Høringsforslag II til NFFs Anbefalte normer for god corporate governance i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsforslag II til NFFs Anbefalte normer for god corporate governance i Norge"

Transkript

1 Høringsforslag II til NFFs Anbefalte normer for god corporate governance i Norge NFF Postboks 1276 Vika 0111 Oslo Høringsforslag II Corporate Governance Side 1 av 23

2 Høringsforslag II til NFFs Anbefalte normer for god corporate governance i Norge Innhold 1 BAKGRUNN MANDAT INNFALLSVINKLER TIL CORPORATE GOVERNANCE OVERSETTELSE OG DEFINISJONER ULIKE UTGANGSPUNKT FOR NYE "NORMER" FORSKNING OM STYRER OG STYRETS ROLLE ULIKE KONTEKSTER OG EIERFILOSOFIER KORT OM UTVIKLINGEN I NORGE OG INTERNASJONALT EIERFORUMS 10 BUD FOR GODT STYREARBEID STATENS PRINSIPPER FOR GODT EIERSKAP UTVIKLINGEN I VÅRE NABOLAND DEN INTERNASJONALE UTVIKLING MÅLSETTINGEN MED NORMENE ANBEFALTE NORMER FOR GOD CORPORATE GOVERNANCE EIERNES ROLLE OG MÅLSETTING MED EIERSKAPET SAMMENSETNING AV SELSKAPETS STYRENDE ORGANER Valgkomitéen Valg av styrende organer STYRETS ANSVAR OG OPPGAVER Styrets arbeidsform Styrets ansvar for selskapets organisering og bemanning Styrets ansvar for minoritetsaksjonærenes interesser AVLØNNING OG EVALUERING AV STYRET, LEDELSEN OG NØKKELPERSONELL SELSKAPETS ÅRSRAPPORT OG KOMMUNIKASJON MED OMGIVELSENE BRUK AV STYREUTVALG Revisjonsutvalg (Audit Committee) Kompensasjonsutvalg Kompetanseutvalg VEDLEGG 1 Eierforums 10 bud for godt styrearbeid..22 VEDLEGG 2 Statens 10 prinsipper for godt eierskap Høringsforslag II Corporate Governance Side 2 av 23

3 Dette forslaget til NFFs Anbefalte normer for god corporate governance i Norge er utarbeidet av et utvalg nedsatt av styret i Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) høsten Utvalget hadde opprinnelig følgende medlemmer: Ludvik Sandnes, formann PricewaterhouseCoopers Financial Advisors Peder Bruce Eierforum/Vital Forsikring Eirik Bunæs Kredittilsynet Catharina Hellerud Oslo Børs Dag Sletmo Nordea Asset Management Underveis ønsket Oslo Børs å trekke seg ut som aktivt medlem av gruppen, men har hele tiden støttet arbeidet og gitt positive bidrag til dette. Gruppens første forslag ble sendt ut på høring høsten Arbeidsgruppen vil takke alle som gjennom prosessen og høringsrunden har gitt verdifulle innspill og kommentarer. Forslaget legges ut på NFFs internettsider (www.finansanalytiker.no) som Høringsforslag II i mars 2003, da det for tiden pågår en omfattende behandling av temaet hos de fleste børsnoterte selskaper og i mange andre fora i Norge. I påvente av resultater av denne prosessen har NFF besluttet å vente med ferdigstillelsen av den endelige normen. 1 Bakgrunn Markedene globaliseres. I Norge er ca 30% av verdiene på Oslo Børs eiet av internasjonale investorer. Nasjonale regelverk for næringsvirksomhet liberaliseres og harmoniseres gjennom internasjonalt forpliktende avtaleverk. Aktørene i de private kapitalmarkedene har kommet langt i å utvikle felles internasjonale normer og kriterier for kanalisering av lånekapital. De store private investor- og eiermiljøene er i ferd med å gjøre det samme for egenkapital. Dette har allerede skjerpet kravene til opptreden og informasjon for de selskapene som konkurrerer internasjonalt om kapital til finansiering av sin virksomhet. I praksis vil det si krav om større gjennomsiktlighet (transparency) og detaljert ikkefinansiell informasjon utover minimumskravene i regnskapslov, børsforskrift mv, fordi man erkjenner at en stor del av selskapenes virkelige verdier ikke synliggjøres gjennom de tradisjonelle regnskaper og årsrapporter. Kravene til utvilsom forretningsmoral og sosialt ansvar er også økende. Nye generasjoner næringslivsledere og styremedlemmer kommer jevnlig inn i viktige posisjoner uten formell opplæring i styrearbeid eller særlig kjennskap til næringslivets mange uskrevne regler. Bedriftene er utsatt for økt press fra ulike interessegrupper; eiere, ansatte, forretningsforbindelser, rådgivere, samfunn, miljø mv, som kan lede til uheldig fokus på kortsiktige tiltak fremfor langsiktig verdiskapning. Hendelser i Norge og internasjonalt har reist tvil om ledelsen (og styret) har vært agent for egne eller eierens målsettinger (agentproblemet). Høringsforslag II Corporate Governance Side 3 av 23

4 På denne bakgrunn mener NFF at det også i Norge er behov for å nedfelle skriftlig et sett av normer for god corporate governance, som bedre kan synliggjøre ansvarsgrenser, rollefordeling og hvilken opptreden som over tid antas å skape bedre verdier for eiere og andre interessegrupper. 2 Mandat Utvalgets mandat har vært med utgangspunkt i foreliggende lover og forskrifter for opptreden i det norske aksjemarkedet, Eierforums 10 Bud for Godt Styrearbeid, Statens Prinsipper for Godt Eierskap og andre internasjonale normer for corporate governance, å utarbeide et oversiktlig, lettfattelig og praktisk sett av anbefalinger for hvordan eiere, styrende organer og ledere bør opptre i forhold til hverandre og i bedriftens formelle organer. Anbefalingene bør også omfatte minstekrav til bedriftenes informasjon til aksjonærer og markedet for øvrig. Gruppen bør spesielt omtale forhold knyttet til stemmeretten, valg av representanter til styrende organer, belønning av ledere og ansatte, selskapets kommunikasjon mot eiere og omverdenen samt evaluering av styrets arbeide. Gruppen skal også foreslå tiltak for å vinne aksept for anbefalingene i markedet samt ulike virkemidler for håndhevelse av tiltakene, herunder opprettelse av et bredt sammensatt corporate governance panel som samordnes av NFF. Dette dokument er ment å dekke behovet for skriftlige normer av ønsket opptreden i næringslivet. Først gis en kort oppsummering av selve begrepet og noen av de initiativ som hittil har funnet sted innen corporate governance i Norge og internasjonalt. Deretter finner man i kapittel 6 et sett normer for ulike forhold og situasjoner. Selv om vi i dette arbeidet har studert internasjonale normer og trender, brukt egne og andres erfaringer og vurdert dagens praksis i bedriftene opp mot ny erfaring, erkjenner arbeidsgruppens deltagere at et slikt dokument i sin natur vil skape debatt og være gjenstand for endringer over tid - og håper at akkurat det vil skje. Spørsmålet om opprettelse av et corporate governance panel er ikke tatt opp, da dette, i skrivende stund, er gjenstand for diskusjon blant flere organisasjoner i Norge. 3 Innfallsvinkler til corporate governance 3.1 Oversettelse og definisjoner Corporate governance retter seg i første rekke mot børsnoterte og andre store selskaper. I NFFs forslag er det tatt utgangspunkt i eiernes behov for god forvaltning av deres investerte risikokapital. Fordi store selskaper har betydning langt utover eiernes interesser, mener NFF at normer for god corporate governance også må hensynta andre gruppers interesser og relasjoner til selskapet. Høringsforslag II Corporate Governance Side 4 av 23

5 Corporate governance vil direkte kunne oversettes med kontroll eller styring av foretak. Governance begrepet (styring) kan imidlertid også anvendes for andre typer virksomheter. Det finnes mange definisjoner av corporate governance, men disse er ofte utviklet for å fremheve særinteresser (eiere, ledelsen, samfunnet, stakeholders ). En omforenet definisjon basert på Monks/Minow og Cadbury vil kunne lyde: Corporate Governance is the interactions among internal stakeholders (among them the management), external stakeholders (among them shareholders), and the board of directors in directing and controlling a corporation. 3.2 Ulike utgangspunkt for nye normer Det finnes normer for god corporate governance i et stort antall land. Disse er utviklet av ulike instanser med ulike hensikter (børser, myndigheter, foreninger for styremedlemmer, foreninger for foretaksledere, investorer, etc). Kodene vil ha ulike formål, men det har i stor grad funnet sted en kopiering fra en kode til en annen. Dette har i praksis medført stor grad av forvirring og sammenblanding i bruk av begrep på tvers av nasjonal kontekst og formål med utstedelse av koden. Mange av kodene har tatt utgangspunkt i begivenheter i det amerikanske aksjemarkedet og store amerikanske bedrifter. Den amerikanske selskapslovningen og reguleringen legger i utgangspunkt til grunn at bedrifter styres av ulike markedskrefter. Styret som et selvstendig organ fikk derfor liten oppmerksomhet frem til man i midten av årene så hvordan kreftene for selskapskontroll (corporate control) ble satt ut av spill. Etter det har man fått forslag til reguleringer av styrer som har hatt mange fellestrekk med den rådende situasjon i kontinental-europa. I USA var det rådende krefter i aksjemarkedet som reagerte og tok initiativ til endringer i systemer for selskapskontroll og styring. Dette medførte en vektlegging av verdi for aksjonærer framfor andre interessenthensyn. Selskaper med begrenset ansvar ble imidlertid i utgangspunktet utviklet for å bidra til at oppgaver kunne ivaretas som gikk utover den enkelte entreprenørs (kapitalists) interesser. De siste årenes begivenheter har gjort at man nå igjen er i ferd med å vende den ensidige oppmerksomheten mot aksjemarkeder, til å se at bedrifter er mer enn aksjer, og at verdiskapning i en bedrift går utover det å skape verdier for de mest innflytelsesrike aksjonærene. 3.3 Forskning om styrer og styrets rolle Ulike interessenter anvender ofte forskjellige perspektiver når styring og styrer vurderes. Sett i et aksjonær- og investorperspektiv anvendes gjerne en finansiell tilnærming basert på Agentteorien. Entreprenører og bedriftsutviklere anvender i større grad stewardship- og ressursteorier. Fra et samfunnsperspektiv trekkes det på teorier knyttet til multiple agencies, common agency og stakeholders /interessenter. De ulike perspektivene vektlegger ulike styreroller og hvordan styrene skal bidra til å utvikle verdier for de aktuelle interessegrupper. De siste årenes skandaler har vist at det er behov for å skape balanse mellom de ulike perspektiver og stakeholders særinteresser. Høringsforslag II Corporate Governance Side 5 av 23

