Emneplan Bachelor i statsvitenskap

Transkript

1 Emneplan Bachelor i statsvitenskap Kull 2014 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 40B 3045 Drammen Tlf

2 Emnebeskrivelser til fellesemner Emnebeskrivelser til følgende emner finnes i emneplanen til Bachelorprogrammet i visuell kommunikasjon, studieår : - BMAR2010D- Markedsføring - VISMET200- Samfunnsvitenskapelig metode - VISKOM102- Kommunikasjon og påvirkning - ARR105- Prosjektledelse

3 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret Side 1/2 SINT1133 Introduksjon til statsvitenskap 7,5 Studiepoeng Norske forelesninger, mest engelsk pensum Obligatorisk på første år bach statsvit-mr HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studenten forventes å ha tatt til seg en første innføring i faglig kunnskap om: Hva er politikk, hva er statsvitenskap, hva statsvitenskap dreier seg om, noe faghistorie, bruk av referanser i faglig skriving m.v. Studenten forventes også å ha tatt til seg en første innføring i faglig kunnskap om spørsmål som: Hvor kommer staten fra (historisk), hva er statsbygging, hva er globalisering, former av demokratisk og autoritært styre, den sammenliknende tilnærmingen, statssystem og utenrikspolitikk, politisk kultur og politisk kommunikasjon, politisk økonomi, politisk deltakelse, valg og velgere, interesseorganisasjoner, politiske partier, konstitusjoner, lovgivende forsamlinger, flernivåstyre, den utøvende statsmakt i ulike stater, ledelse i det offentlige, offentlig administrasjon samt offentlig politikk i ulike land, alt dette i henhold til emnets pensum. Ferdigheter: I samsvar med det skriftlige pensum skal studenten kunne forstå og anvende de grunnleggende begreper i faget, som politikk, styring, stat, nasjon, makt, autoritet m.v 2. INNHOLD Hensikten med dette kurset er å gi en første innføring i hva statsvitenskap som akademisk disiplin dreier seg om. Kurset tar for seg a) fagets sentrale begreper, b) spørsmål som faget forsøker å besvare og c) noen av de viktigste teoretiske redskapene som faget anvender. Grunnlagsproblemer: Sentrale begreper og problemstillinger; tilnærmingsmåter, Samfunn og politikk, Politiske systemer: institusjoner, ordninger, regimetyper, Stater og nasjoner. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger med seminarsesjoner innlagt 4. FORKUNNSKAPSKRAV Studiekompetanse 5. DELTAGELSE Ingen 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden For å kunne fremstille seg til skriftlig eksamen, kreves det at alle studenter i emnet gjør den individuelle innleveringsoppgaven med lærergitte spørsmål. Bestått/ikke bestått. Avsluttende vurdering

4 Skoleeksamen på 4 timer. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A F. Hjelpemidler til eksamen Standard. 7. LITTERATUR (med forbehold om mulige justeringer:) Hague, Rod & Martin Harrop (2013): Comparative Government and Politics. An Introduction. 9 th Edition Revised and Updated. Palgrave, Macmillan. HELE BOKEN ER PENSUM Østerud, Øyvind (2007): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. 4. utgave. Universitetsforlaget. PENSUM ER KAP 1, 2, 3, 22, 23, 24. Johannessen, Asbjørn, Per A. Tufte & Line Kristoffersen (2004): Introduksjon til elig metode. 2. utgave. Abstrakt forlag, Oslo. PENSUM ER SIDE

5 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret SFIL1114 Exphil: filosofihistorie med etikk 10 Studiepoeng Norsk Obligatorisk på første år bach statsvit-mr HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studentene skal opparbeide en bevissthet om de problemstillinger om virkelighet, kunnskap og menneske som har preget vesterlandenes tradisjon, og dermed vært bestemmende for Vestens tenkning generelt. Studentene skal ha kunnskap om de basale hovedtrekkene i filosofihistorien fra antikken til nå, som er dekket av emnets pensum. Studentene skal opparbeide kunnskap om etisk teori. Ferdigheter: Studentene skal kunne demonstrere kunnskap om den vitenskapelige tenkemåte og tradisjon som karakteriserer akademisk, faglig virksomhet og utdanning på høgskole- og universitetsnivå. 2. INNHOLD Innholdet i emnet kan kort presenteres slik: 1. Hva er filosofi; overgangen mythos logos; den tidligste filosofi. 2. Sokrates og Platon 3. Aristoteles: fysikk, metafysikk, etikk 4. Middelalderen: Augustin, Aquinas og senmiddelalderen. 5. Den vitenskapelige revolusjon: Kopernikus, Kepler, Galilei, Newton. 6. René Descartes: Erkjennelsesteori, metafysikk 7. David Hume: Erkjennelsesteori og etikk. 8. Immanuel Kant: Erkjennelsesteori, metafysikk, etikk. 9. Moderne perspektiver og kritiske tilbakeblikk: Refleksjoner om viten og vitenskap Popper, feminisme. 10. Etisk teori Emnet SFIL1114 dekker det meste av stoffet i det emnet som før ble kalt SFIL1110 Exphil (10 sp). 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og arbeid med innleveringene 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen 5. DELTAGELSE Ingen formelle krav 6. VURDERING Avsluttende vurdering

6 Tre obligatoriske hjemmeoppgaver som vurderes med en felles karakter. Hjemmeoppgavene teller 40 prosent av karakteren i hele emnet. Hjemmeoppgavene må bestås (karakteren E eller bedre) før man kan fremstille seg til slutteksamen i emnet. Skriftlig slutteksamen på 3 timer. Slutteksamen teller 60 prosent av karakteren. Skal studenten få sluttkarakter i emnet, må begge vurderingene være bestått, dvs. karakteren E eller bedre. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A F. Hjelpemidler til eksamen Standard 7. LITTERATUR Ca 800 sider fra disse kildene (forbehold om endringer): Gunnar Skirbekk og Nils Gilje m.fl.: Filosofihistorie Innføring i europeisk filosofihistorie med særleg vekt på vitskapshistorie og politisk filosofi. (Universitetsforlaget, 8 utg. (2007), både nynorsk og bokmål). Hele boken er pensum, men kapitlene 5, 8, og er kursorisk pensum. Til sammen ca. 350 s. Originaltekster og artikler samlet i et kompendium. Til sammen ca. 250 s. Et kapittel om vitenskap og feminisme fra Cathrine Holsts bok "Hva er feminisme?". Nyeng, Frode (1999): Etiske teorier en systematisk fremstilling av syv etiske teoriretninger (Fagbokforlaget). (hele boken)

