KRAVSPESIFIKASJON ELEKTRO KS 4001

Transkript

1

2 INNHOLD side INNLEDNING / HENSIKT GENERELLE BESTEMMELSER Forskrifter / normer Merking Utførelse av merking FDVU Elektromagnetisk støy Opplæring ELKRAFT TELE OG AUTOMATISERING ANDRE INSTALLASJONER UTENOMHUS DRIFT OG VEDLIKEHOLD...20, status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 2 av 20

3 INNLEDNING / HENSIKT Hensikten med denne spesifikasjonen er å angi hvilke krav til de elektrotekniske og transporttekniske anlegg prosjekteringen skal ivareta. Dersom RIE ønsker å fravike anvisningen skal dette tas opp skriftlig med oppdragsgiver. Dokumentet er inndelt i kapitler i henhold til bygningsdelstabell NS3451. Innenfor det enkelte kapitlet beskrives dimensjoneringskriterier/systemkrav, tekniske krav samt krav til dokumentasjon fra entreprenør. Dokumentet inneholder både krav til prosjektering og konkrete krav til utførelsen som må videreføres til utførende installatør 2.0 GENERELLE BESTEMMELSER 2.1 Forskrifter / normer Alle elkraftanlegg skal være utføres ihht. Forskrifter for Elektriske Bygningsinstallasjoner mm. av 1999 (NEK400:2006) og standarder iht PA Alle anlegg skal prosjekteres og utføres i samsvar med alle relevante offentlige lover, forskrifter, direktiver, standarder, veiledninger og retningslinjer. NS 3421 skal benyttes for å beskrive anleggenes utførelse og montasje. Standardens tekniske bestemmelser og veiledninger angir hvilke krav som stilles til ferdig delprodukt. Disse skal legges til grunn for planlegging og prosjektering. For rigg og drift skal NS3419 benyttes. 2.2 Merking Det skal benyttes tverrfaglig merkesystem (TFM). Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Merking skal tåle rengjøring og levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel / komponent som skal merkes. Merkingen skal omfatte følgende: - Hovedmerking av tavler og skap. - Merking av alle koblingsklemmer/rekkeklemmer/koblingsplinter i fordelinger. - Merking av kabler ved tavle og brannskille - Merking av komponenter og stikkontakter. - Kortfattet driftsinstruks som inneholder sjekk før start - start - innkobling - drift og stopp av ulike anlegg. Lages i varig utførelse og henges opp ved de respektive anleggenes betjeningspaneler. - Alle stigekabler merkes på begge sider av brannskiller. - Merking av alle komponenter i fordelinger i samsvar med strømveisskjema - Påført godkjenningsangivelse (merke) for utstyr som er underlagt spesielle godkjenningskrav. Merking av apparater for tele med skilt som angir produsent, typebetegnelse, godkjenningsangivelse (merke) for utstyr som er underlagt spesielle godkjenningskrav., status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 3 av 20

4 2.3 Utførelse av merking I det følgende angis hvordan merkingen skal utføres. Merking av fordelinger, kabler og komponenter Fordelingene skal merkes i front med graverte merkeskilter som skrues fast: Dimensjon: Bokstavhøyde: Farge: Tekst: 30 x 60 med mer 12 med mer Hvite skilt med sort skrift. Gule skilt med sort skrift for fordelinger med prioriterte kurser. I samsvar med merking som angitt på fordelingene. Komponenter i fordelingene skal merkes ifølge strømveisskjema der dette er laget. For de fordelinger der det bare foreligger enlinjeskjema skal entreprenør selv sørge for en hensiktsmessig fortløpende merking. Det bør tilstrebes at sikringer, kontaktorer og brytere i samme kurs har samme tallkode. For signallamper, måleinstrumenter, betjeningsbrytere og andre betjeningsorganer skal merking utføres i klartekst, (med eventuelt tillegg av komponentkode) på gravert merkeskilt festet med skruer eller gravert i omslutningsplate. For signallamper, trykknapper etc. benyttes fargekoder iht. IEC Komponenter skal forøvrig merkes som følger, med varig merking med bokstavhøyde 6 mm: For prioriterte kurser : Gult skilt med sort skrift For uprioriterte kurser : Hvitt skilt med sort skrift For kabelmerking skal benyttes spesiell merkeholder som festes til kabelen. For gjennomkobling av styre- og signalkabler mellom flere fordelinger eller koblingspunkter skal det benyttes samme klemmenr. for samme leder i alle koblingspunktene. De enkelte delkablene skal merkes med ekstra indeks i tillegg til kabelens ordinære kursnr. merking (kabelnr. 301, delkabel nr. 301, 302 osv.). Kabelmerking utføres etter merking på enlinjeskjema eller etter leverandørens anvisning. 2.4 FDVU FDV-dokumentasjon skal utarbeides i henhold til Kristiansand kommune sin standard. Alt levert utstyr skal funksjonstestes før overlevering. Testingen skal dokumenteres. Det skal utføres samkjørings tester med for eksempel ventilasjon, elektro, brannvarsling, tyveri, døråpning, dect telefon system el. Låsesystem, varme/vann m.m. sammen med EIB og SDanlegget. Det oppnevnes en ansvarlig disiplin. Normalt medtas en 3mnd prøve- og testperiode for den enkelte anleggsdel., status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 4 av 20