6 Forskere mener at normer for god corporate governance bør baseres på en kombinasjon av et kontekstbasert og et evolusjonært syn på styring av bedrifter. Dette innebærer at det ikke finnes noen beste form for styring eller styringssystemer. Valg av styringssystem må tilpasses utfordringene den enkelte bedrift befinner seg i. Effekten av styringsformer vil imidlertid også være påvirket av den læring som finner sted i styringsprosessen. Dette setter store krav til aktørenes kunnskaper om styrer og styringsprosesser - noe som innebærer at undervisning om styrer bør prioriteres. 3.4 Ulike kontekster og eierfilosofier Selskapene på Oslo Børs og ellers i Norge er i ulike faser av sin utvikling og har eiere med ulike perspektiver og målsettinger for sitt eierskap. Noen eiere har et langsiktig perspektiv, mens andre har et mer kortsiktig. Videre er noen eiere aktive deltakere i styrer, mens andre ikke vil sitte i styrer pga innside problematikk etc. Dette kan illustreres ved fire eiertyper som har ulik vektlegging av bedriftens atferd, og hvilke styremedlemmer som bør velges. Inndelingen er stilisert, og det vil ofte være blanding av eiertyper. Langsiktig eierskap og egen styredeltakelse. Dette er industrialistene som selv gjerne også engasjerer seg i å utvikle bedriftenes strategiske kjerne. Bransjeerfaring oppleves som viktig. Kortsiktig eierskap og egen styredeltakelse. Disse er blitt omtalt som restrukturererne. Disse vil ha sitt fokus på omstilling og utnyttelse av verdier i virksomheter. De har ikke nødvendigvis bransjeerfaring og kompetanse. Styrearbeidet med denne type eierskap vil i stor grad være preget av at styrene passer på at ulike store eiere ikke blir forfordelt i forhold til hverandre. Ofte vil enkelte eiergrupper ta full kontroll og overta virksomheten. Kjøp og salg av bedrifter vil være et kjennetegn på denne gruppen. Langsiktig eierskap uten styredeltakelse. I denne gruppen vil vi finne institusjonelle eiere som livsforsikringsselskap, trygdefond, etc. Det var slike grupper som la grunnlaget for corporate governance debatten som startet i midten av 1980-årene. Disse eierne har oftest eierskap i et stort antall bedrifter, og ut fra innside- og habilitetsvurderinger kan de ikke selv direkte delta i styrene i bedriftene de har eierandeler i. Begrepene i dagens corporate governance debatt er stort sett utviklet for å møte denne gruppens behov for eierstyring i store bedrifter med spredt eierskap. Det er herfra vi har begrep som uavhengige styremedlemmer, accountability og transparency. Styremedlemmene skal være uavhengige av både eiere og ledere, og de skal helst ha bedriftslederkompetanse fra andre store bedrifter. Kortsiktig eierskap uten styredeltakelse. I denne gruppen finner vi aksjefondene og deres porteføljeforvaltere som i hovedsak drives av kortsiktig avkastning. Dette innebærer at de sjelden vil ha interesse av å tenke bedriftsutvikling. Med denne typen eiere vil det lett kunne bli et skille mellom hva som er verdiskapning i en bedrift og hva som er avkastning for eiere. Med ulike eierkonstellasjoner menes blant annet forholdet mellom ulike eiergrupperinger, inklusive forholdet mellom minoritets- og majoritetsaksjonærer. De siste års begivenheter i Norge har vist at uenigheter i styrer går mellom ulike eiergrupperinger mer enn mellom eiere og ledelse. Ut fra dette har det vært kamp Høringsforslag II Corporate Governance Side 6 av 23

7 mellom ulike eiergrupperinger om å få kontroll med stemmene i styrene. En viktig oppgave for styret er i praksis å avbalansere interessene til ulike eiergrupper. I EU kommisjonen ble det i november 2002 fremlagt et forslag til regelverk som gir føringer på at bedrifter i sine årsrapporter skal gi tilkjenne om styremedlemmer er uavhengige både av ledelsen og av majoritetsaksjonærer. Dette forslaget er en konsekvens av misbruk av eierkontroll og stemmerett som kan finne sted når mekanismene for kontroll ikke fungerer. Styrer må tilpasses den kontekst bedriften befinner seg i. Forskning om styrer og corporate governance har hovedsakelig vært utført på store amerikanske bedrifter. Det er få bedrifter i Europa som kan sammenlignes med de bedriftene som er studert i USA. I norsk sammenheng er dette i enda større grad et problem. Det er derfor begrensninger i overføringsverdien av den amerikanske corporate governance debatten til den norske. Bedriftens livssyklusfase har også vist seg å være viktig for å forstå styrets rolle. En bedrift i en oppstartingsfase eller i forbindelse med en børsintroduksjon vil ha andre krav til styreoppgaver enn mange ressurssterke og modne bedrifter. Den enkeltfaktoren som kanskje har vist seg å være av størst betydning for å forstå styrets rolle, er krisesituasjoner. 4 Kort om utviklingen i Norge og internasjonalt 4.1 Eierforums 10 bud for godt styrearbeid Eierforum 1 er en uformell gruppe investorer som består av de største institusjonelle investorene i Norge med aksjefondene og livselskapene i spissen. De mener styrets hovedoppgave er å utøve en forsvarlig forvaltning av selskapet samt å føre tilsyn med daglig ledelse og selskapets virksomhet for øvrig i henhold til norsk lov. I tillegg er det nødvendig at styret har en klar holdning til og en bevisst utøvelse av Eierforums 10 Bud for Godt Styrearbeid, se vedlegg Statens prinsipper for godt eierskap Nærings- og handelsdepartementet la 19. april 2002 frem sin St.meld. 22 ( ) om det statlige eierskapet i Norge. Måten staten utøver sitt eierskap på, har virkninger langt utover statens egne aksjeverdier. Det offentliges eierandel på Oslo Børs var ved utgangen av januar 2002 i underkant av 40%. Dersom de selskaper hvor staten er en dominerende eier prises uforholdsmessig lavt i markedet, vil det kunne bidra til lavere relativ prising for norske aksjer. Det vil øke egenkapitalkostnadene for norske bedrifter. Departementet mener derfor at det er viktig at Staten opptrer slik at det statlige eierskapet oppfattes som forutsigbart i kapitalmarkedene. Derfor har man i meldingen lagt stor vekt på å få frem de prinsipper og normer staten vil følge i utøvelsen av sitt eierskap. 1 Alfred Berg Industrifinans ASA, Avanse Forvaltning AS, DnB Investor AS, Folketrygdfondet, Gjensidige Nor Kapitalforvaltning ASA, KLP, Nordea Fondene AS, Norsk Hydro ASA, Odin Forvaltning AS, Sparebank 1 Gruppen AS, Statoil Kapitalforvaltning ASA, Storebrand Kapitalforvaltning, Vital Forsikring ASA. Høringsforslag II Corporate Governance Side 7 av 23

8 Regjeringen mener at formålet med corporate governance er å fremme effektiv og forsvarlig eierstyring og har nedfelt dette i 10 prinsipper for godt eierskap, se vedlegg Utviklingen i våre naboland Våre naboland er også meget aktive. Særlig Aksjesparernes Riksforbund 2 i Sverige har gjennom 35 år og med sitt regelverk for god eierstyring vist stort engasjement i det offentlige rom og fått stanset store fusjoner og emisjoner som har inneholdt forslag de mente ikke var i alle aksjonærenes interesse. Nørby-utvalgets rapport om corporate governance i Danmark 3 er en meget omfattende og god rapport, som også inneholder en oversikt over den internasjonale utvikling av dette tema. 4.4 Den internasjonale utvikling Noen av de mest toneangivende rapportene som hittil er kommet ut om corporate governance er: ERISA law (fund managers to vote and to act with care) USA 1974 Cadbury Report, London Stock Exchange, 1992 Guide for better control and transparency, Stockholm 1993 Greenbury Recommendations - on board/key executive remuneration, 1995 Centre for Euro. Policy Studies (i.e. shareholder consensus), 1995 Blue Ribbon Committee (on Improving Audit Committees Effectiveness), 1998 Hempel Report (i.e. owners long term perspectives), 1998 OECD Principles for Corporate Governance, 1999 Vienot Report on annual board evaluations, Paris 1999 Winter Group on Regulatory Framework for Company Law in the EU, 2002 G7 nasjonene mener at Corporate Governance is an important pillar in the architecture of the 21st Century Global Economy (Juni 1999). OECD 4 mener at Corporate Governance is the system by which business corporations are directed and controlled. Organisasjonen vedtok i juni 1999 at corporate governance bør bygge på følgende hovedtema: The rights of the Shareholders The equitable treatment of Shareholders The role of Stakeholders in Corporate Governance Disclosure and Transparency The responsibilities of the Board se Høringsforslag II Corporate Governance Side 8 av 23

9 De fleste av disse rapportene setter fokus på eiernes rettigheter. NFF mener det i Norge også er viktig å hensynta et bredere interessefelt. Flere private institusjonelle investorer, særlig i USA, har over tid satt opp egne kriterier for sin investeringspolitikk og kommunisert dette som krav selskaper må oppfylle for at man skal investere i deres aksjer. Herigjennom er det vokst frem frivillige normer satt av private investormiljøer og med stor betydning for selskapenes kapitaltilførsel og prising. Det amerikanske pensjonsfondet California Public Employees Retirement System (CalPERS) 5 har i denne sammenheng vært en av de ledende på området corporate governance. Gjennom sine internasjonale nettverk som for eksempel International Corporate Governance Network 6 (ICGN) utvikler investormiljøene internasjonale normer. Et stort antall forvaltere er tilknyttet ICGN og støtter deres prinsipper for corporate governance. Ett av ICGNs klare budskap er at stemmeretten skal brukes; the share vote is an asset to be used to protect and further the shareholder s interests. De arbeider også for at alle aksjonærer skal få tid og mulighet til å vurdere de sakene som fremlegges og faktisk delta i stemmegivningen direkte og ikke gjennom fullmakt gitt til styret på forhånd. ICGN mener at Corporate Governance is about Bridging the Gap between Corporate Management and Shareholders. Styret har en helt sentral plassering mellom eiere og ledelse. Med bakgrunn i Enron og Worldcom skandalene vedtok USA i juli 2002 de såkalte Sarbanes-Oxley lovene som bl a innførte et nytt tilsynsorgan for revisjonsfirmaer, klarere ansvar og strengere straff for fremleggelse av uriktige regnskaper, større åpenhet med hensyn til selskapenes informasjon til markedet etc. Dette rammelovverket er nå (mars 2003) under utvikling og forventes å få betydelige konsekvenser for alle selskaper som er notert på børs i USA. EU og land etter land utformer nå anbefalte normer for god corporate governance for å veilede sine bedrifter inn i en ny internasjonal kapitalmarkedskultur. Bakgrunnen er ønsket om å unngå flere negative hendelser som kan svekke tilliten i kapitalmarkedene. EU-kommisjonen har fått utarbeidet en studie som sammenligner de forhold og normer som regulerer corporate governance i de ulike EU land 7. Studien avdekker at ulikheter i de nasjonale lovverk utgjør et større hinder for arbeidet med et felles europeisk normsett for corporate governance enn de anbefalte frivillige normene som til nå er etablert i de samme landene. Siden lovverket ofte er dypt forankret i nasjonale tradisjoner og holdninger, kan det ta tid å utvikle et gjennomgripende felles regelverk for EU. Ulikhetene går på strukturen av styrende organer, mulighetene for å Comparative Study Of Corporate Governance Codes Relevant to the European Union And Its Member States, On behalf of the European Commission, Weil, Gotshal & Manges, January 2002 Høringsforslag II Corporate Governance Side 9 av 23

