N U M M E R Å R G A N G

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "N U M M E R 2 2 0 1 4-2 5. Å R G A N G"

Transkript

1 U M M E R Å R G A N G Fotolia N

2 Å VERA HANS Hans var ein liten selle på snaue fire år. Han ha så mange tankar den veslebroren vår. Eg kan vel ikkje gråte, Hans lo med sjølve seg. Eg veit kva som er gildast, det er å vera meg. Ein sundag fekk han fylgje med mama si på si. Dei var på pinsemøte og Hans kom heim så blid. Nei, for ein liten skrytar, me skratta høgt i kor. Kvar fekk du slike tankar, du hovne veslebror? Ha lo den heile kvelden kvar helst han gjekk og fór, så alle kunne skjøne at glad var veslebror. Dei sa det alle saman, og song mest utan stans: Det gildaste på jordi Det er å vera Hans. Fotolia Kva hev du høyrt på møtet med di du er så rar? Me spurde mange gonger og endleg kom det svar. 2

3 AFASIPOSTEN ISSN Ansvarlig utgiver: Afasiforbundet i Norge Torggaten Oslo Besøksadresse: Torggaten 10, 2 etg. Tlf: E-post: Hjemmesider: Kontortid: Mandag fredag kl Forbundsstyret: Ellen Borge leder Lisbet Eide nestleder Styremedlemmer: May Britt Kløverød Trine Marie Hagen Inghild Bjørgestad AFASIPOSTEN Innhold Å vera Hans Lederen har ordet Redaksjonen har ordet Afasinytt 37 Artikkelserie: Hva kan skje etter et hjerneslag? Spørsmål om rettigheter? Takk, bare bra! Ordskifte Kurs i bruk av mobil, nettbrett og pc En positiv uke? eller hva? HAST Haukeland-Afasi-Screening-Test Afasitreff Symptomer og tegn på hjerneslag Veien Videre for slagrammede Bjørg Hanssen til minne Afasiforbundets nye nettsider Medlemsartikler i nettbutikken Afasipostens kryssord nr 2/ Redaktør: Marit Aarøy Aasen Omslagsfotos: Fotolia 2 41 ØM E R KE T ILJ 3 tr yk ksak 7 4 M Fotolia Afasiposten er merket med det offisielle nordiske miljømerket Svanen. A2G GRAFISK, som trykker dette bladet, er godkjent som Svanemerket bedrift. Det betyr at bladet oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen. 3

4 Lederen HAR ORDET A FA S I F O R B U N D E T A FA S I F O R B U N D E T Det første av tre år med forbundsstyret. For første gang er årsberetningen vår både sendt ut til lokalforeningenes leder og lagt på nettsiden. Den er nokså lang, men sier det meste om hva vi benytter tiden til og hvordan det jobbes på flere felter samtidig. Vi håper jo også at nettsiden benyttes flittig og at dere legger merke til at den har gjennomgått en ansiktsløfting i vinter. Dette er tatt tak i med tanke på å gjøre den mer leserligvennlig og funksjonell, og er i henhold til kommende krav om universell tilpasning som snart gjøres gjeldende 1.juli Vårens kurs i bruk av mobiltelefon og nettbrett var populært, og viste et udekket behov blant medlemmene. Aldri før har påmeldingene strømmet inn på lignende måte, og selv om vi flyttet grensen for antall deltagere måtte vi likevel skuffe noen som vi hadde på venteliste. Vi håper at tilbudet kan gjentaes senere. Det er nok av saker som engasjerer et styre, sammen med flere faktorer som spiller inn når det gjelder å ivareta interesser, representasjon, kontinutet, oppgaver og overlapping. I henhold til landsmøtevedtaket orienterte vi nylig om styrets sammensetning for resten av perioden. Undertegnede fortsetter som leder, og eneste endring i styrets sammensetning er den i landsmøtet varslede fratreden til 1. varamedlem. Stor takk til Line Haaland-Johansen for hennes flerårige innsats i forbundsstyret! Vi er heldige som likevel fortsetter det gode samarbeidet, blant annet fordi hun er medlem i vårt faglige utvalg og opptatt av nettsiden vår. Takk til styret for innsatsen dette arbeidsåret. Takk til alle dere andre også som bidrar til å gjøre en forskjell for våre afasi-venner! God sommer fra Ellen Borge Fotolia Like sikkert som at sommeren er her er det også gått et år siden siste landsmøte. Som dere både har erfart og vet er det Ellen Borge, forbundsleder ingen lett jobb å finne kandidat til å ta verv i ulike sammenhenger, ei heller i forbundsstyresammenheng. Styret som kom på plass har nå sittet sammen i et år, det første året av en periode på tre. Med flere nye styremedlemmer har vi hatt møter der vi også har kalt inn vara- medlemmene. Vi har blitt godt kjent til nå, og har benyttet tiden sammen til både nyorientering og videreføring av styrets oppgaver, slik det må bli med både erfarne og nye medlemmer. Jeg vet ikke om det preger oss at vi denne gang er en ren damesamling? Jeg mener vi er gode til å holde fokus på arbeidet vi skal gjøre og at vi skal se fremover.

5 Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte du velger din Grasrotmottaker. NB!! For å kunne motta midler fra Grasrotandelen, må laget/foreningen være registrert i Frivillighetsregisteret i Brønnøysundregisteret og bli godkjent som grasrotmottaker. For mer informasjon om registrering les her: Vi oppfordrer flere afasiforeninger til å registrere seg i Frivillighetsregisteret, og bli Grasrotmottakere J 3 ganger i året deler Norsk Tipping ut midler til registrerte frivillige organisasjoner. Dersom du spiller Lotto, Tipping eller Joker for eksempel, kan du samtidig bidra til at 5 % av innsatsen din til Norsk Tipping tilfaller den mottaker du ønsker å støtte. (Gjelder ikke Extra og Flax) -- Du blir ikke belastet ved å være grasrotgiver. -- Grasrotandelen går ikke utover din innsats eller eventuell premie. -- Du trenger Norsk Tippings Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller bestilles via Hos kommisjonær oppgir du foreningens Organisasjonsnummer eller strekkode som foreningen blir tildelt ved registrering. Tipper du for eksempel Lotto for kr 100,- gir Norsk Tipping kr 5,- til den mottaker du har valgt. Skulle du vinne blir din premie like stor, uansett om du benytter Grasrotandel eller ei. Du kan knytte deg til ordningen på følgende måte: 1. Ta med deg strekkode og spillerkort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer. 2. Send SMS: GRASROTANDELEN XXXXXXX (org.nr) til 2020 (tjenesten er gratis) 3. Internett: eller 4. Norsk Tipping Mobilspill GRASROTANDEL = en fordel ved spillemidler via Norsk Tipping! 5

