LINDA. Beboermøte. Brann i Kløfterhagen Utskifting av stoppekraner Drømmereise til Peru og Bolivia. Avis for Lindebergskogen borettslag Nr 3/2011

Transkript

1 LINDA Avis for Lindebergskogen borettslag Nr /0 Beboermøte Brann i Kløfterhagen Utskifting av stoppekraner Drømmereise til Peru og Bolivia

2 Innhold Leder... Hvor kaster en spesialavfall?... Populært med beboermøte... Rekkehustillitsvalgt Johne Malmedal... Barnesiden... Med Linda på tur... 0 Litt av hvert i og rundt borettslaget... Brann i Kløfterhagen... Blokktillitsvalgt Wanda Fransrud... Løsninger fra Barnesiden... Aktuelle telefonnummer... Utskifting av stoppekraner... Informasjon fra Miljøutvalget... Drømmereisen gikk til Peru og Bolivia... 0 Juletrefest. januar 0 - påmeldingsslipp... Ei annerledes lysvandring... 0 Linda retter: I forrige nr av Linda hadde det sneket seg inn en feil: Monica Ladegaard Hansen er styremedlem og ikke vara. Dagens sitat fra husordensreglene punkt, LUFTING OG BEHANDLING AV TEKNISK UTSTYR I blokkene er det forbudt å montere avtrekksvifte i avtrekkskanaler eller yttervegg. Det er ikke tillatt å lufte gjennom entrédøren mot trapperommet. Det må ikke kastes uvedkommende ting i klosettet, f.eks. bleier, matrester, sanitetsbind etc. Alle rom må holdes såpass oppvarmet at vannet i ledninger ikke fryser. Leder Fikk du stemt? Ja, i kommunevalget selvfølgelig. Det er faktisk sånn at det er gjennom valg at vi vanlige kan være med å bestemme, eller i alle fall velge de representantene som er mest enige med det vi mener. Skal du ha mer medbestemmelse kan du f. eks. melde deg inn i et parti og prøve og påvirke innafra. Da er det sikkert lettest å få gehør om du velger partiet som er mest likt det du ønsker å fremme. Forresten er det ikke sikkert at du stemte. Det er faktisk nesten like stor sjanse for at du ikke gjorde det, for valgdeltakelsen på Lindeberg skole var så vidt over 0 %. Dumt å ikke benytte muligheten du har til å delta for å få gitt støtte til dine meningsfeller. Sånn er det også i et borettslag. Der er det et styre som har den daglige ledelsen og tar avgjørelser på vegne av oss som stemmer på dem. Så for å ha noen innvirkning på det som skjer i nærmiljøet må du delta, og ønsker du virkelig å ha muligheten til å være med og bestemme, er det deltakelse i styre og utvalg som er veien. Dessverre er det også i borettslaget alt for liten oppslutning på møter og ved valg, og ikke minst det å få inn representanter i styret. Vi i Linda vil også gjerne ha noen som kan tenke seg å være med, men det viktigste er å ha et styre som er aktivt og som representerer oss alle godt. Tenk etter om det kanskje er akkurat du som er den som har noe å bidra med. Det er som ellers i livet, skal du ha noe til å skje eller løse utfordringer du hanskes med, er det du sjøl som må bidra til at det skjer. Det finnes nok ingen andre der ute som tar tak i ting foruten deg sjøl. Så delta både i samfunnet rundt deg og i ditt eget liv ved å ta styringa. Samtidig får du en fin opplevelse av å mestre og å se resultater av egen innsats. Terje Hvor kaster en spesialavfall? Det er en mengde avfall som ikke skal kastes i vanlig søppel. Tekst og foto: Terje Lund Vi har som kjent miljøsortering av hjemmesøpla vår og skiller matrester, plast og restavfall i forskjellige enheter før de går i sjakta. Videre LINDA Avis for Lindebergskogen borettslag Nr /0 Beboermøte Brann i Kløfterhagen Utskifting av stoppekraner Drømmereise til Peru og Bolivia Forsidefoto: Terje Lund er det satt opp konteinere rundt om for papp og papir samt andre for flasker og metaller. Er en heldig finner en også mottakskonteinere for brukbare klær som f. eks til Fretex. Men enda er det ganske mye som ikke skal i noen av disse avkaststedene. Vi nevner i fleng, Lyspærer, batterier, maling, oljer, bilgummi, hvitevarer og anna elektrisk utstyr. Ansvarlig utgiver: Lindebergskogen borettslag I redaksjonen: Terje Lund, C ' 0 0 e-post: terhlun@online.no Lis Pedersen, B ' e-post: lis-.pedersen@getmail.no Neste utgivelse:. kvartal 0 Stoff til neste nummer må være levert senest 0. november 0. Bruk postkassen utenfor fellesrommet i Lindebergv. B eller e-post. Gjenbruk er visst ikke særlig in, det blir mye bruk og kast. De fleste har vel fått med seg at en kan returnere det en ønsker å kaste til de forretningene der en får kjøpt tilsvarende produkter. Eksempelvis kan vi levere batterier og lyspærer til Kiwi eller Prix. Hvitevarer og el. artikler til Elkjøp, Siba eller tilsvarende. Det er vel også greit å levere fra seg malingsrester der en måtte ha kjøpt slikt. Ellers er det greit å være klar over at på mottaket på Haraldrud kan alt leveres, og vi minner igjen om at tilhenger kan lånes i borettslaget. I tillegg finnes det også et returpunkt for spesialavfall på Statoilstasjonen nede ved E. Her er det konteinere hvor en kan sette de meste av slikt lavfall. Det står lista opp på konteiner n hva som kan kastes der. Inne på stasjonen kan du be om å få låne nøkker n, for boksene er låst må vite. Det er jo noe av vitsen at ikke andre skal kunne rote i det du kaster for så å dra det utover igjen. Tone Sundsdal Hansen, B ' e-post: lindaavis@gmail.com LINDA nr /0 LINDA nr /0

3 Mandag. september var det innbudt til beboermøte. Om det var kaffe og kaker eller interesse for den informasjonen som skulle gis som trakk fulle hus skal være usagt, men det var godt frammøte i fellesrommet. Det blei altså servert kaffe og hjembakte kaker ved ankomst, og etter noen minutter, mens vi nøyt kaffekosen, åpna leder Egil Thorstensen møtet. Tekst og foto: Terje Lund Populært med beboermøte Det var lista opp et antall saker på innkallinga, men som vanlig blei det anledning til spørsmål og en del annet som blei tatt opp. Økonomien ser ut til å være grei etter den siste husleieøkinga. Fra tid til annet er det en del kostnader ikke minst i forbindelse med vedlikehold. Budsjettmøte for kommende periode Fellesrommet var fyllt til trengsel av interesserte beboere. skal holdes senere i år. Noe penger er brukt til oppussing av fellesrommet som nå framstår svært trivelig og brukervennlig, og det er tydelig at det settes pris på når en ser på bruken. Brannsikring er alltid aktuelt, og kanskje mer en noen gang på grunn av den kjedelige hendelsen i et av naboborettslaga. Det blei i den forbindelse spurt om vi hadde oppgradert med tilsvarende brannhindring mellom rekkehus som det kom fram at det var i Søndre Lindeberg. Så langt en kjente til har det ikke vært gjort. Styret skal avholde møte med brannvesenet i nær framtid som kommer på besøk for å snakke om sikkerhet. Det er behov for en gjennomgang av hva som bør gjøres og spesielt også den innvendige sikringa som hver og en av oss har ansvaret for. Vannskader er dessverre et svært ofte tilbakevendende emne som påfører oss mye kostnader. Selvfølgelig skyldes noe aldring av røropplegg, men også feil og mangler som gjøres i den enkelte leilighet når endringer og oppussing utførers forårsaker en del. Egil påpekte igjen den enkeltes ansvar for innvendig vedlikehold, og at vi noe senere på møtet skulle komme tilbake til rehabilitering av våtrommene. Skade på taket i nr har vær et stort problem i lang tid, og en har enda ikke klart å avdekke hvor vannet som kommer til syne i et par av leilighetene i øverste etasje kommer inn. Det er fortsatt håp om å få dekka dette over det vanlige budsjettet, men det kan bli aktuelt å fjerne store deler av det nåværende belegget for så å legge nytt. Påbygg på rekkehus med flate tak og eventuelt veranda over er også et problem med flere lekkasjer. Flate tak er svært utsatt for små feil som kan føre til at vannet tar en uønska vei. Opprinnelig er disse utbygninger godkjent av styret, men om de har vært utført helt forskriftsmessig er nok ikke fulgt opp ut over godkjenninga av utbygging. Den enkelte skal selv ha ansvar for at det utføres riktig, og mye av dette har skjedd for ei god stønn siden så det som finnes av dokumentasjon er vel selve godkjenninga av utvidelsen. Det vil nok være vanskelig nå å ettergå om jobben har vært gjort forskriftsmessig. Et forhold som ikke har vært fulgt opp tidligere er den naturlige øking av husleie når kvadratmeter i boligen øker. Økt areal øker også kostnader i fellesutgiftene som skal dekkes. Dette har nå blitt retta opp. Borettslaget har avtale med Securitas om bomiljøvakt som går gjennom borettslagt på kveld og nattetid. Spesielt har garasjene vært fulgt opp der det dessverre fra tid til annen har vært hærverk og innbrudd. Vakttjenesten har nok bidratt til å bedre dette. Vakta kan også kontaktes ved problem med garasjeport og dersom det skulle være ubehag med bråk eller annet. De har vært benytta til å stoppe ballspill på banen sent på kvelden og har generelt døgnvakt. Det er montert kamera i og utafor garasjer som lagrer bilder i ei uke. Disse har vært brukt til å finne fram til hendelser, men som en forstår er det viktig å henvende seg raskt dersom f.eks innbrudd i bil oppdages. Porttelefonene til utgangsdører har fått noen år på baken, og det er fra tid til annen behov for vedlikehold. I denne sammenheng har det vært vurdert å bytte ut med videotelefoner der en kan se den som ringer på. Kostnaden for slikt ligger over mill. kroner, og styret har inntil videre valgt å la saken bero. Våtromsrehabilitering er en oppgave som før eller senere blir nødvendig. Tidligere undersøkelser har konkludert med at dette vil være nødvendig innen 0 år. Ny rapport anbefaler en tidligere gjennomføring, og styret har mottatt tilbud på forprosjekt for å kartlegge behov og løsningsforslag. Tilbud er mottatt fra bedrifter og planen er å velge utfører og gjennomføre et slikt forprosjekt i løpet av høsten/vinter'n slik at rapport kan foreligge tidlig neste år. Videre framdrift blir anbudsrunder og valg av bedrift for å utføre jobben. Det vil sannsynligvis fortsatt ta noe tid før en kommer så langt som til gjennomføring. Renovering vil omfatte både blokkleiligheter og rekkehus, og siden det sikkert er mange som har relativt nyoppussa bad, vil det være behov for avklaring av flere løsninger. Fellesrommet er som sagt mye brukt, men dessverre skjer det at ting forsvinner eller går i stykker uten at Postkasse Lindebergskogen borettslag Beskjeder til styret, miljøutvalget, redaksjonen eller vaktmester kan legges i borettslagets postkasse utenfor fellesrommet i Lindebergveien B. Telefon/e-post styret Styret kan kontaktes på kontoret ved siden av fellesrommet Kontoret er bemannet mandager kl og onsdager kl Telefonnummeret er 0 og e-postadressen er lindbor@getmail.no Hjemmeadresse: lindebergskogen Telefon vaktmester Beboerne kan ta kontakt med vaktmester Stig-Lasse Klemetsen på mobiltelefon 0 mellom kl og.00 mandag til fredag Telefon OBOS Tveita: Forvaltning: 0 Megleren: 0 LINDA nr /0 LINDA nr /0

4 det blir sagt ifra. Derfor er det nå beslutta å ta et depositum på kr. 00,-. Utleiepriser er: Hverdager kr 0,- Fredag/lørdag kr. 00,- Dette innbefatter gulvvask, men rydding, oppvask og vask av border og lignende skal gjøres av leietaker. Miljøutvalget minner også om viktigheten av å delta på dugnader. Da er det også et poeng å merke ting en har i fellesbodene siden disse også vil bli rydda og umerka ting kasta når dugnad og konteiner er tilgjengelig. Bodene i inngangspartiet er svært små så de dekker neppe behovet for oppbevaring av sykler og barnevogner. Hva med andre løsninger som f.eks å benytte området i gangen i underetasjene, eller kanskje flere sykkelskur ute. Det er ikke tatt noe avgjørelse vedr. tilbudet fra Get om utbytting av Pvr er til HD kvalitet. De som ønsker, kan bytte ut disse for egen regning. Styret har hatt gående dialog med begge barnehagene som ligger i borettslaget. For Lindebergskogen har en nå kommet i en god dialog med ny ledelse i kommunen, og det ser ut til at vi kan komme til en god løsning vedr. trefelling. For Havnehagen er problemet med trafikk ved tømming av søppel løst i og med at konteinerne igjen er flytta ut fra vårt område slik at kjøring på gangveien unngås. Ellers minnes om at det er viktig å holde busker og trær på en slik størrelse at det ikke sperrer oversikt både for beboere og ikke minst ved utgang mot gangveger der det kan kommer små (og for så vidt også store) raskt ut fra inngangspartier og ut i der det kan ferdes biler. Hold veksten nede, meters høyde kan være nok. Det minnes også om at vaktmester har arbeidstid fra 000 til 00 på hverdager. Henvendelser ut over dette skal ikke skje til ham. Dersom det er kritiske hendelser kan bomiljøvakta kontaktes. Parkering for gjester er alltid ei utfordring med et begrensa antall plasser tilgjengelig. Gjesteparkeringsplassene er for gjester og ikke for bil nr. eller firmabil som f.eks taxi ellers tjenestebiler. Det finnes plasser å leie enten i borettslaget eller på plasser utenom. Utskifting av sikringsskap er et aktuelt tema. Det er viktig at disse er i orden og tilfredsstiller de krav som stilles. Styret har på gang en prosess der en regner med oppstart av gjennomgang i løpet av oktober. Standarden er sikkert forskjellig rundt om, men der den ikke er ok skal oppgradering skje. En regner med at kostnadene som den enkelte må dekke ligger fra 0.000,-. Har du et skap som er ok, skulle det selvfølgelig ikke være behov for mer arbeid. Leie av fellesrom kan avtales på hverdager mellom kl Det foreligger planer om en sommerfest til våren med foreløpig dato /. Miljøutvalget lanserte så idéen om det igjen ville være aktuelt å arrangere temakvelder. Det har vært prøvd tidligere, men dårlig oppslutning gjorde at det ble lagt ned. Er det interessant å prøve på nytt? Med en liten kaffepause underveis var det slutt på kaffe og kaker da møte var over ved 0 tida. Litt lenge kanskje, men det er tydelig at slike samlinger er det behov for. Johne Malmedal Det er da ingen som hedder Johne... sa presten da han skulle døpes. Men mor holdt på sitt! Han er helt fersk som rekkehustillitsvalgt; han ble faktisk shanghaiet på generalforsamlingen i år og syntes det kunne være ok. Tekst og foto: Lis Pedersen Vi har en stille stund etter at kona og ungene har lagt seg. Johne bor her med kona Monica og guttene Johnny og Martin på snart og år. De bodde tidligere i en liten leilighet på Grønland i Oslo, men da familien vokste ble den for liten. Så var det å gå på en masse visninger. De var mange steder, bl.a. på Høybråten, men det var bare masse blokkleiligheter, og ikke noe miljø. Da kjørte de rundt og så på områder og tilfeldigvis kom de til Lindeberg. De ble meget begeistret for området. Så kom et rekkehus i borettslaget til salgs. Det var et stort pluss at området var bilfritt. Du kan gå ganske langt til mange sider uten å komme ut på en beferdet vei. Området syntes også meget barnevennlig, med flere barnehager i gangavstand. Så slo de til og flyttet inn og de trives veldig godt her. Borettslaget er veldrevet. Det er mange gode naboer og de synes det er veldig sosialt her. Det er også litt viktig for begge har familien sin langt borte. Hans familie bor i Ålesund og hennes bor i Mo i Rana. Da blir det lite besøk begge veier og det er ikke så enkelt å få barnepass, men må de så får de det til. På dagtid er guttene foreløpig i to forskjellige barnehager, men det kan endre seg når minstemann blir eldre. I begynnelsen etter de hadde flyttet inn i 00, fikk de rundt i området for å orientere seg. Det er flere fotballbaner rundt her - Johne var veldig begeistret for fotball da han var ung og her er også en slalåmbakke. Lutvann er ikke langt borte og man kommer fort til byen med T-banen. Johne arbeider med hjelpemidler til blinde og svaksynte, på Adaptor som ligger ved Bislett og er eid av Norges Blindeforbund. Når været er bra og det ikke høljer ned, så sykler han frem og tilbake. I dårlig vær er det godt å ha bilen. Monica er forsker på Sintef Byggforsk. Hjemme er hun administrerende direktør, sier Johne med et lunt smil. Og det trives han godt med og er glad for at hun tar den delen. Livet består i denne fasen mest av arbeid og barnepass. Ellers er han opptatt av fotball og musikk. Liverpool er best!!! Han er utdannet musiker og arbeidet profesjonelt som musiker. Han var trommeslager. Han arbeidet free lance som innleid og som medlem av faste band. Han spilte bl.a. med Steven Ackles som noen kanskje kjenner til. Og han har vært med på CDer. Målet var egentlig 0, men den siste nådde han ikke. Det ble mye fest og moro, og mye reising. Det første året hadde han 0 hotellovernattinger. Så det er ikke lenger så attraktivt. Inntektene og arbeidstidene var ofte noe ugunstige. Så lenge han var ung og fri var det artig. Men når man får barn og blir voksen, så må man finne på noe annet, synes han. Han liker varme somre, men i år ble det nytt kjøkken og da gjør det ikke så mye at det regner. Vi får ta det igjen til neste år, sir han. LINDA nr /0 LINDA nr /0

5 Linda-redaksjonen blir alltid glad når beboere vil bidra med stoff i bladet. Denne gang har vi mottatt noen utklipp fra Lill Øistad: Barnesiden v/terje Så er det vel høstferie, eller kanskje du allerede er tilbanke på skolen. Uansett, her har du mulighet til å prøve deg på noen oppgaver. Og om drøyt måneder er det jammen jul igjen. Året har gått fort. Vitser Ha ha!! Ole sier til bestemor: - Tusen takk for den fine genseren som du ga meg. Bestemor: Å nei, det er da ingenting å takke for! Ole: - Nei, det synes egentlig ikke jeg heller, men mamma sa jeg måtte! Mamma kan jeg få litt mer vann? - Men du har fatt masse vann! - Ja, men det brenner fortsatt på soverommet mitt... Mamma, mamma, jeg er ferdig med å bæsje, kan du komme og tørke meg? - Nei, det kan du gjøre selv. - Hvorfor det? - Fordi du er år! Lille Kari kommer strålende ut fra badet. Mamma, vet du at det er nesten åtte meter tannkrem på tuben? Sudoku Denne er middels vanskelig. Oppgaver Skriv inn tall i rutene slik at alle de loddrette og vannrette rekkene pluss alle boksene på x ruter inneholder tallene,,,,,,,+. Et tall kan bare stå en gang i hver loddrette og vannrette rad, og en gang i hver boks. Klarer du dette?. Jeg kan gå opp og ned uten a bevege meg. Hva er jeg?. Fortsett dette mønstret:,,,,,...?. Hvilket tall er to tredeler av halvparten av en firedel av 0?. Eivind er veldig glad i kaniner. Da jeg forleden dag spurte ham om hvor mange han egentlig har, smilte han skøyeraktig og svarte: Hvis jeg hadde dobbelt sa mange som jeg har nå, pluss halvparten av det jeg har nå, og enda kaniner til, ville jeg hatt stykker. Dermed slapp jeg og springe rundt i hagen hans og telle, for jeg kunne bare regne det ut. Hvor mange hadde han?. Hvem må alle mennesker, selv konger og keisere, ta av seg hatten for? Svarene finner du på side Fyrstikkoppgaven: Flytt fyrstikker så du får like store trekanter: TIL ETTERTANKE CARPE DIEM Etter hvert som vi når en viss alder, kjenner vi at det går raskt unna med livet. Jeg tror mange med meg etter hvert som årene går blir litt mer bevisst på hvilke verdier, hvilke holdninger og normer vi ønsker å fokusere på og føre videre. Det handler om hvilke spor vi vil føge og hvilke spor vi vil etterlate oss. Tenk deg at banken din setter inn 00 kroner hver morgen på din konto. Det er ganske mye. Det er bare en hake ved dette og det er at saldoen overføres ikke til neste dag. Det du ikke har brukt den dagen, blir strøket slik at hver kveld er kontoen i null. Da har vi bare et godt valg og det er hver dag å bruke opp det som hver morgen kommer inn på kontoen. Noe annet ville være rimelig dumt. Slik er det med tidskontoen vår. Hver dag setter «banken» inn 00 sekunder på var konto. Den kontoen er det bare vi som disponerer. Vi kan ikke overføre noe til andre og vi kan ikke få overført noe fra andre. Det er 00 sekunder i et døgn. Det vi ikke får brukt, avskrives ved dagens slutt. Vi kan ikke overføre fra dagen før og vi kan ikke overtrekke i påvente av nye innskudd dagen etter. Slik er vår tid. Vi eier den bare i den grad vi bruker den. Og da er spørsmålet hvordan vi bruker den verdien vi får hver eneste dag. Det beste er å investere slik at det gir den gode avkastning for andre og for meg. Den gamle sannhet gjelder fortsatt: «Den største gleda eg kan ha, er a gjera andre glad». For å forstå verdien av et år, sa spør en student som har strøket til eksamen. For å forstå verdien av en måned, så spør en som har født et barn for tidlig. For å forstå verdien av en uke, sa spør en utgiver av et ukeblad. For å forstå verdien av et minutt, sa spør en som nettopp har kommet for sent til toget. For å forstå verdien av et sekund, sa spør en som med nød og neppe unngikk en ulykke. For å forstå verdi en av et hundredels sekund, sa spør en som mistet gullet i olympiske leker. «Carpe diem» skrev den romerske dikter Heratius i verket Odes omkring år null. Hele setninger lyder: «Grip dagen, stol så lite som mulig på den neste». I går er historie. Morgendagen kjenner vi ikke. Dagen i dag er gaven til oss. Lev den! En skjønn historie Mammatest Jeg var ute og gikk med min år gamle datter. Hun plukket noe opp fra bakken og puttet det i munnen. Jeg tok det fra henne og sa til henne at det fikk hun ikke lov til. - Hvorfor det?, spurte hun. - Fordi den har ligget på bakken, og du vet ikke hvor den har vært, den er skitten og kan være full av bakterier, svarte jeg. Da ser hun opp på meg og sier full av beundring. - Mamma, hvordan vet du alt dette? Jeg var nødt til å tenke raskt. - Alle mammaer vet sånt, det er en del av mammatesten. Det er sånne ting vi må vite ellers blir vi ikke mammaer. Vi gikk videre en stund og min datter var stille i - minutter for hun plutselig utbrøt; - Nå forstår jeg!!. Hvis man IKKE klarer testen - da blir man pappa!!!! - Akkurat, svarte jeg. En skjønn gammel dame ringer opp til sykehuset og spør litt forsiktig: Kan jeg få snakke med noen som kan fortelle meg hvordan det står til med en pasient? Den som svarer er elskverdigheten selv og sier: Jeg skal med glede hjelpe deg, har du navn og rom nummer til pasienten? Den gamle damen svarer med lav stemme: Jorun Finde, rom 0. Resepsjonisten svarer, Bare vent et lite øyeblikk, så skal jeg gå og høre med de på avdelingen der. Etter noen få minutter kommer han tilbake og sier: Jeg har gode nyheter, sykepleieren fortalte nettopp at alt er bra med pasienten, blodtrykket er fint og alle verdier er normale, og overlegen Dr. Kjørstad sier at hun kan reise hjem i morgen. Den gamle damen sier tusen takk, og at det høres flott ut, og at hun har vært litt bekymret. Bare hyggelig, sier mannen i resepsjonen. Fint at jeg kunne hjelpe, er det moren din kanskje? Den gamle damen svarer: Nei, JEG er Jorun Finde på rom 0, og ingen forteller meg noe som helst! LINDA nr /0 LINDA nr /0

6 Sommer n i år har ikke vært av de store her på Østlandet. Vi, kona og jeg, tilbringer mesteparten på hytta og sper på med en biltur i ny og ne. Med beliggenhet ganske midt i Sør-Norge er det greit å komme seg både mot Sverige og Vestlandet på en dags tid. Med Linda på tur Tekst og foto: Terje Lund I år hadde vi drista oss til å planlegge med mulig overnatting i telt. Ellers pleier det å skje i campinghytte, men nå hadde vi tenkt å ta i bruk gamle speiderkunnskaper. Telt, soveposer, luftmadrasser og kokekar lå klart på hytta i påvente av finværet. Planen var å finne seg et trivelig sted ute i naturen litt utafor allfarvei der vi kunne slå opp teltet litt utforstyrra. Finværet uteblei - heldigvis. Men biltur skulle det væra. Kona liker å sitte ved siden av og mase på at jeg skal kjøre forbi alle trafikksinkene. Det bar vestover denna gangen. Siden været var så som så blei det med en dagstur. Og været hadde satt sitt preg på baneforholda også. Mye vann og ras resulterte i stengte veier, og E mellom Vang og Ty- Mannen i oransje fra Lindeberg skimtes lengst oppe i køen. inkrysset var en eneste arbeidsplass med stein, grus og svære maskiner. Godt vi var på tur og ikke skulle rekke noe spesielt som f.eks ei ferge. Vi nærma oss fjellet og tok av mot Årdal i Tyinkrysset. Veien går oppover mot innsjøen Tyin, langs vestbredden og over fjellet gjennom fine hyttefelt. Her var det skjedd utbygging siden vår siste tur. Nye fine hytter vokste fram langs hele vegen, og det var ikke små seterbuer, men anselige krypinn for velstående fjellfolk. Vi nærma oss kanten der veien stuper ned mot Årdal. Her går det fra over tusen meter over havet og ned til Sognefjorden på noe få kilometer. Det var tegn til veiarbeid her også, og der litt nede i bakken sto det et gult skilt. Vi stoppa ikke, men jeg så det sto noe om at veien var stengt og bare åpen hver hele time. Forhåpentligvis bare et skilt som var gjenglemt fra sist det var veiarbeid her. Det hadde jo ikke stått noe om detta da vi tok av i Tyinkrysset som det burde siden det var siste mulighet for å velge en annen vei. Nedover bar det i serpentinsvinger, gjennom små mørke tuneller, og der nede skimta vi Årdal verk nede i bunnen. Dette gikk bra - helt til vi kom rundt en sving og fikk øye på en mann i oransje arbeidsdress med et rødt lys i handa. Jeg så på klokka. Den var 0 over tolv. Trekvarter å vente på gutta som dreiv med rydding i fjellveggen lenger nede. Ja, ja vi var som sagt på tur og hadde for så vidt ingen hast. Kona liker å raste langs vei når vi er ute å kjører. Billig og koselig, og nå passa det med en rast med kaffe og mat mens køen vokset bakover. Det var tydelig at det var flest folk på ferietur. Ingen masa og stressa, Bra utsikten ned til Øvre Årdal. På motsatt side skimtes veien videre opp mot Sognefjellet. og selv den polske trailersjåføren i bilen bak oss la seg rolig bakover i setet med ei bok. Etter formiddagsmaten var det en tur ut for å strekke på beina og ta en titt ned i ura mot Årdal. Jeg er ikke spesielt glad i å glane ned slike stup, men her var det noe vegetasjon som gjorde det litt greiere. Typen i arbeidsdress kom forbi, og jeg passa på å spørre om han viste noe om hvordan bomveien over fjellet mot Turtagrø og Sognefjellsveien var. Hakk e peiling var svaret, jeg er fra Oslo. Han var ikke lokalkjent og jobba bare her mens de dreiv med vegryddinga. Kona, som har jobba i lokalsjappa hjemme, mente å dra kjensel på n og spurte om han bodde på Lindeberg. Nei, men han hadde bodd der fram til 00, i Lindebergveien A. Verden er ikke stor, I alle fall ikke Norge. Her på et tilfeldig stopp lengst inne i Europas lengste fjord sto det en tidligere beboer i Lindergskogen og passa trafikken. Jeg dro fram siste nummer av Linda som selvfølgelig lå i bilen og overrakte til den noe overaska vegarbeider n. Joda han kjente til Linda og hadde selvfølgelig lest det da han bodde i borettslaget. Detta var en overraskelse, nå fikk n nyheter fra gamlelandet å kose seg med på brakka i kveld. Det ringte i telefonen hans, og veien var igjen åpen for oss. Han gikk fram og vinka bilkolonnen videre ned lia, og vi hadde fått en hyggelig stopp, som nesten hadde gått for fort, på vegen. Nede i Årdal fylte vi drivstoff og jenta på Statoil n beroliga med at det var fast dekke og fine kjøreforhold over fjellet bare vi kom forbi de første svingete kilometra der det nok var fare for at en måtte rygge om en møtte noen. Hu hadde rett. Veien var fin, et par steder måtte vi rygge for å slippe fram større kjøredoninger, og jeg passa på å kjøre til sida for å slippe forbi postbilen som var tydelig kjent på veien. Kona masa ikke om å kjøre forbi heller på denna vegen. Vi avslutta utflukten via Turtagrø, over Sognefjellet med Hurrungane, Fanaråken og resten av Jotunheimen i øst. Så ned Bøverdalen og Ottadalen før det igjen bar til fjells over Valdresflya med en kaffestopp med vaffel på Lemonsjøen før vi måtte innom på Beitostølen der kona må kjøpe noen steinringer. Regnet strømma igjen ned etter en fin dag med opphold før vi på ny passerte Fagernes på vei tilbake til hytta. Jeg må huske å få lagt nye Linda i bilen. Det kunne jo dukke opp flere lesere langs veien. Postkasse Lindebergskogen borettslag Beskjeder til styret, miljøutvalget, redaksjonen eller vaktmester kan legges i borettslagets postkasse utenfor fellesrommet i Lindebergveien B. Telefon/e-post styret Styret kan kontaktes på kontoret ved siden av fellesrommet Kontoret er bemannet mandager kl og onsdager kl Telefonnummeret er 0 og e-postadressen er lindbor@getmail.no Hjemmeadresse: lindebergskogen Telefon vaktmester Beboerne kan ta kontakt med vaktmester Stig-Lasse Klemetsen på mobiltelefon 0 mellom kl og.00 mandag til fredag Telefon OBOS Tveita: Forvaltning: 0 Megleren: 0 0 LINDA nr /0 LINDA nr /0

7 Litt av hvert Tekst og foto: Terje Lund Åpen søppelluke i nr C En lørdag i slutten av august blei det registret at søpleposer lå under søppelluka innerst i garasjen i. Det tyda på at luka i taket ikke var lukka skikkelig, kanskje litt slurv fra de som sist tømte søpla eller en feil som var uforskyldt. Uansett var det lite hyggelig og hygienisk med søppel ut over i garasjen. Rottene ville nok ha likt det, men ikke vi. Etter ei stønn kom vaktmester n på ekstratur hjemmefra og fikk rydda. På mandag registerte jeg at han jobba med å fikse luka skikkelig. Handlevogner i borettslaget......er det mulig å skrive om i hvert nummer av Linda. Kjekt å ha noe å skrive om, men vi kunne heller ha tenkt oss og slippe disse strødd om i nærmiljøet. Denna gangen blei det observert ikke mindre en stykker samtidig tilfeldig plassert rundt om. Både Kiwi og Europris var representert. Det er underlig at dette sammen med plassering av søppel rundt papirkonteiner n er hendelser som stadig gjentar seg. Ser du noen som bedriver slikt så si ifra til dem og forklar at vi ikke vil ha det slik. Ikke mindre enn to vogner bare på dette ene bildet! Enda en lekkasje i fellesrommet Så har det jammen skjedd igjen mere vann i fellesrommet: Denne gangen var det lekkasje fra leiligheten over og vann som kom fram i taket i inngangspartiet. Platene måtte tas ned og tørkes før reparasjon kunne gjøres. Samtidig er det vel også nødvendig å finne årsaken og utbedre den. Vannskader er tydelig en litt for ofte hendelse, spesielt i fellesrommet, men vi ser fra tid til annet at det står en bil fra Rørleggervakta et eller annet sted i borettslaget. Det tyder på at røropplegg kan ha behov for utbedring, og at det finnes tilfeller der utbedring av våtrom ikke har vært gjort som det skal. Bryter til åpner på utgangsdøra henger seg opp Jeg bor i. etasje, og fra tid til annen registrer jeg at bryter n til å åpne utgangsdøra henger seg opp. Den durer, og det høres inn til oss. Noen er flinke til å slå den på plass så døra igjen går i lås, men mange haster ut uten å registrere at den ikke slår tilbake. Problemet blei nevnt for vaktmester Stig-Lasse som mente at det var en enkel sak å fikse, og det tok ikke lange stønna før bryter n igjen funka som den skulle. Jeg hadde forberedt meg på å få tatt et bilde av jobben, men det var over før jeg fikk summa meg. Utluftingsviftene i oppgangen stopper når det er tordenvær Jeg registrerte matlukt, ikke så spesielt kanskje, men denna gangen var det bare på do. Jeg hadde jo venta at det også ville lukte i kjøkkenet, men nei, altså bare på do. Om denna matlukta var å foretrekke framfor den mer vanlig i slike rom er jeg usikker på, men at den passa dårlig er sikkert. Jeg regna med at lukta kom gjennom lufteanlegget og gikk rundt å snusa for å finne ut om det kunne komme annetsteds fra. Mysteriet blei uløst inntil jeg et par dager etter stakk innom Magne i fellesrommet og fikk svaret. I oppgangen er det luker i taket som styres elektrisk og de motorene er tydelig følsomme for lyn og torden. Det hadde vært uvær noen dager som førte til driftproblemer. Om lukene skal stå oppe eller igjen er jeg ikke sikker på, men de sto nå feil slik at det påvirka trekken i lufteanlegget. Ellers regner jeg med at lukene er tenk å lukkes ved eventuell brann slik at ikke oppgangene kommer til å funke som en skorstein. Du har kanskje lagt merke til boksen på veggen i første etasje. Den skal birdra til en slik automatisk lukking så ikke rør den. Asfaltering foran nr. Beboerne i fikk melding om at det skulle utføres asfaltering mandag.. foran inngangspartiet. Været var som så ofte før i sommer, det regna, og det var visst ikke særlig gunstig for den slags aktiviteter. Jeg stakk opp for å få tatt noen bilder, men der var det ikke noe som foregikk. På beboermøtet samme kveld fikk vi bekrefta at jobben var utsatt pga regn. Dagen etter var det fortsatt uttrygt, men jeg oppdaga en lastebil med kjent logo fra asfalteringa i fjor, og ved siden av sto Magne å prate med en som viste seg å være blant de som skulle gjøra jobben. Det var litt mer lovende vær i dag så da satte de i gang. Litt seinere var det full aktivitet foran oppgangen, og det lukta av ny svart asfalt og tjære. Utstyret var på plass og mesteparten av jobben var allerede gjort innen jeg fikk tatt noen bilder. Hullene i gangveien var borte slik at det skulle være mindre fare for å stuke foten i et av høla og kanskje gå på nesa. Om det kommer til å endre på avrenninga av vannet som tidligere rant ned i plenene foran underetasjene er vel noe mer tvilsomt. Vann finner som kjent den letteste veien, og det er nedover, og fortsatt var nok hellinga på veien slik at det var inn på plenene det kom til å ta seg fram. Skal det gjøres noe fornuftig med det må en vel få kommunen til å lage flere sluk langs veien opp mot skolen. Men høla er borte, og det blir greiere å måke til vinter n - for da blir det bra med snø igjen. Gled dere til en kald fin vinter med høye brøytekanter og rim i nesa. LINDA nr /0 LINDA nr /0

8 Dårlig lys på bilen? Lyspærene i gatebelysningen må også skiftes Brann i Jerikoveien Lyset på bilen blir svakere med tiden. Tekst: Lis Pedersen Foto: Dinside.no Det er dyrt å skifte lys på frontlyktene. Dårlig lys skyldes ofte matte lykteglass. På mange nye biler er glasset i frontlyktene bare plast, og det er ikke så motstandsdyktig mot slitasje som glasset er. Når plasten blir matt, forsvinner lyset. Men det finnes verksteder som polerer lyktene blanke igjen, og det er heller ikke særlig dyrt. Overflaten på glasset slipes ned for å fjerne riper og uregelmessigheter. Deretter pusses og poleres det flere ganger slikt at blankheten kommer tilbake. Prisen er rimelig i forhold til å skifte ut. & Tekst og foto: Terje Lund Vi har kanskje hatt følelsen av at høsten har vært her siden tidlig i sommer med alt regnet vi har vært velsigna med i år. Nå er det i alle fall ikke tvil om at denne årstida har satt inn med løvfall og mørke kvelder. Gatelys er viktig for å trygge trafikken når svart og våt veibane bidrar til at det virker enda mørkere. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde lagt merke til om lyset i løkta rett ut for terrassen vår var i live. Antakeligvis var ikke det tilfelle for her en dag fikk jeg se en kranbil stoppe foran lysstolpen, en fyr krabba ut av førehuset og opp i kurven i enden av krana for så å kjøre den opp til løkta oppe i stolpen. Det tok ikke lange tida å få fiksa det han skulle gjøre ved å vippe opp dekslet på toppen og, som jeg antok, skifte pære. Jeg kunne egentlig ikke se om han faktisk skifta pæra, men da han kjørte kurven ned igjen var det i alle fall lys i den. Dette er tydelig pærer med skumringsbryter. Den lyste ei stønn siden det var ganske mørt selv nå på dagen, og da sola merkelig nok gjorde et lite forsøk på å titte fram slukka den. Viktig å spare energi. Tenk på det også i hjemmet. Slukk lys når du ikke er i rommet. Nytt navneskilt til ringetablå eller postkasse? Ved skifte av andelseiere skal navneskiltet også bli gjort om på ringetablået og postkassen til leiligheten. Det samme gjelder ved navneendring eller hvis skiltet går i stykker. Det er ikke pent med provisoriske lapper. Nye navneskilt blir betalt av Lindebergskogen borettslag. Bestillingskupong for navneskilt Kupongen leveres i borettslagets postkasse ved fellesrommet i Lindebergveien. Jeg/vi bestiller nytt skilt for. ringetablå. postkasse med følgende navn:. (Bruk BLOKKBOKSTAVER). Adresse: Lindebergv. nr. Styret Ved -tida søndag. august brøyt det ut brann i et rekkehus i Jerikoveien i Østre Lindeberg borettslag. Tekst: Terje Lund Foto: Tone Sundsdal Hansen Boligen var raskt overtent, innen brannvesenet fikk kontroll var også naboleiligheten i flammer. Da flammene endelig var under kontroll var også de nærmeste rekkehusenhetene tydelig ødelagt. Røyken var fortsatt synlig flere timer etterpå. Det lukter ikke godt ved en brann, og det er ganske uhyggelig når en ser hvor fort det går når ilden først har fått tak. Heldigvis var det ingen alvorlige skader denne gangen, men jeg snakka med en av de som bodde i en av de nedbrente boligene og som hadde vært engstelig for at dette skulle skje på natta. Da kunne resultatet fort ha blitt mye verre. To av rekkehusene brant helt ned til grunnen og to fikk kraftige røyk- og vannskader. Ytterligere fire rekkehus, som står på baksiden av der det brant, har også fått røykskader. Borettslaget forsterket brannskilleveggene mellom rekkehuset på begynnelsen av 000-tallet, det kan ha spart liv i den voldsomme brannen. Vi har senere lest om saken i Groruddals avisa, og det er tydelig at dette har naboene vært engstelig for lenge. I nesten tre år har de vært redde for at det skulle begynne å brenne hos en eldre pleietrengende person. De bærer ikke nag overfor kvinnen, men de føler seg direkte oversett av bydel Alna. Naboene har forsøkt å kjempe for kvinnen som ikke har en familie til å hjelpe seg. De føler at bydelen har oversett et stort problem. Spesielt var det også å høre fra den beboer n jeg snakka To av rekkehusene brant helt ned til grunnen og to fikk kraftige røyk- og vannskader. Ytterligere i rekken bak fikk også røykskader. Brannmannskapene holdt på med etterslukking i flere timer etter den voldsomme brannen. med at han i tillegg til å bli husløs, jobba i Regjeringskvartalet, og vi vet jo hva de hadde vært gjennom på samme dato en måned tidligere. Slike hendelser viser hvor viktig det er med røykvarsling og utstyr til å slukke med. Beboeren i denne leiligheten var kanskje ikke i stand til slukke brannen, men skjer slikt på dagtid når en er våken og en har tilgang på slukkeapparat, kan en slik stor brann kanskje stoppes før den får tak. Vi minner om at vi i Lindebergskogen hadde en gjennomgang og prøving av brannutstyr for ca et år siden. Her så vi hvor viktig slik informasjon og øvelse kan være. Vi får håpe at vi ikke får slike hendelser igjen på Lindeberg, men å være forberedt er alltid bra. LINDA nr /0 LINDA nr /0

9 Wanda Fransrud meldte seg som blokktillitsvalgt da denne ordningen ble gjeninnført. Tekst og foto: Lis Pedersen Jeg klarte å huke tak i henne i en liten pause mellom andre oppdrag. Hun er en travel dame og dagene er tett besatt. Hun trives med denne livsstilen og synes at hun må gi sin del så lenge hun klarer det. Wanda hadde lenge etterlyst en blokk-tillitsvalgt og syntes at borettslaget burde ha sånne. Derfor var det enkelt å si ja da hun ble spurt, og hun fungerer nå på andre året. Det viktigste, sir hun, er å formidle info fra styret til beboerne. Hun skriver referat fra møtene og legger i postkassen til beboerne i sin blokk. Og hun fjerner gamle oppslag fra tavlen i inngangspartiet. Hun trives med denne jobben og blir bare litt frustrert hvis kun få møter på dugnad. Hun var veldig fornøyd med sammen med Anne-Brit (primus motor) og Cindy en av drivkreftene bak Formiddagstreffen. De samarbeider med Søndre Lindeberg borettslag og møtes annenhver tirsdag i fellesrommet. Her spiser man lunsj, skravler og hygger seg. Og får utrolig mange penger inn på lodd for ting hver enkelt har med og så lodder ut. I oktober skal mange en tur til skjønne Budapest. Fritid har hun faktisk også. Da går turen med eller uten Thore ut i skogen eller en tur rundt Sognsvann eller til Frognersæteren. Tidligere ble det også noen sykkelturer, men den er nå parkert. Hun har vært gift med Thore i år. Han er også pensjonist, men noen har vel sett ham rake løv, feie eller stake opp et tett sluk. De har bodd her siden 00. Da bodde de i hus på Bjørndal, men ble enige om å flytte på seg mens de var i god form. Og hun trives i dette veldrevne borettslaget. oldebarn. De store barna bor i Oslo, Fredrikstad og Trondheim. Alle skal tas vare på og man ses jevnlig. Annen juledag er det åpent hus hos Wanda og Thore, og da blir man lett over 0 personer, med stort og smått. Da er det langbord med stående buffet. De voksne finner noe å sitte på og de mindre ligger gjerne på gulvet og hygger seg. Av og til er det også familietreff og på store fødselsdager eller runde tall kan man bli opp til 0-0 personer. I arbeidslivet har det vært mye forskjellig. Hun begynte som visepike, jobbet på Kemnerkontoret og de siste årene arbeidet hun med å arrangere messer: hente inn bestillere, ordne med utstyr og mange andre ting. Tidligere var begge aktive etter arbeidstid. Wanda var leder i Manglerud gymnastikkforening i 0 år og trener for barn i gym og turn og Thore var fotball- og håndballtrenertrener. Begge har en fortid fra Idrettshøgskolen. Løsninger fra Barnesiden: : Temperaturen. :,. : 0. :. : Frisøren. Fyrstikkoppgaven: Sudokuoppgaven: Mange jern i ilden Så har hun også en stor og veldig sammensveiset familie. Tre voksne barn med elleve barnebarn + Så det er et sprekt og aktivt par vi har i nr A. oppslutningen i sommer og har forståelse for liten deltagelse ved mindre dugnader, men synes det ville være hyggelig hvis flere ville stille opp for fellesskapet. Og da tar det heller ikke så lang tid. Hun har mange andre saker på sin dagsorden. Her skal jeg bare nevne noen av dem. I Furuset pensjonistforening er hun sekretær. Man har møter en gang i måneden, og da skal det gjøres forberedelser, skrives referat fra møtet og fra andre saker som skal tas opp i Eldrerådet på Furuset seniorsenter. Og det er to reiser i året hvor det også skal skrives et lite referat og lages fotoalbum fra turen. I september går turen til det fasjonable Dr. Holms hotell på Geilo. Så er hun frivillig en dag i uken på Furuset seniorsenter. Her begynner dagen kl om morgenen. Det skal lages frokost, dekkes bord og gjøres klart til de sultne ankommer mellom 0 og. For dette som mange kaller et bra koldtbord betales det bare 0 kr. Deretter er det oppvask og rengjøring. Så stekes det vafler og lages kaffe. Og på torsdager lages det grøt. Det er nok å henge fingrene i før man går hjem kl. Hun er også representant i Eldrerådet. Saker innsendes av Pensjonistforeningen og så behandles de i Bydelen. Som oftest godkjennes sakene. Her møtes man en gang i måneden for å behandle de sakene som har kommet. Det kan være områder som er dårlig ryddet, problemer med måking om vinteren, saker angående sykehjemsplass osv. Rådet får besøk av representanter fra sykehjemmene og bestillerkontoret som informerer om det som skjer hos dem selv og hos NAV og en gang i året kommer også bydelsdirektøren. Her gjøres et nyttig arbeid til glede for bydelens beboere. Som resultat av innsatsen oppnådde man bl.a. å få to kokker ansatt på Seniorsenteret på Furuset som har over 00 brukere fra Alna. Som om det ikke var nok, så er hun Aktuelle telefonnummer: Bomiljø Securitas 0 0 Rørlegger Rørleggervakten AS 0 Forsikring OBOS Forsikringsavdeling 00 Elektriker Datelco AS 0 VVS, bl.a. varmtvann Ringside AS 0 00 Garasjeportene Hørmann 0 0 TV, telefoni Get 0 Lindebergskogen borettslag Styrerommet (mandag kl. - 0, onsdag kl. - ) 0 Garasjeleie Styrerommet (samme tid som over) 0 Leie av fellesrom Lill Øistad (kl. 0 - hverdager) 0 0 Vaktmester Stig-Lasse Klemetsen mandag-fredag kl. - 0 Parkering InterPark 0 eller Glass Glassmester Svendsen 00 LINDA nr /0 LINDA nr /0

10 Informasjon fra Miljøutvalget: Tekst: Ira Elvebakk Nytt vedrørende utleie av fellesrommet! Utskifting av stoppekraner Rørlegger n fra Rørleggervakta på kne foran kjøkkenskapet for å skifte stoppekraner. De gamle stoppekranene ser slik ut. Det har fra tid til annen vært klager på varmvannet i flere blokker. Det kan ha hatt forskjellige årsaker, men kan ofte skyldes at det er noe feil med armaturen i en leilighet. Tekst og foto: Terje Lund Det har fra tid til annen vært klager på varmtvannet i flere blokker. Det kan ha hatt forskjellige årsaker, men kan ofte skyldes at det er noe feil med armaturen i en leilighet. For å finne ut av dette må feilsøkerne fra Rørleggervakta innom alle leilighetene i oppgangen. Det kan være ei utfordring å finne alle hjemme på samme tid. Det er derfor i gang utskifting av stoppekraner i leilighetene. Nye kulekraner settes inn og ikke minst viktig, med tilbakeslagsventil. Dette skal gjøre det mulig å lokalisere feilene uten at alle i oppgangen må sjekkes. Jobben begynte i nr. før ferien og fortsatte der i slutten av august. Det kom oppslag etter...og de nye ser slik ut. hvert som jobben skulle gjøres i den enkelte oppgang, for da må nok rørleggerne ha tilgang til leilighetene. Det kan jo da også avdekkes at det finnes dårlig armatur noen steder som bør utbedres. Vi får håpe at dette bidrar til bedring av temperaturen på vannet vårt og ikke minst at det letter arbeidet for de som skal ettersøke feil. Det koster jo også penger å ha fagfolk som går rundt i leilighetene for å lete. Nå er meninga at de altså skal kunne gå rett på feilen og dermed sparer vi penger på jobben. Så får vi høre at det er slutt på lageret av de aktuelle stoppekranene som antakelig er ganske etterspurte. Det blir en foreløpig avsluttende runde for å få bytta ut de siste på lageret, men så må en altså vente til det er nye tilgjengelig. Ifølge Rørleggervakta er det tomt i landet. Vi får håpe at det lar seg gjøre å skaffe til veie flere slik at de resterende kan komme på plass i løpet av høsten. Formålet med utleie av fellesrommet er ment å være et tilbud for alle beboere i Lindebergskogen Borettslag. Det kan benyttes til fødselsdagselskap, konfirmasjon, barnedåp, familieselskap, etc. Det er miljøutvalget som administrerer utleie av rommet. Vi har pr i dag sett oss nødt til å ta ett depositum på kr. 00,- pr utleie,dette vil bli tilbakelevert når vi får tilbake nøkkelen etter utleie, hvis alt er i orden. Prisene på utleie av rommet er hverdager pluss søndager kr 0,- inkl. gulvvask, fredag og lørdag er prisen kr 00,- inkl. gulvask. Leietaker må vaske bordflater, toalettet og støvsuge gulvene etter bruk, søppel kastes og rommene skal være rene og ryddige etter dere. JULEGRANA TENNES Første søndag i advent Søndag november kl :00 Ved statuen. En kort appell vil bli holdt av Prest fra Furuset kirke. Lindeberg skolekor synger kjente julesanger. VI ØNSKER ALLE HJERTELIG VELKOMMEN! Blir dekketøy og kjøkkenutstyr knust (ødelagt) eller borte skal det betales kr 0,- pr enhet. Disse må settes på benken slik at vi har en oversikt over hva som må erstattes. Leietaker er forpliktet til å gjøre seg kjent med Regler for leie av fellesrommet. Kontaktperson: Lill Øistad, Lindebergvn. C Tlf.: 0 0 NB! Ny tid, ring kun mellom Annen nyttig informasjon: Tilhenger kan lånes av borettslaget, for eventuelt bortkjøring av avfall. Ta kontakt med vaktmesteren. Komprimatorbil kommer i slutten av oktober. Det vil komme oppslag om dette. JULEVERKSTED Søndag. Desember kl blir det juleverksted i fellesrommet, underetasjen i Lindebergveien B Barn og barnebarn inviteres til å lage julepynt og enkle julegaver. Miljøutvalget har kjøpt inn diverse materialer som kan brukes. Det blir servering av julegrøt og rød saft. VI ØNSKER ALLE HJERTELIG VELKOMMEN! LINDA nr /0 LINDA nr /0

11 Drømmereisen - gikk til Peru og Bolivia Her sees motiver av bl.a. dinosaurer fra en tid hvor arkeologene påstår at mennesker ikke fantes på jorden. Machu Picchu. Grytidlig en mandag morgen møttes reisegruppen på Gardermoen. Vi hilste på hverandre og fikk en kaffe før flyet gikk til Amsterdam. Her hadde vi et par timer før reisen gikk videre til Lima beliggende på vestkysten av Peru. En timers tur som ble ytterligere forsinket fordi en passasjer tankeløst hadde forlatt sin bagasje. Politi og bombehund kom tilstede og sjekket. Så kom en slukøret passasjer endelig tilbake. Tekst og foto: Lis Pedersen Peru er et multietnisk land som er bygget på en kombinasjon av forskjellige menneskegrupper i løpet av 00 år. Indianerne befolket det peruanske høyland mange årtusener før de spanske conquistadorene kom. Spanjoler og afrikanere kom i store mengder under kolonitiden. De blandet seg med hverandre i tillegg til urinnvånerne. Etter Perus uavhengighet fra Spania i kom europeiske immigranter i flere bølger fra Italia, Spania, Frankrike, England og Tyskland. Etter 0 kom arabere, kinesere og japanere. De fleste innbyggere tilhører den katolske kirke, og mange steder er kristen tro blandet opp med okkulte ritualer. Lima er en gammel by med flotte bygninger i spansk kolonistil. Den ble grunnlagt i av Fransisco Pizarro og var da den største og viktigste by i Sør-Amerika. I dag bor det ca millioner ja helt korrekt, i Lima, og det er ca en tredjedel av Perus befolkning. Alle steder rundt Lima og rundt byene bygges det. I utkanten er det nybygg uten elektrisitet og innlagt vann. På begge sider av veien åpne grøfter. Vi ankom medio april, og da var regntiden slutt. De neste ukene var det lite regn, bare noen timer enkelte dager. Men da høljet det ned. Vi bodde på det fasjonable Grand Bolivar hotell. Samme status som Grand hotell i Oslo. I sin tid et av Sør-Amerikas flotteste og mest fasjonable hoteller. Mange statsledere og berømte personer har overnattet her, og den store festsalen hadde vært brukt til presentasjon av presidentkandidatene. Men som alle hoteller i Peru, store som små, så måtte vi venne oss til å kaste brukt dopapir i en liten bøtte. Rørene er ikke dimensjonert til også å ta papir. Neste dag kjørte vi buss av god kvalitet i mange timer. Veien The Pan-American Highway som går fra nord til sør langs hele vestkysten av kontinentet blir også kalt Søppelveien. Det fløt av plast overalt. Bortsett naturligvis fra dyrkede områder hvor bøndene holdt områdene rene. Men man har ennå ikke noe system for innsamling av plast eller annet avfall. Etter mange timer i et ensformig landskap sanddyner kom vi til Ica, en Linjene danner mange mønstre, her ser vi edderkoppen. liten by med et klima som minner om Middelhavet. Her har det ikke regnet på 00 år! Her dyrkes noen av Perus beste viner. I Byen finnes et lite museum med en samling av de såkalte Icasteinene. De er stadig en verdenssensasjon, som de var det da de ble oppdaget i. Mer en tusen rikt dekorerte antikke stein av ulike størrelser ble funnet. Steinene er laget i andesit som er et meget hardt materiale. Derfor kan man med sikkerhet si at de ikke er laget med primitive redskaper i oldtiden. Man vet ikke hvem som har laget disse steinene. På noen ser vi motiv fra en hjernetrepanasjon/åpning av kraniet ved operasjon, og på en annen ser vi et keisersnitt. Men steinene er fra en tid hvor arkeologene påstår at mennesker ikke fantes på denne jord. Senere på dagen kjørte vi videre til Nazca. Her overnattet vi på et lite privat hotell, drevet av en kvinne og det syntes. Smakfullt interiør og fantastisk service. God mat. I motsetning til Icasteinene så har kanskje noen av dere hørt om Nazcalinjene. Vi ankom flyplassen tidlig om morgenen og regnet med å dra videre over middag. Men i Sør-Amerika vet du aldri. Fjorten dager før vi kom hadde et småfly med franske turister styrtet og alle ble drept. Det betydde at alle småfly plass til piloter og passasjerer ble satt på bakken og streng kontroll ble gjennomført. Det betydde også at bare en tredjedel av flyene var operative, og vi kom ikke derfra før sent på ettermiddagen. Nazcalinjene er en samling på over 00 geoglyfer som ligger i Nazcaørkenen. Området er ekstremt tørt og de ble laget av Nazcakulturen mellom 00 og 00 etter Kristus. De strekker seg over et område på over 00 kvadratkilometer og regnes som verdens mest gåtefulle arkeologiske syn. Linjene danner mange mønstre, for eksempel en kolibri, en ape, en edderkopp og mange flere. Selve bildene kan bare ses ovenfra og det gikk flere år før man oppdaget at linjene dannet bilder. Linjene ble laget ved at man fjernet det tynne laget av småstein slik at den lyse sanden under ble synlig. Man må ha brukt matematiske hjelpemidler for å få det til nøyaktig. Linjene har siden holdt seg i så mange år fordi 0 LINDA nr /0 LINDA nr /0

12 Rundtur i Cusco med denne gamle trallybussen. Dette er bilfergen på vei til Tiahuanaco. Flat pram med motor. Her er familien til vår guide. En av de flotte sivbåtene. det verken regner eller blåser i denne ørkenen. Flyturen tok 0 minutter og da det var litt vind og flere krengninger fordi både de som satt til høyre og de som satt til venstre skulle se alt, da var det en lise å lande. Noen måtte bruke spyposen. Men en opplevelse var det. I den senere tid har man ved hjelp av satellittbilder funnet flere tegninger/geoglyfer i nærheten og antallet er stadig voksende. Vi skulle videre til Arequipa, en nydelig by. Men fordi vi hadde blitt så forsinket, kom vi ikke frem før nesten om natten. Og vi hadde vært oppe siden klokka. Arequipa kalles Den hvite by. Den ligger litt inne i landet,.00 m over Et motiv fra klosteret Monasterio de Santa Catalina. havet, og flere av oss begynner å merke høyden. Dette er en gammel by med ca million innbyggere og er Perus nest største. Den ligger ved foten av vulkanen El Misti. Byens historiske sentrum står på Unescos verdensarvliste. Med sine universiteter er byen en intellektuell og politisk viktig by som gjør Lima rangen stridig om å være landets førende metropol. En av attraksjonene er klosteret Monasterio de Santa Catalina. Bygget anses for å være et av Perus flotteste byggverk fra kolonitiden. Vi fikk en omvisning der. Det var et nonnekloster hvor eldste datter fra velhavende familier måtte bo - og eldste sønn måtte i militærtjeneste - men hun kunne ha med seg en tjenestepike som ordnet med mat, vasket klær etc. Først mye senere ble det et sted hvor man levde i kyskhet og hadde et enkelt liv preget med bønner. Det var mange idylliske plasser inne i klosteret og vi så rommene hvor de bodde og levde. Vi kjørte videre til en liten by, Chiway, som lå.00 m over havet. Jeg ble litt uggen, men tenkte at jeg kanskje hadde spist noe jeg ikke tålte. Tok en Gammel dansk som er noe av det beste som ikke hjelper. Det var høyden. Hørt om høydesyke? Ganske ubehagelig. Du kan få tabletter som hjelper, men til du har fått dem så går det begge veier og du ligger meeget stille. Noen får også en sterk hodepine. Men når du har kommet deg, så er det overstått for resten av turen. Du har blitt akklimatisert. Lørdag etter lunsj satte vi kursen mot Titicaca-sjøen. Den ligger på grensen mellom Peru og Bolivia og ligger så høyt som.00 m over havets overflate. Sjøen rommer øyer hvorav flere er bebodde. De mest kjente er Soløya og Måneøya. De kunstige sivøyene i Titacaca, Uros øyene, er en stor turistattraksjon der det bor over 00 mennesker. Det er sykehus og skoler ja, et helt lite samfunn som lever her. Disse øyene ble anlagt under inkatiden av indianere som ønsket å unnslippe fiender. De er laget av totorasiv med flere lag med siv og dynn og det gynger når du går. Alt er laget av siv - husene, båtene, sengene. Her finner man de sivbåtene som Thor Heyerdahl brukte som modell da han bygget Ra-ferdenes flåter. Og man spiser også siv. Våres guide, Julio Cecar fortalte at de hvite toppene av sivene var populære blant mennene, for de hadde samme effekt som viagra. Han fortalte også at mennene gjorde bare en ting per dag, mens kvinnene var multitaskere. Det betydde at de kunne utføre mange forskjellige ting, hver dag. Senere kom vi til grensen til Bolivia. Ved presidentvalget i 00 vant Evo Morales med % av stemmene og han er den første indianske president i Sør-Amerika. Han nasjonaliserte landets olje- og gassfelt året etter. Han lovde også en jordreform og man delte ut noen tusen kvadratmeter land fra de rike landeierne til lokale bønder. Å ha en av sine egne som president, betyr mye for den overveiende indianske befolkning bestående av quechua, aymara og afrobolivianere. De fleste er katolikker, men også her går kristen tro side om side med egne tradisjoner. I kirken ofrer man også til Pacha Mama (moder jord) eller Inti (solguden). Fra en gravplass som viser ansikter fra forskjellige planeter. Vi fikk våre stempler og kjørte videre i boliviansk buss ikke så moderne som den i Peru, men vi kommer frem til Copacabana, ved bredden av Titicacasjøen. Her finnes blant annet en stor katolsk kirke. I anledning påsken overvar noen av oss en messe. Her var det de lokale beboere med barn og bikkjer. Musikken bestod av et par gitarer. Neste dag seiler vi på sjøen som er verdens høyest beliggende seilbare innsjø (.00 m.o.h.). Vi seiler ut til Måneøya og besøker restene etter templet der. Her er meget spesielle energier. Vi kjenner på energiene og nyter utsikten og den medbrakte lunsjen. Noen tar et bad i sjøen. Denne statuen viser en av kjempene. I tidlig tid var jorden bebodd av kjemper fra andre planeter. Senere kjører vi til Tiahuanaco, en viktig indianerby som sannsynligvis var senteret for et stort rike, men først skal vi over sundet. Bussen kjører ut på en flat pram og loses over. Vi andre går om bord i små båter som tar 0- personer. Vel fremme på hotellet som er bygget om, oppdager vi at dusjen ikke er helt ferdig og den gir faktisk støt. Så vi kan og tørr ikke bruke den. Bolivia er et meget fattig land, men gjestfriheten og smilene er desto større. Maten er god og flere presidenter og selveste von Dãniken har overnattet her. Eieren er byens ordfører som også er sjaman. Om kvelden med fullmåne og mange stjerner samles vi rundt bålet på en spesiell lokal energiplass. Neste morgen besøker vi de eldgamle ruinene i byen. Byen sies å være verdens eldste, kanskje.000 år gammel og det foregår stadig utgravningsarbeider. De historiske sporene viser at byen og dens sivilisasjon er flere tusen år eldre enn inkaene. I soltemplet og i museene ser vi noe av det som er gravd frem. En kjempestatue av en mann kriger/prest utstråler en enorm energi. Du kan så vidt stå foran ham. I Cusco har vi en fridag og rusler litt rundt. Byen var verdens navle i inkaenes rike. Her dyrket de solen, og solfesten feires fortsatt. juni. Cusco var en gang inkaenes hovedstad, men er i dag en vakker by i spansk kolonistil med hvite murer, katedraler, store torg og trange gater. På inkaenes grunnmurer bygget spanjolene sine kirker, men mens LINDA nr /0 LINDA nr /0

13 spanjolenes kirker faller sammen under jordskjelv står inkaenes grunnmurer like intakt. Vi skal være med på en sjamaninnvielse med byens lokale sjaman. Vi går blant annet gjennom et lite fjell og stien er helt mørk. Vi må føle oss frem. Det er en spesiell opplevelse å være alene med bare seg selv og famle seg frem. Alle kom igjennom. De som hadde fobi holdt hverandre i hendene og klarte dette. Så kjører vi mot Ollantaytambo som ligger midt i Inkaenes Hellige Dal. Sent på ettermiddagen tar vi toget til Aguas Calientes hvor vi skal overnatte før neste dags høydepunkt, Macchu Pichu. Toget finnes i tre versjoner. Den lokale, med treseter og levende dyr i nettet over benkene; luksusutgaven med spisevogn og kelnere med hvite hansker og tente lamper på bordene og så økonomiklassen, som vi kjørte med. Det var nesten som et tog hjemme. Vi kom frem og gikk over en liten bro som gynget voldsomt mens vi passerte. Byen har varme kilder som vi besøkte. Veldig deilig, og du kunne nyte en drink i bassenget hvis du ville det. Neste dag sto vi grytidlig opp, gikk ned til bussen som kjørte oss gjennom jungelen opp til Machu Picchu. Vi var der kl, før alle turistene kom. Vi hadde to timer med en guide som førte oss rundt til templer og ruiner. Hvilken utsikt og hvilke energier! Det glemmer man ikke. Machu Picchu (.00 moh) også kjent som inkaenes tapte by, er en pre-kolombiansk inkaby i fjellet over Urumbadalen. Byen står på Unescos liste over verdensarven. I en global avstemning i 00 ble stedet valgt som ett av de moderne underverker. Ruinene er meget godt bevart og anses av de fleste som det fremste symbol på inkakulturen. Stedet ble gjenoppdaget. juli av Hiram Bingham og i år feires 00-året for denne oppdagelsen. Man mener at byen ble grunnlagt av Sapa inka pacahacute omkring 0, og at den var bebodd frem til den spanske erobringen av Peru i. Torvet i en liten boliviansk by. Det er ca 00 byggverk i anlegget. Det er inndelt i en bydel og en jordbruksdel med kunstig anlagte terrasser. Det er et stort palass og templer viet til flere inkaguddommer rundt en gårdsplass, og med andre bygninger for tjenestefolk. Det sies at silhuetten av fjellkjeden bak symboliserer ansiktet til en inka som ser opp mot himmelen. Den høyeste toppen, Wayna picchu, utgjør nesen. Det er nå et begrenset antall som får lov til å klatre opp der daglig. Inkaene mente at man ikke skulle hugge ut grunnfjell og de bygde derfor byen med tilhugde løse steiner i området, tilpasset de naturlige formasjonene. Det er brukt svært lite mørtel, og man har i stedet satt sin lit til ekstrem presis tilpasning av steinblokkene. Sprekkene er mange steder mindre enn mm brede og man kan i dag se at teknikken som er brukt, var førsteklasses. Byen og området har også et usedvanlig rikt og enestående plante- og dyreliv. Fra lamaer til den viktige cocaplanten og mer enn 00 forskjellige orkidesorter. Så tilbake med toget til Ollantaytambo og videre med buss til Cusco hvor vi blir resten av dagen. Neste dag kjører vi til flyplassen og flyr tilbake til Lima til hotell Grand Bolivar. Vi går ut av hotellet, rundt hjørnet og er på gågaten. Her tar vi en runde. Så nærmer vi oss slutten av turen og den dagen kjører vi utenfor byen til en fasjonabel restaurant som ligger på påler i Stillehavet. Vi får en eksklusiv middag med gode viner servert av elegant kledde og proffe kelnere. Stedet er utsøkt her kommer man med sine forretningsforbindelser og størstedelen av gjestene er folk med penger. Det ser man. Kan absolutt anbefales. Prisen var som hjemme, men du verden hvor god mat og gode viner. Etter denne utskeielsen kjører vi til flyplassen i Lima. Vi er slitne og gleder oss til å fly hjem tidlig på kvelden. Neste formiddag er vi i Amsterdam. Da skal vi ha noen timers venting før vi kommer hjem. Så viser det seg at vi må vente ennå lenger. Flyet er her, men mannskapet er et helt annet sted. De fleste av oss kommer dog hjem sent på kvelden, men noen må overnatte og vente til neste dag på flyselskapets regning. For første gang etter nesten ukers ferie kunne jeg ha trengt noen dagers ferie før jeg skulle på jobb. Vi hadde lange dager. Opp ca kl hver dag, mange timer i buss og sent i seng. Men det var en opplevelse av de sjeldne. Turen kan absolutt anbefales, og mange gode reiseselskaper har turer hit. OBS rayahoo Bindende påmelding Søndre Lindeberg Borettslag, Østre Lindeberg Borettslag og Lindebergskogen Borettslag inviterer små og store til Juletrefest på Jeriko skole søndag. januar 0 kl Det vil bli underholdning av Bjølsen Nisseorkester, gang rundt juletreet, tryllekunstner og utlodning med mange flotte premier. Vi serverer kaffe, kaker og drikke til barna. Og så kommer nissen På grunn av planlegging av innkjøp vil vi ha skriftlig påmelding innen. desember 0. Bruk slippen nedenfor. VELKOMMEN r Hilsen Miljøutvalgene Påmeldingsslipp Ja, vi vil komme på juletrefest søndag. januar 0. Antall barn Antall voksne Familiens navn: Slippen legges i postkassen til Fellesrommet, Lindebergveien B LINDA nr /0 LINDA nr /0

14 Her under Tronheimsveien er elveløpet fint steinsatt. Ei annerledes lysvandring Torsdag. september var det igjen lysvandring langs Alna og tilhørende vassdrag som Fossumbekken. Linda har i tidligere år tatt seg en lysvandrings tur langs elva i Alnaparken, en fin og hyggeligtur i den delen av elva som renner nærmest Lindeberg. I år hadde vi på planen å endre litt på løypa, ikke minst fordi det nå var gjort ganske mye utbedring langs den øvre delen av elva. Tekst og foto: Terje Lund Endene er tydelig vandt med å bli mata. De kommer svømmende så snart du går ned til elvebredden. Det er for øvrig gjort mye nederst også der en nå kan gå hele veien ned til vannspeilet i Middelalderparken i Gamlebyen, men dette stykket får vi la være til en annen gang. Nå var det løpet fra Grorud T-bane stasjon til Grorud jernbanestasjon som sto på planen. Litt spesielt kanskje at to stasjoner med samme navn ligger så langt fra hverandre, men Grorud er nok et ganske stort område, og da jernbanen blei åpna rett etter 0 til Eidsvoll var det nok naturlig å legge banen her nede i dalen. Denna gangen blei det flere forandringer på opplegget for meg med tur i dagslys. Jeg tok bussen til Grorud senter og stakk innom fiskebutikken som er en av de få gjenværende i Oslo. Har du tid kan det vær fint å ta seg en tur med bussen og få kjøpt fersk fisk til middag, og er du litt sprek kan altså en tur langs Alna være en fin hjemvei. Turen går langs T-banestasjonen og ned på turveien som krysser under. Her kan du velge å ta turen innover i Lillomarka og opp til Alnas kilder i Alunsjøen eller nedover slik jeg gjorde. Det var fortsatt arbeid her øverst på veien med drenering, nytt dekke og opplegg av lys. Veien går under broer der bane og Trondheimsveien går over. Elva renner ganske rolig et stykke, og når jeg går ned til kanten kommer andeflokken svømmende. De er tydelig vandt til å få seg en godbit av folk som går forbi. Etter hvert som veien går ned mot Kalbakken blir det brattere, og elva renner noe striere. Her nedafor Grorud idrettsbane går den i et oppbygd løp og renner ut i en liten dam før den igjen tar veien ned mot Kalbakken bru. Skiltet på brua forteller at detta er Oslo Veivesens bru nr.. Et sterkt tall, så denne fine steinbrua tåler nok mye. Kalbakkveien krysser, og på nedsida gjør elva en sving rundt en plass som er fint bygd opp med granitt. Her ser en også hvor fint bruspennet på steinbrua er. Etter noen meter med rolig elveleie blir det fart i vannstrømmen forbi bebyggelsen på Nordtvedt. Her har det tydelig vært aktivitet i tidligere tider. En demning med et hull litt oppå tyder på virksomhet med kvern eller sag. I dag går elva fritt, men det er gjort en del for å få fram det fine løpet. Igjen rusler vannveien gjennom et parkanlegg langs Grorudveien før den dukker under en vei og stuper ned i Leirfossen ned mot Hølaløkka. Her har det sikker vært utnytting av vannkrafta der fossen klemmer seg ned gjennom et trangt juv ned mot sletta ved Østre Aker vei. Hølaløkka har blitt et fint område med Kalbakken bru er ei fin tørrmurt steinbru. Der elva gjør en sving på nedsida er det laga en flott plass med mye granittstein. parkpreg og vannspeil. Du kan også rusle langs elva og fram til der fossen stopper deg. Går en ned fra oversiden der vannet stuper ned i en liten dam, ser en hvorfor det er så lite vann i den delen av elva som renner ut på løkka. Her er det laga nedgang til det underjordiske løpet med et gitter som samler litt av hvert som nok kommer ned elva. Med slik vannføring som nå i høst var det mye vann som forsvant ned i sluket. Sikkert nødvendig å begrense den vannmengden som rant ut over løkka nedafor. Nederst på løkka flyter vannet utover i en vegetasjon som i et våtmarksområde før de restene som ikke forsvant under bakken høyere opp nå tar turen ned under veien.. Jeg passerer jernbanestasjonen og krysser veien, og der, på andre sida der bussen svinger opp mot Furuset, er det laga en fin gangvei på påler av tre der Fossumbekken dukker fram. Trekonstruksjonen følger bekken der den renner nede i søkket noe meter før den igjen forsvinner inn under Grorudveien for så å dukke opp på andre sida der den etter hvert finner Alna som kommer fram fra sitt underjordiske løp under veier og jernbane. Her samles de for å sige gjennom Alnaparken på sin vei ned mot Gamlebyen. Før den når så langt er det mange kilometer med elv og gangvei, men det får være til en annen gang. Det er nok mye mer variasjoner i denne delen av elva en nede i Alnaparken hos oss, så det anbefales å ta denne turen. Her er det mye å se på, og er du av den spreke sorten kan du jo gå oppover mot strømmen. Se flere bilder på neste side. Den gamle demningen nedafor Kalbakken viser tydelig at det her har vært virksomhet med vannet som drivkraft. Her buldrer vannet ned Leirfossen på vei mot Hølasletta. LINDA nr /0 LINDA nr /0

15 Der fossen stuper ned mot dammen ved Hølasletta tar mye av vannet turen ned i rør gjennom rista der litt av hvert samles opp. Resten flyter så videre ut i dammen før det også forsvinner inn under Østre Aker vei. Kanskje den mest idylliske plassen langs Alna, Hølasletta. Her er det både vannspeil og et lite våtmarksområde. Fossumbekken kommer fram langs Grorudveien før den dukker under veien for å møte Alna på vei inn i Alnaparken. LINDA nr /0