Terskelfjorder miljø og næring utfordringer og muligheter, 1 3. mars, 201 5

Transkript

1 Terskelfjorder miljø og næring utfordringer og muligheter, 1 3. mars, Leiv M. Mortensen Den 1 3. mars ble Lysefjordkonferansen avholdt på Lysefjordsenteret. Konferansen hadde fokus på miljø og næringsvirksomhet i Lysefjorden. Gjennom 1 5 foredrag ble det gitt en omfattende oversikt over fjorden i historisk perspektiv, som turistområde og mulig fremtidig nasjonalpark, miljøstatus for fjorden og næringsvirksomh et. Rogaland ble framholdt som matfylket, og akvakulturnæringen i Ryfylke ble spesielt presentert. Bakgrunnen for møtet va r nettopp å belyse utfordringer og muligheter i forholdet mellom miljø og næring svirksomhet/arbeidsplasser med Lysefjorden i fokus. Må let med konferansen var å bidra til kunnskap som muliggjør en utvikling som på best mulig måte ivaretar både miljø og næringsvirksomhet. Fra politisk hold framgår det tydelig at en ønsker at framtidig utvikling i Lysefjordområdet skal være bygd på best mul ig kunnskapsgrunnlag. I denne sammenheng var det n aturlig at de fleste foredragene dreide seg om miljøstatus for fjordens vannbasseng og hva som påvirk er denne. I det følgende prøver undertegnede å gi en kortfattet oversikt over hovedmomenter fra konferans en. For mer detaljert oversikt henvises til foredragene som er tilgjengelige. Lysefjorden turisme og næring Lysefjorden er viden kjent og et svært attraktivt turistområde som i tiltrakk seg ca besøkende på Preikestolen og ca på Kjerag. Flørli - trappene er nylig kåret som en av verdens ti mest skremmende trapper (4444 trinn + noen ekstra for de innvidde). Legger man til cruisepassasjerer og ferjeturister så besøker rundt personer Lysefjorden årlig. Det fas cinerende ved fjorden er de steile fjellveggene på opptil 1000 m.o.h. som omkranser deler av fjorden. I tillegg er den fascinerende naturen gjort lett tilgjengelig med gode parkeringsplasser ikke langt fra de mest spektakulære utsiktspunktene (et par timer s gangtid til Preikestolen, noe lengre til Kjerag). Fjordferjene gir også lett tilgang til Flørli - trappene og småplassene innover fjorden inn mot Lysebotten. Turisme er derfor et viktig satsing s område for Lysefjorden. Det er under utred n ing å gjøre Lysefjo rden til en nasjonalpark. Normalt vil dette legge store bånd på næringsaktivitet. Men de politiske signalene er imidlertid a t her må en viss nytenkning til når det gjelder begrepet nasjonalpark slik at næringsaktiviteten og utvikling av denne tas hensyn ti l. Utenom turisme er v annkraf t/elektrisitets produksjon hovedaktiviteten i fjorden (Lyse energi). På Eidane er det et smoltanlegg som produserer ca. 2 millioner smolt per år. Siden Lysefjordområdet består av et til dels vilt fjell - landskap er jordbruk la ngs den ca. 40 km lange fjorden helt ubetydelig. For år siden var det en stor satsing på blåskjellproduksjon i fjorden, men av ulike grunner er denne nå helt borte. De store fluviale avsetningene etter siste istid (ca år siden ) har gitt grunnl ag for sandtak ene og produksjon av mørtel på Forsand.

2 Lysefjorden en terskelfjord Lysefjorden er en såkalt terskelfjord hvor utløpet er svært grunt (ca. 1 5 m) og selve fjordbassenget innover til dels er svært dypt (nærmere 500 m). En fjord er en naturf orm som er dannet av store i nnlands - i sbreer. Den er en karakteristisk landform som er relativt unikt i verdenssammenheng. I den siste istiden nådde innlandsisen maksimum for ca år siden med en iskappe på opptil 3000 m over Skandinavia. Deretter begynte a vsmeltningen. F or ca år siden stoppet avsmeltningen opp over en viss tids periode og det oppstod store avsetninger av løsmasser langs og i enden av isbreen e som rant ut gjennom dalene til kysten ( bunnmorener, sidemorener, endemore ner ). På de nne tida lå innlandsisen med bretunga i uløpet av Lysefjorden mot Høgsfjorden og dannet en endemorene som kan følges opp på land på Forsand i dag. For ca år siden var isbreene helt borte. På grunn av isbreen mye mindre eroderende kraft i utløpet av f jorden e nær kysten samt endemorene ne er derfor norske fjorder ofte karakterisert av et svært grunt område ved utløpet, en såkalt terskel og derav terskelfjord (Lysefjorden ca. 1 5 m ved utløpet ). Ved siden av morener er Forsand ved utløpet av fjorden karakt erisert av store fluviale avsetninger fra breelvene (store sandtak). Lysefjord - bassenget Fjorden inneholder 9200 milli oner m 3 vann hvor 42% befinner seg i m sjiktet, og 1 % ligger dypere enn 400 m. Gjennomsnittdybden er 220 m. Som Figur 1 vis er er de midtre og indre delene av fjorden dypest og den ytre delen mye grunnere (ca. 1 5 m ) som forventet av en terskelfjord. Dette betyr at det er en begrenset kontakt mellom de store vannmassene i fjorden og den åpne fjorden utenfor som munner ut i havet utenfor. Vannutskiftningen i det øverste vannsjiktet (0-20m) i Lysefjorden med sjø vann fra Høgsfjorden er m ålt til å ta ca. 1 1 døgn. De dypere vannlagene (u nder ca. 250 m) er beregnet gjennomsnittlig å ta ca. sju år. Utskiftning av dypvann avhenger av at det kommer inn saltholdig atlantisk dypvann med høy tetthet (ca. 34 ) som er tungt nok til å synke ned mot bunnen i de d ypere stillestående vannlagene i fjorden. I gjennomsnitt skjer dette hvert sjuende år, men har nå ikke skjedd siden Årsaken er at det den gang kom inn svært saltholdig kyst vann som ligger i bunn av fjorden. Før nytt sjøvann kan trenge inn i de dypere lagene må imidlertid det skje en hvis omrøring til i selve Lysefjorden som gjør at dypvannet blir litt mindre salt, ellers vil ikke nytt innsig av kyst vann synke til bunns og fornye bunnvannet. Omrøring i fjorden og tilgang på saltholdig (t ungt) sjøvann er avhengig av sterk e nord lige vinder. S iden har denne vindretningen vært mindre dominerende enn tidligere. Dette er en sannsynlig forklaring på oppholdet i utskiftning av dypvannet, og er derfor et naturlig fenomen. Det er foretatt om fattende miljøundersøkelser av fjorden av Havforskningsinstituttet. Bunnvann, bunnsedimenter, bunndyr, produktivitet av mikroalger (planteplankton) er blitt studert i over 40 år. En vet derfor mye om miljøtilstanden og endringen av denne. I løpet av d e sis te årene har det ikke vært registrert noen endring i O2- konsentrasjonen ned til 250 m dybde, mens det har vært en svak nedgang under 250 m grunnet manglende utskifting av bunnvannet som tidligere nevnt. Dersom en slik utskiftning ikke skjer vil oksygenet sannsynligvis bli oppbrukt om ca. 20 år. Periodevis noe utskiftning av sjøvannet mellom 200 og 50 m dybde (lite undersøkt) er nok årsaken til at O2 nivået holder seg stabilt i dette sjiktet.

3 Konklusjonen synes å være at fjorden er svært stabil med ubetydelige miljømessige endringer, og karakterisert av de naturgitte forholdene som er typisk for en terskelfjord som i ubetydelig grad er påvirket av menneskelig aktivitet. Menneskets tilstedeværelse og innflytelse på fjordbassenget synes i hovedsak å være knyttet til utbygging av vannkraften. Den største endringe n har sannsynligvis vært at utbygging en har ført til at ferskvannstilførselen til Lysefjorden er blitt redusert med 35-40% i perioden april - september. Dette har m edført ca. 20 % reduksjon i ti lført e mengder nitrat/silikat og gjort fjorden noe mer næringsfattig i vekstsesongen. Det er kun to næringsstoffer som begrenser planteplankton - veksten i sjøvann, nitrat og fosfat. Ellers er alle næringsstoff til stede dette er spesielt for sjøvann. Hvo r kommer så disse næringsstoffene fra slik at det i hele tatt kan vokse noe i en i utgangspunktet så næringsfattig fjord som Lysefjorden? Det er beregnet at 98% av fosforet kommer via tidevannet fra Høgsfjorden. I tillegg kommer 1,1% fra naturlig avrenning. Dette tallet er lavt siden Lysefjorden er omgitt av næringsfattig grunnfjell som gir lav produktivitet hos vegetasjonen, og derav lite avrenning av næringsstoffer fra planterester og nedbryting av disse. (For 5000 år siden var klimaet i Norge vesentlige varmere med rikere vegetasjon og varmekjær løvskog med bl.a. eikeskog på Hardangervidda. På denne tida var sannsynligvis avrenning av næringsstoffer i Lysefjorden større enn i dag, for å sette det hele i et historisk perspektiv.) Videre kommer 0,24% fra av løp, 0.03% fra husdyrgjødsel og 0,17% fra smoltannlegget på Eidane. Totalt er da fosfortilførselen basert på at menneskelig nærvær bidrar med 0,44% og naturgitte forhold med de resterende drøyt 99%. Det stabile oksygenforbruket de siste 35 årene indikerer at det ikke har vært økende tilførsler av organisk stoff til Lysefjorden. Målinger like ved utslippet fra smoltanlegget til ulike årstider, har ikke kunnet påvise noen økning i fosfat og nitratkonsentrasjonene. Dyrking av sukkertare har også vist at dette utslippet ikke synes å ha noen som helst påvirkning. V ekst og protein - innhold (en indikator på tilført nitrogen) er identisk med andre steder i fjorden (Vika). Typisk fra mai måned og utover til september er at fjorden omtrent er kjemisk fri for både fosf at og nitrat (nær 0 µg/l), og utslippet fra smoltanlegget har tydeligvis ikke noe synlig bidrag i dette bildet. Dette er ikke så rart siden tidevannet er den totalt dominerende kilden til næringsstoffer for planteveksten (mikroalger og tare) i fjorden. Oppstrømming av næring fra dypere lag i fjorden er utprøvd i Lysebotten. Dette øker tilgangen på fosfor med ca. 7 tonn per år eller 2,4% av den totale fosfortilførselen til Lyse fjord - bassenget. Dette har vist seg å øke planteplanktonproduksjonen og blåskj ellproduksjonen vesentlig (to - tre ganger) i de indre dele r av fjorden. Oppstrømmingen fører med seg et balansert forhold mellom fosfat, nitrat og silikat som favoriserer veksten av kiselalger som er kjent for ikke å inneholde algegifter i Norge. Konklus jon På bakgrunn av presenterte foredrag framgår det at Lysefjorden i alt vesentlig grad framstår som en fjord som i uvesentlig grad er påvirket av menneskelig aktivitet. I den grad miljømålinger skulle vise noe man anser som uheldig så vil dette som regel knyttes til at Lysefjorden er en terskelfjord som er en typisk landform i Norge. Lysefjordens vannbasseng er i ubetydelig grad påvirket av menneskelig aktivitet i dag. Basert på best tilgjengelige kunnskapsgrunnlag synes en økning av næringsaktiviteten (ak vakultur) i fjordbassenget uproblematisk. Ved siden av videre

4 utvikling av turismen synes derfor en videreutvikling av akvakulturnæringen (smolt, blåskjell, tare etc.) å være i samsvar med en bærekraftig utvikling. Lysefjorden dybdeprofil St ) (m p y D Programmet Kaffe og noe å bite i (ferge kl ) Velkommen. Rogaland som kunnskapsbase rt forvalter og næringsutvikler Elin Schanke, Rogaland fylkes kommune I) Lysefjorden i et historisk perspektiv Historien om Lysefjorden 1000 år på 20 minutter Ole Tom Guse, ordfører Forsand Hva kan bunnsedimentene fortelle oss? 200 år på 20 minutter. Christopher James Duffield, Universitetet i Oslo Hva kan bunnvannet fortelle oss? 50 år på 20 minutter. Jan Aure, Havforskningsinstitut tet Spørsmål og diskusjon Kaffepause II) Lysefjorden i dag Lysefjorden og karbonsyklus. Hva kommer inn i fjorden og hvor blir det av? Jan Aure, Havforskningsinstituttet Næringssaltutslipp og makroalgevekst. Leiv Mortensen i DYMALIS - prosjektet Kan vi slippe mer næringssalter ut i fjorden? Tore Strohmeier, Havforskningsinstituttet Kan vi høste mer fra fjorden? Øyvind Strand, Havforskningsinstituttet

5 12.45 Fak ta om Lysefjorden målt med EU direktiv. Ørjan Simonsen, Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Rogaland Spørsmål og diskusjon Lunsj III) Lysefjorden fremover Turisme og nye satsinger. Nasjonalpark for vern eller bruk? Audun Rake, leder LU og Prekestolstiftelsen Kraftverk og nye satsinger Bjørn Honningsvåg, Lyse Produksjon Havbruk utslipp og vekst Jesper Økland, Lerøy Vest Kaffe CNCA - INTERREG - prosjekt på fanging og gjenbruk av næringssalter. Leiv Mortensen, DYMALYS - prosjektet Videre forskning og dokumentasjon i Lysefjorden. Øyvind Strand Havforskningsinstituttet Hvordan nyttiggjøre ny kunnskap i forvaltningen i forhold til bruk, vern og næringsutvikling. May Britt Jensen, fylkesmiljøvernsjef Spørsmål og diskusjon Vel hjem (Ferge kl )