6 Redaksjonen HAR ORDET Piet Hein: De dage, hvor man intet når, da føler man at tiden går. De dage da, ens virke flommer, da føler man, at tiden kommer. Vi kjenner oss godt igjen i disse versene. Enkelte dager går tiden fra oss uten at vi har fått gjort alle de tingene vi hadde planlagt å gjøre og andre dager har man overskudd til å få gjort alt vi hadde på agendaen - og mer til. En dag fikk jeg lest meg opp på maur og meitemarker etter spørsmål fra et barnebarn ganske nyttig i grunnen. For visste du at millioner av meitemark i løpet av dager og netter henter rester av blader som ligger på bakken som de trekker ned i jorden? Oppblandet med jordens mineraler blir bladene næring for andre vekster og meitemarken gjør også jorden mer porøs. En maurtue er oftest dypere ned i bakken enn den rager høyt over bakkenivået og de fleste tuene rommer mellom til maur. Maurene orienterer seg ved hjelp av solen og et duftspor som den legger igjen etter seg. Hvert maursamfunn har sin egen duft. - Og husk at all lærdom kan komme til nytt en eller gang ofte når du minst aner det. 6 La oss håpe at noen av dere som var med på vårt Mobil/nettbrett og pc-kurs kan bekrefte dette! Vi var veldig spente på eventuelle påmeldinger da vi utlyste kurset på nettsiden i forrige utgave av Afasiposten, men det kunne vi ta helt rolig. Denne gangen fikk dessverre ikke alle som vill være med plass på kurset, men etter interessen å dømme er det ikke siste gang slike kurs vil bli arrangert. Les reportasjen i bladet fra data-kurset. Videre har vi med noen gode fagartikler denne gangen. Marianne Lind fortsetter sin artikkelserie Ordskifte, og Ingvild Røste og Cathrine Arntzen har skrevet artikkelen: Hva kan skje etter et hjerneslag? og glem ikke Line Haaland-Johansens - Afasi-Nytt. I forrige nummer startet vi med en premiekryssord noe som slo godt an og tre heldige vinnere er trukket ut og en liten premie er sendt til vinnerne. Vi takker vår lesere som følger oss og ønsker dere alle en god og solrik sommer! Sommerhilsen fra

7 Afasi-nytt 37 Tilgjengelige tog? Om billett-automater hos NSB AFASI-nytt er en fast spalte, som er skrevet av Afasiteamet ved Statped sørøst, fagavde ling språk/ tale. Den inneholder kortfattet informasjon for mennesker som har afasi, deres nærpersoner og andre interesserte. Det kan være opplysninger om aktuelle sider på Internett, tips om litteratur og informasjons materiell osv. Hvis noen av dere har spørsmål eller kommentarer til innholdet i spalten, kan dere Kontakte logoped Line Haaland-Johansen, afasiteamet, Statped sørøst, fagavdeling språk/tale på telefon eller , eller per e-post til statped.no Sommeren kan være en tid for reiser. Å reise med tog er noe vi gjør i ny og ne. Noen ofte, andre sjelden. I dag skal afasinytt handle om det å kjøpe billetter fra en automat. Vi kontaktet noen hos NSB og spurte: «Hva gjør vi hvis automaten er for vanskelig? Må vi da betale en tilleggs-pris for billetten?» Svaret fra NSB var: «Nei, det må dere ikke.» Bra! Tilgjengelighet som rettighet For få år siden kom diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i Norge. Den handler om at tilbud og tjenester skal være tilgjengelige for alle. Ingen skal bli stengt ute. De viste til nettsidene sine. Der står det: «Reiser du fra en stasjon med billettautomat og kjøper billett på toget koster det ( ) kr 40,ekstra. Ombordtillegget gjelder for alle billettyper og kundegrupper, unntatt honnørbilletter. Ombordtillegget gjelder ikke for blinde, svaksynte eller personer med en funksjonshemming som gjør at de ikke kan benytte automat. Ombordtillegg kreves ikke av barn som reiser i følge med reisende som betaler honnør. Ombordtillegget gjelder heller ikke hvis du reiser fra en stasjon uten automat.» Loven gjelder fysiske ting, som bygninger. Men den gjelder også situasjoner, for eksempel kunde-behandling, og digitale løsninger, for eksempel billettautomater. Tilgjengelighet som prinsipp Når noe er tilgjengelig for alle, så sier vi at det er universelt utformet. Mange er opptatt av dette. Men ofte glemmer man å ta hensyn til personer med språk-, lese- og skrive-vansker, slik som ved afasi. Vi har sett nærmere på noe helt praktisk: billett-automater på togstasjonene. Tilpasninger hos NSB NSB har innført billettautomater. Hvis vi ikke bruker disse, så skal vi som hovedregel betale 40 kroner ekstra for billetten. Det kan bli unødvendig dyrt i lengden. Hva betyr dette? Jo, hvis du skal ha honnør-billett, så kan du kjøpe billett hos konduktøren på toget, uten å betale noe ekstra. Og hvis du på grunn av en funksjons-nedsettelse, slik som for eksempel afasi, ikke får til å bruke billett-automaten, så kan du også kjøpe billetten på toget av konduktøren. Uten å betale noe ekstra. Fint, NSB! Afasi er som kjent et skjult handikapp. Det kan derfor være lurt å ha med seg gi tid-kortet eller liknende. Det kan forklare konduktøren hva afasi er. God tur! 7

8 målrettede handlinger. Disse kan bli rammet av et hjerneslag. Ca. 30 % av alle som får slag i venstre del av hjernen opplever apraksi. Det er mindre vanlig når skaden er i høyre hjernehalvdel. Ingvild Røste Cathrine Arntzen Artikkelserie: Hva kan skje etter et hjerneslag? Et hjerneslag skader som regel bare en liten del av hjernen. Ofte blir noen funksjoner rammet, mens resten er som før. For eksempel kan man ha afasi, men likevel bevege seg som før. Andre kan få store skader som rammer mange funksjoner. Det er skrevet mye om dette, men ikke alt er lett å lese. Vi ønsker med denne serien å skrive litt enklere om ulike vansker som kan følge et hjerneslag. Denne artikkelen handler om apraksi. Den er skrevet av Cathrine Arntzen som er ergoterapeut og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet og Ingvild Røste som er logoped ved Statped sørøst. Apraksi etter hjerneslag vansker med handlinger Apraksi betyr at man plutselig får problemer med å gjøre kjente hverdagslige ting som for eksempel å spise eller kle på seg. Det er ikke fordi man har lammelser. Det er heller ikke fordi man ikke forstår hva man skal gjøre. Det er noe annet som gjør at handlingene blir vanskelig. Hjernen har egne funksjoner som styrer planlegging og gjennomføring av 8 Å gjøre handlinger Når vi lærer å gjøre noe, må vi tenke mye på hvordan vi skal gjøre det. Når vi har gjort det mange nok ganger, trenger vi ikke å konsentrere oss så mye lenger. Vi bare gjør det. Selv en komplisert ting som å kjøre bil, kan man gjøre samtidig som man hører på radio eller snakker med passasjerene. Men hvis du skal forklare alt du må gjøre, for eksempel når du kjører i en rundkjøring, kan det være vanskelig å sette ord på handlinga. Det kaller vi at handlinga er «automatisert». Å bruke kroppen Med apraksi kan vanlige handlinger bli upresise. Personen kan erfare at handlinga ikke flyter og er mindre treffsikker enn før. Man kan oppleve at det går saktere å gjøre ting. Å samordne hendene og holde redskaper kan bli vanskelig. Man kan også bomme når man skal gripe etter noe. Hvis man for eksempel skal smøre på en brødskive, så kan man streve med å få et godt grep om kniven, plassere smøret på kniven eller bre det jevnt utover brødskiva. Andre kan ha problemer med «få frem» smørebevegelsen og «hakker» med kniven på brødskiva i stedet. Noen ganger kan man komme til å bruke fingeren som smørekniv, selv om det ikke var meningen. Å bruke redskaper Ofte bruker vi redskaper når vi skal gjøre ting. Når man får apraksi, kan man plutselig oppleve å bruke tingene feil. Man kan putte hårbørsten i munnen, selv om man godt vet at det ikke er der den skal brukes. Det kan være vanskelig å gjøre ting i riktig rekkefølge, for eksempel sette på kaffetrakteren eller kle på seg.

9 Apraksi og språk Det er ganske vanlig å ha apraksi og afasi samtidig, fordi områdene i hjernen som styrer språk og handlinger ligger nært hverandre. Av og til kan man forveksle afasi og apraksi. Man kan tro at personen har afasi hvis han for eksempel ikke følger instrukser fra sykepleieren. Men det kan hende at personen har forstått ordene, men at han ikke får til å gjøre det han blir bedt om. Man kan også ha såkalt tale-apraksi. Da vet man gjerne godt hvilket ord man vil si, men strever med å få munnen til å lystre. Det er ikke lammelser i muskulaturen i munnen som er grunnen. Enten får man ikke sagt noe, eller munnen sier noe annet enn man har tenkt. Det å snakke er en målrettet handling, akkurat som å bruke hendene og redskaper, og kan bli rammet på samme måte. Hva kan gjøres? Ergoterapeuter jobber med å finne ut hvilke konsekvenser apraksien får i hverdagen og den beste rehabiliteringen. De prater med personen og pårørende om apraksi, og forklarer hva det er. Det er lett å forstå at en lammelse fører til problemer med å gjøre ting. Det kan være vanskeligere å forstå hvorfor kroppen ikke vil samarbeide, når den ser ut til å være helt fin. Ergoterapeutene vil observere personen når han gjør dagligdagse ting. Noen ganger tar de tester for å se om personen har apraksi. Ergoterapeuter kan hjelpe personer med apraksi på to måter. En måte er å oppøve ferdighetene igjen. Man trener på, repeterer og tilpasser kjente handlinger i hverdagen. Slik prøver man å påvirke hjernen slik at det som er skadet kan etableres på nytt. Den andre måten er å kompensere for det som er blitt vanskelig. Det handler om å finne nye strategier for å klare ting mest mulig selv. Det kan være å forenkle handlingene, tilpasse omgivelsene og å hjelpe personen til å utnytte det som fungerer bra enda bedre. Fotolia Å leve med apraksi En som har apraksi sier: «jeg får ikke hendene mine til å gjøre det jeg vil dem skal gjøre». En annen som skal barbere seg, og prøver å presse barbermaskinen inn i stikkontakten, sier: «jeg tok den gal vei, det var jo feil ende, det er sånne ting som skjer!» At kroppen ter seg så rart kan være vanskelig å forstå. 9

10 Fotolia SPØRSMÅL OM RETTIGHETER? FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i spørsmål om rettigheter for personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Her kan du få helhetlig veiledning. De som jobber ved senteret kan veilede innenfor hele velferdsrettens område. Noen tar også kontakt fordi de ønsker å kvalitetssikre den informasjonen de har fått fra det offentlige. Stort behov Rettighetssenteret skal være en nøytral instans, som gir korrekt informasjon. Henvendelsene til Rettighetssenteret viser at det er et stort behov for rettshjelp og at senteret har en viktig rolle å fylle. Det er både et stort behov for generell informasjon og for veiledning i konkrete saker. Mange som kontakter Rettighetssenteret opplyser at de ikke har nådd frem med sin henvendelse til det offentlige, at de ikke har fått nok informasjon og hjelp. 10 Riktig vedtak? Svært mange trenger råd i forbindelse med klage på et vedtak. De lurer både på om vedtaket er riktig og hvordan de skal gå frem for å klage på vedtaket. Senteret kan også svare på spørsmål om velferdsrettigheter eller diskriminering Ta kontakt ved å fylle ut et skjema på nettsidene: ffo.no/rettighetssenteret/ eller ring Åpent tirsdager 10:00 14:00 og onsdager 10:00 14:00 Rettighetssenterets hovedoppgaver: Besvare og registrere henvendelser fra funksjonshemmede, kronisk syke og pårørende pr telefon og epost Utarbeide dokumentasjon om brukernes rettstilstand i praksis. Holde kurs og foredrag.

