Fagplan-/Studieplan. Bachelor i statsvitenskap og menneskerettigheter. Kull 2011 Studiested Drammen

Transkript

1 Side 1/50 Fagplan-/Studieplan Bachelor i statsvitenskap og menneskerettigheter Kull 2011 Studiested Drammen HiBu - Avd for Økonomi og Samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks Kongsberg Endringshistorikk Dato Sign Endring H.S-S. Justert emnestruktur pga start i Drammen H.S-S. Korrigering av navn på emner fra andre program H.S-S. Justert emnestruktur pga behov i avdelingen

2 Side 2/50 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Læringsutbytte... 3 Opptakskrav... 4 Kvalifikasjoner... 4 Internasjonalisering... 4 Prinsipper for valg av læringsformer... 4 Informasjonskompetanse... 5 Studieinnhold... 5 Emnebeskrivelser... 10

3 Side 3/50 Innledning Dette er studieplanen for landets eneste bachelorprogram som kombinerer statsvitenskap med menneskerettigheter og det flerkulturelle samfunn. Bachelorprogrammet i statsvitenskap med 30 studiepoeng menneskerettigheter og det flerkulturelle samfunn er et samfunnsvitenskapelig utdanningsprogram. Kortform av navnet er bachelor i statsvitenskap og menneskerettigheter. Det er ikke praksis i studiene. Bachelorprogrammet i statsvitenskap og menneskerettigheter kan tjene som opptaksgrunnlag for master i Human Rights & multiculturalism ved Høgskolen i Buskerud. Bachelorprogrammet er også anerkjent av Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo som opptaksgrunnlag for masterstudier i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Bachelorprogrammet i statsvitenskap og menneskerettigheter hører inn under Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap ved studieleder for statsvitenskap, Høgskolen i Buskerud (HiBu). Læringsutbytte Fullført bachelorgrad i statsvitenskap og menneskerettigheter skal ha gitt studenten innsikt og kunnskaper om: Politisk filosofi og idéhistorie, herunder innsikt i klassisk filosofi så vel som demokratiteori, politisk regimeteori og ulike politiske beslutningsprinsipper Politiske prosesser på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan Institusjoners betydning for fordeling av makt og innflytelse på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan Ulike politiske systemer og demokratimodeller, bl a om de politiske systemer i de nordiske og andre europeiske land Internasjonal politikk Samfunnsvitenskapelig metode og statistikk I tillegg skal studentene utvikle innsikt og kunnskap om menneskerettighetenes plass i det flerkulturelle samfunn. Kravene er: at studentene tilegner seg innsikt og handlingskompetanse i forhold til respekt for menneskerettighetene i Norge og internasjonalt at studentene utvikler kompetanse til å forstå og forholde seg konstruktivt til kulturelle motsetninger Studiet gir en allsidig bakgrunn med gode karrieremuligheter innenfor offentlig så vel som privat sektor. Kombinasjonen av menneskerettigheter og det flerkulturelle samfunn med det statsvitenskapelige tyngdepunktet forsterker en basiskompetanse på toleranseferdigheter og rettighetsutøvelse i lokale, nasjonale så vel som internasjonale omgivelser. Statsvitenskap som utgjør brorparten av programmet - er et fag som beskriver, analyserer og forklarer politiske beslutningsprosesser og maktforhold på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Man er opptatt av offentlige institusjoner, offentlig administrasjon og hva f eks kommunalpolitikk og velferdspolitikk er. I faget informeres det om hvordan det politiske systemet i Norge fungerer og hvordan de politiske partier og interessegrupper arbeider for å skaffe seg innflytelse. Det blir fokusert på forskjeller og likheter mellom ulike politiske system i utvalgte land, spesielt nordiske og europeiske land. Politiske institusjoner og ulike fordelingsprosesser står også sentralt i studiet av internasjonale forhold. Samarbeidet i EU blir presentert og innholdet i globaliseringsdebatten analysert. Likeledes rolle og funksjon til slike internasjonale organisasjoner som WTO, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Innenfor statsvitenskapen fokuseres det også på viktige sider ved norsk utenrikspolitikk. Et sentralt spørsmål i all samfunnsvitenskapelig analyse er hvordan både institusjoner og maktforholdene i samfunnet påvirker menneskers politiske sikkerhet og økonomiske og sosiale

4 Side 4/50 velferd. Hensynet til menneskerettighetene står her sentralt. Innsikt i menneskerettighetenes fundament og rettsvernet omkring disse står derfor sentralt utover de statsvitenskapelige emnene (fagmodulene). Ved siden av fagspesifikk kompetanse gir fullført studium også studenten en styrket kompetanse i en rekke allmenne ferdigheter: Å kunne lese og forstå ulike fagtekster på norsk og engelsk, forståelse for statistikk og vitenskapsteori, forståelse for relasjoner mellom teorier og opplysninger om virkeligheten, skrivetrening, erfaring i selvstendig arbeid, erfaring med informasjonssøking, informasjonstilegnelse og å presentere analyser, styrket forståelse av forhold i andre land inkl historie, øving i refleksjon over aktuelle sosiale fenomener med mer. Kunnskap om Norge, Norden, Europa samt institusjoner og prosesser av global art inngår også. Alle disse elementer er med i det som kan kalles en generalistkompetanse. Opptakskrav Allmenn studiekompetanse. Det forutsettes bl a at programstudentene både behersker det norske språk og kan nok engelsk slik at de kan venne seg til å lese engelske fagtekster. Kvalifikasjoner Bachelor i statsvitenskap gir en generalistkompetanse. Studiet gir slik kompetanse som vil sikre opptak på masternivå ved Universitetet i Oslo og de øvrige institusjonene i det norske universitets- og høgskolesystemet der det tilbys master i statsvitenskap. Master i statsvitenskap er en gunstig utdanning for arbeid i offentlig forvaltning (departementer, direktorater, ytre etater osv), i ulike organisasjoner som jobber internasjonalt, i store bedrifter og i meningsmålingsinstitutter. Denne bachelorens kombinasjon av statsvitenskap, menneskerettigheter og det flerkulturelle samfunn vil også danne et utmerket grunnlag for videre studier i master i Human rights & multiculturalism ved HiBu. De som ikke tar master, finner vanligvis jobber i kommunal forvaltning, utdanning, media, organisasjoner, bedrifter osv. Internasjonalisering I det 6. semester av dette programmet er det åpent for at studentene i programmet kan studere i utlandet. HiBu har samarbeidsavtaler med en rekke utdanningsinstitusjoner i utlandet, og disse institusjonene kan ta imot utvekslingsstudenter fra HiBu. Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap har kontakter ved flere læreinstitusjoner i utlandet. For å legge til rette for utveksling av studenter vil en søke å inngå avtaler om studentutveksling med noen av disse universitetene, som befinner seg i Sør-Afrika, Nord-Irland, Bosnia-Hercegovina, Latvia, Danmark og USA. I tråd med dette kan det eventuelt skje at enkelte emner på 2. og 3. år får engelsk som språk på forelesninger og seminarer, av hensyn til studenter fra utlandet som ønsker å studere statsvitenskap-mr hos oss. Prinsipper for valg av læringsformer Undervisningen i bachelorprogrammet består av forelesninger, seminarer og veiledning. Evaluering og eksamen er basert bl.a. på innleveringsoppgave over oppgitt tema på noen emner, men med semesteroppgave i tillegg til eksamen på visse emner i 2. og 3. studieår (eller selvvalgt individuelt essay). På alle emner avholdes det i tillegg skriftlig skoleeksamen når emnets undervisning er avsluttet. Mappeevaluering benyttes også på noen emner. Det benyttes en karakterskala i fem trinn fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått.

