TIMBUKTU. Erobrer verden på skånsk. magasinet. TEMA: SPRÅK Tospråklige barn Språkdeklarasjonen Hvorfor er nabospråk viktig? RiksTV Vennskapskommuner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIMBUKTU. Erobrer verden på skånsk. magasinet. TEMA: SPRÅK Tospråklige barn Språkdeklarasjonen Hvorfor er nabospråk viktig? RiksTV Vennskapskommuner"

Transkript

1 magasinet NORDENNr TEMA: SPRÅK Tospråklige barn Språkdeklarasjonen Hvorfor er nabospråk viktig? TIMBUKTU Erobrer verden på skånsk RiksTV Vennskapskommuner 04/2007 1

2 LEDER Vi gir oss ikke. Vi snakker språk. Fortsatt. Med over 20 millioner innbyggere i samme språkdrakt, er temaet både viktig og interessant. Dessuten, med de positive trender vi peker på i bladet, med en tiltagende interesse for det skandinaviske språket blant våre fremste kulturformidlere innen rap, rock og pop. Jeg vil jo kommunisere med folk i Sverige sier Timbuktu om hvorfor han synger på svensk. Eller skånsk. I godt åndelig selskap av Kaizers Orchestra, Ali Kazim og Sigur Rós. En stimulerende blanding betraktninger over vårt skandinaviske språkfellesskap bringer vi fra Danmark, Norge og Sverige via noen av landenes fremste språkforskere. En verdi vel verdt å ta vare på, sier en. Viktig å bruke tid på nabospråk, sier en annen. Sån tur att svenskarna har norskan, konkluderer en tredje. Ettersom skolen er en viktig og sentral institusjon for å videreutvikle bevissthet og kunnskap i våre skandinaviske nabospråk, er det ikke uten stolthet vi sender dette nummeret av magasinet Norden til alle grunnskoler og videregående skoler i Norge, samt til alle bibliotek, høyskoler og universitet. Dette som en del av Foreningen Nordens satsing dette året for å vekke oppmerksomhet og inspirere til å styrke den skandinaviske språkforståelsen. For å vedlikeholde og etablere vennskap og dele opplevelser. Samtidlig ser vi en temmelig dramatisk utvikling i forholdet mellom mange av våre nordiske vennskapskommuner. Av tradisjon en av Foreningene Nordens bærebjelker. Ikke minst gjelder dette Danmark som har gått fra 271 til 98 kommuner. Dette førte til at mange vennskapsrelasjoner kommunene imellom forsvant med et tastetrykk. Flere nordiske forvaltningsreformer står for døren. Men det er vanskelig å si noe om hvilke konsekvenser disse får for kommunene og vennskapsforbindelsene. Ellers på denne tiden av året står også julen for døren og vennskapens og omsorgens tid med den. Nyt den! God helg. Per Ritzler Generalsekretær Et fasinerende møte med Færøyene i sommer og et inspirerende møte med Island i høst, bekrefter ellers den grunnleggende viktige verdien av møter og vennskap mellom mennesker. For å forstå og lære. Neste nummer: Norden nr utgis i slutten av mars. Frist for innlevering av materiell er 15 februar Forsidefoto: Rap-artisten Timbuktu. Fotograf: Andreas Kindler. Utgiver: Foreningen Norden Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: Web: ISSN: Opplag: Ansvarlig redaktør: Per Ritzler E-post: Redaktør: Kathrine H. Eriksen E-post: Trykk: PrinfoUnique Design/layout: Kathrine H. Eriksen Innlegg: Innlegg sendes som e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: Abonnement: Får du med et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en mail til Redaksjonen ble avsluttet 22. november /2007

3 INNHOLD Leder Hvorfor bruge tid på nabosprog? Innhold Skolemedlemskap hvorfor det? Hilsen fra Styreleder RiksTV: Vi jobber med SVT Vennskapskommuner: Ikke lenger en selvfølge Tospråklighet flott eller forvirrende? Språkdeklarasjonen ett år etter... Sån tur att svenskarna har norskan Københavns Ground Zero Nytt fra våre lokallag år siden Trøndelag ble svensk 28 Nordens bibliotek Skandinavisk nabospråksforståelse 28 Økumenisk aktivitet i Norden Timbuktu en skånsk erobrer Medlemsinfo/innmelding 15 Andre nordboere med morsmålssuksess Nordisk boktilbud fra Norli Dypdykk i Nordens arkiv 04/2007 3

4 SKOLEN I NORDEN Skolemedlemskap? Vi blir stadig mer internasjonale. Vi oppfordres til å tenke globalt, til å være åpne for nye impulser og til å rette blikket ut mot verden, hinsides landegrenser. Dette gjenspeiles også i skolen. tekst: Rune Carlsson. Dagens klasserom er en møteplass for barn fra mange ulike nasjoner. Kunnskap om egen kultur er viktig og beriker i møte med andre mennesker. I klasserommene sitter elever fra ulike nasjoner med mange forskjellige morsmål. Skolene er opptatt av internasjonalt arbeid og har samarbeidsavtaler med skoler i Italia, Spania og land i andre verdensdeler. Alt dette bidrar til å utvide hver enkelt elevs horisont og det skaper muligheter for hver enkelt til å se seg selv og sin egen kultur i et nytt perspektiv. Foreningen Norden har lange tradisjoner for å tenke grenseløst. Gjennom våre skolestipender, sommerleire og undervisningsmateriell, har vi alltid forsøk å fremheve det som forener, snarere enn det som skiller landene i Norden. Foreningen Norden ønsker at barn og unge skal få muligheten til å bli kjent med de nordiske språkene og få ta del i det nordiske kulturfellesskapet. Vi mener det er viktig, kanskje viktigere enn noen gang, å vite hvor man kommer fra. Kunnskap om egen kultur er grunnleggende for å kunne ha noe å bidra med i møte med andre mennesker. Dette er vår oppgave. Det å lære om Norden, brevveksle med en venn i et annet nordisk land, være med på en sommerleir i Finland eller å reise på tur til en vennskapsklasse i Danmark, er for mange barn det første skrittet ut i verden på egenhånd. Derfor sier vi at Norden er det naturlige utgangspunktet for å gjøre seg kjent med, og bli trygg i en stadig mer grenseløs verden. I godt selskap Rundt 750 skoler, bibliotek, folkehøyskoler og høyskoler er medlemmer i Foreningen Norden. Som medlem mottar disse en rekke nyttige tilbud og har tilgang på mange fordeler. Kontakt Foreningen Norden for mer informasjon om skolemedlemskap. Tlf: E-post: 4 04/2007

5 NYTT I NORDEN Nordisk språkfellesskap Vi i Skandinavia er så heldige å ha en felles kulturskatt: et nordisk språkfellesskap, som på mange måter er unikt. Dette er fordi vi har muligheten til å bruke eget morsmål i kommunikasjon med alle som snakker et av de to andre skandinaviske språkene. Sammen med felles kultur og historie er språkfellesskapet en grunnleggende forutsetning for det nordiske samarbeidet, og er på mange vis kittet i vår sameksistens i Skandinavia og Norden. Språket er nøkkelen til vår felles kulturarv og en viktig forutsetning for en fremtid som en dynamisk region i Europa. Dessuten er vi så heldige at både islendinger og finner lærer seg våre språk. Det står det respekt av, og det forplikter. Målsettingen må fortsatt være at vi skal kunne kommunisere på skandinavisk i Norden for å videreutvikle samarbeidet om viktige sosiale og kulturelle verdier. I 2007 har Foreningen Norden arbeidet på ulikt vis med å styrke den skandinaviske språkforståelsen. Våre lokallag har hatt temamøter om nordiske språk og språkforståelse. De har arrangert vennskapstreff hvor språkforståelse er en naturlig del av innholdet. Foreningen har delt ut stipend til skoleklasser og arrangert ungdomsturer der barn og unge har fått mulighet til å bli kjent med et nabospråk. Vi har alle erfart at den beste måten å øke språkforståelsen på, er gjennom personlig kontakt. Foreningen Norden har nøye fulgt med på hva som har skjedd etter at den nordiske språkdeklarasjonen ble vedtatt av Nordisk Råd høsten Da deklarasjonen ble lagt frem av den danske undervisningsministeren Bertil Haarder, ble det sagt at deklarasjonen var det viktigste som hadde skjedd språkpolitisk siden krigen. Nordisk Råd oppfordret Nordisk Ministerråd til å sette språkpolitikk høyere opp på den politiske dagsorden, både nasjonalt og i det nordiske samarbeidet, og formulere tiltak for å styrke det skandinaviske språkfellesskapet. Denne oppfordringen har vi også fulgt opp i Foreningen Norden, bl.a. ved i oktober å arrangere en språkkonferanse i samarbeid med Fondet for dansk-norsk samarbeid og Voksenåsen. Tema på konferansen var hvilke konkrete tiltak som må til for å gjøre Skandinavia til et fortsatt reelt og velfungerende språkfellesskap. Noen av de aller viktigste tiltakene er å få nabospråk inn som en del av lærerutdanningen, og som vi gjør i foreningen arrangere møteplasser for unge. Jeg vil takke alle for innsatsen i 2007, hvor vi har hatt spesiell fokus på språk. Språksaken kommer imidlertid til fortsatt å være en av de aller viktigste sakene Foreningen Norden arbeider med. Vi har også forventninger og tillit til at språkmeldingen som Regjeringen legger frem til våren, vil inneholde forslag og tiltak for å styrke nabospråkforståelsen. Foreningen Norden har naturlig nok et sterkt engasjement knyttet til språksituasjonen i Norden. Mister vi nabospråkforståelsen, mister vi tilgangen til en viktig del av vår felles nordiske kulturarv. Nordisk språkforståelse handler i høy grad om å bevare vår felles nordiske identitet. Tove Veierød Styreleder Foreningen Nordens landsmøte 2008 holdes i Stavanger på Radisson SAS Atlantic Hotel, fra 6. til 8. juni. RiksTV: Vi jobber med SVT tekst: Kathrine H. ERiksen. I løpet av høsten har Foreningen Norden fått mange telefoner fra opprørte medlemmer som ikke kommer til å få inn Sveriges Televisjon (SVT) når det nye digitale bakkenettet tar over sendingene. La oss derfor komme med en liten oppsummering og oppdatering på utviklingen av det digitale bakkenettet som også kan tolkes i retning av en liten gladmelding. I 2004 vedtok Stortinget at det digitale bakkenettet i Norge skulle bygges ut på kommersielle vilkår uten statlig tilskudd. Konsesjonen ble lagt ut på anbud, og anbudsrunden ble vunnet av NTV (Norges televisjon), et selskap som eies av NRK, TV2 og Telenor. NTV skiftet senere navn til RiksTV. I dagens analoge bakkenett er det bare plass til inntil fire tv-kanaler. De fleste i Norge med vanlig antenne får inn NRK1, NRK2, TV2 og TVNorge via dette nettet. Gjennom å digitalisere lyd og bilde, komprimeres signalene og man kan på den måten sende et større antall tv-kanaler på de samme frekvensene. I tillegg blir kvaliteten på både lyd og bilde bedre enn med de analoge sendingene. RiksTV har fått mye kritikk, blant annet fra Medietilsynet etter at de i sommer lanserte hvilke kanaler som hadde fått plass i det nye nettet. Spesielt er kritikken rettet mot det gapende fraværet av nabolandskanaler som SVT og TV4. RiksTV svarer på kritikken ved å vise til juridiske problemer rundt rettigheter. Allmennkringkastere som SVT kjøper rettigheter til sportssendinger, filmer og serier for distribusjon i sitt hjemland, og kan derfor i utgangspunktet ikke bli distribuert i andre land. Det er årsaken til at SVT heller ikke er tilgjengelig for Canal Digital og Viasats parabolkunder i Norge. SVT har vært aktuell for distribusjon i bakkenettet, men de juridiske hindringene må løses først. Det jobber vi fortsatt med, og vi håper gledelig nok å ha SVT på plass hos oss i løpet av neste år, sier kommunikasjonsdirektør Svein Ove Søreide i RiksTV. RiksTVs hjemmesider anmoder folk om å ta kontakt dersom de har spørsmål, og vi kan ikke annet enn å oppfordre våre medlemmer til å ta direkte kontakt med kommunikasjonsdirektøren for å fortelle hvor viktig det er med svenske og andre nordiske kanaler i det digitale bakkenettet. RiksTV ved Svein Ove Søreide: Mobil: E-post: 04/2007 5

6 VENNSKAP I NORDEN Vennskapskommuner: Ikke lenger en selvfølge En av de stolteste tradisjonene hos Foreningen Norden i de nordiske land, er vennskapskommunene. Møteplasser for mennesker, vennskap og kunnskap i snart 70 år. Men fremtiden er uviss. Flere danske kommuner har i år forsvunnet fra vennekartet, og omfattende regionaliseringsreformer står for døren i flere land. tekst: per Ritzler. Den kom nesten overraskende på oss, den danske kommunereformen fra 1. januar, dette år. 271 kommuner ble til 98 og Danmark gikk fra 13 til 5 regioner. For en del vennskapskommuner i de øvrige nordiske land forsvant simpelthen den danske fordi den fusjonerte med en større kommune. Et eksempel er danske Lande kommune som plutselig hadde fått hele 16 vennskapskommuner og vennskapsbyer, etter at fire andre danske kommuner slo seg sammen med Lande. Her var det ikke annet å gjøre enn å velge; eller velge bort. Med det resultat at storkommunen Lande i Danmark i dag har fem kommunale vennerelasjoner: Verdal i Norge, Hallstahammar i Sverige, Loimaa i Finland samt tyske Siegen og Vilkaviskis i Litauen. Den tidligere etablerte vennskapen med hele 11 kommuner ble altså strøket vekk med et pennestrøk, hvilket resulterte i at blant andre Frogn, Vågå og Øyer sto uten danske venner. Fusjon i Finland En tilsvarende dramatisk utvikling når det gjelder kommunesammenslåing og regionalisering ser vi ennå ikke i de andre nordiske land, men vi aner kanskje konturene av dem. Finland er kommet lengst med en forvaltingsprosess som virker inspirert av Danmark. En ny rammelov stipulerer innbyggere som grunnlag i en kommune eller region for å kunne etablere primærhelsetjeneste og innbyggere må til for å få yrkeshøyskoler. Så er det mer eller mindre opp til kommunene selv hvordan de ønsker å få opp folketallet. Mange vil se seg nødt til å gjennomføre kommunefusjon, hvilket altså innebærer at en eller flere kommuner og vennerelasjoner risikerer å forsvinne. Vanskelig å vite Felles for de nordiske land og regionaliseringseffektene, er hvor vanskelig det er å forutse hvilke de blir. De forskere og utredere vi har snakket med sier det samme; at det nesten er umulig å fortelle akkurat hvordan forvaltningsprosesser og regionale reformer påvirker kommunene og de nordiske vennskapsrelasjonene. Derfor er det høyst usikkert hva som skjer her hjemme i Norge når regjeringen følger opp stortingsmelding nr 12 fra i vår om en ny forvaltningsreform. Som kjent har vi 19 fylker i dag og Kommunenes Sentralforbund ser helst et kutt til mellom 7 og 9 regioner. En kvalifisert gjetting blant forskere og andre forvaltningskyndige personer er at Norge til slutt deles opp i mellom 11 og 15 regioner. Om vi får regioner, blir det sannsynligvis ingen forandring i kommunestrukturen, men dersom det derimot ikke skjer noe med regionene og fylkeskommunene, vil det bli et press for å gjøre noe med selve kommunestrukturen. Landshøvdingsstriden I Sverige beveger debatten seg i noen andre termer. Man snakker her om Landshövdingestriden ( fylkesmanna- ), og en statlig utredning hvorpå en delegat konkluderer:...det kommer inte i framtiden att handla om 21 län och 21 chefer. Det blir avsevärt mycket färre län och färre landshövdingar. Landshøvdingene kjenner seg truet og gir uttrykk for dette i radio, TV og aviser. Imidlertid finnes det i Sverige en bred opinion for en forvaltningsreform som innebærer at man går fra landsting til regioner. En hensikt er å få til denne regionaliseringen allerede til landstings- og kommunalvalget Noe som reformens kritikere mener er umulig, da prosessen ifølge dem skulle kreve en grunnlovsendring. I Sverige har det dessuten de siste årene blitt flere kommuner, ikke færre. Og liksom i Norge, står heller ikke i Sverige kommunene på agendaen nå. Sikre kort På Island derimot har antallet kommuner gått jevnt og trutt nedover, på tross av folkeavstemninger om det motsatte. Så konklusjonen må derfor bli; skal du ha en vennskapskommune; sats på Norge og Sverige. 6 04/2007

7 Stoltere kan ingen være! Bærum kommune legger ikke skjul på sine vennskapskommuner. Spørsmalet er hvor lenge skiltet kan bli stående. Med omfattende regionaliseringsreformer i de nordiske land kan kanskje en og annen kilometerstrekning bli uaktuell. Foto: Marius Morstøl Jenssen 04/2007 7

8 HISTORISKE NORDEN 350 år siden Trøndelag ble svensk Om du er dansk, norsk eller svensk er en ren tilfeldighet. Det skyldes 1600-tallets fredsforhandlere, stormaktenes interesser, været og ikke minst et sengeforheng. Tekst: Espen Stedje. I 1657 ser Fredrik III av Danmark muligheten til å ta igjen tapte landområder fra erkerivalen Karl X av Sverige. Fredrik sperrer den svenske flåten inne, mens Karls tropper står på Jylland. Situasjonen er låst. Vinteren 1658 er usedvanlig kald i Norden. Årsaken skal visstnok være et kraftig vulkanutbrudd på Island. Sundene mellom de danske øyene fryser igjen, og Karls tropper vil forsøke å ta seg over. I mørket begir troppene seg ut på den usikre isen. Det ser ut som den bærer, men plutselig høres et brak. Rop om hjelp sprer seg som et ekko over isen. Kongens livvakter forsøker febrilsk å få kongen i sikkerhet. Den kongelige sleden forsvinner i dypet, mens kongen hales i land. Når morgenen kommer er det klart at et rytterkompani har gått samme vei som sleden. I løpet av ti dager klarer 7000 av Karls soldater å ta seg frem til Vordingborg på Syd-Sjælland. Fredrik får høre nyheten og 8 04/2007

9 HISTORISKE NORDEN panikken brer seg i København. De svenske troppene er på vei mot hovedstaden. Dette må stoppes, men Fredrik har ikke flere styrker å sette inn. Faller København, faller hele Danmark. Han ser ingen annen utvei enn å få til en fred gjennom forhandlinger. Fredsforhandlinger Stormaktene følger nøye med på situasjonen. De ser helst at Norden forblir splittet i flere stater. Det aller beste hadde vært om det gikk en riksgrense i Øresund, slik at de slipper å betale toll for skipene som passerer. De utnevner derfor den franske ridderen Hugues de Terlons og den britiske sendemannen Philip Meadows som meglere i På den idylliske prestegården i Høje Taastrup, 25 kilometer utenfor København, innledes forhandlingene om fred mellom erkerivalene. Karls menn med generalmajor Klas Tott i spissen stiller høye krav om stort og smått. De ønsker seg blant annet Skåne, Trondhjems len, Island og Færøyene. De vil også ha Akershus len for 30 år som en garanti for freden. I tillegg til landområder og økonomisk erstatning krever svenskene dessuten at to ærekrenkende tapeter på Fredriksborg slott skal ødelegges. Fredriks forhandlere, Joakim Gersdorf og Christian Skeel, ser fortvilet på hverandre. De kan umulig gå med på kravene. En tredjedel av Danmark kan bli borte. Og Norge, som kongen har et spesielt forhold til, kan bli delt på midten. Kong Karl har unektelig overtaket: Hans styrker står klar til å angripe København. Gersdorf og Skeel innser at de er nødt til å ofre noe. De ber om en kort pause i forhandlingene og trekker seg tilbake på et av prestegårdens soverom. De diskuterer iherdig hvilke muligheter de har. Det beste de kan gjøre er å hale ut forhandlingene. Isen vil jo før eller senere smelte, og Karls tropper kan da bli stående fast på Sjælland. Med lave stemmer legger de opp en strategi på hvordan de i alle fall kan få beholde Bornholm og Trondhjems len. Den hemmelige planen er at de skal true med å bryte forhandlingene. Ikke nok med det, men de skal få det til å se ut som de faktisk bryter forhandlingen. De blir enige om å gå så langt som å ta på seg yttertøyet og faktisk marsjere i protest fra forhandlingsbordet. Ja, helt ut på gårdsplassen skal de gå for å få gjennomslag for sine krav. Midt i rommet ruver prestegårdens gigantiske himmelseng. Ned fra himlingen henger tunge, mørke sengeforheng, og bak står Klas Tott. Han lytter og har hørt alt om den hemmelige planen. Og han har ingen problem med den skandinaviske språkforståelsen... Strategien blir avslørt og Trondhjems len blir svensk. Freden undertegnes i Roskilde i februar Tapetene på Fredriksborg slott blir malt over, mens Fredrik får beholde Island, Færøyene og Akershus len. Krig igjen Dette holder ikke for Karl. Allerede samme år ønsker han å samle Norden under svensk krone, og radere det som er igjen av Fredriks Danmark. Han setter i land en armé ved Korsør på Sjælland. Fredrik og hans dronning Sophie Amalie rir omkring på Københavns volder for å oppmuntre Københavns befolking til motstand. Heller ikke stormaktene liker at Karl får for stor makt. Et samlet Norden under Karl eller Fredrik, er verken britene, franskmennene eller nederlenderne interessert i. Med svensk kontroll på begge sider av Øresund vil det igjen bli toll. Nederlenderne bistår derfor Fredrik med å forsvare København. Stormaktene vil nå ha en ny fred i Norden basert på Roskildefreden fra 1658, med to unntak: At Bornholm og Trondhjems len formelt tilbakeføres til Danmark. Dette vil Karl X overhodet ikke gå med på, skjønt han eventuelt kan tenke seg å bytte Trondhjems len mot Akershus len. Stormaktene står fast på sitt og vil ikke vike fra sitt forslag verken i Fredriks eller Karls favør. Stormaktene fikk det som de ville, og deres interesser, forhandlerne og den uvanlig kalde vinteren i 1658 kan være grunnen til at du i dag snakker dansk, norsk eller svensk. Hadde forhandlingene tatt en annen retning, kunne trønderne fortsatt ha vært svenske. Hvis Karl hadde fått byttet til seg Akershus len, kunne store deler av det som i dag er Østlandet vært en naturlig del av Sverige, slik som Bohuslän eller Halland er det. Hadde stormaktene spilt sine kort annerledes, kunne vi i dag ha snakket samme språk i Skandinavia. Dagens grenser er med andre ord ikke et resultat av språklige og kulturelle forskjeller, men av historiske tilfeldigheter. Fronten i Afrika Selv på Gullkysten i Afrika hadde krigen mellom Danmark og Sverige en front. Fra midten av 1600-tallet var kolonien Cabo Corso under svensk overhøyhet. Men som en følge av krigen i Norden inntok danske tro pper fortet Carolusborg og overtok kolonien fra Sverige i Dette var et heftig stridstema i fredsforhandlingene i Freden i Brömsebro 1645 Danmark avstår følgende landområder til Sverige: Jämtland Härjedalen Gotland Ösel Halland for tretti år Tollfrihet i Øresund Freden i Roskilde 1658 Danmark avstår følgende landområder til Sverige: Skåne Halland Blekinge Bornholm Bohuslen Trondhjems len Freden i København 1660 Sverige avstår følgende landområder til Danmark: Bornholm Trondhjems len Du kan lese mer om krig og fred i Norden på bl.a. Svenskt militärhistoriskt bibliotek og Det danske imperium. Storhed og Fald Bregnsbo og Jensen. Aschehoug Dansk Forlag, /2007 9

10 TEMA: SPRÅK Skandinavisk nabospråksforståelse Det skandinaviske språkfellesskapet er stort, mye større enn mange nordmenn er klar over. Mer enn 20 millioner mennesker snakker og forstår skandianvisk. Den skandinaviske språkforståelsen er med andre ord en verdi som er vel verdt å ta vare på. Tekst: Arne torp /2007

11 TEMA: SPRÅK Norsk et lite språk? Mange mener at norsk er et lite språk. Dette stemmer sjølsagt om vi sammenligner oss med de virkelig store språka i verden, som kinesisk, engelsk og spansk for å nevne tre av de aller største her er det snakk om milliarder eller hundrevis av millioner. Men norsk med sine godt over fire millioner språkbrukere er faktisk også et ganske stort språk, for av verdens over seks tusen språk er det bare ca. 350 om lag fem prosent som blir snakka av over en million mennesker. Skandinavisk et stort språk! Men om vi ser på hvor mange vi kan snakke norsk med i verden, blir språksamfunnet vårt enda mye større enn dette. Vi er jo nemlig i den heldige situasjonen at dansk, norsk og svensk er såpass like at dersom vi bare anstrenger oss bitte lite grann, så forstår vi i alle fall svensk uten problemer, og dersom vi anstrenger oss litt mer, så forstår vi dansk også. Det betyr at vi kan snakke norsk med til sammen over tjue millioner mennesker, og det er ikke lite! Dersom vi kaller dansk, norsk og svensk til sammen for skandinavisk, blir det faktisk et ganske stort språk. Nabospråk og avstandsspråk Fordi vi kan bruke morsmålet når vi snakker med folk fra nabolanda, kaller vi dansk, norsk og svensk for nabospråk. Finsk er derimot ikke et nabospråk, trass i at finsk er et naboland både Norge og Sverige har felles grense med Finland. Men finsk er helt ulikt, og derfor sier vi at finsk er et avstandsspråk for oss. Med dansk er det først og fremst uttalen som er problemet: Danskene snakker liksom så utydelig. Derimot er dansk skriftspråk veldig enkelt for oss: Setningen hun er en meget sød pige er slett ikke så vanskelig å forstå for nordmenn, men når en danske sier dette, klinger det i norske ører omtrent som honeænmaiesøpi, og det er jo ikke så lett å finne ut av. Men når en har hørt litt på dansk og har vent seg til den fremmedarta uttalen, oppdager en etter hvert at orda faktisk i veldig stor grad er de samme som på norsk. Dette kommer blant annet av at skriftspråket i Norge inntil for hundre å siden faktisk var likt dansk. Med svensk har vi derimot ingen problemer med uttalen. Derimot er det ganske mange svenske ord som kan være vanskelige å forstå. Hva mener svenskene når de snakker om at de er ute for å plocka hallon, hjortron, lingon eller smultron? Vi aner vel av sammenhengen at det er bær, men hva slags? Nabospråksforståelse og falske venner Å ikke forstå er en ting dansk uttale er vanskelig, og svenske ord kan være det. Men virkelig skummelt blir det først dersom vi tror vi forstår, men så viser det seg at vi har misforstått. Mange har sikkert hørt om den svenske turisten som ba en norsk drosjesjåfør om å bli kjørt til ett roligt ställe og havna på kirkegården. Men det kan gå verre enn som så: Dersom du svarer en svenske som inviterer deg ut at du ikke har anledning til det, risikerer du at svensken blir dødelig fornærma, for på svensk betyr dette da at du ikke har noen grunn til å komme, og det er jo ikke pent sagt når du har fått en hyggelig invitasjon. Ord som er like, men betyr forskjellige ting, kaller vi falske venner, og de kan skape både komikk og problemer i nabospråkssamtaler. De fleste orda i skandinaviske språk er heldigvis riktig gode venner, og derfor bør vi fortsette å snakke skandinavisk med naboene våre. Å gå over til et fremmedspråk som engelsk når vi snakker med dansker og svensker skaper avstand og gjør at naboene våre framstår som vanlige utlendinger, noe de ikke gjør dersom vi alle kan fortsette å snakke morsmålet vårt. Riktignok risikerer vi da at et og annet kan være litt vrient å forstå i første omgang, men så går det an å spørre, og da løser det meste seg ganske greit. Og så føler vi oss som medlemmer av et stort språksamfunn på over tjue millioner! Les mer om falske venner her: Foto: Ram gupta Om Forfatteren: Arne Torp er førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Torp har skrevet flere lærebøker, både for universitets- og høyskolesektoren og for videregående skole. Temamessig spenner bøkene fra norrønt og språkhistorie til moderne dialekter og inndeling av nordiske språk. Arne Torp var i flere år medlem av Norsk Språkråd og har deltatt i en rekke radio- og fjernsynsprogram, bl.a. i Typisk norsk på NRK. Arne Torp har også vært leder i Landsrådet for språklig samling (LSS). Kilde: Wikipedia, Aschehoug 04/

12 Jason Diakité, bedre kjent som aristen Timbuktu, har rappet seg langt inn i nordmenns hjerter på skånsk. foto: Espen røst 12 04/2007

13 TEMA: SPRÅK En skånsk erobrer Glem bilder av selvhøytidelige rap-artister med nok gull i tennene og rundt halsen til å fø en middels stor landsby. Glem kvinnefiendtlige tekster, gangsterrap og låter som utelukkende handler om store biler og penger. Skandinavias kanskje mest populære rapper er svensk, samfunnsengasjert og han synger på skånsk. Tekst: Tone Klingenberg. Du har kanskje sett ham prate med Fredrik Skavlan og opptre i programmet Først & Sist ; du har kanskje hørt forunderlig mange bløte og runde skånske vokaler smyge seg ut av radioen de siste årene; du forbinder kanskje ikke navnet Timbuktu med bare en by i Mali. Du vil i så fall ikke være alene. Den svenske artisten Jason Diakité, med artistnavnet Timbuktu, har på kort tid rukket å bli mange nordmenns favorittgranne med sin lokalspråklige rap. Jason Diakité ble født i universitetsbyen Lund i 1975 av amerikanske foreldre, og startet sin karriere som rapper tidlig på 90-tallet. Han tok artistnavnet Timbuktu fordi faren kan spore sine røtter til den afrikanske staten Mali. Timbuktu ble fort en populær rapper i Malmö (der han nå bor), Stockholm og København. For dem som kanskje ikke er klar over det, så er rap en stil i moderne popmusikk der teksten resiteres rytmisk istedenfor å synges. Selve ordet rap er et amerikansk slanguttrykk som kan oversettes til preik. Rapmusikk oppstod for øvrig i sin moderne form i New Yorks svarte bydeler i 1970-årene og var nært knyttet til andre uttrykksformer som breakdance og graffiti. Hele denne bevegelsen eller subkulturen kalles hiphop. Så hvorfor velger Timbuktu å synge på svensk i og med at han sverger til en amerikansk musikkstil og ville nådd ut til et enda større publikum utenfor Skandinavia med engelske tekster? Jeg vil jo kommunisere med folk i Sverige, sier han til nettavisen ibergen.no. Det er lettere å få kontakt med lytterne hvis jeg synger deres eget språk. Fra engelsk til svensk Slik var det ikke i begynnelsen. Da rappet Timbuktu også på engelsk. Den store populariteten oppnådde han derimot først da han skiftet til moderspråket. Med den sosialt bevisste låten Ett Brev var suksessen et faktum i På spissformulert svensk henvendte han seg direkte til daværende statsminister Göran Persson + 04/

14 TEMA: SPRÅK Timbuktu lar seg inspirere av musikk fra flere kontinenter, tekstene er varierte og svenske Aftonbladet kaller ham for en av Sveriges mest folkelige artister. Foto: Radio Ung og kom med oppfordringen: Om du är ledare, led oss rätt. Det hører med til historien at Timbuktu fikk et personlig svar fra Persson, på rim (eller rap om man vil). Timbuktu har til nå gitt ut fem studioalbum, det første i 2000, kalt T2: Kontrakultur. Dette albumet var et dobbeltalbum med en engelsk og en svensk plate. I 2002 ga han ut albumet W.D.M.D. (Watt s Dö Madderfakking Diil?) hvor han utforsket forholdene mellom svensk og engelsk rap. Med albumet The Botten Is Nådd nådde han ut til det store svenske publikum i 2003, og fra og med dette albumet har han kun sunget på svensk. Suksessen i Norge ble sikret i 2005 med albumet Alla Vill Till Himmelen Men Ingen Vill Dö og skånsk rap ble for Jeg vil jo kommunisere med folk i Sverige TIMBUKTU alvor plassert i nordboeres bevissthet. Albumet solgte til gull i både Sverige og Norge og holdt seg på VG-lista i hele 37 uker i Tittelmelodien og låten Det Löser Sej ble da også det mange vil karakterisere som landeplager. I år kom det foreløpig siste albumet ut: OberoendeFramkallande, som kan oversettes til noe sånt som uavhengighetsdannende. Med populære låter som Karmakontot og Kejsaren E Naken kan det se ut som også dette albumet blir en kommersiell suksess. Språkbarrierer Timbuktus musikk er det rene sjangersirkus: latinamerikanske solskinnsrytmer, folkemusikk, rap, amerikansk blues, reggae, soul og funk. Timbuktu lar seg begeistre av musikk fra flere kontinenter og leker med musikksjangrene. Tekstene er varierte og omhandler blant annet temaer som hverdagsrasisme, abort, medmenneskelighet og de store livsspørsmålene. Låtene er ment å inspirere til å tenke annerledes, til å frigjøre seg fra tillærte tankemønstre. Med sin musikk når han ut til et stort skandinavisk publikum, i alle aldre. Det svenske Aftonbladet kaller ham da også for en av Sveriges mest folkliga artister. Det danske publikum har vært noe mer avventende, med unntak av københavnere. Timbuktu uttrykker til det danske musikk /2007

15 TEMA: SPRÅK nettstedet hiphop.dk, at noe av forklaringen kan ligge i en språkbarriere mellom Danmark og Sverige, en språkbarriere som nordmenn og svensker ikke opplever i samme grad. Det overrasker ham like fullt at nordmenn faktisk forstår tekstene hans såpass bra som de gjør. Til Bergens Tidende forteller han at han lytter til norsk rap, men at språkbarrieren kan bli for stor til tider: Språk spiller en stor rolle. Jeg forstår hva nordmenn sier, men når det blir rap i det tempoet, forstår jeg ingenting. En moderne skald Timbuktu er ikke alene om å synge hverken på svensk eller skånsk, men det er få artister forunt å oppnå samme grad av suksess som Timbuktu, spesielt innen sjangeren hiphop. Han er en av få artister som har både kommersiell suksess, særpreg og en høy status blant andre innen samme musikksjanger. Musikkanmelderne har da også trukket de store superlativene ut av hatten i sin omtale av Timbuktu: en slags rappens Petter Schjerven en sjarmerende ordsmed, sier Romerikes Blad; Aftonbladet kaller ham en lysande nöjesmaskin ; Helgeland Arbeiderblad påstår at musikken hans er det tenkende menneskets rap, NRK at den har rytmer som kan få bestemor til å ta av i gyngestolen og Bergens Tidende døper Timbuktu til 2000-tallets Peps Persson (den skånske artisten som på 1970-tallet forente rock og svenske musikktradisjoner med reggae. Timbuktu samarbeidet for øvrig med Peps Persson på låten Dynamit i 2003). Musikkpriser har det da også blitt for Timbuktus humør-rap, blant annet den svenske musikkprisen Grammis for både årets hiphop/soul i 2002, 2003 og 2005 og for beste tekstforfatter i 2003 og I skrivende stund turnerer Timbuktu sammen med bandet Damn! på utvalgte steder i Norge. Undertegnede fikk selv oppleve den livsglade artisten på Hamar og kan bevitne at hans svenske tekster, innlevelsesevne og sosiale engasjement begeistret publikum til både å danse og synge med på skånsk selvfølgelig. Timbuktus musikk kan du blant annet høre her: Kilder: Timbuktus hjemmeside: Bergens Tidende; hiphop.dk; ibergen.no; Aftenposten; Aftonbladet; Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon; Berlingske Tidende; Dagbladet; Dagsavisen; Helgeland Arbeiderblad; NRK.no; Romerikes Blad; VG. Parat til å slåss for sitt språk. Andre nordboere med morsmålssuksess: Kaizers Orchestra : Norsk rockeband fra Bryne som fremfører sine sanger på rogalandsk. Bandet har etterhvert opparbeidet seg et rykte som et av Norges beste live-band. De har også, på tross av sine norskspråklige tekster, oppnådd en viss popularitet i utlandet, og har blant annet spilt konserter på Vega i København. I 2006 ble bandet frontet som et av de største navnene på Roskildefestivalen og fikk opptre på hovedscenen, hvor de spilte for rundt mennesker. Ali Kazim : Dansk skuespiller og rap-artist som fremfører sine sanger på dansk. Han ga i 2006 ut singelen Spørgsmål og er nå aktuell med albumet Gadedrøm. Ali Kazim tar spesielt opp rasisme i sine tekster, og stiller samfunnsbevisste og kritiske spørsmål til landets politikere. På sin hjemmeside, skriver Ali Kazim: Jeg føler et ansvar som kunstner og en plikt som menneske til å være med å forandre, provosere og stille spørsmål til samfunnet. Sigur Rós : Islandsk post-rock/ambient/pop-band, som begynte å spille sammen i august All vokal synges på islandsk. Musikken til Sigur Rós kan beskrives som eksperimentell, ambient og symfonisk; en hyllest til bandets hjemland. Sigur Rós betyr «seiersrose», og er navnet til en av bandmedlemmenes lillesøster. Bandet ble kjent internasjonalt da musikken ble brukt i filmen Vanilla Sky fra /

16 TEMA: SPRÅK Hvorfor bruge tid på nabosprog? I en verden hvor det engelske sprog fylder mere og mere, kan det umiddelbart virke overflødigt at bruge tid på nabosprog, men der er faktisk nogle ret vigtige grunde til at bruge lidt tid på nabosprog. Denne artikel handler om de skandinaviske sprog dansk, norsk og svensk og de fordele, der er ved at kunne forstå disse tre sprog. tekst: Lis Madsen. Hvorfor skal man arbejde med nabosprogsundervisning i skolen? Denne artikel handler om, hvorfor det netop ikke er overflødigt, og hvordan man med en relativ lille indsats kan få adgang til en sprogforståelse, der gør det muligt at kommunikere med naboerne i Skandinavien uden nævneværdige problemer. Man behøver heller ikke at forringe kommunikationen ved at anvende et for alle parter fremmed sprog som fx engelsk. Hvad er nabosprog? Nabosprog er sprog, der er stærkt beslægtet med ens eget sprog, både i opbygning, ordforråd og til dels udtale hvorfor det er ret enkelt at lære sig at forstå nabosprog. Med en beskeden indsats og en positiv attitude kan man i løbet af ganske kort tid vænne sit øre og øje til at forstå naboens sprog. Det særlige ved undervisning i nabosprog er, at målet er at opnå en receptiv kompetence, altså at lære at forstå talt og skrevet nabosprog. Målet er ikke at lære at tale og skrive nabosprog. Pointen er, at personer fra Skandinavien med nabosprogsforståelse kan anvende deres eget sprog, når de kommunikerer med hinanden. Kommunikationen bliver dermed mere fri, naturlig og nuanceret, da ordforrådet og sikkerheden alt andet lige er størst, når man anvender sit modersmål. En sidegevinst ved nabosprogsundervisning er, at arbejdet med nabosprog kan fungere som en øjenåbner i forhold til at lære fremmedsprog. Der er en stor gennemsigtighed nabosprogene imellem p.g.a stor overensstemmelse mellem syntaks, bøjningssystem og ordforråd. Det betyder, at de små forskelle gør det er lettere at få øje på, hvad sprog er, hvordan sprog er bygget op, og hvad det er man må gennemskue, når man skal lære sig et nyt sprog. Prøv fx at tage en svensk tekst og sammenlign den med en eller flere oversættelser til norsk og dansk (det kunne være en af Astrid Lindgrens tekster). Gennemsigtigheden gør, at man umiddelbart får indblik i, hvor svært det er at oversætte fra et sprog til et andet, hvilke valg oversætteren må træffe undervejs og 16 04/2007

17 TEMA: SPRÅK hvilke forskelle og ligheder der er imellem de tre sprog. Endelig giver arbejdet med nabosprog en større viden og bevidsthed om eget sprog. Hvad er det så, man skal lære for at kunde forstå nabosprog? Som nævnt ovenfor er målet at forstå talt og skrevet nabosprog. Syntaks og bøjningssystemet volder normalt ikke problemer; udfordringen er ordforrådet og frem for alt udtalen. Der er visse ord, der hedder noget andet på nabosproget (der er størst forskel på dansk og svensk). Nogle ord må man slå op, andre kan man gætte ud fra konteksten, visse ord må man lære sig. Svenskere og nordmænd må fx lære sig det danske talsystem. Nogle ord hedder det samme, men betyder noget forskelligt: De såkaldte falske venner. Rolig betyder fx stille på dansk, men morsom på svensk. Ofte kan man imidlertid afgøre betydningen ud fra konteksten. Det handler altså om at vælge en læsestrategi, hvor man fokuserer på sætningens og tekstens mening, ikke kun på betydningen af det enkelte ord, og hvor man så løbende skriver sig sine iagttagelser bag øret. Men den største udfordring er uden tvivl talt nabosprog. Det er derfor vigtigt, at der arbejdes meget med at lytte til nabosprog og at udvikle lytteforståelsesstrategier. Man får mest ud af det, hvis man selv får øje og øre på forskellene. Det kan gøres på mange måder, her er et par forslag. Brug så vidt muligt skrift og tale parallelt, fx ved at lytte til oplæsning af tekster på nabosproget ledsaget af teksten på skrift. Når der læses en tekst af en forfatter fra nabolandet, så find en tekst, der er indlæst (mange børnebøger og klassiske tekster findes indlæst), og notér ned, hvilke udtaleregler der gælder på det pågældende sprog. Er der fx bløde konsonanter, er der stumme lyde, er der andre lyde end dem, vi kender fra vores eget sprog? Se film og tv fra nabolandet og sæt undertekster på på nabolandets sprog. Det er vanskeligere sprogligt at følge med i en film end i en oplæsning. Det kan derfor være en god idé at starte med oplæste tekster. Herefter kan man gå via tv fx en tv-avis til film. Tv-avisen er lettere end film, dels fordi oplæseren ser direkte på seeren, der kan supplere sin lytteforståelse med iagttagelse af mimik, dels fordi oplæseren taler tydeligt og uden baggrundsstøj og dels fordi der kun er en eller to i studiet ad gangen. Et alternativ eller bedre et supplement er at indgå i ægte kommunikation med en fra nabolandet. Lad være med at slå over i engelsk, når du møder en nabo. Insistér på at tale dit eget sprog og gør dig umage med at tale tydeligt og langsomt og med at lytte intenst til det, den anden siger. Det handler meget om attitude og vilje til at få kommunikationen til at lykkes. Hvis den, du kommunikerer med, ikke forstå dig, så gør dig umage med at gentage måske med et andet ordvalg og udtal tydeligt (det gælder især for danskere) og i et langsommere tempo. Det er fx oplagt at invitere en eller flere nabosprogstalende på besøg i undervisningen. Og gevinsten? Nabosprogskompetencen giver os generelt en større sproglig indsigt både i vores eget sprog og i andre. Derudover giver den os adgang til umiddelbart at kunne kommunikere med mere end 20 millioner mennesker på vores eget sprog. Og det giver os bedre mulighed for at få indsigt i nabolandendes kultur og historie og derigennem bedre kendskab til os selv, da vi har fælles historie og på mange måder ligner hinanden. Som de små sprogforskelle giver også de små kulturforskelle det lettere at få øje på, hvem vi selv er. Og så kræver det kun en meget beskeden indsats! En uges studieophold i et naboland er fx nok til, at nabosprog ikke længere føles som et fremmed sprog. Språkpilotene Vil du bli en nordisk språkpilot? Hvis du gjerne vil bli bedre til å innlemme det nordiske i din undervisning, kan du delta på et ukeskurs i nabospråksundervisning. Kurset er gratis og en del av et større prosjekt, finansiert av Nordisk Ministerråd, Nordisk Kulturfond og de nordiske kursstedene: Lysebu, Schæffergården, Voksenåsen og Hanaholmen. For mer informasjon: Om forfatteren Lis Madsen er utdanningssjef ved N. Zahles Seminarium i København, prosjektleder for nordisk prosjekt om utdannelse av nordiske språkpiloter og cand.mag i dansk og religion. Hun har undervist ved lærerutdannelsen i dansk, dansk som andrespråk og retorikk fra Formann for dansklærerforeningens seksjon for videregående utdanning fra og medlem av Nordspråk fra Lis Madsen har skrevet en del artikler om bl.a. lesing, tospråklige elever og nabospråksundervisning, og har redigert Nabosprogsdidaktik, en bok om nabospråks undervisning til lærere og lærerstudenter, som utkom på Dansklærerforeningens forlag i /

18 TEMA: SPRÅK Tospråklighet: flott eller forvirrende? Det heter seg at barn som vokser opp i tospråklige eller flerspråklige familier utvikler språk senere enn andre barn. Bare tull, hevder ekspertene. Tekst og foto: Marte Østmoe. Tres elefantes? Eller tre elefanter? Eller kanskje rett og slett en Chancho? Elin Sylte er høgskolelærer ved Høgskolen i Harstad, og arrangerer spanskkurs for barn i alderen 3-6 år. Anne Golden, professor i norsk som andrespråk ved Universitetet i Oslo, avliver myten med det samme. Misforståelsen har gått ut på at barns læringskapasitet er en fast størrelse og at barna kan bruke den opp hvis to språk skal læres samtidig. Golden mener det heller er motsatt: Hjernen er plastisk, hevder hun. Den kan ta inn uendelig mye informasjon og er i tillegg kapabel til å sortere og kode språkene. Mye tyder på at barn som snakker to språk har lettere for å lære seg et tredje og et fjerde språk. De går ofte bak språket og knekker de grammatiske kodene. Seniorrådgiver May Britt Monsrud ved Bredtvet kompetansesenter legger til at flerspråklige barn får kognitive fordeler også på andre felt. De blir vant til å se ting fra flere perspektiver og utvikler en mer fleksibel måte å tenke på. Det er heller ingen nedre grense for når barna skal lære seg flere språk. Under Forskningsdagene ble det i Harstad arrangert spanskkurs for barn mellom 3 og 6 år. Elin Sylte, som ledet kurset, er høgskolelærer i Harstad med hovedfag i spansk og tysk. Sylte er gift med en spanjol, men bor i Harstad. Hjemme forsøker de å snakke så mye spansk som mulig. Det andre språket kommer ikke nødvendigvis av seg selv, mener hun. Ikke alle foreldre ser verdien av en slik investering. De fleste vet at god språkbeherskelse er bra, men det kan være vanskelig å gjennomføre en konsekvent språkpolitikk i familien. Det språket barnet velger å snakke, er avhengig av en rekke faktorer: Hvem de snakker til, hvor de er, hva de snakker om osv. Barn velger det språket som er mest hensiktmessig. På fagspråket skiller man mellom det å være i et enspråklig modus og det å være i et tospråklig/ flerspråklig modus. Noen foreldre har lagt opp til en slik situasjon fra fødselen av. En engelsktalende mor som forstår norsk, kan late som om hun ikke forstår sitt eget barn, hvis det skulle finne på å putte et norsk ord inn i en engelsk setning. På den måten tvinges barnet til å hente fram det rette engelske uttrykket. Andre åpner mer for å bruke begge språkene samtidig. Kodeveksling vil da skje oftere. Det er helt vanlig at barn bruker begge språkene samtidig, men det betyr ikke at de blander dem i hjernen. De opererer bare i et tospråklig modus, mener Golden. Barn reagerer forskjellig på de ulike språk og danner seg raskt et bilde av når de skal bruke det ene eller det andre. Det er akkurat som når noen personer går ut og inn av ulike dialekter og om de bruker slang eller ikke. Golden, Monsrud og Sylte mener uansett å kunne se at barn som behersker to tungemål, eller flere, kan trekke fordeler av dette. Barna opplever fordelene av å kunne kommunisere med flere mennesker og får derfor lyst til å lære mer. Statistikk Det finnes ingen statistikk over hvor mange barn i Norge som vokser opp i to eller flerspråklige familier. Tallene som viser hvor mange som har utenlandske foreldre, gir likevel en pekepinn om hvor mange det kan dreie seg om. I følge Statistisk sentralbyrå er det i alt barn i Norge mellom 0-17 år av disse er født i Norge, og har én norsk og en utenlandsk forelder. Utenlandskfødte barn med én norsk og én utenlandsk forelder er Personer født i Norge av utenlandskfødte foreldre er personer under 17 år utgjør førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn. Kilde: bef0919.html 18 04/2007

19 TEMA: SPRÅK Når poden sier noe galt, men akk så rett tekst og foto: Marte Østmoe. Lys! Det er gjerne det første ordet en norsk baby lærer seg. Gjennomsnittsalderen for språkbeherskelse er måneder, men variasjonene er store. Det finnes dem som nekter å snakke. De er små perfeksjonister og sparer på ordene til de med sikkerhet kan uttale dem rett. Noen kan vente til de faktisk har fulle setninger å servere. Andre barn pludrer ustanselig i den gode tro at alle skjønner hva de mener. Min ett år gamle datter tilhørte definitivt den siste kategorien. Hun snakket og snakket uten å forvente respons. Eller var det egentlig bare lyder? Vi foreldre mente bestemt det var skravling. Men ord som det gikk an å forstå seg på? Niks, ingen antydning til tilnærming av vårt voksenspråk. Det tok lang tid. Så lang til at jenta faktisk tok beina fatt før munnen fikk til å uttale et aldri så lite lys. Akkurat dette bekymret en verbal mor. Hadde avkommet arvet farens fysiske rastløshet snarere enn evnen til konsentrasjon og kommunikasjon? Det begynte unektelig å bekymre meg, og kanskje var det derfor jeg nesten reagerte med sinne og skuffelse da jenta en vakker vårdag sprang ut i gresset og pekte Bollti! Ikke enda et fantasiord, sukket jeg! Hvor lenge skal jeg egentlig vente før vi kan føre en fornuftig samtale? Som ekspertene hadde rådet meg til, hadde jeg fra dag en pratet til jenta på skikkelig vis. Jeg henvente meg direkte til henne der hun lå i plastsenga Øyvind Kulseng og Kristin Pétursdóttir håper at datteren Hjördis Ylva skal bli tospråklig, men har dessverre ikke funnet oppskriften på hvordan de skal praktisere språkene. på sykehuset og var svøpt inn i et rosa helseteppe. Jeg innrømmer at jeg til tider hadde tilgjort stemme som lett kunne gå opp i fistel, men holdt meg for god til babyspråk, lesping og dikke dikk. Dette var mitt første barn og alt skulle gjøres rett. Derfor passet vi også på å snakke islandsk med henne til stede. Pappaen, som jeg hadde lurt med meg fra Sagaøya, var både pedagogisk og konsekvent. Barnet skulle ha islandsk pass og snakke islandsk. Fra helsesøster og annet ekspertpanel var det bare ros å høste. Parolen lød: Kjør dobbeltløp. Snakk begge språk! Barnet blir ikke forvirra, men lager seg egne rom der språkene sorteres og anvendes riktig i de ulike situasjonene. Jeg innrømmer at det ble snakket mest norsk i heimen vår. Pappaen har dessuten konvertert til nordlending. Men ordet lys på nordnorsk, bokmål og til og med islandsk lyder ganske likt. Derfor var det også lys jeg forventet å høre fra datteren min. Ordet burde komme brennende kvikt! I stedet løp hun nå foran meg med lette, røde nike joggesko og ropte bollti-bollti. Jenta mi løp mot en gul ball. Det er en ball, rettet jeg. Ball! Kan du si ball? Det heter ball. Ikke bollti! Det slo meg aldri at hun hadde like rett som meg. Fremdeles, tre år etter, er det like flaut å innrømme dette. For jenta hadde selvsagt lært seg ordet fra pappaen sin. Pappaen er islandsk. Bollti er selvfølgelig ball på islandsk. Hun uttalte det helt rett. God blanding Kristin Pétursdóttir og Øyvind Kulseng er foreldre til Hjördis Ylva. Kristin er fra Island. Øyvind er norsk. Hjördis Ylva er født på Island, men bor sammen med foreldrene sine i Harstad. De har ingen spesiell språkpolitikk i heimen, tenker stadig at de burde hatt det, men vet ikke riktig hvordan de skal begynne. Kristin begynner å kunne snakke godt norsk. Øyvind som har bodd 6 år i Botswana og gått på skole der, er språkmektig og har lært seg å både lese og snakke islandsk etter korte opphold på Sagaøya. Hjördis Ylva som er mest sammen med mammaen sin, snakker mest islandsk, men det hender hun blander inn norske ord. En gang i mellom popper det fram litt engelsk! I begynnelsen av forholdet snakket vi faktisk mest engelsk, forteller Kristin. Fortsatt kan paret ty til engelsk. Det gjør de når det virkelig er viktig at begge skjønner hva som blir sagt. Ellers passer de på å bruke islandsk selv om de er i Norge. Å praktisere det islandske språket er viktig for Kristins selvfølelse. Både Øyvind og Kristin håper at Hjördis Ylva skal bli like god i begge språk. Ball eller Bollti? Gode råd til tospråklige foreldre Barn som vokser opp i hjem der det snakkes to eller flere språk, blir ikke nødvendigvis flerspråklige av den grunn. Til det trengs det innsats og noen små grep. Vær konsekvent, sier ekspertene, men hva betyr egentlig det? Bruk begge språk aktivt. Innfør gjerne én person = ett språk prinsippet. Er mor engelsk, kan hun late som hun ikke forstår barnets norske ord og derfor tvinge fram den engelske versjonen. Svar på det språket barnet bruker når han/hun tar initiativ til en samtale. Finn fram til et mønster som fungerer i deres familie. Bruk for eksempel ett språk hjemme og et annet ute. Foreldrene bør forsøke å ikke blande de to språkene. Prøv leke-lære teknikker: Det andre språket (eller begge) ved hjelp av tegninger, bilder, figurer, bøker eller hva som helst for å repetere ord (slik man gjør for å lære språk generelt). Barn over 3 år bør bevisstgjøres forskjellen på de to språkene. Øv på å oversette: Hva heter eksempelvis ku på spansk? osv. Sett av tid til å øve aktivt (snakke, synge, lese, rime, tøyse) på begge språk. Gjør barna bevisste på at det er en fordel å kunne flere språk. Unger er jo ganske opptatt av å kunne ting som ikke alle de andre kan. Bruk slektninger og venner som også snakker det andre språket. Slik opplever barna at øvelsene, språklekene og innsatsen deres virker. 04/

20 TEMA: SPRÅK Nordisk språkdeklarasjon: Ett år etter Den nordiske språkdeklarasjonen skal gjøre Norden til en språkpolitisk foregangsregion. I disse dager fyller avtalen ett år. Deklarasjonen er et tegn på at politikere tar de nordiske og skandinaviske språks fremtid på alvor på nordisk plan. Hva så med den nasjonale oppfølgingen? tekst: Rune Carlsson. 26. oktober arrangerte Foreningen Norden et seminar om skandinavisk språkforståelse. Seminaret trakk 90 deltakere fra ulike samfunnsområder til Lysebu i Oslo for å diskutere hvilke tiltak som bør iverksettes nasjonalt for å oppnå de ambisiøse målene i deklarasjonen innen temaet språkforståelse. Særlig dreide diskusjonen seg om tiltak i skolen og behovet for å få undervisning i skandinavisk inn som en del av lærerutdanningen. Kompetansemålene forplikter Statssekretær Lisbeth Rugtvedt fra Kunnskapsdepartementet kunne ikke love noen nye, konkrete satsninger på språkforståelsen. Hun viste i sitt innlegg til innsatsen norske myndigheter gjør gjennom nordiske ordninger som Nordplus-programmene, og støtten til Foreningen Nordens skolevirksomhet. På spørsmålet om de skandinaviske språk skal styrkes i lærerutdanningen påpekte hun at det er kompetansemålene i de nye læreplanene som definerer hva som skal være innholdet i lærerutdanningen. Det er på det rene at fagplanen for norsk i rammeplan for allmennlærerutdanningen ikke spesifikt omtaler nordiske språk og nabospråkforståelse, konstaterte Rugtvedt. Hun understrekte imidlertid at kompetansemålene i læreplanen som gjelder undervisning i norskfaget i grunnskolen, er forpliktende. I den nye læreplanen er det klart definert i kompetansemålene at elevene skal ha kunnskap om dansk og svensk språk, konstaterte Rugtvedt. Rett til undervisning Den nordiske språkdeklarasjonen omfatter flere temaer enn den skandinaviske språkforståelsen, men det er nettopp språkforståelsen Nordisk Råd har valgt å prioritere i inneværende år. I deklarasjonen er målet formulert slik: Alle nordboere skal kunne kommunisere med hverandre, i første rekke på et skandinavisk språk. Her ligger det mange utfordringer, ikke minst med tanke på alle nordboerne med skandinavisk som fremmedspråk. En annen utfordring ligger i nettopp det at deklarasjonen ikke er juridisk bindende. Før den kommer til uttrykk gjennom konkrete tiltak i hvert av de nordiske landene, forblir den en deklarasjon av gode hensikter. Imidlertid ligger det tilrette for at også gode tiltak skal komme, ikke minst innen utdanningsområdet. Alle elever har nemlig allerede en lovfestet rett til undervisning om øvrige skandinaviske språk i henhold til den nordiske samarbeidsavtalen, Helsingforsavtalen fra Til tross for dette svarte kun halvparten av elevene som deltok i en språkundersøkelse i 2005 at de hadde fått undervisning i de øvrige skandinaviske språkene. Livredde norsk En dansk undersøkelse (Preisler 1999) viser samtidig at det er på skolen barn lærer seg engelsk best, og ikke nødvendigvis gjennom mediepåvirkning slik oppfatningen ofte er. Undersøkelsen er med på å understreke viktigheten av at de nasjonale oppfølgingstiltakene kanskje særlig bør rettes mot utdanningen. Ikke minst når barn får færre muligheter til å bli utsatt for øvrige skandinaviske språk etter hvert som TV-programmer, filmer og andre kulturprodukter i større grad nå dubbes til nasjonalspråkene. Birgitta Lindgren, nordisk sekretær i det svenske Språkrådet, er en av forfatterne av deklarasjonen. Hun forteller at den nasjonale oppfølgingen av avtalen i Sverige går sakte, og hun kan ikke se at svenske myndigheter har satt i gang noen tiltak så langt. Også Lindgren trekker frem nødvendigheten av systematisk opplæring innen skandinaviske språk, tilpasset de enkelte alderstrinnene. Det er helt avgjørende at dette kommer inn i skolen så tidlig som mulig med passende pedagogiske metoder. Det er jo påfallende at lærere ikke har noen problemer med å lære små barn sanger på engelsk, mens de er livredde for å synge på norsk. Vi må øke mulighetene for kontakt med grannespråkene, sier Lindgren. Følg språksaken på: /2007

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk?

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? Professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? INS Internordisk språkforståelse i ei tid med økt

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Gjennomført av Synovate April 2009 Synovate 2009 1 Prosjektinformasjon Formål Kartlegge bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk-norge.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett

Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett Myter og fakta Geografisk forstand (neighbours) Politisk (samme land, situasjoner av språkdominans) Lingvistisk (av samme diakronisk opphav, hører til samme tett gruppe) Min søn har studeret et semester

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Mulighetsstudier for Salten Kommunikasjonsstrategi 2014 2016

Mulighetsstudier for Salten Kommunikasjonsstrategi 2014 2016 Mulighetsstudier for Kommunikasjonsstrategi 2014 2016 Regionråd ønsker gjennom kommunikasjonsstrategien å sikre forståelse av de kommunikasjonsutfordringene en kommunereform innebærer, opptre koordinert,

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme.

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme. BoomBang BoomDans Forarbeid Forarbeidet er laget som et flertrinnsprosess, og skolen velger selv hvor mange trinn i prosessen de følger. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder Øystein Wiik Best når det virkelig gjelder Om forfatteren: Med utgangspunkt i sin karriere som sanger og skuespiller har Øystein Wiik jobbet som motivator og foredragsholder, nasjonalt og internasjonalt,

Detaljer

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark Gruppe 1900 (1): Hey :) Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Hej! Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Vem är det? Gruppe 1900 (1): Vi hedder: Viktor, Linnea, Anders og ISabel Jonathan, Emil, Moa, Lisa: vilket land? Gruppe

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006)

Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006) Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006) Bodil Aurstad Nordisk ministerråds sekretariat Ansvar for språkområdet i Nordisk ministerråd Nordisk ministerråd for utdannelse og forskning

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

Klaus Hagerup. Markus og jentene

Klaus Hagerup. Markus og jentene Klaus Hagerup Markus og jentene Forfatteromtale: Klaus Hagerup er forfatter, dramatiker, regissør og utdannet skuespiller. Han er særlig kjent for de fem bøkene om Markus. Den første Markus-boka, Markus

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad

Det nordiske perspektivet i læreplanen. Bodil Aurstad Det nordiske perspektivet i læreplanen Bodil Aurstad Det nordiske språkfellesskap i en skumringstime? Forståelsen av skandinavisk (dansk, norsk og svensk) har blitt dårligere de siste 30 år. Forståelsen

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Kjell Terje Ringdal. Lær å lage taler som begeistrer

Kjell Terje Ringdal. Lær å lage taler som begeistrer Kjell Terje Ringdal Vel talt Lær å lage taler som begeistrer Om forfatteren: Kjell Terje Ringdal er førstelektor ved Markedshøyskolen i Oslo,der han underviser i retorikk, samfunnspåvirkning og public

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Harlan Coben. Beskytteren. Oversatt av Chris Hafstad

Harlan Coben. Beskytteren. Oversatt av Chris Hafstad Harlan Coben Beskytteren Oversatt av Chris Hafstad Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren HARLAN COBEN ligger på bestselgerlisten i mange land. Han er den første forfatteren i verden som har vunnet

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN

BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN Så hvordan det hele begynte? En vårdag mens vinden blåste håp fra sør gjennom gatene i byen, gikk jeg rett på ham da jeg skrittet ut fra Rema

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Prosjektet er finansiert med midler fra Extrastiftelsen Prosjektnummer 2012/3/0092 Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring

Detaljer

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE NOVEMBER 2011 Hei alle sammen! November kommer snikende, så mørkt og stilt på tå. Og smetter seg imellom jul og oktober grå. Den gir oss tid til refleksjon og til å roe ned.

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket Roman Om forfatteren: Karine Nyborg er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Hun gikk på Aschehougs forfatterskole i 2007 og fikk samme år pris

Detaljer

Norske nazister på flukt

Norske nazister på flukt Norske nazister på flukt Anne Kristin Furuseth Norske nazister på flukt Jakten på et nytt hjemland i Argentina Anne Kristin Furuseth: Norske nazister på flukt Jakten på et nytt hjemland i Argentina Schibsted

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2012 Hei alle sammen! Da har vi på Sølje hatt enda en fin måned sammen med mange gode og positive opplevelser sammen. Vi har vært veldig mye ute og kost oss i det nydelige

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer