Prosjektrapport med forslag til tiltak for å forbedre merkingen, standard og infrastruktur i snøscooter løypenettet, Kvalsund kommune.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport med forslag til tiltak for å forbedre merkingen, standard og infrastruktur i snøscooter løypenettet, Kvalsund kommune."

Transkript

1 Scooterløyper Prosjektrapport med forslag til tiltak for å forbedre merkingen, standard og infrastruktur i snøscooter løypenettet, Kvalsund kommune. Levert av Hammerfest Trafikkskole as, v/ Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus Hammerfest Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 1

2 Presentasjon av forfatterne: Alf Gunnar Mehus har hovedfag i praktisk pedagogikk, er utdannet trafikklærer og har universitetskurs på PhD nivå i risiko og sikkerhet rettet mot individ og samfunn. Han har gjennomført videreutdannings kurs for trafikklærere som skal ha ansvar for opplæring i klasse S i et kurs som Høgskolen i Finnmark kjører på oppdrag for Statens Vegvesen. Han har og undervist i sikkerhetsstyring for Statens vegvesen, region nord. Han driver nå egen trafikkskole og underviser i førerkort klasse S, B, BE og M. Grete Mehus har hovedfag i helsefag, jobber som lektor på Institutt for helsefag, i sykepleiefaget, og har levert sin helsevitenskapelige avhandling om Ungdom, risiko og snøscooterkjøring til vurdering for graden PhD på Universitetet i Tromsø. Hun har publisert tre artikler som omhandler overfor nevnte tematikk og har et forebyggende og helsefremmende fokus på arbeidet sitt. Forskningsområdet hennes er Svalbard, Finnmark og Nord Troms. Hun har og intensivsykepleierutdanning, praktisk pedagogikk og mellomfag kultur sosiologi i sin fagbakgrunn. Kontakt adresse: Alf Gunnar Mehus Hammerfest trafikkskole Storfjellveien Hammerfest Telefon: Mobile: Grete Mehus Høgskolelektor Institutt for Helsefag Høgskolen i Finnmark Telefon: Mobile: Bibliografi: MEHUS, A. G., MEHUS, G. & GERMETEN, S Delrapport 1: "Snøscooter og trafikksikkerhet"-litteraturgjennomgang av kunnskap knyttet til snøscooterulykker i Skandinavia,USA og Canada. Delrapport 1 fra prosjekt "Snøscooter og trafikksikkerhet". Alta: Høgskolen i Finnmark. MEHUS, A. G. & GERMETEN, S Delrapport 2 i prosjektet:"snøscooter og trafikksikkerhet"-feltarbeid i Norge. Delrapport 2 fra prosjekt "Snøscooter og trafikksikkerhet". Alta: Høgskolen i Finnmark. MEHUS, A. G., GRØTTE, P. G., STRØMDAHL, T. S., BRATTLIEN, K., WIKAN, T. S. & ABRAHAMSEN, W På tur med snøscooter-en guide til sikker kjøring. Statens vegvesen Region Nord: Statens vegvesen. MEHUS, G., GERMETEN, S. & HENRIKSEN, N Snøscooterkjøring og scooterfeelingen. Tidsskrift for ungdomsforskning, 10, 17. MEHUS, G., GERMETEN, S. & HENRIKSEN, N How young people communicate risks of snowmobiling in Northern Norway:a focus group study. International Journal of Circumpolar Health, 70, 9. MEHUS, G. & HENRIKSEN, N Ungdom og snøscooterkjøring:kjørevaner, risikovurdering og ulykker. Tidskrift for ungdomsforskning, 11, 9. MEHUS, G. M., ALF GUNNAR; GERMETEN, SISSEL; HENRIKSEN, NILS Young People and Snowmobiling in Northern Norway and Svalbard: Accidents, Injury Prevention, Focuses and Strategies Submitted for publication. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 2

3 Innhold 1.0 INNLEDNING SNØSCOOTERKJØRING OG RISIKO HVEM HAR ANSVAR? FOKUS PÅ SKADEFOREBYGGING KVALITETSSTANDARDER TILGANG TIL LØYPENETT LØYPELEGGING Grunnsåle for løypene MERKING AV LØYPER Avstand mellom stikkene Valg av stikker Skilting GPS PLOTTING VEDLIKEHOLD NØDLY INFORMASJON SOM EN DEL AV KVALITETSSIKRING AV LØYPENE HJEMMESIDEN MÅ VÆRE OPPLYSENDE, FOREBYGGENDE OG HELSEFREMMENDE SKJER DET ULYKKER I LØYPENE? OPPFØLGING AV LØYPENETTET AVSLUTNING Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 3

4 Sammendrag Oppdraget forstås som et ledd i å forbedre en infrastruktur og skape en strukturell orden i snøscooterløypene som ikke eksisterer på nasjonalt nivå. Rapporten har et forebyggende fokus med risiko og sikkerhet som viktige ingredienser i begrunnelsene for tiltak. Tiltakene har begrunnelse i nasjonale, tverrsektorielle planer for forebygging av ulykker. Forsknings- og erfarings basert kunnskap ligger til grunn for tiltakene. Vi anbefaler kommunen å utforme en standard for løypelegging som innfrir noen kvaliteter. Disse oppsummeres kort slik: Parkeringsplassene ved løypestart må være store, brøytet og fartsgrensen bør dempes til max. 60 km/t i området der avkjøringene er. Lag romslige traseer på sommeren, spesielt i bratte bakker Lag en grunnsåle for løypene slik at slitasjen på terreng minimeres og løypene varer lengre Opprett en skiltportefølje med sted- og retningsanvisning med hvit refleksbakgrunn Stedskilting mot vann, mellom vann med GPS posisjon og avstandsanvisning på Opprett en skiltportefølje med ordinære skilt fra trafikken tilpasset snøscooterferdsel Merk med røde stikker i skogen, svarte på snaufjellet. Stikkene anbefales med 25 meter mellomrom, 20 meter på værutsatte sletter og store svinger Tunell undergang ved kryssing av vei Bru overgang ved farlige elver, myrer eller juv. Anvis mot eksisterende gammer, hytter for nødlys. GPS koordinatene skal være inni og utpå hytteveggen Opprett rasteplasser, gammer, gapahuker som destinasjoner. Vedlikehold: etter stikking, sletting, legg om løypen ved behov, merk steiner, råker mm Skap et godt innhold på informasjonssiden på kommunens hjemmeside, informativt og med forebyggende fokus. Opprett feltlogg for rapportering fra kjørerne om farlige forhold som har oppstått Få tak i hvor ulykkene skjer, hvorfor må noe endres i løypestrukturen Evaluer tiltakene etter 3 år. Disse tiltakene anbefales utprøvd for å se om ulykkene går ned, det blir mer trivsel i ferdselsårene og om snøscooter førere tar sitt ansvar for å holde løypene fine, kjøre sikkert og være fokusert på risiko og sikkerhet på turene sine. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 4

5 1.0 Innledning Vi har blitt kontaktet av prosjektleder i Skaidi 2020 med forespørsel om å skrive en rapport som skal danne grunnlag for en kvalitetsstandard som Kvalsund kommune kan bruke for å forbedre sikkerheten og skape bedre tilgjengelighet i godkjente snøscooterløyper fra og med Det eksisterer ikke noen nasjonal standard per dags dato. Det erkjennes at det er behov for en bedre kvalitet på løypenettet. Løypenettet som stikkes skal ikke bare fungere som en linje opp og ned fra fjellet. Den skal være retningsanvisende og være satt opp slik at om man kan følge den i nesten all slags vær, og man skal være trygg på å komme ned fra fjellet og vite hvor man er underveis. Løypestikkingen har i Kvalsund kommune vært gjennomført av frivillige mannskap i den lokale snøscooterforeningen. Der har vært gjort en formidabel innsats gjennom år for å plassere og holde løypene åpne. Det betyr mye for lokalbefolkningen å ha en fritidsaktivitet som motiverer til å være ute på tur. I forbindelse med at Kvalsund kommune skal lyse ut en ny kontraktsperiode for snøscooterløypene sine ønsker de å skape en standard med kravspesifikasjonene som må følges av de som får oppdraget med merking. Vårt faglige fokus i rapporten er at alle tiltak begrunnes ut ifra et behov for å gjøre en forhånds vurdering av risiko og sikkerhet i løypenettet. Risikoen kan dempes med for eksempel bedre skilting, bedre valg av stikker, hvordan man stikker løypene og hvordan man håndterer den lokale kunnskapen som besittes. Summen av alt skal være ulykkesforebyggende, dempe små og store uhell og uønskede hendelser og fremme trivsel blant de som ferdes i fjellet. Det arbeidet Kvalsund kommune nå gjør er et nasjonalt foregangsarbeid som er i tråd med tiltaksplanen i sikkerhetsarbeidet rettet mot snøscooterkjøring, som er foreslått i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg for (Direktoratene, 2010). Herunder refereres hvilke tiltak Statens vegvesen ønsket gjennomført i perioden Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 5

6 146. utarbeide en veileder for risikoanalyse og kvalitetssikring av snøscooterløyper. Veilederen bør bl.a. ta opp problemstillinger som trasévalg, merking, skilting, kryssing av veg, tilrettelegging og sikring av løypenes start og slutt, vedlikehold av løyper, ferdsel på vann og i vassdrag, snøskredfare, påkjøringsfarlige objekter og fartsgrenser utarbeide standarder for merking og skilting av snøscooterløyper og områder med snøscooterferdsel. I den forbindelse vil man se på muligheten for å utforme et nytt skilt som viser kryssende snøscooterløype. Det kan være aktuelt å søke samarbeid med våre naboland i nord (Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg , s. 72) 148. evaluere læreplanen og læremateriellet for førerkortklasse S. Dette er viktige tiltak for å komme videre i: 1)standardisert sikringen av løypenettet, 2) utvikling av skiltportefølje og 3) kvalitetssikring av at videreutdannings studiet som Høgskolen i Finnmark gir, holder mål med tanke på læremidler, litteraturbruk, tematikk og kvalifikasjonene til lektorene som underviser på studiet. Alle tre felt må videreutvikles og kvalitetssikres og ha risiko og sikkerhet i fokus for å dempe skadeutsatthet. I arbeidet med rapporten benytter vi egne forskningsartikler, rapporter og bilder fra feltarbeid fra Sverige, Finland, Svalbard, Porsanger og Kvalsund kommune samt viser til annen forskning som er gjort i fra feltet. Vi presenterer kort referanser til skaderapporteringer i kapittel 2 og 5 som er verdt å lese som grunnlag for å forstå risiko og ulykkes utsattheten som snøscooter førere kan stå i. Disse er fra Skandinavia, Svalbard og det amerikanske kontinent. Vi støtter oss på førsteforfatters kunnskap og erfaringsgrunnlag fra friluftsliv og ferdsel med snøscooter fra 1975 til dags dato i fra områdene Kvalsund, Porsanger, Alta og Karasjok. Alle bilder eies og er tatt av førsteforfatter i perioden Bildene er ment til å illustrere ulike typer forhold som kan oppstå i nærheten av løypene som er en del av de risikofaktorer en vurderer når en kjører snøscooter. For at løypenettet skal være sikkert for alle, både de som er lokalt kjent og ukjente, kan man gjennom bedre merking og skilting dempe farene som terrenget noen ganger gir. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 6

7 Gjennom denne rapporten vil vi komme med konkrete forslag på ulike typer tiltak som i all hovedsak innrettes mot hvordan man kan skape en standard for gode kjøre-forhold i en snøscooterløype. Vi kommer og med forslag til tiltak om hvordan individet kan oppfordres til å forholde seg til denne infrastrukturen og ta medansvar for å opprettholde og sikre løypenettet, dempe ulykkes frekvensen og forebygge skader på både menneske, kjøretøy og terreng i forbindelse med snøscooterkjøring. Dette er i tråd med departementenes tverrsektorielle nasjonale satsingsområder der reduksjon av skader i forbindelse med både fritid- og jobb er fokusert (Departementene, 2009). I all ferdsel i naturen ligger det et implisitt krav om egenvurdering av kompetanse, risiko, bruk av riktig utstyr for forholdene og å ha rutiner for hvordan en skal forholde seg til spesielt farlige forhold. Dette kan ingen myndighet eller kommune ta ansvar for, det må individet selv gjøre. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 7

8 2.0 Snøscooterkjøring og risiko Snøscooterkjøring er en fritids aktivitet av betydning for lokalbefolkningen i Finnmark. Å ha mulighet til å dra til fjells med snøscooter gir bolyst og livsglede for alle generasjoner (Mehus and Germeten, 2009, Mehus et al., 2010, Pedersen, 1992). Risiko tilknyttet snøscooterkjøring er et tema som fortjener oppmerksomhet fordi ansvaret for risikoen fordeler seg mellom fylkesmannen som har øverste formelle ansvar for forvaltning av løypenettet, kommunen som har formelt ansvar for å legge og sikre løypenettet, for de frivillige foreningene som påtar seg praktisk ansvar for oppmerking og på enkelt individet som må ta ansvar som sjåfør av kjøretøyet innenfor de rammene som Lov om motorferdsel i utmark legger (Lovdata, 1977). Enhver bevegelse med et motorisert kjøretøy gjør at en utsetter seg for en fare for ulykke, uhell og uønskede hendelser. Alvorlige snøscooterulykker er høyenergi ulykker med det skadealvor det innebærer. Ulike rapporteringer fra 1998 til 2008 viser at skjer dødsulykker relatert til snøscooterkjøring nesten hvert år i Norge (Ytterstad and Dahlberg, 2005, Ytterstad and Norheim, 2001, Haldorsen, 2008, Jeppesen and Wisborg, 2005). Individet skal på bakgrunn av kjøreopplæring, kommunens infrastruktur og fjellkunnskap kunne oppholde seg trygt i et forhånds risikovurdert løypenett når de følger de anvisninger, anbefalinger og regler som gjelder for snøscooterkjøring. 2.1 Hvem har ansvar? Daglig drifts ansvar for løypene er formelt lagt til kommunene. Noen kommuner setter opp og vedlikeholder løypene selv ved bruk av sine ansatte, mens andre kommuner benytter seg av frivillige organisasjoner. Kommunen har formelt ansvar selv om de leier inn løypestikkere. Rapporteringsplikten mellom kommunen og løypeansvarlig bør utformes i en ny kontrakt. Informasjons materiell til befolkningen og turister som oppholder seg i snøscooterløypene må utformes slik at kommunen presiserer at de har strukturelt ansvar og appellere til at individet selv tar sin del av ansvaret for å dempe risikoen for uønskede hendelser, ved å følge lover og regler som regulerer snøscooterkjøring. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 8

9 2.2 Fokus på skadeforebygging Som bakgrunn for å forstå hvordan man med ulik innfallsvinkel kan se på uønskede hendelser må man se mennesket i sammenheng med kjøretøy, miljø og de sosio-økonomiske og miljømessige samfunnsforholdene man lever i. Vi vil benytte Haddons matrise (1980) som en innfallsvinkel mot hvordan man kan se skadeforebygging på flere nivå og med ulike typer fokus. Ved hjelp av denne kan man analysere og forstå ulykker i lys av hva skjer før-, under og etter ulykker på strukturelt -, kjøretøy og individ nivå. I dette prosjektet, er vi bedt om å anbefale strukturelle som kan være med på å bedre sikkerheten og tilgjengelighet i snøscooterløypene i Kvalsund kommune. Disse tiltakene skal innvirke før ulykker skjer og har som mål å øke sikkerheten for enkeltindividet i snøscooterferdsel, dempe uhell- og ulykkes ratene. Gevinsten vil være en godt fungerende infrastruktur i et risikovurdert løypenettet, som skal fungere ulykkes forebyggende. Tabell 1. Haddons matrise, primærforebygging av snøscooterulykker Ulykkes fasene Mennesket Kjøretøy og utstyr Fysisk miljø Sosi-økonomisk miljø/samfunnsforhold Før Har sertifikat, lov til å Kjøretøyet er i forsvarlig God infrastruktur og Lovverk og kjøre i løypen. Er stand. forhåndsvurdert risiko i sikkerhetsanbefalinger er utrustet med løypenettet. bekjentgjort og grunnbekledning for implementert i samfunnet. snøscooterkjøring. Under Kropp møter terreng. Ingen beskyttelse Bråstopp eller rundkast i Påvirkning av kampanjer, Hjelm skal ta av for støt løypen mot harde anbefalinger gitt av mot hodet. gjenstander. kommunen. Etter Får førstehjelp av andre, Lekkasje av bensin, olje. Forurensing av Fokusgruppediskusjoner eller blir liggende alene lekkasjer. om risiko blant aktører. og skadd uten kontakt med noen. Resultater Skader på mennesket Skader på kjøretøy Skader på miljø. Skade på samfunnsforhold. Ulykker kan sees i lys av fasene før, under og etter at de skjer. Primærforebygging foregår på det nivå som er nevn i første linje i matrisen og oppdraget for denne rapporten fokuserer i hovedsak på fysisk miljø. I tabellens siste kolonne der samfunnsforhold er nevnt kan påvirkningen av individet skje gjennom oppfordring til å holde seg til loven, implementering av sikkerhetsregler gjennom kurs i frivillige foreninger og bekjentgjøring av lovverk, Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 9

10 infrastruktur og sikkerhetsforanstaltninger gjennom kommunens internettsider. Det forebyggende arbeidet må og rette seg mot gruppen snøscooterkjørere i etterkant av ulykker med oppfordringer til å være risikofokusert og forholde seg til lover og regler for å dempe ulykkes ratene. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 10

11 3.0 Kvalitetsstandarder 3.1 Tilgang til løypenett God infrastruktur er viktig i planleggingen av hvor løypene skal gå. Å snakke om god infrastruktur på fjell og vidder i Nord- Norge er ikke så vanlig. I motsetning til i andre deler av landet der nivået på infrastrukturen er bedre både for sjø- og fjellfarere, har vi ikke samme nivå i Finnmark. Snøscooterkjørere har ikke tilgang på bensin, kiosker, hytter, restauranter og kommunikasjon i fjellet. Der er noen betjente fjellstuer og nød hytter men man har selv ansvar for å planlegge turene i henhold til de mulighetene som fjellområdet gir, og en må ha med alt en trenger for korte og lange turer. Noen steder er det sågar ingen mobildekning. Når vi snakker om god infrastruktur kan man dele det opp i før man kommer til løypestart og etter løypestart. Infrastruktur etter løypestart i fjellet kan være god skilting og opplysning som viser vei opp og ned av fjellet. Der løypene starter må det være gode parkeringsmuligheter, godt skiltet, dempet fartsgrense i området til max.60 km/t og brøytet for biler og tilhengere. Alt for å dempe faren for ulykker der det er uoversiktlig. Hvis ikke bør det opprettes tilførselsløyper til hovedløypene for å dempe faren for uoversiktlige forhold som kan skape ulykker der bil med tilhenger er involvert. 3.1 Løypelegging I begrepet løypelegging menes planlegging av merket trase innenfor rammen av det man har anledning til i hht Lov om motorferdsel i utmark (1977). I Kvalsund kommune betyr det å sette opp en midlertidig løype med skilting, som tas ned når sesongen er over Grunnsåle for løypene Når det gjelder å skape forhold for å legge gode løyper bør der sages traseer hvis det er spesielt bratte områder eller ufremkommelige områder som må passeres for å få til å plassere løypen sikkert. Dette arbeidet må gjøres på sommeren slik at ikke det står farlige tre stubber Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 11

12 igjen i traseen, spesielt gjelder dette bratte skråninger der man ikke har alternative muligheter til å avbryte oppkjøringen. Da er faren for å rulle med snøscooteren stor, spesielt for uvante sjåfører. Dette er noe vi vil unngå ved å planlegge gode traseer. Preparering av en grunnsåle i løypenettet bør starte med en gang snøen legger seg og det går an å kjøre snøscooter. For å få en god bunn bør man, der det er mulig bruke løypesletter og tilføre snø inn mot sålen som kan fryse til og danne et godt underlag for løypen som skal legges oppå. Bruk av løypesletter krever at det er kommet en del snø. Løypesletter anbefales i de mest trafikkerte løypene i kommunen og spesielt i oppkjøringene før man kommer til høyfjellet. Løype slettere er utprøvd av Skaidi lia Vel de siste 12 årene, med godt resultat. Starten på løype 10 fra Skaidi har vært betraktelig mye slettere og lettere å kjøre i enn før man begynte å bruke løypesletter. Løypene holder seg frosne lengre, blir slettere og en unngår kompresjonsslag i rygg når en kjører på en flat, vel preparert såle. Det øker også kjøre komforten spesielt for de som sitter i slede. Etter at løypene er kjørt i en hel dag, bør den stenges noen timer for preparering. Dette gjelder spesielt i oppkjøringen mot høyfjellet. Da må løypen slettes med løypesletter og hvile to timer for å fryse til. I denne perioden kan man opprette alternativ trasse noen meter unna primær løypen for ikke å hindre ferdselen. Dette kan gjøres ved midlertidig skilting og anvisning mot hvor man kan passere det området som man holder på å preparere. Preparering må skje om kvelden når det er lite trafikk og når det er kaldt nok. Når løypen har frosset til er den godt kjørbar igjen og varer lengre. Hvis man mot formodning kjører i nypløyde løyper er det lett å spinne seg ned, lage fordypninger, legge igjen kuler med snø midt i løypen som fryser til uventede forhøyninger som kan medføre velt hvis en snøscooter kjører uforvarende inn i denne i litt fart. Der man ikke kan benytte løypesletter for å lage en god såle må man kjøre taktisk når man starter å kjøre spor. Det vil si å kjøre opp og ned i bredden og legge spor overlapping på grunnsålen slik at den blir bredest og slettest mulig. Når snøen fryser til dannes en bred, solid grunnsåle. Denne måten å bygge grunnsåle på er spesielt viktig i de bratte, smale bakkene for å unngå et smalt spor som scooteren blir hengende på stigbrettet i, og der faren for rulling blir stor. Det kan være spesielt vanskelig for uerfarne sjåfører å kjøre opp bakker med dype spor som «alle» har spunnet seg ned i. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 12

13 3.2 Merking av løyper Kommunene i Finnmark og kommunene i Sverige og Finland har ulikt utstyr og standard for merking. Noen merker med bjørkekvister, andre med svarte eller røde plaststikker, noen har små trebrikker hengende i trærne og noen har faste stokker med røde kryssmerker på Avstand mellom stikkene. Løypemerking er viktig både for å finne frem for de som ikke er kjent i området og for å bidra til å opplyse om hvor en har lov til å kjøre. Merking er også spesielt viktig hvis man blir overrasket av uvær. Standarden for løypemerking må legges på et nivå som tilsvarer at det skal kunne være til hjelp for å finne veien ned fra fjellet spesielt ved uvær og dårlig siktforhold. Med de værforholdene vi har, spesielt i kyst Finnmark der det skifter fort og det kan blåse mye samtidig som det snør, kan sikten bli ekstremt dårlig på kort tid. Under slike forhold er det umulig å definere hva som er optimal merking. Når det er null sikt må man stoppe og ligge i ro til været har gitt seg. En god merking fratar aldri enkeltindividet ansvar for å holde seg oppdatert om været, vise godt fjellvett og være best mulig forberedt på å klare seg selv til det eventuelt blir bedre vær. God merking skal være et grunnleggende hjelpemiddel i navigeringen opp og ned av fjellet. Etter utprøving våren 2011 anbefaler vi at avstanden mellom stikkene er på ca. 25 meter, med 20 meter i de områdene i høyfjellet med åpne sletter, som er spesielt vindutsatt og der løypene gjør en stor sving Valg av stikker Vinteren 2011 har vi prøvd ut røde og svarte stikker i skog og på høyfjell. Testingen er gjort i dårlig vær og under skiftende, dårlige lysforhold. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 13

14 Bilde 1: I tåke og ca. 20 meter mellom stikkene på høyfjell, Bilde 2. Røde og svarte stikker. I skogen anbefaler vi røde stikker fordi de skal vises mot trærne. På fjellet anbefaler vi svarte stikker fordi de vises godt i snøen. Svarte stikker vises godt under ulike lysforhold på snaufjellet, det gjør ikke de røde. Alle stikker skal være merket med refleks. Bjørkestikker med refleks og trebrikker som henger i trærne er helt uaktuelt. De vises ikke og er umulig og følge i dårlig sikt og uvær. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 14

15 Bilde 3-4. Trebrikker i trærne Skilting Ved løypestart skal det stå skilt med kart over området som angir løypenummeret du er i, GPS posisjon og hvilket sted løypen går fra og til. Da skal man bruke navn som er offisielt kjent og som finnes på kart. Alle kryss skal ha skilt som angir retninger og avstander slik at en ikke er i tvil om en kjører opp eller ned fra fjellet eller distansen til neste sted. Det er ikke alle som er lokalkjent og vet Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 15

16 hvilket vann løypene går til. Der skal være skiltet mellom vannene slik at en ikke er i tvil om hvor en kjører og hvor langt det er mellom stedene som er angitt. Alle steds anvisningsskilt skal ha hvit, refleks bunn med svart ramme rundt. De skal være reflekterende når lyset fra snøscooteren treffer skiltet. Det anbefales å opprette en skiltportefølje lik den vi har i trafikken med fareskilt, påbudsskilt, opplysningsskilt og forbudsskilt, som har symboler tilpasset snøscooterferdsel. I mellom vannene, stedene eller bygdene anbefaler vi retningskilt og avstandsskilt med GPS koordinater på selv skiltet. Avstandene på fjellet i Kvalsund kommune er store og det må komme skilt med jevne mellomrom som sier noe om retning og gjenstående avstand til destinasjonen. Der det er åpne hytter og gammer må det være retnings- og distanse anvisning. Hyttene merkes med sin GPS posisjon som skal være oppslått inne og ute på veggen, slik at det er lett å oppgi sin posisjon, ved behov for assistanse eller for å melde fra hvor en oppholder seg til været blir bedre. Bilde 5. eksempel på skilting fra Sverige. Fastmerking er en måte å merke løypene på. Dette gjøres en del i Sverige og Finland. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 16

17 Bakketopper bør merkes med avdelt kjørefelt og anbefalt høyrekjøring over toppen. Det bør utformes informasjonsmateriell med regler for kjøring over bakketopp. Redusert fartsgrense i skogsløyper som er uoversiktlige kan dempe faren for uhell. Kryssing av vei er viktig å merke både for snøscooter førere og for bilførere. Denne typen merking er vanlig i Norge, Sverige og Finland. Stolpen er reflekterende blå og hvit og godt synlig. Bilde 6,7,8,9. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 17

18 Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 18

19 Bilde 10. Stoppskilt før kryssing av vei, Sverige. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 19

20 I en fremtidig utvikling av snøscooterløypene bør en legge tunneler og broer for å skille snøscootertrafikken fra biltrafikken. Mange skader skjer ved kryssing av vei både i Norge og Sverige (Haldorsen, 2008, Öström and Eriksson, 2002). Bruk av blå reflekskilt der stolpen og er reflekterende gjør kryssing av vei godt synlig. I Sverige er det en del tunnel underganger for snøscootere for å skille trafikantgruppene fra hverandre. Denne er under en vei. Bilde 11. Tunnel undergang for kryssing av vei. Bruoverganger kan benyttes der løypen passerer bekker, myrhull, ujevnt terreng som kan medføre fare for velt, bråstopp eller utforkjøring. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 20

21 Bilde 12. Bru over elv. 3.3 GPS plotting Alle løyper må plottes på GPS og legges ut på et elektronisk tilgengelig kart på kommunens hjemmeside slik at det kan lastes opp av brukerne. Det gir en ekstra sikkerhet hvis en blir overrasket av uvær. Det er og en fordel å ha løypenettet klart på GPS hvis en må starte leteaksjon etter noen. Selv om GPS plotting ikke er 100 % pålitelig så er det bedre enn ikke å ha noe å navigere etter. Hytter og gammer bør plottes på dette GPS kartet slik at en har referanse til hvor en kan søke nødly. 3.4 Vedlikehold I alle løype kontakter bør det være et krav om vedlikehold av løypene. Dette vedlikeholdet kan være: å etterfylle med stikker å slette en humpete oppkjørt løypetrase i oppstigningen mot høyfjell å legge om løypen hvis det smelter frem en elvemunning, det undetines, det dannes hull som medfører fare for velt og bråstopp å merke steiner som vinden blåser frem Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 21

22 Værforholdene i området er skiftende og løypen forandrer seg. Dette må følges opp kontinuerlig for å sørge for at løypen er optimalt risikovurdert i forhold til hvordan snøen har lagt seg og steinene kommer frem. Disse forholdene er de som kjører mye kjent med, men løypene er også åpen for turister og besøkende som ikke er lokal kjent. Derfor bør alle løypene ettersees en gang i uken og ansvaret for dette må plasseres hos de løypeansvarlige, hvis været tillater det. En del av informasjonsarbeidet til alle som kjører er at de tar ansvar for å merke av der det oppstår hull ved å sette to stikker i kryss over hullet slik at andre ikke kjører i det. Dette er en midlertidig merking til løypeansvarlige blir informert om faren som har oppstått og får merket den med fareskilt eller utbedret faremomentet. På Svalbard har sysselmannen opprettet en feltlogg der alle som ferdes melder inn om farer i terrenget til sysselmannens kontor (Sysselmannen, 2012). Det kan være skredfare, havis som er gått opp eller vindhull som er oppstått der de ferdes. Dette gir god informasjon fra feltet til de som har ansvar for infrastrukturen. Vi anbefaler kommunen å opprette en nettside med logg der alle som ferdes kan melde fra om farlige forhold som har oppstått og som en må ta hensyn til hvis en skal på tur. De løypeansvarlige rekker aldri å sjekke hele løypenettet i løpet av en kveld På denne måten når en mange med rask og effektiv kommunikasjon og løypeansvarlige kan prioritere hvor de skal dra og merke om. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 22

23 Bilde 13. Elvetining i løypa som er merket med stikker for å stoppe snøscooter førere å kjøre uti. Slik kan elvehull merkes for å hindre at noen kjører rett ut i elvehullet på natten eller i dårlig sikt. Et alternativ til merking i farlige traseer er å lage en «gate» av stikker som man skal kjøre mellom for å holde seg unna farlige områder. Sjåfører som er lokalt kjent vet om disse stedene. Men turister som leier snøscooter og kjører selv er ikke lokalkjent og kan utsettes for farer de ikke er i stand til å se eller forstå kommer. De har ikke erfaring med å vurdere terrenget og de farene som ligger under snøen. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 23

24 Bilde 13. Stein i tilknytning til løypen. Stein som stikker opp i løypen kan merkes av på denne måten slik at en slipper å kjøre i den og ødelegge snøscooteren eller i verste fall bli kastet av snøscooteren i møte med hindringen. Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 24

25 3.4 Nødly Kommunen bør skape en infrastruktur i løypenettet der nødly inngår og bekjentgjøre disse. Å ha transportable gompier som tas opp og ned av fjellet hvert år kan være en måte å etablere «hytter» på som ikke er i konflikt med andre bruksinteresser i området. I våre naboland som har skapt gode forhold rundt snøscooterløypene er det vanlig å ha etablerte leirplasser med vindskydd og bålplass, noe som og kan være et helsefremmende innslag i Kvalsund kommunes infrastruktur for å fremme trivsel for de som drar på tur. Slike steder må avmerkes på kartet og inngå i beskrivelsene og skiltingen i løypenettet. Løypeansvarlige må tilse at hyttene er åpne, merket og plottet på GPS (se rapport s. 14). Hammerfest Trafikkskole as, ved Alf Gunnar Mehus og Grete Mehus. 25

Emneplan: Instruktør Scooter kl S 2014. Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2014

Emneplan: Instruktør Scooter kl S 2014. Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2014 Emneplan: Instruktør Scooter kl S 2014 Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2014 Navn Instruktør Scooter klasse S Emnekode SCOOT. Videreutdanningsemne. Emnetype Emnet

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

KARTLEGGINGSSKJEMA TURLØYPER Fotruter og skiløyper

KARTLEGGINGSSKJEMA TURLØYPER Fotruter og skiløyper KARTLEGGINGSSKJEMA TURLØYPER Fotruter og skiløyper Fyll ut skjema så godt det lar seg gjøre. NØKKELINFORMASJON NAVN på løype Koordinat UTM WGS 84 Startsted Sluttsted Ligger i område Hvordan komme til start

Detaljer

Veileder Fysisk sikring av snøscooterløyper

Veileder Fysisk sikring av snøscooterløyper Region nord Vegavdeling Finnmark Veileder Fysisk sikring av snøscooterløyper UTKAST TIL KOMMENTAR Del 1 forord I Norge har tilrettelegging av snøscooterløyper tradisjonelt bare vært gjort i Finnmark og

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger. 2008 Kap H 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger. 2008 Kap H 1 Kurs i vinterdrift Kapittel G: Drift av høgfjellsveger 1 Hva er spesielt for høyfjellsveger Utfordringer på en høyfjellsveg når det blåser og eventuelt snør: Sikt Brøyting Fare for funksjonsfeil på biler

Detaljer

HIF-Rapport. Delrapport I fra prosjektet Snøscooter og trafikksikkerhet 2008:4

HIF-Rapport. Delrapport I fra prosjektet Snøscooter og trafikksikkerhet 2008:4 www.hifm.no HIF-Rapport 2008:4 Delrapport I fra prosjektet Snøscooter og trafikksikkerhet Litteraturgjennomgang av kunnskap knyttet til snøscooterulykker i Skandinavia, USA og Canada Alf Gunnar Mehus,

Detaljer

15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m

15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m Innhold Sidetall i arbeidsboka Sidetall i fasit Trinn 2... 4 Trafikkopplæring og førerkort - side 9... 4 Øvingskjøring - side 9... 4 Førerprøve - side 0... 4 Trafikkulykker - side... 4 Fysiske lover og

Detaljer

BESKRIVELSE AV DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV LØYPENETT, BEITOSTØLEN. DRIFTSKONSEPT FRA OG MED VINTEREN 2010/2011 OG 5 ÅR FREM I TID.

BESKRIVELSE AV DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV LØYPENETT, BEITOSTØLEN. DRIFTSKONSEPT FRA OG MED VINTEREN 2010/2011 OG 5 ÅR FREM I TID. KRAVSPESIFIKASJON 2010 - korrigert høst 2014 BESKRIVELSE AV DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV LØYPENETT, BEITOSTØLEN. DRIFTSKONSEPT FRA OG MED VINTEREN 2010/2011 OG 5 ÅR FREM I TID. 1.0 VINTERLØYPER 1.1 UTRUSTNING

Detaljer

Forlenget åpningstid scooterløypenettet i Måsøy -2016

Forlenget åpningstid scooterløypenettet i Måsøy -2016 Forlenget åpningstid scooterløypenettet i Måsøy -2016 Under forutsetningav at snøforholdene er gode vil deler av det annonserte lølpenettet i Måsøy være åpent frem tom søndag 8. mai 2016. Se kartovesikt

Detaljer

Forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2016

Forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2016 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Adresseliste Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2016/389 04.05.2016 Ark 444 Saksbehandler/direkte telefon:

Detaljer

KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE

KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE Rute for menneskelig ferdsel til fots. Kan ha mange utforminger og gå på ulike fysiske underlag. Fotruter kan gå i fjellområder, skog, i kulturlandskap eller som spaserruter

Detaljer

PUDDER: Steve legger inn noen drøye svinger i pudderet til ære for fotografen.

PUDDER: Steve legger inn noen drøye svinger i pudderet til ære for fotografen. PUDDER: Steve legger inn noen drøye svinger i pudderet til ære for fotografen. BÅNN GASS i pudderparadiset Lykken er mil etter mil ned urørte fjellsider, 150 hk mellom beina, og et snøbrett på sekken.

Detaljer

Brøyting av sideveier i Skarsdalen 2014-2015 og eventuelt over 3 år 2014-2017.

Brøyting av sideveier i Skarsdalen 2014-2015 og eventuelt over 3 år 2014-2017. Brøyting av sideveier i Skarsdalen 2014-2015 og eventuelt over 3 år 2014-2017. På kommende ekstraordinær generalforsamling skal det voteres over styrets forslag på reduksjon av hovedveinettet, samt kostnadsfordeling

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning

Direktoratet for naturforvaltning Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2002/279 ARE-PI-SG 05.06.2007 Arkivkode: 462.5 Motorferdselloven - Vedrørende funksjonshemmedes

Detaljer

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer

ROS-analyse for reguleringsplan. Sommer- og vinterløype Rognmoskaret. (tur- og skitrasé) Planident.: 19242014001

ROS-analyse for reguleringsplan. Sommer- og vinterløype Rognmoskaret. (tur- og skitrasé) Planident.: 19242014001 ROS-analyse for reguleringsplan Sommer- og vinterløype Rognmoskaret (tur- og skitrasé) Planident.: 19242014001 1. Bakgrunn: I henhold til PBL 4-3 utføres det ROS-analyse for Reguleringsplan sommer- og

Detaljer

TRENING OG RENN I ALPINANLEGG

TRENING OG RENN I ALPINANLEGG 212496_NSF_Trening_Brosjyre 22.10.01 15:31 Side 1 TRENING OG RENN I ALPINANLEGG Anbefalte retningslinjer utarbeidet av Norske Skiheisers Forening i samarbeid med Norges Skiforbund Første utgave oktober

Detaljer

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps (Vedtatt av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps i møte 13.-15. juni 2014) Opp gjennom årene har det oppstått

Detaljer

AVTALE OM TILRETTELEGGING OG MERKING AV SKILØYPER

AVTALE OM TILRETTELEGGING OG MERKING AV SKILØYPER AVTALE OM TILRETTELEGGING OG MERKING AV SKILØYPER Mellom (grunneieren) som grunneier av eiendommen gnr. bnr. i kommune og (tilretteleggeren) (Alternativt mellom grunneierlag/utmarkslag eller tilsvarende

Detaljer

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Veke Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: 34-35 Introduksjon av faget- samla gruppe 36 og 38-40 Foreta risikovurdering av egen skolevei og forklare sammenhengen

Detaljer

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Notat Til: Fra: Sola Kommune Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Kopi: Dato: 28. april 2011 Emne: Risiko og sårbarhetsanalyse for plan 0491 Innleding Dimensjon Rådgivning AS har på vegne av

Detaljer

MOTORFERDSEL I UTMARK GJELDENDE KOMMUNALE RETNINGSLINJER

MOTORFERDSEL I UTMARK GJELDENDE KOMMUNALE RETNINGSLINJER MOTORFERDSEL I UTMARK GJELDENDE KOMMUNALE RETNINGSLINJER INNLEDNING Motorferdsel i utmark reguleres i hovedsak av følgende regelverk: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Forskrift om bruk av motorkjøretøy

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 2 - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten

Detaljer

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Trinn 1 Trafikalt grunnkurs

Trinn 1 Trafikalt grunnkurs Forord 7 Trinn 1 Trafikalt grunnkurs Mål for trinn 1 trafikalt grunnkurs Etter å ha gjennomført trinn 1 skal du ha det grunnlaget som er nødvendig for å ha godt utbytte av videre opplæring ha så god forståelse

Detaljer

SIKKERHETSREGLENE FOR FELTARBEID OG FELTKURS PÅ LAND for ansatte og studenter ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen

SIKKERHETSREGLENE FOR FELTARBEID OG FELTKURS PÅ LAND for ansatte og studenter ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen SIKKERHETSREGLENE FOR FELTARBEID OG FELTKURS PÅ LAND for ansatte og studenter ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Generelt Feltarbeid er forbundet med spesielle farer og sikkerhet skal

Detaljer

Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014

Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014 Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014 Hva har Buvasstølan sti- og løypelag fått til siden starten i august 2013? Foreningens formål er å tilrettelegge sti og løyper, for hytteeiere og andre

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Notat om løyper og løypekjøring i Søre Vegglifjell, revidert 30/1-2013

Notat om løyper og løypekjøring i Søre Vegglifjell, revidert 30/1-2013 Notat om løyper og løypekjøring i Søre Vegglifjell, revidert 30/1-2013 Myrefjell og omegn hytteforening (MOH) og Vegglifjell Utmarkslag (VU) har som formål med dette dokumentet å beskrive en felles forventning

Detaljer

Vegglifjell Friluftslag

Vegglifjell Friluftslag Vegglifjell Friluftslag GJENSIDIG AVTALE MELLOM VEGGLIFJELL FRILUFTSLAG BA OG OLAVSVENDSRUD 2011-2014 1 INNHOLD 1. FoRMAL 2. GRUNNLAG 3. OMFANG 4. AVTALER I 5. SESONGENS PERIODE 6. PRIS 7. BETALING 8.

Detaljer

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Veiledningen skal hjelpe bedriften og de ansatte til å beskrive og fylle ut avsnittene i HMShåndboken. Innledning Omhandler informasjon som uttrykker bedriftens

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet

Plan for trafikksikkerhet Plan for trafikksikkerhet Roa barnehage Lunner kommune 1 Barnehagens retningslinjer for turer med bil og buss Felles kommunale retningslinjer for å ivareta barnas sikkerhet ved turer utenfor nærmiljøet

Detaljer

Suksessen som Direktoratet for naturforvaltning skjuler

Suksessen som Direktoratet for naturforvaltning skjuler Suksessen som Direktoratet for naturforvaltning skjuler Et forsøk med lokal forvaltning av snøscooterløyper ble en suksess. Det viser den offisielle evalueringen som Miljøverndepartementet bestilte. Like

Detaljer

Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark

Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark Foto: Kjetil Letto. Måling av istykkelse på Åndervatn. 1. OPPSYN OG SKJØTSEL. Feltarbeidet i Ånderdalen Nasjonalpark er utført av Fjelltjenesten. På oppdrag

Detaljer

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Lykke til med førerkort antena1wheel.mpeg antena1wheel.mpeg 2 Regler og informasjon Kontaktskjema for skolen Skolens regler for kjøretimer og avbestilling m.m. Kursets

Detaljer

Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9

Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9 Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9 MÅL. Koordinater WGS 84:N 59 30.409', E 9 17.387' SS 6 / 9 Simones Lengde på etappen er: 6,15 km Veien er sperret fra: kl 10:57 Start første deltager bil SS 6 kl 12:57

Detaljer

Symboler. Vandring Skigåing Tursykling

Symboler. Vandring Skigåing Tursykling 60 61 Symboler Bruk av symboler på skilt er ikke påkrevd, men dersom man velger å bruke Symbolene kan brukes på skilt og informasjonstavler i terrenget, samt i informasjonsmateriell som brosjyrer og nettsider.

Detaljer

Været før og under hendelsen: Det var snøvær, noen kuldegrader og vind da ulykken skjedde. Detaljerte værdata finnes i figur bakerst i rapporten.

Været før og under hendelsen: Det var snøvær, noen kuldegrader og vind da ulykken skjedde. Detaljerte værdata finnes i figur bakerst i rapporten. SKREDULYKKE KROKEN TROMSØ, SØNDAG 24.03.2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Politiet og Luftambulansen). Kontroll internt : Ulrik Domaas. Det bemerkes at ikke var på stedet

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra 5,41 km

Detaljer

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring Veien til førerkort Dagens føreropplæring har fire trinn og avsluttes etter oppkjøring. Skal resultatet bli bra, bør du sette av minst 100 timer til øvelseskjøring. Det fremste målet med føreropplæringen

Detaljer

Årsmelding 2007. Skaderegisteret ved Hammerfest Sykehus Og Skadeforebyggende Forum. Hammerfest Kommune. Skaderegistret Hammerfest Sykehus

Årsmelding 2007. Skaderegisteret ved Hammerfest Sykehus Og Skadeforebyggende Forum. Hammerfest Kommune. Skaderegistret Hammerfest Sykehus Skaderegistret Hammerfest Sykehus Hammerfest Kommune Årsmelding 27 Skaderegisteret ved Hammerfest Sykehus Og Skadeforebyggende Forum Helse Finnmark HF Besøksadresse: Telefon: 78 42 1 * Avd: Akuttavdelingen

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Barn og snøscooterkjøring

Barn og snøscooterkjøring Barn og snøscooterkjøring Innlevert av 6. og 7. klasse ved Talvik skole (Alta, Finnmark) Årets nysgjerrigper 2014 Her i Finnmark er snøscooter en ganske vanlig del av livet til mange barn og voksne. 6.

Detaljer

Kjøring i kolonne Teoridel til Road Captain kurs 9.4.2014 Oslo Chapter

Kjøring i kolonne Teoridel til Road Captain kurs 9.4.2014 Oslo Chapter Kjøring i kolonne Teoridel til Road Captain kurs 9.4.2014 Road Captain kurs 2014 Road captainkurs inneholder: Teorikveld (2 timer) Praktisk kjøretrening avholdes tirsdag 29. april kl 1900 Deltakelse på

Detaljer

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

Årsmelding 2010. Skaderegisteret ved Hammerfest Sykehus Og Skadeforebyggende Forum. Hammerfest Kommune. Skaderegistret Hammerfest Sykehus

Årsmelding 2010. Skaderegisteret ved Hammerfest Sykehus Og Skadeforebyggende Forum. Hammerfest Kommune. Skaderegistret Hammerfest Sykehus Skaderegistret Hammerfest Sykehus Hammerfest Kommune Årsmelding 21 Skaderegisteret ved Hammerfest Sykehus Og Skadeforebyggende Forum Helse Finnmark HF Besøksadresse: Telefon: 78 42 1 * Avd: Akuttavdelingen

Detaljer

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v.

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. 1 Forord Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. Reglene gjelder på all offentlig veg- og gategrunn

Detaljer

ANBUDSGRUNNLAG FOR Å LEVERE TILBUD OM LØYPEKJØRING I RAULAND FOR PERIODEN 1 OKTOBER - 2013 til 30 SEPTEMBER 2018

ANBUDSGRUNNLAG FOR Å LEVERE TILBUD OM LØYPEKJØRING I RAULAND FOR PERIODEN 1 OKTOBER - 2013 til 30 SEPTEMBER 2018 ANBUDSGRUNNLAG FOR Å LEVERE TILBUD OM LØYPEKJØRING I RAULAND FOR PERIODEN 1 OKTOBER - 2013 til 30 SEPTEMBER 2018 1 Rauland Turist AS med orgnummer 971 160 004 legger ut løypekjøring i Rauland på anbud

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

MØTEREFERAT. Referat som kopi til: Lars Merakerås, Henrik Bager, Gaute Markussen. Antall nye saker: Saker med ny frist: Antall avsluttede saker:

MØTEREFERAT. Referat som kopi til: Lars Merakerås, Henrik Bager, Gaute Markussen. Antall nye saker: Saker med ny frist: Antall avsluttede saker: MØTEREFERAT Møte angående: NABOMØTE Tid/sted: 3. desember 2015/Lierskogen Møteleder: Ida Referent: Ida Innkalt: Utvalgte naboer Lier kommune: Thorgeir Bjerknes, Jonny Løe, NN Fylkesmannen i Buskerud: Gunhild

Detaljer

Guideline. HMS Policy

Guideline. HMS Policy Guideline HMS Policy Bilfinger Industrial Services Norway AS Kort beskrivelse Denne guideline skal anvendes av Selskapets enheter ved planlegging, gjennomføring og oppfølging av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Skiltplan for Høytorp fort

Skiltplan for Høytorp fort Skiltplan for Høytorp fort Godkjent av Utviklingsstyret for Høytorp Fort den 8. mai 2009 Formålet med skiltplanen: Formålet er å bedre informasjonen om det totale tilbudet på Høytorp fort og å kommunisere

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage.

Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage. Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage. Brumunddal 08.05.2015 Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Tømmerli barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april 2015.

Detaljer

TURSTI SOLEM HIMOVATNET Overhalla Røde Kors

TURSTI SOLEM HIMOVATNET Overhalla Røde Kors TURSTI SOLEM HIMOVATNET Overhalla Røde Kors Initiativtakere/Søker På grunn av at eksisterende tursti fra Solem til Himovatnet var «utslitt» ble det i september 2010 tatt initiativ til å ruste opp stien

Detaljer

Veipakke Kvænangen. - Vedtatt av Kvænangen Arbeiderparti 05.06.2014. - Presentert for Arbeiderpartiets fraksjon i Transport og

Veipakke Kvænangen. - Vedtatt av Kvænangen Arbeiderparti 05.06.2014. - Presentert for Arbeiderpartiets fraksjon i Transport og Faksimile: Framtid i Nord. Veipakke Kvænangen - Vedtatt av Kvænangen Arbeiderparti 05.06.2014 - Presentert for Arbeiderpartiets fraksjon i Transport og kommunikasjonskomiteen på Kvænangshagen Verdde 03.09.2014

Detaljer

Tren sykkel på riktig måte!

Tren sykkel på riktig måte! 1 Tren sykkel på riktig måte! Hold riktig avstand. Skal du trene landevei sammen med andre er det visse ting du bør vite. For at du ikke skal belaste deg hardt er viktig at du ligger riktig plassert bak

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra TVERRSJØSTALLEN 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra

Detaljer

SYNLIGHET. Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler.

SYNLIGHET. Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler. SAFETY INFORMATION Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler. SYNLIGHET Gjennomføring av tiltak som gjør at andre trafikanter ser deg er ett av flere viktige virkemiddler for å redusere

Detaljer

Brukerhåndbok HERE Drive

Brukerhåndbok HERE Drive Brukerhåndbok HERE Drive 1.0. utgave NO HERE Drive HERE Drive hjelper deg å finne frem med taleveiledning og detaljerte retningsbeskrivelser. Du kan: finne frem i hjemlandet ditt eller i regionen der du

Detaljer

Begynn med føreropplæringen allerede nå!

Begynn med føreropplæringen allerede nå! Begynn med føreropplæringen allerede nå! Ulykkesrisiko Som du ser på bildet under er bilførere i alderen 18-24 år den mest ulykkesutsatte gruppen. Selv om antall drepte i trafikken

Detaljer

Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus

Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus Bakgrunn Stortingsmeldinga om narkotikapolitikken i 2012, Se meg!, foreslo at det skulle utvikles en overdosestrategi Strategien ble

Detaljer

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune I forbindelse med at nye gangfeltkriterier er innført, vil Statens vegvesen gå igjennom alle gangfelt langs riks- og fylkesveger i fylket.

Detaljer

Kjøre og hviletid blandet kjøring og innarbeidningsordninger

Kjøre og hviletid blandet kjøring og innarbeidningsordninger Kjøre og hviletid blandet kjøring og innarbeidningsordninger Robert Aksnes, advokat Advokatfirmaet AAHP DA NLF advokatene ra@aahp.no- ra@lastebil.no www.aahp.no AAHP DA - NLF-ADVOKATENE Aksnes, Robert,

Detaljer

Desember 2012 Informasjon

Desember 2012 Informasjon Desember 2012 Informasjon Facebook gruppe: «Hamlagrøløypen» 28.12.2012 1 Bakgrunn og stiftelse Preparering av skiløyper i Hamlagrø, Bergsdalen området har vært utført som en dugnad og typisk ildsjel aktivitet,

Detaljer

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Kan legen

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011 Handlingsplan for trafikksikkerhet i HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011 Vedtatt i kommunestyret 17.12.2008 Trafikksikkerhetsplan Del 2 1 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Oppbygging

Detaljer

Kjell Øystein Netland Tromsø RødeKors Undervisning Januar 2011. Feltkurs

Kjell Øystein Netland Tromsø RødeKors Undervisning Januar 2011. Feltkurs Kjell Øystein Netland Tromsø RødeKors Undervisning Januar 2011 Feltkurs Timeplan i dag 09:00 09:45 10:00 10:45 11:00 12:00 12:00 12:30 12:30 13:00 13:00 13:15 13:30 14:00 14:00 14:30 Etablering av feltleir

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Bakgrunn. Hensikten med planen.

Bakgrunn. Hensikten med planen. Planbeskrivelse Vår ref. Saksnr.-løpenr. 12/519-12/1883-3 Oppgis ved alle henv. Vår dato Arkivkode L12 Avd/Saksb /KAH Deres ref. 28.02.2012 Planbeskrivelse reguleringsplan gang- sykkelvei langs E6 fra

Detaljer

Sjekkliste barnehage 1. Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen

Sjekkliste barnehage 1. Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen Sjekkliste barnehage 1. Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen Vi driver med «opplæring» i det daglige, bl.a. gjennom Tarkus, trafikk-uke, og fokusering på trafikk når vi går på

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING

Detaljer

HB 050 Skiltnormalen

HB 050 Skiltnormalen HB 050 Skiltnormalen Kurs for kursholdere i arbeidsvarsling Januar/Februar 2008 Gry H Johansen Formålet med offentlige trafikkskilt er å dekke trafikantenes behov for informasjon og samfunnets behov for

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE.

Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE. Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE. 1. Daglig kontroll Still sittestilling, ratt, hodestøtte og speil i bilen. (Sensor forventer at elev setter i gang med dette TILKOBLING TILHENGER uoppfordret.) LYS: Blinklys,

Detaljer

SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER

SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER 2012 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien, (bl.a. etter info fra Hemsedal skisenter, politiet og luftambulansen). Kontroll : Ulrik Domaas Ulykkesoppsummering:

Detaljer

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,

Detaljer

SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter. Pål Rosland, Vegdirektoratet

SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter. Pål Rosland, Vegdirektoratet SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter Pål Rosland, Vegdirektoratet 07.05.2014 07.05.2014 Vegens bidrag i seg selv Villrein og fragmentering 07.05.2014 Vegens

Detaljer

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode

Sammendrag: Bilers alder og risiko. Bakgrunn. Formål. Metode Sammendrag: Bilers alder og risiko TØI rapport 386/1998 Forfattere: Stein Fosser, Peter Christensen Oslo 1998, 28 sider Bakgrunn I de senere år er det ofte blitt fremholdt at den norske bilparken er forholdsvis

Detaljer

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane TS-konferanse i Bergen Thorbjørn Thiem 15. november 2012 kampanjekoordinator 2003 1 Ulukkessituasjon i Region vest Omlag 40 drepte og 200 hardt skadde/

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 6, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 2 - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 2.1 VERNERUNDE, RISIKOVURDERING,

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg!

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Et altfor velkjent syn Utfordringer Transportmarkedet Dramatisk økning i vogntogtrafikken: I 2002 krysset 16700 lastebiler inn i Norge over den norsk finske grensa.

Detaljer

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim

Detaljer

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer