bymisjon Den stille kulturrevolusjonen side 7-9 Magasin fra Kirkens Bymisjon 1/2004 Utsalgspris 20,-

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bymisjon Den stille kulturrevolusjonen side 7-9 Magasin fra Kirkens Bymisjon 1/2004 Utsalgspris 20,-"

Transkript

1 bymisjon Magasin fra Kirkens Bymisjon 1/ Utsalgspris 20,- Den stille kulturrevolusjonen side 7-9

2 Fornuften seiret Kirkens Bymisjon har ved flere anledninger påpekt at helse- og sosialsektoren egner seg dårlig for tradisjonell, kommersiell konkurranse. Organisasjonen har selvsagt likevel forberedt seg godt på den økende grad av konkurranseutsetting og reformarbeid som har preget offentlig sektor den siste tiden. Lov om offentlig anskaffelse som ble vedtatt i Stortinget i 2001 har imidlertid skapt store problemer for mange frivillige organisasjoner. Loven sier at alle tjenester som det offentlige kjøper av private aktører skal ut på anbud. Loven skiller ikke mellom ideelle og kommersielle aktører. Derfor har det altså vært nødvendig med en lovendring dersom frivillige, humanitære organisasjoner skal kunne få utføre et oppdrag fra offentlige myndigheter. Dette har engasjert mange. Konkurranseutsetting og anbudsreglementet har engasjert mange miljøer; både politiske partier, ulike fagmiljøer og andre har vært sterkt opptatt av denne delen av lovverket. Nå har regjeringen ved nærings og handelsminister Ansgar Gabrielsen fremmet et forslag om å gi frivillige, humanitære organisasjoner et midlertidig unntak fra plikten om åpen konkurranse. Dette er gjort med øyeblikkelig virkning. Deretter vil regjeringen se på mer varige løsninger for å kunne unndra frivillige organisasjoner fra dette lovverket. Forlaget kommer opprinnelig fra SVs stortingsgruppe. Dette illustrerer det tverrpolitiske ønske om å gi frivillige, humanitære organisasjoner arbeids- og utviklingsmuligheter og gode utfoldelsesrammer i vårt samfunn. Frivillige organisasjoner har alltid spilt en viktig rolle i utviklingen av velferdssamfunnet. Organisasjonene lever sitt liv midt mellom det offentlige og det private og har spilt en avgjørende rolle som entreprenør, leverandør og fagutvikler innenfor en rekke områder. Næringsministeren er nå opptatt av å fremheve disse organisasjoners særlige samfunnsansvar og han uttrykker et sterkt ønske om å støtte opp under det brede samfunnsengasjementet slike organisasjoner representerer. Kirkens Bymisjon vil uttrykke en stor takk til regjeringen som har hatt mot til å sette denne saken på dagsorden. Takk også til de andre politiske aktørene som har sørget for at denne endringen nå er blitt virkelighet. Generalsekretær Hennes Majestet Dronning Sonja har i vinter to ganger vært på besøk hos Kirkens Bymisjon. Hun er godt kjent med Bymisjonens arbeid gjennom tidligere besøk i flere virksomheter. Ved vinterens besøk i Holmenveien 7 korttidsinstitusjon, og ved Engelsborg eldresenter har hun stitftet bekjentskap både med englene på Engelsborg og entusiastene på en rusinstitusjon. Dronningen gjør inntrykk på alle med sin kontaktevne, tilstedeværelse og sitt engasjement. Englenes fest Engelsborg Eldresenter feiret nylig sitt 50-års jubileum og Dronningen var en meget populær gjest da feiringen startet med fest for de mange frivillige ved senteret. Hun ble varmt ønsket velkommen til fest i Englenes borg på Sofienberg i Oslo. Senterets profilerte leder gjennom en årrekke, Grethe Jensen, minnet om at en borg både er sted for strategi og planlegging og for fest og fellesskap. Dronningen fikk et riss av Engelsborgs spesielle virksomhet med sin storbymodell der flere av bydelens sosiale støttefunksjoner er overført til eldresenteret som har vedtaksfullmakt i f.eks sosialhjelpsaker. Med eldresenteret som sosialkontor brytes isolasjon, nettverk bygges med trivsel, og eldre hjelpetrengende kan klare seg med ett sted å søke hjelp. Englevakt Dronningen Dronningen ble tildelt englevakt på englenes fest denne dagen. Vakre glassengler i forskjellige størrelser ble overrakt som minne og takk: En stor erkeengle til henne selv og Kongen og en liten til den nyfødte prinsessen Ingrid Alexandra. - Dere trenger englevakt i deres tjeneste, som også handler om å formidle trygghet, omsorg og kjærlighet, sa Grethe Jensen før hun ledet an i en 50-årskavalkade om hvordan Engelsborg eldresenter har arbeidet for disse verdiene. BYMISJON Informasjonsblad for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon Redaktør: Per Frogner Layout: IhlCom, Torstein Ihle Jorunn Waaler Foto forside: Torstein Ihle Hjemmeside: E-post: firmapost@skbo.no Trykk: Glomvik trykkeri Opplag: NIK-kontrollerte innsamlingskonti:post- og bankgiro 105 eller Engelfryd Ved festens slutt tok Dronningen selv uventet ordet og takket: - Jeg drar herfra med englefryd. Alle trenger englevakt av og til, og jeg takker for påminnelsen og omsorgen med disse to figurene, sa Dronningen. Hun takket også for inspirasjonen ved å se at menneskelig fellesskap og felles innsats kan gi så gode resultater også i en eldrehverdag, der vi ellers ofte hører om alt som ikke er godt. - Engelsborg virker som et fantastisk sted der alle deltar til felles beste, sa Dronningen. 2 Bymisjon 1/2004

3 blant engler og patrioter God stemning fra første stund da Dronningen kom til Engelsborg. Fra v."blomsterpike" og frivillig Inga Hyrve, daglig leder Grethe Jensen, generalsekretær Helen Bjørnøy og Dronningen. Dronningen "på hjemmebane" i Holmenveien 7 Det ble et par timer fylt av humør, følelser og varme da H.M. Dronningen gjestet rusinstitusjonen Holmenveien 7 lille julaften. Midt i hilserunden blant beboere på røykerommet pekte hun ut av vinduet og forklarte at der så hun rett ned til barndomshjemmet sitt. Hun fortalte bla. om hvordan hun som lita jente hadde skåret blomster i naboens bed og solgt dem - men ikke til inntekt for Bymisjonen... Det ble i det hele tatt et humørfylt og personlig møte da Dronning Sonja både var med på julepyntingen i stua, besøkte et beboerrom, slo av en prat på røykerommet, fikk overrakt Vålerengaskjerf (Holmenveien 7 er "Vålerengaland") og avsluttet med en liten tale ved kaffebordet. Med sikker estetisk føring bidro H.M. Dronning Sonja til julepyntingen i Holmenveien 7 korttidsinstitusjon for rusmisbrukere. Foran til v.: Tove Korneliussen, institusjonssjef. Omsorg uten støy Dronningen roste både miljøet hun hadde møtt på huset og takket for Kirkens Bymisjons betydning som et profesjonelt, nødvendig og respektfullt arbeid som arbeider med hjertet, men uten støy. Det var flere som kjente klumpen i halsen både blant ansatte, beboere og slottsfolk lille julaftens ettermiddag i Holmenveien 7 Før hun forlot Holmenveien fikk hun også med seg et fotografi av daværende Kronprins Harald, knipset mens hans åpnet det legendariske "Hotell Gjennomtrekk" på Filipstadkaia på slutten av 60-tallet. Hotell Gjennomtrekk var nemlig forløperen til arbeidet som nå drives i Holmenveien 7. Bymisjon 1/2004 3