7 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret SOPA1161 Offentlig Politikk og administrasjon 1 5 Studiepoeng Norsk Eventuelt <Kull/Linje/studieretning> HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskapsmål: Studenten skal få kunnskap om den grunnleggende oppbygningen av først og fremst det norske politiske systemet med vekt på sentraladministrasjonen, regjeringen og stortinget, men også inkludert kjernetrekk ved EU-systemet. Emnet skal videre gi studenten kjennskap til sentrale begreper i studiet av offentlig politikk og administrasjon og skape forståelse hos studenten for grunnprinsippene for de politisk-administrative institusjonenes virkemåte. Emnet skal gi studenten innsikt i elementær institusjons- og policyanalyse. Studenten skal sette seg inn i hvordan innretningen og organiseringen av forvaltningen i Norge, sammen med organiseringen av resten av statsapparatet og av interessegrupper som påvirker staten, får konsekvenser for offentlig politikk og ivaretakelse av delvis motstridende hensyn innen offentlig politikk. Denne tematikken skal studenten kunne koble til teorier innen faget. Ferdighetsmål: Du skal opparbeide en forståelse av det politisk-administrative systemet og tilegne seg den kunnskapen/ferdighetene om offentlig politikk og administrasjon som muliggjør videre studier på feltet fordi du har tatt til deg en innføring i ulike institusjoners særtrekk og rolle i det politiske system. Du skal kunne gi en framstilling av grunnprinsippene for organiseringen av politisk-administrative institusjoner og beslutningsprosessene i det norske politiske system. Du skal kunne redegjøre for grunntrekkene ved Norges tilknytning til EU og da spesielt forvaltningens kopling til EU-systemet. Holdningsmål: Emnet skal kunne gi studentene et grunnlag for å reflektere omkring ulike verdier i statsstyret, som funksjons- og maktfordeling, flertallsstyre, hensyn til særlig berørte parter, rettssikkerhet og fagkunnskap, og mulige spenninger mellom disse verdiene. 2. INNHOLD Emnet spør: Hvordan løser det offentlige oppgavene? Det handler om offentlig forvaltning og styring: Emnet presenterer grunnbegreper i studiet av offentlig politikk og administrasjon og gir en innføring i oppbygningen av sentrale politiske og administrative institusjoner og deres virkemåte. Emnet beskriver både Stortinget, regjeringen og forvaltningen, men det legges særlig vekt på forvaltningens rolle i det politiske system, herunder samspillet mellom politiske og administrative institusjoner og litt om forholdet mellom stat og kommuner. Det gis en grunninnføring i EU-institusjonenes struktur og funksjon. Norges tilknytning til EU gjennom EØSavtalen er ett element i dette. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger med innbakte diskusjoner/seminar-aktiviteter. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse 5. DELTAGELSE Studentene må møte opp i minst 50 % av undervisningen i emnet, med mindre noe annet er godkjent av faglærer etter skriftlig søknad. Filnavn: Dato:10. juni 2013 Sign: H. S-S.

8 Side 2/2 6. VURDERING Avsluttende vurdering Skoleeksamen på 3 timer. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Standard: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) 7. LITTERATUR (Det tas forbehold om endringer) Østerud, Øyvind (2002): Statsvitenskap: Innføring i politisk analyse, Oslo: Universitetsforlaget. Del II: "Statsapparat og offentlig styring" (42 s) Christensen, Tom et. al.(2010): Forvaltning og politikk, 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (272 s) alle kapitler er pensum unntatt kap 9. Rommetvedt, Hilmar (2011): Politikkens allmenngjøring og den ny-pluralistiske parlamentarismen, Bergen: Fagbokforlaget Filnavn: Dato: Sign:

9 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret SFAC1123 Hva er? (Exfac) 7,5 Studiepoeng Norsk Obligatorisk på første år bach statsvit-mr VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Studenten skal etter å ha studert emnet kunne vise kjennskap til og forståelse for: I. Samfunnsvitenskapenes historie: noen av de viktigste grunnleggerne, strømningene, begrepene og konfliktene som har fulgt samfunnsforskningen fram til i dag. II. Modeller av menneske og samfunn: ulike hovedtyper elige modeller av hva mennesket er, og hvordan mennesker handler. ulike teorier og perspektiver på hvordan sosial orden kan skapes og opprettholdes. samfunnets basisinstitusjoner, som for eksempel familie og utdanning. III. Vitenskapsteori og forskningsopplegg: de viktigste formene for vitenskapelig forklaring og metodologi man finner i ene. kvalitative og kvantitative forskningsopplegg og ulike datainnsamlingsstrategier vi finner i ene. objektivitets- og relativitetsproblematikk i. betydningen av rasjonalitetsantakelser i samfunnsforskning. problemer vedrørende forholdet mellom kollektiv og individuell rasjonalitet. forholdet mellom dagliglivsbegreper og vitenskapelige begreper, og mellom dagliglivsforklaringer og vitenskapelige forklaringer. IV: Normative perspektiver/problemstillinger i vitenskap og samfunn: relasjonen mellom og samfunn. forskningsetiske normer som gjelder innad i vitenskapssamfunnet. forskningsetiske normer som angår samfunnsforskeres relasjon til de personene som er gjenstand for forskningen. hvordan normative argumenter kan bygges opp og analyseres på en kritisk måte. Ferdigheter: V: Analytiske ferdigheter: Den nye begrepskunnskapen og teorikunnskapen skal gjøre studenten i bedre stand til å ta kritisk stilling til elig forskning, og til normative problemstillinger i samfunnsliv og samfunnsforskning. Emnet skal bidra til at studentens perspektiv på eget fagstudium blir bredere, det skal øke forståelsen for eget og andre fags egenart og det skal gi et grunnlag for senere tverrfaglig Filnavn: Dato: 24/ Sign: H.S-S.

10 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret Side 2/3 samarbeid og for kreativ tverrfaglig kommunikasjon. Ved å studere emnet skal studenten utvikle respekt for vitenskapelige verdier, og utvikle etisk bevissthet om problemer som kan oppstå i forskning på mennesker og ved bruk av forskningsresultater. 2. INNHOLD Emnet gir en innføring i ene ved å ta for seg deres historie, deres grunnleggende tenkemåter, deres sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger, og deres typiske tilnærminger til forskning. Emnet formidler også en forståelse for normative eller etiske problemstillinger knyttet til forskning og samfunnsliv. Samtidig som emnet skaper en forståelse for grunnleggende forutsetninger og problemstillinger som er felles for de ulike elige disiplinene, bidrar emnet med en orientering på tvers av de ulike fagdisiplinene. Emnet gir studenten en innføring i vitenskapelige grunnlagsproblemer i samfunnsfagene. Studenten skal få kjennskap til grunnlagsproblemer, herunder vitenskapsteori, innenfor sentrale emner som behandles i ene. Samfunnsfagenes fremvekst og rolle, menneskemodeller i ene, samfunnets samordnende prosesser og basisinstitusjoner, rasjonalitet og samfunn, forskningsopplegg, metodologisk individualisme og kollektivisme, ene og samfunnet, normativ argumentasjon om samfunnsforhold, forskningsetikk, profesjonsetikk, samfunnsfagenes vitenskapelige oppgaver og arbeidsmåter. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger med seminarsesjoner innlagt 4. FORKUNNSKAPSKRAV Studiekompetanse 5. DELTAGELSE Det kreves oppmøte på minst halvparten av undervisningen. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden For å kunne fremstille seg til skriftlig eksamen, kreves det at alle studenter i emnet gjør den individuelle innleveringsoppgaven med lærergitte spørsmål. Godkjent / ikke godkjent. Avsluttende vurdering Skoleeksamen på 4 timer. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A - F. Hjelpemidler til eksamen Standard. Filnavn: Dato: Sign:

11 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret Side 3/3 7. LITTERATUR Pensum skal være max 600 sider fra disse kildene: Eivind Balsvik og Susanna Solli (red.): Introduksjon til ene - En antologi, Universitetsforlaget Hele boken er aktuell til pensum, bortsett fra to kapitler: Dag Einar Thorsen side 405 til 435, og Katrine Fangen side Grimen, Harald. Samfunnsvitenskapelige tenkemåter, 3. utgave, Universitetsforlaget 2004, ISBN: Hele boken er aktuell for pensum, unntatt kapittel 5; avsnitt 6-8, kapittel 12; avsnitt 8-13 og kapittel 14. Mer detaljert pensum kunngjøres ved undervisningsstart. Kommer det en ny utgave av Samfunnsvitenskapelige tenkemåter vil den nyeste bli brukt, så fremt det er praktisk mulig. (med forbehold om mulige endringer/ justeringer:) Filnavn: Dato: Sign:

12 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret Side 1/4 SPOL1150 Politisk teori 10 Studiepoeng Norsk 1. år Bachelor i statsvitenskap-mr VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE: Kunnskaper: - Studenten skal ha kunnskap om viktige tradisjoner, posisjoner og sentrale standpunkter innen politisk tenkning, og dette på grunnlag av emnets pensum. -Du skal kjenne til filosofisk tenkning om hva som skal til for å fordele makt og ressurser på rettferdig vis, og hva som kjennetegner rettmessig politisk autoritet. - Studenten skal tilegne seg kjennskap til viktige ideologiske tradisjoner i henhold til emnets pensum. Du får altså kjennskap til viktige ideologiske tradisjoner og blir fortrolig med sentrale standpunkter innenfor politisk tenkning. -Du skal kjenne til demokratiets begrunnelse og spilleregler. Ferdigheter: - Studenten skal kunne analysere politisk argumentasjon og selv delta i slik argumentasjon. Du skal kunne diskutere spørsmålet om mennesker trenger statsmakt for å leve sammen i fred, og om samtykke trengs for å legitimere maktutøvelse -Du skal ha øvet deg i normativ og deskriptiv analyse av politiske institusjoner og sosial interaksjon i forhold til disse. 2. INNHOLD Politisk teori bygger videre på det første semesterets emner, og i særdeleshet på SINT1133. Det settes et stadig tydeligere fokus på normative politiske problemstillinger (spørsmålet om hvordan politisk atferd og politiske institusjoner bør være). Emnet presenterer sentrale teorier og tilnærmingsmåter i statsvitenskap. Presentasjonen omfatter både filosofiske klassikere og moderne tenkere. Det legges vekt på å belyse problemstillinger, premisser og den logiske strukturen i resonnementer. Temaene omfatter blant annet tildeling av statsborgerskap, sosial rettferdighet, fordeling av politisk myndighet og andre konstitusjonelle valg. Demokratiets begrunnelse, spilleregler og betingelser behandles spesielt. Den første delen beskjeftiger seg med hvordan filosofer opp gjennom tidene har tilnærmet seg problemet med å forstå og vurdere politikk. Innenfor dette spørsmålet fokuseres det i særdeleshet på begrunnelsen for ulike styremåter og den historiske utviklingen mot demokrati. I den andre delen blir begrepet demokrati gjort til gjenstand for nærmere oppmerksomhet demokratiets begrunnelse, spilleregler, betingelser, ulike institusjonelle utforminger, samt problemer knyttet til demokratiske beslutningsmetoder. Emnet gir en innføring i filosofisk tenkning om hva som skal til for å fordele makt og ressurser på rettferdig vis, og hva som kjennetegner rettmessig politisk autoritet. Foruten klassiske temaer som spørsmålet om mennesker trenger statsmakt for å leve sammen i fred, og om samtykke trengs for å legitimere maktutøvelse kommer spørsmål knyttet til nyere utviklingstrekk, for eksempel om det er grunnlag for å forskjellsbehandle individer eller grupper ut fra kulturell

13 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret Side 2/4 tilhørighet, og om vilkårene for ansvarlig miljøpolitikk. Studentene får også øvelse i normativ og deskriptiv analyse av politiske institusjoner og sosial interaksjon. Et sentralt tema er kommunikasjon og strategisk handling, for eksempel under konstitusjonelle forhandlinger. Demokratiets begrunnelse, spilleregler og betingelser blir inngående behandlet. Studenten vil ha fordel av å ha gjennomført det første semesterets emner i bachelorprogrammet før man tar eksamen i dette emnet. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen har form av ukentlige forelesninger og seminarer med innlagte øvinger. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen. 5. DELTAGELSE NB: For å bli berettiget til å delta på den skriftlige prøven ved semesterets slutt, må hver student ha deltatt på minst halvparten av de seminarene som ble holdt i dette emnet. Hvis spesielle forhold gjør at en student har vansker med å oppfylle dette oppmøtekravet, kan deltakelseskravet fravikes for denne student. For at deltakelseskravet eventuelt fravikes i enkelte tilfeller forutsetter det at studenten senest fjorten dager etter at forelesningene i emnet har startet søker skriftlig om fritak for deltakelsesplikten. Søknaden leveres studiekoordinator for statsvitenskap på avdelingen. 6. VURDERING Avsluttende vurdering En obligatorisk innlevering med en karakter som teller 25 % av karakteren i hele emnet. Innleveringen må bestås (karakteren E eller bedre) før man kan fremstille seg til slutteksamen i emnet. Skriftlig slutteksamen på 4 timer, teller 75 % av karakteren. Skal studenten få sluttkarakter i emnet, må begge vurderingene være bestått, dvs. karakteren E eller bedre. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A-F. Hjelpemidler til eksamen Standard 7. LITTERATUR Endelig pensum kunngjøres ved undervisningsstart. Pensum i dette emnet er vanligvis omtrent det samme som pensum for det tilsvarende emnet ved bachelorprogrammet i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Tentativ pensumliste: (Utdrag merket med "K" blir samlet i et kompendium eller gjort tilgjengelig via Fronter.)

14 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret Side 3/4 Elster, Jon (1993): Majority Rule and Human Rights, i Stephen Shute og Susan Hurley (red.): On Human Rights. New York: Basic Books. K Hovi, Jon (2008): Spillteori. Innføring for statsvitere. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Innledning Kap. 2: Rasjonalitet og enhetlige aktører Kap. 3: En oppskrift for spillteoretisk analyse Kap. 4: Statiske spill med to aktører (unntatt appendiks s ). Kap. 6: Dynamiske spill (I): Sekvensielle spill Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2009): Politisk tenkning, Oslo: Universitetsforlaget. McKinnon, Catriona (red.) (2008): Issues in Political Theory, Oxford: Oxford University Press. Kap. 2, 3, 4, 5, 6, 7, 9, 10, 12, 13 og 14. Midgaard, Knut (1980): "On the Significance of Language and a Richer Concept of Rationality", I L. Lewin & E. Vedung (eds.), Politics as Rational Action, Dordrecht, Reidel K Midgaard, Knut og Rasch, Bjørn Erik (2004): Demokrati - vilkår og virkninger, Bergen: Fagbokforlaget. Kap 7: A. Hylland: Flertallsstyre og demokrati K Rasch, Bjørn Erik (2004): Kampen om regjeringsmakten, Fagbokforlaget. Kap. 2. Hvordan og hvorfor parlamentarisme? K Sandel, Michael J. (red.) (1984): Liberalism and its Critics. Basil Blackwell. Kap 1, 2, 3, 4, 5, 6, 8 og s Searle, John R. (2001): Rationality in Action. The MIT Press. Kap s K Wolff, Jonathan (2006): An Introduction to Political Philosophy. Revised Edition. Oxford: Oxford University Press. 1.2 Generell politisk teori Berlin, Isaiah (1990): The Crooked Timber of Humanity, London: Fontana Press. Kap. 2 The decline of utopian ideas in the west K Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2003): Politisk tenkning, Oslo: Universitetsforlaget. McKinnon, Catriona (red.) (2008): Issues in Political Theory, Oxford: Oxford University Press. Kap. 2, 3, 5, 6, 7, 10, 12 og 14. Philip Pettit (1997), Republicanism. A Theory of Freedom and Government, Oxford University Press, kap. 1, 2, og 3, ss Wolff, Jonathan (2006): An Introduction to Political Philosophy. Revised Edition. Oxford: Oxford University Press. Østerud, Øyvind (2002): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse, Oslo: Universitetsforlaget. Innledning Kap. 1. Kan politikk studeres vitenskapelig?

15 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret Side 4/4 Kap. 2. Linjer i faghistorien Kap. 3. Politikk, makt og beslutninger Kap. 4. Den moderne stat Kap. 13. Revolusjon 1.3 Statsborgerskap, demokrati og konstitusjonelle regler Elster, Jon (1993): Majority Rule and Human Rights, i Stephen Shute og Susan Hurley (red.): On Human Rights. New York: Basic Books. K Elster, Jon (red.) (1998): Deliberative democracy, Cambridge:Cambridge University Press. Kap. 4, Jon Elster, Deliberation and constitution making K Midgaard, Knut og Rasch, Bjørn Erik (2004): Demokrati - vilkår og virkninger, Bergen: Fagbokforlaget. Kap 7: A. Hylland: Flertallsstyre og demokrati K Rasch, Bjørn Erik (2000): Demokrati. Ideer og organisering, Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2. Demokrati uten folkevilje Kap. 3. Flertallsdemokrati Kap. 4. Det representative demokratiets dilemma Rasch, Bjørn Erik (2004): Kampen om regjeringsmakten, Fagbokforlaget. Kap. 2. Hvordan og hvorfor parlamentarisme? K 1.4 Strategisk tenkning og kommunikasjon Hovi, Jon (2008): Spillteori. Innføring for statsvitere. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Innledning Kap. 2: Rasjonalitet og enhetlige aktører Kap. 3: En oppskrift for spillteoretisk analyse Kap. 4: Statiske spill med to aktører (unntatt appendiks s ). Kap. 6: Dynamiske spill (I): Sekvensielle spill Midgaard, Knut (1980): "On the Significance of Language and a Richer Concept of Rationality", I L. Lewin & E. Vedung (eds.), Politics as Rational Action, Dordrecht, Reidel K

16 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret Side 1/2 SMET2143 Norsk Samfunnsvitenskapelig metode, kvantitativ Obligatorisk for studenter i bachelor statsvitenskap-mr, valgemne for 3. års studenter ved visuell kommunikasjon og evt andre HiBu-studenter i Drammen 7,5 Studiepoeng VÅR ( ) HØST (14-15) 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Studenten skal kunne gjøre rede for sentrale elige metoder for å samle inn, bearbeide og analysere slike data som kan behandles kvantitativt. Studenten skal utvikle en grunnleggende forståelse for verktøyene som anvendes ved hypotesetesting og regresjonsanalyse innen sosiologi, statsvitenskap og andre fag som bruker elig metode. Ferdigheter: Du skal kunne forstå og vurdere kritisk slik elig forskningslitteratur som vektlegger kvantitative data. Du skal kunne vurdere hvordan det er hensiktsmessig å gå fram for å løse ulike forskningsoppgaver. Du skal kunne gjennomføre ulike former for statistiske analyser relevant for sosiologi, statsvitenskap og beslektede fag. 2. INNHOLD Emnet gir kompetanse i å forstå og anvende faglitteratur som bygger på kvantitativ analyse, og grunnlag for å arbeide med elige forskningsprosjekter. Emnet gir studenten en innføring i elig kvantitativ metodebruk. Emnet gir en innføring i temaer, begreper og analysemetoder som står sentralt i empirisk elig forskning med data som behandles kvantitativt. Det redegjøres for metodiske valg som samfunnsforskere ofte stilles overfor, og dette ses i sammenheng med en introduksjon til statistisk analyse. Emnet inneholder omtale og beskrivelse av de universelle statistiske verktøy samfunnsforskere bør kunne benytte seg av for å kunne analysere problemstillinger innen sitt fagfelt. Det være seg fagfelt som statsvitenskap, sosiologi, helsefag med mer. Emnet gir en introduksjon i statistisk analyse og en innføring i bruk av SPSS. Sentralt i kurset ser vi på hvordan forskeren mest hensiktsmessig bør gå frem når man ønsker å konfrontere resultatene av sin tankevirksomhet med faktiske opplysninger - data - om disse forholdene. Metodelæren gir råd om hvordan forskeren kan samle inn, behandle og analysere slike data.

17 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret Side 2/2 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger med seminarsesjoner innbakt, individuell veiledning, obligatorisk deltakelse i SPSS-øvinger (12 klasseromstimer), individuell skriving av hjemmeoppgave. Den siste SPSSøvingen vil inneholde en praktisk prøve i bruk av SPSS. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Emnet bygger på innføringsemnet i elig metode. 5. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det er flere arbeidskrav i emnet: Et arbeidskrav er en innleveringsoppgave (teksten skal ikke være lengre enn 6 maskinskrevne sider), der studenten velger mellom oppgaver satt av foreleser. Godkjent/ikke-godkjent. Deltakelse i de SPSS-øvinger som tilbys er også obligatorisk før man kan fremstille seg til slutteksamen i emnet. Den praktiske prøven i SPSS må også være godkjent før man får fremstile seg til slutteksamen i emnet. I den praktiske prøven i SPSS er alle skriftlige hjelpemiddel tillatt, men studentene skal jobbe individuelt. Avsluttende vurdering Skriftlig slutteksamen på 4 timer. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer fra A til F. Hjelpemidler til eksamen Enkel kalkulator 6. LITTERATUR Emnet er under utvikling. Endelig pensum vil kunngjøres ved undervisningsstart. Et pensum på ca 550 sider vil settes sammen av utdrag fra disse publikasjonene (eller tilsvarende tekster): Knut-Andreas Christoffersen: Databehandling og statistisk analyse med SPSS, Oslo: Unipub. 4. utg. Sider Ottar Hellevik: Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap, Oslo: Universitetsforlaget, 7. utg. Alle sider med unntak av ss. 1-47, , , , , og Tor Midtbø: Regresjonsanalyse for samfunnsvitere. Med eksempler i SPSS., Oslo: Universitetsforlaget.

18 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret SFLE2105 Tverrkulturell kommunikasjon 7,5 Studiepoeng Norsk og/eller engelsk 2. år Bachelor i statsvitenskap HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studenten skal: - Kunne skille mellom viktige og uviktige utfordringer i tverrkulturell kommunikasjon, - Kjenne til elig og/eller elig relevant forskning på tverrkulturell kommunikasjon, - Kunne demonstrere forståelse og innsikt i tverrkulturelle kontekster på lokal, nasjonalt og internasjonalt nivå. - Ha vitenskapelig fundert kunnskap om etniske minoriteter og deres situasjon i forhold til de mer dominante segmenter i samfunnet. - Ha kunnskap om mulige statlige strategier som integrasjon, assimilering, fremmedgjøring og ekskludering i forhold til minoriteter. - Ha kunnskap om nasjonalisme/ etnisk nasjonalisme, fremmedfrykt og rasisme i det moderne samfunn. - Ha kunnskap om faglige begreper og perspektiver som presenteres i pensum for emnet. Ferdigheter: - Ha evne til å forstå og forholde seg til flerkulturelle kontekster på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. 2. INNHOLD Emnet inngår som en del av emnegruppen på 27,5 studiepoeng i menneskerettigheter og det flerkulturelle i bachelorgraden i statsvitenskap og har som mål å gi kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon og om forholdet mellom etnisk definerte befolkningsgrupper. Emnet består av flere deler. Det tar for seg teorier om konstitueringen av den type identitetsfellesskap vi omtaler som nasjoner, folkegrupper og etniske grupper. Det tar for seg ulike former for konflikt mellom etniske grupper innefor rammene av en stat. Kurset fokuserer på etniske minoriteter og deres situasjon overfor mer dominerende segmenter av samfunnet. Forskjellige statlige strategier som integrering, assimilering, fremmedgjøring og ekskludering av minoriteter tas opp i dette kurset. Kurset vil også fokusere på fenomener som (etno-)nasjonalisme, fremmedfrykt og rasisme i moderne samfunn. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen har form av forelesninger, seminarer og individuell veiledning. Dersom det komme utvekslingsstudenter fra utlandet med i emnet, vil forelesningene gå på engelsk. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen 5. VURDERING Avsluttende vurdering Evalueringen består av en 4 timers skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk

19 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret Bokstavkarakterer A-F. Hjelpemidler til eksamen Standard 6. LITTERATUR Pensum er under revisjon. Fullstendig liste over pensumlitteratur (samt anbefalt litteratur) vil foreligge ved undervisningsstart. Følgende tekster er aktuelle: Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Eriksen, Thomas Hylland Ethnicity and Nationalism 3rd ed. Pluto Press Koser, Khalid International Migration. A Very Short Introduction Oxford University Press 2007 Hans Gullestrup: The complexity of intercultural communication in cross-cultural management. Journal of Intercultural Communication Frank Meyer: A Comparative Look at Scandinavian Cultures: Denmark, Norway and Sweden and Their Encounters with German Refugees, Journal of Intercultural Communication Henrik Bøhn : Acculturation and Identity in Adolescents in Norway. Journal of Intercultural Communication Edgar Hoffmann : The image of Europe as Advertised in Russia. Journal of Intercultural Communication Iben Jensen: Professionalism in Intercultural Job Interviews? Journal of Intercultural Communication Gudykunst, William B. (2003), "Intercultural Communication Theories", in: Gudykunst, William B (ed.), Cross-Cultural and Intercultural Communication, , Thousand Oaks: Sage. Messner, W. & Schäfer, N. (2012b), "Advancing Competencies for Intercultural Collaboration", in: U. Bäumer, P. Kreutter, W. Messner (Eds.) "Globalization of Professional Services", Heidelberg: Springer (upcoming in June 2012).

20 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret SOPA2165 Offentlig Politikk og administrasjon 2 5 Studiepoeng Norsk HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studenten skal utvikle forskningsbasert kunnskap om hva lokalt selvstyre går ut på, inkludert kommunenes rolle, deres betydning for velferdspolitikken/velferdstiltakene og deres forhold til sentrale myndigheter. Studenten skal utvikle sitt grunnlag for policyanalyse med velferdspolitikk som eksempel. Emnet skal utdype studentens innsikt i institusjons- og policyanalyse med vekt på velferdspolitikk på ulike nivåer og på kommuner. Ferdigheter: Du skal bruke din kompetanse og anvende sentrale begreper til å analysere konsekvenser av ulike institusjonsvalg. Holdningsmål: Emnet skal kunne gi studentene et grunnlag for å reflektere videre omkring ulike verdier i statsstyret, som funksjons- og maktfordeling, flertallsstyre, hensyn til særlig berørte parter, rettssikkerhet og fagkunnskap, og mulige spenninger mellom disse verdiene. 2. INNHOLD Emnet spør: Hvilke oppgaver løser det offentlige, og hvorfor? Hvordan løser det offentlige oppgavene? Hvorfor er noe ansvar og beslutningsmyndighet delegert til kommunene? Det handler om offentlig politikk, velferdspolitikk og om kommunene. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger med innbakte diskusjoner/seminar-aktiviteter. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Emnet bygger på Offentlig Politikk og administrasjon 1 (SOPA1161). 5. DELTAGELSE Studentene må møte opp i minst 50 % av undervisningen, med mindre noe annet er godkjent av faglærer etter skriftlig søknad. 6. VURDERING Avsluttende vurdering Skoleeksamen på 3 timer. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Standard: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) 7. LITTERATUR (Det tas forbehold om endringer)

21 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret Christensen, Tom et. al.(2010): Forvaltning og politikk, 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. kap 9 om kommunene. Baldersheim, Harald og Lawrence Rose, red.(2005): Det kommunale laboratorium, Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 4, 6, 8, 11 (130 s) Hatland, Aksel, Stein Kuhnle og Tor I. Romøren (red.)(2011): Den norske velferdsstaten, Oslo: Ad Notam Gyldendal. (230 s) Aktualitetsinnslag: Et varierende pensumselement, som bestemmes av foreleser ut fra en vurdering av hva som kan være aktuelle og interessevekkende tema i offentlig politikk i et gitt semester. Stoffet formidles til studentene ved semesterets begynnelse via Internett/Fronter, 50 s.

22 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret SMRB2192 Internasjonale menneskerettigheter 1 10 Studiepoeng Norsk 2. år Bachelor i statsvitenskap og menneskerettigheter HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: - Studentene skal utvikle forståelse for og innsikt i de internasjonale menneskerettighetene - Studentene skal kjenne innhold og tema i noen sentrale menneskerettighetskonvensjoner og de gjennomføringsmekanismer som er ment å støtte opp om det internasjonale menneskerettighetsvern. Ferdigheter: - Studentene skal kunne plassere de internasjonale menneskerettighetene i et idehistorisk perspektiv med fokus på filosofiske bidrag fra antikken til våre dager. - Studentene skal med utgangspunkt i Årbok for menneskerettigheter fra Norsk senter for menneskerettigheter få oppdatert kunnskap om den aktuelle situasjonen for menneskerettighetene i Norge. Generell kompetanse: - Studentene skal ha kjennskap til Norges rolle internasjonalt for å fremme menneskerettigheter, demokratisering og gjenoppbygging av kriserammede samfunn. 2. INNHOLD Emnet inkluderer en omtale av utviklingstrekk i det norske samfunn og Norges rolle internasjonalt for å fremme menneskerettigheter, demokratisering og gjenoppbygging av kriserammede samfunn. UNESCOs verdenskonferanse om høyere utdanning i Paris i 1998, Mjøsutvalgets innstilling om økt satsing på fredskultur ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge samt forholdet mellom statlige aktører, frivillige organisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner i forsøk på å skape en ny fredskultur, vil bli berørt innledningsvis. De internasjonale menneskerettighetene vil deretter bli plassert i et idehistorisk perspektiv med fokus på filosofiske bidrag fra antikken til våre dager. Sentrale berøringspunkter i forhold til kristendommen og andre religioner vil også bli tatt opp. Forholdet i politisk filosofi mellom politiske rettigheter og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter vil i denne sammenheng også stå sentralt. Videre vil vi se på innhold og tema i noen sentrale menneskerettighets-konvensjoner. Hva betyr det at menneskerettighetene er nedfelt i "konvensjoner"? Vi ser på begreper, og oppbygging, virkeområde, unntaksordninger, inndelingsmåter og interne spenningsforhold. Vi ser deretter nærmere på innholdet i FNs Universelle Menneskerettighetserklæring samt innholdet i noen sentrale menneskerettighetskonvensjoner, ikke minst FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som sammen med Verdenserklæringen gjerne blir referert til som the International Bill of Human Rights. Andre konvensjoner som vil bli belyst inkluderer FNs barnekonvensjon, FNs torturkonvensjon, FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon. Det regionale og globale vern om menneskerettighetene vil bli analysert sammen med en oversikt over de viktigste institusjonelle overvåknings-mekanismer, herunder FN-systemet og Europarådet. Vi vil også se på arbeidet for menneskerettigheter internasjonalt i ulike ikkeoffentlige internasjonale organisasjoner (NGO er).

23 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret Avslutningvis vil vi fokusere på den norske virkelighet og se spesielt på aktuelle tema som har å gjøre med religion og menneskerettigheter, barns rettigheter, rasisme og diskriminering, menneskerettigheter i forhold til varetektstfengsling og menneskerettighetsvernet i norsk helsepleie. Hva er egentlig Norge forpliktet til i forhold til de konvensjoner Norge har tiltrådt? Og hvordan oppfyller Norge disse forpliktelsene? Vi avslutter kurset med fokus på norske myndigheters arbeid med menneskerettigheter internasjonalt. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisning gis i form av forelesninger og seminarundervisning. E-læringsverktøy Fronter benyttes som en del av undervisningsopplegget. 4. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studenten skal skrive flere korte oppgaver i seminaret (nærmere beskjed om kravene til disse gis ved undervisningstart i emnet). Godkjent innlevering av disse er et vilkår for å kunne fremstille seg til slutteksamen. Avsluttende vurdering Skriftlig skoleeksamen, 4 timer. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A-F. Hjelpemidler til eksamen Standard 5. LITTERATUR (forbehold om endringer som kan kunngjøres ved undervisningsstart): Høstmælingen, Njål (2012), Internasjonale menneskerettigheter, Oslo: Universitetsforlaget. Ishay, Micheline R. (2008), The History of Human Rights From Ancient Times to the Globalization Era. Los Angeles: University of California Press. Stortingsmelding 21 ( ) Menneskeverd i Sentrum, Handlingsplan for menneskerettigheter. 150 sider. Årbok om menneskerettigheter i Norge Med forbehold om endring før semesterstart!

24 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret SIPB2170 Internasjonal politikk 1 10 Studiepoeng Norsk 2. år Bachelor i statsvitenskap Vår 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Studenten skal: -Bli kjent med grunntrekkene i statssystemet og forhold som kan bidra til endring eller stabilitet i dette systemet -Lære om hvordan den enkelte stat utformer sin politikk overfor andre stater -Få innsikt i makt-, konflikt- og samarbeidsaspekter ved forholdet mellom stater, herunder drivkrefter og bremseklosser for politisk integrasjon -Bli kjent med oppbygningen av internasjonale organisasjoner som FN, EU og NATO og hvordan slike organisasjoner under gitte betingelser kan påvirke staters atferd -Få en innføring i internasjonal politisk økonomi, bl. a. om det internasjonale handels- og finanssystemet og forholdet mellom rike og fattige land -Studenten skal kunne ha kunnskap om sentrale temaer og teorier innen internasjonal politikk -Studenten skal kunne anvende dette på aktuelle eller historiske hendelser i internasjonal politikk Ferdigheter: Studenten skal: -Kunne definere og bruke sentrale begreper innen internasjonal politikk -Kunne sammenlikne ulike saksområder langs dimensjoner som konflikt, samarbeid og integrasjon, og forklare eventuelle forskjeller mellom disse -Kunne vurdere betydningen av andre aktører enn stater (som transnasjonale selskaper og miljøorganisasjoner), herunder hvordan de påvirker internasjonal politikk -Kunne beskrive viktige internasjonale samarbeidsordninger, forklare måten de virker på og påpeke styrker og svakheter i deres struktur -Studenten skal kunne skrive et essay med oppgitt tema der det demonstreres et seriøst forsøk på kopling mellom teori og empiri -Studenten har på seminar vist evne til å diskutere internasjonale spørsmål på en kritisk faglig måte Generell kompetanse: -Du får trening i å anvende teoretisk og begrepsmessig kunnskap om internasjonal politikk, sammenlikne ulike tilnærminger, og vurdere andres framstillinger og analyser. -Studenten skal bli kvalifisert for å jobbe som saksbehandler innen frivillige organisasjoner og bistandsorganisasjoner 2. INNHOLD Vi begynner emnet med en innføring i en del sentrale begreper, teorier og perspektiv i internasjonal politikk. I emneområdet to forsøker vi å besvare noen sentrale spørsmål faget: hva skiller utenrikspolitikk fra den politikk som føres innad i stater? Er internasjonal politikk prinsipielt forskjellig fra andre former for politikk? Hvem er de grunnleggende enheter i internasjonal politikk? Hvordan forsøker man å forklare staters atferd?

25 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret Samarbeid mellom stater er tema for den tredje og største delen av pensum. Både FN og EU blir grundig analysert både ut i fra et institusjonelt så vel som et normativt perspektiv. I fjerde del ser vi på de mer voldelige former for internasjonal samhandling. Sentralt her vil være både teoretiske så vel som mer empiriske forsøk på å beskrive, forklare og forsøke å forstå hvorfor stater går til krig eller er i konflikt med hverandre. I emneområde fem tar vi for oss de økonomiske relasjoner mellom stater og analyserer disse ut fra ulike teoretiske perspektiv. Vi søker også å få frem viktige sider i uforming og implementering av norsk utenrikspolitikk i dag. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Kurset består av forelesninger med teoretisk/tematisk innhold, seminarer, samt en obligatorisk semesteroppgave. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det foreligger ingen formelle krav til forkunnskaper i faget, bortsett fra det som er nevnt generelt i fagplanen for bachelorprogrammet. Det forutsettes imidlertid at studentene har kjennskap til hovedpunktene i moderne verdenshistorie. Studentene bør videre kjenne til viktige internasjonale institusjoner og sentrale begreper i studiet av internasjonal politikk. Kunnskaper som tilsvarer innholdet i første års studier mot bachelorgraden i statsvitenskap er en fordel. 5. DELTAGELSE Ingen krav til deltagelse 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Obligatorisk innlevering som teller 25 % av karakteren, foreleser gir nærmere opplysninger om kravene til innleveringen. Avsluttende vurdering Skriftlig slutteksamen på 4 timer, som teller 75 % av karakteren. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. For å få totalkarakter i emnet må kandidaten bestå (karakteren E eller bedre) både på hjemmeoppgaven og til skoleeksamen. Nærmere opplysninger om standard for hjemmeoppgaven gis av faglærer. Hjelpemidler til eksamen Standard bruk av hjelpemidler (penn, blyant viskelær og linjal) 7. LITTERATUR Pensum: (med forbehold om endringer) Karen A Mingst (2008) Essentials of International Relations (Fourth Edition). New York: W.W. Norton & Company. Hele boka er pensum

26 HBV Handelshøgskolen og fakultet for Bachelor i statsvitenskap Gjelder for studieåret Claes, Dag Harald og Tor Egil Førland (2010): EU: mellomstatlig samarbeid og politisk system, Oslo: Gyldendal Akademisk. 3. utgave. Hele boka er pensum unntatt kap. 4 og 5. Hovi, Jon og Arild Underdal (2008): Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon, Oslo: Universitetsforlaget 2. utgave. Hele boka er pensum unntatt kap. 5, 6, 8 og 12. Hovi, Jon og Raino Malnes (red.) (2007): Anarki, makt og normer. Innføring i internasjonal politikk, Oslo: Abstrakt forlag. Hele boka er pensum unntatt kap. 8, 9 og 12 og 16. Østerud, Øyvind (2007): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse, Oslo: Universitetsforlaget. 4. utgave. Følgende kapitler er pensum: 20-23, 25 og 28. Støttelitteratur: Claes, Dag H., Helge Hveem og Bent S. Tranøy (2012): Global økonomi, krise og politisk styring, Oslo: Universitetsforlaget.

27 HBV Handelshøyskolen og fak for Samfunnsvitenskap Bachelorprogram i statsvitenskap-mr Gjelder for studieåret Side 1/5 SKPB2180 Komparativ politikk 1 10 Studiepoeng Norsk 2. år Bachelor i statsvitenskap (VÅR 14-15) 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studenten skal få: - kunnskap om hvordan individuell og kollektiv adferd påvirker politiske avgjørelser (og noen ganger det politiske system), - kunnskap om hvordan politisk adferd ofte kan være strukturert av institusjoner og påvirket av partisystemer, historiske forhold, gruppeinteresser m.v, - kunnskap om politiske forhold i Norge og Norden. (Den norske politikken omfatter tiden fra 1800-tallet til nå, men kunnskapen om nordisk politikk vektlegger tiden fra 1900-tallet til nå, spesielt tiden fra 1945 til nå), - kunnskap om sammenlikning av politiske forhold i de nordiske land, med vekt på tiden fra 1945 og frem til nå. Ferdigheter: Vise forståelse og analytiske ferdigheter i forhold til norsk og nordisk politikk med vekt på parlamentsvalgene, skillelinjer, partier og andre sentrale emner innen komparativ poltikk som er dekket i pensum. 2. INNHOLD Emnet gir grunnleggende kunnskap om, og forståelse av, hvordan borgerne søker å påvirke de politiske prosessene. Det formidler innsikt i politiske forhold i de nordiske landene, og utvikler kompetanse for å foreta elementære sammenlignende analyser av politiske prosesser og institusjoner i ulike land. Begreper, typologier og teorier om folkeavstemninger, kjønn og politikk, politiske partier, partisystemer, hvordan sammenlikne, nasjonalstater, politiske ideologier, politisk kultur, politisk deltakelse presenteres. Politisk relevante konfliktlinjer og politiske partier fremlegges med norsk og nordisk politikk i dag og på 1900-tallet som empirisk bakgrunn. Partier, regjeringsmakt og styreform i Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland behandles. Betydningen i politiske valg av miljøspørsmål, klasse og kjønn tas opp. Valg og opinionsmønstre gjennomgås med fokus på parlamentsvalg i Norge og folkeavstemninger i Norden. Sosiale bevegelser, aksjoner, interesseorganisasjoner og medier er vesentlige for den politiske deltakelsen, og behandles også. Representasjon, nasjonalforsamlinger og den utøvende statsmakt presenteres med nordisk politikk som empirisk grunnlag. Studenten vil ha fordel av å ha gjennomført Exphil (SFIL1110 eller SFIL1114), Exfac (SFAC1123) og Introduksjonsemnet i statsvitenskap (SINT1133) før man tar eksamen i SKPB LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, seminarer, individuell veiledning, individuell essay-skriving. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Filnavn: : komparativ politikk doc Dato: 22/ Sign: H.S-S.

28 HBV Handelshøyskolen og fak for Samfunnsvitenskap Bachelorprogram i statsvitenskap-mr Gjelder for studieåret Side 2/5 Ingen. 5. DELTAGELSE For å kvalifisere seg til skoleeksamen i emnet, må hver student være tilstede på minimum 50 % av emnets klasseromsundervisning. 6. VURDERING Vurdering underveis Hver student må gjøre tre obligatoriske hjemme-oppgaver som leveres til foreleser under fullt navn. Disse tre innleveringene får på slutten av semesteret en felles karakter som teller 30 % av totalkarakteren i emnet. Avsluttende vurdering Skoleeksamen på 4 timer som teller 70 % av totalkarakteren. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A-F. Hjelpemidler til skoleeksamen Kulepenn, blyant og linjal. 7. LITTERATUR Fullstendig pensum (med forbehold om justeringer): Pensum/læringskrav Artikler merket med K finnes ikke i bøkene, foreleser kommer tilbake til hvordan disse skal fremfinnes. Aardal, Bernt (2010). Den norske stortingsvalgordningen og dens politiske konsekvenser, Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 26: (30s). Lenke Aardal, Bernt (2011). Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget Oslo: Damm. Kapittel 3: "Folkeopinionen demokratiets grunnvoll" (32s). Kapittel 4: "Det politiske landskap stabile grunnholdninger og skiftende partipreferanser" (34s). Allern, Sigurd (2010) From party agitators to independent pundits: the changed historical roles of newspaper and television journalists in Norwegian election campaigns, Northern Lights: Film and Media Studies Yearbook 8: (19s). Lenke Filnavn: : komparativ politikk doc Dato: 22/ Sign: H.S-S.

29 HBV Handelshøyskolen og fak for Samfunnsvitenskap Bachelorprogram i statsvitenskap-mr Gjelder for studieåret Side 3/5 Arter, David (2008). Scandinavian Politics Today. Manchester: Manchester University Press. (158 s) Kapittel 3: The emergence of the Scandinavian party system(s) (21s) Kapittel 4: The historic strength of the five main types of party (27s Kapittel 5: "'Earthquake elections' and the new politics" (32s) Kapittel 6: "Party system change since 1970 (15s) Kapittel 9: The Nordic parliaments: an alternative model? (16s) Kapittel 10: Fairly strong standing committees and influential party groups a distinctively Nordic mix? (20s) Kapittel 11: Nordic government(s): parliamentary, presidential or prime ministerial? (27s) Bjørklund, Tor (2005). Hundre år med folkeavstemninger. Norge og Norden Oslo: Universitetsforlaget. (69s) Kapittel 1: Idegrunnlag og ulike former for folkeavstemninger (20s) Kapittel 3: "Folkeavstemninger i Norden (49s) Bjørklund, Tor og Jørgen Goul Andersen (2008): Scandinavia and the far right, i Peter Davies og Paul Jackson (red.) The Far Right in Europe. An Encyclopedia, Oxford: Greenwood World Publishing. (17s) K Bjørklund, Tor og Jo Saglie (2009). Ensaksdeltakelse: om underskriftskampanjer og politikerkontakt, i Jo Saglie (red.) Det nære demokratiet lokalvalg og lokal deltakelse. Oslo: Abstrakt forlag s (24s) K Caramani, Daniele (red.) (2011). Comparative Politics. 2. utgave. Oxford: Oxford University Press. (204s) Introkap:. Caramani: Introduction to comparative politics, s (19s) Kapittel 5: Mair, Peter: Democracies, s (18s) Kapittel 7: Kreppel, Amie: Legislatures, s (20s Kapittel 8: Müller, Wolfgang: Governments and bureaucracies, s (15s) (etterfølgende del av kapitlet er utelatt) Kapittel 10: Gallagher, Michael: Elections and referendums, s (17s) Filnavn: : komparativ politikk doc Dato: 22/ Sign: H.S-S.