Handlingsplan vold i nære relasjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan vold i nære relasjoner 2014-2018"

Transkript

1 Innhold Bakgrunn... 2 Beskrivelse av temaområdene vold i nære relasjoner... 2 Definisjoner... 2 Nasjonale føringer Vold i nære relasjoner... 3 Omfang av vold i nære relasjoner... 4 Nasjonale føringer mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensinger av unges frihet Omfang av tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Nasjonale føringer i arbeid mot voldtekt... 6 Voldtekter... 7 Overgripere... 8 Situasjonsbeskrivelse Trondheim... 8 Tiltak i kommunen for voldsutsatte... 9 Krisesenteret... 9 Kriseplasser og botiltilbud for rusmisbrukende kvinner Støttesenter for fornærmede i straffesak Bo - og støttetilbud Flerkulturelt informasjons og dialogsenter i Trondheim Overgrepsmottak ved St. Olavs Hospital Samrådet Ressursbanken Voldskoordinator Samarbeid med politiet Nasjonale tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Røde kors telefon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Regionale koordinatorer Status tiltaksliste fra Handlingsplanen vold mot kvinner (2007) Drøfting av resultat av arbeidet med vold mot kvinner og nye mål Mål for Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

2 Handlingsplan vold i nære relasjoner Bakgrunn Trondheim bystyre vedtok i 2007 Handlingsplan vold mot kvinner, arkivsak 06/ Det er gitt statusrapport til formannskapet i 2009 (arkivsak 09/905). Rådmannen legger nå frem en revidering av planen, og foreslår at den omhandler vold i nære relasjoner; dvs. vold både mot kvinner og menn. Planen vil ikke omhandle voksnes vold mot barn. Rådmannen har tidligere laget en egen plan for arbeidet mot seksuelle overgrep på barn, journalpost 12/ I formannskapet den arkivsak 11/166 fattet formannskapet vedtak om at rådmannen skulle lage et forslag til handlingsplan med konkrete tiltak mot seksuelle overgrep, med fokus på både forebygging og tiltak / tilbud i etterkant av overgrepet. Rådmannen ønsker å se disse to handlingsplaner i sammenheng og har utarbeidet forslag til handlingsplan som omhandler både vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep på voksne. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er uttrykk for vold i nære relasjoner og hører dermed hjemme i denne planen. Den beskriver både nasjonale, regionale og lokale tiltak knyttet til denne problemstilling, men den er ikke uttømmende. Det er mange tiltak som er ikke er beskrevet her da de ville ta alt for stor plass. De finnes beskrevne i de nasjonale handlingsplanene som det vises til. Beskrivelse av temaområdene vold i nære relasjoner Definisjoner Begrepet vold i nære relasjoner gjelder begge kjønn, alle aldersgrupper og i ulike kulturer. Begrepet viser til at volden ofte forekommer mellom mennesker som kjenner hverandre, står hverandre nær, eller hvor det eksisterer et avhengighetsforhold. Vold kan omfatte alt fra fysisk vold, seksuelle overgrep og kjønnslemlestelse til psykisk vold som inkluderer trusler om vold, sosial vold med isolasjon eller begrensninger av kontakter. Den omfatter også vold i form av kontroll med økonomiske ressurser. Tvangsekteskap kan defineres som psykisk vold. Volden kan ha mange ulike former. Den kan deles opp i vold som er grov og gjentagende og/eller kontrollerende, eller den vold som er episodisk og ikke speiler samme maktforhold. I den episodiske volden finnes det ikke noen klar kjønnsprofil. Når det gjelder de mest 2

3 alvorlige overgrep, er det oftest kvinner som rammes og det er menn som er utøvere (St.meld. 15 Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner, 2013 ). All vold får alvorlige konsekvenser. Når det gjelder vold i nære relasjoner, kan konsekvensene bli ekstra alvorlige; volden utøves av noen man har en relasjon til og ofte i et kjærlighetsforhold. Seksuelle overgrep er handlinger som krenker seksuell integritet (Kvello2010). For begrepet voldtekt anvendes straffelovens definisjon. I følge Straffeloven 192 er voldtekt definert som: Den som: a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd, eller b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller c) ved vold eller ved truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv. Tvangsekteskap beskrives på følgende måte i Tvangsekteskap en veileder (Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI) 2009): Tvangsekteskap kan defineres som et ekteskap som organiseres på en slik måte at minst av en av ektefellene: - ikke har en reell mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for represalier, - ikke har en reell mulighet til å velge en annen partner på tvers av familiens ønsker uten å bli utsatt for represalier, - har samtykket til ekteskap etter utilbørlig press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold. Kjønnslemlestelse er en betegnelse på flere ulike inngrep på jenter eller kvinners kjønnsorgan og som er ikke er gjort av medisinske årsaker. Nasjonale føringer Vold i nære relasjoner Siden år 2000 har det vært lagt frem fire nasjonale handlingsplaner som omhandler vold i nære relasjoner. Den siste kom i 2012: 3

4 De fleste av tiltakene i disse handlingsplaner er nasjonale tiltak som departementene har ansvar for å gjennomføre. Mange av tiltakene vil også berøre kommunens borgere, bl.a. opplæring av ansatte innenfor skolen og helsevesenet. Det har også kommet en stortingsmelding St. 15 Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner ( ): Det vil komme en ny handlingsplan for perioden Alle handlingsplanene om vold i nære relasjoner har hatt som budskap at volden skal forebygges gjennom holdningsendringer i samfunnet, styrking av fagmiljøer og kompetanse. De voldsutsatte skal sikres nødvendig bistand. Behandlingstilbudene til voldsutøvere er også vektlagt. Omfang av vold i nære relasjoner Det finnes ikke undersøkelser eller statistikk i Norge som beskriver det eksakte og totale omfanget av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Mange vegrer seg å anmelde overgriper som de har nær relasjon til. Undersøkelser/statistikk vil derfor være beheftet med store mørketall. I Stortingsmelding 15 Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner anslås, basert på ulike spørreundersøkelser, at det er mellom til mennesker som hvert år utsettes for vold i en nær relasjon. Hvert år oppsøker ca personer krisesentertilbudene og/ eller anmelder forholdet til politiet. Det svenske Brottsforebyggende rådet anslår at det er kun 25 prosent av kvinnene som anmelder volden som de har blitt utsatt for fra en nærstående. I Storingsmelding 15 mener man at anmeldingshyppigheten er den samme i Norge. Begrepet vold i nære relasjoner har også forandret seg over tid, forekomsten er avhengig av definisjonen av begrepet. Derfor er det vanskelig å sammenligne studier og tall fra forskjellige land og tidsepoker. Det er likevel gjort noen undersøkelser som viser noe av omfanget av vold i samfunnet. Statistisk sentralbyrå spurte i sin levekårsundersøkelse 2007 om utsatthet for vold eller trusler i det siste året. Det var fem prosent av den voksne befolkningen som sa at de hadde vært utsatt for vold eller trussel om vold. NIBR har laget en rapport (2005) om Vold i parforhold ulike perspektiver. I studien ble voksne spurt om voldshendelser mellom nåværende eller tidligere ektefeller/ samboer. Studien viste at ni prosent av kvinner og to prosent av mennene hadde vært utsatt for grov vold av nåværende eller tidligere kjæreste. I 2003 ble det gjennomført en undersøkelse om partnervold der utvalget bestod av personer bosatt i Oslo i aldersgruppen år. 56 prosent som svarte på undersøkelsen. 11 prosent av mennene og ni prosent av kvinnene svarte at deres partner minst en gang i løpet av det 4