4 Skruppelløs aksjonsleder - For første gang i livet jobber jeg for en sak jeg ikke har noen skrupler for å spørre hvem som helst om bidrag til, sier TVaksjonsleder Ole-Edvard Reitan. Vi jobber jo for det aller viktigste: Å skape et varmere og romsligere samfunn. Ole-Edvard Reitan (38) synes nesten det er som å komme hjem. - Helt fra jeg kom til Oslo første gang som 20-åring har jeg hatt et nært forhold til Bymisjonen. Og i alle disse årene har jeg hatt et håp om å få kunne gjøre et skikkelig arbeid for organisasjonen. Sjansen bød seg i november, da kameraten Øyvind Stabrun, leder av Bymisjonen i Kristiansand, gjorde ham oppmerksom på at Ole-Edvards drømmejobb var blitt lyst ut: Aksjonsleder for TV-aksjonen 2004, som i år deles av Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse. Det førte til at Ole-Edvard skrev og sendte av gårde sitt livs første jobbsøknad. Når så Ole-Edvard bare skrev at han ville ha jobben, var det en søknad med såpass mangelfulle opplysninger at organisasjonene bare måtte innkalle ham til intervju for å få litt kjøtt på beina. Resultatet ble permisjon fra stillingen som administrasjonssjef i Kirkelig Kulturverksted og fra sitt eget artist-management firma til fordel for TVaksjonen Hjerterom. I romjulen hadde han staben sin klar sekretariatet på til sammen ti mennesker, som i likhet med Ole-Edvard har sagt et permanent eller midlertidig farvel til sine gamle jobber. Barnehjem og Natthjem -Hvorfor engasjerer dette arbeidet deg så veldig? Ole-Edvard ser ut til nesten ikke å vite hvor han skal begynne. - Det er et paradoks at Norge er kåret av FN til det landet i verden med best levekår. For med dette som bakteppe blir det ubegripelig at vi tar så dårlig vare på våre vanskeligst stilte. Blant annet er 6200 mennesker bostedsløse. Målgruppen for årets TV-aksjon er alle de som lever i psykisk og sosial nød i Norge i dag. Vi jobber for at det skal bli litt lettere å være dem etter dette året og at de Aksjonsleder Ole-Edvard Reitan har for lengst tatt grep om TV-aksjonen Hjerterom. skal nyte godt av langsiktige virkninger av arbeidet som igangsettes i løpet av Men penger alene løser ikke slike samfunnsproblemer. Det er først og fremst folks holdninger som må endres. Jeg har selv opplevd hvor skummelt det kan være å få innblikk i en helt ukjent virkelighet. Da jeg begynte å jobbe på Heggeli barnehjem, som drives av Bymisjonen, fikk jeg mitt første møte med mennesker med en helt annen livssituasjon enn meg selv. Jeg kom fra en trygg familie med fem barn og stort rom for å bli sett. På Heggeli møtte jeg barn som var helt overlatt til seg selv. Det samme opplevde jeg da jeg jobbet som sivilarbeider på Natthjemmet: Hva skulle jeg snakke om? Hvordan skulle jeg møte dem? Men det tok ikke lang tid før jeg erfarte at vi kunne snakke om hva som helst: drømmer, hverdag, barn. På Natthjemmet opplever kvinner som må prostituere seg noen timer av forhøyet livskvalitet ved å få seg en dusj, noen å snakke med, en ren, varm seng og sunn mat. For pengene som kommer inn gjennom TV-aksjonen skal det blant annet skapes flere slike åpne væresteder. For å skape møtesteder der mennesker kan samtale, lære noe av hverandre og kanskje få brutt noen av sine barrierer, skal TV-aksjonen selv lage - og oppfordre andre til å lage - Gjestebud. - Dette blir hoved-virkemiddelet vårt for å få folk til å snakke sammen og bryte ned egne fordommer, sier Ole-Edvard glødende. - Selv har jeg i alle år opplevd Tøyenkirken som et slikt åpent sted der man kan komme som den man 4 Bymisjon 1/2004

5 er, uavhengig av sosial status og tilknytning. Et sted med lav terskel for annerledeshet. Det grunnleggende menneskelige Til forskjell fra tidligere TV-aksjoner kommer Hjerterom til å innebære stor aktivitet gjennom hele året ikke bare den siste tiden opp mot aksjonsdagen 17. oktober. - Holdningsendring er jo ikke gjort over natta, påpeker Ole-Edvard, - og skal vi virkelig oppnå noe, må vi være synlige med vårt budskap gjennom hele året på så mange relevante arenaer som mulig. - Hva er de største utfordringene med hensyn til å nå frem? - Jeg tror det at vi har så lett for å sette hverandre i bås er et av de største hindrene vi må overkomme. Vi skaper oss trygghet ved å plassere hverandre. Det skaper en slags orden som går på bekostning av menneskelighet. For enkelte grupper fører dette til stigmatisering, som igjen skaper isolasjon og dårlig livskvalitet. Det blir vår oppgave gjennom aksjonen Hjerterom å synliggjøre det grunnleggende menneskelige, det som gjør at vi kanskje har flere likheter enn forskjeller uavhengig av om vi sliter med en psykisk lidelse, rusmisbruk eller er godt fungerende. Helen Bjørnøy sier at de vanskeligst stilte skal ha høyest prioritet i vårt samfunn. FNs rangering av levekår viser at Norge er et av de økonomisk sett rikeste landene i verden. Men vi skal også bli et av de landene i verden som er rikest på verdier gjennom å bli et raust samfunn der det er plass til alle mennesker. Hver dag når jeg våkner føler jeg meg lykkelig over å få jobbe med en så stor og viktig visjon, avslutter aksjonsleder Reitan. Tekst: Vibeke Hollekim Foto: Per Frogner Hjerterom TV-aksjonen 2004 går til nye prosjekter satt i verk av Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse. Aksjonen har navnet "Hjerterom". Her er utdrag fra strategi og mål for aksjonsarbeidet: Visjon TV-aksjonen 2004 skal skape et varmere og romsligere Norge. Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse vil gjennomføre en storstilt mobilisering av mennesker og systemer for å sette fart på Norge i retning av et rausere samfunn. Aksjonen skal iverksette tiltak som gjør livet litt lettere for mennesker som sliter i sine liv. Vi vil se et varmere samfunn, der nysgjerrighet, åpenhet og hjerterom preger fellesskapet! Mål Tv-aksjonen Hjerterom skal mobilisere hele Norge til å gi engasjement, tid, penger og hjertevarme. I tillegg har aksjonen delmål, som skal bidra til at målet og visjonen oppfylles. Målene handler om mobilisering, langsiktig grunnlag, økt forståelse, møter for dialog, innsamling, barn og unge, og kommunikasjon mellom bruker og samfunn. Kompetent stab Staben som nå er ansatt for å ta seg av organiseringen av aksjonene er en samling kompetente, erfarne og entusiastiske folk. Flere av dem har arbeidet med TV-aksjons administrasjon før. Aksjonsleder Ole-Edvard Reitan har ansatt folk til å ta seg av både markedsføring, innsamling, presse- og informasjon, økonomi, prosjektledelse og kulturarrangementer. "Hjerterom"s sekretariat holder til i Storgt. 11 i Oslo og har telefon Den nye aksjonslederen var selv bøssebærer på fjorårets TV-aksjon, og har vært med på utviklingen av visjonene for årets TV-aksjon "Hjerterom". Bymisjon 1/2004 5

6 Foto: Torstein Ihle Den stille kulturrevolusjonen Den gamle hadde sluttet å gå. Ikke fordi hun var lam, men fordi hun var syk og nedbrutt av alderdom. Alle hadde innfunnet seg med det, leger og fysioterapeuter også: Hun går ikke lenger. Så skjer det: Hun blir trukket med i kulturopplevelser. Sang og musikk. Gjenhøret med den gamle slageren Lilli Marlene vekker noe i henne. Hun reiser seg - og går! De kaller det kulturens mirakler de som i to år har vært i spissen for prosjektet Leve ikke bare overleve. Intensjonen har vært å bruke og å lete etter erfaringer med kultur og frivillighet i eldreomsorgen. Arenaen har vært de store sykehjemmene til Kirkens Bymisjon i Oslo særlig Vålerengen Bo- og servicesenter og Ammerud bo- og kultursenter. Nå oppsummerer de, prosjektleder Torill Havnø, kulturarbeider Anders Rogg, og frivilligleder Gerd Skiaker. De gløder slik entusiaster gjør. De har sett store ting. De har erfart det de trodde, funnet det de søkte. Men de er ydmyke, for de vet at de har møtt en kraft som har ligget der lenge før de startet sitt prosjekt: Kultur og personlig kontakt kan gjøre under. Av og til overgår virkningen det medisiner kan utrette. De kaller det bare Leve-prosjektet - Dette handler egentlig om hvordan vi møter hverandre som mennesker, sier Anders Rogg. - Vår holdning til våre beboere på et sykehjem. Er de duknakkede hjelpetrengende som venter på å dø eller er det åndsmennesker? Han svarer selv: Vi er kulturindivider så lenge vi puster. Vårt prosjekt handler om å ta det på alvor i sykehjemshverdagen -Bakgrunnen for prosjektet er egentlig et arbeid som har pågått i mange år, og som Ammerudhjemmet har lang erfaring med: Forsøket på å bryte ned grensen mellom hjemmesituasjonen og institusjonen. Nabolaget inn på sykehjemmet beboerne ut i nærmiljøet. Det var for mange tomrom i sykehjemsdagen, sier Torill Havnø? - Tomrom? - Ja, tomrom og venterom. Det blir lett slik at beboeren alltid ventet på noe: Et måltid, et stell, medisin og så et nytt måltid og en tidlig kveld. Jeg lovte en gang min egen bestemor at det måtte skje en forandring med denne kjedsomheten. Erfaringene fra Leveprosjektet viser til fulle at et sykehjem kan syde av langt mer enn klinisk omsorg. I løpet av prosjektperioden har nær sagt alle tenkelige kulturuttrykk og kommunikasjonsformer vært i bruk: Pianoer er trillet helt inn til sengekanten, erindringsgjenstander har åpnet lukkede sinn, mat, lukter, lyd og bilder har vekket 6 Bymisjon 1/2004

7 sløvede sanser. Kulturopplevelser er formidlet fra person til person og fra scene til sal. Erfaringene fra det som har fungert best har blitt til en hel bok: Impulser (se neste side). - Men skjer ikke mye av dette allerede i sykehjemmene? - Jo, men det er ikke satt i system, sier Anders. Mange får hyggelige tilstelninger i storstua på hjemmet, men vår erfaring er at mange blir stresset av store sammenhenger og deltar lite selv. Når kulturkontakt flyttes inn i mindre enheter, gjerne ned til møter mellom enkeltpersoner blir resultatet ofte helt annerledes - Sannhetens øyeblikk er der mennesker møtes, sier Torill. Det kan skje mellom scene og sal, men skjer oftere i mindre sammenhenger. Flere mirakler nevnes: - Vi har opplevd at en nærmest språkløs mann sakte begynte å fortelle sin livshistorie etter ca 40 minutter med rytmisk lyd-stimulans. Det hender at folk som ikke har språk begynner å synge når de er i trygge omgivelser. Ressursdebatten er velkjent i sykehjemssektoren. Hvem skal ta seg av alt som bør gjøres? Leve -prosjektet understreker at dette handler om en satsing, men ikke nødvendigvis om en stor ressursdebatt: -Vi har riktignok egne kulturarbeidere, men min stilling utgjør ikke mer enn 1% av stillingsmassen, sier kulturleder Anders Rogg. - Den viktigste starten er å bestemme seg for en fokusering, sier prosjektleder Torill. At noen setter seg ned og spør: Hvor skal vi starte? Hva har vi som vi kan bruke? Kanskje kan deler av en stilling gjøres om til kulturstilling. I bymisjonen har vi villet dette så sterkt at vi har sagt at alle er kulturarbeidere fordi alle kan by på noe i seg selv i møte med våre beboere. Gerd Skiaker er frivilligleder på et av byens største sykehjem og har vært sentral i prosjektet. -Hvorfor er de frivillige så viktige? - Fordi de bringer inn en mer variert livserfaring og en annen tidsrytme. Vi sier at frivillige er avdelingens krydder og at det vi trenger er det du kan. Frivillige er helt uvurderlige i en-til-en-kontakten. Vi oppdaget ved en gjennomgang at 30% av beboerne aldri fikk besøk utenfra. Derfor er frivillige uunnværlige. Som eksempel forteller Gerd om den frivillige damen som ofte baker og lager mat inne på en avdeling for at beboerne skal kjenne og gjenkjenne lukter og Kulturleder Anders Rogg, frivilligleder Gerd Skiaker og prosjektleder Torill Havnø har erfart kulturens mirakler i prosjektet "Leve - ikke bare overleve". dufter. Hun smeltet sukker og blandet vanilje som skulle bli karameller og gikk fra person til person og løftet massen mot ansiktene nesten som en velsignelse Det sier noe om evnen til nærvær å vekke sanser på denne måten. Det handler ikke lenger bare om å produsere aktiviteter. - Noen kaller disse erfaringene en stille kulturrevolusjon? - For enkelte personer har det vært slik. Ellers er det nok heller en evolusjon, smiler Anders Rogg og mener de har hjulpet fram en mulighet som allerede er tilstede. Vi har bevisstgjort et menneskesyn i stedet for å starte med å skaffe midler. Vi har tatt kampen opp mot forakten for aldring og svakhet. Vi har sett på våre brukere som åndsmennesker og ikke som nytteløse pleietrengende. Slikt er ikke selvfølgelig for tiden for vi er ikke lenger en kulturnasjon! Dette må vi trene på og ikke miste motet. Tekst og foto: P. Frogner -Dem finner på så mye rart med oss -Hadde jeg mista dette, da hadde jeg mista meg sjøl. Replikken kommer uoppfordret over bordet på dagsenteret ved Vålerengen Bo- og service-senter. Her sitter Else Karlsen (82) og Olga Nemeth (89) og slår av en prat i en pause etter aktivitetsarbeid. De har begge i lang tid lagt merke til og nytt godt av kultur- og frivilligsatsingen på Vålerengen. - Dem finner på så mye rart med oss! Du skulle sett mannfolka brodere, ler de to og er svært takknemlige for muligheten til sosialt fellesskap og uvante utfordringer. - Det mest populære? - Det må være når Anders kommer og spiller og synger med oss, når vi steker vafler og gjør nyttige ting, - Det viktigste er når vi vet vi er til nytte, sier 89-årige Olga, og er storfornøyd med jobben da de pakket brev for å invitere til seminar etter Leve -prosjektet. brevkontakt med barn i slummen i Guatemala City og vet at de selv har rollen som besteforeldre for unger på andre siden av jordkloden. Bilder hentes fram, gjenstander vises. I høy alder er de dus med en annen kultur. - Alternativet til det nesten daglig besøket ved senteret? Det hadde vært å sitte hjemme og sørge seg i hjel. Olga Nemeth (89) og Else Karlsen (82) er blant annet blitt Guatemala-bestemødre gjennom kulturarbeidet ved Vålerengen bo- og service-senter Vennskapsarbeidet med Guatemala er blitt viktig for de to venninnene. De har Bymisjon 1/2004 7

8 Håndbok i kulturrevolusjon Værsågod! Her er en splitter ny håndbok i kulturrevolusjon blant eldre. Mao hadde sin "lille røde". Kirkens Bymisjon presenterer nå sitt frodige, fargerike kulturmanifest: "Impulser". Og det virker! Topp 30 Den nye håndboka innholder 30 konkrete, velprøvde og anbefalte tips til aktiviteter som åpner sanser og øker livskvaliteten for eldre. - Dette er "greatest hits" fra erfaringene med de siste års kultur- og frivilligsatsing ved Bymisjonens sykehjem, sier kulturleder Anders Rogg. -Reformer og tiltak for å bedre eldreomsorgen har i all hovedsak hatt fokus på å skaffe til veie nok senger og omsorgsarbeidere. Slik glemmer man at hus og hender ikke er tilstrekkelig uten samtidig å kunne gi noe til hode og hjerte. Behovet for en kulturrevolusjon på eldreinstitusjonen er overhengende, sier redaktøren Rune Aarbø Reinaas som har vært redaktør for boka etter en årrekke som ansatt i bymisjonens eldreomsorg. Prosjektet Leve ikke bare overleve får meget god omtale i en evalueringsrapport utgitt av RO ressurssenter for omstilling i kommunene. De skriver blant annet: Etter besøk i flere hundre sykehjem rundt omkring i landet, har vi ikke opplevd et eneste ett som har satset så bevisst og målrettet på kultur og frivillighetsarbeid som SKBO med Ammerudhjemmet og Vålerengen. Vår erfaring er at kulturog frivillighetsarbeid er en mangelvare ved de fleste sykehjem. Prosjektet er drevet gjennomført i perioden med støtte fra Stiftelsen Helse- og rehabilitering. Metoden som er utviklet danner grunnlaget for alt kulturarbeid og frivillig engasjement ved eldrevirksomhetene til Kirkens Bymisjon. Boka Impulser er laget som en kokebok med praktiske oppskrifter til hvordan ledelse, medarbeidere, pårørende og frivillige kan blåse kultur inn i sykehjemmet. Eller åpne sykehjemmet mot resten av verden. Utenfor døra ligger et nærmiljø med ressurser man kan dra nytte av. Her ligger en barnehage, en skole, en fritidsklubb, en kirke, bedrifter og arbeidsplasser. Ved å åpne opp mot nærmiljøet, kan en eldreinstitusjon bli en viktig møteplass i lokalsamfunnet. Pølser, dans og kunst Boka er inndelt i kapitler som omhandler ord og bilder, velvære, sang og musikk, dans, spill og lek, erindring, vennskap og ritualer og tradisjoner. Et femtitalls fotos formidler at man ikke slutter å være åndsmenneske selv om man har fått bostedsadresse: Sykehjem. Her finnes oppskrifter til hvordan man med enkle grep kan vise film på sykehjemmet, etablere en skjønnhetssalong for massasje, hår og fotpleie, arrangere turer til kunst og kulturattraksjoner, bruke musikk til avspenning, skape aktiviteter på stille helgedager, arrangere dansetilstelninger, konkurrere med innendørs kulespill, erindre gamle ting, etablere humanitært hjelpearbeid på tvers av kontinenter, pynte påsketre eller lage 1. mai-frokost. Beskrivelsene er ment å være basisoppskrifter med stort rom for improvisasjon og tilpasninger. Boka inneholder også en artikkel om sammenhengen mellom kultur og helse. Bilder fra håndboka "Impulser"; Kirkens Bymisjons kulturelle manifest til bruk i arbeidet for en kulturrevolusjon på sykehjemmene. Foto: Torstein Ihle Håndboka "Impulser" er en erfaringssamling fra kulturarbeidet ved Kirkens Bymisjons sykehjem. Prisen er kr. 200,- Den kan bestilles ved Kirkens Bymisjon i Oslo, tlf eller e-post: firmapost@skbo.no 8 Bymisjon 1/2004

9 Hyppig gjest: Sosialministeren Sosialministerens svarte limousine stoppet ofte opp foran Kirkens Bymisjons virksomheter før jul. Statsråd Ingjerd Schou er opptatt av de ideelle organisasjoners rolle i fattigdomsbekjempelse og sosial velferdssatsing, og ved flere anledninger var hun Bymisjonens gjest før jul. På Gjestebud Ved årets gjestebud i Tøyenkirken for hjemløse og hospitsboere satt sosialministeren midt i flokken da det var dekket til langbord, festmiddag og gudstjeneste i slutten av november. I løpet av et par timer fikk hun nærkontakt med mange av dem som sliter hardest i storbyen. Ikke alle visste hvem hun var da hun kom, men da hun gikk hadde flere ved bordene vekslet ord med henne både om sosialpolitikk og vanskelige hverdagsliv. Fikk klare meldinger - Jeg fikk mange klare meldinger! sa sosialminsteren da hun forlot Møtestedet Kafé etter to intense timer en ettermiddag like før jul. Kafeen er tilbud og samlingssted for rusmiljøet i Oslo sentrum. Her møtte hun igjen flere av de hun hadde vært på Gjestebud med, men nå var politikken mer i sentrum. Flere av brukerne utfordret sosialministeren på tilgang og oppfølging i metadonbehandling, og det kom også ønsker om et mer oversiktlig og menneskevennlig hjelpeapparat. Også her gikk Schou inn i konkrete samtaler med enkeltpersoner, og lovet forsamlingen bedre tider når nye rusreformer trer i kraft på nyåret. Her overrakte også generalsekretær Helen Bjørnøy denne ønskelista på vegne av Bymisjon og gatefolk: Gatejurist Det er etablert en tjeneste med gatelege i Kirkens Bymisjon. Det er stort behov for å bringe flere typer faglig kompetanse nærmere gata. Nå ønsker vi en gatejurist. Menneskelig forvaltning I møte med hjelpeapparatet etterlyser våre brukere større forståelse for enkeltmenneskers situasjon. Fjern "tiggerloven" Tiggerloven fører til utkasting og jaging, og gir økt belastning for en vanskeligstilt gruppe. Lønn som fortjent Vi ønsker oss ordninger for arbeidstrening og inntektsmuligheter, der enkeltpersoner kan få praktiske arbeidsoppdrag med lønn samme dag. Flere boliger med bistand Den byråkratiske kvern maler langsomt. Vi ønsker full fart mot flere boliger.... talte engasjert til gjestene på Møtestedet, Sosialminister Ingjerd Schou blir ønsket velkommen til Gjestebud av prest Kari Veiteberg... Tekst og foto: P. Frogner og møtte englene på Engelsborg eldresenter. Daglig leder Grethe Jensen t.v. Livsviktig eldresenter Mandag var det Engelsborg eldresenter sin tur til å ha besøk av sosialminister Ingjerd Schou. Her ble hun presentert for senterets spesielle og oppsøkende storbymodell. Schou deltok også på brukernes julefest og holdt en kort tale til "englene" ved senteret. Eldresentrene er "the missing link" når eldreomsorgen svikter, sa sosialministeren og siterte en fersk undersøkelse som viser at de største og farligste manglene blant eldre er sosial kontakt og mangel på aktivitet. På dette området er eldresenter-arbeidet livsviktig i tiltakskjeden, sa Schou og røpet at det går gjetord om nettopp Engelsborgs banebrytende arbeid i nærmiljøet. På vei ut fikk hun med seg en engel. Bymisjon 1/2004 9

10 - Det moderne samfunnet har altfor få møteplasser der vi kan være oss selv, hvor vi ikke må prestere noe, sier Sissel Benneche Osvold. Før jul ble hun tildelt Kirkens Bymisjons Brosteinpris. Sett med Sissels øyne Det første som slår meg, er: Hvordan kan en så skarp penn ha så milde, varme øyne? Gradvis ser jeg sammenhengen med øynene understreker hun det hun sier, lavt og inntrengende. De borer seg inn i meg sammen med en kort stillhet som gir det hun nettopp sa rom til å synke inn. - Jeg er redd for det brennende engasjementet, sier Sissel Benneche Osvold. - Det å brenne for en sak kan fjerne fokus fra helheten og gjøre engasjementet kortvarig. Jeg har mer sans for profesjonell distanse. Brann eller ikke: Sissel Benneche Osvold (58) har gjennom sitt 30 -årige journalistvirke talt de utsatte gruppers sak, kritisert systemer og satt søkelys på maktubalanser. Gjennom dette har hun blitt en av de aller tydeligste og mest respekterte journalistene i norsk presse. I året som gikk var hun den som tok sterkest til orde mot skammens strek på Plata, som de narkomane skulle holde seg innenfor. Hun er mot kriminalisering av horekunder, for borgerlønn og sprøyterom; holdninger som springer ut av å være i livet, ikke tilskuer til det fra fine kontorer uten bakkekontakt. For sin lange og tro tjeneste fikk hun Kirkens Bymisjons Brosteinpris før jul. I begrunnelsen stod det blant annet: Vinneren har på en overbevisende måte innen sitt fag gitt folk ord, perspektiver og holdninger som redskap mot urettferdighet og utstøting. Prisen ble etablert i 2002, og den gikk første gang til fattigdomsforsker Ivar Brevik. Deler håp, ikke tro Sissel har stor respekt for Kirkens Bymisjons arbeid. - Det er en profesjonell organisasjon som er svært liberal, befriende lite moraliserende og overhodet ikke misjonerende. Det gjør den lett å identifisere seg med selv for oss om ikke deler det trosmessige fundamentet. Uansett deler vi håpet og troen på mennesket. Sissel etterlyser offentlige rom for alvorlig samtale om viktige ting. - Derfor synes jeg det er utrolig positivt når biskop Stålsett tar initiativ til å åpne kirkerommet for dette. I kirken i mangel av andre offentlige rom bør man kunne diskutere politikk, EU, ting som angår oss som samfunnsborgere. Det finnes dessuten utrolig få arenaer i vårt samfunn der det er nok bare å være oss selv, uten å prestere noe. Menneskeverdet i vårt samfunn følger arbeidslinja helt slavisk, mener kommentatoren. - Når vi ikke er yrkesaktive lenger, er det liksom slutt. På bakgrunn av dette ser Sissel også en stor verdi i alle lavterskeltilbudene som er etablert, og mener at vi trenger mange flere: - Feltpleien er et godt eksempel på å møte mennesker der de er på deres Journalisten og spaltisten Sissel Benneche Osvold var rørt og strålende glad over å få Brosteinprisen fra Kirkens Bymisjone 10 Bymisjon 1/2004

11 Brosteinprisen fra Kirkens Bymisjon består av diplom, skulptur og et grafisk trykk. premisser. En narkoman ville aldri gått til en vanlig fastlege. Hvorfor skal man utsette seg for å sitte på et venterom og bli foraktet når man er syk? Kaféer som Møtestedet likeså. Dette er steder som gir en viss livskvalitet på tross av alt. Jussbuss burde etablere et like gatenært tilbud. En narkoman eller prostituert vil jo aldri oppsøke en advokat for å bli klar over sine rettigheter. - Hvem mener du er de vanskeligst stilte i vårt samfunn i dag? - Jeg tenker på flere grupper: de gatenarkomane, flyktninger, alenemødre som lever under fattigdomsgrensen, kvinner som kommer til Norge gjennom familieforening og blir sluset inn i sin manns familie der vold og mishandling lett kan holdes skjult. Frivillig innsats viktig Sissel Benneche Osvold har bestandig vært skeptisk til alt som lukter av veldighet, hjelp, tydelige giver-mottaker-roller. Hun mener det bidrar til å stigmatisere grupper ytterligere. Samtidig begynner hun å helle til at det å gjøre en frivillig innsats for medmennesker kan være veldig viktig både for en selv og samfunnet. - Det å skape et varmere samfunn kan ikke settes i system. Det er avhengig av enkeltmennesker og deres innsats. Uten frivillighet ville det blitt kaldere. Vi trenger å få bidra til å skape et mer levelig samfunn det gjør oss godt i vår stadige jakt på mening i livet. Men hun mener bestemt at det er en fin balanse mellom det som utføres innen frivillig sektor og det som egentlig er et offentlig ansvar. - For å si det sånn: Kommunen er nok veldig glad for at Kirkens Bymisjon drifter og betaler for en hel del av det som burde vært deres egne oppgaver. - Hvordan ser du på at TV-aksjonen i år går til Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse? - I utgangspunktet er jeg skeptisk til innsamlingsaksjoner, av samme grunn som min skepsis til frivillighet. En del ting burde være selvfølgelig at Staten tar seg av. En innsamlingsaksjon til de vanskeligst stilte i samfunnet burde ikke vært nødvendig. Skulle vi ha nasjonal innsamlingsaksjon for benbrudd og tannhelsetjeneste? Men når det først er en slik tradisjon, synes jeg det er bra at det går til et formål der vi enda har mange tabuer å bryte. Psykiske lidelser virker fremdeles skremmende for folk. - Tror du det hjelper at kjendiser står frem og forteller om sine problemer? - Det er nok med på å bryte ned tabuene om angst og depresjoner, men ærlig talt synes jeg det er helt uinteressant når en kjendis forteller om sitt møte med lettveggen. For det første ses det gjerne i sammenheng med noe som allerede har høy status: at man har jobbet masse, har vært kjempeaktiv og er nesten uunnværlig. Dessuten forandrer ikke dette noe på vårt syn på de virkelig alvorlige lidelsene som schizofreni og manisk depressiv lidelse. Lær av pårørende Sissel Benneche Osvold tok tidlig opp temaet tvang i psykiatrien i Dagbladets spalter. Her har hun videreført engasjementet til sin mor, Gerd Benneche, som skrev i samme avis. - Gro Harlem Brundtland satte i gang en viktig debatt rundt det å være pårørende til en psykisk syk etter sønnen deres tok sitt eget liv. Men da hun gikk til stillingen i WHO, ble det stille. Det var ingen til å sette temaet på agendaen, påpeker Sissel. Hun viser til boka Blåmann av Nina Berg som en lærebok i denne sammenhengen. Om hvordan det er å ha et psykisk sykt barn og om kampen med behandlingsapparatet. Hos de fleste av oss bunner et engasjement i å være eller ha vært personlig berørt. Men slik er det ikke for Sissel: - Ingen som står nær meg har vært alvorlig psykisk syke. Jeg kjenner heller ikke personlig noen av de andre gruppene i samfunnet jeg skriver til forsvar for. Men engasjement er en temperamentssak. Det er tanker silt gjennom temperament. Tekst: Vibeke Hollekim Foto: Per Frogner Bymisjon 1/

12 Fedre lærer fedre å være far Kan vanlige pappaer hjelpe menn med voldsproblemer til å bli bedre fedre? En prosjektgruppe vil lære opp frivillige til å bli støttepersoner for menn som har truet eller slått kvinner. For barnas skyld. Også barn av menn som har truet og slått kvinner trenger faren sin. Men faren trenger ofte hjelp for å fungere bedre som far. «Fedre for fedre» heter det nye prosjektet som tar sikte på å kurse frivillige menn i å hjelpe fedre med en voldelig historie. Flere organisasjoner som jobber med familievold er med i planleggingen. Blir det første kurset en suksess, kan opplegget bli landsomfattende. - Vi ønsker kort og godt at barn med mødre som er blitt utsatt for trusler og vold fra mennene sine «Vi ønsker kort og godt at barn med mødre som er blitt utsatt for trusler og vold fra mennene sine likevel skal få et OK forhold til faren sin, sier Gudrun Brøvig Silde, prosjektleder» likevel skal få et OK forhold til faren sin, sier prosjektleder Gudrun Brøvig Silde. Målgruppen er ikke bare menn som har utført vold, men også de som har oppført seg truende eller er i faresonen for å ty til vold. Hun arbeider ved Nanna Maries Hjem (NMH), et familiesenter innenfor Kirkens Bymisjon i Oslo, som blant annet tar imot kvinner som kommer fra krisesentre eller har opplevd vold i hjemmet. - Ofte er det slik at fedrene har liten eller ingen kontakt med barnet, og noen ganger nektes de samvær av mødrene. Men erfaringen vår er at noen mødre selv tar opp igjen kontakten med mannen etter en tid. Mange av kvinnene gir uttrykk for at «han har ingen andre enn meg». Flere av disse mennene mangler egne nettverk. Det er viktig for barnet å ha kontakt med faren sin, selv om han har vært voldelig mot moren. Vi ønsker at fedrene skal forstå at også de er viktige for barna, understreker hun. - Mødre etterspør gjerne hjelp, menn gjør det oftest ikke. Dermed blir menn oftere overlatt til seg selv. - Er det riktig å oppmuntre til at barn skal ha kontakt med voldelige menn, selv om det er faren deres? - I noen tilfeller vil det klart være uforsvarlig å støtte opp rundt kontakt mellom far og barn. Det kan være farlig for barnet, og farlig for de frivillige vi vil rekruttere. Men dette dreier seg jo ikke om ekstremt voldelige fedre som har mistet samværsretten, men om fedre som har rett til og ønske om å treffe barna sine, understreker hun. - Det er jo uansett mer betryggende at de får lære om farskap av en annen far, enn at de må finne ut av dette helt på egen hånd. - Hva skjer hvis moren motsetter seg at far og barn skal ha kontakt? - Vårt fokus er hva som er best for barnet. Gjennom samtaler med moren bruker vi tid på å komme frem til at det er OK for barnet å ha kontakt med pappaen sin. Hvis mor er svært negativ til det, kan det gå ut over barnet. Da er ikke tiden moden ennå. Mange barn har ikke opplevd å ha en stabil og forutsigbar kontakt med faren sin. Noen dukker ikke opp til avtalt tid, for eksempel. - Målet må være at de frivillige fedrene skal være et forbilde, representere en farsrolle som disse mennene kan lære av og speile seg i. De må finne ut hva som er ålreit for barnet sitt, og det kan de lære gjennom andre fedre. I tillegg vil menn som har problemer med vold også trenge profesjonell hjelp, påpeker hun. Tro på seg selv Ved NMH har personalet gode erfaringer i å bruke frivillige familiekontakter som støttepersoner i hjemmet for mødre som har det vanskelig, blant annet gjennom organisasjonen Home Start Familiekontakten. Dermed kom ideen om å bruke frivillige menn til å backe opp fedrene, og gi dem troen på seg selv tilbake igjen. En bredt sammensatt prosjektgruppe er nettopp ferdig med å lage et kursopplegg. - Vi er ikke på utkikk etter den prektige A4-faren. Men det er et krav at alle som melder seg som frivillige må ha erfaring fra å være fedre, selv om de ikke nødvendigvis må bo sammen med mor eller barn for tiden, understreker Silde. I prosjektgruppen sitter representanter for Oslo krisesenter, Reform (Ressurssenter for menn), Alternativ til Vold, Livet etter soning (LES) og Bærums-prosjektet «Med Pappa på Laget». Det er første gang noen har utarbeidet et kursopplegg som tar sikte på å bruke frivillige menn som hjelpere i et far-barn-forhold av denne typen. Justisdepartementet har gitt positive tilbakemeldinger til prosjektet. Prosjektlederen håper at «Fedre for fedre» kan bli en del av departementets handlingsplan mot vold fra De som er interessert i å bli frivillig hjelper og gå på «Fedre for fedre»-kurs, kan ta kontakt med Nanna Maries hjem i Kirkens Bymisjon. - Meningsfylt, men vanskelig - Dette er langt fra et ukomplisert prosjekt. Men jeg kan tenke meg å bli en av de frivillige, hvis jeg føler at oppbackingen vi får på kurset blir bra nok, sier Terje Ellingsen fra Oslo. Han har deltatt i prosjektgruppen som representant for de «potensielt frivillige» som kan tenkes å ville bli hjelpere for voldelige menn som vil finne tilbake til farsrollen. - Forutsetningen for at dette skal lykkes, er jo at det ligger et ønske om endring i bunnen. At mennene det gjelder faktisk vil ha kontakt med barna sine, og få en annen rolle som far enn den de har i dag, sier Ellingsen. - Ellers har ikke vi som frivillige noen sjanse. Vi kan ikke gå inn i familie-relasjoner med et høyt konfliktnivå, for vi er jo ikke profesjonelle. At vi er vanlige fedre, er prosjektets styrke - men også svakhet. Ellingsen jobber i IT-bransjen, er far til to og har tidligere gått på et kurs for frivillige i regi av Home Start/Kirkens Bymisjon sammen med kona. - Spørsmålet er om det vil melde seg frivillige til et slikt prosjekt. Menn er tradisjonelt sett vanskeligere å rekruttere til frivillig arbeid enn kvinner. Selv kjenner jeg litt på min egen usikkerhet, og lurer på om jeg vil være i stand til å utføre en slik oppgave, sier Ellingsen. - Om jeg stiller opp, avhenger av at opplæringen gir oss tilstrekkelig verktøy - både til å ivareta meg selv og ham jeg skal hjelpe. Dette er jo menn med en voldelig historie bak seg. Samtidig virker det meningsfylt å gjøre en innsats, å kunne bidra til å bedre forholdet mellom far og barn. Han mener det må være opp til de to mennene det gjelder hvordan hjelpen skal foregå i praksis. - Formen for hjelp bestemmes av situasjonen, og den enkeltes muligheter og ønsker. Disse fedrene har jo ikke daglig omsorg for barna, og da kan det ofte være vanskelig å finne frem til en rolle som passer i samværet.. Men de må ville det selv, sier han. Av Lene Skogstrøm Foto: Stein J.Bjørge (Trykket med tillatelse fra Aftenposten) 12 Bymisjon 1/2004

13 Fedrekurs fakta Prosjekt Fedre for Fedre arrangerer kurs for frivillige. 30 timer kveldstid + en helg. Oppstart mars. Kurset er gratis. Temaer: - Den frivilliges rolle - Taushetsplikt - Mannsrolle/farsrolle - Alternativ til Vold -Grenser, relasjoner, verdier, holdninger, kommunikasjon, fordommer - Utfordringer i forbindelse med løslatelsen (v/livet etter soning - LES) - Barnets perspektiv - Kvinnens perspektiv (v/krisesenteret) - Rus - Kriminalitet - Sikkerhet - Kulturforskjeller De frivillige vil etter kurset få veiledning og oppfølging i rollen som frivillig. Påmelding til Gudrun Brøvig Silde, Nanna Maries Hjem tlf.: e-post: nannam@online.no Prosjektleder Gudrun Brøvig Silde. Mulig hjelper. Tobarnsfar Terje Ellingsen fra Oslo har sittet i prosjektgruppen som representant for de «potensielt frivillige». - Jeg kunne godt tenke meg å hjelpe fedre med voldsproblemer til å få et bedre forhold til ungene sine. Bymisjon 1/

14 Det store vinnerloddet - Turen til Guatemala har vist meg at det er vi som bor i Norge som har vunnet i det store lotteriet. Jeg opplevde noen utrolige forskjeller i levestandard mellom oss og våre venner i slummen i Guatemala. Jeg tror dette vil gi meg styrke når jeg selv får nedturer. Kristian Hystad (51) vant også da brukere og gjester på Aktivitetshuset Prindsen i Oslo til slutt trakk lodd om hvem som skulle få være med på Bymisjonens vennskapstur til Guatemala i fjor høst. Etter mange år med vennskapkontakt mellom Kirkens Bymisjon og forskjellige miljøer i det latin-amerikanske landet, var tiden inne for at brukere fra bymisjonsarbeidet også skulle være med over dammen. -Det ble en fantastisk opplevelse, sier Kristian som reiste mye i årene før han ble stoppet av sykdom. Denne reisen ble likevel noe av det sterkeste han har opplevd. -Det ble så tydelig at det er vi som har vunnet i det store lotteriet. Vi så en helt utrolig forskjell i levestandard, men likevel var folk i slum og landsbyer fornøyde med mye. Kristian har sterke og gode minner med seg hjem, og forteller malende og humoristisk om hvordan det var å møte indianerlandsbyen Talpetate, som er knyttet spesielt til Aktiviteshuset Prindsen og Bymisjonssenteret i vennskapskontakt. Jeg er glad i naturen, og det var fint å overnatte der. Rart å se hvordan de sitter ute hele kvelden og prater. Kristian Hystad, fast gjest ved Aktivitetshuset Prindsen blant nye venner i Guatemala Noen har TV, men de bruker den lite. De voksne legger seg før barna, for de skal opp og jobbe dagen etter enten med jordbruk eller et arbeid lenger unna. Selv om de er fattige, ga de oss god mat og jeg har aldri spist så nydelige gulrøtter, sier Kristian. Han mener det må være fruktbart å leve så enkelt. Mye av maten dyrker de selv. Kristian er politisk engasjert og er blitt tent for indianernes sak: - Det er fortsatt slik at en liten gruppe rikfolk eier det meste av indianernes jord. Mange indianere vil inn til byene, og tror de får det bedre i slummen. Vi vil oppmuntre dem til å bli. Som en idé på turen snakket vi om å prøve å etablere et utdanningsfond som kan gjøre det lettere for indianerungdom å få utdanning, og likevel bli boende i landsbyen sin. De gale har har det godt Møtet med slummen i Guatemala City har også gjort inntrykk på Kristian: De kaotiske boforholdene, mangelen på sanitæranlegg, stanken, tettheten og fattigdommen. Han har erfaring med psykiatrien og har med seg et par gode poenger hjem også etter møtet med de overbefolkede slumområdene: - Der er jo HVPU-reformen gjennomført! De gale har det godt. Mange av dem har jobb i nabolaget, den lokale omsorgen fungerer, folk vet om hverandre og det er ikke mulig å isolere seg på samme måte som i Norge. Isolasjonen er det farligste for folk som er psykisk syke, mener han. Han la også merke til muligheten for de mange frie yrkene : Klovner, skopussere, gateartister. I samme båt -Hva betyr en slik vennskapskontakt? - Vi ser at vi er i samme båt, selv om forskjellene er store. Jeg tror vi kan gi hverandre noe mentalt. Det er som en vaksinasjon mot depresjon. Når du syns du har det ille hjelper det å vite hva som kunne vært alternativet Vi kan lære av hverandre: Vi lærer av dem at de materielle tingene betyr lite. Vi kan oppmuntre dem til å stå sammen mot en felles fiende som vil undertrykke dem. Det blir mange spenstige ideer når to kulturer møtes, og på røykerommet på Prindsen har vi mye å snakke om som ikke bare handler om oss selv. Kristian Hystad drømmer allerede om en ny reise til Guatemala. Den vil han helst gjøre sammen med sin voksne sønn, og han vil treffe de samme vennene igjen. Tenk å ha så mange venner på den andre siden av jorda! Gir politisk mot -For meg ble Guatemalareisen en bevisstgjøring med bratt læringskurve. Jeg kommer hjem med styrket politisk holdning om at vi er forpliktet til å stå på de svakes side - også i vårt eget samfunn, sier Berit Wenaas, styreleder i Kirkens Bymisjon Oslo. 14 Bymisjon 1/ En følelsesladet vekker, sier styreleder Berit Wenaas om Guatemalareisen For første gang var styrelederen også med på vennskapsreise til Guatemala. Hun bekrefter de sterke inntrykkene Kristian Hystad formidler om kontrastene i møte med slum og fattig indianerkultur. Hun er likevel forbauset over likeverdigheten i møte med vennene i Mellom-Amerika. - Det var ikke bare slik at "de rike møter de fattige". Det ble så tydelig for meg at vi også mangler mye i all vår metthet og velstand, som disse kan vise oss og gi oss: Inkludering, åpenhet, stolthet over identitet og glede over lite. - For meg ble reisen en følelsesladet vekker med nye perspektiver: Vårt fattigdomsbegrep må fornyes. Det handler ikke bare om mat og klær og kroner, men om mangel på varme og fellesskap. Som styreleder understreker Berit Wenaas betydningen av at bymisjonens mange brukere og virksomheter gjennom vennskapsarbeid får et viktig korrektiv til sin egen nære hverdag. Hun oppfordrer enda flere av bymisjonens miljøer til å engasjere seg i vennskapsarbeidet. Organisasjonen Fundated som er Bymisjonens vennskapskontakt i Guatemala ønsker seg flere vennskapskontakter i Norge! Foto: Pål Reinertsen

15 Kirkens Bymisjon i Bergen: Flere hus tett i tett Bymisjon Norge rundt Når det nye lavterskel aktivitetshuset åpner i mars, får Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Bergen (SKBB) sitt fjerde hus i Vågsbunnen. Fra før har bymisjonen Kafe Magdalena, Åpen kirke Korskirken og Varmestuen. Visjonen om et bymisjonssenter i Vågsbunnen med flere hus tett i tett, er nå en realitet. Daglig leder for Kirkens Bymisjon i Bergen prest Leif Jarle Theis. Fakta SKBB Bymisjonsleder: Leif Jarle Theis Stiftet: 1997 Antall virksomheter: 9 Antall ansatte: 32 (24 årsverk) Antall frivillige: ca 200 Driftsbudsjett 2004: 16,3 mill. kroner Kafe Magdalena passer for alle. Der er det god atmosfære, lav terskel og høy vaffelfaktor. Da bymisjonen ble etablert i 1997, var planen å etablerere bymisjonssenteret i St.Jørgen-kvartalet, men stiftelsen som eide dette gamle diakonale senteret hadde mer sans for museum enn bydiakoni. Da underet skjedde i Bergen sentrum; at den lokale kirkelige ledelse bestemte seg for å omregulere de gamle menighetsgrensene i sentrum, ble bymisjonen bedt om å bruke Korskirken til bymisjonskirke. SKBB takket og bukket og det fødtes et nytt bilde av bymisjonssenteret på bergensk. Ikke ett hus, men en kirke og flere hus tett i tett et kirke- og kultursenter med både kafe og varmestue i et meningsfullt samspill. I dag har bymisjonspresten og husverten på kafeen ansvar for innekirken og gatepresten for utekirken. Men bymisjonssenteret er base. SKBB har disse virksomhetene: Omsorgsbase for kvinner et overnattingstilbud for kvinner i byens rus- og prostitusjonsmiljø. V13 Kontaktsenter for barn og unge (13-18) - bl.a. skolegrupper, aktivitets- og samhandlingsgrupper, leksehjelp og foreldregrupper. Nærmiljøarbeid i Årstad bydel - to åpne barnehager, Home-Start Familiekontakten og Bamsehiet, et avlastningstilbud til enslige forsørgere. Sorggrupper for etterlatte etter selvmord. Tocantins; et solidaritetsprosjekt for barn og unge i Brasil. Gateprest. Bymisjonssenteret: Kafe Magdalena sjømannskirke på bergensk. Åpen kirke Korskirken. Varmestuen (i Korskirken) med gratis matservering. SKBB har fått mye positiv oppmerksomhet i lokale media helt fra starten av. Mange støtter opp om arbeidet; både enkeltpersoner, byens bedrifter, samt lag og organisasjoner. Vi har også en uvurderlig stall av faste støttespillere gjennom våre ca 200 frivillige medarbeidere. Om lag en tredel av inntektene kommer fra private gaver. Noen av tiltakene er finansiert eller delfinansiert gjennom driftsavtaler med det offentlige, primært Bergen kommune. Fra starten i 1997 har KBB vokst fra én ansatt til 32 nå. En av årsakene til at vi har fått til såpass i løpet av kort tid, er at vi har kunnet hente mye verdifull erfaring og inspirasjon fra Kirkens Bymisjon i Oslos gatenære arbeid. Dette er vi veldig takknemlige for. Det er fint å være en del av den etter hvert store bymisjonsfamilien, selv om vi også ser ulike behov og utfordringer som må løses og tilpasses lokalt. Kirkens Bymisjon i Bergen ønsker å være til stede i byen med betingelsesløs omsorg for mennesker som trenger hjelp og aksept. Vårt arbeid baseres på de tre grunnpilarene kjærlighet, faglighet og frivillighet, der kombinasjonen av dette skal være vårt sanne ansikt. Foto: Helge Hansen Tekst: Kristin Hjertaker Bymisjon 1/

16 Lys i Mørket-aksjonen 2003 Sørlandsengler på Oslo-tur - Av og til er en millimeter nok, ler de to blide sørlandsdamene og siterer sangen til Anne-Grethe Preus. De står godt kledd i romslige varmedresser foran Betlehemsstallen til Kirkens Bymisjon på Jernbanetorget og forsøker å forklare at det ikke er så mye som skal til før hjelp og engasjement monner både for mottaker og frivillig. Lys i Mørket-aksjon Lys i Mørket-aksjonen er blitt et før-julsrituale for byen og Kirkens Bymisjon. Aksjonen er en mønstring av giverglede, fellesskap, frivillighet, kreativitet og medievirksomhet til støtte for mennesker som sliter i storbyen. Hvert år bringer nye gleder og overraskelser Liv Moskren Peersen og Hege Holmen har tatt turen fra Flekkefjord for å være frivillige i Lys i Mørket-aksjonen nesten en hel uke. To voksne damer på bytur men ikke for å feste og shoppe. De vil gjøre noe for folk som lider i storbyen. - Vi ser jo ikke nøden på samme måte hjemme som i Oslo, sier de to og forteller hvordan de allerede i oktober startet sin egen lille aksjon med hovedstaden som mål i desember. De samlet inn penger blant naboer og venner og kolleger, de strikket skjerf og varme klær til utdeling blant frysende gatefolk, de jobbet overtid for å få fri til å reise midt i julestria sto de her: På vakt i stallen, skjenket gløgg, snakket med folk, delte ut votter og skjerf og smilte og lo. Liv Moskren Peersen og Hege Holmen tok turen fra Flekkefjord til hovedstaden for å være stallvakter og frivillige i Lys i Mørket-askjonen til Kirkens Bymisjon. Gratis hotell hadde de også skaffet seg. En hotelleier falt for brevet fra de to sørlendingene. I konvolutten lå det en engel og ønske om innkvartering for to aksjonister fra Flekkefjord. Han tilbød gratis opphold for de to gode hjelperne! Etter noen dager med både stallvakt, utdeling av matesker for Kirkens Bymisjon og nærkontakt med gatens folk er de både glade og alvorspregede. - Vi får igjen mer tro på mennesket av dette, sier de. Vi får bekreftet at respekt for enkeltmennesker alltid er viktig. Og betydningen av varme mellom mennesker. Og at en millimeter er nok Lys i Mørket-aksjonen Festmat for fattige Utdelingen av matesker er to spesielle dager for Kirkens Bymisjon. Da kommer trengende gjester fra flere samfunnslag til Bymisjonssenteret på Tøyen og får utdelt matesken de har søkt om. Samtidig er det åpen kafe i senteret der de som ønsker kan slå seg ned og få et måltid og en prat. I år var det stor endring på menyen. Et fyldig koldtbord sto dekket, og for mange av gjestene som kan la det gå flere dager mellom hvert hele måltid, hadde det stor betydning med den ferske og gode maten. Jeg så at her var det både behov og muligheter, sa den frivillige Einar Bjørk som på eget initiativ tok kontakt med sine kolleger i næringslivet og fikk til en giverdugnad som endte i festmåltid på matutdelingsdagen. Tidligere år har de frammøte fått kaffe og småkaker. Nå ble det også næring og fest av kafètilbudet. Kafévertinne Tordis Nilsen, frivillig Einar Bjørk og kaféansvarlig Steinar Lindvig gleder seg over sterkt forbedret tilbud på matutdelingsdagen. 16 Bymisjon 1/2004

bymisjon Den stille kulturrevolusjonen side 7-9 Magasin fra Kirkens Bymisjon 1/2004 www.bymisjon.no Utsalgspris 20,-

bymisjon Den stille kulturrevolusjonen side 7-9 Magasin fra Kirkens Bymisjon 1/2004 www.bymisjon.no Utsalgspris 20,- 7320_Bymisjon_4 10.02.04 13:18 Side 1 bymisjon Magasin fra Kirkens Bymisjon 1/2004 www.bymisjon.no Utsalgspris 20,- Den stille kulturrevolusjonen side 7-9 7320_Bymisjon_4 10.02.04 13:18 Side 2 Fornuften

Detaljer

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Barn utsatt for vold Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Krisesentrenes tilbud i dag z Døgnåpen telefon for råd og veiledning z Et trygt botilbud

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt.

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 27. november 2016 Matteus 21,1-11 (Det er et fiktivt brev jeg henviser til om Aleksandra fra Romania. Historien er inspirert

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Snøjenta - Russisk folkeeventyr

Snøjenta - Russisk folkeeventyr Snøjenta - Russisk folkeeventyr For lenge, lenge siden bodde en gang en bonde som het Ivan og kona hans som het Maria i Russland, like ved en stor skog. Det var bra folk, men enda de var glade i hverandre,

Detaljer

Kirker og bedehus som arena for opplevelse og læring Øystein Dahle, KA

Kirker og bedehus som arena for opplevelse og læring Øystein Dahle, KA Kirker og bedehus som arena for opplevelse og læring Øystein Dahle, KA Barnehager med «særlige bestemmelser om troseller livssynsformål» Alle barnehager skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Så ta da mine hender og før meg frem

Så ta da mine hender og før meg frem Så ta da mine hender og før meg frem Tro og liv hos eldre mennesker med demens Sykehjemsprest Anne Jørstad Fagdag 24.11.16 Anne Jørstad! Prest i Den norske kirke! Menighetsprest i 9 år! Sykehjemsprest

Detaljer

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail:

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: ..et lite Sene-gal 28.02.2017 Møyfrid og Kristian Moskvil Mail: mkmoskvil@gmail.com Mars Da er Jøssangs vel tilbake i kaldere strøk. Det føles ganske tomt her i huset og det er ikke så rart når det stort

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

CRUX Huset oppfølgingssenter

CRUX Huset oppfølgingssenter CRUX Huset oppfølgingssenter CRUX Huset oppfølgingssenter i hjertet av Tromsø Et rusfritt tilbud for deg over 18 år som har erfaring med utenforskap. Vårt mål er å bidra til at du som deltaker på CRUX

Detaljer

Når Jesus forteller lignelsen om mannen som ville holde gjestebud, er han selv til stede i et gjestebud hos en fariseer og rådsmedlem.

Når Jesus forteller lignelsen om mannen som ville holde gjestebud, er han selv til stede i et gjestebud hos en fariseer og rådsmedlem. Preken 25. juni 2017 3. i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Prekentekst: Lukas 14, 16-24 Vi har hørt det Jesus forteller om gjestebudet. Om en mann som ville lage fest for vennene sine. Det er fint å

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Det er pappa som bestemmer

Det er pappa som bestemmer Et slitsomt skoleår er over. Nikolai har fått premie for sine muntlige bidrag, en premie han fikk på grunn av kvantiteten, ikke kvaliteten, på bidragene. Han har tatt farvel med sine klassekamerater: Helmer,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?

Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

STRATEGI FOR FROGNER MENIGHET

STRATEGI FOR FROGNER MENIGHET STRATEGI FOR FROGNER MENIGHET 2015-2018 MER HIMMEL MER JORD Kirken på Frogner - Rom for tro og tilhørighet Vedtatt på MR-møte 11/10-16 1. FLERE DELTAR I GUDSTJENESTEN OG MØTER GUD I FELLESSKAPET Høymessen

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Dette hellige påskeevangeliet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. kapitlet:

Dette hellige påskeevangeliet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. kapitlet: Påskedagspreken 2018 Dette hellige påskeevangeliet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. kapitlet: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og

Detaljer

Dagens tale 17.mai 2019 på Agnes Thorsens plass v/ Venke Knutson

Dagens tale 17.mai 2019 på Agnes Thorsens plass v/ Venke Knutson Dagens tale 17.mai 2019 på Agnes Thorsens plass v/ Venke Knutson Kjære alle barn Kjære kvinner og kjære menn. Til alle som har gledet seg til denne dagen og til alle som har gruet seg. Til deg som er frisk

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet SLUTTRAPPORT Prosjekt 2006/ 3 / 0154 Rullende livskvalitet LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Arnfinn Hansen, LHL Skjervøy Forord Prosjektet har samlet inn midler og skaffet

Detaljer

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018 Tekstlesing Ef 3,14-21 14 Det står skrevet i Paulus brev til efeserne: Derfor bøyer jeg mine knær for Far, 15 han som har gitt navn til alt som kalles

Detaljer

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste Torridalsveien Aktivitetshus Kirkens Sosialtjeneste 4 Torridalsveien Aktivitetshus Tilpasset støtte Kompetanse Vårt særpreg Brukermedvirkning Søknad om plass 7 Dagsenteret Tilbud Matlaging Fysisk trening

Detaljer

SPØRRESKJEMA ENKELTARRANGEMENT(bytt ut med navn på tiltaket)

SPØRRESKJEMA ENKELTARRANGEMENT(bytt ut med navn på tiltaket) SPØRRESKJEMA ENKELTARRANGEMENT(bytt ut med navn på tiltaket) Vi ønsker å bli stadig bedre som kirke, og vil derfor gjerne ha tilbakemeldinger på måten vi arbeider på. Vi håper du vil hjelpe oss med dette

Detaljer

Tusenbein mobil: E-post:

Tusenbein mobil: E-post: Tilbakeblikk: Hei Tusenbein mobil: 48 00 79 19 E-post: tusenbein@hansoggrete.com Januar er over for denne gang. Vi har hatt en kjekk måned med turer i nærområdet, eventyr, sang, musikk og bevegelse. Turene

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Å ta avskjed Sommerferien var over og Sandy og tvillingene skulle begynne i andre klasse. I ferien hadde tvillingene og foreldrene deres besøkt bestemoren som var syk. Sandy og Finn hadde

Detaljer

Periode referat for førskolebarna uke

Periode referat for førskolebarna uke Periode referat for førskolebarna uke 43-47. Turer: 24.10.17. Var det markering av FN-dagen her i barnehagen før vi gikk på tur. Vi var derfor med på en samling med hele barnehagen på Tigergutt. Her hadde

Detaljer

I dagens prekentekst får vi møte to tilsynelatende veldig forskjellige sider ved Jesus.

I dagens prekentekst får vi møte to tilsynelatende veldig forskjellige sider ved Jesus. Preken i Fjellhamar kirke 2. Oktober 2016 20. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund I dagens prekentekst får vi møte to tilsynelatende veldig forskjellige sider ved Jesus. Vi får møte den milde, omsorgfulle

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Opplysningsmateriale om psykisk helse

Opplysningsmateriale om psykisk helse Sluttrapport: Opplysningsmateriale om psykisk helse UngHjelp Forord UngHjelp har lenge hatt et ønske om å skape videoer hvor flere av våre frivillige kan stå frem å by på seg selv. Vi har hatt troen på

Detaljer

Barnehage Tverrfaglig prosjekt 3-6 år 2013 INDIANERNE KOMMER!

Barnehage Tverrfaglig prosjekt 3-6 år 2013 INDIANERNE KOMMER! Qmarkå FUS barnehage INDIANERNE KOMMER! KORT OM PROSJEKTET I barnehagen ble barna malt i ansiktet fra tid til annen. En ting som både gutter og jenter ville være var indianer! Personalet identifiserte

Detaljer

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN PREKEN GUDSTJENESTE Fjellhamar kirke 3. desember 2017 Lukas 4,16-22a BIBELTEKSTEN I NY OG GAMMEL DRAKT Dagens prekentekst står i Lukas 4, og jeg har lært den utenat: 16 Han kom også til Nasaret, hvor han

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

Denne boken anbefales å lese

Denne boken anbefales å lese Denne boken anbefales å lese TRENIKKENE var et lite folk laget av tre. Alle var de skåret ut av treskjæreren Eli. Verkstedet hans lå oppe på en topp med utsikt over landsbyen. Alle trenikkene var forskjellige.

Detaljer

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at DET UMULIGE BARNET Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 10. kapitlet: De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det,

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Rapport fra brukerundersøkelse Etat for psykisk helse og rustjenester, alle

Rapport fra brukerundersøkelse Etat for psykisk helse og rustjenester, alle Rapport fra brukerundersøkelse- 2015 Etat for psykisk helse og rustjenester, alle Rapport laget: 03.nov.2015 Undersøkelsesperiode: 27.aug.2015-02.nov.2015 Grupper: Svar fra åpen undersøkelse Responsrate:

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran 01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet:

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet: Joh 16,21-24, 2. søndag i advent 2018 Synes dere vi tar jula på forskudd her i kirken? Juletreet er alt oppe, men det er fordi vi skal ha to barnehagegudstjenester her allerede i morgen, og så går det

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

ERFARING FRA BRUKERINVOLVERING I SYKEHJEM

ERFARING FRA BRUKERINVOLVERING I SYKEHJEM ERFARING FRA BRUKERINVOLVERING I SYKEHJEM Hva mener vi med brukerinvolvering? Hvem er brukeren av sykehjemmet? Pårørendeveilederen, setter fokus på sterkere grad av pårørendeinvolvering. Kirkens Bymisjon

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Preken 4. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 25. januar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Da Jesus kom gående, så han en mann som var

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

Veiledningshefte til filmen MEG OG FAMILIENE MINE! en film om å være fosterbarn

Veiledningshefte til filmen MEG OG FAMILIENE MINE! en film om å være fosterbarn Veiledningshefte til filmen MEG OG FAMILIENE MINE! en film om å være fosterbarn «Jeg hadde det ikke så bra i min første fosterfamilie. Jeg savnet ord for å formidle mine følelser og jeg visste ikke helt

Detaljer

Joh 1,15-18, 3. s i åpenbaringstiden Dette hellige evangeliet står skrevet i evangeliet etter Johannes, det første kapitlet:

Joh 1,15-18, 3. s i åpenbaringstiden Dette hellige evangeliet står skrevet i evangeliet etter Johannes, det første kapitlet: Joh 1,15-18, 3. s i åpenbaringstiden 2019 Dette hellige evangeliet står skrevet i evangeliet etter Johannes, det første kapitlet: Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer

Detaljer

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER

Detaljer

Foreldresamarbeid. Sissel Semshaug mars 2019

Foreldresamarbeid. Sissel Semshaug mars 2019 Foreldresamarbeid Sissel Semshaug mars 2019 Lov om barnehager 1 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

starten på et bedre liv avrusning og motivasjon

starten på et bedre liv avrusning og motivasjon avrusning og motivasjon starten på et bedre liv MIDT I OSLO i et ærverdig hus med lav terskel holder vi til VÅR DRØM er å se mennesker starte et rusfritt liv, slå ut vingene og følge sin egen drøm! Jeg

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd

Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd Ei gang for lenge siden dreiv jeg etikkundervisning for soldater. Da prøvde jeg å få til en dialog med soldatene. Jeg ville

Detaljer

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Problemstilling? Hvordan opplever beboerne livet i et bofellesskap? Gunnar Vold Hansen 2 Datasamling 4 gruppeintervjuer med i alt 11 ansatte i 3 kommuner

Detaljer

Linn T. Sunne. Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL

Linn T. Sunne. Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Linn T. Sunne Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Margrete som ung. Skulptur laget av en kunstner som levde på samme tid som henne. I Hei, leser! Norge har vi hatt mange konger. Over 60 menn har regjert

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Fru Jensen. Sareptas afasikrukke/tekster med oppgaver

Fru Jensen. Sareptas afasikrukke/tekster med oppgaver 1 Fru Jensen Dette er Kari Jensen. Hun arbeider på et hotell. Nå bærer hun 10 håndklær som hun skal legge inn på baderommene. Fru Jensen er 45 år gammel. Hun har arbeidet på hotellet i 8 år. Hun liker

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

HØSTPROGRAM 2015 OSLO

HØSTPROGRAM 2015 OSLO HØSTPROGRAM 2015 OSLO STORBYMODELL OG SAMARBEID I løpet av vårhalvåret 2015 har om lag 100 pårørende deltatt på våre kurs og samtalegrupper. Pårørendeskolen har hatt gleden av å komme i kontakt med engasjerte

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når lyset knapt slipper inn Barn berørt av foreldres rusproblemer 1 https://vimeo.com/214148683/cfba7bdfcd 2 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

Preken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst:

Preken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst: Preken 6. februar 2017 - samefolkets dag 100 årsjubileum Tekst: 13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Mannstelefonen 2000-tallet

Mannstelefonen 2000-tallet Mannstelefonen 2000-tallet Den moderne omsorgsmannen. Linn V. B. Andersen Høsten 2014 MANNSTELEFONEN 2000-TALLET 1 Mannstelefonen Den moderne omsorgsmannen Denne teksten er ikke en forklaring og gjengivelse

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE OKTOBER 2011 Hei alle sammen! Nå står høsten for dør og mesteparten av bladene har falt av trærne og vi ser merkbare endringer i naturen bare i den siste tiden. Det er tid

Detaljer

Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Preken 1. april 2010 i Fjellhamar kirke Skjærtorsdag Kapellan Elisabeth Lund Vi har alle bilder i hodet, og smaker i ganen og følelser i kroppen fra måltider vi har vært med på. Opplevelsen av å sitte

Detaljer

BJØRNENYTT JANUAR 2014

BJØRNENYTT JANUAR 2014 BJØRNENYTT JANUAR 2014 Nytt år, nye muligheter! Velkommen tilbake etter en forhåpentligvis hyggelig og avslappende ferie! Her følger en liten evaluering av jula her på Bjørnehula: Målet for våre juleforberedelser

Detaljer

Det etiske engasjement

Det etiske engasjement Det etiske engasjement Den lille konen, Jay C. I. Norsk versjon www.littlekingjci.com Hjelp oss med å få vår lille historie oversatt til så mange språk som mulig. Oversett til din dialekt eller stamme

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Rapport fra undersøkelse. Uke

Rapport fra undersøkelse. Uke Rapport fra undersøkelse Uke 48 2017 Metode, gjennomføring og kort om respondentene < Gjennomført i uke 5 2019 < Gjennomført av Norstat, 503 respondenter fra deres forbrukerpanel < Web-undersøkelse, rekruttert

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn En studie av chat logger med barn som lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Når lyset knapt slipper inn Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli og Bente Weimand Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli

Detaljer