Prosjektrapport med forslag til tiltak for å forbedre merkingen, standard og infrastruktur i snøscooter løypenettet, Kvalsund kommune.

Transkript

1 Scooterløyper Prosjektrapport med forslag til tiltak for å forbedre merkingen, standard og infrastruktur i snøscooter løypenettet, Kvalsund kommune. Levert av Hammerfest Trafikkskole as, v/ Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus Hammerfest Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 1

2 Presentasjon av forfatterne: Alf Gunnar Mehus har hovedfag i praktisk pedagogikk, er utdannet trafikklærer og har universitetskurs på PhD nivå i risiko og sikkerhet rettet mot individ og samfunn. Han har gjennomført videreutdannings kurs for trafikklærere som skal ha ansvar for opplæring i klasse S i et kurs som Høgskolen i Finnmark kjører på oppdrag for Statens Vegvesen. Han har og undervist i sikkerhetsstyring for Statens vegvesen, region nord. Han driver nå egen trafikkskole og underviser i førerkort klasse S, B, BE og M. Grete Mehus har hovedfag i helsefag, jobber som lektor på Institutt for helsefag, i sykepleiefaget, og har levert sin helsevitenskapelige avhandling om Ungdom, risiko og snøscooterkjøring til vurdering for graden PhD på Universitetet i Tromsø. Hun har publisert tre artikler som omhandler overfor nevnte tematikk og har et forebyggende og helsefremmende fokus på arbeidet sitt. Forskningsområdet hennes er Svalbard, Finnmark og Nord Troms. Hun har og intensivsykepleierutdanning, praktisk pedagogikk og mellomfag kultur sosiologi i sin fagbakgrunn. Kontakt adresse: Alf Gunnar Mehus Hammerfest trafikkskole Storfjellveien Hammerfest Telefon: Mobile: hammerfest.trafikkskole@hotmail.no Grete Mehus Høgskolelektor Institutt for Helsefag Høgskolen i Finnmark Telefon: Mobile: grete.mehus@hifm.no Bibliografi: MEHUS, A. G., MEHUS, G. & GERMETEN, S Delrapport 1: "Snøscooter og trafikksikkerhet"-litteraturgjennomgang av kunnskap knyttet til snøscooterulykker i Skandinavia,USA og Canada. Delrapport 1 fra prosjekt "Snøscooter og trafikksikkerhet". Alta: Høgskolen i Finnmark. MEHUS, A. G. & GERMETEN, S Delrapport 2 i prosjektet:"snøscooter og trafikksikkerhet"-feltarbeid i Norge. Delrapport 2 fra prosjekt "Snøscooter og trafikksikkerhet". Alta: Høgskolen i Finnmark. MEHUS, A. G., GRØTTE, P. G., STRØMDAHL, T. S., BRATTLIEN, K., WIKAN, T. S. & ABRAHAMSEN, W På tur med snøscooter-en guide til sikker kjøring. Statens vegvesen Region Nord: Statens vegvesen. MEHUS, G., GERMETEN, S. & HENRIKSEN, N Snøscooterkjøring og scooterfeelingen. Tidsskrift for ungdomsforskning, 10, 17. MEHUS, G., GERMETEN, S. & HENRIKSEN, N How young people communicate risks of snowmobiling in Northern Norway:a focus group study. International Journal of Circumpolar Health, 70, 9. MEHUS, G. & HENRIKSEN, N Ungdom og snøscooterkjøring:kjørevaner, risikovurdering og ulykker. Tidskrift for ungdomsforskning, 11, 9. MEHUS, G. M., ALF GUNNAR; GERMETEN, SISSEL; HENRIKSEN, NILS Young People and Snowmobiling in Northern Norway and Svalbard: Accidents, Injury Prevention, Focuses and Strategies Submitted for publication. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 2

