Denne høsten har vi mye på lur: Juletresalg fra 12. desember! ÅPNINGSTIDER I DESEMBER

Transkript

1 Nr. 4/2014, 1. desember Denne høsten har vi mye på lur: Gratulerer som norgesmestre! Forus og Gausel Idrettslags Jenter 16 vant cupen Les mer på side 4. ÅPNINGSTIDER I DESEMBER desember kl (10-18) Søndagsåpent 14. og 21. desember kl Julaften kl Nyttårsaften kl Juletresalg fra 12. desember! 400 gratis p-plasser under tak Følg oss på for nyheter

2 1. desember 2014 HINNAVIS 2 Gode møteplasser «Stavanger skal være en åpen og inkluderende by som ser på etnisk mangfold som en ressurs.» Dette er nedfelt i visjonen til Stavanger kommune, og det er ord vi politikere tar på alvor. Pr. januar 2014 har Stavanger en innvandrerandel på 21.1 %. Det er blant de høyeste i landet. Til sammenligning har Oslo 31 % og Drammen 26 %. Den store innvandringen til byen vår kan vi takke en blanding av arbeidsinnvandring i forbindelse med oljenæringen, samt bosetting av flyktninger, for. Den gir oss et mangfold vi ikke ville vært foruten, og hjelper til i et anstrengt arbeidsmarked. I februar 2014 vedtok vi at vi skulle søke om medlemskap i nettverket ICC (Inter Cultural Cities), som er forankret i Europarådet. Hensikten var å få tips og erfaringsutveksling med andre byer for å bli enda bedre. Rapportene foreligger nå, og Stavanger rangeres i toppen av listen på over 60 europeiske byer. Av byer med befolkning under ble vi nr. 2 bare slått av Neuchatel i Sveits. Det er godt å få anerkjennelse for at vi gjør mye rett. I 2012 mottok vi en pris fra Europarådet for inkludering og mangfold. En flunkende ny pris i oktober 2014 ble gitt oss for god språkopplæring på Johannes læringssenter. Men vi vil mer... Vellykket integrering er i mine øyne å skape gode møteplasser. Ikke en gang i blant - men hver dag. Dette temaet vil det bli satt søkelys på i flere nummer av bydelsavisen fremover, nettopp fordi vi ønsker å vise de gode eksemplene. De eksemplene som har en gjentagende effekt og som jevnlig samler flere nasjonaliteter rundt felles aktiviteter og interesser. I dagens samfunn er det viktigere enn noen gang å få folk til å føle seg velkomne og verdsatte, slik at de ikke søker tilhørighet i andre ekstreme miljø. Vi må bli bedre på å møtes på tvers av religioner og nasjonaliteter. Det må ikke være slik at det er «oss» og «de». Vi må skape gode møteplasser, slik at vi kan treffes på tvers av kulturell bakgrunn. Vi har alle et ansvar for at det i Stavanger skal være bare «vi». Ordfører Christine Sagen Helgø oppfordret i sommer til at vi skulle invitere til nabolunsj. Selv hadde hun naboer fra både Chile og Nigeria på besøk. Jeg har fulgt oppfordringen hennes. Har du? Grethe Eriksen (H) Medlem av Innvandrerrådet og Hinna bydelsutvalg Gratis trening for seniorer Det arbeides nå med planer om å få i stand et gratis treningstilbud for eldre med særlig vekt på styrke- og balansetrening. Kommunens idrettsavdeling og fysiotjeneste har planene. Tilbudet er ment for alle de som kjenner seg for svake til andre treningstilbud. Det er frivillighetskoordinator i Stavanger kommune, Gro Næsheim-Bjørkvik, som er pådriver for dette tiltaket som allerede har blitt en suksess i Storhaug bydel. Der er Janet Eaton frivillig instruktør, og står klar til å bidra som instruktør i andre bydeler. Otagotrening Treningsopplegget er basert på Otago-øvelser utviklet i New Zealand. Det består av styrke- og balanseøvelser med individuell progresjon, og er like effektive for kvinner som for menn. Det arbeides med å finne egnede lokaler i bydelene. - Balansetrening - Moderat intensiv styrketrening - Trening i vektbærende stillinger - Trening som har som mål å redusere armstøtte - Funksjonelle aktiviteter(trapper, reise/sette seg) - Komponent av utholdenhet Sosialt Utenom selve treningen tenkes det å ha mulighet til sosialt samvær, kombinert med salg av sunn mat. Instruktørkurs Men hvem skal drive treningen? Næsvik-Bjørkvik kan fortelle at det hele baseres på frivillighet også fra instruktørene. Derfor må det hentes inn interesserte frivillige som kan være instruktører. Disse vil bli kurset i to dager i Otago-øvelser. Interesserte bes allerede nå ta kontakt med Gro Næsheim- Bjørkvik, enten på telefon eller e-post: gro. nesheim-bjorkvik@stavanger. kommune.no eller Frivilligsentralen Hillevåg Hinna v/rune Hovland på tlf Tekst: Axel Helgeland Leversen Janet Eaton - frivillig instruktør. Vi søker etter personer som har lyst til å lede treningsgrupper for eldre. Stavanger kommune vil i samarbeid med frivillige gi tilbud om instruktørkurs for å lede treningsgrupper for eldre, med særlig vekt på styrke og balansetrening. Treningen skal være på dagtid i samarbeid med frivilligsentralene. Instruktørene vil få opplæring over to kursdager, som vil bli bestemt senere. Programmet er basert på Otagoøvelser, utviklet i New Zealand. De frivillige vil også få førstehjelpskurs, oppfølging av fysioterapeut fra Stavanger kommune og tilbud om å delta på andre kurs/seminarer. Interesserte bes ta kontakt med frivillighetskoordinator i Stavanger kommune for mer informasjon. Telefon: Epost: gro.nesheim-bjorkvik@stavanger.kommune.no HINNAVIS - Eier: Hinna bydelsutvalg Styret: Karl W. Sandvig (leder) mobil: e-post: kws@bsok.no Arne Rønneberg Bertha Veggeberg Daglig leder/redaktør: Rune Hovland mobil: Besøksadresse: Gamleveien 53 Postadresse: P.b Stavanger E-post: hinnavis@gmail.com Nettavis: Journalister: Axel Helgeland Leversen mobil: e-post: axel@agentax.no Jone Lindanger mobil: e-post: jlindanger@gmail.com Ulf Schjølberg mobil: e-post: ulfschjo@gmail.com Kultur på tvers: Elsie Frugård Steinsvik elsie.steinsvik@stavanger.kommune.no Desk/layout: Axel Helgeland Leversen Layout nettavis: Asbjørg U. Haraldsen mobil: Annonsesalg: Hinna Fotball ved Erling Olsen mobil: hinna.fotball@hinnafk.no Distribusjon: Schibsted Distribusjon Vest AS Annonsepriser: Førsteside: (70x250) Kr mva 1/16 side: (45x125) Kr mva 1/8 side: (90x125) Kr mva 1/4 side: (175x125) Kr mva 1/2 side: (175x250) Kr mva 1/1 side:(350x250) Kr mva Rabatt på 10 % ved bestilling av annonse i alle 4 avisene for samme år. Trykkeri: Schibsted eks Regnskap: SK Regnskap Utgivelser 2015 Nr. Innlev.frist Distribusjon februar 23. februar april 4. mai august 31. august november 30. november Facebook: HINNAvis/Frivilligsentralen

3 1. desember 2014 HINNAVIS 3 NM i sjakk for ungdom Alt mens Magnus Carlsen er midt i sitt andre VM i sjakk, møtes 414 barn og ungdommer til nasjonalt mesterskap på hotellet, Scandic Stavanger Forus. Antallet har økt fra 325 deltakere siden sist Rogaland arrangerte NM den gang i Sandnes i Mesterskapet varer i tre dager, og er inndelt i aldersbestemte klasser, A-F. Det spilles i sju runder i et rettferdig spilleoppsett der alle får spille. Og resultatene oppdateres på internett fortløpende, slik at det er lett for både deltakerne og deres foresatte å følge med. Alle blir premiert Og hva er mer naturlig inn å la selve premiene være sjakkbrikker? De fremst plasserte vinnerne får håndlagde «offiserer», mens «bøndene» gis til alle uplasserte. Det er Stavanger Sjakklubb Ungdom (Stavanger SKU) og Smeaheia Skolesjakk (Smeaheia SS) som står ansvarlig for dette mesterskapet. Stor aktivitet HINNAvis er til stede på mesterskapets første dag, og vi møter Carsten Beer Jacobsen, nestleder i Stavanger SKU og leder for Jåttå-avdelingen. Jacobsen kan fortelle om en meget stor aktivitet og interesse for sjakk. Her kan barn og ungdom av alle nasjonaliteter og aldre få ta del i et positivt, sosialt og inkluderende miljø for barn og ungdom jenter så vel som gutter. Dette skjer i samarbeid med flere barneskoler, og driftes av initiativrike foreldre og foresatte. Og resultatene uteblir da heller ikke. Bare i vår bydel er det flere som hevder seg helt i toppen i lagmesterskap på nordisk nivå så vel som på nasjonalt. Rogaland ligger på en 2. plass historisk sett som det dominerende sjakkfylket i NM-titler. Vi ser at sjakk bidrar sterkt i prosessen med å få barn og ungdom av utenlandsk opprinnelse integrert i lokalsamfunnet. Tekst og bilde: Axel Helgeland Leversen Over: Bydelens unge sjakkspillere klar til dyst. Til venstre: Premiebordet med hånddreide sjakkbrikker. Under: Like før startsignalet i de yngste klassene. Lokalt integreringsarbeid Det er på flere steder i dette nummeret av HINNAavis tatt opp eksempler på godt integreringsarbeid, - tiltak som får tilflyttere av utenlandsk opprinnelse tettere med i lokalmiljøet. Her er eksempler på andre tiltak: «Torsdagskvinnene» Det har blitt avholdt datakurs og sykurs for somaliske kvinner på Idun på torsdagene i noen perioder. Det var Asbjørg Haraldsen som sto for begge kursene. Initiativet ble tatt i samarbeid med Somalisk kvinneforening i Rogaland (der en stor del er bosatt i Hinna bydel), Stavanger Kommune og Sanitetsforeningen. Datakurs for innvandrerkvinner Ofte er det i innvandrerfamilier slik at det er mennene og barna som lærer seg databruk, men kvinnene blir «liggende etter». Slikt blir det skjevheter av innen familien, og derfor ble det tilbudt kurs i elementær bruk av PC: enkel tekstbehandling, e-post, internett-funksjoner og nettbank. Informasjon mellom skole/fritidsklubb går i dag elektronisk, og derfor er det viktig at mødrene også behersker bruken av elektroniske betalingstjenester siden det er kvinnene som oftest tar hånd om familiens økonomi. Sykurs Noen som tok datakurset ønsket å lære mer om søm og sømteknikk. Derfor ble det tilbudt sykurs for noen som så skulle ta denne lærdommen videre i hjemmene der det var ønskelig. Iveren var stor for å lære mer om forståelse og tilpassing av mønster og stoff. Interessen for klær og fine stoffer er minst like stor hos innvandrerkvinner som hos norske. Asbjørg fikk vist nye teknikker innen søm, og hun fikk møte sider av innvandrerkvinner som de aldri viser utenfor hjemmene sine. En del av kurskveldene ble nemlig holdt privat hjemme hos deltakerne. De somaliske kvinnene fikk også demonstrert sine kunnskaper i matlaging og spesialretter fra hjemlandet da de arrangerte en storstilt avslutningsfest etter endt kurs. Snakke-norsk-kurs Mens «torsdagskvinnene» møttes på torsdagskveldene, har Sissel Egeland sine snakkenorsk-kurs på torsdag formiddager. Her kommer det tilflyttede personer fra hele verden. Ikke bare underviser Sissel i norsk, - hun bistår også med praktiske råd og informasjon i daglige situasjoner, det være seg søknader, og hvordan finne fram på offentlige kontorer, samt informere om rettigheter og plikter. Axel Helgeland Leversen Foto: Asbjørn Haraldsen Øverst: Torsdagskvinnene. Midten: Velsmakende somaliaretter. Nederst: Snakke-norsk-gruppe hvor seks nasjonaliteter er representert.

4 1. desember 2014 HINNAVIS 4 Forus og Gausel Idrettslag - Jenter 16 - Norgesmester 2014 Forus og Gausel Idrettslag, Jenter 16. Norgesmester 2014 og dermed Stavangers «klart beste fotballag» i år. FGI J-16 spilte «skjorta av» superfavoritten Lyn i den TVsendte cupfinalen på Telenor arena lørdag 22. november. Jubelen sto i taket på klubbhuset da FGIs keeper Sandra Rubina Sivarajah presterte sin andre fantomredning 1 minutt og 50 sekunder på overtid. En lag- og arbeidsseier for FGIs mange gode spillere, og lagets matchvinner heter utvilsomt Sandra Rubina. Omtrent 20 FGI-entusiaster hadde benket seg foran storskjermen på FGIs klubbhus på Knudamyra Idrettspark under Ulsberget da TV-sendingen startet fra Telenor Arena i Oslo. Etter hvert strømmet det sakte inn flere og flere. Straffe! Allerede etter fire minutter sto det 1-0 til FGI etter straffe, satt sikkert i mål av en av lagets beste spillere, Melat Eskete. Da Malin Kristiansen headet FGI opp i en tomålsledelse allerede etter ni minutter satt smilene løst hos alle i klubbhuset. Stemningen gikk fra anspent forventning og kanskje litt tvil, til glad forventning om en NMseier. Favorittene var nå tydelig rystet, de hadde fått keeperen helt korrekt utvist i straffesituasjonen der gjennomspilte Cicilie Sandstøl Herlofsen ble lagt ned og nå fikk de 2-0 i fleisen like etterpå. TV-reporter Olav Traaen trodde heller ikke helt sine «Lyn-øyne», mens sidekommentator Lise Klaveness forsøkte å holde seg fotballfaglig nøytral, med et snev av vestlandspatriotisme. Lyn har et superlag som har vunnet alt i år og var soleklare favoritter. De vant også cupfinalen både i fjor og året før, og har en imponerende spillerstall med en rekke landslagspillere og spillere med erfaring fra førstelaget mot toppklubber 1. og 2. divisjon. Med ni utespillere viste Lyn at deres enkeltspillere var rutinert, hadde større duellstyrke og evne til å gjøre seg mer spillbare enn FGI-jentene. Lyn tok over banespillet, FGI ble hengende litt bakpå, og etter 16 minutter reduserte Frida Maanum til 2-1. Dette skjerpet nok FGI-jentene betydelig, spillet jevnet seg mere ut og FGI burde faktisk økt sin ledelse da Eskete skjøt i tverrligger etter vel halvspilt omgang. Selv med en viss dominans i banespillet klarte ikke Lyn å skape de helt store målsjansene. Forsvarsfireren til FGI jobbet godt og keeperen var sikker, omgangen ebbet ut med en fortjent FGI-ledelse tross Lyns ballbesittelse. Selvtillit I pausen hadde FGI-treneren Svein Haukanes tydeligvis gitt gode tilbakemeldinger og instruksjoner til laget sitt. FGIjentene framsto langt mere selvsikker, de vant duellene på midtbanen som de hadde tapt i første omgang. Hele laget kjempet og «Lynstjernene» fikk ikke lenger tid og rom til å boltre seg i. FGI viste seg minst like sterke som favorittene. Gang på gang var mulighetene der for FGI, men det siste forløsende trekket som kunne ført til scoring, uteble selv om det spillemessig var deres omgang. På slutten av en andreomgangen, etter beinhard jobbing, ble det mye slitne bein for FGIjentene. Forsvarsfireren som hadde holdt roen og klarert sikkert gjennom hele kampen, var ikke lenger like bestemt. Lyn satset nå alt framover for å få utligning. De maktet å spille seg gjennom to ganger i sluttminuttene. I det 77. minutt (tre minutter før full tid) reddet keeper Sandra Rubina Sivarajah Overlykkelige norgesmestre med pokalene i været. den første 100 %-sjansen med en glimrende utrusning for deretter nesten to minutter på overtid å bli FGIs matchvinner, ved å gjøre en nesten identisk superredning en gang til. 20 sekunder senere blåste kampens gode dommer Marit B Folstad av for full tid, og Jenter 16 Forus og Gausel Idrettslag var norgesmestre. Vill jubel Jubelen ville nesten ingen ende ta i klubbhuset, klemmene satt løst og selv klubbens styreleder, Anne-Katrine Higdem, fant at «gratulerer med seieren» fra HAs reporter måtte belønnes med en klem. Forrige gang et «bydelslag» fra Stavanger var i en juniorfinale, var nok i 1983 eller 1984 da Vidar var der, mente RAs reporter, tidligere landslagskeeper, Frode Olsen. Frode Fjeld og Tor Arvid Josdal Men dette er jo en klart bedre prestasjon. - Vi, Vidar, spilte jo tross alt i Adecco-ligaen den gangen. Første cupseier i FGI FGI ble for øvrig stiftet på den tiden, altså i To av de som var med på å stifte klubben, Frode Fjeld og Tor Arvid Josdal, var jublende glade for klubbens første norgesmesterskap. - Vi måtte jo gjøre noe for ungene her ute på Forus, sier begge. Jeg var jo i Hinna Fotball den gangen, forteller Fjeld, men der ble det for trangt - ikke plass til alle som bodde i det raskt voksende Forus Gausel-området - så det sa seg selv, vi stiftet et idrettslag. Det ble en suksess. FGI har bare vokst og vokst, og nå har vi et flott baneanlegg og blant annet 200 jenter som trener fotball. Det også en annen merkedag sier Josdal, i dag er vi tre generasjoner FGIere her i klubbhuset når vi vinner vårt første norgesmesterskap. Her er cupmestrene: Startoppstilling: Sandra Rubina Sivarajah (keeper) Sofie Sægrov Eiane Helle Hagli Sønnervik Andrea Sørbø Engesteh Mathilde Haukanes Maria Berget Natlie Vigre Jawhari (kaptein) Melat Eshete Matilde Alsaker Rogde Cecilie Sandstøl Herlofsen Malin Kristiansen Samt innbytterne: Elva Runa Sveinsdottir Rebekka E. Danielsen Christina Jøssang Hagen Ulf Schjølberg Forus Bilskade Boganesvegen Stavanger - Mob Ditt bilverksted på Hinna Løkkeveien 29, Stavanger. Telefon: Litt bedre enn andre gode barne- og familieadvokater

5 1. desember 2014 HINNAVIS 5 Drosjer på Gausel Bydelen omfatter flere slags bedrifter, og HINNAvis setter fokus på to drosjeeiere fra Gausel: Jan Birkeland og Saad Farooq Shehzad. De ikke bare kjører egne drosjebiler, men har også flere sjåfører i arbeid. Taxieier og bydelspolitiker Frem til 1985 var det bare norske sjåfører i stavangerdrosjene. Men det året ble det en endring i dette. Da tok pakistaneren, Saad Farooq Shehzad, kjentmannsprøven og begynte å kjøre på deltid. Han kom til Norge ti år forut fra Punjab-provinsen i Pakistan, og startet som sveiser på Varhaug. Helsen tvang ham over i annen jobb som resepsjonist på Esso Motor Hotell (senere Scandic) i Tjensvollkrysset. Og det var her han kom i kontakt med drosjesjåfører, så da han ble «overflødig» i resepsjonen, ble det drosjekjøring. Etter tre års tid tok han et oppgjør med seg selv om det var dette yrket han skulle satse på videre. Han ble værende bak rattet og ble således den første sjåføren i Stavanger Taxi med innvandrerbakgrunn. Og kjøringen skal han fortsette med så lenge han får anledning til det. Løyvehaver Saad ble løyvehaver i 1998, - først i Sola Taxi ett år, deretter ble det Stavanger Taxi. Og her har han i dag ett hovedløyve og to reserveløyver. Han har fem leiesjåfører i arbeid deriblant bransjens første kvinnelige, muslimske sjåfør. Han har vært engasjert i styreverv i drosjesentralen, samt aktiv i opplæringen av nye sjåfører både på det teoretiske og det praktiske plan. En tid var han aktiv i en kollegastøttegruppe. Her skulle kollegaene være tilgjengelige for hverandre ved ulykker eller vanskelige situasjoner. Allerede i 1982 fungerte han som tolk urdu/norsk for Stavanger kommune. Det viste at han i løpet av bare sju år hadde lært seg norsk både skriftlig og muntlig bemerkelsesverdig hurtig. Men så har han heller ikke vansker med språk generelt. Politisk engasjert Det snakkes mye om integrering når det gjelder innvandrere til norske forhold. Her møter vi Saad om har gjort den jobben uten hjelp fra noen instans. Akkurat det står det respekt av. Ikke bare at han hjelper innvandrere i Stavanger Taxi i forskjellige saker; han har også gått inn i lokalpolitikken. Han ble valgt inn i bystyret som 1. vararepresentant i forrige periode, og 2. vara i denne perioden. Begge ganger rykket han oppover til fast medlem. Han har vært fast medlem i Hinna bydelsutvalg både i denne og forrige periode. Saad er muslim og har deltatt i arbeidet med å skaffe sine trosfeller i drosjebransjen eget bønnerom på sentralen på Forus. Drosjelegende i bydelen slutter av Birkeland-familien har i generasjoner vært knyttet til drosjevirksomhet i Hinna bydel sammen med Skadberg-familien. Jan Birkeland har imidlertid vært innom flere yrker innen han endte bak rattet i en taxi i 1996: Kjøpmann i Birkelands kolonial på Gausel; leder for Birkelands Mathus på Forus og salgssjåfør i ferskvarebransjen. HINNAvis møter ham like etter at ONS (oljemessen) var unnagjort. «Det har jeg ikke angret et øyeblikk på at jeg gjorde», sier han - og tenker tilbake på de 18 siste årene av sitt yrkesliv, hvorav de siste som drosjeeier. «Ja, det blir de siste, for jeg fyller 70 år samtidig som Stavanger Taxi runder 100 år, så jeg parkerer drosjebilen etter julestria». Han ser virkelig frem til å få mer tid til familie, hjem, hytte og utenlandsturer. Jan er allerede kjent med drosjer fra oppveksten, for selv om han ikke kjørte selv, bodde familiene i samme naboskap på Gausel. Arne og Endre Skadberg drev henholdsvis Gausel Holdeplass og Skadberg Automobil-Drosje i nesten 50 år fra midten av 1930-årene. Ektefellene passet telefonene mens brødrene kjørte. Det var en tredje bror, Jarle, som begynte som drosjesjåfør, men som hoppet av og startet Gausel Kolonial sammen med Trygve Birkeland, far til Jan. «Jeg har hatt en flott tid i taxien», sier Jan Birkeland, «Jeg har aldri hatt noe trøbbel, heller ikke uhell. Jeg har for det meste kjørt alene, fortrinnsvis på dagskift, men i Den ene er innfødt gauselgutt som er oppvokst i en tradisjonsrik drosjefamilie, Birkeland-Skadberg. Den andre kom fra Pakistan og har blitt vel integrert i lokalsamfunnet, der han også tar del i det politiske liv. Axel Helgeland Leversen de siste fire årene har jeg hatt en leiesjåfør». På spørsmål om hva han har likt best i drosjeyrket, svarer han omgjengelig som han er: «Alle passasjerene». Og det er nok mange av dem som vil savne hans gode humør og kvikke replikker fra førersetet. Julen blir en flott «sistesving» i karrieren hans, så nå er det bare å cruise inn til mål ved nyttår. Jan Birkeland parkerer taxien ved årsslutt. Axel Helgeland Leversen Gamle foto fra boken, Bil ledig? Saad Farooq Shehzad hjemme i stuen på Gausel. Skadbergdrosjer i Hillevåg (øverst) og på Gausel (nederst). Fra St. Svithuns plass ved Stavanger sykehus.

6 1. desember 2014 HINNAVIS 6 Med fly til Island Coop pensjonistforening arrangerte årets tur til Island for 28 påmeldte. Opphald frå 1. til 15. september på Grand Hotell i Reykjavik. Norsk Tur stilte opp med toppgaiden, Turid Gogstad, og flunkande ny buss og dugande sjåfør. Han henta oss på flyplassen og direkte ut på tur med badestopp ved «Den blå lagune». Eg var ein av få som ikkje bada, men sette meg til rette i kafeen, med god utsikt til kroppane i lagunen, som vassa rundt i svovelkulpen. Vegstandarden Vegnettet på Island var heilt moderne med store rundkjøringar, det var 90 km fartsgrense på det eg vil kalle vanlig norsk landeveg, utan midtlinjesperre. Me fekk sjå flokkar med grågås på nært hald i bygata, tettstader, på parkeringsplassar og i små parkar, den er elles ein sers sky fugl. Bussen stoppa utfor «Nordens hus», der ein kjend nordmann hadde vore den fyrste leiaren, nemlig Ivar Eskeland. Då me kom ut frå tettstadene, var det som me hadde landa på ein annen klode. Vulkanske fjelltopper raga opp frå mørkegråe lava og oskesletter - med eit virvar av store vulkanske sprekker, der enkelte geysirer sende kvite dampsøyler til vers. Gardshusa var små og kvitmålte, mange hadde kvite tak. Flokkar med hestar beitet på dei flate viddene, mens sauene var meir spreidde i små flokkar i terrenget, og var sjeldan skjerma frå vegbanen. Dei hadde store sletter å beite på, med viltveksande timian, som og skulle ha innverka på godsmaken på kjøtet (dilkekjøtet). Det meste av sauekjøtet vart skipa til USA og var svært etterspurd der over. Det var opplyst at beiteforhalda skranta, og myndigheitene hadde sett inn tiltak, til dømes max antal dyr pr. kvadratkilometer. Geologi og historie I botnen av jordskjelvsprekken sildra vassårar, bekker som enda opp i elvar, og fossar som «Gullfoss», med ei vassføring stor som Glomma, alt etter breane si smelting. Og av brear er det fleire på Island som er større enn Jostedalsbreen, kan nemne nokon av dei store: Vatnajøkull, Tungnaårjøkull, Hofsjøkull, Langjøkull og Myrdalsjøkull. Eg fekk inntrykk av at sogene: Edda, den eldre Edda og Snorres kongesagaer stor høgt i hevd. Og Turid (turgaiden) hadde førebudd seg godt i detta stoffe! Då me vitja heimstaden til Snorre Sturlason, garden Reykholt. Av ei islandsk dame, vart me her sett på skulebenken. Ho fortalte om si eiga stamtavle, heilt frå Snorre si tid, han var fødd i Det gjorde ho på ein sers morosam måte, og viste oss med PCen sin, den nye teknologiske måten å henta fram vår felles arv «Snorresagaene», med aksent frå Danmark der ho hadde studert. Det vart sagt at Snorre var Islands rikaste mann, han var svært lovkyndig og leiar av Alltinget. Han var stor og mektig, men kjend for å vera svært kvinnekjær. Han gifte seg to gonger, båe gongane til store gardar. Laugarkjelda hans, med myntar på botnen, var godt tatt vare på. Samt den opphavelege tunnelen som var grave ut frå laugarkjelda til våningshuset. Snorre levde farleg, tvar i strid med si eiga ætt og med den store Odde-ætta. Han var fyrste gongen i Noreg frå , og budde hos Skule jarl. Verst gjekk det til då han kom i strid me den norske kong Håkon Håkonson, som sørgde for å få han drepen. Han vart hoggen ned, av ein islending, ei septembernatt i Udåden vart utført i hans eige hus, i kjellaren på garden Reykholt. Det vart sagt om hans litterære arbeid: «Med trollmannen Snorre sine skrifter, vart det mogleg for nordmenn å byggje ein fri nasjon»! Høg latter vart det då soga om kong Magnus Berrføtt, vart fortalt. Han var fødd i 1073 og døde i Han hadde 50 born etter seg, og då nødvendigvis med fleire koner. Han skulle alltid ha gått kledd i kjortel, for alltid å vera beredd! Kva han skulle vera budd på, vart ikkje nemnt. Uforglemmeleg Onsdagen 3. september vil eg kunne huske for ettertida. For om kvelden vart me kjørt til «Restaurant Perlan». Denne restauranten var bygd på ein liten nut, i form lik Jåttånuten og snurra sakte rundt medsols. Det var lageleg vær, og det passe seg slik, då sola dala ned i havet, var me på rett stad, med god utsikt for å fotografere fantastiske bilder. Eg fekk ein spesiell stemning og hug å syngja: «Fager kveldsol smiler»! Men eg betenkte meg, det var for mange ulike nasjonar til å syngje på norsk! Det var tankar frå barnsbein i fattige kår, som kom meg i hug, at eg no fekk oppleve dette «eventyret». Gode matrettar «lammekølle», godt drikke, hyggelege gjester i god stemning, retteleg storslagent «matgilde», servert på skiferhelle. Islendingane har, slik eg såg det, eit godt tak på turisme, Gudlafoss er imponerande. då spesielt frå Japan og China. For det vrimla av dei på utsiktsplassar, tingplassen, på rariteter og sagaplasser. Denne turen var for meg ein opplevingsrik tur. Stor takk til Coop pensjonistforening for turopplegget. Blide islandsfarere i den varme Blå lagune utfor Reykjavik. Tekst: Toralf Sæle Foto: Berit Sæle. FAMILIEJULEBORD PÅ SCANDIC STAVANGER FORUS Søndagene 30/11, 7/12, 14/12 og 21/12 Nå er det snart jul igjen, og vi ringer den inn med familiejulebord fra 13:00-17:00 hver søndag frem til jul. Nissen kommer og det blir god mat og aktiviteter for barna! Prisen er kr 395 per person, halv pris for barn under 12 år og gratis for barn under 4 år. Gratis parkering i kjelleren. For bordbestilling ring eller send mail til meeting.stavangerforus@scandichotels.com scandichotels.no

7 1. desember 2014 HINNAVIS 7 Iduns venner: To av våre gode venner har gått bort dette året Einar Jaatun og Reidulv Slyngstad Då eg tysdag morgon den 2. november, som vanleg, opna avisa for å sjå om nokon eg kjende hadde døydd, fall blikket fort på Einar Jaatuns annonse. Eg trudde knapt det eg såg, det kom så brått på. Bare eit par veker tidlegare hadde eg vore på besøk hos han og Grethe, kona hans, og då satt me saman ute i hagestova deira og prata. Einar blei nær 85 år gammal. Tidlegare i år, den 29. april, døydde Reidulv. Den siste tida han levde, var han på sjukeheimen i Vågedalen. Då eg var innom hos han i romjula, såg eg at han var temmeleg redusert frå sånn me kjende han. Me snakka om tida i Iduns venner, og då eg til slutt sa til han at eg tykte me hadde hatt ei fin tid saman på Idun, såg eg han hadde vanskar med å halde gråten unna. Reidulv blei 85 år gammal. Reidulv var med i Iduns venner heilt frå starten av i juni 2006, mens Einar kom med noko seinare. Einar meinte først at han ikkje hadde tid, han var for sterkt knytt til Flymuseet på Sola kor han heldt på med hobbyen sin, dei gamle militærflya og deira historie. Men han blei med oss, det galdt tross alt Idun, det gamle lagshuset til Jåtten ungdomslag frå 1892, det eldste i Rogaland. Og far hans, Edv. M. Jaatun, hadde vore ein av pionerane den gong då laget blei starta. Støttespelarar Einar og Reidulv var to av dei viktigaste støttespelarane i Iduns venner. Ikkje bare var dei med på alle dugnadane våre, men stadig elles var dei to å sjå i fullt arbeid på Idun. Dei såg kva som var nødvendig å gjere. Kjøkken og gang trong nytt golvbelegg, øydelagd bordkledning måtte skiftast ut, takrenner reparerast, lekkasjar tettast, ny plen opparbeidast, i det heile, det lar seg vanskeleg gjere å setje opp eit oversyn over arbeidsinnsatsen deira på Idun. Det er lett å hugse dei slik - på sykkel med refleksvest og hjelm for tryggleiken si skuld. Det er betre å sjå ut som ein idiot enn å vere ein idiot, sa han Einar. Det var på den tid kampanjar blei drivne for å få folk til å innsjå kor viktig det var å bruke sykkelhjelm. Begge sverja dei til sykkel, og var bruken av sykkel eit tema blant oss, fekk me høyre at han gir folk gratis mosjon og ei heilt anna naturoppleving enn ein tur bak lukka vindauge i ein bil. Eigentleg er det lett å vere einig i dette, det er bare det at dei følgde opp det dei sa i motsetnad til dei fleste av oss andre. Slik var dei. Reidulv og Einar sin innsats på Idun var heilt eineståande. Nå er dei borte, det er sårt og kjennest mest som om ein epoke er slutt. Men me sit att med dei gode minna frå tida me fekk dele med dei her på Idun. Tekst: Inge Aarrestad Foto: Frivilligsentralen /Rolf W. Brurok Einar og Reidulv var ivrige syklister Reidulv og Einar på ein av «reke-festane» til Iduns venner. JUL I HAGESENTERET PÅ JÅTTÅ Tilbud: Juleroser fra kr. 99,- Kundekveld torsdag 4.desember kl Bente fra Musegaten blomster har juledemonstrasjon Monika fra Hanasand gardsutsalg deler ut smaksprøver på noen av de spennende produktene de lager. Kaffe, gløgg og kaker % på alle juleblomster og julevarer denne kvelden Alle er hjertelig velkomne Barnas dag i hagesenteret lørdag 6. desember kl Barn fra 4-7 får lage sin egen fuglemat Barn 8-13 år får lage sin egen mosesvibel Aktivitetene er gratis for barn i følge med voksne. Julegrøt, saft, kaffe og julekaker! Brynes planter hagesenteret på Jåttå Jåttå veien 92 Tlf: Åpningstider: Mandag fredag 9-17 Lørdag 10-15

8 1. desember 2014 HINNAVIS 8 Stadionparken i sesongforberedelser Det har snart gått ti år siden senteret under Viking stadion åpnet dørene for publikum. «Neste år på denne tiden har vi jubileum, og da blir det jubalong», sier senterleder Inger Ognedal Egeland. «Og vi har mye å feire», fortsetter hun, «for etter en ganske trang start i 2005 har vi nå gleden av å slå fast at Stadionparken har blitt en suksess». Faktaboks Senteret har i dag 25 butikker i et godt utvalg bransjer, og to nye «er på gang». Vi valgte dagen for vårt besøk da Vinmonopolet åpnet sitt femte utsalg i Stavanger, i Stadionparken. «Ja, dette understreker vår suksess», sier Egeland med entusiasme, «for Vinmonopolet etablerer seg ikke noe sted før det er foretatt grundige markedsundersøkelser. Denne «magneten» vil ikke bare trekke kunder til senteret, men også kunne friste butikker til å etablere seg her». Vinmonopolet AS Det skulle gå ti minutter etter åpningen av den flotte butikken på 430 m2 salgsflate, før første kunden kom. Vinmonopolets butikksjef, Jarle Rake, sto klar med en flott blomsterbukett til første kunde, mens det ansatte personalet gjorde klar kaffe, marsipankake og sjampanje (av den alkoholfrie sorten må vite). «Polet» er et aksjeselskap, heleid av Helse- og omsorgsdepartementet, der minister Bent Høie er øverste leder. For 8-10 år siden la firmaet om driften til kjededrift. Varespekteret burde være kjent for de fleste, men sammensetningen av det er nøye planlagt. For utsalg av denne størrelsen består vareutvalget av ca. 900 varianter der det er en variabel på 200 produkter som utsalget selv kan bestemme. Dette for å imøtekomme den lokale etterspørselen. Det finnes et godt og økende utvalg av alkoholfrie drikker. Rema 1000 Nærmeste nabo til Vinmonopolet er Rema 1000, og sammen med senterleder Inger Ognedal Egeland treffer vi en blid kjøpmann Sam Tufte leder for butikken siden overtakelsen fra tyske Liedl i Og smilet er et tydelig tegn på den servicen firmaet står for. Faktaboks: Stadionparken AS i Hinna er lokalt sammen med Kilden Kjøpesenter i Hillevåg en del av Sektor Gruppen AS. Sektor Gruppen AS eies av svenske NIAM og forvalter første etasje samt underetasjen av bygget. Tomtearealet er et sameie. Hinna Park AS ved Tore André Eide er utbygger av området. Dette firmaet selger og leier ut ferdigstilte bygg, og forvalter disse. Trenger en kunde hjelp til å finne en vare, slipper butikkmedarbeideren alt og følger kunden til der varen er plassert. Så det er altså ikke bare pris og vareutvalg de oppnår suksess på. «Her i Stadionparken har vi m 2 noe mer enn en gjennomsnittlig Rema-butikk. Det betyr at vi i tillegg til det faste vareutvalget kan føre vårt eget valgte sortiment i tillegg. Selv om det var en trang start, har vi aldri hatt «røde» tall. Vi har hatt en solid økning i omsetning såvel som på resultat, noe økningen fra 13 til 23 ansatte forteller sitt tydelige språk om», avslutter en stolt kjøpmann, som styrer den største Rema-butikken i distriktet. Og den hittil eneste Rema 1000 i landet som driver veg-i-vegg med polet. Drøm Dette er ikke en kjedebutikk; den er heleid av unge Cathrine Jekteberg. Senterlederen informerer oss litt mens vi venter på at den energiske eieren får ryddet unna julevarene som strømmer på. Bransjen er dameklær av den nyttige og kledelige sorten, interiør og gaver. «Jeg startet opp i 2012, og jeg realiserte dermed en drøm jeg har hatt noen år», forteller Jekteberg oss. (Derav navnet, antar vi.) «Min yrkeserfaring har jeg hentet fra kjedebutikker i klesbransjen. Men jeg ville mer; jeg ønsket selv å ha ansvaret for drift, markedsføring, innkjøp og profil. Min egen personlige tøtsj; være uavhengig rett og slett». Varene kjøper hun både sentralt i Oslo-området og regionalt fra produsenter i lokalområdet. Satser på norskproduserte varer, - ingen dum idé i tider der det meste kommer fra Det fjerne østen. Salget har vært bra fra start, og sammen med tre deltidsansatte har hun klart å få en økende kundekrets. «Ja, vi er flinke til å ha de varene kunder gjerne vil ha», avslutter en smilende og fornøyd butikkeier. NotaBene StadionParken Bokhandelen har vært i Stadionparken fra starten av, i 2005, som filial til Gardum AS i sentrum. Da dette firmaet la ned etter relativt kort tid, ble butikken kjøpt opp av NotaBenekjeden. Butikkleder Elin Herikstad kommer fra bokbransjen, og visste fra begynnelsen av at det kom til å bli hardt. Og det ble det. Årsaken var åpenbart at senteret hadde lite besøk; det var ikke nok med Ultra eller Liedl som kundemagneter. (Sistnevnte to firma er ikke i senteret lenger.) «Men vi har kommet oss gjennom «flaskehalsene», og kan i dag glede oss over å være den Notabene-butikken i distriktet med størst omsetningsøkning», kan Herikstad fortelle. Foruten det tradisjonelle utvalget av nasjonale og lokale bøker, har butikken satset på kortevarer, spill, presangartikler og papirvarer. Foruten daglig leder er det tre deltidsansatte. Kaffekoppoppsummering Senterleder Egeland, som har fulgt med på denne runden til fire av butikkene, inviterer oss til en avsluttende samtale over en kopp kaffe på Pasta-Pasta. Hun forteller at hun har vært i Sektor Gruppen i snart fem år, og hun stiller med en bred erfaring fra stillinger hos blant andre SATS som senterleder, og Hinna Park. «Jeg er alene ansatt i Stadionparken, men jeg har et tett samarbeide med lederne av butikkene her i senteret. Vi har Vinmonopolets to første kunder får her overrakt blomster av butikksjef Jarle Rake. Hos Rema 1000 er Sam Tufte kjøpmann her sammen med senterleder Inger Ognedal Egeland. Drøm har fått sesongens nyheter på plass, og midt blant dem finner vi butikkens eier og daglig leder, Cathrine Jekteberg, med senterleder Egeland. Nesten som søsken står NotaBenes butikksjef, Elin Herikstad, sammen med senterlederen fredagsmøter før åpningstid, og vi har et markedsråd der vi tar opp felles markedsføring og kampanjer, for å nevne noe. Sam Tufte i Rema er leder og Elin Herikstad fra Notabene er aktiv i dette styret», kan Egeland fortelle, og fortsetter, «og vi har ukentlig felles trening på senteret her». Hvert år i slutten av november arrangerer vi en kundekveld der vi har ekstra tilbud, rabatter og kundegaver i tiden mellom kl. 15 og 20. (Dette er ferdig for i år ettersom bladet kommer ut etter at dette har blitt arrangert. Journ. anm.) Neste år skal Stadionparken feire sitt 10-årsjubileum, så da blir det mye annet. Kundekvelden går derfor ut i Jåtten barneskole stiller med 600 elever 1. desember for tenningen av årets julegran, - et flott tiltak kan daglig leder i Hinna Park, Tore André Eide, fortelle i det han haster videre av sted. Tekst og foto Axel Helgeland Leversen

9 1. desember 2014 HINNAVIS 9 Bate boligbyggelag Stavanger og Sandnes Boligbyggelag har i år slått seg sammen, eller fusjonert som det heter på fagspråket. Nå bygger de to nye borettslag her på Hinna. Det nye navnet er Bate, som er et gammalnorsk ord for Fordel. Administrerende direktør Paul A. Boxill forteller at fusjonen var basert på likeverdighet mellom de to boligbyggelagene, selv om Stavanger BBL var ca. 3 ganger større en Sandnes BBL. Sammen er vi sterke - Fusjonen kom som en følge av nødvendigheten av å effektivisere, utnytte hverandres sterke sider til beste for kundene og eierne, som jo i realiteten er medlemmene. Fortsatt opprettholdes kontorene våre der de nå er både i Sandnes og Stavanger, men på sikt må man nok akseptere at vi samles i et felles kontor for å få full effekt av fusjonen. Bate BBL har i dag ca medlemmer, som bestyrer 550 boligselskap, det vil si borettslag og sameier. Disse består av boliger. Direktør Boxill har 90 ansatte til å ivareta den forretningsmessige, tekniske og praktiske drift av alt dette. Bate bygger ca. 10 % av alle nybygg i regionen vår og i år vil det si 250 nye boliger. - Bates filosofi, sier Boxill, - er å bygge boliger som passer alle våre medlemmer, som er fra 0 til 104 år. Nøktern, men moderne og solid standard - og med gode valgmuligheter mellom mange typer leiligheter der folk ønsker å bo. I de fleste tilfeller vil det si sentralt nok, innenfor gangavstand til butikk, barnehage, skole, buss, tog og andre servicetilbud. Interessant område - Derfor er aksen, Stavanger - Sandnes gjennom Hinna, interessant for nybygging. De politiske signalene i dag er jo dessuten fortetning av eksisterende boligmasse. Akkurat nå bygger Bate to borettslag på det som kalles for Gauselengen, like ved nedkjøringen til Jåttåvågen. De to borettslagene er Gauselengen, bestående av 3 lavblokker, som vil ligge langs Boganesveien - og Gausel Atrium, som ligger mellom disse blokkene og eksisterende rekkehusbebyggelse i området. Disse to borettslagene vil tilfredsstille alle de primære kravene til nærhet. Her vil det være 50 meter til buss, 200 meter til tog, 300 meter til Stadionparken butikksenter med flere restauranter, 200 til 400 meter til de nærmeste barnehagene og 300 meter til Jåtten barneskole. Dette er tydeligvis ettertraktede boliger, eller sted å bo, for alle husene i Gausel Atrium er allerede solgt, mens det fortsatt er ledige leiligheter i Gauselengen. Jobber man på Forus er dette et sted der man er innenfor gangavstand til jobben. Det er 20 minutters spasertur eller 5 minutters sykkeltur over Eikeset til man står utenfor døren til Tvedtsenteret midt på Forus. Avstanden til eventuelle arbeidsplasser i Jåttåvågen er jo dessuten kun et par steinkast, sier Boxill. Selve Jåttåvågen, som i dag slett ikke er ferdig utbygd, kan også være et interessant sted for Bate å satse på framtidige prosjekter, men også lengre sørover i området mellom Frøystad gård og Forus er interessant dersom tomteprisen tilsier at det blir lønnsomt. Medlemsfordeler Medlemskap i Bate gir en rekke fordeler, og det er gratis til du fyller 18 år. Jo lengre ansiennitet, jo lengre frem i boligkøen kommer du nå du skal skaffe deg bolig. Du får dessuten forkjøpsrett. Vi har også en rekke firmaavtaler, som gir deg mange andre medlemsfordeler, rabatter og bonuser på alt mulig - fra for eksempel bil til blomster. Alle slike opplysninger finner man på vår webside: bate.no, sier direktør Boxill. Ulf Schjølberg Gauselengen 2 Administrerende direktør Paul A. Boxill Gjør en forskjell gi en dag! HINNAvis har fått en henvendelse fra noen personer, som i sin daglige virksomhet rett og slett ønsker å gjøre noe godt for andre. De har invitert Sammen om et løft i hverdagen? Det nærmer seg sakte men sikkert jul og folk flest er vel i ferd med å planlegge hvem som skal få hva til den store dagen. M Frisør og Sol Somatics i Hinnasvingene 47 tenker nytt og ønsker å gi noen utvalgte gode opplevelser i stedet for materielle gaver dagen før dagen. Jentene på huset vil derfor gi en dag med omsorg, opplevelser og egenpleie til noen som trenger glede og oppmuntring, og det på selveste lille julaften. Vi har et ønske om å gjøre en forskjell sier M Frisør og Sol Somatics. Julehøytiden er en tid der vi skal glede hverandre, vise både omsorg og kjærlighet. Vi kjøper flotte julegaver, deilig julemat og allslags godiser som hører julen til, alt skal bare være KOS. Men det er ikke alle som har familie, eller gode venner - det finnes mennesker der ute som er ganske så alene, som har en tyngre bagasje og en tøffere hverdag enn det vi andre har! Velvære 15 personer som virkelig trenger et løft er allerede invitert. Her vil de få klipp/ styling, make up, massasje og velvære, rett og slett en dag med bare KOS. Gløgg og noe å bite i er også på menyen. Hver og en som kommer inn døren er hedersgjest denne dagen, lille julaften. Det er godt å gi bort gode opplevelser til den som trenger det. M Frisør og Sol Somatics oppfordrer andre noen utvalgte, på en bestemt dag, for å gi dem en opplevelse noe annerledes enn den vanlige hverdag. Dette er et godt eksempel på at både enkeltpersoner og bedrifter kan gjøre en forskjell gi en dag, og oppfordre både lesere og bedrifter til å etterfølge eksempelet. (Red.) bedrifter i nærområdet til å bidra med liknende eventer som en form for Give-it foreward prosjekt eller en Give a day opplevelse. Den store gleden i livet, er å glede andre! Tekst: Sol Eilertsen Bedrift - gi en frivillig dag! Gi en frivillig dag eller Give a day har lang og stor tradisjon i England. Opplegget er at bedriftene velger årlig hvor de vil utføre endags frivillig dugnadsinnsats. Det kan være til en frivillig organisasjon, sosial aktivitet eller humanitær/religiøs organisasjon. En slik dugnadsdag har mange positive effekter! Frivilligsentralene i Stavanger har oversikt over alle frivillige organisasjoner og aktiviteter. Vi formidler for deg kontakt mellom bedrift og organisasjon. Kontakt Bedrift gi en frivillig dag Daglig leder Rune Hovland, Mob: , rune.hovland@stavanger.kommune.no

10 1. desember 2014 HINNAVIS 10 Medieelever på Hetland videregående skole - samarbeider med HINNAvis Bydelsavisen vår har i perioder hatt samarbeid med medielinjen på Hetland videregående skole hva gjelder stoff til avisen. Faglærer Olav Håberg har også bidratt med å skape malene for dagens layout. Mobbing kan begynne allerede i barnehagen I Ulsberget barnehage har de en handlingsplan mot mobbing. - Vi prøver å fokusere på det positive, forteller pedagogisk leder Hege Sigmundstad. Mange vet ikke at allerede i barnehagen kan barn bli utsatt for mobbing. Hva kan man egentlig gjøre for å forhindre at unger i denne alderen blir utsatt for mobbing? Utgangspunktet for handlingsplanen mot mobbing ved Ulsberget barnehage er at alle barn har rett til et godt miljø som fremmer helse, trivsel og mestring. Sigmundstad forteller at de har fokus på det å være venner i barnehagen. De snakker mye om vennskap og det å være venner. - Når det gjelder bursdager, er vi opptatt av at alle skal bli invitert, sier hun og legger til at foreldrene er veldig flinke til å invitere alle. Sigmundstad forteller også at de fokuserer mer på det positive enn det negative, men tilføyer at det er strengt forbudt med mobbing, og at ungene er klar over at det ikke er lov. Hun forteller også at de har et program som heter «det er mitt valg». - Vi leser vennebøker for barna, sier hun, og forteller at barna kan gjenkjenne seg selv i fortellingen og gjøre den til sin egen. Anne Rehana Bjerga og Renate Årthun Hardeland I høst som i fjor høst inviterte HINNAvis femten elever til våre lokaler i Frivilligsentralen i Gamleveien. Her møtte de avisens redaktør, Rune Hovland, samt Asbjørg Haraldsen og Axel Helgeland Leversen fra redaksjonen. Redaktøren redegjorde generelt om driften i bydelsavisen, mens Leversen som også er layout-ansvarlig presenterte «vaskeseddelen» som vi anbefaler brukt ved innsending av stoff, og som gjengis her i referatet. I samarbeid med faglærer hadde redaksjonen laget en temaliste for elevarbeid som tas inn i dette nummeret av bydelsavisen. Axel Helgeland Leversen Annonsesuksess på Scandic Stavanger Forus I forrige utgave av HINNAvis annonserte Scandic Stavanger Forus med en oppgave som lokalbefolkningen skulle løse. - Vi ble veldig fornøyde med responsen på annonsen, sier hotelldirektør Gjermund Dahl. Annonsen Scandic hadde publisert i HINNAvis gikk ut på å svare hotellet for å få et gavekort, og de tre første som svarte var de som fikk gavekortene. Allerede første dagen Den 24. oktober samlet både barn og voksne seg i skolegården på Vaulen skole for å danse BlimE-dansen. Kontaktlærer for femte klasse, Tonje Størksen Skogen, for står bak initiativet, og har sett positive forandringer på skolen. Sent i oktober ble det vanlige synet av skolegården erstattet med et hav av fargerike luer. ringte en person inn, og neste dag kom det tre personer til angående annonsen. Scandic var snille og ga også den fjerde personen som henvendte seg, premie. - Hensikten var å prøve å vri annonsen til å be om reaksjoner og tilbakemeldinger istedenfor bare at annonsen forteller deg ett eller annet. Så derfor prøvde vi å gi leserne en liten oppgave. Jeg er litt sånn at jeg ikke gidder å svare på sånne ting fordi det sikkert er noen andre som har vunnet allerede. Noen andre Rundt 600 elever og lærere har troppet opp for å danse BlimEdansen, et anti-mobbeprosjekt i regi av barnekanalen NRK Super. Klokken 12 nøyaktig skulle alle påmeldte skoler danse den samme dansen. Elevene har jobbet flittig, og innøvingen av dansen startet tidlig i august. Dansen varte noen få minutter, og det hele endte med jubel og luer som fløy i alle himmelretninger. Initiativtaker Tonje Størksen Sogen var fast bestemt på at er jo sånn at de kaster seg over slike ting, og det er artig å se at det fungerte, sier Dahl. Vi gjør gjerne noe lignende igjen. Nå begynner jo julebordene, så neste annonse vil antagelig dreie seg om julebord, og på en måte et eller annen «første-mann-til-mølla»-opplegg. Så skal vi se hva det blir. Vi har ikke bestemt helt ennå, sier Dahl. Chanwoo Kim og Sander Fossen Danseglede og engasjement på Vaulen Vaulen skole skulle melde seg på dette året. - Det ble ikke noe av dansen i fjor, så jeg bestemte meg for at «dette året skal vi i alle fall være med». Hun sier også at dansen har hatt en positiv effekt på elevene. Vi har sett mye glede og entusiasme fra elevene, og elever som kanskje ikke kjenner hverandre, går sammen i friminuttene fordi de kan samme dansen. Vi har disko hver tirsdag og fredag, og om vi skrur på BlimE-sangen, så kan alle være med å danse. Hun avslutter med å si at «Vaulen skal garantert melde seg på neste år også». BlimE er et antimobbeprosjekt laget av NRK. BlimEdansen er en del av en større kampanje, og i følge NRK Supers egne nettsider danset elever dansen i fjor. Kampanjen har foregått siden Kristoffer Olavesen Godt med farge på en grå høstdag.

11 1. desember 2014 HINNAVIS 11 Kristianlyst i samarbeid med Comenius Fire elever fra Kristianslyst skole reiste i slutten av oktober på utvekslingstur til Mas Palomas i Spania. Det var litt rart i begynnelsen, men etter hvert ble det veldig koselig, sier Alexander (14) fra Vaulen. Elevene reiste i forbindelse med Comenius-prosjektet, som er et samarbeid mellom flere skoler fra ulike land i Europa, for å utveksle kultur. Temaet for turen var norsk folkemusikk, dans og idrett. - Elevene har blant annet forberedt presentasjoner og laget en oppskriftsbok, sier Andreas Lagesen, prosjektleder og lærer ved Kristianslyst skole. Det ble en fin uke i Spania for elever og lærere, før de måtte vende nesen hjemover. Etter et fint opphold var det ingen tvil om at alle hadde hatt det fint på turen. Alle sammen kom tilbake med store smil og mye å fortelle. Elevene var helt klart enige i at de ble veldig godt mottatt av både andre elever og vertsfamilier. Tekst: Sandra Røed, Thea Sørskår og Amalie Ullenes Foto: Sandra Røed Kilde: Forebyggende innsatser i skolen (2006:48-50) Her er de fire elevene som reiste: (f.v.) Alexander Rødeseike Lundgård, Eirik Ween, Arta Sallabegolli, Marit Sofie Solvang Lindberg. - Første gang jeg gikk helt til topps på et stevne, føltes uvirkelig. Det var så godt å få lønn for all jobben jeg har gjort, sier junior-norgesmester Solveig Sandvik (18) fra Hinna. Solveig Sandvik er en glad jente fra hinna, som studerer ved Kongsgård videregående skole. På fritiden driver hun med kampsporten kickboksing. Hun har drevet med kickboksing i seks år, og synes det kun blir bedre og bedre. Solveig Sandvik ble juniornorgesmester i en av hennes første store kamper. I 2013 og 2014 vant hun også Scandinavian Open, noe som ga henne en fin start på sesongen. - Hvorfor begynte du med kampsport? Det var spennende å bli intervjuet på TV Juniornorgesmester i kickboksing fra Hinna - Jeg begynte fordi lillebroren min begynte med det, og siden jeg var lei av andre sporter og ville prøve noe nytt. I begynnelsen syntes jeg ikke det var noe spesielt, men etter som jeg prøvde noe mer utfordrende som kickboksing, ble det bare kjekt. Det som kan være ulemper med en slik kampsport, er at du kan få skader fordi det er jo en hard sport. Men det er flere fordeler enn ulemper innen kickboksing, syntes jeg. Det er veldig kjekt og sosialt, vi får reise landet rund og treffe nye folk, forteller Solveig. Treneren til Solveig mente hun burde delta i norgescupen, noe som skjer 3-4 ganger i året. Etter at hun hadde vært med på norgescupen ble hun kvalifisert til junior- NM. Dette ga da Solveig sjansen til å vise frem det hun kunne. -Det var utrolig kjekt, det første stevnet jeg gikk helt til topps på. Helt uvirkelig var det - kjempekjekt å få lønn for all jobben jeg har gjort. - Vil du anbefale kickboksing? - Ja, absolutt, det er mange som tror at kampsport er en farligere sport enn fotball, håndball osv. Men sannheten er at det er mye mer skader innen de sportene enn det er innen kickboksing. Det er så kontrollert, du skal vise respekt overfor motstanderen din, og du skal ha kontroll over det du gjør. Det er en veldig god sport, du får trent hele kroppen og ikke bare noen deler av den. Tekst: Ida Thomassen Foto: Stine Salte Trondheim, april en annen vinkel på BlimE-prosjektet (se side 12). I sammenheng med BlimEprosjektet sang Katarina Haukaas og Nicholas Herrem BlimEsangen for både elever og lærere på Vaulen skole. Katarina og Nicholas ble plukket ut til å synge BlimE-sangen den 24. oktober. De startet kl.12 synkront med andre norske skoler som er med i NRK sitt antimobbingsprosjekt. Vaulen skole tar mobbing på alvor Vaulen barneskole er en ZERO-skole som har nulltoleranse for mobbing. Med vakter i friminuttene og klassemøter hvor elevene får snakket ut om ting som rører seg, synes elevene i 4B at skolen er et trygt sted å være. Hvilke tiltak har skolen mot mobbing? - Dette er en ZEROskole, som betyr at vi har nulltoleranse for mobbing. Derfor har vi har vakter i friminuttene som skal sørge for at alle har det bra. Alle klassene har også en time i Å synge for 600 mennesker skremmer ikke elevene fra Vaulen, Katarina og Nicholas. Blant elevene og lærere var også NRK Rogaland på plass. - Det var veldig gøy å synge og å få vist seg frem litt, sier Nicholas. Elevene lider ikke av sceneskrekk og sier det bare er gøy å synge for mange mennesker. De ble også intervjuet av NRK Rogaland. uken hvor elevene kan snakke ut om ting som rører seg i klassen, både positive og negative ting. Hvis en mobbesak skulle oppstå i klassen, har skolen en overordnet ZERO-plan på hvordan de skal håndtere dette, forteller Katrin Auklend som er kontaktlærer i klasse 4B på Vaulen skole. Elevene forteller også at skolen har «englevakter» - som er utvalgte elever som setter i gang aktiviteter, slik at alle har noe å gjøre Faktaboks ZERO Hovedfokus for programmet er å redusere og forebygge mobbing. Det legges vekt på å etablere en autoritativ klasseledelse og til dels å forebygge andre atferdsproblemer i tillegg til mobbing. i friminuttene. H v a mener dere at mobbing er? - Det er noe som er veldig dumt, sier Nora. Leah synes ikke noe om mobbing og sier at Elevene syntes det spennendene å bli intervjuet. - Det var utrolig gøy. Både Nicholas og Katarina har erfaring med å opptre. Nicholas er aktiv i Rogaland teater og innrømmer at det der blir mye sang både hjemme i teateret. Katarina har også opptrådt på flere musikaler. Katarina har holdt på med sang lenge: Jeg kunne synge før jeg kunne snakke, sier hun. det er en slem ting å gjøre. - Erting er når man lager en frekk regle om noen og tuller med noen på en måte som de ikke liker. Hvis man ikke stopper når de sier stopp og gjør det gjentatte ganger, blir det mobbing, forteller Christian. Til slutt forteller Olav at mobbing er noe som ingen vil skal skje en selv. Det føles dumt, og man kan føle seg veldig tom inni seg. Hva kan dere gjøre om dere ser noen som står alene? - Når jeg ser noen stå alene, frister det å gå bort å spørre om de vil være med å leke, slik at de ikke bare blir stående å se på, sier Nora. - Det kan være litt vanskelig om det er noen man ikke kjenner der, eller ikke vet hvem er. Men om det er noen fra klassen, er det mye lettere å spørre om de vil være med, sier Christian. - Men man kan spørre om det går fint med dem, eller gå Det var Haukaas-familien som skrev sangen. Katarinas bror, Joakim Haukaas, laget melodien, mens Bente Haukaas, Katarinas mor, skrev teksten. Det var NRK som henvendte seg til familien for å få laget sangen. Foreldrene til Katarina setter opp musikaler. Disse har hun også vært med på. Joakim Haukaas har også skrevet en sang for artisten Britney Spears. til «englevaktene» og spørre om de vil være med på leken, svarer Olav. - Hva kan dere gjøre om dere ser noen bli mobbet? Nora sier at om hun hadde sett noen blitt mobbet, hadde hun gått rett til en voksen og sagt ifra. Christian synes det er litt vanskelig og stå frem i frykt for å si noe feil. - Men det er jo derfor det er så bra at vi har voksne, sier han med et smil om munnen. Noen ganger kan det se ut som noen blir mobbet uten at de blir det. På vår skole Før BlimE-prosjektet var Katarina og Nicholas ikke noe godt kjent med hverandre. Vi ble kjent med hverandre under prosjektet da vi måtte øve sammen, sier elevene. Noe av hensikten med prosjektet er å skape samhold mellom elever og å forebygge mobbing. Tekst: Henrik Myge Gulsrud har vi faddere. Fra femte klasse blir man fadder til en førsteklassing. Hvis flere faddere står med en førsteklassing, kan det se ut som mobbing, selv om det ikke er det. Alle fire som ble intervjuet, gleder seg veldig til selv å bli faddere neste år. Alina Tungland/ Gunvor Kleven Kilde: Forebyggende innsatser i skolen (2006:48-50) Elevene viser stolt frem ZERO-skiltet som henger i gangen på Vaulen skole.

12 1. desember 2014 HINNAVIS 12 Kultur på tvers Kultur på tvers av Elsie Frugaard Steinsvik senterleder Gausel bydelshus mobil Først må jeg få beklage til alle de som får avslag på forespørsel om leie av bydelshuset. Det er rett og slett stappfullt ut året. Jeg råder alle som skal ha arrangementer eller aktiviteter i 2015, om å bestille raskt. Det fylles så fort opp. Det å feire fødselsdag på bydelshuset, er utrolig populært, og vi får henvendelser fra hele byen, også fra Sandnes og Sola. Og politikerne har bestemt at det er først-til-mølla-prinsippet som gjelder, derfor kan vi ikke prioriterer beboere i Hinna, men ha det åpent. Vi elsker julen her på huset; fra søndag 30. november er bydelshuset blitt «julehus» med julesanger, juletre, julestjerner og julepynt. Onsdag 3. desember er det klart for den årvisse «Pinnakjyddfesten» for ansatte og ungdommer som jobber frivillig. Og dagen etter kommer alle de som sørger for at huset «går på skinner»: vaktmester og tidligere vaktmestre, renholdere og representanter fra Stavanger Eiendom for å spise rester. Tradisjoner er viktige... Vi gleder oss til 12. desember. Da er det liv og røre fra morgen til kveld: Det starter tidlig med julefrokost for elever ved Gautesete skole. Kl. 10 og kl er det gratis fortellerstunder for barnehagebarn i Lillesalen. Det er Hinna bydelsutvalg som gjør dette mulig med sine tilskuddsordninger. Det er fortellerkunstner Marianne Stenerud som skal ta oss med og la oss sammen oppleve vinterens og juletidens magi. I midttimen er det skolekantine, og hundrevis av ungdommer er på bydelshuset. Og kl. 12 skal «Sal og Scene» fremføre sitt superhelt-show med musikk spilt av Hundvåg Storband. All honnør til Lilly og Henrik, lærere ved Gautesete skole. Denne forestillingen vises til 7.- og 8. klasseelever, og kl. 17 åpnes dørene for foreldre og andre som garantert vil kjenne igjen superhelter og kule låter. Fritidsleder Magnar Birkeland har lagt mange planer, og han vet hvor han har lagt dem For på fredag 12. desember inviteres det til kinokveld med overraskelser og rød løper. Førjulstiden er ikke bare juleforberedelser, - Magnar arrangerer bordtennisturneringer som pågår ettermiddager frem til jul. Mange påmeldte og stor stemning I 2015 står arrangementene formelig i kø på vårt ungdomsdisko; vi åpner med stort vinterdiskotek. Det jobbes også med å få til «lazertag», lek med hinderløype og kule lyseffekter og musikk. Også våre ungdommer kan ha en spennende vinter foran seg på Step In, vårt ungdomsdiskotek. Vi synes det er veldig kjekt at «UP and Down» har diskotekkvelder på bydelshuset. Dette er ungdommer med Downs syndrom, og det er herlig å oppleve gleden de viser når det svinger på deres diskotekkvelder. Lørdag 6. desember inntar de bydelshuset; de er så hjertelig velkommen! Og vi ønsker selvsagt alle de som skal ha juletrefester og arrangementer i desember, hjertelig velkommen til julehuset. Vi har hatt evaluering på Aktivitetsdagen 2014, og vi er nå i full gang med å planlegge neste års arrangement. Tenk - da har vi ti årsjubileum! Vi ber alle lag og organisasjoner sette av den andre lørdagen i september altså 12. september. Arrangementet vil foregå på Knudamyrå på FGI sitt anlegg. Da skal vi vise frem mangfoldet som råder i Hinna bydel. Påmelding innen 1. mai, og vi tar gjerne imot forhåndspåmelding. Da gjenstår det å si takk for dette året, og vi ønsker alle en fredelig jul. Ta kontakt dersom det er noe dere lurer på, - vi er veldig tilgjengelige, og ønsker å fremstå som bydelens storstue. Knotten Babysang i Gausel kirke. Neste kurs starter 7. januar Kurset holdes 10 ganger - med rim, regler, enkle barnesanger, instrumenter og såpebobler. Samling kl. 11:00-11:45 og 12:30-13:15 etter alder og aktivitetsnivå. Felles lunsj kl. 11:45. Ta med niste. Vi har kaffe, te og twist. Påmelding til Brit Gundersen, tlf Himmel på jord Annenhver onsdag kl. 20:30 er det Praktisk forkynnelse i Gausel kirke. Oppstart i 2015 er 14. januar. Møtene ledes av Brit Clausen, og varer en liten time. Hva er drivkraften hennes? Du har kanskje fått med deg at den amerikanske filmen, «Heaven is for real», går på norske kinoer. Filmen som har fått den norske tittelen, «Himmelen er på or ntli», handler om en 5 år gammel gutt som opplever et besøk i himmelen. Filmen bygger på en sann historie. Jeg har ikke vært i himmelen, men har alltid trodd på at det fantes en himmel over livet mitt. Imidlertid gikk jeg i svært mange år med en opplevelse av at himmelen ikke var særlig «real»; at den ikke hadde betydning for livet mitt her og nå. Gud virket fjern. Jeg gikk derfor med en lengsel etter at den himmelen jeg trodde på, skulle bli mer enn en himmel over livet mitt. Jeg tror ikke Jesus døde på korset for at vi skulle «gå rett til himmelen», men for at himmelen skulle komme ned i oss! Jesus sier i evangeliet etter Lukas (kap.17, 20-21): Guds Rike kommer ikke slik at du kan se det med øynene. Heller ikke kan dere si, se her eller se der. For sannelig Guds rike er inni dere. Det betyr at om du tror, er himmelen lagt ned i deg. Og Guds tanke er at det vi har fått i troen, skal prege hele oss. At det skal utgjøre en forskjell i ditt liv og i møte med andre. Ikke fordi vi i egen kraft kan gjøre noe bedre enn andre, men fordi vi i Kristus har fått noe helt nytt. Vi trenger bare å vokse inn i det nye. Og nettopp dette er det jeg brenner for, og gjerne vil fortelle om. Jeg opplever et kall til å forkynne at det finnes mer enn en himmel over livet mitt, at Gud ønsker å være nær, at Han, med hele sitt rike, ønsker å prege vårt liv her på jord. Jeg gleder meg til å komme til himmelen en dag, men jeg tror Gud behøver oss her nede lengst mulig, for at vi kan være bærere av himmelen her på jord. Slik at mange flere kan se at himmelen er på or ntli onsdagsmøter, kl , for deg mellom 18 og 80 år. Velkommen fra 14. januar i 2015! Barneaktiviteter i kirken hver tirsdag fra 6. januar 2015 Minitrimmen kl. 17:15-18:00 For barn mellom 1 og 3 år som trenger å få ut litt energi. Kvikkas kl. 17:00 18:00 Aktivitetsklubb for barn fra 5 til 9 år - med en blanding av fysisk aktivitet og sløyd. Minigospel kl. 17:30-18:00 Barnekor for 4-åringer opp til 2. klasse. Barnegospel kl. 18:15-19:00 Barnekor for klasse. Velkommen til juletrefest Store og små er valkomne til Betlehem, lørdag 27. desember 2014 kl Det blir leker, gang rundt juletreet, bevertning. Andakt ved Bjørg Hetlelid. Kollekt til dekning av utgiftene. Arr: Normisjon og NMS «Jul i Betlehem» og Hinna Gjenbruk «Maria og Josef» sammen med hyrder, esel og føll kommer til Hinna Gjenbruk lørdag 13. desember kl. 14. Her blir det gløgg og pepperkaker til alle. Benytt anledningen til å kjøpe julepynt, lys og andre varer på Gjenbruket, som har åpent kl (lørdag 10-14). Bjørn Bakkane

13 1. desember 2014 HINNAVIS 13 VI SYNGER JULEN INN Gausel kirke, 14. desember 2014 kl Tradisjonen tro blir det julekonsert i år også. Korsang, instrumentalmusikk og kjente og kjære julesanger er som vanlig noen av programpostene. Spesielt i år er at vi vil ha et innslag med Alf Prøysens tekster og sanger. Han var opptatt av de svake og de som hadde liten verdi i samfunnet, - dermed går vi rett inn i noe av tematikken i juleevangeliet. Dessuten er jo Julekveldsvisen kommet med i salmeboken, så den vil vi synge sammen. Medvirkende i år: Suzuki-orkesteret Gausel kirkekor Kjersti Aurbakken, fiolin Per Olaf Johannessen, saksofon Øyvind Tjelle, juletanker. Familievennlig tid kl Programmet varer ca. 1 time. Arrangementet er gratis, men vi tar opp en kollekt til dekning av utgifter i forbindelse med arrangementet. Unn deg et lite «pust i bakken» midt i juletravelheten. Suzukiorkesteret øver i Gausel kirke. Aldente Illustrasjon: Frode Skaren/ByHands Kun tre ting skal i do. Dopapir er den ene. Likevel finner vi mye rart i rørene. Kan du hjelpe oss? Spill Don t do it eller se hvorfor på dontdoit.ivar.no

14 1. desember 2014 HINNAVIS 14 Årets bokhøst - Hinna-utgivelser Årboka for 2014 er klar Jåttå og Hinna historielag selger nå for fjerde året på rad en ny utgave av lokalhistorisk årbok for Hinna bydel. Boka er i mindre grad beregnet på faghistorikere, men på alle som bor i bydelen, enten slekten har bodd her i generasjoner eller man er innflytter. Hva er så vitsen eller hensikten med å skrive en lokalhistorisk årbok? Du tenker kanskje sjelden over at ditt liv i dag også vil være historie om noen år. Hva med at du vender blikket bakover i tid for å få noen kunnskaper om livet til foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og enda lenger tilbake i tid? Formålet med årboka er å gi innbyggerne i regionen informasjon om vår nære fortid, men også vår fjerne fortid. Visste du for eksempel at i Jåttåvågen lå ei lita «Skidbrygge» som bøndene på Jåttå ved hjelp av sjektefart hentet tønner med avfall fra Bergensregionen for å gjødsle jordene sine til dyrking av korn, poteter og grønnsaker? Eller at området vi kaller Forus i dag for over hundre år siden lå under vann og ble kalt Stokkavatnet? Eller hvordan folk her i området opplevde de harde krigsårene? Eller hva foregikk på Vaulen for to hundre år siden? Før i tiden Folk som har levd en stund ser hva som er i ferd med å forsvinne: Gardsbruk, bøndene som arbeidet på åkrene, småindustrien og verkstedene, nærbutikkene, det gamle Betlehem og Kinahuset som var møteplassene sånn som vi hadde det «før i tiden». En god del av stoffet er hentet fra denne tiden, og som vi ønsker å dokumentere for kommende generasjoner. Det finnes neppe noen region i Norge som i de siste tiårene har vært gjenstand for så stor forvandling som Stavangerregionen, og spesielt søndre bydel som vi tilhører med gigantiske utbygginger og etableringer i oljealderen. Kildene som forteller historie består, men det gjør ikke menneskene. Derfor søker redaksjonsutvalget for årboka kontakt med personer som har levd en stund for å få historien nedskrevet før det er for seint. Dugnad Vi takker alle som skriver artikler, og vi takker alle som har gitt oss bilder og andre nyttige tips. Frem til nå har over 500 sider med lokalhistorisk stoff blitt berget mellom to permer. Dersom du selv ønsker å bidra med stoff eller bilder, er redaksjonsutvalget villig til å bistå med råd, veiledning og med korrekturlesning. Utvalget ønsker flere bidrag fra Vaulen, Mariero, Kristianslyst og den del av Auklend som tilhører Hinna bydel. Grensen går mellom Breidablikkveien og Breiflåtveien, men «det gjørr ikkje någe om det bikke øve» Variert innhold Årboka for i år inneholder et variert utvalg av 21 artikler. Boka hedrer blant annet personer som Magne Bakkas dramatiske kamp mot den tyske okkupasjonsmakten, Liv S. Haavaag på 97 år sin livshistorie, og Karl Julius Knutsen som var en samfunnsengasjert bonde på Jåttå. Det er gardshistorie som for eksempel Fjetlandgården Østvold og Nygård, Margit og Lars Hodnes familiebruk ved Austtunsletta på Jåttå. Du kan lese om gamle kolonialforretninger fra Forus i sør til Mariero i nord, glimt fra Jåtten skoles historie, om avisgutten fra Kristianslyst som ble oljemillionær i Amerika, kornmagasinet på Forus og mye mer! Hvor kan årboka kjøpes? Salget foregår fra Hinna og Hillevåg Frivilligsentral og Idun i Gamleveien 53, og Hinna NMS Gjenbruk i Hinnatrekanten. På ettermiddagstid vil det være salg hver onsdag fra kl 17 til 19 på Frivillighetsentralen, og det vil også være boksalg i Stadionparken hver lørdag frem til jul, ca. fra kl Tekst: Bente Gro Olsen Foto: Axel Helgeland Leversen Jåttå og Hinna historielag Årbok nr. 4: 2014 Les mer om: Fjetland-gården om gården og menneskene Magne Bakka kampen mot 300 tyskere Det gamle klyngetunet på Jåttå Gamle kolonialforretninger fra Forus til Mariero Glimt fra Jåtten skoles historie Avisgutten fra Kristianslyst som ble oljemillionær i Amerika 21 artikler og mer enn 100 spennende bilder Selges nå hos: Frivilligsentralen, IDUN, Gamleveien 53, Hinna NMS Gjenbruk i Hinnatrekanten (Har også ca. 100 stk. årbok 1, 2 og 3 på lager) Boka kan også bestilles hos: inge.aarrestad@broadpark.no, tlf bente.gro.olsen@lyse.net, tlf Gavetips STAVANGER FØR I TIÅ SERIEN DU FINNER DEN HOS BOKHANDLEREN Kr 250,- Julegavetips Bil ledig? en hyllest til drosjebilen i 100 år For tredje år på rad kommer Hinnamannen, Axel Helgeland Leversen, ut med en lokalhistorisk bildebok. Denne gangen handler det om den revolusjonen det ble da automobildrosjen danket ut hestedrosjen i passasjertrafikken for hundre år siden. Neppe noen annen bransje har vært gjenstand for en slik rivende utvikling som drosjenæringen. Og Leversen har fått med seg et bredt spekter av tekniske nyvinninger. Men også på sjåførsiden med skolering og velferd har det skjedd utrolig mye på disse hundre årene. Trafikalt og konkurransemessig likeså. Boken er på 160 sider, gitt ut på Dreyer Bok AS, og er i serien som Leversen kaller «Stavanger før-i-tiå-serien» inspirert av hans Facebook-gruppe med samme navn og som har samlet innpå medlemmer. Den er i pent format og er spekket med lokalhistorikk i form av foto, faksimiler og gode historier. Asbjørg U. Haraldsen

15 1. desember 2014 HINNAVIS 15 Magnar - en multikunstner fra Sauda Da Magnar Birkeland reiste fra Sauda som ung mann var drømmen å bli fotballproff. Fotballskoene er lagt på hyllen og er byttet ut med ungdomsarbeid og revy. Han er i dag 43 år, og er ansatt som ungdomsleder ved Gausel bydelshus. Her har han arbeidet siden 2004, men begynte i Ungdom og fritid i Jeg stortrives i jobben. Det er en drømmejobb som gir meg sjansen til å få jobbe tett på ungdom og ikke minst jobbe for nærmiljøet. Et bydelshus er mer enn bare ungdom, forteller Birkeland. Ungdomsarbeideren Han forteller om et levende bydelshus som er veldig populært. Særlig blant de yngste. Det arrangeres blant annet rusfrie helgearrangement. I de siste årene har Gausel bydelshus hatt et godt samarbeid med Gautesete skole. Hver dag klokken elleve kommer det ungdommer fra 8-10 klasse. Tilbudet er ment som et pustehull i skolehverdagen. Ungdommene skal ha noe å glede seg til. Dette er noe av det beste som har vært på bydelshuset. Det er givende å se hva det betyr for ungdommen; den har det bra. Her kan de unge sitte i en sofa, spille bordtennis eller tv-spill. De kan være her i timevis. For Birkeland er det viktig å skape god kontakt med ungdommene. Han mener arbeidet bidrar til å skape trygghet mellom elever og ledere. Det har aldri vært noe tull eller problemer. Han gir en stor honnør til lærerne ved Gautesete som gir elevene denne muligheten. Arbeidet med ungdommen på bydelshuset gir meg mye. Ungdom har blitt noe jeg kan. Det er gøy å skape noe sammen med dem, enten det er diskotek eller konserter. Jeg har et stort fokus på at de skal få prøve seg; det gir en form for mestringsfølelse. Troen er at hvis de har det bra her og nå, så får de en bra fremtid. Fotballproffen I ung alder delte Magnar Birkeland, i likhet medmange andre ungdommer en drøm; drømmen om å en dag bli fotballproff. Han var såpass talentfull at han undertegnet en proffkontrakt med A-laget til Bryne. Her spilte han i to sesonger før storebror Viking ønsket hans tjenester. Jeg fikk tilbud fra Viking, men ble ikke lenge i klubben. Jeg gikk litt lei og kunne i realiteten komme og gå når jeg ville. For meg er det enten eller. Enten gir jeg 100 prosent, eller så gidder jeg ikke. Halvveis er ikke godt nok. I senere tid har Birkeland vært aktiv i lokalfotballen, både som spiller og trener. Han har blant annet vært trener i Hinna Fotball og hjelpetrener i Vaulen IL. Revyartisten Siden år 2000 har han hatt et suksessfullt samarbeid med komikeren Kristian Valen. Det første møtet husker Valen godt. Første gang jeg traff Magnar, var på en pianobar i Pedersgata i Stavanger. Det var musiker- og standupkveld. Jeg hadde lenge vært på søken etter en pianist til showet mitt. Det var Vigdis Eidsvåg som introduserte oss. Magnar skulle senere vise seg å være «lett å holde rein». Derfra har samarbeidet bare utviklet seg. Valen beskriver Magnar som godheten selv og en trygg person å ha med på laget. Magnar er proff hvis noe går galt, han stikker aldri av. For å bruke en fotballterm; han er klippen i midtforsvaret. Ofte er man engstelig for å slå en støttepasning tilbake til forsvaret fordi man er redd at motstanderen skal snappe opp ballen. Det er ikke tilfellet med Magnar på laget. Nylig kunne man lese at Kristian Valen hadde solgt flere billetter enn noen revyartister i Skandinavia, inkludert komikerbautaen, Leif Juster. Over solgte. Birkeland synes det er helt uvirkelig, men gleder seg over at han har fått blitt med på den fantastiske reisen. Selv har han beina godt plantet på jorden. Jeg vet min plass i gruppen. Litt flåsete sagt; jeg er saudabu, og er klar over min rolle. Det er Kristian som er stjernen i showet. At jeg er meg selv, ser jeg på som en styrke og har intet behov for all oppmerksomheten. Jeg kan være seriøs når det trengs, og klovn når det behøves. Valen på sin side er ikke i tvil om at Magnar skal ha sin del av æren for suksessen. Neste år feirer de 15 års-jubileum for samarbeidet. Underholdningsbransjen kan være en iskald bransje, skitten til tider. Mange har kommet til meg og sagt at jeg burde finne meg en bedre pianist eller gitarist, men det er ikke det som betyr noe. Vi er her for å ha det gøy. Det finnes også bedre vokalister enn meg, men vi utfyller hverandre på scenen. Under alle disse årene har det blitt mye reising. Det seneste showet «Fra Hillevåg til Hollywood» har blitt spilt i to år. Nylig hadde de fem utsolgte show i Drammen og fem utsolgte i Bodø. Snart skal de spille i Tromsø for andre gang på to år, her er det allerede åtte utsolgte show. All reisingen har til tider vært travel. Jeg har måttet jobbe veldig mye i perioder, noe som betyr at jeg må være strukturert. Jeg har jobbet søndager og kvelder for å kunne ligge i forkant. Artistlivet hadde ikke vært mulig uten en så snill arbeidsgiver som har gitt meg muligheten til å ta fri, sier Birkeland. Han synes han lever et perfekt liv, men det er ikke alltid like kjekt å komme på kontoret tidlig en mandagsmorgen når han vet at de andre i gruppen har to dager fri. Begge to er enige om at samarbeidet dem i mellom fungerer bra, og peker på at kjemien må stemme for å kunne levere godt til publikum. Kristian Valen forteller at kollegaen er betegnelsen på godheten selv. Skal det være noe å pirke på, må det være at han til tider kan være litt lat og bedagelig. Magnar er positiv til det meste, og det er aldri nei i hans munn, foruten når det er Tour de France på TV. Han sier han trener, men det tror jeg ikke noe på. Han er veldig glad i godteri. Noen artister forlanger å bli servert alt mellom himmel og jord når de skal på scenen. Vi klarer oss med en flaske hvitvin, fire pils og en pose bamsemums til Magnar. Valen forteller at Magnar bærer preg av å være fra en liten bygd. Han er ikke så stødig i engelsk, og heller ikke særlig bevandret i matveien. En gang var vi på sushirestaurant i Los Angeles. Magnar er mest glad i mors hjemmelagde mat, og han Ungdomslederen Magnar Birkeland Artisten Magnar her med Kristian Valen til venstre. hadde aldri smakt sushi før. Alle koste seg med den råe fisken. Da vi var ferdige, så jeg at Magnar ikke hadde rørt maten, og spurte om han ikke skulle spise. Hvorpå han svarer at han sitter å venter på potetene og den brune sausen. Vi holdt på å le oss i hjel. Låtskriver og produsent Magnar Birkeland har mange strenger å spille på. Han har også laget en del egenkomponert musikk. Musikkinteressen kom i ung alder ettersom moren var pianolærer i Sauda. Det har vært mye musikk i hjemmet vårt. Jeg begynte å spille piano i en alder av 14 år. Tidligere var det mye idrett, men plutselig fikk jeg en interesse for musikk. Hans bror drev med musikk sammen med kompiser, og unge Magnar ble inspirert. Han og en kompisgjeng dannet band, og laget til sammen fem album. Senere begynte han å samarbeide med Vigdis Eidsvåg, og flyttet etterhvert til Stavanger. Da jeg kom til Stavanger, ble det naturlig å fortsette med musikken. Jeg liker godt norsk musikk, visesanger og pop. Mitt store musikalske idol er Prince. Som profesjonell musiker og produsent har han laget fire album. Han har foruten Vigdis Eidsvåg samarbeidet med Vamp-vokalist Jan Ingvar Toft og Randi Tytingvåg. Kristian Valen har også bidratt. Nå for tiden legger han siste hånd på verket på et nytt album. Det viktigste for meg er å ha det gøy, jeg har ingen ambisjoner om å bli popstjerne. Jeg føler meg svært heldig som har fått arbeide med så gode musikere. Musikk er en viktig del av meg, og jeg tar den også med inn i jobben med barn og ungdom. Kristian Valen ser på Magnar Birkeland som en av sine beste venner, en som er god å ha nær seg når man trenger det. Han beskriver ham som en mann som bryr seg om alle mennesker. En saudabu med gode verdier. Hadde jeg hatt en ungdomsleder som Magnar da jeg vokste opp, hadde nok sjansen vært større for at jeg hadde tatt den rette vei, i stedet for den skrå. Jone Lindanger + privatfoto

16 1. desember 2014 HINNAVIS 16 Stor løpeinteresse En løpebølge skyller over landet vårt. Dette er også synlig på Hinna. 25. oktober gikk startskuddet for det tradisjonsrike Hinnaløpet. Nummer 34 i rekken. Hinnaløpet er et 9,3 kilometer langt mosjonsløp hvor løypen hovedsaklig går i Sørmarka. Årets løp var lagt til samme helg som en stor fotballturnering på Hinna, men dette la ingen demper for gjennomføringen av arrangementet. Det gikk knirkefritt. Vi har aldri vært en større kvinneandel som har deltatt, hele 39 prosent. Alt i alt var det 63 påmeldte løpere, noe som tilsvarer en økning på 50 prosent fra i fjor, forteller en fornøyd arrangementsansvarlig, Atle Morten Andersen. Hinnaløpet er et hardt mosjonsløp. Underlaget er for det meste grus og litt asfalt. Startskuddet går utenfor Hinna ungdomskole, og løperne springer mot gravlunden. Deretter skal de opp til Sørmarka-krysset og ned mot Oljedirektoratet. Så venter en stigning opp mot den botaniske hagen og videre opp til den økologiske gården på Ullandhaug. Løypen går så ned mot parkeringsplassen ved tårnet. Når løperne igjen kommer ned i Sørmarka-krysset skal de mot Sørmarka Arena og over Auglendstoppen. Etter mange kilometer med jevn stigning får løperne en del nedoverbakker mot speiderhuset. Løypen fortsetter rundt gravlunden og ned Camilla Colletts gate. Målgang er ved parkeringsplassen på Hinna stadion. Det var mange gode prestasjoner fra både store og små løpere. Vinneren av herreklassen ble Gunnar Osmundsen med tiden Vigdis Bringedal Holst ble beste kvinne med tiden Andersen forteller at tilbakemeldingene fra deltakerne for det meste er positive. - De fleste er fornøyde og synes det var kjekt å være med på arrangementet. Enkelte løp kan bli veldig alvorlige, men ikke Hinnaløpet. Det er få tilbakemeldinger om selve løypen, men Andersen erkjenner at Hinnaløpet har en knallhard profil. Særlig for de løperne som springer fort. Vinneren av løpet, Gunnar Osmundsen er enig. Løypeprofilen er veldig tøff. Den tar for seg mange høydemetere, noe som betyr at man må jobbe bra i oppoverbakkene for siden å la beina rulle i nedoverbakkene. Osmundsen har selv deltatt i Hinnaløpet seks ganger. Han har oppnådd flere gode resultater i løpet av sin karriere, blant annet er han tidligere nordisk mester i terrengløp for juniorer. Lang historie Årets Hinnaløp er nummer 34 i rekken. Det har blitt arrangert hvert år siden 1981, i tillegg til noen ganger på 50-tallet. Per dags dato er Hinnaløpet det mosjonsløpet som har blitt arrangert flest ganger i Rogaland idrettskrets. Løypen har derimot ikke alltid vært den samme. Tidligere gikk løpet opp Jåttånuten, ned Skogsbakken og til Hinna sentrum. Derfra skulle løperne opp til Hinna kirke og ned Hinnasvingene. Etterhvert ble løypeområdet for trafikkert, og ruten ble endret av sikkerhetsmessige årsaker. Løpet ble da lagt til Sørmarka hvor det har vært to ulike løypevarianter. Dagens rute har vært fast de siste 24 årene. Atle Morten Andersen har vært ansvarlig for merking av løypen i flere år. - Jeg kjenner løypen såpass godt at jeg ikke trenger å måle hvor kilometerpunktene er, jeg vet nøyaktig hvor det skal markeres. Sørmarka er et fint område å løpe i. Det er lite trafikk, men det er en del stier, så det gjelder å merke ordentlig. I Hinnaløpets levetid finnes det mange gode historier. Det er blant annet en person som alltid løper feil. På samme sted. Han er fullt klar over det selv, men klarer det uansett. Vi ler like godt hver gang det skjer, forteller Andersen. Årsakene til at Hinnaløpet har kunnet eksistere så lenge, er mange. Det har de seneste årene kommet flere nye løp på kalenderen. Det arrangeres løp nesten hver eneste helg på Jæren, i nordfylket og i Stavangerområdet. Løpebølgen som skyller over landet, er med på å holde de små løpene i live. - Det har ikke vært en veldig stor økning i antall mindre mosjonsløp. Selv om de fleste som løper ønsker å delta på mer ekstreme løp, som for eksempel halvmaraton, overlever de minste. Det har ikke blitt lagt ned så mange de siste ti årene, selv om løpebølgen kun har vært de siste fire, forteller Andersen. Hinnaløpet er et lite løp. Deltakerne er ofte de samme år etter år. Andersen forteller at det er prestisjefylt å samle på deltakelser. Det deles ut flotte premier for deltakelser på 5, 10, 15, 20, 25 ganger gjennomført. Løpet har blitt en samling, og deltakerne er opptatt av at de får med seg løpet. Premiene for 15 ganger deltakelse, og over, er skulpturer og kunst laget av lokale kunstnere. Jeg har fått forespørsler fra de mest ivrige om de kan få løpe uken etter hvis de er opptatt på løpsdagen. Det var blant annet én som skulle løpe tre halvmaraton på tre uker; i Sveits, i Amsterdam og 3-sjøersløpet. Han lurte på om han kunne få løpe ved en seinere anledning for å få en deltakelse til. I årets utgave av Hinnaløpet var det Tore Olavsen som tronet øverst på adelskalenderen. Han deltok for 29 gang, noe som er ekstra imponerende med tanke på at han kun er førti år. Løpebølge En løpebølge skyller over landet vårt. Dette opplevde vi også på 80-tallet, men det lå nede i år. Forskning viser at de dårlige økonomiske tidene vi opplevde i 2008 kan være noe av årsaken til økt fokus på løping og trening. Atle Morten Andersen jobber til daglig i sportsbutikken Løplabbet. Han mener vi ikke gjør de store investeringene når økonomien går dårlig. Vi gjør de små, og da ofte i sportsutstyr. - Vi opplevde en stor økning i omsetningen når det gikk dårlig i Norge. Etter det har det ballet på seg og utviklingen har fortsatt. Sammenlignet med sykkel og langrenn er løping en relativt billig idrett å bedrive. Man trenger et par gode sko, og gevinsten er stor i form av bedre helse. Han legger til at folks travle hverdag kan være noe av grunnen til at løping er i vinden. Folk kommer seg ut i frisk luft. Mange sitter mye inne og i ro i arbeidssituasjoner. Det å komme i bedre form er en bonus i seg selv. - Løpebølgen henger sammen med fokus på helse og fritid i media. Folk har i dag dårlig tid og vil gjerne trene raskt og effektivt. Løping er en form for trening som krever relativt lav terskel til utstyr og lokasjon. Man kan få mye utbytte på kort tid, og ikke minst så har det vært veldig fokus på personlige hjelpemidler som kan både øke lysten og effekten av trening. Pulsklokke med GPS, apper som deler resultater og publisering på sosiale medier, sier Gunnar Osmundsen som gleder seg over at deltakerlistene på de lokale løpene vokser. Variert trening «Det finnes mange veier til Rom» og mange måter å komme i gang med løping. Noen vil oppleve at løping er en perfekt måte å komme i form på. Andre vil støte på problemer og miste lysten. Atle Morten Andersen i Hinna friidrett og Gunnar Osmundsen peker på flere ting som kan trigge løpegleden. - Jeg mener variasjon i treningen er den viktigste faktoren for å lykkes. Prøve å variere både type trening med langturer, intervaller, raske turer, rolige turer og litt i bakke. Kan man løpe litt i skogen en dag Atle Morten Andersen er det helt glimrende, da slipper man det harde underlaget som grus og asfalt. Dette reduserer også belastningsskader. Det er også mye å hente på teknikk. Unngå å lande på hælen og å lande for langt foran kroppen. Ta litt kortere steg for å komme under kroppen. Da får du tyngdepunktet på rett plass, sier Andersen. Osmundsen forteller at han motiveres av å delta i løp. Han ser på konkurranser som en fin måte å måle sin egen utvikling og sette seg nye mål. - Det viktigste for folk som ønsker å starte med trening er at man ikke dreper lysten før man har startet. Løp heller litt kortere, men med høyere intensitet enn å dra på en rolig joggetur. Stiger formen så vil også lysten til å trene komme. Har man en målsetting vil det være enklere å planlegge og komme seg ut for å trene frem mot dette. Jone Lindanger

17 1. desember 2014 HINNAVIS 17 Sammenkomst for fri teknikk Besøk i akvarell- og oljemalingklubben på Hinnasenteret Akvarell- og oljemaling klubben på Hinnasenteret har eksistert i mer enn 10 år. Klubben er et aktivitetstilbud for gamle og nye deltakere innen akvarell-, akryl- og oljemaling. Også treskjærerklubben Snekkerboden inviterer nye medlemmer inn. Når dette skrives, består denne klubben, som møtes på Hinnasenteret hver fredag fra kl. 10:00 til 13:00, av sju damer. Da jeg besøkte disse kunstnerne, var fire av dem til stede: Torborg Kristine Eide, Ingeborg Simonsen, Elin Nordaune og Kari Omdal. Utad ser Kari Omdal ut som en «klubbformann/leder», men det benekter hun på det mest bestemte. Nei, dette er et kollektiv, og jeg er kun den som har vært med lengst, derfor koordinerer jeg litt. I et egnet lokale ved siden av resepsjonen på Hinnasenteret, hvor bordet som er klargjort med beskyttende plastoverlegg, males det akryl-, olje- og akvarellmalerier i forskjellige størrelser. De fire klubbmedlemmene som var til stede, fortalte at de fleste damene har gjennomgått diverse kurs med kjente instruktører og malere. Likevel er det viktigste for disse flotte damene, den felles hygge og nytte de har av å møtes en gang i uken og dyrke sin malerhobby. Gjensidig hjelp Sjarmen med denne form for felles maler-atelier, er at vi kan gi hverandre gjensidig hjelp og støtte, og litt konstruktiv kritikk - dette er alle enige om. På mitt spørsmål om utstillinger, salg og målgruppe for kunsten deres, er svaret følgende: - Produksjonen vår går nok mest til familie, barn og barnebarn, eller nå og da, til andre som måtte like et av maleriene. Ingen av de fire tilstedeværende har selv hatt utstilling av verkene sine, men enhver som ønsker, det kan selvsagt se det vi har laget her på senteret om de ønsker det. Selv om damene er veldig maleriinteresserte, innrømmet de at de ikke er like flittige til å besøke kunst- eller maleriutstillinger i byen, men gjør også det når det passer. Et høydepunkt hvert år er når de lokale barneskolene har hatt niåringer utplassert for å male hos og sammen med, disse entusiastene. Alle er klare på at det er utrolig kjekt å se hvordan disse barna løser oppgavene innen diverse emner de har fått med seg fra skolen sin. De trenger ikke mye hjelp fra oss, men noen ganger kan vi bistå med ganske gode praktiske råd. Sosialt samvær Det aller viktigste er selvsagt at malerinteressen kan kombineres med det sosiale samværet og at vi har det hyggelig. På spørsmål om dette utelukkende er en dameklubb, repliserte man i kor at jeg var hjertelig velkommen til å melde meg inn. EIENDOMSMEGLER VEST FRENDE FORSIKRING For øvrig har klubben som regel en felles kaffepause med de som kalles Snekkerboden, normalt utelukkende bestående av menn. Forholdet er utmerket mellom malerne og treskjærerne, og det sosiale samværet er til stor glede for begge gruppene. Jeg ble derfor nødt til å gå innom treskjærergruppen, Snekkerboden, som holder til i kjelleren på Hinnasenteret. Denne gruppen består faktisk bare av tre menn pr. i dag. Grunnen til dette er at det har vært en del såkalt naturlig frafall i det siste, kan Saxe Lysholm fortelle. Han oppfordrer og ønsker ethvert nytt medlem velkommen. Alt som skal til er litt interesse for treskjæring. Har man ingen erfaring eller «kniver», får man låne verktøy og blir gitt hjelp og støtte til å komme i gang på en god måte. NORNE SECURITIES Ulf Schjølberg BRAGE FINANS Bilder av de fire malerne (nederst) og Saxe Lysholm i treskjærergruppen (øverst). KYTE NÆRINGSMEGLING Foto: Kim Laland Spør oss om boligfinansiering Vi kan finansiering og forsikring. Har du tenkt på fordelene med å refinansiere boliglånet ditt? Kom innom oss i Hinnasvingene 55, vi gir deg god informasjon om dine muligheter og valg. Kontakt Per Christian Bendiksen på tlf.: / per.bendiksen@spv.no eller Knut Egge på tlf.: / knut.egge@spv.no Du kan også få tips om lån og kreditter på

18 1. desember 2014 HINNAVIS 18 En annerledes fotballcup Deltakerne i denne fotballcupen presenterer seg selv som: stolt, sterk og selvstendig. Alle lagene i denne turneringen er fra de såkalte hjemmebaserte tjenester. Det unike er at her deltar sjefer, pleiere og klienter på samme lag på sin egen årlige «idrettsdag». Hinnacupen 2014 gikk av stabelen på Hinna kunstgressbane fredag 5. september. Nei, dette er ikke den kjente Miniputt-turneringen som Hinna Idrettslag arrangerer. Denne fotballcupen kom i gang for ca. 10 år siden, og antall lag har øket fra år til år. Hensikten med denne fotballcupen, eller kanskje det kan kalles bedriftsidrettsdagen, er selvsagt å fremme fysisk trening og samhold med en årlig sammenkomst, som til slutt ender opp med en fest på kvelden - i år i Hinnahuset, leid av Hinna Fotball. Vi hadde selvsagt håpet at Hinna Fotball hadde ønsket å sponse arrangementet vårt, på samme måte som BAMA og ICA Gausel har gjort, sier årets cup primusmotor Christopher Utengen. De 10 lagene som deltar i denne fotballturneringen kommer alle fra Hinna hjemmebaserte tjenesters avdelinger, for eksempel fra hjemmesykepleien, miljøtjenesten, boliger innen psykiatri, bofellesskap for demente, fysisk funksjonshemninger og lignende. Her er det ikke to lag med 11spillere som spiller mot hverandre på en vanlig fotballbane. Disse lagene spiller en form for 6er fotball, fem utespillere og en målvakt, med minimum to kvinner på hvert lag. Banestørrelsen er jeg usikker på, men den er omtrent en ballbingestørrelse. Målene er håndballmål. Det virkelig unike med denne turneringen er at både ansatte og klienter/pasienter deltar på samme lag, og at den har en kjønnskvotering som garanterer to kvinner i aksjon på banen til enhver tid. To og to kamper går av stabelen samtidig, styrt fra en overdommer, Alise Birkenes fra administrasjonen på Gullspennetunet. Hun styrer tidtaking, kampenes varighet, høyttalere og musikk, samtidig som hun ivaretar den vanlig «stadionspeaker»-funksjonen. Dette ser ut til å fungere flott, imidlertid er ikke alt like organisert. Hver gang nye kamper skal starte er det roping og løping omkring blant deltakerne for å finne en dommer? Etter litt om og men finner man en «utpekt frivillig» hver gang. Det viser seg imidlertid at dommerne ikke har særlig stor betydning for utfallet i noen av kampene. Stort sett forgikk kampene i et miljø av smil, lått og løye, alvoret tiltok gradvis når man nærmet seg finalen. Lagene skiftet ofte spillere og gjorde det når det passet dem, slike ting blandet slett ikke dommeren seg inn i. Linjemenn fantes ikke. Kravet var bare at man sørget for at det var to kvinner på banen til enhver tid. Ingen av lagene hadde problemer med dette, men det viste seg at noen hadde problemer med å stille tre menn blant de fem utespillerne, da gikk det like greit med fire eller fem kvinner og ingen menn. Det var tydelig at treningsgrunnlaget var varierende blant spillerne. Da Silje Åbø, avdelingsleder ved Boganes Psykiatrisk helse, ble spurt om formen var bra, svarte hun: «Ja, i dag så, men i morgen blir det vel å ligge på ryggen med stokk stive bein». Hjemmesykepleien sitt lag, KANYLE, var en klar forhåndsfavoritt hos de fleste, fordi de hadde gjennomført en mer organisert fotballtrening enn de andre gjennom hele året - vintertreningen deres forgår nemlig i hallen på Hinna ungdomsskole. Jeg spurte Hilde Wallin på Hjemmesykepleiens lag, før kampen mot Boganes bofellesskap, hvilke taktiske disposisjoner man gjorde for å sikre seg en plass i semifinalen. Kjell Jonevret og Viking har noe å lære her, for svaret var: «Taktikken vår er å være stort sett uorganisert og gå i veien». Det fungerte godt, for det ble en komfortabel 7-0 seier. Favoritten innfridde denne gangen, gikk til finalen, der det ble en knepen seier. For å sette denne spesielle fotballturneringen i perspektiv, er det på sin plass å gi litt bakgrunnsinformasjon om hvem disse mer eller mindre veltrente fotballspilleren er og representerer. Stolt, sterk, selvstendig Slik presenterer de hjemmebaserte tjenester seg på websiden til Stavanger kommune. Fra Gullspennetunet på Gausel ledes Hinna hjemmebaserte tjenester, de er en av de største virksomhetene i Stavanger kommune. De er 850 engasjerte medarbeidere som yter tjenester til mennesker med bistandsbehov. Mottoet er: Vi vil noe med jobben vår, vi vil skape, forbedre og være stolte av det vi leverer hver dag. Virksomhetsleder Stina Bøe, «hovedsponsor» for den flotte fotballcupen, har følgende tjenester underlagt seg: Bofellesskap for personer med: - Psykiske lidelser - Kognitiv svikt/psykisk utviklingshemming - Demens - Fysisk funksjonshemming/ respirator - Tjenester i hjemmet - Miljøterapeutisk enhet - Hjemmesykepleie - Aktivitetssenter psykisk helse - Kulturaktiviteten aktivitetsog utviklingssent. Det vil ikke være mulig for oss å gå inn i alle detaljer om hva som er den enkelte virksomhets plikter, ansvar og tilbud til folk i bydelen. Det kan man finne på Stavanger Kommune sin webside: stavanger.kommune.no/no/ Tilbud-tjenester-og-skjema/ Helse/ Her er imidlertid en kort oversikt: Hjemmesykepleie - er en gratis døgnkontinuerlig tjeneste som gir hjelp og veiledning til hjemmeboende som på grunn av sykdom, skade, funksjonssvikt eller av aldersmessige årsaker har behov for nødvendig helsehjelp. Tjenesten kan omfatte hjelp ved ulike pleiebehov, legemiddelhåndtering og andre sykepleieprosedyrer. Bak f.v.: Hilde Wallin, Tone Lindland, Karsten Vervik, Maren Andrea Berthelsen, Christopher Utengen, Mari Erevik, Helga Kleppe Holthe, Ingrid Helle, Harald Aksnes.Foran fra Venstre: Daniel Hagesæter, Andre Olsen, Salomo Niyonzima, Hilde Ness Olsen. Miljøtjeneste - skal bidra til at personer med funksjonsnedsettelse som kan skyldes psykisk lidelse, ruslidelse, reduserte kognitive funksjoner eller fysisk funksjonshemming skal få mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Utgangspunkt er prinsippet om hjelp til selvhjelp og målsetningen om at alle skal bo i eget hjem så lenge som mulig. Lindrende omsorg og behandling - Lindrende enhet og kompetansesenter i palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og forventet kort levetid. Lindrende enhet ved Boganes sykehjem er en aktiv omsorgs- og behandlingsenhet for pasienter som har behov for palliasjon utover det en vanlig sykehjemsavdeling kan tilby. Matombringing - er et tilbud er for hjemmeboende eller funksjonshemmede som på grunn av sykdom, alder eller andre årsaker ikke er i stand til å ivareta sitt ernæringsbehov. Brukerstyrt personlig assistanse - omfatter praktisk og personlig hjelp i dagliglivet for funksjonshemmede. Målet er at man skal ha et mest mulig aktivt liv til tross for funksjonshemmingen. Praktisk bistand - tar utgangspunkt i visjonen «Hjelp til selvhjelp» og målsetningen om at alle skal ha mulighet til å bli boende hjemme så lenge som mulig. Praktisk bistand kan være nødvendig renhold av rom som er i daglig bruk, klesvask eller sengetøyskift. Annen praktisk bistand, for eksempel til handling, matlaging, hjelp til å spise, legebesøk etc. gis av hjemmesykepleie og miljøtjeneste. Trygghetsalarm - har man fått tildelt trygghetsalarmen for å kunne tilkalle hjelp i akutte situasjoner, da er det hjemmesykepleien eller nattpatruljen som rykker ut hvis alarmen går. Nøkkelboks - må man ha dersom man ikke er i stand til å åpne døren for de ansatte i hjemmebaserte tjenester. Helse- og sosialkontoret som du tilhører er behjelpelig med å skaffe nøkkelboks. I tillegg til Hinnacupen har de hjemmebaserte tjenester kulturaktiviteter - et møtested for mennesker med psykiske lidelser med et bredt aktivitetstilbud og arbeidstrening. Deler av tilbudene er brukerstyrte, og har kvelds- og helgeåpent. Her har man også enkelte besøkende fra nabokommunene. Spenstkonkurransen Spenst Hinna Spenst - lagkonkurranse som arrangeres for ansatte i Hinna hjemmebaserte tjenester - er også et ledd i Hinnas satsing på fysisk aktivitet, trivsel på arbeidsplassen og forebygging av sykdom. «Kick off» for denne store aktivitetskonkurransen var fredag 1. oktober. Dette er en konkurranse for alle avdelingene. Det konkurreres i sirkeltrening samt aktivitet til og fra jobb. Poeng gis for deltagelse i sirkeltrening og hvor langt man går eller sykler til og fra jobb. Resultatene for hver måned legges sammen, og man kårer mest aktive lag i tillegg til de mest aktive ansatte. Annenhver måned vil beste lag og de mest aktive ansatte bli premiert. Ulf Schjølberg

19 1. desember 2014 HINNAVIS 19 Gauselbakken borettslag på Husaberget. Foto: Asbjørg U. Haraldsen Velkommen til oss! Til tjeneste hele døgnet Vår erfaring din trygghet Tlf Nå i ditt nabolag. Få tilbud! Trenger du litt hjelp i en travel hverdag? Da kan CityMaid hjelpe deg! Vi tilbyr: Hjemmeservice -fast vaskehjelp Visningsvask og flyttevask Storrengjøring til store og små anledninger. Julevask Hjemmehjelpstjenester og BPA Få tilbud i dag på eller tlf Nye Passat 2015 Stavanger Torsdag 18. desember: Jule Quiz (siste for i år) Vi ønsker alle våre gjester en fin jul og takk for året som er på hell. For mer informasjon: elli@hinnabistro.no

20 1. desember 2014 HINNAVIS 20 Vi gir deg Hinna! Foto: Asbjørg U. Haraldsen Har du nedsatt syn eller hørsel? Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent syn og fagkonsulent hørsel som arbeider med tilrettelegging og formidling av syns- og hørselshjelpemidler til personer som har så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svaksynte og/eller hørselshemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen. For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetap må man: være over 18 år være bosatt i Stavanger kommune ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist. Ressurssenter for Sansetap holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis. Ta kontakt på telefon: Hørsel: Syn: Mail: sansetap@johannesls.no