10 utøve stemmerett over landegrensene, ulike rammebetingelser for investor, ansattes representasjon i styrende organer mv. I de frivillige normene er det større samsvar mellom landene. Av de 35 europeiske normsett som ble analysert i EU-kommisjonens studie, er totalt 11 utarbeidet i UK og 25 utarbeidet etter Av de 10 som ble utarbeidet før 1998 er 6 fra UK. Trenden går mot større uavhengighet mellom styret og ledelsen, større åpenhet om driften og ledernes belønningsforhold, mer bruk av styreutvalg for å organisere styrets arbeid bedre mv. I november 2002 kom EU kommisjonens juridiske ekspertgruppe under ledelse av Jaap Winter ut med sin anbefaling til fornyelse av selskapslovgivningen i EU. Som følge av Enron skandalen ble gruppens mandat i april 2002 utvidet til også å gi noen anbefalinger omkring tiltak som kan forbedre corporate governance. Gruppen mener styret i børsnoterte selskaper bør ha et flertall av uavhengige medlemmer som særlig bør overvåke tre konfliktområder: Lederutvelgelse Ledergodtgjørelse Revisjon av regnskapene I disse spørsmål mener Winter-gruppen at ledelse og eiere har motstridende interesser. Winter-gruppen foreslår bl a at det innføres (ved lov) bedre muligheter for styret til på egen hånd å sikre seg informasjon direkte fra organisasjonen. Dette er et relativt radikalt brudd på mange selskapers praksis for ansvarsdeling og kommunikasjon mellom styret og ledelse. Bakgrunnen er de store skandalene i USA i 2001/2002, og at et styre ikke kan basere sin kontrollrutine på at en uidentifiserbar whistleblower skal dukke opp i tide. Winter-gruppen anbefaler at EU ikke prøver å innføre en felles tvungen norm for god corporate governance, men heller pålegger medlemslandene å delta i en tvungen felles prosess for etablering av nasjonale normer. I Tyskland har man blant annet utarbeidet Scorecard for German Corporate Governance. Her, som i de anglo-saksiske markeder, er det en økende tendens til bruk av underutvalg av styret, særlig i store selskaper; dette for å sikre at styret kan gjøre seg opp en uavhengig (av administrasjonen) og selvstendig oppfatning av kompliserte tema før styrevedtak fattes. I Brussel ble det i april 2002 etablert en ny organisasjon, European Corporate Governance Institute 8 (ECGI) som gjennom uavhengig forskning ønsker å bidra med bedre grunnlag til styring og drift av europeiske selskaper. Som tidligere nevnt finnes det ikke noe godt vitenskapelig grunnlag som kan dokumentere hva som fungerer best i de ulike lokale markeder. Den internasjonale forskningen om hvilke forhold som positivt/negativt påvirker selskapenes verdiskapning og markedsavkastningen på kapital, er foreløpig i sin spede 8 Høringsforslag II Corporate Governance Side 10 av 23

11 begynnelse. Det meste av forskningsresultatene kommer dessuten fra de anglosaksiske markeder. Internasjonale undersøkelser 9 gir likevel et visst grunnlag for å kunne hevde at god corporate governance vurderes som positivt av investorene og bidrar til en høyere verdsetting og redusert volatilitet i aksjene for de selskapene som oppfattes å tilfredstille kravene til god styring. Forutsetningen for dette er at selskapene etablerer en policy for corporate governance og etterlever denne over tid ( comply or explain ). For det norske markedet vises det til forskning utført av Handelshøyskolen BI 10. Mer informasjon om corporate governance finnes også på m fl. 5 Målsettingen med normene Det er en målsetting at normene skal bidra til å utvikle et sterkt tillitsforhold mellom det enkelte selskap og viktige interessegrupper, særlig eierne. Dette mener vi kan oppnås gjennom valg av et kompetent og uavhengig styre, utvikling av gode interne styringsprosesser samt større åpenhet og god kommunikasjon med eiere, ansatte og omgivelsene for øvrig. Normene er ment å være et hjelpemiddel for det enkelte selskaps eiere, styre og ledelse til å utforme styringsregler man mener generalforsamlingen bør vedta for sin virksomhet. Videre er det en målsetting å gjøre det enklere for eiere å stille krav til selskapets besluttende organer og ledelse gjennom en bevisstgjøring av hvilke krav som bør og kan stilles. Det vil bidra til å styrke eierrollen og tilliten til selskapet hos andre interessenter. Normene er primært rettet mot børsnoterte selskaper, men kan med fordel også benyttes selektivt av ikke-noterte virksomheter, foretak under særlovgivning (finansforetak m fl) og virksomheter eiet av det offentlige. Anbefalingene skal oppfattes som et supplement til den eksisterende lovgivning. Selskapets handlinger forutsettes å være i overensstemmelse med aktuell lovgivning, forskrifter og andre regelverk for virksomheter i Norge. For de virksomheter som er notert på utenlandsk børs eller på annen måte er underlagt utenlandske regelverk, forutsettes det at lovpålagte krav og andre offentlige pålegg går foran de normer som her foreslås. 9 Corporate Governance and Equity Prices, Gompers and Ishii (Harvard) and Metrick (Wharton), July 2001, McKinsey, Investor Opinion Survey, June se og Huse 2002 Høringsforslag II Corporate Governance Side 11 av 23

12 6 Anbefalte normer for god corporate governance NFFs anbefalinger omfatter følgende hovedområder: Eiernes rolle og målsetting med eierskapet Sammensetning av selskapets styrende organer Styrets ansvar og oppgaver Avlønning og evaluering av styret, ledelsen og nøkkelpersonell Selskapets årsrapport og kommunikasjon med omgivelsene Bruk av styreutvalg 6.1 Eiernes rolle og målsetting med eierskapet Eiernes innflytelse skjer først og fremst gjennom deltagelse og stemmegivning på generalforsamlingen, der likebehandling av aksjonærene bør være et grunnleggende prinsipp. Det innebærer ulikhet dersom noen aksjonærer kan kontrollere en stor andel av stemmegivningen uten tilsvarende andel av den finansielle risiko. God corporate governance tilsier derfor at selskapet kun bør ha én aksjeklasse der hver aksje har én stemme. Virksomhetens vedtektsfestede formål og kapitalisering bør stå i forhold til eiernes forutsetninger og mål med investeringen. Ved personvalg til styrende organer bør navn på aktuelle kandidater være offentliggjort for alle eiere på forhånd. Det er ikke vanlig praksis å opplyse eller utforme skriftlig hvilke kriterier man har lagt til grunn for sammensetningen av de styrende organer. Ofte blir de største aksjonærer forespurt på forhånd om de har innvendinger til (en) aktuell(e) kandidat(er), mens minoritetene ikke får tilsvarende mulighet til å vurdere ulike kandidater før avstemningen skal finne sted i generalforsamlingen. Mange eiere mener også at man får for knapp tid til å vurdere viktige saksforslag til generalforsamlingen, fordi selskapene som regel benytter lovens minimumskrav for innkallingen og forhåndsinformasjon. På denne bakgrunn anbefales det at eierne bruker sin stemmerett og vedtar at a) selskapet bare skal ha én aksjeklasse der alle aksjer har lik stemmerett b) vedtektenes formålsparagraf setter grenser for hva selskapet kan engasjere seg i og avgrenser styrets handlefrihet til det/de hovedformål man blir enige om å satse på c) selskapets kapitalrammer tilpasses den vedtatte strategi og målsetting for virksomheten, hensyntatt virksomhetens risikoeksponering d) selskapet har en forutsigbar utbyttepolitikk som innebærer at overskuddskapital, dvs den kapital styret innen rimelig tid ikke finner industriell anvendelse for eller trenger som følge av virksomhetens risiko, blir tilbakeført til eierne gjennom utbytte eller nedsettelse av aksjekapitalen eller indirekte ved selskapets tilbakekjøp av egne aksjer. Høringsforslag II Corporate Governance Side 12 av 23

13 e) styret og andre organer velges etter kjente kriterier for kompetansesammensetning for det aktuelle organ, hensyntatt hvilke aktuelle utfordringer selskapet for tiden står overfor f) medlemmer av styrende organer ikke velges for en lengre periode enn 3 år av gangen, og at valgperiodene for det enkelte medlem tilrettelegges slik at kontinuiteten bevares. Det anbefales at medlem av et styrende organ trer ut etter maksimum 3 perioder (9 år) og senest det året medlemmet fyller 75 år. Valg utover disse grenser bør begrunnes spesielt g) alle børsnoterte selskaper har en valgkomité på 3-5 medlemmer der medlemmene er uavhengig av selskapets styrende organer og ledelse og representerer selskapets ulike aksjonærgrupper så langt praktisk mulig. Medlemmene velges for en 3-års periode De aksjonærer som ikke selv kan delta eller stemme via internett på generalforsamlingen, bør bestrebe seg på å stemme via fullmakter med aksjonærens standpunkt til hvert enkelt forslag på dagsordenen. 6.2 Sammensetning av selskapets styrende organer Eiernes verdier forvaltes av selskapets styrende organer, der styret har et fremtredende ansvar. Selskapets eiere bør derfor i størst mulig grad være direkte representert i selskapets styrende organer. I børsnoterte selskaper med én eller få dominerende eiere bør styret sammensettes med et flertall av uavhengige personer slik at minoritetenes interesser ikke blir skadelidende Valgkomitéen Valgkomitéen velges av generalforsamlingen og skal ha som oppgave å finne kvalifiserte kandidater til selskapets styrende organer og evaluere deres arbeid. Medlemmene må være uavhengige av selskapets styrende organer og ledelse og representere selskapets ulike aksjonærgrupper så langt praktisk mulig, jfr pkt 6.1. Medlemmene velges for en 3-års periode og bør ikke være medlem av noe annet styrende organ i selskapet Valg av styrende organer Det anbefales følgende: a) Valgkomitéen skal sammen med styret og ledelsen utarbeide kriterier for sammensetning av selskapets ulike styrende organer. b) Valgkomitéen skal fremme forslag til generalforsamlingen på nye kandidater til de styrende organer og offentliggjøre de aktuelle kandidatenes navn og kompetanse i innkallingen til generalforsamlingen. Valgkomitéen må begrunne sin innstillingen i lys av de vedtatte kriterier for sammensetning av det aktuelle styrende organ. c) Valgkomitéen skal foreslå at styret sammensettes med personer som samlet sett har tilstrekkelig kompetanse, erfaring og tid til å ivareta de løpende driftsmessige forvaltningsoppgaver og strategiske utfordringer selskapet står overfor. Slik relevant kompetanse kan være fra operativ og strategisk ledelse, økonomi/finans, den aktuelle bransje, markedsføring, bedrifter i omstilling og/eller internasjonal konkurranse, juridisk kompetanse/andre rammebetingelser etc. I tillegg til relevant Høringsforslag II Corporate Governance Side 13 av 23

14 faglig kompetanse bør forhold som alder, etnisk bakgrunn, kjønn, nasjonalitet etc tillegges vekt. d) Valgkomitéen skal foreslå at styret, for å ivareta kontrolloppgavene, sammensettes av personer med tilstrekkelig uavhengighet til selskapets administrasjon. Selskapene bør utarbeide en operativ definisjon på uavhengighet, som f eks bør innebære at man ikke har vesentlige personlige, forretningsmessige eller andre relasjoner som er egnet til å redusere uavhengigheten, eller har vært ansatt i selskapet/konsernet eller vært selskapets revisor de siste 5 år. Uavhengighet til konkurrenter, vesentlige forretningsforbindelser eller andre industrielle begrunnelser kan også være aktuelle kriterier. Eventuelle forretningsmessige eller personlige relasjoner til selskapet vedlegges beskrivelsen. Eventuelle forslag som avviker fra de vedtatte kriterier bør begrunnes. e) Valgkomitéen skal foreslå at styret har en størrelse som fremmer en konstruktiv debatt og effektive beslutningsprosesser, hensyntatt de kompetansekrav man har vedtatt for selskapet. I utgangspunktet bør antall styremedlemmer valgt på generalforsamlingen begrenses til 6, men kan være høyere dersom virksomhetens kompleksitet tilsier det. f) Valgkomitéen skal ikke innstille personer i selskapets ledelse som medlem av styret. g) Valgkomitéen skal kun innstille personer som har tilstrekkelig tid og ressurser til å ivareta et styreverv i selskapet og må i den sammenheng blant annet vurdere hvilke andre aktive styreverv og hovedstilling vedkommende har. h) Valgkomitéen skal avtale at medlemmer av et styrende organ skal informere komitéen dersom man får sitt ansettelsesforhold endret i en valgperiode. Medlemmet bør i så fall være innstilt på å stille sin plass til disposisjon ved førstkommende generalforsamling, dersom den nye posisjonen ikke i samme grad tilfredsstiller kriteriene for valget. i) Valgkomitéen skal sammen med styret og ledelsen fastsette en prosedyre med klare kriterier for årlige evalueringer av styrets arbeid. Evalueringen skal først og fremst fokusere på styrets samarbeid, arbeidsform, saksbehandling og sammensetning som kollegium samt forholdet til ledergruppen. Det bør også vurderes i hvilket omfang fastlagte strategiske målsetninger og planer er blitt realisert. Styret selv bør evaluere hvordan ledergruppen har gjennomført styrets vedtak og planer. Evalueringen skal ha som siktemål å forbedre styrets og ledergruppens effektivitet og samarbeid som ansvarlige for selskapets resultater, omdømme og utvikling. Evalueringen bør ledes av valgkomitéens leder, eventuelt med bistand fra ekstern faglig rådgiver og revisor. 6.3 Styrets ansvar og oppgaver Det er styrets oppgave å forvalte selskapets verdier på vegne av eierne. Styret er således eiernes viktigste valgte organ. Styrets ansvar og plikter er nedfelt i loven, men styrets arbeid og styreleders rolle er i praksis sterkt varierende fra selskap til selskap. På denne bakgrunn anbefales følgende normer for styrets arbeid: Høringsforslag II Corporate Governance Side 14 av 23

15 6.3.1 Styrets arbeidsform a) Det bør utarbeides en arbeids- og oppgavebeskrivelse for styret. Opplegget bør også beskrive ledelsens rapportering og saksforberedelse til styret. b) Et samlet styre bør minst én gang årlig fastsette en plan for styrets arbeid tilpasset selskapets situasjon og utfordringer. c) Styrets møtefrekvens bør legges opp slik at styrets medlemmer får satt av tilstrekkelig tid til saksbehandlingen og etter behov kan bidra mellom møtene som aktive diskusjonspartnere for ledelsen. d) Styreleder har et særlig ansvar for å sikre at styret fungerer tilfredsstillende som kollegium ved at alle medlemmer engasjeres og får delta aktivt ut fra sine forutsetninger og for at forholdet til selskapets ledelse er konstruktivt og fungerer til selskapets beste. e) Styreleder bør tilstrebe at alle vesentlige beslutninger så langt praktisk mulig treffes i et samlet styre og er basert på innspill fra samtlige medlemmer. f) For å sikre uavhengig styrebehandling bør styret ha en nestleder som kan lede styrets arbeid når styreleder selv er direkte engasjert i administrasjonens saksforberedelser til styret, f eks i forhandlinger om fusjon, oppkjøp etc, jfr prinsippet om styrets uavhengighet til administrasjonen. g) Styret må i konstruktivt samarbeid med ledelsen trekke opp strategiske og operative mål og vedta konkrete handlingsplaner for virksomheten og kontrollere at de vedtatte planer, tiltak og opplegg for god risikostyring følges opp. h) Nye medlemmer av styret bør ved tiltredelse motta en grundig introduksjon til selskapets virksomhet, organisasjon og rammebetingelser. Introduksjonen og opplæringen bør være avpasset det individuelle behov og sikre at hvert enkelt medlem blir i stand til å delta aktivt i styrets arbeid og som rådgiver for selskapets ledelse. i) Styret og selskapets ledelse bør tilstrebe en tillitsfull åpenhet som tillater gjensidig kontakt mellom styrets medlemmer og selskapets ledergruppe og definerte nøkkelpersoner i forbindelse med styresaker og i spørsmål som vedrører selskapets utvikling, markedsforhold, rammebetingelser etc til selskapets beste. Administrerende direktør skal være orientert om slike kontakter. j) Styret bør sørge for at generalforsamlingen innkalles med tilstrekkelig forvarsel til at aksjonærene med basis i dagsorden og saksunderlag kan forberede seg og ta stilling til de forslag som fremlegges. I kompliserte og omfattende saker innebærer det at styret vurderer en lengre innkallingstid enn lovens minimum Styrets ansvar for selskapets organisering og bemanning a) Styret skal påse at selskapet er velorganisert med klar intern ansvars- og oppgavefordeling. Styret ansetter daglig leder. b) Styret skal påse at selskapet har et sterkt lederteam som samarbeider godt og samlet besitter nødvendig kompetanse og kapasitet til å drive og utvikle selskapet på en effektiv måte. Ansettelser av ledende ansatte og nøkkelpersonell skal fremlegges for styret. Høringsforslag II Corporate Governance Side 15 av 23

16 c) Styret skal påse at selskapet har en beredskapsplan for erstatning av viktig personell og påse at selskapet til enhver tid har ressurser som kan overta enhver lederstilling eller annen nøkkelposisjon på kort varsel, dersom det skulle vise seg nødvendig Styrets ansvar for minoritetsaksjonærenes interesser a) Alle styremedlemmer skal ivareta alle aksjonærenes interesser. Styret i selskaper med én eller få hovedaksjonærer bør være særlig oppmerksom på at de øvrige aksjonærenes interesser ivaretas på like vilkår som hovedaksjonærens. Styret og ledelsen bør spesielt iaktta informasjonsbehovet og saksbehandlingen i saker som er egnet til å reise tvil om forholdet mellom hovedaksjonærens og minoritetenes interesser. b) Ved forsøk på å overta kontrollen over selskapet bør aksjonærene gis mulighet til å ta stilling til om de ønsker å selge sine aksjer i selskapet på de vilkår som er tilbudt. Styret bør derfor unngå på egenhånd, uten generalforsamlingens godkjennelse, å imøtegå et overtakelsesforsøk ved å treffe beslutninger som reelt avskjærer aksjonærene fra å ta stilling til overtakelsestilbudet. De beslutninger som frarådes, er eksempelvis å gjennomføre kapitalforhøyelser, la selskapet erverve egne aksjer basert på fullmakt fra tidligere generalforsamlingsvedtak eller iverksette andre forsvarstiltak, jfr også verdipapirhandelsloven. 6.4 Avlønning og evaluering av styret, ledelsen og nøkkelpersonell For å tiltrekke og beholde kompetente styremedlemmer, ledere og nøkkelfolk er det nødvendig med konkurransedyktig godtgjørelse. Det er et økende krav fra eiersiden at selskapenes styrer og ledergruppe evalueres og belønnes etter de resultater som oppnås. Det er derfor viktig at styret legger til rette for dette med incentivordninger som bidrar til at ledelsen fokuserer på å øke verdiskapningen i selskapet over tid i tråd med eiernes interesser. På denne bakgrunn anbefales følgende normer: a) Styret bør utarbeide klare prinsipper for selskapets lønnspolitikk, herunder incentivordning for selskapets ledergruppe og ansatte. Avlønning med aksjeeller tegningsopsjoner bør utformes slik at de inspirerer til økt innsats og effektivitet og fremmer langsiktig adferd og deltagelse i selskapets verdiutvikling over de nærmeste 3-5 år. b) Lederes og ansattes lønn, bonus og annen godtgjørelse bør variere med selskapets resultater. Kontantlønn bør i utgangspunktet utgjøre den største andelen av samlet godtgjørelse. c) Så langt som mulig bør bonus og annen variabel godtgjørelse avspeile deltagernes direkte, målbare innsats og verdiskapning for selskapet. d) Innløsningskursen ved aksjebaserte ordninger bør alltid settes høyere enn markedskursen ved tildeling og reflektere en realistisk ambisjon for hva eierne Høringsforslag II Corporate Governance Side 16 av 23

17 bør kunne oppnå som følge av den økte innsatsen fra de ansatte i opsjonsperioden. e) Innløsningskursen ved aksjebaserte ordninger bør knyttes til utviklingen i aksjekursen for en gruppe sammenlignbare selskaper, slik at uttellingen for de ansatte er avhengig av at selskapets aksjonærer har oppnådd en bedre verdiutvikling enn referansegruppens gjennomsnitt ( peer group of competitors ). f) For å hindre kortsiktige disposisjoner og tilfeldige gevinster bør innløsningskursen ved aksjebaserte ordninger justeres for kurseffekter dersom disse påvirker aksjekursen vesentlig uten ledelsens medvirkning, jfr pkt c ovenfor. Styret må definere hvilke effekter som skal holdes utenfor incentivordningen, f eks vesentlige prisendringer i markedet, eksterne oppkjøpstilbud etc. g) Bonus- og aksjebaserte incentivprogrammer bør være enkle og lett forståelige for deltagere og utenforstående og beskrives i årsrapporten. h) Styret bør avlønnes på en måte som reflekterer styremedlemmenes individuelle kompetanse og erfaring og den tid man forventer at styremedlemmet bruker på selskapet, eksempelvis ved å delta i styreutvalg. Styret kan avlønnes med incentivordninger, herunder bonus og tildeling av aksjer til markedskurs. i) Styremedlemmer bør i tråd med kravet om uavhengighet til selskapets administrasjon og sin relativt kortsiktige valgperiode på 3 år, ikke avlønnes med kortsiktige opsjonsavtaler tilknyttet selskapets aksjekurs. j) Selskapet bør i sin årsrapport opplyse om eventuelle fratredelsesordninger for sentrale ledere og nøkkelpersonell. Hensikten med slike ordninger må ikke ha karakter av belønning for dårlig ledelse eller svake resultater, men kan forsvares dersom de bidrar til å sikre den ansattes faglige og personlige integritet fordi man i ordningen har etablert et rimelig økonomisk sikkerhetsnett ved tvungen fratreden. All mottatt arbeidsgodtgjørelse fra andre i avtaleperioden bør komme til fradrag i selskapets utbetalinger. Ansatte som selv sier opp sin stilling bør bare motta godtgjørelse frem til fratreden og ikke omfattes av ordningen. 6.5 Selskapets årsrapport og kommunikasjon med omgivelsene God intern og ekstern kommunikasjon er avgjørende for hvordan selskapet fungerer og bedømmes. Åpenhet og gjennomsiktighet er vesentlige forutsetninger for at selskapets aksjonærer og øvrige interessegrupper løpende har mulighet til å vurdere og forholde seg til selskapet og dets fremtidsperspektiver og dermed kan medvirke til et konstruktivt samspill med selskapet. Eierne krever stadig større åpenhet (transparency) om de forhold som foregår i og omkring bedriften og som påvirker resultatutviklingen. Pålitelig informasjon utvikler tillit til selskapet blant eiere, ansatte, forretningsforbindelser og omgivelsene generelt. Graden av tillit påvirker selskapets rammebetingelser og verdiutvikling. Det er derfor viktig at selskapet utvikler en aktiv, løpende dialog med sine ulike interessegrupper og undersøker på hvilke områder informasjonsteknologi kan anvendes for å forbedre kommunikasjon mellom selskapet og aksjonærene, herunder slik at de kan følge og avgi stemme på generalforsamlingen via internett. Høringsforslag II Corporate Governance Side 17 av 23

18 På denne bakgrunn anbefales følgende normer: a) Styret bør vedta en politikk for selskapets forhold til sine interessenter som inneholder selskapets forretningsidé, grunnleggende verdier og forretningsmessige formål. En interessent er enhver som direkte eller indirekte berøres av selskapets beslutninger og virksomhet. Elementer i en slik politikk kan være normer for selskapets forhold til etisk forretningsførsel og selskapets ansvarlighet i forhold til miljø og sosiale forhold. b) Styret bør vedta en informasjons- og kommunikasjonspolitikk som sikrer at alle vesentlige opplysninger av betydning for interessegruppenes bedømmelse av selskapet blir offentliggjort på en pålitelig og fullverdig måte, herunder hvilke betydningsfulle, ikke-finansielle opplysninger selskapet bør gi for at omgivelsene bedre skal forstå hva som påvirker resultatutviklingen 11. c) Styret bør påse at aksjonærene og kapitalmarkedene informeres løpende om forhold av betydning for den forretningsmessig vurdering av selskapet, herunder vedtak om selskapets forretningsmessige mål, strategier og resultatutvikling, vesentlige kontrakter, tap eller gevinster. For børsnoterte foretak vil informasjonsplikten som følger av børslov og børsforskrift gi en nedre terskel for den informasjon som må gis. Selskapene bør ha et bevisst forhold til i hvilken grad de skal gi informasjon utover det som følger av informasjonsplikten. d) All informasjon som offentliggjøres bør gjøres tilgjengelig via internett på selskapets hjemmeside og samtidig på norsk og engelsk. e) Selskapets ledelse bør løpende gjennomføre en dialog mellom selskapet og selskapets nåværende og potensielle fremtidige aksjonærer. Dette kan gjennomføres ved at det jevnlig avholdes investormøter. Slike presentasjoner bør også gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmeside over internett. f) Årsrapporten avlegges etter relevant norsk lovgivning, men bør suppleres med relevant informasjon i tråd med selskapets vedtatte informasjonspolicy. g) Av sammenligningshensyn bør selskapene forberede bruk av IAS/IFRS (International Financial Reporting Standards), som de børsnoterte selskapene blir pålagt å benytte senest fra år h) Årsrapporten bør inneholde følgende opplysninger om styrets medlemmer: medlemmets stilling, alder, særlige kompetanse tidspunktet for medlemmets inntreden i styret, hvorvidt gjenvalg av medlemmet har funnet sted samt utløpet av den nye valgperioden øvrige ledelses- og styreposter i så vel norske som utenlandske selskaper, antall aksjer, opsjoner og andre verdipapirer i selskapet (inkludert konsernselskaper) som medlemmet eier samt de endringer i medlemmets beholdning av de nevnte verdipapirer som er inntrådt i løpet av regnskapsåret medlemmets forretningsmessige forhold til selskapet/konsernet i) Alle vesentlige forhold vedrørende selskapets incentivordninger og kostnadene ved disse bør offentliggjøres i selskapets årsrapport. j) Årsrapporten bør innholde opplysninger om selskapets fratredelsesordninger. 11 NFFs Anbefalte retningslinjer for tilleggsinformasjon om verdiskapning, november 2002 Høringsforslag II Corporate Governance Side 18 av 23

19 6.6 Bruk av Styreutvalg I tråd med eiernes ønske om større innflytelse over styringen av selskapet og økt uavhengighet av selskapets administrasjon for styret har bruken av styreutvalg tiltatt i omfang internasjonalt. Ordningen innebærer at enkelte av styrets medlemmer tar spesielt ansvar for viktige styretema ut fra sin spesielle erfaringsbakgrunn. Bruken av styreutvalg sikrer at viktige og kompliserte saker gis en grundig, uavhengig og faglig bearbeiding på styrenivå, før saken fremmes for beslutning i et samlet styre. Bruken av styreutvalg må ikke frata styret eller styrets enkelte medlemmer noen form for ansvar, men bidra til at grunnlaget for styrets vedtak blir bedre og at styret som kollegium er bedre informert. Det er viktig at etableringen av styreutvalg ikke medfører at vesentlig informasjon, som alle styremedlemmer bør motta, kun når ut til styreutvalget. Det bør i årsrapporten redegjøres for hvilke utvalg selskapet har valgt å benytte og deres mandat. I større selskaper bør generalforsamlingen vedta hvilke styreutvalg man ønsker at selskapet skal ha. Enkelte børser har egne krav om styreutvalg. Aktuelle styreutvalg kan være: Revisjonsutvalg (Audit Committee) Den informasjon som tilflyter aksjemarkedet er i økende grad gjenstand for debatt fordi selskapenes praksis utover børsens eller lovens minimumskrav varierer. Det er styrets ansvar hva som sendes ut av informasjon eller kommenteres fra bedriften. Det er viktig for selskapets troverdighet at den informasjon som sendes ut er sannferdig, fyllestgjørende og konsistent over tid. Informasjonsarbeidet må derfor være forankret i en god informasjons- og kommunikasjonspolitikk. Et revisjonsutvalg vil kunne bidra til at selskapet fremstår med tillit i markedet og unngår negativ omtale, rykter mv. Det er et viktig moment at revisjonsutvalget utgår fra og ledes av styret, og at styret fatter vedtak i plenum i de saker utvalget innstiller på. Utvalget må derfor ikke forveksles med finansinstitusjonenes kontrollkomitéer. På denne bakgrunn anbefales følgende normer: a) Større selskaper og konserner bør nedsette et uavhengig revisjonsutvalg. b) Revisjonsutvalget bør bestå av 2-3 uavhengige styremedlemmer med kompetanse på økonomi/finans og kommunikasjon med kapitalmarkedet. c) Revisjonsutvalget bør ha som oppgave sammen med selskapets ledelse å utarbeide en kommunikasjons- og informasjonspolicy. Styret bør informere eiere og andre interessenter om dette i årsrapporten. d) Revisjonsutvalget bør løpende gjennomgå interne driftsrapporter og regnskaper med noter, revisors rapporter (management brev) mv. e) Revisjonsutvalget bør overvåke at alle eksterne meldinger og annen informasjon som selskapet sender ut eller presenterer for offentligheten stemmer overens med den vedtatte policy og interne virkelighet. f) Revisjonsutvalget bør overvåke revisjonsfirmaets revisjon, rådgivningsoppdrag og uavhengighet. Utvalget bør innstille på valg av Høringsforslag II Corporate Governance Side 19 av 23

20 revisor og godkjenne revisors rådgivningsoppgaver dersom disse overskrider en definert beløpsgrense. g) Revisjonsutvalget bør sørge for at ledelsen etablerer hensiktsmessige systemer for å definere, identifisere og best mulig kontrollere virksomhetens risikoeksponering, herunder hvordan internkontrollen bør organiseres. h) Revisjonsutvalget bør løpende følge opp at risikostyringssystemene fungerer effektivt og i lys av selskapets behov. i) Minst én gang pr år bør utvalget evaluere selskapets risikovillighet og de vedtatte beløpsgrenser for hvilken eksponering selskapets ledelse skal styre etter, herunder drifts-, markeds-, forsikrings-, valuta- og investeringsrisiko, mm. j) Revisjonsutvalget bør overveie hvordan selskapets eksterne revisor kan bidra til bedre risikostyring. k) Revisjonsutvalget bør jevnlig rapportere om sin virksomhet til det samlede styret. Eventuelle forslag til tiltak behandles og vedtas av styret i plenum Kompensasjonsutvalg Bruken av aksjeopsjoner, bonuser, sluttvederlag og pensjoner har i mange tilfeller påkalt berettiget kritikk fra aksjonærene fordi man ikke har vært kjent med eller forstått begrunnelsen for at store verdier overføres fra selskapets aksjonærer til enkeltpersoner i ledelsen eller styret. Man har også sett at slike avtaler er blitt reforhandlet eller kansellert fordi avtalene i offentlighetens øyne har vært urimelig gunstig for mottaker. Manglende regnskapsføring av opsjonsavtalers virkelige kostnader for selskapet har også medført tildels betydelige overvurderinger av selskapenes børsverdier. Et kompensasjonsutvalg vil kunne bidra til å kvalitetssikre mot urimelige avtaler og negativt omdømme for selskapet og involverte personer. På denne bakgrunn anbefales følgende normer: a) Større bedrifter bør etablere et kompensasjonsutvalg. b) Kompensasjonsutvalget bør bestå av 3 uavhengige styremedlemmer, fortrinnsvis med kompetanse på organisasjons- og arbeidsmarkedsforhold. Utvalget bør eventuelt knytte til seg ekstern fagkompetanse. c) Kompensasjonsutvalget bør foreslå klare prinsipper for selskapets lønnspolitikk, herunder incentivordning, pensjon, etc for selskapets ledergruppe og ansatte, jfr pkt 6.4. d) Kompensasjonsutvalget bør overvåke at selskapets lønnspolitikk, incentivordninger, pensjonsforhold og andre goder utøves i samsvar med selskapets vedtatte lønnspolitikk og etiske standard. e) Kompensasjonsutvalget bør overvåke alle økonomiske forhold mellom selskapet/konsernet og de enkelte ansatte og medlemmer av styrende organer, inkludert praksis ved reiseoppgjør, låneforhold, handel i selskapets aksjer etc. f) Kompensasjonsutvalget bør følge med på økonomiske transaksjoner Høringsforslag II Corporate Governance Side 20 av 23

Anbefalte normer for god Corporate Governance i Norge. Høringsforslag 24. oktober 2002

Anbefalte normer for god Corporate Governance i Norge. Høringsforslag 24. oktober 2002 Anbefalte normer for god Corporate Governance i Norge Høringsforslag 24. oktober 2002 Kommentarer bes sendt: NFF Postboks 1276 Vika 011 Oslo nff@finansanalytiker.no Svarfristen er 9. desember 2002 Side

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

Vedtektene finnes i sin helhet på www.scanship.no. Selskapets mål og hovedstrategier er også tilgjengelig på Scanship Holding ASAs nettside.

Vedtektene finnes i sin helhet på www.scanship.no. Selskapets mål og hovedstrategier er også tilgjengelig på Scanship Holding ASAs nettside. ERKLÆRING OM EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 2014 Scanship Holding ASA følger den til enhver tid gjeldende norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse og regnskapslovens 3-3b. Fullstendig anbefaling

Detaljer

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg 1. Redegjørelse om foretaksstyring Styret i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg legger til grunn at banken følger retningslinjene i Norsk anbefaling: Eierstyring

Detaljer

Høring Krav om at allmennaksjeselskaper skal fastsette retningslinjer for selskapets lederlønningspolitikk

Høring Krav om at allmennaksjeselskaper skal fastsette retningslinjer for selskapets lederlønningspolitikk Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref: 200305516 EP ASL/bj Oslo, 8. januar 2004 Høring Krav om at allmennaksjeselskaper skal fastsette retningslinjer for selskapets lederlønningspolitikk

Detaljer

Corporate Governance Utfordringer for norske børsnoterte selskaper

Corporate Governance Utfordringer for norske børsnoterte selskaper Corporate Governance Utfordringer for norske børsnoterte selskaper Foredrag av Harald Elgaaen Norsk Investor Relations Forening Oslo, 13. Mars 2003 Utfordringer for børsnoterte selskaper! På bakgrunn av

Detaljer

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak:

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak: N O T A T TIL: FRA: EMNE: STYRET I SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT/NÆRINGSKREDITT ADMINISTRASJONEN EIERSTYRING DATO: 06. FEBRUAR 2012 Det er fastsatt at styrets årsberetning skal ha en oversikt over eierstyringen

Detaljer

OP 4.1 Redegjørelse fra BKK AS mot Anbefalingen om norsk eierstyring og selskapsledelse datert 4. desember 2007

OP 4.1 Redegjørelse fra BKK AS mot Anbefalingen om norsk eierstyring og selskapsledelse datert 4. desember 2007 OP 4.1 Redegjørelse fra BKK AS mot Anbefalingen om norsk eierstyring og selskapsledelse datert 4. desember 2007 Oppdatert pr. 15. januar 2008 Dokid 10373470 Kap. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 1 REDEGJØRELSE

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Lerøy Seafood Group ASA. HOVEDPRINSIPPER

Detaljer

Pkt 4: Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående

Pkt 4: Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående Erklæring om eierstyring og selskapsledelse NorgesGruppen følger den til enhver tid gjeldende norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Fullstendig anbefaling er tilgjengelig på www.nues.no.

Detaljer

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Fastsatt av generalforsamlingen 23. april 2010 endret 23. juni 2010, 11. mai 2012 og 3. mai 2013 1 Navn og kontorsted Stiftelsens navn er Gjensidigestiftelsen (heretter

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse i Navamedic

Eierstyring og selskapsledelse i Navamedic Eierstyring og selskapsledelse i Navamedic Eierstyring og Selskapsledelse (ES) i Navamedic skal styrke tilliten til selskapet og bidra til størst mulig verdiskaping over tid. Formålet med ES er å klargjøre

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Denne redegjørelsen er satt opp iht. inndelingen i norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks:

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: Instruks for styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: 1. Formål Styreinstruksen gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling,

Detaljer

Kap. NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE. Styrets merknader

Kap. NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE. Styrets merknader Egenvurdering fra BKK AS mot den norske anbefalingen om Eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) datert 28. nov. 2006 Oppdatert pr. 1. februar 2007 Kap. NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA Det vil bli avholdt ordinær generalforsamling i Oslo Børs VPS Holding ASA den 26. mai 2008 kl 16.00 i Oslo Børs ASAs lokaler i Tollbugata

Detaljer

Innkalling ordinær generalforsamling 2004 Mandag 3. mai 2004 kl. 16.00 Hafslund ASA, Drammensveien 144, kantinen (5. etg), Oslo

Innkalling ordinær generalforsamling 2004 Mandag 3. mai 2004 kl. 16.00 Hafslund ASA, Drammensveien 144, kantinen (5. etg), Oslo Innkalling ordinær generalforsamling 2004 Mandag 3. mai 2004 kl. 16.00 Hafslund ASA, Drammensveien 144, kantinen (5. etg), Oslo Til behandling foreligger: 1. Åpning av møtet og valg av møteleder. 2. Opprettelse

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Klepp Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE I NAVAMEDIC Eierstyring og Selskapsledelse (ES) i Navamedic skal styrke tilliten til selskapet og bidra til størst mulig verdiskaping over tid. Formålet med ES er å klargjøre

Detaljer

Etter vedtektenes 7 skal generalforsamlingen ledes av styrets leder eller den generalforsamlingen velger.

Etter vedtektenes 7 skal generalforsamlingen ledes av styrets leder eller den generalforsamlingen velger. Side 1 av 8 Innkalling og agenda til ordinær generalforsamling 2014 for Hafslund ASA torsdag 8. mai 2014 kl. 17.00 Hafslunds hovedkontor, Drammensveien 144, 0277 Oslo Side 2 av 8 TIL BEHANDLING FORELIGGER:

Detaljer

Styreinstruks for Yara International ASA

Styreinstruks for Yara International ASA 1 OF 5 Styreinstruks for Yara International ASA Fastsatt av: Styret Gyldig fra: 10. februar 2015 1. Formål Styreinstruksen har som formål å gi nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling innenfor

Detaljer

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE VEDLEGG TIL DAGSORDEN SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Lerøy Seafood

Detaljer

Felix Konferansesenter, Bryggetorget 3, Oslo. 25. april 2012 kl 10.00

Felix Konferansesenter, Bryggetorget 3, Oslo. 25. april 2012 kl 10.00 Til aksjeeiere i Copeinca ASA ( Selskapet ) INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Ordinær generalforsamling holdes på: Felix Konferansesenter, Bryggetorget 3, Oslo 25. april 2012 kl 10.00 Generalforsamlingen

Detaljer

KLP og KLP-fondenes retningslinjer for stemmegivning

KLP og KLP-fondenes retningslinjer for stemmegivning KLP og KLP-fondenes retningslinjer for stemmegivning KLP og KLP-fondenes eierstyring bygger på beste praksis innenfor corporate governance som nedfelt i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015.

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. 1 1. Innledning... 2 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 3 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig eier... 4 4. Hattfjelldal

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF

STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF STYREINSTRUKS FOR HELSE NORD IKT HF Styreinstruks for Helse Nord IKT HF Side 1 av 9 Innhold 1. Innledning... 3 2. Selskapets organer... 3 2.1. Foretaksmøtet... 3 2.2. Selskapets styre... 3 2.3. Administrerende

Detaljer

7. Endring av vedtektenes bestemmelse om innkalling til generalforsamling

7. Endring av vedtektenes bestemmelse om innkalling til generalforsamling FORSLAG TIL VEDTAK 7. Endring av vedtektenes bestemmelse om innkalling til generalforsamling Styret foreslår at vedtektenes 6 om fristen for innkalling til generalforsamlingen utvides fra 1 til 2 uker,

Detaljer

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Lerøy Seafood Group ASA. HOVEDPRINSIPPER

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I BIOTEC PHARMACON ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I BIOTEC PHARMACON ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I BIOTEC PHARMACON ASA Styret innkaller herved til ordinær generalforsamling i Biotec Pharmacon ASA. Generalforsamlingen avholdes i Forskningsparken, Sykehusveien

Detaljer

1 Åpning av møtet ved styreleder og opptak av fortegnelse over møtende aksjeeiere.

1 Åpning av møtet ved styreleder og opptak av fortegnelse over møtende aksjeeiere. Til aksjonærene i Itera ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles til ordinær generalforsamling i Itera ASA, torsdag 21. mai 2015 kl. 17.30 i selskapets lokaler, Sognsveien 75 inngang

Detaljer

Referanse til kapittel 6

Referanse til kapittel 6 Referanse til kapittel 6 Det finnes ingen fastlagt standard for styreinstruks, men noen momenter skal og bør være med i en slik instruks. Det viktige er at virksomhetens styre ut fra dette og ut fra virksomhetens

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA

Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA Til aksjeeierne i Norda ASA Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA Dato: Torsdag 20. juni 2013 kl 13:00 Sted: Advokatfirmaet Thommessen AS lokaler i Haakon VIIs gate 10 i Oslo Generalforsamlingen

Detaljer

Hafslund ASAs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) - 3. februar 2015

Hafslund ASAs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) - 3. februar 2015 Hafslund ASAs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) - 3. februar 2015 1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Hafslund ASAs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse

Detaljer

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Lerøy Seafood Group ASA. Forrige regnskapsårs

Detaljer

VEDTEKTER ENERGI NORGE. Oppdatert 20. mai 2015

VEDTEKTER ENERGI NORGE. Oppdatert 20. mai 2015 VEDTEKTER ENERGI NORGE Oppdatert 20. mai 2015 Vedtatt på 2. november 2000. Endret 29. mai 2001, 25. mai 2004, 30. mai 2007, 26. mai 2009, 26.mai 2010, 24. mai 201, 21. mai 2014 og 20 mai 2015 Vedtekter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EIERSTYRING. Skandiabanken ASA. Godkjent av styret 10. mai 2016

RETNINGSLINJER FOR EIERSTYRING. Skandiabanken ASA. Godkjent av styret 10. mai 2016 RETNINGSLINJER FOR EIERSTYRING Skandiabanken ASA Godkjent av styret 10. mai 2016 Dette dokumentet er vedtatt for å sikre at Skandiabanken ASA ( «Selskapet», og sammen med sine konsoliderte datterselskaper

Detaljer

OLAV THON EIENDOMSSELSKAP ASA Eierstyring og selskapsledelse

OLAV THON EIENDOMSSELSKAP ASA Eierstyring og selskapsledelse OLAV THON EIENDOMSSELSKAP ASA Eierstyring og selskapsledelse 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Olav Thon Eiendomsselskap ASAs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse, samt retningslinjer

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til Aksjeeierne i Eitzen Chemical ASA 9. mai 2008 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Ordinær generalforsamling i Eitzen Chemical ASA avholdes 28. mai 2008 kl. 10.00 i selskapets kontorlokaler på

Detaljer

2. Valg av en person til å undertegne protokollen sammen med møteleder

2. Valg av en person til å undertegne protokollen sammen med møteleder Til aksjonærene i Atea ASA Oslo, 30. mars 2012 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Generalforsamlingen avholdes torsdag 26. april 2012 kl. 10.00 i selskapets lokaler i Brynsalléen 2, Oslo. Generalforsamlingen

Detaljer

2. Valg av en person til å undertegne protokollen sammen med møteleder

2. Valg av en person til å undertegne protokollen sammen med møteleder Til aksjonærene i Atea ASA Oslo, 8. april 2014 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Generalforsamlingen avholdes tirsdag 29. april 2014 kl. 10.00 i selskapets lokaler i Brynsalléen 2, Oslo. Generalforsamlingen

Detaljer

VALGKOMITEEN LEGGER FUNDAMENTET FOR SAMMENSETNINGEN AV STYRENDE ORGANER

VALGKOMITEEN LEGGER FUNDAMENTET FOR SAMMENSETNINGEN AV STYRENDE ORGANER VALGKOMITEEN LEGGER FUNDAMENTET FOR SAMMENSETNINGEN AV STYRENDE ORGANER Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 2014 Gardermoen, 09.09.2014 Stein Sjølie Om valgkomiteer i forretningsbankloven fbl. Fbl. 9.4

Detaljer

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening Vedtatt på Generalforsamling 29. mai 2012 V E D T E K T E R for Norske film, tv- og spillprodusenters forening 1. NAVN Foreningens navn er Norske film, tv- og spillprodusenters forening (Produsentforeningen).

Detaljer

Innkalling og agenda ordinær generalforsamling 2012 Hafslund ASA tirsdag 24. april 2012 kl. 17.00 Hafslunds hovedkontor, Drammensveien 144, Oslo

Innkalling og agenda ordinær generalforsamling 2012 Hafslund ASA tirsdag 24. april 2012 kl. 17.00 Hafslunds hovedkontor, Drammensveien 144, Oslo Innkalling og agenda ordinær generalforsamling 2012 Hafslund ASA tirsdag 24. april 2012 kl. 17.00 Hafslunds hovedkontor, Drammensveien 144, Oslo TIL BEHANDLING FORELIGGER: 1. Åpning av møtet og valg av

Detaljer

Instruks. Styret for Helse Nord RHF

Instruks. Styret for Helse Nord RHF Instruks Styret for Helse Nord RHF Vedtatt i styremøte den 22. januar 2002. Revidert i styremøte den 1. mars 2006, jf. styresak 13-2006. Revidert i styremøte den 27. september 2012, jf. styresak 100-2012.

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30 Aksjeeierne i Schibsted ASA innkalles herved til ordinær generalforsamling tirsdag 30. april 2013 kl 10:30 i selskapets

Detaljer

Til aksjonærene i Ementor ASA. Oslo, 25. april 2007 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

Til aksjonærene i Ementor ASA. Oslo, 25. april 2007 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjonærene i Ementor ASA Oslo, 25. april 2007 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Generalforsamlingen avholdes torsdag 10. mai 2007 kl.16.30 i selskapets lokaler i Brynsalléen 2, Oslo. Generalforsamlingen

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundts gt. 17/19 i Bergen: torsdag den 28. mai 2015 kl. 13.00

Detaljer

Strategiplan for FeFo FeFos strategiplan vedtatt 1.04.2011, gir følgende føringer for FeFos engasjement i næringsvirksomhet:

Strategiplan for FeFo FeFos strategiplan vedtatt 1.04.2011, gir følgende føringer for FeFos engasjement i næringsvirksomhet: STYRESAK EIERSKAPSSTRATEGI FOR FEFO Innledning Ved styrets behandling av retningslinjer for overskuddsanvendelse og forretningsmessig engasjement fra 6. desember 2006, ble det vedtatt at FeFo skal ha en

Detaljer

Global Geo Services ASA

Global Geo Services ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING i Global Geo Services ASA Den 28. mai 2008 klokken 10:00 i Shippingklubben Haakon VII's gt 1 0112 Oslo Tlf: +47 23 23 98 00 Styrets forslag til dagsorden: 1. Åpning

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA 1. FORMÅL - UNNTAK 1.1 Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Serodus ASA. 1.2 Styret

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G

I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G Det innkalles med dette til generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundsgt. 17/19 i Bergen: torsdag den 27. mai 2010

Detaljer

Juni 2014. Oslo Børs IR-anbefaling

Juni 2014. Oslo Børs IR-anbefaling Juni 2014 Oslo Børs IR-anbefaling 1. Språk 2. Offentliggjøring av informasjon 2. 1 Delårsrapporter 2.2 Om offentliggjøring av informasjon utenom børsens åpningstid 2.3 Informasjon om fremtidsutsikter/guiding

Detaljer

Instruks for styret i. Sunnaas sykehus HF. Vedtatt i styremøte i Sunnaas sykehus HF den 28. november 2012

Instruks for styret i. Sunnaas sykehus HF. Vedtatt i styremøte i Sunnaas sykehus HF den 28. november 2012 Instruks for styret i Sunnaas sykehus HF Vedtatt i styremøte i Sunnaas sykehus HF den 28. november 2012 1. Innledning Instruks for styret i Sunnaas sykehus HF er i samsvar med prinsipper som gjelder for

Detaljer

PROTOKOLL FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ROCKSOURCE ASA

PROTOKOLL FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ROCKSOURCE ASA PROTOKOLL FRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ROCKSOURCE ASA Ordinær generalforsamling i Rocksource ASA ble avholdt onsdag 7. mai 2008, klokken 15.00 i Thon Conference Vika Atrium, Munkedamsveien 45, 0250

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

RETNINGSLINJER FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE RETNINGSLINJER FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE SØLVTRANS HOLDING ASA Vedtatt av selskapets styre 15. februar 2012 925308/1 1 INNHOLD Side 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 Implementering og regelverk... 3 1.2

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2010 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 3. Valg, Styresammensetning, Generalforsamling,

Detaljer

V E D T E K T E R CISV NORGE

V E D T E K T E R CISV NORGE Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998

Detaljer

Vedtekter for NHO Transport

Vedtekter for NHO Transport 1 Vedtekter Vedtekter for NHO Transport NAVN 1 1 Landsforeningens navn er NHO Transport. Den har forretningsadresse i Oslo. FORMÅL 2 1 Landsforeningens formål er å fremme kollektivtrafikken og annen transportvirksomhet.

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse. Eidsiva Energi AS

Eierstyring og selskapsledelse. Eidsiva Energi AS Eierstyring og selskapsledelse i Eidsiva Energi AS Dette dokument beskriver prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i Eidsiva Energi AS, som er morselskap i Eidsivakonsernet. Prinsippene bygger i

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE I BANK2 ASA - 2013

REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE I BANK2 ASA - 2013 REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE I BANK2 ASA - 2013 Denne redegjørelsen følger av regnskapsloven 3-3b. Styret bygger sine vurderinger på «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse»

Detaljer

ORDINÆR GENERALFORSAMLING

ORDINÆR GENERALFORSAMLING ORDINÆR GENERALFORSAMLING Herved innkalles til ordinær generalforsamling i Gyldendal ASA torsdag 24. mai 2012 kl. 16.00 i Gyldendalhuset, Sehesteds gate 4, 0164 Oslo. Generalforsamlingen vil bli åpnet

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjonærene i GC Rieber Shipping ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles herved til ordinær generalforsamling i GC Rieber Shipping ASA ( Selskapet ) tirsdag den 13. april 2010 kl.

Detaljer

3. Selskapskapital og utbytte

3. Selskapskapital og utbytte EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE. Norsk anbefaling Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse ble første gang utgitt 7. desember 2004 av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). NUES

Detaljer

PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I EIDSIVA REDERI ASA

PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I EIDSIVA REDERI ASA PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I EIDSIVA REDERI ASA Den 28. mai 2008 ble det avholdt ordinær generalforsamling i Eidsiva Rederi ASA i Shippingklubben, Haakon VII's gt. 1, Oslo. Tilstede fra styret: Per

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling 2015

Innkalling til ordinær generalforsamling 2015 Innkalling til ordinær generalforsamling 2015 Ordinær generalforsamling for Odfjell SE avholdes onsdag 6. mai 2015 kl. 16:00 i Conrad Mohrs veg 29, Minde, 5072 Bergen. Til behandling foreligger: 1. Åpning

Detaljer

Vedlegg til innkalling til ordinær generalforsamling i TOMRA SYSTEMS ASA 19. april 2001

Vedlegg til innkalling til ordinær generalforsamling i TOMRA SYSTEMS ASA 19. april 2001 Vedlegg til innkalling til ordinær generalforsamling i TOMRA SYSTEMS ASA 19. april 2001 Punkt 5 A Fullmakt om rettede emisjoner Styret har de siste årene hatt en generell fullmakt til å utvide aksjekapitalen

Detaljer

Innkalling til generalforsamling

Innkalling til generalforsamling Innkalling til generalforsamling Ordinær generalforsamling for Odfjell SE avholdes i Conrad Mohrs veg 29, Minde, 5072 Bergen, mandag 6. mai 2013 kl. 16:00. Til behandling foreligger: 1. Åpning av generalforsamlingen

Detaljer

Til aksjonærene i Ementor ASA. Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

Til aksjonærene i Ementor ASA. Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjonærene i Ementor ASA Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Generalforsamlingen avholdes torsdag 27. april 2006 kl.16.30 i selskapets lokaler i Brynsalléen 2, Oslo. Generalforsamlingen

Detaljer

CORPORATE GOVERNANCE FOR SPAREBANKER

CORPORATE GOVERNANCE FOR SPAREBANKER Sparebankforeningen Vedlegg til sirkulære 65-2005 CORPORATE GOVERNANCE FOR SPAREBANKER 1. Mandat 2. Beskrivelse av prosjektet 3. Kontakt med bankene og andre 4. Annet arbeide 5. Hva er corporate governance

Detaljer

1 Åpning av møtet ved styreleder og opptak av fortegnelse over møtende aksjeeiere.

1 Åpning av møtet ved styreleder og opptak av fortegnelse over møtende aksjeeiere. Til aksjonærene i Itera ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles til ordinær generalforsamling i Itera ASA, torsdag 22. mai 2014 kl. 17.30 i selskapets lokaler, Sognsveien 77 inngang

Detaljer

Instruks for styret. Sørlandet sykehus HF. Vedtatt 26. mai 2011

Instruks for styret. Sørlandet sykehus HF. Vedtatt 26. mai 2011 Instruks for styret i Sørlandet sykehus HF Vedtatt 26. mai 2011 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDMÅL FOR STYREARBEIDET... 3 3. STYREMEDLEMMENES RETTIGHETER OG PLIKTER... 3 3.1 HABILITET... 3 4. STYRETS

Detaljer

Innkalling. Ordinær generalforsamling 2012 Infratek ASA onsdag 09. mai 2012 kl. 17:00 Selskapets kontor, Breivollveien 31, 0668 Oslo

Innkalling. Ordinær generalforsamling 2012 Infratek ASA onsdag 09. mai 2012 kl. 17:00 Selskapets kontor, Breivollveien 31, 0668 Oslo Innkalling Ordinær generalforsamling 2012 Infratek ASA onsdag 09. mai 2012 kl. 17:00 Selskapets kontor, Breivollveien 31, 0668 Oslo TIL BEHANDLING FORELIGGER: 1. Åpning av møtet og valg av møteleder Generalforsamlingen

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR CERMAQ ASA

STYREINSTRUKS FOR CERMAQ ASA STYREINSTRUKS FOR CERMAQ ASA (Vedtatt av styret i selskapet den 4. mai 2004, endret den 14. februar 2007, 17. mars 2009, 14. desember 2010, 27. juni 2011 og 28. april 2014) 1. FORMÅL Formålet med styreinstruksen

Detaljer

ORDINÆR GENERALFORSAMLING

ORDINÆR GENERALFORSAMLING ORDINÆR GENERALFORSAMLING Herved innkalles til ordinær generalforsamling i Gyldendal ASA tirsdag 27. mai 2014 kl. 15.00 i Gyldendalhuset, Sehesteds gate 4, 0164 Oslo. Generalforsamlingen vil bli åpnet

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING GRIEG SEAFOOD ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING GRIEG SEAFOOD ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundts gt. 17/19 i Bergen: onsdag den 11. juni 2014 kl. 13.00

Detaljer

Styret i Navamedic har vedtatt retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse i Navamedic ASA.

Styret i Navamedic har vedtatt retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse i Navamedic ASA. Eierstyring og selskapsledelse Styret i Navamedic vil i det følgende redegjøre for eierstyring og selskapsledelse i Navamedic i 2012. Redegjørelsen gis med utgangspunkt i «Norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

TIL AKSJONÆRENE I BLOM ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING. Styret innkaller herved til ordinær generalforsamling i Blom ASA

TIL AKSJONÆRENE I BLOM ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING. Styret innkaller herved til ordinær generalforsamling i Blom ASA TIL AKSJONÆRENE I BLOM ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Styret innkaller herved til ordinær generalforsamling i Blom ASA Onsdag den 1. juni 2011 kl. 09.00, i Thon Vika Atrium, Munkedamsveien

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I NUTRI PHARMA ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I NUTRI PHARMA ASA 1 av 8 Til aksjeeierne i Nutri Pharma ASA 28 april, 2010 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I NUTRI PHARMA ASA Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i Nutri Pharma ASA. Sted: Selskapets

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013 VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN Gjeldende fra 21. mai 2013 1. Alminnelige bestemmelser 1-1 Foretaksnavn og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebankstiftelsen SMN. Stiftelsens forretningskontor

Detaljer

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring.

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. VEDTEKTER for VEITEKNISK INSTITUTT 1 Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. Formål og arbeidsoppgaver VI skal være et kompetansesenter for FoU, kvalitetskontroll og dokumentasjon av

Detaljer

Til aksjonærene i Comrod Communication ASA

Til aksjonærene i Comrod Communication ASA Til aksjonærene i Comrod Communication ASA Det kalles herved inn til ordinær generalforsamling i Comrod Communication ASA fredag 27. april 2012 kl. 11:00. Generalforsamlingen blir avholdt i Fiskåvegen

Detaljer

Instruks for styret HELSE SØR-ØST RHF. Vedtatt i styremøte 8. juni 2007 med endringer vedtatt i styremøte 4. februar 2010

Instruks for styret HELSE SØR-ØST RHF. Vedtatt i styremøte 8. juni 2007 med endringer vedtatt i styremøte 4. februar 2010 Instruks for styret HELSE SØR-ØST RHF Vedtatt i styremøte 8. juni 2007 med endringer vedtatt i styremøte 4. februar 2010 1. Innledning Instruksen for styret i Helse Sør-Øst RHF er utarbeidet i samsvar

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I NORDIC MINING ASA. i Thon Conference Centre Hotel Vika Atrium, Munkedamsveien 45, 0250 Oslo.

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I NORDIC MINING ASA. i Thon Conference Centre Hotel Vika Atrium, Munkedamsveien 45, 0250 Oslo. Til aksjonærene i Nordic Mining ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I NORDIC MINING ASA Ordinær generalforsamling i Nordic Mining ASA avholdes torsdag den 13. juni 2013, klokken 16:30 i Thon Conference

Detaljer

GENERALFORSAMLINGEN. Torsdag 16. juni 2011 kl. 1400. i selskapets hovedkontor, Otto Nielsens vei 12, Trondheim

GENERALFORSAMLINGEN. Torsdag 16. juni 2011 kl. 1400. i selskapets hovedkontor, Otto Nielsens vei 12, Trondheim GENERALFORSAMLINGEN Aksjonærene i Nordic Semiconductor ASA innkalles til ordinær generalforsamling Torsdag 16. juni 2011 kl. 1400 i selskapets hovedkontor, Otto Nielsens vei 12, Trondheim Til behandling

Detaljer

TIL AKSJONÆRENE I ROCKSOURCE ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ROCKSOURCE ASA

TIL AKSJONÆRENE I ROCKSOURCE ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ROCKSOURCE ASA TIL AKSJONÆRENE I ROCKSOURCE ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ROCKSOURCE ASA Ordinær generalforsamling i Rocksource ASA avholdes Onsdag 7. mai 2008, klokken 15.00 i Thon Conference Vika Atrium,

Detaljer

PRINSIPPER FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE

PRINSIPPER FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE PRINSIPPER FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Vedtatt på styremøte 24.04.13. Innhold 0. Innledning 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 2. Virksomhet 3. Selskapskapital og utbytte 4. Likebehandling

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012)

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) 1 Navn Stiftelsens navn er Østfoldmuseene. Den er en alminnelig stiftelse. 2

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av Informasjonsmerket og Engelskmerket

Retningslinjer for tildeling av Informasjonsmerket og Engelskmerket Retningslinjer for tildeling av Informasjonsmerket og Engelskmerket 1. Generelt 1.1 Generelt om Informasjonsmerket Oslo Børs presenterer i tabeller og i de offisielle kurslistene for Oslo Børs og Oslo

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling i Eidesvik Offshore ASA.

Innkalling til ordinær generalforsamling i Eidesvik Offshore ASA. Innkalling til ordinær generalforsamling i Eidesvik Offshore ASA. Styret i Eidesvik Offshore ASA innkaller herved til ordinær generalforsamling i Eidesvik Offshore ASA mandag 14. mai 2012 kl 15.00 i Langevåg

Detaljer

Vedtekter for Sparebankstiftelsen SR- Bank

Vedtekter for Sparebankstiftelsen SR- Bank for Sparebankstiftelsen SR- Bank Vedtektene er endret siste gang 31.01.2012 (Godkjent av Finanstilsynet 03.02.2012) for Sparebankstiftelsen SR- Bank 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Firma og forretningskontor

Detaljer

Ordinær generalforsamling i Songa Offshore ASA avholdes 21. mai kl 17:00 i Shippingklubben, Haakon VIIs gate 1, Oslo.

Ordinær generalforsamling i Songa Offshore ASA avholdes 21. mai kl 17:00 i Shippingklubben, Haakon VIIs gate 1, Oslo. Til aksjeeiere i Songa Offshore ASA Oslo, 30. april 2007 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Ordinær generalforsamling i Songa Offshore ASA avholdes 21. mai kl 17:00 i Shippingklubben, Haakon VIIs

Detaljer