5 Side 5/50 Informasjonskompetanse Gjennom obligatoriske oppgaver ved siden av skoleeksamen i mange emner, via to metodeemner på 7,5 sp hver, og gjennom studentessays skrevet under veiledning, lærer studentene å finne og nyttiggjøre seg informasjon i sin egen læring og forskning. Disse tiltakene gir også erfaring med bruk av ulike informasjonskilder, kildekritikk, søkestrategier og god kildereferanse i tekst. Studieinnhold Faglig organisering variant 1 og 2 Bachelorstudiet i statsvitenskap legger opp til en normert studieprogresjon på 30 studiepoeng pr. semester. Det meste av programmet er obligatorisk, og det finnes tre typer obligatoriske emner: de forberedende emnene, de statsvitenskapelige og emner i menneskerettigheter og det flerkulturelle samfunn. De forberedende emnene handler om forståelse av kommunikasjonsprosesser, kommunikasjon i samfunnet og språkbruk, om forståelse av hvordan moderne vitenskap bygger på en lang intellektuell utvikling, endelig handler de om forståelse av samfunnsvitenskapenes fremvekst på og tallet. Programmets statsvitenskapelige emner ligger i læringsmål og pensum nær tilsvarende emner ved de største universitetene i Norge. De 30 sp i menneskerettigheter og det flerkulturelle samfunn er mer tverrfaglige, de inneholder både statsvitenskap, folkerett (internasjonal jus), sosiologi og sosialantropologi. Tredje år av programmet inneholder 30 til 37,5 studiepoeng frie emner. De frie emnene kan tas ved andre programmer på HiBu, ved andre universiteter og høgskoler i Norge, eller i utlandet. De frie emnene velges av studenten selv innenfor hva som er mulig å få ta. Frie emner må holde et slikt nivå at de kan anerkjennes som høyere utdanning i den norske betydningen av høyere utdanning. Frie emner må ikke overlappe vesentlig med andre emner studenten har i graden sin. Programmet gis i to varianter. Disse er likt for de fem første semestrene, men det siste semesteret er ulikt. Variant 1 er for studenter som skal ta hele studiet på Høgskolen i Buskerud, mens variant 2 er for de som vil ha siste semester ved et lærested i utlandet. Variant 1: Forberedende emner (VISKOM100, SFIL1114, SFAC1123, Statsvitenskaplige emner (Blant disse er VISMET200 og SMET2143 felles med vis-kom) Menneskerettigheter og det flerkulturelle samfunn (SMRB2191, SMRP3193, SFLE3103) Frie emner (CREAT300, ENTLED301, VISKOM101, VISKOM200) Totalt: 25 sp 95 sp 30 sp 30 sp 180 sp Variant 2: Forberedende emner (VISKOM100, SFIL1114, SFAC1123, Statsvitenskaplige emner (Blant disse er VISMET200 og SMET2143 felles med vis-kom) Menneskerettigheter og det flerkulturelle samfunn (SMRB2191, SMRP3193, SFLE3103) Frie emner (CREAT300 og utlandet) Totalt: 25 sp 87,5 sp 30 sp 37,5 sp 180 sp 30 sp i Menneskerettigheter og Det flerkulturelle samfunn Ved siden av statsvitenskap er det tre emner i menneskerettigheter og Det flerkulturelle samfunn (Innføring i menneskerettigheter SMRB2191, Internasjonale menneskerettigheter påbygningsemne SMRP3193 og Det flerkulturelle samfunn SFLE3103).

6 Side 6/50 Alternative frie emner på HiBu De studentene som ikke ønsker de frie emner som avdelingen kan tilby i Drammen, kan søke om å få ta emner innenfor øk-adm på Hønefoss eller Kongsberg. Emner innen Anvendt samfunnsøkonomi, offentlig økonomi og makroøkonomi er ofte interessante. Slik søknad bør gjøres i en e-post til studieleder for bachelor statsvit-mr, som så kan bringe forespørselen videre til rette vedkommende. Røde emner: Forberedende emner. Blå emner: Statsvitenskaplige emner. Grønne emner: Menneskerettigheter og det flerkulturelle samfunn. Variant 1: Bachelor statsvitenskap og menneskerettigheter for studenter som blir i Norge i 6. semester (obligatoriske emner understreket): Semester Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne 4 1 -høst SFIL1114 Exphil: SFAC1123 Hva er SINT1133 Introduksjon til filosofihistorie med etikk, 10 samfunnsvitenskap? (Exfac) Statsvitenskap 7,5 sp SOPA1160 Offentlig sp 2 - vår VISKOM100 Språk og kommunikasjon, 7,5 sp 7,5 sp VISMET200 Samfunnsvitenskapelig metode, 7,5 sp SPOL1150 Politisk teori 10 sp Politikk & Administrasjon 1, 10 sp. 3 - høst SKPB2180 Komparativ Politikk 1, 10 sp 4 - vår SKPP2181 Komparativ Politikk 2, 10 sp 5 - høst (fritt emne, mulig å ta:) 6 - vår CREAT300 Creativity. 7,5 sp (fritt emne, mulig å ta:) ENTLED301 Entreprenørskap og prosjektledelse. 7,5 sp SIPB2170 Internasjonal Politikk 1, 10 sp SMRB2191 Menneskerettigheter 1, 7,5 sp SIPP2171 Internasjonal Politikk SMET2143 2, 10 sp Samfunnsvitenskapelig metode, kvantitativ, 7,5 sp SOPA2163 Innlevering i Offentlig Pol & Adm, 2,5 sp. Godkjent/ ikkegodkjent SREG2185 Statsvitenskapelig seminar om politikk i en region, 2,5 sp. Består av seminar med en obligatorisk Innlevering. SFLE3103 Det flerkulturelle SMRP3193 Internasjonale menneskerettigheter samfunn 7,5 sp påbygningsemne 15 sp (fritt emne, mulig å ta:) VISKOM101 Markedsføring og markedskommunikasjon, 7,5 sp (fritt emne, mulig å ta:) VISKOM200 Forbrukeradferd og merkebygging, 7,5 sp SOPA3164 Offentlig Politikk & Administrasjon i velferdsstaten, 7,5 sp. Studenter som ønsker andre frie emner enn de i Drammen, kan søke seg til emner på andre steder i HiBu. For eksempel offentlig økonomi eller anvendt økonomi i Kongsberg eller Hønefoss.

7 Side 7/50 Variant 2: Bachelor statsvitenskap og menneskerettigheter for studenter som skal til utlandet i 6. semester (obligatoriske emner understreket): Semester Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne 4 1 -høst SFIL1114 Exphil: filosofihistorie med etikk, 10 sp 2 - vår VISKOM100 Språk og kommunikasjon, 7,5 sp SFAC1123 Hva er samfunnsvitenskap? (Exfac) 7,5 sp VISMET200 Samfunnsvitenskapelig metode, 7,5 sp SINT1133 Introduksjon til Statsvitenskap 7,5 sp SPOL1150 Politisk teori 10 sp SOPA1160 Offentlig Politikk & Administrasjon 1, 10 sp. 3 - høst SKPB2180 Komparativ Politikk 1, 10 sp SIPB2170 Internasjonal Politikk 1, 10 sp SMRB2191 Menneskerettigheter 1, 7,5 sp SOPA2163 Innlevering i Offentlig Pol & Adm, 2,5 sp. Godkjent/ ikkegodkjent 4 - vår SKPP2181 Komparativ Politikk 2, 10 sp SIPP2171 Internasjonal Politikk 2, 10 sp SMET2143 Samfunnsvitenskapelig metode, kvantitativ, 7,5 sp SREG2185 Statsvitenskapelig seminar om politikk i en region, 2,5 sp. Består av seminar med en oblig. Innlevering. 5 - høst (fritt emne, mulig å ta:) CREAT300 Creativity. 7,5 sp SMRP3193 Internasjonale menneskerettigheter påbygningsemne 15 sp SFLE3103 Det flerkulturelle samfunn 7,5 sp 6 - vår (30 sp frie emner ved utenlandske læresteder) Normer for fritak fra obligatoriske emner Studenter som før opptak i dette programmet har bestått både 10 sp exphil og 10 sp exfac, kan etter søknad få innvilget fritak fra VISKOM100, SFIL1114 og SFAC1123. Studenter som allerede har gjennomført 30 sp høyere utdanning før de tas opp i dette programmet, kan få fritak fra VISKOM100.

8 Side 8/50 Tabell 2 1.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SFIL1114 Exphil - filosofihistorie med etikk SFAC1123 SINT1133 Hva er samfunnsvitenskap? (exfac) Introduksjon til statsvitenskap SOPA1160 Offentlig Politikk & administrasjon 1 Totalt Tre oblig hjemmeoppgaver med en felles karakter som teller 40 %, skoleeksamen på 3 timer som teller 60 %. 7,5 En innleveringsoppgave som skal godkjennes, 4 timer skoleeksamen 7,5 En innleveringsoppgave som skal godkjennes, 4 timer skoleeksamen (10) (NB: Undervisn av emnet delt mellom høst og vår, se under) bokstavkarakterer bokstavkarakterer bokstavkarakterer bokstavkarakterer 2.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SOPA1160 Offentlig Politikk 10 Innleveringer som teller bokstavkarakterer & administrasjon 1 25 % av karakteren, 4 timers skoleeksamen som teller 75 %. SPOL1150 Politisk teori 10 Innlevering som teller 25 bokstavkarakterer % av karakteren, 4 timers skoleeksamen som teller 75 %. VISMET200 Samfunnsvitenskapelig metode 7,5 En innlevering, 4 timers skoleeksamen bokstavkarakterer VISKOM100 Språk og 7,5 4 t skoleeksamen bokstavkarakterer kommunikasjon Totalt 30 3.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SKPB2180 Komparativ 10 Individuelt essay og 4 bokstavkarakterer politikk 1 timers skoleeksamen SIPB2170 Internasjonal politikk 1 10 En innlevering som teller 25 % av karakteren, 4 timers skoleeksamen som bokstavkarakterer SMRB2191 SOPA2163 Introduction to Human Rights (Innføring i menneskerettigheter) Innlevering i Off.Pol & adm Totalt 30 teller 75 %. 7,5 Obligatorisk oppgave som må være godkjent + skoleeksamen 4 timer. bokstavkarakterer 2,5 Innleveringsoppgave Godkjent/ikke-godkj

9 Side 9/50 4.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SKPP2181 Komparativ 10 Individuelt essay og 4 bokstavkarakterer politikk 2 timers skoleeksamen SIPP2171 Internasjonal politikk 2 10 En innlevering som teller 25 % av karakteren, 4 timers skoleeksamen bokstavkarakterer SMET2143 SREG2185 Samfunnsvitenskapelig metode kvantitativ Seminar om politikk i en region Totalt 30 som teller 75 %. 7,5 Innleveringsoppgave: godkjent/ikke-godkjent; obligatorisk deltakelse i øvinger med en avsluttende praktisk test som må godkjennes; 4 timers skole-eksamen bokstavkarakterer Variant 1 2,5 En innlevering Godkjent/ ikkegodkjent 5.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SMRP3193 Internasj.menneskerettigheter2 15 Semesteroppgave og 2 bokstavkarakterer t skoleeksamen SFLE3103 Det flerkulturelle 7,5 4 timers skoleeksamen bokstavkarakterer samfunn (Fritt emne) 7,5 Totalt 30 (Fritt emne) 7,5 (Fritt emne) 7,5 (Fritt emne) 7,5 Totalt 30 Variant 2: 6.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SOPA3164 Off.Pol & adm i velferdsstaten 7,5 Innleveringsoppgave: godkjent/ikke-godkjent, 4 timers skole- bokstavkarakterer eksamen 5.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SMRP3193 Internasj.menneskerettigheter2 15 Semesteroppgave og 2 bokstavkarakterer t skoleeksamen SFLE3103 Det flerkulturelle 7,5 4 timers skoleeksamen bokstavkarakterer samfunn (Fritt emne) 7,5 Totalt 30 6.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform (Fritt emne) 7,5 (Fritt emne) 7,5 (Fritt emne) 7,5 (Fritt emne) 7,5 Totalt 30

10 Side 10/50 Emnebeskrivelser For de emnene som er fra andre program, vises det til disse programmenes fagplaner for emnebeskrivelser. Første studieår SFIL1114 Exphil - filosofihistorie med etikk 10 Studiepoeng Norsk Obligatorisk på første år bach statsvit-mr HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Studentene skal opparbeide en bevissthet om de problemstillinger om virkelighet, kunnskap og menneske som har preget vesterlandenes tradisjon, og dermed vært bestemmende for Vestens tenkning generelt. Studentene skal ha kunnskap om de basale hovedtrekkene i filosofihistorien fra antikken til nå, som er dekket av emnets pensum. Studentene skal kunne demonstrere kunnskap om den vitenskapelige tenkemåte og tradisjon som karakteriserer akademisk, faglig virksomhet og utdanning på høgskole- og universitetsnivå. Studentene skal opparbeide kunnskap om etisk teori. 2. INNHOLD Innholdet i emnet kan kort presenteres slik: 1. Hva er filosofi; overgangen mythos logos; den tidligste filosofi. 2. Sokrates og Platon 3. Aristoteles: fysikk, metafysikk, etikk 4. Middelalderen: Augustin, Aquinas og senmiddelalderen. 5. Den vitenskapelige revolusjon: Kopernikus, Kepler, Galilei, Newton. 6. René Descartes: Erkjennelsesteori, metafysikk 7. David Hume: Erkjennelsesteori og etikk. 8. Immanuel Kant: Erkjennelsesteori, metafysikk, etikk. 9. Moderne perspektiver og kritiske tilbakeblikk: Refleksjoner om viten og vitenskap Popper, feminisme. 10. Etisk teori Emnet SFIL1113 dekker det meste av stoffet i det emnet som før ble kalt SFIL1110 Exphil (10 sp). 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og arbeid med innleveringene 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen 5. DELTAGELSE Ingen formelle krav

11 Side 11/50 6. VURDERING Avsluttende vurdering Tre obligatoriske hjemmeoppgaver som vurderes med en felles karakter. Hjemmeoppgavene teller 40 prosent av karakteren i hele emnet. Hjemmeoppgavene må bestås (karakteren E eller bedre) før man kan fremstille seg til slutteksamen i emnet. Skriftlig slutteksamen på 3 timer. Slutteksamen teller 60 prosent av karakteren. Skal studenten få sluttkarakter i emnet, må begge vurderingene være bestått, dvs. karakteren E eller bedre. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A F. Hjelpemidler til eksamen Standard 7. LITTERATUR Ca 800 sider fra disse kildene (forbehold om endringer): Gunnar Skirbekk og Nils Gilje m.fl.: Filosofihistorie Innføring i europeisk filosofihistorie med særleg vekt på vitskapshistorie og politisk filosofi. (Universitetsforlaget, 8 utg. (2007), både nynorsk og bokmål). Hele boken er pensum, men kapitlene 5, 8, og er kursorisk pensum. Til sammen ca. 350 s. Originaltekster og artikler samlet i et kompendium. Til sammen ca. 250 s. Et kapittel om vitenskap og feminisme fra Cathrine Holsts bok "Hva er feminisme?". Nyeng, Frode (1999): Etiske teorier en systematisk fremstilling av syv etiske teoriretninger (Fagbokforlaget). (hele boken)

12 Side 12/50 SFAC1123 Hva er samfunnsvitenskap? (Exfac) 7,5 Studiepoeng Norsk Obligatorisk på første år bach statsvit-mr HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal etter å ha studert emnet kunne vise kjennskap til og forståelse for: I. Samfunnsvitenskapenes historie: noen av de viktigste grunnleggerne, strømningene, begrepene og konfliktene som har fulgt samfunnsforskningen fram til i dag. II. Modeller av menneske og samfunn: ulike hovedtyper samfunnsvitenskapelige modeller av hva mennesket er, og hvordan mennesker handler. ulike teorier og perspektiver på hvordan sosial orden kan skapes og opprettholdes. samfunnets basisinstitusjoner, som for eksempel familie og utdanning. III. Vitenskapsteori og forskningsopplegg: de viktigste formene for vitenskapelig forklaring og metodologi man finner i samfunnsvitenskapene. kvalitative og kvantitative forskningsopplegg og ulike datainnsamlingsstrategier vi finner i samfunnsvitenskapene. objektivitets og relativitetsproblematikk i samfunnsvitenskap. betydningen av rasjonalitetsantakelser i samfunnsforskning. problemer vedrørende forholdet mellom kollektiv og individuell rasjonalitet. forholdet mellom dagliglivsbegreper og vitenskapelige begreper, og mellom dagliglivsforklaringer og vitenskapelige forklaringer. IV: Normative perspektiver/problemstillinger i vitenskap og samfunn: relasjonen mellom samfunnsvitenskap og samfunn. forskningsetiske normer som gjelder innad i vitenskapssamfunnet. forskningsetiske normer som angår samfunnsforskeres relasjon til de personene som er forskningen. hvordan normative argumenter kan bygges opp og analyseres på en kritisk måte. gjenstand for V: Analytiske ferdigheter: Den nye begrepskunnskapen og teorikunnskapen skal gjøre studenten i bedre stand til å ta kritisk stilling til samfunnsvitenskapelig forskning, og til normative problemstillinger i samfunnsliv og samfunnsforskning. Emnet skal bidra til at studentens perspektiv på eget fagstudium blir bredere, det skal øke forståelsen for eget og andre fags egenart og det skal gi et grunnlag for senere tverrfaglig samarbeid og for kreativ tverrfaglig kommunikasjon. Ved å studere emnet skal studenten utvikle respekt for vitenskapelige verdier, og utvikle etisk bevissthet om problemer som kan oppstå i forskning på mennesker og ved bruk av forskningsresultater.

13 Side 13/50 2. INNHOLD Emnet gir en innføring i samfunnsvitenskapene ved å ta for seg deres historie, deres grunnleggende tenkemåter, deres sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger, og deres typiske tilnærminger til forskning. Emnet formidler også en forståelse for normative eller etiske problemstillinger knyttet til forskning og samfunnsliv. Samtidig som emnet skaper en forståelse for grunnleggende forutsetninger og problemstillinger som er felles for de ulike samfunnsvitenskapelige disiplinene, bidrar emnet med en orientering på tvers av de ulike fagdisiplinene. Emnet gir studenten en innføring i vitenskapelige grunnlagsproblemer i samfunnsfagene. Studenten skal få kjennskap til grunnlagsproblemer, herunder vitenskapsteori, innenfor sentrale emner som behandles i samfunnsvitenskapene. Samfunnsfagenes fremvekst og rolle, menneskemodeller i samfunnsvitenskapene, samfunnets samordnende prosesser og basisinstitusjoner, rasjonalitet og samfunn, forskningsopplegg, metodologisk individualisme og kollektivisme, samfunnsvitenskapene og samfunnet, normativ argumentasjon om samfunnsforhold, forskningsetikk, profesjonsetikk, samfunnsfagenes vitenskapelige oppgaver og arbeidsmåter. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger med seminarsesjoner innlagt 4. FORKUNNSKAPSKRAV Studiekompetanse 5. DELTAGELSE Det kreves oppmøte på minst halvparten av undervisningen. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden For å kunne fremstille seg til skriftlig eksamen, kreves det at alle studenter i emnet gjør den individuelle innleveringsoppgaven med lærergitte spørsmål. Godkjent / ikke godkjent. Avsluttende vurdering Skoleeksamen på 4 timer. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A - F. Hjelpemidler til eksamen Standard. 7. LITTERATUR Pensum skal være max 600 sider fra disse kildene: Eivind Balsvik og Susanna Solli (red.): Introduksjon til samfunnsvitenskapene - En antologi, Universitetsforlaget Hele boken er aktuell til pensum, bortsett fra to kapitler: Dag Einar Thorsen side 405 til 435, og Katrine Fangen side

14 Side 14/50 Grimen, Harald. Samfunnsvitenskapelige tenkemåter, 3. utgave, Universitetsforlaget 2004, ISBN: Hele boken er aktuell for pensum, unntatt kapittel 5; avsnitt 6-8, kapittel 12; avsnitt 8-13 og kapittel 14. Mer detaljert pensum kunngjøres ved undervisningsstart. Kommer det en ny utgave av Samfunnsvitenskapelige tenkemåter vil den nyeste bli brukt, så fremt det er praktisk mulig.

15 Side 15/50 SINT1133 Introduksjon til statsvitenskap 7,5 Studiepoeng Norske forelesninger, mest engelsk pensum Obligatorisk på første år bach statsvit-mr HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE I samsvar med det skriftlige pensum skal studenten kunne forstå og anvende de grunnleggende begreper i faget, som politikk, styring, stat, nasjon, makt, autoritet m.v. Studenten forventes å ha tatt til seg en første innføring i faglig kunnskap om: Hva er politikk, hva er statsvitenskap, hva statsvitenskap dreier seg om, noe faghistorie, bruk av referanser i faglig skriving m.v. Studenten forventes også å ha tatt til seg en første innføring i faglig kunnskap om spørsmål som: Hvor kommer staten fra (historisk), hva er statsbygging, hva er globalisering, former av demokratisk og autoritært styre, den sammenliknende tilnærmingen, statssystem og utenrikspolitikk, politisk kultur og politisk kommunikasjon, politisk økonomi, politisk deltakelse, valg og velgere, interesseorganisasjoner, politiske partier, konstitusjoner, lovgivende forsamlinger, flernivåstyre, den utøvende statsmakt i ulike stater, ledelse i det offentlige, offentlig administrasjon samt offentlig politikk i ulike land, alt dette i henhold til emnets pensum. 2. INNHOLD Hensikten med dette kurset er å gi en første innføring i hva statsvitenskap som akademisk disiplin dreier seg om. Kurset tar for seg a) fagets sentrale begreper, b) spørsmål som faget forsøker å besvare og c) noen av de viktigste teoretiske redskapene som faget anvender. Grunnlagsproblemer: Sentrale begreper og problemstillinger; tilnærmingsmåter, Samfunn og politikk, Politiske systemer: institusjoner, ordninger, regimetyper, Stater og nasjoner. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger med seminarsesjoner innlagt 4. FORKUNNSKAPSKRAV Studiekompetanse 5. DELTAGELSE Ingen 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden For å kunne fremstille seg til skriftlig eksamen, kreves det at alle studenter i emnet gjør den individuelle innleveringsoppgaven med lærergitte spørsmål. Bestått/ikke bestått. Avsluttende vurdering Skoleeksamen på 4 timer.

16 Side 16/50 Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A F. Hjelpemidler til eksamen Standard. 7. LITTERATUR (med forbehold om mulige justeringer:) Hague, Rod & Martin Harrop (2010): Comparative Government and Politics. An Introduction. 8 th Edition Revised and Updated. Palgrave, Macmillan. HELE BOKEN ER PENSUM Østerud, Øyvind (2007): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. 4. utgave. Universitetsforlaget. PENSUM ER KAP 1, 2, 3, 22, 23, 24. Johannessen, Asbjørn, Per A. Tufte & Line Kristoffersen (2004): Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 2. utgave. Abstrakt forlag, Oslo. PENSUM ER SIDE

17 Side 17/50 SOPA1160 Offentlig politikk og administrasjon 1 10 Studiepoeng Norsk 1. år Bachelor i statsvitenskap HØST+VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE: Studenten skal kunne demonstrere kunnskap om den grunnleggende oppbygningen av først og fremst det norske politiske systemet, men også kjernetrekk ved EU-systemet. Emnet skal også gi kjennskap til sentrale begreper i studiet av offentlig politikk og administrasjon og skape forståelse for grunnprinsippene for de politisk-administrative institusjonenes virkemåte. Studenten skal ha innsikt i elementær institusjons- og policyanalyse. Du skal ha fått en helhetlig forståelse av det politisk-administrative systemet og grunnlag for fordypningsstudier i offentlig politikk og administrasjon gjennom den kunnskapen du tok til deg da du fikk innføring i ulike institusjoners særtrekk og rolle i det politiske system. Du skal kunne gi en framstilling av grunnprinsippene for organiseringen av politiskadministrative institusjoner og beslutningsprosessene i det norske politiske system. Du skal kunne redegjøre for grunntrekkene ved Norges tilknytning til EU og da spesielt forvaltningens kopling til EU-systemet. Du skal kunne bruke din kompetanse og anvende sentrale begreper til å analysere konsekvenser av ulike institusjonsvalg. Du skal få øving i kritisk tenkning i forhold til det stoffet du skal tilegne deg, blant annet ved diskusjoner på seminarene. Emnet skal også gi studentene et grunnlag for å reflektere omkring ulike verdier i statsstyret, som funksjons- og maktfordeling, flertallsstyre, hensyn til særlig berørte parter, rettssikkerhet og fagkunnskap, og mulige spenninger mellom disse verdiene. 2. INNHOLD Emnet gir innføringen til offentlig politikk og administrasjon, med Norge som den mest sentrale empiriske case. Gir studenten en innføring i konstitusjonell teori, det politiske systemet i Norge samt forvaltningen. Studenten gis inngående kjennskap til norske institusjoner som storting, regjering, sentraladministrasjonen, kommunene og deres forhold til staten samt til statlig velferdspolitikk, noen andre områder av offentlig politikk, og til EU s institusjoner. Emnet presenterer grunnbegreper i studiet av offentlig politikk og administrasjon. Emnet gir ikke bare innsikt i de nevnte offentlige politiske og administrative institusjoner, men også kunnskap om forholdet mellom disse institusjonene, samt disse institusjonenes forhold til interesseorganisasjoner, partier og profesjoner. Forskning om prosesser internt i de nevnte offentlige institusjoner presenteres, og en sentral målsetning er å finne hvordan praksis er i og mellom institusjonene. Dette kaster lys over de reelle vilkårene for folkevalgt styring av den offentlige politikk i Norge og over den reelle maktfordeling innen og mellom de nevnte offentlige institusjoner. Forvaltningens rolle i det politiske systemet er et gjennomgående tema. Kommunenes styring, organisering, finanser, oppgaver og forhold til staten presenteres og drøftes. Norsk velferd i en europeisk sammenheng og politikk overfor familier, helse og funksjonshemmede legges frem og diskuteres. Oljepolitikk og miljøpolitikk behandles også. Europeiske institusjonelle omgivelser beskrives. Studenten vil ha fordel av å ha gjennomført det første semesterets emner før man tar eksamen i SOPA LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, seminarer, individuell veiledning.

18 Side 18/50 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen.. 5. VURDERING Avsluttende vurdering Obligatoriske innleveringer som inngår i mappeevaluering. Disse får en felles karakter som teller 25 % av karakteren i hele emnet, og merk at slik felles karakter krever at alle innleveringene (i mappen) er bestått. Karakteren på alle innleveringen(e) må være bestått (E eller bedre) for at kandidaten skal få karakter i hele emnet. Skriftlig slutteksamen på 4 timer, teller 75 % av karakteren i hele emnet. Man kan melde seg opp til slutteksamen selv om mappen ikke er bestått, men totalkarakter i emnet vil da ikke gis før både slutteksamen og mappen er bestått. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A - F. Hjelpemidler til eksamen Standard. 6. LITTERATUR Pensum kunngjøres ved undervisningsstart. Pensum i dette emnet er vanligvis omtrent det samme som pensum for det tilsvarende emnet ved bachelorprogrammet i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. (Tentativ pensumliste det kan bli endringer dersom pensumbøkene kommer i nye opplag, i nye utgaver eller med endrede titler) Innføring og oversikt Østerud, Øyvind: Statsvitenskap (2002): Innføring i politisk analyse,. Oslo: Universitetsforlaget. Del II: "Statsapparat og offentlig styring" (42 s) All makt i denne sal? Om den norske parlamentarismen og nyere utvikling i norsk politikk Rommetvedt, Hilmar (2002): Politikkens allmenngjøring og den ny-pluralistiske parlamentarismen,. Bergen: Fagbokforlaget (150 s) Hvordan løser det offentlige oppgavene? Om offentlig forvaltning og styring: Kommunen, staten og EU Christensen, Tom et. al.(2010): Forvaltning og politikk, 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (272 s) Baldersheim, Harald og Lawrence Rose, red.(2005): Det kommunale laboratorium, Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 4, 6, 8, 11 (130 s) Hvilke oppgaver løser det offentlige, og hvorfor? Om offentlig politikk

19 Side 19/50 Hatland, Aksel, Stein Kuhnle og Tor I. Romøren (red.)(2001): Den norske velferdsstaten,. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (230 s) Aktualitetsinnslag: Et varierende pensumselement, som bestemmes av foreleser ut fra en vurdering av hva som kan være aktuelle og interessevekkende tema i offentlig politikk i et gitt semester. Stoffet formidles til studentene ved emnets undervisningsstart via Internett/Fronter, 50 s. I alt 874 s.

20 Side 20/50 SPOL1150 Politisk teori 10 Studiepoeng Norsk 1. år Bachelor i statsvitenskap-mr VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE: - Studenten skal ha kunnskap om viktige tradisjoner, posisjoner og sentrale standpunkter innen politisk tenkning, og dette på grunnlag av emnets pensum. - Studenten skal tilegne seg kjennskap til viktige ideologiske tradisjoner i henhold til emnets pensum. - Studenten skal kunne analysere politisk argumentasjon og selv delta i slik argumentasjon. 2. INNHOLD Politisk teori bygger videre på det første semesterets emner, og i særdeleshet på SINT1133. Det settes et stadig tydeligere fokus på normative politiske problemstillinger (spørsmålet om hvordan politisk atferd og politiske institusjoner bør være). Emnet presenterer sentrale teorier og tilnærmingsmåter i statsvitenskap. Presentasjonen omfatter både filosofiske klassikere og moderne tenkere. Det legges vekt på å belyse problemstillinger, premisser og den logiske strukturen i resonnementer. Temaene omfatter blant annet tildeling av statsborgerskap, sosial rettferdighet, fordeling av politisk myndighet og andre konstitusjonelle valg. Demokratiets begrunnelse, spilleregler og betingelser behandles spesielt. Den første delen beskjeftiger seg med hvordan filosofer opp gjennom tidene har tilnærmet seg problemet med å forstå og vurdere politikk. Innenfor dette spørsmålet fokuseres det i særdeleshet på begrunnelsen for ulike styremåter og den historiske utviklingen mot demokrati. I den andre delen blir begrepet demokrati gjort til gjenstand for nærmere oppmerksomhet demokratiets begrunnelse, spilleregler, betingelser, ulike institusjonelle utforminger, samt problemer knyttet til demokratiske beslutningsmetoder. Emnet gir en innføring i filosofisk tenkning om hva som skal til for å fordele makt og ressurser på rettferdig vis, og hva som kjennetegner rettmessig politisk autoritet. Foruten klassiske temaer som spørsmålet om mennesker trenger statsmakt for å leve sammen i fred, og om samtykke trengs for å legitimere maktutøvelse kommer spørsmål knyttet til nyere utviklingstrekk, for eksempel om det er grunnlag for å forskjellsbehandle individer eller grupper ut fra kulturell tilhørighet, og om vilkårene for ansvarlig miljøpolitikk. Studentene får også øvelse i normativ og deskriptiv analyse av politiske institusjoner og sosial interaksjon. Et sentralt tema er kommunikasjon og strategisk handling, for eksempel under konstitusjonelle forhandlinger. Demokratiets begrunnelse, spilleregler og betingelser blir inngående behandlet. Studenten vil ha fordel av å ha gjennomført det første semesterets emner i bachelor-programmet før man tar eksamen i dette emnet. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen har form av ukentlige forelesninger og seminarer med innlagte øvinger. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen.

21 Side 21/50 5. DELTAGELSE NB: For å bli berettiget til å delta på den skriftlige prøven ved semesterets slutt, må hver student ha deltatt på minst halvparten av de seminarene som ble holdt i dette emnet. Hvis spesielle forhold gjør at en student har vansker med å oppfylle dette oppmøtekravet, kan deltakelseskravet fravikes for denne student. For at deltakelseskravet eventuelt fravikes i enkelte tilfeller forutsetter det at studenten senest fjorten dager etter at forelesningene i emnet har startet søker skriftlig om fritak for deltakelsesplikten. Søknaden leveres studiekoordinator for statsvitenskap på avdelingen. 6. VURDERING Avsluttende vurdering En obligatorisk innlevering med en karakter som teller 25 % av karakteren i hele emnet. Innleveringen må bestås (karakteren E eller bedre) før man kan fremstille seg til slutteksamen i emnet. Skriftlig slutteksamen på 4 timer, teller 75 % av karakteren. Skal studenten få sluttkarakter i emnet, må begge vurderingene være bestått, dvs. karakteren E eller bedre. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A-F. Hjelpemidler til eksamen Standard 7. LITTERATUR Endelig pensum kunngjøres ved undervisningsstart. Pensum i dette emnet er vanligvis omtrent det samme som pensum for det tilsvarende emnet ved bachelorprogrammet i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Tentativ pensumliste: (Utdrag merket med "K" blir samlet i et kompendium eller gjort tilgjengelig via Fronter.) Elster, Jon (1993): Majority Rule and Human Rights, i Stephen Shute og Susan Hurley (red.): On Human Rights. New York: Basic Books. K Hovi, Jon (2008): Spillteori. Innføring for statsvitere. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Innledning Kap. 2: Rasjonalitet og enhetlige aktører Kap. 3: En oppskrift for spillteoretisk analyse Kap. 4: Statiske spill med to aktører (unntatt appendiks s ). Kap. 6: Dynamiske spill (I): Sekvensielle spill Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2009): Politisk tenkning, Oslo: Universitetsforlaget. McKinnon, Catriona (red.) (2008): Issues in Political Theory, Oxford: Oxford University Press. Kap. 2, 3, 4, 5, 6, 7, 9, 10, 12, 13 og 14.

22 Side 22/50 Midgaard, Knut (1980): "On the Significance of Language and a Richer Concept of Rationality", I L. Lewin & E. Vedung (eds.), Politics as Rational Action, Dordrecht, Reidel K Midgaard, Knut og Rasch, Bjørn Erik (2004): Demokrati - vilkår og virkninger, Bergen: Fagbokforlaget. Kap 7: A. Hylland: Flertallsstyre og demokrati K Rasch, Bjørn Erik (2004): Kampen om regjeringsmakten, Fagbokforlaget. Kap. 2. Hvordan og hvorfor parlamentarisme? K Sandel, Michael J. (red.) (1984): Liberalism and its Critics. Basil Blackwell. Kap 1, 2, 3, 4, 5, 6, 8 og s Searle, John R. (2001): Rationality in Action. The MIT Press. Kap s K Wolff, Jonathan (2006): An Introduction to Political Philosophy. Revised Edition. Oxford: Oxford University Press. 1.2 Generell politisk teori Berlin, Isaiah (1990): The Crooked Timber of Humanity, London: Fontana Press. Kap. 2 The decline of utopian ideas in the west K Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2003): Politisk tenkning, Oslo: Universitetsforlaget. McKinnon, Catriona (red.) (2008): Issues in Political Theory, Oxford: Oxford University Press. Kap. 2, 3, 5, 6, 7, 10, 12 og 14. Philip Pettit (1997), Republicanism. A Theory of Freedom and Government, Oxford University Press, kap. 1, 2, og 3, ss Wolff, Jonathan (2006): An Introduction to Political Philosophy. Revised Edition. Oxford: Oxford University Press. Østerud, Øyvind (2002): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse, Oslo: Universitetsforlaget. Innledning Kap. 1. Kan politikk studeres vitenskapelig? Kap. 2. Linjer i faghistorien Kap. 3. Politikk, makt og beslutninger Kap. 4. Den moderne stat Kap. 13. Revolusjon 1.3 Statsborgerskap, demokrati og konstitusjonelle regler Elster, Jon (1993): Majority Rule and Human Rights, i Stephen Shute og Susan Hurley (red.): On Human Rights. New York: Basic Books. K Elster, Jon (red.) (1998): Deliberative democracy, Cambridge:Cambridge University Press. Kap. 4, Jon Elster, Deliberation and constitution making K Midgaard, Knut og Rasch, Bjørn Erik (2004): Demokrati - vilkår og virkninger, Bergen: Fagbokforlaget.

23 Side 23/50 Kap 7: A. Hylland: Flertallsstyre og demokrati K Rasch, Bjørn Erik (2000): Demokrati. Ideer og organisering, Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2. Demokrati uten folkevilje Kap. 3. Flertallsdemokrati Kap. 4. Det representative demokratiets dilemma Rasch, Bjørn Erik (2004): Kampen om regjeringsmakten, Fagbokforlaget. Kap. 2. Hvordan og hvorfor parlamentarisme? K 1.4 Strategisk tenkning og kommunikasjon Hovi, Jon (2008): Spillteori. Innføring for statsvitere. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Innledning Kap. 2: Rasjonalitet og enhetlige aktører Kap. 3: En oppskrift for spillteoretisk analyse Kap. 4: Statiske spill med to aktører (unntatt appendiks s ). Kap. 6: Dynamiske spill (I): Sekvensielle spill Midgaard, Knut (1980): "On the Significance of Language and a Richer Concept of Rationality", I L. Lewin & E. Vedung (eds.), Politics as Rational Action, Dordrecht, Reidel K

24 Side 24/50 Andre studieår SKPB2180 Komparativ politikk 1 10 Studiepoeng Norsk 2. år Bachelor i statsvitenskap HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Studenten skal få: - kunnskap om hvordan individuell og kollektiv adferd påvirker politiske avgjørelser (og noen ganger det politiske system), - kunnskap om hvordan politisk adferd ofte kan være strukturert av institusjoner og påvirket av partisystemer, historiske forhold, gruppeinteresser m.v, - kunnskap om politiske forhold i Norge og Norden. (Den norske politikken omfatter tiden fra tallet til nå, men kunnskapen om nordisk politikk vektlegger tiden fra 1900-tallet til nå, spesielt tiden fra 1945 til nå), - kunnskap om sammenlikning av politiske forhold i de nordiske land, med vekt på tiden fra 1945 og frem til nå. 2. INNHOLD Emnet gir grunnleggende kunnskap om, og forståelse av, hvordan borgerne søker å påvirke de politiske prosessene. Det formidler innsikt i politiske forhold i de nordiske landene, og utvikler kompetanse for å foreta elementære sammenlignende analyser av politiske prosesser og institusjoner i ulike land. Begreper, typologier og teorier om folkeavstemninger, kjønn og politikk, politiske partier, partisystemer, hvordan sammenlikne, nasjonalstater, politiske ideologier, politisk kultur, politisk deltakelse presenteres. Politisk relevante konfliktlinjer og politiske partier fremlegges med norsk og nordisk politikk i dag og på 1900-tallet som empirisk bakgrunn. Partier, regjeringsmakt og styreform i Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland behandles. Betydningen i politiske valg av miljøspørsmål, klasse og kjønn tas opp. Valg og opinionsmønstre gjennomgås med fokus på parlamentsvalg i Norge og folkeavstemninger i Norden. Sosiale bevegelser, aksjoner, interesseorganisasjoner og medier er vesentlige for den politiske deltakelsen, og behandles også. Representasjon, nasjonalforsamlinger og den utøvende statsmakt presenteres med nordisk politikk som empirisk grunnlag. Studenten vil ha fordel av å ha gjennomført Exphil (SFIL1110 eller SFIL1114), Exfac (SFAC1120 eller SFAC1123) og Introduksjonsemnet i statsvitenskap (SINT1130 eller SINT1133) før man tar eksamen i SKPB LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, seminarer, individuell veiledning, individuell essay-skriving. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen. 5. DELTAGELSE Ingen