5 siste året hadde utøvd fysisk maktmisbruk gjennom å dytte/ puffe til, fike til, klore, lugge, sparke, eller slå med knyttet neve. Videre svarte 12 prosent av kvinnene og to prosent av mennene at de noen ganger i livet hadde mottatt alvorlige voldstrusler slik at de ble redde, drapstrusler eller trusler om å bli fysisk skadet. Det var 12 prosent av kvinnene og tre prosent i utvalget som hadde blitt utsatt for grov fysisk partnervold. I samme utvalg var det seks prosent av kvinnene og et lite antall menn som hadde blitt utsatt for seksuell tvang (tvunget eller truet til seksuelle handlinger, utsatt for voldtektsforsøk eller voldtekt). NOVA viste i sin rapport Vold og overgrep blant barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole (2007) at syv prosent av elevene hadde opplevd at mor ble utsatt for vold fra sin partner. Når det gjelder vold og overgrep mot eldre, sies det i Stortingsmelding nr 15 Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner at forekomststudier fra vestlige land i de siste fem år viser at mellom 2-4 prosent av befolkningen over 65 år utsettes for vold eller andre former for overgrep. Med samme omfang i Norge vil det tilsi at det er ca eldre kvinner og menn her i landet som er utsatt for vold eller overgrep i løpet av ett år. Vold i nære relasjoner forekommer i alle samfunnslag og i alle miljøer. Bakgrunn og livssituasjon hos den enkelte påvirker hvor utsatt man er for vold, hvordan man opplever den og muligheten å ta seg ut av den dårlige relasjonen. Det er mange faktorer som påvirker sårbarheten så som alder, kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering og sosioøkonomiske vilkår. Jo flere vanskeligheter man har, dess mer sårbar blir man for volden. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Nktvs) og dess forskere Vigdis Matheisen Olsvik har laget en kunnskapsoversikt om overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne.( 2010) I den sies det at nyere omfangstudier tyder på at overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne er like stort eller muligens noe større, enn mot kvinner uten funksjonsnedsettelser, særlig når vi inkluderer de overgrep som skjer i pleie og omsorgssituasjoner. Disse overgrep ser ut til å være over lengre tid en det som er vanlig for kvinner flest. Nasjonale føringer mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensinger av unges frihet. Det har kommet en ny Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensinger av unges frihet ( ) fra Barn, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Her peker departementet ut to hovedområder for innsats: Forebyggende innsats gjennom tiltak i skolesektoren. 5

6 God offentlig hjelp til ofre gjennom kompetanseheving i offentlig sektor og samordning av det offentlige tilbudet. Tilbudet skal tilpasses brukers behov og innsatsen samordnes med arbeidet mot vold i nære relasjoner. Man skal fortsette arbeidet mot kjønnslemlestelse i helsevesenet. Omfang av tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det finns ikke noen sikre tall på hvor mange som utsettes for tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse i Norge. Det er vanskelig å få frem de reelle tallene, da dette er et tabuområde. De personer som er utsatt for tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse i Norge, kan henvende seg til mange ulike innstanser; politiet, skole, NAV, barnevernstjenesten, helsevesenet og alle disse har forskjellige registre. Det er ikke mulig å opprette et felles register som kan brukes av flere myndigheter for å registrere denne volden. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har et kompetanseteam som arbeider med saker som handler om ulike former av æresrelatert vold. I de siste fem årene har de arbeidet med 1390 saker. Av disse var 258 gjennomført tvangsekteskap og 343 saker handlet om trusler / vold. I 2009 utgjorde jentenes andel 91 prosent av alle saker, og i 2010 så var den 82 prosent. Det kan tyde på at andelen saker som berører gutter er økende. I en evaluering av den nasjonale handlingsplan mot tvangsekteskap utført av Institutt for samfunnsforskning (2011) har man spurt ulike innstanser om antall saker handler om tvangsekteskap de har jobbet med i 2009 og Barnevernet og NAV og har ikke hatt noen økning. Minoritetsrådgiverne ved skolene melder om noen flere saker ved den siste tellingen. Familievoldskoordinatorene ved politiet melder om en markant økning av saker fra 2009 til Det samme meldes også fra de fem utenriksstasjonene der man har integrasjonsrådgivere. Antallet saker er likevel relativt få, og man har ikke hatt samme utvalg ved de to undersøkelsene slik at man skal være forsiktig med tolkning av tallene. Nasjonale føringer i arbeid mot voldtekt Justis- og beredskapsdepartementet la i 2012 frem en nasjonal handlingsplan mot voldtekt for Den er forankret i flere departementer og er signert av fire ministrer; justis- og beredskapsminister Grete Faremo, barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen, helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm Eriksen og kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Det satses her på forebygging, bistand og hjelp til ofre, kvalitet i 6

7 straffesaksbehandlingen i politi og rettsapparatet, samarbeid og samordning samt kunnskap og kompetanse, alt for å gi en helhetlig innsats. Voldtekter Det finnes ikke noen nasjonal representativ studie av forekomsten av voldtekter i Norge. Derfor må man bruke de avgrensede studier av ulike befolkningsgrupper og statistikken over anmeldte forhold til politiet kan si noe om omfanget. I 2004 ble det gjort en undersøkelse i et utvalg av 8000 personer i Oslo. Av de som svarte, sa 16 prosent av kvinnene og to prosent av mennene at de hadde blitt truet eller tvungen til sex, utsatt for voldtektsforsøk eller voldtekt minst en gang etter at de hadde fylt 16 år. Av kvinnene som svarte, sa seks prosent at det var deres partner eller ekspartner som hadde begått overgrepet. De fleste ofrene kjente utøveren (Pape og Stefansen 2004). Norsk institutt for by - og regionsforskning la frem en rapport om vold i parforhold i Et spørreskjema om erfaringer med vold ble sendt til et utvalg på 7600 tilfeldig valgte kvinner og menn i alderen år, der også opplevd seksuell vold i relasjonen var med som spørsmål. Det var 2143 kvinner som svarte og som levde i parforhold. Av disse svarte 26,.8 prosent at de hadde opplevd fysisk vold, og 8,7 prosent oppgav at de hadde opplevd fysisk vold med seksuelle overgrep (Haaland, Clausen og Schei 2005). I 2011 registrerte politiet 1221 anmeldelser av voldtekt i Norge, en økning med 13,7 prosent fra De fleste ofre og gjerningspersoner er yngre enn 30 år. Voldtektene kjennetegnes av at de skjer oftest i forbindelse med fest/ uteliv, disse utgjør 34,5 prosent. Av de anmeldte voldtektene har 80,1 prosent skjedd med kjent overgriper. Voldtekter der overgriperen er ukjent for offeret og at overgrepet skjer på offentlig sted utgjør 19,1 prosent. Det er kjent at de fleste seksuallovbrudd aldri anmeldes. Voldtektsutvalget anslo at det kan være mellom voldtekter årlig i Norge. Voldtekt kan ramme alle, men visse grupper er mer utsatt en andre. Det er flest kvinner som blir voldtatt, og det er i hovedsak menn som er overgriper. Menn kan også være ofre. Forskerne mener at det er stort mørkertall når det handler om voldtekter mot menn utført av menn. Unge kvinner i slutten av tenårene og i begynnelsen er tjueårene er i følge flere studier i større grad enn øvrig befolkning utsatt for voldtekt. I ungdomstiden utforsker jenter og gutter sin seksualitet, samtidig som de bruker rusmidler. Det er derfor viktig å fokusere på ungdommer og unge voksne i arbeidet med å forebygge voldtekter. I følge flere norske studier kan man se en sammenheng mellom seksuelle overgrep i barndommen og utsatthet for seksuelle overgrep også i voksen alder (Schei 1990, Pape og Stefansen 2004). 7