11 Takk, bare bra! Det er intet i veien med meg! Jeg er så frisk som jeg vel kan bli: jeg har artrose i begge knær, - stemmen er rusten, og øynene har stær. Mitt minne er svakt, og tankene i spinn, men formen er bra, - ja, du store min! «Alderdom er vakkert» har jeg hørt si, Men undres noen ganger, sånn ved sengetid. Med ørene mine i skuffen, og tenner i en kopp, og øynene på bordet til jeg står opp. Før søvnen får tak, sier jeg til meg selv: Er det noe mer jeg kan legge ifra meg i kveld? Jeg våkner hver morgen, griper stokken fort. Jeg sjekker i avisen om hvem som har gått bort. Hvis navnet mitt mangler, er jeg ikke død, Så jeg nyter min frokost med kaffe og brød. Moralen er den, som man kanskje forstår, at for oss som er i vår «aldrende vår» er det bedre å si: «Takk, jeg har det bra» enn å klage over de plager vi måtte ha. 11

12 Fotolia Marianne Lind Ordskifte I forrige nummer av Afasiposten startet vi en liten artikkelserie som vi har kalt Ordskifte. Ordskifte betyr diskusjon eller debatt. Og målet er gjerne å inspirere til diskusjoner og samtaler om ord blant leserne av Afasiposten. Vi tar for oss ord fra ulike synsvinkler. Hva er et ord, og hvordan lærer vi oss ord? Hvordan blir nye ord til? Hva gjør vi med ordene, og hva gjør ordene med oss? Og hva skjer når vi ikke finner ordene? Et ordforråd i stadig utvikling Som vi var inne på i forrige nummer av Afasiposten, begynner mange barn å si sine første ord omkring ettårsdagen. Da har de selvfølgelig vanligvis allerede «pratet» lenge i form av babling. De første ordene er dermed de lydkombinasjonene vi voksne gjenkjenner som ord. Og ord kan vi altså definere som mer eller mindre faste forbindelser mellom et uttrykk og en betydning. For eksempel kan «tate» bety «ha det», og «sin» kan bety «rosin». Til å begynne med går det an å telle hvor mange ord barnet kan si eller forstå. Men 12 ordforrådet øker raskt. Etter hvert blir det umulig å holde oversikten. Det spennende er at denne utviklingen i grunnen aldri stopper. Ordforrådet er nemlig den delen av språkkunnskapene våre som endrer seg mest gjennom livet. Noen ord forsvinner Ordforrådet er i altså i stadig utvikling hos oss som enkeltmennesker. Men også i språket generelt endrer ordforrådet seg. Ord finnes i språket så lenge vi har bruk for dem. Hvis vi av en eller annen grunn ikke trenger et ord lenger, vil det forsvinne, eller i alle fall bli mye mindre vanlig enn før. Det gjelder for eksempel ord for ulike redskaper og yrker. Noen eksempler er «mangletre» og «tvare», «bøkker» og «tømmerfløter». Disse ordene er mindre vanlige i dag enn i tidligere tider, rett og slett fordi redskapene ikke lenger er i daglig bruk, og yrkene er forsvunnet eller blitt mindre vanlige. I stedet for et mangletre bruker vi et strykejern. Og de færreste av oss bruker ei tvare når vi lager mat. Vi bruker heller en visp eller ei sleiv. Fremdeles finnes det bøkkere, altså håndverkere som lager og reparerer tønner av tre. Men siden plast- og metalltønner er mer brukt i dag, er det også langt færre bøkkere nå enn før. Tømmerfløterne hadde som jobb å sørge for at tømmeret ble fraktet langs

13 elver og over vann på vei fra skogen til sagbruk og annen industri. I dag går tømmertransporten hovedsakelig med lastebil eller tog. Noen ord skifter betydning Ord kan også forsvinne på den måten at betydningen endres. Da finnes uttrykket i språket, men betydningen er ny. Dermed må vi si at vi har å gjøre med et nytt ord. Slike betydningsendringer skjer ofte over tid, og vi ser dem tydeligst hvis vi sammenligner eldre og nyere former av norsk. I gammelnorsk kunne ordet «idrett» brukes både om fysiske og mer åndelige aktiviteter, slik som å dikte, synge eller spille et instrument. I dag brukes «idrett» bare om fysiske aktiviteter og ferdigheter. Betydningen til dette ordet er dermed blitt innsnevret. Av og til sier vi at ord har «overført betydning». Eksempler på det er ordene «stolrygg» og «bordbein». «Rygg» og «bein» brukes da ikke om deler av et levende vesen. I stedet er betydningen overført til å gjelde ikke-levende ting. Det vrimler av slike betydningsoverføringer i språket. Og noen ord kommer til På samme måte som ord kan forsvinne på grunn av samfunnsutviklingen, fører nye oppfinnelser og fenomener ofte til at vi trenger nye ord. «Nettbrett» og «flatskjerm» er et par av de nye ordene som er kommet til i norsk ganske nylig. Ord kan også komme inn i språket uten at vi egentlig trenger dem, men mer fordi de nye ordene oppfattes som finere. De har høyere prestisje. «Juice» (eller «jus») er et slikt ord. «Juice» betyr rett og slett råsaft presset av frukt, bær eller grønnsaker. På norsk har vi ordene «most» (som i «eplemost») og «råsaft» som vi godt kunne ha brukt. Men når ordet «juice» kom inn, fikk det såpass høy prestisje at det overlevde. Faktisk ble det vanligere enn de allerede eksisterende ordene. Det er for eksempel nesten dobbelt så mange treff på «eplejuice» som på «eplemost» på Google. Slangord er andre eksempler på at ordforrådet fornyer seg. Det er nokså vanlig at slangord ikke finnes i språket så veldig lenge. Men noen slangord kan etter hvert bli en del av det vanlige ordforrådet og komme inn i ordbøkene. Det har skjedd med ordene «kul» og «kjip». Bruken av slang er nok aller mest utbredt blant barn og ungdommer. Kanskje kan det være morsomt å snakke litt om slang på tvers av generasjonene i familien? Hvilke slangord brukte bestemor, og hvilke er populære hos tenåringene i familien? Hvordan lager vi nye ord? Nye ord kan komme inn i språket som lånord. Det gjelder for eksempel «juice», som er et av mange ord vi har lånt fra engelsk. I stedet for å ta inn et lånord, kan vi lage et avløserord. Det vil si at vi låner begrepet, men finner et eget norsk ord for det. «Snøbrett», som på engelsk heter «snow board», er et eksempel på et avløserord. Men vi kan også lage helt nye ord. En svært vanlig måte å gjøre det på i norsk, er å sette sammen to eller flere allerede eksisterende ord til et nytt ord. Det kryr av slike sammensetninger i norsk. Noen eksempler fra de siste årene er «askefast» og «rosetog». «Askefast» oppsto i april 2010 da mange fly ble stående på bakken i Europa etter et vulkanutbrudd på Island. Passasjerene som ikke kom seg videre, var da «askefast». «Rosetog» husker vi fra sommeren 2011 da mange mennesker samlet seg og gikk i tog med roser i hendene som en markering mot terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Noen nylagde sammensetninger er døgnfluer som blir brukt bare få ganger. Andre slike nye ord blir etablerte deler av ordforrådet. Det at vi så lett kan lage nye ord ved å sette sammen allerede eksisterende ord, er en viktig grunn til at det er veldig vanskelig å si hvor mange ord som finnes i norsk. I neste nummer av Afasiposten skal vi se nærmere på hva vi gjør med ordene, og hva ordene gjør med oss. 13

14 Kurs i bruk av mobil, nettbrett og pc på Quality Airport Hotel Gardermoen april 2014 Et populært kurs for å bli litt bedre på mobil, nettbrett og pc «Prøv selv» og bli kjent med mulighetene i vår tekniske hverdag Lær hvordan andre har nytte av slike hjelpemidler Personer med afasi har ofte ekstra utfordringer med å bruke mobil, nettbrett og pc. Ny datateknologi og internett gir mange muligheter som kommunikasjonshjelpemiddel. Under landsmøtet våren 2013 ble det foretatt en spørre-undersøkelse om bruk av mobiltelefon og internett. Dette var utgangspunktet for planlegging av kurset. Interessen var stor, og kurset var fulltegnet før påmeldingsfristen gikk ut. Lørdag 26. april møttes 55 spente kursdeltakere og arrangører. Mange hadde ankommet hotellet kvelden før, og hatt en hyggelig middag sammen. 14 Forbundsleder Ellen Borge ønsket velkommen og introduserte spesialpedagogene Lisbeth Schødt Sørensen og Randi Gunnerød fra Molde Voksenopplæringssenter. Praksiserfaringer med bruk av ipad og iphone De viste oss eksempler fra samarbeidet med en elev ved voksenopplæringssenteret: En dame midt i 50-åra, som har hatt afasi i 15 år. Hun har en aktiv hverdag og deltar i mange sosiale sammenhenger. Hun har nytte av å bruke disse hjelpemidlene i sin daglige kommunikasjon og bruker ipad og iphone for å sende og svare på SMS-meldinger. Ved hjelp av en spesiell app (Sms-Templates), har hun mulighet til å velge ferdige ord og setninger. I programmet ligger det også en ordliste og mulighet til å få teksten lest opp. Hun bruker også ipad og iphone til å ta bilder og sende / vise til familie og venner. «Et bilde sier mer enn tusen ord». Hun bruker bilder til å formidle ting hun er opptatt av, ting hun har opplevd osv.

15 «Kalender» og «Notater» på ipad er nyttig for å holde oversikt over avtaler og bursdager. Ved hjelp av apper fra butikker lager hun handlelister (f. eks fra Kiwi, Meny eller Rema1000). Dette er nyttige hjelpemidler når hun selv er i butikken og når andre skal handle for henne. Vi fikk et godt innblikk i mulighetene som ligger i å bruke ipad og iphone som hjelpemidler. Workshop = øve selv Lisbeth og Randi ble med oss i Workshop etter forelesningen for at vi selv kunne prøve ut noen av mulighetene. Deltakerne ble delt inn i 3 grupper: telefon, nettbrett og PC. Vi hadde mange veiledere som gjorde sitt beste for at alle skulle få hjelp til å bruke sine egne telefoner, nettbrett og PC er. Noe som var viktig for oss var at alle deltagerne kunne få råd og hjelp og deretter ta med de nye ideene de forhåpentligvis fikk i løpet av helgen og alliere seg med familie/venner/ voksenopplæringen m.m. for å komme i gang med nye, spennende bruksområder. for eksempel «Lær klokken», «Moji Klock is», «Pengelek», «Regnemester», «Wordfeud» (kryssordspill) og «Ordballonger»(lesespill). Hun bruker også PC hvor hun har skriveprogram og syntetisk tale (Lingdys, Lingspeak). Skriveprogrammet kommer med ordforslag og lyd (bokstaver, ord og setninger kommer opp som eksempler). På en levende og engasjerende måte fortalte hun om sine erfaringer med bruk av digitale «dupeditter». Det var stor aktivitet og høyt engasjement i gruppene da de selv fikk prøve på områder den enkelte ønsket å øve seg på. Her gikk det i bildebehandling, sende/motta Sms og epost osv. Afasiforbundets nye nettsider ble lansert av Marianne Brodin, som ga oss en orientering om tanker bak valg og utforming. En hverdag med «apper» Tove Kristin fra Haugesund er aktiv med i afasiforeningen der. Hun fikk afasi etter hjerneslag for 11 år siden, 29 år gammel. Hun fortalte hvordan hun benytter ipad som hjelpemiddel i sin hverdag. Tove Kristin bruker både bildebehandling, SMS og nettbank. Hun har lastet ned flere «apper» med språktrening, Line Haaland-Johansen viste oss hvordan «WII-spill» kan brukes til glede og underholdning for små og store. Bowling og Tennis er populære spill. De gir også god fysisk trening, og passer i prinsippet for alle. Ved middagen om kvelden var Per Gunnar Stornes toastmaster og gledet oss med vitser, dikt og oppfordret til allsang. 15

16 Facebook og andre sosiale medier Søndag ønsket Trine-Marie Hagen god morgen og fortsatte med foredrag om sosiale medier. Ett sosialt medium er en interaksjon mellom 2 eller flere mennesker (ref. Wikipedia) og det finnes utrolig mange varianter av sosiale medier. Noen eksempler kan være; Instagram, Snap Chat, Twitter og Facebook. Hun gav oss et spennende innblikk i bruk av sosiale medier som f.eks Facebook. Hun lot oss bli kjent med hunden sin, Snøfte Smith, som eksempel på en bruker av Facebook. Det er viktig å ha respekt for sine «venner» på Facebook og ikke legge ut bilder av dem uten at dette er avklart på forhånd. Hun snakket mye om forskjellen på virkelige venner og «Facebook-venner». Etter f.eks ett slag og afasi, mister mange det sosiale nettverket man hadde før sykdommen inntraff. Facebook kan brukes som ett hjelpemiddel i å holde seg oppdatert og kommunisere selv om man ikke kan skrive. «Liker-knappen» kan gi deg muligheten for å ytre meninger om alt fra ett bilde du liker, samfunnsdebatter osv. Hun viste oss hvordan Facebook kan være et hjelpemiddel for å komme i kontakt med 16 venner, familie og omverdenen. Man skal tenke gjennom på forhånd hvem som kan se innleggene du publiserer og avtale bruk av bilder av andre personer på forhånd. Når man skal opprette en profil på Facebook kan det være smart å alliere seg med en venn/ familiemedlem e.l. og legge inn noen avtalte begrensninger. Trine-Marie fortalte også om Afasi-gruppa på Facebook, som er en privat gruppe for afasirammede, deres pårørende og andre som engasjerer seg i afasi-saken. Her er det mulig å legge inn egne innlegg, artikler, diskusjoner, bilder m.m. Trine-Marie er administrator av gruppen og oppfordrer alle til å bruke gruppen til det de ønsker å formidle.

17 Mari Kløverød Thon, vår yngste medhjelper, gav oss fin orientering i bruk av Instagram som sosialt medium. Her utveksler man helst bilder. I workshop etterpå fikk vi prøve Facebook selv eller arbeide med ting vi hadde begynt på tidligere. Dersom dere ønsker lister med nyttige nettadresser og apper så ta kontakt med kontoret, enten via mail eller telefon

18 En positiv uke? eller hva? Dette er historien om en av mine uker. Var det en negativ uke eller var det en positiv uke? Eller var det en middels uke? Det blir litt tilfeldig å stemple de enkelte ukene. Onsdag: Senioruniversitetet Bergen var det i dag? «Å se inn i sjelen» klokka , bare gå inn der i Konsertpaleet, med mennesker i 2 timer, og høre på en forleser som snakket om sjelen, ja det var meg. Mandag: Et ufyselig vær. Pensjonisttreff på Bryggens Museum klokken Plutselig var dagen ikke så grå lenger. Etterpå tok jeg en rusletur i byen, mot Festplassen, satte meg ned og så på fuglelivet. «Hvorfor meg?» - det kom igjen når jeg tenkte, men ingen svar i dag heller. Tirsdag: Fysioterapi, svømming og møte i Afasi - jeg måtte velge. Fysioterapeuten spurte som vanlig etter endringer, men det hadde det ikke vært. Jeg gjorde de samme øvelsene som jeg kunne så alt for godt. Det høres negativ ut, men det er det ikke øvelsene er med på å bygge kroppen opp derfor er de viktige. Etterpå var det tid for å gå virkelig langt. Dette var noe jeg hadde lagt meg til de siste ukene å gå hjem fra byen uansett vær, en tur på 6 km som tar 2 2 ½ timer. Jeg er blitt mye bedre til å gå og der ligger mye av friheten. Svømming og Afasi. Svømmingen ga meg mye - Afasi ga meg mye på et annet plan. Svømming kunne jeg gå på hver uke, Afasi kunnet jeg gå på ca. 4 ganger pr. år. Det måtte bli Afasi. «Det er bra å ha svømming og Afasi om hver andre» sa jeg til meg selv. 18 Torsdag: Av og til går det gode filmer, men ikke i dag. Jeg hadde lyst til å ta meg en tur. Jeg la veien mot Lille Lungegårdsvannet. Det satt en gatemusikant der. Jeg ga han 30 kroner, først og fremst pga. det fine været. Gatemusikanten takket, også fortsatte han og spille. «Ja, nå hadde jeg i hvert fall gjort en god gjerning i dag» tenkte jeg. Jeg gikk videre til biblioteket. Der var det rolig. Så trasket jeg hjemover. Fredag: det er avhengig av dagsformen, ute eller inne? Eller skal jeg være med på butikken? Der treffer jeg folk. Vi satte oss inn i bilen.

19 Lørdag: En liten tur i nabolaget, det blir fort 3-4 km. Vi var invitert på en sammenkomst i Lønborglien i kveld. Vi var 6 stykker, mine arbeidskamerater, «Veldig bra» spør du meg. Søndag: Søndagen er vår faste turdag, men ikke i dag. Vi skulle ha folk til middag. Det var min kone som hadde planer. Søndagen bare forsvant. «Rehabilitertturer». Det er viktig å få fram at jeg nå går turer for å trene hele kroppen. Å gå tur blir en kamp mot «svetting og slit». Jeg liker det, så absolutt. Jeg begynner etter hvert å forstå at det ikke bare er hodet som trenger å bevege seg, det er hele kroppen og sinnet. Jeg husker for 6-7 års siden 150 meter i «svært luske-tempo» - det var det jeg kunne den gang, 150 meter. Dette har vært en svært positiv uke, - en annen uke kan være negativ. Hva som er negativt og hva som er det positive det bestemmer jeg ikke selv. Kroppen reagerer så forskjellig på ulike ting. Når jeg våkner kan jeg relativ raskt se om det er de negative eller positiv følelsene som kommer til å prege dagen. Jeg må legge dagen opp etter det. Vi må innrette oss etter det - det er bare slik det er. Trond Steiner Kommentar: Trond Steiner har skrevet to bøker: «-Og han kom ut på den rette siden» utgitt i 2009 «Amor vincit omnia» utgitt i 2013 Trond Steiner fikk hjerneslag 2. juledag Denne ukedagboken beskriver en vanlig uke i Tronds liv. Han er med på ulike aktiviteter og er flink til å gå. Tur er god terapi for Trond. 19

20 HAST Haukeland-Afasi-Screening-Test Kartleggingsmateriell for logopeder som er laget for akuttfasen og publisert i Forfattere er Tone Sandmo, Ingjerd Haukeland og Synneve Stoller. Fra permens innhold: Screening ved betydelige afatiske vansker Screening ved moderate og lette afatiske vansker Differensialdiagnose afasi taleapraksi dysartri HAST-permen er igjen på lager og kan bestilles i nettbutikken eller ved å ringe Afasiforbundet. Pris er kr 950,- inkl porto. Afasitreff oktober 2014 Statped inviterer personer med afasi til kurs. Kurset er beregnet for voksne som: fikk afasi for minst ett år siden har lyst til å treffe andre med afasi har lyst til å høre mer om hvordan andre lever med sin afasi har lyst til å lære mer om språk og kommunikasjon har utbytte av å delta i grupper med andre afasirammede Maks. 8 afasirammede kan delta på afasitreffet. Hver deltaker kan ha med seg maks. én pårørende. For deltakere som ikke er selvhjulpne, må en pårørende (eller en annen hjelpeperson) være med under hele afasitreffet. De pårørende vil eventuelt få tilbud om å delta i ulike samtalegrupper. Kurs og opphold er gratis Påmelding innen 6. oktober NB! Påmelding bør skje via logoped. Kurset holdes i Bredtvetveien 4, Oslo. Evt. refusjon av reiseutgifter må avklares med Pasientreiser/hjemkommunen på forhånd. Påmelding pr. e-post: eller pr. post: Statped sørøst, Postboks, 4416 Nydalen, 0403 Oslo. Merk konvolutten «Afasitreff» Spørsmål? Spør etter Sissel Ingvaldsen eller Anne K. Hvistendahl i Statped sørøst på telefon Vel møtt! 20

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Invitasjon til kultursamling, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Scandic Bergen Airport Hotell, Kokstad 25. og 26. oktober 2014.

Invitasjon til kultursamling, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Scandic Bergen Airport Hotell, Kokstad 25. og 26. oktober 2014. Invitasjon til kultursamling, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Scandic Bergen Airport Hotell, Kokstad 25. og 26. oktober 2014. NFU fylkeslag inviterer hvert år til kultursamling for mennesker med

Detaljer

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende A5_kreftkoordinator_okt 2015_uten distrikt.indd 1 12/14/2015 10:54:02 AM Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft.

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Iforrige nummer av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II

Iforrige nummer av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten tar vi for oss hvordan vi best mulig kan legge til rette for at personer med afasi kan

Detaljer

OBS Ny adresse: Trudvangkroken 20 1368 Stabekk Tlf 92854347 Bankgiro:9044.10.52161 Org Nr:986 764 909 www.adhd-oslo.no www.adhd-akershus.

OBS Ny adresse: Trudvangkroken 20 1368 Stabekk Tlf 92854347 Bankgiro:9044.10.52161 Org Nr:986 764 909 www.adhd-oslo.no www.adhd-akershus. smånytt Fra ADHD-foreningen Oslo og Akershus fylkeslag Februar 2007 OBS Ny adresse: Trudvangkroken 20 1368 Stabekk Tlf 92854347 Bankgiro:9044.10.52161 Org Nr:986 764 909 www.adhd-oslo.no www.adhd-akershus.no

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

Datauka i Melsomvik Tid: mandag 15. fredag 19. juni 2015 Sted: Nestor, Melsomvik

Datauka i Melsomvik Tid: mandag 15. fredag 19. juni 2015 Sted: Nestor, Melsomvik Datauka i Melsomvik Tid: mandag 15. fredag 19. juni 2015 Sted: Nestor, Melsomvik www.nestorutvikling.no Datauka i Melsomvik I år arrangerer Nestor Datauka i Melsomvik for tredje år på rad. Dette er er

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

INVITASJON TIL ÅRSMØTE OG 20-ÅRS JUBILEUM 2013

INVITASJON TIL ÅRSMØTE OG 20-ÅRS JUBILEUM 2013 N o r s k D y s t o n i f o r e n i n g www.dystoni.no INVITASJON TIL ÅRSMØTE OG 20-ÅRS JUBILEUM 2013 LØRDAG 09. OG SØNDAG 10. MARS PÅ THON HOTEL ARENA, LILLESTRØM VI HAR DEN GLEDE Å INVITERE DEG MED LEDSAGER

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Vil du vite hva jeg har å si? Filmer om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Vil du vite hva jeg har å si? Filmer om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Vil du vite hva jeg har å si? Filmer om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Bakgrunn for prosjektet I dag er det ca. 16 000 personer i Norge som er uten funksjonell tale på grunn av sykdom eller

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Invitasjon til KULTURSAMLING, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Thon hotel Bergen Airport lørdag 24.og søndag 25.oktober 2015

Invitasjon til KULTURSAMLING, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Thon hotel Bergen Airport lørdag 24.og søndag 25.oktober 2015 Invitasjon til KULTURSAMLING, tillitsvalgt - og likemannsopplæring. Thon hotel Bergen Airport lørdag 24.og søndag 25.oktober 2015 NFU fylkeslag inviterer hvert år til kultursamling for mennesker med nedsatt

Detaljer

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: Hvordan føles det å ha Huntingtons sykdom? HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha Huntingtons

Detaljer

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar Januar og februar Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet Skrivekonkurranse for ungdom: vinn en ipad Air 2 Unge mellom 13 og 17 år inviteres til skrivekonkurranse!

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt

Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt Lærings- og mestringssenteret, Medisinsk klinikk Her er noen innspill og forslag til måter å legge om vaner, som vi har vært gjennom i løpet av kurset.

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte

Detaljer

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror?

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? NYSGJERRIGPER Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? Dette lurer vi på Vi er 5. trinn på Vestby skole. Vi ville være med på Nysgjerrigperkonkurransen. For å finne ting vi kunne

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN Tema: denne måneden er adventstid og juleforberedelser Mål: formidle juletradisjoner og skape en rolig og stemningsfull førjulstid Rammeplan sier: barnehagen skal formidle

Detaljer

SJØHESTEN Klubbkveld 09.04.2015kL 19.00

SJØHESTEN Klubbkveld 09.04.2015kL 19.00 Drammen Akvarieklubb SJØHESTEN Klubbkveld 09.04.2015kL 19.00 Nr.04-2015 Utkommer dann og vann SJØHESTEN NR.4-2015 Organ for Drammen Akvarieklubb Utkommer med 10 nummer i året. Blir sendt til alle betalende

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Iforrige nummer fokuserte. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 6: Samtalestrategier III

Iforrige nummer fokuserte. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 6: Samtalestrategier III SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 6: Samtalestrategier III Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten tar vi for oss hvordan vi best mulig kan legge til rette for at personer med afasi kan

Detaljer

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Siste nytt fra Frivilligsentralen Fordi Helen Mollatt søker permisjon fra Home-start, skal Ingvild Vatne vikariere for henne. Først i 60%, så i hel stilling, slik at vi må få inn en vikar for Ingvild fra

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3 Kapittel 3, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Leyla har lyst på en jobb. Hun har god tid, og hun kjeder seg litt hjemme. Barna hennes går på skole, og mannen

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid. På foreldremøtet snakket vi bl.annet om hvordan vi jobber med pedagogisk dokumentasjon, prosjektarbeid, barnegruppa

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form Aktivitetsdagbok for deg som vil komme i bedre form Vil du komme i bedre form og være mer fysisk aktiv enn du er nå? Da kan denne dagboken være en hjelp til planlegging og gjennomføring. Her kan du skrive

Detaljer

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Afasiforbundet i Norge Afasiforbundet i Norge Postboks 8716 Youngstorget, 0028 Oslo

Detaljer

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst 2015. Marienlyst Aktivitetsskole

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst 2015. Marienlyst Aktivitetsskole MAKS 2.trinn Tilbudskatalog katalog! Gledelig høst! Høst 2015 Marienlyst Aktivitetsskole Nå er sommeren over og høst og vinter nærmer seg. Men vi lar ikke dette stoppe oss på MAKS, vi fortsetter med et

Detaljer

MÅNEDSBREV BJØRKA GODT NYTT ÅR!

MÅNEDSBREV BJØRKA GODT NYTT ÅR! MÅNEDSBREV BJØRKA JANUAR 2014 GODT NYTT ÅR! Håper dere alle har hatt en fin juleferie. Vi er klare for et nytt år etter en veldig hyggelig desember, med pepperkaker, julemusikk, julegaver og masse hygge.

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

ImF Ung. Barnebladene

ImF Ung. Barnebladene ImF Ung Barnebladene Nr 1-2014 Begeistring! Jeg har tenkt på noe i det siste. Jeg har tenkt at jeg har virkelig mange ting å være glad for. Ofte er det slik at viss jeg er glad og fornøyd så deler jeg

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE For utfylling på web, gå til denne siden: www.srgi.no. Fyll inn brukernavn og passord. Brukernavn: «BRUKERNAVN» Passord: «PASSORD» Bakgrunn Først kommer noen spørsmål som

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Invitasjon. Internasjonalt Panelmøte i Oslo 10. 16. april 2011

Invitasjon. Internasjonalt Panelmøte i Oslo 10. 16. april 2011 Invitasjon The Blissymbolics Development Secretariat (BDS) inviterer til Internasjonalt Panelmøte i Oslo 10. 16. april 2011 Hensikten med det internasjonale møtet er å fortsette arbeidet med å utvikle

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Informasjonsbrev nr. 1/2016

Informasjonsbrev nr. 1/2016 Til lagene: Informasjonsbrev nr. 1/2016 fra fylkesstyret SENIORUKA PÅ STOREFJELL I 2016-20. 23. juni 2016 Invitasjon og program til Senioruka på Storefjell er sendt til alle lokalforeningene, seniordansgruppene,

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for mars 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for mars 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Leksehjelp Vi har stadig behov for frivillige leksehjelpere, i mange fag, på alle nivåer. Vi har også en mann fra Sri Lanka som vil ha noen å prate norsk med. Han snakker allerede godt norsk, men vil praktisere

Detaljer

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten?

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten? Det er sikkert ikke så mange av dere nikker gjenkjennende til navnet Jørgen Østensen. Når jeg sier at han er den som drifter Topbridge, har programmert det meste og vært sentral i å lage konseptet rundt,

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1 Årsberetning 2014 Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland Side 1 Styret Leder: Hanne Østby Granmo Nestleder: Anne Glorvigen Hanstad Sekretær og nettansvarlig: Mari Morønning Kasserer: Sven Inge Sunde Styremedlem:

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Venter på toget! Funksjonshemmet på nett med mobile grensesnitt

Venter på toget! Funksjonshemmet på nett med mobile grensesnitt Venter på toget! Funksjonshemmet på nett med mobile grensesnitt Statusoppdateringer På toget! Noen som misunner meg? Søndag kl. 13:55 via iphone Nyter sommerlivet - på Malmøya sammen med Kari Nielsen og

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Velkommen til Ledersamling Kjære Røde Korser. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver 3 deltaker er gratis! Det er en stor glede for Distriktsråd Hjelpekorps å kunne ønske

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer