KRAVSPESIFIKASJON ELEKTRO

Transkript

1 KRAVSPESIFIKASJON ELEKTRO B Nytt avsnitt 2 i kap. 1 SVEB SVEB SVEB A Oversendt Kristiansund Kommune KKHN SVEB SVEB Rev Dato Tekst Laget Sjekket Godkjent Dokument tittel KRAVSPESIFIKASJONER ELEKTRO Dokument nr: Sider: Rev:B COWI AS Otto Nielsensvei 12, pb 2564 Sentrum, 7414 Trondheim

2 Side 1 av41 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING / HENSIKT GENERELLE KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE Lover / Forskrifter / Normer Krav til prosjektering og utførelse av Elektro-anlegg Merking Dokumentasjon Demontering Ferdigmelding - Overlevering ELKRAFT ELKRAFT GENERELT BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT Systemer for kabelføring Systemer for jording Systemer for lynvern LAVSPENT FORSYNING System for elkraftinntak Systemer for Hovedfordeling Hovedfordeling Stigekabler Elkraftfordeling til alminnelig bruk Fordelinger til alminnelig forbruk Kursopplegg for alminnelig forbruk Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner Fordelinger for driftstekniske installasjoner Kursopplegg for driftstekniske installasjoner Elkraftfordeling til virksomhet Belysningsutstyr Nødlysutstyr ELVARME Varmeovner Varmeelementer for innbygging RESERVEKRAFT Elkraftaggregater Avbruddsfri kraftforsyning TELE OG AUTOMATISERING BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT Systemer for kabelføring Jording Inntakskabler for teleanlegg Telefordelinger INTEGRERT KOMMUNIKASJON Kabling for IKT Nettutstyr... 33

3 Side 2 av Sentralutstyr Terminalutstyr TELEFON OG PERSONSØKING Systemer for telefoni Systemer for porttelefoner ALARM OG SIGNALSYSTEMER Brannalarmanlegg Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Pasientsignalanlegg Uranlegg og tidsregistrering LYD OG BILDESYSTEMER Fellesantenner Lydanlegg, teleslynger-tunghørtanlegg AUTOMATISERING ANDRE INSTALLASJONER PERSON- OG VARETRANSPORT Heiser UTENDØRS ELINSTALLASJONER Kursopplegg for utendørs Utendørs lavspent forsyning Lys Snøsmelteanlegg... 41

4 Side 3 av INNLEDNING / HENSIKT Hensikten med denne kravspesifikasjonen er å angi hvilke krav som gjelde for de elektrotekniske installasjoner, både til prosjektering, utførelse, dokumentasjon undervegs samt sluttdokumentasjon Som bygget. Denne kravspesifikasjonen er 1 av 3 kravspesifikasjoner som er utarbeidet. De 2 andre kravspesifikasjonene er: Kravspesifikasjoner Sentral driftskontroll og automatisering Kravspesifikasjoner VVS-tekniske anlegg Kravspesifikasjonen gjelder for skoler, barnehager og sykehjem i Kristiansund Kommune. Omfang og type tekniske anlegg som skal medtas, bestemmes i forprosjekt og i romprogram for de enkelte prosjekt. Utførende elentreprenør og leverandør av utstyr skal utarbeide komplett dokumentasjon av sin leveranse, gi tilgang til nødvendig serviceverktøy på utstyr som er montert samt gi tilgang til tilhørende programvare. Dette for at drift, service, vedlikehold og utvidelser av alle systemer/anleggsdeler skal kunne utføres av annen serviceleverandør enn utstyrsleverandør. Anlegg-/systemspesifikk programvare med innhold (eksempelvis brukerdata, konfigurasjon etc.) er å anse som byggherrens eiendom for videre drift/vedlikehold av anleggene. Dette spesielt med tanke på mulighet for kontrahering av serviceavtaler med annen serviceleverandør. Byggherren forbeholder seg retten til å benytte annen serviceleverandør enn utstyrsleverandør uten at dette skal ha konsekvenser for garanti/reklamasjon. Dersom det er ønske om å fravike spesifikasjonen skal dette tas opp skriftlig med byggherre/oppdragsgiver. Spesifikasjonen er inndelt i kapitler i henhold til bygningsdelstabell NS3451:2009. Innenfor de respektive kapitler beskrives tekniske krav, dimensjoneringskriterier/systemkrav samt krav til dokumentasjon av den ferdige installasjon fra utførende entreprenør. 2.0 GENERELLE KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2.1 Lover / Forskrifter / Normer Alle anlegg skal prosjekteres og utføres i samsvar med alle relevante offentlige lover, forskrifter, direktiver, standarder, veiledninger og retningslinjer, stedlige myndigheters krav og særbestemmelser samt Kristiansund kommunes administrative bestemmelser. Tekniske installasjoner skal oppfylle Kristiansund Kommunes Kravspesifikasjoner for de forskjellige tekniske anlegg tilpasset respektive byggkategorier, samt veiledning for Universell utforming. Prosjektet skal baseres på bruk av følgende standarder, veiledning og koder: - NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg og anlegg - NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg - NS 3451 Bygningsdelstabell

5 Side 4 av41 NS 3420 skal benyttes for å beskrive anleggenes utførelse og montasje. Standardens tekniske bestemmelser og veiledninger angir hvilke krav som stilles til ferdig delprodukt. Disse skal legges til grunn for planlegging og prosjektering. Dokumentasjonen skal redigeres iht. NS 3451 Bygningsdelstabell. I tillegg til de refererte lover/forskrifter/normer, kan det være referert til spesielle lover/forskrifter/normer under de respektive fagkapitler. EMC Tekniske anlegg kan ha en viss tetthet av støyfølsomt teknisk utstyr, noe som gjør det nødvendig å stille krav til utstyr og installasjoner. Det er et mål at byggene skal få anlegg med god elektromagnetisk sameksistens (EMC) for å oppnå god funksjonsdyktighet. Det vil si at alle de systemer som installeres i bygget skal fungere uten gjensidig forstyrrende innvirkning på hverandre. Jordingssystemet vil være viktig for å oppnå gode EMC-forhold. Anleggene skal planlegges med sikte på å hindre problemer i forbindelse med elektromagnetiske forstyrrelser. Retningsgivende krav til elektromagnetiske felter skal følge de til enhver tid gjeldende normer, Utstyr som benyttes skal tilfredsstille alle relevante direktiver, og derav være CE-merket for aktuelt miljø. 2.2 Krav til prosjektering og utførelse av Elektro-anlegg Kravspesifikasjonen omfatter en rekke forhold som kreves vurdert av ansvarlig prosjekterende (RIE). Det skal gjennomføres teknisk/økonomiske vurderinger for alternative løsninger og strategivalg for relevante problemstillinger. Disse skal presenteres for Kristiansund Kommune for godkjennelse. Den prosjekterende skal til enhver tid ajourføre dimensjoneringsgrunnlaget i henhold til vedtatte bygningstekniske og arkitektoniske utforminger, arealdisponeringer, byggherrebeslutninger etc., og endringer i forutsetninger og funksjoner. Byggherre og de øvrige medprosjekterende skal informeres om følgekonsekvenser ved beslutninger som har betydning for funksjon og prosjektets vedtatte økonomiske rammer. Prosjekteringsgrunnlag med hensyn til belastningstall, fysiske forutsetninger og bygningstekniske og arkitektoniske utforminger skal avklares ved prosjektkoordinering og kontakt med byggherre og brukere. Særlig viktig er dette for rom med spesielle funksjoner/installasjoner. Før detaljprosjektering igangsettes skal alle krav og forutsetninger være godkjent av byggherre. Alle elektrotekniske anlegg skal beregnes og dokumenteres. Dokumentasjon skal framlegges for byggherren på forespørsel. Dette gjelder minimum følgende beregninger: - Effekt- og energiberegninger - Kortslutnings- og spenningsfallberegninger - Lysberegninger Prosjektet skal omfatte et komplett elanlegg innbefattet funksjonstesting og dokumentasjon. Det skal legges vekt på prosjektering av energieffektive løsninger, med tilstrekkelig robusthet, som er framtidsrettet og tilfredsstiller krav til energimål og fleksibilitet på en optimal måte innenfor gitte økonomiske rammer. RIE skal tidligst mulig vurdere plassbehov for elrom og føringsveier (fordelinger og kabelføringer) i bygget. Elrom skal utformes vedlikeholdsvennlige og alt utstyr i rommet skal plasseres med tanke på god tilgjengelighet for optimal drift og vedlikehold.

6 Rom for elfordelinger skal avlåses og nøkkelsystem må koordineres mot byggets overordnede nøkkelplan. Side 5 av Merking Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Merking skal tåle rengjøring og levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel / komponent som skal merkes. Merking utføres etter TFM-systemet (Tverrfaglig merkesystem) i nye anlegg. Merkingen skal omfatte følgende: - Hovedmerking av fordelinger / fordelingsrom - Merking av alle koblingsklemmer/rekkeklemmer/koblingsplinter i fordelinger - Merking av alle komponenter i fordelinger i samsvar med enlinjeskjema / strømveiskjema / systemskjema. - Alle stigekabler merkes ved fordeling og på begge sider av brannskiller - Merking av hoved-/stigekabler i fordeling og på hver side av brannskille - Merking av utgående kurskabler i fordeling - Merking av komponenter og uttak ute i anlegg - Kortfattet driftsinstruks som inneholder sjekk før start - start - innkobling - drift og stopp av ulike anlegg. Driftsinstruks utføres i varig utførelse og henges opp ved de respektive anleggenes betjeningspaneler. - Påført godkjenningsangivelse (merke) for utstyr som er underlagt spesielle godkjenningskrav. - Merking av apparater med skilt som angir produsent, typebetegnelse, godkjenningsangivelse (merke) for utstyr som er underlagt spesielle godkjenningskrav. Merking av fordelinger, kabler og komponenter: Fordelingene skal merkes i front med graverte merkeskilter som skrues fast: Dimensjon: 30 x 60 mm Bokstavhøyde: 12 mm Farge: Hvite skilt med sort skrift for fordelinger med normalkraft Gule skilt med sort skrift for fordelinger med prioritert kraft Orange skilt med hvit skrift for fordelinger med avbruddsfri kraft Tekst: I samsvar med merking som angitt på fordelingene. Skinner/ledere merkes i henhold til krav fra Det lokale el-tilsyn. Komponenter i fordelingene skal merkes ifølge enlinjeskjema (og strømveiskjema der dette finnes). For de fordelinger der det bare foreligger enlinjeskjema skal entreprenør selv sørge for en hensiktsmessig fortløpende merking.

7 Side 6 av41 Det skal tilstrebes at vern, kontaktorer og brytere i samme kurs har samme løpenummer. For signallamper, måleinstrumenter, betjeningsbrytere og andre betjeningsorganer skal merking utføres i klartekst, (med eventuelt tillegg av komponentkode) på gravert merkeskilt festet med skruer eller gravert i omslutningsplate. Komponenter skal forøvrig merkes med varig merking med bokstavhøyde 6 mm: - For normalkraft-kurser: Hvitt skilt med sort skrift - For prioriterte kurser: Gult skilt med sort skrift - For UPS-kurser: Orange skilt med hvit skrift For kabelmerking skal benyttes spesiell merkestrips som festes til kabelen. For gjennomkobling av styre- og signalkabler mellom flere fordelinger eller koblingspunkter skal det benyttes samme klemmenummer for samme leder i alle koblingspunktene. De enkelte delkablene skal merkes med ekstra indeks i tillegg til kabelens ordinære kursnummermerking (kabelnr. 401, delkabel nr , osv.). Kabelmerking skal utføres iht. merking på enlinjeskjema / oversiktsskjema / kabeltabell. 2.4 Dokumentasjon Teknisk dokumentasjon, teknisk datablad for tilbudt utstyr, unntatt vanlig installasjonsmateriell, utgjør en vesentlig del av vurderingsgrunnlaget og skal alltid leveres med tilbud eller være tilgjengelig i form av generelt katalogmateriell. Spesielt presiseres at det skal angis fabrikat og type for alt lysutstyr og alle sentralenheter/systemløsninger. Dokumentasjon iht. avsnittet "dokumentasjon fra entreprenør/leverandør" i kap. 442 Belysningsanlegg skal vedlegges tilbud. Ved overlevering av anlegget skal det leveres en komplett FDV-instruks. FDV-instruks leveres hensiktsmessig redigert til Byggherren senest en måned etter anleggets ferdigstillelse. Instruksen skal ha nummererte sideri format A4, og leveres i 1 eksemplar innsatt i 4 hulls ringperm. Instruksen skal i tillegg leveres i elektronisk format på DVD etter nærmere avtale med Byggherre. Ark større enn A4 brettes til A4-format, og ark større enn A3 settes inn i A4 plastlommer. Tegninger brettes slik at tegningsnummer og tittel framkommer i nedre høyre hjørne. Permene må være tydelig merket med type entreprise, anleggsadresse og årstall, både på rygg og framside. FDV-instruks skal inneholde følgende dokumentasjon: - Samsvarserklæringer. Innsettes i egen felles plastlomme for ringperm fremst i permen - Komplett sett ajourførte plantegninger overensstemmende med utført elinstallasjon. Tegningene skal være påført merking av komponenter i anlegget (inklusive adressenr. for branndetektorer, datauttak etc.), alle kabeltraseer påført kabelnr. For utomhusanlegg skal det være målsatt fra definerte faste bygningsdeler eller liknende, slik at eksakt plassering kan bestemmes. Komplett liste med symbolbeskrivelser påføres tegning. - Komplett sett kabeltabeller/koblingstabeller for alle kabler i anlegget. Tabellene skal være utfylt med informasjon om kabeltype/lederantall/tverrsnitt, kabelnr./kodebetegnelse, plint/rekkeklemmenr./ adresse for samtlige koblingspunkt.

8 Side 7 av41 - Komplett kursfortegnelse for elhovedfordeling og alle elunderfordelinger. - Komplett sett ajourførte nummererte skjemategninger (enlinjeskjema, strømveiskjema og evt. andre koblingsskjema) overensstemmende med utført installasjon, påført apparatspesifikasjon, merking av rekkeklemmer, koblingspunkter og komponenter. - Dokumentasjon av tester i form av utfylte prøveprotokoller og entreprenørens egne testskjema. Settverdier for de enkelte vern o.l. skal oppgis sammen med kodebetegnelse for respektiv komponent. - Funksjonsbeskrivelser og driftsinstrukser samt instruks for oppstart, drift og stans av de leverte anlegg. - Utfyllende betjeningsveiledning for alt utstyr som skal betjenes av bruker. - Komplette manualer for programmering/konfigurering av alt programmerbart utstyr. - Vedlikeholdsinstruks med aktiviteter og hyppighet for nødvendig tilsyn og vedlikehold av utstyr. - Typiske feilsymptomer og mulige årsaker med instruks for utbedring. - Oversikt over anbefalte reservedeler/forbruksmateriell. - Komponent/materialliste for alt levert materiell som ikke er standard installasjonsmateriell. - Datablader med utfyllende tekniske data for alt levert materiell. All dokumentasjon skal være på norsk. 2.5 Demontering Ved rehabilitering og ombygging skal alt utstyr og kabling som ikke skal brukes videre demonteres og fjernes. Avfall skal kildesorteres og anbringes til relevant oppsamlingssted. Ved mistanke om helse-/miljøskadelige materialer skal byggeleder/oppdragsgiver varsles. Dokumentasjon skal ajourføres (plantegninger, oversiktsskjemaer, systemskjemaer, enlinjeskjemaer, kursfortegnelser etc.). 2.6 Ferdigmelding - Overlevering Etter at tekniske anlegg er ferdigstilt og testet, skal entreprenøren i sin kontrakt ha inkludert ett års prøvedrift av tekniske anlegg inkludert opplæring av kommunens driftspersonell. Dette omfatter anlegg som skal innreguleres og justeres, eksempelvis følere for lysstyring, varmekabler, tidsur, spredenett for data, brannalarmanlegg etc. Kristiansund Kommune vil først overta disse anleggene etter at de har blitt innkjørt, justert og driftet gjennom ulike årstider. Før overlevering skal entreprenøren oversende skriftlig ferdigmelding for sine arbeider. Følgende dokumentasjon skal følge ferdigmeldingen: - Produktspesifikasjoner inklusive oversikt over leverandører - Protokoll fra egenkontroll - Komplett FDV-dokumentasjon. - Plan/Agenda for opplæring av brukere/driftspersonale Overlevering vil ikke bli avholdt før denne dokumentasjonen er mottatt av tiltakshaver. Opplæring av driftspersonell for elektroanleggene skal utføres av respektive entreprenør.

9 Side 8 av Riving/ demontering av eksisterende elektrotekniske installasjoner. For arealer som skal ombygges skal det foretas en teknisk vurdering av eksisterende anlegg og en anbefaling om hva som eventuelt skal beholdes og hva som skal demonteres og fjernes.

10 Side 9 av ELKRAFT 40 ELKRAFT GENERELT Spenningssystem for nye anlegg skal fortrinnsvis være 400/230V TN-C-S for lavspent distribusjon av elkraft. Det vil for enkelte byggkategorier bli stilt krav om prioritert kraft (reservekraft) og nødstrømsforsyning ved brudd i den normale elkraftforsyningen. Dette vil i så fall framgå av tilleggskravspesifikasjon for aktuell byggkategori. Fordelingssystemet skal ha en hierarkisk oppbygging med nettstasjon, hovedfordelinger, stigekabler, underfordelinger og eventuelt gruppefordelinger, plassert i egne rom/stålplateskap. 41 BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT 411 Systemer for kabelføring Framføring av kabler til de ulike bruksareal skal skje via et strukturert system av kabelbroer og elkanaler, med adskilte løp for elkraft- og telekabler. Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Ved dimensjonering og planlegging av føringsveier skal det legges vekt på robuste fleksible løsninger med tanke på framtidige endringer og utvidelser. Føringsveier skal dimensjoneres for 30 % reservekapasitet etter ferdig installasjon for hele føringens lengde. Dette gjelder også branngjennomføringer. Føringsveiene skal dimensjoneres også for kabelinstallasjoner under kap 5 Tele og automatisering. Tekniske krav: Kabelbroer føres i sjakter, kulverter og korridorer over himling der dette finnes. Planlegging og montasje av føringsveier må nøye koordineres mot andre fag m.h.p. framkommelighet. Føringsveier som er montert synlig skal ha en rett og pen montasje. Føringsveier for elektroinstallasjoner skal ikke benyttes som oppheng for andre installasjoner som himlinger, baldakiner etc. Kabelbroer føres ikke gjennom vegger og dekker, men avsluttes ca. 50 mm fra vegg/dekke på begge sider. Brannsikre gjennomføringer tettes forskriftsmessig. Kabelkanaler utført i metall føres langs fasader og der det er behov for fleksibilitet ved installasjon av eluttak. Gjennomføringer i lydisolerende konstruksjoner skal tettes slik at lydforhold definert i romprogram opprettholdes. Demonterbare lydstaver tilpasset valgt elkanalsystem skal benyttes. Alle felles føringsveier skal ha mekanisk skille mellom elkrafttekniske og teletekniske kabler. Alle føringsveier av ledende materiale jordes iht. FEL, med veiledning i NEK 400. Det må tas spesielle hensyn til føringsveier for inntaks- og stigeledninger, slik at problemer med elektromagnetisk felt/stråling ikke oppstår. Kfr. også kap 51. Generelt gjelder: Følgende rom skal ha kabelkanaler:

11 Arbeidsplasser, møterom, undervisningsrom, medisinrom, verksteder, frisørsalong, fotpleie, skadestue, vaktrom, noen typer lager, akuttlager, skranker, laboratorium, personalkantine. I sykehjem skal alle rom for pasienter ha sykeromskanal. Side 10 av Systemer for jording Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Det skal bygges ut et jordelektrodesystem bestående av fundamentelektrode under bygningen. Innomhus medtas levering og montering av jordingsanlegg i henhold til forskriftene med jording av - Vannledninger foran hovedvannkran - Kabelbroer, armaturskinner, kabelkanaler - Føringsskinner for heis - VVS tekniske anlegg og sprinkleranlegg - Teletekniske anlegg Tekniske krav: Jordelektrode utføres som fundamentjord med Cu-bånd/wire 2x25 mm 2 som legges under byggets fundamenter. Hovedjordleder føres frem uavbrutt. Fra fundamentjord føres oppstikk til hovedjordskinne/ekvipotensialskinne som festes på vegg i hovedtavlerom. Jordingsanlegget utføres radielt fra hovedjordskinne/ekvipotensialskinne. Jordleder føres frem primært som skjerm i kabel og i strømskinner. Jordingstilkoblinger på hovedjordskinne merkes for identifisering. 413 Systemer for lynvern Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Hovedhensikt med lynavlederanlegg/overspenningsvern er å sikre bygningen mot skade som følge av lynnedslag direkte, eller som følge av overslag mellom lynnedledere og byggets installasjoner. Lynvernanlegg kan utføres som et maskenett på tak med maksimal maskevidde 20 m, med nedledere som tilknyttes byggets jordelektrode. Lynavleder på tak utføres med kobber eller aluminium av f.eks. rundtråd med dimensjon Ø = 8 mm, og monteres så nær kanter og hjørner på bygningsdelene som mulig. En alternativ utførelse kan være med en kuleformet oppfanger (Dynasphere) på tak som er koblet til én nedleder som har nok kapasitet for å avlede lynstrømmen. Nedlederen utføres med en spesiell kabel med lav induktans og overspenningsimpedans som tilkobles jordsystemet. Løsningen med kuleoppfanger gir et lynvernanlegg med et vesentlig enklere nedledersystem. Dette reduserer faren for feil og dårlige koblinger og gjør det enklere å integrere nedleder i fasaden. Lynvernanlegg utføres for optimal tilpasning til byggets konstruksjoner og fasader. Behov for, og endelig omfang og utforming av lynvernanlegg må utredes, avklares og begrunnes ut fra en risikovurdering. Denne avhenger av statistikk for lynnedslag i aktuelt område, geografiske og topologiske forhold, byggets beliggenhet og geometriske utforming.

12 Side 11 av41 Tekniske krav: Festemateriale tilpasses materiale i oppfangernett / nedledere. Både oppfangere og nedledere utføres med færrest mulig skjøter. Skjøter skal presskjøtes eller teremitt-sveises. 43 LAVSPENT FORSYNING 431 System for elkraftinntak Grensesnitt mot nettselskap avhenger av om transformator er plassert i bygget eller frittstående utenfor bygget. Når transformator er plassert i bygget er grensesnittet på transformatorens sekundærside, og leveransen skal omfatte kabler/skinner herfra og inn til byggets hovedfordeling. Når transformator er plassert frittstående vil nettleverandør levere og montere inntakskabler herfra og inn til hovedfordeling. Tilkobling skal foretas av totalentreprenør. Totalentreprenøren har ansvaret for all kommunikasjon/koordinering med nettleverandør. Relevante krav som spesifisert i kap. 432 gjelder også her. 432 Systemer for Hovedfordeling 4321 Hovedfordeling Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Hovedfordeling for normalkraft og evt. prioritert kraft skal være lett tilgjengelig og plasseres i egne rom inntil / i nærheten av eventuell nettstasjon i bygget. Hovedfordelingene skal utføres som frittstående modulbygde stålplatekapslede skap, med adkomst fra begge sider (åpningsbar front og bakvegg). Det skal avsettes plass til 30 % utvidelse både med hensyn til effekt og fysisk plass og det medtas ca. 10 % reservebrytere av den mest brukte størrelse. Inngående effektbrytere skal ha min. 30 % reservekapasitet. Det skal benyttes sikringsløse vern i hovedfordelinger. Effektbrytere leveres med innstillbare elektroniske vern for alle avganger fra og med 160A, samt for avganger som forsyner heiser, ventilasjons- og kjøleanlegg. Temperatur i rom for hovedfordeling skal være begrenset til akseptabel verdi, maksimalt 30 0 C. Alle sterkstrømskabler t.o.m. 16 mm 2 samt alle styre- og signalkabler skal tilkobles via rekkeklemmer. Materiell og utstyr skal være enhetlig (fabrikat og type) for å lette vedlikehold og reservehold. Ved nye anlegg skal vern i hovedfordeling og underfordelinger være av samme fabrikat. Multimeter skal fastmonteres i betjeningsfelt i tavlefront. Tavleinstrumentet skal være av type trefase multiinstrument med energianalysator og skal knyttes opp mot byggets SD-anlegg. Multiinstrumentet skal måle spenning og strøm i alle faser inklusive eventuell nøytralleder (N), samt effekt, effektfaktor, THD og enkelte harmoniske av strøm og spenning, energi (kwh), max./min. strøm og spenning, etc. Instrumenter skal baseres på sann effektivverdi (True RMS), for strøm- og spenningsmåling. Fordelingen skal ha jevn lastfordeling på alle faser.

13 Side 12 av41 Arrangementstegning for hovedfordeling skal utarbeides og godkjennes av byggherre før fordeling settes i produksjon. Kursfortegnelse og kabeltabell legges i plastlomme ved fordelingen. Kursfortegnelse/kabeltabell skal inneholde opplysninger om kabeltype, ledertverrsnitt, ledermateriale, lengde, dimensjonerende forlegningsmåte, kabelens strømføringsevne, forsyningsobjekt (med plassering/adresse) samt vernets type, merkestrøm, innstilte verdi og karakteristikk. For avregning mot nettselskap og kraftleverandør skal det monteres 1 stk. hovedmåler i bygget. Måleren blir levert av nettselskapet, men skal bestilles, monteres og tilkobles av entreprenøren. Måleren inngår som 1 av flere målere i energioppfølgingssystem (EOS). Krav og orientering om dette systemet er beskrevet i dokumentet «Kravspesifikasjon sentral driftskontroll og automatisering». Tekniske krav: Hovedfordelinger skal dimensjoneres for de elektriske, termiske og mekaniske påkjenninger som de kan bli utsatt for. Tavlenormen NEK 439 skal følges og dokumenteres før levering. Hovedfordelinger skal ha innvendig separasjon minimum form 2B. Alle avganger skal ha rikelig med plass slik at det kan arbeides i fordelingene uten fare og slik at alle avganger er tilgjengelige for strømmåling og jordfeilsøking med tang. Hovedfordelingene utstyres for kontinuerlig overvåking av jordfeil for alle avganger i fordelingen. Anlegget skal indikere feil for alle ledere, inkludert nøytralledere. Jordfeil skal gi visuell alarm i tavlefront med indikering av feilsted, og feil skal overføres til byggets SD-anlegg. Vern skal dimensjoneres i henhold til de påkjenninger fordelingen kan bli utsatt for. Det skal brukes effektbrytere med elektroniske vern (LSI), og med tilstrekkelig bryteevne. Det velges vern som gir full selektivitet. Alle hovedfordelinger skal termograferes med full last Stigekabler Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Den prosjekterende/elentreprenør skal dokumentere dimensjoneringsforutsetninger og hvilken reservekapasitet som avsettes ut fra ferdig installert anlegg. Alle kabler skal etter installasjon ha min. 20 % ledig kapasitet. Det skal benyttes kabler med Cu-ledere for kabeltverrsnitt t.o.m. 16 mm 2. For større kabeldimensjoner skal det benyttes kabel med Al-ledere, hvis ikke annet er angitt. Kabeltverrsnitt over 150 mm 2 bør unngås. Tilførsel til spesielt utstyr som heiser og VVS-fordelinger skal utføres med egne hovedkabler/skinner direkte fra hovedfordeling. Stigekabler for heiser skal i tillegg være brannsikre. Tekniske krav: Stigekabler og andre hovedstrømskabler skal bare legges i en høyde på kabelbro, kanal o.l.. Fortrinnsvis skal kablene forlegges med kabeldiameters avstand.

14 Side 13 av Elkraftfordeling til alminnelig bruk 4331 Fordelinger til alminnelig forbruk Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Det skal etableres elunderfordelinger spredt rundt i bygningsmassen med avganger til kursopplegg for de forskjellige forbrukere innenfor fordelingens forsyningsområde. Fordelingene skal være berøringssikre og rasjonelt plassert i forhold til byggets fordelingsanlegg slik at ikke kursledningene blir for lange. De skal plasseres slik at adkomst/betjening skjer fra fellesarealer, i egne rom eller nisjer som ligger over hverandre og utføres som separate veggmonterte stålplateskap/stativ iht. NEK 439 Fordelinger skal ikke plasseres i våtrom, storkjøkken eller annet sted med forhøyet fare for fukt eller annen korroderende omgivelse. Rom for fordelinger skal avlåses og nøkkelsystem må koordineres mot byggets overordnede nøkkelplan. Fordelinger skal i størst mulig grad ha standardisert systemoppbyggingen. Installasjonsmessig fleksibilitet skal ivaretas slik at utstyr lett kan skiftes ut eller repareres, samt at målinger kan gjennomføres. Det skal avsettes minimum 25 % reservekapasitet beregnet ut fra ferdig installert anlegg. Dette gjelder både effekt- og fysisk plassbehov. Tekniske krav: Fordelingene skal tilfredsstille FEL ( Forskrifter om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning ) og Tavlenormen NEK 439. Godkjenningspliktig utstyr og materiell skal være CE-merket. Fordelingene skal oppfylle krav i henhold til EMC-direktivet. Fordelingene skal dimensjoneres for de elektriske, termiske og mekaniske påkjenninger som de kan bli utsatt for. NEK 439 skal følges og dokumenteres før levering. Vern skal dimensjoneres i henhold til de påkjenninger systemet kan bli utsatt for. Effektbrytere skal være typetestet etter IEC 60947, automatsikringer etter IEC Fordelinger skal være utført for usakkyndig betjening. Alle avganger skal ha rikelig med plass slik at det kan arbeides i fordelingene uten fare og slik at alle avganger er tilgjengelige for strømmåling og jordfeilsøking med tang. Det skal benyttes sikringsløse vern i fordelingene, dvs. effektbrytere og automatsikringer. Effektbrytere leveres med innstillbare elektroniske vern for alle avganger fra og med 160A. Det benyttes automatsikringer med C-karakteristikk dersom spesielle forhold ikke krever annet. Det skal benyttes samme vernleverandør for alle fordelinger som er avgrenet fra hovedfordelingen av hensyn til selektivitet. Selektivitetsgrenseverdier mellom alle vern i anlegget skal være koordinert og dokumentert. Det skal som hovedregel være total selektivitet mellom alle vern i anlegget. I alle fordelinger monteres lys og stikkontakt. Disse skal tilkobles reservekraftforsyning (der dette finnes). Alle sterkstrømskabler t.o.m. 16 mm 2 samt alle styre- og signalkabler tilkobles via rekkeklemmer. For interne ledningsforbindelser skal det monteres plastkanaler med løsbart lokk. Lys i fordeling/tavlenisje styres av mikrobryter i dør, eventuelt bevegelsesføler.

15 Side 14 av41 Fordelingene skal være bygget opp som moduler, og for utgående kurser benyttes allpolige automatsikringer. Alle fordelingene skal kunne gjøres spenningsløse uten at forsyning til andre fordelinger berøres. Arrangementstegning skal godkjennes av byggherre før fordelinger settes i produksjon. Fordelingene skal ha jevn lastfordeling på alle faser. Kursfortegnelse og kabeltabell legges i plastlomme ved fordeling. Kursfortegnelse/kabeltabell skal inneholde opplysning om kabeltype, ledertverrsnitt, ledermateriale, lengde, dimensjonerende forlegningsmåte, kabelens strømføringsevne, forsyningsobjekt (med plassering/adresse) samt vernets type, merkestrøm, innstilt verdi og karakteristikk. Alle fordelinger skal termograferes med full last Kursopplegg for alminnelig forbruk Kursopplegg for lys Dimensjoneringskriterier / systemkrav: Kursopplegg skal utføres med tanke på fleksibilitet og enkle muligheter for fremtidige endringer og tilpasninger. Det skal planlegges fordelingsanlegg i henhold til romkrav. Kursoppdeling/styring og bryterarrangement skal etableres på en funksjonell og brukervennlig måte. Installasjonene skal baseres på 16 A kurser. Foruten styring med AV/PÅ bryter i de enkelte rom, skal det alltid vurderes ekstra styring for å oppnå fleksibilitet, energiøkonomisering og bedre kontroll med lyssetting. Rom som er flerbruksrom, skal alltid ha lysstyring som muliggjør fleksibel bruk. Når behov for automatisk lysstyring er vurdert nødvendig, skal dette utføres ved hjelp av DALI teknologi. I utgangspunktet skal alle lyskurser forberedes for styring fra SD-anlegget, men dersom det benyttes annen styring som sørger for automatisk slukking, sløyfes styring fra SD-anlegget. I birom som er i sporadisk bruk, skal lyset styres av bevegelsesføler med tidsjustering. Det skal være lys over alle vasker. Under alle overskap skal det være lyslister styrt med bryter ved dør. Tekniske krav: Brytere, impulstrykknapper, vendere og stikkontakter skal være hvite. I områder hvor personer med nedsatt syn oppholder seg kan andre farger benyttes avhengig av veggfarge for å oppnå god kontrast. Når flere uttak/betjeningsorganer er plassert inntil hverandre skal det nyttes felles dekkplate. Om uttak monteres på forskjellige høyder, skal de monteres rett over hverandre. Kursopplegg for virksomhet Dimensjoneringskriterier / systemkrav: For det generelle kursopplegg for eluttak medtas omfang og kapasitet som skal tilfredsstille antatt brukerbehov i de forskjellige bruksareal. Kursopplegg skal være dekkende for funksjon, tilpasset innredning og miljø, både generelle stikkontakter og mer utstyrstilpassede beregnet for printer, kopimaskin, kjøkkenutstyr etc.

16 Side 15 av41 Stikkontakter plasseres i henhold til møbleringsplan. Det må særlig tas hensyn til bevegelig utstyr (hev-/senkbart). Kursopplegg skal utføres med robusthet som tilfredsstiller fleksibilitet og enkle muligheter for fremtidige endringer og tilpasninger. Det skal medtas stikkontakter dekkende for de ulike rombehov. Generelt gjelder: Kontor: 6 eluttak pr arbeidsplass Møterom: 1 eluttak pr person rundt bord i tillegg til generelt, dobbel stikk for videoprosjektør og dobbel stikk for smatr Board. Dobbelstikk for videokonferanseutstyr. Undervisningsrom: 1 eluttak pr person rundt bord i tillegg til generelt, dobbel stikk for videoprosjektør og dobbel stikk for smart board. Dobbelstikk for videokonferanseutstyr. Korridor: 2 eluttak pr 15m Det skal minst være et eluttak i alle rom. Antall uttak justeres i samsvar med romprogram. Tekniske krav: Stikkontaktkurser skal generelt ikke være mindre enn 16 A/2,5 mm 2. Stikkontakter for rengjøringsmaskiner skal baseres på en lengde på apparatkabel på maks 10m. 434 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner 4341 Fordelinger for driftstekniske installasjoner Disse fordelinger inngår normalt i leveransen for Sentral Driftskontrollanlegg (SD-anlegg), men dette må avklares i de enkelte tilfeller. Igangkjøring og innregulering skal koordineres av VVS-entreprenør, og el-entreprenør skal gi nødvendig bistand under denne fasen. Byggherre/Rådgivende ingeniør skal varsles ved igangsetting av funksjonsprøver o.l. slik at de, om de ønsker det, kan være tilstede ved målinger etc. Kontrollmålinger vil også bli tatt under ferdigbefaring (som stikkprøver). Motorer og motorvern skal belastes maksimalt på 80 % av motorens påstemplede belastningsstrøm. Ved igangkjøring av anlegget skal el-entreprenør kontrollere at alle elektriske funksjoner virker som spesifisert. For alle elektriske motorer skal det måles startstrøm og driftsstrøm, og opplysninger om merkestrøm, motorverninnstilling, sikringsstørrelse, ledningstverrsnitt etc. skal kontrolleres og dokumenteres. Prøveskjema, komplett utfylt og signert skal foreligge før overlevering av anlegget.

17 Side 16 av Kursopplegg for driftstekniske installasjoner Dimensjoneringskriterier / systemkrav: Kravspesifikasjon som for kap 4332 gjøres gjeldende. Kursopplegg utføres som åpent anlegg på kabelbro og skjult anlegg i rør. I VVS - rom utføres ledningsanlegget på gitterbaner og i galvaniserte stålrør frem til komponenter der avstanden mellom gitterbane og komponent er over 0,5 meter. Tekniske krav: Utførelse av kabling og krav til merking skal være som i kap For å hindre overføring av vibrasjoner, skal kabling til maskiner utføres med fleksibel overgang. El-entreprenør plikter å samarbeide med VVS-entreprenør med hensyn til fremføring av kursopplegg. Automatiseringsentreprenør merker med ID-kode på byggeplass hvor komponenter skal plasseres. Alle motorkurser skal ha servicebryter montert i hovedstrømkrets. Denne bør plasseres så nær motor som mulig. 435 Elkraftfordeling til virksomhet Dette er fordelinger for forsyning av installasjoner til virksomhet i bygget, f.eks. kjøkken, laboratorium, sløydsaler etc. Behov for slike fordelinger vurderes i forhold til størrelse på de enkelte virksomheter. Kravspesifikasjon som for kap. 433 gjøres gjeldende. 44 LYS 442 Belysningsutstyr Belysningsmiljøet i og utenfor bygninger skal oppleves som innbydende for brukere, ansatte og besøkende. Belysningen skal være tilpasset brukernes behov, gi gode arbeidsforhold for de ansatte, samt ivareta eiers/brukers krav til god driftsøkonomi. Bestemmelser i arbeidsmiljøloven med forskrifter for arbeidsplasser og oppholdsrom skal alltid legges til grunn for prosjekteringen. Belysningen skal for øvrig planlegges i henhold til NS-EN med referanse til Lyskulturs publikasjoner som er aktuell for respektiv byggkategori: o Planlegging av belysningsanlegg o Kontorbelysning o Belysning for eldre o Ledesystem o Belysningsøkonomi, beregning av årskostnader for belysningsanlegg o Vedlikehold av lysanlegg o Luxtabellen o Veileder for Universell utforming For allmennbelysning benyttes fortrinnsvis lysarmaturer for lysrør T5 eller lavenergilyskilder. Som lyskilder skal det fortrinnsvis benyttes fullfargelysrør med god fargegjengivelse (fargegjengivelse R a -indeks>80) og med høy lysytelse. Bruk av lysarmaturer for halogenlamper og lavvolt lyskilder skal begrenses til et minimum, og da for å oppnå spesielle effekter eller eksponere spesielle objekter, skape eksponerte miljø.

18 Side 17 av41 LED er i stadig utvikling og anvendelse bør vurderes der dette er hensiktsmessig. Dersom LED anvendes, skal det benyttes LED med fargegjengivelse Ra-indeks > 80. Ved eventuell bruk av halogen og/eller lavvolt, skal dette kombineres med lysdemping for å oppnå økt levetid på lyskildene. Generelt bør det tilstrebes å begrense antall forskjellige lyskilder for anlegget av driftsmessige årsaker, innkjøp og lagerhold. Armaturliste skal utarbeides for prosjektet. Tekniske krav: Lysarmaturer skal være montasjevennlige med enkel tilkobling, vedlikeholdsvennlige med begrenset tilsmussing, enkelt renhold og lyskildeskifte uten bruk av verktøy. De skal dessuten ha nødvendig godkjenningsklasse, kapslingsgrad og tilstrekkelig dimensjonerte, varmebestandige komponenter. Det skal benyttes materialer som ikke misfarges eller for øvrig har dårlige aldringsegenskaper. Det vil generelt ikke bli akseptert at armaturer kaster strølys over himling. For tilbudte lysarmaturer kreves det at suppleringsarmaturer og reservedeler skal være tilgjengelig i minst 5 år etter at leveranse har funnet sted. Teknisk levetid for belysningsutstyr skal være min. 20 år. Lysrør-/kompaktlysrørarmatur skal ha elektronisk forkoblingsutstyr med varmstart (HFU) av anerkjent fabrikat. Levetid - maks 10 % utfall etter timer ved T cmaks 70 C Overharmoniske - THD 10 % Det skal være automatisk utkobling ved defekt lyskilde og automatisk gjentenning ved innsetting av ny lyskilde. Armaturene skal være bygget for angitt nominell spenning med toleranse på ± 10 %. Hvor disse toleransegrenser ikke kan aksepteres (f.eks. for gassutladningslamper) skal armaturens forkoblingsutstyr ha mulighet for omkobling. På utsatte steder skal det tas hensyn til vandalsikring samtidig som tilgjengelighet for drift og vedlikehold ikke skal forringes. Ved eventuelt vanskelig tilgjengelige armaturer skal tilgang i forbindelse med vedlikehold vurderes og lyskilder med lang levetid benyttes. Utvendig belysningsanlegg skal prosjekteres i samarbeid med prosjektets arkitekt/landskapsarkitekt. Se kap. 7 Utendørs elinstallasjoner. Dokumentasjon fra entreprenør/leverandør: Som minimum skal følgende teknisk dokumentasjon av belysningsutstyr foreligge: - IP klassifisering - R a indeks - EMC merking - Lysarmaturens virkningsgrad - TA-merking (temperaturklasse) - Lysberegning for typiske rom basert på valgte lysarmaturer. - Effektforbruket til belysning for rom og soner i W/m 2.

19 Side 18 av Nødlysutstyr Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Nødlysanlegg skal etableres etter gjeldende normer og forskrifter. Hovedfunksjonen til nødlyset er å skape en trygg og oversiktlig rømningsvei ved behov for rømning. NS3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk skal legges til grunn. Anlegget skal bestå av markeringsskilt som viser retning mot utgang eller nødutgang samt ledelys som skal sikre nødvendig rømningslys i fluktveger ved nettutfall. Der det finnes reservekraft, kan det for nødlys benyttes en løsning basert på bruk av etterlysende markeringsskilt, gjennomlyste skilt i spesielle arealer (over dør til trapper, tekniske rom o.l.) og ledelys forsynt fra prioritert forsyning. Etterlysende skilt krever ladelys som må ivaretas ved prosjektering. For gjennomlyste skilt skal LED benyttes som lyskilder. For rømningsveier kan nattlys (orienteringslys) kombineres med ledelysfunksjon og kobles mot prioritert kraftforsyning (der dette finnes). Finnes ikke reservekraft, må ledelyset ha innebygget batteri-backup som tenner ledelyset ved nettutfall. For å få til et best mulig nødlysanlegg kan det benyttes linjemerking i størst mulig grad, spesielt i kjellerkorridorer og tekniske rom hvor det ofte er store hindringer og en mer uoversiktlig rømningssituasjon. Alle tekniske rom / fordelinger skal minimum ha 1 stk. ledelys. Tekniske krav: Ledesystem skal prosjekteres etter gjeldende lover og forskrifter. Publikasjon nr. 7 utgitt av Lyskultur benyttes som retningsgivende. Utforming av skilt, farge, bokstavhøyde og symbolbruk skal være i samsvar med krav i NS-ISO Det skal benyttes markeringslysarmaturer med lyskilder med lang levetid (LED). For markeringslysarmaturer med innebygget batteri, skal det være hurtigtilkobling mellom batteri og elektronikk for enkelt vedlikehold. Ledelysarmaturer merkes med kursnummer samt et unikt løpenummer. Det skal vurderes bruk av system for automatisk test/overvåkning av lede- og markeringslys med visualisering opp mot SD-anlegg. Armaturene skal som et minimum leveres med selvtestfunksjon. 45 ELVARME Elektriske varmeanlegg skal baseres på veggmonterte varmeovner eller varmekabler i gulv. For barnehager skal det ikke brukes veggmonterte varmeovner. Varmeanlegget dimensjoneres på grunnlag av varmebehovsberegninger etter Norsk Standard. 452 Varmeovner Det skal fortrinnsvis benyttes lukkede panelovner med tanke på lav eller ingen støvforbrenning. Ovnene skal ha mulighet for temperatursenking og skal kunne styres av elektronisk termostat (intern eller ekstern) samt sentralt via SD-anlegget eller annet valgt integrert styresystem. Tekniske krav: Alle betjeningsorganer på ovnene skal ha påsatt gjennomsiktig dekklokk for å hindre uønsket betjening.

20 Side 19 av41 Varmeovner skal ha solid feste til underlaget, samt solid sikkerhetslenke. Ved montering av ovner må det spesielt påsees at ovnene monteres horisontalt, i samme avstand fra gulv og etter fabrikantens anvisninger. 453 Varmeelementer for innbygging Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Det skal vurderes bruk av selvregulerende varmekabel på røranlegg for varmt tappevann der det ikke er sirkulasjon. I oppholdsrom der det foregår aktivitet på gulvet, skal det kun benyttes toleder varmekabel eller annen kabel med lave elektromagnetiske felt. Dimensjoneringskriteriene skal dokumenteres. Tekniske krav: Alle varmekabler skal leveres med kalde til-ledninger. Varmekabler skal styres av elektronisk termostat med nedstøpt gulvføler. Installasjon skal skje iht. leverandørens anvisninger. Kontrollmåling skal foretas før og umiddelbart etter overdekning. 46 RESERVEKRAFT Det vil i enkelte tilfeller bli stilt krav om prioritert kraft og nødstrømsforsyning ved brudd i den normale elkraftforsyningen. Dette vil i så fall framgå av tilleggskravspesifikasjon for aktuell byggkategori. Reservekraft og nødstrømsforsyning utføres iht. definisjoner i NEK 400, gjeldende utgave. 461 Elkraftaggregater Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Reservekraftaggregat skal være dieseldrevet med ytelse tilpasset byggets behov for å forsyne prioritert del av byggets forbruk ved svikt i det offentlige nett, med automatisk start ved strømbrudd. Tekniske krav: Reservekraftaggregat skal leveres komplett med automatikkskap, startutrustning, drivstofftank (lagringstank og dagtank), og ha automatisk start ved nettutfall. Anlegget skal ha betjening og informasjonsdisplay samt mulighet for overføring av nødvendige drifts-, alarm- og vedlikeholds-signaler til SD-anlegget. Rom for dieseldrevet aggregat tilstrebes plassert ved hovedfordeling, og slik at avgass- og ventilasjonsarrangement blir gunstige og avgitt støy akseptabel. Maksimalt støynivå utenfor vindu ved nærmeste bruksrom skal ikke overstige 40 db (A). Rommet skal dimensjoneres for å gi tilfredsstillende plass for maskineri, passasje, service m.m. Temperatur i rommet skal være mellom + 5 til + 40 C.

21 Side 20 av Avbruddsfri kraftforsyning Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Det skal installeres UPS-anlegg med ytelse tilpasset byggets behov for å forsyne prioritert del av byggets forbruk som ikke tåler avbrudd ved svikt i strømforsyningen. Anlegget skal primært forsyne IKT og sikringsanlegg. Det skal etableres ett eller flere desentraliserte anlegg for hvert forsyningsområde. Tekniske krav: UPS-kapasiteten dimensjoneres ut fra byggkategori i samråd med byggherre i de enkelte prosjekter. Batteribank for 400 V UPS skal dimensjoners for 20 min. batteri-backup ved 80 % belasting. For 24 V UPS skal batteriene dimensjoneres for 1 time batteri-backup ved 100 % last. Batteriene skal være av type ventilregulerte batterier. UPS skal ha betjening og informasjonsdisplay samt mulighet for overføring av nødvendige drifts-, alarm- og vedlikeholds-signaler til sentraldriftskontrollsystem. Det skal være mulig å utføre vedlikehold på UPS under drift. Anlegget skal dimensjoneres for C omgivelsestemperatur og maks 85 % relativ fuktighet. (ved 25 0 C). Ladeenheten skal være utstyrt med mulighet for begrensning av inngangsstrømmen ved lading. Anlegget skal utstyres med statisk omkoblingsbryter (by-pass) for avbruddsfri omkobling av lasten til nettet ved feil i vekselretteren. Videre skal anlegget utstyres med en manuell omkoblingsmulighet for å koble ut anlegget helt ved service. Batterianlegg kan bli aktuelt å etablere for separate anlegg som krever lavvolt nødstrømsforsyning. Dette skal etableres som lokale forsyningsbanker dedikert for det enkelte system. Typiske anlegg for dette er brannalarm, sikringsanlegg, telefonsentral etc. Ved prosjektering må behovet vurderes for hvert anlegg. Denne type anlegg bør ha signaloverføring til SD-anlegg slik at teknisk personell blir varslet ved feil.

22 Side 21 av TELE OG AUTOMATISERING Tele- og automatiseringsanlegg installeres for å dekke bygningenes og virksomhetens behov for kommunikasjon, styring, varsling og regulering. 51 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT 511 Systemer for kabelføring Med systemer for kabelføring menes vegg/tak- monterte kabelbruer og kanaler. Bruer/kanaler for føring av tele- og datakabler finnes i ulike størrelser med ulik kapasitet, og må tilpasses aktuelt behov. I tilfeller der tele-/datakabler føres parallelt med elkraftkabler på samme bru eller kanal, eller ved bruk av parallelle bruer/kanaler, skal segregeringskrav i henhold til NEK EN (siste revisjon) legges til grunn for dimensjonering og installasjon. I entreprisesammenheng medtas ofte bruer og kanaler i elektroentreprisen. For ytterligere beskrivelse, se kravspesifikasjon for elkraft - avsnitt 411 Systemer for kabelføring. 512 Jording Jording for tele-/datainstallasjoner skal utføres i henhold til NEK EN (siste revisjon). Normen stiller blant annet strenge krav til jording av ledende materialer i datarom/kommunikasjonsrom. Alle ledende materialer som føringsveier, rack, aktivt utstyr etc., skal ha samme jordpotensial, og løses ved at alt kobles til en felles jordskinne.

23 S UPERVISO R 720 WITH IN TEGR ATED SWITCH FAB RIC ST ATUS SYSTEM A CT IV E PWR MGMT EJ ECT LIN K LIN K LIN K INSTALL RUN FAN STATUS EJ ECT DISK 1 R ESET PO RT 1 CON SOLE PORT 2 INPUT V~ 16 A 60 /50 H z DISK 0 WS-S UP LINK LINK LINK LINK LI NK LINK LI NK LINK LINK LINK LI NK LINK LINK LI NK L I NK LI NK STATUS WS-X6816-GBIC INPUT FAN OUTPUT OK OK FAIL PHONE STATU S WS- X RJ PHONE STATU S WS- X RJ WS- X RJ STATU S WS- X RJ Power Supply 1 Power Supply 2 WS-C6509-NEB INSTALL RUN PHONE STATU S INPUT V~ 16 A 60 /50 H z PHONE INPUT FAN OUTPUT OK OK FAIL SYST RPS STAT DUPL X SPEED POE MOD E 1X 2X X 16X 17X 18X 31X 3X 32X 34X 47X 48X Ca ta lyst 3560 SERIES PoE SYST RPS STAT DUPL X SPEED POE MOD E 1X 2X X 16X 17X 18X 31X 3X 32X 34X 47X 48X Catalyst 3560 SERIES PoE Side 22 av41 Figur 1: Prinsipp for jording av mindre kommunikasjonsrom uten datagulv (tjenerrom, HKR, KR etc.) Kilde: UNINETT fagspesifikasjon «Krav til strømforsyning av IKT-ROM». 513 Inntakskabler for teleanlegg Med inntakskabler for teleanlegg menes fiberkabler, Cu-kabler (flere par) og koaksialkabler fra Kristiansund Kommunes driftsleverandør av IKT-tjenester (datanett/wan, telefoni og kabel-tv). I følge NEK EN skal inntakskabler som ikke tilfredsstiller IEC skjøtes til innendørskabel ved kryssing av grunnmur. Dette gjelder for: Sterkt brennbare kabler Kabler som ved brann utvikler korrosive og giftige gasser. Vaselinfylte kabler Skjøting skal skje maksimum 2 m etter kryssing av grunnmur og aldri i en fordeling eller i et IKTrom. Kun inntakskabler som er beregnet for både utomhus og innomhus forlegning kan termineres direkte i en tele- eller datafordeling, uten først å bli skjøtt til egnet innomhus kabel. Krav til kablenes transmisjonskvalitet bestemmes av Kristiansund Kommunes driftsleverandør av IKT-leveranser. Kabler skal legges frem til og termineres av Kristiansund Kommunes driftsleverandør i IKT-rom bestemt av entreprenør/rådgiver.