8 I en undersøkelse fant man en sammenheng mellom å ha vært utsatt for voldtekt og lav utdannelse, dårlig råd, svak tilknytning til arbeidslivet, svakt sosialt nettverk og at man er oftere beruset (Pape og Stefansen 2004). I Oslo politidistrikts voldtektsrapport fra 2010 har man identifisert fire typer av voldtekter: festrelaterte voldtekter, relasjonsvoldtekter, sårbarhetsvoldtekter og overfallsvoldtekter. I sårbarhetsvoldtekter er ofret særskilt sårbar og mangler ofte sosialt nettverk. I følge rapporten sliter de med å komme ut av sin livssituasjon og kan utsettes for krenkelser flere ganger. Personer som kan være ekstra utsatt for sårbarhetsvoldtekter, er personer med prostitusjonserfaring, personer fra rusmiljøet og personer med nedsatt funksjonsevne. Det finns studier som viser at disse overgrep varer over lengre tid og ofte er av mer alvorlig karakter (Olsvik 2010). I problemstillinger som handler om tvangsekteskap og æresrelatert vold, kan voldtekter være en faktor. Hvis et ekteskap inngås med tvang, kan det seksuelle samlivet beskrives som voldtekt. Overgripere I dag er det lite tilgjengelig kunnskap om hvem som begår voldtekt i Norge. En studie fra 2011 viste at voldtektsdømte ofte var dømt for flere forhold og hadde vold - og rusproblemer. Kripos gjorde i 2011 en undersøkelse over overgriperne i overfallsvoldtekter, og fant at menn med ikke norsk bakgrunn var overrepresentert i statistikken. Kripos antar at ca 80 prosent av alle voldtekter utføres av en kjent gjerningsperson for offeret og er dermed ikke definert som en overfallsvoldtekt. I følge Oslo politidistrikts voldtektsrapporter fra 2010 er de fleste gjerningsmennene europeiske - de fleste norske- når det gjelder de fleste voldtekter, bortsett fra overfallsvoldtektene. Situasjonsbeskrivelse Trondheim Tall for familievold /voldtekt/kjønnslemlestelse som er anmeldt i Trondheim per år: Type vold Familievold Voldtekt Kjønnslemlestelse I tabellen over vises antall anmeldelser til politiet. Det var 234 anmeldelser til politiet om familievold i Trondheim i 2012, tallene har i de siste 7 årene variert fra 100 anmeldelser og til 234 pr år. 8

9 Totalt var det 328 anmeldelser om familievold i Sør - Trøndelag politidistrikt i I 59 prosent av sakene i Sør- Trøndelag var barn involvert som vitne, fornærmet eller bosatt på adressen. I 2009 var 81 prosent av de som anmeldte en familievoldssak til Sør-Trøndelag politidistrikt kvinner og 19 prosent menn. Antallet anmeldte voldtekter i Trondheim har i samme periode variert mellom 30 og 46. Det var to anmeldelser om kjønnslemlestelse i Tiltak i kommunen for voldsutsatte Krisesenteret Krisesenteret ble etablert i 1981, men i 1978 ble det etablert en krisetelefon for mishandlede og voldtatte kvinner. Senteret ble tidligere drevet av en stiftelse med mange frivillige trådte Krisesenterloven i kraft, og den fremhever at det er et offentlig ansvar å sikre at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern og helhetlig hjelp og oppfølging. Tilbudet skal bestå av heldøgns telefontjeneste, et trygt midlertidig botilbud, et tilbud for dagbrukere, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre tjenester og oppfølging i en rehabiliteringsfase. Det er etablert et interkommunalt krisesenter for kommunene Melhus, Klæbu, Malvik og Trondheim fra Midtre Gauldal er fra 2013 også med i dette samarbeid.trondheim kommune er vertskommune og driftsansvaret for krisesenteret er lagt til Oppfølgingstjenesten Midtbyen og Østbyen. Kvinner med og uten barn får plass ved senteret, menn får tilbud ved en annen lokalitet. Det er ca 13 årsverk ved senteret. Krisesenteret består av et stort hus med 9 soverom og et stort kjøkken der kvinnene lager mat til seg selv. Det er tre bad som kvinnene får dele på. Det er lekeområde for barna som befinner seg på senteret. Området er inngjerdet og er et trygt sted for kvinner og barn som bor på senteret. Senteret disponerer også plass i barnehage. Krisesentertilbudet for menn er lokalisert i et annet tiltak med heldøgnstjenester i regi av Trondheim kommune. Her er det avsatt et rom med eget bad/ toalett. Hvis det er menn med barn som søker om krisesenterplass vil det bli laget et annet egnet tilbud til dem. Personer som har mottatt ulike tjenester fra Trondheim krisesenter Antall kvinner Antall kvinner - bodøgn Antall barn

10 Antall barn bodøgn Antall menn 4 2 Antall menn - bodøgn Antall dagsamtaler Antall telefonhenvendelser Tallene i tabellen over beskriver antall kvinner, menn og barn som har fått tilbud ved Trondheim krisesenter. Mannstilbudet ble opprettet i 2011, derfor mangler tall for menn før Antall kvinner som har mottatt tilbud har i perioden variert mellom 64 og 93, antallet barn har variert mellom 24 og 68. Det har vært 2 og 4 menn som har mottatt tilbud i de siste to årene. Antall dagsamtaler, som gjelder personer som ikke har bodd på krisesenteret men ønsket samtaler, har variert mellom 31 og 54 per år. Telefonhenvendelser har variert i antall mellom 662 og Det har vært en økning av antall telefonhenvendelser over tid, men i 2012 var det en nedgang. I 2012 var det fullt belegg i ca 20 prosent av nettene. Av de 9 rommene er det i snitt brukt 7,5 rom per natt. De fleste brukerne kommer fra Trondheim. 70 prosent av brukerne er kvinner med innvandrerbakgrunn. Nasjonale tall over bruken av krisesentertilbudene viser at en stor andel av beboerne ikke har lønnsinntekt og er avhengig av offentlige ytelser. I 2010 var 30 prosent av beboerne ved krisesenterne i hel- eller deltidsjobb. Til sammenlikning var det i den øvrige kvinnelige befolkningen på samme tid 67 prosent som var i hel eller deltidsjobb. Ca 50 prosent av de etnisk norske beboerne fikk stønad eller trygd, men blant kvinner med innvandrerbakgrunn var det 24 prosent som fikk stønad eller trygd. I 2010 ble 40 prosent av beboerne ved krisesenter henvist til NAV. Mange av beboerne ved krisesentrene opplever vansker med å finne egnet bolig. I følge rapportering fra krisesentrene er det særlig kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn som strever med dette. Fra 2011 fikk menn samme rett som kvinner til et krisesentertilbud med samme tjenester. I 2011 var det 79 menn i Norge som overnattet på et av landets krisetilbud, mens i Trondheim var det fire menn i 2011, og to menn i Dette er så små tall at vi ikke kan si noe om brukergruppen. Kriseplasser og botiltilbud for rusmisbrukende kvinner Kvinner i rusmiljøet som utsettes for vold i nære relasjoner er sårbare, derfor er det opprettet særskilte krise og botiltak for dem. Heidrunsenteret har seks kriseplasser og syv hybler for personer som trenger et midlertidig boende.dessuten har Osloveien syv leiligheter 10

