Årsmelding. Helgeland SKOGSELSKAPET HELGELAND. Foto: Olav Pettersen.

Transkript

1 Årsmelding 2014 Foto: Olav Pettersen. Helgeland Skogselskap 41 SKOGSELSKAPET HELGELAND

2 INNHOLD Velkommen til årsmøte Valgkomiteens innstilling...3 Bjarne Haug minneord Formann har ordet Organisasjonen Årsmøtet Alstahaug Planteskole Eiendommenes drift Lære med skogen Barskogene våre - i fortid og fremtid Årsberetning Regnskap Gunnbjørn Mortensens fond...33 Revisjonsberetning for Statistikker

3 Helgeland Skogselskap stiftet 23. juni 1905 Beretning for 2014 Motto: «Vi vil skogkle Helgeland» Formål: Helgeland Skogselskap har som formål å fremme forståelsen av skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk.

4 VELKOMMEN TIL ÅRSMØTET 2015 som arrangeres lørdag 29. august 2015 på Laksforsen Turistcafe, Trofors i Grane kommune PROGRAM: Kl Kl Oppmøte med kaffe Årsmøteforhandlinger Faglig del: Forsøksfelt Nedre Laksfors v/gisle Skaret Ekskursjon Ca. kl Middag Årsmøtet er åpent for alle interesserte. Vi ønsker påmelding til tlf , eller e-post: post@helgeland-skogselskap.no innen 21. august. VEL MØTT! Halvar Gaustad formann Omslagsbilde: 2 Rødgrana fra Dunderlandsdalen, «Picea Radikalis Johansigrana». Foto: Olav Pettersen.

5 Valgkomiteens innstilling Styremedlemmer: Velges for 3 år: På valg: Jorit Bratteng Aanes, Vefsn Valgkomiteens forslag: Ragna Gunn Bye, Leirfjord På valg: Halvar Gaustad, Rana Valgkomiteens forslag: Gjenvalg Varamedlemmer: Velges for ett år: På valg: 1. varamedlem: Knut Skorpen, Vefsn 2. varamedlem: Trond Nordås, Rana 3. varamedlem: Lise Hjelmseth Valgkomiteens forslag: 1. varamedlem: Olav Oldernes, Hemnes 2. varamedlem: Tina Brennbakk, Hattfjelldal 3. varamedlem: Gjenvalg Styreformann: Velges for ett år: På valg: Halvar Gaustad, Rana Valgkomiteens forslag: Gjenvalg Nestformann: Velges for ett år: På valg: Jan Jenssen, Brønnøy Valgkomiteens forslag: Gjenvalg Revisor: Velges for ett år: På valg: Ernst & Young AS Valgkomiteens forslag: Gjenvalg Utsendinger til DnS Landsmøte Valgkomiteens forslag: Formann og/eller sekretær Åge Mastervik (s) Steinar Hansen (s) Erlend Krutnes (s) Formann 3

6 Bjarne Haug til minne Bjarne Haug døde 20. mai Han var født 25. mai 1941 i Kreklingan i nåværende Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Bjarne Haug kom til å få sin arbeidsdag i hele 21 år som fylkesskogmester i Nordland med kontorsted Mosjøen. Hit kom han sammen med kona Liv og dattera Tone Helen sommeren Bjarne vokste opp i et miljø hvor jord-, skogbruk og fiske betydde svært mye. Han var tidlig med i mange praktiske arbeider, og dro nytte av dette senere i livet. Faren Birger drev fiske og tømmersleping i fjordene på Sør-Helgeland og Ytter-Namdalen for sagbrukene der. Etter Statens Skogskole i Steinkjer arbeidet Bjarne som skogtaksator i Det norske Skogselskap. Da kom han mye rundt på enkelteiendommer, også på Helgeland. Skogtaksasjon er et svært viktig fagområde som gir god innsikt i ulike sider av skogen og skogbruket. Ei tid var han også tilsatt i Bindalsbruket, Terråk. Skogutdannelsen fortsatt på Norges Landbrukshøgskole, Ås hvor han var ferdig forstkandidat i Skogsvegbygging og ny teknikk i skogbruket sto i fokus da han begynte sitt arbeide i Nordland. Dette var noe fylkesskogsjef Arne Asla og andre var svært opptatt av. Han ble den første tekniske fylkesskogmester i Nordland, og satte skikkelige spor etter seg. Utfordringene var mange og sammensatte. For å få resultater var han avhengig av et godt og nært samarbeide med lokale skogfunksjonærer og skogeiere. Midt i 1970 årene ble alt skogareal taksert i Bindal kommune. Her var han satt på som prosjektleder av fylkesskogsjef Magnus Vikhammer. Samarbeid med lokale folk i Bindal som skogbrukssjef Ivar Saus og skogtaksator Egil Karlstad i S-50 var stor. Dette var første gang at slikt omfattende arbeide ble utført i Norge. Da skogtakstene var ferdige i 1976 ble det holdt kurs for skogeierne hvor Fylkesskogkontoret var sentral i gjennomføringen. Denne modellen kom man senere til å arbeide videre med i de fleste kommuner i Nordland. I alt sitt arbeide hadde han blikket for hele Nordlands muligheter i skogsammenheng. Ved tiltredelsen i 1971 kom Bjarne Haug til å bli involvert i Helgeland Skogselskap. Det var da vanlig at fylkesskogmestrene møtte på alle styremøtene og «bakket opp» selskapet på flere felt. Etter at Magnus Vikhammer døde i 1980 ble 4

