bymisjon Den stille kulturrevolusjonen side 7-9 Magasin fra Kirkens Bymisjon 1/ Utsalgspris 20,-

Transkript

1 7320_Bymisjon_ :18 Side 1 bymisjon Magasin fra Kirkens Bymisjon 1/ Utsalgspris 20,- Den stille kulturrevolusjonen side 7-9

2 7320_Bymisjon_ :18 Side 2 Fornuften seiret Kirkens Bymisjon har ved flere anledninger påpekt at helse- og sosialsektoren egner seg dårlig for tradisjonell, kommersiell konkurranse. Organisasjonen har selvsagt likevel forberedt seg godt på den økende grad av konkurranseutsetting og reformarbeid som har preget offentlig sektor den siste tiden. Lov om offentlig anskaffelse som ble vedtatt i Stortinget i 2001 har imidlertid skapt store problemer for mange frivillige organisasjoner. Loven sier at alle tjenester som det offentlige kjøper av private aktører skal ut på anbud. Loven skiller ikke mellom ideelle og kommersielle aktører. Derfor har det altså vært nødvendig med en lovendring dersom frivillige, humanitære organisasjoner skal kunne få utføre et oppdrag fra offentlige myndigheter. Dette har engasjert mange. Konkurranseutsetting og anbudsreglementet har engasjert mange miljøer; både politiske partier, ulike fagmiljøer og andre har vært sterkt opptatt av denne delen av lovverket. Nå har regjeringen ved nærings og handelsminister Ansgar Gabrielsen fremmet et forslag om å gi frivillige, humanitære organisasjoner et midlertidig unntak fra plikten om åpen konkurranse. Dette er gjort med øyeblikkelig virkning. Deretter vil regjeringen se på mer varige løsninger for å kunne unndra frivillige organisasjoner fra dette lovverket. Forlaget kommer opprinnelig fra SVs stortingsgruppe. Dette illustrerer det tverrpolitiske ønske om å gi frivillige, humanitære organisasjoner arbeids- og utviklingsmuligheter og gode utfoldelsesrammer i vårt samfunn. Frivillige organisasjoner har alltid spilt en viktig rolle i utviklingen av velferdssamfunnet. Organisasjonene lever sitt liv midt mellom det offentlige og det private og har spilt en avgjørende rolle som entreprenør, leverandør og fagutvikler innenfor en rekke områder. Næringsministeren er nå opptatt av å fremheve disse organisasjoners særlige samfunnsansvar og han uttrykker et sterkt ønske om å støtte opp under det brede samfunnsengasjementet slike organisasjoner representerer. Kirkens Bymisjon vil uttrykke en stor takk til regjeringen som har hatt mot til å sette denne saken på dagsorden. Takk også til de andre politiske aktørene som har sørget for at denne endringen nå er blitt virkelighet. Generalsekretær Hennes Majestet Dronning Sonja har i vinter to ganger vært på besøk hos Kirkens Bymisjon. Hun er godt kjent med Bymisjonens arbeid gjennom tidligere besøk i flere virksomheter. Ved vinterens besøk i Holmenveien 7 korttidsinstitusjon, og ved Engelsborg eldresenter har hun stitftet bekjentskap både med englene på Engelsborg og entusiastene på en rusinstitusjon. Dronningen gjør inntrykk på alle med sin kontaktevne, tilstedeværelse og sitt engasjement. Englenes fest Engelsborg Eldresenter feiret nylig sitt 50-års jubileum og Dronningen var en meget populær gjest da feiringen startet med fest for de mange frivillige ved senteret. Hun ble varmt ønsket velkommen til fest i Englenes borg på Sofienberg i Oslo. Senterets profilerte leder gjennom en årrekke, Grethe Jensen, minnet om at en borg både er sted for strategi og planlegging og for fest og fellesskap. Dronningen fikk et riss av Engelsborgs spesielle virksomhet med sin storbymodell der flere av bydelens sosiale støttefunksjoner er overført til eldresenteret som har vedtaksfullmakt i f.eks sosialhjelpsaker. Med eldresenteret som sosialkontor brytes isolasjon, nettverk bygges med trivsel, og eldre hjelpetrengende kan klare seg med ett sted å søke hjelp. Englevakt Dronningen Dronningen ble tildelt englevakt på englenes fest denne dagen. Vakre glassengler i forskjellige størrelser ble overrakt som minne og takk: En stor erkeengle til henne selv og Kongen og en liten til den nyfødte prinsessen Ingrid Alexandra. - Dere trenger englevakt i deres tjeneste, som også handler om å formidle trygghet, omsorg og kjærlighet, sa Grethe Jensen før hun ledet an i en 50-årskavalkade om hvordan Engelsborg eldresenter har arbeidet for disse verdiene. BYMISJON Informasjonsblad for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon Redaktør: Per Frogner Layout: IhlCom, Torstein Ihle Jorunn Waaler Foto forside: Torstein Ihle Hjemmeside: E-post: firmapost@skbo.no Trykk: Glomvik trykkeri Opplag: NIK-kontrollerte innsamlingskonti:post- og bankgiro 105 eller Engelfryd Ved festens slutt tok Dronningen selv uventet ordet og takket: - Jeg drar herfra med englefryd. Alle trenger englevakt av og til, og jeg takker for påminnelsen og omsorgen med disse to figurene, sa Dronningen. Hun takket også for inspirasjonen ved å se at menneskelig fellesskap og felles innsats kan gi så gode resultater også i en eldrehverdag, der vi ellers ofte hører om alt som ikke er godt. - Engelsborg virker som et fantastisk sted der alle deltar til felles beste, sa Dronningen. 2 Bymisjon 1/2004

3 7320_Bymisjon_ :18 Side 3 blant engler og patrioter God stemning fra første stund da Dronningen kom til Engelsborg. Fra v."blomsterpike" og frivillig Inga Hyrve, daglig leder Grethe Jensen, generalsekretær Helen Bjørnøy og Dronningen. Dronningen "på hjemmebane" i Holmenveien 7 Det ble et par timer fylt av humør, følelser og varme da H.M. Dronningen gjestet rusinstitusjonen Holmenveien 7 lille julaften. Midt i hilserunden blant beboere på røykerommet pekte hun ut av vinduet og forklarte at der så hun rett ned til barndomshjemmet sitt. Hun fortalte bla. om hvordan hun som lita jente hadde skåret blomster i naboens bed og solgt dem - men ikke til inntekt for Bymisjonen... Det ble i det hele tatt et humørfylt og personlig møte da Dronning Sonja både var med på julepyntingen i stua, besøkte et beboerrom, slo av en prat på røykerommet, fikk overrakt Vålerengaskjerf (Holmenveien 7 er "Vålerengaland") og avsluttet med en liten tale ved kaffebordet. Med sikker estetisk føring bidro H.M. Dronning Sonja til julepyntingen i Holmenveien 7 korttidsinstitusjon for rusmisbrukere. Foran til v.: Tove Korneliussen, institusjonssjef. Omsorg uten støy Dronningen roste både miljøet hun hadde møtt på huset og takket for Kirkens Bymisjons betydning som et profesjonelt, nødvendig og respektfullt arbeid som arbeider med hjertet, men uten støy. Det var flere som kjente klumpen i halsen både blant ansatte, beboere og slottsfolk lille julaftens ettermiddag i Holmenveien 7 Før hun forlot Holmenveien fikk hun også med seg et fotografi av daværende Kronprins Harald, knipset mens hans åpnet det legendariske "Hotell Gjennomtrekk" på Filipstadkaia på slutten av 60-tallet. Hotell Gjennomtrekk var nemlig forløperen til arbeidet som nå drives i Holmenveien 7. Bymisjon 1/2004 3

4 7320_Bymisjon_ :18 Side 4 Skruppelløs aksjonsleder - For første gang i livet jobber jeg for en sak jeg ikke har noen skrupler for å spørre hvem som helst om bidrag til, sier TVaksjonsleder Ole-Edvard Reitan. Vi jobber jo for det aller viktigste: Å skape et varmere og romsligere samfunn. Ole-Edvard Reitan (38) synes nesten det er som å komme hjem. - Helt fra jeg kom til Oslo første gang som 20-åring har jeg hatt et nært forhold til Bymisjonen. Og i alle disse årene har jeg hatt et håp om å få kunne gjøre et skikkelig arbeid for organisasjonen. Sjansen bød seg i november, da kameraten Øyvind Stabrun, leder av Bymisjonen i Kristiansand, gjorde ham oppmerksom på at Ole-Edvards drømmejobb var blitt lyst ut: Aksjonsleder for TV-aksjonen 2004, som i år deles av Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse. Det førte til at Ole-Edvard skrev og sendte av gårde sitt livs første jobbsøknad. Når så Ole-Edvard bare skrev at han ville ha jobben, var det en søknad med såpass mangelfulle opplysninger at organisasjonene bare måtte innkalle ham til intervju for å få litt kjøtt på beina. Resultatet ble permisjon fra stillingen som administrasjonssjef i Kirkelig Kulturverksted og fra sitt eget artist-management firma til fordel for TVaksjonen Hjerterom. I romjulen hadde han staben sin klar sekretariatet på til sammen ti mennesker, som i likhet med Ole-Edvard har sagt et permanent eller midlertidig farvel til sine gamle jobber. Barnehjem og Natthjem -Hvorfor engasjerer dette arbeidet deg så veldig? Ole-Edvard ser ut til nesten ikke å vite hvor han skal begynne. - Det er et paradoks at Norge er kåret av FN til det landet i verden med best levekår. For med dette som bakteppe blir det ubegripelig at vi tar så dårlig vare på våre vanskeligst stilte. Blant annet er 6200 mennesker bostedsløse. Målgruppen for årets TV-aksjon er alle de som lever i psykisk og sosial nød i Norge i dag. Vi jobber for at det skal bli litt lettere å være dem etter dette året og at de Aksjonsleder Ole-Edvard Reitan har for lengst tatt grep om TV-aksjonen Hjerterom. skal nyte godt av langsiktige virkninger av arbeidet som igangsettes i løpet av Men penger alene løser ikke slike samfunnsproblemer. Det er først og fremst folks holdninger som må endres. Jeg har selv opplevd hvor skummelt det kan være å få innblikk i en helt ukjent virkelighet. Da jeg begynte å jobbe på Heggeli barnehjem, som drives av Bymisjonen, fikk jeg mitt første møte med mennesker med en helt annen livssituasjon enn meg selv. Jeg kom fra en trygg familie med fem barn og stort rom for å bli sett. På Heggeli møtte jeg barn som var helt overlatt til seg selv. Det samme opplevde jeg da jeg jobbet som sivilarbeider på Natthjemmet: Hva skulle jeg snakke om? Hvordan skulle jeg møte dem? Men det tok ikke lang tid før jeg erfarte at vi kunne snakke om hva som helst: drømmer, hverdag, barn. På Natthjemmet opplever kvinner som må prostituere seg noen timer av forhøyet livskvalitet ved å få seg en dusj, noen å snakke med, en ren, varm seng og sunn mat. For pengene som kommer inn gjennom TV-aksjonen skal det blant annet skapes flere slike åpne væresteder. For å skape møtesteder der mennesker kan samtale, lære noe av hverandre og kanskje få brutt noen av sine barrierer, skal TV-aksjonen selv lage - og oppfordre andre til å lage - Gjestebud. - Dette blir hoved-virkemiddelet vårt for å få folk til å snakke sammen og bryte ned egne fordommer, sier Ole-Edvard glødende. - Selv har jeg i alle år opplevd Tøyenkirken som et slikt åpent sted der man kan komme som den man 4 Bymisjon 1/2004

5 7320_Bymisjon_ :18 Side 5 er, uavhengig av sosial status og tilknytning. Et sted med lav terskel for annerledeshet. Det grunnleggende menneskelige Til forskjell fra tidligere TV-aksjoner kommer Hjerterom til å innebære stor aktivitet gjennom hele året ikke bare den siste tiden opp mot aksjonsdagen 17. oktober. - Holdningsendring er jo ikke gjort over natta, påpeker Ole-Edvard, - og skal vi virkelig oppnå noe, må vi være synlige med vårt budskap gjennom hele året på så mange relevante arenaer som mulig. - Hva er de største utfordringene med hensyn til å nå frem? - Jeg tror det at vi har så lett for å sette hverandre i bås er et av de største hindrene vi må overkomme. Vi skaper oss trygghet ved å plassere hverandre. Det skaper en slags orden som går på bekostning av menneskelighet. For enkelte grupper fører dette til stigmatisering, som igjen skaper isolasjon og dårlig livskvalitet. Det blir vår oppgave gjennom aksjonen Hjerterom å synliggjøre det grunnleggende menneskelige, det som gjør at vi kanskje har flere likheter enn forskjeller uavhengig av om vi sliter med en psykisk lidelse, rusmisbruk eller er godt fungerende. Helen Bjørnøy sier at de vanskeligst stilte skal ha høyest prioritet i vårt samfunn. FNs rangering av levekår viser at Norge er et av de økonomisk sett rikeste landene i verden. Men vi skal også bli et av de landene i verden som er rikest på verdier gjennom å bli et raust samfunn der det er plass til alle mennesker. Hver dag når jeg våkner føler jeg meg lykkelig over å få jobbe med en så stor og viktig visjon, avslutter aksjonsleder Reitan. Tekst: Vibeke Hollekim Foto: Per Frogner Hjerterom TV-aksjonen 2004 går til nye prosjekter satt i verk av Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse. Aksjonen har navnet "Hjerterom". Her er utdrag fra strategi og mål for aksjonsarbeidet: Visjon TV-aksjonen 2004 skal skape et varmere og romsligere Norge. Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse vil gjennomføre en storstilt mobilisering av mennesker og systemer for å sette fart på Norge i retning av et rausere samfunn. Aksjonen skal iverksette tiltak som gjør livet litt lettere for mennesker som sliter i sine liv. Vi vil se et varmere samfunn, der nysgjerrighet, åpenhet og hjerterom preger fellesskapet! Mål Tv-aksjonen Hjerterom skal mobilisere hele Norge til å gi engasjement, tid, penger og hjertevarme. I tillegg har aksjonen delmål, som skal bidra til at målet og visjonen oppfylles. Målene handler om mobilisering, langsiktig grunnlag, økt forståelse, møter for dialog, innsamling, barn og unge, og kommunikasjon mellom bruker og samfunn. Kompetent stab Staben som nå er ansatt for å ta seg av organiseringen av aksjonene er en samling kompetente, erfarne og entusiastiske folk. Flere av dem har arbeidet med TV-aksjons administrasjon før. Aksjonsleder Ole-Edvard Reitan har ansatt folk til å ta seg av både markedsføring, innsamling, presse- og informasjon, økonomi, prosjektledelse og kulturarrangementer. "Hjerterom"s sekretariat holder til i Storgt. 11 i Oslo og har telefon Den nye aksjonslederen var selv bøssebærer på fjorårets TV-aksjon, og har vært med på utviklingen av visjonene for årets TV-aksjon "Hjerterom". Bymisjon 1/2004 5

6 7320_Bymisjon_ :19 Side 6 Foto: Torstein Ihle Den stille kulturrevolusjonen Den gamle hadde sluttet å gå. Ikke fordi hun var lam, men fordi hun var syk og nedbrutt av alderdom. Alle hadde innfunnet seg med det, leger og fysioterapeuter også: Hun går ikke lenger. Så skjer det: Hun blir trukket med i kulturopplevelser. Sang og musikk. Gjenhøret med den gamle slageren Lilli Marlene vekker noe i henne. Hun reiser seg - og går! De kaller det kulturens mirakler de som i to år har vært i spissen for prosjektet Leve ikke bare overleve. Intensjonen har vært å bruke og å lete etter erfaringer med kultur og frivillighet i eldreomsorgen. Arenaen har vært de store sykehjemmene til Kirkens Bymisjon i Oslo særlig Vålerengen Bo- og servicesenter og Ammerud bo- og kultursenter. Nå oppsummerer de, prosjektleder Torill Havnø, kulturarbeider Anders Rogg, og frivilligleder Gerd Skiaker. De gløder slik entusiaster gjør. De har sett store ting. De har erfart det de trodde, funnet det de søkte. Men de er ydmyke, for de vet at de har møtt en kraft som har ligget der lenge før de startet sitt prosjekt: Kultur og personlig kontakt kan gjøre under. Av og til overgår virkningen det medisiner kan utrette. De kaller det bare Leve-prosjektet - Dette handler egentlig om hvordan vi møter hverandre som mennesker, sier Anders Rogg. - Vår holdning til våre beboere på et sykehjem. Er de duknakkede hjelpetrengende som venter på å dø eller er det åndsmennesker? Han svarer selv: Vi er kulturindivider så lenge vi puster. Vårt prosjekt handler om å ta det på alvor i sykehjemshverdagen -Bakgrunnen for prosjektet er egentlig et arbeid som har pågått i mange år, og som Ammerudhjemmet har lang erfaring med: Forsøket på å bryte ned grensen mellom hjemmesituasjonen og institusjonen. Nabolaget inn på sykehjemmet beboerne ut i nærmiljøet. Det var for mange tomrom i sykehjemsdagen, sier Torill Havnø? - Tomrom? - Ja, tomrom og venterom. Det blir lett slik at beboeren alltid ventet på noe: Et måltid, et stell, medisin og så et nytt måltid og en tidlig kveld. Jeg lovte en gang min egen bestemor at det måtte skje en forandring med denne kjedsomheten. Erfaringene fra Leveprosjektet viser til fulle at et sykehjem kan syde av langt mer enn klinisk omsorg. I løpet av prosjektperioden har nær sagt alle tenkelige kulturuttrykk og kommunikasjonsformer vært i bruk: Pianoer er trillet helt inn til sengekanten, erindringsgjenstander har åpnet lukkede sinn, mat, lukter, lyd og bilder har vekket 6 Bymisjon 1/2004

7 7320_Bymisjon_ :19 Side 7 sløvede sanser. Kulturopplevelser er formidlet fra person til person og fra scene til sal. Erfaringene fra det som har fungert best har blitt til en hel bok: Impulser (se neste side). - Men skjer ikke mye av dette allerede i sykehjemmene? - Jo, men det er ikke satt i system, sier Anders. Mange får hyggelige tilstelninger i storstua på hjemmet, men vår erfaring er at mange blir stresset av store sammenhenger og deltar lite selv. Når kulturkontakt flyttes inn i mindre enheter, gjerne ned til møter mellom enkeltpersoner blir resultatet ofte helt annerledes - Sannhetens øyeblikk er der mennesker møtes, sier Torill. Det kan skje mellom scene og sal, men skjer oftere i mindre sammenhenger. Flere mirakler nevnes: - Vi har opplevd at en nærmest språkløs mann sakte begynte å fortelle sin livshistorie etter ca 40 minutter med rytmisk lyd-stimulans. Det hender at folk som ikke har språk begynner å synge når de er i trygge omgivelser. Ressursdebatten er velkjent i sykehjemssektoren. Hvem skal ta seg av alt som bør gjøres? Leve -prosjektet understreker at dette handler om en satsing, men ikke nødvendigvis om en stor ressursdebatt: -Vi har riktignok egne kulturarbeidere, men min stilling utgjør ikke mer enn 1% av stillingsmassen, sier kulturleder Anders Rogg. - Den viktigste starten er å bestemme seg for en fokusering, sier prosjektleder Torill. At noen setter seg ned og spør: Hvor skal vi starte? Hva har vi som vi kan bruke? Kanskje kan deler av en stilling gjøres om til kulturstilling. I bymisjonen har vi villet dette så sterkt at vi har sagt at alle er kulturarbeidere fordi alle kan by på noe i seg selv i møte med våre beboere. Gerd Skiaker er frivilligleder på et av byens største sykehjem og har vært sentral i prosjektet. -Hvorfor er de frivillige så viktige? - Fordi de bringer inn en mer variert livserfaring og en annen tidsrytme. Vi sier at frivillige er avdelingens krydder og at det vi trenger er det du kan. Frivillige er helt uvurderlige i en-til-en-kontakten. Vi oppdaget ved en gjennomgang at 30% av beboerne aldri fikk besøk utenfra. Derfor er frivillige uunnværlige. Som eksempel forteller Gerd om den frivillige damen som ofte baker og lager mat inne på en avdeling for at beboerne skal kjenne og gjenkjenne lukter og Kulturleder Anders Rogg, frivilligleder Gerd Skiaker og prosjektleder Torill Havnø har erfart kulturens mirakler i prosjektet "Leve - ikke bare overleve". dufter. Hun smeltet sukker og blandet vanilje som skulle bli karameller og gikk fra person til person og løftet massen mot ansiktene nesten som en velsignelse Det sier noe om evnen til nærvær å vekke sanser på denne måten. Det handler ikke lenger bare om å produsere aktiviteter. - Noen kaller disse erfaringene en stille kulturrevolusjon? - For enkelte personer har det vært slik. Ellers er det nok heller en evolusjon, smiler Anders Rogg og mener de har hjulpet fram en mulighet som allerede er tilstede. Vi har bevisstgjort et menneskesyn i stedet for å starte med å skaffe midler. Vi har tatt kampen opp mot forakten for aldring og svakhet. Vi har sett på våre brukere som åndsmennesker og ikke som nytteløse pleietrengende. Slikt er ikke selvfølgelig for tiden for vi er ikke lenger en kulturnasjon! Dette må vi trene på og ikke miste motet. Tekst og foto: P. Frogner -Dem finner på så mye rart med oss -Hadde jeg mista dette, da hadde jeg mista meg sjøl. Replikken kommer uoppfordret over bordet på dagsenteret ved Vålerengen Bo- og service-senter. Her sitter Else Karlsen (82) og Olga Nemeth (89) og slår av en prat i en pause etter aktivitetsarbeid. De har begge i lang tid lagt merke til og nytt godt av kultur- og frivilligsatsingen på Vålerengen. - Dem finner på så mye rart med oss! Du skulle sett mannfolka brodere, ler de to og er svært takknemlige for muligheten til sosialt fellesskap og uvante utfordringer. - Det mest populære? - Det må være når Anders kommer og spiller og synger med oss, når vi steker vafler og gjør nyttige ting, - Det viktigste er når vi vet vi er til nytte, sier 89-årige Olga, og er storfornøyd med jobben da de pakket brev for å invitere til seminar etter Leve -prosjektet. brevkontakt med barn i slummen i Guatemala City og vet at de selv har rollen som besteforeldre for unger på andre siden av jordkloden. Bilder hentes fram, gjenstander vises. I høy alder er de dus med en annen kultur. - Alternativet til det nesten daglig besøket ved senteret? Det hadde vært å sitte hjemme og sørge seg i hjel. Olga Nemeth (89) og Else Karlsen (82) er blant annet blitt Guatemala-bestemødre gjennom kulturarbeidet ved Vålerengen bo- og service-senter Vennskapsarbeidet med Guatemala er blitt viktig for de to venninnene. De har Bymisjon 1/2004 7

8 7320_Bymisjon_ :19 Side 8 Håndbok i kulturrevolusjon Værsågod! Her er en splitter ny håndbok i kulturrevolusjon blant eldre. Mao hadde sin "lille røde". Kirkens Bymisjon presenterer nå sitt frodige, fargerike kulturmanifest: "Impulser". Og det virker! Topp 30 Den nye håndboka innholder 30 konkrete, velprøvde og anbefalte tips til aktiviteter som åpner sanser og øker livskvaliteten for eldre. - Dette er "greatest hits" fra erfaringene med de siste års kultur- og frivilligsatsing ved Bymisjonens sykehjem, sier kulturleder Anders Rogg. -Reformer og tiltak for å bedre eldreomsorgen har i all hovedsak hatt fokus på å skaffe til veie nok senger og omsorgsarbeidere. Slik glemmer man at hus og hender ikke er tilstrekkelig uten samtidig å kunne gi noe til hode og hjerte. Behovet for en kulturrevolusjon på eldreinstitusjonen er overhengende, sier redaktøren Rune Aarbø Reinaas som har vært redaktør for boka etter en årrekke som ansatt i bymisjonens eldreomsorg. Prosjektet Leve ikke bare overleve får meget god omtale i en evalueringsrapport utgitt av RO ressurssenter for omstilling i kommunene. De skriver blant annet: Etter besøk i flere hundre sykehjem rundt omkring i landet, har vi ikke opplevd et eneste ett som har satset så bevisst og målrettet på kultur og frivillighetsarbeid som SKBO med Ammerudhjemmet og Vålerengen. Vår erfaring er at kulturog frivillighetsarbeid er en mangelvare ved de fleste sykehjem. Prosjektet er drevet gjennomført i perioden med støtte fra Stiftelsen Helse- og rehabilitering. Metoden som er utviklet danner grunnlaget for alt kulturarbeid og frivillig engasjement ved eldrevirksomhetene til Kirkens Bymisjon. Boka Impulser er laget som en kokebok med praktiske oppskrifter til hvordan ledelse, medarbeidere, pårørende og frivillige kan blåse kultur inn i sykehjemmet. Eller åpne sykehjemmet mot resten av verden. Utenfor døra ligger et nærmiljø med ressurser man kan dra nytte av. Her ligger en barnehage, en skole, en fritidsklubb, en kirke, bedrifter og arbeidsplasser. Ved å åpne opp mot nærmiljøet, kan en eldreinstitusjon bli en viktig møteplass i lokalsamfunnet. Pølser, dans og kunst Boka er inndelt i kapitler som omhandler ord og bilder, velvære, sang og musikk, dans, spill og lek, erindring, vennskap og ritualer og tradisjoner. Et femtitalls fotos formidler at man ikke slutter å være åndsmenneske selv om man har fått bostedsadresse: Sykehjem. Her finnes oppskrifter til hvordan man med enkle grep kan vise film på sykehjemmet, etablere en skjønnhetssalong for massasje, hår og fotpleie, arrangere turer til kunst og kulturattraksjoner, bruke musikk til avspenning, skape aktiviteter på stille helgedager, arrangere dansetilstelninger, konkurrere med innendørs kulespill, erindre gamle ting, etablere humanitært hjelpearbeid på tvers av kontinenter, pynte påsketre eller lage 1. mai-frokost. Beskrivelsene er ment å være basisoppskrifter med stort rom for improvisasjon og tilpasninger. Boka inneholder også en artikkel om sammenhengen mellom kultur og helse. Bilder fra håndboka "Impulser"; Kirkens Bymisjons kulturelle manifest til bruk i arbeidet for en kulturrevolusjon på sykehjemmene. Foto: Torstein Ihle Håndboka "Impulser" er en erfaringssamling fra kulturarbeidet ved Kirkens Bymisjons sykehjem. Prisen er kr. 200,- Den kan bestilles ved Kirkens Bymisjon i Oslo, tlf eller e-post: firmapost@skbo.no 8 Bymisjon 1/2004

9 7320_Bymisjon_ :19 Side 9 Hyppig gjest: Sosialministeren Sosialministerens svarte limousine stoppet ofte opp foran Kirkens Bymisjons virksomheter før jul. Statsråd Ingjerd Schou er opptatt av de ideelle organisasjoners rolle i fattigdomsbekjempelse og sosial velferdssatsing, og ved flere anledninger var hun Bymisjonens gjest før jul. På Gjestebud Ved årets gjestebud i Tøyenkirken for hjemløse og hospitsboere satt sosialministeren midt i flokken da det var dekket til langbord, festmiddag og gudstjeneste i slutten av november. I løpet av et par timer fikk hun nærkontakt med mange av dem som sliter hardest i storbyen. Ikke alle visste hvem hun var da hun kom, men da hun gikk hadde flere ved bordene vekslet ord med henne både om sosialpolitikk og vanskelige hverdagsliv. Fikk klare meldinger - Jeg fikk mange klare meldinger! sa sosialminsteren da hun forlot Møtestedet Kafé etter to intense timer en ettermiddag like før jul. Kafeen er tilbud og samlingssted for rusmiljøet i Oslo sentrum. Her møtte hun igjen flere av de hun hadde vært på Gjestebud med, men nå var politikken mer i sentrum. Flere av brukerne utfordret sosialministeren på tilgang og oppfølging i metadonbehandling, og det kom også ønsker om et mer oversiktlig og menneskevennlig hjelpeapparat. Også her gikk Schou inn i konkrete samtaler med enkeltpersoner, og lovet forsamlingen bedre tider når nye rusreformer trer i kraft på nyåret. Her overrakte også generalsekretær Helen Bjørnøy denne ønskelista på vegne av Bymisjon og gatefolk: Gatejurist Det er etablert en tjeneste med gatelege i Kirkens Bymisjon. Det er stort behov for å bringe flere typer faglig kompetanse nærmere gata. Nå ønsker vi en gatejurist. Menneskelig forvaltning I møte med hjelpeapparatet etterlyser våre brukere større forståelse for enkeltmenneskers situasjon. Fjern "tiggerloven" Tiggerloven fører til utkasting og jaging, og gir økt belastning for en vanskeligstilt gruppe. Lønn som fortjent Vi ønsker oss ordninger for arbeidstrening og inntektsmuligheter, der enkeltpersoner kan få praktiske arbeidsoppdrag med lønn samme dag. Flere boliger med bistand Den byråkratiske kvern maler langsomt. Vi ønsker full fart mot flere boliger.... talte engasjert til gjestene på Møtestedet, Sosialminister Ingjerd Schou blir ønsket velkommen til Gjestebud av prest Kari Veiteberg... Tekst og foto: P. Frogner og møtte englene på Engelsborg eldresenter. Daglig leder Grethe Jensen t.v. Livsviktig eldresenter Mandag var det Engelsborg eldresenter sin tur til å ha besøk av sosialminister Ingjerd Schou. Her ble hun presentert for senterets spesielle og oppsøkende storbymodell. Schou deltok også på brukernes julefest og holdt en kort tale til "englene" ved senteret. Eldresentrene er "the missing link" når eldreomsorgen svikter, sa sosialministeren og siterte en fersk undersøkelse som viser at de største og farligste manglene blant eldre er sosial kontakt og mangel på aktivitet. På dette området er eldresenter-arbeidet livsviktig i tiltakskjeden, sa Schou og røpet at det går gjetord om nettopp Engelsborgs banebrytende arbeid i nærmiljøet. På vei ut fikk hun med seg en engel. Bymisjon 1/2004 9

10 7320_Bymisjon_ :19 Side 10 - Det moderne samfunnet har altfor få møteplasser der vi kan være oss selv, hvor vi ikke må prestere noe, sier Sissel Benneche Osvold. Før jul ble hun tildelt Kirkens Bymisjons Brosteinpris. Sett med Sissels øyne Det første som slår meg, er: Hvordan kan en så skarp penn ha så milde, varme øyne? Gradvis ser jeg sammenhengen med øynene understreker hun det hun sier, lavt og inntrengende. De borer seg inn i meg sammen med en kort stillhet som gir det hun nettopp sa rom til å synke inn. - Jeg er redd for det brennende engasjementet, sier Sissel Benneche Osvold. - Det å brenne for en sak kan fjerne fokus fra helheten og gjøre engasjementet kortvarig. Jeg har mer sans for profesjonell distanse. Brann eller ikke: Sissel Benneche Osvold (58) har gjennom sitt 30 -årige journalistvirke talt de utsatte gruppers sak, kritisert systemer og satt søkelys på maktubalanser. Gjennom dette har hun blitt en av de aller tydeligste og mest respekterte journalistene i norsk presse. I året som gikk var hun den som tok sterkest til orde mot skammens strek på Plata, som de narkomane skulle holde seg innenfor. Hun er mot kriminalisering av horekunder, for borgerlønn og sprøyterom; holdninger som springer ut av å være i livet, ikke tilskuer til det fra fine kontorer uten bakkekontakt. For sin lange og tro tjeneste fikk hun Kirkens Bymisjons Brosteinpris før jul. I begrunnelsen stod det blant annet: Vinneren har på en overbevisende måte innen sitt fag gitt folk ord, perspektiver og holdninger som redskap mot urettferdighet og utstøting. Prisen ble etablert i 2002, og den gikk første gang til fattigdomsforsker Ivar Brevik. Deler håp, ikke tro Sissel har stor respekt for Kirkens Bymisjons arbeid. - Det er en profesjonell organisasjon som er svært liberal, befriende lite moraliserende og overhodet ikke misjonerende. Det gjør den lett å identifisere seg med selv for oss om ikke deler det trosmessige fundamentet. Uansett deler vi håpet og troen på mennesket. Sissel etterlyser offentlige rom for alvorlig samtale om viktige ting. - Derfor synes jeg det er utrolig positivt når biskop Stålsett tar initiativ til å åpne kirkerommet for dette. I kirken i mangel av andre offentlige rom bør man kunne diskutere politikk, EU, ting som angår oss som samfunnsborgere. Det finnes dessuten utrolig få arenaer i vårt samfunn der det er nok bare å være oss selv, uten å prestere noe. Menneskeverdet i vårt samfunn følger arbeidslinja helt slavisk, mener kommentatoren. - Når vi ikke er yrkesaktive lenger, er det liksom slutt. På bakgrunn av dette ser Sissel også en stor verdi i alle lavterskeltilbudene som er etablert, og mener at vi trenger mange flere: - Feltpleien er et godt eksempel på å møte mennesker der de er på deres Journalisten og spaltisten Sissel Benneche Osvold var rørt og strålende glad over å få Brosteinprisen fra Kirkens Bymisjone 10 Bymisjon 1/2004

11 7320_Bymisjon_ :20 Side 11 Brosteinprisen fra Kirkens Bymisjon består av diplom, skulptur og et grafisk trykk. premisser. En narkoman ville aldri gått til en vanlig fastlege. Hvorfor skal man utsette seg for å sitte på et venterom og bli foraktet når man er syk? Kaféer som Møtestedet likeså. Dette er steder som gir en viss livskvalitet på tross av alt. Jussbuss burde etablere et like gatenært tilbud. En narkoman eller prostituert vil jo aldri oppsøke en advokat for å bli klar over sine rettigheter. - Hvem mener du er de vanskeligst stilte i vårt samfunn i dag? - Jeg tenker på flere grupper: de gatenarkomane, flyktninger, alenemødre som lever under fattigdomsgrensen, kvinner som kommer til Norge gjennom familieforening og blir sluset inn i sin manns familie der vold og mishandling lett kan holdes skjult. Frivillig innsats viktig Sissel Benneche Osvold har bestandig vært skeptisk til alt som lukter av veldighet, hjelp, tydelige giver-mottaker-roller. Hun mener det bidrar til å stigmatisere grupper ytterligere. Samtidig begynner hun å helle til at det å gjøre en frivillig innsats for medmennesker kan være veldig viktig både for en selv og samfunnet. - Det å skape et varmere samfunn kan ikke settes i system. Det er avhengig av enkeltmennesker og deres innsats. Uten frivillighet ville det blitt kaldere. Vi trenger å få bidra til å skape et mer levelig samfunn det gjør oss godt i vår stadige jakt på mening i livet. Men hun mener bestemt at det er en fin balanse mellom det som utføres innen frivillig sektor og det som egentlig er et offentlig ansvar. - For å si det sånn: Kommunen er nok veldig glad for at Kirkens Bymisjon drifter og betaler for en hel del av det som burde vært deres egne oppgaver. - Hvordan ser du på at TV-aksjonen i år går til Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse? - I utgangspunktet er jeg skeptisk til innsamlingsaksjoner, av samme grunn som min skepsis til frivillighet. En del ting burde være selvfølgelig at Staten tar seg av. En innsamlingsaksjon til de vanskeligst stilte i samfunnet burde ikke vært nødvendig. Skulle vi ha nasjonal innsamlingsaksjon for benbrudd og tannhelsetjeneste? Men når det først er en slik tradisjon, synes jeg det er bra at det går til et formål der vi enda har mange tabuer å bryte. Psykiske lidelser virker fremdeles skremmende for folk. - Tror du det hjelper at kjendiser står frem og forteller om sine problemer? - Det er nok med på å bryte ned tabuene om angst og depresjoner, men ærlig talt synes jeg det er helt uinteressant når en kjendis forteller om sitt møte med lettveggen. For det første ses det gjerne i sammenheng med noe som allerede har høy status: at man har jobbet masse, har vært kjempeaktiv og er nesten uunnværlig. Dessuten forandrer ikke dette noe på vårt syn på de virkelig alvorlige lidelsene som schizofreni og manisk depressiv lidelse. Lær av pårørende Sissel Benneche Osvold tok tidlig opp temaet tvang i psykiatrien i Dagbladets spalter. Her har hun videreført engasjementet til sin mor, Gerd Benneche, som skrev i samme avis. - Gro Harlem Brundtland satte i gang en viktig debatt rundt det å være pårørende til en psykisk syk etter sønnen deres tok sitt eget liv. Men da hun gikk til stillingen i WHO, ble det stille. Det var ingen til å sette temaet på agendaen, påpeker Sissel. Hun viser til boka Blåmann av Nina Berg som en lærebok i denne sammenhengen. Om hvordan det er å ha et psykisk sykt barn og om kampen med behandlingsapparatet. Hos de fleste av oss bunner et engasjement i å være eller ha vært personlig berørt. Men slik er det ikke for Sissel: - Ingen som står nær meg har vært alvorlig psykisk syke. Jeg kjenner heller ikke personlig noen av de andre gruppene i samfunnet jeg skriver til forsvar for. Men engasjement er en temperamentssak. Det er tanker silt gjennom temperament. Tekst: Vibeke Hollekim Foto: Per Frogner Bymisjon 1/

12 7320_Bymisjon_ :20 Side 12 Fedre lærer fedre å være far Kan vanlige pappaer hjelpe menn med voldsproblemer til å bli bedre fedre? En prosjektgruppe vil lære opp frivillige til å bli støttepersoner for menn som har truet eller slått kvinner. For barnas skyld. Også barn av menn som har truet og slått kvinner trenger faren sin. Men faren trenger ofte hjelp for å fungere bedre som far. «Fedre for fedre» heter det nye prosjektet som tar sikte på å kurse frivillige menn i å hjelpe fedre med en voldelig historie. Flere organisasjoner som jobber med familievold er med i planleggingen. Blir det første kurset en suksess, kan opplegget bli landsomfattende. - Vi ønsker kort og godt at barn med mødre som er blitt utsatt for trusler og vold fra mennene sine «Vi ønsker kort og godt at barn med mødre som er blitt utsatt for trusler og vold fra mennene sine likevel skal få et OK forhold til faren sin, sier Gudrun Brøvig Silde, prosjektleder» likevel skal få et OK forhold til faren sin, sier prosjektleder Gudrun Brøvig Silde. Målgruppen er ikke bare menn som har utført vold, men også de som har oppført seg truende eller er i faresonen for å ty til vold. Hun arbeider ved Nanna Maries Hjem (NMH), et familiesenter innenfor Kirkens Bymisjon i Oslo, som blant annet tar imot kvinner som kommer fra krisesentre eller har opplevd vold i hjemmet. - Ofte er det slik at fedrene har liten eller ingen kontakt med barnet, og noen ganger nektes de samvær av mødrene. Men erfaringen vår er at noen mødre selv tar opp igjen kontakten med mannen etter en tid. Mange av kvinnene gir uttrykk for at «han har ingen andre enn meg». Flere av disse mennene mangler egne nettverk. Det er viktig for barnet å ha kontakt med faren sin, selv om han har vært voldelig mot moren. Vi ønsker at fedrene skal forstå at også de er viktige for barna, understreker hun. - Mødre etterspør gjerne hjelp, menn gjør det oftest ikke. Dermed blir menn oftere overlatt til seg selv. - Er det riktig å oppmuntre til at barn skal ha kontakt med voldelige menn, selv om det er faren deres? - I noen tilfeller vil det klart være uforsvarlig å støtte opp rundt kontakt mellom far og barn. Det kan være farlig for barnet, og farlig for de frivillige vi vil rekruttere. Men dette dreier seg jo ikke om ekstremt voldelige fedre som har mistet samværsretten, men om fedre som har rett til og ønske om å treffe barna sine, understreker hun. - Det er jo uansett mer betryggende at de får lære om farskap av en annen far, enn at de må finne ut av dette helt på egen hånd. - Hva skjer hvis moren motsetter seg at far og barn skal ha kontakt? - Vårt fokus er hva som er best for barnet. Gjennom samtaler med moren bruker vi tid på å komme frem til at det er OK for barnet å ha kontakt med pappaen sin. Hvis mor er svært negativ til det, kan det gå ut over barnet. Da er ikke tiden moden ennå. Mange barn har ikke opplevd å ha en stabil og forutsigbar kontakt med faren sin. Noen dukker ikke opp til avtalt tid, for eksempel. - Målet må være at de frivillige fedrene skal være et forbilde, representere en farsrolle som disse mennene kan lære av og speile seg i. De må finne ut hva som er ålreit for barnet sitt, og det kan de lære gjennom andre fedre. I tillegg vil menn som har problemer med vold også trenge profesjonell hjelp, påpeker hun. Tro på seg selv Ved NMH har personalet gode erfaringer i å bruke frivillige familiekontakter som støttepersoner i hjemmet for mødre som har det vanskelig, blant annet gjennom organisasjonen Home Start Familiekontakten. Dermed kom ideen om å bruke frivillige menn til å backe opp fedrene, og gi dem troen på seg selv tilbake igjen. En bredt sammensatt prosjektgruppe er nettopp ferdig med å lage et kursopplegg. - Vi er ikke på utkikk etter den prektige A4-faren. Men det er et krav at alle som melder seg som frivillige må ha erfaring fra å være fedre, selv om de ikke nødvendigvis må bo sammen med mor eller barn for tiden, understreker Silde. I prosjektgruppen sitter representanter for Oslo krisesenter, Reform (Ressurssenter for menn), Alternativ til Vold, Livet etter soning (LES) og Bærums-prosjektet «Med Pappa på Laget». Det er første gang noen har utarbeidet et kursopplegg som tar sikte på å bruke frivillige menn som hjelpere i et far-barn-forhold av denne typen. Justisdepartementet har gitt positive tilbakemeldinger til prosjektet. Prosjektlederen håper at «Fedre for fedre» kan bli en del av departementets handlingsplan mot vold fra De som er interessert i å bli frivillig hjelper og gå på «Fedre for fedre»-kurs, kan ta kontakt. - Meningsfylt, men vanskelig - Dette er langt fra et ukomplisert prosjekt. Men jeg kan tenke meg å bli en av de frivillige, hvis jeg føler at oppbackingen vi får på kurset blir bra nok, sier Terje Ellingsen fra Oslo. Han har deltatt i prosjektgruppen som representant for de «potensielt frivillige» som kan tenkes å ville bli hjelpere for voldelige menn som vil finne tilbake til farsrollen. - Forutsetningen for at dette skal lykkes, er jo at det ligger et ønske om endring i bunnen. At mennene det gjelder faktisk vil ha kontakt med barna sine, og få en annen rolle som far enn den de har i dag, sier Ellingsen. - Ellers har ikke vi som frivillige noen sjanse. Vi kan ikke gå inn i familie-relasjoner med et høyt konfliktnivå, for vi er jo ikke profesjonelle. At vi er vanlige fedre, er prosjektets styrke - men også svakhet. Ellingsen jobber i IT-bransjen, er far til to og har tidligere gått på et kurs for frivillige i regi av Home Start/Kirkens Bymisjon sammen med kona. - Spørsmålet er om det vil melde seg frivillige til et slikt prosjekt. Menn er tradisjonelt sett vanskeligere å rekruttere til frivillig arbeid enn kvinner. Selv kjenner jeg litt på min egen usikkerhet, og lurer på om jeg vil være i stand til å utføre en slik oppgave, sier Ellingsen. - Om jeg stiller opp, avhenger av at opplæringen gir oss tilstrekkelig verktøy - både til å ivareta meg selv og ham jeg skal hjelpe. Dette er jo menn med en voldelig historie bak seg. Samtidig virker det meningsfylt å gjøre en innsats, å kunne bidra til å bedre forholdet mellom far og barn. Han mener det må være opp til de to mennene det gjelder hvordan hjelpen skal foregå i praksis. - Formen for hjelp bestemmes av situasjonen, og den enkeltes muligheter og ønsker. Disse fedrene har jo ikke daglig omsorg for barna, og da kan det ofte være vanskelig å finne frem til en rolle som passer i samværet.. Men de må ville det selv, sier han. Av Lene Skogstrøm Foto: Stein J.Bjørge (Trykket med tillatelse fra Aftenposten) 12 Bymisjon 1/2004

13 7320_Bymisjon_ :21 Side 13 Fedrekurs fakta Prosjekt Fedre for Fedre arrangerer kurs for frivillige. 30 timer kveldstid + en helg. Oppstart mars. Kurset er gratis. Temaer: - Den frivilliges rolle - Taushetsplikt - Mannsrolle/farsrolle - Alternativ til Vold - Grenser, relasjoner, verdier, holdninger, kommunikasjon, fordommer - Utfordringer i forbindelse med løslatelsen (v/livet etter soning - LES) - Barnets perspektiv - Kvinnens perspektiv (v/krisesenteret) - Rus - Kriminalitet - Sikkerhet - Kulturforskjeller De frivillige vil etter kurset få veiledning og oppfølging i rollen som frivillig. Påmelding til Gudrun Brøvig, Nanna Maries Hjem tlf.: e-post: nannam@online.no Prosjektleder Gudrun Brøvig. Mulig hjelper. Tobarnsfar Terje Ellingsen fra Oslo har sittet i prosjektgruppen som representant for de «potensielt frivillige». - Jeg kunne godt tenke meg å hjelpe fedre med voldsproblemer til å få et bedre forhold til ungene sine. Bymisjon 1/

14 7320_Bymisjon_ :21 Side 14 Det store vinnerloddet - Turen til Guatemala har vist meg at det er vi som bor i Norge som har vunnet i det store lotteriet. Jeg opplevde noen utrolige forskjeller i levestandard mellom oss og våre venner i slummen i Guatemala. Jeg tror dette vil gi meg styrke når jeg selv får nedturer. Kristian Hystad (51) vant også da brukere og gjester på Aktivitetshuset Prindsen i Oslo til slutt trakk lodd om hvem som skulle få være med på Bymisjonens vennskapstur til Guatemala i fjor høst. Etter mange år med vennskapkontakt mellom Kirkens Bymisjon og forskjellige miljøer i det latin-amerikanske landet, var tiden inne for at brukere fra bymisjonsarbeidet også skulle være med over dammen. -Det ble en fantastisk opplevelse, sier Kristian som reiste mye i årene før han ble stoppet av sykdom. Denne reisen ble likevel noe av det sterkeste han har opplevd. -Det ble så tydelig at det er vi som har vunnet i det store lotteriet. Vi så en helt utrolig forskjell i levestandard, men likevel var folk i slum og landsbyer fornøyde med mye. Kristian har sterke og gode minner med seg hjem, og forteller malende og humoristisk om hvordan det var å møte indianerlandsbyen Talpetate, som er knyttet spesielt til Aktiviteshuset Prindsen og Bymisjonssenteret i vennskapskontakt. Jeg er glad i naturen, og det var fint å overnatte der. Rart å se hvordan de sitter ute hele kvelden og prater. Kristian Hystad, fast gjest ved Aktivitetshuset Prindsen blant nye venner i Guatemala Noen har TV, men de bruker den lite. De voksne legger seg før barna, for de skal opp og jobbe dagen etter enten med jordbruk eller et arbeid lenger unna. Selv om de er fattige, ga de oss god mat og jeg har aldri spist så nydelige gulrøtter, sier Kristian. Han mener det må være fruktbart å leve så enkelt. Mye av maten dyrker de selv. Kristian er politisk engasjert og er blitt tent for indianernes sak: - Det er fortsatt slik at en liten gruppe rikfolk eier det meste av indianernes jord. Mange indianere vil inn til byene, og tror de får det bedre i slummen. Vi vil oppmuntre dem til å bli. Som en idé på turen snakket vi om å prøve å etablere et utdanningsfond som kan gjøre det lettere for indianerungdom å få utdanning, og likevel bli boende i landsbyen sin. De gale har har det godt Møtet med slummen i Guatemala City har også gjort inntrykk på Kristian: De kaotiske boforholdene, mangelen på sanitæranlegg, stanken, tettheten og fattigdommen. Han har erfaring med psykiatrien og har med seg et par gode poenger hjem også etter møtet med de overbefolkede slumområdene: - Der er jo HVPU-reformen gjennomført! De gale har det godt. Mange av dem har jobb i nabolaget, den lokale omsorgen fungerer, folk vet om hverandre og det er ikke mulig å isolere seg på samme måte som i Norge. Isolasjonen er det farligste for folk som er psykisk syke, mener han. Han la også merke til muligheten for de mange frie yrkene : Klovner, skopussere, gateartister. I samme båt -Hva betyr en slik vennskapskontakt? - Vi ser at vi er i samme båt, selv om forskjellene er store. Jeg tror vi kan gi hverandre noe mentalt. Det er som en vaksinasjon mot depresjon. Når du syns du har det ille hjelper det å vite hva som kunne vært alternativet Vi kan lære av hverandre: Vi lærer av dem at de materielle tingene betyr lite. Vi kan oppmuntre dem til å stå sammen mot en felles fiende som vil undertrykke dem. Det blir mange spenstige ideer når to kulturer møtes, og på røykerommet på Prindsen har vi mye å snakke om som ikke bare handler om oss selv. Kristian Hystad drømmer allerede om en ny reise til Guatemala. Den vil han helst gjøre sammen med sin voksne sønn, og han vil treffe de samme vennene igjen. Tenk å ha så mange venner på den andre siden av jorda! Gir politisk mot -For meg ble Guatemalareisen en bevisstgjøring med bratt læringskurve. Jeg kommer hjem med styrket politisk holdning om at vi er forpliktet til å stå på de svakes side - også i vårt eget samfunn, sier Berit Wenaas, styreleder i Kirkens Bymisjon Oslo. 14 Bymisjon 1/ En følelsesladet vekker, sier styreleder Berit Wenaas om Guatemalareisen For første gang var styrelederen også med på vennskapsreise til Guatemala. Hun bekrefter de sterke inntrykkene Kristian Hystad formidler om kontrastene i møte med slum og fattig indianerkultur. Hun er likevel forbauset over likeverdigheten i møte med vennene i Mellom-Amerika. - Det var ikke bare slik at "de rike møter de fattige". Det ble så tydelig for meg at vi også mangler mye i all vår metthet og velstand, som disse kan vise oss og gi oss: Inkludering, åpenhet, stolthet over identitet og glede over lite. - For meg ble reisen en følelsesladet vekker med nye perspektiver: Vårt fattigdomsbegrep må fornyes. Det handler ikke bare om mat og klær og kroner, men om mangel på varme og fellesskap. Som styreleder understreker Berit Wenaas betydningen av at bymisjonens mange brukere og virksomheter gjennom vennskapsarbeid får et viktig korrektiv til sin egen nære hverdag. Hun oppfordrer enda flere av bymisjonens miljøer til å engasjere seg i vennskapsarbeidet. Organisasjonen Fundated som er Bymisjonens vennskapskontakt i Guatemala ønsker seg flere vennskapskontakter i Norge! Foto: Pål Reinertsen

15 7320_Bymisjon_ :21 Side 15 Kirkens Bymisjon i Bergen: Flere hus tett i tett Bymisjon Norge rundt Når det nye lavterskel aktivitetshuset åpner i mars, får Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Bergen (SKBB) sitt fjerde hus i Vågsbunnen. Fra før har bymisjonen Kafe Magdalena, Åpen kirke Korskirken og Varmestuen. Visjonen om et bymisjonssenter i Vågsbunnen med flere hus tett i tett, er nå en realitet. Daglig leder for Kirkens Bymisjon i Bergen prest Leif Jarle Theis. Fakta SKBB Bymisjonsleder: Leif Jarle Theis Stiftet: 1997 Antall virksomheter: 9 Antall ansatte: 32 (24 årsverk) Antall frivillige: ca 200 Driftsbudsjett 2004: 16,3 mill. kroner Kafe Magdalena passer for alle. Der er det god atmosfære, lav terskel og høy vaffelfaktor. Da bymisjonen ble etablert i 1997, var planen å etablerere bymisjonssenteret i St.Jørgen-kvartalet, men stiftelsen som eide dette gamle diakonale senteret hadde mer sans for museum enn bydiakoni. Da underet skjedde i Bergen sentrum; at den lokale kirkelige ledelse bestemte seg for å omregulere de gamle menighetsgrensene i sentrum, ble bymisjonen bedt om å bruke Korskirken til bymisjonskirke. SKBB takket og bukket og det fødtes et nytt bilde av bymisjonssenteret på bergensk. Ikke ett hus, men en kirke og flere hus tett i tett et kirke- og kultursenter med både kafe og varmestue i et meningsfullt samspill. I dag har bymisjonspresten og husverten på kafeen ansvar for innekirken og gatepresten for utekirken. Men bymisjonssenteret er base. SKBB har disse virksomhetene: Omsorgsbase for kvinner et overnattingstilbud for kvinner i byens rus- og prostitusjonsmiljø. V13 Kontaktsenter for barn og unge (13-18) - bl.a. skolegrupper, aktivitets- og samhandlingsgrupper, leksehjelp og foreldregrupper. Nærmiljøarbeid i Årstad bydel - to åpne barnehager, Home-Start Familiekontakten og Bamsehiet, et avlastningstilbud til enslige forsørgere. Sorggrupper for etterlatte etter selvmord. Tocantins; et solidaritetsprosjekt for barn og unge i Brasil. Gateprest. Bymisjonssenteret: Kafe Magdalena sjømannskirke på bergensk. Åpen kirke Korskirken. Varmestuen (i Korskirken) med gratis matservering. SKBB har fått mye positiv oppmerksomhet i lokale media helt fra starten av. Mange støtter opp om arbeidet; både enkeltpersoner, byens bedrifter, samt lag og organisasjoner. Vi har også en uvurderlig stall av faste støttespillere gjennom våre ca 200 frivillige medarbeidere. Om lag en tredel av inntektene kommer fra private gaver. Noen av tiltakene er finansiert eller delfinansiert gjennom driftsavtaler med det offentlige, primært Bergen kommune. Fra starten i 1997 har KBB vokst fra én ansatt til 32 nå. En av årsakene til at vi har fått til såpass i løpet av kort tid, er at vi har kunnet hente mye verdifull erfaring og inspirasjon fra Kirkens Bymisjon i Oslos gatenære arbeid. Dette er vi veldig takknemlige for. Det er fint å være en del av den etter hvert store bymisjonsfamilien, selv om vi også ser ulike behov og utfordringer som må løses og tilpasses lokalt. Kirkens Bymisjon i Bergen ønsker å være til stede i byen med betingelsesløs omsorg for mennesker som trenger hjelp og aksept. Vårt arbeid baseres på de tre grunnpilarene kjærlighet, faglighet og frivillighet, der kombinasjonen av dette skal være vårt sanne ansikt. Foto: Helge Hansen Tekst: Kristin Hjertaker Bymisjon 1/

16 7320_Bymisjon_ :21 Side 16 Lys i Mørket-aksjonen 2003 Sørlandsengler på Oslo-tur - Av og til er en millimeter nok, ler de to blide sørlandsdamene og siterer sangen til Anne-Grethe Preus. De står godt kledd i romslige varmedresser foran Betlehemsstallen til Kirkens Bymisjon på Jernbanetorget og forsøker å forklare at det ikke er så mye som skal til før hjelp og engasjement monner både for mottaker og frivillig. Lys i Mørket-aksjon Lys i Mørket-aksjonen er blitt et før-julsrituale for byen og Kirkens Bymisjon. Aksjonen er en mønstring av giverglede, fellesskap, frivillighet, kreativitet og medievirksomhet til støtte for mennesker som sliter i storbyen. Hvert år bringer nye gleder og overraskelser Liv Moskren Peersen og Hege Holmen har tatt turen fra Flekkefjord for å være frivillige i Lys i Mørket-aksjonen nesten en hel uke. To voksne damer på bytur men ikke for å feste og shoppe. De vil gjøre noe for folk som lider i storbyen. - Vi ser jo ikke nøden på samme måte hjemme som i Oslo, sier de to og forteller hvordan de allerede i oktober startet sin egen lille aksjon med hovedstaden som mål i desember. De samlet inn penger blant naboer og venner og kolleger, de strikket skjerf og varme klær til utdeling blant frysende gatefolk, de jobbet overtid for å få fri til å reise midt i julestria sto de her: På vakt i stallen, skjenket gløgg, snakket med folk, delte ut votter og skjerf og smilte og lo. Liv Moskren Peersen og Hege Holmen tok turen fra Flekkefjord til hovedstaden for å være stallvakter og frivillige i Lys i Mørket-askjonen til Kirkens Bymisjon. Gratis hotell hadde de også skaffet seg. En hotelleier falt for brevet fra de to sørlendingene. I konvolutten lå det en engel og ønske om innkvartering for to aksjonister fra Flekkefjord. Han tilbød gratis opphold for de to gode hjelperne! Etter noen dager med både stallvakt, utdeling av matesker for Kirkens Bymisjon og nærkontakt med gatens folk er de både glade og alvorspregede. - Vi får igjen mer tro på mennesket av dette, sier de. Vi får bekreftet at respekt for enkeltmennesker alltid er viktig. Og betydningen av varme mellom mennesker. Og at en millimeter er nok Lys i Mørket-aksjonen Festmat for fattige Utdelingen av matesker er to spesielle dager for Kirkens Bymisjon. Da kommer trengende gjester fra flere samfunnslag til Bymisjonssenteret på Tøyen og får utdelt matesken de har søkt om. Samtidig er det åpen kafe i senteret der de som ønsker kan slå seg ned og få et måltid og en prat. I år var det stor endring på menyen. Et fyldig koldtbord sto dekket, og for mange av gjestene som kan la det gå flere dager mellom hvert hele måltid, hadde det stor betydning med den ferske og gode maten. Jeg så at her var det både behov og muligheter, sa den frivillige Einar Bjørk som på eget initiativ tok kontakt med sine kolleger i næringslivet og fikk til en giverdugnad som endte i festmåltid på matutdelingsdagen. Tidligere år har de frammøte fått kaffe og småkaker. Nå ble det også næring og fest av kafètilbudet. Kafévertinne Tordis Nilsen, frivillig Einar Bjørk og kaféansvarlig Steinar Lindvig gleder seg over sterkt forbedret tilbud på matutdelingsdagen. 16 Bymisjon 1/2004

17 7320_Bymisjon_ :21 Side 17 nen Lys i Mørket-aksjonen Lys i Mørket-aksjonen Stor interesse for kjendissko - Kom igjen a folkens! Sjelden anledning! Du kan gi penger til fattige og gå i statsministerens sko på en gang! Espen Thoresen Hversaagod var umulig ikke å høre for folk som passerte Bymisjonens stand på Oslo S da årets underligste auksjon gikk av stabelen. Bakgrunnen var den tankevekkende plakatkampanjen om hvordan sko og føtter kan vise vår livssituasjon. Som en smilende oppfølger ble skoene til en rekke kjente personer auksjonert bort på den årlige aksjonsdagen for Lys i Mørket. Det var stor medieinteresse for de kjente brukt-skoene. Flere store TV-kanaler og aviser omtalte auksjonen, og det var stor stemning i ventehallen på Oslo S torsdag 4.12 da auksjonen ble avviklet. På tilbudsstativet sto sko fra Kjell Magne Bondevik, Drillo, Liv Ullman, Wenche Foss, Karita Bekkemellem Orheim og Dorte Skappel. Høyest pris fikk Liv Ullmans sko som ble solgt for 3000 kroner! Til sammen kom det inn nesten 6000 kroner på "Auksjon kjendis-sko, underholdende og hørbart inndrevet av NRK-profilen Espen Thoresen Hversaagod som også ble kvitt sine egne velbrukte joggesko! Statsministerens sko til Somalia Størst inntrykk gjorde kanskje kjøperen av Bondevik-skoene. Somalieren Emir kjøpte skoene for 750 kroner. Hans formål var å ta dem med til hjemlandet for å vise at det finnes et demokrati der statslederen er en del av folket, og at du til og med kan kjøpe hans sko! - I Afrika forbinder man statsledere med maktmisbruk, vold og avstand, sa Emir, og ga hele auksjonen et budskap ingen hadde planlagt. Velbrukt demokrati-symbol: Somalieren Emir vil ha med Kjell Magne Bondeviks sko til Somalia for å vise at demokratiet kan fungere Espen Thoresen Hversaagod ruvet som auksjonarius da kjendis-skoene byttet eiere. Lys i Mørket-aksjonen Åpent hus i Kaffistova Nytt av året var også Kaffistovas rause tilbud. På selveste julaftens formiddag stilte den tradisjonsrike kafeen Kaffistova restuarant, stab og meny til disposisjon for bymisjonens gjester. Både enslige, eldre og enkelte familier benyttet anledingen til juleglede og god mat i sosiale omgivelser før høytiden senket seg for alvor. Vi håper det blir en tradisjon! Bymisjon 1/

18 7320_Bymisjon_ :21 Side 18 Bymisjonskryssord Klipp ut kryssordet, og send det til Kirkens Bymisjon, Tollbugata 3, 0152 Oslo innen 20.mars, Husk å skrive på navn og adresse. Vinnere Takk til alle som brukte en vinterstund til å løse og sende inn svar på kryssordet i forrige nummer. De tre vinnerne får også denne gangen tilsendt CD-platen "Jakobmesse " fra Kulturkirken Jakob i Oslo. Løsning nr Vi gratulerer: Kari Andreasen, 0595 Oslo Vi takker våre samarbeidspartnere for støtte og bidrag til Lys i mørket-aksjonen! Bente Goverud, 3055 Krogstadelva Kjell Østli, 1363 Høvik 18 Bymisjon 1/2004

19 7320_Bymisjon_ :21 Side 19 0 Giversiden Næringslivet støtter Kirkens Bymisjon Næringslivets støtte til Kirkens Bymisjons Alternative julegaver - kampanje satte ny rekord i 2003 Vi gjentok suksessen fra 2002 med å sende ut invitasjon til næringslivet om å kjøpe julegaver til de som har det ekstra vanskelig i julen. Til sammen fikk vi inn 1 mill. kroner til dette, noe vi er veldig godt fornøyd med. Totalt er bidraget fra næringslivet i 2003 ca 2,5 mill. Skattefradrag for gaver Fra og med 2004 er gaver til Kirkens Bymisjon fradragsberettiget. Gaver opp til kr 6000 samlet pr. år (og minimum 500 kr) kan nå trekkes fra på skatten. Oppgir du ditt personnummer til oss vil vi innrapportere beløpet til skattemyndighetene ved årets slutt, og sender deg en samlekvittering til å legge ved selvangivelsen. Mail oss på firmapost@skbo.no eller send oss en melding i posten. VI behandler ditt personnummer konfidensielt. Gaveinntekter 2003 per oktober Budsjett 2003 Resultat 2003 ak Resultat Konsertene i Gamle Logen vokser Årets to adventskonserter i Gamle Logen ble en suksess. To utsolgte hus (800 solgte billetter) og ny økonomisk rekord gav betydelige inntekter til Nadheims arbeid blant prostituerte og rusavhengige i Oslo sentrum. Vi vil takke publikum og alle som har sponset konsertene og Nadheims arbeid. Til slutt en stor takk til Finn Røgenæs som er primus motor for konsertene. Mange nye givere til Lys i Mørket 2003 Kirkens Bymisjon har et stort støtteapparat av givere som er med å finansiere vårt arbeid. Gjennom Lys i Mørket når vi mange nye mennesker som er engasjert i arbeidet for de som har det særlig vanskelig i samfunnet. Vi takker alle som har støttet oss gjennom "Lys i Mørket"-aksjonen! Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Statistikk 2003 Budsjett akkumulert Resultat akkumulert Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Innsamlingsleder Hans Jacob Torkildsen Gode gaveinntekter i november og desember resulterte i et totalresultat for 2003 som vi er godt fornøyd med. Mottakers kontonummer Underskrift:... Id.nr:... Postn:... Poststed:... Adresse:... Navn:... Jeg ønsker ikke bladet «Bymisjon» tilsendt, men vil fortsette å være giver. Postn:... Poststed:... Adresse:... Navn:... JEG VERVER SOM FAST GIVER: (Kirkens Bymisjon sender fullmakt) Kontonummer ved Avtalegiro (11 siffer): Jeg vil betale gjennom Avtalegiro Post/Bankgiro per: måned kvartal halvår år. Jeg ønsker å bli FAST GIVER med kr: Svarskjema «Bymisjon» Svarsending Avtale nr /437 OMD Kirkens Bymisjon SENTRUM 0109 Oslo Porto er betalt

20 7320_Bymisjon_ :22 Side 20 B-BLAD HOVEDSPONSOR Returadresse: BYMISJON Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Tollbugata 3, 0152 Oslo Ta nøden i Oslo på alvor! Du må ikke være ekspert! Det er viktigere at du er et menneske å snakke med når livet er som verst. Vi har frivillige medarbeidere innen alle yrkes- og aldersgrupper. Nå trenger vi flere. Vi tilbyr en velordnet tjeneste med forberedende kurs og veiledning underveis. Søknadsfrist til vårens kurs er tirsdag Informasjon og søknadsskjema finnes på vår hjemmeside: ring eller på e-post: oslo@kirkens-sos.no Adresse: Tøyenkirken, Herslebsgate 43, 0578 Oslo Det vesentlege Kirkens SOS i Oslo Eg traff ei jente på Natthjemmet. Ho ringte på døra fordi ho trong ein stad å sove. Då ho kom inn i gangen, såg eg at ho hadde med seg ein stor bærepose der det stakk ut kvister, det draus etter henne inn gangen. Ho seier ho har med seg avblomstra vekster og avleggare som kan bli nye planter. I tillegg seier ho førnøgd at ho har fått med seg den siste rosa frå rundkøyringa frå Bislet. Den er mørkeraud, litt fattig på kronblad. Ho heller ut heile posen samt resten av bagasjen sin i gangen. Ho insisterer på at ho skal rydde opp. Ikke stress meg, vær så snill, jeg lover at jeg skal rødde opp. Så står ho der, lenge. Eg gjeng bort til henne innimellom for å sjå om ho er vaken. Ho står bøygd i bortimot 180 grader med strake bein. Ho driv og pusler med rosene, ber meg sette i vatn det som er berga. Noko har ho teke opp med rota. Innimellom sovner ho, fortsatt i same stilling. Ho har med seg avblomstra solsikker, og gjeng i gang med å brekke dei opp for å få laus frøa. Under solsikkene ligg det ein fersken. Frukten var eten opp, kun steinen att. Viss ein set den i jord, men ikkje dekker den heilt til, vil steinen opne seg og det kjem opp ei plante, seier ho. Omsider ser det ut til at ho er ferdig. Då opner ho sekken, og på botnen finn ho avleggare av ein novemberkaktus. Ho seier det er noko av det mest voksevillige ein kan ha. Neste morgon er ho sein, altfor rusa, orker ikkje stå opp, kjem seg ikkje ut til tida eg blir irritert, og kjefter når ho gjeng. Når alle er ute ser me over romma, om alt er ryddig og klart til neste natt. Eg kjem inn på rommet På vår side der blant andre denne jenta har sove, og ved sidan av den eine senga stend det eit kjøkkenglas fullt av kaktusavleggare. Kva legg me merke til? Kva er viktig i livet? Livet er mykje ulikt. Lykke, glede, sorg, sakn. Eg må gjere meg opp ei meining om kva eg vurderer som viktig. Gjer eg ikkje det, risikerer eg å leve dagane eg har utan at dei inneheld det eg synes er vesentleg. Det er detta fokuset. Kor har eg oppmerksomheten retta i møte med folk? Kva ser eg etter? Kvifor har eg så lett for å sjå feil? Med tanke på trua, det å tru, så har eg tenkt at det vil nok bli greiare med åra. Lettare. At åra vil gje fleire svar. Fleire argument. At det ville bli meir forståeleg å tru. Så blir det ikkje slik, ikkje for min del. Eg synes det er så det skalast av meg i staden. Eg blir stadig skjørare. Folk eg får kjennskap til gjer at biletet av verda slik eg såg den før, og forheldt meg til den, ikkje stemmer. Eg må bli påvirka av møte med nye folk, viss ikkje tek eg ikkje inn over meg det den andre seier til meg. Tek ikkje på alvor. Dersom eg trur det finnast ein Gud som ser, kva trur eg Han ser etter hjå oss? I trua på Gud må eg forhalde meg til det vesentlege, i håp om at det held. Me tyr gjerne til roser ved spesielle anledninger. Fødsel, bryllup, død. Dei viktige markeringane i livet. Me treng vakre blomar til slike dagar. Noko vakkert å rette oppmerksomheten mot. Jenta eg møtte den kvelden på Natthjemmet, plukka med seg siste rosa frå Bislet. Og var oppteken av å ta vare på den. Me treng nokre roser. Eg ynskjer for dette året, som fortsatt er ganske nytt, at me må finne noko viktig og vesentleg å rette vår oppmerksomhet mot. Av Alice Tveit. "På vår side" bringer vi videre tanker, uttrykk og erfaringer fra brukerne og gjestene ved Kirkens Bymisjons mange virksomheter. Vanligvis er det deres egne ord som står på trykk her. Denne gangen kommer de i form av et innlegg fra en av våre ansatte ved Natthjemmet; Alice Tveit, etter et tankevekkende møte med en av gjestene. Natthjemmet er et akutt/krise overnattingstilbud til kvinner med tilhørighet i rus- og prostitusjonsmiljøet og har som målsetting å bidra til at kvinnene får større kontroll over egne liv. Alice Tveit brukte denne fortellingen i en preken under en gudstjeneste nyttårsaften.