Studieplan studieår Bachelor i statsvitenskap og menneskerettigheter. Kull 2014

Transkript

1 Studieplan studieår Bachelor i statsvitenskap og menneskerettigheter Kull 2014 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks Kongsberg. Tlf

2 Side 2/10 Endringshistorikk Dato Sign Endring H.S-S. Justert emnestruktur pga start i Drammen 2010 etter flytting H.S-S. Ny emnestruktur pga samordning i Drammen H.S-S. Inn på HBV-mal, endring av arbeidskrav to emner Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Læringsutbytte... 3 Opptakskrav... 4 Kvalifikasjoner... 4 Internasjonalisering... 4 Prinsipper for valg av læringsformer... 5 Informasjonskompetanse... 5 Studieinnhold... 5 Innledning Dette er studieplanen for landets eneste bachelorprogram som kombinerer statsvitenskap med menneskerettigheter og tverrkulturell kommunikasjon. Bachelorprogrammet i statsvitenskap med 27,5 studiepoeng menneskerettigheter og tverrkulturell kommunikasjon er et samfunnsvitenskapelig utdanningrogram. Kortform av navnet er bachelor i statsvitenskap og menneskerettigheter. Det er ikke praksis i studiene. Bachelorprogrammet i statsvitenskap og menneskerettigheter kan tjene som opptaksgrunnlag for Master i Human Rights & Multiculturalism ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Bachelorprogrammet er også anerkjent av Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo som opptaksgrunnlag for masterstudier i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Bachelorprogrammet i statsvitenskap og menneskerettigheter hører pr 2014 inn under Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap, Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). Statsvitenskap som utgjør brorparten av programmet- er et fag som beskriver, analyserer, forklarer og evaluerer politiske beslutningrosesser og maktforhold på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Man er opptatt av offentlige institusjoner, offentlig administrasjon og hva f eks kommunalpolitikk og velferdolitikk er. I faget informeres det om hvordan det politiske systemet i Norge fungerer og hvordan de politiske partier og interessegrupper arbeider for å skaffe seg innflytelse. Det blir fokusert på forskjeller og likheter mellom ulike politiske system i utvalgte land, esielt nordiske og europeiske land. Politiske institusjoner og ulike fordelingrosesser står også sentralt i studiet av internasjonale forhold. Samarbeidet i EU blir presentert og innholdet i globaliseringsdebatten analysert. Likeledes rolle og funksjon til slike internasjonale organisasjoner som WTO, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Innenfor statsvitenskapen fokuseres det også på viktige sider ved norsk utenrikolitikk. Et sentralt ørsmål i samfunnsvitenskapelig analyse er hvordan både institusjoner og maktforholdene i samfunnet påvirker menneskers politiske sikkerhet og økonomiske og sosiale velferd. Hensynet til

3 Side 3/10 menneskerettighetene står her sentralt. Innsikt i menneskerettighetenes fundament og rettsvernet omkring disse står derfor sentralt utover de statsvitenskapelige emnene (fagmodulene). Kombinasjonen av menneskerettigheter og tverrkulturell kommunikasjon med det statsvitenskapelige tyngdepunktet forsterker en basiskompetanse på toleranseferdigheter og rettighetsutøvelse i lokale, nasjonale så vel som internasjonale omgivelser. Studiet gir en allsidig bakgrunn med gode karrieremuligheter innenfor offentlig så vel som privat sektor. Læringsutbytte bachelorgrad Fullført bachelorgrad i statsvitenskap og menneskerettigheter skal ha gitt studenten innsikt og kunnskaper om: Politisk filosofi og idéhistorie, herunder innsikt i klassisk filosofi så vel som demokratiteori, politisk regimeteori og ulike politiske beslutningrinsipper Politiske prosesser på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan Institusjoners betydning for fordeling av makt og innflytelse på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan Ulike politiske systemer og demokratimodeller, bl a om de politiske systemer i de nordiske og andre europeiske land Internasjonal politikk elig metode og statistikk I tillegg skal studentene utvikle innsikt og kunnskap om menneskerettighetenes plass i det flerkulturelle samfunn. Kravene her er: at studentene tilegner seg innsikt og handlingskompetanse i forhold til reekt for menneskerettighetene i Norge og internasjonalt at studentene utvikler kompetanse til å forstå og forholde seg konstruktivt til kulturelle uenigheter og tverrkulturell kommunikasjon I læringsutbyttet inngår også ferdigheter. En som har gjennomført bachelorprogrammet i statsvitenskap og menneskerettigheter skal kunne: -Kommunisere effektivt og kunne gjennomføre teoretiske og empiriske drøftinger i en skriftlig form. -Anvende metoder og tilnærminger som er passende for å tolke og samle den informasjon og kunnskap som er relevant for fagområdet statsvitenskap. -Beskrive de grunnleggende strukturer og prosesser ved styringssystemer samt disse systemenes teoretiske begrunnelser og implikasjoner, som skal kunne sees i sammenheng med et virksomt medborgerskap. -Formulere og tydeliggjøre faglige problemstillinger og analysere, omtale og gjøre rede for relevant tematikk og sentrale teorier innen de statsvitenskapelige underdisiplinene I læringsutbyttet er videre generell kompetanse en del: En som har graden skal kunne: -Gjennomføre korte selvstendige utredninger innen statsvitenskap og menneskerettigheter og ha en basis for å gjennomføre egne forskningrosjekter av faglig relevans. -Bruke samfunnsvitenskapelige resonnementer og -teorier til analyse av et bredt ekter av politiske ørsmål og problemstillinger; -Anvende analytiske verktøy for å analysere og finne ut av politiske diutter, politisk informasjon og politiske teorier. -Generere og bidra til å teste hypoteser om politiske prosesser, relasjoner og institusjoner samt å delta i akademisk analyse og tolkning av politiske ideer, argumenter og fenomener;

4 Side 4/10 Fullført studium gir også studenten en styrket kompetanse i en rekke allmenne ferdigheter: Å kunne lese og forstå ulike fagtekster på norsk og engelsk, forståelse for statistikk og vitenskapsteori, forståelse for relasjoner mellom teorier og opplysninger om virkeligheten, skrivetrening, erfaring i selvstendig arbeid, erfaring med informasjonssøking, informasjonstilegnelse og å presentere analyser, styrket forståelse av forhold i andre land inkl historie, øving i refleksjon over aktuelle sosiale fenomener med mer. Kunnskap om Norge, Norden, Europa samt institusjoner og prosesser av global art inngår også. Alle disse elementer er med i det som kan kalles en generalistkompetanse. Opptakskrav Allmenn studiekompetanse. Det forutsettes bl a at programstudentene både behersker det norske råk og kan nok engelsk slik at de kan venne seg til å lese engelske fagtekster. Kvalifikasjoner Bachelor i statsvitenskap gir en generalistkompetanse. Studiet gir slik kompetanse som vil sikre opptak på masternivå ved Universitetet i Oslo og de øvrige institusjonene i det norske universitets- og høgskolesystemet der det tilbys mastergrad i statsvitenskap. Master i statsvitenskap er en gunstig utdanning for arbeid i offentlig forvaltning (departementer, direktorater, ytre etater osv), i ulike organisasjoner som jobber internasjonalt, i store bedrifter, rådgivningsfirma og i meningsmålingsinstitutter. Denne bachelorens kombinasjon av statsvitenskap, menneskerettigheter og tverrkulturell kommunikasjon vil også danne et utmerket grunnlag for videre studier i Master i Human rights & Multiculturalism i Drammen. Dette bachelorprogrammet inneholder også obligatoriske jobb-rettede emner som Innføring i Markedsføring, Kommunikasjon/påvirkning, samt i Prosjektledelse. Når studenten velger sine frie emner kan det være klokt å ta hensyn til hvilke yrkesområder hun/han ønsker å senere jobbe innenfor. De som ikke tar master, finner vanligvis jobber i kommunal forvaltning, utdanning, media, organisasjoner, bedrifter osv. Internasjonalisering I det 5. semester av dette programmet er det åpent for at studentene i programmet kan studere i utlandet og ta frie emner (eller bli i Drammen og ta frie emner der). Høgskolen har samarbeidsavtaler med en rekke utdanningsinstitusjoner i utlandet, og disse institusjonene kan ta imot utvekslingsstudenter fra høgskolen. Det minnes om at emnene i dette programmets 6. semester er obligatoriske! Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap har kontakter ved flere læreinstitusjoner i utlandet. For å legge til rette for utveksling av studenter vil en søke å inngå avtaler om studentutveksling med noen av disse universitetene, som befinner seg i Sør-Afrika, Nord-Irland, Bosnia-Hercegovina, Latvia, Danmark og USA. I tråd med dette kan det eventuelt skje at enkelte emner på 2. og 3. år får engelsk som råk på forelesninger og seminarer, av hensyn til studenter fra utlandet som ønsker å studere statsvitenskap-mr hos oss.

5 Side 5/10 Prinsipper for valg av læringsformer Undervisningen i bachelorprogrammet består av forelesninger, seminarer og veiledning. Evaluering og eksamen er basert bl.a. på innleveringsoppgave over oppgitt tema på noen emner, men med semesteroppgave i tillegg til eksamen på visse emner i 2. og 3. studieår eller essay over selvvalgt tema. På så å si alle emner avholdes det i tillegg skriftlig skoleeksamen når emnets undervisning er avsluttet. Mappeevaluering benyttes også på noen emner. Det benyttes en karakterskala i fem trinn fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått. Informasjonskompetanse Gjennom obligatoriske oppgaver ved siden av skoleeksamen i mange emner, via to metodeemner på 7,5 hver, og gjennom studentessays skrevet under veiledning, lærer studentene å finne og nyttiggjøre seg informasjon i sin egen læring og forskning. Disse tiltakene gir også erfaring med bruk av ulike informasjonskilder, kildekritikk, søkestrategier og god kildereferanse i tekst. Studenten må kjenne til aktuelle informasjonskilder, både elektroniske og trykte for fagområdet, og må kunne vurdere disse kildene kritisk, vite hva slags krav som stilles til siteringer og annen bruk av kildene samt krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger Studieinnhold Bachelorstudiet i statsvitenskap legger opp til en normert studieprogresjon på 30 studiepoeng pr. semester. Det meste av programmet er obligatorisk, og det finnes fire typer obligatoriske emner: de forberedende emnene (røde), de statsvitenskapelige (blå), emner i menneskerettigheter og tverrkulturell kommunikasjon i flerkulturelle samfunn jobb-rettede emner (svarte emner). De forberedende emnene handler om forståelse av hvordan moderne vitenskap bygger på en meget lang intellektuell utvikling, og de handler om forståelse av samfunnsvitenskapenes fremvekst på og 1900-tallet. Programmets statsvitenskapelige emner ligger i læringsmål og pensum nær tilsvarende emner ved de største universitetene i Norge. De 27,5 i menneskerettigheter og det tverrkulturelle er mer tverrfaglige, de inneholder både statsvitenskap, folkerett (internasjonal jus), sosiologi og sosialantropologi. Tredje år av programmet inneholder om høsten 30 studiepoeng frie emner. De frie emnene kan tas ved andre programmer på høgskolen, ved andre universiteter og høgskoler i Norge, eller i utlandet. De frie emnene velges av studenten selv innenfor hva som er mulig å få ta. Frie emner må holde et slikt nivå at de kan anerkjennes som høyere utdanning i den norske betydningen av høyere utdanning. Frie emner må ikke overlappe vesentlig med andre emner studenten har i graden sin. Forberedende emner (SFIL1114, SFAC1123) Statsvitenskaplige emner (Blå emner) Menneskerettigheter og tverrkulturell kommunikasjon Jobb-rettede emner (svarte emner) Frie emner (5. semester) Totalt: 17,5 82,5 27,5 22, Alternative frie emner på HBV De studentene som ikke ønsker de frie emner som Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap kan tilby i Drammen, kan søke om å få ta emner på høgskolens andre studiesteder. Emner innen Anvendt samfunnsøkonomi, offentlig økonomi og makroøkonomi er ofte interessante. Slik søknad bør gjøres i en e-post til studieleder for bachelor statsvit-mr, som så kan bringe foreørselen videre til rette vedkommende.

6 Side 6/10 Røde emner: Forberedende emner. Blå emner: Statsvitenskaplige emner. Grønne emner: Menneskerettigheter og tverrkulturell kommunikasjon. Emnestruktur for bachelor statsvitenskap i Drammen fra høsten 2014: 1. sem 2. sem 3. sem 4. sem 5. sem 6. sem Markedsføring 7,5 SINT1133, Introduksjon til statsvitenskap, 7,5 SFIL1114, exphil: filosofihistorie med etikk, 10 Offentlig politikk og administrasjon 5 SFAC1123, Hva er samfunnsvitenskap, (exfac) 7,5 Kommunikasjon og påvirkning 7,5 elig metode 7,5 Politisk teori 10 Kvantitativ samfunnsvitenskapelig metode 7,5 Tverrkulturell kommunikasjon, 7,5 Offentlig politikk og administrasjon2, på 5 Internasjonale Menneskerettigheter 10 Internasjonal politikk1, 10 studiepoeng Komparativ politikk1, 10 studiepoeng Prosjektledelse 7,5 Utenlandsstudier (eller 4 emner (30 ) i Drammen som tilbys av andre programmer 1 ) 30 32, , Internasjonale Menneskerettigheter2, 10 Komparativ politikk 2, 10 Internasjonal politikk2, 10 Røde emner: Exphil er et forkurs til annet teoristoff i programmet, for bachelor statsvit er det ikke minst viktig som et forkurs til Politisk teori. «Hva er samfunnsvitenskap-exfac» er et forkurs til undervisning i samfunnsvitenskapelig metode og bør om mulig ha mye av sin undervisning tidlig i semesteret. Disse to er også nødvendige for å kvalifisere til div masterprogrammer, ikke minst i statsvitenskap ved norske universiteter, Blå emner: Er statsvitenskapelige disiplinemner, grunnlag for master statsvitenskap blant annet. Grønne emner: Menneskerettigheter og tverrkulturell kommunikasjon (blir sammen med statsvitenskapelige emner grunnlag for master HRMC), Svarte emner: De er fra andre programmer på samme fakultet i Drammen, de gir praktiske jobbferdigheter for dem som ikke tar master, kan evt danne grunnlag for videre studier innen fakultetet i noe annet enn HRMC. Normer for fritak fra obligatoriske emner Studenter som før opptak i dette programmet har bestått både 10 exphil og 10 exfac, kan etter søknad få innvilget fritak fra SFIL1114 og SFAC1123. Studenter som søker om at emner fra andre institusjoner skal erstatte obligatoriske emner i dette bachelorprogrammet, må påregne at erstatningsemner skal ha både læringsmål, størrelse i studiepoeng og faglig nivå bra og dekkende nok til at det ikke kan oppstå saklig tvil om erstatningsemnet faktisk dekker opp for det obligatoriske emnet som tilbys i dette programmet. For å sikre at målet om at dette programmet fører frem til de gode og tilsiktede mastermuligheter, vil esielt blå og grønne emner ha en streng fritakraksis. 1 De som ser ut til å være aktuelle for høsten 2016 nå er: Arrangements-ledelse; Forbruker-adferd og merkebygging; Organisasjons-teori; Tekst som design-element; Makro-økonomi; Mikro-økonomi.

7 Side 7/10 Valg i sjette semester: Alle emnene i sjette semester (totalt 30 ) er obligatoriske. Både Internasjonal politikk 2 og Internasjonale menneskerettigheter 2 er i to varianter, men pensum og læringsmål er de samme for hver variant. Det er vurderingsformene som er ulike. Velger man SIPP3171 i Internasjonal politikk2, må man velge SMRP3194 i Internasjonale menneskerettigheter 2. Velger man SIPP3175 i Internasjonal politikk2, må man velge SMRP3195 i Internasjonale menneskerettigheter 2. Tabell 2 1.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SFIL1114 Exphil - filosofihistorie med etikk 10 Tre oblig hjemmeoppgaver med en felles karakter som teller 40 %, skoleeksamen på 3 timer som teller 60 %. BMAR2010D Markedsføring 7,5 Innleveringer uten karakter. Skoleeksamen på 5 timer med karakter. SINT1133 SOPA1161 Introduksjon til statsvitenskap Offentlig Politikk & administrasjon 1 Totalt 30 7,5 En innleveringsoppgave som skal godkjennes, 4 timer skoleeksamen 5 3 timers skoleeksamen VISMET200 VISKOM101 2.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SFAC1123 Hva er 7,5 En innleveringsoppgave samfunnsvitenskap? (exfac) som skal godkjennes, 4 timer skoleeksamen SPOL1150 Politisk teori 10 Innlevering(er) som teller 25 % av karakteren, 4 timers skoleeksamen som teller elig metode Kommunikasjon og påvirkning Totalt 32,5 75 %. 7,5 En innlevering, 4 timers skoleeksamen 7,5 Innleveringer uten karakter. Skoleeksamen på 4 timer med karakter.

8 Side 8/10 3.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SMET2143 Kvantitativ 7,5 Innleveringsoppgave: samfunnsvitenskapelig metode godkjent/ikke-godkjent; obligatorisk deltakelse i øvinger med en avsluttende praktisk test som må godkjennes; 4 timers skole-eksamen SFLE2105 Tverrkulturell 7,5 Skoleeksamen 4 timer. SMRB2192 SOPA2165 kommunikasjon Internasjonale menneskerettigheter 1 Offentlig Politikk & administrasjon 2 Totalt Obligatorisk oppgave som må være godkjent + skoleeksamen 4 timer. 5 3 timers skoleeksamen 4.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SIPB2170 Internasjonal politikk 1 10 En innlevering som teller 25 % av karakteren, 4 timers skoleeksamen som teller SKPB2180 Komparativ politikk 1 75 %. 10 Tre oblig hjemmeoppgaver med en felles karakter som teller 30 %, skoleeksamen på 4 timer som teller 70 %. ARR105 Prosjektledelse 7,5 Gruppeoppgave som teller 40 %, individuell skriftlig eksamen som teller 60 %. Totalt 27,5 5.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform (Fritt emne) 7,5 (Fritt emne) 7,5 (Fritt emne) 7,5 (Fritt emne) 7,5 Totalt 30

9 Side 9/10 6.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform SKPP3181 Komparativ politikk 2 10 Tre oblig hjemmeoppgaver med en felles karakter som teller 30 %, skoleeksamen på 4 SIPP3171 SIPP3175 SMRP3195 SMRP3194 Internasjonal politikk 2 Internasjonal politikk 2 Internasj.men neskerettigheter2 Internasj.men neskerettigheter2 Totalt 30 timer som teller 70 %. 10 En innlevering som teller 20 % av karakteren, 4 timers skoleeksamen som teller 80 %. 10 En innlevering som teller 80 % av karakteren, 2 timers skoleeksamen som teller 20 %. 10 En innlevering som teller 20 % av karakteren, 4 timers skoleeksamen som teller 80 %. 10 En innlevering som teller 80 % av karakteren, 2 timers skoleeksamen som teller 20 %. Utfasing av studieplanen av 2012 De emnene i gammel studieplan for bachelor statsvitenskap-mr som er beregnet på tredjeårsstudenter i dette programmet, og som produseres av Institutt for kommunikasjon og organisasjon, vil fortsatt undervises i Gammel studieplan utfases slik at i studieåret er det bare dens tredjeårs-emner som undervises. Slik var den:

10 Side 10/10 Bachelor statsvitenskap og menneskerettigheter for 2012-kullet: Semester 1 -høst SFIL1114 Exphil: SFAC1123 Hva er filosofihistorie med etikk, samfunnsvitenskap? (Exfac) 10 7,5 Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne vår VISKOM100 Språk og kommunikasjon, 7,5 3 - høst SKPB2180 Komparativ Politikk 1, vår SKPP2181 Komparativ Politikk 2, høst(fritt emne, mulig å ta:) 6 - vår VISMET200 elig metode, 7,5 SIPB2170 Internasjonal Politikk 1, 10 SIPP2171 Internasjonal Politikk 2, 10 SINT1133 Introduksjon til Statsvitenskap 7,5 SPOL1150 Politisk teori 10 Organisasjon og ledelse SMRP3193 Internasjonale 7,5 eller Markedsføring. menneskerettigheter påbygningsemne 15 7,5 (fritt emne, mulig å ta:) Mikroøkonomi eller Strategisk ledelse og foretaksetikk 7,5 2 (fritt emne, mulig å ta:) Arrangement og samfunn, 7,5 SOPA1160 Offentlig Politikk & Administrasjon 1, 10. SMRB2191 SOPA2163 Innlevering i Menneskerettigheter 1, 7,5 Offentlig Pol & Adm, 2,5. Godkjent/ ikkegodkjent SMET2143 SREG2185 elig Statsvitenskapelig metode, kvantitativ, 7,5 seminar om politikk i en region, 2,5. Består av seminar med en obligatorisk Innlevering. (fritt emne, mulig å ta:) Prosjektledelse, 7,5 SFLE3103 Det flerkulturelle samfunn 7,5 SOPA3164 Offentlig Politikk & Administrasjon i velferdsstaten, 7,5. Studenter som ønsker andre frie emner enn de i Drammen, kan søke seg til emner på andre steder i HBV. For eksempel offentlig økonomi eller anvendt økonomi i Kongsberg eller Hønefoss. 2 Studentene bes undersøke nærmere om det tilbys andre emner i Drammen også.