11 og Gamle Oslovei fem leiligheter for et mer permanent boende. Tiltakene er en del av enheten Botiltak rus. Støttesenter for fornærmede i straffesak Støttesenteret for fornærmede i straffesak ble etablert i 2004, og er et samarbeidstiltak mellom Sør-Trøndelag politidistrikt og Trondheim kommune. Støttesenteret er lokalisert i politihuset i Trondheim og er tilgjengelig for fornærmede i straffesaker. Det er to sosialfaglige personer som jobber ved senteret, og kommunen er arbeidsgiver for den ene og politiet er arbeidsgiver for den andre. Støttesenteret for fornærmede i straffesak er plassert administrativt under Oppfølgingstjenesten Midtbyen og Østbyen. Beliggenheten i politihuset, kompetanse og felles forankringen i kommunen og politiet er viktig for arbeid med ofre for vold og overgrep i nære relasjoner og deres pårørende. Det skal sikre at politi og kommune samhandler, og at brukerne får tilgang til de nødvendige tjenestene fra kommunen. Støttesenteret får saker som er henvist fra kriminalvakten etter at ofre har meldt sin sak. I saker som berører barn og ungdom, er det ikke nødvendig med anmeldelse for at senteret kobles inn. Statistikk for Støttesenteret for fornærmede i straffesak Antall fornærmede som har fått tilbud ved Støttesenteret Saker som omhandlet vold i nære relasjoner Saker som omhandlet voldtekt, seksuelle overgrep Saker som omhandlet vold generelt * ** 62** 105** Andre saker *2010: Den markerte økningen i antall saker kan bero på en ekstra stilling. Incest ble tidligere år kodet som familievold, men er fra 2010 kodet under seksuelle overgrep. **Tallene for de 3 første årene viser antall nye saker. De fire siste årene viser det totale antall saker i de respektive år, nye saker + saker overført fra året før. Støttesenteret arbeidet i 2012 med 96 saker som omhandlet vold i nære relasjoner. De fleste sakene i denne kategorien gldt: partnervold i eller etter samliv, barn som er vitne til eller selv utsatt for vold utøvd av omsorgsperson og foreldre med voksne sønner som utøver vold.

12 Familievoldssakene utgjør fortsatt hovedtyngden av de sakene som henvises til Støttesenteret. Behovet for psykososial støtte og oppfølging av de voldsutsatte i ulike familiekonstellasjoner er ofte omfattende. Situasjonen for den enkelte og familien er konfliktfylt, kaotisk og smertefull. I tillegg kan det å stå gjennom anmeldelsesfasen og videre framover i straffesaksprosessen oppleves dramatisk. I følge Støttesenteret for fornærmede i straffesak er behov for hjelp er stadig langt større enn støttesenteret klarer å dekke, men utviklingen av et tett og godt samarbeid mellom hjelpeinstansene gjør at flere kan motta hjelpetiltak. Seksualisert vold var hovedproblematikk i 44 prosent av sakene i 2012 ved Støttesenteret. Sakene fordeles slik: incest 6 saker, voldtekter 29 saker, seksuelle overgrep 8 saker av totalt 43 med seksualisert vold. Fra 2010 prioriterer Støttesenteret voldtektssaker slik at alle som anmelder voldtekt i Trondheim, skal sikres tilbud om støtte og faglig oppfølging. Noen har allerede etablert kontakt med hjelpeapparatet før/ i starten på anmeldelsesprosessen. Det gjelder særlig overfallsvoldtekter med ukjente gjerningsmenn der Overgrepsenheten ved St. Olavs Hospital ofte er involvert. I voldtektssaker der medisinsk oppfølging og sporsikring ikke er aktuelt, (eks.: der voldtekten er begått tilbake i tid) ivaretar Støttesenteret behovet for psykososial støtte og oppfølging. Bo - og støttetilbud I 2004 etablerte Trondheim kommune et bo- og støttetilbud for personer som er utsatt for eller i fare for tvangsekteskap eller annen æresrelatert vold. Det er avsatt 3 leiligheter der man kan bo alene eller som par. Det er p.t. Helse- og velferdskontoret Midtbyen som har ansvar for tiltaket. Det gis midler til driften av tiltaket fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. I tiltaket brukes det 110 prosent stilling fordelt på flere personer fra NAV og Helse- og velferdskontoret Midtbyen. I 2011 var det 6 personer som benyttet tilbudet, i 2012 var det 5 personer som alle kan ha vært bosatt i andre kommuner enn Trondheim tidligere. De kom alle fra land utenfor Europa og var omkring 20 år. Det har vært flere kvinner enn menn i tiltaket. De fleste bor der i ca 1 år, og flytter deretter inn i egen leid bolig. Det er tett samarbeid med politiet rundt den enkelte beboere. De ansatte følger opp den enkelte i boligene og hjelper dem i forhold til andre myndigheter. Det er utviket samarbeid med NAV slik at det er en person som møter disse brukerne. På samme måte et det laget en avtale med ett fastlegekontor som tar imot dem. 12

13 Flerkulturelt informasjons og dialogsenter i Trondheim Flerkulturelt informasjons og dialogsenter i Trondheim (FIDS) åpnet i 2011 og er et senter som er opprettet for å styrke kommunens integreringsarbeid, og skal være en møteplass ofr kontakt og dialog mellom innvandrere, flyktinger, myndigheter og den øvrige befolkningen. Her tar man opp aktuelle tema som bland annet vold i nære relasjoner. Dialogsenteret har etablert et møtefora mellom kvinner, gynekolog og jordmor der man kan diskutere kjønnslemlestelse og konsekvenser av den. Kvinner som selv har blitt kjønnslemlestet kan få hjelp til å redusere skadene av inngrepene på dem. Overgrepsmottak ved St. Olavs Hospital Det er etablert et nasjonalt helsetilbud til overgrepsutsatte. Overgrepsmottakene skal gi akutt hjelp til de som har vært utsatt for vold i nære relasjoner / seksuelle overgrep. Hensikten med arbeidet er å redusere skadene på kort og lang sikt. Man skal tilby både primærtjenester og spesialisttjenester samt tjenester som er knyttet til politiarbeidet. Mottakene skal være inngangsport for å søke hjelp og skal koordinere hjelpen til den overgrepsutsatte fra andre tjenester. I Trondheim er overgrepsmottaket organisert ved St. Olavs Hospital og ble etablert i Antall henvendelser ved St. Olavs Hospital Overgrepsmottaket, voksne /ungdom Antall henvendelser Overgrepsmottaket bistår i samarbeid med barnelege jenter opptil 16 år og gutter opp til 18 år. Voksne kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep og fysisk vold, vold i nære relasjoner kan også henvende seg til mottaket. Menn som er over 18 år og har vært utsatt for vold i nære relasjoner skal henvende seg til Trondheim legevakt for å få hjelp. Overgrepsenheten bistår legevakten ved behov. Samrådet I år 2000 ble Samrådet - vold mot kvinner etablert etter et initiativ fra krisesenteret i Trondheim. Ønsket var å samle aktører som arbeidet med voldsutsatte kvinner. Forumet gir mulighet for tverrfaglig arbeid og erfaringsutveksling. I Samrådet er det bla. representanter fra politisk ledelse i kommunen, ansatte i kommunen ved krisesenter, Støttesenter for fornærmede i straffesak, politiet, NAV, Familievernkontor, advokater, St. Olavs hospital, 13

