Får de jobb? Årets avgangsstudenter finner få politijobber å søke på? Er fjorårets akutte politimangel borte? s. 2, 4-5-6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Får de jobb? Årets avgangsstudenter finner få politijobber å søke på? Er fjorårets akutte politimangel borte? s. 2, 4-5-6"

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- Får de jobb? Årets avgangsstudenter finner få politijobber å søke på? Er fjorårets akutte politimangel borte? s. 2, 4-5-6

2 2 KOLOFON LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: Fax: Penger til IKT koster mange politijobben Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Journalist Solrun Dregelid Tel: Mobil: Markedskonsulent Ida Follerås Tel: Mobil: Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 99. årgang Forsidefoto: Ole Martin Mortvedt ISSN: Politidirektør Ingelin Killengreen fortjener ros for å skjære gjennom i politiets håpløse IKT-situasjon. I fem år, over to regjeringer, har Politidirektoratet levert solid dokumentasjon på at politiets mange IKT-systemer er sårbare, dyre å drive og ute av stand til å levere rask og effektiv IT støtte til politiet. Og POD har samtidig dokumentert behov for en milliard kroner til å investere i fornyelse av politiets IKT infrastruktur uten at politiet har hatt egne penger til å gjøre dette. Men regjeringen har ikke villet prioritere penger til denne investeringen. Ganske enkelt fordi det gir liten politisk gevinst i å drive med vedlikehold, noe som vi også har sett på jernbanesiden. Det gir mer politisk gevinst i å opprette nye enheter eller komme med flere stillinger det gir inntrykk av handlekraft. Men når Politidirektoratet i samarbeid med landets politimestere nå har besluttet å holde tilbake 180 millioner kroner til sårt tiltrengt IT-fornyelse, gjør det at mange av årets avgangsstudenter ved Politihøgskolen risikerer å stå uten jobb når eksamen er avlagt. Politidirektøren er tvunget til å gjøre dette etter blant annet kraftig kritikk fra riksrevisor Jørgen Kosmo, og den faktiske standarden på IKT utstyret i politiet. Det eneste stedet finansiering av denne investeringen kan hentes fra i politiøkonomien, er driftsbudsjettet. Dette fordi politiet ikke har eget investeringsbudsjett. For justisminister Knut Storberget passer det svært dårlig at kjempesatsingen med rekordhøye opptak til Politihøgskolen blir forstyrret av medieoppslag med nyutdannede politistudenter som ikke får jobb. Sammtidig som en rekke politidistrikt sparker ut midlertidig ansatte politifolk. Ifølge VG må politiet operere med 350 færre stillinger i år på grunn av en fortvilet trang økonomi. Killengreen en erfaren ringrev. Ved å selv bruke pengene på nødvendig IKT som regjeringen lenge har unnlatt å bevilge penger til, blir presset nå desto større for å finne en politisk løsning med å finne penger til å ansette alle de som nå ikke får fortsette midlertidige jobber. Og de 432 nyutdannede studentene som står klare 21. juni. NOK EN KOLLEGA ER TAPT I TJENESTE 58 år gamle Olav Kildal i Helgeland politidistrikt ble brutalt knivstukket og drept av en psykiatrisk pasient i forbindelse med bistand til helsevesenet. Dette skjedde under utøvelse av noe som viser seg å være noe av det farligste politifolk over hele landet til daglig gjør. Nemlig å bistå helsevesenet med pågripelse av alvorlig psykisk syke mennesker som skal til behandling. Den operative delen av politiyrket kan være svært krevende, noe episoden med Kildal viste. Etter 34 år i tjeneste hadde han møtt på lignende episoder i politiet, og hver gang hadde det gått bra, men så gikk det plutselig fryktelig galt. Nå blir det opp til justisministeren å finne penger PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost:

3 INNHOLD INDEX 3 6 Politistudenter føler seg lurt 10 Vil slå sammen politidistrikt for å få mer synlig politi 12 PF med utvidet satsing på politiledere 18 Henrettet på grunn av ordrenekt 29 Konfliktrådet utfordrer FASTE SIDER 40 Innlegg og debatt 8 44 Arne meinar 46 Politijuss Kildene i utlendingsmiljøet vil tørke ut Det frykter politiinspektør Leif Ole Topnes vil skje dersom førstelinjen i utlendingsforvaltningen overføres til UDI. 47 Folkestad 50 Politiets verden Etterforsker politiet Hvordan er det å etterforske de som etterforsker? Vi spurte en etterforsker ved Spesialenheten for politisaker. Salfast politimann Tor Arnt Roko har brukt hest som transportmiddel i jobben i 25 år. Det gir flere fordeler enn man skulle tro Politisivil med jobbseier Med hjelp fra PF og advokat, vant konsulent Irene G. Johnsen full stilling. Hennes egen sjef ville det i utgangspunktet annerledes. Men politimesteren ble overbevist. Vinner kampen mot vinningskriminelle Både i Vestfold og Oslo har særskilt fokus på vinning gjort at innbruddstallene stuper

4 4 NYHETER POLITIJOBB SIGNALER. Kan vi ikke stole på justisministeren, spør leder for PF-studentene Anniken Mjaaland. Her i front for noen av årets avgangsstudenter etter eksamensskyting i MP-5. Tove Maurdal (27) Stange Står uten jobbtilbud i politiet. Har samboer med lån og jobb og søker jobber på Østlandet. Da vi begynte på PHS var vi garantert jobb. Nå tre år etterpå er det mange av oss som står uten noen politijobber å søke på. Inntekt må jeg ha, og har nå takket ja til en 80 prosent stilling i akuttpsykiatrien i A-hus. Min andre utdanning er sosionom. Den ser ut til å være bra å falle tilbake på. Jeg har hørt at ute i politiet er de opptatt av å ansette studenter med oppdatert praksis. Nå er jeg redd for at hvis jeg starter utenfor politiet rett etter PHS, så går tiden fort til at det står et nytt kull klare, som er mer attraktive enn oss som ikke får jobb etter eksamen i år. Etter tre års politiutdanning risikerer jeg nå å bli for gammel til politiyrket før jeg får begynt. Kristoffer Moan (27) Leksvik Har sommerjobb på Levanger lensmannskontor. Har samboer og skal ta over hjemgården. Så langt har jeg kun fått sommerjobb, og ingen lovnad om noe mer. De andre aktuelle tjenestestedene i Nord-Trøndelag har ikke lyst ledig noen jobber. Derfor har jeg nå takket ja til en stilling som skismører for Norges Skiforbund. Situasjonen vi har havnet i nå synes jeg er latterlig. Da vi begynte på PHS, og til og med i fjor, ble vi tutet ørene fulle om at politiet trengte oss og at vi var sikret jobb etter utdanning. Det er helt utrolig at de som styrer dette ikke har sett at IKT investeringene ville komme for flere år siden, og nå bruker pengene vi skulle hatt i lønn til datautbedringer. Nå sitter jeg med en følelse av å være del av et spill jeg selv ikke har kontroll over.

5 Føler oss lurt 432 politihøgskole studenter avslutter sin tre-årige politiutdanning 18. juni. Tre av fire står uten jobb. Stikk i strid med lovnader fra justisministeren. Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt Midt oppe i eksamensskyting og lesepress møtte Politiforum et femti-talls avgangselever i Stavern leir. Men i stedet for å være fylt med glede over snart å skulle gå inn i et spennende og meningsfylt yrke, er det en kraftig frustrasjon som gjør seg gjeldende blant studentene. De finner ikke jobber de kan søke på. En undersøkelse PF-studentene gjorde i slutten av april viste av tre av fire studenter ennå ikke hadde fått jobb når utdanningen er slutt 18. juni. Leder for PF-studentene Anniken Mjaaland setter ord på det mange nå føler etter hvert som det blir klart at politidistriktene ikke lyser ut ledige stillinger. Justisminister Knut Storberget lovet i 2007 politistudentene jobb. Og han har sikret opptak av rekordhøye 720 studenter i årets opptak, sier Mjaaland. Hun er nå bekymret for sitt eget kull, og hvor mange som får jobb i politiet. Hun er også opptatt av signalene som nå sendes til de som står i ferd med å takke ja til å begynne på Politihøgskolen fra høsten av. Tør de takke ja nå som jobbgarantien åpenbart er borte? Akkurat nå er jeg veldig usikker på min egen og andre politistudenters fremtid i politiet. Jeg vet det har vært usikkert også tidligere år, men det har bestandig ordnet seg. Nå ser det ut til å være en mer alvorlig krise. Jeg ser at det er viktig at politiet satser på IKT, og det er viktig at den satsingen kommer. Men jeg synes det er skremmende at politiet ikke har satt av penger til dette tidligere. Andre virksomheter setter av penger til dette i god tid før det er utslitt, sier Mjaaland. Hun er tydelig på å plassere ansvaret for den vanskelige situasjonen. Ansvaret har justisministeren. Det er han som har det overordnede ansvaret for å skaffe politiet de rammene politiet trenger. Politiutdannede attraktive for andre Mjaaland sier at en lang rekke politistudenter nå er i ferd med å gi opp sin politikarriere til fordel for andre bransjer som gjerne ansetter kandidater med politiutdanning. Politihøgskolen har søkt etter modne studenter som kan tenke annerledes når andres tanker har låst seg. Det har de fått. De har fått godt voksne studenter som er i parforhold og som har økonomiske forpliktelser. Det gjør at de ikke er så mobile som politistudenter var før i tiden, sier Mjaaland. Det er klart at det gjør noe med følelsen og lojaliteten til en arbeidsgiver som ikke vil ha oss. Og det blir desto mer fristende å takke ja til andre yrker som setter pris på oss, og gjerne til en høyere lønn. Men saken er at de fleste har tatt denne politiutdanningen for å bli politi, ikke noe annet. Det kan bli for sent å finne frem penger etter at studentene først har funnet en annen arbeidsgiver. Kanskje de ikke kommer tilbake? Justisministeren viser liten interesse for oss. Hvor er han? Det er ikke mange månedene siden han stolt markedsførte at han hadde fått på plass et rekordhøyt opptak på Politihøgskolen. Hva ser vi nå? Kan vi i det hele tatt stole på en person som i det ene øyeblikket sier at det er jobb til alle, når vi i dag opplever dette, spør Mjaaland. Hun vil avlive myten om at studentene ikke er mobile. Jeg har hørt at Hammerfest politistasjon fikk 17 søkere. Det viser at studentene som kan, er villige til å flytte på seg, sier Mjaaland. Hun håper nå på en løsning gjennom revidert nasjonalbudsjett. Frode Dæmring (36) Arna Har ikke fått politijobb, men har en søknad inne og skal søke på en til. Har kone i fast jobb og tre barn i skole og barnehage. Jeg har sett meg ut 8-9 forskjellige tjenestesteder jeg kan tenke meg å jobbe ved innen rekkevidde fra der jeg bor. Men til nå har det kun vært en jobb å søke på. Den fikk jeg ikke. Nå skal jeg søke på et par til. Tidligere drev jeg egen butikk, men solgte meg ut fordi jeg ønsket meg en trygg og stabil jobb fordi jeg hadde familie å forsørge. Å ta en politiutdanning skulle liksom være det helt sikre med tanke på en langvarig solid jobb. Jeg mener ansvaret for de manglende pengene til politidistriktene må plasseres hos regjeringen. At det nå plutselig skal ha dukket opp behov for å satse på IKT i stedet for å ansette oss nyutdannede studenter finner jeg helt utrolig. Lise Lind (32) Oslo Har ikke fått politijobb, er gift og har hus. Siden påske har jeg søkt på tre jobber uten ha fått napp. Jeg kan klare opp til 45 minutters reisevei til jobb. Da jeg begynte på Politihøgskolen hørte jeg at politiet trengte folk, og at det skulle satses på et synlig politi. I stedet ender vi opp med total tørke i utlysinger av stillinger. Og i VG kunne jeg lese at det nå var en halvering av politifolk ute på gata i Oslo. Jeg har fra før 3,5 års utdanning fra BI og Australia som personalleder, og har i sju år jobbet med økonomi før jeg begynte på PHS. Min back-up er å gå tilbake til det jeg gjorde før, eller til sikkerhetsbransjen. Trolig til en høyere lønn enn det jeg uansett ville fått som politi.

6 6 NYHETER POLITIJOBB Skal være penger til å lønne alle studenter Statssekretær Terje Moland Pedersen stiller seg uforstående til at det ikke skal være økonomi ute i politidistriktene til å lønne politistudentene som nå uteksamineres. I forkant av fremleggelsen av årets budsjett gjorde Justisdepartementet beregninger på hvor mange overtallige det skulle bli. Vi beregnet avgang for de som skulle gå av med pensjon, og vi gjorde en beregning av hvor mange som gikk til andre yrker. I vårt regnestykke stod vi igjen med 106 studenter som var overtallige. Lønnsmidler til disse la vi inn årets budsjett, sier Pedersen. Han uttrykker forståelse for at studenter som ennå ikke har fått jobb er frustrert. Jeg tar ikke lett på at unge mennesker ikke får utnyttet sin politiutdannelse. Men det er nå en gang slik at det er tjenestesteder i hele Norge. Og en del av disse har ennå ledige stillinger. Studenter som ikke har fått seg jobb, må regne med å måtte være mobile for å få en politijobb, sier Pedersen. Pedersen viser til at Regjeringen støtter Politidirektoratets beslutning om å holde tilbake rundt 180 millioner kroner av driftsmidlene for å ruste opp infrastrukturen i politiets IKT system. Vi har tilskyndet dette, og mener det er en riktig prioritering, sier Pedersen. Pedersen vil ikke kommentere om politiet kan forvente mer penger til å ansette de som står uten jobb når revidert statsbudsjett fremlegges i juni. Killengreen: Normal bekymring På denne tiden av året er det normalt at avgangsstudentene fra Politihøgskolen bekymrer seg for om det er ledige stillinger til dem etter endt utdanning. Vår erfaring er at alle som er villige til å flytte på seg får jobb i etaten kort tid etter fullendt utdanning. Som eksempel var totalt 319 av de 335 uteksaminerte fra 2009 (95,2 prosent) ansatt i politiet pr 1.april På samme tidspunkt sto det et tyvetalls stillinger ledige som det ikke er søkere til ute i distriktene, sier politidirektør Ingelin Killengreen. PENGER NOK. Statssekretær Terje Moland Pedersen mener politidistriktene innenfor egne rammer har tilstrekkelig økonomi til å ansette årets kull med politihøgskolestudenter. Foto: Thomas Berg

7 IKT vikar til PF Ola Sandvig Pettersen (30) begynner i vikariat for Hanne Nilsen i Politiets Fellesforbund som IKT-ansvarlig. Han kommer fra stilling ved Caspersen Foto der han blant annet har hatt IKT ansvar. Pettersen har tidligere vært selvstendig næringsdrivende og også vært IKT-ansvarlig i flere andre bedrifter. Pettersen er bedriftsøkonom med utdanning fra Handelshøgskolen BI og IT Akademiet. SMÅSTOFF Økonomi ikke til hinder for å delta på tillitsmannssamlinger Noen tillitsvalgte i Politiets Fellesforbund hatt problemer med å få fri til å delta på ulike kurs og samlinger med en begrunnelse av svak økonomi i politidistriktet. Hjemmelen for å søke om slik fri er beskrevet i Hovedavtalens 34, 1. og 2. ledd Der står det at tillitsvalgte ikke uten tvingende grunn skal nektes tjenestefri med lønn for å delta i møter på en vist nivå. Det skal heller ikke uten tvingende grunn nektes tjenestefri med lønn for å delta på opplæringstiltak for tillitsvalgte som arrangeres av vedkommende arbeidstakerorganisasjon eller hovedsammenslutning. Det er verdt å merke seg Fornyings og administrasjonsdepartementets kommentar til dette punktet i Hovedavtalen. De skriver at dårlig økonomi ikke brukes som begrunnelse for å nekte tjenestefri, sier forbundssekretær Frank Haga til Politiforum. 7 Barnehusene: Politiforum beklager I aprilutgaven av Politiforum intervjuet vi statsadvokat Terje Nybøe ved Riksadvokatembetet angående overskridelse av fristen for å foreta dommeravhør. På spørsmålet om hva fristbruddene skyldes ble Nybøe korrekt sitert på følgende: Det gjøres flere dommeravhør enn før. I tillegg tar det lengre tid, og krever mer planlegging for alle aktører når de må reise til barnehusene. Under dommeravhør er det både forsvarer, bistandsadvokat, dommer, avhører, barnet selv og en verge. Det krever koordinasjon. Ut ifra dette sitatet refererte Politiforums journalist Nybøe på følgende: barnehusene må ta noe av skylden for at fristene brytes, mener statsadvokat Terje Nybøe ved Riksadvokatens kontor. At Politiforum trakk denne konklusjonen ut fra sitatet over, beklager vi. Nybøe ga i sin samtale med Politiforum uttrykk for en totalvurdering av flere sammensatte faktorer som kan gi fristoverskridelse, der reise til Barnehuset kan være en omstendighet ved totalvurderingen. Han ga ikke uttrykk for at å reise til barnehusene var en hovedårsak til fristbruddene. Sørg for at du alltid har backup. Fottøy for profesjonelle Les mer og søk om kortet på Distributør i Norge:

8 8 NYHETER FØRSTELINJEPROSJEKTET Svensk politi fraråder omlegging Ingrid Harr og Beate Bakken Nyseth sitter i ekspedisjonen til politiets utlendingsavsnitt. I framtiden kan det hende de vil komme til å gjøre den samme jobben for Utlendingsdirektoratet. Foto: Solrun Dregelid I Sverige fikk Migrasjonsverket ansvar for førstelinjen i Svensk politi mener det har ført til flere ID-løse i landet. I Norge vil det bli motsatt mener Justisdepartementet. I Sverige gikk de ett skritt lengre enn i Norge og overførte også registrering av asylsøknader til Migrasjonsverket (Sveriges svar på UDI). Det mener svensk politi har kostet dem dyrt. Vi har merket at kunnskapsnivået om utlendingsmiljøet, ulike land og utlendingslovverket, har gått kraftig ned sammenlignet med før omleggingen, sier Soren Clerton, sjef for den sentrale grensekontrollenheten i det svenske politiet. Han mener kontaktpunktet politiet tidligere hadde med utlendingene gjennom behandling av utlendingssaker, ga dem mange tips og verdifull kunnskap om organisert kriminalitet. Politiet bedre på identifisering Videre mener Clerton migrasjonsverket gjør en dårligere jobb med identifisering av utlendinger enn det politiet gjorde. Han kan imidlertid ikke dokumentere dette. Heller ikke i Norge finnes det dokumentasjon på hvor ofte politiet i førstelinjen avslører falsk identitet. Politiet er drillet i å utrede, samle informasjon, kontrollere mistenkte og forhøre personer. De har metodikken inne på en helt annen måte enn migrasjonsverket og jeg mener derfor politiet gjør en bedre jobb med identifisering enn migrasjonsverket, sier Clerton. Flere ID-løse i landet Dette har ført til flere ID-løse i landet, mener sjefen for Grensepolisavdelingen i Stockholm, Peter M Nilsson. Min mening er at omorganiseringen for 13 år siden helt klart har ført til flere ID-løse i Sverige. Akkurat nå sitter vi med utlendingssaker som har blitt overført til oss fordi vedkommende utlending har fått nei på sin oppholdstillatelse og skal ut av landet. Vi ser at i svært mange av disse sakene har Migrasjonsverket gjort en særdeles dårlig jobb med identifisering av utlendingen, sier Nilsson, som heller ikke har dokumentasjon for sine påstander. Clerton mener at også økonomi og effektivisert behandling i Migrasjonsverket trolig fører til dårlig ID-arbeid. Når man skal få unna flest mulig saker blir det raskt til at saksbehandleren ikke tar seg tid til å ettersøke dokument fra påstått hjemland, sier Clerton. ID-arbeidet vil styrkes med omlegging Nergaard i Justisdepartementet tror imidlertid arbeidet med identifisering av utlendinger ikke vil bli dårligere, men bedre, dersom førstelinjen overføres til UDI. Det er varierende kvalitet på det arbeidet som gjøres i dag, og dette arbeidet bør uansett forbedres uavhengig av om oppgaven overføres til UDI eller om politiet beholder oppgaven, sier Neergaard. Hun peker på at det skal opprettes et eget Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter som vil bidra til bedre opplæring i hvordan man undersøker dokumenters ektehet. I dag er det svært varierende fra politidistrikt til politidistrikt hvilken kompetanse, utstyr og rutiner de ansatte har for å sjekke dokumenter. Det nye senteret skal sikre bedre og likere opplæring av alle som jobber med sjekk av dokumenter. Dermed tror jeg dokumentkontrollen vil bli bedre enn i dag, sier Neergaard. Det mener medlemmene av Politiets Fellesforbund (PF). PF har derfor i brevs form sendt bekymringene om det såkalte «førstelinjeprosjektet» til justisminister Knut Storberget. Førstelinjeprosjektet går ut på å overføre ansvaret for behandling av utlendingssaker, unntatt asylsaker og utvisningssaker, fra politiet til Utlendingsdirektoratet (UDI). (se faktaboks) Om, og eventuelt når dette skal skje, er en politisk beslutning som trolig vil taes inneværende år. PF-notatet legger vekt på at organisert innvandring, falske dokumenter, proforma ekteskap og menneskehandel er områder hvor det behov for styrket kommunikasjon mellom utlendingsforvaltningen og politiet for øvrig. «I de tilfeller der utlendingssaker kan kobles til organisert kriminalitet, er det avgjørende at de enhetene i politiet som skal etterforske straffesakene har høy kunnskap også om forvaltningssakene. Dette krever god kommunikasjon og samhandling, noe som er vesentlig enklere internt

9 Frykter dårligere kunnskap om utlendingsmiljøet Politiet vil miste muligheter til å oppklare straffesaker og bekjempe organisert kriminalitet dersom utlendingsforvaltningen overføres til UDI. Tekst og foto: Solrun Dregelid enn ved at saken overflyttes til en ekstern etat, heter det i notatet.» Kildene i Utlendingsmiljøet vil tørke ut De får støtte av politiinspektør Leif Ole Topnes. Han har ansvar for utlendingssaksbehandling i Rogaland politidistrikt. Gjennom den uformelle kontakten vi har med utlendingsmiljøet i dag gjennom saksbehandlingen, får vi inn svært mange tips om kriminalitet. Jeg frykter at når dette kontaktpunktet forsvinner så vil kildene i utlendingsmiljøet tørke ut, sier Topnes som fortsetter: Vi opplever ofte at utlendingsseksjonens personkunnskap, erfaring og tilgang til generell informasjon fra utlendingsmiljøet bidrar sterkt når det gjelder etterforskingen av en kriminalsak. I tillegg skjer det også ofte at kriminelle forhold får konsekvenser for en oppholdstillatelse. Dersom vi for eksempel gjentatte ganger drar ut på husbråk hos noen som har fått familieinnvandringstillatelse, kan vi undersøke nærmere om det er et proforma ekteskap. Jeg frykter flyten av informasjon mellom forvaltningsleddet og etterforskerne vil forsvinne dersom vi må kommunisere på tvers av etater. Ulike taushetspliktregler kan også gjøre slik samhandling vanskelig, sier Topnes. Det kommer til å være forvaltningsloven som regulerer utveksling av informasjon mellom etatene. Forvaltningsloven gir ikke den samme vide adgangen til utveksling av taushetsbelagte opplysninger som politiloven og straffeprosessloven gjør. Vil ivareta politiets behov for informasjon Elisabeth Tombre Nergaard, prosjektleder og ansvarlig for Justisdepartementet sin oppfølging av førstelinjeprosjektet, tror imidlertid ikke politiet vil gå glipp av vesentlig informasjon ved en overflytting av ansvar. Det man stort sett får tips om i førstelinjen er brudd på utlendingsloven. Dette blir da noe UDI må følge opp i forhold til tillatelsen. Dersom det er tips om straffbare forhold, som falsk identitet, falske dokumenter eller at folk ikke bor sammen, så kan UDI anmelde dette til politiet, akkurat som NAV kan anmelde at folk mottar trygd samtidig som de jobber, sier Neergaard som legger til: For Justisdepartementet vil det være viktig at politiets behov for informasjon ivaretas dersom det besluttes at førstelinjen overføres til UDI. Vi jobber nå med løsninger for hvordan en slik ivaretakelse kan skje, avslutter Neergaard. Førstelinjeprosjektet Politiets oppgaver i søknadsbehandling av oppholdssaker blir overført til Utlendingsdirektoratet (UDI). Politiet vil fortsatt ha ansvar for registrering av asylsaker og ha oppgaver knyttet til generell utlendingskontroll, bort- og utvisningssaker samt grensekontroll. Saker som overføres er: EØS-saker; Arbeidssaker, familieinnvandringssaker, visumsaker, utdannignssaker, statsborgersaker, bosettingssaker, reisedokumenter, andre oppholdssaker. Etter planen skal det opprettes 7-10 UDI-førstelinjekontor. På den måten sikres utlendingen maksimalt en dags reisevei til nærmeste UDI-kontor. Overføring av ansvar fra politiet til UDI er beregnet til å ta rundt tre år. Oppholdssøknadene fremmes på nett og førstelinjekontorene avgjør om intervju er nødvendig.

10 10 NYHETER DRIFTSANALYSEN Vil omorganisere frem synlig politi Sammenslåing av små politidistrikt og overføring av oppgaver til andre etater. Det er blant tiltakene Politidirektoratet foreslår for å få flere politifolk ut i gatene. Tekst og foto Solrun Dregelid Forslagene ble presentert i driftsanalysen, som ble lagt frem på en pressekonferanse den 26.april. Driftsanalysen har søkt å finne svar på hvordan milliardbevilgningene fra regjeringen til politiet kan brukes riktigere og bedre i tiden fremover. Det er ikke tvil om at vi har stort forbedringspotensial, sa politidirektør Ingelin Killengreen som sammen med justisminister Knut Storberget, la frem rapporten. Dårlig Organisering = Færre i ordenstjeneste Driftsanalysen slo fast at til tross for en kraftig økning i bevilgninger fra Regjeringen, har det i perioden 2002 til 2009, blitt færre tjenestemenn i synlig ordenstjeneste. I dag er det rekordlave 1,697 politifolk per 1000 innbyggere, mens målet er to politifolk per 1000 innbygger innen Årsaken til færre politifolk i gatene skyldes blant annet økte straffesaksutgifter og økte kvalitetskrav knyttet til nye metoder. Men, det skyldes også dårlig organisering av politiet kan man lese av driftsanalysen. Derfor forslås det i analysen at følgende organisasjonsendringer i politiet bør vurderes: Sammenslåing av noen av de minste politidistriktene. Opprettelse av regionale kompetanse innenfor viktige områder der små og mellomstore politidistrikt ikke har tilstrekkelig ressurser. Overføring av noen av politiets oppgaver til sivile eller andre etater. En felles lønns og regnskapssentral. Politidirektoratet gis fullmakt til å avgjøre organisatoriske spørsmål i større grad enn i dag. For eksempel sammenslåing av lensmannskontor og politidistrikt. Straffesaksutgiftene dekkes over en egen post i Stortingsbudsjettet. Betyr det at det vil bli færre politidistrikter i Norge? Vi har ikke avgjort noe ennå, men det er ikke tvil om at noen av de minste politidistriktene strever, og vi må tørre å gå inn i en diskusjon for å se på om noen er for små til å være bærekraftige, sa Killengreen. Vil en ytterligere sentralisering av polititjenesten føre til et mer synlig politi og mer nærhet til publikum da? spurte Dagsavisens journalist Justisministeren. Det er jo ikke sånn at et permanent politibygg et sted i landet gjør at det er mer politifolk i gatene der. Dersom det blir sam-

11 Da politidirektør Ingelin Killengreen og Justisminister Knut Storberget presenterte driftsanalysen i slutten av april, var de enige om at sammenslåing av de minste politidistriktene kunne være en god måte for å oppnå et mer effektivt politi. Foto: Solrun Dregelid Straffesaks utgiftene til værs Siden 2002 år har straffesaksutgiftene økt med 50 prosent. Nå ønsker Politidirektoratet disse utgiftene finansiert over en egen post på statsbudsjettet. Tekst og foto Solrun Dregelid I de seks politidistriktene driftsanalysen undersøkte, økte utgiftene til straffesaker fra 50 millioner i 2002 til rundt 75 millioner i I samme periode gikk antallet straffesaker ned med 17 prosent. menslåinger av politidistrikter vil vi i stedet kunne satse på økt bruk av patruljer, og å opprette politiposter som har vist seg å være effektivt og enklere å administrere. Ved å samle ressursene får vi frigjort flere politifolk i ordenstjeneste og beredskap. Det vil, i tillegg til de andre tiltakene, gjøre at vi får et mer synlig politi, var svaret justisminister, Knut Storberget, ga avisen. Dette var jo akkurat de samme argumentene som ble brukt før den forrige omorganiseringen i Da ble det enda færre operative synlige politifolk og flere politioverbetjenter. Hvordan vil du garantere at det samme ikke skjer igjen? Noen garantier kan ingen gi noen gang, men hensikten med en eventuell sammenslåing vil være et mer operativt og synlig politi og bedre tjenester til publikum. Motivene bak en eventuell sammenslåing er ikke økonomiske, sier Terje Moland Pedersen, statssekretær i Justisdepartementet som svarer på vegne av justisministeren. Leder i politiets fellesforbund, Arne Johannessen, er imidlertid ikke sikker på om dette stemmer. Jeg mistenker justisministeren for å være mer opptatt av å spare penger enn å ha fokus på kvalitet i politiet. Man kan ikke omorganisere seg bort fra at det er for få politifolk. Det vi først og fremst trenger nå er ikke geografiske endringer, men bedre samarbeid utover grensene og innad i politidistriktene. Organisasjonsendringene må være lokale prosesser og ikke ett sentralstyrt opplegg, sier Johannesen. Økte straffesaksutgifter = dårligere etterforskning Det er enorme utgifter til tolketjenester, kommunikasjonskontroll, analyser og sakkyndiguttalelser som har gjort at utgiftene til straffesaker har økt så dramatisk de siste årene. Særlig tolkeutgifter har eksplodert fullstendig. Det knytter seg særlig til det økende antallet vinningskriminelle fra Øst-Europa, sier Killengreen. De høye utgiftene, som i dag dekkes over driftsbudsjettet til hvert enkelt politidistrikt, legger begrensninger på politiets muligheter til å etterforske nok saker med tilfredsstillende kvalitet står det i driftsanalysen. Når politidistriktene unnlater å avhøre et vitne fordi det innebærer bruk av en svært dyr tolk, eller når man unnlater å bruke kommunikasjonskontroll fordi det blir for dyrt, så går det utover etterforskningen, sier Killengreen. Hun mener disse konsekvensene, sammen med at det i dag benyttes overslagsbevilgning for spesielle driftsutgifter ved domstolene, bør være gode nok argumenter for å få straffesaksutgiftene utskilt som en egen post på statsbudsjettet. I driftsanalysen står det at som et minimum bør utgifter til tolk, kommunikasjonskontroll, innsamling av elektroniske spor, obduksjoner, rettsmedisinske analyser (inkludert blodprøver), og sakkyndiguttalelser dekkes av posten. Må ta fra skole og eldreomsorg I tillegg foreslås det at departementet vurderer lovreguleringer slik at oppkopling av kommunikasjonskontroll og utskrift av teletrafikk gjøres kostnadsfritt for politiet. Justisminister, Knut Storberget, gir ikke inntrykk av at en utskillelse av straffesaker som en egen post er særlig aktuelt. Jeg skal se på det, men det er jo slik at pengene må taes fra et sted. Det betyr at vi for eksempel må ta fra skole og eldreomsorg, sier justisministeren. Utvikling av straffesaksutgifter kr år

12 12 NYHETER LEDELSE PF utvider satsing på ledere I erkjennelsen av at politiledere gjerne har et annet behov fra sin fagforening enn ansatte i grunnstillinger, spisser Politiets Fellesforbund nå tilbudet til denne medlemsgruppen. Av Ole Martin Mortvedt Det var fjorårets lønnskamp? som på mange måter la grunnlaget for denne satsning. Under politikonflikten opplevde mange ledere og mellomledere et sterkt lojalitetspress mellom rollen som arbeidsgiver og som medlem av Politiets Fellesforbund (PF). Mange kom i en ubehagelig klemme når interne diskusjoner ble satt. Det forbundsstyret nå har vedtatt er en oppfølging fra landsmøtet på Sola i fjor høst, sier PF-leder Arne Johannessen. Der ble det satt søkelys på politikulturen. Nå utlyser organisasjonen en to-årig prosjektlederstilling. Med dette ønsker de en bredere satsing på medlemmer som har resultat- og budsjettansvar på sine driftsenheter. Det vi har sett er at de av våre medlemmer som er toppledere ikke er like bekvemme den vidtfavnende satsingen som Norske Politiledere er. Vi erkjenner at det er stor forskjell på å være fagleder og det å være stasjonssjef eller lensmann med fullt resultat og budsjettansvar. Vårt forbundsstyre har nå sagt at vi må ta mer på alvor de utfordringene som ligger i driftslederrollen. Både for sivile ledere og politiutdannet. Vi mener faktisk noe med vårt motto om at vi skal være den beste fagforeningen for alle typer ansatte i justissektoren, sier Johannessen. Ledere som kulturbærer PF la i fjor frem en undersøkelse som viste at politiet slettes ikke er noen mobbefri sone. Så mange som 22 prosent av de som svarte på undersøkelsen oppga at de har vært utsatt for mobbing eller

13 trakassering i politiet. Undersøkelsen viste også at menn er de verste mobberne, og at det er ledere som mobber mest. Skal vi få gjort noe med etatskulturen, så går veien gjennom å få enda dyktigere ledere. Ledere er kulturbærere nr. 1. Dette gjelder både som ledere i politiet, og tillitsvalgtledere. Alle ledere har en særdeles viktig rolle, sier Johannessen. Han forteller at PF nå skal jobbe med kultur og samhandling forankret i eget handlingsprogram. Jeg har stor forventning, og håper på gode søkere når vi nå utlyser stillingen. Jeg ønsker å være tydelig på at dette blir en viktig satsing. Norske Politiledere med Ingjerd Kagnes i spissen har vært pådrivere for å få dette til, sier Johannessen Han avviser at PF har fått kritikk for manglende ledersatsing. Jeg oppfatter VELKOMMEN. Jeg forventer bedre ivaretagelse av våre toppleder-medlemmer, sier leder at vi ikke har vært gode nok for gruppen driftsledere. kommentar til at PF nå øker satsingen på denne av Norske Politiledere, Ingjerd Kagnes i en Det ser jeg ut av at medlemsgruppen. de er for usynlige i PF. Vi ser at gruppen er lite delaktige i våre aktiviteter, sier Johannessen. Han tar selvkritikk på at PF til nå ikke har klart å tilby en god nok arena for driftsledere å engasjere seg. Nå vil vi videreutvikle et konsept der de får en etterlengtet arena i PF. For denne gruppen er viktig når vi skal videreutvikle vår politikk innen faglige, kriminalpolitiske og lønnspolitiske spørsmål. Driftslederne vet hvor skoen trykker, og det vil derfor være verdifullt å trekke veksler på deres erfaring. Samtidig som vi skal være en fagforening som skal støtte og hjelpe toppledere i politiet. Jeg ser det kan være en annen måte å drive fagforeningsarbeid på for ledermedlemmer enn for medlemmer i grunnstillinger. Store forventninger Jeg har store forventninger til lederprosjektet som PF nå sparker i gang. Politikonflikten vi hadde i fjor viste oss at vi er nødt til å sette kulturutfordringen og ledelse på dagsorden. Jeg er glad for at PF nå vil bruke betydelige ressurser på konkrete tiltak for å få mer fokus på ledelse i politiet. Og særlig topplederpleie. Samtidig bør lederne ta dette som en utfordring til å komme mer på banen og bruke sitt PF-medlemsskap, sier leder for Norske politiledere Ingjerd Kagnes. Hun varsler at det kommer til å bli hyppigere og bedre regionale samlinger for denne ledergruppen som er definert til de som har et selvstendig personal og budsjettansvar. DAcon ReDningSgRinD Unikt redningsutstyr fra Dacon gjør det enkelt å berge en person fra sjøen på en trygg og effektiv måte! l Personen berges om bord i horisontal stilling l Hele kroppens lengde er understøttet l Modeller for alle fribordhøyder l Dacon Redningsgrind har i 25 år blitt brukt av forsvaret, politiet, redningsfartøyer offshore, redningsselskapet, maritime skoler etc. Dacon redningsutstyr eksporteres til 15 land l Hydraulisk operativsystem for liten bemanning og høye fribord l Dacon Redningsdukke veier 85 kg for realistiske redningsøvelser Se komplett utvalg på Dacon AS - Tlf:

14 14 NYHETER POLITIDRAP Politimannen Olav Kildal begravd «La meg være prest for deg en siste gang, kjære Olav.» Av Anita Mikalsen, lokallagsleder PF Helgeland KNIVDREPT. Olav Kildal ble drept på jobb. Fredag 30. april ble han begravet ved Gruben Kirke i Mo i Rana. Foto: Øyvind Bratt, Rana Blad Med disse ordene til sin avdøde bror, ledet forrettende prest Martin Kildal en sorgtung forsamling i bønn for politioverbetjent Olav Kildal, som ble drept idet han var i ferd med å utføre sin virke som politimann. Olav Kildal ble drept momentant av knivstikk, da han onsdag 21. april 2010 skulle hente en 62 år gammel psykiatrisk pasient, og forestå transport til Nordland Psykiatriske Sykehus. Martin Kildal tegnet et bilde av et tett og nært vennskap brødre i mellom, med historier som fikk forsamlingen til å humre og nikke gjenkjennende. Med kjærlighet fortalte han om en sosialt engasjert bror, en storebror som fire yngre søsken så opp til og beundret. Både på grunn av hans pyrotekniske påfunn, hans evne til å kappfiske, kappløpe og kappspise, og for han samlende egenskaper som holdt familien knyttet med sterke bånd. Olav Kildal beskrives som en «heltidspolitimann», og politiyrket fylte store deler av livet hans. Han valgte fortsatt operativ arbeid etter oppnådd 57 år, et vitnesbyrd om at han elsket jobben sin. Han ble husket med varme og humor av sine nærmeste ledere, som en miljøskapende faktor som satte sitt preg på hverdagen til de rundt ham. Politistasjonssjef Stig Haugen sto Olav svært nær og de to delte husvære en periode. Han beskriver seg selv og Olav som et gammelt ektepar, med særheter og småkrangling om bagateller. «Jeg har Olav med i sekken, sa Haugen i sin minnetale, og når jeg vet det, så er sekken lettere å bære». En sterkt preget statssekretær Terje Moland Pedersen understreket at han ikke bare kom som representant for regjeringen, men også som kollega, for å ta farvel med Olav Kildal. En polititjenestemann er drept fordi han gjorde jobben sin, kun få uker etter kollega Ivarsen fra Agder politidistrikt ble stedt til hvile, også han drept i tjeneste. Det er andre gang politiet på Helgeland opplever at kollega blir drept i tjeneste, sist gang for 12 år siden på Austbø. Dette skal ikke skje, understreket politidirektør Ingelin Killengreen. Hun fikk selv erfare at Olav Kildal var en politimann som jobbet på grasrota. Det gjorde sterkt inntrykk på meg da det plutselig dukket opp en mann og overrakte en enkel rose til hovedtillitsvalgt utenfor politistasjonen, fordi som han sa «jeg kjente Olav, og han hjalp meg ofte». Olavs sønn har innstendig bedt politidirektøren om at man ikke laget politikk av farens død. Det bærer jeg med meg, sa Killengreen i sin tale. Det er tungt å bære sorgen og smerten når en kollega og venn dør, så voldsomt og så brutalt. Nestleder i PF Bjørn Enge talte direkte til Olav når han minnets en kulling fra 1978: «Du Olav, vet hvordan vi har det nå. For du har også erfart et slikt tap, sa Enge. Familien har mistet en sønn, en far, en bestefar. En kvinne har mistet sin kjæreste. Olavs kristne tro har brakt ham til himmelen, og et liv etter dette. For oss andre har livet etter døden startet nå, her på jorden; livet etter den fatale dagen da Olav Kildal ble drept.

15 Politioverbetjent Olav Kildal Minneord 15 Det var med dyp sorg og fortvilelse vi mottok budskapet om at vår kjære venn og kollega politioverbetjent Olav Kildal var blitt drept i tjeneste onsdag 21. april i år. Han døde som han levde i politiets tjeneste, og i ferd med å hjelpe de som trengte det aller mest. Olav ble bare 58 år. Med dette har vi mistet en god kollega og en kjær venn. Mo i Rana har mistet en dyktig og høyt respektert polititjenestemann. Olav var vennlig og godhjertet. Tapet og savnet av Olav føles stort og smertefullt. Olav Kildal ble født 17. juli Som en av fem søsken vokste han opp på Ørnes i Meløy kommune sammen med foreldrene Lula og Reidar Kildal. Olav avla eksamen på Politiskolen i 1978 og fikk jobb ved Meløy lensmannskontor. Året etter ble han ansatt i daværende Helgeland politikammer ved Mo politistasjon. I perioden 1996 til 2002 arbeidet Olav som politiavdelingssjef ved Politiets Overvåkningstjeneste. Etter politireformen arbeidet han som etterforsker før han søkte seg over til ordenstjeneste i Olav fikk to barn; Hege og Anders, og to barnebarn; Emilie og Trym. Han var forlovet med Lillian. Olav snakket alltid om sin familie med stolthet og kjærlighet. Olav var en politimann av den gode gamle skolen. Han forsto betydningen av å kommunisere med folk, og at politiet best løste sine oppgaver gjennom dialog. Han likte å snakke med folk. Olav var glad i jobben sin, og valgte derfor å arbeide fremfor å pensjonere seg. Han likte best den delen av polititjenesten som besto i å hjelpe de som er aller svakest i samfunnet. Olav behandlet alle med samme store respekt og toleranse. Olav gav sitt liv i tjenesten for at vi alle skal kunne leve i et trygt samfunn. Vi savner hans lune humor, glade blikk og gode kameratskap. Olav, vi takker deg for dette. Våre tanker går i dag først og fremst til hans familie som betydde så mye for han. politimester Håvard Fjærli og kollegaer ved Helgeland politidistrikt Politiansatte drept i tjeneste ÅRSTALL NAVN DISTRIKT HENDELSE 2010 Olav Kildal Helgeland Knivstukket 2010 Børge Ivarsen Agder Påkjørt 2008 Gunnar Angeltveit Hordaland Trafikkulykke 2004 Arne Sigve Klungland Rogaland Skutt 1999 Tore Johan Vidnes Hordaland Trafikkulykke 1998 Sigurd Wang Helgeland Skutt 1998 Trond Kirkeby Helgeland Skutt 1996 Kim Verzijlbergen Oslo Trafikkulykke 1991 Åse Utne Nygaard Oslo Rideulykke 1991 Roy Arne Steen Søndre Buskerud Drepe av bilbombe 1990 Arne Andreas Mæland Rogaland Skutt 1984 Magne Knarrum Rogaland Trafikkulykke 1978 Hakon Ivar Lyby Østfold Trafikkulykke 1976 Rolf S. Svalastog Olsen Oslo Trafikkulykke 1974 Sverre Angell Weinholdt Oslo Skutt 1973 Torkel Tjørnholm Rogaland Skutt ÅRSTALL NAVN DISTRIKT HENDELSE 1971 Ole Mogstad Sør-Trøndelag Druknet 1967 Jarle Pettersen Nordmøre og Romsdal Skutt 1966 Arnfinn Næss Østfold Døde av brannskader 1963 Kåre Nilsen Troms Drept under pågripelse 1959 Magne Ubostad Farsund Drept under pågripelse 1957 Åge Waldemar Berntzen Sunnmøre Drept med kniv 1957 Magne Kjølberg Oslo Trafikkulykke 1943 Gunnar Eilifsen Oslo Henrettet under krigen 1942 Per Øvist Christensen Hedmark Skutt 1941 Øyvind Ask Vestfold Skutt av tyskere 1941 Ukjent under krigen Telemark Under transport til fangeleir 1941 Sverre Osnes Sunnmøre Drept av sinnsyk 1938 Olaf G. Taaneby Hedmark Skutt 1926 John Solumsmoen Nordre Buskerud Skutt 1926 Oluf Aalde Nordre Buskerud Skutt

16 16 NYHETER SPESIALENHETEN Etterforsker politiet Spesialenheten for politisaker skal etterforske politiansatte mistenkt for lovbrudd i tjenesten. Vi spurte Anita Rundsveen i Spesialenheten om hvordan det oppleves. Av Ole Martin Mortvedt I fjor mottok de 1095 anmeldelser mot politiansatte. Og gjennomførte 1323 avhør. De 14 etterforskerne Spesialenheten har å sette inn når politiansatte blir anmeldt for lovbrudd i tjenesten. Hovedkontoret styres fra Hamar der Jan-Egil Presthus er sjef. I tillegg har de kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim. 12 av Spesialenhetens 14 fast ansatte etterforskere er i dag utdannet ved Politihøgskolen (tidl. Politiskolen) og har bred erfaring fra stillinger i norsk politi. En av etterforskerne har sin bakgrunn fra svensk politi, en annen er revisor fra Økokrim. Flere av etterforskerne kommer direkte fra andre arbeidsgivere enn politiet selv om de har politiutdanning. Noe av kritikken mot Spesialenheten har gått på at de rekrutterer sine etterforskere fra nettopp politiet de er satt til å etterforske. Men det har vist seg at det ikke er lett å finne etterforskere fra andre miljøer. På Spesialenhetens kontor i Bergen finner vi Anita Rundsveen (44) som er en av tre etterforskere der. Hun begynte rett etter etableringen i 2005 som eneste etterforsker. Hennes bakgrunn er 10 år som politietterforsker, HMS rådgiver, PST, UPmannskap og som operatør på operasjonssentralen. Eksamen tok hun på Politiskolen i Utvidet habilitetsforståelse Når jeg jobbet i politiet, tenkte jeg at her skulle jeg bli værende. Men etter at jeg begynte å jobbe her, har jeg ikke angret. Overgangen fra politiet til Spesialenheten gikk overraskende bra, også det å gi slipp på det fellesskapet jeg hadde i politiet. Følelsesmessig hadde jeg ikke så mange bindinger, og det går helt greit å møte gamle kollegaer når jeg etterforsker. Politiansatte vet at vi har en jobb å gjøre, og de skjønner hvilke arbeidsoppgaver vi har, sier Rundsveen. Hun bedyrer at hun er like god venn med politiansatte nå som før hun begynte i Spesialenheten. Skulle det være situasjoner hvor det er folk jeg enten har jobbet sammen med, eller som jeg er venn av, er det ikke jeg som kommer inn som etterforsker. Vi skal ikke legge unødvendig press i situasjonen. Da er det andre i Spesialenheten som gjennomfører avhørene, sier Rundsveen. Hun roser samarbeidet med politidistriktene Agder, Rogaland, Haugaland og Sunnhordland, Hordaland, Sunnmøre og Sogn og Fjordane som er hennes ansvarsområde. Hun opplever hjelpsomhet og forståelse i forhold til jobben de skal gjøre med etterforskning. For å få belyst saken de skal etterforske, må Spesialenhetens etterforskere få tilgang til logger og dokumenter fra politidistriktene. Og de må låne politidistriktenes egne krimteknikere eller få kriminalteknisk hjelp av Kripos fordi Spesialenheten ikke har egne kriminalteknikere. Spesialenhetens etterforskere står dermed tilbake med kun den taktiske delen av etterforskningen. Nyttig å være etterforsket De fleste politiansatte som settes under etterforskning er nok noe anspent når de kommer hit. Det er jo gjerne første gangen de selv er under etterforskning. Før vi går i gang med avhøret forsøker vi å få de til å senke skuldrene. De tenker nok ikke på at de selv sitter og avhører andre hele dagen. Jeg tror nok ikke det er så dumt å få en vekker på hvordan det føles å sitte der som mistenkt eller vitne. Erfaringen tror jeg i seg selv gir en dypere forståelse for hvilken belastning det er å være mistenkt og under etterforskning. Mange føler det urettferdig at de skal settes under etterforskning for å ha gjort en jobb de selv mener er bra utført. Gjerne med både tidsnød, kanskje med for lite mannskap og et element av fare, sier Rundsveen. Forklaringen fra fornærmede, som kanskje har vært beruset, er gjerne en helt annen enn den politimannen har. Pågripelser kan jo se voldsomme ut både for vitner og de som blir pågrepet. Men vi har i bakhodet at vitner og fornærmede ikke

17 ETTERFORSKER. Anita Rundsveen har som jobb å etterforske politiansatte. Jeg trives godt på jobb jeg, sier hun. nødvendigvis er vant til å se slikt. En sak har alltid to sider. For å unngå misforståelser, er Spesialenheten nøye på formalitetene rundt avhør. De som skal avhøres får avklart status på om vedkommende er vitne eller mistenkt før avhøret starter. I tillegg varsles politiarbeidsgiveren, siden situasjonen som er grunnlaget for etterforskningen er en del av tjenesten. Den som skal avhøres skal på forhånd være gjort kjent med hva vedkommende er anmeldt for. I Bergen tar Spesialenheten alle avhør opp Jeg tror nok ikke der er så dumt å få en vekker på hvordan det føles å sitte der som mistenkt eller vitne. på lyd, slik at det som skjer i avhør er etterprøvbart. Trives hos spesialenheten Rundsveen anbefaler politifolk, som har lyst på en forandring, en karriere som etterforsker hos Spesialenheten. Fordelen er at Spesialenheten er en liten organisasjon hvor det er kort tjenestevei, og det er mulig å påvirke. Vi har en stor grad av selvstendighet, og legger opp dagene i stor grad selv, sier Rundsveen. Neida, jeg skrur ikke av min tjenestetelefon når jeg går fra jobb, og er tilgjengelig for utrykning når jeg har fri, bekrefter Rundsveen. Hun ønsker ikke gjøre noe nummer ut av at Spesialenhetens etterforskere ikke har et eget arbeidstidsreglement slik politiets etterforskere fikk gjennomført i fjor. Hun er mer opptatt av å fortelle om fordelene med å jobbe i Spesialenheten. Alle kjenner hverandre, det er en veldig fleksibel arbeidsplass. Og arbeidsmengden er ikke belastende for fritiden, selv om det er hendelsesstyrt. Det ligger i jobben at det blir noe reising, men det går fint, sier Rundsveen.

18 18 POLITI HISTORIE Henrettet på grunn av ordrenekt Den 16. august 1943 ble politifullmektig Gunnar Eilifsen henrettet, og ble med det en politisk martyr. Av Jørn-Kr. Jørgensen Hedret. Etter krigen ble Gunnar Eilifsens minne hedret. Han ble henrettet fordi han ikke ville etterkomme ordre om å arrestere tre jenter. «Politifullmektig Gunnar Eilifsen har 9. august 1943 gjentagende ganger nektet å adlyde tjenstlige politimessige ordre fra Politipresidenten i Oslo. Som tilhørende politiet, Statens væpnede makt, ble han av en politistrafferett funnet skyldig, og på grunnlag av 80, punkt 2 i den militære straffelov av 22. mai 1902 dømt til døden. Etter at Politiministeren hadde stadfestet dommen, ble den fullbyrdet i morgentimene 16. august 1943» het det i Politiforums septemberutgave Kaldt nøkternt, med en viss grad av forståelse for dommen. Men saken Gunnar Eilifsen er litt annerledes enn det som Politiforum skrev i sin jubileumsutgave. I norsk krigshistorie generelt og i politiets krigshistorie spesielt lyser Gunnar Eilifsens navn med gullbokstaver. Han ble en politisk martyr, og var den første nordmann som fikk sin dødsdom av en norsk domstol da han ble skutt etter en summarisk rettssak Realiteten er at Eilifsen ble utsatt for et gedigent og velregissert justismord. Eilifsen vokste opp i Kristiansand og på Hamar, hvor han tok artium i Deretter studerte han jus og ble cand. jur Han var dommerfullmektig , politifullmektig i Trondheim , konstituert politimester i Fjordane , politifullmektig i Kristiansund 1928 og deretter i Bergen I likhet med mange andre politiembetsmenn meldte Eilifsen seg inn i Nasjonal Samling en tid etter den tyske maktovertakelsen i Norge 1940, og i oktober samme år ble han konstituert som politimester i Halden. Eilifsen må ha forstått at den nasjonalsosialistiske idé i lengden ikke var bærende, og meldte seg allerede våren/sommeren 1941 ut av NS. Han ble degradert, og ble først beordret til en stilling som hjelpepolitifullmektig i Hønefoss, deretter som politifullmektig ved Oslo politikammer. Tilbakekalte ordre Eilifsen arbeidet ved Oslo politikammer fra høsten 1941 til han i august 1943 ble arrestert og tiltalt for ordrenekt, dømt til døden av en norsk særdomstol og skutt dagen etter. Foranledningen var som følger: Den frivillige arbeidstjenesten (A.T.) som Administrasjonsrådet hadde opprettet sommeren 1940, var gradvis blitt mer og mer nazifisert, og de norske NS-myndighetene gjorde i de følgende årene atskillige forsøk på å rekruttere ungdom til tjenesten. 9. august 1943 fikk Eilifsen ordre fra politipresident Bernhard Askvig om å avgi fem konstabler fra Oslo politikammer til et oppdrag for Statspolitiet. Eilifsen skaffet mannskapene, men da de fikk høre at de skulle brukes til å arrestere tre jenter som ikke hadde møtt til arbeidstjeneste, nektet de. Eilifsen var enig, og tilbakekalte ordren. Han ringte Askvig og meddelte at han ikke fant å kunne avgi tjenestemenn til denne typen oppdrag.

19 19 Filmen «Strengt hemmelig» med omtale av Eilifsen Nazidrap. I filmen Strengt Hemmelig er Gunnar Eilifsen omhandlet. Foto Tom Edvindsen / Orvung Filmv Eli Stangeland som er distributør av Strengt Hemmelig opplyser til Politiforum at filmen vil være tilgjengelig på DVD fra høsten av. Filmen hadde premiere på kinoene i februar, og ble vist på NRK 8. mai. Stangeland opplyser at det er mulig å få til egne kinofremføringer for grupper av interesserte. Det ble et leven uten like. Eilifsen ble umiddelbart innkalt til Askvigs kontor på Møllergata 19, hvor han uten å få snakke med Askvig ble pågrepet og satt i arrest på Bredtvedt. Reichskommissar Josef Terboven ble umiddelbart informert, og han krevde at Eilifsen skulle idømmes dødsstraff av en norsk særdomstol. Dom med tilbakevirkende kraft Det var ikke slik verken Eilifsen, hans kolleger eller mange andre hadde tenkt seg det. Selv Vidkun Quisling tvilte, men signerte likevel en ny lov datert 14. august 1943 med tilbakevirkende kraft om opprettholdelse av ro og orden i fredstid, som fastslo at så vel politiet som Førergarden og Germanske SS Norge måtte omfattes av den militære straffelov, fordi det hersket en krigstilstand mellom Norge og de allierte. Denne loven blir ofte omtalt som «Lex Eilifsen». 15. august 1943 ble særdomstolen satt. Tiltalen lød på ordrenekt, og dødsdommen ble forkynt samme dag. Advokat Albert Wiesener var Eilifsens forsvarer; aktor var kontorsjef Christofer Holmen i politidepartementet. Så vel politiminister Jonas Lie som justisminister Sverre Riisnæs, arkitekten bak særdomstolen, var sterke med- og bakspillere. Som dommere fungerte sjefen for Ordenspolitiet, generalmajor Egil Olbjørn, og sjefen for Statspolitiet, generalmajor Karl A. Marthinsen, sammen med rettens administrator, Egil Reichborn-Kjennerud, som var medlem av den nazifiserte Høyesterett. Henrettet Eilifsen ble om morgenen 16. august 1943 tatt med til et hemmelig sted utenfor byen. Der ble han skutt av to politifullmektiger i Statspolitiet. Henrettelsen av politifullmektigen utløste samme dag arrestasjon av flere politifolk, med krav fra NS-myndighetene om at de skulle skrive under en lojalitetserklæring. Under en parole ved Politikasernen på Majorstua i Oslo ble det både tryglet og truet fra så vel norsk som tysk side om at de tilstedeværende embets- og tjenestemenn måtte skrive under. De fleste valgte av ulike grunner å gjøre det, men deres signatur ble ikke brukt mot dem i det etterfølgende rettsoppgjøret, fordi handlingen var utført under trusler og tvang. De som ikke skrev under lojalitetserklæringen, pluss mange andre polititjenestemenn over hele Norge, ble sendt til konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen, hvor noen av dem døde. Gunnar Eilifsens minne ble hedret etter krigen. Utenfor Politihuset i Oslo står det en minneplate over etatens falne med bl.a. Eilifsens navn, og ved Politihøgskolen på Majorstua er det reist en bauta over politifolk som gav sitt liv for fedrelandet.

20 20 POLITI HISTORIE Aktiv i justismordet av Gunnar Eilifsen Redaktør i tidsskriftet utgitt av Norsk politihistorisk selskap beskriver Marthinsen som en av de mest aktive i saken mot politifullmektig Gunnar Eilifsen. Av Jørn-Kr. Jørgensen Karl Alfred Nicolai Marthinsen var født 25. oktober 1896 i Karlsøy i Troms, han døde 8. februar 1945, i Blindernveien i Oslo. Han var offiser og NS-politiembetsmann. I 2010 er han aktuell i filmen «Strengt hemmelig». Filmen er produsert av hans slektning, Bendedicte Orvung, og kan med fordel ses av alle som er opptatt av og interessert i politiet generelt, det nazistiske Statspolitiet og Hirden spesielt. Karl A. Marthinsen var prototypen på den lille offiser som ble den gale general. Som sjef for Statspolitiet rådde han over store politiressurser, som bl.a. ble satt inn i arrestasjonen av jødene høsten Han var således en av Norges mest hatede menn og ble likvidert av Hjemmefronten tidlig en morgen på vei til kontoret. Marthinsen vokste opp i en læstadianerfamilie. Under den finske vinterkrigen deltok han i overvåkingen av norske kommunister i Nord-Norge, og her ble han kjent med den senere politiminister Jonas Lie, som på den tid var sjef for overvåkingspolitiet i Kirkenes. Da tyskerne oppløste den norske hær sommeren 1940, gikk Marthinsen inn i politiet. Han var medlem av Nasjonal Samling (NS) fra 1933, samme år partiet ble stiftet. Da Statspolitiet ble dannet våren 1941 på det som var igjen av det tidligere overvåknings- og utrykningspolitiet, ble Marthinsen utnevnt til dets sjef, med tittel av politioberst med spesielt ansvar for politiske saker. Nazi-alliert Statspolitiet var organisert under Sikkerhetspolitiet i Politidepartementet. Etter Nazivenn. Karl A. Marthinsen var aktiv og stemte for henrettelse av politifullmektig Gunnar Eilifsen i en konflikt ble Marthinsen fra 1. januar 1944 sjef for både Sikkerhetspolitiet og Statspolitiet med grad av generalmajor. Både for NS og tyske myndigheter var den politiske kontrollen med politiet viktig. I Marthinsen hadde nazistene fått en alliert uten sidestykke. I april 1944 ble han også sjef for Hirden og var dette frem til sin død. Det var Marthinsen som høsten 1942 skrev under arrestasjonsordren som sørget for at 767 norske jøder ble deportert til fengsler, tukthus og konsentrasjonsleirer. De fleste til Auschwitz-Birkenau-komplekset sør i Polen. Bare 27 kom tilbake etter frigjøringen. Marthinsen var også blant de mest aktive i saken mot politifullmektig Gunnar Eilifsen, som ble utsatt for et justismord i Som medlem av en nyopprettet særdomstol stemte Marthinsen for dødsstraff for politiembetsmannen som ble skutt av norske nazivennlige statspolitifolk. 8. februar 1945 slo Hjemmefronten til. I det som ble kalt operasjon Buzzard, ble politigeneralen likvidert med maskingevær mens hans satt i forsetet på sin bil i Blindernveien. Represalier Drapet på Marthinsen foranlediget represalier. Etter summariske rettssaker ved politiets særdomstol og tysk standrett ble 28 patrioter og motstandsfolk skutt. Muligheten for represalier var nøye vurdert og diskutert på høyeste hold i London før det ble gitt klarsignal til likvidasjonen. Til tross for risikoen mente norske myndigheter Marthinsen var så farlig at de fant det berettiget å ta ham av dage. De var bl.a. redde for at han ville sette inn Hirden i krigens sluttfase og at sivilbefolkningen derved kunne lide overlast. Karl A. Marthinsen ble av noen kalt Norges svar på Heinrich Himmler. Han var en hard og brutal negl, og ble karakterisert mer som politiker enn politimann. Det er tvilsomt om han var noen av delene. Politiutdannelse hadde han ikke, rent bortsett fra noen korte kurs i regi av nazimyndighetene. Som polititjenestemann lot han seg villig bruke av et totalitært system. Han satte alle demokratiske spilleregler til side for å samarbeide med de tyske okkupantene og de norske NS-myndigheter. Filmen om hans liv, «Strengt hemmelig», gir et interessant og lærerikt innblikk i et sammensatt liv.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør + Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør Hva er politiet sin oppgave Hva møter man hos politiet Forventninger til politiet Etterforskning /avhør SO-koordinator

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN. Min historie fra drapsetterforsker til varsler

ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN. Min historie fra drapsetterforsker til varsler ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN Min historie fra drapsetterforsker til varsler Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign: Øystein Vidnes Forsidefoto:

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år)

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år) Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya (tilpasset respondenter over og under 18 år) 13. august 2012 I februar 2012 inviterte kommisjonen etterlatte etter omkomne på Utøya til å delta i

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Møtereferat. Referat fra møte i referansegruppen for førstelinjeprosjektet 30.8.2011 Assisterende politidirektør Vidar Refvik ønsket velkommen.

Møtereferat. Referat fra møte i referansegruppen for førstelinjeprosjektet 30.8.2011 Assisterende politidirektør Vidar Refvik ønsket velkommen. Møtereferat Tilstede Daniel Fundingsrud, Norges juristforbund-udi Ingrid Hindahl Natvig, NTL-politiet/Oslo Pd Jørgen Kjerkol, Samfunnsviterne-UDI Christina Thomassen Roth, Norges Politilederlag/Asker og

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråd Faremo Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 STATSBUDSJETT 2013 INNSPILL FRA NTL NTL ønsker med dette å

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

+ Politiet sine utfordringer

+ Politiet sine utfordringer + Politiet sine utfordringer i å kommunisere med psykisk utviklingshemmede Hva er politiet sin oppgave Kunnskap/Ko mpetanse Hva møter man hos politiet Avhør + Hva er politiet sin oppgave? Etterforske Strpl

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Totalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794

Totalt Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 Totalt 100 % 794 Avgangsundersøkelsen NSF 2013 Kjønn Prosent Nummer Mann 9 % 75 Kvinne 91 % 719 10 794 Hvor studerer du? Prosent Nummer Diakonhjemmet Høgskole 21 Haraldsplass Diakonale Høgskole 19 Høgskolen Betanien 1

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

Studentuttalelser KEM

Studentuttalelser KEM Studentuttalelser KEM studenter Andreas Sørum Oslo Uteksaminert: 2011 Imtech-Prosjekt, Oslo Prosjektleder-assistent Sørlandets Jeg ønsket meg mer utdanning, og besøkte en venn av meg som gikk 1 året. Var

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Midt-Norge kommunerevisorforening MNKRF

Midt-Norge kommunerevisorforening MNKRF Midt-Norge kommunerevisorforening MNKRF inviterer til NYTTÅRSMØTE 2013 Hvordan bruke tilsynsressursene på best mulig måte? 23. 24. januar 2013 på Clarion Hotel & Congress, Trondheim. Bilde: Clarion Hotel

Detaljer

OFFENTLIG SØKERLISTE (Offentlig tilgjengelig)

OFFENTLIG SØKERLISTE (Offentlig tilgjengelig) OFFENTLIG SØKERLISTE (Offentlig tilgjengelig) Politimester i Agder 2 Karlsen, Runar 48 Visepolitimester Porsgrunn 3 Parnemann, Ole Petter 53 Politiinspektør Bærum 4 Lier, Curt A. 43 Forbundsleder Oslo

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Dokument og skriftundersøkelser i Norge

Dokument og skriftundersøkelser i Norge Dokument og skriftundersøkelser i Norge Av politiavdelingssjef Oddmund Dahle. I en artikkel i Årsskriftet for 2001 omtalte jeg utviklingen av de såkalte rettsvitenskapelige undersøkelser i Norge. Denne

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

METODERAPPORT Til SKUP-konferansen 2006-01-16. De falske Mikel kontraktene. Publisert i Dagbladet: 1.10., 26.11., 8.12. og 9.12.

METODERAPPORT Til SKUP-konferansen 2006-01-16. De falske Mikel kontraktene. Publisert i Dagbladet: 1.10., 26.11., 8.12. og 9.12. METODERAPPORT Til SKUP-konferansen 2006-01-16 De falske Mikel kontraktene Publisert i Dagbladet: 1.10., 26.11., 8.12. og 9.12. Journalist: Tore Bergasker, t. 90097190 Medium: Dagbladet, Akersgata 49, 0180

Detaljer

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger

Detaljer

Her er din nye arbeidsgiver:

Her er din nye arbeidsgiver: Design: z:design, Gazette, tekst og produkssjon: Gazette. Her er din nye arbeidsgiver: MER INFORMASJON Generell informasjon om sykehusreformen finner du på følgende nettadresse: www.dep.no/shd/sykehusreformen

Detaljer