7 han sekretær for Helgeland Skogselskap til han dro til Steinkjer i 1992, og ble fylkesskogsjef i Nord Trøndelag. I hans tid som sekretær ble det utført mange arbeider i planteskolen på Alstahaug, og nybyggingen på Tuvneset fant sted. Fra nå av kunne det drives kursing, kunnskapsoppbygging og informasjon om skogen og godt skogbruk fra et sentralt beliggende sted ved Ømmervatnet i Vefsn. Bjarne Haug ble senere landbruksdirektør i Nord Trøndelag og hadde denne stillingen til pensjonering. Etter dette bosatte kona Liv og han seg i Brekstad i nærheten av dattera Gunn Eva og hennes familie. Bjarne Haug var en aktiv pensjonist med engasjement i skogprosjekter i Namdalen og Bindal. Han kom ofte på besøk til Mosjøen og fulgte godt med i hva som skjedde i Helgeland Skogselskap, og hadde klare meninger om selskapets drift. I de siste årene var han Skogselskapet sin faglige ekspert i samband med verneprosessen i Visten Lomsdal nasjonalpark. Her har selskapet flere eiendommer som er berørt i verneprosessen. Han hadde stor evne til å skape motivasjon, optimisme og engasjement for saker og ting. Bjarne Haug var et jordnært, kunnskapsrikt, romslig og humørfylt menneske som hadde stor omsorg for sin familie. Han og kona Liv var gode naboer som satte pris på besøk. Vi som hadde med han å gjøre i mange sammenhenger i skogfaget, jakt m.m. skulle gjerne hatt han med videre på vegen. Fortsatt hadde han så mye å gi. Fred med hans minne! Ørnulf Kibsgaard 5

8 FORMANNEN HAR ORDET Noen har kanskje vært urolig for at tømmer er i ferd med å bli faset ut som industriråvare, men de kan beroliges. Riktignok er mye prosessindustri i Norge lagt ned de siste årene, og det er grunn til bekymring når en mister avsetning for halvparten av treets volum. På kort sikt er løsningen å finne andre enn det innenlandske markedet for massevirke. Det har tømmerselgerne i Norge klart på utrolig kort tid. Det skal de ha ros for. Likevel er det klart at om skognæringa skal ha overlevelsesevne på sikt, så må verdien på tømmer økes. For landet er det viktig å utnytte verdiøkningen industriell produksjon gir i egen regi. Vi har lenge levd i en virkelighet der tømmerkjøperne i hovedsak har brukt råstoffet enten til trelast eller papirproduksjon. Behovet for trelast er stort og det er lite som tyder på at det vil reduseres. Tvert imot, hvis en lykkes med velstandsøkningen verden har som ambisjon, vil behovet for trelast øke. Situasjonen er annerledes for papir. For 20 år siden pekte prognosene mot stor økning av avispapirforbruket på verdensbasis. Norske Skog la en spenstig strategi med sikte på å erobre dette markedet med fabrikker i alle verdenshjørner. Historien viser nå at disse prognosene var feil. De menneskene som skulle begynne å lese aviser har antakelig begynt med det, men de leser dem ikke på papir. Og alle vi som leste aviser er gradvis i ferd med å konvertere til nett. Alt som kan lages av olje kan lages av tømmer! Skogbrukere har lenge hevdet at tømmer har egenskaper som gjør at det alltid vil eksistere marked for råstoffet. Selv om det ikke er tomt for olje har det etter hvert gått opp for oss at det er store miljømessige konsekvensene av å bruke olje til produkter som kan løses med fornybare råstoff. Nå er tiden inne for å videreutvikle industriell bruk av tømmeret. Det har mange forstått, men selv om den teoretiske kunnskapen om trevirkets egenskaper er kjent er det ikke gode nok kunnskaper om hvordan vi i praksis skal gjøre dette. 6

9 Tidligere i år ble det på et seminar lagt frem resultater fra et forskningsprogram med Norges miljø- og biovitenskaplige universitet. Der ble det presentert forskningsresultater som dokumenterer tømmerets egenskaper. Oppdrettsnæringa stanger hodet i taket fordi de ikke klarer å skaffe nok fòr til den fisken som verden ønsker å kjøpe. Hvis vi kan lage mat til fisken av tømmer, slipper vi å bruke menneskemat til å fore fisken som vi senere skal spise. Da har vi skutt gullfuglen. Denne kunnskapen kan sannsynligvis brukes til andre produkter også. Slik at vårt gamle mantra om at alt som kan lages av olje kan lages av tømmer blir virkelighet. Oljefondet Norge har finansiell styrke til å ta roret. Oljefondet har som målsetting å være til nytte i all fremtid. Å sørge for at et av våre viktigste og fornybare råstoffer kan brukes til å sikre muligheten for bærekraftig vekst i en annen desentralisert næring vil være klokt. Kan dette samtidig sikre kunnskap til å utnytte fornybare råstoffer ytterligere snakker vi om investeringer vi ikke kan takke nei til! Halvar Gaustad 7

10 Organisasjonen 1. Styret. 1. Formann: Jan Inge Helmersen, Hattfjelldal, første gang valgt til styret i 2008, fram til 30. august Halvar Gaustad, Rana, første gang valgt til styret i 2012, fra 30. august Nestformann: Jan-Ola Hansen, Brønnøy, første gang valgt til styret i 2003, fram til 30. august Jan Jenssen, Brønnøy, valgt til styret 2014, fra 30. august Styremedlemmer: 3. Jorit Bratteng Aanes, Vefsn, første gang valgt til styret i Sissel Gangmark, Vefsn, første gang valgt til styret i Arne-Martin Husby, Grane, valgt til styret i Varamenn: 1. Knut Skorpen, Vefsn, første gang valgt i Trond Nordås, Rana, første gang valgt i Jan Jenssen, Brønnøysund, første gang valgt i 2008, til 30. august Lise Hjelmseth, Brønnøy, fra 30. august Administrasjon Tore Frisli Hov var daglig leder både i Helgeland Skogselskap og Alstahaug Planteskole i Gerd Grindstad var Skogselskapets regnskapsfører og kontormedarbeider. Hun var også skogselskapets kontaktperson i Lære med Skogen. 3. Forvaltning Det ble avholdt 3 styremøter i 2014 og behandlet 29 saker. I tillegg kom referatsaker. Styret har behandlet regnskap og budsjett, forvaltning av eiendommene, prioriterte arbeidsoppgaver, strategiprosess for Helgeland Skogselskap, investering i Alstahaug Planteskole, lønn for ansatt i planteskolen og søknader om økonomisk støtte. 4. Informasjon Alle årsbetalende medlemmer og livsvarige medlemmer som har betalt informasjonsgebyr, mottok medlemsbladet Skog og Miljø. Det norske Skogselskap står for utgivelsen. 8 Kunnskapsskogen, et prosjekt i regi av Vefsn kommune med Helgeland Skogselskap, Mosjøen VGS, Marka (tidl. Vefsn Landbruksskole), Newtonrommet Mosjøen, Mosåsens Venner og Helgeland Friluftsråd, ble videreført i Strøm er ført fram til området.

11 I Lære med Skogen ble det arrangert 5 skoleskogdager i Hemnes og Vefsn i samarbeid med Nordland 4H. Se egen omtale. Alle nyhetsbrev fra Skogbrukets Kursinstitutt om LMS videresendes til grunnskolene på Helgeland. I Alstahaug Planteskole har det vært besøk av både skoleelever og andre. Gratis planter er blitt gitt til flere arrangementer. Finnkona i Leirfjord har vært fritt benyttet av skoleklasser og andre interesserte. Øya er et yndet turmål for folk i nærområdet. Følgende møter og arrangementer ble avholdt i 2014: 6. juni: Skoleskogdag med Mosjøen skole 4. juni: Skoleskogdag i Alstahaug Planteskole, Bjarnetjønna skole 10. juni: Skoleskogdag med Bjerka skole 11. juni: Skoleskogdag med Bleikvassli skole 12. juni: Skoleskogdag med Granmoen skole 21. august: Skoleskogdag med Elsfjord skole 16. oktober: Besøk i Alstahaug Planteskole av Mosjøen Videregående skole, VG2 skog Alstahaug Planteskole har gitt planter til de fleste av disse arrangementene. Bøker og brosjyrer er også gitt som gaver. Skogselskapet takker alle som har samarbeidet med oss om å spre informasjon og kunnskap om skog og skogbruk i Medlemmer Det samlede medlemstallet pr var 545 hvorav 530 livsvarige medlemmer, 7 årsbetalende medlemmer, 2 bedriftsmedlemmer og 6 æresmedlemmer. i 2014 kunne Helgeland Skogselskap ønske følgende nye medlemmer velkommen: Bjørn Borgan, Alstahaug Lise Hjelmseth, Brønnøy Kjetil Ove Martinsen Vatne, Leirfjord Geir Sturla Lillevik, Nesna Aleksander Lillevik, Nesna John Gunnar Halse, Rana Æresmedlemmer: Ruth Kvistvik, Mosjøen Utnevnt på årsmøtet Arvid Sveli, Sausvatn Utnevnt på årsmøtet Erlend Langset, Nesna Utnevnt på årsmøtet Håkon Øyen, Alstahaug Utnevnt på årsmøtet 2005 Bjarne Haug, Brekstad Utnevnt på årsmøtet 2012 Døde 20.mai 2014 Ørnulf Kibsgaard, Mosjøen Utnevnt på årsmøtet

12 Årsmøtet 2014 Årsmøtet 2014 ble avviklet i Nevernes Menighetshus, Dunderlandsdalen, i Rana kommune kl med 27 deltakere. Det er 7. gang årsmøtet holdes i Rana, siste gang var i Formann Jan Inge Helmersen ønsket de frammøtte velkommen og mintes æresmedlem Bjarne Haug som var gått bort. Et minutt stillhet fulgte så for å hedre hans minne. Deretter gav formannen ordet til John Gunnar Halse fra Rana kommune. Han hilste fra ordføreren som var forhindret fra å møte. Ranas kommunevåpen er delt diagonalt med en grønn og en gullfarget del. Gullfargen står for malmen i fjellet og grønnfargen for skogen. Dette viser hvor viktig skogen er for kommunen. Skoglandskapet dominerer, men Rana er også et industrisamfunn med ca innbyggere. I tillegg satses det på turisme. Svartisen og alle grottene tiltrekker seg mange besøkende. Halse ønsket årsmøtet velkommen til Rana og overrakte blomster til formannen som takket med boka «Treet, Skogen og Mennesket». Årsmøtet Merknader til innkalling og saksliste. Innkalling var gjort gjennom annonser i Helgelands aviser, årsmelding og Helgeland Skogselskaps hjemmeside. Ingen merknader til innkalling og saksliste framkom. 2. Konstituering av årsmøtet og valg av møteleder Formannen ble foreslått. Formannen ble enstemmig valgt. 3. Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen Dagens to nyinnmeldte medlemmer, John Gunnar Halse og Kjetil Vatne, ble foreslått. John Gunnar Halse og Kjetil Vatne ble enstemmig valgt. 4. Formannens ord til årsmøtet Påskoging, det motsatte av avskoging, er selve sjelen i Helgeland Skogselskap. Påskoging har blitt god tone i store deler av verden. Svarte karboner kan erstattes med grønne karboner straks det er politisk vilje for dette. I framtida vil de som satser på fornybare ressurser bli vinnere. Formannen ba årsmøtedelakerne se bakerst i årsmeldinga der rødgrana var avbildet. Rødgrana kommer fra Nevernes hvor vi nå er samlet. Han ønsket alle medlemmer et godt skoglig år. 5. Årsmelding 2013 Formannen refererte styrets årsberetning for Han redegjorde også for forsøksfeltet i Herringen, som man ved en misforståelse trodde var frigitt, 10

13 nå var avvirket. Dermed gikk siste revidering av feltet tapt. Forsøksfeltet på Straumsåsen blir kraftig berørt av ny E6 trasse. Ordet ble deretter gitt fritt til spørsmål og kommentarer. Skogselskapets ledelse og ansatte fikk ros for god drift. Vi har en flott formålsparagraf! Mye viktig skjer og skogen er viktig for det biologiske mangfoldet. Det er viktig at Skogselskapet kommer på banen for å redde skogutdanningen ved Landbruksskolen som er eneste tilbud på området i Nord-Norge. På spørsmål om hvor mange daa skog som er båndlagt i forbindelse med nasjonal parken Lomsdal/Visten ble det opplyst at ca. 600 daa produktiv skog er rammet av selve parken, og ca. 400 daa er gjort vanskelig tilgjengelig på grunn av nasjonalparken. Årsmeldinga for 2013 ble enstemmig godkjent. 6. Regnskapet 2013 Formannen refererte hovedpostene i regnskapet og gjorde rede for avskrevne tap i prosjektet Siblarch på utgiftssiden, og signeringshonorar fra Fjellkraft på inntektssiden. Søknad om konsesjon i samarbeid med Clemens Kraft er sendt. Formannen leste revisors beretning. Fra salen kom det spørsmål om reglene for avskrivning av bygninger og driftsmidler. Regnskapet for 2013 ble enstemmig godkjent. 7. Fastsettelse av medlemskontingenten Styret hadde foreslått denne uendret. Medlemskontingenten beholdes uendret. 8. Valg Formann i valgkomiteen, Håmund Ivarrud, la fram valgkomiteens innstilling. Styremedlemmer, velges for 3 år: Jan Inge Helmersen og Jan-Ola Hansen var på valg i Begge hadde frasagt seg gjenvalg. Valgkomiteens forslag var: Arne-Martin Husby, Grane, og Jan Jenssen, Brønnøy. Arne-Martin Husby og Jan Jenssen ble enstemmig valgt. Styrets formann, velges for 1 år: Jan Inge Helmersen var på valg, men var nå fratrådt styret. Valgkomiteens forslag: Halvar Gaustad, Rana. Halvar Gaustad ble enstemmig valgt. Nestformann, velges for 1 år: Jan-Ola Hansen var på valg, men var nå fratrådt styret. Valgkomiteens forslag: Jan Jenssen, Brønnøy. Jan Jenssen ble enstemmig valgt. 11

14 Årsmøtet Varamedlemmer, velges for 1 år: Knut Skorpen, Vefsn, Trond Nordås, Rana, og Jan Jenssen, Brønnøy, var på valg. Jan Jenssen var nå valgt inn i styret. Valgkomiteen foreslo gjenvalg for Knut Skorpen og Trond Nordås. Som nytt medlem i stedet for Jan Jenssen var Lise Hjelmseth, Brønnøy, foreslått. Knut Skorpen, Trond Nordås og Lise Hjelmseth ble enstemmig valgt. Revisor: Dagens revisor er Ernst &Young AS. Valgkomiteens forslag: Gjenvalg. Ernst & Young AS ble enstemmig valgt. Utsendinger til DnS landsmøte: Valgkomiteens forslag: Formann/nestformann og/eller daglig leder. Formann/nestformann og/eller daglig leder ble enstemmig valgt Valgkomiteen: Årsmøtets deltakere foreslår og velger medlemmer og leder i valgkomiteen. Leder Håmund Ivarrud ønsket å gå ut av valgkomiteen. Forslag på Erlend Krutnes ble fremmet. Steinar Hansen, Åge Mastervik og Erlend Krutnes ble enstemmig valgt. Åge Mastervik ble valgt til leder. 9. Prioriterte arbeidsoppgaver for kommende år Styrets forslag til prioriterte arbeidsoppgaver for 2014/2015 ble framlagt: Vedlikehold av Alstahaug planteskole. Videreføring og videreutvikling av «Lære med Skogen». Finne riktig produksjonsnivå for Alstahaug Planteskole og tilpasse driften av Alstahaug Planteskole og Helgeland Skogselskap til den økonomiske situasjon. Kunnskapsskogen i Mosåsen. Frank Grindstad fra Vefsn kommune orienterte. Strategiarbeid. Fra salen kom det ønsker om at rekruttering av ansatte i planteskolen måtte gis første prioritet. Om noen år går planteskolebestyrer Tore Frisli Hov av med pensjon, og ekstra kostnader for å peke ut hans etterfølger må ses som utgifter til inntekts ervervelse. Rekruttering av nye medlemmer. Gjennomsnittsalderen i medlemsmassen er svært høy, og dermed blir den årlige avgangen større enn tilveksten. Styret bør vurdere å sende papirutgave årsmeldingen til alle medlemmer. Prioriterte arbeidsoppgaver med nevnte tilføyelser ble vedtatt. Nyvalgt formann Halvar Gaustad takket de to som nettopp hadde gått ut av styret. De hadde begge sittet i ledelsen i vanskelige tider for skogbruket. Jan-Ola kom inn i styret i 2003, samme år som Sponheim gjorde seg gjeldende. Med et pennestrøk ble tilskuddsordningene for planting fjernet, og plantesalget sank be-

15 traktelig. Jan Inge kom senere, i 2006, og tok ledervervet. Begge fikk boka «Hel Ved». Boktittelen er dekkende for begges innsats i Helgeland Skogselskap. Selv har Gaustad jobbet lenge i skogbruket i Rana. Skogbruk er kjempeviktig for kommunen, mye viktigere enn jernverket. Skogen har vært drevet i Rana i 500 år, og om 500 år vil det fortsatt være skogbruk her. Han takket til slutt for tilliten som nyvalgt formann. Jan-Ola Hansen fortalte om sin tid i Rana. På 60-tallet ble vi sett på som avvikere, vi som drev med skog. Alle skulle jobbe på «verket». Skogen er som vin, den blir bedre med modning. Uten skog ingen mennesker. Han takket for seg og lovet å komme på årsmøtene. Jan Inge Helmersen takket årsmøtet, styret og de ansatte for godt og hyggelig samarbeid. Årsmøtet 2014 Faglig del Sagaen om «Picea Radikalis Johansigrana» v/ Olav Pettersen Rødgrana ble oppdaget av Johan Aanes her på Nevernes. Johan Aanes var kjent for sine fortellinger som gikk på rim. Han hadde naturligvis også festet historien om Rødgrana på papiret. Diktet «Sagaen om Picea Radikalis Johansigrana» ble deretter framført av Olav Pettersen til stor applaus fra salen. 13

16 Årsmøtet faglig del Småkraftutbygging v/øyvind Brattland Øyvind Brattland fra Minikraft AS fortalte om utviklingen siden første privateide kraftverk, Rammevikan, ble startet i Firmaet Minikraft AS ble stiftet i 2002 etter sonderinger i Europa. Med samarbeidspartner i Sveits startet oppbyggingen av virksomheten. Firmaet bisto også andre grunneiere i oppstart av egne kraftverk. Tidligere var det fritak fra konsesjon på mindre anlegg. Nordland er ett av de beste fylkene i landet når det gjelder vannressurser. Men det er ikke lenger «gull og grønne skoger». Dagens utbyggere står overfor store utfordringer. Det er kostbart å bygge ut, store aktører kommer inn og strømprisene har falt. Mange vernede vassdrag skaper store begrensinger for aktivitet, - det kan synes som om «alt» sør om Korgfjellet er vernet. Og hensynet til biologisk mangfold er en utfordring. Brattland gav en mengde konkrete tips om framgangsmåte overfor myndigheter, fallgruver i systemene og mere tekniske opplysninger vedrørende selve utbyggingen. Deretter ble det ekskursjon til microkraftverket Gangsbekken og det langt større Kvannvatn Kraftverk. Under middagen takket møtelederen for foredrag og ekskursjon med boka «Trær og Busker». Veier i tilknytning til minikraftverk v/olav Pettersen I Rana finnes det flere eksempler på at det har blitt kraftutbygging i områder der det allerede fantes skogsvei. Det er derfor en god ide å få veisøknaden innvilget før søknad om konsesjon for kraftutbygging sendes. Flerbruk av en slik vei er viktig å få fram. Den vil periodevis være i bruk for skogbruket, ofte til jordbruksaktivitet, for almen ferdsel, og til tur og rekreasjon. 14 Øyvind brattland forteller om småkraftutbygging. Foto: Tore Frisli Hov.

17 Skogselskapets diplom Møteleder ba Olav Pettersen komme fram. Som kjent var Pettersen nå blitt nyslått pensjonist etter mange år i skogens tjeneste. Helgeland Skogselskaps styre hadde derfor besluttet å tildele ham Skogselskapets diplom for sin lange tjeneste for skogbruket, og som mangeårig tilsynsmann for Skogselskapets eiendommer i Rana. Deretter fortsatte forsamlingen å nyte rømmegrøten. Betjeningen på kjøkkenet hadde stått for særdeles god forpleining og ble belønnet med hvert sitt eksemplar av «Sopelimeboka». Foto: Tore Frisli Hov. Sagaen om «Picea Radikalis Johansigrana» av Johan Aanes En vårdag for godt og vel tjue år sia Tok jeg meg en tur bort i Stupforsmolia. Jeg skulle se litt på et plantefelt, om det kunne trenge å bli rydda og stelt. Men da jeg hadde gått ei stund hva fikk jeg da se? Jo, et forunderlig vakkert og velskapt lite tre! Det var et grantre jeg ikke hadde sett maken til før fordi årets ungskudd hadde en dyprød kulør! Og den første tanke som da dukket frem var at dette tre må jeg ha med meg hjem. Treet var jo bare en drøy halvmeter høyt og det så ut til å tåle en støyt. Så jeg løp av gårde, hurtig som pilen og hentet en spade som lå bak i bilen. Med forsvarlig opptaking, frakt, utplanting og stell sto den der hjemme og lyste opp allerede samme kveld! 15

18 Årsmøtet faglig del Den ble jo fort kjent som en raritet og mange kom og beundret klenodiet. Etter noen år ville planteskolen på Alstahaug ha stiklinger, og for at det ikke skulle oppstå noen forviklinger, skulle jeg sette opp en plakat ved treets fot, slik at Olav Pettersen kunne unngå problemer og rot. Vi skulle nemlig dra på hyttetur, og avlyste jeg den, ble nok kona sur. Det var jo etter at «ungskudd-perioden» var over, kan du skjønne, slik at nå var årsskuddene blitt de vanlige, grønne. Og navnet ble skrevet på plakaten, ja, du store min, Picea Radikalis Johansigrana het den jo på latin. Og navnet kommer av, som vel de fleste nå vet: Picea for slekta, Radikalis for fargen, og Johansigrana for tilhørighet! Så gikk det noen år, eller som mannen sa: Tia flaug, mens de vitenskapelige forsøk foregikk på Alstahaug. Og den venter ikke forgjeves den som venter på noe godt, for det viste seg at gamlemor arvinger hadde fått! Og på Skogselskapets årsmøte i 2002 ble jeg noe til kar da Tore Frisli Hov overrakte meg et ungt, lovende eksemplar. Jeg transporterte den varsomt og plantet den i hjemstedets jord i passende «skogsus-avstand» fra sin gamle mor! Og snart rødmet det kledelig, det meget unge tre, og viste for all verden at den hadde fått morsarven med. den blir nok et prakteksemplar når den vokser og blir stor og den bærer det stolte navnet : Picea Radikalis Johasisgrana Junior! Men sorgen og gleden de vandrer til hope, som det heter, for nå har plutselig gamlemor satt sine siste poteter! Ja, det er nesten som hun sier: Nå dør jeg lykkelig og gla - for det er jo en hær av juniorer som kan overta! Det er dessverre slutt for Picea Radikalis Johansigrana, uten tvil den suverent vakreste grana i hele den store skogkommunen Rana! Den fødte en enslig kongle før den la vandringsstaven ne så vi kan si det døde i «bar seng» det stakkars arme tre? Farvel da du skjønne, hvil i fred som det heter, din nye adresse blir vel hos Sankt Peter. Men først gjenstår en seremoni som er velkjent og fin, nemlig når jeg foretar en kremering i min gamle kamin! 16 Nevernes 7. juni 2003, Johan Aanes PS. Nå er «junior» rød som en helfrelst kommunist! DS.

19 Alstahaug Planteskole Av Tore Frisli Hov Alstahaug Planteskole er anlagt i 1930 på gården Skei i Alstahaug. Den ligger sydvendt under skjørtekanten av de syv søstre, 25 km sør for Sandnessjøen og 15 km nord for Tjøtta. Her er et meget gunstig lokalklima, så store deler av den naturlige lauvskogen ovafor planteskolen er alm og hassel. Fra gammelt av har planteskolen forsynt kystområdene på Helgeland med skogplanter og planter til leplanting. Men etter at Skogstad Planteskole ble lagt ned i 1994 har vi forsynt skogbruket på hele Helgeland og etter hvert også hele Nordland. I tillegg leverer vi stort sett årlig en god del planter også lengre nord og sør i landet. Høsten 1996 flyttet planteskolen inn i nye lokaler på om lag 1130 m2 som inneholder kontorer, velferdsrom, produksjonslokaler og kjølelager. På dyrkingssiden har vi 3,6 daa plastveksthus(disse har ikke vært brukt til skogplanteproduksjon de siste årene), 4 daa acrylveksthus med lys og varme, ca. 4 daa frilandsbaner og om lag 22 daa åker for barrotproduksjon(ikke produsert de siste årene). I tillegg har vi div. lagerbygg, verksted og eget vannverk med gjødselsentral. Siden 1986 er det investert over 20 mill. kr i bygninger og utstyr. Fra 2014 er det Allskog som bestiller og utfører plantingen for Statskog, vi vet derfor ikke hvor mange som havner på statsgrunn. Av disse utgjorde høstplanting ca planter. Om lag planter ble solgt til andre planteskoler. Det ble for lite gran om våren, vi kunne sannsynligvis ha solgt om lag flere planter da. Dette skyldes i hovedsak det store salget (om lag planter) høsten 2013, vi har ikke levert så mye planter på høsten noen gang. Totalt sett gikk salget ned med over planter fra var et spesielt år vær og klimamessig. Januar besto stort sett av østavind og barfrost. Februar fortsatte med østavind, men mildere. Det var minimalt med nedbør i denne perioden og skogbrannfaren var stor. Det var i denne perioden de store brannene i Trøndelag og på Vestlandet herjet. Vi fikk en tidlig, varm og tørr vår også. Vi fikk nå se store skader på plantene som hadde overvintret ute. Vi kunne i verste fall frykte at det var bortimot totalhavari på disse. Men det gikk bedre, vi fikk om lag 70% av en normalavling med litt variasjon over treslag og provenienser. Dette kan vi nok delvis takke den fantastiske sommeren for. Juni var kald, men resten av sommeren var som å bo i syden. Vi har aldri måttet vanne(og gjødsle) så mye noen Leverte planter i 2014 fordelt på mottakere (antall i 1000) Treslag Allskog ink. Statskog Andre i Nordland Andre fylker Sum Gran Sitka/Lutzii Furu Fjelledelgran Sib. Lerk Annet 4 4 Sum

20 Alstahaug Planteskole Kjøpt frø i 2014: Treslag Proveniens Mengde (kg) Gran Q1 1,10 Gran O1 0,35 Gran O2 0,75 Gran O3 0,50 Gran O4 0,50 Gran P1 3,40 Gran P2 2,10 Gran FR2(Epledal) 1,20 Sibirsk lerk Fin 0,34 Fjelledelgran Walker Creek og Crystal Mt. 2,50 Sum 12,74 18 gang. De ettårige plantene våre, som ikke hadde stått ute om vinteren ble nesten for store for oss. Men vi kan nok takke den gode sommeren(bl.a. 2 uker med +/- 30 grader) for at vi berget så mye av de skadde plantene. Den 19 mars ble den ettårige produksjonen vannet opp. Disse ble kjørt ut på friland den 16 juni og den to årige produksjonen ble vannet opp den 20. Kortdagsbehandlingen begynte den 31 juli, og ble avsluttet den 15 august. Siste gjødsling av plantene ble gjort den 23 september. Men det var delvis en tørr høst, så vi måtte vanne plantene også i oktober. Næringsanalysene av plantene viser meget fine tall, så kvaliteten på plantene vi leverer våren 2015 skal være meget bra. Pakking for kjølelagring begynte den13 oktober. I 2014 har vi bare hatt 2 besøk på planteskolen med ca 60 besøkende. Det var alle 5 klassingene ved Bjarnetjønna skole og VG2 fra Vefsn landbruksskole. Det er utført ca 2,5 årsverk i planteskolen i Sykefraværet var på 30,5 timer, som utgjør ca 0,7% av arbeidstiden. I sommerferien hadde vi en skogbruksstudent på praksis her. Han malte produksjonsbygget vårt og var ellers med på forefallende arbeid. Planteskolen er opptatt av å ha en mest mulig miljøvennlig drift. Gjødselkonsentrasjonen måles regelmessig og det gjødsles kun ved behov. Forbruket av plantevernmidler prøver vi å holde på et minimum, og der det er mulig å bruke alternative metoder gjør vi det. Veksthus og kjølerom blir desinfisert med steam og brettene med varmt vann i stedet for kjemikalier. All varme til produksjons- og kontorlokalene kommer fra varmepumpe/kjøleanlegget vårt. Når vi har kjølebehov er varmen gratis, ellers så går anlegget som en ordinær varmepumpe mot uteluften. Her produserer vi varme billigere enn med strøm helt ned til 16 grader. Det har ikke vært noen uhell eller skader på mennesker eller utstyr i Det ble i tillegg brukt en del frø som vi har på eget lager. Vi håper på et godt frøår snart, fordi en del av frøet vi bruker holder alt for dårlig kvalitet og gir dermed dårlig avling. Tomme potter koster oss like mye å dyrke på som potter med fine planter. Etterspørselen etter planter fra frøplantasjefrø er økende. Det er fortsatt trange tider. Det er signaler på økt planteaktivitet i årene som kommer, bl.a. p.g.a. skogens bidrag i klimasammenheng, men også økt hogstaktivitet. Den nye forskriften om bruk av fremmede treslag har skapt et nytt byråkrati og større usikkerhet for oss som planteprodusent. Det er viktig for oss å få sikre prognoser for plantebehovet i årene framover, slik at vi kan finne riktig produksjonsnivå og hvilke treslag det vil bli behov for. Vi har de siste årene tatt inn campingvogner, bobiler og båter i vinteropplag i vekst husene våre. Dette gir en kjærkommen ekstrainntekt.