14 Statsadvokaten, Barnehuset, Konfliktrådet, Betania Malvik, Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sør-Trøndelag (SMISO), Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF). En viktig oppgave for samrådet er å bedre samhandlingen mellom de ulike aktørene i saker som gjelder vold i nære relasjoner. Dessuten ønsker Samrådet å arbeide forebyggende gjennom å spre kunnskap, holde foredrag/ seminarer. Ressursbanken For å fremme arbeidet med å jobbe tverrfaglig og tverretatlig i kommunen og for at få gjennomført tiltakene i handlingsplanen Vold mot kvinner ble det i 2008 etablert en ressursbank. Ressursbanken består av fagfolk fra ulike tjenester og innstanser: Barne- og familietjenesten, familievernkontoret, Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sør-Trøndelag SMISO, Regionalt senter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), flyktingshelsetjenesten, skole, politi, krisesenter, oppfølgingstjenesten m.fl. Målet for ressursbanken er: Å styrke samhandlingskompetansen mellom alle tjenester og etater, slik at ofre for vold i nære relasjoner skal sikres bistand og beskyttelse. Å øke organisasjonens samlede kompetanse om årsaker til vold og de helseplager dette medfører for de involverte. Å øke de ansattes kunnskaper om kulturbakgrunn og kjønnsrollemønster i de største innvandrergruppene. Å utvikle metoder for å avdekke om kvinner og barn blir utsatt for vold. Voldskoordinator Voldskoordinator ble tilsatt i 50 prosent stilling fra 2007 og er plassert ved Oppfølgingstjenesten Midtbyen og Østbyen. Hovedoppgaven for voldskoordinator er å videreføre og implementere de 26 tiltakene fra Handlingsplanen vold mot kvinner (2007). Voldskoordinator har ansvar for å finne tema og forelesere til Ressursbanken som møtes hver måned. Dette har fungert veldig godt og er med på å heve kompetansen til ansatte i kommunen og andre samarbeidspartnere. Voldskoordinator veileder også samarbeidspartnere i forhold til arbeid med voldsutsatte. Et gruppetilbud til voldsutsatte kvinner er etablert. Der møtes kvinner som har vært utsatt for vold og som kan få styrket selvfølelse og egenverd, opplevelse av støtte og blir klar over egen styrke.det er Midtbyen og Østbyen oppfølging som har ansvaret for dette tilbudet. 14

15 Samarbeid med politiet Politiråd er et samarbeidsforum mellom politiet i Trondheim og formannskapet og har som målsetting å være kriminalitetsforebyggende og skape trygghet i byen. Det er et viktig fora for at politisk ledelse og politiet skal ha samme kunnskap. Politiet i Trondheim har en familievoldskoordinator som har som særlig oppgave å ha oversikt over politiets innsats på feltet. Hun arbeider med fag og metodeutvikling innen politiet og kan også etterforske familievoldsaker. Koordinatoren er med i Samrådet og Ressursbanken. Støttesenteret for fornærmede i straffesak har kontor i politihuset og møter mange av de voldsutsatte. Det er et utstrakt samarbeid mellom Støttesenteret og familievoldskoordinator. Nasjonale tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse I den nasjonale handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensinger av unges frihet er det 22 ulike tiltak. En del av disse retter seg mot skolen, kompetanse og samordning, informasjonsarbeid og mer brukerrettede tiltak. Mange av tiltakene vil påvirke tilbudet til målgruppen i kommunene. Nedenfor beskrives noen av tiltakene som er sentrale for brukere fra Trondheim. Røde kors telefon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse I år 2000 fikk Røde kors Oslo oppdrag fra Barne- og familiedepartementet om å etablere en nasjonal informasjonstelefon for tvangsekteskap. Siden 2009 er informasjon om kjønnslemlestelse innlemmet i telefontjenesten. I 2012 hadde man 402 henvendelser på telefonen, og de gldt 282 ulike personer. Av de 402 omhandlet 62 kjønnslemlestelse. I 2011 hadde man noe flere henvendelser (467). De ulike henvendelsene i 2012 kan inndeles i oppfølgingssaker (81 henvendelser), råd og veiledning til enkeltpersoner (201 henvendelser) og informasjon og formidling/ foredrag (120 henvendelser.) Av de 81 personene som fikk oppfølging, bistod Røde kors 10 personer å flytte til krisesenter eller bolig på sperret adresse. De fleste henvendelsene, 67,7 prosent, gldt personer over 18 år. Det var ca 82 prosent kvinner, og i de fleste henvendelser er det personer fra Pakistan og Irak som forekommer hyppigst. Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Det finns et kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse som et nasjonalt tiltak. De som er representert i dette teamet er bl.a. Barne- og ungdomsdirektoratet, Politidirektoratet, Utlendningsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Arbeidsog velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. Dette kompetanseteamet er kontaktpunkt for Utenriksdepartementet når det gjelder saker som handler om retur fra utlandet og 15

16 koordinering med berørte etater i Norge. Teamet har ansvar for å koordinere inntak i de boliger som er avsatt for personer som står i fare for å bli tvangsgiftet eller annen familie relatert vold. Den enkelte kommune skal gi oppfølging. Trondheim kommune har 3 leiligheter til dette foremålet hvor kommunen følger opp beboerne. Regionale koordinatorer Ved Integrerings og mangfoldsdirektoratets regionkontorer er det tilsatt regionale koordinatorer som skal bidra til å stryke, samordne og forankre det regionale og lokale arbeidet for personer som er utsatt for tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse. Det er etablert et regionalt samarbeid knyttet til disse spørsmål med deltakelse fra alle innstanser i regionen som arbeider med spørsmålene. Regionalt senter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har et ansvar for opplæring, råd og veiledning til offentlige tjenester. Status tiltaksliste fra Handlingsplanen vold mot kvinner (2007) Nr Tiltak Kommentarer/status Fortsette /nei 1 Barnevernsvakta er kommunens akutt telefon for kriser vold/overgrep mot barn og kvinner. Dagens praksis fungerer godt for barn. For voksne har krisesenteret akutt telefonen. Se også punkt 9 og 14 2 Tema vold mot kvinner omtales i kommunens styringsdokumenter og i kommunens verdigrunnlag 3 Øke kompetanse om vold og overgrep i samfunnet 4 Øke kompetansen om innvandrere/ulike kulturer og vold i nære relasjoner 5 Praktisere nye retningslinjer om tema vold og seksuelle overgrep i svangerskapsomsorgen 6 Utvikle kartleggingsverktøy: hvordan spørre, utvikle god dialog, kommunikasjon, ivareta brukerperspektivet, henvise til spisskompetanse 7 Øke kompetansen på kriser/kriseforståelse 16 Er tatt med i kommunens styringsdokumenter (jfr. samfunnsdelen , mål 3.2) Kommunen markerer den internasjonale dagen mot vold mot kvinner 25.11, revidere brosjyrer, oppdatere nettsider Kommunen har etablert eget bo - og støttetilbud for personer som er utsatt for/ i fare for tvangsekteskap eller annen ærekrenkende vold. I varetas av modellkommuneforsøket i regi av Barne- og familietjenesten. Ikke laget i inneværende periode, men arbeidet med å utvikle modell for arbeidet bør prioriteres fremover. Krisearbeid er eget fagfelt og har høy prioritet i oppfølgingstjenestene, og det gis opplæring der.

17 8 Øke kompetansen i sikringstiltak for personer som har begått overgrep 9 Etablere byomfattende mottaksteam med god kompetanse, kort responstid fra hendelse til hjelp blir iverksatt 10 Etablere grupper for voldsutsatte 11 Samarbeide med andre etater/frivillige lag og organisasjoner om seksualundervisning og holdningsskapende arbeid i barne- og ungdomsskole og helsestasjon for ungdom 12 Utvikle tilbudet om sinnesmestring ved hjelp av ARTprogrammet (Aggression Replacement Training) god folkeskikk blant barn 13 Utvikle gruppetilbud og kjønnssegregerte tilbud for jenter og gutter 14 Samarbeide med jentevakta for jenter i alderen år 15 Samarbeide med Humanetisk forbund og kirken i konfirmantforberedelser om vold mot kvinner 16 Utvikle samarbeid mellom hjelpeapparat og frivillige organisasjoner om utvikling av tjenestene, samarbeid om kurs/konferanser og i enkeltsaker Ansatte i sikringstiltakene får veiledning av Habiliteringstjenesten ved behov. I dag har Oppfølgingstjenesten Midtbyen og Østbyen voldskoordinator som ivaretar og sikrer tiltaket. Følges opp og videreføres i anbefalt nytt tiltak. Tiltak for kvinner er etablert, tilbud for menn er ikke etablert. Men bør etableres. Utviklet av samarbeidsprosjektet Seksualisert trakassering og undervisning om seksualitet Gjennomført i samarbeid med Landsforening for lesbisk og homofil frigjøring (LHL), Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen Ungdomsenheten har jevnlige sinnesmestringsgrupper for ungdom under 18 år og er basert på samtaler med hensikten å lære seg å få kontroll på sitt sinne. Heimdal BFT har Treffstedet på ungdomstjenesten med aktiviteter og temakvelder Oppfølgingstjensten Midtbyen har barnegruppe for barn av psykisk syke Jentevakta er en del av Krisesenteret Har vært et samarbeid om vold mot kvinner. Tiltaket vurderes som gjennomført, prioriteres ikke lengre. Vises til tiltak i nasjonal Handlingsplan mot seksuelle overgrep. Det inviteres til dagsamling med informasjon om hjelpeinstanser og fagtema 17 Etablere flere nettverk etter Det er etablert et nytt nettverk, modell fra Samrådet vold mot Ressursbanken. Nye nettverk etableres kvinner etter behov. 18 Lage informasjonsbrosjyrer på Brosjyre skal revideres og gis ut på flere flere språk språk og også legges på nettsiden 19 Gi informasjon i Det bør skje i samarbeid med 17 Skal ikke behandles i forbindelse med denne plan. Tilbudet gjelder barn og ungdom og gis fra BFT Skal ikke behandles i forbindelse med denne plan. Tilbudet gjelder barn og ungdom og gis fra BFT nei

18 innvandrermiljøene om arbeidet med vold i nære relasjoner og regelverk 20 Gi informasjon om tilbud og hjelp i asylmottak og ved bosetting Dialogsenteret, INN og Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF). Som under pkt Lage innslag i media er nasjonal dag for ofre for vold i nære relasjoner, da arrangeres det årlig seminar om temaet. Se punkt 3 22 Henge opp plakater, bruke Gjennomført - prioriteres ikke videre. buttons, t-skjorter 23 Kampanjer mot vold Er gjennomført og videreføres. Seminar og årlige kampanjer, se pkt 3 og Lage og legge ut brosjyrer i Er gjennomført og videreføres offentlige kontorer 25 Lage tiltaksliste over tiltak på Se tiltak 3 kommunens nettside 26 Informasjon til alle nytilsatte i Gjennomført - ikke prioritert. kommunen med vekt på holdninger, normer og verdier vedrørende vold i nære relasjoner. nei nei Drøfting av resultat av arbeidet med vold mot kvinner og nye mål Arbeidet med vold mot kvinner har hatt stor nytte av opprettelse av voldskoordinator - stillingen. Voldskoordinator har hatt ansvar for å lede arbeidet med tiltakene. Det er ulik framdrift i de enkelte tiltak, og alle tiltak er ikke lengre aktuelle å forlenge. Planen ble laget i 2007, og rammevilkårene har endret seg for arbeidet. Planen fra 2007 ble laget for kvinner som var utsatt for vold. Nå har vi fått bedre kjennskap til at både kvinner og menn kan være ofre for vold. Krisesenterloven pålegger kommunen å ha et krisesentertilbud til menn. Begrepet vold i nære relasjoner tar for seg et videre begrep enn det som lå til grunn for planen fra Nå inkluderes seksuelle overgrep på begge kjønn, og vi ser på tvangsgifte og kjønnslemlestelse som et uttrykk for vold i nære relasjoner. Tiltakene i den nye planen er knyttet til Helse- og velferdsområdet. Likevel vil det være mange tiltak på andre områder, så som holdningsarbeid i skolen og tiltak på Byutviklingsområdet med gatelys og trygg offentlig kommunikasjon som vil kunne påvirke antall overgrep i byen. Antall personer som utsettes for vold i nære relasjoner er sannsynligvis mye høyere enn det tilgjengelig statistikk viser. Det beregnes at det er ca personer som årlig utsettes for 18

19 vold i nære relasjoner i Norge. Statistisk er Trondheim kommunes andel av dette 3 prosent, det gir et antall på 3000 personer fra Trondheim som årlig utsettes for slik vold. Disse vil ha varierende behov for bistand. Tallet er langt fra det antall som kommunen/andre hjelpeinstanser har kontakt med (2012: meldt til politiet 234 personer, bodd på krisesenteret 76 kvinner og 2 menn, støttesenteret 96 personer som hadde meldt vold i nære relasjoner). De fleste tiltak foreslås videreført da de er godt implementert i organisasjonen og er vurdert som fortsatt nyttige. Noen tiltak foreslås ikke videreført. Det er noen som ikke har vært virksomme og andre at de ikke er aktuelle i dag. Flere tiltak er slått sammen, for eksempel de som handler om informasjon til ulike grupper. Planen blir mindre detaljert på denne måten, men hensikten er å gjøre den mer tydelig. Vi erfarer at vi ikke når kontakt med personene tidlig nok, og vi får først kontakt med dem etter de har anmeldt eller flyttet ut av hjemmet. Det er grunn til å anta at vold har vært utøvd også før beslutningen om å flytte eller anmelde saken. Derfor ønsker vi å komme i kontakt med de voldsutsatte tidligere med råd og veiledning så at de kan ta tilbake kontrollen over sitt eget liv. Brukere ber om at ansatte møter dem med kunnskap og mot. Arbeidet må utføres av personell som har særlig kompetanse og arbeider jevnlig med problemstillingen slik at de får erfaring. Derfor foreslår rådmannen at man samler de som arbeider primært med personer som er utsatte for vold i nære relasjoner på en enhet, og at det etableres et tydelig mottak her. Dette skal lede til at vi klarer å komme tidligere inn til de som er utsatt for vold. Kvinner i rusmiljøet som utsettes for vold i nære relasjoner, er særskilt sårbare. Kommunen har tre botiltak for kvinner. Et av dem, Heidrun har kriseplasser og kortidsboende. Tiltaket er skjermet for menn - de har ikke anledning å komme på besøk. Det er også etablert et eget helsetiltak Subrosa for kvinner som er i prostitusjon. Mange av disse kvinner har også rusproblem. Her kan de få helsetjenester og hjelp til å komme i rehabilitering. Ved FIDS, det kommunale flerkulturelle informasjons og dialogsenteret møtes mange personer med ulik kulturelle bakgrunn. Her gis det anledning å drøfte ulike tema, bl. a kjønnlemlestelse. I følge Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensinger av unges frihet ( ) sid 12 har langsiktiglokalt arbeid støttet av nasjonalt lovforbud, informasjonskampanjer og opplæring sammen bidratt till at omfanget av kjønnslemlestelse gått ned i mange land. FIDS kan være et tiltak for å forebygge kjønnslemlestelse og at kvinner kan få nødvendig hjelp eller hjelper hverandre. Kommunens oppgave i dette arbeidet må være å forbygge og gi bistand til de som er utsatt for vold i nære relasjoner. Forebygging kan også handle om at vi kan hjelpe den voldsutsatte i en tidlig fase slik at skadene blir mindre. De statlige tiltakene fra tiltaksplanene vil virke 19

20 sammen med de kommunale. Oppfølgingen av ofre må skje på lokal nivå fra kommunen eller spesialisthelsetjenesten. Forskerne mener at ca 80 prosent av alle voldtekter, relasjonsvoldtekter begås mellom bekjente/ venner. Den forebygging som man kan gjøre her, handler mest om holdningsskapende arbeid, og den nasjonale handlingsplanen har mange tiltak for dette. Det er viktig at holde diskusjonen i gang om hvordan vi som mennesker skal behandle hverandre. Dette må skje i hver familie, skoleklasse og på arbeidsplasser. Det kommunen kan gjøre her, er å sikre at de nasjonale tiltakene blir igangsatt i kommunen. Mål for Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Alle kommunale tjenester skal tilrettelegges slik at de støtter opp under den enkeltes evne til å mestre sin hverdag, samtidig som det jobbes for å få til best mulig kvalitet og ressursutnyttelse. Dette gjelder også for tjenestetilbudet for voldsutsatte, så vel som for andre med hjelpe- og oppfølgingsbehov. Kommunen har tydelige oppgaver med å sørge for helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon og oppfølging. De statlige tiltaksplanene har også tiltak som vil virke sammen med de kommunale. Hovedmål 1: Trondheim kommune vil synliggjøre og forebygge fysisk, psykisk og seksualisert vold i nære relasjoner. Tiltak i planperioden: Tiltak 1.1 Opprettholde samrådet og ressursbanken og vurdere om flere aktører skal være med i dette arbeidet. 1.2 Øke kompetansen om vold i nære relasjoner i samfunnet. Lage oppmerksomhet om tema. Den 25. november er det en nasjonal dag for ofre for vold i nære relasjoner. I forbindelse med denne dagen skal det årlig være et seminar om vold nære relasjoner. Ansvarlig Voldskoordinator Samrådet 1.3 Gi informasjon i innvandrermiljøene om arbeidet med vold i nære relasjoner og regelverket. Gi informasjon om tilbud og hjelp i asylmottak og ved bosetting. Flerkulturelt informasjons- og dialogsenter i Trondheim og INN 20

21 1.4 Lage informasjonsbrosjyrer på flere språk om vold i nære relasjoner. Brosjyre skal revideres og gis ut på flere språk og sendes til offentlige kontorer. Legges også ut på nettsiden. 1.5 Alle ansatte som arbeider med eldre i Trondheim kommune, skal få mulighet å bruke E- læringsprogrammet som vern for eldre har utarbeidet. Det kan vise ansatte hvordan de kan ta opp de vanskelige spørsmålene knyttet til overgrep. 1.6 Kommunen skal jevnlig opplyse om Vern for eldre, en nasjonal kontakttelefon i media. Voldskoordinator Rådmann, enhetsleder Voldskoordinator Hovedmål 2: Tjenestene skal utvikles i samarbeid med brukerne Tiltak i planperioden: Tiltak 2.1 Utvikle samarbeid mellom hjelpeapparatet og de frivillige organisasjonene når det gjelder utviklingen av tjenestene, samarbeid om kurs og konferanser og samarbeid i enkeltsaker. Tiltak: det inviteres til en dagsamling per år med presentasjon for de ulike instanser og et fagtema Etablere en ressursbank for brukerkompetanse. Ansvarlig Enhetsledere Voldskoordinator Følgende innspill har kommunen fått av brukere ved Betania: Etablere et samarbeid mellom mennesker med brukerbakgrunn og fagpersoner. Det finns mye spisskompetanse i brukergruppen som med hell kunne blitt bedre nyttegjort. Brukermedvirkning er et honnørord, dette er et innspill i forhold til å omsette gode intensjoner til realiteter. Som et ledd i dette arbeidet vil man kunne lage en 21

22 ressursbank for brukerkompetanse. Det vil bli laget en liste over interesserte brukere som vil gi et bidrag. Dette kan være å delta med erfaringsbasert kunnskap på møter med fagpersoner, dialogmøter. Det kan også være å bidra med innlegg og/eller undervisning i forhold til ulike målgrupper, fagpersoner, elever, studenter, organisasjoner, eller andre. Lista over ressurspersonene vil kunne ligge i Trondheim kommunes interne nett. Hovedmål 3: Trondheim kommune skal gi god hjelp til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner Tiltak i planperioden Tiltak 3.1 Tjenestene for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner skal ha tydelig adresse der man kan ta kontakt døgnet rundt. Det nedsettes en prosjektgruppe som utreder og iverksetter mottaksteam innen utgangen av Ansvarlig Rådmannen i samarbeid med de tjenester som arbeider med voldsutsatte. Målsettingen for mottaksteamet skal være at det skal være tydelig hvor man skal henvende seg for å få kvalifisert hjelp. Mottaksteamet skal møte den voldsutsatte innen 24 timer og gi tilbud i etterkant av et overgrep. Tjenestene til voldsutsatte skal være helhetlige og ha god kvalitet. Voldsutsatte skal få hjelp til å gjenvinne verdigheten. Ressurser som er knyttet til arbeid med voldsutsatte skal samles på en enhet. Vern for eldre blir en del av mottaket. Utredingen skal være ferdig i løpet av Det skal utvikles en metode for bruk av kartleggingsverktøy som gir veiledning om hvordan man skal spørre, utvikle en god dialog og samtidig Rådmann og enhetsleder 22

23 ivaretar brukerperspektivet. Ansatte som arbeider med målgruppen skal få opplæring i bruk av ny metode. 3.3 Etablere gruppetilbud for voldsutsatte. Tiltaket for kvinner videreføres. Tilbud for menn skal etableres 3.4 Dialogsenteret skal invitere til møte med jordmor, gynekolog og brukere av dialogsenteret der man kan få diskutere tema kjønnslemlestelse. 3.5 Tilbudet om tilrettelagt dialog (restorative justice) skal videreutvikles innenfor saker som gjelder æresrelatert vold, inkludert tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ekstrem kontroll gjennom opplæring, kompetanseheving og metodeutvikling i regi av Konfliktrådet i Sør- Trøndelag. Prosjektet skal kobles til Konfliktrådet og Flerkulturelt informasjons- og dialogsenter i Trondheim. (Fra Handlingsplan vold i nære relasjoner Justis- og beredskapsdepartementet) Enhetsleder Flerkulturelt informasjons- og dialogsenter i Trondheim Konfliktrådet og Flerkulturelt informasjons- og dialogsenter i Trondheim 23

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 Saksframlegg KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Seksualisert vold Voldtekt 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Opplevelse av skam og skyld kan hindre

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar Handlingplan vold mot kvinner til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 06/38124 1 Bakgrunn Trondheim

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012

IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012 IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012 Forebyggingsenhetens talloversikt for minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB:

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Ansvarlig utgiver: Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK). Denne brosjyren kan bestilles kostnadsfritt

Detaljer

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.08.2013 32262/2013 2010/13990 144 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/27 Komitè for levekår 29.08.2013 13/121 Bystyret 12.09.2013 Evaluering

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

ÅRSBERETNING 2012. Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter

ÅRSBERETNING 2012. Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter ÅRSBERETNING 2012 Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter Innholdsfortegnelse 1. ORGANISASJON 3 1.1 Organisasjonsform... 3 2.1. Styrerepresentanter... 3 2.2. Avdelingens formål... 3 2.3. Medlemskap

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Den strategiske planen beskriver prioriteringene og satsningsområdene til politidistriktet innenfor forebygging av voldtekt. Planen baserer

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

HVA GJØRES I VESTFOLD?

