Tiurleiken skole. "Sammen er vi forskjellen" Jarle Sandven, rektor Aslaug Gravdal, assisterende rektor

Transkript

1 Tiurleiken skole "Sammen er vi forskjellen" Jarle Sandven, rektor Aslaug Gravdal, assisterende rektor

2 Agenda 1. Hvordan har vi ledet? v/jarle 2. Hva gjør vi i praksis? v/aslaug

3 Romsås

4 Tiurleiken skole Oslo kommune Romsås 90 % minoritetsspråklige Sosiodemografiske forhold trinn og mottak 320 elever

5 Status 2012 elevenes læring

6 Utvikling i lesing NP 5. trinn Tiurleiken skole Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn på Tiurleiken skole tilsvarer at opptil 50 % av elevene er på et kritisk nivå på språkkartlegginger ved skolestart.

7 Status lærere

8 Status ledelse

9 Status 2016 "Ingen mobbing" Stabilitet i personalet Felles retning Resultatene jages og forbedres Sterk framgang i lesing Medarbeiderundersøkelse Struktur og forutsigbarhet Høy motivasjon Høy yrkesstolthet Jobbmestring Sterkt redusert sykefravær (fra 15 % til 5 %)

10 Utvikling frem til høst-15 60% Lesekompetanse etter småskolen 50% 40% 30% Nivå 1 Nivå 3 20% 10% 0%

11 10/18/

12

13 Romsås Bjøråsen skole (u-trinn)

14 Utvikling - eksamensresultater Skriftlig Norsk 3,0 2,9 3,2 4? Matematikk 2,6 2,6 3,4 4?

15 Fra aftenposten

16 LEDELSE HVORDAN HAR VI LEDET?

17 Transaksjonsledelse Målstyrt.. (gjøre tingene riktig) Eller Transformasjonsledelse Forpliktelsesbasert (gjøre de riktige tingene)

18 Etablering av mål og forventinger Hvorfor går du på jobb?

19 J. P. Kotter sine 8 trinn INTJ+ESTJ ESFJ+ISTJ INFJ+ISFP ISTP+ISFJ INFJ+ISFP ISTP+ISFJ ENTP+ENFJ ENFP+INTP INTJ+ESTJ ENTJ+ESTP ENFP+INT ESFP + INFP P ESFP + INFP

20 NP lesing 5. trinn NP lesing 8. trinn (Samme elevene) Nivå 1 53% Nivå 1 52% Nivå 2-40 Nivå 2 41 % Nivå 3 7 % Nivå 3 7 %

21

22

23

24 Er ikke lesekoden knekt innen 8 årsalder, er det svært vanskelig å unngå frafall 80 % sjanse "Jeg datt av lasset i 2. klasse. Min sønn skal ikke oppleve det." Foresatt på Tiurleiken skole 2014.

25 Selvstendig Kreativ Blomstrer Kompetanse Funksjonelt nivå Kritisk grense VI ER FORSKJELLEN! Progresjon 2. trinn 5. trinn 8. trinn 10. trinn

26 På Tiurleiken skole er vi bevisst skjebnene (navnene) bak tallene Hvis lesekompetansen er tilsvarende nivå 1 for Kari etter 4. trinn, er sjansen stor at Kari oppnår kompetanse tilsvarende karakteren 1 eller 2 til eksamen. Da er sjansen for frafall

27 Vi skal ha høye mål for hver elev 1. Alle elever skal over kritisk nivå 2. Ingen elever skal "falle av lasset"

28 "Vi er forskjellen" VI SKAL UTLIGNE FORSKJELLER! Våre elever skal ha like muligheter som andre "Close the gap and raise the bar for every child " Ingen elever under kritiske grenser ved overgangene Også de sterke. 6-erne skal ha 6 Elevene skal mestre neste steg i skoleløpet Dette gjelder vel så mye for målene i generell del (sosial kompetanse, holdninger læringsstrategier osv.)

29 SAMMEN ER VI FORSKJELLEN! VI ER EN FAMILIE - ALLE ER MED! o WE GO, NOT EGO! o Alle over "kritisk grense" - VI STØTTER DE SOM TRENGER DET MEST - ALLE INKLUDERES - VI ANERKJENNER, TOLERERER OG RESPEKTERER HVERANDRE - VI SAMARBEIDER I LÆRINGSFELLESSKAP - DEN ENKELTE ER TRYGG OG BIDRAR I LÆRINGSFELLESSKAPET - VI ER LOJAL MOT SKOLENS OG "FAMILIENENS" VERDIER - VI ER ÅPNE MOT VERDEN VI ER KREATIVE - VI REFLEKTERER - VI UNDERSØKER - VI VERDSETTER TENKING (METAKOGNINSJON) - VI LÆRER Å LÆRE - VI LÆRER AV FEIL - VI ER NYSGJERRIGE - VI STILLER SPØRSMÅL HER SKJER LÆRING I SÆRKLASSE - VI HAR SVÆRT HØYE FORVENTNINGER OG AMBISIØSE MÅL - VI ARBEDER EVIDENSBASERT OG ER FAGLIG OPPDATERT - VI HAR FOKUS PÅ LÆRING VURDERING FOR LÆRING - VI HAR OVERSIKT OVER HVER ELEVS PROGRESJON - VI GIR FEEDACK OG FEED-FORWARD - ALLE SER, OG LEDER, SIN EGEN LÆRING - VI LÆRER Å LÆRE - VI SAMARBEIDER I LÆRINGSARBEIDET - VI UTFORDRER HVERANDRE - VI VET HVORFOR VI GJØR DET VI GJØR

30 ?

31 Sykepleieren og profesjonen Sykepleieren har et faglig, etisk og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger i utøvelsen av sykepleie, og setter seg inn i det lovverk som regulerer tjenesten 1.1 Sykepleie skal bygge på forskning, erfaringsbasert kompetanse og brukerkunnskap. 1.2 Sykepleie har sitt etiske fundament i Sykepleiens grunnlag og yrkesetiske retningslinjer. 1.3 Sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig. 1.4 Sykepleieren holder seg oppdatert om forskning, utvikling og dokumentert praksis innen eget fagområde, og bidrar til at ny kunnskap anvendes i praksis. 1.5 Ledere av sykepleietjenester har et særskilt ansvar for å skape rom for fagutvikling og etisk refleksjon, og bruker yrkesetiske retningslinjer som et styringsverktøy. 1.6 Sykepleieren anvender de yrkesetiske retningslinjer i sitt arbeid, og bidrar aktivt til etisk refleksjon i hverdagen. 1.7 Sykepleieren erkjenner grensene for egen kompetanse, praktiserer innenfor disse og søker veiledning i vanskelige situasjoner.

32 Vi skal være empiriske

33 TAR ANSVAR LØSNINGSORIENTERT OFFENSIV - INITIATIV DEDIKASJON TIL MÅLET EIERSKAP HØYE AMBISJONER SØKER FORBEDRINGER INGEN UNNSKYLDNINGER Vi er over "the magic line" BORTFORKLARINGER UNNSKYLDNINGER ANSVARSFRASKRIVELSE FRUSTRERT/SKYLDER PÅ ANDRE BEGRENSINGER ("Vi klarer ikke nå målene med disse elevene")

34 Tydelige mål Tydelige strategier Vi lar oss ikke avlede!

35 Plan Mål Strategier Elevene skal være på et trygt nivå ved neste overgang i grunnleggende ferdigheter (f.eks. ingen på nivå 1 i lesing 5. trinn - NP) Hovedsatsingsområde: Språk Sosial kompetanse/trygge læringsmiljø

36 Progresjonsplaner Praktisk estetiske fag Tracking Elevdata Utvidet undervisningsrom FLA UUR Forbedring: Språk Sos. komp STANDARDER Skolevandring Veiledning Lærersamarbeid Gruppementoring Fagmentorer Mentorer VFL TILBAKEMELDINGER

37 NÅR VI ER ENIG OM FORMÅLET, MÅL OG STRATEGIER: TYDELIG LEDLSE

38 LED TYDELIG! Hvis ikke...

39 Styringssystem Politisk ledelse Direktør Områdedirektører Rektorer Mellomledere Lærere

40

41 FORPLIKTELSER Styringsdialoger

42 Hvordan er det i deres klasserom? Heldig med læreren? Hvordan vet du det?

43 Alle skal ikke være med!

44 Det moralske imperativ "Et overordnet perspektiv på endringsarbeid i undervisningssektoren er engasjementet og interessen for å heve læringsresultatene og utjevne de sosiale forskjellene det moralske imperativ er at alle kan lære!" M. Fullan

45

46 Organisering Pedagogisk ledelse Administrativ ledelse (med ansatte) Ass. rektor SKAL BRUKE ALLE SIN TID PÅ AT ELEVENE LÆRER MER VÆRE SVÆRT ELEVSENTRERT Adm. leder Skal sørge for at ped. leder får lede og lærerne lede elevene.

47

48 Refleksjon Har dere en tydelig visjon som lever og driver de ansatte mot felles mål? Hvorfor går dere på jobb? Hvor mange satsingsområder har dere? Er det de riktige? Blir de gjennomført i klasserommet? Vet du hva som foregår i klasserommene? Har du oversikt over enkeltelevenes progresjon? Kan du love at alle lærer seg å lese til riktig tid?

49 Agenda 1. Hvordan har vi ledet? v/jarle 2. Hva gjør vi i praksis? v/aslaug

50 Prof. Robinson har gjennomført metastudier av hva som har betydning når du skal lede skoler på en måte som gjør en forskjell for elevers faglige og sosiale utvikling ELEVSENTRERT LEDELSE

51 Elevsentrert ledelse 1. Ro og trygghet 2. Standard for god undervisning 3. Systemer for veiledning og oppfølging

52 ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE 3-5 % 10-15% 80-90%

53 Faktorer i læringsmiljøet Et godt læringsmiljø på Tiurleiken innebærer: Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Relasjoner mellom elev og lærer Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet i skolen Gode rutiner i friminutt Samarbeid mellom hjem og skole Påbegynt arbeid: en progresjonsplan for sosial kompetanse fra trinn Senter for praksisrettet utdanningsforskning

54 Sammenhenger mellom sosial utvikling og faglig læring Studier i norsk og internasjonal skole viser en svært sterk sammenheng mellom elevenes sosiale ferdigheter og deres faglige læringsutbytte i skolen. Etablering av et læringsmiljø som bidrar til en god sosial og personlig utvikling, er ikke bare viktig i seg selv Det bidrar også til bedre skolefaglige prestasjoner Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

55 Elevstandard Jeg behandler voksne og barn med respekt Jeg følger beskjeder som blir gitt av de voksne Jeg bidrar til god arbeidsro og har god arbeidsinnsats Jeg kommer presis og forberedt til undervisning Jeg kan samarbeide med alle

56 Prosess ved gjentatte brudd Selektive tiltak 4. møte 1. møte 2. møte 3. møte Måloppnåelse Definer utfordring Mål Tiltak Evaluering Evt. justere tiltak Evaluering Evt. justere tiltak AVSLUTT SAK Manglede Progresjon R-TEAM

57 Lede samstemt Like regler Lik oppfølging Lojalitet Fremstå som en sterk og samlet gruppe Profesjonelle Forutsigbarhet gir trygghet "Hva har skjedd med lærerne på Tiurleiken?"

58 Tiltak OPPFØLGINGSPRINSIPPER VED GJENTATTE BRUDD PÅ ELEVSTANDARD Ansvarlig NIVÅ 1: Elevsamtalen (formell) Klargjør problemet for eleven slik du ser det - lytt på eleven, finn en felles forståelse Vær tydelig på hva du forventer fremover (bruk elevstandard) Veiledende samtale - tilby hjelp Bli enig om tiltak/skriftlig avtale Evaluer etter en avtalt tid/underveis Informer foresatte Gi tydelig beskjed om konsekvenser ved gjentagelse; foreldrekonferanse Dette er en god mulig å skape gode relasjoner NIVÅ 2: Foreldrekonferanse /foreldresamarbeid Klargjør utfordringen Informer om gjennomførte tiltak, og bli enig om nye tiltak/skriftlig avtale. 3 1 regelen Bli enig om et evalueringsmøte (gjerne underveis også) Gi beskjed om konsekvenser hvis problemet forsetter; bekymring til administrasjon NIVÅ 3: Bekymring til administrasjon Send en skriftlig bekymring til sosiallærer Informer kort om hvilke tiltak som er forsøkt (tidligere trinn) Saken drøftes på pedagogisk møte Mulige utfall; utvidet konferanse, r- team, BV-melding, BUP, alternative undervisningstilbud. Universelle Kontaktlærer Faglærer Selektive Kontaktlærer Faglærer Indikerte Kontaktlærer Faglærer Sosiallærer Helsesøster Ledelse

59 Morgenmøter Tydelig beredskap mot vold og trusler 1. Morgenmøter 2. Avtalt oppfølging

60 Elevsentrert ledelse 1. Ro og trygghet 2. Standard for god undervisning 3. Systemer for veiledning og oppfølging

61 Klasseledelse/didaktikk Hva har fungert på Tiurleiken skole? Hva sier forskningen? Hva er viktigst? Hva må prioriteres?

62 Våre suksessfaktorer vs. forskning Erfart suksess Høye forventninger Mestringskultur Læringsmiljø Formative tilbakemeldinger Forkunnskaper Individuell målsetting Rutiner, struktur og strategier Følge kunnskapsløftet (ikke bøkene) Mitt problem ikke elevens Forskning (Hattie) 1 Student Self-report grades Student Piagetian programs Teaching Providing formative evaluation Teacher Micro teaching School Acceleration School Classroom behavioral Teaching Comprehensive interventions for learning disabled students Teacher Teacher clarity Teaching Reciprocal teaching Teaching Feedback

63 Svake og solide timer Svake timer Fravær av tydelige faglige mål og lite fokus på innhold Vektlegging av aktiviteter Utydelige beskjeder til elever Lærer ikke til stede Lærere skifter ikke strategier. Det er elevene som skal tilpasse seg Lite eller ingen ros og oppmuntring Lærere går i diskusjon med elever Mye negativ korreksjon av atferd Regler fungerer ikke Solide timer Hyggelig oppstart av timen Entydige faglige mål som formidles til elevene Kollektiv formidling i starten av timen med tydelige beskjeder og instruksjoner Elevene engasjeres, får med alle elevene, fokus på faget og læring Lærer sjekker om elever forstår, gir tilbakemeldinger Positiv stemning/klima Bruk av ros og oppmuntring Klar avslutning med oppsummering Thomas Nordahl

64 - God struktur, med markert start av timen - Klare og direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og adferd Standarder for god klasseledelse ved Tiurleiken skole MÅL - Fokus på forkunnskaper, aktivisering, lese- og læringsstrategier, tolke/reflektere, variasjon, aktivisering, tilpasset opplæring, vurdering og formative tilbakemeldinger AKTIVITETER - Undervisningen har en klar avslutning/oppsummering OPPSTART ARBEIDSØKT OPPSUMMERING/AVSLUTNING - Elevene hentes presis til timen - Elevenes forkunnskaper aktiviseres gjennom - Elevene hilser på læreren ved inngang om morgenen og i møte med ny lærer styrt lærersamtale og læringssamtaler elevene mellom, eller på annen måte (øyekontakt med alle) - Lesestrategier blir undervist i henhold til LP - Læreren starter timen med et smil hyggelig oppstart - - Språkplanen gjennomsyrer økta Viktige begreper undervises - Undervisningen starter først når alle elevene har tatt frem utstyrt, kommet til ro og er oppmerksomme - Faglige og sosial mål med vurderingskriterier for økten formidles skriftlig og muntlig - Plan for timen formidles skriftlig og muntlig (plan for dagen i første time) - Læreren gir kollektive beskjeder i starten av timen og sjekker at alle elevene forstår - Det formuleres muntlige og skriftlige spørsmål/læringsmål/oppgaver som ivaretar aspektene tolke og reflektere i møte med tekst, og i muntlige diskusjoner - Alle elevene aktiviseres og ansvarliggjøres i timene - Variasjon mellom formidling, elevaktivitet, dialog, diskusjoner, praktiske oppgaver osv. - Tilpasset undervisning - Høyt fokus på formative tilbakemeldinger og vurdering - Klar avslutning med oppsummering av faglig/sosial mål, samt viktige begreper alle elevene blir aktivisert - Elevene minnes om hva som skjer neste time - Rydde - Lærer er til stede i korridoren til alle elevene er ute GENERELT MÅL - Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer elev og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen - Det er høy grad av ros og oppmuntring i undervisningen - Det jobbes kontinuerlig med relasjonen mellom elevene - Autoritativ klasseledelse - Uønsket adferd blir håndtert på en profesjonell måte AKTIVITET - Læreren fokuserer på positive anmerkninger (5-1 regelen) og gir os underveis i økten - Trening av sosiale ferdigheter er en sentral del av undervisningen - Det er høyt fokus samarbeidsaktiviteter og felles opplevelser - Læreren følger prinsipper i plan for håndtering

65 Høye ambisjoner på elevenes vegne Limits only exist in the mind 0ew Not labelling students

66 Tell show praise Undervisningsprinsipp

67 Satsing på språk Systematisk arbeid med språk gir resultater Språkgruppa Lesing, skriving, kommunikasjon og begreper Progresjonsplan fra trinn Gjennomsyrer all undervisning (kan ikke velges bort) Veilederstillinger

68

69 Individuelle mål i et mestringsmiljø Kontrakt elev, lærer og foresatte: Sosialt Språk Regning

70 Fysiske læringsaktiviteter på Tiurleiken

71 Tracking/elevdata Morgenmøter med trinnene Kartlegging/diagnostisering Innsats/medisinering Retesting/"utsjekk" Hvordan VET vi?

72 Tracking av elevers lesekompetanse og tracking på læringsmål i matematikk på 4. trinn

73 Personlig service Hvordan følge/tracke hver enkelt elev gjennom skoledagen Utfordring å følge opp elevene i det daglige læringsarbeidet Tracking av elevene på riktig nivå i læringsarbeidet Fast rutine Tracke på mål og på kartlegginger

74 Elevsentrert ledelse 1. Ro og trygghet 2. Standard for god undervisning 3. Systemer for veiledning og oppfølging

75 Hvordan følges dette opp? Er det bare gode planer på papiret? Blir planene omgjort til handling? Jobber lærerne likt? Samarbeider lærerne om elevenes læring? Samarbeider de ut fra elevdata? Tror vi dette, eller vet vi?

76 Svært hyppig i en etableringsfase Bygge legitimitet som vandrere Oppbacking (5:1) Løfte frem god praksis Morgenmøter Fellestider Utfordre på å dele Presise tilbakemeldinger samme dag Uvarslet/fleksibelt "Step by step" Modellere Jage forbedringer Skolevandring

77 Lærerstandarden steg for steg Hyppighet: 1-2 ganger pr uke for alle lærere August - september Oppstart Observasjon: Ca min Oktober - november Avslutning Desember - mars Hovedelementer: Forkunnskaper Aktivisering Tolke/reflektere Læringsstrategier Ros osv. Samtale: Ca. 15 min April - mai: Hele økter

78 Skolevandring - oppstart Standarder Mål: Timen har en markert oppstart, hvor det blir gitt klare og direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og adferd. Aktiviteter: Praktisk - Elevene hentes presis - Elevene hilser på læreren i døren (første time med læreren) - Elevene står ved pulten til lærer ber dem å sitte - Læreren har en hyggelig holdning smil - Undervisningen starter først når alle elevene har tatt frem utstyr, kommet til ro og er oppmerksomme Faglig - Faglige mål formidles skriftlig og muntlig - Er det vurderingskriterier knyttet til læringsmålet? - Sosiale mål formidles (gjerne med henvisning til elevstandarder) - Plan for timen formidles skriftlig og muntlig (plan for dagen i første time) - Læreren gir kollektive beskjeder og sjekker at elevene forstår Generelt - Er oppstarten preget av ro og oppmerksomhet mot læreren? - Er det et positivt og hyggelig klima? - Er det tydelig for alle elever hva som er læringsmålet for timen og hva de skal gjøre? Kommentarer

79

80 Verktøykasse - veiledning Individuell og felles veiledning Avtalt skolevandring med fokusområder - Felles - Individuelle - Intensivert/pålagt (individuell/trinn) Mesterlære Videoveiledning Mentoring og fellesmentoring

81 Mentoring det profesjonelle Individuelt En til en Fast tid i uka lærersamarbeidet Felles Gjennom arbeid med problemstillinger som er felles for flere, skal kollegene være hverandres mentorer. Utvikle hverandre. Grupper på fem Fast tid i uka Filming

82 Erfaringer vi har gjort oss Mentortimen den beste timen i uka Holder oss på "riktig kurs" vi gjør det som virker Mer og mer bruk av elevdata for å bedre praksis Lærer av å se andre kollektiv kapasitetsbygging Kompetanseheving innenfra ikke utenfra Ser mer helheten (hele skoleløpet) Viktig å utfordre hverandre og seg selv Blir mer og mer kunnskapsbasert, ikke bare erfaringsbasert Utvikler seg selv

83 Oppsummert Vi vet hvorfor vi går på jobb Vi satser høyt og smalt Vi har konkretisert ambisiøse mål Vi har en klar strategi Vi leder tydelig Vi er disiplinert Vi sjekker kursen underveis Vi lærer av feil Vi feirer suksess

84 Jarle Sandven, rektor Aslaug Julie Gravdal, assisterende rektor Tiurleiken skole, Romsås senter