5 Teknisk dokumentasjon, teknisk datablad for tilbudt utstyr, unntatt vanlig installasjonsmateriell, utgjør en vesentlig del av vurderingsgrunnlaget og skal alltid leveres med tilbud eller være tilgjengelig i form av generelt katalogmateriell. Spesielt presiseres at det skal angis fabrikat og type for alt lysutstyr og alle sentralenheter. Dokumentasjon iht. avsnittet "dokumentasjon fra entreprenør/leverandør" i kap. 442 Belysningsanlegg skal vedlegges tilbud. Ved overlevering av anlegget skal det leveres en komplett FDV-instruks. FDV-instruks leveres hensiktsmessig redigert og skal leveres Byggherren senest en måned etter anleggets ferdigstillelse. Entreprenør har ansvaret for å innhente nødvendig underlag og sammenstille instruksen. Instruksen skal ha nummererte sider, - format A4, og 3 eksemplarer innsatt i hver sin 4 hulls ringperm for A4 - format overleveres byggherre sammen med et eksemplar i elektronisk form etter nærmere avtale med Byggherre. Ark større enn A4 brettes til A4, og ark større enn A3 settes inn i A4 plastlommer med sideåpning. Tegninger brettes slik at tegningsnummer og tittel framkommer i nedre høyre hjørne. Permene må være tydelig merket med type entreprise, anleggsadresse og årstall, både på rygg og framside. FDV-instruks skal inneholde følgende dokumentasjon: - Samsvarserklæringer. Innsettes i egen felles plastlomme for ringperm fremst i permen - Komplett sett ajourførte elinstallasajonsplantegninger overensstemmende med utført anlegg. Tegningene skal være påført merking av komponenter i anlegget (inklusive adressenr. for branndetektorer), alle kabeltraseer, nummererte. For utomhusanlegg skal det være målsatt fra definerte faste bygningsdeler eller liknende, slik at eksakt plassering kan bestemmes. Komplett liste med symbolbeskrivelser påføres tegningen. - Komplett sett kabeltabeller/koblingstabeller for alle kabler i anlegget. Tabellene skal være utfylt med informasjon om kabeltype/lederantall/tverrsnitt, kabelnr./kodebetegnelse, plint/rekkeklemmenr./ adresse for samtlige koblingspunkt. - Komplett kursfortegnelse for hovedfordeling og alle underfordelinger. - Komplett sett ajourførte nummererte skjemategninger (enlinjeskjema, strømveisskjema og evt andrekoblingsskjema) overensstemmende med utført anlegg, påført apparatspesifikasjon, merking av rekkeklemmer, koblingspunkter og komponenter. - Dokumentasjon av tester i form av utfylte prøveprotokoller og entreprenørens egne testskjema. Settverdier for de enkelte vern o.l. skal oppgis sammen med kodebetegnelse for komponenten. - Funksjonsbeskrivelser og driftsinstrukser samt instruks for oppstart, drift og stans av de leverte anlegg. - Utfyllende betjeningsveiledning for alt utstyr som skal betjenes av bruker., status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 5 av 20

6 - Komplette manualer for programmering/konfigurering av alt programmerbart utstyr. - Vedlikeholdsinstruks med aktiviteter og hyppighet for nødvendig tilsyn og vedlikehold av utstyr. - Typiske feilsymptomer og mulige årsaker med instruks for utbedring. - Oversikt over anbefalte reservedeler/forbruksmateriell. - Komponent/materialliste for alt levert materiell som ikke er standard installasjonsmateriell. - Datablader med utfyllende tekniske data for alt levert materiell. 2.5 Elektromagnetisk støy De elektrotekniske anlegg skal utføres slik at de ikke genererer elektromagnetisk støy som kan forstyrre annet utstyr. 2.6 Opplæring Teknisk gjennomgang og opplæring gjennomføres etter at anlegget er satt i drift. Det må også påregnes en oppfrisking etter ca. 6mnd. Det skal lages et dokument som sier når og hvem som skal/har deltatt. 4.0 ELKRAFT 41 GENERELLE ANLEGG 411 Bæresystemer Hovedføringene skal være kabelbroer som monteres i fellesarealer/ korridorer. Kabelbroene må ha god tilgjengelighet for evt. senere installasjoner. Det skal vurderes ekstra trekkerør i grøfter og sjakter for eventuelle utvidelser. Eventuelle trekkerør skal ha trekkesnor. Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Ved dimensjonering og planlegging av føringsveier skal et legges vekt på fleksible løsninger med tanke på framtidige endringer og utvidelser. Bæresysyemer skal dimensjoneres for 25%reservekapasitet etter ferdig installasjon for hele føringens lengde. Metallbro/gitterbane skal ikke føres gjennom brannskiller. Foruten anvisninger gitt her skal retningslinjer i Byggforskseriens blad følges., status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 6 av 20

