BUDSTIKKE FOR HYTTEFOLK I TRYSIL-KNUTS FJELLVERDEN. Årgang 34 Nr. 3 Julen 2016 Løssalg kr 50,- Opplag 380. Se skisporet på

Transkript

1 FJELL NYTT BUDSTIKKE FOR HYTTEFOLK I TRYSIL-KNUTS FJELLVERDEN Årgang 34 Nr. 3 Julen 2016 Løssalg kr 50,- Opplag 380 Se skisporet på 1

2 2

3 Fjell Nytt dette nummer Side Informasjon fra styret i hytteforeningen 4 Lederen har ordet 6 Gudstjeneste på Høgfjellet 8 Munkbetmarsjen Embrets 10 Vårflommen i år 11 Dugnad Løypekjøringen Løypeavgift 17 Fortidsminner Eltdalen 18 Oppsett av skigarder 20 Fangsmannsgraven 21 Vi på Lågfjellet 24 Grasrotandelen - Norsk tipping 25 Bilder i Fjell Nytt, Julen 2016 Foto: Jostein Hegreberg, Arve Herman Tangen, Petter Kirkemo Magnar Søhagen, Sissel Robertsen, Lars Føien, Ragnar Moe, Geir Anda Redaktøransvar Ragnar Moe 3

4 Informasjon fra styret i hytteforeningen Fornyelse av kontrakter for tomtefeste Mange hytteeiere i TKF Nord er i prosess med å fornye tomtefestekontrakter. Dette har vært en vanskelig sak fordi økningen i festeavgiften oppfattes urimelig høy i forhold til dagens avgift, nesten femdobbel. Hytteeierne mener at verdien på rå-tomten er satt alt for høyt i forhold til hva hyttene i området omsettes for, også i forhold til andre hytter i Trysils hytteområder med tilsvarende eller høyere standard. Det bemerkes at det er svært vanskelig å få se takstmannens grunnlaget for beregningen av festeavgiften. I hytteforeningens vedtekter er deler av formålet beskrevet som: «Det skal arbeides for et trivelig miljø i området, bedre kontakten mellom hytteeierne og fremme deres interesser i samarbeid med grunneiere og offentlige myndigheter.» I lys av dette har leder i styret i hytteforeningen har vært med en hytteeier i møte med grunneier og hans advokat. Dette ble mottatt positivt, selv om hytteforeningen ikke er en juridisk part i avtalen. Hytteforeningen har fått mange henvendelser fra bekymrede hytteeiere som spør hva de nå skal gjøre, og hvordan de skal opptre. På bakgrunn av omsetningspris på hyttene i området, som i snitt de siste tre årene er , at svært få har vintervei, og at det ikke er innlagt vann eller strøm mener styret i hytteforeningen rå-tomt verdien er rundt kroner Ut fra dette mener hytteforeningen at festeavgiften bør ligge på om lag 4000 kroner for en tomt. Dette er et forhold mellom hytteeier og grunneier, og ligger utenfor hytteforeningens mandat og kontroll. Hytteforeningen har på vegne av sine medlemmer sendt brev til grunneier hvor hytteforeningens argumenter og konklusjon er gitt. Nytt løypekart: Hytteforeningen har tatt initiativet til et nytt løypekart. I det nye kartet har vi oppdatert løypene slik de faktisk kjøres, samtidig er alle avstander sjekket og eventuelt justert. Det vil bli satt opp et kart i størrelse A 3 i alle løypekryss. Noen større kart settes opp sentralt i hytteområdene. Løypekjøring: Hytteforeningen og medlemmene er opptatt at vi skal ha gode løyper i hele sesongen. Derfor jobber vi for å få mer nøyaktighet i kjøringen, og at alle løyper som kjøres registreres med GPS slik at Skisporet.no oppdateres hele tiden. For å oppnå 4

5 dette har hytteforeningen i år gitt økonomisk støtte til kursing av løypekjørere. Hytteforeningen ønsker tilbakemeldinger på løyper slik at vi sammen med de som kjører løypen kan bli bedre. For å tilfredsstille yngre og nye hyttefolk arbeider vi å få etablere flere skøyteløyper. Grasrotandel: Støtt hytteforeningen med DIN Grasrotandel. Benytt org. Nr ved registrering. Hytteforeningen får da 5% av alt du spiller for hos Norsk Tipping. Dette er penger som kommer deg til gode ved at mer kan gjøres for å utbedre stiler og løyper. Verv medlemmer i hytteforeningen: Det er viktig at de som har hytte i Trysil- Knuts Fjellverden får muligheter til å være med på å påvirke utviklingen i området. En god mulighet for dette er å være medlem i hytteforeningen. Dess flere som er medlem av hytteforeningen, dess større er innflytelsen og påvirkningen. Stor rotasjon i hyttemarkedet har gjort en del nye hytteeiere ikke har meldt seg inn i hytteforeningen, vet du om noen som ikke er medlem, verv dem enten ved å gå inn på vår hjemmeside eller kontakte styremedlemmer. Bli medlem i hytteforeningen Trysil Knuts-Fjellverden Registrer deg som medlem: 5

6 LEDEREN I HYTTEFORENINGEN HAR ORDET! Til hytteforeningens medlemmer! Vi har lagt bak oss en fin sommer og en enda finere høst. Ivrige bærsankere har funnet sitt, mens enkelte rypejegerne i vårt område har nok vært litt skuffet. Etter sommerens tellinger er det registrert lite ryper i området. Med dette resultat og fjorårets små kull valgte grunneierne dette året å ikke tillate rypejakt i år. Håpet er at bestanden tar seg opp og at neste år blir mer normalt. Dette er det forståelse for. Det har vært bra med folk på hyttene i høst, Jeg har sett hele familier og opptil flere generasjoner i sving rundt hytta. Det ryddes, andre beiser mens noen er i gang med større prosjekter ute og inne. Dette synes jeg er kjempebra. Standarden på hyttene i området øker og det er ryddig og tiltalende i hytteområdene. Det registreres at mange har benyttet den fin høsten til å ta seg en kort eller lang tur i skjønn natur, sammen med barn og barnebarn eller venner. De fleste går, men noen løper og flere enn tidligere bruker sykkel. Det skal være bevist at aktivitet er viktig både for kropp og sinn, da er mulighetene for det lagt til rette på en utmerket måte i våre hytteområder. Munkbetmarsjen hadde 40 deltakere i år, det samme antall som i fjor. Det er plass til langt flere. For styret i hytteforeningen er det selvfølgelig inspirerende å se at flest mulig stiller opp på arrangementer som dras i gang. Neste år går Munkbetmarsjen av stabelen for 25. gang. Start planleggingen nå, inviter med familie og venner til en tur innover uberørt natur. Tusen takk til Olav Moe for initiativet og gjennomføringen. Det er inspirerende å se at så mange i år deltok i høstens dugnad. Med mange deltakere får vi gjort mye på en dag, og det gjorde vi. Dette arbeid kan vi alle dra nytte av resten av året, sommer som vinter. Takk til alle som var med å organisere dugnaden og ikke minst til alle deltakerne. En spesiell takk til lederen i sti- og løypekomiteen, Magnar Søhagen som har vært krumtappen også i dette årets dugnad. Vi som har hytte i Trysil-Knuts Fjellverden må ha en hytteforening med mange medlemmer, for da har vi reell påvirkningskraft og er et solid talerør for alle som bruker området. Styret i hytteforeningen har nå over en periode aktivt gått ut for å rekruttere nye medlemmer. Dette er ingen en enkel jobb, men det har gitt resultater. Jeg ber 6

7 derfor deg som leser dette nummer av Fjellnytt om å motivere de som dere vet ikke er medlemmer om å melde seg inn i foreningen. I argumentasjonen bruk gjerne ord som aktiviteter, vedlikehold og oppsett av løypekart og merking av stier, sponset løypekjøring, informasjon gjennom Fjellnytt og Facebook, ivaretakelse av felles interesse, solidaritet og mye mye mer. Når dette skrives nærmer vinteren seg med stormskritt, snø og kuldegrader har vist seg og forberedelsene til vinteren er for de fleste gjort. Jeg er klar for vinteren og gleder meg til å få meg fine turer på ski. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år. Geir Anda facebook God Jul 7

8 Gudstjeneste på høgfjellet Også i år var det frilufts gudstjeneste i Trysil Knut fjellverden. På en kjølig søndag 3 juli var 16 mennesker samlet til gudstjeneste i det fri på høgfjellet. Gudstjenesten ble forettet av den nye soknepresten i Trysil Geir Wiknes. Det var en kjølig dag med regntunge skyer rundt, men det holdt oppe til over gudstjenesten. Etterpå ble det kirkekaffe med hjemmebakte kaker før alle dro hjem vær til sitt. 8

9 Munkbetmarsjen 2016 Den tradisjonelle Munkbetmarsjen gikk i år av stabelen lørdag 20. august. Været var fint, litt overskyet og med temperatur som gjorde at det ble perfekt turvær. I år, som i fjor, deltok 40 store og små, dette er bra, men neste år må vi ha enda flere deltakere. Det var reklamert med premier i 3 klasser, ungdom, kvinner og menn. Vinnere ble: Ungdom: Sivert Kjenstadbakk Kvinner: Linda Eng Strand Menn: Jarle Heyerdal Premiene er sendt. 9

10 EMBRETS Aviser, dagligvarer og servering Åpningstider på Embrets: JUL/NYTTÅRSHELG Åpent f.o.m t.o.m kl VINTERSESONGEN Åpent hver lørdag i perioden fra januar og til påske. Kl Vinterferie åpent hver dag: f.o.m. lørdag t.o.m. lørdag kl Påsken åpent hver dag: f.o.m. lørdag 8.4. t.o.m. søndag kl

11 Vårflommen i år I mai kom den årlige flommen. I år var den svært kraftig, med mye vann på kort tid. Dette gjorde utslag i store lokale skader. Broer ble tatt av vannet og veier ble gravet opp til det ufremkommelige. Lokale initiativ og innsats i forbindelse med dugnaden har rettet opp mye av det hytteeierne mener de har ansvaret for. Det har vært en imponerende innsats, dette viser at dugnadsånden og viljen til å trå til når det trengs ligger latent i befolkningen. Alle som har bidratt til å rette opp skadene takkes herved. 11

12 Dugnad 2016 Også i år ble det gjennomført dugnad i de forskjellige hytteområdene i TKF. Naturen gjør sitt i løpet av året og da er det viktig å reparere det vi har. I tillegg har hytteforeningen alltid noen nye gode prosjekter for å utvide våre muligheter for ferdsel i området. Det er alltid hyggelig at medlemmene stiller opp en gang i året for at vi skal få bedre stier og løyper. Den innsatsen som ytes får vi igjen av året sommer som vinter. Dugnadsdagen har vært preget av godt humør og mye godt arbeid. Liten og stor har deltatt og med en fin avslutning for alle. Hytteforeningen takker hjerteligst alle som deltok for innsatsen, og ønsker vel møtt neste år. Ta med naboen neste år. 12

13 Dugnad Øst 8 båtvrak er sortert ut, samt at 4 råtne trebåter er brent. Mye busker og småtrær er fjernet. Ubrukte, men merkede og i ok stand båter, flyttet litt opp i skråningen. Er de ikke brukt neste år, så... Veldig hyggelig gjeng å jobbe sammen med. Alle bidro og jobbet som bare det. Endelig er det litt orden der nede. 13

14 Dugnad Fjellsenteret 16 på dugnaden, løypetraser, glopper og maling av heishuset! 14

15 Dugnad Fjellgrend Vi var 17 voksne, 2 barn og 2 hunder som stilte opp! En fantastisk dugnadsånd i denne grenda. Dugnaden i år ble fokusert på å rydde kvist, sette ut løypestikker og merke løyper. Det ble lagt ekstra vekt på å rydde oversiden av Nyvangsetra og fra toppen av Høa og løypa ned mot kraftlinjene ( høyre på toppen) Her fjernet vi litt ekstra for å gjøre det litt bredere og mer oversiktlig. Vi jobbet litt for å finne sporet, men var så heldig at vi traff den forrige formannen i sti og løypekomiteen. Han la om sin egen turrute og fulgte oss igjennom så vi fikk satt ut løypestikkene riktig. Tror han synes det var like hyggelig som oss. Etter dugnaden avsluttet vi med sosialt samvær, båltenning og grilling av pølser. En fin dag og mulighet til å bli enda bedre kjent med hyggelige hyttenaboer! Med vennlig hilsen Mariann Thune 15

16 Løypekjøring Vinteren og skiløyper nærmer seg med stormskritt og følgende løypekjøring gjelder for kommende sesong Løype Pri. 1 Lågfjellet/ Fjellsenter Embrets Røsjøen Nyvangsetra Skitrekket Fjellgrend Høa Embrets. Denne skal være kjørt / åpen hele uka og skal være kjørt til Kl Løype Pri. 2 Øvrige traser og stikkløyper kjøres fom. fredag og tom. helg. Fom. vinterferie og tom. påske skal alle løyper være kjørt og være åpne. Løype som prioritert ved uvær Ved sterk vind og uvær prioriteres fra Lågfjellet / Fjellsenter Embrets Kjølseterrunden. Årets avtale er under revidering. endelig avtale legges på vår hjemmeside. For oppdatering og generell info se TKF hjemmeside og link til skisporet.no skisporet.no 16

17 Løypeavgift TKF (unntatt TKF Nord) Styret i hytteforeningen har i flere år, i dialog med grunneier, forsøkt å få til et godt og akseptabelt løypenett som har vært preparert, spesielt i helger og ferie- og høytidsdager. Hytteforeningen har prioritert traseer og løyper. Det arbeides med å få til flere og gode skøyte løyper. Det har over tid fremkommet et sterkt ønske om å ha gode preparerte skiløyper i Trysil- Knuts Fjellverdens område. Dette er et forståelig ønske/krav, men dess høyere standard/krav vil det også påløpe en høyere kostnad. Grunneier og hyttforeningen vil at løypene skal være så gode som mulig når «hyttefolket» har behov for dem. For å få til dette med dagens kostnader ønsker han å øke årsavgiften for løypekjøring fra 670,- til 850,- kroner fra Det må legges til at avgiften ikke har vært regulert på flere år. En forutsetning for en økning i pris er økt tilgjengelighet og bedre kvalitet på løypenettet. 17

18 Fortidsminner i Eltdalen Fornminne er et synonym for fortidsminne. I norsk lovgivning og forvaltning er begrepet i dag erstattet med automatisk fredet kulturminner som også kan innbefatte naturhistoriske forekomster fra steinalderen til middelalderen, dvs frem til reformasjonen i Slike minner er automatisk fredet etter kulturminneloven. Typiske fornminner er gravhauger, rydningsrøyser, helleristninger, fangstgroper og hustufter. Gjenstander som skriver seg fra førreformatorisk tid, dvs. såkalte løse kulturminner er Statens eiendom. Det påligger finneren plikt til å overlevere slike gjenstander til vedkommende myndighet, dvs. fylkeskonservatoren eller et av de fem arkeologiske landsdelsmuseene. Finneren har krav på finnerlønn. En gryende bevissthet om disse tingenes kulturelle verdi kom første gang formelt til uttrykk i Norge i lov om kirker og kirkegårder som ble vedtatt i Den første norske fredningsloven, Lov om Fortidsminder, som omfattet forhistoriske og middelalderske monumenter, gjenstander og bygninger kom i I 1912 ble institusjonen Riksantikaren opprettet. Fredningsbestemmelser er gitt i lov om kulturminner av 9. juni 1978 (Revidert 2001). Dagens lovbestemmelser omfatter faste kulturminner, løse kulturminner, skipsfunn og arkitektonisk eller kulturhistorisk verdifulle byggverk og anlegg. Mange er kanskje ikke kjent med at det også i vårt område i Eltdalen finnes en rekke fortidsminner : Hus eller nausttufter langs Eltsjøen Fangstgroper og rester av gamle fangstanlegg i de høyereliggende områdene over tregrensa som nordvest for Røsjøen Fangstmannens grav i TKF Nord, er sammen med Pilegrimsleden gjennom Eltdalen selve juvelene vi kan være spesielt stolte av. 18

19 Fangstmannens grav: Gravhaug fra Jernalderen. På en liten forhøyning sør for veien fra Leirseter og NV-over: Rundhaug med fotkjede av middelsstor rundkamp. Utgravd og restaurert av A. Skjølsvold i I haugen ble det funnet bla sverd, spydspiss, pilespiss av jern. Haugen hadde d 4,2m, h 0,35m. Haugen er skiltet. Foto av de funnet er gjengitt på skiltet. (ref bilder). Pilegrimsleden: Pilegrimsleden går gjennom Trysil, nordover fra Jordet gjennom Eltdalen og videre på merket fjellsti til Munkbetsetra i Rendalen. I tidligere utgaver av Fjellnytt har denne nærmere beskrevet tidligere. God vandring i forfedrenes fotefar! Her er ei gammel pilegrimsvise som kanskje har vært nynnet under vandringer også i vårt distrikt: Eg er framand, eg er ein pilgrim. Berr ei kveldsstund, berr ei kveldstund er eg her. Steng ikkje vegen, for eg vil fylgja Guds folk til strid over berg og bylgja! Jorda eig ei den ro eg søkjer. Nei, eg lengtar til Guds stad. Der sluttar sorga, der tørkast tåra. Der ingen meir blir lagt død på båra. Kjære Herre, om eitt eg ber deg: Fylg og lei meg, fylg og lei meg alltid du! Ved himmelstranda der vil eg hamna, Eg heim vil koma og deg vil famna. November 2016 Jostein Hegreberg 19