HVA GJØRES I VESTFOLD? Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse En nasjonal telefon som er fullfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal

HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal Trondheim kommune, en del av det nasjonale bo og støttetilbudet.

Detaljer

Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold

Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold Forord Regjeringen lanserte i 2008 en ny handlingsplan mot tvangsekteskap (2008 2011), med 40 forskjellige tiltak. Ett av dem

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

INNLEDNING Krise- og incestsenteret har gjennom 30 år arbeidet for kvinner og barn som lever med vold i familien.

INNLEDNING Krise- og incestsenteret har gjennom 30 år arbeidet for kvinner og barn som lever med vold i familien. Sandveien 15, 1613 Fredrikstad. Tlf: 69 95 55 60. Faks: 69 95 55 71. krisesenteret.fredrikstad@blaakors.no www.blaakors.no/krisesenteret INNLEDNING Krise- og incestsenteret har gjennom 30 år arbeidet for

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn -familier som har bli utsatt for tvangsekteskap, eller trussel om æresdrap eller kjønnslemlesting.

Detaljer

Krisesenteret i Hønefoss

Krisesenteret i Hønefoss Krisesenteret i Hønefoss Kart Kontaktinformasjon Hov Allè 32, 3515 Hønefoss Postboks 1193, 3503 Hønefoss Telefon: 32 17 06 90 Fax: 32 17 06 98 Hjemmeside: www.krisesenteret.info Mail: post@krisesenteret.info

Detaljer

Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2012 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner. for 2016-2019

Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner. for 2016-2019 Vang Vestre Slidre Nord-Aurdal Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang 2016-2019 Handlingsplanen

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010 HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Samarbeid og praksis ved barneavhør og avhør av utviklingshemmede i Norge Kristin Konglevoll Fjell og Anne Lise Farstad Leder Statens Barnehus

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

Rapport fra tilsyn med krisesentertilbudet i Oslo kommune

Rapport fra tilsyn med krisesentertilbudet i Oslo kommune Sosial- og familieavdelingen Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 0037 OSLO www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO

Detaljer

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12 Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Film med egne ord Innhold; En film om tvangsekteskap der ungdommer selv forteller sine

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplanen er forankret i vedtekter for SMSO Rogaland 2: 2 Formål Senterets formål er å gi hjelp til selvhjelp til menn og kvinner som har vært incestutsatt/utsatt

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap.

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 10 / 2015 Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 840 post 61) Innhold Innledning... 3 1. Formål... 3 2. Søknad... 3 3. Krav

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Grimstad 13.01.2008 Høringssvar forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Stine Sofies Stiftelse

Detaljer

Terje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd

Terje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Terje Bjøranger 2014 Æresrelatert vold Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Kort CV Jurist Pi Romerike pd, leder for utlending siden 2010 UDI 2002 2009 etablerte Kompetanseteamet

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Fra Handlingsplan til handling. Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal

Fra Handlingsplan til handling. Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal Fra Handlingsplan til handling Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal Ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2008-2011 41 tiltak Hovedmål: Forhindre at jenter kjønnslemlestes Planens hovedprofil: Offentlig

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Statens Barnehus Tromsø

Statens Barnehus Tromsø Statens Barnehus Tromsø Målsetting Hovedmålsettingen med etableringen av barnehus har vært å bedre barns rettssikkerhet. Fange opp barn med oppfølgingsbehov og etablere en sammenhengende tiltakskjede.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

Minoritetsrådgivere i videregående skole

Minoritetsrådgivere i videregående skole Minoritetsrådgivere i videregående skole Arbeid mot tvangsekteskap Presentasjon for rådgivere 20.01.2009 1 Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ansvar

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Kari Ormstad Rettsmedisinsk institutt UiO

Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Kari Ormstad Rettsmedisinsk institutt UiO Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Kari Ormstad Rettsmedisinsk institutt UiO Skandinavisk Akuttmedisin 2011 Familievold/relasjonsvold Voksne mot barn /seksuell vold Voksne mot voksne med barn

Detaljer

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere 1 Samspill- Reguleringsvansker Jordmor Kartlegging av vansker hos foreldre Marte meo; rådgivning og terapi Familieavdeling i hver bydel DUÅ; Babyprogrammet. Pilot Lerkendal fra høsten 2014 Circle of Security

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER

LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER 2011-2014 1.0 Innledning s 3-1.1 Bakgrunn for handlingsplanen - 1.2 Formålet med handlingsplanen - 1.3 Avgrensing - 1.4 Lovgivning - Nasjonale føringer

Detaljer

Kvinner og rus. Samarbeidsnettverket for kvinner i alkohol og narkotikaspørsmål 13. september 2007 Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås

Kvinner og rus. Samarbeidsnettverket for kvinner i alkohol og narkotikaspørsmål 13. september 2007 Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås Kvinner og rus Samarbeidsnettverket for kvinner i alkohol og narkotikaspørsmål 13. september 2007 Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås Ombudets mandat Lovhåndhever - Likestillingsloven,

Detaljer

Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet

Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Barne-og familiedepartementet Samlivs-og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Nordfold 14.01.09 Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Høringsuttalelse fra (KUN) (tidligere Kvinneuniversitetet

Detaljer

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Amnesty International Norge REFORM ressurssenter for menn 1 Innholdsfortegnelse Forord: Menn kan stoppe vold mot kvinner... 4 1. Sammendrag

Detaljer

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Manzoor Khan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Direktoratet er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Vår flotte stue: Bilder fra hagen : Vertskommunemodell: Samarbeid mellom 8 kommuner: Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Tvedestrand, Grimstad, Froland

Detaljer

SUMO rapporten. kort fortalt BODØ 28.10.13

SUMO rapporten. kort fortalt BODØ 28.10.13 SUMO rapporten kort fortalt BODØ 28.10.13 Europarådsrapporten peker på følgende risikofaktorer: En offentlighet preget av fiendtlighet eller likegyldighet overfor mennesker som er synlig annerledes Institusjonsomsorg,

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling: Saksframlegg FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078 Forslag til innstilling: 1. Arbeidet med forebygging av uønskede svangerskap videreutvikles som framstilt i saken og tydeliggjøres

Detaljer

Kvinner på flukt. 25. november 10. desember 2012 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

Kvinner på flukt. 25. november 10. desember 2012 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Gitt ut av Landsorganisasjonen i Norge og Krisesentersekretariatet Layout: LOs informasjon- og rådgivningsavdeling Trykk: Oslo Kongressenter Opplag 2012: XXXX eks Illustrasjoner: Tor Baklund 25. november

Detaljer