Resultatregnskap pr tertial

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie Dato: A-møte: TIL: Avdelingsstyret A-sak: 12/2010 FRA: Dekan Dok: 2 Saksbehandler: Hasle Østerlie SAK: Resultatregnskap pr tertial Den økonomiske situasjonen for HiST er forbedret i forhold til situasjonen for ett år siden. Dette skyldes i hovedsak innsparinger i høgskoleadministrasjonen. Av høgskolens samlede mindreforbruk på 22,2 mill kr ble 7 mill fordelt på avdelingene. 8 mill kr ble avsatt til langsiktige strategiske tiltak som rektor kan disponere. Videre ble det avsatt 5,2 mill til konkrete prosjekter rettet mot realisering av strategiske mål i henhold til høgskolens strategiske plan. Ytterligere 2 mill kr ble avsatt til etablering av mastergradsutdanninger. Fordeling av overskuddet. ASP har allerede fått tildelt mill kr av det som er nevnt i første punktet ovenfor. Det vil gjennom året bli muligheter til å søke om midler til strategiske prosjekter. ASP sine planer om etablering av en Master i Psykisk helse er en av to maserutdanninger ved HiST som har høyest prioritet. Det er således gode utsikter til at ASP får en tildeling til dette tiltaket i Resultatregnskap 1. tertial 2010 Vedlagte oversikt viser et underskudd på 0,5 mill i første tertial. Dette er et betydelig bedre resultat enn hva budsjettet tilsier. Erfaringer fra tidligere år tilsier at kostnadene i første tertial er høyere enn hva budsjettet tilsier. Kostnadsfordelingen over året gjøres ut fra en fordeling som er fastsatt gjennom felles fordelingsnøkler for HiST. Inntektene fra KD overføres hver måned ut fra tidligere erfaringstall. Det har vært en klar tendens de siste årene at de månedlige inntektsoverføringene til ASP har relativt vært for små i forhold til kostnadene i 1. tertial.. Et annet forhold er at inntektsoverføringene til ulike strategiske tiltak kommer i 3. tertial, mens kostnadene fordeles over hele året. Eksternaktiviteten viser et overskudd på 1,847 mill kr i første tertial. Det store overskuddet er akkumulert fra tidligere år. Overskuddene fra de ulike prosjektene blir overført til Egenkapital eller overført til den ordinære virksomheten ved avslutning av prosjektene. I 2010 forventer vi et betydelig bidrag fra denne aktiviteten. Prognose og utsikter framover Det er tidlig å si noe konkret om prognosen for resultatet for regnskapsåret Mye tyder på at ASP kan få et nullresultat eller et lite overskudd. Studiepoenproduksjonen i 2009 er nå

2 ferdig registrert og overført til KD. Studiepoenproduksjonen i 2009 viser en økning i forhold til 2008 som vil gi ca 1,5 mill kr i tildeling i Til tross for denne økningen i inntekter ser vi for oss en stram økonomisk situasjon de nærmeste årene. Det vil således være nødvendig å gjennomføre de tiltak som er i iverksatt for å redusere kostnadene til pedagogiske aktiviteter. Fra høsten 2010 vil en få effekten av omleggingen av fagplanen for Sykepleieutdanningen (bachelorutd.). Full effekt vil en først oppnå høsten I løpet av høsten 2010 blir flere Ph.d kanditatene ferdig med sine studier og en får således frigjort ressurser etter som vikarene går ut. En forventer at den eksterne aktiviteten vil øke betydelig i årene som kommer. En har nå fått positive indikasjoner om to større prosjekter i utlandet, palliativ behandling på Vest-Balkan og et lignende prosjekt i Slovakia. Prosjektene har en ramme på 4 og 3 mill kr som skal fordeles over 3 4 år.. Dekan har iverksatt tiltak for å stimulere til økt eksternaktivitet. De ansatte er oppfordret til å komme med forslag til nye aktiviteter. Det er avsatt inntil kr til utvikling av nye aktiviteter og det er kommet inn 7 forslag som skal vurderes videre. En ser for seg å arbeide videre med 1 eller 2 av disse forslagene. Dersom flere forslag vurderes som så gode at de bør gis støtte, kan en tenke seg å disponere noen ytterligere midler. Kommentarer til resultatregnskapet 1. tertial Inntektene er betydelig høyere enn hva budsjettet tilsier. Dette skyldes den ekstra tildelingen som er nevnt tidligere (1,122 mill kr). Program for sykepleieutdanning har noe høyere kostnader enn budsjettet. Samlet sett er det kr dårligere resultat enn hva budsjettet tilsier. Hovedforklaringen ligger i refusjoner av bl.a sykepenger som ikke er bokført enda.

3 ASP Resultatregnskap pr Inntekter 5 Lønn 6 Driftskostnader 7 Transport og reisekost. 8og 9 Interne transaksjoner Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett 7100 Avdelingsadminis trasjonen Program for 7200 sykepleieutd Program for 7800 videreutd Helsesøsterutd Videreutd. i 7802 sykepleie til barn med smerte Psykisk helsearbeid Aldring og 7804 eldreomsorg Pedagogisk veiledning Jordmorutdannin g ABIOK Kreftsykepleie Smerte og 7809 smertebeh FoU SUM inntekter SUM kostnader Resultat Merforbruk Ekstern aktivitet Resultat pr HØ Overskudd (alle tall i hele tusen) SUM ASP Avvik

4 Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie Dato: A-møte: TIL: Avdelingsstyret A-sak: 13/2010 FRA: Dekan Dok: 1 Saksbehandler: Odd Meland SAK: Fagplan for videreutdanning i Psykisk Helsearbeid og Studieplan for master i Psykisk Helsearbeid Bakgrunn HiNT og HiST oppnevnte i 2009 en prosjektgruppe for å utrede mulighetene for en felles Master i psykisk helsearbeid. HiNT hadde på dette tidspunktet en akkreditert masergrad i tverrfaglig helsearbeid med fordypning i psykisk helsearbeid. Prosjektgruppa har nå lagt fram sitt forslag til en studieplan for Master i psykisk helsearbeid. En av forutsetningene i dette arbeidet har vært at det første året i denne mastergraden skal oppfylle kravene som ligger i rammeplanen for Videreutdanning i Psykisk helsearbeid. Vi ønsker på denne måten å sikre at de som ønsker en videreutdanning kan følge undervisningen i første året og få utstedt en karakterutskrift på en videreutdanning. Planen er at det skal søkes NOKUT om godkjenning av en felles mastergrad med oppstart høsten Vi ser likevel store gevinster ved å begynne utprøvingen av samarbeidet med en felles fag-/studieplan på videreutdanningen allerede fra høsten Dette innebærer at vi legger fram forslag til revidert fagplan for Videreutdanning i psykisk helsearbeid til godkjenning. I tillegg legges studieplanen for Master i psykisk helsearbeid ved som en orientering. Faglig innhold i fagplanen og første del av studieplanen er identisk. Forskjellen ligger i at det er foretatt språklige endringer for å tilpasse fagplanen til videreutdanning der hvor det i studieplanen snakkes om mastergrad og mastergradsstudenter etc. Planen har vært på høring internt i fagmiljøene ved begge høgskolene ved flere anledninger. I tillegg har den vært på høring til helseforetak og kommuner/fylkesmannen. I denne høringsrunden kom det inn to høringsuttalelser, se vedlegg. HiNT innfører den nye studieplanen for master fra og med opptaket høsten Dette har vært mulig ved at de har søkt NOKUT om navneendring fra Maser i tverrfaglig helsearbeid med fordypning i psykisk helsearbeid til Master i psykisk helsearbeid. I ettertid har de levert en revidert studieplan for denne mastergraden som er identisk med det forslaget som følger denne saken som orientering. Denne revisjonen har NOKUT tatt til orientering. 1