7 Montasje av føringsveier må nøye koordineres mot andre entreprenører. Bro eller stige som er montert synlig skal ha en rett og pen montasje. Bæresystemer for elektrotekniske installasjoner skal ikke benyttes som oppheng for andre installasjoner som himlinger, baldakiner etc. Alle felles føringsveier skal ha mekanisk skille mellom elkrafttekniske og teletekniske kabler. Det må tas spesielle hensyn til føringsveier for inntaks- og stigeledninger, slik at problemer med elektrisk/magnetisk felt/stråling ikke oppstår. Med hensyn på materialvalg skal dokumenterte anbefalinger framlegges av RIE, og bruk av varmgalvaniserte kabelstiger/renner må begrunnes særskilt. Utstyret skal tilfredsstille norske og europeiske standarder. Ved prosjektering av bæresystemer utenfor tekniske rom tas estetiske og arkitektfaglige hensyn samt brukernes ønsker særskilt med i betraktningene. Branntetting medtas såfremt det ikke er dekket av en egen entreprise for branntetting, slik at forskriftsmessige krav til bygningsdelers brannmotstand opprettholdes. Gjennomføringer i lydisolerende konstruksjoner skal tettes slik at lydforhold definert i romprogram opprettholdes. Kabler som føres gjennom tilfluktsroms trykkgrenser skal føres i gjennomføringer godkjent av Direktoratet for sivilt beredskap. Ved tilbudsinnhenting vurderes fleksibilitet og kvalitet med hensyn på de- og remontering av kanal- og utstyrslokk, muligheter for utvidelser, festemuligheter for montasjeplater på kabelbrovanger, vinkling av stikkontaktuttak o.l. 412 Jording Jordingsanlegget etableres i henhold til gjeldende forskrifter og tilpasses byggets konstruksjon. Måleprotokoll kreves. Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Jordelektrode utføres som fundamentjord med Cu-bånd/wire1x50 mm 2. Jordingsanlegget utføres radielt fra hovedjordskinne/ekvipotensialskinne. Jordleder føres frem primært som skjerm i kabel og i skinne. For teleinstallasjonene skal det etableres signal referanse jord (SRJ). Jordingstilkoblinger på hovedjordskinne merkes for identifisering Hovedjordleder føres frem uavbrutt. Ett eventuelt lynavlederanlegget sammenkobles med hovedjordleder. Fra fundamentjord tas oppstikk til hovedjordskinne/ekvipotensialskinne som festes på vegg i hovedtavlerom. SRJ skal utføres i henhold til retningslinjer fra Post- og teletilsynet. 413 Lynavlederanlegg Det må foretas en vurdering av om det er behov for lynavlederanlegg ut fra byggets beliggenhet. Dimensjoneringskriterier/systemkrav:, status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 7 av 20

8 En hovedhensikt med montering av lynavlederanlegg/overspenningsvern er å sikre bygningen mot skade som følge av lynnedslag direkte, eller som følge av overslag mellom lynnedledere og byggets ledningsanlegg. Det etableres et maskenett på tak med maksimal maskevidde på 20 m. Lynavleder på tak utføres med kobber eller aluminium av f.eks. rundtråd med dimensjon Ø = 8 mm, og monteres så nær kanter og spisser på bygningsdelene som mulig. Som festemateriale benyttes rustfritt stål. Både oppfangere og nedledere utføres med færrest mulig skjøter. 42 HØYSPENNING Behov for elkraft avklares. Der det allerede er en trafostasjon må dialog med kraftdistributør prioriteres, for å sikre tilstrekkelig strømforsyning til bygget. Plassering av ny trafostasjon må utføres slik at den i minst mulig grad vanskeliggjør senere nybygg/tilbygg. Elektromagnetiske felt må også vurderes. 43 FORDELINGER Alle fordelingstavler skal ha minst 25% reservekapasitet. Det skal være skille mellom kraft- og teletekniske anlegg på alle typer føringsveier. Krafttekniske stigekabler skal ikke legges på felles bro med teletekniske kabler. Alle fordelingsskap skal termofotograferes. 431 Inntaks- og stigeledninger Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Rådgiver skal dokumentere dimensjoneringsforutsetninger og hvilken reservekapasitet som avsettes ut fra ferdig installert anlegg. Det skal benyttes kabler med Cu-leder for kabeltverrsnitt t.o.m. 16 mm 2. For større kabeldimensjoner skal det benyttes kabel med Al-ledere, hvis ikke annet er angitt. Kabeltverrsnitt over 150 mm bør unngås i bygning. Tilførsel til spesielt utstyr som heiser og VVS-fordelinger skal utføres med egne kabler/skinner. Stigekabler og andre hovedstrømskabler skal bare legges i en høyde på kabelbro, kanal o.l.. Fortrinnsvis skal kablene forlegges med kabeldiameters avstand. Fordelinger skal ikke plasseres i våtrom, storkjøkken eller annet sted med forhøyet fare for fukt eller annet korroderende miljø., status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 8 av 20

9 432 Hovedfordeling Ved frittstående trafostasjon inntakskabler skal hovedfordeling plasseres ved inntaket inntil yttervegg. Hovedfordelingen må være lett tilgjengelig. Rom for hovedfordeling skal ha reserveplass for antatt framtidig behov, sentralfelter skal ha 25% utvidelsesmuligheter. Inngående effektbrytere skal ha min. 25 % reservekapasitet. I gulvskap skal elektriske komponenter monteres med avstand fra golv minst 50 cm lysåpning. Fysisk utforming avklares i forhold til det enkelte prosjekt, men det skal fortrinnsvis benyttes stålplatekapslede skap bygget som moduler. Hovedfordelingen forutsettes å være tidsmessig planlagt med effektbrytere for inn- og utgående kurser. Jordfeilvarsler skal medtas. Temperatur i rom for hovedfordeling skal være begrenset til akseptabel verdi, maksimalt 30 0 C. Det skal primært benyttes 400 V TNS system i nye anlegg. Hovedfordeling plasseres rasjonelt i forhold til byggets inntak/transformatorrom og fordelingstavler som skal forsynes fra denne. Hovedfordeling skal være forberedt for fjernavlesning av effekt og energiforbruk med grensesnitt opp mot byggets SD-anlegg. Alle sterkstrømskabler t.o.m. 16 mm 2 samt alle styre- og signalkabler tilkobles via rekkeklemmer. Materiell og utstyr bør være enhetlig (fabrikat og type) for å lette vedlikehold og reservehold. Amperemeter og voltmeter med voltmetervender skal monteres i betjeningsfelt i tavlefront når fordeling er plassert i eget rom. Fordelingen skal ha jevn lastfordeling på alle faser. Arrangementstegning for hovedfordeling skal utarbeides. Kursfortegnelse og kabeltabell legges i plastlomme ved fordelingen. Kursfortegnelsen/kabeltabellen skal inneholde opplysning om kabeltype, ledertverrsnitt, ledermateriale, lengde, dimensjonerende forlegningsmåte, kabelens strømføringsevne, forsyningsobjekt (med plassering/adresse) samt vernets type, merkestrøm, innstilte verdi og karakteristikk. 433 Underfordelinger Underfordelere etableres i hver etasje, fortrinnsvis som fordelinger i tavlekott, alt. i avdekkede stålskap. Underfordelerne bygges opp med stativ. Alle stigekabler skal ha effektbrytere og utgående kurser skal ha flerpolete elementautomater som grupperes for hhv lys, teknisk og elvarme. For kurser f.o.m. 63A benyttes effektbrytere. Alt styringssystem for lys, elvarme og driftstekniske anlegg plasseres i underfordelerne. Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Det skal avsettes minimum 25% reservekapasitet beregnet ut fra ferdig installert anlegg. Dette gjelder både effekt- og plassbehov., status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 9 av 20

10 Fordelingene skal være berøringssikre og rasjonelt plassert i forhold til byggets fordelingsanlegg slik at ikke kursledningene blir for lange. De skal plasseres slik at adkomst/betjening skjer fra fellesarealer. Underfordelinger utformes som bygningsmessige tavlekott eller stålplatekapslede skap. I gulvskap skal elektriske komponenter monteres med lysåpning over golvet minst 50 cm. I alle fordelinger monteres stikkontakt tilkoblet mobilt reservekraft anlegg. Effektbryteres koblingsevne skal tilfredsstille kravene angitt i EN og/eller EN (instruert personale). Underfordelinger skal ha lys og 230 V enfase stikkontakt. Alle sterkstrømskabler t.o.m. 16 mm 2 samt alle styre- og signalkabler tilkobles via rekkeklemmer. For interne ledningsforbindelser skal det monteres plastkanaler med løsbart lokk. Underfordelinger skal være bygget opp som moduler, og for utgående kurser benyttes allpolige automatsikringer. Alle fordelingene skal kunne gjøres spenningsløse uten at forsyning til andre fordelinger berøres. Underfordelinger skal kunne betjenes av ikke instruert personale. Arrangementstegning skal godkjennes av tiltakshaver før fordelingen settes i produksjon. Fordelingen skal ha jevn lastfordeling på alle faser. Eventuelle styringssentraler for lys eller driftstekniske anlegg bør plasseres i underfordelinger. Kursfortegnelse og kabeltabell legges i plastlomme ved fordelingen. Kursfortegnelsen/kabeltabellen skal inneholde opplysning om kabeltype, ledertverrsnitt, ledermateriale, lengde, dimensjonerende forlegningsmåte, kabelens strømføringsevne, forsyningsobjekt (med plassering/adresse) samt vernets type, merkestrøm, innstilt verdi og karakteristikk. 434 Fordelinger for drift av VVS Dette anlegget inngår i leveransen for Sentral Driftskontrollanlegget (SD-anlegget). 435 Stigekabler Stigekabler forlegges 3 og 3 med kabeldiameters avstand mellom disse. Stigekablene. Deles opp med egne kabler for lys/stikk, elvarme, ventilasjon, heis og evt. andre spesielle anlegg. 436 Jordskinne, status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 10 av 20

11 Jordskinne plasseres i topp av fordelinger. Alt spenningsførende anlegg skal være avdekket. Alle utgående kurser termineres på rekkeklemmer øverst i fordelingene. Fordelingene skal ha lys og dobbel stikk for 230V. Teletekniske fordelinger skal ha 2stk. 230V doble stikk på egen kurs. Teleteknisk rom skal ha minimum 6stk. 230V doble stikk fordelt på min 2 kurser. 44 LYS Generelt vises det til publikasjoner fra Selskapet for lyskultur. Evt. bruk av bevegelsesdetektorer og dagslysdetektorer medtas hvis dette er hensiktsmessig for driftskostadene. 441 Kursopplegg for lys og stikk Dimensjoneringskriterier / systemkrav: Det skal planlegges fordelingsanlegg i henhold til romkrav, samt tilleggskrav for det enkelte prosjekt. Kursoppdeling og bryterarrangement skal etableres på funksjonell og brukervennlig måte. Installasjonene baseres på 16 A kurser. Det tas hensyn til startstrømmen. Foruten styring med AV\PÅ bryter i det enkelte rom, skal lysstyring utført på følgende måte vurderes: Fra SD-anlegget - Styring av lys i korridorer, utelys, etc - Kontorer og andre arbeidsrom skal vurderes for tilkobling til SD-anlegget, dog slik at en får lys etter endt arbeidstid ved bruk av bevegelsessensor, impulsbryter, eller timer. - Lys med innebygd bevegelsessensor benyttes i mindre rom som toaletter, BK, garderober, lager, kott, etc. Alternativt kan det benyttes separat bevegelsessensor der dette er hensiktsmessig. Separate automatiske styresystemer - Det er under utvikling en rekke avanserte styresystemer for lys, varme, ventilasjon, persienner og nød/markeringslysovervåkning. Disse skal kontinuerlig vurderes for eventuell bruk. Brytere, impulstrykknapper, vendere og stikkontakter skal være hvite. I områder hvor personer med nedsatt syn oppholder seg kan andre farger benyttes avhengig av veggfarge. Når flere uttak/betjeningsorganer er plassert inntil hverandre skal det nyttes felles dekkplate. Om uttak monteres på forskjellige høyder, skal de monteres rett over hverandre. Stikkontakter må ikke monteres med åpning opp. Stikkontakter plasseres i henhold til møbleringsplan. Det må særlig tas hensyn til heving og senking av sykesenger., status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 11 av 20

12 Lys i fellesarealer bør styres over ur, fortrinnsvis over SD-anlegget. 442 Belysningsanlegg Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Belysningen skal være dekkende for funksjon, tilpasset innredning og miljø. Den skal baseres på enkle, effektive anlegg med gunstig årskostnad og god romtilpasning. Spesielt nevnes: - Direkte blending fra dagslys og belysningsarmaturer forebygges både på langs og på tvers. - Belysningen skal være slik at en på arbeidsplasser har begrenset, akseptabel kontrastreduksjon. - Belysningens romtilpasning skal være god, med hensiktsmessig lysfordeling og fargevalg i rommet. Belysningen skal oppfylle blant annet følgende målsettinger for brukerne: - Ivareta sikkerhet - Gi gode synsbetingelser - Gi stimulering og velvære Samt den skal ivareta eier/brukers krav til god driftsøkonomi. Lysanlegget forutsettes utført i det vesentligste med standard armaturer med aluminiumsraster. Der hvor forholdene ligger til rette, skal det nyttes innfelte armaturer, forøvrig utenpåliggende armaturer. For arbeidsplasser benyttes nedhengte armaturer med opplys. Det skal benyttes optikk med matt overflate. Belysningsarmaturer skal være så effektive som forholdene tillater og ha riktig lysfordeling, begrenset blending og gi gode kontrastforhold. Belysningsjevnheten E min /E max skal være 0,65 eller bedre, og minst 0,7 i arbeidsrom, og E min /E m skal være minst 0,80. Effektive lysrør type T5 nyttes generelt i arbeidsrom. På utsatte steder skal det tas hensyn til vandalsikkerhet samtidig som tilgjengelighet for drift og vedlikehold ikke skal forringes. Fargegjengivelsen i fellesarealer, kontorer og oppholdsrom skal være med R a > 80. Ved eventuelt vanskelig tilgjengelige armaturer skal tilgang i forbindelse med vedlikehold vurderes og lyskilder med lang levetid velges. Det skal benyttes belysningsarmaturer med elektronisk forkoblingsutstyr. Effektforbruket til belysning for rom og soner skal dokumenteres i W/m 2. Utvendig belysningsanlegg skal prosjekteres i samarbeid med prosjektets arkitekt/landskapsarkitekt. Se kap. 7 Utendørs. Det skal velges styringssystemer som muliggjør sentral styring av utvendig belysning basert på fotocelle med overstyringsmulighet for SDanlegget. Flerbruksrom/felles oppholdsrom skal ha lysstyring som dimming eller trinning for fleksibelt bruk. Lys. Bevegelses- og lysdetektor i felles areal som korridorer. Lys med innebygd bevegelses detektor i mindre rom som lager og kott., status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 12 av 20

13 Som grunnlag for prosjekteringen nyttes følgende: - Bestemmelser i arbeidsmiljøloven med forskrifter for arbeidsplasser og personalrom - Publikasjoner utgitt av Selskapet for Lyskultur o Planlegging av belysningsanlegg o Kontorbelysning o Belysning for eldre o Ledesystem o Belysningsøkonomi, beregning av årskostnader for belysningsanlegg o Vedlikehold av lysanlegg o Luxtabellen Generelt bør det tilstrebes ensartede lyskilder for anlegget av driftsmessige årsaker. Det skal utarbeides armaturlister for prosjektet. Armaturer skal ha riktig godkjenningsklasse, kapslingsgrad og tilstrekkelig dimensjonerte og varmebestandige komponenter. De skal være vedlikeholdsvennlige med begrenset tilsmussing og enkelt renhold og lyskildeskifte. Dokumentasjon fra entreprenør/leverandør: Som minimum må følgende teknisk dokumentasjon av belysningsutstyret foreligge: - IP klassifisering - Ra indeks - EMC merking - armaturens virkningsgrad 443 Ledesystem Nødbelysning utføres i.h.t gjeldene regelverk. Nødlysarmatur skal være av typen med kaldkatode lyskilde (slim signal activa eller tilsvarende). Nødlys må være enkle å teste og enkle å skifte ut. Nødlys som festes på brakett er å foretrekke. Leverandører av Nødlys anlegg skal også levere programvare. Nødlys anlegg skal være type : sentralisert overvåkning. Alle nødlys skal ha sentral og kurs merking (ihht. TFM). Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Alle tekniske rom / fordelinger skal minimum utstyres med 1 stk. ledelys. Det skal benyttes armaturer med lyskilder med lang levetid, som har innebygget batteri for å gi kontinuerlig belysning. Det benyttes primært LED teknologi. Det forlanges hurtigtilkobling mellom batteri og elektronikk for enklere vedlikehold. Det skal vurderes om det er hensiktsmessig å benytte sentralisert system., status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 13 av 20

14 Ledesystem skal prosjekteres etter gjeldende lover og forskrifter. Publikasjon nr. 7 utgitt av Selskapet for lyskultur benyttes som retningsgivende. Utforming av skilt, farge, bokstavhøyde og symbolbruk skal være i samsvar med krav i NS 4210 og Ledelysarmaturer merkes med kursnummer samt et unikt løpenummer. Det skal brukes sentralisert system for automatisk test/overvåkning av lede- og markeringslys med visualisering opp mot SD-anlegg. 45 ELVARME Vannbåren oppvarming er den primære oppvarmingskilden i alle kommunale bygg. Bruken av elektrisk oppvarming vil derfor være relativt beskjeden. Ved bruk skal elektriske varmeanlegg skal baseres på veggmonterte varmeovner eller varmekabler i golv. Varmeanlegget dimensjoneres på grunnlag av varmebehovsberegninger etter Norsk Standard for slike. 452 Varmeovner Det skal fortrinnsvis benyttes lukkede panelovner med tanke på lav eller ingen støvforbrenning. Ovnene skal ha mulighet for temperatursenking og skal kunne styres av termostat samt sentralt via SD-anlegget eller annet valgt integrert styresystem. Varmeovner skal ha solid feste til underlaget, samt solid sikkerhetslenke. Ved montering av ovner må det spesielt påsees at ovnene monteres horisontalt og i samme avstand fra gulv og etter fabrikantens anvisninger. 452 Varmekabler Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Det skal vurderes bruk av selvregulerende varmekabel på røranlegg for varmt tappevann. I oppholdsrom der det foregår aktivitet på gulvet, skal det kun benyttes toleder varmekabel eller annen kabel med lave elektromagnetiske felt. Dimensjoneringskriteriene skal dokumenteres av RIE. Alle varmekabler skal leveres med kalde tilledninger. Dokumentasjon fra entreprenør: Kontrollmåling skal foretas før og umiddelbart etter overdekning., status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 14 av 20

15 46 DRIFTSTEKNISK 461 Kursopplegg for drift Dimensjoneringskriterier / systemkrav: Ledningsanlegget utføres som åpent anlegg på kabelbro og skjult anlegg i rør. I VVS - rom utføres ledningsanlegget på gitterbane forlagt på utstyret eller i galvaniserte stålrør. Igangkjøring og innregulering skal koordineres av VVS-entreprenøren, og el-entreprenøren skal gi nødvendig bistand under denne fasen. El-entreprenøren plikter å samarbeide med VVS-entreprenøren med hensyn til fremføring av kursopplegg. Automatikkentreprenøren merker med ID-kode på byggeplass hvor komponentene skal plasseres. Rådgivende ingeniør skal varsles ved igangsetting av funksjonsprøver o.l. slik at han, om han ønsker det, kan være tilstede ved målinger etc. Kontrollmålinger vil også bli tatt under ferdigbefaringen (som stikkprøver). Alle motorkurser skal ha servicebryter montert i hovedstrømkretsen. Denne bør plasseres så nær motor som mulig. Motorer og motorvern skal belastes maksimalt på 80% av motorens påstemplede belastningstrøm. Dokumentasjon fra entreprenør: Ved igangkjøring av anlegget skal el-entreprenøren kontrollere at alle elektriske funksjoner virker som spesifisert. For alle elektriske motorer skal måles startstrøm og driftsstrøm, og opplysninger om merkestrøm, motorverninnstilling, sikringsstørrelse, ledningstverrsnitt etc. skal kontrolleres. Prøveskjema, komplett utfylt og signert skal foreligge før overlevering av anlegget. 461 Kursopplegg for virksomhet Stikkontaktkurser skal generelt ikke være mindre enn 16 A/2,5 mm 2. Det medtas stikkontakter dekkende for de ulike rombehov med teknisk utstyr, og som retningsgivende medtas følgende: Kontor/vaktrom: Korridor: Fellesoppholdsrom/stuer: Kjøkken: 3 stk doble stikk pr arbeidsplass 1 stk dobbel per 15m 5 stk doble stikk + ekstra stikk for hver 8m2 utover dette. Stikk/uttak for teknisk utstyr samt stikk over benk for andre kjøkkenapparater., status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 15 av 20

16 5.0 TELE OG AUTOMATISERING Tele- og automatiseringsanlegg installeres for å dekke bygningenes og virksomhetens behov for kommunikasjon, styring, varsling og regulering. 51 GENERELLE ANLEGG 511 Bæresystemer Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Det nyttes felles hovedføringsveier med elkrafttekniske installasjoner. Som for kapittel Tekniske rom Foruten anvisninger gitt her skal retningslinjer i Byggforskseriens blad følges. Inntak Inntak for tele og automatisering må plasseres i forhold til inntak for elkraft slik at jordsløyfer unngås. Dette for å hindre overspenninger og støyproblemer. Fordelingskott / vertikale sjakter Minste dybde skal være 800 mm, og bredden må minst romme et standard 19" rammeverk samt plass til kabelføring. Data- / Telematikk-rom Telematikkrom skal være lett tilgjengelige fra kommunikasjonsareal/fellesareal og ha plass til telematikk-utstyr så som bl.a. server, skjerm, skriver, nettverkselektronikk (herunder modem, rutere, huber mm), telefonsentral og UPS. Rommet skal gi nødvendig sikkerhet mot skade på utstyr og begrenset adgang til dette. For krav til utforming og tekniske installasjoner henvises til egne kravspesifikasjoner for SD anlegg. 53 TELEFON 532 Sentralutstyr for telefon Der regnes med IP telefoni, som kan betjene kan bærbare telefoner. Nødoppkall fra heiser og overføring av alarmer til brannvesen skal ha separate direkte analoge linjer. Anlegget skal forsynes med batteriback-up. 534 Porttelefonanlegg, status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 16 av 20

17 Det skal monteres dørtelefonanlegg for hovedinngang og vareinngang/mottak. Anlegget skal ha tale og bildeforbindelse samt klokke for varsling. 54 ALARM OG SIGNAL 542 Brannalarmanlegg Anlegget skal være heldekkende og utført i samsvar med siste utgave av melding HO - 2 Brannalarm - Temaveiledning fra Statens bygningstekniske etat. Anlegget skal være adresserbart, og alarm overføres til brannvesenet. Anlegget skal gi forvarsel ved branntilløp slik at personalet skal kunne stanse videre brannutvikling med påfølgende varsling av brannvesen og evakuering av bygget. I tillegg kan også andre tiltak for forebygging av uønskete alarmer iverksettes. Ved brann skal brannalarmsentralen kunne betjenes fra brannmannspanelet. Brannsentralen skal ha loggfunksjon, innebygd eller via skriver. Komplette orienteringsplaner (fortrinnsvis i målestokk 1 : 200) innbakt i plast plasseres i kartlomme ved brannalarmsentral og orienteringstablåer. Planene skal være plantegninger med bl. a. angivelse av detektorer, manuelle meldere og rømningsveier. Nøkkelsafe som tilfredsstiller FG -krav innfelles i fasade ved hovedinngang med elektrisk kabelforbindelse til alarmsender. 546 Adgangskontrollanlegg Det etableres ett adgangskontrollanlegg basert på berørings frie kortlesere for inngangsdører, personalområder (for å hindre tilkomst uvedkommende) og dør til medisinrom. For alle dører til det fri på bakkeplan som ikke skal ha leser etableres lukket/låst funksjon som skallsikring. Anlegget skal være PC basert og det skal leveres utstyr for produksjon/programmering av adgangsbrikker. 55 LYD OG BILDE 552 Antenneanlegg Det leveres ett anlegg for kabeltv samt for Rikstv (antenne på tak). Signalleveransen bestilles og leveres via Byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for sammenkobling mot hovedkabel og for det interne spredenettet i bygget. Det bør vurderes en overgang fra koakskabel til UTP-kabel også for TV. Det skal legges opp uttak for tilkobling av TV/radio i følgende rom : - Beboerrom, status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 17 av 20

18 - Felles oppholdsrom - Personalrom - Kafe/aktivitetsrom Lydanlegg Det leveres teleslynger tilpasset bruk av moderne høreapparater medtas for dagsenter. 57 INTEGRERTE KOMMUNIKASJONSANLEGG 571 Kabelnett for tele og data Det skal installeres et felles kablingssystem for informasjonsteknologi, også kalt strukturert kablingssystem, og som sådan beregnet for overføring av alle typer kommunikasjon: - analog og digital tale - høy- og lavhastighets datateknologi - bilde/video - alarmsystemer Ferdig installert skal systemet oppfylle kravene til cat 6 for alle uttak, og testing skal utføres i hht dette. Kabling utføres i henhold til standard krav til kabling av internt spredenett for Kristiansand kommune som er utarbeidet av kommunens IT-tjeneste. De kan besvare spørsmål i tilknytning til kablingssystemet og installasjonen av det. For beboerrom leveres et spredenett cat 5 for abonnementer på telefon og eller bredbånd. Signal bestilles av den enkelte beboer etter eget behov., status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 18 av 20

19 6.0 ANDRE INSTALLASJONER 61 RESERVEKRAFT Det elektrotekniske anlegget skal forberedes for tilkobling av mobilt nødstrømsaggregat for bruk ved lengre strømbrudd. Det tas utgangspunk i at det leveres forsyning fra ett aggregat med kapasitet på ca. 60 kw. Tilkobling av aggregat gjøres via utvendig plassert koblingsskap med pluggbar tilkobling. Det legges opp til en enkel og manuell løsning hvor en skiller normal- og aggregatdrift i underfordelingene via manuell bryter i hver fordeling. I tillegg må det også legge ut stigere til uprioriterte laster som heiser etc i hovedtavle. Følgende anlegg/kurser er relevante for nødstrømsforsyning: lys og stikkontakt i korridor lys på beboerrom - primært på bad kjøleskap på kjøkken kjølen på bårerommet betjening av fjernvarmeanlegget sykesignalanlegg ledelys brannalarmanlegg nødlyset adgangskontrollene fyrrom SD-anlegg 7.0 UTENOMHUS 741 Kursopplegg for utendørs 744 Lys Kabler under asfalterte arealer føres i trekkrør. Over kabel i jord utendørs skal det legges merkebånd. Kabeltraseer inntegnes på tegning med angivelse av beliggenhet med tilstrekkelig antall målsatte avstander fra hushjørner og andre faste punkter. Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Det skal være dekkende utendørsbelysning for interne veier og plasser, ved innganger og ev. også sikkerhetsbelysning rundt bygningen. Belysningen skal tilpasses belysningen av tilstøtende arealer. Belysning via høye master bør unngås hvis dette er mulig. Skal det benyttes master må mastehøyden være valgt ut fra funksjonelle hensyn, generelt skal høyden da være ca. 3,5 m., status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 19 av 20

20 Utendørs belysning skal styres av-på med fotocelle eller annen styringsautomatikk. Rømningsveier utstyres med utelys med nødstrømsfunksjon. Batteripakke monteres innendørs. Det skal benyttes lyskilder som er beregnet for utendørs montasje. Glødelamper og kompaktlysrør bør unngås. 745 Snøsmelteanlegg Det kan benyttes utendørs varmekabelanlegg i begrenset omfang foran de mest trafikkerte dører og porter, bl.a. av hensyn til reduserte renholdsbehov og fastfrysing. Det forutsettes at dette utføres med automatikk for styring med temperatur- og fuktighetsdetektor i øvre asfaltlag. Anlegg for snøsmelting medtas bare i bratte deler av trafikkerte arealer, og i massive ramper for bevegelseshemmede. 8.0 DRIFT OG VEDLIKEHOLD Det skal utarbeides instrukser for alle fag. Dersom anlegget er lite, kan det vurderes å samle flere fag i felles instruks. Instruksen utføres av entreprenøren dersom ikke annet er avtalt. Entreprenør plikter å skaffe frem all nødvendig dokumentasjon til rådgiver for slike instrukser. Instruks skal foreligge i god tid før anlegget overleveres. For oppbygging og utforming av instruksene vises det til egen kravspesifikasjon for drifts- og vedlikeholdsinstruks. 9.0 ENDRING OG HISTORIKK Endringer siden forrige utgave: Første offisielle utgave Historikk:, Skrevet av Dokumenteier status, Prosjektansvarlig eieravdlingen, status:,. Dokumenteier: Avdelingsleder: KE : Side 20 av 20