20 Oppsett av skigarder Enkelte hytteeiere har reagert negativt på at det nå settes opp skigarder rundt mange hytter. Det synes å være mer utbredt i enkelte områder enn andre. Hytteforeningen har vært i kontakt med grunneier som påpeker at oppsett av skigard er forbudt i henhold til planene for området og at det i tilfelle må søkes dispensasjon fra disse. Trysil kommune presiserer at bestemmelsene varierer noe fra hytteområdet til hytteområde. Kontakt derfor kommunen om hva som gjelder i ditt område før du starter med oppsett. Kommunen gjør oppmerksom på at levegger kan settes opp etter retningslinjer som gjelder i Trysil. Om omfanget av skigarder blir for omfattende kan det ført til kommunale tiltak. 20

21 FANGSTMANNSGRAVEN Fjellnytt gjengir i dette nummeret en orientering om Fangstmannsgraven som stod i Fjellnytt påsken Kilde: Skjølsvold, A, T: Gravhaugen i Eltdalsfjellet, Årbok for Trysil. Skjølsvold, A, T: En fangstmanns grav i Trysilfjellene Særtrykk av Viking Haugen, B : Fra seter til gård, Oslo 1947 Samtaler med prof. Arne T. Skjølsvold. Samtaler med Arnt Heien. Gravhaugen, som ligger i enden av flystripa, er enestående i sitt slag i nordisk sammenheng. Dette grunner i funnenes tilstand, allsidige sammensetning samt det unike smedarbeidet den avdøde fikk med seg i graven. Haugen har også bidratt til revurdering av arkeologenes teorier om bosetning i jernalderens siste år-hundrede her i landet. Før en går videre med dette temaet bør det sies noe om oppdagelsen av haugen i Det var under utstikkelse av turvei innover fjellet at Arnt Heien, Jordet og Harald Nysæter, Osen fattet mistanke. Haugen var altfor symetrisk til å kunne tilskrives naturkreftenes opphav. Ved prøvestikking av haugen ble det påvist stein. En systematisk stikking av Arnt Heien påviste en steinkrans i foten rundt haugen. Veien ble lagt utenom og professor Arne T Skjølsvold ved Universitetets oldsakssamling ble kontaktet. Han festet liten tiltro til meldingen, men høsten 1965 dro han likevel opp til Fjellverden og ble behagelig overrasket, for å si det med hans egne ord. Det var med en gang klart at det dreiet seg om en liten gravhaug av eldre jernalder-type med markert steinsetning rundt foten. Utgravingen tok til i juli 1967 sammen med hans kone og den amerikanske antropologen Michael Seltzer og hans kone. Ved utgraving av haugen fremkom det blant trekullene en mengde, små brente menneskeben, bjørneklør foruten en rekke oldtidssaker: Kombinert rasp og fil av jern. Våpenkniv, spydspiss, brynestein, celt av jern, 10 pilspisser, flatt jernstykke ildstål. Jernblad med egg og hempe i motsatt ende og komplett remigarnityr. Funnene tilsier at den som ble gravlagt var en fangstmann. Det bekreftes av bjørneklør og benrester som stammer fra hund, men en bør ikke være fremmed for tanken at dette også kan ha vært en veidemann. 21

22 Gravhaugens utrolige rike innhold tilsier at her må det ha vært gravlagt en meget mektig mann av sin tid. Utstyret her var langt fra enhver manns eie foruten at det finnes bare et par paralleller til dette i norsk sammenheng. En må faktisk til mellomeuropa for å finne direkte paralleller til dette funnet. Tidsstadsfestelse av gravhaugen er satt til år 600 eller litt før. Kniven og spydspissen er det helt unike i dette funnet. Direkte paralleller er kun påvist i Tyskland. Alt dette viser at fangstmannen vår må ha vært meget velstående for å ha kunnet bytte til seg disse tingene. I henhold til professor Skjølsvold var funnet av en slik gravhaug opp i fjellet og ikke nede i dalene meget uventet. Gravhaugen i Trysil Knuts Fjellverden har sammen med teoriene til Bjørn Haugen bidratt til revurdering av meninger om bosetning i jernalderen her i landet. Det en må være klar over er at temperaturen var 2-3 grader høyere i jernalderen enn nå. I seg selv medfører det langt bedre levevilkår i fjellet enn hva som er tilfelle i dag. Dessuten var storviltet langt mer tilgjengelig her oppe enn nede i de ufremkommelige dalene. Bosetning i dalene begynte først i vikingtiden mens veiforbindelsen over land gikk fortsatt over og langsmed fjellryggen grunnet fremkomsten (Pilgrimsvegen). Prekestolen vis-a-vis gravhaugen ble satt opp av Arnt Heien i forbindelse med gravhaugen. En gudstjeneste ble forrettet her av sogneprest Henriksen, Trysil over den døde. Han mente en hadde med en pilgrim, altså en kristen, å gjøre som hadde vært på vei til eller fra Nidaros. Dette ble imidlertid straks revurdert og korset tatt ned da utgravingene frembrakte at dette var en fangstmann fra år 600 og at han umulig kunne ha vært kristen. Universitetets Oldsakssamling og Trysil kommune står i evig takknemlighet til Arnt Heien og Harald Nysæter, som stod på sitt om at dette måtte dreie seg om et fortidsminne. Det har vakt oppsikt langt utover landets grenser og utvidet våre kunnskaper om Trysils fortid. Det skal minnes om at fortidsminner er fredet ved lov og må ikke røres. Tilsagn er gitt av Trysil bygdetun, museum, å være Hytteforeningen behjelpelig med oppsetting av tavle over gravhaugen. Under de mange samtaler med Arnt Heien ble det løselig spekulert over den merkelige utformingen av bjørnehiet bortenfor fangstgraven. Da det fremkom at Roald Nordgård visste om merker etter en hustuft ikke langt fra den oppmerkede stien til Munkbetsetra ble professor Skjølsvold kontaktet. En augustdag i 1983 ble det foretatt prøveutgraving av tuften. Jordsmonnet viste imidlertid ikke å inneholde noe kulturlag. Professor Skjølsvold konkluderte da med at av en eller annen grunn var byggingen av tuften avsluttet før den var tatt i bruk. En nærmere undersøkelse av bjørnehiet avstedkom heller ikke noen nye momenter. Imidlertid kan det rettes opp hypoteser omkring dette hiet. 22

23 a) At det har vært benyttet som bjørnehi skal ikke bestrides. Men hva har det vært tidligere? Som kjent har en bjørn meget godt graveredskap i labbene sine, men å tillegge en bjørn teknologien i først å grave ned i bakken for så å grave 4-5 meter innover i en bredde på ca. 2,5 meter med rette vegger er å gå noe langt. b) En dyregrav passer bedre. Disse gravene er dype, smale og lå oftest lange elvefar, på kanten av koller, i utkanten av skogsbrynet osv. Men her er det ting som ikke rimer! Det er hittil ukjent at dyregraver har vært utstyrt med et forlenget underjordisk rom. Hva skulle det tjene til? c) Jordgamme, ja det rimer noe bedre, men hvem bygger en sådan gamme, som vil renne full av vann ved de forskjellige nedbørsperioder? Kanskje det var en overbygning over nedgangen? Ser en nøyere på typografien rundt kollen så har det en gang i tiden rent vann på begge sider av kollen. Dette bekrefter i nødsfall valget av boplass, da en ildre tid forskanset seg som best i forsvar mot ville dyr og andre vesener. Åpningen på denne jordhulen vender mot syd med gravhaugen i front ca. 60 meter unna. Er det en forbindelse her? Avklaring av disse hypoteser kan kun gjøres ved å grave en prøvegrøft ca. 2 meter over åpningen av jordhulen. 23

24 Vi på Lågfjellet Store forandringer er skjedd på Lågfjellet siden i sommer. Da telen var gått på vårparten startet Eidsiva opp med graving av grøft fra brua ved Fjellsenteret og opp langs Søndre Lågfjellsvei og Skaftveien. Her ble det lagt ned strømkabler. Eidsiva hadde beregnet at arbeidet skulle bli ferdig i høst, og slik ble det. Arbeidet ble ferdigstillet i august/september, og nå lyser utelamper opp i hytteområdet! Jeg er en av de som har valgt å legge inn strøm, og må si at jeg er spesielt fornøyd med å kunne slå på panelovner på bad og toalett når jeg kommer på hytta. Nå går det til og med an å lese blader eller sitte å fundere på et verdensproblem mens man sitter på dossen! Det er nye tider det! Som alle er kjent med har vannsituasjonen på Lågfjellet vært vanskelig i lengre tid. Nå har grunneier Børke boret etter vann og satt opp brønnhus på parkeringsplassen ved den øvre bommen. Ifølge Børke håper han at det skal bli mulig å hente vann her fra nyttår. Det forutsetter at vannkvaliteten godkjennes av de aktuelle myndigheter. Med disse endringene har Lågfjellet hytteområde fått et skikkelig løft. Det er bare å glede seg over godene og så håper jeg at dette betyr flere folk på hyttene i helger både vinter og sommer! Førvinterlig hilsen fra Sissel Robertsen 24

25 Om Grasrotandelen Siden Norsk Tipping ble etablert har hele overskuddet gått til samfunnsnyttige formål. Grasrotandelen gir deg som spiller mulighet til være med å bestemme hva noe av overskuddet skal gå til. Du kan nå velge hvilket lag eller forening som får fem prosent av din spillerinnsats. Det vil si at dersom du spiller Lotto for hundre kroner, går fem kroner til din grasrotmottaker. Og best av alt; din innsats, premie eller vinnersjanse vil ikke reduseres! Ønsker du å bli grasrotgiver må du være kunde hos Norsk Tipping. Du kan bli kunde hos Norsk Tipping via norsk-tipping.no eller hos en kommisjonær. Grasrotandelen gir deg som spiller mulighet til å være med å fordele noe av overskuddet til Norsk Tipping. Finn din grasrotmottaker. Hvis ditt mobilnummer er registrert på ditt kundeforhold hos Norsk Tipping kan du sende <Grasrotandelen [org.nr]> til 2020 for registrering. Meldingen er gratis. Gå inn og støtt TKF på: Skriv i søkefeltet: som er orgnr. til HYTTEFORENINGEN I TRYSIL-KNUTS FJELLVERDEN. VELG Tilknytt Pr er det 26 spillere som støtter TKF. Dette har generert hittil i år: kr. 9354,- I 2015 var det kr. 5323,- opptjente grasrotmidler. 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33

34 Kjell s Hytteservice tilbyr alt i ettersyn, renhold, tilbygg, tak, beising, maling, vedlikehold og restaurering av hytter, leiligheter og hus i Trysil. På vår vakttelefon treffer du oss 24 timer i døgnet. Vi er her for å kunne gi best mulig service til våre kunder. Er det noe du lurer på? Ta kontakt for en uforpliktende samtale. Vi kan tilby hjelp og service både før, under og etter ditt opphold på hytta. Vi ordner med det som trengs slik at dere bare kan nyte ferien. 24 timer i døgnet Tjenester Besøk oss på Facebook Vaktmestertjeneste Vedlevering Ettersyn Renhold Tilbygg Tak Nøkkelutlevering Snømåking Bytting av vinduer og dører Vedlikehold og restaurering Beising, maling og oljing Videreformiddling 34 Kjell s Hytteservice AS - Slettåsvegen Slettås - Mob: kjellshytteservice@bbnett.no

35 Trysil fineste hytteområde.. - fjell og vidde med topp solforhold Trysil-Knuts Fjellgrend er et nytt og spennende hyttefelt i Trysil-Knuts fjellverden. Hyttetomtene ligger på fra m.o.h. med panoramautsikt til fjell og vidder. Skal bygges på tomt 12 for salg Skal bygges på tomt 13 for salg Skal bygges 2 hytter Skal bygges 2 hytter Skal bygges 3 hytter Skal bygges på tomt 9 Ta kontakt for informasjon og gode hyttetilbud. Trysil-Knuts Fjellsenter A/S Telefon leif.mysen@gmail.com 35

36 Returadresse: Trysil Knuts Fjellverden C/O Trysil Økonomisenter AS Slettmovegen Trysil - God Jul og Godt Nytt År 36