Møteinnkalling. Utvalg: Fast utvalg for plansaker Møtested: Møterom 2, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Fast utvalg for plansaker Møtested: Møterom 2, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 10:00 Forfall meldes til kommunens ekspedisjon på tlf , på eget web skjema på nettsiden, til eller sms til Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Kirsten Helen Myren Leder SP John Geir Smeland Nestleder AP Tallak Bakken Medlem AP Tone Barbro Loftesnes Medlem AP Kjetil Torp Medlem KRF Tone Ufsvatn Bjørnstad Medlem KRF Stian Mo Færsnes Medlem H Med vennlig hilsen for ordfører Kirsten H. Myren Anne Helene E. Baarøy Arkivansvarlig/konsulent Rådmannens stab 1

2 Saksnr Innhold PS 34/16 Godkjenning av sakliste PS 35/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 36/16 Møteplan Planutvalget PS 37/16 Forslag til kommunal planstrategi Vegårshei kommune PS 38/16 Oppstart planarbeid og høring planprogram reguleringsplan Bygdetun PS 39/16 Orienteringssaker Høringsinnspill og videre behandling reguleringsplan Ubergsmoen Oppstart privat planendring: fortetting Nesstranda 2

3 PS 34/16 Godkjenning av sakliste PS 35/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 3

4 Saksframlegg Dato: Arkivref: /892-4 / 033 Anne Helene Espeland Baarøy vegaeb@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 36/16 Fast utvalg for plansaker MØTEPLAN PLANUTVALGET RÅDMANNENS INNSTILLING Møteplan for planutvalget 2017 godkjennes. Vår 2017 Høst 2017 Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag

5 Vedlegg: Dokumenter: Aktuelt lov og regelverk: Saksopplysninger: Alle utvalg skal i hht. utfyllende møtereglement for Vegårshei kommunestyre, fastsette møteplan for et år av gangen. Møteplan for kommende år skal legges frem for kommunestyret(eller det respektive utvalget) seinest i desember. Møter i formannskapet er dagmøter. Det avsettes i utgangspunktet hele dagen til møter, og det legges til rette for flere utvalgsmøter på samme dag. Alle utvalgsmedlemmer har i hht. kommuneloven møteplikt til innkalte møter. Møter i utvalgene avholdes på oppsatte datoer dersom det er saker til behandling. Det kan i tillegg innkalles til møter ut over fastsatte møter dersom det er nødvendig av sakshensyn. Oversikt over møtedatoer for alle utvalg halvår Utvalg Januar Februar (uke 8 vinterferie) Mars April (uke 15 påske) Kommunestyret Formannskap Planutvalg Administrasjonsutvalg Kontrollutvalg Viltnemnda Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Ungdomsrådet Arbeidsmiljøutvalg Valgstyre Mai Juni 2. halvår Utvalg August September Oktober November Desember (uke 40 høstferie) Kommunestyret Formannskap Planutvalg Administrasjonsutvalg Kontrollutvalg Viltnemnda Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Ungdomsrådet Arbeidsmiljøutvalg Valgstyre 22 11(valgdag), 12 5

6 Offentlige høytidsdager/helligdager og ferier 2017: februar (uke 8) Skolens vinterferie april (uke 15-16) Påskeferie 1. mai (mandag) 17. mai (tirsdag) Grunnlovsdagen 25. mai Kristi himmelfartsdag 5. juni 2. pinsedag 26. juni 16. august Skolens sommerferie oktober (uke 40) Skolens høstferie Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Miljømessige konsekvenser: Likestillingsmessige konsekvenser: Konsekvenser for barn/unge: Beredskapsmessige konsekvenser: Konsekvenser for folkehelse: Økonomiske konsekvenser: Rådmannens vurdering: Anne Helene Espeland Baarøy Arkivansvarlig/konsulent 6

7 Saksframlegg Dato: Arkivref: / / 140 Chantal van der Linden chantal.van.der.linden@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 37/16 Fast utvalg for plansaker FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI VEGÅRSHEI KOMMUNE Rådmannens innstilling: alternativ 1 Forslag til kommunal planstrategi for Vegårshei kommune , behandlet i planutvalget den sendes videre til behandling i kommunestyret den Rådmannens innstilling: alternativ 2 Forslag til kommunal planstrategi for Vegårshei kommune , behandlet i planutvalget den sendes videre til behandling i kommunestyret den etter at følgende endringer i planstrategien er gjort;. 7

8 Vedlegg: - Forslag til kommunal planstrategi for Vegårshei kommune Aktuelt lov og regelverk: - Plan- og bygningslov kapittel 10 Saksopplysninger: Den første planstrategien for Vegårshei kommune ble vedtatt den og gjald for perioden 2012 til og med Deretter ble planstrategi for perioden vedtatt av kommunestyret den : rett før det nye kommunestyret ble konstituert. Loven krever at det nye kommunestyret, som ble konstituert høst 2015, vedtar ny planstrategi senest høst Etter at planutvalget og administrasjonen i Vegårshei kommune i mai (planutvalgsmøte) anbefalte å bygge videre på planstrategien som ble vedtatt høst 2015, blir planstrategi videreført med bare noen mindre endringer og oppdateringer. På grunn av at nesten hele planen fra videreføres, er det ikke nødvendig med en ny høringsrunde. Likevel ble det innhentet synspunkter fra nabokommuner og ulike organ til Det var kun Aust-Agder Fylkeskommune som kom med opplysninger om at den regionale planstrategien ble oppdatert og vedtatt i sommer Dette ble rettet i teksten. Det ble varslet om oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi den I tillegg er det ønskelig at planutvalget tar stilling til planstrategien før den sendes videre til behandling i kommunestyret den De viktigeste endringene i planstrategien (kapittel 7 i dokumentet) er disse tilføyelsene: - Kulturminneplan Vegårshei kommune (ny, 2017) - Eierskap og samarbeidsløsninger (ny, akkurat vedtatt oktober 2010) - Reguleringsplan Bygdetun (ny, 2016/2017) - Reguleringsplan Molandsdalen / Kjørkeliheia i samarbeid med private aktører og Vegårshei Ski og Aktivitetssenter (VSA), (ny, 2017) Prosess I denne revideringen (mindre endring) gjennomføres en enkel prosess, ettersom vedtatt planstrategi ( ) i største grad blir videreført uten endring. Uansett er det lovpålagt å innhente synspunkter og å gjøre endelig forslag kjent i 30 dager i forkanten av kommunestyrets vedtak. Prosess: Chantal van der Linden, Planrådgiver Rådmannens stab 8

9 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE Vedtatt av kommunestyre xx.xx.2016 i sak: PS xx/16 9

10 Side 2 av 14 INNHOLDSBETEGNELSE 1. Innledning 3 2. Kommunens første planstrategi: Kommunal planstrategi for Vegårshei kommune 4 4. Kommunens plansystem 5 5. Overordnede føringer og dokumenter 6 6. Utviklingstrekk og utfordringer for Vegårshei kommune Utvikling, Samfunn og Infrastruktur Bruker / Tjeneste Organisasjon og medarbeider Økonomi Kommunal planstrategi

11 Side 3 av Innledning Plandelen i plan- og bygningsloven, som trådte i kraft , inneholder bestemmelser som kommunen må forholde seg til i sitt planarbeid i plan- og bygningsloven sier at: Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Planstrategien skal vedtas av kommunestyret. Det innhentes synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner og etter det gjøres forslaget til kommunestyret offentlig i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Planstrategien har ingen rettsvirkning og er ikke formelt bindende for kommunen. Den kan revideres etter behov innenfor valgperioden. 2. Kommunens første planstrategi: Den første planstrategien for Vegårshei kommune ble vedtatt den og gjald for perioden 2012 til og med Deretter ble planstrategi for perioden vedtatt av kommunestyret den : rett før det nye kommunestyret ble konstituert. Loven krever at det nye kommunestyret, som ble konstituert høst 2015, vedtar ny planstrategi senest høst Etter at planutvalget og administrasjonen i Vegårshei kommune anbefalte å bygge videre på planstrategien som ble vedtatt høst 2015, ble planstrategi videreført med bare noen mindre endringer og oppdateringer. 11 3

12 Side 4 av Kommunal planstrategi for Vegårshei kommune En kommunal planstrategi har følgende formål: o o o synliggjøre hvilke planer som ligger i kommunen synliggjøre når og med hvilke frekvens eksisterende planer bør rulleres kartlegge planoppgaver som bør startes opp eller videreføres på bakgrunn av følgende rammedokumenter: Kommuneplan Overordnet styringskort 2016 Økonomiplan Strategi utbygging kommunale boligområder Eventuelle øvrige kommunale vedtak om planer I forhold til denne kommunale planstrategien for Vegårshei kommune, gjelder følgende forutsetninger og utgangspunkter: I forhold til innholdet / formål: - Formål med en planstrategi er at vi setter fokus på de planoppgavene som bør startes opp, videreføres eller oppheves de kommende fire år. I forhold til prosessen: - Det utarbeides (og vedtas) en ny kommunal planstrategi minst en gang i hver valgperiode, senest innen ett år etter konstituering. - Ved behov, kan planstrategien revideres hvert år. Dette skjer i regi av planrådgiver og i samarbeid med enhetene og rådmannens stab. - Det er prosesskrav (plan- og bygningslov) som må og skal følges. Viktige krav er at det innhentes synspunkter fra nabokommuner og ulike organ under planarbeidet. Derfor legges forslag til planstrategi ut på høring i minst 30 dager. Ut over dette har Vegårshei kommune ikke behov for bred medvirkning og allmenn debatt. Dette fordi planstrategien er en videreføring av oppgaver og målsetninger definert i kommuneplanen og andre overordnede dokumenter og politiske vedtak. - Etter høringsperioden gjøres rådmannens endelig forslag til planstrategien offentlig i minst 30 dager. I denne revideringen (mindre endring) ble det gjennomført en enkel prosess, ettersom vedtatt planstrategi ( ) ble i største grad videreført uten endringer: oppstart - av Planprosess Forslag endring - planstrategi - Innhenting Orientering i drøftet - i synspunkter planutvalget planutvalget - fra ulike organ den - og nabokommun Behandling i - er planutvalget: Prosessen i kommunal planlegging (Vegårshei) Offentlig ettersyn Ingen offentlig ettersyn Forslag gjøres kjent Rådmannen s endelig forslag gjøres kjent i 30 dager Vedtak Kommunestyret vedtar kommunal planstrategi

13 Side 5 av Kommunens plansystem Kommunens plansystem er for planer med en arealdel (reguleringsplaner og kommune(del)planer) styrt av plan- og bygningsloven. Noen definisjoner og begreper: Kommuneplan Samlebetegnelse som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. 12 års perspektiv. Kommunedelplan Planer for bestemte områder (arealer), temaer eller virksomhetsområder, for eksempel reguleringsplaner (areal), trafikksikkerhetsplan (tema) eller omsorgsplan (virksomhetsområde). 4 års perspektiv. Handlingsdel Den fireårige oppfølgingen av kommuneplanen. Økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen. Planhierarkiet Kommunal planstrategi Utviklingstrekk utfordringer Behov for planer Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Reguleringsplaner og kommunedelplaner Fag- og temaplaner Iverksetting (gjennom årsbudsjettet) Årsplanhjulet Økonomiplan for 4 år samt årlige budsjett (høst) Styringskort for enhetene (vinter) Overordnet styringskort (sommer) Dialogprosess med politikere (vår) 13 5

14 Side 6 av Overordnede føringer og dokumenter Følgende overordnede føringer og dokumenter er brukt for å komme til denne planstrategien: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Vedtatt av kongelig resolusjon 24. mai 2011 (miljøverndepartementet). På bakgrunn av nasjonal utvikling og utfordringer, er det kartlagt nasjonale forventninger som skal legges til grunn, både i arbeidet med planstrategiene som skal gjennomføres i 2012, og i de oppfølgende planprosessene. Det forventes at kommunene og fylkeskommunene vil bruke dokumentet aktivt. Regionale føringer og planer Regionplan Agder 2020 Aust-Agder og Vest-Agder Fylkeskommune, 2011 Regionplan for Aust-Agder og Vest-Agder som viser utfordringer og muligheter for videreutvikling i disse to fylkene. Temaer er: klima, det gode livet, utdanning, kommunikasjon og kultur. Regional planstrategi Fylkestingene i Aust- og Vest-Agder Regional planstrategi for Aust- og Vest-Agder ble vedtatt i fylkestinget i Aust-Agder og i fylkestinget i Vest-Agder Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ) Aust-Agder og Vest-Agder Fylkeskommune, 2012 Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder er en plattform for felles, systematisk handling for å styrke likestillingen og bedre levekårene på Agder. Den er en del av Agderfylkenes tiårssatsing for likestilling, som startet i Bakgrunnen for tiårssatsingen var landsdelens utfordringer med likestilling og levekår sammenliknet med andre fylker og regioner i Norge. Interkommunalt samarbeid i Østre Agder Vegårshei kommune har samarbeidsavtaler med følgende kommuner: Arendal, Froland, Åmli, Tvedestrand, Vegårshei, Gjerstad, Grimstad og Risør. Det er blant annet samarbeidsrelasjoner innen disse områder: skole, barnehage, økonomi, teknisk, helse, omsorg, barnevern, administrasjon og ledelse. Aktuelle interkommunale samarbeidsområder nå er blant annet: - Strategisk næringsplan for Østre Agder - Utredning av kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) - Legevaktutredning Kommunalt planverk Vegårshei kommune De viktigeste overordnede kommunale planene og dokumentene: - Kommuneplan og tilknyttende kommunedelplaner, reguleringsplaner og temaplaner - Overordnet styringskort Økonomiplan og budsjett (handlingsplan) Strategi utbygging kommunale boligområder (drøftingssak i planutvalget februar 2015) - Eventuelle øvrige kommunale vedtak om planer Kommunereformen Regjeringen har pålagt alle kommuner å utrede ny kommunestruktur. l et brev fra Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement av (ref. 15/1354-1), skrives det blant annet: «Kommunal planstrategi er også en viktig arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal planlegging. Dette kan gjelde både innenfor samfunnsplanlegging, arealplanlegging og tjenesteyting. Flere kommuner kan gå sammen om å utarbeide felles planstrategi, som vedtas i hvert kommunestyre.» 14 6

15 Side 7 av 14 Og videre skriver de: «Kommunereformen vil medføre vesentlig endrede forutsetninger for den kommunale planleggingen, både når det gjelder samfunnsplanleggingen, arealplanleggingen og planleggingen av tjenestene. Den kommunale planstrategien vil derfor være et viktig verktøy for å vurdere hvilke planoppgaver som blir nødvendige å prioritere i lys av de forestående sammenslåingene.» Etter en prosess i høst 2015 og vår 2016 vedtok kommunestyret ikke utarbeidet intensjonsavtale som hadde som mål å slå sammen Vegårshei med Arendal, Gjerstad, Risør og Tvedestrand den Relevant lovverk - plan- og bygningsloven - særloven - andre relevant lovverk 6. Utviklingstrekk og utfordringer for Vegårshei kommune Utviklingstrekk og utfordringer for Vegårshei kommune er nedfelt i de viktigste strategiske rammer: - kommuneplan økonomiplan og budsjett (handlingsplan) overordnet styringskort strategi utbygging kommunale boligtomter (planutvalg, februar 2015) Folketallet i Vegårshei har økt de siste årene, og det er både en målsetting og forventning til at denne trenden skal fortsette i fremtiden. Det blir derfor viktig å ha fokus på å kunne imøtekomme denne utviklingen med både planer og tiltak. Hovedmål for kommunen er: å være en attraktiv bokommune i kontinuerlig utvikling, med 2200 innbyggere innen 2025 Under følger et sammendrag av prioriterte mål og konsekvenser for tiltak og planlegging de kommende 4 år. 6.1 Utvikling, samfunn og Infrastruktur Prioriterte overordnede mål: Vegårshei kommune skal fortsatt være et levende, inkluderende og attraktivt lokalsamfunn Flere arbeidsplasser og videreutvikling av næringslivet og næringstomter Legge til rette for trivsel og god folkehelse i befolkningen 2200 innbyggere innen 2025 Sikre livskvalitet, naturressurser og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner Rask og sikker kommunikasjon i kommunen og med regionen Tilby barnehageplass og skoleplass til alle barn i kommunen som ønsker det. Sikre elever god kvalitet i opplæringen Skape trygghet for Vegårshei kommunes innbyggere med hensyn til liv, helse og eiendom. Stimulere utviklinger av anlegg og områder tilknyttet idretts- og friluftsaktiviteter Styrke det interkommunale samarbeidet innen næringsutvikling god integrering av flyktninger 15 7

16 Side 8 av 14 I gjennomføring av tiltak betyr det at det er lagt vekt på: Være pådriver for utbygging i nye boligfelt og i tettstedene og markedsføring av byggeklare boligtomter Være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling. Bistå lokal næringsforening Oppfølging av kommuneplanen, reguleringsplan for sentrum, reguleringsplan for Fidalen og reguleringsplan for Ubergsmoen (vedtas 2016) Utbygging kommunale boligområder i denne rekkefølgen: o Djuptjennhaugen 4 (2016) o Grasåslia 2 (2018) o Revehallen-tomt (2017/2018) o Liheia (2019) o Timmeråsen (dersom utbyggbart) (2020) o Reserveområde: Hovet 3 Oppgradering av VA: nytt høydebasseng på Ubergsmoen og oppgradering / nytt renseanlegg på Myra Bidra til god digital infrastruktur der folk bor. Forbedre trafikksikkerheten for myke trafikanter i Myra og på Ubergsmoen: spesielt gang- og sykkelvei Moland-Fjellheim og Ubergsbru. Hindre forfall på kommunale veier (65km) og bygningsmasser innenfor økonomiske rammer Utbygging skole Utbygging VBO og helsesenter Bygge noen kommunale flyktningeboliger I planleggingen omhandler dette blant annet: Ny reguleringsplan for Ubergsmoen inkludert planlegging av 2 store boligfelt på Ubergsmoen (Våje og Timmeråsen) og utvidelse av Grasåslia boligfelt. Lage helse- og omsorgsplan for Vegårshei kommune Lage reguleringsplan for boligområde Liheia Lage FDVU-plan for VA, vei og kommunale bygg og eiendom Oppdatere plan for barnehagen Ivareta beredskapsmessige hensyn i alle kommunens planer, for på den måten å forhindre eller redusere muligheten til at krisesituasjoner kan oppstå inkludere digital infrastruktur i alle kommunale reguleringsplaner Sette krav i forhold til vann og avløpssystemer ved planlegging av nye hytteområder og boligområder langs vassdragene og innsjøene Lage landbruksplan Lage plan for båtanlegg/brygger (Vegår) Lage strategisk næringsplan for Østre Agder i kommunalt samarbeid Lage kulturminneplan 6.2 Bruker / Tjeneste Prioriterte overordnede mål: Levere gode og fremtidsrettede tjenester til innbyggerne God informasjon Vegårshei kommune skal fortsette å være positiv til interkommunalt samarbeid i regionen Rask og god saksbehandling i samsvar med gjeldende lovverk Ha tilgjengelige kommunale tjenester I gjennomføring av tiltak betyr det at det er lagt vekt på: Samarbeid for å opprettholde kvalitet og faglig nivå på tjeneste Fokus på folkehelse og forebyggende virksomhet i alle enheter 16 8

17 Side 9 av 14 Ta i bruk ny teknologi både på eksisterende og nye områder Digitalisere tjenester til folk (hjemmesiden, digitalisering skjemaer, Facebook) Vurdere nye interkommunale samarbeidsløsninger Jobbe med prosess rundt kommunereformen Digitalisering i helse og omsorg som følge av nasjonale og lokale utviklinger. Dette er en type teknologi som gir for eksempel eldre, funksjonshemmede og demente mulighet til å bo hjemme lenger ved hjelp av sensorer, alarmer, overvåkning og datamaskiner. Vurdere muligheter for samlokalisert og bærekraftig legetjeneste Ta hensyn til stor økning i antall brukere på økonomisk sosialhjelp Opprettholde og forbedre kvaliteten i barnehagene Digitalisere av alle arealplaner i digital planregister I planleggingen omhandler dette blant annet: Lage en oppvekstplan Utarbeide helhetlig helse- og omsorgsplan Folkehelse: Lage oversikt over helsetilstanden på Vegårshei 6.3 Organisasjon og medarbeider Prioriterte overordnede mål: Være en effektiv organisasjon tilpasset oppgaver og samfunnsutvikling Kompetansen til medarbeiderne i Vegårshei kommune skal være oppdatert og fremtidsrettet. Legge til rette for trivsel og lavt sykefravær Legge til rette for het inkluderende arbeidsliv I gjennomføring av tiltak betyr det at det er lagt vekt på å: Større stillinger for deltidsansatte (ikke under 50%) Redusere sykefravær og fullføre sykefraværsprosjekt Minimalisere vikarbruk Øke fleksibiliteten og god (bred) kompetanse internt Skape en god organisasjonskultur Oppnå en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon ved bruk av egne ressurser, samarbeid og samhandling på tvers i organisasjonen Ivareta godt omdømme og være gode ambassadører Aktivt bruk av kommunens kjerneverdier Ha gode rutiner og dialoger med tillitsvalgte og verneombud Ha fokus på kommunikasjon Rekruttere og holde på medarbeidere Organisasjonen skal være tilpasset tids- og ressurskrevende utviklingsoppgaver for ansatte og ledelse, slik som: samhandlingsreformen, interkommunalt barnevern, tilrettelegging fysioterapitjeneste, økning av antall demensplasser, økning av antall elever, økt behov for spesial undervisning på skolen osv. Gjennomføre kompetansehevende tiltak (fra kompetanseplanene) Revidering av rutiner for ansettelser Sikre administrativ støtte til enhetsledere I planleggingen omhandler dette blant annet: Lage arbeidsgiverstrategi Lage kompetanseplan for alle enheter 17 9

18 Side 10 av Økonomi Prioriterte overordnede mål: Sikre god økonomistyring Forvalte kommunal eiendom og eiendeler i et langsiktig perspektiv Vegårshei kommune må etablere en økonomisk situasjon, som er tilstrekkelig robust, til å takle uforutsette hendelser. Ha en sunn kommuneøkonomi med positivt netto driftsresultat Vegårshei kommune må etablere en økonomisk situasjon, som er tilstrekkelig robust, til å takle uforutsette hendelser I gjennomføring av tiltak betyr det at det er lagt vekt på: Tilpasse tjenestenivå og oppgaver i forhold til den økonomiske realitet Energiøkonomisering ved oppfølging av energi- og miljøplan Optimalisere kommunens inntekter ved etablering av nye rutiner og utredningsprosjekter, slik som: o Salg av tjenester og bygg o Å øke avgiftsnivå o Boligforvaltning God økonomistyring ved rutiner og månedsrapporter Holde økonomisk ramme (gjelder hele organisasjon) Tidlig engasjerer enhetene og rådgivere i budsjettprosessen I planleggingen omhandler dette blant annet FDVU-plan for veier, vann- og avløpssystem og kommunale bygg og eiendom 18 10

19 Side 11 av Kommunal planstrategi På bakgrunn av eksisterende planer, som bør rulleres/vurderes og nye planer som utarbeides etter behov og de førende overordnede rammedokumenter, som nevnt i kapitel 5, gjelder følgende planstrategi for perioden I denne oversikten betyr rulleres først og fremst at det skal vurderes om planen må rulleres/endres. i noen tilfeller utøser dette at planen bør endres og i andre tilfeller trenges det ingen oppdatering/endring. Samfunnsdelen Overordnet Kommuneplanens samfunnsdel Rulleres 2025 Kommunal planstrategi Rulleres Overordnet styringskort Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Økonomiplan (4 år) Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Budsjett (1 år) Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Fagplaner (enhetenes ansvar) Enhetenes styringskort Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Kompetanseplan til hver enhet Ny Fagplaner: Teknisk drift FDVU-plan kommunale bygg og eiendom FDVU = Forvaltning, Drift, Vedlikehold, Utvikling) FDVU-plan kommunale veier og Parkeringsplasser (nå Veiplan ) FDVU-plan kommunale vann- og avløpssystem Kompetanse- og opplæringsplan Teknisk drift Ny Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Ny Rulleres Rulleres Rulleres Ny Rulleres Rulleres Rulleres Fagplaner: Barnehage / Skole Barnehageplan ( ) Rulleres Skoleplan ( ) Rulleres Rulleres Handlingsplan sammenheng Rulleres Rulleres barnehage-skole Beredskapsperm/ -plan for skole Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Beredskapsperm for barnehage Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres 19 11

20 Side 12 av 14 Samfunnsdelen Fagplaner: Helse, omsorg, VBO Helse og omsorgsplan (med Ny Rulleres delplaner legetjeneste og brukere demensavdeling Rehabiliteringsplan Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Smittevernplan 2015 Rulleres Rulleres Plan for helsemessig og sosial Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres beredskap 2015 (+ ROS) Kompetanseplan Helse og omsorg Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Brannpermen Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Folkehelseprofil Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Fagplaner: NAV Ruspolitisk handlingsplan Rulleres Fagplaner (stabens ansvar) Plan for kriseledelse og ROS-analyse Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Boligsosial handlingsplan (2010) Rulleres Rulleres Inkluderende arbeidsliv: mål- og Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres handlingsplan (2015) bedriftstjeneste samarbeidsplan: mål- Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres og handlingsplan (2015) HMS-plan A-delen for ansatte (Helse, Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Miljø, Sikkerhet) (2015) HMS-plan B-delen for ansatte, for Ny/rulleres Rulleres Rulleres Rulleres hver enhet Arbeidsgiverstrategi Ny Rulleres Rulleres Rulleres Lønnspolitisk handlingsplan (2016- Rulleres 2018) Trafikksikkerhetsplan (2008) Arkivplan ( ) Rulleres Rulleres Energi- og miljøplan ( ) Handlingsplan Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Landbruksplan Strategisk næringsplan Østre Agder 2016 (felles med kommuner i Østre Agder) Oppmuntringsplan kultur Forvaltningsplan for Vannregion Agder (lages av Vannregion Agder) 2016 Plan for brygger/båtanlegg (Vegår) Kulturminneplan Vegårshei kommune Eierskap og samarbeidsløsninger (2016) Ny Ny Ny Rulleres Ny Ny 20 12

21 Side 13 av 14 Arealdelen Overordnet Kommuneplanens arealdel Rulleres Kommunedelplaner (KDP) KDP anlegg idrett og friluftsliv Handlingsdel Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Reguleringsplaner (RP) Ny reguleringsplan for Ubergsmoen Vedtas Med nye detaljreguleringer for: - Våje boligområde (privat) - Våje campingområde (privat) - Timmeråsen (delvis kommunalt) - Grasåslia 2 (kommunalt) Med videreføring/endring av eksisterende reguleringsplaner for: - Tangheia - Grasåslia 1 - Engene - Rambergstea - Fidalen Reguleringsplan boligfelt Liheia Ny Vedtas Reguleringsplan Grasåsen/Bygdetun Ny Vedtas Reguleringsplan Molandsdalen/ Ny Kjørkeliheia Planer som oppheves eller som inngår nye planer er: Plan opphevet / utdatert Oppmuntringsplan næring Kommunedelplan sentrum Videreført til / inngått / erstattet med. Strategisk næringsplan for Østre Agder Reguleringsplan Vegårshei sentrum (2011) og kommuneplan Plan for skolen ( ) Skoleplan ( ) Plan for spredt boligbebyggelse Kommuneplan Reguleringsplan ved Hovet og Esso Reguleringsplan Vegårshei sentrum (2011) Reguleringsplan Myra Midtre Reguleringsplan Vegårshei sentrum (2011) Reguleringsplan Fjellheim Reguleringsplan Vegårshei sentrum (2011) Reguleringsplan Djuptjennhaugen 3 Reguleringsplan Vegårshei sentrum (2011) Omsorgsboliger Myra Reguleringsplan Vegårshei sentrum (2011) Reguleringsplan Sentrum (1983) Reguleringsplan Vegårshei sentrum (2011) Bebyggelsesplan Myrvang Reguleringsplan Vegårshei sentrum (2011) Bebyggelsesplan del av F4 og O3 i Myra Reguleringsplan Vegårshei sentrum (2011) 21 13

22 Side 14 av 14 Plan (oppheves i løpet av 2015/2016) Videreføres til / inngår / erstattes med. Vedlikeholdsplan kommunale bygg FDVU-plan kommunale bygg og eiendom (2016) Veiplan FDVU-plan kommunale veier og Parkeringsplasser (2016) Reguleringsplan Rambergstea Reguleringsplan Ubergsmoen (2016) Reguleringsplan Tangheia Reguleringsplan Ubergsmoen (2016) Reguleringsplan Engene Reguleringsplan Ubergsmoen (2016) Reguleringsplan Fidalen Reguleringsplan Ubergsmoen (2016) Reguleringsplan Grasåslia 1 Reguleringsplan Ubergsmoen (2016) Reguleringsplan FV 415 parsel Fiane - Reguleringsplan Ubergsmoen (2016) Svinvika Reguleringsplan Ubergsmoen (1989) Reguleringsplan Ubergsmoen (2016) 22 14

23 Saksframlegg Dato: Arkivref: /809-2 / 32/64 Chantal van der Linden chantal.van.der.linden@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 38/16 Fast utvalg for plansaker OPPSTART PLANARBEID OG HØRING PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN BYGDETUN RÅDMANNENS INNSTILLING Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-8 varsles oppstart av planprosess for utarbeidelse av reguleringsplan for Vegårshei Bygdetun. I henhold av samme lovs 4-1 og 12-9 legges forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn fram til 13. januar

24 I henhold til plan- og bygningslovens 12-8 varsles oppstart av planarbeid og høring av planprogram for reguleringsplan for Vegårshei Bygdetun, med gnr/bnr 32/64 (17,8 daa) og 32/67 (19,4 daa). I samarbeid med forslagstiller Vegårshei Bygdetun (stiftelse Julius Grasåsens Samlinger) lager Vegårshei kommune en reguleringsplan for dette museumsområdet som ligger på Grasåsen. Planområdet er avgrenset som vist i planprogrammet og arealet er på ca. 37,2 daa. Vegårshei Bygdetun er et bygdemuseum som i 1984 ble omgjort til en stiftelse etter å ha vært i privat eie av, Julius Grasåsen ( ), stifteren av museet. Intensjonen med planforslaget er å tilrettelegge for utbygging og bygningsmessige museale endringer på museumsområdet ved å omregulere området fra landbruksformål (LNF) til museumsformål. Planlagte formål avviker fra kommuneplanen og reguleringen faller dermed inn under kriteriene i forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Planområdet, opplegg for planarbeidet og fremdrift er beskrevet i vedlagt planprogrammet, som skal legges ut på høring i 6 uker. Vedlegg: Forslag til høringsutkast planprogram for reguleringsplan Vegårshei Bygdetun Aktuelt lov og regelverk: Plan- og bygningslov Chantal van der Linden Planrådgiver 24

25 HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM Reguleringsplan Vegårshei Bygdetun Detaljregulering Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.2017 Utarbeidet av Vegårshei kommune i samarbeid med Vegårshei Bygdetun Planrådgiver Chantal van der Linden 25

26 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Mandat Planprogrammets formål Bakgrunn og formål med planarbeidet Krav om konsekvensutredning Overordnede rammer 4 2. PLANNIVÅ OG PLANOMRÅDET Planområdet Vegårshei Bygdetun Nåværende og framtidig arealbruk Plantype og plannivå 6 3. AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER Å VURDERE UNDER PLANARBEIDET Bevaringsverdige bygg og områder Kulturhistoriske registreringer Konsekvensutredning og ROS-analyse 8 4. DOKUMENTER SOM SKAL UTARBEIDES TIL PLANFORSLAG 9 5. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Organisering Tidsplan

27 1. INNLEDNING 1.1. Mandat I sak 25/06 den har Formannskapet i Vegårshei kommune fattet følgende vedtak: Vegårshei kommune bør bidra med å utarbeide og få vedtatt en reguleringsplan for Vegårshei Bygdetun slik at Historielag slipper å søke bygningsrådet hver gang det skjer bygningsmessige museale endringer på tunet. Tiltaket regnes å være med å styrke kulturarbeidet i kommunen. Vedtaket er ikke fulgt opp men nå tolv år senere ønsker Vegårshei Bygdetun sammen med Vegårshei kommune å regulere dette området. Formål med reguleringsarbeid er det samme som i Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret den xx.xx Planprogrammets formål Formålet med planprogrammet er å: o Redegjøre for hensikt og mål med prosjektet o Redegjøre for rammer og premisser i planarbeidet o Beskrive hvordan området ønskes benyttet o Beskrive evt. problemstillinger som skal utredes, herunder valg av metode o Beskrive organisering og fremdrift i planarbeidet o Beskrive opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet 1.3. Bakgrunn og formål med planarbeidet Vegårshei Bygdetun er i dag et bygdemuseum som i 1984 ble omgjort til en stiftelse etter å ha vært i privat eie av Julius Grasåsen ( ), stifteren av museet. Intensjonen med planforslaget er å tilrettelegge for utbygging og bygningsmessige museale endringer på museumsområdet ved å omregulere området fra landbruksformål (LNF) til museumsformål. I de siste 10 årene har det vært utført noen mindre byggetiltak i området hvor det måtte søkes om dispensasjon fra kommuneplanen på grunn av manglende reguleringsplan for området. Konkrete tiltak som Bygdetunet vil komme i gang med i 2017, er utvidelse av parkeringsplassen og sette opp et nytt bygg med kiosk og moderne kjøkken Krav om konsekvensutredning Plan- og bygningsloven 4-2 krever at det lages en konsekvensutredning for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Intensjonen med planforslaget er å tilrettelegge for utbygging og bygningsmessige museale endringer på museumsområdet ved å omregulere området fra landbruksformål (LNF) til museumsformål. 27 3

28 Planlagte formål avviker fra kommuneplanen og reguleringen faller dermed inn under kriteriene i forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Dette betyr at det skal lages en konsekvensutredning for dette området som er nødvendig for å avklare endret arealbruk. Konsekvensutredningen blir en del av plandokumentene Overordnede rammer Forholdet til evt. statlige, fylkeskommunale og kommunale planer, prosjekter og føringer: Nasjonale, rikspolitiske føringer/rammer Det er en nasjonal målsetting å redusere tapet av verneverdige kulturminner, jf. Nasjonalt miljømål 2.1. Dette er blant annet for å unngå tap av SEFRAK-registrerte bygninger. Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltning. Kulturminne i kommunen (KIK): prosjekt i regi av Riksantikvaren og Direktorat for kulturminneforvaltning med hensikt til å få en bedre oversikt over verneverdige kulturminner i kommunene. Fylkeskommunale planer Regional planstrategi for Aust-Agder Regionplan Agder 2020 Kommunale planer og vedtak Kommunal planstrategi Vegårshei kommune Formannskapets vedtak i sak 25/06 den , om at kommunen lager en reguleringsplan for Vegårshei Bygdetun (se 1.1) Kommuneplan for Vegårshei ( ) har som mål i 3.6 i samfunnsdelen å bevare kulturarven. I den forbindelsen står omtalt i kommuneplanen at kommunen bør aktivt delta i utviklinger av Vegårshei Bygdetun. Relevant lovverk Lov om planlegging og byggesaksbehandling (LOV ): vanligvis omtalt som Plan- og bygningsloven (PBL) regulerer kommunens ansvar, plikter og krav i forbindelse med planarbeid. Kapittel 12 i denne loven handler om planarbeid med reguleringsplaner. 28 4

29 2. PLANNIVÅ OG PLANOMRÅDET 2.1 Planområdet Vegårshei kommune: rødt punkt = Bygdetun Planområde Vegårshei Bygdetun (gul-blå linje) Mellom Vegårshei og Risør, ved fylkesvei 416, ligger Vegårshei Bygdetun, ca. 800 m fra veien, på Grasåsen. Planområdet er avgrenset som vist i kartutsnitt og arealet er på ca. 37,2 daa. Området er delt opp i 2 eiendommer: et bebygd område med gnr/bnr 32/64 (17,8 daa) og et (nesten) ubebygd område med gnr/bnr 32/67 (19,4 daa). I samarbeid med forslagstiller og eier av Vegårshei Bygdetun (stiftelse Julius Grasåsens samlinger) lager Vegårshei kommune en reguleringsplan for dette museumsområdet som ligger på Grasåsen. 2.2 Vegårshei Bygdetun Vegårshei Bygdetun er i dag et bygdemuseum som i 1984 ble omgjort til en stiftelse etter å ha vært i privat eie av, Julius Grasåsen ( ), stifteren av museet. Julius Grasåsen var født og oppvokst i Grasåsen som ligger like ved siden av bygdetunet, og han viste tidlig interesse for lokalhistorie. Han var bonde og småbruker og samlet på det meste. Det andre kunne se på som "skrot", så han stor verdi i. Hans motivasjon og store engasjement for denne samlergløden, var å ta vare på en tid som var i ferd med å forsvinne. Han ønsket å vise de kommende generasjonene hvordan folk en gang levde, bodde og hva som opptok dem. På Vegårshei Bygdetun er denne store samlinga fordelt på 8 bygninger. Her finner en alt fra hestevandring og hesteutstyr til skomaker- og tømmerverksted, en jernbane- og skogbruksutstilling. En skolestue og en husmannsstue forteller om livet sitt. Den første bygningen Julius oppførte på Bygdetunet, var en gammel Almuestue fra 1840, som hadde stått ved Vegårshei kirke. Den sto ferdig gjenreist i

30 Julius Grasåsen ønsket at bygdetunet skulle være et levende museum, noe styret av bygdetunet prøver å etterkomme. Gjennom sesongen er der mye aktivitet: besøk av barnehager, skoleklasser og andre grupper, skaudag, grautfest, basar, utstillinger osv. Vegårshei bygdetun har sin egen hjemmeside og egen facebookside. 2.3 Nåværende og framtidig arealbruk Den sørlige delen av planområdet (gnr/bnr 32/64) er i bruk som museum siden 1984 og bebygd med flere bygg og et parkeringsområde. Den nordlige delen (gnr/bnr 32/67) er ubebygd med unntak av en gammel høybu. Dette uteområdet brukes av og til i forbindelse med museums arrangementer. Norddelen av planområdet: gnr/bnr 32/67 Bygdetunet vil fortsette med dagens virksomheter som museum, som per i dag ikke er regulert men som ligger med LNF-formål i kommuneplanen. Området skal i hovedsak reguleres til museumformål (Offentlig tjenesteyting institusjon musem (rp code 1163)). I planprosessen vurderes det om det er hensiktsmessig og ønskelig med flere formål. 2.4 Plantype og plannivå Blant reguleringsplanene finnes det to ulike plantyper/plannivå: områderegulering og detaljregulering. Reguleringsplan for Vegårshei Bygdetun blir en detaljregulering. Detaljregulering er, som navnet tilsier, en detaljert reguleringsplan som legger til rette for konkret gjennomføring av tiltak. Uansett er forutsetningen å lage en enkel reguleringsplan men uten områder med krav om senere detaljregulering. Forutsetning med reguleringsarbeid er at det tilrettelegges for framtidige tiltak (anlegg og bebyggelse) på eiendommen som gagner museumsformålet. 30 6

31 3 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER Å VURDERE UNDER / I PLANARBEIDET Ved vurdering av hvilke tema og problemstillinger som er aktuelle i planarbeidet, er bl.a. følgende kilder benyttet: Forskrift om konsekvensutredninger Data fra ulike sentrale fagdatabaser, bl.a. Naturbase, Artsdatabank, NVE-atlas, osv. Fylkeskommunens Kulturminnevernavdelingen 3.1 Bevaringsverdige bygg og områder Ved en første gjennomgang i Naturbasen, NVE-atlas og flere andre kilder kommer det ikke fram noen registreringer som utløser videre vurdering / analyse i planarbeidet. I planområdet finnes det noen Sefrak-registrerte bygninger men ingen verneområder. I planprosessen vurderes det om disse bygningene (og eventuell områder) er bevaringsverdige og som i så fall bør få hensynssone bevaring i reguleringsplanen. Bygninger fra før registrert i SEFRAK-registeret 3.2 Kulturhistoriske registreringer Fylkeskommunes kulturminneavdeling har befart planområdet på slutten av oktober 2016 og bekreftet at de ikke kommer til å fremme krav om registreringer innenfor planområdet. Det finnes ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet. 31 7

32 3.3 Konsekvensutredning og ROS-analyse I tabellen under foreslås temaer som anses relevante å redegjøre for i planarbeidet. Noen temaer konsekvens utredes jamfør krav om konsekvensutredning (KU), andre omtales i større / mindre omfang i planbeskrivelsen; MILJØ TEMAER Naturmiljø Biologisk mangfold Landskap Kulturminner kulturmiljø NATURRESSURSER TEMAER Landbruk og skogbruk SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD TEMAER Friluftsliv, nærmiljø og folkehelse Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Antatte problemstillinger og utfordringer Eventuell konfliktavklaring i registrerte områder gjøres under planarbeidet Eventuell konfliktavklaring i registrerte områder gjøres under planarbeidet 4 Sefrak-registrerte bygg i planområdet. Ingen krav om kulturhistoriske registreringer/undersøkelser i området. Ingen kulturminner. Antatte problemstillinger og utfordringer Antatte problemstillinger og Utfordringer Kan utbygging komme i konflikt med områder som per dato brukes til friluftsliv? Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for å vise om arealene er egnet til planlagt. Forslag til behandling og vurdering Omfanget av bevaring, skjøtsel og hensyn av naturområdene vurderes ift. utbyggingsplanene. Jfr. landskap- og kulturmiljø. De ulike nye tiltak som følger av reguleringsplanen vil bli diskutert og vurdert i forhold til dagens landskapsbilde. For landbruket vil tap av dyrket og dyrkbar jord bli kvantifisert, og konsekvenser ved endret arrondering og tilgjengelighet bli utredet. Bebyggelse i området vurderes i forhold til evt. hensynssone for bevaring Forslag til behandling og Vurdering Utbyggingsplanens betydning ift. landbruk og skogbruk skal vurderes i samråd med myndigheten og omtales mtp. generelt vern/opprettholdelse av landbruksareal og driftsmessige forhold for eventuelle berørte eller nabo-landbrukseiendommer. Forslag til behandling og Vurdering Balansen mellom utbygging, allmenn bruk av naturområder og hensynet til natur, fugleliv m.v. vurderes og avklares i arbeidet. Planarbeidet omfatter identifisering av forhold som kan påvirke planforslaget. Sannsynlighet for hendelser og konsekvenser og alvorlighetsgrad av disse vurderes og omtales i Ros-analysen. 32 8

33 4 DOKUMENTER SOM SKAL UTARBEIDES TIL PLANFORSLAG Rettsbindende plankart og planbestemmelser Planbeskrivelse basert på vurderinger og konsekvensanalyser Vedlegg: Konsekvensutredning og ROS-analyse Eventuelle flere utredninger / analyser 5 PLANPROSESS OG MEDVIRKING 5.1 Organisering Oppdragsgiver Styringsgruppe Prosjektansvarlig Prosjektleder Arbeidsgruppe Formannskapet Planutvalget (endelig vedtak fattes av kommunestyret) Rådmannen (Ole Petter Skjævestad) Rådgiver plan (Chantal van der Linden) Kjernegruppe er: Rådgiver plan: Chantal van der Linden Styreleder i styret Vegårshei Bygdetun: Per Reidar Haugenes Oppmålingsingeniør: Agnar Tore Vaaje (blant annet ansvar for kart) Fra kommunens side bidrar ellers: Rådgiver næring/miljø: Liv Strand Skogbrukssjefen: Helge Sines Enhetsleder Teknikk: Tore Smeland Byggesaksbehandler: Audun Tønnesøl Ryder Ekstern kompetanse Engasjert/hørt i planprosessen: - Styret i Vegårshei Bygdetun - Historielag - ungdomsråd, eldreråd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Etter behov: mest mulig egne ressurser. 5.2 Tidsplan Tidsplan reguleringsplan Vegårshei Bygdetun (rød er politiske møter) Aktivitet Tidspunkt 1 Oppstartsmøte med styret i Bygdetun 23. september Oppstart med planarbeid (intern) november Behandling planprogram/planoppstart 29. november 2016 i planutvalget (vedtak) 4 Planprogram sendes ut på høring, samtidig annonseres oppstart av planarbeidet 2. desember januar Planarbeid i samarbeid med Vegårshei Bygdetun Desember 2016 mars Orientering om innspill etter oppstart og behandling 14. februar 2017 (vedtak) høringsutkast til planprogram i planutvalget* gangs behandling planforslag av kommunestyret 7. mars Offentlig høring i 6 uker 10. mars 21. april 9 Behandling endelige planutkast i planutvalget 2. mai gangs behandling og vedtak endelig planforslag i kommunestyret 23. mai 2017 * jf. kommunens delegasjonsreglement er det gitt delegert myndighet til planutvalget for vedtak av planprogrammet. Planprogrammet trenger ikke behandles av kommunestyret. 33 9

34 PS 39/16 Orienteringssaker 34