5 Prosessen videre blir at begge høgskolene skal behandle studieplan for mastergraden og en samarbeidsavtale som vil danne grunnlaget for en søknad til NOKUT om å få akkreditert en felles mastergrad. Både forslag til studieplan for en felles mastergrad og forslag samarbeidsavtale vil bli fremmet for Avdelingsstyret i løpet av høstsemesteret Forslag til vedtak: 1. Avdelingsstyret ved ASP godkjenner revidert fagplan for Videreutdanning i psykisk helsearbeid 2. Avdelingsstyret tar studieplan for Master i psykisk helsearbeid til orientering 2

6 Fagplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng Etableringstillatelse gitt av KUF Godkjent av høgskolestyret HiST Fagplan godkjent avdelingsstyret AHS og Revidert utgave godkjent i avdelingsstyret AHS , , , Revidert utgave godkjent av dekan Revidert utgave godkjent av dekan Godkjent avdelingsstyret ASP

7 Fagplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid (60 SP) utgjør det første året i et erfaringsbasert masterstudium på 120 SP etter 5 i Forskrift om krav til mastergrad og bygger på bachelorutdanninger innen helse- og sosialfag. Psykisk helsearbeid er et kunnskapsfelt og praksisområde med fokus på tiltak til mennesker med psykiske lidelser og konsekvenser av lidelsene hos den enkelte, deres familie og nettverk. Mye av praksisen er bygd på erfaringsbasert kunnskap. Studiet har til hensikt å gi en klinisk kompetanse i psykisk helsearbeid bygd på erfaringsbasert kunnskap og forskning. Det er rettet mot studenter med bachelor innen helse og sosialfag. Studiet vektlegger betydningen av den praktiske, kliniske hverdag, og setter kunnskap inn i en kontekst der møtet mellom fagfolk og brukere er i fokus. Endringer i dagens samfunn skaper nye komplekse helsemessige utfordringer. Disse er kulturelle, strukturelle og kunnskapsmessige. Dette fører til at helse- og sosialtjenestene preges av spesialisering og fragmentering samt at stadig flere helsearbeidere har ansvar for ulike deler av pasientens/brukerens behov og er aktiv på nye praksisarenaer. Innenfor dagens psykisk helsearbeid har brukerens kompetanse og selvbestemmelse i tilrettelegging av behandling en sentral plass. Dette betyr at de ulike fagtjenester må organisere seg tverrfaglig og fleksibelt, noe som vil skape behov for nye samhandlingsmodeller. Med dette som bakgrunn skal studiet gjøre studentene i stand til å kunne tilegne seg vitenskapelig og metodisk kompetanse for å kunne delta i FoU arbeid. Samtidig skal de forholde seg kritisk og analytisk til eksisterende kunnskap innen psykisk helsearbeid med fokus i det kliniske feltet og eget faglig ståsted. Mål for studiet Studiet skal gi studentene en innføring i forskningsbasert kunnskap innen psykisk helsearbeid, og samtidig utvikle studentenes evne og kompetanse til å gi omsorg og hjelp til mennesker som har psykiske problemer og lidelser på en måte som styrker deres evne til å ta i bruk egne resurser og muligheten til å mestre egen livssituasjon. Det skal derfor legges vekt på at studentene utvikler sin relasjons- og omsorgskompetanse og styrker evnen til samhandling og samarbeid, både i forhold til pasienten og samarbeidspartnere. Et sentralt prinsipp er at den kompetansen som studentene utvikler, skjer i samarbeid med det kliniske feltet. Studentene skal tilegne seg kompetanse for å kunne bidra i forskningsbasert kvalitetsfremmende virksomhet innen psykisk helsearbeid. Studiet gir studenter trening i å formidle eget arbeid til fagmiljø og allmennheten. Studentenes læringsutbytte Studentene er kvalifisert for utviklingsarbeid om psykisk helsearbeid i helse- og sosialsektoren for å sikre helhetlige tilbud har inngående kunnskap og forståelse av teorier, modeller og metoder i psykisk helsearbeid. har inngående kunnskap om hvordan psykiske lidelser kan oppstå og forstås ut ifra ulike perspektiver og i lys av det samfunn og den kulturen mennesket er en del av kan kritisk beskrive, analysere og vurdere konsekvenser av teorianvendelse og handlingsvalg kan anvende og videreutvikle kunnskap i utøvelse av psykisk helsearbeid, herunder vise evne til kritisk tenkning og etisk refleksjon. Har kompetanse i og kan utøve relasjons- og omsorgsorientert psykisk helsearbeid kan bidra i fagutvikling og utviklingsarbeid innenfor et praksisfellesskap kan bidra til å produsere kunnskap basert på forskning om aktuell tematikk for tverrfaglig profesjonsutøvelse i psykisk helsearbeid kan gi undervisning og veiledning i relevant fagfelt

8 Emnene MPH410 MPH420 MPH430 MPH440 MPH450 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk I, 10 SP. Samhandling, kommunikasjon og tverrfaglig arbeid i psykisk helsearbeid, 10 SP Psykisk helsearbeid som arbeidsfelt, 10 SP Valgemne i psykisk helsearbeid, 10 SP: 1. Kunst, kultur og aktivitet i psykisk helsearbeid. 2. Psykisk helsearbeid i hjemmet og nærmiljøet 3. Utviklingshemming og psykisk helse 4. Traumer og traumatisering 5. Eldres psykiske helse og sykdom Psykisk helsearbeid som kunnskapsområde, 20 SP Sum studiepoeng 60 Opptakskrav Et av følgende utdanningsløp innenfor helse- og sosialfag: - bachelorgrad - annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang - utdanning som i henhold til lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp. I tillegg kreves minst 1 års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning Organisering og arbeidsformer Studiet vektlegger et sosiokulturelt læringssyn i arbeidet med tilrettelegging for studentenes læring. Samhandling med andre er sentralt i læringsprosessen og vil gjenspeiles i studieformer, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Også andre pedagogiske metoder som stimulerer til egenaktivitet og egenrefleksjon og god integrering av teoriske og praktiske studier er vesentlig for å nå utdanningens mål Samarbeid og interaksjon med andre betraktes å være grunnlag for at den enkelte student tilegner seg kunnskaper og ferdigheter. Dette vil ha konsekvenser for lærer- og studentrollen. For studenten vil et slikt perspektiv gi utslag i aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsprosessen. Målet er å integrere teori og praksis og få en god sammenheng mellom undervisnings- og vurderingsform. Videre er målet at arbeidsformene skal bidra til aktive studenter som tar ansvar for egen læring. Studenten har mange arenaer for læring. Gruppearbeid i tverrfaglige arbeidsgrupper har en viktig og sentral plass i studiet. Gjennom deltakelse i gruppene vil studenten få mulighet til å utvikle innsikt og erfaring i eget og andres fagområde. Tverrfaglige studentaktive arbeidsformer vil prege studiet. Studenten må ta ansvar for egen læring, både i og utenfor organiserte samlinger. Studenten må være innstilt på aktivitet som har tverrfaglighet som sentralt siktemål. Studentene vil bli delt opp i tverrfaglige studiegrupper som skal arbeide under og mellom samlingene. Hensikten er å øke studentens bevissthet på ulikheter og likheter i yrkesgruppenes kunnskapsmessige og metodiske grunnlag. Studiet vil vektlegge arbeidsmåter der oppøving av relasjon, interaksjon og kommunikasjon vektlegges. Det er obligatorisk deltakelse på samlinger og tilrettelagt veiledning der studenten må dokumentere minimum 80 % tilstedeværelse. Under studiet vil en benytte en rekke ulike arbeidsformer:

9 ARBEIDSKRAV Under studiet vil studenten gjennomføre ulike arbeidskrav. Arbeidskravene har to målsettinger: De skal være et arbeidsredskap for den enkelte student/studentgruppe for å fokusere på områder han/hun/de mener er spesielt viktige for egen læring. Samtidig skal det være en dokumentasjon for studenten at han/hun har tilegnet seg kunnskap sett i forhold til studieplanens målsettinger. Som en viktig del av arbeidet med arbeidskravene vil studentene få respons på innlevert arbeid. Dette kan skje både av lærer og medstudenter. Målsettingen med responsgiving er å vise studentene/gruppenes utviklingspotensiale. Et sentralt mål for studiet er at studentene skal kunne kritisk beskrive, analysere og vurdere konsekvenser av teorianvendelse og handlingsvalg. Ved å gi hverandre respons vil studentene få øving i disse ferdighetene. Arbeidskravene med responser og omarbeiding samles fortløpende i en samlemappe. Ferdigstilte arbeidskrav vil i disse to emnene danne grunnlag for eksamenskarakterene. FORELESNINGER Sentralt i en videreutdanning er utvikling av ny kunnskap og kompetanse. Forelesningene vil gi studentene grunnlagsforståelse og introduksjon til viktige kunnskapsområder, slik at studentene blir stimulert til videre refleksjon og selvstendig arbeid. ARBEID INDIVIDUELT OG I TVERRFAGLIGE GRUPPER Studiet setter store krav til at studenten er aktiv og tar ansvar for egen læring. Individuelt arbeid med faglig og etisk refleksjon over tverrfaglige problemstillinger er en sentral læringsform. Studentenes arbeid i tverrfaglige studiegrupper vil være basis for deler av læringsprosessen. Gruppenes aktivitet vil være knyttet til arbeid med obligatoriske studiekrav, veiledning og drøfting av aktuelle problemstillinger for tverrfaglig profesjonsutøvelse. Gruppeaktivitetene er en obligatorisk del av studiet. VEILEDNING Å utvikle ny kunnskap og metode innenfor psykisk helsearbeid er en krevende arbeidsoppgave. Under studiet vil veiledning både individuelt og i gruppe ha en sentral plass. Studiet vektlegger læring som utvikling gjennom refleksjon i grupper der flere veiledningsmetoder vil bli anvendt. Gruppene vil ha fokus på både egenrefleksjon og samhandlingsrefleksjon. LITTERATURSTUDIER Studiet består av obligatorisk og selvvalgt litteratur. Det er knyttet totalt ca 4000 sider litteratur til studiet der litt under halvparten er selvvalgt. Studenten har selv et stort ansvar i å finne fram til, og begrunne den selvvalgte litteraturen i de ulike emnene. I begrunnelsen vil kildekritikk og metodeforståelse ha en sentral plass. Likeledes vektlegges studentens evne til kritisk å kunne anvende vitenskapelig litteratur. Dette vil hovedsaklig skje gjennom bruk av nyere publiserte vitenskapelige artikler. Selvvalgt litteratur skal godkjennes av faglærer. Forskning og fagutvikling innenfor utdanningens hovedområde er i sterk vekst. På bakgrunn av dette vil den obligatoriske litteraturen for de enkelte emne være gjenstand for kontinuerlig revidering. Dette vil framgå av den til enhver tid gjeldende undervisningsplan. PRAKSIS I emnet MPH430 Psykisk helsearbeid som arbeidsfelt skal studentene ha en 8 uker direkte brukerrettet praksis. Målet for denne emnegruppen er å utvikle studentenes teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. I samhandling med andre yrkesutøvere og brukere av tjenester innen psykisk helse. Det er utarbeidet et eget praksisdokument som beskriver innhold og arbeidsformer for praksis. E-VERKTØY It`s learning er et sentralt læringsverktøy som vil bli benyttet som kommunikasjonsmiddel mellom høgskole, student og studentgrupper. Studenten må derfor ha tilgang til PC med internettoppkobling gjennom hele studiet.

10 Vurdering Vurderingsordningene skal gjenspeile studiets målsettinger og arbeidsformer. Studiet legger opp til en fleksibel vurderingsordning. Kompetanse og videre studier Ved fullført studium 60 SP utstedes en karakterutskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid. Studiet vil etter søknad innpasses i mastergradsstudiet i psykisk helsearbeid ved HiNT og HiST Studiekvalitet Utdanningsplan Ved starten av studiet gjøres det avtale mellom utdanningsinstitusjonen og studenten om utdanningsplan for å sikre gjensidig og forpliktende samarbeid. Utdanningsplanen inneholder institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenter, og studentens ansvar og forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter. Evaluering av studiet Evaluering av studiet er et viktig bidrag for å sikre studiekvalitet og utvikling av studiet. Studentene vil i løpet av studiet bli bedt om å avgi skriftlige evalueringer av form og innhold i studiet. Evalueringen fra studenter og studentoppgaver/eksamensbesvarelser i løpet av studiet kan i anonymisert form danne grunnlag for avdelingens FOU virksomhet med formål å videreutvikle innhold og arbeidsformer i studiene Internasjonalisering Høgskolene har samarbeidsavtaler om studentutveksling innen Norden, Europa, USA og Australia. De forskjellige samarbeidsavtalene gjelder konkrete utdanninger. Høgskolene deltar i nasjonale utvekslingsprogrammer som Nordplus og Socrates/Erasmus, hvor studentene gis stipend under perioden med delutdanning i utlandet. Undervisning på engelsk Både engelsk og norsk litteratur vil bli benyttet underveis i studiet. Studenter må være forberedt på at deler av det ordinære undervisningsopplegget kan foregå på engelsk.

11 MPH410: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, I. 10 studiepoeng Emnet fokuserer på grunnlagsforståelse for vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk. Undervisningen skal gi studentene en oversikt over ulike metodologiske tilnærminger i forskning, sammenhenger mellom teori, forskningsdesign, problemstilling og valg av metode, samt bakgrunnsforståelse for å kunne vurdere forskningsrapporter og artikler kritisk. Opplæring i litteratursøking, undervisning og øvinger knyttet til problemformulering og prosjektbeskrivelse skal gi studentene et grunnlag for å utarbeide en prosjektskisse. Læringsutbytte Studenten har utdypet kunnskap om ulike forskningsdesign og forskningsmetoder i relasjon til kunnskapsbasert praksis har utdypet kunnskap om vitenskapsteori og forskningsetikk har inngående kunnskap om- og erfaring med litteratursøking og kildekritikk kan utforme problemstillinger med utgangspunkt i eget fagområde Innhold Vitenskapsteori og forskningsprosess Forskningsetiske retningslinjer og forskningsetikk i praksis Kvalitative metoder og kvantitative metoder Litteratursøk og kildehenvisning Vitenskapelig problemformulering Forholdet mellom vitenskap og praksis Undervisnings- og arbeidsformer Studiet er samlingsbasert og går over ett semester. Under samlingene vil det bli gitt introduksjonsforelesninger i de ulike emnene. Mellom samlingene arbeider studentene individuelt og i arbeidsgrupper med litteraturstudier og drøfting av problemstillinger. Vurderingsordning Eksamen Individuell skriftlig eksamen, tid: 3 timer Karakteruttrykk: bestått/ikke bestått Pensum Se eget dokument.

12 MPH420 Samhandling, kommunikasjon og tverrfaglig arbeid i psykisk helsearbeid 10 SP Emnet tar opp sammenheng mellom personlig og faglig kompetanse, og betydningen dette har i samhandling med brukeren. Dette emnet fokuserer på relasjons- og omsorgskompetanse som grunnlag for samhandling og samarbeid med pasienter/brukere/pårørende og andre samarbeidspartnere. Dette omfatter kunnskap om etiske problemstillinger som kan oppstå i praktisk samhandling mellom fagpersoner og brukere. Læringsutbytte Studenten Har inngående kunnskap om og ferdigheter i tverrfaglig samhandling Har inngående kunnskap om dannelsens betydning og egen væremåte i utvikling av yrkeskompetanse og yrkesutøvelse Har avansert kunnskap om samhandlings- og medvirkningsprosesser i fagutøvelsen og kan anvende disse i praktisk arbeid Har inngående kunnskap om sentrale kommunikasjons- og samhandlingsteorier og kan anvende disse i praktisk arbeid Kan arbeide selvstendig med relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger i klinisk psykisk helsearbeid Innhold Etikk og makt i psykisk helsearbeid Brukermedvirkning og empowerment Kommunikasjon, samhandlingsteorier og relasjoner Egenopplevelse av ulike samhandlingsrelasjoner Konflikt og konflikthåndtering Tverrfaglig profesjonsarbeid Undervisnings- og arbeidsformer Under samlingene vil det bli gitt introduksjonsforelesninger i ulike tema. Temaet vil også bli ivaretatt gjennom ulike pedagogiske tilnærminger. Studentenes egenopplevelse og etisk refleksjon knyttet til samhandling og fagutøvelse står sentralt. Mellom samlingene arbeider studentene individuelt og i grupper med litteraturstudier og skriftlig arbeid. Studentene vil bli organisert i veiledningsgrupper. Dette er prosessorienterte grupper med veiledere. Fokus i disse veiledningsgruppene vil være ulike former for samhandling og kommunikasjon i møtet med den psykiske syke og eller deres pårørende. Vurderingsordning I tråd med den pedagogiske målsettingen for studiet og den måten studiet er bygget opp på, er mappe brukt som eksamensordning. Vurderingsmappe I løpet av emnet vil studentene få skriftlige arbeidsoppgaver. På bakgrunn av disse arbeidene skriver studentene ett refleksjonsnotat. Studenten skal spesielt legge vekt på hvordan emnet har bidratt til læring og økt forståelse for tverrfaglig profesjonsarbeid i psykisk helsearbeid. Et utvalg av de skriftlige arbeidene og refleksjonsnotatet utgjør vurderingsmappen. Eksamen

13 Mappeeksamen Karakteruttrykk: Bestått / ikke bestått Pensum Se eget dokument

14 MPH430: Psykisk helsearbeid som arbeidsfelt 10 SP Sentralt i en yrkesrettet master vil erfaringer fra praksisfeltet være. I dette studiet vil det være en 8 ukers praksisperiode. Målet med denne perioden er å gi studentene erfaringer med et annet praksisfelt en det de til daglig er i, samt gi studentene mulighet til å skaffe praktiske erfaringer i forhold til det faglige innholdet i masterutdanningen. Læringsutbytte Studenten kan: arbeide selvstendig med faglige problemstillinger innenfor aktuell eksisterende organisering og rammebetingelser for fagutøvelsen anvende kunnskap om betydningen av å sette seg inn i den enkeltes opplevelser og konsekvenser av å ha en psykisk lidelse anvende faglige kunnskap og personlig kompetanse kritisk og reflektere over egen faglig praksis anvende kunnskap om kommunikasjon og samhandling med bruker/pasient, pårørende og medarbeidere anvende egen faggruppes kompetanse i et forpliktende samarbeid på tvers av faggrupper og nivåer kritisk reflektere over betydningen av egne erfaringer, kulturell bakgrunn og personlighet i fagutøvelsen arbeide selvstendig med å systematisere, dokumentere og formidle erfaringsbasert kunnskap anvende kunnskaper om ulike metodiske tilnærminger kan selvstendig samarbeide med bruker/pasient og pårørende med utgangspunkt i deres ressurser og behov. Undervisnings og arbeidsformer I dette emnet vil studentene ha en 8 ukers praksisperiode. Fokuset i praksis er fagutøvelse i psykisk helsearbeid med hovedvekt på å knytte teori til praktisk yrkesutøvelse. Sentralt i fagutøvelsen står studentens evne til å vurdere konsekvenser av ulike behandlingsalternativer, bygge relasjoner og evne til å analysere egen fagutøvelse og yrkesrolle. I dette emne skal studenten prøve ut det teoretiske grunnlaget som er gitt i emnegruppe MPH420 Samhandling, kommunikasjon og tverrfaglig arbeid i psykisk helsearbeid og MPH450: Psykisk helsearbeid som kunnskapsområde Vurderingsordning Praksisstudier gjennomføres som eksamen og vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingsgrunnlaget fremgår av kriterier som beskrives i eget praksisdokument. Praksisveileder avgir uttalelse om praksis skal godkjennes. Høgskolen ved skolekontakten har det formelle ansvaret for karakterfastsetting. Karakteruttrykk: Bestått/ikke bestått Arbeidskravene må være godkjent før endelig karakter settes.

15 MPH440 Valgemne i psykisk helsearbeid Emnene er en videreutvikling av tema som tidligere er belyst i studiet. Studentene må velge ett av følgende fem emner: MPH 440, valgemne 1: Kunst, kultur og aktivitet i psykisk helsearbeid 10 studiepoeng Modulen vil beskrive viktigheten av kulturopplevelser for alle mennesker. Videre vil modulen også vise muligheter for å ta i bruk kulturelle uttrykk som tilnærmingsmåter i klinisk arbeid. Kultur har betydning for individets opplevelse av kvalitet i livet, og gir muligheter for aktiviteter og nye tilnærminger eller metoder innen psykisk helsearbeid. Kunst knyttes både til opplevelser og uttrykk. Modulen vil også vise hvordan ulike former for kunstnerisk tilnærming kan bidra til å møte kompleksiteten i menneskers problemer, og den terapeutiske effekten den kan ha. Læringsmål Studenten: har utviklet inngående kunnskaper om kunsten og kulturens rolle for hverdagsliv og psykisk helse har utviklet inngående kunnskaper og ferdigheter i klinisk tilnærming basert på kunst og kultur kan analysere ulike aktiviteter i forhold til psykisk helsearbeid har styrket sitt faglige skjønn og evne til å improvisere Innhold Modulens innhold vil dreie seg om emner som: kunst og kulturforståelse kultur og helse aktiviteter, kultur og mening hjelpekunsten, improvisasjon og lek aktivitet og psykisk helse Undervisnings- og arbeidsformer Emnet er basert på samlinger. Under samlingene vil det bli gitt introduksjonsforelesninger i de ulike emnene. Mellom samlingene arbeider studentene individuelt og i arbeidsgrupper med litteraturstudier og drøfting av problemstillinger. Vurderingsordning Etter endt gjennomføring av emnet, skriver studenten ett individuelt essay. Essayet skal belyse emnegruppens faglige innhold opp mot klinisk arbeid innenfor psykisk helsearbeid. Eksamen Karakteruttrykk: bestått/ikke bestått Pensum Se eget dokument.

16 MPH440, valgemne 2: Psykisk helsearbeid i hjemmet og nærmiljøet 10 studiepoeng Kommunene har fått nye oppgaver i forbindelse med oppbygging av hjelpetilbud på fagområdet psykisk helsearbeid. Å fungere i eget hjem og å ha en meningsfull hverdag er viktig for å oppleve tilfredsstillende livskvalitet. Dette fordrer en bred og fleksibel tilnærming i hjelpetilbudet. Den lokale konteksten og brukers perspektiv har sentral betydning for hva som blir til god hjelp. Fokus på sosial integrasjon/inklusjon og livskvalitet gir konsekvenser for enkeltpersoners fungering i hverdagen. Dette valgfrie kurset er en fordypning i kontekstens betydning og sosial integrasjon/inklusjon i hverdagen. Læringsmål Studenten har avansert kunnskap om sammenhenger mellom sosiale omgivelser og menneskers psykiske helse har avansert kunnskap om hvordan helse- og sosialpolitiske målsettinger realiseres lokalt har inngående kunnskap om ulike tilnærmingsmåter i arbeidsfeltet psykisk helse kan reflektere over egen praksis i møtet med bruker i deres hverdagslivssituasjon Innhold Medborgerskap i lokal kontekst Hverdagsliv, hjem, familie og kjønn Marginalisering og sosial eksklusjon Sosiale inkluderingsprosesser i teori og praksis Partnerskap mellom bruker og fagutøver Psykososiale rehabiliteringsprosesser Undervisnings- og arbeidsformer Emnet er basert på samlinger. Under samlingene vil det bli gitt introduksjonsforelesninger i de ulike emnene. Mellom samlingene arbeider studentene individuelt og i arbeidsgrupper med litteraturstudier og drøfting av problemstillinger. Vurderingsordning Etter endt gjennomføring av emnet, skriver studenten ett individuelt essay. Essayet skal belyse emnegruppens faglige innhold opp mot klinisk arbeid innenfor psykisk helsearbeid. Eksamen Karakteruttrykk: bestått/ikke bestått Pensum Se eget dokument.

17 MPH440, valgemne 3: Utviklingshemming og psykisk helse 10 studiepoeng Personer med utviklingshemning er mer utsatt for å utvikle psykiske vansker og atferdsforstyrrelser enn befolkningen generelt. Likevel er personer som har både utviklingshemning og psykiske vansker underrepresentert når det gjelder miljøterapeutiske intervensjoner, utredning og behandling. Dette har sammenheng med lite oppmerksomhet og manglende forståelse av at det som kan føre til psykiske vansker hos befolkningen generelt også kan ramme utviklingshemmede. Mangel på forståelse kan blant annet medføre at psykiske vansker tilskrives personers utviklingshemning, og at disse derfor ikke får adekvat hjelp. Behovet for å sette fokus på denne gruppen er derfor stort. I dette emnet legges det vekt på å gi en forståelse av hvordan man kan bidra til bedre psykisk helse for utviklingshemmede ved å være opptatt av forebygging, tilrettelegging og behandling. Læringsmål Studenten har tilegnet seg inngående kunnskap og forståelse for ulike former for utviklingshemning og variasjon i væremåte og behov utviklet evne til å beskrive og gjenkjenne symptomer på psykiske vansker hos personer med utviklingshemning tilegnet seg kunnskap og forståelse for hvordan man kan forebygge psykiske vansker hos personer med utviklingshemning kan bruke ulike metoder for å bistå personer med utviklingshemning som sliter med psykiske vansker Innhold Begrepet utviklingshemning, væremåter, mangfold, behov, sårbarhet og mestring Betydningen av sosialt nettverk, arbeid, inkludering og selvbestemmelse Utfordringer ved å være omsorgsmottaker Holdninger og forventninger til utviklingshemmede Helhetlig tenkning, analyse av kompleksitet og organisering av tjenestetilbud Individuelle tilnærminger, kreativitet og engasjement Diagnostisk overskygging Symptomer på psykiske lidelser, livsvansker og sorg Miljøterapeutiske intervensjoner for å forebygge og behandle psykiske vansker hos personer med utviklingshemning Psykoterapi, medikamentell behandling, lysbehandling og andre behandlingsintervensjoner Undervisnings- og arbeidsformer Emnet er basert på samlinger. Under samlingene vil det bli gitt introduksjonsforelesninger i de ulike emnene. Mellom samlingene arbeider studentene individuelt og i arbeidsgrupper med litteraturstudier og drøfting av problemstillinger. Vurderingsordning Etter endt gjennomføring av emnet, skriver studenten ett individuelt essay. Essayet skal belyse emnegruppens faglige innhold opp mot klinisk arbeid innenfor psykisk helsearbeid. Eksamen Karakteruttrykk: bestått/ikke bestått Pensum Se eget dokument.

18 MPH440, valgemne 4: Traumer og traumatisering 10 studiepoeng Psykiske traumer forårsakes av miljøfaktorer som innebærer ekstrem belastning for individet, noe som ofte har stor betydning for helse og livskvalitet. Denne modulen omhandler hva som kjennetegner psykiske traumer, hvordan mennesker forholder seg til traumer, hvilke ettervirkninger traumer kan gi og hvilke faktorer som bidrar til styrking, mestring og overlevelse. Modulen omhandler også sentrale sider ved psykisk helsearbeid og behandling av mennesker som har vært utsatt for traumer. Læringsmål Studenten: har inngående kunnskap om hva som kjennetegner ulike former for psykiske traumer har inngående kunnskap om ettervirkninger av traumer kan bruke metoder som bidrar til styrking, mestring og livskvalitet kan anvende kunnskap om samfunnsmessige, eksistensielle, etiske og menneskerettslige sider ved traumer kan bruke relevante metoder i psykisk helsearbeid ved behandling av mennesker som har vært utsatt for traumer kan reflektere om hvordan han/ hun selv kan oppleve og forholde seg til det å møte andres traumeopplevelser og å arbeide med mennesker som har vært utsatt for traumer Innhold Psykiske traumer Selvmordsatferd Mestring og mestringsstrategier Sorg og sorgbearbeiding Eksistensielle spørsmål Undervisnings- og arbeidsformer Emnet er basert på samlinger. Under samlingene vil det bli gitt introduksjonsforelesninger i de ulike emnene. Mellom samlingene arbeider studentene individuelt og i arbeidsgrupper med litteraturstudier og drøfting av problemstillinger. Vurderingsordning Etter endt gjennomføring av emnet, skriver studenten ett individuelt essay. Essayet skal belyse emnegruppens faglige innhold opp mot klinisk arbeid innenfor psykisk helsearbeid. Eksamen Karakteruttrykk: bestått/ikke bestått Pensum Se eget dokument.

19 MPH440, valgemne 5: Eldres psykiske helse og sykdom 10 studiepoeng Emnet tilbys også som en del av videreutdanning i aldring og eldres helse og velferd Emnet gir en innføring i eldres psykiske helse, de vanligste psykiske sykdommer hos eldre med fokus på demens. Kompleksiteten i sykdomsbildet og muligheter for forebygging, behandling og rehabiliterende tiltak er sentralt. Læringsutbytte Studenten har inngående kunnskap om demens, delir å andra vanlige psykiske lidelser som rammer eldre evne til å iverksette personorienterte og helsefremmende tiltak til eldre mennesker med psykiske problemer og lidelser på en måte som ivaretar deres egne ressurser kunnskap om anvendelse av kartleggingsredskap i tverrfaglig utredning med utgangspunkt i den enkelte brukers interesser, ønsker og ressurser evne til å identifisere og analysere juridiske og etiske utfordringer knyttet til personer med kognitiv svikt Innhold Depresjon, delir og angst hos eldre prinsipper og teorier for behandling og omsorg Aldersdemens: biologiske, psykologiske og sosiale aspekter diagnostiske metoder og differensialdiagnostiske problemer prinsipper og teorier for behandling og omsorg Eldre og overgrep Samarbeid med geriatrisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste Undervisnings- og arbeidsformer Emnet er basert på samlinger. Under samlingene vil det bli gitt introduksjonsforelesninger i de ulike emnene. Mellom samlingene arbeider studentene individuelt og i arbeidsgrupper med litteraturstudier og drøfting av problemstillinger. Vurderingsordning Etter endt gjennomføring av emnet, skriver studenten ett individuelt essay. Essayet skal belyse emnegruppens faglige innhold opp mot klinisk arbeid innenfor psykisk helsearbeid. Eksamen Karakteruttrykk: bestått/ikke bestått Pensum Se eget dokument.

20 MPH450: Psykisk helsearbeid som kunnskapsområde 20 studiepoeng Emnet skal gi kunnskap om samfunnets forståelse av psykiske lidelser i et historisk perspektiv, dagens helse- og sosialpolitiske målsettinger, organisering av tjenester, rammer og det juridiske grunnlaget for hjelpetilbudet. Det omhandler også ledelse og organisering av fag og tjenester hvor tverrfaglig samarbeid står sentralt. Forebyggende og helsefremmende psykisk helsearbeid vektlegges også. Sammenheng mellom menneske, psykiske lidelser og det sosiale miljø belyses samt hvordan psykiske lidelser oppleves og hvilke konsekvenser det kan gi i hverdagen. Ulike perspektiver på psykiske lidelser og fagutøvelse har sammenheng i psykisk helsearbeid. Læringsutbytte Studenten Har inngående kunnskap om sammenhengen mellom sosiale, kulturelle og samfunnsmessige forhold og psykisk helse Har avansert kunnskap om helse- og sosialpolitiske målsettinger om tjenester og fagutøvelse Har avansert kunnskap om rammer og organisering av tjenester til mennesker med psykiske lidelser Har inngående kunnskap om ulike forståelser av psykiske lidelser, behandlingsmåter og handlingsalternativ samt analysere konsekvenser av ulike handlingsalternativ. Kan anvende sin personlige og faglige kunnskap kritisk og reflektere over perspektiver på psykiske lidelser og valg av handlingsalternativ Har inngående kunnskap om og kompetanse i omsorgs- og relasjonsarbeid Kan kommunisere og analysere problemstillinger i fagutøvelse samt bidra til kompetanseutvikling og spesialisering Innhold Organisering av rammer for mennesker med psykiske lidelser Psykiatriens- og psykisk helsearbeids historie Helse- og sosialpolitiske målsettinger for psykisk helsevern /helsearbeid Det juridiske grunnlaget tjenesten/fagområde Rammer og organisering av tjenester Oppgaver og hjelpetilbud i spesialisthelsetjenesten og kommunene Makt og avmakt i psykisk helsearbeid Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø Psykiske lidelser og mennesket, familier og lokalsamfunn; uttrykksformer og erfaringer Sammenhengen mellom medisinske, sosiale og samfunnsmessige forhold og psykisk helse Medisinske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske teorier og behandlingsmåter knyttet til psykiske lidelser Etiske problemstillinger i psykisk helsearbeid Forebyggende og helsefremmende psykisk helsearbeid Fagutøvelse og kompetanseutvikling i psykisk helsearbeid. Omsorg, relasjons- og handlingsorienterte metoder Holdninger og verdier i fagutøvelse Nettverksarbeid Flerkulturelt arbeid Psykiske lidelser og hverdagsliv Etisk og faglig refleksjon knyttet til funksjon og ansvar Den profesjonelle veiledende og pedagogiske funksjon

21 Undervisnings- og arbeidsformer Emnet er basert på samlinger. Under samlingene vil det bli gitt introduksjonsforelesninger i ulike tema. Mellom samlingene arbeider studentene individuelt og i grupper med skriftlige arbeider, litteraturstudier og drøfting av problemstillinger. Fordypningsoppgave Rammeplan setter krav til at studenter innen videreutdanning i psykisk helsearbeid skal skrive en fordypningsoppgave. Fordypningsoppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på 2 studenter, og skal ha et omfang på ord. Valg av tema skal godkjennes av skolen. Det gis 5 timer veiledning, hvorav 3 er obligatorisk, i forbindelse med oppgaven. Studentene presenterer 500 sider selvvalgt pensum med tilknytning til oppgavens tema. Det er utarbeidet egne retningslinjer for fordypningsoppgaven Vurderingsordning Studenten skal utarbeide en fordypningsoppgave i et faglig relevant tema, med muntlig etterprøving. Det er et krav til oppgaven at teoretisk kunnskap anvendes på praktiske spørsmål knyttet til arbeid med mennesker med psykiske lidelser. Målet med fordypningsoppgaven er å gi studentene mulighet til å integrere teori og erfaringskunnskap, og bidra til fagutvikling innen psykisk helsearbeid. De skal trene på selvstendig tenkning og vurdering, og på å systematisere og drøfte egne erfaringer. Dette er også en anledning til å anvende kunnskap om forsknings- og dokumentasjonsmetoder. Eksamen: Eksamen for emnegruppe 450 består av fordypningsoppgaven og et utvalg av arbeidskrav produsert i løpet av emnegruppe 450. Fordypningsoppgaven teller 75 % og arbeidskravene 25 %. Det enkelte arbeidet må være vurdert til bedre karakter enn F som krav for at studenten skal kunne framstille seg for muntlig høring. Muntlig eksamen skal være en høring innenfor emnets pensum og fordypningsoppgavens tema. Etter den muntlige høringen gis endelig karakter av emnet 450 med bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste og E dårligste ståkarakter, mens F gis ved ikke bestått. Pensum Se eget dokument.

22 Studieplan Master i psykisk helsearbeid Studieplan for mastergrad i psykisk helsearbeid 120 studiepoeng Godkjent avdelingsstyret ASP Etableringstillatelse godkjent av høgskolestyret HiST 1

23 Studieplan Master i psykisk helsearbeid Studiet er et erfaringsbasert masterstudium på 120 stp etter 5 i Forskrift om krav til mastergrad og bygger på bachelorutdanninger innen helse- og sosialfag. Psykisk helsearbeid er et kunnskapsfelt og praksisområde med fokus på tiltak til mennesker med psykiske lidelser og konsekvenser av lidelsene hos den enkelte, deres familie og nettverk. Mye av praksisen er bygd på erfaringsbasert kunnskap. Studiet har til hensikt å gi en klinisk kompetanse i psykisk helsearbeid bygd på erfaringsbasert kunnskap og forskning. Det er rettet mot studenter med bachelor innen helse og sosialfag. Studiet kan avsluttes etter ett år og gir da kompetanse innen videreutdanning i psykisk helsearbeid. Masterstudiet vektlegger betydningen av den praktiske, kliniske hverdag, og setter kunnskap inn i en kontekst der møtet mellom fagfolk og brukere er i fokus. Endringer i dagens samfunn skaper nye komplekse helsemessige utfordringer. Disse er kulturelle, strukturelle og kunnskapsmessige. Dette fører til at helse- og sosialtjenestene preges av spesialisering og fragmentering samt at stadig flere helsearbeidere har ansvar for ulike deler av pasientens/brukerens behov og er aktiv på nye praksisarenaer. Innenfor dagens psykisk helsearbeid har brukerens kompetanse og selvbestemmelse i tilrettelegging av behandling en sentral plass. Dette betyr at de ulike fagtjenester må organisere seg tverrfaglig og fleksibelt, noe som vil skape behov for nye samhandlingsmodeller. Med dette som bakgrunn skal studiet gjøre studentene i stand til å kunne tilegne seg vitenskapelig og metodisk kompetanse for å kunne delta i FoU arbeid. Samtidig skal de forholde seg kritisk og analytisk til eksisterende kunnskap innen psykisk helsearbeid med fokus i det kliniske feltet og eget faglig ståsted. Mål for studiet Studiet skal gi studentene en innføring i forskningsbasert kunnskap innen psykisk helsearbeid, og samtidig utvikle studentenes evne og kompetanse til å gi omsorg og hjelp til mennesker som har psykiske problemer og lidelser på en måte som styrker deres evne til å ta i bruk egne resurser og muligheten til å mestre egen livssituasjon. Det skal derfor legges vekt på at studentene utvikler sin relasjons- og omsorgskompetanse og styrker evnen til samhandling og samarbeid, både i forhold til pasienten og samarbeidspartnere. Et sentralt prinsipp er at den kompetansen som studentene utvikler, skjer i samarbeid med det kliniske feltet. Studentene skal tilegne seg kompetanse for å kunne bidra i forskningsbasert kvalitetsfremmende virksomhet innen psykisk helsearbeid. Studiet gir studenter trening i å formidle eget arbeid til fagmiljø og allmennheten. Masterstudentenes læringsutbytte Studentene er kvalifisert for forskning og utviklingsarbeid om psykisk helsearbeid i helse- og sosialsektoren for å sikre helhetlige tilbud har inngående kunnskap og forståelse av teorier, modeller og metoder i psykisk helsearbeid. har inngående kunnskap om hvordan psykiske lidelser kan oppstå og forstås ut ifra ulike perspektiver og i lys av det samfunn og den kulturen mennesket er en del av kan kritisk beskrive, analysere og vurdere konsekvenser av teorianvendelse og handlingsvalg kan anvende og videreutvikle kunnskap i utøvelse av psykisk helsearbeid, herunder vise evne til kritisk tenkning og etisk refleksjon. Har kompetanse i og kan utøve relasjons- og omsorgsorientert psykisk helsearbeid kan drive selvstendig fagutvikling og utviklingsarbeid innenfor et praksisfellesskap kan produsere kunnskap basert på forskning om aktuell tematikk for tverrfaglig profesjonsutøvelse i psykisk helsearbeid kan gi undervisning og veiledning i relevant fagfelt 2

24 Studieplan Master i psykisk helsearbeid Emnene MPH410 MPH420 MPH430 MPH440 MPH450 MPH460 MPH470 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk I, 10 stp. Samhandling, kommunikasjon og tverrfaglig arbeid i psykisk helsearbeid, 10 stp Psykisk helsearbeid som arbeidsfelt, 10 stp Valgemne i psykisk helsearbeid, 10 stp: 1. Kunst, kultur og aktivitet i psykisk helsearbeid. 2. Psykisk helsearbeid i hjemmet og nærmiljøet 3. Utviklingshemming og psykisk helse 4. Traumer og traumatisering 5. Eldres psykiske helse og sykdom Psykisk helsearbeid som kunnskapsområde, 20 stp Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk II, 20 stp Masteroppgave i psykisk helsearbeid, 40 stp Sum studiepoeng 120 Opptakskrav Et av følgende utdanningsløp innenfor helse- og sosialfag: - bachelorgrad - cand.mag.-grad - annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang - utdanning som i henhold til lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp. I tillegg kreves minst 1 års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning Valgfrihet i studiet og individuelle utdanningsplaner Etter søknad kan deler av de første 60 studiepoengene erstattes av tilsvarende utdanning ved annen norsk eller utenlandsk høgskole/universitet, under forutsetning av at utdanningen er på minst 10 studiepoeng og holder mastergradsnivå innenfor fordypning i psykisk helsearbeid eller vitenskapsteori og forskningsmetode. Organisering og arbeidsformer Studiet vektlegger et sosiokulturelt læringssyn i arbeidet med tilrettelegging for studentenes læring. Samhandling med andre er sentralt i læringsprosessen og vil gjenspeiles i studieformer, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Også andre pedagogiske metoder som stimulerer til egenaktivitet og egenrefleksjon og god integrering av teoriske og praktiske studier er vesentlig for å nå utdanningens mål Samarbeid og interaksjon med andre betraktes å være grunnlag for at den enkelte student tilegner seg kunnskaper og ferdigheter. Dette vil ha konsekvenser for lærer- og studentrollen. For studenten vil et slikt perspektiv gi utslag i aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsprosessen. Målet er å integrere teori og praksis og få en god sammenheng mellom undervisnings- og vurderingsform. Videre er målet at arbeidsformene skal bidra til aktive studenter som tar ansvar for egen læring. Studenten har mange arenaer for læring. Gruppearbeid i tverrfaglige arbeidsgrupper har en viktig og sentral plass i studiet. Gjennom deltakelse i gruppene vil studenten få mulighet til å utvikle innsikt og erfaring i eget og andres fagområde. Tverrfaglige studentaktive arbeidsformer vil prege studiet. Studenten må ta ansvar for egen læring, både i og utenfor organiserte samlinger. Studenten må være innstilt på aktivitet som har tverrfaglighet 3

25 Studieplan Master i psykisk helsearbeid som sentralt siktemål. Studentene vil bli delt opp i tverrfaglige studiegrupper som skal arbeide under og mellom samlingene. Hensikten er å øke studentens bevissthet på ulikheter og likheter i yrkesgruppenes kunnskapsmessige og metodiske grunnlag. Studiet vil vektlegge arbeidsmåter der oppøving av relasjon, interaksjon og kommunikasjon vektlegges. Det er obligatorisk deltakelse på samlinger og tilrettelagt veiledning der studenten må dokumentere minimum 80 % tilstedeværelse. Under studiet vil en benytte en rekke ulike arbeidsformer: ARBEIDSKRAV Under studiet vil studenten gjennomføre ulike arbeidskrav. Arbeidskravene har to målsettinger: De skal være et arbeidsredskap for den enkelte student/studentgruppe for å fokusere på områder han/hun/de mener er spesielt viktige for egen læring. Samtidig skal det være en dokumentasjon for studenten at han/hun har tilegnet seg kunnskap sett i forhold til studieplanens målsettinger. Som en viktig del av arbeidet med arbeidskravene vil studentene få respons på innlevert arbeid. Dette kan skje både av lærer og medstudenter. Målsettingen med responsgiving er å vise studentene/gruppenes utviklingspotensiale. Et sentralt mål for studiet er at studentene skal kunne kritisk beskrive, analysere og vurdere konsekvenser av teorianvendelse og handlingsvalg. Ved å gi hverandre respons vil studentene få øving i disse ferdighetene. Arbeidskravene med responser og omarbeiding samles fortløpende i en samlemappe. Ferdigstilte arbeidskrav vil i disse to emnene danne grunnlag for eksamenskarakterene. FORELESNINGER Sentralt i en masterutdanning er utvikling av ny kunnskap og kompetanse. Forelesningene vil gi studentene grunnlagsforståelse og introduksjon til viktige kunnskapsområder, slik at studentene blir stimulert til videre refleksjon og selvstendig arbeid. ARBEID INDIVIDUELT OG I TVERRFAGLIGE GRUPPER Mastergradstudiet setter store krav til at studenten er aktiv og tar ansvar for egen læring. Individuelt arbeid med faglig og etisk refleksjon over tverrfaglige problemstillinger er en sentral læringsform. Studentenes arbeid i tverrfaglige studiegrupper vil være basis for deler av læringsprosessen. Gruppenes aktivitet vil være knyttet til arbeid med obligatoriske studiekrav, veiledning og drøfting av aktuelle problemstillinger for tverrfaglig profesjonsutøvelse. Gruppeaktivitetene er en obligatorisk del av studiet. VEILEDNING Å utvikle ny kunnskap og metode innenfor psykisk helsearbeid er en krevende arbeidsoppgave. Under studiet vil veiledning både individuelt og i gruppe ha en sentral plass. Studiet vektlegger læring som utvikling gjennom refleksjon i grupper der flere veiledningsmetoder vil bli anvendt. Gruppene vil ha fokus på både egenrefleksjon og samhandlingsrefleksjon. LITTERATURSTUDIER Studiet består av obligatorisk og selvvalgt litteratur. Det er knyttet totalt ca 8000 sider litteratur til studiet der litt under halvparten er selvvalgt. Studenten har selv et stort ansvar i å finne fram til, og begrunne den selvvalgte litteraturen i de ulike emnene. I begrunnelsen vil kildekritikk og metodeforståelse ha en sentral plass. Likeledes vektlegges studentens evne til kritisk å kunne anvende vitenskapelig litteratur. Dette vil hovedsaklig skje gjennom bruk av nyere publiserte vitenskapelige artikler. Selvvalgt litteratur skal godkjennes av faglærer. Forskning og fagutvikling innenfor utdanningens hovedområde er i sterk vekst. På bakgrunn av dette vil den obligatoriske litteraturen for de enkelte emne være gjenstand for kontinuerlig revidering. Dette vil framgå av den til enhver tid gjeldende undervisningsplan. 4