMING FRITIDSBEBYGGELSE EKS. MVA Tømmevolum inntil 4,5 m 3 Tillegg pr m ved tømmevolum over 4.5 m 2. oktober ~ 23 ~

308 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 14. GEBYR FOR RENOVASJON Vågsøy kommune gikk inn i NoMil IKS fra og med RENOVASJONSTJENESTER GJENNOM NOMIL IKS Vedtas av kommunestyret i egen gebyrforsift etter forslag fra NoMil IKS TILLEGGSGEBYR RENOVASJON VÅGSØY KOMMUNE I tillegg til satsene under pkt. 14.1, må Vågsøy kommune vedta tilleggsgebyr som skal dekke utgiftene knyttet til mellom annet etterdrift av avfallsplass Vedvik og fortsettelse av ordningen med levering av papir og plast til ASVO. Tilleggsgebyret eves inn (av Nomil) sammen med gebyr etter pkt Tilleggsgebyr renovasjon, eks. mva Tilleggsgebyr renovasjon, inkl. mva 2. oktober Endring ,5 % 12,5 % ~ 24 ~

309 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 15. GEBYR FOR KONSESJONSSAKER OG DELINGSSAKER Forsift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker (FOR ) som regulerer gebyrer for dette kapitlet, er fastsatt av Statens landbruksforvaltning (nå Landbruksdirektoratet) 14. desember 211 med hjemmel i jordlova, lov 1. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 27a, jf. delegeringsvedtak 23. desember 1988 nr. 173, jf. delegeringsvedtak 8. desember 23 nr Endret ved forsift 22 sep. 214 nr Forsiftens 1 fastsetter: «1.Det skal betales gebyr for behandlingen av følgende saker: a) Søknader om konsesjon (ervervstillatelse) etter lov 28. november 23 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og 3. b) Søknader om delingssamtykke etter lov om jord 12. mai 1995 nr Gebyret eves inn av kommunen i alle saker. Kommunen skal ikke betale gebyr til seg selv. Når det søkes om konsesjon fordi eieren ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt (slektskapskonsesjon), jf. konsesjonsloven 5 andre og tredje ledd og 9 fjerde ledd, skal det ikke betales gebyr.» Etter 2, 3.ledd av forsiften, kan kommunen fastsette en lavere gebyrsats eller en generell sats, eller satser for enkle/kurante saker og for vanlige saker. Det er presisert at hvis kommunen ikke har fastsatt lavere sats, kan det betales gebyr som nevnt i del 15.1 og 15.2 under KONSESJONSSAKER Forsift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker 211 2, 1. ledd fastsetter at det kan eves et gebyr på inntil 5,- for behandling av konsesjonssøknader som nevnt i 1 a). Gebyret for konsesjonssaker er 5,- i Vågsøy kommune DELINGSSAKER Forsift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker 211 2, 2.ledd, fastsetter at det kan eves et gebyr på inntil 2,- for behandling av søknader om delingssamtykke som nevnt i 1 b). Gebyret for delingssaker etter lov om jord er 2,- i Vågsøy kommune. 2. oktober 215 ~ 25 ~

310 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 16. GEBYR FOR OPPMÅLING ETTER MATRIKKELLOVA 32, MATRIKKELFORSKRIFTEN 16 I gjeldende økonomiplan forutsettes det at området skal bli et selvkostområde. Gebyrene økes med ca. 2% fra 215 til 216. Noen gebyr er holdt uendret og gebyrer knyttet til timepriser/lønnskostnader er økt med rundt 3% OPPRETTING AV MATRIKKELENHET OPPRETTING AV GRUNNEIENDOM OG FESTEGRUNN fra m 2 fra m fra m2 over 2 m2 Punktfeste uten merking/måling Punktfeste med merking/måling MATRIKULERING AV EKSISTERENDE UMATRIKULERT GRUNN Endring som punkt , % 213 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Klarlegging av matrikkelenhetens grenser samtidig OPPMÅLING AV UTEAREAL PÅ EIERSEKSJON fra - 25 m fra m2 areal fra 1 1 m² - økning pr. påbegynt da Endring , % 15, % 1, % OPPRETTING AV ANLEGGSEIENDOM. 213 fra - 2 m³ areal fra 2 1 m³ - økning pr. påbegynt 1 m³ 2. oktober 215 Endring 216 2, % 2, % 2, % 2, % 1,8 % 2, % Endring 216, %, % ~ 26 ~

311 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag REGISTRERING AV JORDSAMEIE Gebyr for registrering av jordsameie faktureres etter medgått tid OPPRETTING AV MATRIKKELENHET UTEN FULLFØRT OPPMÅLINGSFORRETNING Fullt gebyr etter pkt , , og kan inneves samtidig. Hvis forretningen må avholdes av grunner som skyldes kommunens oppmålingsmyndighet, skal det ikke eves ekstra gebyr for midlertidig forretning. For midlertidig forretning betales et ekstra gebyr Endring 216 1,8 % AVBRUDD I OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER MATRIKULERING Når en rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det arbeidet kommunen har eller må utføre. Ved tilbakekalling før forretning er berammet Endring ,8 % ,9 % OPPRETTING AV TILLEGGSAREAL ELLER GRENSEJUSTERING AV GRUNNEIENDOM, FESTEGRUNN, JORDSAMEIE OG ANLEGGSEIENDOM Ved grensejustering kan arealet for involverte enheter økes eller reduseres med inntil 5 prosent, men maksimalt 5 m² (summen av denne og tidligere gjennomførte grensejusteringer). En enhet kan likevel ikke avgi areal som i sum overstiger 2 prosent av enhetens areal før justeringen. For anleggseiendom kan volumet økes eller reduseres med inntil 5 prosent, men maksimalt 1 m³. Opp til 5 m2 fra m2 fra m2 Samlet volum fra - 25 m³ Samlet volum fra m³ 2. oktober Endring 216 2, % 2, % 2, % 2, % 2, % ~ 27 ~

312 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag AREALOVERFØRING AV GRUNNEIENDOM, FESTEGRUNN, JORDSAMEIE OG ANLEGGSEIENDOM Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg. For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Opp til 15 m2 2 fra m fra m2 Samlet volum fra - 25 m³ Samlet volum fra m³ Endring 216 2, % 2, % 2, % 2, % 2, % KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE NYMERKING AV GRENSEPUNKT SOM TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMÅLINGSFORRETNING Antall grensepunkt 1 punkt 2 punkt 3 punkt deretter per punkt Endring 216 1,9 % 1,9 % 1,9 % 2, % KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE SOM IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER Grenselinjer (to punkt) 1 grenselinje 2 grenselinjer for overskytende grenselinjer Endring 216 2, % 2, % 2, % Dersom alle grensene rundt eiendommen skal gås opp betales det etter punkt redusert med 25%. Gebyret for flere enn 2 grenselinjer er redusert i tråd med forventet ressursinnsats. 2. oktober 215 ~ 28 ~

313 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag Gebyr for klarlegging av rettigheter blir fakturert etter medgått tid BEREGNING PÅ GRUNNLAG AV ANVENDT TID Gebyr for oppmålingstekniske arbeider som ikke kan beregnes etter de foranstående satser, beregnes på grunnlag av anvendt timeverk. 214 Timepris kontorarbeid Timepris felt/markarbeid Endring ,1 % 794 3,1 % UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV Maksimalsatser reguleres av Forsift om eiendomsregistrering (matrikkelforsiften) 16 (4). Dersom disse blir endret vil kommunen benytte de endrede satsene. Statens maksimal satser Matrikkelbrev inntil 1 sider Matrikkelbrev over 1 sider Endring , % 35, % SAMMENSLÅING Tjenesten er ikke gebyrbelagt verken i kommunen eller hos tinglysingen, Kartverket UTSKRIVING AV GEBYR Alle gebyrer skal betales til kommunen etter en regningsoppgave fra bygningsmyndigheten. Betaling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Etter matrikkelforsiften 16 (5) kan kommunen eve gebyr for arbeid etter matrikkellova innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i 18 og 19 i matrikkelforsiften. (Dersom kommunen oversitter fristen, skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Dersom kommunen oversitter fristen med ytterligere to måneder, skal gebyret avkortes med ytterligere en tredjedel.) Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev. 2. oktober 215 ~ 29 ~

314 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag Behandlingsfristen for oppmålingssaker løper ikke etter lovbestemt frist i perioden 15. november til 15. april påfølgende år, på grunn av blant annet snø og mørketid. Ref. Matrikkelforsiftens 18 del 3. Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til prinsipp som er lagt til grunn og i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen av eget tiltak fastsette et redusert gebyr. Det er ikke adgang til å dispensere fra gebyrregulativet av andre årsaker. Det er ikke adgang til å få fritak for hele gebyret. Rådmannen kan, under samme forutsetning og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått av om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 2. oktober 215 ~ 3 ~

315 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 17. GEBYR FOR TJENESTER ETTER PLAN OG BYGNINGSLOVEN OG LOV OM EIERSEKSJONER I gjeldende økonomiplan forutsettes det at området (unntatt frikjøp parkeringsplass) skal bli et selvkostområde. Gebyrene er generelt økt med ca. 2% fra 215 til 216. Noen gebyr er holdt uendret. Det er lagt til gebyr for forhåndskonferanse. Gebyr for arbeid med innhenting av opplysninger der søknaden er vesentlig mangelfull blir økt med 2% BETALINGSPLIKT (NYTT I 216) Alle som får utført tjenester etter dette regulativet skal betale gebyr, uavhengig av utfallet i saken FORHÅNDSKONFERANSE (NYTT I 216) En forhåndskonferanse er en frivillig ordning der tiltakshaver og kommunen møtes for å diskutere et planlagt byggetiltak og eventuell videre saksbehandling. Forhåndskonferanse kan benyttes ved alle typer tiltak etter plan- og bygningsloven og avholdes før en eventuell søknad eller melding sendes kommunen. Gebyret for forhåndskonferansen dekker også forberedelser og etterarbeid/referat Forhåndskonferanse SØKNADSPLIKTIGE BYGG Tiltak som behandles etter søknad og PBL Areal beregnes etter tillatt bruksareal ihht. NS 394. Enebolig/fritidsbolig Tomannsbolig, rekkehus, kjedehus og andre boligbygg pr. eining inntil 2 etg. Øvrige søknadspliktige bygg* - 5 m² 51-1 m² 11-2 m² 21-5 m² 51 m² og større, for de første 5 m² deretter pr. m² Endring 216 1,9 % 2, % 1,9 % 2, % 2, % 1,9 % 1,9 %, % * Øvrige søknadspliktige bygg er t.d. garasje, uthus, produksjonsbygg for verksted og industri, kontor-, forretning- og samferdselsbygg, hotell og restaurantbygg, bygg for offentlig og privat tjeneste, bygg for jordbruk, fiske og fangst samt tilbygg, påbygg, hovedombygging og bruksendring. 2. oktober 215 ~ 31 ~

316 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag ØVRIGE SØKNADSPLIKTIGE TILTAK 213 Øvrige tiltak som ever behandling etter planog bygningsloven Endring ,1 % Dette kan eksempelvis være avkjørsel, parkeringsplass, støyskjerm, skiltplan, graving, sprenging, fylling, basseng, brønn, dam, brygger, flytebrygger, molo, massetak, kai, støttemurer, rehabilitering, skilt, riving, sammenføyning av bruksenheter, nettstasjoner, konstruksjoner og anlegg (både sjø og land), tekniske installasjoner, fasadeendring, endring av tidligere vedtak, igangsettingstillatelser ut over den første, registrerte avvik ved tilsyn, mindre veier og bruksendring. Det kan her bli behov for å beregne noen saker etter medgått tid og en timesats Timesats etter medgått tid Endring 216 3,2 % FOR SØKNAD UTEN KRAV TIL ANSVARSRETT ETTER PBL 2-4 For tiltak etter pbl 2-4 a, c, og e (dvs., garasjer og uthus inntil 7 m² bruksareal samt midlertidige bygninger) betales 75% av gebyret. For søknad uten av til ansvarsrett etter pbl 2-2 b (dvs. alminnelige driftsbygninger i landbruket inntil 1 m² bruksareal) betales 5% av gebyret BYGGSØK For søknad levert via Byggsøk skal basisgebyret reduseres med 1% forutsatt at alle vedlegg er skannet og medfølger den elektroniske søknaden DISPENSASJONER For dispensasjoner i henhold til PBL 19-2 betales gebyr pr dispensasjon. (Gebyr blir ilagt for hvert forhold som ever dispensasjon.) Ved dispensasjon etter PBL der andre myndigheter er høringspart betales pr. dispensasjon. (Gebyr blir ilagt for hvert forhold som ever dispensasjon.) 2. oktober Endring , % ,5 % ~ 32 ~

317 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag SØKNADER ETTER PBL 2-1M) OG 2-4 D) Gebyret gjelder opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 1 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering (matrikkellova). Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. Det kommer gebyr i tillegg for behandling etter matrikkelloven. 213 Pr. enhet i regulert område Pr. enhet, bebygd Pr. enhet utenfor regulert område, ubebygd Tilleggsparsell/grensejustering/arealoverføring For saker hvor det fattes vedtak som gjelder flere enkelttomter i felt, som søkes fradelt samtidig. Betales etter areal: - 5 daa 5-1 daa 1 daa og mer Endring , % 2 6 2, % 7 8 2, % , % , % 2, % 2, % FORNYING AV LØYVE Fornying av løyve: 15 % i forhold til ordinært gebyr OPPLYSNINGER TIL MEGLER Ved omsetning av eiendommer er eiendomsmeglere pålagt å hente inn en mengde opplysninger tilknyttet eiendommen ( 3-6 og 3-7 i eiendomsmeglingsloven). Mye av denne informasjonen får megleren fra kommunen, som f.eks. planstatus og avgiftsforhold. I tillegg kan det være forhold som kjøper eller selger ønsker opplysninger om som ikke er lovpålagte. Gebyret til eiendomsmeglere vedtas ikke med hjemmel i noen særlov, men begrunnes utfra at det lages et produkt som oversider de minsteav forvaltningslovens 11 setter til veiledning." Avgift per forespørsel er minimum 1 7,-. Arbeidet blir fakturert etter medgått tid til en timesats på 64. Timesats for arbeidet fakturert etter medgått tid Endring 216 3,2 % TILSYN Tilsyn blir gjennomført for tilfeldig valgte prosjekt hvert år og blir fakturert etter medgått tid som en tilleggsavgift til ordinært byggesaksgebyr. Hvis tilsynet viser vesentlig svikt som ikke er ivaretatt ved uavhengig kontroll, kan kommunen eve sakkyndig bistand eller utføre tekniske prøver for tiltakshavers regning (PBL oktober 215 ~ 33 ~

318 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 2.ledd). Arbeidet faktureres etter medgått tid. Minimum avgift er 1 7,-. Arbeidet blir fakturert etter medgått tid og en timesats Timesats for arbeidet fakturert etter medgått tid Endring 216 3,9 % FRIKJØP PARKERINGSPLASSER I utgangspunktet skal beregnede antall parkeringsplasser etableres på egen eiendom. Dersom tiltakshaver ikke kan tilfredsstille avene på egen grunn eller på fellesarealer, og tiltakshaver ikke får dispensasjon, kan tiltakshaver alternativt søke om helt eller delvis frikjøp fra de av til antall parkeringsplasser som følger av byggetillatelse. 213 Gebyr pr. plass i Måløy Gebyr pr. plass utenfor Måløy Saksbehandlingsgebyr Endring , % , % , % 216 ULOVLIG BYGGEARBEID For tiltak som er igangsatt uten formell byggetillatelse og/eller er i strid med PBL skal det betales et gebyr etter den oppfølging kommunen har utført på grunn av ulovligheten (Tilsyn). Ulovlige tiltak er ilagt overtredelsesgebyr i medhold av kap. 16 i byggesaksforsifta og 32-1 i pbl. Påpeking av ulovlig byggearbeid med rettingsrettleiing blir belastet med 51,-. Det skal i tillegg betales dobbelt gebyr for behandling av tiltaket. For andre ulovligheter skal det betales ett gebyr etter den oppfølgingen kommunen har utført. Gebyret blir beregnet etter medgått tid til en timesats. 214 Påpeking av ulovlig byggearbeid med rettingsrettleiing Timesats: Gebyret beregnet etter medgått tid Endring 216 2, % 3,9 % Forsift om byggesak fastsetter overtredelsesgebyr MANGELFULLE SØKNADER Dersom søknaden åpenbart er mangelfull, skal det belastes ett gebyr på 15,- for arbeid med innhenting av fullstendige opplysninger. Gebyr for mangelfulle søknader 2. oktober Endring 216 2, % ~ 34 ~

319 GEBYR OG BETALINGSSATSER UTSLIPP FRA MINDRE UTSLIPPSLEDNINGER Enebolig/fritidsbolig Næringseiendom med mer Rådmannens forslag Endring 216 2, % 2, % EIERSEKSJONERING Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av en eiendom (Maksimalsatsene er bestemt i Lov om eierseksjonering): Sak som ever befaring: 5 rettsgebyr Sak som ikke ever befaring: 3 rettsgebyr Der fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et bruksnummer fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere gebyr komme til fratrekk dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for første avslag. Et rettsgebyr utgjør. 86,-, jf. rettsgebyrloven 1. Regulering av rettsgebyret blir gjort av Staten. I tillegg kommer gebyr etter reglene i matrikkelloven for oppmålingsforretning, for matrikkelbrev som må utarbeides etter bestemmelsen i eierseksjonsloven 9 annet ledd og gebyr for tinglysing av seksjoneringsbegjæringen. For mer informasjon om rettsgebyr, se domstolens hjemmesider. I grensefastsetting av grunn som inngår i seksjonen der det inngår grunnareal i en seksjon, og det må holdes kartforretning for å fastlegge hvor grensen for seksjonen går, skal det i tillegg til seksjonerings-gebyr betales kartforretningsgebyr etter reglene for det kommunale oppmålingsgebyret. For reseksjonering skal det for kommunen sin behandling betales fullt gebyr i samsvar med punktene overfor. Der en fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et bruksnummer fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere betalt gebyr komme til fradrag dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for avslag. Kommer det en ny søknad på ett senere tidspunkt, skal det betales fullt gebyr. 2. oktober 215 ~ 35 ~

320 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag UTSKRIVING AV GEBYR Gebyr omfatter saksbehandling, godkjenning av ansvarlige, dokumentkontroll, tilsyn i byggeperioden og nødvendige attester. Gebyr blir sevet ut til tiltakshaver. Når vedtak i samband med søknad/melding mv. er gitt blir fakturering for gjeldende gebyr utført. Gebyret regnes ut etter det regulativ som gjelder på tidspunktet kommunen har mottatt en tilfredsstillende melding eller søknad. I samsvar med byggesaksforsiften 7-4 vil det ved oversidelse av tidsfrister gitt i plan- og bygningsloven 21-7 første ledd bli redusert gebyr med 25% av det totale byggesaksgebyret for hver påbegynt uke tidsfristen oversides. Bestemmelsen gjelder ikke dersom det er avtalt særskilte frister eller kommunen har forlenget fristen etter 7-3. I slike tilfeller inntrer virkninger av fristoversidelse fra det tidspunkt den avtalte eller forlengede frist oversides. Saker som blir trukket av søker/tiltakshaver etter at saksbehandlingen er startet blir fakturert med 5% av beregnet gebyr for aktuell sak. Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til prinsipp som er lagt til grunn og i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen av eget tiltak fastsette et redusert gebyr. Det er ikke adgang til å dispensere fra gebyrregulativet av andre årsaker. Det er ikke adgang til å få fritak for hele gebyret. Rådmannen kan, under samme forutsetning og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått av om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 2. oktober 215 ~ 36 ~

321 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 18. BEHANDLING AV PLANSAKER Satsene er generelt økt med ca. 2 %. Grunn- og arealgebyret er økt med ca 1 %. Det er og lagt til gebyr dersom planforslag må ut på mer enn en høringsrunde eller er i strid med kommuneplanen eller områdereguleringsplan. Økningen begrunnes med merarbeid knyttet til saksbehandling, ajourhold av planregisteret og oppdatering av GIS-line web løsningen for innsyn i kart og planer. Gebyrene er ellers økt med ca 2 % BETALINGSSATSER Oppstartsmøte for reguleringsplan (PBL 12-8) Sak til utvalg for plansaker for å få råd i et reguleringsspørsmål eller råd om evt. oppstart av reguleringsplanarbeid Grunngebyr for områdeplan og detaljplan (PBL 12-2 og 12-3) Arealgebyr - inntil 5 m m2 - over 1 m2 (maks ) Mindre endring av reguleringsplan (ved små endringer/grensejusteringer redusers gebyret med 5%) Planprogram (PBL 4-1) Konsekvensutredning (kommer i tillegg til grunngebyr og arealgebyr for reguleringsplaner) Bearbeidingsgebyr dersom planen ikke er utarbeidet i henhold til gjeldende sosi-standard. Arbeidet blir fakturert etter medgått tid, timesats 8,- og etter en minstesats Endring 216 2, % , % ,2 % 1,3 % 1, % 1,1 % , % 2, % , % , % Behandlingsgebyret faktureres når komplett planmateriale er mottatt til behandling. Dersom tiltakshaver trekker plansaken før politisk behandling blir gebyret redusert med 5 %. Dersom utvalg for plansaker vedtar at reguleringsplanen ikke skal legges ut til offentlig ettersyn betales det 75 % av gebyret. For planforslag som endres (etter forslagsstiller sitt ønske eller i forbindelse med innsigelse) etter at planforslaget er fremmet for formannskapet, skal det betales følgende tillegg: + 25 % av både grunn- og arealgebyret dersom endringer genererer ei avgrensa høring og ny framlegging for formannskapet. + 5 % av både grunn- og arealgebyret dersom endringer må varsles på nytt og sendes på fullstendig høring. For detaljreguleringsplaner som er i strid med kommuneplanen sin arealdel eller områdeplan, skal det betales ett tilleggsgebyr på 25 % av både grunn- og arealgebyret. 2. oktober 215 ~ 37 ~

322 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag Reguleringsplaner fremmet av andre kommunale enheter, stiftelser, selskap og foretak faktureres med samme gebyr som planer fremmet av eksterne tiltakshavere. Gebyr skal dekke arbeidet Vågsøy kommune har med søknaden. Kravet til faglig utredede og fremstilte planer, skal gjelde fullt ut. Tiltakshaver skal dekke utgifter til dette samt kopiering, annonsering og lignende i forkant av søknad, og oppdatering/kopiering under behandling av planer og oppdatering etter endelig planvedtak. I samsvar med Kart- og planforsiften 7 er det av til å levere geodata og reguleringsplaner i digital form, både ved offentlig ettersyn og etter endelig vedtak. Planer skal leveres i samsvar med av i 9 og 1 i nevnte forsift. Kartdata skal leveres på SOSI-format, siste gjeldende versjon. 2. oktober 215 ~ 38 ~

323 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 19. GEBYR FOR TJENESTE ETTER FORSKRIFT OM BEGRENSNING AV FORURENSNING Hjemmel for gebyrene er gitt i Forsift om begrensning av forurensning (forurensningsforsiften 1. juni 24 nr. 931) Kapittelet omhandler gebyr for saksbehandling av eksisterende tillatelser til avløp, påslippsvedtak etter 15A-4, behandling av søknad etter 12-4, 13-4 og 15-4 og for kontrolltiltak som gjennomføres for å sie at kapittel 11 til 16 eller vedtak i medhold av disse kapitlene blir fulgt. Gebyrene skal settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven 52a. Det er også gebyr for å vurdere om avløpsanlegget er i samsvar med planer kommunen har vedtatt etter plan og bygningsloven (se kapittel 17.13) SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER SENTRAL AVLØPSFORSKRIFT Det beregnes gebyr etter medgått saksbehandlingstid med en timesats på. 78, Timesats: Gebyret beregnet etter medgått tid Endring 216 4, % Minstesatser for behandling er: Søknad om utslippstillatelse etter sentral avløpsforsift Anlegg som ikke overstiger 15 pe (personekvivalent) Anlegg mellom 15 og 5 PE Mindre endring av utslippstillatelse Anlegg som ikke overstiger 15 pe Anlegg mellom 15 og 5 PE Endring % 2% % 2% BEHANDLING AV PRIVATE AVLØPSPLANER Det skal inneves gebyr for saksbehandling av private avløpsplaner etter følgende satser: 213 a. Inntil 5 tomter b. Over 5 tomter tillegg pr. tomt 2. oktober Endring % % ~ 39 ~

324 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag Ved saksbehandling av avløpsplaner for andre typer utbyggingsområder enn det som er nevnt i pkt. a og b beregnes gebyret ut ifra medgått tid med en timepris på 78,-. Minstesats for behandling er satt til 13 26, Timesats: Gebyret beregnet etter medgått tid Minstesats for behandling Endring 216 4, % 2, % UTSLIPP SOM IKKE ER GODKJENT For kommunen sitt arbeid med utslippssøknader som ikke er godkjent, skal det betales gebyr etter medgått tid med en timepris på. 78,-. Minstesatsen er satt til:. 5 61,214 Timesats: Gebyret beregnet etter medgått tid Minstesats Endring 216 4, % 2, % Gebyret omfatter eventuelle befaringer som blir gjennomført for å avdekke ulovlig utslipp samt oppfølging og videre behandling av pålegg og behandling av søknad om utslipp etter pålegg fra forurensningsmyndigheten. I tillegg kan kommunen eve å dekke sine kostnader til sakkyndig bistand KONTROLL- OG TILSYNSGEBYR Der kommunen gjennomfører kontroll og tilsyn blir det evd et kontrollgebyr, som beregnes ut ifra medgått tid og med en timepris på. 78,-. Minstesats er satt til:. 4 8,214 Timesats: Gebyret beregnet etter medgått tid Minstesats Endring 216 4, % 2, % Kontrollen omfatter tilsyn med at avløpsanlegg fungerer tilfredsstillende og at av som følger av de til en hver tid gjeldende lover, forsifter og vedtak blir fulgt. (Kontroll gjennomført i samsvar med forurensingsloven og 7 fjerde ledd.) 2. oktober 215 ~ 4 ~

325 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 2. KOPIERING 2.1 TEKNISKE KART OG KART FREMSTILT DIGITALT Prisene er per stk. og eks. mva. Gebyrene gjelder eiendomskart, adressekart og reguleringsplankart samt tegninger. A4-papir A3-papir A2-papir A1-papir A-papir Større papir Økning 216 1,9 % 2, % 1,9 % 2,2 % 2,1 % 2, % Det blir ikke tatt betaling for kart som skal følge delesøknader, byggesøknader, søknad om utslipp eller liknende. 2.2 SALG AV DIGITALE KARTDATA (RÅDAT A) Priser er fastlagt i GEOVEKST-samarbeid, veiledningsperm. Det blir ikke tatt betaling for kart som skal følge delesøknader, byggesøknader, søknad om utslipp eller liknende. Minimumsgebyr er 995,- eks. mva SKANNING AV DOKUMENT Arbeidet blir fakturert etter medgått tid med en timesats på 765,-. Minimumsgebyr er 995,- eks. mva. 2. oktober 215 ~ 41 ~

326 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag KOPIERING AV ANDRE DOKUMENTER Vågsøy kommune tar vanligvis ikke på seg kopieringsoppgaver for publikum. Dersom publikum ber om å få kopiert dokument, skal det beregnes følgende priser. Prisene er eks. mva. A-4 kopier: Første 5 per kopi Neste 15 per kopi Neste 3 per kopi Økning 216 % % % For kopiering av A-3 størrelse økes ovenstående priser med 1,-. Tillegg for stempling og beeftelse av vitnemål, attester o.l per stk.: 5,For antall over 5 henvises til private kopibedrifter. 2. oktober 215 ~ 42 ~

327 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 21. SKJENKEAVGIFTER Avgift for ordinære salgs- og skjenkebevillinger følger statlig forsift til Alkoholloven, kapittel 6, og blir fastsatt i forhold til omsatt vareliter for ulik type alkohol. Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger ORDINÆRE SALGS-/SKJENKEBEVILLINGER* Forsift om omsetning av alkoholholdig drikk 6-2. Gebyret skal betales etter følgende satser. Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. Salg: -,19 pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 Skjenking: -,4 pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-1,8 pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,55 pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum 148,- for salg og 44,- for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. Blir ilagt avgift ikke betalt innen 4 uker etter at avet er sendt ut, skal bevillingen inndras til betaling skjer. Ny bevillingshaver får avgiften fastsatt ved skjønn første året AMBULERENDE BEVILLING Alkoholloven 4-5 regulerer ambulerende skjenkebevilling. Gebyret for ambulerende bevilling er regulert av forsift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. 6-2 som fastsetter maksimalsatsen for 215 til 31 pr. gang. Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger FOR EN BESTEMT DEL AV ÅRET ELLER FOR EN ENKELT BESTEMT ANLEDNING (ALKOHOLLOVEN 1-6) Gebyret beregnes på samme måte som de ordinære bevillingene. Bevillingsmyndighetene kan likevel i særlige tilfeller bestemme om gebyret skal settes lavere, jf. forsift om omsetning av alkoholholdig drikk 6-2. Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger KUNNSKAPSPRØVEN (FORSKRIFT OM OMSETNING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK MV, 5-6) Forsift om omsetning av alkoholholdig drikk 5-6. For avleggelse av prøve, herunder forsøk på avleggelse, betales et forskuddsgebyr på 4. Statens satser som gjelder fra brukes når disse foreligger. 2. oktober 215 ~ 43 ~

328 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 22. BETALINGSSATSER FOR SALG OG AKTIVITETER PÅ MÅLØY TORG OG ANDRE OFFENTLIGE UTEROM I VÅGSØY KOMMUNE Torgoppsynet ved Vågsøy Parkering AS har hatt gitt løyver til salg for inntil 1 dag og ever inn tilhørende avgift. Siden Måløy Torget er kommunal grunn, bør det vurderes om det er bedre at Vågsøy kommune overtar torgoppsynet, samt utleie av plasser for torgsalg og arrangement, begynner 216. Det er kommunen som betaler utgifter på torget og da kan det være greit om disse også blir dekket av tilsvarende inntekter VILKÅRENE Torgsalg og arrangement kan bare finne sted dersom det er gitt løyve fra Vågsøy kommune og avgift er betalt til kommunen. Bestilt plass som ikke skal tas i bruk må avbestilles. Avbestilling mindre enn 3 dager i forveien medfører belastning av 5 % av avgifter. Bestilt plass må være tatt i bruk før kl.11.. Dersom dette ikke er tilfelle, kan Vågsøy kommune tildele plassen til andre. Torgoppsynet avgjør om det er manglende vedlikehold, og bestiller eventuelt rengjøring og fakturerer denne. Torgoppsynet avgjør hvilket arbeid som må utføres for tilfredsstillende renhold. Rådmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra betalingssatser fastsatt i dette kapittelet BETALINGSSATSER (NORSKE KRONER) Endringer Lokalitet Dag Humanitær forening/ideell forening M åløy Torg, torgplass salg M åløy Torg, torgplass salg m/ strøm M åløy Torg, arrangement m/ scene Andre kommunalt eide arealer: pris pr. m2 Renhold Spyling Kosting Rydding 2. oktober Uke 75 9 Dag Uke Dag Uke 2, % 3,3 % 2,7 % 3,3 % 15 S tørre S tørre S tørre arrangetime- Hele arrange- Time- Hele arrange- Hele ment ment ment pris Torget pris Torget Torget , % 3,3 % Timepris 3,9 % ~ 44 ~

329 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 23. BETALINGSSATSER FOR NORSKKURS VED VOKSENOPPLÆRINGA Voksenopplæringa tilbyr norsk- og samfunnskunnskapsundervisning til flyktninger på introduksjonsprogrammet og voksne innvandrere. Voksenopplæringa gir også behovsprøvd undervisning til voksne NÅVÆRENDE TILBUD Tilbud til flyktninger på introduksjonsprogrammet: Totalt 4 uker = 734 undervisningstimer 4 undervisningstimer i norsk 3 dager per uke i 38 uker. 6 undervisningstimer i norsk 1 dag per uke i 38 uker. 5 undervisningstimer i samfunnskunnskap per dag i 2 uker. Tilbud til innvandrere på NIR-registeret: Totalt 4 uker = 56 undervisningstimer 4 undervisningstimer i norsk 3 dager per uke i 38 uker. 5 undervisningstimer i samfunnskunnskap per dag i 2 uker, Tilbud til EU-borgere / betalingselever: Totalt 38 uker = 456 undervisningstimer 4 undervisningstimer i norsk i 3 dager per uke i 38 uker. Kan få tilbud om 5 timers kurs i samfunnskunnskap. Norskundervisninga følger skoleruta for Sogn og Fjordane (medio august til medio juni). Kurs i samfunnskunnskap blir gitt i skolen sin høst- og vinterferie STUDENTBETALING FOR INNVANDRERE SOM HAR RETT/PLIKT TIL NORSKUNDERVISNING Norsk- og samfunnskunnskapsundervisning for flyktninger på introduksjonsprogram og innvandrere som har rett og plikt til undervisning er gratis. De betaler ingen eksamensavgift første gang de går opp til eksamen. Innvandrere som bare har plikt, EU-borgere og andre betalingselever må betale semester- og eksamensavgift. 2. oktober 215 ~ 45 ~