25 Side 25/50 6. VURDERING Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering er todelt: Individuelt essay samt en 4 timers skriftlig slutteksamen. Det skal utarbeides et individuelt essay fra hver student. Det skal ha et tema som forhåndgodkjennes av foreleseren senest tre uker før essayet leveres inn. Hver student må i løpet av emnets undervisningsperiode kort presentere sin ide til essay/ paper for de andre studentene på emnet samt til foreleser (Presentasjonen skal normalt skje muntlig på seminar som holdes i emnet). Det blir etter disse linjer en obligatorisk prosess i månedene forut for innlevering av essayet: Ca 4 til 8 uker etter at emnets undervisning har startet, må hver student ha levert til faglærer ett kort problemstillingsnotat om det planlagte essayet. Notatet skal være på maksimum en side, og notatet skal oppgi essayets planlagte tema, foreløpige problemstilling, samt kort gjøre rede for litteratur og referanser en vil bygge essayet på. Disse notatene fra studentene skal også legges frem for alle emnets studenter på seminar og der bli gjenstand for uhøytidelig diskusjon. Hver student må etter tur muntlig fortelle kort på seminaret om det problemstillingsnotatet en selv har laget, samt være tilstede under diskusjonen etterpå. Hvis en student etter dette skulle skifte tema for essayet, må endringen skje i forståelse med faglæreren. Nærmere opplysninger om størrelse og form på essayet vil gis ved semesterstart. Gjennom semesteret arbeider studentene med hvert sitt individuelle essay som skal ha en problemstilling godkjent av foreleseren (faglæreren). Essayet må være levert innen den fastsatte tidsfrist (opplyses av foreleser når emnets undervisning begynner). Den avsluttende fire timers skriftlige individuelle eksamen og essayet bedømmes med én felles karakter. Essayet leveres med kandidatens navn påført. På avsluttende eksamen nyttes kandidatnummer. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakterer A-F. Hjelpemidler til eksamen Standard. 7. LITTERATUR Øverst i pensumlisten nevnes de viktigste pensumbøkene i emnet (forbehold om endringer): Fullstendig pensum (med forbehold om justeringer): Introduksjon til komparativ politikk Østerud, Øyvind (2007): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget 4. utgave. Kap. 16. "Nasjonalstat og nasjonalisme", kap. 17. "Politisk ideologi", kap. 18. "Politisk kultur", kap. 19. "Valg, partisystem og politisk deltakelse". Norge og Norden: politiske partier og valg Arter, David (2008): Scandinavian politics today. Manchester: Manchester University Press. Kap. 3. "The emergence of the Scandinavian party system(s)" Kap. 4. "The historic strength of the five main types of party" Kap. 5. "'Earthquake elections' and the new politics" Kap. 6. "Party system change since 1970" Kap. 11. "Nordic government(s): parliamentary, presidential or prime ministerial?"

26 Side 26/50 Heidar, Knut, Einar Berntzen og Elisabeth Bakke (red.) (2008), Politikk i Europa. Partier, regjeringsmakt, styreform, Oslo: Universitetsforlaget, Del 1: Nordisk konsensuspolitikk, inkluderer kap. 2: "Norge", kap. 3: "Sverige", kap. 4: "Danmark", kap. 5: "Finland" og kap. 6: "Island" Rokkan, Stein (1987): Stat, nasjon, klasse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5. "Numerisk demokrati og korporativ pluralisme", kap. 6. "Geografi, religion og sosial klasse: Kryssende konfliktlinjer i norsk politikk". Politisk representasjon Narud, Hanne Marthe og Henry Valen (2007): Demokrati og ansvar. Politisk representasjon i et flerpartisystem. Oslo: Damm. Kap. 2. "Representasjonsideologier", kap. 4. "Politisk rekruttering", kap. 10. "Regjeringsformer", kap. 11. "Ansvarliggjøring og systemrespons". Folkeavstemninger i Norge og Norden Bjørklund, Tor (1997): Hundre år med folkeavstemninger. Norge og Norden Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1. "Idegrunnlag og ulike former for folkeavstemninger". Kap. 3. "Folkeavstemninger i Norden". Kap. 7. "Hundre år med folkeavstemninger, ". KOMPENDIER OG FEM ARTIKLER Bidrag merket K er samlet i kompendier eller legges ut på Fronter. Kjennetegn ved komparativ politikk Peters, Guy B. (1998): Comparative Politics: Theory and methods. Houndmills: Macmillan. Kap. 1: "The importance of comparison" K Valgordning Aardal, Bernt (2010), Den norske stortingsvalgordningen og dens politiske konsekvenser, Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 02/2010: Lenke Bergh, Johannes, Tor Bjørklund og Ottar Hellevik (2010), Personutvelgingen i norske valg, Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 02/2010: Lenke Det norske partisystemet Heidar, Knut (2005): 'Norwegian Parties and the Party System: Steadfast and Changing', West European Politics 28: Lenke Urwin, Derek W. (1997): The Norwegian Party System from the 1880s to the 1990s, Kap 2 i Lars Svåsand og Kaare Strøm (red.): Challenges to Political Parties: The Case of Norway. K Opinion, nye konfliktlinjer og nye partier Aardal, Bernt (2007): Kap. 2."Saker og standpunkter". Kap. 3. "Holdninger og ideologisk struktur". Kap. 4. "Ideologiske dimensjoner og stemmegivning: Gir store velgervandringer nye mønstre? (Fronter), i Bernt Aardal (red.): Norske velgere. En studie av stortingsvalget Oslo: Damm. K Knutsen, Oddbjørn (1997): "From Old Politics to New Politics: The Development of Environmental Protection as a Party Cleavage, Kap. 11 i Lars Svåsand og Kaare Strøm (red.): Challenges to Political Parties: The Case of Norway. Ann Arbor: The University of Michigan Press K

27 Side 27/50 Knutsen, Oddbjørn (2004): "Voters and social cleavages", Kap. 4 i Knut Heidar (red.): Nordic politics. Comparative perspectives. Oslo: Universitetsforlaget K Bjørklund, Tor og Jørgen Goul Andersen (2007): "Radical Right in Scandinavia", oversatt til spansk og publisert i Miguel Angel Simon (ed.) (2007), La extrema derecha en Europa desde 1945 a nuestros dias. Madrid: Tecnos K Partitypologier Sartori, Giovanni (1990): "A typology of party systems", Kap. 24 i Peter Mair (red.): The West European party system. Oxford: Oxford University Press K Lane, Jan-Erik & Svante Ersson (1999): "Party systems", s i Politics and society in Western Europe 4. utgave. London: Sage K Mair, Peter & Cas Mudde (1998): 'The party family and its study', Annual review of political science 1: Lenke Heidar, Knut og Jo Saglie (2002): Hva skjer med partiene?. Deler av kap. 2 (s ): "Det nye nettverkspartiet?". Oslo: Gyldendal. K Medier Allern, Sigurd (2004): "Fra politikermakt til journalistmakt. Programlederroller i fjernsynsvalgkampen ", Kap. 6 i Bernt Aardal m.fl. (red.): I valgkampens hete. Oslo: Universitetsforlaget K Aksjoner og direkte deltakelse Bjørklund, Tor og Jo Saglie (2009), "Ensaksdeltakelse: om underskriftskampanjer og politikerkontakt" i Jo Saglie, red. Det nære demokratiet lokalvalg og lokal deltakelse, Oslo: Abstrakt forlag s K Togeby, Lise (1993): Grass roots participation in the Nordic Countries, European Journal of Political Research, 24: Lenke Kjønn og politikk Christensen, Ann-Dorte og Nina C. Raaum (1999): "Politiske mobiliseringsmodeller", kap. 1 i Christina Bergqvist m.fl. (red.): Likestilte demokratier? Kjønn og politikk i Norden. Oslo: Universitetsforlaget K Raaum, Nina C. (1999a): "Kvinner i offisiell politikk: historiske utviklingslinjer", Kap. 2 i Christina Bergquist m.fl.(red.): Likestilte demokratier? Kjønn og politikk i Norden. Oslo: Universitetsforlaget K Skjeie Hege og Mari Teigen (2003), Menn imellom. Mannsdominans og likestillingspolitikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 2: Likestilling: Forhandlet kompromiss. K