Bakgrunnsnotat om folkehelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bakgrunnsnotat om folkehelse"

Transkript

1 1 Bakgrunnsnotat om folkehelse Innhold Bakgrunnsnotatets hensikt...1 Begrepsavklaringer...1 Mål for folkehelsearbeidet...1 Status i folkehelsearbeidet: Hva er helsetilstanden nasjonalt og lokalt?...2 Folkehelsa i Norge...2 Folkehelsa i Lier kommune...2 Utviklingstrekk...2 Hva er årsakene til sykdom og helseplager?...2 Utfordringene i folkehelsearbeidet...4 Kommunens rolle i folkehelsearbeidet...5 Nasjonale pålegg og føringer...5 Hva gjør kommunen for folkehelsa per i dag og hva kunne vært gjort? Oppspill til videre drøfting i kommunens planarbeid...8 Eksisterende planer i Lier kommune med betydning for folkehelse...9 Planbehov i et folkehelseperspektiv...10 Kilder...10 Bakgrunnsnotatets hensikt Hensikten med dette dokumentet er å bidra til: 1. Kunnskap om folkehelse generelt 2. Økt bevissthet om hva kommunen kan gjøre for å bidra til bedre folkehelse 3. Ivaretakelse av hensynet til folkehelse i kommunens planlegging Begrepsavklaringer Med begrepet folkehelse mener vi befolkningens helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel; forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse; eller beskytter mot helsetrusler. Folkehelsearbeid inkluderer arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsa. Folkehelsearbeid omfatter ikke kurative helsetjenester slik som diagnostikk, behandling, pleie og omsorg eller rehabilitering. Med sosiale helseforskjeller mener vi forskjeller i helse mellom utdannings-, yrkes- og inntektsgrupper i befolkningen. Mål for folkehelsearbeidet Målet for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller.

2 2 Status i folkehelsearbeidet: Hva er helsetilstanden nasjonalt og lokalt? Folkehelsa i Norge Befolkningens helsetilstand beskrives mer utførlig i avsnittet Utfordringer i folkehelsearbeidet, og her i korte trekk: Norske barn er stort sett friske % i aldersgruppa 3-18 år har nedsatt funksjon pga psykiske plager. Blant voksne er psykiske lidelser, hjerte- og karsykdom, kreft, kronisk lungesykdom (kols) og diabetes de mest utbredte sykdommene. Blant personer over 65 år er hjerte- og karsykdommer den hyppigste dødsårsaken. Forekomsten av kreft øker ettersom levealderen stiger, og én av fire over 85 år rammes av demens. Folkehelsa i Lier kommune Sett i forhold til landsgjennomsnittet, er det blant kommunens24100 innbyggere: Færre eldre over 80 år Flere innvandrere Færre personer i husholdninger med lav inntekt Lavere arbeidsledighet Færre uføretrygdede under 45 år Færre sykehusinnleggelser forårsaket av personskader etter ulykker Færre gravide som røyker Færre personer bruker legemidler mot psykiske lidelser Flere personer som bruker legemidler mot KOLS og astma hos voksne Utviklingstrekk Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i endring, i likhet med andre land i Vest-Europa. Fram til 2050 vil det bli mer enn dobbelt så mange personer over 67 år sammenliknet med i dag. De største utfordringene handler om hvordan befolkningen kan holde seg frisk og funksjonsdyktig så lenge som mulig, og hvordan helse kan vedlikeholdes, styrkes og bygges i alle deler av befolkningen. Det har vært en gradvis dreining i helse- og omsorgstjenesten fra behandling til tjenester som skal bedre livskvaliteten for kronisk syke og personer med nedsatt funksjonsevne. Denne dreiningen fører til organisatoriske, kapasitets- og kompetansemessige utfordringer innen folkehelsearbeid og i hele helse- og omsorgstjenesten. De nærmeste tiårene vil en stor gruppe eldre trenge behandling for demens og/eller svekket helse. Samtidig vil det være en stor gruppe friske eldre med god daglig funksjonsevne, til tross for en eller flere kroniske sykdommer. Hva er årsakene til sykdom og helseplager? Helsetilstanden i befolkningen er et resultat av lange og komplekse årsakskjeder som strekker seg gjennom hele livsløpet (Helsedirektoratet, 2010). Tiltak kan rette seg mot ulike deler av denne kjeden. Det øverste leddet i figuren til høyre omfatter tilgangen til materielle og sosiale ressurser som inntekt, arbeid, oppvekstvilkår og utdanning. Tiltak som påvirker dette grunnleggende leddet, påvirker hele livsløpet, og er således potensielt svært effektive. For eksempel vil tiltak som bedrer folks økonomi ha betydning for deres helse, fordi personlig økonomi påvirker mange andre og mer direkte risikofaktorer for helse og uhelse, som bomiljø og kosthold. Slike tiltak er vanligvis

3 utformet med andre mål for øye enn å bedre befolkningens helse. Det neste leddet i årsakskjeden omfatter de mer tradisjonelle helsepåvirkningsfaktorene, slik som levevaner, bomiljø og arbeidsmiljø. For eksempel vet vi mye om hvordan ernæring og røyking direkte påvirker enkeltmenneskets helse. Men siden kostholds- og røykemønsteret i befolkningen er påvirket av bakenforliggende årsaker som økonomi og utdanningsbakgrunn, er det ikke tilstrekkelig å rette all forebygging direkte mot dette leddet. Det nest siste leddet i årsakskjeden omfatter først og fremst helsetjenesten. Det er denne som har den mest direkte og enklest målbare påvirkningen på helse. Samtidig er det en fordel om skadene som behandles i helsetjenesten, i størst mulig grad forebygges tidligere i årsakskjeden. Det er avgjørende for å redusere presset mot en helsetjeneste som allerede er hardt presset. Stadig flere eldre vil øke presset ytterligere, og uten et folkehelsearbeid som lykkes i dag, vil behovet for fremtidige helsetjenester true samfunnets bærekraft om få tiår. 3

4 4 Utfordringene i folkehelsearbeidet Oppvekstvilkår, utdanning, arbeid og inntekt Oppvekstvilkår Gode oppvekstvilkår er en forutsetning for god kroppslig og mental helse, og starter i svangerskapet med mors kosthold, røykevaner og bruk av rusmidler. Omsorgssvikt, lite stimulerende oppvekstmiljø og foreldre med psykiske lidelser gir risiko for dårlig helse senere i livet. Utdanning Utdanning bidrar til utvikling av psykologiske ressurser og påvirker yrkeskarriere. Lav utdanning disponerer for uføretrygding og sykdom, og den største risikoen har de som ikke fullfører videregående skole. Arbeid og inntekt Arbeid gir inntekt, sosialt fellesskap, trygghet og mening, mens arbeidsledighet, uføretrygding og/eller lav inntekt gir risiko for psykiske helseplager og dødelighet. Individuell helseadferd Fysisk aktivitet Kosthold Tobakk Alkohol 15-åringer bruker i snitt timer i uka på stillesittende fritidsaktiviteter. Blant voksne har 80 % mindre enn en halv times moderat fysisk aktivitet daglig. I tredje klasse har 17 prosent av guttene og 22 prosent av jentene overvekt eller fedme (Folkehelseinstituttet, 2011). Tilsvarende tall for menn og kvinner over 40 år er henholdsvis 68 % og 51 %. 21 % av befolkningen røyker (2009). Gjennomsnittlig debutalder for alkohol er 15 år, og i en undersøkelse blant ungdomsskoleelever oppga 39 % at de har drukket seg skikkelig beruset. 80 % av alle hjerte- og karsykdommer, kols og diabetes, samt mer enn 1/3 av alle krefttilfeller og et ukjent antall psykiske plager, kan forebygges ved økt fysisk aktivitet, sunnere kosthold, samt redusert bruk av tobakk og alkohol. Miljøfaktorer Fysiske miljøfaktorer Dårlige boligforhold, luftforurensning, støy, stråling, miljøgifter og kjemikalier kan påvirke kroppslig og psykisk helse. Sosiale miljøfaktorer Sosial støtte og deltakelse, sterke nettverk og velfungerende familieliv beskytter kroppslig og mental helse, mens isolasjon og ensomhet medvirker til dårlig helse. Sykdommer og helseplager Psykiske lidelser Psykiske lidelser medfører flere tapte arbeidsår enn noen annen sykdomsgruppe. Depresjon er den sykdommen som er ansvarlig for flest tapte leveår med god helse i land med høy inntekt (WHO, 2008) % av barn og unge (3-18 år) har nedsatt funksjon pga psykiske lidelser. Kroniske smerter og søvnvansker Kroniske smerter rammer 30 % av befolkningen, og mer enn 50 % av uførhetstilfellene er knyttet til kroniske smerter. Søvnvansker rammer hver tredje nordmann, og bidrar til sykefravær, uføretrygding, ulykker og dødelighet. 5 % er alkoholavhengige og 3,5 % har brukt narkotika siste 12 måneder. Bruken av vanedannende legemidler har økt sterkt siden Avhengighet av rusmidler og legemidler Hjerte- og karsykdom Hjerte- og karsykdom er den vanligste dødsårsaken i Norge (35%), selv om dødeligheten er redusert siste 40 år. Kols (kronisk Røykevanene for år siden vil føre til en kols-epidemi blant eldre. lungesykdom) Kreft Hvert fjerde dødsfall skyldes kreft. 30 % økning i krefttilfeller forventes fra 2004 til års-overlevelsen har økt fra 30 % i 1970 til 60 % i dag (personer <50 år: 80 %) Diabetes Det er diabetikere per i dag, og forekomsten øker pga overvekt, usunt kosthold og mangel på fysisk aktivitet Smittsomme sykdommer Alvorlige smittsomme sykdommer er mindre utbredt enn i de fleste andre land. Visse grupper er særlig utsatte, for eksempel rusavhengige, innvandrere og eldre. Ulykker, skader og selvmord Årlig dør 1800 personer av ulykker, mens får varige mén. Det er et stort potensial for å forebygge ulykker, skader og selvmord.

5 Kommunens rolle i folkehelsearbeidet Kommunen er både en tjenesteyter og en viktig samfunnsaktør. Kommunens virksomhet gir et naturlig utgangspunkt for å være pådriver og mobilisere til nye partnerskap/forpliktende samarbeid på tvers av både offentlige tjenester, frivillig sektor og lokalt næringsliv. I samarbeid på tvers skapes nye handlingsrom og muligheter for å løse folkehelseutfordringer. Kommunen har en viktig rolle i å samordne lokale initiativ med føringer fra nasjonale og regionale organer i folkehelsearbeidet. Kommunen kan i stor grad påvirke hvordan lokalmiljøene utformes. Lokal arealplanlegging, trafikksikkerhetsarbeid, universell utforming og gode møteplasser inngår i kommunens miljørettede folkehelsearbeid. Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Kommunen ivaretar oppgaver som fastlegetjeneste, helsestasjon, skolehelsetjeneste, miljørettet helsevern, smittevern mv. Et viktig mål i folkehelsearbeidet er å bidra til at folk tar ansvar for egen helse. 5 Nasjonale pålegg og føringer Samhandlingsreformen innbærer bl.a.: forebygge framfor bare å reparere tidlig innsats framfor sen innsats flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet Folkehelseloven 5-7 pålegger kommunen følgende oppgaver: Utarbeide oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer som grunnlag for planstrategi Fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet Iverksette nødvendige tiltak for å møte helseutfordringer: bolig, utdanning, miljø, fysisk aktivitet m.v. Informere om hva den enkelte selv kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom Plan- og bygningsloven 13-1 pålegger kommunen å legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår ( ) [og] fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller ( ). Helse- og omsorgstjenesteloven konstaterer at Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. ( ) Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i medhold av 6-1 i plan- og bygningsloven: Kommunene legger til rette for faktorer som bidrar til å fremme psykisk helse og fysisk aktivitet Kommunene samarbeider med grunneierorganisasjoner og idretts- og friluftslivsorganisasjoner i planleggingen slik at landbruksarealer og -virksomheter i større grad kan bli tatt i bruk for å fremme folkehelsa Kommunene tar hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørger for involvering i planprosessen Kommunal planlegging bidrar til universell utforming av omgivelser og bygninger

6 6 Lokalisering av ulike funksjoner sees i sammenheng slik at ferdsel og adkomst blir enklest mulig, og utformingen av områder og bebyggelse legger til rette for tilgjengelighet for alle brukergrupper Nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller økt ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 (IS-1/2012; Helsedirektoratet) legger angir statlige myndigheters forventninger til kommunene, se Følgende er relevant for folkehelsearbeidet; bemerk at mindre relevante punkter er utelatt og at dette er markert med ( ): 1) Implementerer nye helselover a) Sørger for nødvendig informasjon og opplæring til politikere, administrasjon og ansatte i de nye helselovene og endringer i andre relevante lover. b) Utarbeider nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, jf. folkehelselovens 5. Oversikten skal bl.a. baseres på opplysninger som statlige myndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig, kunnskap fra egne helse- og omsorgstjenester, og faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. c) Legger oversikten over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer til grunn for vurdering av sentrale utfordringer for folkehelsen og bruker denne som grunnlag for integrering av folkehelseaspekter i kommunale planer etter plan- og bygningsloven og folkehelseloven, jf. folkehelselovens 6. Det vises til nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i Kgl. Res. av 24. juni 2011, samt til plan og bygningslovens 3-1f, 6-1 og d) Styrker kapasitet og kompetanse innen analyse og planlegging, herunder kunnskap om planlegging etter plan- og bygningsloven og langsiktig og systematisk strategiarbeid ut i fra et bredt folkehelse- og helse- og omsorgstjenesteperspektiv. e) Iverksetter nødvendige, kunnskapsbaserte, tiltak for å møte kommunens helseutfordringer, jf. folkehelselovens 7. Tiltak kan blant annet være knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer og levevaner. f) Legger til rette for implementering, opplæring og informasjon om den nye forskriften for fastleger. Ny fastlegeforskrift forventes å tre i kraft i løpet av våren Dette er en presisering av dagens forskriftshjemmel, slik at det kan gis forskrifter om kvalitets- og funksjonskrav, presisering av listeansvaret og rapportering. 2) Samhandlingstiltak og samarbeidsavtaler ( ) 3) Styrker det helsefremmende og forebyggende arbeidet a) Benytter virkemidler i alle deler av kommunen til å ivareta og fremme helse. b) Styrker samhandlingen mellom ulike nivåer og tjenester, herunder samhandlingen mellom skoler og skolehelsetjenester. c) Sørger for en tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste inkludert helsestasjon for ungdom som oppfyller lov og forskrift og følger anbefalt program. Helsestasjonen må være tilgjengelig for målgruppen gravide, barn og unge 0-20 år og deres foreldre, slik at både høy vaksinasjonsdekning og dekningsgrad på helsekonsultasjoner blir ivaretatt. For at skolehelsetjenesten i grunn- og videregående skole skal være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud til barn og unge, anbefales det lokalisering på skolene med regelmessige daglige åpningstider, for å legge til rette for godt samarbeid med skolene. d) Sørger for at foreldre får tilbud om hjemmebesøk etter fødsel i tråd med forskrift. e) Styrker det forebyggende og helsefremmende arbeidet innen psykiske helse og rus, herunder arbeidet med tidlig intervensjon. Dette gjelder i særlig grad gravide. f) At kommunene ivaretar tilbud om helseundersøkelser for flyktninger, innvandrere og familiegjenforente.

7 g) Følger nøye med i den lokale luftforurensningssituasjonen og bruker Veiledning om gjennomføring av tiltak rettet mot luftforurensning, utgitt av Klima- og forurensningsdirektoratet (TA 2842/2011) aktivt i det forebyggende helsearbeidet. h) Fremskaffer en oppdatert oversikt over tilstanden ved virksomheter som omfattes av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. i) Bidrar til gjennomføring av IS-1884 Handlingsplan for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom ( ) ved å følge opp handlingsplanens strategier og tiltak for forebygging og tidlig behandling i primærhelsetjenesten. j) Vurderer å etablere og utvikle frisklivstilbud/senter. Kommunale frisklivstilbud skal tilby individuell endringsfokusert veiledning og gruppetilbud innenfor fysisk aktivitet, kosthold, alkohol, røykeslutt og mestringstilbud knyttet til psykiske vansker. Sentralene kan bidra til å følge opp nasjonale kampanjer med lokale tiltak. 4) System for helhetlige og koordinerte tjenester ( ) 5) Internkontroll, kvalitet og pasientsikkerhet ( ) 6) Personell og kompetanse ( ) 7) Rus- og psykisk helsearbeid a) Opprettholder og styrker kapasitet innen rus- og psykisk helsearbeid ut fra lokale forhold og prioriterte områder i opptrappingsplanene herunder bidrar til at omfang og utfordringer blir kartlagt. Bedre tilgjengelighet og styrking av kvalitet og innhold skal vektlegges. b) Sikrer samhandlingen internt i kommunen, med spesialisthelsetjenesten, frivillig sektor og andre aktører for å gi helhetlige tjenester, herunder styrket brukermedvirkning og pårørendearbeid. c) Ser innsatsen i sammenheng med folkehelse- og forebyggingsarbeidet, barnevernsarbeid, sosiale tjenester, tiltak for vanskeligstilte i NAV og omsorgstjenestene for øvrig. d) Styrker tilbudet til personer utsatt for vold / traumer, herunder har høy oppmerksomhet rettet mot rammede og berørte etter terrorhandlingene 22.juli. e) Styrking av tilbudet til barn og unge ved blant annet å sørge for tilgjengelige lavterskeltilbud. f) Styrker arbeidet med å begrense skadevirkningene av alkohol og andre rusmidler, gjennom forebyggende arbeid, forvaltning av alkoholloven (salgs- og skjenkekontroll) og tidlig intervensjon. g) Sikrer økt bruk av tidlig intervensjonsmetoder og mini-intervensjoner (brief-interventions). ( ) h) At verdigrunnlaget for rus- og psykisk helsearbeid preger kultur og holdninger i tjenestene. i) Styrking av tilbudet til eldre med psykiske problemer og/eller rusrelaterte problemer. j) På ulike måter fremmer god psykisk helse i hele befolkningen. 8) Omsorgsplan 2015 a) Følger opp revidert Demensplan 2015 med spesielt fokus på dagaktivitetstilbud, tilpassede boliger, tilbud til pårørende og kompetansehevende tiltak om demens. b) Øker kapasiteten i tilrettelagte dagaktivitetstilbud for personer med demens. Fra 2012 vil det bli etablert en ny øremerket tilskuddsordning for opprettelse av nye tilrettelagte dagtilbud for personer med demens. ( ) c) Sikrer aktiv omsorg ved at helse- og omsorgstjenestene skal styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet gjennom å stimulere til fysisk aktivitet, sunt kosthold og sosiale og kulturelle aktiviteter og deltakelse i samfunnet. Formålet med forebyggende hjemmebesøk til eldre vil være å styrke den eldres mulighet for egenmestring og bevare funksjonsnivået lengst mulig. d) I tråd med satsingen på aktiv omsorg, prioriterer fall- og ulykkesforebyggende tiltak rettet mot eldre, slik at bruddskader og sykehusinnleggelser reduseres. ( ) 9) Nødnett ( ) 10) E-helse ( ) 7

8 Hva gjør kommunen for folkehelsa per i dag og hva kunne vært gjort? Oppspill til videre drøfting i kommunens planarbeid 1. Oppvekstvilkår, utdanning, arbeid og inntekt a. Helsestasjonene gir helsefremmende informasjon om svangerskap, om barn og om å være foreldre b. Helsestasjonene avdekker psykiske og kroppslige symptomer på et tidlig stadium c. Helsestasjonene, barnehagene og skolene avdekker omsorgssvikt d. Helsestasjonene driver samlivskurs for nybakte foreldre e. Helsestasjonene har lavterskeltilbud ved psykiske plager hos barn og unge f. Helsestasjonene og barnevernet arrangerer kurs i foreldreferdigheter for de som har barn med spesielle utfordringer, men har ikke kapasitet til å tilby slike kurs til alle foreldre g. Helsestasjonene har ikke kapasitet til hjemmebesøk hos alle nyfødte; slike hjemmebesøk er viktige for å avdekke omsorgssvikt h. Helsestasjonene har ikke kapasitet til hjemmebesøk hos alle førskolebarn, et tiltak som er blant de ti viktigste tiltak for å avdekke mishandling og forebygge psykiske lidelser (4) i. Kommunen har ikke noe tilbud til overvektige barn og unge j. Kommunen har sluttet med legeundersøkelse av alle førsteklassinger, en undersøkelse som kunne avdekket syns- og hørselsproblemer, overvekt og sykdommer k. Kommunen gir barn utdanning gjennom barnehager og skoler l. Pedagogisk-psykologisk tjeneste bistår elever med særskilte behov m. Kommunen driver voksenopplæring for innvandrere m.v. n. Kommunen har ingen oppfølging av ungdom som faller ut/ikke begynner på videregående skole (?) o. NAV arrangerer jobbsøker-kurs 2. Individuell helseadferd a. Kommunen tilrettelegger for fysisk aktivitet i regi av idrettslag, frivillige organisasjoner m.v. b. Kommunen drifter uteområder og badebasseng c. Kommunen har ikke frisklivssentral for voksne eller frisklivstilbud for barn og unge d. Kommunen gir i for liten grad informasjon til innbyggerne om sunne levevaner e. Kommunen har for liten innsats mht å forebygge avhengighet av rusmidler og legemidler 3. Miljøfaktorer (bomiljø, fysiske og sosiale miljøfaktorer) a. Kommunen arbeider innen miljørettet helsevern og smittevern b. Flere kommunale virksomheter er blitt miljøfyrtårn c. Kommunen besørger drikkevann, avløpssystem og renovasjon d. Kulturkontoret og Frivilligsentralen tilrettelegger for sosiale møteplasser e. Kommunen har for få boliger å tilby de som ikke klarer å skaffe seg bolig selv f. Skolen kunne fokusert mer på utvikling av vennskap og sosiale ferdigheter, se 4. Forebygging av spesifikke sykdommer og helseplager a. Kommunen tilbyr hjelp ved psykiske lidelser, bl.a. kurs i mestring av depresjon b. Kommunen forebygger sykdom og skader hos eldre gjennom prosjektet Et godt liv livet ut c. Kommunen forebygger ulykker og skader, for eksempel gjennom bygging av sykkelveier og godkjenning av skoler og barnehager, men innsatsen kunne vært sterkere d. Kommunen har i dag en lavterskelpsykolog tilgjengelig for ansatte i barnehager, skoler, PPT og barnevernet, men mangler en lavterskelpsykolog tilgjengelig for barn, ungdom og voksne e. Skolen kunne fokusert mer på å fremme psykisk helse og forebygge psykiske helseplager f. Skolene kunne brukt mer tid til fysisk aktivitet og opplæring i sunne levevaner g. Kommunen kunne gitt hjelp til selvhjelp for personer med kroniske sykdommer, smerter og søvnvansker, for eksempel gjennom et lærings- og mestringssenter 8

9 9 Planlegging av lovpålagte tjenester KP samfunnsdel KP arealdel HP Andre planer (se nederst) Planlegger kommunen et tjenestetilbud i samsvar med befolkningsutviklingen og deres behov, sett i forhold til dagens kapasitet? Eks. barnehageplasser, skolekapasitet, barnevern, helsestasjonstjenester, rus og psykisk helse, hjemmetjenester, sykehjem, institusjonsplasser etc. Ja: skolekapasitet, sykehjem. Øvrige tjenester: ukjent. Ytre miljøfaktorer Miljørettet helsevern: støy, støv, luft, lokal luftforurensning, pollen og planter, avrenning til drikkevann, farlige kjemikalier, radon. Har kommunen spesielle utfordringer i planperioden? Støy, samt husstander uten kommunalt vann og avløp Vann og avløp: s. 59 Beredskapsplaner inkl. kjemikalier? Ikke nevnt Beredskapsplaner: ja Inkl. kjemikalier: nei Kriminalitetsforebyggende satsinger? Ikke nevnt Ikke nevnt Ikke nevnt Skader/ulykker/ vold. Forebyggende tiltak? 7.3: Kommunen skal forebygge vold m.v. Ikke nevnt Ikke nevnt Individuell helseadferd Inngår det bevisste strategier og tiltak for å oppfylle Samhandlingsreformens krav til helsetjenestens andel til det helsefremmende og forebyggende arbeidet? Eks. satsing på helsestasjonsog skolehelsetjenesten og frisklivssentral? Drøftes arealstrategier og tiltak for å tilrettelegge lokalsamfunnet for mer fysisk aktivitet? Eks. tur-, gang-, sykkelveier, sykkelbyer, verning av stikkveier/snarveier ved utbygging. Ivaretas innvandrere og flyktningers helse?* 7.3: vurdere å etablere lavterskeltilbud 6.2, 6.3.1, 7.3, Nevnt i og Eksisterende planer i Lier kommune med betydning for folkehelse Kommuneplan og handlingsprogram Beredskapsplaner (se intranett) Smittevernplan (avventer rådmannens behandling) Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum Kvalitetsplan for Lierskolen Plan for språk- og leseutvikling i Lier kommune Omsorgsplan 2018 Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Boligsosial handlingsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplan avløp Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen Trafikksikkerhetsplan Trafikksikkerhetsplan - prioritering kommunale veier Trafikksikkerhetsplan - prioritering Riks- og Fylkesveier

10 10 Planbehov i et folkehelseperspektiv I handlingsprogrammet for er folkehelseperspektivet fra reparasjon til forebygging én av tre overordnede målsetninger. Ut i fra denne målsetningen, og ut ifra en gjennomgang av folkehelseutfordringene, nasjonale føringer og kommunens nåværende virksomheter, kan man konkludere med at folkehelse ikke er tilstrekkelig ivaretatt i kommunens gjeldende planer. Rådmannens forslag: 1. Folkehelse og levekår løftes til ett av hovedområdene i kommuneplanens samfunnsdel. Begrepet folkehelse og levekår er valgt for å tydeliggjøre sammenhengen mellom folkehelse og levekår, derigjennom sosiale helseforskjeller. Temaet bør drøftes grundig i kommuneplanen. 2. Folkehelse må være en grunnleggende faktor som det tas hensyn til i alle kommunale planer. Konsekvenser for folkehelsa skal vurderes i alle kommunale planer og store beslutninger. 3. Planarbeid er en anledning som må benyttes for å få økt kunnskap om folkehelse og bevisstgjøring om at manglende bruk av ressurser på forebyggende og helsefremmende tiltak i dag vil føre til desto mer og dyrere reparasjon senere. Dersom folkehelseperspektivet fra reparasjon til forebygging skal ha troverdighet må vi klare å få til en dreining av ressursbruken i denne retningen. 4. Hovedinnsatsen i folkehelsearbeidet bør rettes inn mot der tiltak vil ha størst effekt på folkehelsa: Ved å sikre barn en trygg oppvekst der de får dekket sine grunnleggende behov for omsorg, læring og utvikling, samt å sikre en høyest mulig deltakelse i arbeidslivet og forhindre frafall i skolen. Kilder 1. Folkehelseinstituttet. Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalninger. Oslo : Folkehelseinstituttet, Folkehelseinstituttet. Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge. Oslo : Folkehelseinstituttet, Folkehelseinstituttet. Helsetilstanden i Norge/faktaark: Overvekt og fedme hos barn og unge. [Internett] 23 Juni [Sitert: 15 Desember 2011.] 4. Helsedirektoratet. Folkehelsearbeidet - veien til god helse for alle. Oslo : Helsedirektoratet, Helsedirektoratet. Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten. [Internett] juli [Sitert: 1 desember 2011.] 6. Helsedirektoratet. Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 (foreløpig versjon). [Internett] 23 november [Sitert: ] 7. Stortinget. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). [Internett] 24 juni [Sitert: 15 august 2011.] 8. WHO. The global burden of disease: 2004 update. Geneve : WHO, 2008.

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Tjenesteavtale nr 10. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om forebygging

Tjenesteavtale nr 10. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om forebygging UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NOCCA UNIVES'TEHTABLJONCCLV issu Målselv kommune Tjenesteavtale nr 10 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Samarbeid om forebygging OSO -

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen)

«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) FOLKEHELSE ROGALAND - Nettverksmøte «Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) Therese Sivertsen, KS Vest-Norge Stavanger 2.november 2012 Styringsdata om kommunenes

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Toril Lahnstein Divisjonsdirektør, primærhelsetjenester NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE 6. november 2012 Samhandlingsreformen Mer helhetlige

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Grunnkurs C Stavanger 2015 Folkehelselov og miljøretta helsevern

Grunnkurs C Stavanger 2015 Folkehelselov og miljøretta helsevern Grunnkurs C Stavanger 2015 Folkehelselov og miljøretta helsevern ETAT FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Kommuneoverlege Rolf Bergseth Folkehelseloven av 01.01.2012 Fra helsetjeneste ansvar til alle sitt ansvar

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Helse i plan Kurs i samfunnsmedisin 6.september 2012. Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder

Helse i plan Kurs i samfunnsmedisin 6.september 2012. Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder Helse i plan Kurs i samfunnsmedisin 6.september 2012 Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder INNHOLD: Folkehelsedefinisjon, nytt lovverk og forskrift. Fylkesmannens rolle.

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet

Detaljer

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av

Detaljer

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen

Detaljer

Heidi Fadum, seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen avd. lokalt folkehelsearbeid

Heidi Fadum, seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen avd. lokalt folkehelsearbeid Heidi Fadum, seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen avd. lokalt folkehelsearbeid Ny folkehelselov agenda To nye helselover fra 1.1.2012 Folkehelse, folkehelsearbeid og helseforståelse Folkehelseloven Helse

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester?

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Refleksjoner etter 10 års satsing på psykologer i kommunene Nasjonal nettverkssamling 19. november 2015 Anette Clausen spesialrådgiver NORSK PSYKOLOGFORENING

Detaljer