HUSET FORTELLER. Brigadelege Jacob Vogt. Årsrapport

Transkript

1 Årsrapport

2 HUSET FORTELLER Hei! Nå er det jeg, huset i Violgt 14 som skal fortelle historiene fra året 2011, om alt det fantastiske som skjer i og rundt meg, om alle ideene som tar form, om alle de aktive menneskene som finner løsninger, sammen. Om alle selvhjelperne, om alle de energiske skrittene over alt i huset og utenfor, om musikken, om gleden, om alt det helsefremmende og det som nesten ikke kan omregnes i penger; selv om alle skjønner at det er meget lønnsomt, nemlig; alt det forebyggende og om all omsorgen som menneskene i lokalsamfunnet får nyte godt av, inkludert meg, huset. Men la meg først se litt bakover i tid, for det er jo ingen hemmelighet at jeg har en lang historie å se tilbake på. Fra 1856 Tenk, jeg har en historie som skriver seg så langt tilbake som til Det gjelder den delen av meg som er det lille huset. Med en egen inngang fra Nils Ankers gate. Og gjett om det har skjedd mye nytt og spennende her i året som har gått!? Det er nesten så jeg lar dørene åpne og lukke seg av seg selv, i ren glede over alt som har skjedd. Mon tro hva de hadde sagt de tidligere eierne av dette lille huset, kompanikirurg Lobes, vekter Ola Madsen og fra 1861 skomaker Lars Larsen og i 1864 Ernst Suhrke, som også fikk satt opp den største delen av meg som først hadde adresse lille violstrædet. Nordsiden bydel Einar Suhrke kom som 21 åring til Norge i 1850, fra Meckelnburg-Schwerin. Han utdannet seg til arkitekt og byggmester. I Fredrikshald fant Suhrke seg en kone, Berthe og sammen fikk de flere barn, Wilhelm, Einar, Thora, Mathilde, Herman og Ernst, som sistemann født i På denne tiden var Nordsiden fullt utbygget med forretninger, næringsdrivende og enkelte offentlige institusjoner. Det var skole i Fayegården og Busterudparken var kirkegård. Det var da som nå, mye musikk i stuene i Viologt 14. Suhrkes datter, Mathilde ble en dyktig pianist og drev i voksen alder med musikkundervisning. Jeg kan også huske at i denne tiden var det en storbrann på Nordsiden. Men jeg klarte meg godt, men det var 15 hus som brant ned til grunnen i øvre del av Storgaten, Violgaten og Nils Ankers gate. Dette var i 1870 og jeg kan huske ilden som nærmet seg og den intense varmen. Brigadelege Jacob Vogt Skiftet eier I 1882 solgte Suhrke til brigadelege Jacob Vogt. Da kostet jeg kroner og den gangen var det en høy pris, men så var jeg også kjent for mine kvaliteter og ikke minst min sentrale beliggenhet. Nå var det en sønn av en statsråd som eide meg og han hadde vært lege i Christiania før han kom til Fredrikshald. Men han var også aktiv innenfor politikk og teaterkunst. Han var ofte ute og reiste og det var nokså stille hos meg den gangen, selv om jeg godt kan huske en husholderske og særlig tjenestepiken som i 1900 var 26 år og het Sophie Olsen. Årsrapport

3 Jacob Vogt forble ugift, helt til han døde i 1906, 87 år gammel. Vogt var en av landets høyeste frimurere og æresmedlem i Fredrikshalds frimurerorganisasjon og det var en god del frimurerbrødre som gikk ut og inn hos meg i årene som Vogt bodde her. Ny eier og mer liv Men i 1906 ble jeg igjen solgt, til politimester Olaf Jesper Seip. Han hadde studert jus og kom fra Norderhov. Tenk, at på denne tiden da jeg hadde min tredje eier var Fredrikhald byen med en skipsflåte på hele 133 skip og byen var en av landets største og viktigste Violgaten 14 på Wegners tid i huset skipsfartsbyer. Industriutviklingen i byen var meget betydelig. Seip hadde vært ansatt både i Kirkedepartementet og han hadde vært politifullmektig i Christiania og også vært politimester i Moss, før han ble utnevnt til politimester i Halden i Politikammeret på torvet ble bygget i 1863 og hit fikk Seip en fin spasertur fra Violgt, her han bodde sammen med kone Sigrid og de tre barna, Jesper, Jon og Karin. Tenk, i disse årene likte jeg meg. Det var igjen blitt liv og røre, med barna som lekte og lo og dessuten var det mye besøk og sosiale sammenkomster. Seip hadde god sans for representasjon og stil, og han møtte også kong Haakon og dronning Maud da de gjestet Fredrikshald i I avisen, Amta, sto det til og med skrevet; Det var en fest å se Seip når han ved høytidelige anledninger møtte opp på stasjonen. Han var som regel meget mer majestetisk enn de fyrstelige personer for hvem han gjorde honnør. Solgt til Staten Synd for meg, fikk Seip dårlig helse og flyttet tilbake til Christiania, men da han forlot Halden, solgte han meg til Staten, eller til Opplysningsvesenets Fond, for kr Og nå ble jeg en embetsbolig for sorenskriveren i Idd og Marker i mange år. Det var derfor jeg ble kalt for Sorenskrivergården og det er mange som kaller meg det fortsatt. Det er gjerne de eldre som bruker den betegnelsen. Det er også noen i Halden som går rundt og kaller meg for Mad. Da foretrekker jeg Sorenskrivergården! I hele 30 år var det flere sorenskrivere. Det er ikke så enkelt å huske dem fra hverandre. Den første var Olav August Aaset og så var det Ola Sveen og Frithjof Von Krogh, fra Det var i disse årene det ble bygget på mindre tilbygg i mur, som vi fikk fjernet i 2006 på grunn av soppangrep. Årsrapport

4 Det er mange historier jeg kan fortelle fra krigsårene. De tre sorenskriverne under krigen bodde alle i Violgt 14. At det var såpass mange er nok at NS myndighetene hadde vanskeligheter med å finne erfarne og NS lojale jurister til å besette stillinger i embetsverket. Derfor var det vanlig at unge og mindre erfarne jurister ble beordret til å fungere i stillingene i perioder. To av disse ble etter krigen straffedømt for landssvik og jeg måtte oppleve at det ble holdt beslagsforretning hos meg. Alt løsøre ble registrert, som et ledd i etterforskningen. Det var bare hushjelpen på den tiden, Solveig Johansen, som var til stede da det skjedde og forretningen ble meget grundig utført og i kjelleren registrerte man blant annet 12 tomme syltetøyglass! Da Rolf B. Wegner som skulle bo hos meg senere, som 12 åring fant en pakke med tyske skarpe mauserpatroner, nedgravd i hagen, har han som voksen angret på at han avsluttet gravingen så tidlig. hadde han gravd dypere og mer i bredden, hadde han kanskje funnet mer ammunisjon eller endog skytevåpen. Wegner fra Skien til Halden Familien Wegner, med to voksne og fire barn flyttet fra Skien til Halden i 1952 og Rolf B skrev til bestekameraten i Skien i Halden er det mange gamle rønner. Vi bor nå i den verste av dem. Moren til Rolf B insisterte på å se brevet før han fikk sendt det og etter gjennomlesingen sa hun meget bestemt til unge Rolf B at dette brevet fikk han IKKE sende. Han ble bedt om å skrive et nytt brev, med en mer velvillig beskrivelse av meg, huset, som nå skulle bli hans og familiens nye hjem i Halden og det ble gjort. Nå skjedde det saker og ting med meg. Jeg ble pusset opp både her og der. Nymalt utvendig og tapetsert og malt innvendig. Murerarbeider ble gjort og dessuten ble enkelte kjellergulv støpt om. Et omfattende rørleggerarbeid måtte utføres og snekkerarbeid som blant annet resulterte i modernisering av kjøkkenet. Det var en aktiv og trivelig tid med mange håndverkere og kjøkkentrappa ble brukt av Wegnerbarna, som også hadde en egen barnegarderobe her. Mange guttestreker Søskenene Wegner i den nye bakgården i Violgaten 14 i 2006 Rommene mine ble virkelig tatt i bruk og det var igjen liv og leven og ikke så rent få guttestreker. Kjelleren var også igjen blitt rom med aktiviteter og her var det rom for klesvask, rullebod, boder for oppbevaring av ved og annen brensel, oppbevaring av poteter og andre grønnsaker, syltetøy og hermetikk, osv. Et av de mindre rommene fikk Rolf B disponere som snekkerverksted. Årsrapport

5 Det var til og med plass til ekstra overnattingsgjester i kjelleren og fru Wegner hadde et arbeidsrom eller høire-kontor som hun kalte det, på tiden da hun var medlem av Halden bystyre og satt i formannskapet. Det var en vannpost som sto i hagen min på den tiden og haven var omgitt av høye plankegjerder og de som kom inn gjennom den gamle og tunge treporten ble møtt av en grønn og fruktbar oase, med frukttrær og et stort og vakkert tulipanbed, som guttene i familien en gang hadde etterlatt seg med spjelkede tulipaner, etter fotballens herjinger. Ved hjelp av fyrstikker og sytråd ble hver tulipan spjelket. Førstehjelp hadde guttene lært på speider`n. Wegnerbarna spilte også piano, til bestemte tider. Husets størrelse innbød til selskaper og sammenkomster og familien levde her fram til barna flyttet ut og til 1968 da sorenskriver Wegner var blitt pensjonist og flyttet til Oslo. Rolf B flyttet ut i 1960 og broren Jens- Sveinung i Etter at staten overtok eiendommen i Violgaten 14, har det lille huset vært brukt til kontorer for Biltilsynet (den gang Statens bilsakkyndige) og Halden arbeidskontor holdt til der. Rolf B Wegner fant den gamle bakerovenen i kjelleren (innfelt). Den er nevnt i branntaksten fra 1865, men har vært murt igjen i mange år. Kommunal I 1969 ble jeg solgt til Halden Kommune og prislappen var nå blitt Først ble jeg tatt i bruk som skolebygning. Fra 1970 til 73 var det tysk og engelskundervisning og for lærerne og elevene som hadde tilhold her, fordi det var blitt for fullt på skolen, innebar det dager med mer frihet, det vil si, de organiserte skoledagen på sin måte og tok frikvarter når det passet inn. Etter tre år flyttet de inn i moderne skolebygning på Remmen men de som var elever hos meg synes de hadde en fin tid med mange fordeler. Ja, nå har jeg tatt dere med på mye gammel historie og før jeg avslutter må jeg også fortelle at jeg ble brukt til kommunal ungdomsklubb i årene fra 1976 til Da skjedde det mye oppussing og ekstra mye maling. Det som var det spesielle var at kjelleren ble så populær blant ungdommene. Det var der det skjedde, mens de ansatte og brannvesenet som var stadig på besøk, passet ekstra godt på. Men de som var hos meg i disse årene tilpasset seg lokalene og her var det fullt trøkk og mye action. Jeg fikk mange nye farger, både oransje, blått og svart var dominerende. Ny tid Men nå skal jeg snart gå tilbake til det året som jeg skal snakke om i denne rapporten, Etter at Frivilligsentralen flyttet inn i 2004 har det skjedd en god del. De første årene var det jo mye usikkerhet, med bare en og en måned om gangen og senere avtale om bruk for ett år om gangen. Årsrapport

6 Jeg visste aldri om de skulle bli værende eller ikke. Det handlet så mye om parkeringsplasser, parkeringshus eller ikke, hva jeg skulle brukes til eller om jeg skulle selges på nytt. Men heldigvis var det mange som så at jeg kunne by på så mye, med all min erfaring og all min sjel og sjarme. De som kom nå, med Frivilligsentralen, så også at jeg ikke hadde det så bra på alle områder og det var jammen godt at det igjen ble utluftet i kjeller og på loft. Nå har også taket mitt blitt tettet og rommene har igjen blitt lyse og fine. Jeg er ren og ryddig og med tiden har jeg fått nye malingsstrøk, både innvendig og utvendig. Jeg står og skinner om dagen og gleder meg over musikk og levende mennesker som tar meg i bruk, for det er helt riktig som noen har sagt; hus trenger folk. Men folk trenger også hus. Jeg har blitt en viktig møteplass for mange mennesker som bor i Halden og det er jeg glad for. Mye omsorg Bakgården i juli Og maken til folk som jeg har fått til å passe på meg, skal man se lenge etter. Hit kommer mennesker som kanskje ikke har det så godt, på flere måter, men fordi jeg er meg og Frivilligsentralen er et godt møtested mellom mennesker, er det mange som bretter opp ermene og tar i et tak, med både malekost og hageredskap og derfor kan dere se at jeg har det så bra. Og så har jeg fått så utrolig mange venner og mange som kommer innom her og registrerer seg som frivillige sier at de også får mange venner. Og ikke bare et sosialt nettverk, men her får man også mer kunnskap, om emner som interesserer en. Samarbeid, organisasjonslære, demokratiske prosesser, praktiseres daglig. Vedlikeholdsarbeid og undringsarbeid er også noe som mange er opptatt av. Noen øver på norsk, for de som trenger det, eller lærer spansk, for de som vil det. Men det er også mye mer; som å se og diskutere filmer, spise frokost sammen, danse linedance, eller være med når noen trenger litt hjelp i hverdagen, en arm å holde i på vei til et legebesøk, en og gå en tur sammen med, en å sitte ned sammen med og ha god tid til en prat. Helsefremmende Her kommer jeg tilbake til det som du nesten ikke kan få kjøpt for penger. Så kostbart er det og lønnsomt! Det har nemlig en dypere verdi. Det er det som heter; forebyggende, eller helsefremmende, som jeg liker å kalle det. Det kan like gjerne være å forberede og lytte til en klassisk konsert eller å lage mat sammen. Årsrapport

7 Ulla, Izolda og Irina koser seg på Helt Halv Tolv, allsang og levende musikk Å ha noe å gjøre hver dag. Å ha noen å være sammen med hver dag og gjerne noen å være glad i. Det er det jeg hjelper til med. Jeg må ha det i meg. Å komme hit til meg, kan utgjøre en stor forskjell, for både enkeltmennesket og hele lokalsamfunnet, er det mange som sier og har erfart. Det heter visst å bry seg. Å bry seg om. Jeg husker at Gro snakket om nabokjerringa, hun som brydde seg. Nå har også Jens begynt å snakke på samme måte, om den digitale nabokjerringa. Hun som også skal bry seg om hva som foregår på nettet. Men hun kan like gjerne være en han! Og her hos meg, er det heldigvis mange som bryr seg, både hun og han. Det kan være at de bryr seg om at de selv og de som bor i Halden skal få det enda tryggere og triveligere. Derfor er det noen som er ute og går på enkelte kvelder i gatene og har på seg gule vester og er natteravnere. Noen reiser rundt og sørger for strøbokser med singel til de som trenger det når det er glatt ute. Det er også noen som stiller opp hver uke og er sammen med barn og unge som strever litt med å få gjort alle leksene. For det er så høye krav og store forventninger til så mange i samfunnet. Alle skal bli best og størst og flinkest og raskest. Men det går jo ikke an at alle kan bli nummer en. Noen må bli nummer to og tre og fire og nummer 17 også. Og det Bjørnulf og Abdulai på leksehjelp kan også være vanskelig å få til. Og derfor trenger mennesker hverandre, til å støtte hverandre, hjelpe hverandre og ikke minst rose hverandre. Ros Her hos meg er det godt å høre at det er så mange som får ros. For eksempel er det viktig at alle som stiller opp som frivillige, får ros. De kan gjerne få roser og andre blomster av og til også. Det skal ofte ikke så mye til, for å gjøre hverandre glade. Å få en takk, å gi en takk, å få til noe, å mestre, er det som betyr noe, for alle. Årsrapport

8 Her har nettopp noen fått ros og blomster under julesamværet for frivillige som samlet nær 80 mennesker i Violgt 4. desember. Ordfører Thor Edquist delte ut årets privillig-pris til Lita Engebretsen og Izolda Sonisvili Sånn er livet Her hos meg, er det mange grupper som møtes som heter likemannsgrupper eller selvhjelpsgrupper. Det er mennesker som har noe til felles og som de ønsker å jobbe med, sammen. Noen kan være triste og kjenner på mye sorg og savn. Noen har en uro, eller har opplevd tap, sykdom eller andre vanskelige situasjoner. Ingen kan gå i gjennom livet uten at det oppstår rifter og sår. Noen sår vil gro raskt, andre vil det ta lang tid å bearbeide og komme over. Per Anders Nordengen, har sammenlignet livet med et stigespill. - Det er umulig å komme gjennom det uten å ramle ned og starte forfra noen ganger. Prøv et stigespill så får du erfare det selv! Livet kan være som et stigespill, sier Per Anders Nordengen I grunnen er det mange som kommer til meg, som har skjønt akkurat dette og som stadig prøver å sette seg i sitt eget livs førersete og forsøker å styre livet i den retning man selv ønsker. Det er alle de som jeg heier på. Mine helter som jeg liker å kalle dem. De heltene kan like gjerne melde seg til tjeneste her hos meg, ved å ordne på kjøkkenet og ta ansvar andre steder, på så mange slags arrangementer og møter. Det er disse heltene eller ildsjelene som sørger for at Blindeforbundet, Lions og allsangaktiviteten Helt halv Tolv kan invitere til fellesskap. Det er takket være de samme ildsjelene at internasjonale grupper møtes til matlaging og temamøter og at det er besøksgrupper og leseombud rundt omkring på institusjonene. Det er også disse ildsjelene som inviterer til konserter og dugnader og stiller opp på kort varsel når det er behov for ledsagertjeneste til legebesøk, eller som besørger kurs, opplæring og lunsj for seniornettklubben og malegruppa, Solveig Odden og Arna Ødegaard på blant annet. dugnad for allsangen Årsrapport

9 Ellen Rosseland Hansen og Kari Megrund er dugnadsvakter for operaen i juni Meningsfylt Tenk, at det også er så mange som gjennom hele sommeren stiller opp som dugnadsvakter når det skal synges både opera og allsang og ikke minst sykles, i Grenserittet! Med et stort nettverk blant organisasjoner og grupper og 290 registrerte frivillige og hele 65 av dem som også er aktive gjennom hele sommeren, er Frivilligsentralen en viktig samarbeidsplass med mange involverte. Ved hjelp av de samme ildsjelene er vinduer vasket i kjære kulturbygg, løv er raket i private hager og vafler er stekt på så mange slags hyggekvelder. Forfattere er invitert og har presentert sine bøker, diskusjonskvelder er forberedt og gjennomført, luer er strikket og gitt til pasienter, mine mange rom er malt og tatt vare på, guidede turer er gått på stier og gater. Bøker fra Biblioteket har funnet nye lesere, gamle sanger er sunget om og om igjen. Til og med en audition for å være med på allsangkor har vært arrangert i mine stuer. Det er bra å ha et flygel og ekstra fint er det å kjenne mange som kan spille på det! Nils Petter Hauge og Svein Norheim på loppemarked for TV-aksjonen i oktober forberedelser og oppgaver som skulle løses og fordeles. Loppemarkedet og kakeauksjonen for TV innsamlingsaksjonen ga resultater og åpen dør på Julaften ble et arrangement fylt av hjertevarme og glede. Aleneforeldre har møttes til turer og aktiviteter. Her har det vært blues- og rockekonsert, vise- og klassiske konserter. I tillegg har det vært mange markeringer og hyggetreff, filmkvelder og seminarer. Det har også vært en stor konsert med to flotte musikere i teateret i mars, som markerte både kvinnedagen og åpningen av jazzrommet. Internasjonal Kvinnegruppe var arrangører og som på alle arrangementer var det mange timer Kjeller og Loft Det har blitt vasket og ryddet, sortert og kastet, også på kjeller og loft. Gulvene vaskes nå fast en gang hver uke av Elite. Gardiner har vi både fått og kjøpt. De er sydd, vasket og hengt opp og nye møbler som er gitt av blant andre Halden Arbeiderblad, etter deres flytting fra torget til brygga har funnet sine nye plasser her hos meg. Mange frivillige ildsjeler har gjennom hele året har tatt vare på meg, fra topp til tå. Det er alltid noen omsorgspersoner som gjør så godt de kan for at jeg skal trives og ha det bra og jeg tror også at det oppleves positivt for dem som er aktive. Årsrapport

10 Men, helt ærlig, noen ganger kan jeg bli litt lei og det er når de som kommer, ikke helt forstår hvordan alarmen virker. Det kan være at noen ikke helt ser forskjell på rødt og grønt, eller at de har det så travelt at de ikke tar seg tid til å titte. Det hender at det uler noe forferdelig høyt, bare fordi en slår på alarmen, selv om en annen er inne og alarmen allerede er avslått, og da blir det litt tull og noen må ringe en alarmsentral og der svarer de i Moss og vet ikke helt hva de skal tro, og det sier de også, til den daglige lederen hos meg, som svarer så godt hun kan, med at det var en liten forglemmelse og at - neida, her har det ikke skjedd noe innbrudd, bare en som ikke helt visste, eller skjønte, eller som trodde osv Og det er da de svarer at - de vet ikke helt hva de skal tro og det er jammen på tide å oppdra disse menneskene som har nøkkel og at det nå må skjerpings til!! Så det betyr at alle de betrodde nøkkelpersonene må virkelig skjerpe seg og bli venn med alarmen og Bjørg Jørgensen ordner opp etter vannlekasjen i juni alarmsentralen! Det er jo så mange nøkkelpersoner. Det er dem som styrer og ordner og har ansvar for aktivitetene og møtene som foregår. Noen er her fast en gang pr uke, for eksempel Sjakklubben. Andre har spesielle øvingsdager og bruker lokalene annenhver uke eller sjeldnere. Men alle som har en egen nøkkel, vet selv når de skal bruke den. Det er utarbeidet egne avtaleskjema for utlån av nøkkel og framover må nok rutiner for hvordan alarmen fungerer gås grundigere gjennom. Pågangen er stor for å bruke lokalene og det er kun foreninger, ideelle organisasjoner og grupper med frivillige som kan låne lokalene til en rimelig pris. Karin Lykke-Seest under åpningen av jazzrommet, omgitt av familie og venner Jazz i lille huset Dere husker jeg innledningsvis fortalte om det Lille Huset, med inngangen fra Nils Ankers gate og at det her har skjedd en stor forandring i året som har gått. La meg da først starte med å presentere Karin Lykke-Seest. Hun er en, som for mange i Halden, er kjent som kante Karin og svært mange har lært å spille piano hos henne, på musikalsk barnehage og som privatelever. 13. mars fylte Karin 75 år og da hun i alle år, har vært både en musikkelsker og en musikksamler av jazzmusikk, sammen med sin mann Beppe, valgte hun å plassere hele samlingen med over 1500 LP-plater til meg, og Frivilligsentralen. Årsrapport

11 Hjemme var den kun til glede for meg selv, her i dette huset, vil flere kunne få oppleve musikken og samlingen, mente Karin og dermed ble det tidligere kontoret til daglig leder omgjort til et jazzrom. Musikken er i fokus. Nytt musikk-anlegg ble innkjøpt, også høyttalere montert i stuen, slik at det også er mulig å lytte til platene herfra. Musikkelskere, enkeltpersoner, grupper og foreninger låner jazzrommet for møter og musikklytting. Det er arrangert musikkquizzer og andre møter her og det foreligger flere konkrete planer om musikkverksteder for både barn og voksne i tiden som kommer. Med innredningen av jazzrommet ble det mer oppussing i flere rom i det lille huset og daglig leders kontor har nå blitt utvidet med god møteplass, nye vinduer og egen inngang. Karin Lykke-Seest og Kari Aabol hygger seg i jazzrommet I det internasjonale året for Frivillighet, 2011, har vi latt frivillige og besøkende til huset, signere på vår egen duk, deretter har navnene blitt brodert av Bjørg Jørgensen og slik ser vår fantastiske duk ut i dag. Her kan vi lese og huske personer som har medvirket på så mange ulike former for samarbeid og frivillig innsats. Årsrapport

12 Sorg Livet er skjørt og sårbart. Kun en bokstav skiller i alfabetet mellom lykke og ulykke. Like lite kan skille i virkeligheten. Vonde hendelser, ulykker, sykdom og tap kan ramme brått. Dette året fikk vi merke at Halden-samfunnet og hele landet måtte gjennom en tragisk hendelse som rammet hardt og brutalt. Å være tilstede og gi omsorg har preget tiden etterpå, også her hos meg, huset i Violgt, som har vært et godt møtested der det har vært tid for både tårer og latter. Gråt når du trenger det og le når du kan. Å klare å legge merke til og nyte det gode i livet selv om mye er vondt og vanskelig, kan være tøft nok, men som i sangen Svantes lykkelige dag, heter det; Livet og gleden og lykken er ikke det verste man har og om lidt er kaffen klar. I alle år har Frivilligsentralens motto vært Gode venner er godt miljøvern for kroppen og med en lyttende venn ved din side som har god tid til en kopp kaffe og kanskje litt fersk ostemat, vil selv livets enkle gleder, gi livsgleden en sjanse selv om ikke alt er på topp i livet. Oppklarende På spørsmålet om hva slags tilbud man kan få på Frivilligsentralen, er svaret at her er det ikke noe tilbud å få, men heller; hva slags tilbud du vil gi, hva du selv kan bidra med! Prinsippet om at ved å gi kan du også få, er gjeldende og derfor er det ikke et sted der man kan forvente å bli aktivisert av andre. Sosialt og kulturelt I tolv måneder har sosiale og kulturelle aktiviteter vært en del av limet som det så fint heter når man beskriver hva som er essensielt for innbyggernes utvikling og forhold til lokalmiljøet sitt. Det er dette limet, de sosiale og kulturelle aktivitetene, som i stor grad fremmer det som er bra for folkehelsen; gode opplevelser, aktiv hverdag, mer omsorg for hverandre, trygghet, trivsel, tilhørighet, vennskap og mangfold. Ester M Jensen fra Malegruppa, som møtes på Frivilligsentralen. Her et bilde fra juleutstillingen. Årsrapport

13 Ansvar Sammen med daglig leder, Wenche Erichsen i 100% stilling er det et styre som er aktive og ansvarlige for planer og regnskap. Det er avholdt fire styremøter i Nils Vattekar, styreleder (Fredriksten Rotary) Ann-Kristin Grødahl, Frivillig (nestleder), Reidun Ingerø, styremedlem (Fagforbundets Pensjonistgruppe) Erling Gûnther, styremedlem (Tempelridderordenen Gyldenløve) Terese Engedahl, styremedlem (Frivillig) Vara: Kari Megrund (HumanEtisk Forbund), Placide Gnaly (Frivillig) Tor Hveding (Kiwanis) Valgkomiteen består av Tordis Hammervoll, Bjørn Ramstad, Reidun Hartviksen og Leif Johannesen Noen av de som ble valgt på årsmøtet i Foran fra v. Nils Vattekar, Kari Megrund, Reidun Ingerø, Erling Günther. Bak fra v. Reidun Hartviksen, Tordis Hammervoll, Bjørn Ramstad. Flere fra styret har medvirket på årets konferanse for Norges Frivilligsentraler, september i Kragerø. Wenche Erichsen er også i 2011 nettverksleder i det Ytre Nettverket for Frivilligsentralene i Østfold. Nettverket består av daglige ledere ved foruten Halden; Moss, Rygge, Rakkestad, to sentraler i Sarpsborg, tre i Fredrikstad og Hvaler (som etter kommunestyrets vedtak, ble nedlagt jan-2012). Wenche er, som nettverksleder med i Basisgruppen for Frivilligsentralene i Region 2, som blant annet er arrangør av den årlige regionkonferansen. Region 2 består av alle frivillig-sentralene i Aust og Vest- Agder, Telemark, Vestfold, Oslo og Østfold. Wenche sitter også i Kommunikasjonsgruppen for Norges Frivilligsentraler, som i et mandat fra Kulturdepartementet skal bidra til å gjøre mer kjent og synliggjøre arbeidet som gjøres av Frivilligsentralene på landsbasis. Gruppen består av seks daglige Terese Engedahl og Nils Vattekar på regionkonferansen i Kragerø i september. ledere, fra Beiarn i Nordland, Trondheim, Kongsvinger, Kvinesdal og Sandnes og altså Halden. Årsrapport

14 HVA SKJER? Formidling av sosial frivillig innsats Foreningsservice Selvhjelp Enesamtaler Nettverksskapende aktiviteter Kulturelt integreringsarbeid Frivilligsentralen er tilknyttet Enhet for kultur og idrett i vårt økonomiske og administrative samarbeid med Halden kommune. De holder til i Tollboden. Hvem kontakter Frivilligsentralen Private, enkeltpersoner. Mange ønsker å melde seg som frivillige, tilby kontakt og ressurser, få hjelp til å komme i kontakt med andre for hjelp, eller å få kontakt med en gruppe, selvhjelp- eller likemannsgruppe for eksempel, eller å få kontakt med en forening, organisasjon, eller være med i en aktivitet. Stikkord: Fellesskap og integrering. Foreninger, organisasjoner, bedrifter. For samarbeid om enkeltoppdrag og prosjekter. Som for eksempel, dugnader, kurs, temamøter, avislesingsgruppe, kulturnatt, matlagingsprosjekt, tur og trim, m.m. Kurdisk kulturforening, Somalisk Forening, Demensforening, Helselag, Lions, Halden Kulturråd, Blindeforbund, Trafikkskaddes landsforening, Angstringen, Rotary, Røde Kors, Sjakklubb, juridisk rådgiving etc. Helse og Sosialetaten i kommunen, hjemmesykepleiere, kartlegging- og koordinerende enhet. For forespørsler om ulike hjelpe- og støttetiltak på vegne av klienter, beboere og pasienter. Først og fremst ledsageroppdrag til både sykehus og legesentre og tannhelsetjeneste. Men også forespørsler om besøksoppdrag, turvenner og praktiske tiltak. Det innledes et samarbeid, med oppfølging, i enkelte av besøksoppdragene. Årsrapport

15 Eldreinstitusjonene i kommunen, sykehjem og omsorgsboliger. For forespørsler og samarbeid om arrangementer, turer, hyggekvelder og ulike besøksgrupper blant annet. Toril Brekke i Lesesalongen i Konservativen, foreviges av HAs utsendte. Kulturenheten i kommunen. Samarbeid med Biblioteket om Boka Hjem, Leseombud og Kulturnatt. Samarbeid om tilrettelegging for den Kulturelle Spaserstokken og diverse annet. Samarbeid om prosjektet Lesesalongen, med fokus på litteratur og forfattere i Konservativen. Skole og oppvekstenheten. Sentral og Teknisk enhet i kommunen. Samarbeid om Natteravnene, om Leksehjelp, utplassering av elever i enkelttimer og i prosjekter, Politirådet, TV-innsamlingsaksjonen, bevaring og oppussing av eiendommen, Violgt 14. Styringsgruppa for natteravnene Fra v. Jon Ola Brevig Fredriksten Rotary, Nils Vattekar styreleder Halden Frivilligsentral, Eva Lexander FAU, Jane Susann Pettersen foreldre, Stein Wilhelmsen Halden kommune Sykehus, rehabiliteringsavdeling/behandlingsorganisasjoner/sentre, private behandlere og advokater. Forespørsler om å bistå mennesker i ulike livssituasjoner og med ulike utfordringer. Samtaler, praktisk hjelp, nettverksbygging. Årsrapport

16 Østfold Kulturproduksjon, Café de Consert, Opera Østfold og Det Norske Blåseensemble. Samarbeid om konkrete kulturprosjekter, kulturnatt i Halden flere konserter og dugnadsoppdrag. Karl Erik Solgård, prosjektleder for Østfold Teaters jubileumsforestilling Play Pause Record, som gjestet Brygga Kultursal i oktober Østfold fylkeskommune, videregående skole. Samarbeid om dataopplæring for seniorer, leksehjelp og Østfold Teater. Allsang på Grensen, Allsammen og Grenserittet og andre kulturarrangører. Samarbeid om planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av dugnader. Banker/Næringsliv. Økonomisk samarbeid. Besøksgruppene ved Frivilligsentralen mottok Halden Sparebanks ærespris for humanitært arbeid i Verdifullt og viktig samarbeid for å få flere til å spille på lag blant de som har anledning til å gjøre en forskjell i mange saker. For en del av prispengene fra Halden Sparebanks Ærespris, reiste Besøksgruppene til Det norske teatret i desember. Her så de stykket Evig ung, med blant andre Anders Rogg og Charlotte Frogner. Årsrapport

17 Media/Halden Arbeiderblad og Radio Prime. Samarbeid om enkeltsaker, med foto, tekst, tips og nyhetsformidling. Verdifullt og viktig med et godt forhold til lokalpressen for å få belyst små og store saker som har betydning for lokalsamfunnet. Organisasjoner og institusjoner. Forespørsler fra hele fylket om musikk og sangbesøk fra grupper og enkeltpersoner tilknyttet Frivilligsentralen. Piano, sang, trekkspill og Visegruppa Kriminalomsorg i Frihet. Samarbeid om klienter som utfører samfunnsstraff eller er i arbeidspraksis fra fengselets overgangsbolig. Pårørende. For forespørsler om praktisk hjelp og besøksordninger til mange eldre eller syke som bor alene og har pårørende som bor langt unna. Helsestasjonen/Barnevernet. Samarbeid om igangsatte oppdrag for barn og barnefamilier. Nettverksarbeid. Grupper, NAV og enkeltpersoner. For samarbeid om igangsatte aktiviteter og utlån av lokalene i Violgt 14, for samtalegrupper, likemannsgrupper, hobby etc. Merkedager både i sorg og glede i året som har gått: Oddny Brudvik, Frivilligsentralens første styreleder, fra HEF og aktiv SVpolitiker, mangeårig deltaker i hobbygruppa, fylte 90 år! Hurra! Et skattekammer, Jazzrommet åpnet og Karin Lykke-Seest fylte 75 år og samme kvelden arrangerte Frivilligsentralen og Internasjonal Kvinnegruppe Blueskonsert i teateret, med Rita Engedalen og Margit Bakken Hot Club de Ed med Geir Arne Westby i spisen holdt en forrykende konsert i Whiteboxen. Stappfullt, dansende og godt voksent rockepublikum! Aksel Kolstad, Rolf B. Wegner sammen med Pytt i Panne i Brygga Kultursal. For den Kulturelle Spaserstokken Kjell Jensen døde etter en tids sykdom. Kjell var aktiv som frivillig og satt mange år i Frivilligsentralens styre. Juni og juli Mange dugnadsoppgaver for operaen Carmen og Allsangen på festningen Årsrapport

18 3. 7. Grillfest, barneleker og historiefortelling i frivilligsentralens bakgård Jordbærfest på Halden Sykehjem Frivilligfest på Lynetten og tiden etter: Sjokk, sorg og fortvilelse. Men også samhold, håp og nærhet. Interimstyret, eller "arbeidsgruppa" som de selv kaller seg; i sofaen fra venstre; Arna Ødegaard, medlem i arbeidsgruppa/styret Dag Buckholm, "kunstnerisk ansvarlig" i gruppa, Eva Helseth Sætre, kontaktperson(leder) i gruppa, Peder Fallebø, medlem i gruppa, Reidun Hartviksen, ansvar for medlemsregistrering, sekretær i gruppa. Bak fra venstre; Terje Nohr, medansvarlig for program/kurs, Bjørn M. Jensen, program/kursansvarlig. August Oppstart av Halden Seniornettklubb To glade gutter; Rolf B Wegner og Aksel Kolstad, henholdsvis konfransier og underholder på Frivilligsentralen i september 5.9. Aksel Kolstad og Rolf B. Wegner sammen på Frivilligsentralen Årsrapport

19 En kvintett fra Det Norske Blåseensemblet, hadde konsert under Kulturnatta i gamle Konservativens andre etasje Kulturnatt Seniorsurfedagen. Samarbeid med elever på Porsnes Utdeling av ærespriser med festaften i Fredrikshalds Teater Malegruppa inviterer til utstilling. Tordis Johansen og Alfhild Jensen på Frokostklubb i oktober og november Alfhild Jensen døde, mangeårig frivillig. Alfhild var en sentral person som tok del i svært mye av virksomheten på Frivilligsentralen Samvær for frivillige og utdeling av Frivilligprisen for 2011, ved ordfører Thor Edquist, forestillingen Norah Lange med Liv Frengstad, cello, Hanne Knudsen, flamenco og Signy Sandsberg, skuespiller Oppstart av ny Besøksgruppe på Søsterveien omsorgsboliger Åpen Dør Julaften. Onkel Tuka, sammen med mange andre artister, stakk innom Bakgården Restaurant for å underholde Husets på stemme Åpen dør forteller Julaften. Årsrapport

20 Husets «stemme» fortsetter Jeg har nå for lengst, innfunnet meg med at det er den voksende frivilligheten og de kreative og mangfoldige frivillige som regjerer hos meg og håper det vil vare lenge. Jeg, huset, ser nå virkelig fram til en fin sommer og flere jubileum som kommer, om to små år, i 2014, er det et nasjonalt jubileumsår for det historiske Halden, med sin festning og historie, har mye som skal fram i lyset dette året og jeg håper og tror det skal bli en byfest for alle som også jeg blir en del av. I det samme året er det også et mindre jubileum, som må markeres. Da har nemlig Frivilligsentralens daglige leder vært ansatt i 15 år! Historien om hvordan den nåværende styreleder, Vattekar, har hatt litt av ansvaret for akkurat det, må dere få ved en senere anledning. Men det er også et jubileumsår for byen vår, i 2015 som skal feires og jeg regner som sikkert at det skal bli mye å gjøre for meg og alle mine frivillige også i tilknytning til dette. Jeg må innrømme at når det utpå kvelden blir stille og rolig, lysene senker seg og bare månen skinner inn gjennom vinduene, så tenker jeg igjen på gamle tider og jeg blander nok litt sammen det som skjer i dag, med tidligere tider, men mye vakkert er det å tenke på. Jeg hører barnesanger og folketoner. Jeg hører Beethovens symfonier for klaver og strykekvartett. Det kan være nåtidens musikere, men kanskje det er minnene om Reissiger og hans miljø. Frierdrich August Reissiger, fra Tyskland som døde i Fredrikshald 1883, 73 år gammel. I tiden som han levde her, fra 1850 spilte han en sentral rolle i festningsbyens musikkliv, både som dirigent for Sangforeningen og organist i kriken. Han var også komponist og de fleste av hans mer enn 60 mannskorsanger ble komponert i Halden. Reissiger var også ansatt ved Christiania teater i ti år og her innstuderte han 33 operaer og komponerte og arrangerte en god del scenemusikk. Reissiger var nok en som kan ha vært her i Violgt 14 og kanskje man da fikk høre utdrag av Den norske Sjømand (tekst Bj Bjørnson) eller Seterjentens søndag (tekst Jørgen Moe) arrangert for mannskor og piano. Eller blander jeg nå med de glade musikantene fra vise og folkemusikkgruppa Pytt i Panne som øver hos meg i dag? Det var forresten Oscar Borg som overtok alle Reissigers Friedrich August Reissiger, tysk norsk komponist og kapellmester. Bodde i Fredrikshald fra 1850 til sin død i stillinger innen sang og musikk i Halden. Han var gift med Bertha Loeve. En annen Berthe, eller helt korrekt Berthe Amalie Alver, senere mer kjent som Amalie Skram kan også gjerne ha besøkt Violgt 14 i en periode på 1800 tallet. Sammen med Alexander Kielland og Jonas Lie, skapte Amalie Skram en ny romanform, som ga plass for en kritisk fremstilling av ytre sosiale forhold så vel som det indre livs hemmeligheter. Amalie Skram debuterte i 1885 med Constance Ring og utga ca 20 romaner, noveller og to skuespill. Årsrapport