3 Innhold 1.0 INNLEDNING SNØSCOOTERKJØRING OG RISIKO HVEM HAR ANSVAR? FOKUS PÅ SKADEFOREBYGGING KVALITETSSTANDARDER TILGANG TIL LØYPENETT LØYPELEGGING Grunnsåle for løypene MERKING AV LØYPER Avstand mellom stikkene Valg av stikker Skilting GPS PLOTTING VEDLIKEHOLD NØDLY INFORMASJON SOM EN DEL AV KVALITETSSIKRING AV LØYPENE HJEMMESIDEN MÅ VÆRE OPPLYSENDE, FOREBYGGENDE OG HELSEFREMMENDE SKJER DET ULYKKER I LØYPENE? OPPFØLGING AV LØYPENETTET AVSLUTNING Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 3

4 Sammendrag Oppdraget forstås som et ledd i å forbedre en infrastruktur og skape en strukturell orden i snøscooterløypene som ikke eksisterer på nasjonalt nivå. Rapporten har et forebyggende fokus med risiko og sikkerhet som viktige ingredienser i begrunnelsene for tiltak. Tiltakene har begrunnelse i nasjonale, tverrsektorielle planer for forebygging av ulykker. Forsknings- og erfarings basert kunnskap ligger til grunn for tiltakene. Vi anbefaler kommunen å utforme en standard for løypelegging som innfrir noen kvaliteter. Disse oppsummeres kort slik: Parkeringsplassene ved løypestart må være store, brøytet og fartsgrensen bør dempes til max. 60 km/t i området der avkjøringene er. Lag romslige traseer på sommeren, spesielt i bratte bakker Lag en grunnsåle for løypene slik at slitasjen på terreng minimeres og løypene varer lengre Opprett en skiltportefølje med sted- og retningsanvisning med hvit refleksbakgrunn Stedskilting mot vann, mellom vann med GPS posisjon og avstandsanvisning på Opprett en skiltportefølje med ordinære skilt fra trafikken tilpasset snøscooterferdsel Merk med røde stikker i skogen, svarte på snaufjellet. Stikkene anbefales med 25 meter mellomrom, 20 meter på værutsatte sletter og store svinger Tunell undergang ved kryssing av vei Bru overgang ved farlige elver, myrer eller juv. Anvis mot eksisterende gammer, hytter for nødlys. GPS koordinatene skal være inni og utpå hytteveggen Opprett rasteplasser, gammer, gapahuker som destinasjoner. Vedlikehold: etter stikking, sletting, legg om løypen ved behov, merk steiner, råker mm Skap et godt innhold på informasjonssiden på kommunens hjemmeside, informativt og med forebyggende fokus. Opprett feltlogg for rapportering fra kjørerne om farlige forhold som har oppstått Få tak i hvor ulykkene skjer, hvorfor må noe endres i løypestrukturen Evaluer tiltakene etter 3 år. Disse tiltakene anbefales utprøvd for å se om ulykkene går ned, det blir mer trivsel i ferdselsårene og om snøscooter førere tar sitt ansvar for å holde løypene fine, kjøre sikkert og være fokusert på risiko og sikkerhet på turene sine. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 4

5 1.0 Innledning Vi har blitt kontaktet av prosjektleder i Skaidi 2020 med forespørsel om å skrive en rapport som skal danne grunnlag for en kvalitetsstandard som Kvalsund kommune kan bruke for å forbedre sikkerheten og skape bedre tilgjengelighet i godkjente snøscooterløyper fra og med Det eksisterer ikke noen nasjonal standard per dags dato. Det erkjennes at det er behov for en bedre kvalitet på løypenettet. Løypenettet som stikkes skal ikke bare fungere som en linje opp og ned fra fjellet. Den skal være retningsanvisende og være satt opp slik at om man kan følge den i nesten all slags vær, og man skal være trygg på å komme ned fra fjellet og vite hvor man er underveis. Løypestikkingen har i Kvalsund kommune vært gjennomført av frivillige mannskap i den lokale snøscooterforeningen. Der har vært gjort en formidabel innsats gjennom år for å plassere og holde løypene åpne. Det betyr mye for lokalbefolkningen å ha en fritidsaktivitet som motiverer til å være ute på tur. I forbindelse med at Kvalsund kommune skal lyse ut en ny kontraktsperiode for snøscooterløypene sine ønsker de å skape en standard med kravspesifikasjonene som må følges av de som får oppdraget med merking. Vårt faglige fokus i rapporten er at alle tiltak begrunnes ut ifra et behov for å gjøre en forhånds vurdering av risiko og sikkerhet i løypenettet. Risikoen kan dempes med for eksempel bedre skilting, bedre valg av stikker, hvordan man stikker løypene og hvordan man håndterer den lokale kunnskapen som besittes. Summen av alt skal være ulykkesforebyggende, dempe små og store uhell og uønskede hendelser og fremme trivsel blant de som ferdes i fjellet. Det arbeidet Kvalsund kommune nå gjør er et nasjonalt foregangsarbeid som er i tråd med tiltaksplanen i sikkerhetsarbeidet rettet mot snøscooterkjøring, som er foreslått i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg for (Direktoratene, 2010). Herunder refereres hvilke tiltak Statens vegvesen ønsket gjennomført i perioden Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 5

6 146. utarbeide en veileder for risikoanalyse og kvalitetssikring av snøscooterløyper. Veilederen bør bl.a. ta opp problemstillinger som trasévalg, merking, skilting, kryssing av veg, tilrettelegging og sikring av løypenes start og slutt, vedlikehold av løyper, ferdsel på vann og i vassdrag, snøskredfare, påkjøringsfarlige objekter og fartsgrenser utarbeide standarder for merking og skilting av snøscooterløyper og områder med snøscooterferdsel. I den forbindelse vil man se på muligheten for å utforme et nytt skilt som viser kryssende snøscooterløype. Det kan være aktuelt å søke samarbeid med våre naboland i nord (Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg , s. 72) 148. evaluere læreplanen og læremateriellet for førerkortklasse S. Dette er viktige tiltak for å komme videre i: 1)standardisert sikringen av løypenettet, 2) utvikling av skiltportefølje og 3) kvalitetssikring av at videreutdannings studiet som Høgskolen i Finnmark gir, holder mål med tanke på læremidler, litteraturbruk, tematikk og kvalifikasjonene til lektorene som underviser på studiet. Alle tre felt må videreutvikles og kvalitetssikres og ha risiko og sikkerhet i fokus for å dempe skadeutsatthet. I arbeidet med rapporten benytter vi egne forskningsartikler, rapporter og bilder fra feltarbeid fra Sverige, Finland, Svalbard, Porsanger og Kvalsund kommune samt viser til annen forskning som er gjort i fra feltet. Vi presenterer kort referanser til skaderapporteringer i kapittel 2 og 5 som er verdt å lese som grunnlag for å forstå risiko og ulykkes utsattheten som snøscooter førere kan stå i. Disse er fra Skandinavia, Svalbard og det amerikanske kontinent. Vi støtter oss på førsteforfatters kunnskap og erfaringsgrunnlag fra friluftsliv og ferdsel med snøscooter fra 1975 til dags dato i fra områdene Kvalsund, Porsanger, Alta og Karasjok. Alle bilder eies og er tatt av førsteforfatter i perioden Bildene er ment til å illustrere ulike typer forhold som kan oppstå i nærheten av løypene som er en del av de risikofaktorer en vurderer når en kjører snøscooter. For at løypenettet skal være sikkert for alle, både de som er lokalt kjent og ukjente, kan man gjennom bedre merking og skilting dempe farene som terrenget noen ganger gir. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 6

7 Gjennom denne rapporten vil vi komme med konkrete forslag på ulike typer tiltak som i all hovedsak innrettes mot hvordan man kan skape en standard for gode kjøre-forhold i en snøscooterløype. Vi kommer og med forslag til tiltak om hvordan individet kan oppfordres til å forholde seg til denne infrastrukturen og ta medansvar for å opprettholde og sikre løypenettet, dempe ulykkes frekvensen og forebygge skader på både menneske, kjøretøy og terreng i forbindelse med snøscooterkjøring. Dette er i tråd med departementenes tverrsektorielle nasjonale satsingsområder der reduksjon av skader i forbindelse med både fritid- og jobb er fokusert (Departementene, 2009). I all ferdsel i naturen ligger det et implisitt krav om egenvurdering av kompetanse, risiko, bruk av riktig utstyr for forholdene og å ha rutiner for hvordan en skal forholde seg til spesielt farlige forhold. Dette kan ingen myndighet eller kommune ta ansvar for, det må individet selv gjøre. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 7

8 2.0 Snøscooterkjøring og risiko Snøscooterkjøring er en fritids aktivitet av betydning for lokalbefolkningen i Finnmark. Å ha mulighet til å dra til fjells med snøscooter gir bolyst og livsglede for alle generasjoner (Mehus and Germeten, 2009, Mehus et al., 2010, Pedersen, 1992). Risiko tilknyttet snøscooterkjøring er et tema som fortjener oppmerksomhet fordi ansvaret for risikoen fordeler seg mellom fylkesmannen som har øverste formelle ansvar for forvaltning av løypenettet, kommunen som har formelt ansvar for å legge og sikre løypenettet, for de frivillige foreningene som påtar seg praktisk ansvar for oppmerking og på enkelt individet som må ta ansvar som sjåfør av kjøretøyet innenfor de rammene som Lov om motorferdsel i utmark legger (Lovdata, 1977). Enhver bevegelse med et motorisert kjøretøy gjør at en utsetter seg for en fare for ulykke, uhell og uønskede hendelser. Alvorlige snøscooterulykker er høyenergi ulykker med det skadealvor det innebærer. Ulike rapporteringer fra 1998 til 2008 viser at skjer dødsulykker relatert til snøscooterkjøring nesten hvert år i Norge (Ytterstad and Dahlberg, 2005, Ytterstad and Norheim, 2001, Haldorsen, 2008, Jeppesen and Wisborg, 2005). Individet skal på bakgrunn av kjøreopplæring, kommunens infrastruktur og fjellkunnskap kunne oppholde seg trygt i et forhånds risikovurdert løypenett når de følger de anvisninger, anbefalinger og regler som gjelder for snøscooterkjøring. 2.1 Hvem har ansvar? Daglig drifts ansvar for løypene er formelt lagt til kommunene. Noen kommuner setter opp og vedlikeholder løypene selv ved bruk av sine ansatte, mens andre kommuner benytter seg av frivillige organisasjoner. Kommunen har formelt ansvar selv om de leier inn løypestikkere. Rapporteringsplikten mellom kommunen og løypeansvarlig bør utformes i en ny kontrakt. Informasjons materiell til befolkningen og turister som oppholder seg i snøscooterløypene må utformes slik at kommunen presiserer at de har strukturelt ansvar og appellere til at individet selv tar sin del av ansvaret for å dempe risikoen for uønskede hendelser, ved å følge lover og regler som regulerer snøscooterkjøring. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 8

9 2.2 Fokus på skadeforebygging Som bakgrunn for å forstå hvordan man med ulik innfallsvinkel kan se på uønskede hendelser må man se mennesket i sammenheng med kjøretøy, miljø og de sosio-økonomiske og miljømessige samfunnsforholdene man lever i. Vi vil benytte Haddons matrise (1980) som en innfallsvinkel mot hvordan man kan se skadeforebygging på flere nivå og med ulike typer fokus. Ved hjelp av denne kan man analysere og forstå ulykker i lys av hva skjer før-, under og etter ulykker på strukturelt -, kjøretøy og individ nivå. I dette prosjektet, er vi bedt om å anbefale strukturelle som kan være med på å bedre sikkerheten og tilgjengelighet i snøscooterløypene i Kvalsund kommune. Disse tiltakene skal innvirke før ulykker skjer og har som mål å øke sikkerheten for enkeltindividet i snøscooterferdsel, dempe uhell- og ulykkes ratene. Gevinsten vil være en godt fungerende infrastruktur i et risikovurdert løypenettet, som skal fungere ulykkes forebyggende. Tabell 1. Haddons matrise, primærforebygging av snøscooterulykker Ulykkes fasene Mennesket Kjøretøy og utstyr Fysisk miljø Sosi-økonomisk miljø/samfunnsforhold Før Har sertifikat, lov til å Kjøretøyet er i forsvarlig God infrastruktur og Lovverk og kjøre i løypen. Er stand. forhåndsvurdert risiko i sikkerhetsanbefalinger er utrustet med løypenettet. bekjentgjort og grunnbekledning for implementert i samfunnet. snøscooterkjøring. Under Kropp møter terreng. Ingen beskyttelse Bråstopp eller rundkast i Påvirkning av kampanjer, Hjelm skal ta av for støt løypen mot harde anbefalinger gitt av mot hodet. gjenstander. kommunen. Etter Får førstehjelp av andre, Lekkasje av bensin, olje. Forurensing av Fokusgruppediskusjoner eller blir liggende alene lekkasjer. om risiko blant aktører. og skadd uten kontakt med noen. Resultater Skader på mennesket Skader på kjøretøy Skader på miljø. Skade på samfunnsforhold. Ulykker kan sees i lys av fasene før, under og etter at de skjer. Primærforebygging foregår på det nivå som er nevn i første linje i matrisen og oppdraget for denne rapporten fokuserer i hovedsak på fysisk miljø. I tabellens siste kolonne der samfunnsforhold er nevnt kan påvirkningen av individet skje gjennom oppfordring til å holde seg til loven, implementering av sikkerhetsregler gjennom kurs i frivillige foreninger og bekjentgjøring av lovverk, Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 9

10 infrastruktur og sikkerhetsforanstaltninger gjennom kommunens internettsider. Det forebyggende arbeidet må og rette seg mot gruppen snøscooterkjørere i etterkant av ulykker med oppfordringer til å være risikofokusert og forholde seg til lover og regler for å dempe ulykkes ratene. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 10

11 3.0 Kvalitetsstandarder 3.1 Tilgang til løypenett God infrastruktur er viktig i planleggingen av hvor løypene skal gå. Å snakke om god infrastruktur på fjell og vidder i Nord- Norge er ikke så vanlig. I motsetning til i andre deler av landet der nivået på infrastrukturen er bedre både for sjø- og fjellfarere, har vi ikke samme nivå i Finnmark. Snøscooterkjørere har ikke tilgang på bensin, kiosker, hytter, restauranter og kommunikasjon i fjellet. Der er noen betjente fjellstuer og nød hytter men man har selv ansvar for å planlegge turene i henhold til de mulighetene som fjellområdet gir, og en må ha med alt en trenger for korte og lange turer. Noen steder er det sågar ingen mobildekning. Når vi snakker om god infrastruktur kan man dele det opp i før man kommer til løypestart og etter løypestart. Infrastruktur etter løypestart i fjellet kan være god skilting og opplysning som viser vei opp og ned av fjellet. Der løypene starter må det være gode parkeringsmuligheter, godt skiltet, dempet fartsgrense i området til max.60 km/t og brøytet for biler og tilhengere. Alt for å dempe faren for ulykker der det er uoversiktlig. Hvis ikke bør det opprettes tilførselsløyper til hovedløypene for å dempe faren for uoversiktlige forhold som kan skape ulykker der bil med tilhenger er involvert. 3.1 Løypelegging I begrepet løypelegging menes planlegging av merket trase innenfor rammen av det man har anledning til i hht Lov om motorferdsel i utmark (1977). I Kvalsund kommune betyr det å sette opp en midlertidig løype med skilting, som tas ned når sesongen er over Grunnsåle for løypene Når det gjelder å skape forhold for å legge gode løyper bør der sages traseer hvis det er spesielt bratte områder eller ufremkommelige områder som må passeres for å få til å plassere løypen sikkert. Dette arbeidet må gjøres på sommeren slik at ikke det står farlige tre stubber Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 11

12 igjen i traseen, spesielt gjelder dette bratte skråninger der man ikke har alternative muligheter til å avbryte oppkjøringen. Da er faren for å rulle med snøscooteren stor, spesielt for uvante sjåfører. Dette er noe vi vil unngå ved å planlegge gode traseer. Preparering av en grunnsåle i løypenettet bør starte med en gang snøen legger seg og det går an å kjøre snøscooter. For å få en god bunn bør man, der det er mulig bruke løypesletter og tilføre snø inn mot sålen som kan fryse til og danne et godt underlag for løypen som skal legges oppå. Bruk av løypesletter krever at det er kommet en del snø. Løypesletter anbefales i de mest trafikkerte løypene i kommunen og spesielt i oppkjøringene før man kommer til høyfjellet. Løype slettere er utprøvd av Skaidi lia Vel de siste 12 årene, med godt resultat. Starten på løype 10 fra Skaidi har vært betraktelig mye slettere og lettere å kjøre i enn før man begynte å bruke løypesletter. Løypene holder seg frosne lengre, blir slettere og en unngår kompresjonsslag i rygg når en kjører på en flat, vel preparert såle. Det øker også kjøre komforten spesielt for de som sitter i slede. Etter at løypene er kjørt i en hel dag, bør den stenges noen timer for preparering. Dette gjelder spesielt i oppkjøringen mot høyfjellet. Da må løypen slettes med løypesletter og hvile to timer for å fryse til. I denne perioden kan man opprette alternativ trasse noen meter unna primær løypen for ikke å hindre ferdselen. Dette kan gjøres ved midlertidig skilting og anvisning mot hvor man kan passere det området som man holder på å preparere. Preparering må skje om kvelden når det er lite trafikk og når det er kaldt nok. Når løypen har frosset til er den godt kjørbar igjen og varer lengre. Hvis man mot formodning kjører i nypløyde løyper er det lett å spinne seg ned, lage fordypninger, legge igjen kuler med snø midt i løypen som fryser til uventede forhøyninger som kan medføre velt hvis en snøscooter kjører uforvarende inn i denne i litt fart. Der man ikke kan benytte løypesletter for å lage en god såle må man kjøre taktisk når man starter å kjøre spor. Det vil si å kjøre opp og ned i bredden og legge spor overlapping på grunnsålen slik at den blir bredest og slettest mulig. Når snøen fryser til dannes en bred, solid grunnsåle. Denne måten å bygge grunnsåle på er spesielt viktig i de bratte, smale bakkene for å unngå et smalt spor som scooteren blir hengende på stigbrettet i, og der faren for rulling blir stor. Det kan være spesielt vanskelig for uerfarne sjåfører å kjøre opp bakker med dype spor som «alle» har spunnet seg ned i. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 12

13 3.2 Merking av løyper Kommunene i Finnmark og kommunene i Sverige og Finland har ulikt utstyr og standard for merking. Noen merker med bjørkekvister, andre med svarte eller røde plaststikker, noen har små trebrikker hengende i trærne og noen har faste stokker med røde kryssmerker på Avstand mellom stikkene. Løypemerking er viktig både for å finne frem for de som ikke er kjent i området og for å bidra til å opplyse om hvor en har lov til å kjøre. Merking er også spesielt viktig hvis man blir overrasket av uvær. Standarden for løypemerking må legges på et nivå som tilsvarer at det skal kunne være til hjelp for å finne veien ned fra fjellet spesielt ved uvær og dårlig siktforhold. Med de værforholdene vi har, spesielt i kyst Finnmark der det skifter fort og det kan blåse mye samtidig som det snør, kan sikten bli ekstremt dårlig på kort tid. Under slike forhold er det umulig å definere hva som er optimal merking. Når det er null sikt må man stoppe og ligge i ro til været har gitt seg. En god merking fratar aldri enkeltindividet ansvar for å holde seg oppdatert om været, vise godt fjellvett og være best mulig forberedt på å klare seg selv til det eventuelt blir bedre vær. God merking skal være et grunnleggende hjelpemiddel i navigeringen opp og ned av fjellet. Etter utprøving våren 2011 anbefaler vi at avstanden mellom stikkene er på ca. 25 meter, med 20 meter i de områdene i høyfjellet med åpne sletter, som er spesielt vindutsatt og der løypene gjør en stor sving Valg av stikker Vinteren 2011 har vi prøvd ut røde og svarte stikker i skog og på høyfjell. Testingen er gjort i dårlig vær og under skiftende, dårlige lysforhold. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 13

14 Bilde 1: I tåke og ca. 20 meter mellom stikkene på høyfjell, Bilde 2. Røde og svarte stikker. I skogen anbefaler vi røde stikker fordi de skal vises mot trærne. På fjellet anbefaler vi svarte stikker fordi de vises godt i snøen. Svarte stikker vises godt under ulike lysforhold på snaufjellet, det gjør ikke de røde. Alle stikker skal være merket med refleks. Bjørkestikker med refleks og trebrikker som henger i trærne er helt uaktuelt. De vises ikke og er umulig og følge i dårlig sikt og uvær. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 14

15 Bilde 3-4. Trebrikker i trærne Skilting Ved løypestart skal det stå skilt med kart over området som angir løypenummeret du er i, GPS posisjon og hvilket sted løypen går fra og til. Da skal man bruke navn som er offisielt kjent og som finnes på kart. Alle kryss skal ha skilt som angir retninger og avstander slik at en ikke er i tvil om en kjører opp eller ned fra fjellet eller distansen til neste sted. Det er ikke alle som er lokalkjent og vet Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 15

16 hvilket vann løypene går til. Der skal være skiltet mellom vannene slik at en ikke er i tvil om hvor en kjører og hvor langt det er mellom stedene som er angitt. Alle steds anvisningsskilt skal ha hvit, refleks bunn med svart ramme rundt. De skal være reflekterende når lyset fra snøscooteren treffer skiltet. Det anbefales å opprette en skiltportefølje lik den vi har i trafikken med fareskilt, påbudsskilt, opplysningsskilt og forbudsskilt, som har symboler tilpasset snøscooterferdsel. I mellom vannene, stedene eller bygdene anbefaler vi retningskilt og avstandsskilt med GPS koordinater på selv skiltet. Avstandene på fjellet i Kvalsund kommune er store og det må komme skilt med jevne mellomrom som sier noe om retning og gjenstående avstand til destinasjonen. Der det er åpne hytter og gammer må det være retnings- og distanse anvisning. Hyttene merkes med sin GPS posisjon som skal være oppslått inne og ute på veggen, slik at det er lett å oppgi sin posisjon, ved behov for assistanse eller for å melde fra hvor en oppholder seg til været blir bedre. Bilde 5. eksempel på skilting fra Sverige. Fastmerking er en måte å merke løypene på. Dette gjøres en del i Sverige og Finland. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 16

17 Bakketopper bør merkes med avdelt kjørefelt og anbefalt høyrekjøring over toppen. Det bør utformes informasjonsmateriell med regler for kjøring over bakketopp. Redusert fartsgrense i skogsløyper som er uoversiktlige kan dempe faren for uhell. Kryssing av vei er viktig å merke både for snøscooter førere og for bilførere. Denne typen merking er vanlig i Norge, Sverige og Finland. Stolpen er reflekterende blå og hvit og godt synlig. Bilde 6,7,8,9. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 17

18 Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 18

19 Bilde 10. Stoppskilt før kryssing av vei, Sverige. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 19

20 I en fremtidig utvikling av snøscooterløypene bør en legge tunneler og broer for å skille snøscootertrafikken fra biltrafikken. Mange skader skjer ved kryssing av vei både i Norge og Sverige (Haldorsen, 2008, Öström and Eriksson, 2002). Bruk av blå reflekskilt der stolpen og er reflekterende gjør kryssing av vei godt synlig. I Sverige er det en del tunnel underganger for snøscootere for å skille trafikantgruppene fra hverandre. Denne er under en vei. Bilde 11. Tunnel undergang for kryssing av vei. Bruoverganger kan benyttes der løypen passerer bekker, myrhull, ujevnt terreng som kan medføre fare for velt, bråstopp eller utforkjøring. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 20

21 Bilde 12. Bru over elv. 3.3 GPS plotting Alle løyper må plottes på GPS og legges ut på et elektronisk tilgengelig kart på kommunens hjemmeside slik at det kan lastes opp av brukerne. Det gir en ekstra sikkerhet hvis en blir overrasket av uvær. Det er og en fordel å ha løypenettet klart på GPS hvis en må starte leteaksjon etter noen. Selv om GPS plotting ikke er 100 % pålitelig så er det bedre enn ikke å ha noe å navigere etter. Hytter og gammer bør plottes på dette GPS kartet slik at en har referanse til hvor en kan søke nødly. 3.4 Vedlikehold I alle løype kontakter bør det være et krav om vedlikehold av løypene. Dette vedlikeholdet kan være: å etterfylle med stikker å slette en humpete oppkjørt løypetrase i oppstigningen mot høyfjell å legge om løypen hvis det smelter frem en elvemunning, det undetines, det dannes hull som medfører fare for velt og bråstopp å merke steiner som vinden blåser frem Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 21

22 Værforholdene i området er skiftende og løypen forandrer seg. Dette må følges opp kontinuerlig for å sørge for at løypen er optimalt risikovurdert i forhold til hvordan snøen har lagt seg og steinene kommer frem. Disse forholdene er de som kjører mye kjent med, men løypene er også åpen for turister og besøkende som ikke er lokal kjent. Derfor bør alle løypene ettersees en gang i uken og ansvaret for dette må plasseres hos de løypeansvarlige, hvis været tillater det. En del av informasjonsarbeidet til alle som kjører er at de tar ansvar for å merke av der det oppstår hull ved å sette to stikker i kryss over hullet slik at andre ikke kjører i det. Dette er en midlertidig merking til løypeansvarlige blir informert om faren som har oppstått og får merket den med fareskilt eller utbedret faremomentet. På Svalbard har sysselmannen opprettet en feltlogg der alle som ferdes melder inn om farer i terrenget til sysselmannens kontor (Sysselmannen, 2012). Det kan være skredfare, havis som er gått opp eller vindhull som er oppstått der de ferdes. Dette gir god informasjon fra feltet til de som har ansvar for infrastrukturen. Vi anbefaler kommunen å opprette en nettside med logg der alle som ferdes kan melde fra om farlige forhold som har oppstått og som en må ta hensyn til hvis en skal på tur. De løypeansvarlige rekker aldri å sjekke hele løypenettet i løpet av en kveld På denne måten når en mange med rask og effektiv kommunikasjon og løypeansvarlige kan prioritere hvor de skal dra og merke om. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 22

23 Bilde 13. Elvetining i løypa som er merket med stikker for å stoppe snøscooter førere å kjøre uti. Slik kan elvehull merkes for å hindre at noen kjører rett ut i elvehullet på natten eller i dårlig sikt. Et alternativ til merking i farlige traseer er å lage en «gate» av stikker som man skal kjøre mellom for å holde seg unna farlige områder. Sjåfører som er lokalt kjent vet om disse stedene. Men turister som leier snøscooter og kjører selv er ikke lokalkjent og kan utsettes for farer de ikke er i stand til å se eller forstå kommer. De har ikke erfaring med å vurdere terrenget og de farene som ligger under snøen. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 23

24 Bilde 13. Stein i tilknytning til løypen. Stein som stikker opp i løypen kan merkes av på denne måten slik at en slipper å kjøre i den og ødelegge snøscooteren eller i verste fall bli kastet av snøscooteren i møte med hindringen. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 24

25 3.4 Nødly Kommunen bør skape en infrastruktur i løypenettet der nødly inngår og bekjentgjøre disse. Å ha transportable gompier som tas opp og ned av fjellet hvert år kan være en måte å etablere «hytter» på som ikke er i konflikt med andre bruksinteresser i området. I våre naboland som har skapt gode forhold rundt snøscooterløypene er det vanlig å ha etablerte leirplasser med vindskydd og bålplass, noe som og kan være et helsefremmende innslag i Kvalsund kommunes infrastruktur for å fremme trivsel for de som drar på tur. Slike steder må avmerkes på kartet og inngå i beskrivelsene og skiltingen i løypenettet. Løypeansvarlige må tilse at hyttene er åpne, merket og plottet på GPS (se rapport s. 14). Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 25