330 GEBYR OG BETALINGSSATSER Rådmannens forslag AVGIFTER PER STUDENT SOM IKKE HAR RETT/PLIKT TIL UNDERVISNING Semesteravgift Pris per måned (a 44,-/time) Semesteravgift inkl. bøker og materiell Samfunnskunnskapskurs Begynner august Endring , % 1 2, % 2 Semesteravgifter inkl. læremateriell og bøker = 1,-. Lærebøker er kostnadsberegnet til ca. 8,- per semester. Dette gir en timepris på ca. 44,- per undervisningstime og 2% økning. Økningen dekker kostnader til lærebøker. Elever med rett og plikt skal ikke betale for læremateriell jf. Lov om introduksjonsordning. Rundsiv Q-2/215 s 5 presiserer: «At opplæringen skal være gratis innebærer at den enkelte deltaker ikke selv skal måtte dekke utgifter til selve opplæringen eller til undervisningsmateriell.» Samfunnskunnskapskurs er et nytt kurs. Kurset er obligatorisk for deltakere på introduksjonsprogrammet og gis utenom skoleåret. Kurset kan tilbys betalingselever hvis det er ledig kapasitet. Kursavgiften tilsvarer timeprisen for norskundervisninga. Eksamensavgifter 215 Samfunnskapsprøven Norskprøven: Muntlig Siftlig Delprøver siftlig (2. gangsprøver) Duplikat av prøvebevis Eksamensavgiftene er lagt på samme nivå som resten av kommunene i Sogn og Fjordane, jf. møte med Fylkesmannen den Disse har tidligere ikke vært med i Gebyr og betalingssatser. 2. oktober 215 ~ 46 ~

331 GEBYR OG BETALINGSSATSER 216 Rådmannens forslag 24. ANDRE GEBYRER DUPLIKAT VITNEMÅL FOR GRUNNSKOLEN Utsiving av duplikat av gamle vitnemål for grunnskolen Gebyr 2. oktober Endring 216, % ~ 47 ~

332 Økonomiplan Vågsøy kommune Driftsopplegg båtrute til Silda Vedlegg 3

333 Del 1: TILSKUDD Tilskudd : Tilskudd Vågsøy kommune I begynnelsen av januar sender Fylkeskommunen et brev om de nye prisene som gjelder for det nye året. Del 2: RUTEPLAN Måløy-Silda Holdeplass DX67* DX67* Måløy ferjekai Silda kai * Mot førehandstinging tlf Operatør: Fjord1 AS, Strandavegen 15, 69 Florø * Tlf * E-post: post@fjord1.no Generell informasjon: M/B "Øyglimt" Tlf I tabell: = Stopper ikke, x = Stopper ved behøv, - = stopper uten tidsangivelse I daglinje: 1 = Mandag, 2 = Tirsdag, 3 = Onsdag, 4 = Torsdag, 5 = Fredag, 6 = Lørdag, 7 = Søndag, D = Daglig, H = Søndag og helligdag, S = Skoledag, X = Unntatt Silda-Måløy Holdeplass DX67* DX67* Silda kai Måløy ferjekai * Mot førehandstinging tlf Operatør: Fjord1 AS, Strandavegen 15, 69 Florø * Tlf * E-post: post@fjord1.no Generell informasjon: M/B "Øyglimt" Tlf I tabell: = Stopper ikke, x = Stopper ved behøv, - = stopper uten tidsangivelse I daglinje: 1 = Mandag, 2 = Tirsdag, 3 = Onsdag, 4 = Torsdag, 5 = Fredag, 6 = Lørdag, 7 = Søndag, D = Daglig, H = Søndag og helligdag, S = Skoledag, X = Unntatt Måløy-Gangsøy-Risøy Holdeplass 135 5* 13* Måløy ferjekai Vingelven kai 93 x x Hennøystrand kai 94 x x Risøy kai 1 x x Gangsøy kai 15 x x Grindøy 11 x x Måløy ferjekai 115 x x * Mot førehandstinging tlf Operatør: Fjord1 AS, Strandavegen 15, 69 Florø * Tlf * E-post: post@fjord1.no Generell informasjon: M/B "Øyglimt" Tlf I tabell: = Stopper ikke, x = Stopper ved behøv, - = stopper uten tidsangivelse I daglinje: 1 = Mandag, 2 = Tirsdag, 3 = Onsdag, 4 = Torsdag, 5 = Fredag, 6 = Lørdag, 7 = Søndag, D = Daglig, H = Søndag og helligdag, S = Skoledag, X = Unntatt

334 Økonomiplan Vågsøy kommune Økonomiplan Drift og investering VEDLEGG 4

335 DEN NORSKE KYRKJA Vågsøy sokneråd Vågsøy kommune v/rådmannen Dato: Økonomiplan Driftsbehov for Vågsøy sokneråd 216 Soknerådet har de siste åra hatt en stram økonomisk situasjon. Dette har resultert i at vi per dags dato har et udekka underskudd på 84.94, selv om vi for 214 hadde et overskudd på Vågsøy sokneråd ser nødvendigheten av å videreføre utvidelsen av stillingsprosent for kirkegårdsarbeiderne i 216, slik vi startet med i 215. I tillegg er det behov for å utvide stillingsandelen noe som kyrkjelydsarbeider/ trosopplærer. Soknerådet beregner en ordinær lønnsvekst på 3,5% (inkl pensjon), samt inndekking av etterslep på lønn i forhold til tariff/ansiennitet for ansatte. Soknerådets mål er å kunne beholde ansatte i kirken ved å sie disse lønn som er på nivå med anbefalinger fra blant annet Kirkelig Arbeidsgiverforening (KA). Samtlige ansatte i Vågsøy Sokneråd (bortsett fra 1 i administrasjonen og 1 kirkegårdsarbeider) har ansettelsestid på 3 år eller mindre. På 3 år har det vært 4 kirkeverger/daglig ledere. Det har også i 215 vært stor arbeidsbelastning på ansatte. I 216 vil Soknerådet utvide samlet stillingsprosent til 7,4. Justeringen opp,5% fra 215. Vågsøy Sokneråd har 215 hatt fokus på kompetanseutvikling for ansatte. Målet er at samtlige ansatte på kirkekontoret, skal kunne utføre de mest ordinære arbeidsoppgaver, og tilby publikum god service via økt basiskunnskap. Arbeidet skal være preget av felles mål og felles forståelse av rutiner/prosedyrer. I 216 ønsker soknerådet og videreføre intern opplæring, samt å tilby kompetanseutvikling innenfor definerte fagområder den enkelte ansatt har spesialansvar for. Samlede kostnader lønn sosial, etter justering til normalnivå for ansatte i Vågsøy Sokn, for 216 er. 3.9.,-. I 216 vil soknerådet måtte skifte ut kontorutstyr (data og kontormøbler). Dette inkluderer prestene. I tillegg er det nødvendig å kjøpe nye låser for alle tre kirkene. Kostnader til utskifting av låser er estimert til. 5.,-. For årene etter 216 frem til 219 arbeides det i prostiet med å få til en felles diakonistilling. Eventuelle utgifter for Vågsøy Sokneråd i denne forbindelse er ikke avklart. Side 1 av 3

336 DEN NORSKE KYRKJA Vågsøy sokneråd Utvikling i nøkkeltall siden 26: (Tall i millioner) Tilskot kommunen Lønn sosial Årsverk Se årsmelding 26 2,9 27 2,7 28 2,4 29 3, 21 3, , , , , , , , ,4 betalt +,8 ubetalt ,4 betalt +,8 ubetalt , , ,9 Kommentar: Den reelle svikten i tidligere års tilskudd, er også i år søkt inndekket gjennom offer, andre tilskudd, innsamlinger og annen forretningsvirksomhet. Grunnet soknerådet sin stramme økonomiske situasjon over flere år, ble det i 215 lagt frem forslag til ny prispolitikk for kirken. Ett av flere alternativ var å innføre betaling for tjenester som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Engasjementet fra publikum i Vågsøy, og også i riksdekkende media, var stort i denne saken. Det var massiv motstand til å innføre betaling på nevnte tjenester. Soknerådet påregner ikke å øke egne inntekter utover 215 nivå i vesentlig grad. Vi ser dog at engasjementet hos publikum er stort når det gjelder å bidra med økonomisk støtte i enkeltsaker. Eksempel på dette er oppmuntring til å gi gaver til spesifikke formål som ny salmebok. Sommeren 215 var det brannstiftelse i Sør-Vågsøy kirke. Denne hendelsen skapte mye uro både for soknerådet, ansatte og publikum. Konsekvensene av hendelsen er av økonomisk art i forbindelse med restaurering. Forsiingsselskapet bistår her. Soknerådet vurderer å sette i gang tiltak for bedre siing av kirkene i 216. Kirken har hatt ekstra utgifter knyttet til brannen. Soknerådet har søkt om å få dekket egenandelen på.5.,- fra kommunen. Det er gitt beeftelse fra rådmannen på at dette skal ordnes. Soknerådets budsjett for drift 216 innebærer økning i overføringer fra kommunen på 35.,til Investeringsbehov for 216: Vågsøy Sokneråd har to investeringsprosjekter for året Oppstart og sluttføring av utviding Nord-Vågsøy kirkegård. Vågsøy sokneråd har kun gjennomføring av utviding av Nord-Vågsøy gravplass, etter flere år med gravplassutvidelser. Kostnader for utviding Nord-Vågsøy gravplass er satt til 3.1.,-. Prisen inkluderer prisstigning fra mai 213 til juni 215, samt rigg og drift 8%. Det er inngått avtale/enighet med entreprenør. Oppstart satt til 1.november 215. Avsluttes i løpet av 216. Side 2 av 3

337 DEN NORSKE KYRKJA Vågsøy sokneråd 2. Kjøp av gravmaskin.3. (eks.mva). Kirkegårdene trenger nye gravmaskin. Dagens gravmaskin er 19 år gammel. Det er mye rust, stadig vanskeligere å reparere, samt økende kostnader ved å skifte ut deler og utstyr på maskinen. Vi benytter gravmaskinen til gravarbeid på samtlige kirkegårder. Ved å bytte inn gammel maskin, vil mellomlegget til ny maskin bli på. 3.,-. Det er innhentet tilbud fra flere leverandører. Soknerådet har i denne perioden ikke vurdert andre investeringsprosjekt før kirkegårdsutvidingene er ferdig. På bakgrunn av ovenstående melder Vågsøy Sokneråd inn et investeringsbehov for gravplasser: Totalt investeringsbehov 216:.3.1.,- Ubrukte midler investering gravplasser 215:. Tidligere avsatte midler. 46.,- Totalt økning investeringsmidler fra kommunen i 216:.1.74.,- 9. Soknerådet ber om at beløpet i langtidsbudsjettet, som allerede er avsatt med 1..,- her utvides til 1.8.,I tillegg bes det om 3.,- i investeringsmidler til ny gravmaskin. Følgende er vedtatt i Soknerådet 2.oktober 215: Sak: 41/215 «pkt 1. Soknerådets budsjett for drift 216 innebærer økning i overføringer fra kommunen på 35.,- til pkt 2. Budsjett for investering 216 innebærer en samlet utvidelse av investeringsmidler til. 2.1.,-» Med vennlig hilsen Anne Gry Fløien Kirkeverge/daglig leder Vågsøy Sokneråd Side 3 av 3

338 Vedlegg 5 økonomiplan Vågsøy kommune Eiendommer fritatt for eiendomsskatt i henhold til 7a og b skatteåret 216 Rådmannens forslag Vågsøy kommune 25. oktober 215 rådmannen

339 Fritak for eiendomsskatt etter 7a og b skatteåret 216 Rådmannens forslag 1. Fritak for eiendomskatt etter Eiendomskatteloven 7 I Eiendomskatteloven nr 29 7 gis kommunestyret myndighet til å gi fritak for noen eiendommer ut over de som er listet opp i lovens Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 2 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 1, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. I samband med vedtaket om innføringen av eiendomskatt ble 7 c og d vurdert, og det ble ikke lagt opp til fritak etter disse Fritak for eiendomskatt etter Eiendomskatteloven 7a Med hjemmel i Eiendomskatteloven 7a gis det fritak for eiendomskatt for følgende eiendommer i skatteåret 216: Gnr Bnr Fnr Snr Eier oktober Merknader Sogn Og Fjordane Fylkeskom Silda Grendahus Sogn og Fjordane Fylkeskom Strandtun Grendehus Sogn Og Fjordane Fylkeskom Sogn Og Fjordane Fylkeskom Sogn Og Fjordane Fylkeskom Ung Vilje Ung Vilje Sogn Og Fjordane Fylkeskom Sogn Og Fjordane Fylkeskom Sogn Og Fjordane Fylkeskom Asvo Sogn Og Fjordane Fylkeskom Moldøen Havnelag Vågsøy Jeger og Sportsfiskarlag Skavøypoll Normisjon Skavøypoll Normisjon Skavøypoll Idrettslag Sogn Og Fjordane Fylkeskom Skavøypoll Idrettslag Trollskogen Barnehage Sa Måløy Idrettslag Trollskogen Barnehage Sa Speiderforeldreforeningen Måløy Indremisjon Frelsesarmeen Eiendom As Vågsøy Røde Kors Andelslaget Kulturhuset Tu VÅGSØY KOMMUNE Side 2

340 Fritak for eiendomsskatt etter 7a og b skatteåret 216 Gnr Bnr Fnr Snr Eier oktober Rådmannens forslag Merknader Odd Fellowgården AS Nord Vågsøy Småbåthavn Al Sogn Og Fjordane Fylkeskom Raudeberg Samfunnshus Framhug Sa Raudeberg Indremisjon Skaredammen Idrettspark Skarevik barnehage Sa Al Skaredammen Idrettspark Nord Vågsøy Småbåthavn Al Kystkulturlaget i Vågsøy Skarevik barnehage Sa UL Dæmring Vedvik Bygdelag Sogn Og Fjordane Fylkeskom Grendahuset Breidablikk Sogn Og Fjordane Fylkeskom Sogn Og Fjordane Fylkeskom Kråkenes Grendalag Sogn Og Fjordane Fylkeskom Sogn Og Fjordane Fylkeskom Sogn Og Fjordane Fylkeskom Sogn Og Fjordane Fylkeskom Kvalheim Grendalag Sogn Og Fjordane Fylkeskom Sogn Og Fjordane Fylkeskom Sogn Og Fjordane Fylkeskom Kvalheim Idrettslag Tornado Måløy Fk Sogn Og Fjordane Fylkeskom Sogn Og Fjordane Fylkeskom Sogn Og Fjordane Fylkeskom Toskangerpoll Musikklag Vågsøy Pinsemenighet Våge Oppedal Bygdelag Sogn Og Fjordane Fylkeskom Sogn Og Fjordane Fylkeskom Samhald Ungdomslag Sogn Og Fjordane Fylkeskom Husevåg Bygdelag Sogn Og Fjordane Fylkeskom Sogn Og Fjordane Fylkeskom Almenning Skyttarlag Samlingsheimen Almenning Grendalag Normisjon Region Sogn og F Normisjon Region Sogn og F Normisjon Region Sogn og F Normisjon Region Sogn og F Normisjon Region Sogn og F Normisjon Region Sogn og F Normisjon Region Sogn og F VÅGSØY KOMMUNE Side 3

341 Fritak for eiendomsskatt etter 7a og b skatteåret 216 Gnr Bnr Fnr Snr Eier Rådmannens forslag Merknader Bryggja Idrettslag Brunstad Kristelige Menighet Brunstad Kristelige Menighet Brunstad Kristelige Menighet Brunstad Kristelige Menighet Bryggja Idrettslag Bryggja Idrettslag Bryggja Idrettslag Bryggja Grendahus Sa Bryggja Grendahus Sa Bryggja Skyttarlag 1.2. Fritak for eiendomskatt etter Eiendomskatteloven 7b Med hjemmel i Eiendomskatteloven 7b gis det fritak for eiendomskatt for følgende eiendommer i skatteåret 216: Gnr Bnr Fnr Snr Eier oktober 215 Merknader Gillesvik Per Henrik Vågsøy Sognemenighet Kystmuseet i Sogn og Fjordane VÅGSØY KOMMUNE Side 4

342 Vedlegg 6: ØKP Vågsøy kommune Utkast tiltak grunnlag for arbeidet med økonomiplan Vågsøy kommune 17. november 215

343 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Innledning Dette dokumentet er utarbeidet for å gi et bedre grunnlag for den politiske behandlingen av budsjett/økonomiplan for perioden Dokumentet viser en gjennomgang av ulike tiltak som er identifisert og vurdert innenfor de ulike budsjettområdene. I de tilfellene det står et spørsmålstegn i stedet for tall i påfølgende tabeller betyr det at økonomisk virkning ikke er fullt ut vurdert. Tiltak merket med grønn er med i hovedoversikt drift. Vågsøy kommune 17. november 215 rådmannen

344 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Hovedoversikt drift ØKP Økonomiplan DRIFTSREGNSKAP Skatteinntekter Rammetilskudd Sum rammetilskudd og skatt eks. eiendomskatt Eiendomsskatt Sum rammetilskudd og skatt innkl. eiendomskatt Momskompensasjon investering Øvrige statstilsk. (bl.a. komp.tilskudd) Integreringstilskudd, flyktninger Sum driftsinntekter Driftsrammer netto: Sentraladministrasjonen Barnehager Skoler Kultur (innkl. Kulturskolen fra 29) PRO - pleie,rehabilitering og omsorg Helse (tom 211) Barn og unge (tom 211) Velferd (fom 212) NAV lokalkontor (fom 29) Nordfjordnett - IKT-driftssenter (fom 213) Nordfjord IUA (fom 212) Drift og anleggsavdelingen Plan og utvikling (Teknisk servicekontor tom 212) Brann (fom 213) Eiendomsavdelingen VAR Netto driftsutg., driftsområder Netto rentekostnader Årets avkstning fondsplassering Kalkulatoriske renter og avs. VAR Avsiving eks. VAR (fra 21) Netto avdrag Netto kapitalutgifter Utgifts-/inntektsført tidligere års premieavvik inkl.arb.gj.av Inntekts-/utgiftsført årets Premieavvik inkl.arb.gj.avg. Tilbakeføring pensjonsutg. ved bruk premiefond pensjon Motpost netto avsetning bundne driftsfond driftsområder Netto driftsresultat Disponering av netto driftsresultat: Netto avsetning til bundne fond driftsområder Dekning av tidligere års merforbruk Avsetning til Bundne driftsfond Avsetning til Ubundne driftsfond (Disposisjonsfondet) Avsetning til Ubundne driftsfond (Rentesiingsfondet) Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av Bundne driftsfond Bruk av Ubundne driftsfond (Disposisjonsfondet) Bruk av Ubundne driftsfond (Rentesiingsfondet) Overført kapitalregnskapet Overført kapitalregnskapet (mva komp inv.) Årets mer-/mindreforbruk Sum BALANSEOVERSIKT (ved utg. av året) Ubunde driftsfond (Disposisjonsfondet) Ubunde driftsfond (Rentesiingsfondet) Ubunde driftsfond (Udisponert mindre-/merforbruk) Skattevekst Landet Vågsøy kommune Sats eiendomsskatt i promille Prognose flytende rente låneportefølje Regnsk. 212 Regnsk. 213 Regnsk ,18-174,17-33,35-12,58-315,93-1,38-14,4-173,7-313,47-12,49-325,96-5,7-139,69-179,29-318,98-12,7-331, ,6-182,4-327, -12,8-339, ,5-183,1-325,6-12,8-338,4 - -3,74, -321,5-3,58 -,6-335,3-3,61-1,33-336,62-3,5-3, -346,3 31,11 38,4 66,18 4,74 94,6 43,9 4,51,12 7,72 4,65 18,31 -,82 312,83 9,5 -,29-5,46, 11,7 14,37 11,14-12,22-2,82 2,25 29,43 39,65 67,85 4,81 93,32 45,65 4,62,,3 6,7 2,32 5,1 18,15,38 317,92 8,61 -,21-5,27, 12,57 15,7 12,22 2,9-11,33 -,93,37 31,47 42,1 69,26 5,38 93,25 46,76 5,86,,3 5,84 2,12 5,34 21,22,19 328,73 8,5 -,2-5,37, 12,6 15,8-2,9-12,43-2,3-1,67-11,3 2,82,, 2,29, -8,19,,,,,83,,,93,,,,,, -2,29,, 4,56-3,57, 1,67 3,57, 5,1,,,,,, 2,29,, 6,8 % 1,7 % 4, BUD 215 ØKM I 215 BUD 216 Langtidsbudsjett ,5-183,1-325,6-12,8-338, ,2-189,8-338, -12,9-35, ,7-189,6-339,3-13,3-352, ,3-189,7-341, -13,5-354, ,3-189,7-341, -13,5-354,5 - -3,5-3, -344,9-3,5-3,6-345,5-3,4-8,3-362,6-3,3-11,3-367,2-3,3-13,3-371,1-3,3-15,3-373,1 36,7 37,5 74, 5,2 98,1 39,2 6,2,,4 6,1 2,7 5,8 21,, 332,54 9,8 -,2-5,5, 13,9 18, 5,61-5,6-6,8-1,8-2,37 36,7 37,5 74, 5,2 98,1 39,2 6,2,,4 6,1 2,7 5,8 21,, 332,54 8,8 -,2-5,5, 12,6 15,7 12,43-5,6-6,8-1,8 3,55 36,7 37,5 74, 5,2 96,5 38,2 6,3,,4 6,1 2,7 5,2 21,7, 33,14 8,8 -,2-5,5, 12,6 15,7 12,43-5,6-6,8-1,8,55 4,7 39,3 75,8 5,4 12, 41,2 7,,,4 6,1 2,6 5,6 23,9, 349,64 9,5 -,2-6,, 14,5 17,8 5,6 -,8-11,6-1, -2,24 42,6 39,3 75,8 5,3 13,3 43,8 7,,,4 6,1 2,6 5,6 23,5, 354,94 12, -,2-7,, 17,5 22,3,8 -,8-11,6-1, -2,2 42,1 39,3 75,8 5,3 13,3 43,8 7,,,4 6,1 2,6 5,3 23,5, 354,14 14, -,2-8,, 19,5 25,3,8 -,8-11,6-1, -3,72 42,6 39,3 75,8 5,3 13,3 43,8 7,,,4 6,1 2,6 5,3 23,5, 354,64 15, -,2-8,, 21,5 28,3-1,3 -,8-11,6-1, -3,33 1,8,, 1,29,,,,,, 1,8,,,, -1,5, -,58,,,, 1,,, 1,24,,,,,, 1,,, 1,2,,,,,, 1,,, 2,72,,,,,, 1,,, 2,33,,,,,, 1,5,,, 1,8,,,, -1,5, -3,58,,,,,, -3,57 5,1, 1,5 6,3,, 1,43,, 5,7 % 8,7 % 4, 1,9 % -,5 % 4, 4,7 % 2, % 4, 2,2 % 4,6 % 2, % 4, 2, % - ØKM II ,,,,,,,, 4,43,, 5,67,, 6,69,, 9,41,, 11,74,, 4,6 % 2, % 4, 1,7 % 7,4 % 4, % 4, 1,7 % 1, % 1, % 4, 1,7 % 1, % 1, % 4, 1,9 %, %, % 4, 2,1 % 3

345 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Innhold Innledning...2 Hovedoversikt drift ØKP Utkast tiltak knyttet til rammeområder...5 Frie inntekter...5 Sentraladministrasjon (SA)...6 Barnehage (BH) Skole (SK) Kultur (KU) Pleie rehabilitering og omsorg (PRO) Velferd (VE) NAV Vågsøy (NAV)... 3 Drift og anleggsavdelingen (DA) Plan og utvikling(pu) Brann (BR) Eiendomsavdelingen (EA)

346 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Utkast tiltak knyttet til rammeområder Frie inntekter ES 1 Øke eiendomsskatt: Eiendomsskatten er i gjeldende økonomiplan 4 promille. Økning i eiendomsskatten med 1 promille gir økte inntekter for Vågsøy kommune på ca 3,2 mnok pr år. Eiendomsskatten kan økes med inntil 2 promille pr år til maksimalt 7 promille. Dette gir en inntektsøkning på inntil 1 mnok Konsekvens: Utgiftene for privathusholdninger og næringsliv øker. Kommunen øker frie disponible inntekter med 3,2 mnok pr promille økning pr år. 216 ES Øke eiendomsskatt - promillesats ES 2 Økt anslag eiendomsskatt nye skatteobjekt: Økt anslag for inntekt eiendomsskatt med bakgrunn i nye skatteobjekt er allerede inne i gjeldende økonomiplan med,1 mnok i 216 ytterligere,4 mnok i 217 og ytterligere,2 mnok i 218. Sum som vist i tabellen under. ES 2 Øke anslag eiendomsskatt nye skatteobjekt ,1,4,2, ES 3 Integreringstilskudd: Det gis tilskudd til integrering av flyktninger i 5 år. Tilskuddet er høyest de to første årene for deretter å bli gradvis redusert. I anslag for integreringstilskuddet i tabellen under er det tatt utgangspunkt i et mottak av flyktninger på ca 2 pr år. I 219 det forutsatt ett mottak på 25. ES 3 Integreringstilskudd ,3 11,3 13,3 15,3 5

347 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Sentraladministrasjon (SA) SA 1 Tilskudd Nordfjord vekst AS: Nordfjord Vekst AS ble etablert med utgangspunkt i Måløy vekst AS fra januar 212. Vågsøy kommune yter et tilskudd til selskapet på i overkant av 1, mnok pr år. Selskapet skal ivareta kommunens oppgaver som næringsutviklingsapparat. Det er bindende avtale om tilskudd ut 215. Omfanget på tilskuddet og effekten av dette er forutsatt evaluert i løpet av 215. Ut fra resultat av evaluering og kommunens økonomiske situasjon må det tas stilling til om næringsutviklingen er best ivaretatt gjennom Nordfjord vekst AS, eller om annen organisering av kommunens næringsapparat gir bedre effekt. Konsekvens Endringen i tilskudd vil forutsette dialog med selskapet og øvrige eiere i selskapet. Dersom engasjement i Nordfjord vekst reduseres eller avvikles kan ev. næringsutvikling organiseres i egen regi. SA ,?,??,??,? Tilskudd Nordfjord Vekst AS SA 2 Tilskudd Vågsøy sokneråd: Tilskudd i 215 er på 3,9 mnok, og tilskudd i 214 var på 3,6 mnok. Innrapportert behov fra Vågsøy sokneråd for 216 er på ca 4,25 mnok. Konsekvens: Dersom tilskuddet i 216 holdes på samme nivå som i 215 vil det bety en innstramming for Vågsøy sokneråd. Se eget vedlegg til økonomiplanen. Rådmannen tilrår at tilskuddet økes med,2 mnok til 4,1 mnok i 216. SA 2 Tilskudd Vågsøy sokneråd ,2,4,4,6 SA 3 Valg: Det er stortingsvalg i 217 og kommunevalg i 219. Erfaringsmessig må det forventes en ekstra utgift i samband med valg i størrelsesorden,2 -,3 mnok. SA 3 Valg ,,2,,3 6

348 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak SA 4 Interkommunalt samarbeid: Når det gjelder interkommunalt samarbeid er det politisk bestemt å avvente med bakgrunn i arbeidet med kommunestruktur. SA 4 Interkommunalt samarbeid ,,,, SA 5 Innkjøp: Det er vurdert å ligge et potensiale for reduserte kostnader for kommuneorganisasjonen ved å sette inn ressurser knyttet til innkjøp. Dette er et område hvor interkommunalt samarbeid om dedikert ressurs må forsøkes etablert. Isolert sett for rammeområdet kan dette medføre en økt kostnad, men sett samlet for kommunens drift og investeringer kan tiltaket gi innsparinger som går ut over utgiftene knyttet til fagressurs på området. Konsekvens: Kan gi økt utgift på kort sikt, men forventes å redusere kommunenes utgifter på lengre sikt. SA 5 Innkjøp ,??? SA 6 Politisk organisering: Politisk organisering vurderes av Kommunestyret selv og vil eventuelt kunne ha virkning fra neste kommunestyreperiode Vågsøy kommunestyre har i dag 27 medlemmer. Etter kommunelovens 2 skal kommuner med over 5 men ikke over 1 innbyggere ha minst 19 medlemmer i kommunestyret. I kommunelovens 7, punkt 3 står det: "Endring av medlemstallet vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv senest 31. desember nest siste år av valgperioden, med virkning for kommende valgperiode." Ut fra kommuneloven må en endring av medlemstallet gjøres nå i høst da 214 er nest siste år i valgperioden. Etter kommunelovens 8, pkt. 1 er det sagt at: "Kommunestyret og fylkestinget velger selv henholdsvis formannskap og fylkesutvalg på minimum 5 medlemmer. "Når det gjelder faste utvalg og komiteer står det i kommunelovens 1 følgende: 1 a. Kommunestyrekomiteer. Fylkestingskomiteer. 1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer som saksforberedende organ for kommunestyret og fylkestinget. Komiteene kan ikke gis avgjørelsesmyndighet. Slike komiteer skal ha minst tre medlemmer. 2. Kommunestyret og fylkestinget deler selv alle kommunestyrets og fylkestingets medlemmer inn i kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer, og velger leder og nestleder til komiteene. Medlemmer av kontrollutvalget som også sitter i kommunestyret eller fylkestinget, er utelukket fra valg til komiteene. Ordfører og fylkesordfører kan fritas fra valget dersom kommunestyret eller fylkestinget bestemmer det. 3. Valget gjennomføres på grunnlag av innstilling med forslag til medlemmer og varamedlemmer til komiteene. Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall medlemmer i hver komité med angivelse av den gruppe medlemmet

349 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak representerer. I tillegg kan innstillingen inneholde et antall varamedlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha, med tillegg av to. Innstillingen vedtas med simpelt flertall. 4. Komiteene skal sammensettes forholdsmessig etter den kjønnsmessige fordeling blant de som skal velges. Varamedlemmer til komiteene velges på samme måte blant kommunestyrets og fylkestingets varamedlemmer. 5. Ved varig uttreden eller forfall til kommunestyret og fylkestinget etter 16 nr. 2 skal vedkommende varamedlem tre inn i den kommunestyrekomité eller fylkestingskomité som den uttredende tilhørte. 6. Komiteene kan opprette arbeidsutvalg hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. 7. Kommunestyret og fylkestinget kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer. Vågsøy kommune har i dag et formannskap på 9 medlemmer. En har hovedutvalg for oppvekst- og kultur på 7 medlemmer og en har hovedutvalg for helse og omsorg på 7 medlemmer. Godtgjørelse til varaordfører og hovedutvalgsledere er en prosentdel av ordførerens lønn. For 214 har varaordfører 1 % av ordførers lønn. Lederne av OK-utvalget, HO-utvalget og kontrollutvalget har 5 % av ordførers lønn. Leder får ikke møtegodtgjørelse for møter i eget utvalg. Godtgjørelsen til formannskapets medlemmer, hovedutvalg og kontrollutvalg er.1. pr. møte. For møter der formannskapet har funksjon som flere utvalg betales det ut bare for ett møte. Et møte i kommunestyret utgjør en møtegodtgjørelse på. 25.,-. I tillegg betales ut tapt arbeidsfortjeneste for de som skal ha det og reiseregning for de som sender inn det. Dette er etter reglementet og som medlemmene har rett på. Med utgangspunkt i et eksempel med reduksjon på 4 medlemmer til 23 medlemmer i kommunestyret blir utgiftene til møtegodtgjørelse 21.,-. Møtegodtgjørelsen for et formannskapsmøte er på. 7.,- + de samme ekstra utbetalinger som for kommunestyret for tapt arbeidsfortjeneste og reiseutgifter. Med utgangspunkt i et eksempel med reduksjon på 2 medlemmer til 7 medlemmer i Formannskapet vil utgiftene til møtegodtgjørelse være. 5.,- pr møte. Møtegodtgjørelse for et møte i OK-utvalget og HO-utvalget er. 6.,- pr utvalg + de samme ekstra utbetalinger som for kommunestyret. Disse to utvalgene har 8-9 møter i året. Med utgangspunkt i et eksempel med reduksjon på 2 medlemmer til 5 medlemmer i OK og HO-utvalgene vil utgiftene til møtegodtgjørelse være. 4.,- pr møte. I tillegg kommer den faste godtgjørelsen til utvalgslederne for hovedutvalgene på ca feriepenger til hver av lederne. Møtegodtgjørelse Tapt arbeidsfortjeneste Regnskapstall for 213: Budsjettall for 214: (Forbruk pr. d.d. er. 79.) Prognose for besparelser i møtegodtgjørelse pr. år ved eksempel med reduksjon av 4 medlemmer i kommunestyre og 2 medlemmer i Formannskap, OK og HO: Kommunestyret Formannskapet Helse- og omsorgsutvalget Oppvekst- og kulturutvalget Totalt ,- x 8 møter 2. x 14 møter 2. x 8 møter 2. x 8 møter = = = =

350 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Tapt arbeidsfortjeneste: Vanskelig å tallfeste dette, det er avhengig av hvor den enkelte politiker er tilsatt, om det er i privat eller i offentlig tjeneste, om vi mottar av om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste eller ikke. Ca. 2.,-. I tillegg vil det bli en besparelse på innkjøp av ipad: Dette beløper seg til ca. 3. pr politiker fordelt på 4 år 1 x 3 =. 3. : 4 = avrundet 8. pr år. Møtegodtgjørelse Tapt arbeidsfortjeneste Utstyr Ipad Totale besparelser pr år Totale besparelser i en valgperiode SA Politisk organisering (effekt avhengig av endring i antall) ???? SA 7 Introduksjonsprogrammet: Målet med introduksjonsprogrammet er å gi deltagerne grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede de til arbeid eller utdanning. De som er i målgruppen for ordningen og som har behov for grunnleggende kvalifisering, har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet går over 2 år, og de som deltar i programmet har rett på introduksjonsstøtte i denne perioden. Utbetalingene i introduksjonsprogrammet for flyktninger ligger til Sentraladministrasjonen. Utbetalingen vil øke ved mottak av flere flyktninger. De økte utgiftene dekkes innenfor økning i kommunens frie inntekter i form av integreringstilskudd. Stipulert årlig utbetaling er lagt inn i tabellen under. Ut over utbetalingene i introduksjonsprogrammet øker også kostnadene gjennom at de to stillingene som flyktningkonsulenter har helårsvirkning i 216. Dette utgjør ca,4 mnok i økning fra 215 til 216. Dette er ikke med i tabellen under. SA 7 Introduksjonsprogrammet ,2 5,7 5,4 5,4 SA 8 Kommunereformen: Kommunereformarbeidet er med i budsjettet under Sentraladministrasjonen. Største utgifta er løn prosjektleiar. Netto utgift for Vågsøy vil vere etter refusjon frå andre deltakande kommunar og skjønstilskot frå Fylkesmannen. Flora vil i utgangspunktet ta kostnaden med Kystalternativet ut over det vi deltek med gjennom bruk av eigne tilsette og politisk deltaking

351 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Dersom ein kjem så langt som til folkerøysting, vil det kome utgifter som ikkje er med. Dette vil utgjere noko mindre enn ved eit stortingsval, ca 1.. SA 8 Kommunereformen ,2,,, 1

352 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Barnehage (BH) BH 1 Avvikle feriestengning 4 uker: Tiltaket ble implementert fra 214. Reversering av tiltaket vil medføre økte kostnader på minimum,7 mnok pr år. Videre gir innføring av ferieåpne barnehager også økte utfordringer knyttet til å skaffe vikarer. Ut fra forliggende informasjon er det mulig for foreldre å kjøpe plass i private barnehager i tiden de kommunale barnehagene holder feriestengt. BH 1 Avvikle feriestenge 4 uker ,7,7,7,7 BH 2 Redusere bemanningsnorm for assistentressursen med,1 årverk pr. avdeling: Bemanningsnorma for pedagog er 1 årsverk på 18 store barn eller 9 små barn. Bemanningsnorma på assistentressurs som er nytta i dag er 2 årverk på 18 store barn eller 9 små barn. Reduserast bemanningsnorm for assistentressursen med,1 årsverk pr. avdeling gjev ca 45 min. mindre bemanning kvar dag. Med den opningstida vi har i dag vil det seie at ein vaksen i større grad enn i dag vil vere aleine med heile barnegruppa. Kanskje så mykje som 1 til 1,5 time om morgonen eller ettermiddag med inntil 1 barn. Det vil være svært utfordrande i høve til sikkerheit, omsorg, leik og læring for barna. Høve til å gje det einskilde barnet det det har av på etter barnehagelova og rammeplana vil bli svært utfordrande, og det kan få karakter av å være meir ei oppbevaring enn ei pedagogisk verksemd. Viser til NOU 212:1 Til barna beste : Det er bemerket at dersom barnehagen har lav grunnbemanning, sykefravær eller på annen måte har liten bemanningstetthet, vil gjenværende ansatte i mange tilfeller bli nødt til å holde barna på baserommet og stenge av aktivitetsrommene for ikke miste oversikten over barnegruppen (Seland 29). En avstenging av rommene som hindrer barna i å bruke utstyret, vil imidlertid ikke være i overensstemmelse med formålet om utvidelse av barnas muligheter for valg, selvstendighet, læring og utforskning. Effekten av baseorganisering vil i stedet kunne bli at barnas faktiske leke- og oppholdsareal innsenkes. Barna vil også få mer begrensede muligheter til å kunne trekke seg tilbake til oker og steder for stille lek når alle voksne og barn er konsentrert i en base. (s.25) Konsekvens: o Lavere vaksentettleik (mindre personalressurs pr. barn). o Mindre tid til det einskilde barnet. o Meir pressa arbeidssituasjon for dei tilsette kan medføre mindre fleksibelt og løysingsorientert personalet. Kan også påverke sjukmeldingar. Tiltak for å oppretthalde kvaliteten på tross av reduksjon i ass.ressursen: For å bøte på dette kan opningstida reduserast tilsvarande reduksjonen i assistentressursen dvs ¾ time kvar dag. Då vert opningstida redusert frå 9 timar til 8,25 timar. Barna si maksimale opphaldstid er i dag 8,5 timar/dag dvs det vil bli ein reduskjon i opphaldstida på,25 time pr dag (1,25 t/veke). For foreldre vil noko av fleksibiliteten minke dersom opningstida og opphaldstida vert redusert. Økonomi:

353 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak,1 årsverk redusert assistentbemanning pr avdeling (9 småbarn eller 18 store barn) i dei kommunale barnehagane vil til saman gje ein reduksjon på 1, årsverk ca. 5.,-. Det vil gje utslag i høve sum tilskot til private barnehagar i 217. Redusert opningstid treng ikkje påverke foreldrebetalinga sidan opphaldstida til barna fortsatt kan vere 8,25 t/dag dvs 41,25 t/veke. BH 2 Redusere bemanningsnorm for assistentressursen med,1 årsverk pr. avdeling ,2 -,5 -,7 -,8 BH 4 Fysisk arbeidsmiljø i Holvik barnehage og Holvik skule: Holvik barnehage er stengt etter pålegg fra arbeidstilsynet, og barnehagen er plassert i midlertidige lokaler i Vågsvåg. Det må gjøres investeringer i bygning og ventilasjon dersom det fortsatt skal være barnehage i bygget. Løsning for utbedring er under vurdering, og eventuelle alternative løsninger vil bli presentert som egen sak. Det vises for øvrig til investeringsprosjekt «26 Rehabilitering Holvik skule og Holvik barnehage». BH 4 Fysisk arbeidsmiljø i Holvik barnehage og Holvik skule ?,??,??,??,? 12

354 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Skole (SK) SK 1 Norskopplæring i innføringsklasser for flerspråklige elever: Det er utfordrende å gi et godt tilbud til elever med annen språkbakgrunn. Elevene kommer til ulike tider på året, og med varierende skolebakgrunn. Skolene integrerer de etter beste evne i klassene de skal høre til, men ser at et innføringstilbud med grunnleggende norsk før de blir integrert i klassene, ville gitt de et bedre grunnlag for rask integrering og trivsel. Alternativ som kan være aktuelle er innføringstilbud i alt fra to uker, tre måneder og opp til et heilt år, alt etter hvilke utgangspunkt elevene har når de kommer. Det er grunn til å tro at utfordringene vil bli større i årene som kommer gjennom mellom annet mottak av flyktninger og eventuelle familiegjenforeninger. Høsten 214 ble det satt ned en gruppe etter innspill fra Statped Vest for å utrede ulike modeller for norskopplæring for minoritetsspråklige i Nordfjord. Gruppa med Mathias Inselseth, Ingrid Anita Malm Nordpoll og Stephan Lexau konkluderte ut fra en samlet faglig vurdering at følgende alternativ er den beste løsningen for Vågsøy: «Dette alternativet går på å samlokalisere alle nyankomne minoritetsspråklege elevar på ein skule i Vågsøy i ei tidsavgrensa periode. Sam vil vere nærskulen for dei fleste minoritetspråklege i kommunen, og er derfor det naturlege valet. Elevane sivast inn på nærskulen. Skulen og heimen gjer ei samla vurdering om eleven skal inn i innføringsklassa på den forsterka skulen. Tilbodet om å delta i innføringsklasse er eit friviljug tilbod. Den aktuelle skulen vert ein forsterka skule for opplæring av minoritetsspråklege elevar. Ein vil få eit stort mangfald av elevar og kunne bruke det som ein positiv ressurs i skulemiljøet og lokalmiljøet. Vidare vil elevane i denne modellen få eit tilbod om innføring i norsk og norske tilhøve før dei overførast til nærskulen. Dei fleste elevane klarer å tileigne seg tilstrekkelege dugleikar i norsk dersom dei deltek i eit særskild tilbod over ein lengre, men avgrensa periode. Etter 2-8 har elevane rett til tiltak til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skulen. I innføringsklassa skal ein jobbe etter læreplan i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar. Den fungerer som ein overgangsplan som skal brukast fram til elevane er i stand til å følgje opplæringa etter læreplanen i norsk. Forslag til organisering klasse: Ordinært skuletilbod på nærskulen. Einskild vurdering om forsterka tilbod på klassesteget klasse: Tilbod i innføringsklasse på den forsterka skulen i delar av skuletida. Deltaking i ordinær klassa på den forsterka skulen, fortrinnsvis i praktisk-estetiske fag klasse: Tilbod i innføringsklasse på den forsterka skulen i delar av skuletida. Deltaking i ordinær klassa på den forsterka skulen, fortrinnsvis i praktisk-estetiske fag klasse: Tilbod i innføringsklasse på ungdomsskulen i delar av skuletida. Deltaking i ordinær klassa, fortrinnsvis i praktisk-estetiske fag. Fordelar: Robust fagkompetanse sentralisert på ein skule. Betre og meir strukturert organisering av særskild norskopplæring

355 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Samarbeid innad i skulen og mellom skule og heim. Utnytting av lærartimar. Å samle elevane på ein skule kan motverke kjensla av isolasjon som er faren ved direkte integrering. Utfordringar: Mogleg auke i lønnskostnadar. Skyss til og frå skule. Eigna lokalar til innføringstilbodet. Foreldra si moglegheit til å velje bort tilbodet. Vert tilbodet avvist er nærskulen pliktig til å gje tilrettelagt opplæring etter 2-8. Integrering i nærmiljøet. Samarbeid mellom nærskule og den forsterka skulen, spesielt ved overgang til nærskule. Etter maks to år i innføringsklasser vil elevar framleis kunne ha behov for ekstra oppfølging. Denne oppfølginga må då gjevast på nærskulen.» Ut fra at Sam skole er nærskole for størstedelen av de minoritetsspråklige elevene vurderes det som riktig å plassere innføringsklasser her. Det er en utfordring å frigjøre areal ved skolen til formålet. Skolen har i dag parallelle klasser på alle 7 alderstrinn og derigjennom 14 klasser. Videre er det flere større tilpassede tiltak som ever mye areal. Det er noe areal tilgjengelig på loftet, men det har ikke ventilasjon og oppfyller ikke av som opplæringsrom. Musikom i kjelleren er heller ikke egnet. Det kan tenkes alternativt ved å plassere innføringsklassene ved f.eks. Bryggja eller Raudeberg skule. Her kan det være mulig å frigjøre areal til formålet, men i og med at tilbudet om innføringsklasser er frivillig vil det medføre risiko for at foreldre velger bort tilbudet. Videre vil en slik løsning medføre større transportkostnader da flere elever må transporteres. Beste løsningen når en ikke kan lokalisere til Sam skole vurderes å være samlokalisering med Voksenopplæringen i nye større lokaler i Måløy sentrum. Jfr besivelse i pkt «SK 2». Kostnader med tiltaket er ikke avklart. SK 1 Norskopplæring i innføringsklasser for flerspråklige elever ?,??,??,??,? SK 2 Voksenopplæringen økt aktivitet og arealbehov: Vaksenopplæringa i Vågsøy kommune gjev i dag norsk- og samfunnskapskurs til flyktningar, personar som søker familiegjenforening og arbeidsinnvandrar. Tilbodet blir gitt etter Introduksjonsloven. Vågsøy kommune har vedtatt å busetje 3 flyktningar med 2-årig introduksjonsprogram i løpet av 215 og 216. I tillegg kjem familiegjenforening. Utifrå dagens situasjon med ein stadig større flyktningestraum til landet, kan det sjå ut til at behovet for å busetje flyktningar berre vil verte større og større i nær framtid. Søknaden om norskkurs frå arbeidsinnvandrar har auka den siste tida og vaksenopplæringa har i dag ei venteliste pga at klasseromma er for små

356 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Det blir gitt opplæring etter 4a-2 i Opplæringslova: Rett til spesialundervisning på grunnskulens område. Vaksenopplæringa har fått signal på eit mogleg aukande behov. Kommunen er og pliktig etter opplæringslova 4A-2 til å gje eit tilbod om logopedi til slagramma i samband med vaksenopplæringa. I tillegg har kommunen plikt til å gi opplæring etter 4A-1: Grunnskoleopplæring for vaksne. Noko kommunen ikkje tilbyr i dag. Stigande behov for norskopplæring vil skape utfordringar ikkje bare for vaksenopplæringa, men også for opplæring av minioritetsspråklege elevar i grunnskulen. Det har vore arbeidd med eit forslag om innarbeiding av innføringsklasser ved èin skule, men utfordringa er lokalisering og utnytting av pedagogiske ressursar. Sam skole som er den naturlege plassering for eit slikt tilbod har i dag ikkje plass til dette. Ein ser for seg at eit samarbeid med vaksenopplæring når det gjeld lokaliteter og pedagogiske lærarressursar kan være ei mogleg løysing på dette. Vaksenopplæringa vil som konsekvens av dette ha behov for større lokaliteter. Ein ser for seg at det vil bli behov for minimum 5 klasserom med plass til 2 elever med tilhøyrande grupperom. Det vil også vere behov for kontor. Vaksenopplæringa bør framleis vere lokalisert saman med flyktningkontoret og det vil da være behov for minst tre kontor pluss kontorplass til 5-6 pedagogar. I tillegg til dette kjem kantine, sosialrom og toalett. Arealet på vaksenopplæringa er i dag om lag 3 m2. Ein ser for seg et arealbehov på minimum 5m2 i framtida. Det er svært viktig at lokalet ligg sentralt plassert i Måløy. Kostnader med tiltaket er ikke avklart. SK 2 Voksenopplæringen økt aktivitet og arealbehov ?,??,??,??,? SK 3 Arealbehov Skavøypoll skule: Fra høsten 215 er arealet ved Skavøypoll skule for lite da det må tilrettelegges for funksjonshemma elev. Det vil være behov for å øke undervisningslokale med minimum 8m2 pluss gang-/trafikkareal. Videre må ventilasjon i bygningsmasse fra 1986 skiftes ut. Eldste delen av Skavøypoll skule er fra Skolen er påbygd gymsal/undervisningsrom i 1986, og i 1999 kom tilbygg med undervisningsrom mot øst. Skolen har et samlet bruttoareal på ca 2. m2. Bygningsdelene fra 1986 er med flatt tak. I tillegg er tak over gangareal på nordsiden av eldste bygget også med flatt tak. Dette ble ferdigstilt ved utbyggingen i Det vil etter hvert være behov for å gjøre større vedlikeholdstiltak på de flate takene. Når det gjelder tak over garderobe/leskur er behovet for skifte av tak akutt da det her er vannlekkasje inn i garderober. Høsten 212 ble det gjort en vurdering av potensiale for arealutvidelse ved Skavøypoll skule ved påbygg av/ved eksisterende bygningsmasse uten å ta av uteareal

357 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Delene av bygget som har flatt tak: gymsal underv.rom garder./lesk. utvider leskur i flukt med underv.b.1) gangareal nordsida eldste bygget Sum areal areal 25 m2 32 m2 235 m2 7 m2 8 m2 955 m2 potensiale 1 etasje 1 etasje 2 etasjer 2 etasjer 2 etasjer areal 25 m2 32 m2 47 m2 14 m2 16 m2 134 m2 1) utviding av leskur i flukt med undervisningsbygg ses i sammenheng med arealet garderobe/leskur. Dvs samlet areal 35 m2 med potensiale for 2 etasjer med samlet areal 61 m2. Dersom en tenker seg å utvide bygningsmassens grunnareal er det mulig å ta av utearealet på nordsiden av den eldste delen av skolebygget. Her kan det bygges anslagsvis 25m2 i to etasjer, dvs. ca 5 m2. Ulempen med en slik utviding er at det reduserer opparbeidet uteareal for elevene. I økonomiplanen er det lagt inn investeringsprosjekt «245 Skavøypoll skule - påbygg». SK 3 Arealbehov Skavøypoll skule ,??? SK 4 Arealbehov Sam skole: Sam skole har flere elever med store vedtak om spesialundervisning etter 5-1 i Opplæringslova. Seks grupperom for tilpassa undervisning og grupperom for spesialundervisning er bundet opp av enkeltelever med enkeltvedtak etter 5-1. Det er tilnærmet ingen egnede rom tilgjengelig til elever med mindre behov for tilpassa opplæring, spesialundervisning og særskilt norskopplæring etter 2-8 i Opplæringslova. Rom som blir nytta til dette i dag er på loftet i gamlebygget. Disse romma er uten ventilasjon og universell tilkomst. Rommene oppfyller ikke avene til undervisningsrom. Eldste delen av Sam skole er fra Skolen er påbygd mellombygget med undervisningsrom/ svømmebasseng og videre gymsal i I 1997 ble det bygget et frittstående bygg med undervisningsrom og sfo. Skolen har et samlet bruttoareal på ca 3.23 m2. Mellombygget og gymsal har flatt tak. Det er noe høydeforskjell mellom tak mellombygget og tak gymsal, men det er likevel mulig å få til bygningsmessige løsninger som gjør at det kan bygges i høyden på begge areal med felles adkomst. Ved påbygg av en etasje må heis videreføres til denne etasjen. Det er gjort vedlikehold av tak over gymsal i 212 slik at dette taket er tett pr i dag. Når det gjelder tak over mellombygget er det her lekkasjer, og det behov for mer omfattende vedlikehold av tak for å unngå mugg-/råteskader på bygget. Høsten 212 ble det gjort en vurdering av potensiale for arealutvidelse ved Sam skole ved påbygg av/ved eksisterende bygningsmasse uten å ta av uteareal

358 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Delene av bygget som har flatt tak: areal mellombygget 52 m2 gymsal 1) 25 m2 Sum areal 77 m2 potensiale 1 etasje 1 etasje areal 52 m2 25 m2 77 m2 1) det er også mulig å utvide videre fra gymsal mot nordøst på søyler. Arealpotensiale her må eventuelt vurderes. Dersom en tenker seg å utvide bygningsmassens grunnareal er det mulig å ta av utearealet på vestsiden av frittstående bygg fra Her kan det bygges i to etasjer hvor 2 etasje kan komme i forlengelse av eventuelt påbygg av gymsal. Her kan det bygges anslagsvis 5m2 i to etasjer, dvs. ca 1. m2. Ulempen med en slik utviding er at det reduserer opparbeidet uteareal for elevene, og utearealet ved Sam skole er allerede lite fra før. SK 4 Arealbehov Sam skole ,??? SK 5 Struktur: I utredningene i samband med gjeldende kommunedelplan oppvekst var det vurdert potensiale for innsparing ved strukturelle grep i form av reduksjon i antall skoler. Det var vurdert nedlegging av Holvik skule med flytting av elevene til Sam skole, og nedlegging av Bryggja skule med flytting av elevene til Skavøypoll skule. Begge tiltakene vil eve noe bygningsmessige endringer på mottakerskolen. Innsparingspotensialet er skissert til ca 2,7 mnok for hver av de to skolene. SK 5 Struktur ,, -5,5-5,5 17

359 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Kultur (KU) KU 1 Utarbeiding av forvaltningsplan for Moldøen: Friluftsområdet på Moldøen vart kjøpt av staten i 1982 for å sie området til allment friluftsliv. I 1987 søkte Vinglehysa Frisbee Club (seinare Måløy Disc Golf) om å sette opp ei bane med ni korger for å nytte området til ein NM-konkurranse i discgolf. Søknaden vart innvilga av Fylkesmannen under føresetnad av at området vart rydda og istandsett når konkurransen var over. Dette vart først gjort i 1994 i samband med opparbeiding av ein turveg. Ein bauta over falne under Måløyraidet i 1941 vart då flytta til øya. Seinare i 1994 søkte discgolfklubben om etablering av ei bane på Moldøen for permanent bruk og det vart gjeve eit løyve på fem år. I samband med ein søknad i 212 frå Måløy Disc Golf om tilskot til discgolfbana på Moldøen var klubben igjen avhengig av løyve frå Fylkesmannen for å kunne disponere området. Fylkesmannen gav løyve til at Vågsøy kommune kunne inngå avtale med Måløy Disc Golf om etablering av ei discgolfbane på friluftsområdet på Moldøen. Løyvet var gitt med visse føresetnader, mellom anna at det skulle utarbeidast ein forvaltingsplan som grunnlag for bruk og skjøtsel av området. Discgolfanlegget skulle inngå i forvaltingsplanen og vere tilpassa tilrettelegginga av friluftsområdet elles. Fylkesmannen kjem med følgjande av i brev datert : «Som representant for grunneigar av området gav vi kommunen løyve til å inngå avtale med Måløy Disc Golf om disponering av området. Vi ser no behov for å følgje opp forvaltinga av friluftsområdet og ev at det vert utarbeidd ein forvaltingsplan for området. Planen må vere ferdig utarbeidd og godkjend av Fylkesmannen før 1. mai 216.» Forvaltingsplanen skal utarbeidast etter Miljødirektoratet sin mal for forvaltingsplanar som er tilgjengeleg på Vågsøy kommune har ikkje kapasitet eller kompetanse til å gjere dette arbeidet og det er derfor trong for å kjøpe konsulenttenester for utarbeiding av forvaltningsplan. Tenestekjøp estimerast til oner 1.,- KU 1 Utarbeiding av forvaltningsplan for Moldøen ,1,,, KU 2 Rehabilitering av ballbinge på Raudeberg skule: Fau påraudeberg skule ynskjer å rehabilitere ballbingen på Raudeberg ved å skifte kunstgraset. Ballbingen står på kommunal grunn og er eigd av Vågsøy kommune. For å ha attraktive uteområder er skulane avhengig av at det er eit lokalt engasjement. På dei aller fleste skulane er det bygdelag, idrettslag og foreldreutvalg som er pådrivarar for å utvikle og ta vare på uteområdene

360 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Det kan søkjast om spelemidlar til rehabilitering etter 1 år då dette er forventa levetid på kunstgras. Sparebankstiftinga og kulturavdelinga i Sogn og Fjordane fylkeskommune har vore pådrivarar for å få rehabilitert ballbingane i fylket. Dette er populære møteplassar for barn og unge og det er ofte stor bruk og dermed stor slitasje. Fylkeskommunen har laga eit oppsett på kva det vil koste kommunane å rehabilitere ballbingane. Inntekt Budsjett Utgift Budsjett eks Budsjett inkl mva mva Spelemidlar 5 Kunstgras MP Sparebankfond 15 Transport Dugnad 1 Legging Momskomp. 1 Nye nett (2 stk) Totalt: Makulering+ avretting Andre samarb. partnarar Totalt inkl legging: Eigenfinans. Plank/nett/div.!! Totalt inkl. legging/ 11 fjerning: Som det kjem fram av oppsettet vil det koste om lag 25 oner å få rehabilitert ein ballbinge. FAU på Raudeberg skule har vedtatt at dei setje av 3 oner til dette, og i tillegg utføre dugnadsinnsatsen som må til for å få dette gjort. Spelemiddelsøknad vil bli utarbeidd og sendt inn for 216. Dersom Vågsøy kommune forskotterer tippemidlane kan prosjektet starte opp våren 216. Alternativt må ein avvente svar på eventuell tildeling i juni 216. KU 2 Rehabilitering av ballbinge på Raudeberg skule ,,,, KU 3 Rehabilitering av ballbinge på Holvik skule: FAU på Holvik skule ynskjer å rehabilitere ballbingen ved å skifte kunstgraset. Ballbingen står på kommunal grunn og er eigd av Vågsøy kommune. For å ha attraktive uteområda er skulane avhengig av at det er eit lokalt engasjement. På dei aller fleste skulane er det bygdelag, idrettslag og foreldreutval som er pådrivarar for å utvikle og ta vare på uteområda. Ein kan søkje om spelemidlar til rehabilitering etter 1 år då dette er forventa levetid på kunstgras. Sparebankstiftinga og kulturavdelinga i Sogn og Fjordane fylkeskommune har vore pådrivarar for å få

361 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak rehabilitert ballbingane i fylket. Dette er populære møteplassar for barn og unge og det er ofte stor bruk og dermed stor slitasje. Fylkeskommunen har laga eit oppsett på kva det vil koste kommunane å rehabilitere ballbingane. Inntekt Budsjett Utgift Budsjett eks Budsjett inkl mva mva Spelemidlar 5 Kunstgras MP Sparebankfond 15 Transport Dugnad 1 Legging Momskomp. 1 Nye nett (2 stk) Totalt: Makulering+ avretting Andre samarb. partnarar Totalt inkl legging: Eigenfinans. Plank/nett/div.!! Totalt inkl. legging/ 11 fjerning: Som det kjem fram av oppsettet vil det koste om lag 25 oner å få rehabilitert ein ballbinge. Elevrådet på Holvik skule har vedteke at dei setje av 25 oner til dette. FAU vil utføre dugnadsinnsatsen som må til for å få dette gjort.spelemiddelsøknad vil bli utarbeidd og sendt inn for 216. Dersom Vågsøy kommune forskotterer tippemidlane kan prosjektet starte opp våren 216. Alternativt må ein avvente svar på eventuell tildeling i juni 216. KU 3 Rehabilitering av ballbinge på Holvik skule ,,,, KU 4 Interkommunalt friluftsråd: Vedtak kommunestyresak K-53/15: Vågsøy kommune blir medlem av regionalt friluftsråd for Nordfjord. Kostandane for dette blir innarbeida i driftsbudsjettet for kultur slik det kjem fram av saksutgreiinga. Kulturområdet styrkast tilsvarande. Rådmannen får i oppdrag å peike ut eitt medlem til Samarbeidsgruppa for friluftsrådet. Ein tilrår at Nordfjordrådet utgjer styret i regionalt friluftsråd for Nordfjord. Vågsøy kommune tek

362 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak som føresetnad for si deltaking at (Eid/Hornindal/Gloppen/Selje/Stryn) også vert med i Regionalt Friluftsråd for Nordfjord. For Vågsøy kommune sin del vert det om lag 45 oner i 216 og oner 85 frå 217. Det er ikkje avklart i alle kommuane. KU 4 Interkommunalt friluftsråd ,5,1,1,1 KU 5 Ta bort kommunalt tilskudd til Frivillighetssentral: Vågsøy kommune gir pr i dag et årlig tilskudd på oner 21. til Frivillighetssentralen. Tilskuddet fra kommunen er en forutsetning for at Frivillighetssentralen mottar statlig tilskudd. Effekten av arbeidet til Frivillighetssentralen er i liten grad dokumentert. Det kommunale tilskuddet gir ikke effekt i form av avlastning for kommunale tjenester. Konsekvens: Det er grunn til å anta at bortfall av kommunalt tilskudd til Frivillighetssentralen vil medføre avvikling av denne. Avvikling av Frivillighetssentralen vil ikke ha direkte effekt i form av økt belastning på kommunale tjenester. Tiltaket kan implementeres fra 2 halvår 216. KU 5 Ta bort kommunalt tilskudd til Frivillighetssentral ,1 -,2 -,2 -,2 KU 6 Ta bort kommunalt tilskudd til lag og organisasjoner: Det ytes et kommunalt tilskudd på oner 1. til frivillige lag og organisasjoner. Konsekvens: Bortfall av tilskuddet vil gjøre det tyngre for lag og organisasjoner å drive. Tilskuddet er en positiv stimulering av frivillig arbeid i kommunen, og effekten i form av dugnadsinnsats antas å være mange ganger tilskuddet. Rådmannen går ikke videre i vurdering av dette tiltaket. KU 6 Ta bort kommunalt tilskudd til lag og organisasjoner ,1 -,1 -,1 -,1 KU 7 Avvikle ikke lovpålagte tjenester: Tiltaket er foreløpig ikke utredet. Kan vurdere områder som MOT, SLT, fritidsklubb, kino. KU 7 Avvikle ikke lovpålagte tjenester ,1 -,1 -,1 -,1 21

363 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Pleie rehabilitering og omsorg (PRO) Figur 1: Befolkningsutvikling i Vågsøy kommune 1% 5% % 6% Vågsøy aldersfordeling innbyggere, % 6% 8% 9% 13% 1% 14% 15% 15% 14% 57% 55% 54% 54% 53% 24% 24% 23% 23% 23% år år år 24 8 år og eldre Kommentar: Andel eldre over 8 og 9 år vil øke, særlig etter 22. Andel personer i aldergruppe 2-66 går ned. Befolkningsutviklingen tilsier at det vil være et økt behov for pleie- og omsorgstjenester i perioden Vågsøy kommune har en befolkningssammensetning med mange eldre. Andelen eldre og eldre over 8 år er økende i årene fremover. Kommunen har utfordringer knyttet til demens,rehabilitering, høy andel ressursevende brukere under 67 år og barn/unge med ulike utfordringer. Vågsøy kommune har valgt å satse på en modell som innebærer færre institusjonsplasser og flere omsorgsboliger. Tanken er at brukerne skal kunne bo hjemme eller i omsorgsboliger så lenge de lever, med hjelp fra hjemmetjenesten. Langtidsplassene på institusjon er for de mest pleie- og omsorgstrengende. I tillegg gir institusjonen tilbud til personer som har behov for korttidsopphold, avlastningsopphold eller rehabiliteringsopphold for å kunne klare seg lenger hjemme. Vågsøy la tidlig om tjenestetilbudet fra høy institusjonsdekning til alternative døgntilbud og hjemmebaserte tjenester. Målet er å gi flest mulig tilpasset tjenester i eget hjem. Vi har derfor en lav dekningsgrad av institusjonsplasser og heldøgns omsorgsboliger Et økende antall eldre vil føre til kapasitetsutfordringer i tjenestene. Antall institusjonsplasser er lavt og det er pr i dag ikke planlagt nye institusjonsplasser. Etter samhandlingsreformen hvor kommunen har ansvar for utsivningsklare pasienter har det medført at pasientene blir sevet ut fra sykehusene tidligere enn før, og dermed også har et økt behov for hjelp den første tiden (pasientene er generelt dårligere ved utsiving). Dette har ført til at korttidsavdelingen ved Kulatoppen institusjon de siste årene har hatt overbelegg, som igjen har gått ut over tilbudet til hjemmeboende med behov for avlastning - /rehabiliteringsopphold. Mange av beboere i omsorgsbolig med bemanning er like hjelpetrengende som institusjonsbeboere og har derfor behov for tilsvarende bemanning. Det vil ut fra statistikk,faglig vurdering og framsiving av antall eldre 8+ i kommunen være behov for flere boliger med heldøgnsbemanning i perioden Skaretun 1 på Raudeberg er mulig og bemanne uten at det vil være nødvendig å foreta bygningsmessige endringer. Tidlig innsats, hjemme rehabilitering, omsorgsteknologi og tettere oppfølging av demente er tiltak som bidrar til at eldre vil kunne bo lengre i eget hjem

364 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Det har vært en økning i sykefravær i pleie og omsorgstjenestene (PRO) de 2 siste årene. Grunnbemanningen i PRO er lav, samtidig er det en jevn økning i antall brukere med stort hjelpebehov. Ved fortsatt høy arbeidsbelastning, samme grunnbemanning, økende antall brukere med stort pleiebehov og økende av til kompetanse kan dette medføre videre høyt sykefravær, mangel på kvalifisert pleiepersonell og behov for bruk av vikarbyrå. PRO 1 Organisering av tjenestene bruke riktig kompetanse: Fra vil ansvar for utkjøring av middag til hjemmeboende bli overført til Eiendomsavdelingen. Ca 8 brukere i Vågsøy har vedtak på middagsombringing. I gjennomsnitt blir det levert ut 51 middager per dag. Dette tilsvarer ca. 1,7 årsverk når man regner 1 min. pr. utlevert middag. Tiltaket gir ikke innsparinger i PRO, men vil frigi fagkompetanse som vil bli nyttet på en bedre måte. PRO har i 215 redusert antall gruppeledere i hjemmetjenesten fra 6 til 4. Dette er positivt i forhold til å få bedre oversikt over områdene. Økende av til dokumentasjon, kompetanseheving, kvalitetsarbeid, sykefraværsoppfølging og oppfølging av den enkelte ansatte samtidig som en skal utarbeide arbeidslister og få tak i vikarer ved fravær har ført til at arbeidsoppgavene for gruppelederne har blitt overveldende. Det er behov for å styrke tjenesten med en merkantil person som vil ha ansvar for oppdatering av arbeidslister, innleie av vikarer m.m. Kostnader: 1 årsverk PRO 1 Organisering av tjenestene bruke riktig kompetanse ,6,6,6,6 PRO 2 Organisering av tjenestene samarbeid: Utvikle nye samarbeids- og organiseringsmodeller (samarbeid med bl.a. skoler, næringsliv, frivillige). Bruk av konsulenttjenester: Farmhouse. Prosjekt Borte bra hjemme best Hovedmål for prosjektet Skape ein modell/system for utvikling og innovasjon av velferdstenester i lokalsamfunn som kan overførast til andre kommunar. Dette skal bidra til betre infrastruktur for velferdstenester i kommunen og dermed vere starten på eit effektivt økosystem innan helse og omsorg. Delmål Finne mulegheiter som sjølvstendiggjer alle til å bu heime lengst muleg. Dette omfattar utvikling av framtidsretta, tilgjengelege og brukarsentrerte konsept, produkt og tenester klare for implementering eller vidare utvikling

365 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Tverrfagleg samarbeid og nettverksbygging mellom offentlig sektor, privat næringsliv, frivilligheit, skule, helseforetak, investorar m.fl. skal motivere og føre til auka skaparevne. Auke evna til å integrere med eksisterende teknologi og framtidige teknologiske løysingar. MÅLGRUPPE Brukarar som på grunn av nedsatt funksjonsevne og/eller sjukdom, har behov for velferdstenester i Vågsøy Kommune. Vi har høg andel eldre, samt mange brukarar under 67 år som får omfattande bistand frå heimetenesta. Tala er aukande og vi må møte denne utfordringa med gode løysingar. Samfunnsaktørar som kan bidra til å utvikle og kommersialisere nye og eksisterande teneste-og produkttilbod. Vågsøy Kommune, helse og omsorg, som har behov for å tenke nytt og tilegne seg kunnskap om nye innovative metodar og verktøy for å sie gode og framtidsretta velferdstenester. Måløy vidaregåande skule. Elevane skal få betre innsikt i behova som til einkvar tid er realiteten ute i samfunnet, og ved ferdig skulegang vere betre rusta for å tilføre arbeidsplassen nytenkning. Kostnader PRO ,,3,3,3 Organisering av tjenestene samarbeid PRO 3 Styrket bemanning hjemmetjenestene - økt behov for tjenester: Det er økning av antall eldre i kommunen, de er mer pleietrengende og blir tidligere utsevet fra sykehus. Fra november 214 til oktober 215 har antall tildelte timer i hjemmetjenestene økt. For å gi forsvarlig helsehjelp, og å forhindre ytterlig økning av sykefraværet, er det behov for å øke grunnbemanningen på område Vågsøy med 1 kveldsvakt 7 dager i uken og 1 dagvakt i helg. Kostnader: 1,8 årsverk x 6 = PRO 3 Styrket bemanning hjemmetjenestene - økt behov for tjenester , 1,1 1,1 1,1 PRO 4 Styrket bemanning vernepleietjenesten - økt behov for tjenester: Det er behov for økt bemanning i.f.t. Ressursevende brukere. 2:1 bemanning er nødvendig for å trygge personalet i arbeidssituasjoner og redusere/unngå bruk av tvangstiltak. Kostnader: 2,4 årsverk x PRO 4 Styrket bemanning vernepleietjenesten - økt behov for tjenester ,4 1,4 1,4 1,4 24

366 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak PRO 5 Heldøgnsbemanning Skaretun I: Mange av beboere i omsorgsbolig med bemanning er like hjelpetrengende som institusjonsbeboere, og har behov for samme bemanning. Med bakgrunn i fremsiving av antall eldre i årene som kommer forventes det å være økt behov for boliger med heldøgnsbemanning.- Skaretun 1 på Raudeberg er mulig og oppbemanne uten at det vil være nødvendig å foreta bygningsmessige endringer. En vil her få en ny heldøgns avdeling med 8 boliger. For å gjennomføre dette trenge en økning i grunnbemanningen på 5,5 årsverk (2 dagvakter og 2 seinvakter på 8 brukere) Kostnader: 5,5 x 6 = PRO 5 Heldøgnsbemanning Skaretun I ,, 1, 3,3 PRO 6 Hverdagsrehabilitering: Vågsøy står foran store utfordringer i helse- og omsorgssektoren. I de neste 1-årene får vi mange flere eldre, og de lever enda lengre. De aller fleste av disse vil ha ei god helse og delta aktivt i samfunnet, men mange får også plager med nedsatt funksjon, sansetap, demens, eller fare for fall og benbrudd. Blant eldre, og befolkning for øvrig, får flere oniske sykdommer og livsstilssykdommer; psykisk uhelse, muskel-skjelettplager, kols, fedme/diabetes og hjerte/karlidelser. De fleste av disse gir utfordringer med å mestre hverdagen. Den store utfordringen er at helse-og omsorgstjenesten ikke er bæreaftig. Om vi fortsetter å jobbe akkurat slik som vi gjør i dag må urealistisk mange flere utdanne seg til arbeid innen helse- og omsorgsyrkene anslagsvis mellom 1/3-2/3 av alle unge. Dette er urealistisk og heller ikke ønskelig for samfunnet. Vi må derfor satse på og støtte hverdagsmestring, og bidra til å støtte innbyggerne til å mestre de viktige hverdagsaktivitetene selv. Dette skjer ved trening og tilrettelegging, tekniske hjelpemidler, universell utforming og boligtilpassing. Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig innsats som forutsetter å arbeide med felles mål som er satt av brukeren selv. Brukeren inviteres innledningsvis med på en samtale der det første spørsmålet er: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? Med utgangspunkt i denne samtale lages en systematisk plan som kombinerer ulike trening og tilrettelegging i en avgrenset tidsperiode. Kostnader ressursgruppe hverdagsrehabilitering:,5 årsverk = PRO 6 Hverdagsrehabilitering ,,3,3,3 PRO 7 Tettere oppfølging av hjemmeboende demente: Det er per i dag ingen planlagt oppfølging av brukere med demensdiagnose. Brukere får som oftest hjelp fra pårørende og hjemmetjenesten (for eksempel middag, medisiner, hjelp til dusj) uten at

367 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak fagpersoner følger opp demensutviklingen og hvordan pårørende takler dette. Det hender at belastningen for pårørende brått blir så stor at brukeren trenger institusjonsopphold. Hukommelsesteam har ansvar for kartlegging av hjemmeboende med mistanke om demens. Teamet består at ergoterapeut, sykepleiere og hjelpepleier. Det er ikke satt av tid for kartleggingsbesøk og disse gjennomføres i tillegg til oppgavene som sykepleier eller hjelpepleier. Det er ønskelig å sette av en dag i måneder for å gjennomføre kartleggingsbesøk. Ved å planlegge oppfølging av demensutviklingen vil brukeren og pårørende gradvis får mer hjelp fra hjemmetjenesten, evt. avlastningsopphold på institusjon, slik at brukeren kan bo lengre i eget hjem. Slik oppfølging kalles ofte «Demenspakke». Det er startet opp en arbeidsgruppe for å lage rutiner for slik oppfølging. Det anslås at kartleggingsdager og oppfølgingen vil eve økt ressursbruk på,4 årsverk. Kostnader:,4 x 6 = PRO 7 Tettere oppfølging av hjemmeboende demente ,,24,24,24 PRO 8 Økt innsats i forhold til lindrende behandling hjemmeboende: For å kunne gi best mulig tjenester til eftpasienter, både hjemme og i institusjon, er det nødvendig at prosjektet lindrende rom, som har fått støtte fra Departementet, blir videreført. Det er to eftsykepleiere i kommune, som trenger tid til å kunne veilede personalet, følge opp brukere og samhandle med interkommunal eftkoordinator. Dette ever 1 vakt i måned til to personer. Kostnader 1 % x 6 = PRO 8 Økt innsats i forhold til lindrende behandling hjemmeboende ,,6,6,6 PRO 9 Ta i bruk velferdsteknologi: Øke kompetanse: videreutdanning ergoterapeut og sykepleier. Arbeidsgruppe. Utvikling av testleilighet Bryggen Panorama (217). Kostnader: PRO 9,5 årsverk x 6 = Ta i bruk velferdsteknologi ,,3,3,3 26

368 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak PRO 1 Reuttering: Vågsøy kommune har behov for flere fagpersoner, særlig sykepleiere og vernepleiere, men også helsefagarbeidere. Behovet vil øke framover fordi mange fagpersoner vil gå av med pensjon de nærmeste årene, samtidig som antall brukere vil øke. Det er satt i gang tiltak for å få utdannet flere helsefagarbeidere i kommunen (VG3-lærling, TAFlærling og ABC-praksiskandidater). For å sie at disse får nødvendig kompetanseutvikling i praksisperioden er det nødvendig å gjøre en innsats i forhold til oppfølging. Erfarne fagpersoner opptrer som instruktører. Disse instruktører trenger selv opplæring i instruktørrolle og oppfølging og veiledning. Det er viktig å sie at alle har samme rolleforståelse og stiller samme av til lærlinger og elever. Instruktørene skal bruke tid til oppfølging av sine lærlinger hver uke. I tillegg er det behov for innsats i reutteringen av nyansatte med rett kompetanse ved bl.a. besøk til skoler og messer. Kostnader:,5 årsverk x 6 = PRO 1 Reuttering ,,3,3,3 PRO 11 Tilskudd ASVO: ASVO er 1 % eid av Vågsøy kommune. I 214 ble kommunalt tilskudd til ASVO redusert fra 1.9. til 85.. Det vil si en reduksjon i årlig tilskudd på 24.. ASVO får. 3.4.,- i tilskudd til VTA (varig tilrettelagt arbeid) plasser fra staten. Kravet er slik det er oppfatta at kommunen gir 25 % av denne summen i tillegg, dvs. 85.,-. Med bakgrunn i at kommunen har stilt garanti på låneopptak som gir vesentlig lavere renteutgifter for ASVO kan det eventuelt argumenteres med at disse innsparingene er å se på som et indirekte tilskudd. Med dagens rentenivå vil ASVO ha en besparelse i størrelsesorden i løpet av lånets løpetid. Tilskuddet opprettholdes på,85 mnok i økonomiplanperioden. PRO 11 Tilskudd ASVO ,,,, 27

369 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Velferd (VE) VE 1 Avlastningsbolig: Når ny avlastningsbolig kommer i drift høsten 216 vil det bli behov for nye stillinger. Etter intern rokkering fra stillinger i barnevern, koordinator funksjonshemma og avlastningstiltak utenfor institusjon, vil det reelle behovet for økte stillinger være 2,2 årsverk dag/kveld og 1,4 årsverk nattevakt. Det vil påløpe utgift til leasing av bil, matvarer, aktiviteter, opplæring med mer, men disse utgiftene dekkes inn ved reduksjon i godtgjørelse avlastningshjem grunnet iverksetting av avlastningsbolig. Kostnader: 3,6 årsverk x 6 = VE 1 Avlastningsbolig ,4 2,1 2,1 2,1 VE 2 Helsestasjonstjenester: For å møte lovpålagt av om forebygging for barn og unge ble helsestasjonen styrket med,5 årsverk helsesøster i 215. Det er da pr i dag 3,3 årsverk helsesøster. I tillegg er en av helsesøstrene i utdanning innen adferdsproblematikk sammen med en fra barnevern. Reell lønnsbelastning frem tom juni 216 er da 3,8 årsverk. Dette er for å imøtekomme behov for tidlig innsats blant barn og unge, og for å heve kompetanse i egen organisasjon ved endring i lovverk der ansvarsforholdene blir flyttet fra stat til kommune. For å kunne få videre effekt av tilleggsutdanningen, og å møte behovene innen helsestasjonens ansvarsområde vil det være nødvendig å gjøre styrkingen på,5 årsverk permanent. Dette er også i samsvar med signalene i statsbudsjettet for kommende år om at helsestasjonstjenesten i kommunene skal styrkes. Kostnader:,5 årsverk x 6 = VE 2 Helsestasjonstjenester ,3,3,3,3 VE 3 Kommunale akuttdøgnplasser (KAD): Det gis øremerket tilskudd til drift av kommunale akuttdøgnplasser (KAD) tom 215. Det medfører at kostnader tilsvarende 1,5 mnok må dekkes innenfor kommunens budsjett fom 216. Dimensjonering vurderes i 216. VE 3 Kommunale akuttdøgnplasser (KAD) ,5 1,5 1,5 1,5 28

370 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak VE 4 Hverdagsrehabilitering (jfr PRO 6): Her vises det til omtale under tiltak PRO 6. Fysioterapi ligger organisatorisk innenfor område Velferd. Kostnader fysioterapeut: 1, årsverk x 6 = VE 4 Hverdagsrehabilitering ,,6,6,6 29

371 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak NAV Vågsøy (NAV) NAV 1 Arbeid med rus: Vågsøy kommune hadde inne statlig finansiering av 2 prosjektstillinger knyttet til arbeid med rus frem til august 212 for den ene stillingen og august 213 for den andre. Ved bortfall av finansieringen ble den ene prosjektstillingen avviklet i august 212. Den andre stillingen er videreført med egenfinansiering. I 214 ble det søkt om tilskudd for å styrke kommunens rusarbeid, og Vågsøy kommune har mottatt tilskudd til 5 % ruskonsulentstilling med finansiering frem til sommeren 216. Dersom stillingen skal videreføres etter dette må kommunen finansiere den fullt ut. Det blir søkt om videre tilskudd dersom det er mulig. Innsats unge rusbrukere rettes mot tidlig intervensjon/innsats for å motvirke langsiktige problem. For veletablerte rusbrukere rettes mye fokus mot å gi disse et verdig liv. Rusomsorg er ett av satsingsområdene i statsbudsjettet. NAV 1 Arbeid med rus ,,,, 3

372 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Drift og anleggsavdelingen (DA) DA 1 Asfaltering: Det er i de senere årene brukt lite ressurser på asfaltering, og veidekket på kommunale veier er til dels dårlig. Reelt sett er det behov for en omfattende oppgradering av asfaltdekke på mange veistrekninger. Det ligger inne ett mindre beløp i driftsbudsjettet til løpende vedlikehold av veidekke. Videre er det i økonomiplanperioden lagt inn investeringsprosjekt «685 Asfaltering kommunale veier» for rehabilitering av veidekke med en investeringsramme på 13 mnok. Konsekvens: Dersom nødvendig vedlikehold i form av reasfaltering uteblir vil behovet for å lappe huller øke. Dette er en lite effektiv måte og vedlikeholde veiene på. DA 1 Asfaltering ,5,5,5,5 31

373 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Plan og utvikling(pu) PU 1 Gjøre område kart og oppmåling til selvkostområde: Dette omfatter gebyr for oppmåling etter matrikkellova 32, forsiftene 16. Det er som en del av gjeldende økonomiplan forutsatt at området gradvis skal etableres som selvkostområde. I 212 ble det fakturert gebyr tilsvarende ca 686 tnok, i 213 ble det fakturert gebyr tilsvarende ca 43 tnok, mens det hittil i 214 er fakturert gebyr tilsvarende ca 521 tnok. Gebyrinntektene blir påvirket av både endring i gebyrenes størrelse og av antall/omfang på saker innen området. I 214 er det budsjettert med gebyrinntekter tilsvarende 655 tnok. Gebyrinntektene svinger mye fra år til år slik at det er vanskelig å forutsi eksakt når området kan defineres som selvkostområde. Ut fra prognose forutsettes det at området er selvkostområde fra 217. Konsekvens: Dette er gebyrer som kommer med bakgrunn i forestående aktivitet/etablering, og har derfor mindre innvirkning på det generelle gebyrnivået i kommunen. Gebyrene vil likevel ha betydning for eksempel for unge i en etableringsfase, næringsaktører som ønsker å etablere seg/endre aktivitet innenfor kommunen. I de fleste tilfeller vil likevel gebyrene være en liten del av den samlede kostnaden knyttet til aktiviteten/tiltaket. PU 1 Gjøre område kart og oppmåling til selvkostområde , -,5 -,1 -,1 PU 2 Gjøre område bygge- delings- og seksjoneringssak til selvkostområde: Dette omfatter gebyr for tjenester etter plan og bygningsloven og lov om eierseksjoner. Det er som en del av gjeldende økonomiplan forutsatt at området gradvis skal etableres som selvkostområde. I 212 ble det fakturert gebyr tilsvarende ca 732 tnok, i 213 ble det fakturert gebyr tilsvarende ca 729 tnok. Hittil i 214 er det fakturert gebyr tilsvarende ca 515 tnok mens det er budsjettert med gebyrinntekter tilsvarende 755 tnok. Gebyrinntektene blir påvirket av både endring i gebyrenes størrelse og av antall/omfang på saker innen området. Gebyrinntektene svinger mye fra år til år slik at det er vanskelig å forutsi eksakt når området kan defineres som selvkostområde. Ut fra prognose forutsettes det at området er selvkostområde fra 218. Konsekvens: Dette er gebyrer som kommer med bakgrunn i forestående aktivitet/etablering, og har derfor mindre innvirkning på det generelle gebyrnivået i kommunen. Gebyrene vil likevel ha betydning for eksempel for unge i en etableringsfase, næringsaktører som ønsker å etablere seg/endre aktivitet innenfor kommunen. I de fleste tilfeller vil likevel gebyrene være en liten del av den samlede kostnaden knyttet til aktiviteten/tiltaket. PU 2 Gjøre område bygge- delings- og seksjoneringssak til selvkostområde , -,5 -,15 -,15 32

374 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Brann (BR) BR 1 Utdanning brannkonstabler: Vågsøy kommune har 17 brannkonstabler som skal gjennomføre forsiftsbestemt utdanning. Det legges opp til å komme ajour med utdanningen innen utgangen av 217. Det medfører årlige utgifter på 25 3 tnok i perioden BR 1 Utdanning brannkonstabler ,3,3,, 33

375 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak Eiendomsavdelingen (EA) EA 1 Sommerhjelp: Gjennomføre sommervedlikehold uten bruk av sommerhjelp Konsekvens: Kan medføre mindre mulighet til vedlikehold av utearealer på sommeren. EA 1 Sommerhjelp ,1 -,1 -,1 -,1 EA 2 Middagsombringing: Overføre ansvar for utkjøring av middag til hjemmeboende mandag til fredag til Eiendomsavdelingen som koordinerer det med tjeneste praktisk hjelp i hjemmet. Det er per i dag totalt 8 brukere i Vågsøy som får middagsombringing. EA 2 Middagsombringing ,6,6,6,6 EA 3 Husleie: Husleie midlertidige lokaler for Holvik barnehage one 3. pr måned pluss strøm. Husleie nye biblioteklokaler estimert til oner 35. pr år. EA 3 Husleie ,8,4,4,4 EA 4 Maling/beis Kulatoppen omsorgssenter: Maling/beis på to sider av Kulatoppen omsorgssenter. Kostnadsestimat er foreløpig, men med bakgrunn i pristilbud som kom inn ved sist anbudsrunde. EA 4 Maling/beis Kulatoppen omsorgssenter ,5,,, 34

376 Vågsøy kommune ØKP Utkast til ulike tiltak EA 5 Maling/beis Bryggja omsorgssenter: Maling/beis Bryggja omsorgssenter. Boligen på Bryggja har kun grunning. EA 5 Maling/beis Bryggja omsorgssenter ,3,,, ,,6,, EA 6 Maling Brannstasjon: Maling av rest Brannstasjon i Måløy EA 6 Maling Brannstasjon EA 7 Vedlikehold bygninger: Vedlikeholdsbudsjettet har over mange år ligget for lavt i forhold til reelt behov for årlig vedlikehold. Konsekvensene kartlegges og eventuell endring i vedlikeholdsnivå må vurderes. Konsekvens: Årlige utgifter til vedlikehold forventes å øke. EA 7 Vedlikehold bygninger ???? 35

377 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Formannskap Helse-og omsorgsutvalg Kommunestyre Endeleg vedtak i: Kommunestyret Møtedato Arkivsaknr.: 15/79 Saksnummer 3/15 Saksansvarleg: Jeanette Jensen Kommunal medfinansiering av samhandlingsprosjekt og felles ordningar mellom Helse Førde og kommunane Rådmannen si innstilling Vågsøy kommune sluttar seg til tilrådingane i saka. Kommunen løyver til prosjekta Telemedisin Sogn og Fjordane, Samhandlingsbarometeret og med finansiering av felles brukarutval i Sogn og Fjordane for 216. Aktuelle lover, forsifter og plandokument Samhandlingsreforma Bakgrunn for saka Kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde har etablert fleire felles prosjekt og ordningar for å utvikle samhandlinga og tenestene innanfor helse og omsorg. I høve til prosjekt er det m.a. løyvd midlar frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til kommunane (v/vertskommunen Flora) som føreset ein tilsvarande kommunal eigendel. For desse tilskota er den kommunale eigendelen ikkje løyst. I tillegg til dette har kommunane og Helse Førde etablert eit felles brukarutval (jfr konklusjon i koordineringsrådet ). Etter fastsette retningsliner skal kommunane og Helse Førde dele kostnadene knytt til dette brukarutvalet. Det er vidare avtalt ei felles gjensidig hospiteringsordning med etablering av ei 1 % koordinatorstilling på fylkesplan som partane skal dele utgiftene med. Nedanfor er det gjort nærare greie for dei aktuelle prosjekta og tiltaka. Saksopplysningar / fakta Telemedisin Sogn og Fjordane Prosjektet «Telemedisin Sogn og Fjordane» er eit samarbeid mellom Helse Førde og dei 26 kommunane i Sogn og Fjordane. Det er hittil gjennomført to fasar av prosjektet.

378 I fase 1 forprosjektet vart aktuelle bruksområde for video og telemedisinske løysingar vurdert. Det vart og utgreidd naudsynte føresetnader for bruk av verktøyet infrastruktur, organisering, kompetanse, rutinar og retningsliner. I fase 2 har bruk av video/telemedisin vore prøvd ut på noe utvalde område. Pasientkonsultasjonar har vore gjennomført med godt resultat innan hud/ sår område og er her delvis sett i drift. Vidare er bruk av telemedisin innan akuttmedisin (teleslag) utprøvd, og også her er løysinga sett i drift. Prosjektet har elles lagt til rette for bruk av video i møte- og undervisningssamanheng. Det er gitt tilrådingar om kva utstyr som bør kjøpast inn til sjuke-hus avdelingar og kommunar, og prosjektet har bistått med implementering og opplæring. Det er vidare gjort ei kartlegging av infrastruktur og bandbreidde og arbeidd med å sie at denne blir tilstrekkeleg. I fase 3 blir det arbeidd vidare med at alle aktuelle sjukehusavdelingar og alle kommunar skal få utstyr. Utprøvde løysingar skal implementerast og breiddas til alle. I tillegg skal bruk av video/telemedisin prøvas ut på ei rekke nye aktuelle bruksområde. Skal ein oppnå effekt ved slike løysingar, er det viktig å gjere ei organisatorisk tilrettelegging for å sie faktisk bruk. Effektane vil vere betre tenester ved at fagfolk blir brakt saman, tenester nær der pasientane bur, sparte kostnader ved mindre reiser og tidsbruk, auka kompetanse og positive miljøeffektar. Sogn og Fjordane er leiande i landssamanheng på dette området. Dette kan også vere naturleg ut frå fylket sin struktur når det gjeld spreidd busetnad og avstandar. Prosjektet er finansiert gjennom fleire ulike finansieringskjelder. Finansiering frå Helse Vest/Helse Førde Helsedirektoratet Fylkesmannen Kommunane * ** *** * Inkluderer 1,5 mill avsett til utviklingsprosjekt i Nordfjord. ** Eigendel i høve tilskot frå Helsedirektoratet på 5, jfr eiga sak i 215. Blir belasta kommunane i 215 *** Av dette 25 i tilskot, 145 i form av arbeid, reise/møte mv. Blir belasta kommunane i 216 Prosjektstaben har vore knytt til Helse Førde, og helseføretaket har nok nytta ein del ressursar til prosjektet utover det som går fram av tabellen ovanfor. Som det går fram av tabellen. er det etter søknad frå Flora kommune (på vegner av alle kommunane i fylket) løyvd 395 frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane i 215. Dette aktualiserer ein tilsvarande kommunal eigendel. som KS har tilrådd fordelt på kommunane i samsvar med tabellen nedanfor (25 % fordelt likt og 75 % etter folketal). Deltakar Flora kommune Gulen kommune Solund kommune Hyllestad kommune Høyanger kommune Vik kommune Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune Aurland kommune Lærdal kommune Årdal kommune Luster kommune Askvoll kommune Fjaler kommune Innb.tal Fordelt likt Etter folketal Sum

379 Gaular kommune Jølster kommune Førde kommune Naustdal kommune Bremanger kommune Vågsøy kommune Selje kommune Eid kommune Hornindal kommune Gloppen kommune Stryn kommune Sum finansiert av kommunane Arbeid, reise, møte m.v. Øvrige Eksterne tilskot Sum Samhandlingsbarometeret Spesialist - og kommunehelsetenesta skal samarbeide og utvikle tenestene basert på kunnskap. Dette må i større grad enn tidlegare vere tilgjengeleg og felles kunnskap. Det bør samarbeidast om å finne fram til data som er relevante og viktige, korleis dei kan tolkast, korleis dei skal saman stillast og tilgjengeleggjerast og korleis dei kan nyttast. Prosjektet «Samhandlingsbarometeret»(samhandlingsbarometeret.no) hadde i starten som føremål å få fram gode data for skilnader i tilvisingsrater og forbruk av spesialisthelsetenester. Men fokuset er etter kvart utvida til å omfatte andre data som ein ser som nyttig styringsinformasjon, m.a. annan statistikk i høve helse- og omsorgstenester, undersøkingar, forskingsresultat, omtale av prosjekt og samarbeidsavtalar. Prosjektet er unikt i landssamanheng og Helsedirektoratet og andre helseføretak har vurdert dette som interessant å vurdere tilsvarande løysingar. Finansiering av prosjektet så langt: Finansiering frå Helse Vest/Helse Førde Helsedirektoratet Fylkesmannen Kommunane * ** Sum * Alle kommunane med unntak av Leikanger og Hornindal. Av dette er 125 eigeninnsats i form av arbeid, møte, reise m.v blir belasta kommunane i 215. ** Av dette 15 i tilskot, 1 i form av arbeid, reise/møte mv. Blir belasta kommunane i 216. Det er ein føresetnad for med finansiering frå Vågsøy kommune at Samhandlingsbarometeret vert arbeidd med jamleg og helde kontinuerleg oppdatert. Som det går fram av tabellen. er det etter søknad frå Flora kommune (på vegner av alle kommunane i fylket) løyvd 25 frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane i 215. Dette aktualiserer ein tilsvarande kommunal eigendel, som KS har tilrådd fordelt på kommunane i samsvar med tabellen nedanfor (25 % likt og 75 % etter folketal). Deltakar Flora kommune Gulen kommune Solund kommune Hyllestad kommune Høyanger kommune Innb.tal Fordelt likt Etter folketal Sum

380 Vik kommune Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune Aurland kommune Lærdal kommune Årdal kommune Luster kommune Askvoll kommune Fjaler kommune Gaular kommune Jølster kommune Førde kommune Naustdal kommune Bremanger kommune Vågsøy kommune Selje kommune Eid kommune Hornindal kommune Gloppen kommune Stryn kommune Sum finansiert av kommunane Arbeid, reise, møte m.v. Øvrige Eksterne tilskot Sum Gjensidig hospiteringsordning Det har vore gjennomført eit felles prosjekt for å utvikle ei hospiteringsordning og eit framlegg til eigen samarbeidsavtale mellom Helse Førdce og kommunane. I samband med godkjenning av sluttrapporten av prosjektet har partane vore samde om at Helse Førde og kommunane deler kostnadene med ei 1 % koordinatorstilling. Dette er stipulert til ca 9, med 45 på kvar av partane, og fordelinga mellom kommunane er tilrådd å vere 25 % likt og 75 % etter folketal. Kommunane har i 215 gjort vedtak om å løyve desse midlane. Sidan hospiteringsordninga ikkje kom i gang i 215, blir midlane overført til 216 og det blir ikkje behov for at kommunane set av midlar utover dette no. Brukarutvalet i Sogn og Fjordane Kommunane og Helse Førde har med verknad frå etablert eit felles brukarutval. Dette er i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma og sentrale føringar. Partane skal etter fastsette retningsliner dekke 5 % kvar av kostnadene med det felles brukarutvalet. Kommunane i fylket har i 215 sett av i alt 87 5 til å dekke sin del av kostnadene med brukarutvalet. Eit samla budsjett for brukarutvalet for 216 er førebels stipulert til 19. Budsjettet skal etter retningslinene godkjennast av koordineringsrådet. KS tilrår at 5 % av dette som sist blir fordelt på denne måten (25 % likt og 75 % etter folketal): Deltakar Flora kommune Gulen kommune Solund kommune Hyllestad kommune Høyanger kommune Innb.tal Fordelt likt Etter folketal Sum

381 Vik kommune Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune Aurland kommune Lærdal kommune Årdal kommune Luster kommune Askvoll kommune Fjaler kommune Gaular kommune Jølster kommune Førde kommune Naustdal kommune Bremanger kommune Vågsøy kommune Selje kommune Eid kommune Hornindal kommune Gloppen kommune Stryn kommune Sum finansiert av kommunane Arbeid, reise, møte m.v. Øvrige Eksterne tilskot Sum Samanstilling Dei samla kostnadene for dei enkelte kommunane ut frå dei ulike alternativa er oppsummert i tabellen nedanfor. Deltakar Flora kommune Gulen kommune Solund kommune Hyllestad kommune Høyanger kommune Vik kommune Balestrand Leikanger kommune kommune Sogndal Aurland kommune kommune Lærdal kommune Årdal kommune Luster kommune Askvoll kommune Fjaler kommune Gaular kommune Jølster kommune Førde kommune Naustdal kommune Bremanger kommune Vågsøy kommune Selje kommune Eid kommune Hornindal kommune Gloppen kommune Stryn kommune Sum finansiert av kommunane Innb.tal Fordelt likt Etter folketal Sum

382 Vurdering / konsekvensar Sogn og Fjordane har klart å samle seg om noe prosjekt og ordningar som vert vurdert å vere viktige for å utvikle tenestene og samhandlinga innan helse og omsorg. I høve til utviklingsprosjekta omtalt i denne saka har ein fått vesentlege eksterne tilskotsmidlar. Denne saka dreier seg om kommunane si eigenfinansiering i tilknyting til tilskot frå fylkesmannen og med finansieringa av brukarutvalet. Rådmannen vil tilrå at Vågsøy kommune sluttar seg til framlegget til med finansiering av samhandlingsprosjekta Telemedisin Sogn og Fjordane og Samhandlingsbarometeret. Det same gjeld med finansiering av det felles brukarutvalet i Sogn og Fjordane for 216. Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato 4 I Stryn kommune 2 I I U I Avsender/Mottaker Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjo n Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjo n Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjo n Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorgani Tittel Samlesak - kommunal medfinansiering av samhandlingsprosjekt og felles ordningar mellom Helse Førde og kommunane KS Sogn og Fjordane - handsaming i fylkesstyret av sak vedrørande kommunal medfinansiering av samhandlingsprosjekt KS Sogn og Fjordane - handsaming i fylkesstyret 23. juni av sak vedrørande rutinar for sakshandsaming av felles samarbeidsavtaler m.v. Utsendelse av vedtak k.sak-42/15 Samlesak kommunal medfinansiering Kommunestyresaksframlegg medfinansiering

383 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Helse-og omsorgsutvalg Formannskap Kommunestyre Endeleg vedtak i: Kommunestyret Møtedato Arkivsaknr.: 15/972 Saksnummer 31/15 Saksansvarleg: Jeanette Jensen Samarbeidsavtale om interkommunalt isesentertilbod Rådmannen si innstilling 1. Vågsøy kommune sluttar seg til den nye samarbeidsavtalen med Flora kommune som vertskommune for Krisesenteret i Sogn og Fjordane. 2. Vågsøy kommune forpliktar seg som deltakar i ordninga til å svare for den økonomiske kostnaden som følgjer av fordelinga kommunane i mellom. 3. Vågsøy kommune tek evalueringa av samarbeidsavtalen til orientering Aktuelle lover, forsifter og plandokument Lov om kommunale isesentertilbod Kommunelova kap. 5A 28. Bakgrunn for saka Syner til gjeldande avtale om interkommunalt isesentertilbod, mellom Flora kommune som vertskommune og Vågsøy kommune. Samarbeidsavtalen gjeld for frå til Samarbeidsutvalet for isesenteret har utarbeid framlegg til ei ny avtale som ikkje har tidsavgrensa varighet. Samarbeidsutvalet har også utarbeidd ein evalueringsrapport som er lagt ved saka. Evalueringsrapporten som omhandlar samarbeidsavtalen isesenteret i Sogn og Fjordane, vart handsama i KS sitt fylkesstyre 23.juni 215. Det vart gjort følgjande vedtak i saka: «Fylkesstyret sluttar seg til dei vurderingane som er gjort i saken om at det ikkje er muleg å verken oppløyse eller verksemdsoverdra Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane med sikte på vidare kommunal drift. Fylkesstyret vil tilrå at samarbeidskonstellasjonen som er etablert mellom Krisesenteret og kommunane v/flora kommune som vertskommune om kjøp av isesentertenester, vert vidareført. Fylkesstyret viser til evalueringsrapporten, der styret i stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane tilbyr kommunane ein styreplass. Fylkesstyret oppmodar om at ei slik ordning vert etablert.»

384 Saksopplysningar / fakta Hausten 1985 vart isesenteret i Sogn og Fjordane sitt første bu tilbod oppretta. I den nye isesenterlova som kom i 21 vart isesentertilbodet lovfesta. Kommunane vart med denne lova ansvarlege for at alle menneske har eit isesentertilbod. Det er ingen føringar for korleis kommunen skal løyse sitt ansvar. Kommunen kan etablere eit tilbod åleine, inngå avtale om interkommunale løysingar eller kjøpe tenestene frå private aktørar/ideelle organisasjonar. Alle kommunane i Sogn og Fjordane er i dag deltakarar i avtale om interkommunalt isesentertilbod. Oppgåvene i høve isesenterlova 1 og 2 er lagt til Flora kommune som vertskommune og kommunane kjøper tenestene frå stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane som er lokalisert i Florø. I samarbeidsutvalet for isesenteret har kvar region 1 representant. Oppgåvene for samarbeidsutvalet er: Drøfte tema som vertskommunen ønskjer å drøfte med samarbeidande kommunar Gi uttale til vertskommunen sine eventuelle vilkår for tenestekjøp Evaluere samarbeidsavtalen, og kome med eventuelle framlegg til endringar av avtalen ved behov. Representantane til samarbeidsutvalet vert oppnemnt i dei regionale samarbeidsorgana og vertskommunen. Kostnadsfordelinga mellom kommunane skjer ved at ein fordeler totalbudsjett for tiltaket på den einskilde kommune sin indeks for rammetilskot frå staten. Vertskommunen føretek denne fordelinga kvart år i samband med årsbudsjett, og melder til dei andre kommunane. For 215 utgjer dette for Vågsøy kommune ,-. Oppseiingstida for avtalen er eit år og føl budsjettåret. Oppseiing skal skje siftleg til vertskommunen. Vurdering / konsekvensar I sin evalueringsrapport gjev samarbeidsutvalet ei svært god evaluering av isesenteret si drift. Utvalet seier ar dei er godt nøgde med dei tenestene som vert levert, og at informasjonen som vert gitt regelmessig frå dagleg leiar er utfyllande og presis. Utvalet presisera at drifta av senteret fungera etter føresetnadane, og framhevar det gode samarbeidet mellom Flora kommune som vertskommune og senterets leiing. Gjennom faste månadlege møter vert drift og utvikling ved senteret drøfta. Flora kommune samarbeider med senterleiinga om utarbeiding av årlege budsjett og økonomiplan for isesenteret kommande år der samarbeidsutvalet sine synspunkt og innspel er med. Styret for stiftinga vedtek til sist det endelege budsjettet der alle omsyn er vurdert. Når det gjeld kostnader med drifta vurderer vertskommunen det slik at det er lite og spare på kommunal drift framfor å kjøpe tenestene av isesenteret. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Ny samarbeidsavtale 215 Endeleg og godkjent Krisesentertilbod.pdf EVALUERINGSRAPPORT redigert.pdf KS evalueringsrapport isesenteret i Sogn og Fj..docx Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 1 I Stryn kommune 3 I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Tittel Evaluering av samarbeidsavtale - Krisenteret i Sogn og Fjordane 215 Tilsyn med isesentertilbodet i kommunane stikkprøvetilsyn

385 2 I Flora kommune 4 U Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Samarbeidsavtale om isesenter til handsaming i kommunane Stikkprøvetilsyn - isesentertilbodet i Vågsøy kommune

386 Avtale om interkommunalt isesentertilbod 215- Avtale mellom.kommune og Flora kommune Avtale om interkommunalt isesentertilbod 1

387 Avtale om interkommunalt isesentertilbod 215- Avtale om retningsliner for interkommunalt samarbeid om isesentertenester frå Bakgrunn Lov om kommunale isesentertilbod, med verknad frå 1. januar 21, lovfesta for første gong at kommunane skal ha eit isesentertilbod. Føremålet med lova er å sie eit godt og heilskapeleg isesentertilbod til kvinner, menn og born som er utsette for vald, eller truslar om vald, i nære relasjonar. Avtala er heimla i Lov om kommunale isesentertilbod, 1 til 1, og etter Kommunelova kap. 5A Deltakarar og kva kommune som er vertskommune. Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Aurland Flora kommune er vertskommune. Avtalen gir opning for at andre kommunar kan slutte seg til avtalen på dei same vilkåra som allereie deltakande kommunar. 3. Oppgåver og avgjerdsmynde lagt til vertskommunen. Samarbeidet skal bidra til å oppfylle kommunen sitt ansvar ovanfor innbyggjarane i høve isesentertenester. Oppgåvene som vert lagt til vertkommunen er nedfelt i Lov om Krisesenter i og 2: 1.Formålet med lova Formålet med denne lova er å sie eit godt og heilskapleg isesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar 2.Krav til isesentertilbodet 2

388 Avtale om interkommunalt isesentertilbod 215- Kommunen skal sørgje for eit isesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: a) eit isesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og b) eit gratis dagtilbod, og c) eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per telefon, og d) oppfølging i reetableringsfasen, jf. 4. Enkeltpersonar kan vende seg direkte til isesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane. Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde. Departementet kan gi forsift om av til kompetanse hos dei tilsette og av til fysisk siing av lokale Gjennom denne samarbeidsavtalen vert desse oppgåvene utført av vertskommunen eller vertskommuen syter for gjennom kjøp av tenester frå andre at oppgåvene vert utførd. Det er ikkje aktuelt å gjere einskildvedtak i høve brukarar, og det er derfor ikkje behov for delegering av mynde til vertkommunen i høve dette. 4. Underretning til deltakarane om vedtak som vert gjort i vertskommunen. Det vil ikkje bli gjort einskildvedtak knytt til brukarane etter denne avtalen. Vedtak som vert gjort av vertskommunen vil vere vedtak som gjeld drift og utvikling av tilbodet. Slike vedtak skal meddelast dei deltakande kommunane og det skal ligge føre uttale frå Samarbeidsutval før endeleg vedtak i vertskommunen. Alle deltakande kommunar skal bli orientert om budsjett, økonomiplan og årsmelding for tiltaket frå vertskommunen. 3

389 Avtale om interkommunalt isesentertilbod Det økonomiske oppgjeret mellom samarbeidskommunane og vertskommunen Vertskommunen utarbeider budsjettframlegg for første år i avtaleperioden og dei 3 neste åra. Dersom årsbudsjett for første år er innanfor totalramma for år 211 på 7,2 mill. oppjustert med deflator i statsbudsjettet avgjer vertskommunen rammene for tenestekjøpet etter uttale frå Samarbeidsutvalet. Rammene for tenestekjøpet for komande år vert utarbeidd av vertskommunen og sendt samarbeidande kommunar innan 31. juli. Den økonomiske ramma vert avklara og handsama i Samarbeidsutvalet innan 31. august. Samarbeidsutvalet har moglegheit for å sette vilkår for tenestekjøpet. Årleg auke med deflator er utgangspunkt for tenestekjøpet. Om det oppstår særskilte situasjonar må det vere opning for endra rammer. Dette kan til dømes gjelde ved lovendring. Det er vertskommunen sitt ansvar å drøfte dette i Samarbeidsutvalet. Kostnadsfordelinga mellom kommunane skal skje ved at ein fordeler totalbudsjett for tiltaket for den einskilde kommune sin indeks for rammetilskot frå staten. Vertskommunen føretek denne fordelinga kvart år i samband med årsbudsjett, og gjev melding om dette til samarbeidskommunane. Frist for innbetaling av tilskot til vertskommunen er 3. september. 6. Samarbeidsutval Det vert oppretta eit samarbeidsutval med 1 representant frå kvar av regionane, dvs 1 frå Nordfjord, 1 frå Sogn, 1 frå Hafs, 1 frå Sunnfjord og 1 frå vertskommunen. Representantane skal melde opp fast personleg vara. Vertskommunen har seeteriatansvar for Samarbeidsutvalet Oppgåvene for Samarbeidsutvalet er: Drøfte tema som vertskommunen ønskjer å drøfte med samarbeidande kommunar. Gi uttale til vertskommunen sine eventuelle vilkår for tenestekjøp. Evaluere samarbeidsavtalen, og kome med eventuelle framlegg til endringar av avtalen ved behov. Representantane til samarbeidsutvalet vert oppnemnt i dei regionale samarbeidsorgana og vertskommunen. 7. Nærare reglar for utreden og avvikling av samarbeidet Oppseiingstida for denne avtalen er 1- eit- år og føl budsjettåret. Oppseiing skal skje siftleg til vertskommunen, med kopi til alle deltakande kommunar. 8. Andre forhold Tvistar mellom samarbeidskommunane vert søkt løyst gjennom forhandlingar. Sunnfjord Tingrett er vedteke verneting for eventuelle tvistar for domstolane. 4

390 Avtale om interkommunalt isesentertilbod 215- Søksmål/erstatningsav frå brukarar av isesentertenesten i perioden eller i ettertid, kan bli retta mot vertskommune eller brukaren sin bustadskommune. Dersom vertskommunen blir erstatningsansvarleg ovanfor brukar frå ein av dei andre ommunane, vert det avtala at vertskommunen har regressrett mot bustadkommunen. I erstaningsmessig samanheng har såleis kvar kommune ansvar for sine brukarar. Dersom brukar er avhengig av økonomisk stønad til livsopphald er dette heimkommunen sitt ansvar under opphaldet. Heimkommunen skal dekke: Økonomisk sosialhjelp til livsopphold medan dei bur på isesenteret Når det er semje om at det er uaktuelt for brukar å busetje seg i heimkommunen, skal denne dekke følgjande kostnader ved busetjing/flytting til vertskommunen: husleigegaranti 1. husleige og evt inventar dersom brukar fyller vilkår for økonomisk sosial stønad. I andre tilfelle må lov om sosiale tenester i Nav gjelde. Transport/reiseutgifter frå heimkommunen til vertskommunen.gjeld til og frå opphold på isesenteret. Signatur og dato: Kommune Flora kommune 5

391 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. EVALUERING AV SAMARBEIDSAVTALE Krisesenteret i Sogn og Fjordane 215 1

392 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Innhold Innleiing Utvikling og organisering av isesentertilbodet Krisesenterloven Rettleiar til isesenterloven Evaluering av isesentertilbodet i kommunane (NOVA rapport) Vertskommunerolla og Flora kommune sin avtale med Stiftinga isesenteret i Sogn og Fjordane Fordeling av brukarar frå dei ulike samarbeidskommunane Krisesenteret i Sogn og Fjordane si oppfylling av isesenterlova NAV sin bruk av ressursar Omdanning/avvikling av stiftelse Økonomi- nye og endra kostnader Kommunal drift av Krisesenteret Samarbeidsutvalet sin uttale Samarbeidsutvalet sitt framlegg til endring av styring og drift av Krisesenteret Forslag til aktuelle endringar i samarbeidsavtalen Evalueringsnotat frå Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane, Florø 28.april 215. Ved styret i Stiftinga isesenteret i Sogn og Fjordane Litteraturliste Vedlegg Gjeldande samarbeidsavtale Flora kommune si handlingsplan mot vold i nære relasjoner

393 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Innleiing Som vertskommune er oppgåvene i høve Krisesenterloven 1 og 2, lagt til Flora kommune. Gjeldande samarbeidsavtale mellom Flora kommune som vertskommune for Krisesenteret og deltakarkommunane, går frå til Samarbeidsutvalet for isesenteret er oppretta med ein representant frå kvar av følgjande regionar; Nordfjord, Sunnfjord, Sogn, HAFS og ein frå Flora kommune som vertskommune. I tillegg har dagleg leiar av Krisesenteret møte og uttalerett i Samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet sine oppgåver er å utvikle isesentertenestane, og utvikle samarbeidet mellom Krisesenteret og dei ulike tenestane i samarbeidskommunane. Utvalet skal også uttale seg om budsjettframlegget, økonomiplanen og årsrapport. I tillegg skal Samarbeidsutvalet evaluere samarbeidsavtalen mellom Flora kommune og deltakarkommunane, og komme med eventuelle framlegg til endringar i god tid før avtalen går ut. I denne rapporten evaluerer Samarbeidsutvalet gjeldande avtale og kjem med framlegg om ein del endringar. Først i rapporten vert oppretting og utvikling av Krisesenteret i Sogn og Fjordane kort skissert. Deretter vert Krisesenterloven presentert samen med den nye veilederen til loven (Barne,- ungdoms,-familiedirektoratet. Veileder til Krisesenterloven.Bufetat. 1/15). I 214 vart det på oppdrag av Barne,- ungdoms,-familiedirektoratet utarbeid ein evalueringsrapport der kommunane si implementering av Krisesenterloven vart sett på (NOVA rapport 19/14). Hovudfunna i rapporten vert kort skissert som bakgrunn for evaluering av tilbodet som Krisesenteret i Sogn og Fjordane gjev. NOVA rapporten anbefaler kommunane å utarbeide ei handlingsplan mot vold i nære relasjonar. Flora kommune har nyleg utarbeidd ei slik plan, og hovudpunkta i planen vert derfor referert her. Det vert også lagt fram eit kort overslag over NAV Flora sine kostnader og ressursbruk i 214 til sosialhjelp til brukarar av Krisesenteret frå andre kommunar. Samarbeidsutvalet fremma i møte forslag om ei oppløysing av stiftinga Krisesenteret i Sogn og fjordane, og at Flora kommune drifter Krisesenteret etter vanleg vertskommunerolle. Rapporten ser derfor på kva som skal til for å løyse opp Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane, og muligheitene til at Flora kommune kan drifte isesenteret etter vanleg vertskommunerolle. Og om ein kan redusere kostnadane med drift av Krisesenteret etter ein ordinær vertskommunemodell. Samarbeidsutvalet utaler seg om korleis utvalet har fungert desse tre åra, og kjem med framlegg til endringar til Samarbeidsavtalen. Til slutt gjev styret i Stiftinga Krisesenteret si uttale til vidare drift og utvikling av Krisesenteret. 3

394 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. 1. Utvikling og organisering av isesentertilbodet Hausten 1985 vart Krisesenteret sitt første butilbod oppretta, med leige av eit par rom. Etter kvart som tilbodet vart kjent auka behovet og isesenterrørsla i Sogn og Fjordane kjøpte då først eit bustadhus og seinare eit litt større hus. I 211 flytta Krisesenteret inn i nybygd hus som er bygd til føremålet. Drifta av Krisesenteret har vore basert på tilskot frå kommunane i Sogn og Fjordane, Staten, Fylkesmannen, Helse Vest og gåver frå lag/organisasjonar fram til 21 då isesentertilbod vart lovfesta. Kommunane vart med denne lova ansvarleg for at alle menneske har eit isesentertilbod. Statstilskotet som tidlegare var øyremerka og betalt direkte til isesentra, vart no innlemma i rammetilskotet til kommunane som fullfinansierer isesentertilbodet. I den nye lova er det ingen føringar for korleis kommunen skal løyse dette ansvaret Kommunen kan etablere eit tilbod åleine, inngå avtale om interkommunal løysing eller kjøpe tenester frå private aktørar/ideelle organisasjonar. I Ot. Prp. Nr 96 (28-29) Om lov om kommunale isesentertilbod legg departementet til grunn at det vil vere eit behov for utstrekt samarbeid kommunane imellom, og at det vert viktig å byggje på kompetansen som allereie fins. For å få til ei samla løysing i Sogn og Fjordane nedsette rådmannsutvalet i KS i møte ei arbeidsgruppe med administrative representantar frå dei ulike regionane for å vurdere framtidig løysing i fylket. Denne arbeidsgruppa kom med ein hovudrapport og ein tilleggsrapport Tilleggsrapporten vart handsama i KS Fylkesstyret og styret vedtok følgjande tilråding til kommunane i fylket: Fylkesstyret i KS sluttar seg til framlegg frå arbeidsgruppa vedrørande isesentertilbod i Sogn og Fjordane frå 212, og tilrår at utgreiinga vert sendt kommunane etter føregåande handsaming og framdriftsplan nemnd i pkt. 6 i rapporten, med tilråding om å slutte seg til ordninga i samsvar med følgjande iterier: Krisesentertilbodet til kommunane i Sogn og Fjordane skal ha utgangspunkt i eitt isesenter med døgntilbod og ambulerande dagtilbod i regionar med lang reisetid til døgnbase. Krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane skal ha døgnbase i Florø og ambulerande dagtilbod/samtaletilbod i indre Nordfjord og Sogn. Krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane vert organiserast som eit interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen i kommunelova 28 Administrativt vertskommunesamarbeid. Deltakande kommunar inngår samarbeidsavtale med vertskommunen. Som del av samarbeidsavtalen vert det etablert eit samarbeidsutval med 5 representantar, 1 frå Nordfjord, 1 frå Sogn, 1 frå Sunnfjord, 1 frå HAFS og 1 frå vertskommunen. Leiar for isesenter har møte og uttalerett i utvalet. Vertskommunen er seetariat for utvalet. Deltakande kommunar ber Flora kommune om å ta på seg ansvaret som vertskommune for drift av eit interkommunalt isesentertilbod. Flora 4

395 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. kommune avgjer om dei vil drifte tiltaket i eigen regi eller kjøpe tenestene. Dersom kommunen vel å kjøpe tenester vil ein rå til at dette skjer ved anbodskonkurranse mellom ideelle organisasjonar. Fordeling av kostnader mellom kommunane skal skje med grunnlag i totalbudsjett fordelt på kvar deltakande kommune i høve del av samla indeks for rammetilskot. Gjeldande avtale mellom kommunane og Stiftelsen Krisesenteret i Sogn og fjordane vert vidareført inntil ny avtale med grunnlag i vertskommunemodell trer i aft. Flora kommune valte å løyse vertskommune ansvaret ved å kjøpe tenestane direkte frå stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Kommunane som deltek i dette samarbeidet har inngått ein samarbeidsavtale med vertskommunen, Flora kommune, om kjøp av isesentertenester til innbyggjarar i samarbeidskommunane. Flora kommune er som vertskommune ansvarleg for tilbodet til dei samarbeidande kommunane. Leveransen skal oppfylle dei samarbeidande kommunane i Sogn og Fjordane sine forpliktingar om isesentertenester til sine innbyggjarar etter lov om kommunale iessentertilbod. 1.1 Krisesenterloven Lov om kommunale isesentertilbod trådde i aft 1.januar 21, og gjev alle kommunar plikt til å sørgje for eit isesentertilbod til kvinner, menn og barn utsatt for vold i nære relasjonar. Lov om kommunale isesentertilbod (isesenterlova) 1.Formålet med lova Formålet med denne lova er å sie eit godt og heilskapleg isesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar. 2.Krav til isesentertilbodet Kommunen skal sørgje for eit isesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: a) eit isesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og b) eit gratis dagtilbod, og c) eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per telefon, og d) oppfølging i reetableringsfasen, jf. 4. Enkeltpersonar kan vende seg direkte til isesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane. Butilbodet til 5

396 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde. Departementet kan gi forsift om av til kompetanse hos dei tilsette og av til fysisk siing av lokale. 3.Individuell tilrettelegging av tilbod Kommunen skal sørgje for at tilbodet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i møte. Kommunen skal sørgje for å ta vare på barn på ein god måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også sørgje for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. Kommunen skal sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at dei skal få eit fullgodt tilbod. Kommunen skal sørgje for rutinar for kvalitetssiing, bestilling og betaling av tolketenester. 4.Samordning av tenester Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom isesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet. Tilbod og tenester etter denne lova kan inngå som ledd i samordninga av ein individuell plan etter anna lovgiving, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 7-1, pasient- og brukerrettighetsloven 2-5, psykisk helsevernloven 4-1, og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 28 og 33 ( LOV ) 1.2 Rettleiar til isesenterloven Bufdir (Bufetat 1/15) har no lansert ein rettleiar til isesenterloven, retta mot kommunane. Hovudformålet er å vise, blant anna gjennom konete eksemplar, korleis lovens forpliktingar kan realiseras. Frå rettleiaren Organisering: Krisesenterloven har ingen bestemming om korleis et isesentertilbod skal organiseras. Kommunen må sølv vurdere kva som er mest hensiktsmessig. Det kan være en kommunal teneste, et interkommunalt selskap eller drives av en organisasjon, stiftelse eller privat aktør etter avtale med kommunen(e). Samarbeid mellom kommunar om Krisesentertilbod: For å ivareta kommunens plikt til å sørgje for et godt og heilhetleg isesentertilbod, vil det i mange tilfelle være en fordel at fleire kommunar samarbeider. Dette kan bli organisert på ulike måtar: - Fleire kommunar opprettar et styre til løysning av felles oppgåver (kommuneloven 27) - Fleire kommunar delegerer ansvaret til kommunen der tilbodet er lokalisert (kommuneloven 28-1a.-k.) - Fleire kommunar samarbeider som samkommune (kommuneloven 28-2a. v.) - Krisesentertilbodet er organisert som et interkommunalt selskap (lov om interkommunale selskap) 1.3 Evaluering av isesentertilbodet i kommunane (NOVA rapport) NOVA rapport 19/14 som er utarbeidd på oppdrag frå Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet, evaluerer isesentertilbodet i kommunane, og ser på kommunane sin implementering av isesenterloven. 6

397 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Samandrag frå rapporten: Evalueringa syner at dei fleste kommunane no bidreg med finansiering av isesentertilbod for både menn og kvinner, slik loven ev. Kommunane ser ut til å fylgje opp ava i isesenterloven gjennom å overta eller knyte seg til eit eksisterande isesenter. Evalueringa syner at brukarane på isesentera er tilfreds med hjelpa dei får. Men mange kommunar klarer ikkje å følgje lovava i høve tilbod til voldsutsette med rus-og psykiske problem, samt voldsutsette med funksjonshemmingar. Krisesentera gjev i lita grad tilbod til desse gruppene. Det same gjeld tilbod om døvetolk. Kommunane har også utfordringar med å samordne hjelpa i ein samordna tiltakskjede, og det er uklare ansvarsforhold i reetableringsfasen. Særleg gjeld dette utfordringar med å skaffe ny bustad til brukarane. Dette er særleg viktig for å ungå at voldsutsette flytter tilbake til overgriper. Og for å unngå lange opphald for brukarane med barn på isesentera. Mange kommunar manglar også handlingsplaner mot vold i nære relasjonar. Eit av måla med loven var å gje større økonomisk tryggleik og føresigbare tilbod ved overgangen til rammefinansiering. Samla sett syner det seg at kommunane har satt av meir til isesentertilbod kvart år etter innføring av loven. Førti prosent av isesentera meiner dei har fått ein betre økonomisk situasjon etter at loven vart innført. Men eit fleirtal gjev opp at økonomien er uforandra eller er blitt dårlegare i perioden. Hensikta med loven om å auke den økonomiske tryggleiken og føresigbarheten til isesentra er dermed berre delvis oppnådd. Det er framleis områder i landet med lav isesenterdekning, noko som ikkje gjev eit geografisk likeverdig tilbod. Eit viktig mål med loven var å sie at barn vart godt ivaretatt. Undersøkinga kan tyde på at loven har hatt positiv innverknad på barn sin situasjon på isesentera. Krisesentera si kontakt med barnevernet er blitt meir formalisert etter at loven vart innført, og talet på bekymringsmeldingar til barnevernet har auka. Loven skulle også sie god kvalitet på isesentertilbodet gjennom å auke kompetansen til dei tilsette. Dette er langt på veg sia. Del tilsette med høgskule-universitetsutdanning er høg. Dei fleste sentera har også barnefagleg ansvarlege. Anbefalingar Samla sett så syner evalueringsrapporten at isesenterloven har styrka hjelpetilbodet til voldsutsette kvinner, menn og barn i kommunane. Implementeringa er enda i ein tideleg fase og det vil nok framleis komme endringar. Men rapporten foreslår tiltak for å støtte og utvikle kommunane sitt arbeid med å gje god og heilskapleg hjelp. Den anbefaler derfor statlege myndigheiter å: Vurdere å opne for ein generell forsiftsheimel slik at tilbodet kan bli regulert nærare, til dømes i form av minstestandarar. Vurdere ein tilskotsordning slik at fysisk standard og tryggleik kan utbetrast raskt. Og for å få på plass eit tilbod til menn. Vurdere om den geografiske dekninga er god nok, og i tråd med at isesentertilbodet skal vere eit lavterskel tilbod. Vurdere om det bør etablerast isesenter i regioner med dårleg dekning. Utrede modeller for isesentertilbod til voldsutsette med tilleggsproblem og funksjonshemmingar. jf. Gundersen mfl. (214). 7

398 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Vurdere regionale tilbod til menn. 8

399 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. 2. Vertskommunerolla og Flora kommune sin avtale med Stiftinga isesenteret i Sogn og Fjordane Flora kommune har inngått ei avtale med stiftinga isesenteret for perioden til om kjøp av isesentertenester. Rammeavtalen omfattar kjøp av isesentertenester for samarbeidskommunane, og skal vere i samsvar med Krisesenterloven. Partane kan sei opp avtalen med ein gjensidig oppseiingsfrist på seks månader. Stiftelsen Krisesenteret i Sogn og Fjordane er ein ideell organisasjon med lang erfaring og god kompetanse på drift av isesentera for kvinner og menn. Flora kommune som vertskommune har tett kontakt med dagleg leiar av Krisesenteret. Kommunalsjef for helse og omsorg har faste månadlege møter med dagleg leiar. Der vert drift og utvikling av isesentertilbodet drøfta. Dersom det er naudsynt med kontakt med dei øvrige tenestane i kommunen for å utvikle eit godt samarbeid vert dette ivaretatt gjennom samarbeidsmøter. Krisesenteret føl også opp brukarane i lengre periodar i lag med dei øvrige tenestane i kommunen. Dagleg leiar av isesenteret er også medlem av Samarbeidsutvalet og gjev grundig informasjon om drift og utvikling av Krisesenteret på dei faste møta to gongar årleg. 2.1 Fordeling av brukarar frå dei ulike samarbeidskommunane FOLKETAL: INDRE SOGN HAFS NORDFJORD SUNNFJORD

400 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. 2.2 Krisesenteret i Sogn og Fjordane si oppfylling av isesenterlova Krisesenteret i Sogn og fjordane er tilrettelagt for brukarar med nedsett funksjonsevne. Hele første etasje er tilrettelagt for rullestolbrukere. Krisesenteret har et handicaprom med handicapbad i første etasje, og alle fellesrom i første etasje er tilrettelagt. Alle voldsutsette har rett til et isesentertilbod, også voldsutsatte i aktiv rus eller voldsutsatte som er psykisk syke. Det er ofte slik at denne sårbare gruppa er vanskelig å integrere sammen med andre sidan det er behov for skjerma bueiningar for denne gruppa. På Krisesenteret er ikkje dette tilbodet godt nok slik det er i dag. Det er ikkje slik at Krisesenteret ikkje tek imot menneske med psykiske lidingar eller menneske i rus. Men dersom de blir eit stort problem for andre brukarar må ein finne andre løysningar. Krisesenteret planlegg å bygge 8 nye overgangsbustader til kortidsleige på tomta der isesenteret ligg. Denne utfordringa vil bli løyst med det nye bygget med leilegheiter der ein kan skjerme voldsutsette i aktiv rus-eller psykisk sjuke. Dersom ein bebuar med rus som tilleggsproblematikk ikkje kan være i isesenteret sitt butilbod er det kommunen sitt ansvar å finne alternative løysningar for butilbodet, medan isesenteret føl opp og hjelp til i forhold til volden dei er utsatt for. Viser til veileder til Krisesenterloven: «Et isesenter er ikke nødvendigvis et godt tilbud for alle. Personer som henvender seg skal få sine hjelpebehov og sin situasjon vurdert. Kartleggingen kan imidlertid avdekke at tilbudet ikke er egnet til å imøtekomme den utsattes behov, eller at vedkommende kan utgjøre en fare for andre brukere eller ansatte. I slike tilfeller er kommunen pliktig til å finne et tilsvarende og likeverdig tilbud. (jf. 2) eller sørge for at vedkommende vises videre til instanser som kan gi relevant oppfølging eller behandling. Det kan være et eget tilbud for voldsutsatte med særlige utfordringer, eller en institusjon med heldøgnstilsyn innen eldreomsorgen, psykisk helsevern eller rusomsorgen» Krisesenteret har barnekoordinator med barnefagleg kompetanse for å gje eit godt fagleg tilbod til barna. Krisesenteret samarbeider med skule/barnehage og hjelpeapparatet elles når det er behov for det. Så langt det er mogleg legg senteret til rette for at barna under opphaldet kan halde fram med sine vanlege aktivitetar. Barn frå andre kommunar får tilbod om å gå på skule i Florø. Når det er korte opphald og familien skal tilbake til heimkommunen samarbeider Krisesenteret med skulen om lekser under opphaldet. Krisesenteret gjev også oppfølging i re-etablerarfasen så lenge det er behov for dette. Regjeringa anbefaler kommunane å utarbeide ei handlingsplan mot vold i nære relasjonar. Flora kommune har nyleg utarbeid si handlingsplan (sjå kap.1.2). Eit heilskapleg hjelpetilbod for både utsette og utøvarar inngår iføremålet med ei slik plan. Eit heilskapleg hjelpetilbod inneber at ulike hjelpeinstansar samarbeider. Kunnskap i tenestene om vold i nære relasjonar og godt tverretatlig samarbeid er svært viktig. Krisesentertilbodet står sentralt i en slik handlingsplan, som det viktigaste tilbodet til voldutsette som trenger beskyttelse eller råd og rettleiing. Krisesenteret kan også være ein ressurs for andre tenester, ved å hjelpe med kompetanseheving eller rettleiing i enkeltsaker. Heilskapleg oppfølging for den enkelte bruker føreset at tenestene brukaren treng hjelp frå, 1

401 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. samarbeider på en god måte. Krav om samordning og samarbeid er nedfelt i lovgrunnlaget til isesentertilbodet. Eksempel på samhandling mellom ulike tjenestetilbud: Krisesenteret tilbyr opphold, beskyttelse og råd/veiledning, og NAV har ansvar for økonomisk støtte og kvalifiseringstiltak. Politiet står for sikkerhetstiltak og straffeforfølgelse, medan barnevernet vurderer barnas omsorgssituasjon, der helhetlig oppfølging og samarbeid inngår i formålet. 2.3 NAV sin bruk av ressursar 214 NAV har sett på kva kostnader brukarar av isesenteret frå andre kommunar gjev Flora kommune. Det er tala for 214 som kjem fram her. NAV har i 214 registrert 17 personer som har flytta til Flora kommune og motteke økonomisk sosialhjelp etter at dei har vore busett på Krisesenteret. I tillegg kjem barna. Det kan vere fleire ettersom NAV ikkje har komplett liste. Dette gjeld flytting i 214, men i tillegg kjem personar som har busett seg i kommunen tidlegare år og som også kan ha motteke økonomisk sosialhjelp i 214. Så langt har NAV fått melding om at 3 av desse personane flytta frå kommunen. Mange kan ikkje flytte tilbake til heimkommunen av di overgriparen, eller den som har utsett dei for vold bur der. Av dei som flytta hit i 214 har 9 også fått støtte til etablering i eigen bustad. Samla utbetaling til desse 17 familiane er på ,-. Reine etableringsutgifter er ,-. Stipulere inntekter. Vertskommunen får ikkje inntekter over rammetilskotet før ein brukar har meldt flytting til vertskommunen, og her vil ein vere på etterskot; flytting må vere registrert før 1 juli året før. Det vil derfor ikkje påverke inntekta kommunen får første året. Resten er til husleige, livsopphald, straum, klede ol. For enkelte gjeld det også «lommepengar» medan dei er på isesenteret(toalettsaker, klesskifte ol). Flora kommune søkte på, og fekk tildelt sentrale midlar mot barnefattigdom i 214. Noe av dei nyetablerte barnefamiliane har også fått støtte frå desse prosjektmidlane for å hindre barnefattigdom. Dette har gått til leikar, fritidsaktiviteter og ferier. Dette kjem i tillegg til den samla utbetalinga av sosialhjelpsmidlar. I tillegg til reine sosialhjelps utgifter bruker NAV ein del ressursar på å behandle desse sakene. Vanskeleg å sei kor mykje, men NAV skaffar bustad, gjev hjelp til å finne ut av stønadsrettar slik som bidrag, stønad som einsleg, bustøtte mm. NAV er i kontakt med alle heimkommunane (der brukar av isesenteret er folkeregistrert) før det vert gitt økonomisk sosialhjelp. Det er ulik praksis i kommunane kven som bidreg. Dei fleste meiner det er opphaldskommunen som må ta utgiftene når isesenterbrukarane vel å bli buande i Flora kommune. Etter lov om sosiale tjenester i NAV 3 skal kommunen som hovedregel yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. Det vil si den kommunen hvor vedkommende til enhver tid oppholder seg, enten vedkommende bor der eller oppholder seg der rent midlertidig, jf rundsiv av til lov om sosiale tjenester punkt det er derimot ingenting i vegen for å legge inn andre måtar å regulere dette på i 11

402 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. ny samarbeidsavtale. Det kan då vere aktuelt at Nav i heimkommunen dekkar den eventuelle økonomiske sosialhjelpa medan brukar er på isesenteret, og evt første husleige og etableringskostnader ved ei evt flytting. Samla sett er det ei økonomisk belastning for Flora kommune med brukarar av isesenteret der heimkommunen ikkje vil bidra med økonomisk støtte til sine innbyggarar under opphaldet på Krisesenteret. 3. Omdanning/avvikling av stiftelse Dersom ein skal oppløyse ei stifting for at Flora kommune skal drifte Krisesenteret etter ein ordinær vertskommunemodell kjem kapittel 6 i Stiftelses lova inn: 45 Omdanning: "Med omdanning menes i loven her endring eller opphevelse av den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen,1 eller av stiftelsens vedtekter.2 I tillegg til endring eller opphevelse av enkeltbestemmelser i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, eller i stiftelsens vedtekter,2 kan omdanning blant annet gå ut på: a) at stiftelsen oppheves og avvikles, b) at stiftelsen slås sammen med én eller flere andre stiftelser med i det vesentlige likeartet formål, c) at stiftelsen deles i flere stiftelser, d) at båndlagt eiendom som tilhører stiftelsen, frigis, e) at det gjøres unntak fra vedtektene i enkelttilfelle. Reglene om omdanning i dette kapitlet gjelder ikke for: a) forhøyelse og nedsetting av grunnkapital,3 b) vedtektsendring som er nødvendig for å bringe vedtektene i samsvar med de av som gjelder for næringsdrivande stiftelser.4 Vedtektsendringer som nevnt i dette ledd kan vedtas av styret. Reglene i dette kapitlet kan ikke fravikes i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen,1 i vedtektene2 eller av den som er tillagt omdanningsmyndighet." Det er styret eller oppretteren av stiftinga som kan søke avvikling av stiftinga. Jfr. 5: Stiftelsestilsynet1 kan bare foreta omdanning etter søknad fra oppretteren2 eller styret. Stiftelsestilsynet kan likevel foreta omdanning av eget tiltak, hvis det åpenbart foreligger forhold som nevnt i 46 første ledd, og oppretteren2 eller stiftelsens styre ikke selv søker om omdanning Det er Stiftelsestilsynet som må gjere det endelige vedtak, jfr Stiftelsesloven 48: "Stiftelsestilsynet1 kan omdanne stiftelser etter reglene i dette kapitlet. 12

403 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. I vedtektene2 kan andre enn Stiftelsestilsynet1 gis myndighet til å omdanne stiftelsen. Oppretteren3 av en stiftelse kan likevel ikke gis slik myndighet. Vedtak om å omdanne en stiftelse som er truffet etter vedtektsbestemmelse som nevnt i første punktum, er ikke gyldig før det er godkjent av Stiftelsestilsynet1 etter 51. Stiftelsestilsynet1 kan ved enkeltvedtak eller i forsift fastsette hvem som skal anses som oppretter etter annet ledd annet punktum, når stiftelsen er opprettet av en offentlig myndighet." Sjå forøvrig kapittel 6 i stiftelsesloven som omtalar omdanning. Vilkåra for omdanning/avvikling er omtala i 46: "Omdanning kan foretas når en bestemmelse i vedtektene1 eller den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen a) ikke lar seg etterleve, for eksempel fordi stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese dens formål2 på en rimelig måte, b) er openbart unyttig, c) er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, for eksempel fordi oppretterens forutsetninger for bestemmelsen har sviktet, eller d) er åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig. Dersom bestemmelsen ikke gjelder formålet med stiftelsen, og det ellers må antas at det ved opprettelsen ikke er lagt vesentlig vekt på den, kan omdanning skje når bestemmelsen viser seg å være uheldig eller uhensiktsmessig." Som det går fram av lovverket skal det ei svært god grunngjeving til for å omdanne/avvikle ei stifting. Ein får truleg ikkje omdanna/avvikla stiftinga ved at kommunen skal overta aktiviteten i stiftinga fordi aktiviteten framleis er hensiktsmessig, og den er ikkje "gått ut på dato". Den er heller ikkje unyttig etc. Det vil heller ikkje på dette tidspunkt vere grunnlag for omdanning/avvikling etter 46 a) då stiftinga Pr har ein eigenkapital på ,-. 49 i stiftelses lova seier og noko om saksbehandling ved omdanning: "Før Stiftelsestilsynet1 eller den som i tilfelle er gitt omdanningsmyndighet etter vedtektene, treffer vedtak om omdanning, skal det innhentes uttalelse fra oppretteren, hvis ikke det er oppretteren selv som har søkt om omdanning. Hvis oppretteren er død, skal det om mulig innhentes uttalelse fra slektninger og andre som har stått ham eller henne nær, og fra organisasjoner, offentlige myndigheter og andre som berøres av omdanningen. Det skal også innhentes uttalelse fra styret, hvis ikke det er styret selv som skal treffe vedtaket, eller det er styret som har søkt om omdanning." 4. Økonomi- nye og endra kostnader Krisesenteret skal i 215 betale i renter til Husbanken. Same sum skal Krisesenteret også betale i 216. I 217 starter Krisesenteret å betale avdrag; Da blir renter og avdrag for ,Altså ,- mer pr år når vi begynner å betale avdrag. Vurdering av økonomi ved rørande drift av Krisesenteret 13

404 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Førebels rekneskap for 214 for Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane (heretter kalla stiftinga) viser eit underskot på Eigenkapitalen Pr (førebels) er 3,267 Mill. Langsiktig gjeld Pr er 12,9 Mill. Denne gjelda er all i hovudsak knytt opp til bygg i bruk til drifta i stiftinga og er finansiert i Husbanken. I 217 skal stiftinga starte på nedbetaling av husbanklånet, avdrag i storleik Ca 5./år. Etter gjeldande regelverk vert avdrag å føre som kostnad i rekneskapen i staden for avsivingar av bygg. Intensjonen til stiftinga har vore at ein skulle setje av til fond for framtidige avdragsforpliktingar. Denne intensjonen har ein ikkje klart å følgje opp. Ved overføring til kommunal drift: Det er grunn til å rekne med at lønnskostnader vil vere som i stiftinga, dersom ein skal halde tal årsverk på same nivå. Stiftinga har og pensjonsavtale gjennom KLP så den kostnaden vil vere lik. Kostnaden til styreutgifter vil falle vekk. Desse er bokført i rekneskapen for 214 med Ca Der er andre kostnader som adm.kostn/nettverksarb, konferansar, kurs/opplæring tilsette samt fleire postar som sorterer under "kontorutgifter og andre driftskostnader" som kanskje kan reduserast. Til saman utgjer desse postane i budsjett for Det er viktig å presisere at det ikkje er sannsynleg at desse kan kuttast ut men kanskje reduserast litt. Balansen i rekneskapen: Den syner anleggsmidlar pr på ,- som i hovudsak er fast eigedom. Dersom den skal løysast ut vil det truleg vere til marknadsverdi. Den kjenner vi ikkje i dag. Alternativt vil det vere å inngå leigeavtale med stiftinga eller med andre. Den økonomiske konsekvensen av dette kjenner vi heller ikkje. Momskompensasjon Ved kommunal drift av Krisesenteret vil ein ha av på momskompensasjon. Går ein inn i drifta for 214 kan det vere ca 25. i kompensasjon men dette er vanskeleg å berekne utan å gå inn i rekneskapen på bilagsnivå.. Slik ein tolkar rekneskapen i dag kan innsparingspotensialet ligge på ca 3-4 % ved å drive dette i kommunal regi (noko som kanskje kan kallast marginalt). Då må det og presiserast at ein har ikkje stipulert kostnaden ved å leige/kjøpe lokaler til ei kommunal drift. 5. Kommunal drift av Krisesenteret Gjeldande samarbeidsavtale mellom Krisesenteret Sogn og Fjordane og Flora kommune går ut Flora kommune kan då velje å drifte isesenterfunksjonen sjølv, eller lyse ut nytt anbod. Eller kjøpe direkte av Krisesenteret Det er fleire faktorar som gjer det komplisert dersom kommunane som kjøper isesenterteneste av Flora kommune ynskjer at kommunen skal avvikle samarbeidet med stiftinga Krisesenteret og drifte Krisesenteret etter ordiner vertskommunemodell. 14

405 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Dette er komplisert sidan det ikkje er beint fram å løyse opp ei stifting (Sjå kap.3.1) eller å overdra drifta av Krisesenteret til Flora kommune. Ei slik løysing ev at styret i stiftinga er samd i dette og medverkar til ei verksemdsoverdraging. 6. Samarbeidsutvalet sin uttale. Samarbeidsutvalet har hatt to faste møter i året. Eit om våren då årsrapporten vert lagt fram. Og eit om hausten der utvalet har gitt si utale til framlegg til budsjett frå styret i stiftinga Krisesenteret. Dagleg leiar har i kvart møte gitt fyldig og god informasjon om korleis situasjonen på Krisesenteret er, - og har vore i løpet av tida som har gått. Samarbeidsutvalet presiserer at Krisesenteret i Sogn og Fjordane har fungert etter føresetnadane og at kommunane er godt nøgde med dei tenestane som Krisesenteret leverer. Utvalet er også godt nøgd med informasjonen som vert gitt på kvart møte. Samarbeidsutvalet sine oppgåver i høve styring av Krisesenteret er regulert i gjeldande samarbeidsavtale og omfattar følgjande punkt. Under kvart punkt følger evaluering. -utvikling av isesentertenesta Når det gjeld utvikling av isesentertenesta har Samarbeidsutvalet tilrådd at Krisesenteret å ta kontakt med Aurland og Voss for sal av Krisesentertenester. Aurland har fatta politisk vedtak ( 215) om å tilslutte seg avtalen, men Voss kommune er ikkje blitt kontakta. Samarbeidsutvalet har og tilrådd at Krisesenteret sjekkar ut om finansiering av dei planlagte bueiningane i tilknyting til Krisesenteret kan finansierast gjennom samarbeid med kommunen, lån i kommunalbanken og momsrefusjon. - utvikling av samarbeidet mellom Krisesenteret og tenestane i deltakarkommunane Utover dette med økonomi har Samarbeidsutvalet gitt uttale om anna: 1. andre statistikkar til årsmeldinga 2. Overgang frå fast til ambulant teneste i Sogn og Nordfjord -uttale seg til budsjettframlegg, økonomiplan og årsmelding Dette har vore det viktigaste for Samarbeidsutvalet og ta stilling til. I følgje samarbeidsavtalen er det vertskommunen som skal utarbeide budsjett og økonomiplan for komande år. Framlegget vert sendt samarbeidande kommunar og vert så handsama i samarbeidsutvalet i august som då gjev si uttale. Vertskommunen avgjer deretter budsjettet på bakgrunn av samarbeidsutvalet sin uttale. Dersom budsjettframlegget går utover ramma som vart utarbeidd første år i avtaleperioden og som gjeld til avtalen utløper (justert for løns-og prisvekst) så er beslutningsmynde for beløp opp til 5,- lagt til Samarbeidsutvalet. Beløp utover dette må handsamast i kvar enkelt kommune. Samarbeidsutvalet har også mynde til å avgjere ekstra innbetaling i løpet av eit budsjettår på.1,- dersom vertskommunen ikkje klarer å halde budsjettet. Dette har ikkje vore naudsynt. Nedanfor føl ei oppstilling av dei innspela/ uttala Samarbeidsutvalet har hatt vedrørande dette. Det har særleg vore med mål om å få Krisesenteret til å sette av meir pengar til fond, og å få ned utgifter. 15

406 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. År 212 Samarbeidsutvalet sin uttale V 213 H 213 V 214 H 214 V 215 Ha med oppstilling av fjorårets rekneskap i budsjettoppstillinga Dele posten Lån Husbanken i to. 1 reelle renteutgifter og 2 avsetting til fond Auke pensjonsposten Raus pott til kurs og konferansar. Den bør ned på "kommunalt nivå". Kutte i annonseutgifter Endre dei faste tilboda i andre regionar til eit tilbod ved behov, grunna lite bruk Bør ikkje ha meirforbruk på budsjettramma. Har i 212 brukt 7 for mykje på løn. Sjekke opp i kven som betalar transport til og frå isesenteret Samarbeidsutvalet tilrår at det i budsjettet for 214 vert lagt inn ein lønsvekst på 3.5% som er lik kommunal sektor Kurs opplæring: Samarbeidsutvalet tilrår at posten må reduserast til 5 Dagtilbod: Samarbeidsutvalet tilrår at posten skal settast til 4 Redusere post til rekneskap Annonsering. Samarbeidsutvalet tilrår at posten er på 75. Tilrår å spare i høve forslag til budsjett for å sette av til fond Post juridisk bistand er på 1. Samarbeidsutvalet tilrår at bistand/kostnad over fri rettshjelp og utover det som vert dekka av justisdep må evt verte ytt som øk sosialhjelp frå nav kontora i brukarane sine heimkommunar. Syne Gåver i rekneskapen Sette av 6 årleg til avsetting til fond Auke posten til pensjon til 15 % Prøve å få NRK lisens på anna avtale enn bedriftsabbonement Ta ned posten på annonser Gåver bør synast i rekneskapen Eigen budsjettpost sjukelønn og synleggjere refusjon Avsette til fond Sjekke med vertskommunen om det er mogleg å få fritak for eigedomsskatt Evaluere styrehonorar og ta ned posten Tilrår å ta ned budsjettposten til kurs. Den er veldig høg i høve kommunal sektor Krisesenteret si oppfølging Ja Ja Nei Ja ja Styret meiner posten skal være på 7. Posten er på 15 Nei Nei ja Satt av 3, budsjettert med 227 Styret har bestemt at kurs og opplæring er viktig, men skal prøve å få fleire forelesarar lokalt. 16

407 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. -evaluere samarbeidsavtalen og komme med framlegg til eventuelle endringar i god tid før utløp av gjeldande avtale. Det er denne rapporten Samarbeidsutvalet sitt framlegg til endring av styring og drift av Krisesenteret Samarbeidsutvalet ser styringsstrukturen som ei utfordring. Årsaka er uklarheiter ing kva funksjon utvalet skal ha i høve styring av Krisesenteret. No er det slik at Flora kommune som vertskommune kjøper teneste frå Stiftinga Krisesenteret og sel tenesta vidare til dei andre 24 kommunane. Utvalet opplever ordninga med at det er ein stifting som styrer Krisesenteret og sel teneste til Flora kommune, som så har rolla som vertskommune overfor dei andre kommunane, som uoversiktlig. Utvalet ser det som ynskeleg at Flora kommune tek over drifta av Krisesenteret. Flora kommune vil då ha ei vanleg vertskommunerolle. Utvalet vurderer altså dagens ordning der kommunane kjøper tenester i ein marknad som uoversikteleg og meir sårbar, enn ved å vere deleigar i ei vertskommuneløysing. Samarbeidsutvalet vurderer at ein vil få meir oversiktleg styring og reduserte kostnader ved kommunalt eigarskap.- Ein kan då få fordelar av innkjøpsavtalar, momsrefusjon, billigare lånemarknad mm. Samarbeidsutvalet meiner at kommunane som kjøper teneste av isesenteret kan styre ei oppløysing gjennom at dei ikkje lenger ynskjer å kjøpe teneste av Stiftinga Krisesenteret, men finne andre ordningar for dei isesenter tenestane som kommunen treng. Her kan det vere nyttig å sjå på prosessen som var forut for opprettinga av isesenteret. Det vil no vere eit rett tidspunkt å sjå på muligheita til å få ei ordinær vertskommuneordning, sidan samarbeidsavtalen skal rullerast og kommunane si forplikting går ut ved årsskiftet. For at ideologien som Krisesenteret er bygd på skal bli vidareført under kommunalt eige og drift, bør det nedfellast i avtalen kva prinsipp ein jobbar etter. Uansett modell så bør vertskommunerolla besivast betre, det vil styrke samarbeidet. Utvalet presiserer at det er styringsstruktur som er problemet ikkje tilbodet. Det er også viktig å sjå at kommunereforma vil føre til endringar. Ved kommunesamanslåing vil kommunane tenke profitt og kostnadseffektiv drift. Dersom samarbeidsutvalet ikkje skal ha ein styrande funksjon bør det vurderast om ein treng eit samarbeidsutval. Utvalet ser at det då truleg vil vere ei betre løysing at isesenteret rapporterer direkte til KS rådmannsutval. Det er derfor ynskjeleg med ei presisering av kva som er utvalet sitt mandat. 17

408 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Ei overtaking av drifta av Krisesenteretvil evje meir tid enn fram til , og samarbeidsutvalet tilrår på den bakgrunn ei prolongering av gjeldande avtale for eitt år. 6. Forslag til aktuelle endringar i samarbeidsavtalen Dersom det vert avgjort å oppløyse Stiftinga Krisesenteret så vil det føre til ein del endringar i samarbeidsavtalen om interkommunalt isesentertilbod mellom Flora kommune som vertskommune og kjøparkommunen. Men uansett organisering er det ein del endringar som vil vere aktuelle: Følgande endringar vert foreslått: Under pkt.3, (Oppgåver og avgjerdsmynde lagt til vertskommunen) endre ordlyden i kulepunkt to frå: Krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane skal ha døgnbase i Florø og ambulerande dagtilbod/samtaletilbod i indre Nordfjord og Sogn. Dette vert annonsert i lokalavisene. Til følgjande: isesentertilbodet i Sogn og Fjordane skal ha døgnbase i Florø og ambulerande dagtilbod/samtaletilbod i regionar med lang reisetid til Krisesenteret ved behov etter avtale. Årsaka til endringa er at det ambulerande tilbodet nesten ikkje vert brukt, og Krisesenteret har store kostnader ved annonsering. Dei fleste kvinnene ynskjer heller å komme til Krisesenteret for samtale. Ein ser det derfor som mest tenleg at ein avtaler å reise ut dersom det er ynske og behov for dette. Under pkt.7 (Samarbeidsutval) bør det leggast til at kvar representant frå dei fire regionane og vertskommunen skal ha personleg vara. Årsaka er at ved fråvær frå ein av medlemmane så vert den regionen ikkje representert og samarbeidsutvalet vil vere fåtaleg. Medlemmene skal velgast administrativt, og skifte to medlemmer i kvar valperiode ( for å holde på kontinuitet) Under pkt.9 (Andre forhold) bør det leggast til ( kopla til kommunal drift): Heimkommunen er ansvarleg for utgiftene med brukar der økonomi ikkje er avklart. Heimkommunen skal dekke: - Økonomisk sosialhjelp til livsopphald medan brukar bur på Krisesenteret. - Etableringskostnad ved busetjing/flytting; husleigegaranti for første husleige og eventuelt inventar som brukar har behov for. - Transport /reiseutgifter frå heimkommune til vertskommune. Samarbeidsutvalet ynskjer også at ein ser på potensialet for å auke inntektene gjennom til dømes å selje tenester til kommunar utanfor fylket. Utvalet bør sjå på eit utviklings vekstpotensiale. 18

409 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. 7. Evalueringsnotat frå Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane, Florø 28.april 215. Ved styret i Stiftinga isesenteret i Sogn og Fjordane. Innleiing... Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane... Historikk og skildring av verksemda... Omfang og kostnadsoverslag... Verdigrunnlag... Stifting som organisasjonsform... Styret for stiftinga... Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane... Krisesenterseetariatet... Krisesenterlova Særleg om tilbodet til menn... Oppfølging av ava til isesentertilbodet... Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane sitt eksisterande tilbod... Tilsette og lønnskostnader... Kompetanse på Krisesenteret... Teieplikt og opplysingsplikt... Helse, Miljø og Sikkerheit... Individuell tilrettelegging av tilbod... Barna på Krisesenteret... Menneskehandel... Bruk av tolk... Brukarar med rus og psykiatriproblematikk... Tvangsekteskap... Fysisk siing av lokale... Samordning av tenester... Samarbeid mellom Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane og det offentlige hjelpeapparatet.. Samarbeid og vegen vidare... 19

410 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Innleiing Samarbeidsutvalet for isesentertilbodet i Sogn og Fjordane, beståande av fire representantar frå 4 kommunar samt vertskommunen, har bedt Krisesenteret levere ein siftleg evaluering av tenestene våre slik vi ser det, etter at den nye Krisesenterlova trådde i aft 1. januar 21. Evalueringa skal innehalde Krisesenteret si vurdering av korleis vi ser på kvaliteten av arbeidet vårt, og samarbeidet med vertskommunen Flora som på vegne av alle kommunane i Sogn og Fjordane kjøper isesentertenestene hos oss. Sidan Samarbeidsutvalet har ei formeining om at styret i isesenteret skal oppheve stiftinge (Jfr. referat frå møte i utvalet den 2 mars 215) vil vi også meine noko om korleis organisasjonsforma vår, stifting, har fungert. Slik vi forstår det siste referatet frå møtet i samarbeidsutvalet skal evalueringa også synleggjere vårt syn på samarbeidet med det tverrkommunale samarbeidsutvalet og samarbeidsavtala som har vore utgangspunktet for samarbeidet. Det er då innleiingsvis viktig for oss å ta utgangspunkt i rammene for sjølve avtalen: a) Kommunane har ein lovpålagt plikt til å yte isesentertenester, og b) Stiftinga er pliktig til å yte isesentertenester etter sitt vedtektsfesta formål og etter stiftingslova, og c) Samarbeidsutvalet skal vere kommunane sitt bindeledd til vertskommunen og isesenteret. Mandatet som er lagt til samarbeidsutvalet er: utvikling av isesentertenestene, utvikling av samarbeidet mellom isesenter og tenester i samarbeidskommunane, uttale seg til budsjettframlegg, økonomiplan og årsmelding, evaluere samarbeidsavtalen og kome med eventuelle framlegg til endringar i god tid før utløp av gjeldande avtale Samarbeidsutvalet er såleis eit viktig organ for å sie at kommunane skal kunne innfri dei lovbestemte pliktene sine om å ha eit kvalitativt godt isesentertilbod til innbyggarane i sine kommunar, og også eit viktig organ for stiftinga med tanke på å kunne ta imot innspel som bidreg til best muleg tilbod til målgruppa. Den 26. mai 21 sendte Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane ut eit tilbod til alle kommunar i i fylket vårt om kva tilbod senteret ynskte å levere for at bistå dei med å følgje opp ava i den nye Krisesenterlova. Dette tilbodet vart også sendt til arbeidsgruppa som i si tid var nedsett av Rådmannsutvalet i fylket, og som utarbeidde samarbeidsavtala som har lagt til grunn for samarbeidet og arbeidet vårt. For å kunne gje ei grundig evaluering av det som er etterspurd, har vi i det følgjande også tatt utgangspunkt i det tilbodet vi den gang leverte, og med bakgrunn i dette og Krisesenterlova vil vi vise korleis vi har greidd å følgje opp lovnadene våre, og korleis vi har opplevd samarbeidet med samarbeidsutvalet og vertskommunen om å gje gode tenester. Her bygger vi på eigne erfaringar, eigne rapporteringar, uttale frå gjester, og siftlege referat frå møter i samarbeidsutvalet der dagleg leiar ved Krisesenteret har hatt møte- og uttalerett. 2

411 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Historikk og skildring av verksemda Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane starta i 1983 Krisetelefonen i Sogn og Fjordane, eit tilbod til kvinner utsette for vold i nære relasjonar. Hausten 1985 starta Krisesenterrørsla Krisesenteret, og det fyrste butilbod vart oppretta, med leige av 2 rom i Florø. Krisesenteret vart registrert i Brønnøysund som frivillig organisasjon/verksemd. Etter onerulling og opptak av lån, kjøpte Krisesenteret i Sogn og Fjordane eit bustadhus i 1988 for å drive tilbodet. Dette synte seg å vere for lite. I 1994 kjøpte Krisesenterrørsla eit større hus ved hjelp av eigne midlar, som etter ein del restaureringsarbeid fungerte som Krisesenter fram til 211. Etter at det kom nye statlege av til isesenterbygg, var ikkje dette bygget lengre egna til formålet, og gjennom lån, gåver og eigne midlar bygde isesenteret eit nytt bygg i hagen til det gamle huset. Dette bygget er spesielt tilpassa den spesielle bruken med tanke på sikkerheit, barn, funksjonshemma. Drifta av Krisesenteret har i perioden etter at samarbeidsavtalen med kommunane kom i gang, vore basert på tilskot frå kommunane i Sogn og Fjordane, samt gåver frå lag/organisasjonar og enkeltmenneske. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane driv i dag eit støttetilbod til menneske i alle aldre, som er/har vore utsette for vold i nære relasjoner, og barna deira. Krisesenteret har vore eit viktig lågterskeltilbod og supplement til det offentlige hjelpeapparatet i fleire år, og etter at Krisesenterrlova trådde i aft, er isesentertilbodet i dag ein del av det offentlege tilbodet som Stiftinga Krisesenteret har levert tenestene sine til. Krisesenteret er eit døgnope tilbod utan av om tilvising eller betaling. Dei som treng hjelp kan kontakte oss direkte og anonymt, og vi kan gje hjelp på øyeblikkeleg varsel. Senteret skal ikkje gje verken psykiatrisk eller somatisk behandling, men skal formidle til gjestene våre kvar dei kan få slik behandling, og syte for at dei får den hjelpa dei treng. Det er tryggleik frå fysisk/ psykisk vald og drapstruslar som er hovudtilbodet, og nokon å snakke med som ser dei som eit jamnbyrdig menneske. Rettleiing gjennom gjensidig samhandling i prosessen etter at den voldsutsette har klart å bryte ut av eit voldeleg samliv er svært vesentleg, og også opplysningsarbeid som har ført til at ein i dag faktisk har fått lovbestemt at voldsutsette skal ha av på hjelp. Dette arbeidet har hatt stort fokus hos oss både før lova trådde i aft, og også etter. Tilbodet og arbeidet vårt er svært godt evaluert av dei som nyttar tenestene våre. Gjennom isesenterlova fekk kommunane i 21 eit ansvar for å gje eit kvalitativt godt isesentertilbod til kvinner, menn og barn. Lova byggjer i stor grad på det tilbodet som var blitt gjeve frå isesentra sidan 198-talet, då det hadde vist seg å vere eit godt tilbod for kvinner utsette for vold i nære relasjonar og barna deira. Ivaretaking av voldsutsette menn sine behov var nytt, men tilbodet skulle basere seg på dei suksessiteria som hadde gjort isesentra for kvinner til det gode tilbodet det var blitt. Krisesenteret i Sogn og Fjordane har no, som den gang, ei klar målsetting om å gi eit heilskapleg tilbod til voldsutsette i alle kommunane i fylket, der alle ava i isesenterlova er dekka. 21

412 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Vi viser elles til Årsmeldingar i åra som tydeleggjer vår praksis gjennom åra, og gjev ein utfyllande skildring av verksemda vår. Omfang og kostnadsoverslag Internasjonale undersøkingar viser at vold i nære relasjonar oftast rammer kvinner og at utøvaren som hovudregel er ein mann. Mannen sin dominans og makt i relasjonen kjem til uttrykk gjennom vold og overgrep og er vesentleg for å forstå mekanismane som inngår i voldsrelasjonen og konsekvensane som volden har for dei utsette og for samfunnet. Sidan samarbeidsavtalen med kommunane i Sogn og Fjordane trådde i aft og fram til i dag har ca. 98 % av dei som søker skydd hos Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane vore kvinner. Menn sin vold mot kvinner i nære relasjonar er eit verdsomspennande fenomen av betydeleg omfang og utgjer eit alvorleg samfunnsproblem. Det er også vist at dei mange drapa på kvinner oftast er utført av menn i nære relasjonar. Verdsbanken viser at vold mot kvinner utgjer ein global helsetrussel på linje med HIV/AIDS og eft. Dei fysiske og psykiske konsekvensane av vald hindrar kvinner si fulle deltaking i samfunnet. Dette har store samfunnsmessige konsekvensar og utgjer eit direkte hinder for den økonomiske, politiske, samfunnsmessige og demoatiske utviklinga i eit samfunn. Tal som viser kostnadene ved vald i nære relasjonar er svimlande, og ein kartlegging utført av Vista Analyse i 212 viser at dei samfunnsøkonomiske kostnader i Norge i år 21 vart anslått til 4,5-6 milliardar oner! I denne summen anslår ein at dei offentlige kostnadene som ressursar til politiarbeid, rettssaker, isesentre, barnevern, helsearbeid, tannleger og alle andre offentlege instansar som er involvert, utgjorde om lag 2-2,4 milliardar oner i 21. (Vista analyse, Rapport 212/41). Med tanke på at isesenteret gjer eit svært godt førebyggjande arbeid som til dømes gir høve til tidleg intervensjon for voldsutsette, særleg for barn, er eit kvalitativt godt fagleg isesentertilbod ein svært god samfunnsøkonomisk investering for kommunane Verdigrunnlag Krisesenteret i Sogn og Fjordane er oss difor framleis bevisst at verdigrunnlaget og det kvinnepolitiske perspektivet i isesenterrørsla er høgst aktuelt både i dag og i det vidare arbeidet. Vi har difor høgt fokus på å halde fram med å utvikle metodar og strategiar som skal gjere Sogn og Fjordane til ein tryggare stad for valdsutsette kvinner. Som i vårt tilbod i 211 støttar vi oss framleis til nasjonale utsegner og forsiar at Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane : arbeidar ut i frå erkjenninga av at menn sin vold mot kvinner er eit hinder på vegen mot måla om likskap, utvikling og fred, og vil halde fram med dette. Krisesenteret har tatt på alvor forskingsbasert kunnskap som viser at menn sin vold mot kvinner både enkjer, svekker og opphevar moglegheit for kvinner til å bruke sine menneskerettar og fundamentale fridomar. framleis er partipolitisk nøytralt og ikkje knytt til bestemte organisasjonar eller trussamfunn. ved sida av ordinær isesenterdrift, driv utadretta informasjonsarbeid, systematisk registrering, følgjer opp aktuelle saker i pressa, samt bearbeider haldningar og samfunnstilhøve som 22

413 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. opprettheld vold og undertrykking av kvinner. Dette er i tråd med tilbodet vårt til kommunane i i Sogn og Fjordane i 211, der vi forplikta oss til dette, vert drive ut frå prinsippet hjelp til sjølvhjelp utan av til tilvising. samarbeider med andre instansar og andre aktørar i nærmiljøet som skal ivareta kvinner og barna deira som har vore utsette for mishandling og seksualisert vold. samarbeider også med andre isesenter, både når det gjeld kompetanseoppbygging, og ved overføring av valdsutsette som må søke nye tilfluktsstader som følgje av drapstruslar m.m. Styret i Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane ser det som svært viktig å halde på den eigenarten som isesenteret representerer, og som byggjer på solidaritetsprinsippet der ideologien og verdigrunnlaget vårt og det å vere medmenneske står sentralt i arbeidet. Det likeverdige fellesskapet som brukarane våre opplever på isesenteret er avgjerande faktorar for å komme ut av eit voldelig forhold til eit nytt liv på eigne bein. Sjølv om Stiftinga Krisesenteret ikkje driv terapi, gjer dei tilsette eit framifrå psykososialt arbeid som har terapeutisk effekt både på kort og på lang sikt. Vi får stadig gode tilbakemeldingar, både munnlege og siftlege, frå dei som har nytta tenestene våre, og dei uttrykker stor takksemd for nyttig og omsorgsfull hjelp. Ein følgje av vårt gode renommé er dei mange gåvene vi får frå både tidlegare gjester, andre engasjerte enkeltpersonar og organisasjonar. Vi er glade for at både vertskommunen og samarbeidsutvalet også har uttrykt seg positivt til at senteret vert drive etter ideologiske prinsipp. Stifting som organisasjonsform Samarbeidsutvalet har imidlertid i sitt siste møtereferat stilt seg svært itiske til vår organisasjonsform, som er ei stifting. Dette av di ein ynskjer meir detaljstyring over dei enkelte budsjettpostane i rammebudsjettet som vart utarbeidd i starten av samarbeidsperioden i eit godt og tett samarbeid med vertskommunen. Samarbeidet tok utgangspunktet i isesenterlova og ava som kommunane stilte til tilbodet, sett opp mot formålet til stiftinga, og det var full semje mellom kommunen og isesenteret om rammene for budsjettet. Likevel har utvalet avd at styret i stiftinga må oppheve stiftinga, og at verksemda og bygningane som stiftinga eig skal overtakast av kommunane. Det er difor på sin plass å ta eit steg tilbake og sjå på dei faktiske tilhøva og utgangspunktet og rammene for samarbeidet. Etter mange års drift med vanskar med å få einskilde kommunar til å ta sin del av ansvaret med kostnader til senteret, kom diskusjonen om korleis å sie at valdsutsette i Sogn og Fjordane skulle kunne halde fram med å få hjelp av isesenteret. Diskusjonen om stifting som organisasjonsform kom på bordet. Ved ei nøye vurdering kom vi fram til at stifting er den organisasjonsforma vi såg som best eigna for å kunne ivareta ideologien og verdigrunnlaget til Krisesenteret. Det er dette som har vore drivafta i arbeidet vårt og gjort det til eit unikt tilbod for voldsutsette. Erfaringskompetanse, mellommenneskelege forhold og tryggleik, har vore avgjerande faktorar for god hjelp til dei voldsutsette og har vore vel så viktig som den formelle kompetansen hos dei tilsette. Vår lojalitet skal ligge hos brukarane våre og det er berre mogleg utifrå ein nøytral ståstad. Stiftingslova som Stiftinga er underlagt at ei stifting skal stå fast på formålet ved opprettinga. Lova siar også at det skal vere svært vanskeleg å oppløyse eller omdanne ei stifting etter impulsar og situasjonar som brått oppstår av ulike årsaker (Stiftingslova 46, om omdanning). Slik unngår ein at til 23

414 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. dømes situasjonar som ein elles opplever i kommunar og fylker, til dømes som følgje av val, at omstillingar, økonomiske tilhøve el.a. interesser skal kunne forringe tilbodet til valdsutsette menneske. Kulturminister Widveigh uttalte på Stiftingskonferansen 215 at stiftingar i dag blir stadig meir vanleg, og er i ferd med å bli eit godt supplement til offentlege tenester i ein elles så trong kommunekvardag. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane vart formelt ei stifting i 23, stifta av Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane. Ei stifting er sjølveigande, og Stiftinga Krisesenteret er såleis eigar av eigedomen der isesenterdrifta er i dag som vist over. Offentlege tilskot gjekk til sjølve drifta av isesenteret. Stiftinga sine Vedtekter er bindande for arbeidet, og 3 skisserer stiftinga sitt føremål: «a) Hjelpe menneske som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling b) Drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden. Krisesenteret er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon. Tilbodet skal være eit lågterskeltilbod som er ope heile døgnet, og dei som tek kontakt skal være sia anonymitet. Tilsette på isesenteret er medmenneske som gir valdsutsette omsorg og tryggleik. Krisesenteret er ikkje eit behandlingstilbod. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har slutta seg til Krisesenterrørsla og plattforma for denne, vedteken på Landskonferansen i Tromsø i Krisesenteret representerer eit tilbod der den valdsutsette sjølv deltek aktivt i arbeidet saman med tilsette. Krisesenteret sitt tilbod: Tryggleik, vern og hjelp av medmenneske som har tid til å lytte. Ein stad der ein får tid til å tenke over problema og få ting på avstand. Samtalar og informasjon om tilbod innanfor det offentlige og private hjelpeapparatet, og hjelp til å ta kontakt med desse. Mellombels butilbod i ein isesituasjon. Ivareta barna som kjem til senteret. Oppfølging av dagbrukarar. Oppfølging i reetableringsfasa. Telefonvakt /råd/rettleiing på telefon» I eit aksjeselskap er generalforsamlinga øvste organ, men i ei stifting er styret øvste organ. Styret sitt forvaltningsansvar er å syte føre å ivareta formålet (Stl. 3, tredje ledd) Syte for forvaltninga av stiftinga sine midlar ( 18) Syte for forsvarleg organisering, og har plikt til å ha kompetente folk og nok kompetente folkfor å ivareta formålet. Verdigrunnlaget er bautaen i ei stifting, og kapitalforvaltninga er eit middel til å realisere stiftinga sitt formål. Forvaltninga av stiftinga sin kapital skal vere forsvarleg, og styret kan bli erstatningsansvarleg dersom forvaltninga medfører tap. (Jmfr Stiftingstilsynet). Stiftingstilsynet må godkjenne evt endringar i vedtektene, men det vert strengt vurdert ut frå ivaretaking av formålet. I følgje lova er stiftingar tenkt å vare evig. Stiftingstilsynet har kontrollfunksjon med tanke på å kontrollere at formålet vert oppfylt. 24

415 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Når samarbeidsutvalet ev at styret skal oppløyse stiftinga, må vi igjen påpeike at Stiftingslova ikkje opnar for at styret i isesenteret sjølve kan løyse opp stiftinga. Det er Stiftingstilsynet åleine som kan godkjenne ei slik oppløysing. Stiftingslova set strenge av for oppløysing. Styret ved Stiftinga isesenteret forstår lova og Stiftingstilsynet sin praksis på området slik at vilkåra for oppløysing klårt ikkje er til stades. Det er vidare klårt at Stiftingstilsynet om vilkåra var til stades, ikkje ville godkjenne at Stiftinga sine midlar vert overført til kommunar. Formålet til Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane er nedfelt i Stiftinga sine vedtekter, og stiftingstilsynet gjer merksam på at sjølv om samarbeidsavtalen ikkje vert vidareført, kan stiftinga halde fram med å innfri formålet sitt til det beste for valdsutsette vaksne og born på andre måtar enn i dag. Slik vi ser det har denne organisasjonsmodellen svart til både våre og gjestene våre sine forventningar, og denne forma har gjort til at vi kan halde fast på fokuset om å gje kvalitetsmessig gode tenester til dei som treng skydd frå heimane sine. Den gjer også til at innbyggarar i og utanfor fylket tildeler oss gåver og arv, og organisasjonsforma er etter vårt syn godt eigna til å til å fremje føremålet med verksemda. Kommunen har etter lova eit sørgje for ansvar, det inneber at kommunen ikkje treng å drive sjølve verksemda ved eigne tilsette, men kan velje å inngå avtale med private om å drifte isesenteret. Vi presiserer at Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane framleis ynskjer å kunne tilby kommunane i Sogn og Fjordane eit tilbod med god kvalitet også i framtida. I Ot.prp.nr 96 (28-29) heiter det om dette: Kommunen kan drive isesentertilbodet sjølv, etablere interkommunalt samarbeid og/eller kjøpe tenestene av andre (s. 33) Krisesenterlova i seg sjølv legg såleis ikkje avgrensingar på val av organisasjonsform. I tilbodet til kommunane i 211 skisserte Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane ei løysing der vi gav kommunane eit tilbod om ein styreplass. Vedtektene våre opnar for dette, men forslaget vårt fekk ikkje gehør den gang. Dette vil sie kommunane medbestemmelse og innsyn i Stiftinga sitt arbeid, samstundes som Stiftinga vil få nærare og betre kontakt med kommunane. Vi ser framleis at både kommunane og Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane er tent med ei slik løysing., Styret for stiftinga Styret består i dag av 5 medlemmar. Styremedlemmar vert vald for 2 år om gongen. Leiar og nestleiar vert vald av Styret for 1 år om gongen. Styreleiar: Nestleiar: Siv Førde, Emma Bjørnsen, Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem: Varamedlem: Varamedlem: Anne Schei Nyheim, Vibeke Johnsen, Anneke Alberts, Eva Bøe Liv Teigen Laila Valvik Florø, Førde Førde Sogndal Florø Stryn Florø Florø Høgskulelektor/Psykiatrisk Sjukepleiar European Health Promotion Practitioner / Sosiolog Jurist/ Pensjonert advokat Krisesenterrørsla i S & Fj Tilsetterepresentant Krisesenterrørsla i S & Fj Pensjonist / Tidlegare dagleg leiar Tilsetterepresentant Styret er stiftinga sitt øvste organ, og har det overordna ansvaret for verksemda. (fagleg, administrativt og økonomisk). Dagleg leiar har ansvar for dagleg drift. Styremedlemmene er vald med bakgrunn i 25

416 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. kompetanse og engasjement. Styremøta vert for det meste halde på Krisesenteret i Florø for å spare kostnader. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane er stiftarane av Stiftinga Krisesenteret. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane er ein frittståande, livsynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon. Krisesenterrørsla skal støtte isesenteret si drift og driv haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om vald mot kvinner, særleg den private valden. Etter at fleire av desse laga som i fleire år var lokalisert i heile fylket, la ned arbeidet, var det berre rørsla i Stryn som haldt fast på oppgåvene sine. Dette laget tok også på seg oppgåva med å drive eit desentralisert dagtilbod i Nordfjord, som var eit av i samarbeidsavtalen.tilbodet var imidlertid lite brukt, og etter vår evaluering og anbefaling frå Samarbeidsutvalet og helse og sosialsjef i Stryn, Berit Wetlesen, valde vi å legge ned dette tilbodet våren 214. Krisesenteret har halde fram med ambulerande dagtilbod både i Sogn og Nordfjord, men tilbodet vert omtrent ikkje brukt. I følgje dei valdsutsette sjølve, ynskjer dei stort sett ikkje tilbod i nærleiken av heimstaden grunna av frykt for å bli identifisert. Stiftinga Krisesenteret er i dag i gang med å legge til rette for ei gjenoppretting av avdelingar av Krisesenterrørsla i fleire deler av fylket, då vi ser at dette er ein viktig del av formålet om mellom anna å å drive opplysningsarbeid om vald i nære relasjonar i fylket vårt. Krisesenterseetariatet Krisesenteret i Sogn og Fjordane er knytt til Krisesenterseetariatet, som er ein organisasjon på nasjonalt plan. Den vart etablert i 1994, og seetariatet arbeider samfunnspolitisk og fagleg i høve kvinner som er utsette for vold og barna deira. Det skal fungere som eit bindeledd mellom isesentra og styresmaktene, kvinne-organisasjonar, forskingsmiljø, studentar og samfunnet elles. Eit av måla for Seetariatet er å synleggjere isesentra sitt arbeid og styrke kvinner og barn sin rett til eit liv utan overgrep. Seetariatet sender ut relevante rapporter, rettleiarar, informasjon om lovendringar, utlysning av midlar, forslag til lovendringar, høyringar, tiltak, pressemeldingar, kampanjemateriell, informasjon om erfaring og kompetanse som kvart enkelt land har opparbeidd seg rundt tematikken, samt nyhende som er viktig for arbeidet på isesentra. Krisesenterseetariatet er eit viktig faglig forum for isesentra, også etter at isesenterlova trådde i aft. Krisesenterlova 21 Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane vil i dette avsnittet skissere kva vi konet har tilbydd ut frå lova. 1. Formålet med lova Formålet med denne lova er å sie eit godt og heilskapleg isesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar. 26

417 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Særleg om tilbodet til menn Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har eit eige opplegg for ivaretaking av menn sitt behov for vern. Lova pålegg kommunane å ha eit fysisk åtskilt butilbod til valdsutsette menn, og dette tilbodet skal drivast etter same prinsippet som tilbodet til kvinner. Krisesentertilbodet til kvinner bygger på suksessen med at «kvinner hjelper kvinner», og sidan behovet til menn skil seg ein god del frå behovet til kvinner, har vi prøvd å møte desse utfordringane ved å tilsette ein mann i 5 % stilling, med tanke på at «menn-hjelper-menn». Vi har også eit eige husvære som er fysisk skild frå butilbodet til kvinner. Vi fører grundig statistikk over tal og årsaker til at både kvinner og menn søkjer hjelp ved senteret vårt Tilbodet til menn er dyrt sidan lova ev døgnbemanning i eit fysisk åtskild tilbod. Det er svært få menn som nyttar butilbodet. Noe nyttar i staden telefontilbodet for å få råd og nokon å prate med. Ventetida for den mannlege tilsette når vi ikkje har mannlege bebuarar, har difor vore lang, og han har fått ein del andre oppgåver, og er sentral i aktivitetstilbodet til barna på senteret. Til no har tilbodet til menn vore heilt gratis for kommunane, då vi ikkje har avd betaling for dette tilbodet hittil. Ei landsomfattande evaluering av isesentertilboda i Norge etter at Krisesenterlova vart innført er gjennomført. Evalueringa viser at det er ein nasjonal trend at det er få menn som søkjer hjelp, og det vert stilt spørsmål ved om menn får eit like godt tilbod som kvinner då dei ikkje får ta del i det sosiale ved å treffe andre menn i same situasjon. Dette har også vi ved Krisesenteret i Sogn og Fjordane reflektert over. Det ville kan hende vore betre med eitt nasjonalt eller fleire regionale sentra for menn slik at ein vil kunne dra nytte av andre sin erfaring. Dette er eit av fleire spørsmål som evalueringa tilrår sentrale styresmakter å sjå nærare på. Oppfølging av ava til isesentertilbodet 2 Krav til isesentertilbodet Kommunen skal sørgje for eit isesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. Tilbodet skal gi brukarane støtte, rettleiing, hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet og skal omfatte: a) eit isesenter eller eit tilsvarande gratis, heilårs, heildøgns, trygt og mellombels butilbod, og b) eit gratis dagtilbod, og c) eit heilårs og heildøgns tilbod der personar nemnde i første ledd kan få råd og rettleiing per telefon, og d) oppfølging i reetableringsfasen, jf. 4. Enkeltpersonar kan vende seg direkte til isesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane. Butilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde. Departementet kan gi forsift om av til kompetanse hos dei tilsette og av til fysisk siing av lokale. 27

418 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane sitt eksisterande tilbod Krisesenteret tilbyr brei kompetanse, både erfaringskompetanse og profesjonskompetanse til å ta seg av fylgjande oppgåver: Døgnåpen isetelefon o Vi svarar dagleg på spørsmål, har samtalar og gjev informasjon, råd og rettleiing. Omsorg, tryggleik, vern Støtte og hjelp på dei valdsutsette sine eigne premissar o Kompetanse på multikulturell kommunikasjon, meistring og myndiggjering har vore viktig for å imøtekomme dette avet. Dagtilbod, støtte og hjelp til personar som ikkje nyttar butilbodet o Dagtilbodet har i tråd med lova og samarbeidsavtalen eit tilbod til kvinner, menn og barn som oppsøker senteret for å få informasjon om rettar, hjelpeapparatet og korleis nytte seg av andre tiltak. Dei tilsette på isesenteret har solid kunnskap om rettar og pliktar i høve hjelpeapparatet og vi tilbyr hjelp vidare. Dagbrukarar kan også vere menneske som tidlegare har budd på Krisesenteret og som treng støtte og oppfølging etter at dei har flytta for seg sjølve. Mange av desse er utanlandske kvinner som ikkje har familie og lite sosialt nettverk. Dei manglar kunnskap om det norske systemet, og dei treng mykje hjelp og rettleiing i høve praktiske ting. Andre oppsøkjer senteret for å drøfte ein vanskeleg livssituasjon, utan at dei har behov for å bu på Krisesenteret. o Dagtilbodet er vanskeleg tilgjengeleg for folk med stor avstand til isesenteret. Dei som nyttar seg av dagtilbodet kjem helst frå vertskommunen og kommunane med reisetid under 1-1 ½ time. Kvinner frå kystkommunane bruker rutebåt for å komme seg til Krisesenteret med reisetid på under 1 time. Det ambulerande desentraliserte tilbodet vårt vert lite nytta. Mellombels butilbod for kvinner, menn og barna deira i ein isesituasjon: samtalar, råd/rettleiing, støtte og hjelp i kontakt med hjelpeapparatet og andre viktige aktørar i nærmiljøet. o Tilbodet siar bebuarane sine grunnleggjande behov og den enkelte sitt behov for tryggleik og trivsel. Kvinner og barn som kjem til Krisesenteret tek del i eit bufellesskap med andre kvinner og barn. Tilbakemeldingar frå gjestene våre er at dette bufellesskapet med andre i same situasjon betyr svært mykje, i tillegg til den hjelpa dei får frå personalet. o Lengda på opphald varierer etter problem og behov. Noe vert på senteret berre noe dagar og andre fleire veker. Vi har målsetting om at opphald ikkje skal vare lenger enn 3 månader. Vi gir hjelp til sjølvhjelp på den hjelpetrengande sine eigne premissar. Det er gratis opphald og mat for alle som søkjer vern på Krisesenteret o Vår erfaring er også at voldsutsette frå små kommunar ikkje ynskjer å oppsøke eit isesenter som ligg i nærleiken av heimstaden sin. Dette av di forholda på heimstaden er små og gjennomsiktige, noko som gjer det vanskeleg å være anonym og kjenne seg trygg. Noe gonger er det av denne grunn også naudsynt for den voldsutsette å flytte til eit senter i eit anna fylke. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har eit godt kontaktnett med andre isesenter, og har samstundes sterkt fokus på anonymitet og tryggleik. 28

419 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. o Vi har også konete planar om å bygge nye leilegheiter på eiga tomt for å kunne tilby overgangsbustader. Formålet vårt opnar for slik verksemd dersom leigeinntektene vert tilbakeført til stiftinga og nytta til det opphavlege formålet. Viser til neste punkt. Oppfølging i re-etableringsfasa. o Krisesenteret gir oppfølging i reetableringsfasa så lenge det er behov for det. For bebuarar som etter opphaldet skal flytte til ein kommune med større avstand til isesenteret hjelper vi dei med å etablere nettverk i heimkommunen både gjennom det offentlege hjelpeapparatet og i private nettverk. Vi har eit godt samarbeid med kommunane i fylket både i brukarretta arbeid med samordning av tiltak og i høve drifta av senteret. Vi får ofte tilbakemeldingar frå kommunar om at dei er svært nøgde med det arbeidet Krisesenteret gjer. Samarbeid mellom isesentertilbodet og andre tenester er ein føresetnad for eit godt hjelpetilbod. Noe vel å ikkje flytte tilbake til heimkommunen og reiser ut av fylket, eller slår seg ned i Florø. Det siste er merkbart med tanke på mangel på overgangsbustadar i kommunen og den auka pågangen ved dei kommunale hjelpeapparata og NAV i vertskommunen.. Gratis juridisk bistand ved behov o Vi tilbyr framleis gratis juridisk bistand til dei som nyttar tenestene våre, og to advokatar er knytt til dette. Samarbeidsutvalet ev at denne posten må kuttast fordi det ikkje er eit av i lova om eit slikt tilbod. Styret har vurdert avet frå utvalet opp mot det å kunne ivareta formålet med stiftinga og lovteksten i isesenterlova. Det er eit av i lova at det skal vere god kvalitet på slikt tilbod, og tilbodet om gratis juridisk bistand vert også anbefalt av departementet. Det har vist seg som eit kvalitets messig godt og nyttig tilbod til våre brukarar. I tillegg er det også eit tilbod som er viktig for å sie at valdsutsette vågar å oppsøke hjelp. Utan slik støtte ville ikkje alle fått den bistanden som dei faktisk treng. Advokatane kan ta konsultasjon både pr mail/telefon og pr oppmøte. Ei slik desentralisert advokatordning er viktig for å kunne gje eit reellt tilbod til kvinner og menn i alle deler av fylket. Styret vurderte det slik at dersom Krisesenteret skal kunne innfri alle av i kontrakten med vertskommunen, måtte dette tilbodet halde fram. Det vert også gjeve årleg tilskot frå Justisdepartementet til denne ordninga.. Hjelp til barna ut frå kvart enkelt barn sitt behov o Vi har i fleire år hatt ein tilsett med barnefagleg kompetanse på høgskulenivå. Vi har også satsa på kurs og kompetanseheving både for denne og andre tilsette for å kunne kvalifisere dei til å ta vare på barn med ein så evjande bakgrunn som det å ha levd med vald i familien, og for å vere i stand til å starte repareringa på ein så spesiell arena som eit isesenter er. I følgje overtydande forsking er spesialisert traumekompetanse svært viktig med tanke på å sette i gang psykososiale tiltak som kan starte repareringsprosessen hos barna så tidleg som muleg Alle tenestene våre er gratis for brukarane Individuell og gruppe samtaletilbod sjølvhjelpsgruppe o Som følgje av fagleg oppdatering, rettleiing og anna kompetanseheving har vi fått god erfaring med å drive slike tilbod, og nyttar dette ofte.. Utadretta verksemd i form av informasjon om isesentertilbodet 29

420 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. o Spesielt dagleg leiar har vore aktiv i arbeidet med å drive utadretta informasjonsarbeid. Ho har vore synleg i både presse, NRK radio og TV, og sist i april i år der Krisesenteret i Sogn og Fjordane fronta saka om menneskehandel i programmet Brennpunkt i NRK 1. Dagleg leiar, nestleiar og barnefagleg ansvarleg har også undervist på studiar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, og har vore aktiv på konferansar, skular, og i organisasjonar. o Vi har også gitt ut informasjonsavis om tilbodet, og annonsert i aviser og på helsesentre. Det var eit av frå Samarbeidsutvalet at vi burde redusere utgiftene til annonsering. Etter å ha vurdert om dette kan gjerast utan å bryte isesenterlova som ev god marknadsføring og likevel nå alle i fylket på anna vis har vi redusert posten vesentlig. o I samband med at Krisesenteret i Sogn og Fjordane i år 215 har 3 års jubileum, førebur vi ein jubileumskonferanse i september i samarbeid med Fylkesmannen. Tilsette og lønnskostnader Krisesenteret har 9,7 årsverk fordelt på 12 tilsette. Det vert vist til årsmeldinga 214 vedrørande stillingsnemningar. Dei tilsette vert lønna etter kommunal tariff Samarbeidsutvalet ev at Krisesenteret må redusere lønnskostnadene. Reduksjon av lønnskostnader vil bety lågare bemanning på isesenteret. Dette vil svekke tenestetilbodet vesentlig. Styret har vurdert at ein reduksjon av tilsette ikkje vil vere forsvarleg verken fagleg eller med omsyn til tryggleik. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har eit omfattande arbeid med å sie bustaden for menneske som fryktar for sine liv, og allereie no har vi bemanna nattevakter og helgevakter med berre ein person sjølv om det burde vere to. Av budsjettmessige årsaker har vi diverre ikkje hatt rom for å auke denne vakta, og har kompensert på andre måtar. I særskilt evjande situasjonar har vi sett det naudsynt å tilkalle ekstra hjelp av sikkerheitsmessige grunnar. I tillegg legg Krisesenterlova opp til meir bruk av høgskuleutdanna personale. Fleire av dei tilsette i på Krisesenteret har slik kompetanse, men blir lønna som ufaglærte. Dette av di dei er tilsett som miljøarbeidarar og ikkje etter sine respektive utdanningar. Skulle vi følgje opp med å lønne dei tilsette etter utdanning, ville budsjettet vårt stige aftig. Å redusere lønna, eller tal tilsette er etter styret sitt syn urimeleg og risikofylt, og vi har difor vedteke å oppretthalde lønnsposten. Kompetanse på Krisesenteret Kunnskap om traumereaksjonar, og overføringsreaksjonar hos tilsette er viktig for å kunne handle rett i kvar situasjon. Tilsette ved isesenteret har opparbeidd betydeleg kompetanse om menneske utsette for vold og barna deira, og utvikla eit metodisk arbeid til støtte for denne gruppa. Krisesentra gjer eit framifrå psykososialt arbeid som også er førebyggjande. Dei tilsette på Krisesenteret har lang erfaring og brei relevant real- og formalkompetanse. Alle tilsette skal ha fagleg kompetanse og innsikt i voldsutsette sin livssituasjon, deira emosjonelle, psykiske, fysiske og sosiale reaksjoner og behov. Vi har obligatoriske opplæringstiltak. Vi legg også stor vekt på personlege eigenskapar ved tilsetting Senteret har tilsette med utdanning/kompetanse innan fylgjande område: - Administrasjon og leiing - Offentleg forvaltning - Personalpsykologi - Voldsofferarbeid (HIO) 3

421 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. - Sjukepleiarutdanning Førskulelærarutdanning, med vidareutdanning i psykisk helsearbeid Sosionomutdanning, m/ vidareutdanning i seksuelt misbruk, Utviklingspsykologi hos barn og unge og sosial kompetansetrening Fleirkulturell forståing (UIO) Sosiologi (UIB) - Samfunnsvitenskaplig tenkemåte, Imigrasjon og etnisk relasjon, Velferd og ulikhet Helse og Sosialfag, Videregåande Skule Kunst og handverk Helsefagarbeidar Krisesenterutdanninga i regi av RVTS Det fins ingen eigen profesjon for isesenterpersonell. Krisesenterpersonell har spesialkunnskap om vold og konsekvensar om volden. Regionalt Kompetansesenter for vold og traumatisk stress (RVTS) har etter oppdrag frå Barne og Likestillingsdepartementet utarbeidd ei isesenterutdanning. 2 personar ved vårt senter har delteke på denne utdanninga i som gjekk over 2 år. (29 og 21) Studiet var godkjent av Høgskulen i Buskerud. Denne utdanninga vart ikkje vidareført, men RVTS starta i 211 eit kompetansehevingsprogram for tilsette ved isesentra som framleis pågår. 6 av dei tilsette har fullført dette. I arbeidet på Krisesenteret er det påevd kompetanse innan fylgjande område: - Etikk, haldingar og profesjon Etikk i møte med iseramma Vold og sikkerheit Jus i isesenterarbeid Interkulturell kompetanse Traumeforståing og isehandtering Stabilisering Dissosiasjon Samtaleteknikk - Arbeid med barn etter vold Hjelpeapparatet si rolle Styrking av foreldrekompetanse etter vold Eigenomsorg sentrale begrep for den gode hjelpar Lovverket relatert til arbeidet vårt Det offentlige tenestetilbodet Målgruppene Rettsapparatet Politiet sine verkemidlar Samarbeidsutvalet har også avd at Krisesenteret må kutte i utgifter til kurs og opplæring av tilsette. Lova ev imidlertid høg kompetanse ved Krisesentra i landet, og i vårt tilbod til kommunane har vi lagt stor vekt på fagleg og personleg kompetanse. Styret vurderer det ikkje som fagleg forsvarleg å redusere kurs/opplæring av tilsette då det vil gå ut over våre plikter ovanfor kommunane og Krisesenterlova. Styret har likevel samtykka i at kompetanseutvikling til tider kan gjennomførast på ein meir effektiv måte. Vi har følgjeleg sjølve arrangert kurs på senteret slik at det vart mindre reiseutgifter, sidan det er reiseutgiftene som har vore den største utgiftsposten når det gjeld kompetanseutvikling av tilsette. Styret og den daglege leiinga ved Krisesenteret vurderer personlege eigenskapar ved alle tilsettingar. Personalet har obligatorisk opplæring og rettleiing for å kunne handtere dei spesielle utfordringane knytt til arbeidet på isesenteret. Alle tilsette må legge fram politiattest slik lova ev. 31

422 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Teieplikt og opplysingsplikt 5. Teieplikt Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova, har teieplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e. Brot på teieplikta straffast etter straffeloven 121. Teieplikta gjeld også fødestad, fødselsdato, personnummer, statsborgarforhold, sivilstand, yrke, bustad, arbeidsstad og andre opplysningar som kan røpe at nokon har vore i kontakt med tilbodet. Opplysningar til andre forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan berre givast når dette er nødvendig for å fremme oppgåvene til kommunen etter denne lova, eller for å førebyggje vesentleg fare for liv eller alvorleg skade på helsa til nokon. Alle tilsette på Krisesenteret har teieplikt. Opplysingar om dei som nyttar tenestene våre vert makulerte når dei reiser frå senteret. Dersom den valdsutsette ynskjer at vi tek vare på informasjon for eventuell seinare sak må ein ho/han gje siftleg fullmakt til dette. Alle som nyttar senteret har rett til å vere anonyme, og vi ser personvernet som svært viktig. 6. Opplysningar til barneverntenesta Alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova, skal i utføringa av arbeidet vere merksame på forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta. Utan hinder av teieplikta skal alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova av eiga tiltak gi opplysningar til barneverntenesta i kommunen når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. barnevernloven 4-1, 4-11 og Det same gjeld når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. barnevernloven Alle tilsette på Krisesenteret har opplysingsplikt til barnevernet etter denne lova, og tar det på alvor. Tilsette skal i arbeidet sitt vere merksame på tilhøve som kan føre til tiltak frå barnevernstenesta. Utan hinder av teieplikta skal alle som utfører teneste eller arbeid etter denne lova av eiga tiltak gje opplysningar til barnevernstenesta i kommunen når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. barnevernlova 4-1, 4-11 og Det same gjeld når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. barnevernlova Barnevernlova 6-4 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande. 32

423 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Krisesenteret har utarbeidd siftlege rutinar barnevernet.. for korleis vi skal fylgje opp opplysingsplikta til Helse, Miljø og Sikkerheit 8. Internkontroll Kommunen skal føre internkontroll for å sie at dei verksemdene og tenestene som utgjer isesentertilbodet, utfører oppgåvene sine i samsvar med av fastsette i lov eller forsift. Kommunen må kunne gjere greie for korleis ein oppfyller denne plikta. Krisesenteret i Sogn og Fjordane har innført og utøvar Internkontroll i samsvar med lover og forsifter. Utøving av internkontroll vert gjort i samarbeid med arbeidstakarane, verneombod og tillitsvald. Internkontrollen vert overvaka og gjennomgått jamleg for å sie at den fungerer i samsvar med målsettinga. Som ein del av Internkontrollen har Krisesenteret laga Personalhandbok. Dette er eit godt verkty for dei tilsette og er eit godt bidrag til kvalitetssiing av arbeidet vårt. Krisesenteret har også etablert internkontroll i samsvar med Personopplysningslova 14. Etter kontroll frå Datatilsynet vart denne godkjent i oktober 29. Arbeidstilsynet ga siftleg tilbakemelding i november 29 om at Internkontroll / HMS - arbeidet ved Krisesenteret er godkjend og i samsvar med lover og forsifter som gjeld for verksemda. Det nye Krisesenterhuset er godkjend som eit godt bygg både for bebuarar og tilsette. Det gamle huset, der vi har tilbodet til menn, er derimot i dårleg stand. Fylkesmannen har tilsynsansvar etter Krisesenterlova, og har vore på eit tilsyn våren 215. Individuell tilrettelegging av tilbod 3. Individuell tilrettelegging av tilbod Kommunen skal sørgje for at tilbodet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kjem dei individuelle behova til brukarane i møte. Kommunen skal sørgje for å ta vare på barn på ein god måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også sørgje for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. Kommunen skal sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at dei skal få eit fullgodt tilbod. Kommunen skal syte for rutinar for kvalitetssiing, bestilling og betaling av tolketenester Barna på Krisesenteret Om lag halvparten av bebuarane på Krisesenteret er barn. Barn kjem på isesenteret saman med mor. 33

424 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. På Krisesenteret i Sogn og Fjordane ser vi på barn som ei eiga brukargruppe med eigne behov som blir sett, høyrt og teke vare på i trygge omgjevnader. I 29 tilsette vi barnekoordinator med barnefagleg kompetanse i 1 % stilling. Føremålet var å styrke kompetansen på Krisesenteret for å kunne gje eit betre fagleg tilbod også til barna. Barna har same rett til hjelp som mødrene sine, og alle tilsette på Krisesenteret får barnefagleg rettleiing. Vi samarbeider med skule/barnehage og hjelpeapparatet elles når det er behov for det. Alle tiltak i høve barna skjer alltid i samarbeid/samråd med den av foreldra som er på isesenteret. Barna har si eiga oppleving av situasjonen og skal også få høve til å snakke om dette og få svar på spørsmåla sine. Barna på Krisesenteret skal: o Vite at det fins andre familiar som også har opplevd vold. o Erfare at vold ikkje er hemmeleg. o Bli skjerma mot å skulle høyre på andre voksne sine voldshistoriar. o Få gode opplevingar medan dei er på Krisesenteret. o Få personleg støtte til deira ise/problem. Individuelle samtalar. o Få innsikt og vere førebudd på framtida etter opphaldet på Krisesenteret. o Oppfølging ved behov etter opphaldet på Krisesenteret. Så langt det er muleg legg vi til rette for at barna kan halde fram med sine vanlege aktivitetar medan dei bur på senteret. Barn frå andre kommunar får tilbod om å gå på skule i Florø, og senteret har særskilt avtale med ein av barneskulane. Når det er korte opphald og familien skal tilbake til heimkommunen samarbeidar vi med skulen om lekser under opphaldet. Det vert også lagt til rette for aktivitetar for mor og barn.. Menneskehandel Ot.prp.nr. 96, 29, 5.1.3: Krisesentertilbodet skal vere eit lågterskeltilbod, og enkeltpersonar skal kunne vende seg direkte til tilbodet. Ein og same brukar kan ha vore utsette for ulike former for vald og overgrep både i nære relasjonar og av ukjende. Mange isesenter gir i dag eit tilbod til kvinner som er blitt utsette for menneskehandel og valdtekt, utan å setje noko skilje når det gjeld kva relasjon offeret har til valdsutøvaren. Sjølv om desse brukargruppene i streng forstand ikkje fell inn under hovudmålgruppa, vil departementet understreke at dei ikkje skal stengjast ute frå isesentertilbodet. Lova skal ikkje tolkast eller praktiserast slik at tilbodet til dagens brukargruppe vert forringa, eller slik at tilbodet ikkje kan nyttast av andre som i framtida vil kunne ha behov for eit isesentertilbodet Menneskehandel er ei relativt ny problemstilling for hjelpeapparatet i Noreg. Hovudsakleg handlar dette om kvinner og barn som ved bruk av tvang, truslar, vold og misbruk vert utnytta i prostitusjon eller til andre seksuelle føremål. I 25 vart Rosa -prosjektet oppretta. Prosjektet koordinerer eit landsomfattande tilbod med trygge opphaldsstader for kvinner utsette for menneskehandel. Gjennom Rosa -prosjektet har isesentra fått ei aktiv rolle når det gjeld å hjelpe kvinner som er utsette for menneskehandel. Denne gruppa vert ofte buande lenge på isesenter på grunn av mangel på alternative tilbod om husvære. Det er mange utfordringar knytt til det å kunne hjelpe og gi oppfølging til denne gruppa. Lang butid kombinert med uvisse når det gjeld opphaldsstatus, helserettar og økonomi, har skapt nye utfordringar for isesentra. 34

425 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Krisesenteret i Sogn og Fjordane har dei siste åra ytt hjelp til fleire kvinner som har vore utsette for menneskehandel. Dette arbeidet vart synleggjort i NRK sitt program Brennpunkt 14. april 215, og isesenteret har fått stor merksemd frå heile landet om dette innslaget. Menneske utsette for menneskehandel vil framleis vere blant våre målgruppe. Bruk av tolk Krisesenteret nyttar tolketeneste for å kvalitetssie informasjonsutvekslinga mellom isesenteret og bebuar, samt ivaretaking av brukarane sin rettstryggleik. Vi legg til rette for at alle brukarane våre får uttrykke seg på det språket dei meistrar best. Krisesenteret brukar Noricom tolketeneste som har autorisert tolkar Brukarar med rus og psykiatriproblematikk Denne gruppa har også rett til eit isesentertilbod, og isesenteret prøver å legge til rette for dette..kommunane har no eit lovfesta ansvar for å gje alle voldsutsette eit likeverdig isesentertilbod (Ot.prp. nr. 96). Denne gruppa er overrepresentert når det gjeld vold og overgrep, og er av dei mest sårbare og disiminerte i samfunnet. Dei har også av på vern, hjelp og oppfølging og eit tilrettelagt likeverdig isesentertilbod. I desse tilhøva er det naudsynt med eit nært samarbeid med behandlingsapparatet. Krisesenteret gir tilbod om husvære, omsorg, støtte og rettleiing utan å vere eit behandlingstilbod. Tvangsekteskap Kvart år vert eit ukjent, men truleg høgt, tal på personar tvunge til å inngå ekteskap, utsett for ekstrem kontroll eller vold, for å ha brote reglar om " ære". Noe vert drepne fordi familien opplever seg vanæra av personen sin måte å leve livet sitt på. Tvangsekteskap og arrangerte ekteskap er vanleg i deler av verda, men er ulovleg i Norge. På Krisesenteret i Sogn og Fjordane har det vore ei auke i denne brukargruppa dei siste åra, noko som også har avd ekstra sikkerheits tiltak.. Fysisk siing av lokale Tryggleik er ein viktig føresetnad for eit godt isesentertilbod. Jfr. Ot.prp.nr 96,29: Eit tryggingstiltak er at brukarar kan vere anonyme overfor kvarandre om dei ønskjer og har behov for det.. Dette har vore fast praksis ved isesentra for å sie seg mot at uvedkommande får greie på kvar den valdsutsette oppheld seg, og praksisen går også fram av rundsiv frå departementet, som omhandlar teieplikt. Andre individuelle tryggingstiltak er å følgje truga kvinner til avtalte møte utanfor senteret, eller å flytte brukarar til andre senter når ein meiner at det finst eit spesielt behov for vern. I somme tilfelle vil det vere behov for ymse tiltak i samarbeid med politiet Krisesenteret i Sogn og Fjordane har utarbeidd risikovurderingsverkty og vi føretek både generell og individuell risikovurdering. Vi har utarbeidd tryggleiksprosedyre på senteret. Generell risikovurdering er til dømes basert på kva gruppe ein tilhøyrer når ein har minoritetsbakgrunn. Kulturelle faktorar om familien si ære og omdømme kan forsterke trusselbiletet. I mange grupper ser ein på skilsmisse og samlivsbrot som noko som vedgår heile storfamilien. Fleire personar kan såleis representere ei fare for brukaren. Personar som er utsette for tvangsekteskap søker vern mot eigen familie og dette er viktige 35

426 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. moment som er svært viktig å ta omsyn til med tanke på den voldsutsette sitt risikobilete. Kunnskap om kulturell bakgrunn er naudsynt i dei individuelle risikovurderingane. Vi har eit godt samarbeid med politiet om tryggleiken til den enkelte brukar. Vi har lys og rørslesensorar utandørs og monitor ved inngang samt alarm knytt til politiet. Eigedomen er godt fysisk sia med videoovervaking over heile eigedomen.. Det er viktig å ta omsyn til tryggleiken både for brukarar og dei tilsette. Samordning av tenester 4. Samordning av tenester Kommunen skal sørgje for at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får ei heilskapleg oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom isesentertilbodet og andre delar av tenesteapparatet. Tilbod og tenester etter denne lova kan inngå som ledd i samordninga av ein individuell plan etter anna lovgiving, jf. sosialtjenesteloven 4-3 a, pasientrettighetsloven 2-5, psykisk helsevernloven 4-1 og lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 6-2 a. Samarbeid mellom Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane og det offentlige hjelpeapparatet. Når den voldsutsette kjem til isesenteret vert problem og behov kartlagt og tiltak vert sett i verk så snart som muleg i samarbeid med aktuelle offentlege instansar. For at opphaldet på isesenteret skal vere kortast muleg er det naudsynt å samordne tenestene for ei heilskapleg oppfølging. Stiftinga Krisesenteret har eit godt samarbeid med det offentlege hjelpeapparatet i kommunane i fylket. Om lag alle gjestene våre har behov for hjelp frå andre delar av tenesteapparatet. Vår oppgåve er å formidle kontakt til desse tenestene og bistå valdsutsette i kontakten med desse dersom brukarane ynskjer det. Samarbeid og vegen vidare Styret i Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane meiner at vi gjennom mange år har hatt eit godt og solid tilbod til voldsutsette i fylket vårt, og at tilbodet trygger kommunane i å oppfylle lovpålagte av. Krisesenteret har omfattande oppgåver som har eit høgt kvalitetsnivå. Vi har prøvd å vise dette i denne evalueringa Styret har hatt store forventingar til den nye Samarbeidsavtalen, vertskommunen og det oppnemnde Samarbeidsutvalet. Det å skulle få konstruktive innspel som kunne vidareutvikle tilbodet vårt til å bli endå betre, såg vi fram til. Vi opplever at forventningane til vertskommunen er blitt oppfylt, og meiner at vi har halde fram med eit godt samarbeid som har eksistert gjennom fleire år. Budsjettet vårt har i mange år blitt utarbeidd i gjensidig samarbeid mellom vertskommunen og Krisesenteret, også i tida før Krisesenterlova vart vedteken. Fokuset har vore på Stiftinga sitt formål og kommunane sine behov, og ein har komme til semje om resultatet utan vanskar. Det noverande rammebudsjettet som har lagt 36

427 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. grunnlaget for det gode tilbodet vårt etter at samarbeidsavtalen med kommunane vart innført, er også blitt utarbeidd på denne måten. Styret forvaltar stiftinga sine verdiar og kapital på ein god måte med tanke på å ivareta stiftinga sitt formål, Krisesenterlova og Stiftingslova. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har ord for å vere eit veldrive senter på alle punkt, med opne kanalar til publikum når det gjeld opplysning om arbeidet vårt slik Stiftingslova ev. Vi får støtte på dette av gjeldande tilsynsmyndigheiter. Vi ynskjer framleis gode prosessar og samarbeid med vertskommunen om rammebudsjettet i framtida.. Styret er tilfreds med at både vertskommunen Flora og Samarbeidsutvalet har uttrykt at ein er godt nøgd med dei tenestene vi leverer, både når det gjeld kvalitet og innhald. Styret har for øvrig sakna innspel frå Samarbeidsutvalet til korleis tenestene våre kan bli betre for valdsutsette i fylket vårt. Vi har merka oss at innspela i all hovudsak har vore retta mot detaljar i enkeltpostar i budsjettet som ligg til grunn for avtalen vår, og har konetisert dette i dette notatet. Vi opplever såleis at samarbeidsutvalet er itiske til styret, og spesielt til styret si budsjettering. Her vil samarbeidsutvalet ha det avgjerande ordet. Detaljstyringa av stiftinga sin økonomi må (og skal) gjerast av styremedlemmene som er personleg ansvarleg for drifta. Når avet om å oppløyse stiftinga kom vart situasjonen vanskeleg både for styret, og ikkje minst for dei tilsette. Vi såg fram til eit godt samarbeid med samarbeidsutvalet som eit samlande organ for kommunane, og meiner det er mange viktige utviklingsområde som senteret og samarbeidsutvalet kan samarbeide om. Samarbeidsutvalet er eit nytt organ som ikkje har formell avgjerdsmynde overfor isesenteret. Krisesenteret har heller ikkje mandat til å forhandle med samarbeidsutvalet formelle forhandlingar skal skje med vertskommunen som kjøper av våre tenester. I samband med vurderinga av ein ny samarbeidsavtale ser vi det som nyttig å sjå til kva samarbeidsavtalar andre isesentre i Norge har. Vi ønskjer sterkt ein avtale som har eit lengre tidsperspektiv enn fire år med tanke på vidareutvikling av tenestetilbodet vårt og kontinuitet både for tilsette og dei som nyttar det. Styret beklagar situasjonen slik den har utvikla seg, og håper det er muleg å finne ei arbeidsform framover som er konstruktiv. Vi oppmodar til gode prosessar i det vidare arbeidet med utarbeiding av ein ny samarbeidsavtale. Vi tek difor opp att tilbodet vårt frå 211 om å gje kommunane ein styreplass i Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Denne personen vil ha dei same rettar og plikter som dei andre styremedlemmane i Stiftinga Krisesenteret. Dette er kommunane kjent med gjennom anna styrerepresentasjon, og bør såleis ikkje vere problematisk. Vi trur ein styreplass for kommunane vil vere positivt og til beste for brukarane av isesenteret. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane ynskjer framleis eit godt samarbeid med og innspel frå kommunane i Sogn og Fjordane slik at vi kan levere endå betre tenester til born og vaksne i Sogn og Fjordane som er på flukt frå sine eigne heimar. Florø, den 3. april 215. Styret i Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane 37

428 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Siv Førde Styreleiar Emma Bjørnsen Nestleiar Anne Schei Nyheim Styremedlem Vibeke Johnsen Styremedlem Anneke Alberts Styremedlem 38

429 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Litteraturliste E. Bakketeig, E. G. stang, C. Madsen, I. Smette, K. Stefansen. (214). Krisesentertilbudet i kommunen. Evaluering av kommunenes implementering av isesenterloven. Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Høgskolen i Oslo og Akershus. Barne,- ungdoms,-familiedirektoratet. (215). Veileder til Krisesenterloven. Bufetat. 1/15. Vedlegg Gjeldande samarbeidsavtale Flora kommune si handlingsplan mot vold i nære relasjoner (Utdrag frå planen) Med bakgrunn i "Et liv utan vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjonar ", og handlingsplan for å nedkjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) "En god barndom varer livet ut", har Flora kommune utarbeidd ein kommunal handlingsplan mot Vold i nære relasjonar. Vold i nære relasjonar er alvorleg iminalitet, eit angrep på grunnleggande menneskerettar, og eit folkehelseproblem. Volden har mange uttrykk, og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle overgrep mot ein person som voldsutøvaren har ein nær relasjon til. Det kan omhandle overgrep mot noverande eller tidlegare kjærast, sambuar eller ektefelle. Den kan omhandle born, barneborn eller overgrep mot eldre slektningar. Det kan omhandle born som har vore vitne til vold, og den kan omhandle tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Vold fører til enorme belastningar på den eller dei som vert utsett for vold og/eller overgrep. Det er store samfunnskonsekvensar av vold og overgrep. I yttarste konsekvens tek valden liv. Flora kommune satsar på tiltak innanfor 3 strategiområde som kan bidra til å minske vold i nære relasjonar. Dei strategiske måla er: 1. Styrke og samordne kunnskap og kompetanse i kommunen. 2. Iverksetjings tiltak som kan gjere hjelpeinstansane betre rusta til å forholda seg til dei samansette problemstillingane som vert konsekvens av vold i nære relasjonar. 3. Identifisere ofre for vold i nære relasjonar og sie naudsynt hjelp og beskyttelse. Planen i sin heilskap er organisert med ein overordna handlingsplan, ein faktadel med brukarperspektiv, og ein rutinedel med handlingsark primært for tenestene i Flora kommune. Oversikta under syner Handlingsplan delen. 39

430 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Handlingsplan Område: Tiltak / Virkemiddel Mål Kunnskap og kompetanse om vold i nære relasjonar er ein viktig føresetnad for å kunne iverksetje gode førebyggjande tiltak, avdekke vold, ivareta voldsutsette, etterforskning, og bidra til at voldsutøvar får naudsynt hjelp. Kunnskap om omfang, årsaker, karakter og konsekvensar, samt kunnskap om voldsutsettes behov for hjelp, er avgjerande for god kvalitet i tenestene. Samle årlege fagdagar til felles tverrfaglege kompetanseløft innanfor området vold i nære relasjonar Alle offentleg tilsette skal få auka kunnskapen sin om vold i nære relasjonar. Samarbeid og samhandling for eit samordna hjelpetilbod. Kommunen skal oppnå eit betre koordinert og samordna hjelpeapparat for å avdekke vold og overgrep, og for å tidleg kunne iverksetje tiltak Ha på plass melderutinar, kommunikasjonsrutinar og handlingsark for ulike case i alle avdelingar, og gjere dei kjent for alle tilsette. Kunnskap skal gi mot til å handle Nytte dei strukturane og moglegheitene vi har til betre samhandling mellom tenestene Viktige samhandlingsarenaer er: barnevern, helsestasjon, Nytte og videreutvikle barnehagar, politi, Nav, skule, tverrfaglege ressursgrupper og lege, isesenter, sjukehus, BUP, SMISO, Sogn og Fjordane (Senter nettverk i tråd med rutiner. mot incest og seksuell vold) mm. Inkludere tannhelsetenesta i eit større tverrfagleg samarbeid, og Frivillig sektor har ei viktig rolle gjort kjent med dei fagmiljø som fordi dei møter born og unge i fritida. Vaksne som er på born og er etablert i kommunen, sjå avtale kap 7. unge sine sosiale arena vert er viktige ressursar i det sosiale arbeidet, og dei må bidra til å avdekke vold og overgrep. Identifisere ofre for vold i nære relasjonar og å sie Danne eit tverrfagleg "ressursteam" beståande av Rutinar, handlingsark og allereie eksisterande strukturar er kjend og implementert i kommunen, så dei vert nytta til betre samarbeid og samhandling for eit samordna hjelpetilbod. Tidleg identifisere barn i risiko. 4

431 Evaluering av samarbeidsavtale. Krisesenteret i Sogn og Fjordane. nødvendig hjelp og beskyttelse. For dei som lever med vold i nære relasjonar og som ikkje oppsøkjer hjelp sjølve, er det viktig at andre menneske som kjenner teikna grip inn. Ei utfordring er å identifisere vald som årsak til ulike typar inadekvat åtferd, skade eller lyte hos born eller vaksne. Det er sjeldan at offeret sjølv seier at åtferda skyldast vald. Identifisering av vold som årsak til ei rekke symptom er ein føresetnad for å iverksetje adekvate og målretta tiltak. tilsette frå helsestasjon, barnevernstenesta, fysio/ergoterapeut og PP-tenesta for observasjon av barn i barnehagar, etter Kvellomodellen. Styrke førebyggjande arbeid. Identifisere personar som er utsett for vold eller Tiltakskorta/kartleggingsverktøyet overgrep så dei "Våge å se, våge å spørre, tørre å kan få hjelp. handle" skal vere kjent i avdelingane, og skal implementerast til bruk ved medarbeidersamtale Auke kunnskap om teikn som kan tyde på vold eller overgrep. Planen skal politisk handsamast i Flora kommune i juni 215. Planen vert så lagt ut på kommunen si nettside og det vert arbeidd vidare med implementering av plan og tiltak for å nå dei strategiske måla. 41

432 Saksframlegg Dokumentnr.: 12/ Sak nr. Saksbehandler: Jan Ryste Behandles av: Fylkesstyret i Sogn og Fjordane Dato: Møtedato Ugradert EVALUERINGSRAPPORT AV SAMARBEIDSAVTALE - KRISESENTERET I SOGN OG FJORDANE Forslag til vedtak Fylkesstyret sluttar seg til dei vurderingane som er gjort i saken om at det ikkje er muleg å verken oppløyse eller verksemdsoverdra Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane med sikte på vidare kommunal drift. Fylkesstyret vil tilrå at samarbeidskonstellasjonen som er etablert mellom Krisesenteret og kommunane v/flora kommune som vertskommune om kjøp av isesentertenester, vert vidareført. Endeleg vedtak Fylkesstyret sluttar seg til dei vurderingane som er gjort i saken om at det ikkje er muleg å verken oppløyse eller verksemdsoverdra Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane med sikte på vidare kommunal drift. Fylkesstyret vil tilrå at samarbeidskonstellasjonen som er etablert mellom Krisesenteret og kommunane v/flora kommune som vertskommune om kjøp av isesentertenester, vert vidareført. Fylkesstyret viser til evalueringsrapporten, der styret i stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane tilbyr kommunane ein styreplass. Fylkesstyret oppmodar om at ei slik ordning vert etablert. Saksframstilling Som vertskommune er oppgåvene i høve Krisesenterloven 1 og 2, lagt til Flora kommune. Gjeldande samarbeidsavtale mellom Flora kommune som vertskommune for Krisesenteret og deltakarkommunane, går frå til Samarbeidsutvalet for isesenteret er oppretta med ein representant frå kvar av følgjande regionar; Nordfjord, Sunnfjord, Sogn, HAFS og ein frå Flora kommune som vertskommune. I tillegg har dagleg leiar av Krisesenteret møte og uttalerett i Samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet sine oppgåver er å utvikle isesentertenestane, og utvikle samarbeidet mellom Krisesenteret og dei ulike tenestane i samarbeidskommunane. Utvalet skal også uttale seg om budsjettframlegget, økonomiplanen og årsrapport. I tillegg skal Samarbeidsutvalet evaluere samarbeidsavtalen mellom Flora kommune og deltakarkommunane, og komme med eventuelle framlegg til endringar i god tid før avtalen går ut.

433 Vedlagt følgjer samarbeidsutvalet sin evalueringsrapport. Samarbeidsutvalet fremma i møte forslag om ei oppløysing av stiftinga Krisesenteret i Sogn og fjordane, og at Flora kommune drifter Krisesenteret etter vanleg vertskommunerolle. Rapporten ser derfor på kva som skal til for å løyse opp Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane, og muligheitene til at Flora kommune kan drifte isesenteret etter vanleg vertskommunerolle. Og om ein kan redusere kostnadane med drift av Krisesenteret etter ein ordinær vertskommunemodell. Samarbeidsutvalet utaler seg om korleis utvalet har fungert desse tre åra, og kjem med framlegg til endringar til Samarbeidsavtalen. Styret for stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har i siv av gjeve eit tilsvar til samarbeidsutvalet sin evalueringsrapport knytt til forslaget om oppløysing eller verksemdsoverdraging av stiftinga, jf. vedlegg. Sivet er stila til rådmannsutvalet, og vart lagt fram og tatt til orientering utan realitetshandsaming i rådmannutvalet Vedlagt oversendinga frå styret for Krisesenteret følgde også ei uttale frå Lotteri- og stiftelsestilsynet med rådgjeving og avklaring av ulike problemstillingar aktualisert gjennom samarbeidsutvalet sitt nemnde forslag. Også dette sivet datert følgjer vedlagt. Vurdering Slik vi ser det, er det gjort heilt klart gjennom Lotteri- og stiftelsestilsynet si uttale at verken oppløysing eller verksemdsoverdraging av Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane er muleg, om det elles skulle vore ønskeleg, noko vi ikkje meiner det er. «Ei oppheving av stiftinga i dagens situasjon framstår som heilt uaktuelt» siv Lotteri- og stiftelsestilsyner i si uttale. Når det gjeld evalueringsrapporten, har tilsynet mellom anna uttalt følgjande:

434 For kommunane er det sjølvsagt muleg ikkje å vidareføre avtalen om kjøp av isesentertenester frå stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane, og i staden kjøpe tenester frå andre eller bygge opp eige senter/sentra. Vi ser såleis ikkje noko umiddelbar grunn til ikkje å halde fram med den samarbeidskonstellasjonen som er etablert mellom Krisesenteret og kommunane v/flora kommune som vertskommune om kjøp av isesentertenester. Vi vil avslutningsvis også peike på kva styret for Krisesenteret uttaler i siste avsnitt av sitt siv: «Vi håper det er muleg å samarbeide konstruktivt framover og at vi kan inngå ein ny samarbeidsavtale. Tilbodet vårt i 211 om ein styreplass for kommunane står framleis ved lag. Den personen kommunane i så tilfelle vel, vil ha dei same rettar og pliktar som dei andre medlemmene i stiftinga.» Vedlegg til sak EVALUERINGSRAPPO RT redigert.pdf Brev til KS om oppløysing el verksemdoverdraging.pdf Uttale frå Stiftelsestilsynet.pdf

435 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Helse-og omsorgsutvalg Endelig vedtak i: Helse og omsorgsutvalget Møtedato Arkivsaknr.: 15/1421 Saksnummer 32/15 Saksansvarlig: Jeanette Jensen Svar på høringsnotat om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) Rådmannens innstilling Vågsøy kommune sender svar på høringsnotat om ny pliktbestemmelse i helse og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte)som den foreligger Aktuelle lover, forsifter og plandokument Helse og omsorgstjenesteloven Pasient og brukerrettighetsloven Bakgrunn for saken Pårørende utfører mange og evende omsorgsoppgaver, og det er anslått at pårørende står for nesten halvparten av den samlede innsatsen i helse- og omsorgssektoren. De neste tiårene er det grunn til å forvente at det blir knapphet både på fagutdannet personell og frivillige omsorgsytere, samtidig som omsorgsbehovene forventes å øke. Tiltak for å styrke og bevare pårørendeomsorgen vil derfor få stor samfunnsmessig betydning Saksopplysninger / fakta Forskning anslår at det i dag utføres om lag 1 årsverk i den uformelle, og i all hovedsak familiebaserte omsorgen (Rønning m.fl. 29). Den uformelle omsorgen er altså om lag på samme størrelse som det den offentlige omsorgstjenesten yter, men er lite synlig i offentlig statistikk og saksbehandling. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må forholde seg til pårørende til brukere i alle aldersgrupper, og som har ulike relasjoner til den eller de som har behov for hjelp. Pårørende til eldre brukere av den kommunale omsorgstjenesten er den største gruppen. De består i all hovedsak av ektefeller, barn og barnebarn. Forskning viser at voksne barn sjelden er hoved omsorgskilde for eldre foreldre. De fleste eldre med hjelpebehov får både hjelp av en partner når de har det, og fra offentlige tjenester. Pårørende til barn som har et omsorgsbehov er i en særstilling, ettersom foreldre til barn under 18 år er den eneste gruppen pårørende som har et lovpålagt ansvar for å yte omsorg. Som følge av en ønsket utvikling fra institusjonsbasert omsorg til hjemmebasert omsorg, har noen foreldre opplevd et større omsorgsansvar for barn med nedsatt

436 funksjonsevne både når de er barn og etter at de har blitt voksne. Samtidig har utbyggingen av den kommunale helse- og omsorgstjenesten medført at flere får hjelp. Andelen tjenestemottakere under 67 år er de siste ti årene mer enn fordoblet. En undersøkelse av kommunenes bruk av omsorgslønnsordningen tyder på pårørendes alder og relasjon til omsorgsmottaker kan ha betydning for tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester. I 21 var 71 pst. av omsorgslønnsmottakerne i aldersgruppen år, mens 27 pst. var over 6 år. 6 pst. av omsorgslønnsmottakerne yter omsorg for egne barn, mens 25 pst. yter omsorg for ektefelle. Et lignende bilde tegner seg når vi ser på aldersfordelingen hos de som mottar omsorg. I 21 var 44 pst. av omsorgsmottakerne under 18 år, mens 57 pst. var under 27 år. Til sammenligning var 48 pst. av omsorgsmottakerne under 27 år i 22. I kun 18 pst. av tilfellene dreide det seg om omsorg gitt til personer over 67 år. Eldre brukere opplever også i større grad at omsorgslønn kommer som erstatning for andre tjenester. Det er særlig for gruppen over 8 år at tilbud om hjemmetjenester reduseres dersom omsorgslønn er innvilget, mens det i aldersgruppen år er flest som mottar omsorgslønn i kombinasjon med hjemmetjenester. Vurdering / konsekvenser Det er et stort potensial for bedre samhandling mellom de offentlige tjenestene og pårørende. I flere utredninger er det pekt på at samspillet med pårørende er mangelfullt og ofte tilfeldig. Tiltak som anerkjenner og verdsetter pårørendes kompetanse og innsats, og som støttes av kommunene gjennom avlastning, opplærings- og veiledningstilbud er etterspurt. Pårørendes kompetanse som er opparbeidet gjennom omsorgsinnsats og samhandling med ulike instanser, deltakelse i likemannsarbeid og kurs og veiledning for pårørende, og ikke minst lang erfaring med hvordan ulike tjenestetilbud virker inn på den som har tjenestebehovet, er en kompetanse tjenesteapparatet må vite å verdsette og benytte. Nye løsninger for pårørendestøtte må ta utgangspunkt i at de pårørende er i ulike livssituasjoner og har ulike behov. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Endring i helse og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte.docx Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 1 I Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet 2 U Helsedirektoratet Tittel Høring forslag om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) - frist Standard

437 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Helse-og omsorgsutvalg Endelig vedtak i: Helse- og omsorgsutvalg Møtedato Arkivsaknr.: 15/141 Saksnummer 33/15 Saksansvarlig: Irene Sivertsen Referatsaker Rådmannens innstilling Meldingene tas til etterretning som de foreligger. Liste over dokumenter til orientering: Nr Dok.ID 1 15/ /12983 Dok.dato I I Avsender/Mottaker Helse Førde HF Administrasjon Fagavdeling Det kongelige helseog omsorgsdepartement et Tittel Samhandlingsnytt for november 215 Høring - Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene

438 Samhandlingsnytt november 215 Samarbeid om ivaretaking av barn som pårørande Helsetenestene har ansvar for å sie at barn som er pårørande får naudsynt bistand. Dette følgjer av Rundsiv om barn som pårørande ( IS- 5/21) og gjeld både spesialist- og primærhelsetenesta. I 215 er det utarbeidd nasjonale retningsliner, som er under innføring i Helse Førde. Desse er tilgjengelege på Kunnskapssenteret sine nettsider; Fagprosedyrer.no Helsepersonell har ansvar for å gjere seg kjend med familiesituasjonen ved å kartlegge om alvorleg sjuke pasientar har mindreårige barn/søsken, og vurdere behovet for ekstra oppfølging overfor barna. Det har også ansvar for å samarbeide med andre instansar om naudsynt, sjølvsagt innanfor ramma av teiepliktsreglane. Av dette følgjer at oppfølging som hovudregel skjer i samråd med foreldra og ut frå kva dei ønskjer. Det er særlege reglar om plikt til å melde til barnevernet ved mistanke om alvorleg omsorgssvikt og overgrep. Alle avdelingar i Helse Førde har eigne barneansvarlege. Desse har kunnskap om reglar og rutinar og skal sjå til at dette blir følgd. Dei kan også gi råd om gjennomføring av samtalar med barn og foreldre. Helse Førde organiserer fagdagar og opplæring i arbeidet med barn som pårørande. Det er utarbeidd kompetanseplanar til bruk for barneansvarlege, leiarar og helsepersonell, herunder e-læringskurs. Det er sett i gang eit pilotprosjekt med Førde kommune for å utvikle samarbeidsrutinane med tilvisar og kommunale tenester for øvrig. Her ser ein særleg på korleis ein kan styrke samarbeidet med helsestasjonen i saker der behandlar meiner barnet/familien treng ekstra oppfølging. Etter evaluering vil det bli vurdert å innleie samarbeid med alle kommunane om tilsvarande rutinar. Lenke til meir utfyllande informasjon om barn som pårørande Barns beste - kompetansenettverk Voksne for barn Telemedisin Sogn og Fjordane Fleire kommunar har kjøpt inn video-/telemedisinsk utstyr til legane, sjukeheimane og heimetenesta. Dei ønskjer å bruke utstyret på brei basis i pasientbehandling inn mot avdelingar og poliklinikkar i Helse Førde og mellom heimetenesta og legevakt i eigen kommune. Andre viktige bruksområde er inntaksmøte, rettleiing og undervisning. Telemedisinprosjektet vil gjerne møte kommunane for diskusjonar oming samhandling og god bruk av slikt utstyr, og har nyleg besøkt Årdal kommune. Det var først møte med legane og deretter med tilsette i pleie- og omsorgstenesta. Frå pleie og omsorgstenesta i Årdal kommune I Årdal bruker helsepersonell mykje tid på reising mellom Årdalstangen og øvre Årdal. I pleie- og omsorgstenesta vil kommunen redusere slik tidsbruk ved bruk av video/telemedisin mot Helse Førde i hud- og sårbehandling, i eftbehandlinga, ved skader m.m. og mot eigne legar og legevakta i Lærdal når dei er klare. Også det å kunne delta i opplæring og undervisning på video ser ein på som viktig, og fram til nyttår skal dei delta i tysdagsundervisninga i Nordfjord. Legane i Årdal vil nytte telemedisin inn mot avdelingar og tenesteområde i Helse Førde, mot legevakt og innad i eigen kommune der det er naturleg. Målet for telemedisinprosjektet er at helsetenestene skal bruke tilgjengeleg teknologi for m.a. å få meir effektiv bruk av tid både for pasientar/brukarar, pårørande og helsepersonell. Ta kontakt med prosjektleiar Emma Bjørnsen ( , emma.bjornsen@helse-forde.no) dersom kommunen din vil ha møte med prosjektet.

439 Nasjonal rettleiar for tilvisingar nye prioriteringsrettleiarar Det er no fastsett ein ny nasjonal rettleiar for tilvisingar. Denne skal bidra til at tilvisingar som blir sendt til spesialisthelsetenesta inneheld nødvendig informasjon, slik at pasienten møter eit best mogeleg planlagt forløp. Rettleiaren gjeld alle fagområde og er utvikla i samarbeid med fagmiljø og brukarar. Spesialisthelsetenesta skal på bakgrunn av tilvisingar vurdere behovet for helsehjelp. Denne vurderinga skal skje innan 1 dagar. Det er difor viktig at tilvisinga inneheld tilstrekkelege opplysningar til å kunne vurdere om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp frå spesialisthelsetenesta og kor mykje det eventuelt hastar (fastsetting av frist). Det er også fastsett reviderte prioriteringsrettleiarar som gjeld for 33 fagområde i spesialisthelsetenesta. Prioriteringsrettleiarane er eit praktisk hjelpemiddel for spesialisthelsetenesta til å vurdere tilviste pasientar og sette juridisk frist. Samhandlingsbarometeret Oppdatering av Samhandlingsbarometeret er ei prioritert oppgåve for prosjektet, og ei rekke indikatorar er oppdaterte i det siste. Korleis ein kan nytte Samhandlingsbarometeret som verktøy for å skaffe ein kunnskapsbase i folkehelsearbeidet vil m.a. vere tema i koordineringsrådet den Elles blir det arbeidd med å lage ei ny framside til barometeret, som vil gi betre høve til å samle og presentere informasjon som er nyttig for styringsføremål i kommunane og i helseføretaket. Medfinansiering av samhandlingsprosjekt Sogn og Fjordane klarer noko som er unikt i landssamanheng: Å samle helseføretaket og alle kommunane om utviklingsprosjekt og felles ordningar. Men det er evjande og ikkje minst gjeld det å samlast om finansieringa. KS sende i januar ut ei sak med oppmoding til kommunane om medfinansiering av telemedisinprosjektet (5 ) og Samhandlingsbarometeret (375 ). Dette for å dekke eigendel i høve eksterne tilskot. I tillegg kom medfinansiering av fellesordningane gjensidig hospiteringsordning (45 ) og brukarutvalet i Sogn og Fjordane (87 5 ), i tråd med inngåtte avtalar. Status i 1) Ikkje Samhandlingsbarometeret november er slik som det går fram av tabellen til høgre. Alle 2) Ikkje Samhandlingsbarometeret, gjensidig hospiteringsordning og felles brukarutval kommunane med unntak av to har no svart, og dei aller fleste sluttar opp om ordningane. Gulen er i ein særskilt situasjon, sidan kommunen skal forhalde seg til Haraldsplass/Helse Bergen framover. Det er no sendt ut ny samlesak om medfinansiering av prosjekt og fellestiltak frå KS. Naudnettet i Sogn og Fjordane Nytt naudnett vil legge til rette for meir effektiv samhandling i dei akuttmedisinske tenestene. Den tok AMK i Førde og resten av dei prehospitale tenestene i Sogn og Fjordane i bruk naudnettet. Les litt om dette på Helsedirektoratet si heimeside. Aktuelle møte og konferansar Dialogmøtet mellom styret i Helse Førde og politisk leiing i kommunane/fylkeskommunen blir gjennomført den Koordineringsrådet har sitt neste møte den , og brukarutvalet den