Senterpartiet. Alternativt statsbudsjett #levendebygder #grønnebyer #småforskjeller

Transkript

1 Senterpartiet Alternativt statsbudsjett 2015 #levendebygder #grønnebyer #småforskjeller 17. november 2014

2

3 1 Innholdsfortegnelse s. 1 Del 1: Innledning og sammendrag s. 5 Levende bygder, grønne byer, små forskjeller s. 7 Del 2: Hovedstrategier s. 13 Distrikts- og regionalpolitikk: Ta hele Norge i bruk! s. 15 Energi og miljø: Sats på fornybar energi og andre klimatiltak! s. 19 Arbeid og sosial: Bekjemp arbeidslivskriminalitet og gjør mer for å beholde folk i arbeid! s. 25 Barn og familie: Barne- og familiepolitikk for utjevning av forskjeller s. 29 Kultur, idrett og frivillighet: Løft for lokal kultur og frivillighet s. 31 Helse og omsorg: God folkehelse desentralisering og forebygging s. 35 Justis og beredskap: Forebygging og lokalkunnskap s. 39

4 2 Utdanning og forskning: Kvalitet og motivasjon i skolen s. 43 Kommunal: Sterkere kommuner og fylker s. 49 Flyktning- og asylpolitikk, integrering: Menneskeverd i sentrum s. 51 Boligpolitikk og statlige byggeprosjekt: En sosial og geografisk boligpolitikk s. 53 Samiske formål: Utvikling av næring, kultur og språk s. 55 Næring: Verdiskaping i hele landet s. 57 Samferdsel: Gode klimagrep og en nøkkel til vekst i hele landet s. 61 Forsvar: Eit trygt og solidarisk Noreg s. 67 Utenriks: Eit ekstraordinært bistands- og flyktningebudsjett s. 69 Skatt og avgift: Levende bygder, grønne byer, små forskjeller s. 73 Del 3: Senterpartiets alternative budsjett i tall s. 79 Departementsvis gjennomgang s. 81 Skatte- og avgiftsendringer s. 97 Del 4: Tiltakslister for fylkene s. 103 Østfold s. 105 Akershus s. 109

5 3 Oslo s. 113 Hedmark s. 115 Oppland s. 119 Buskerud s. 123 Vestfold s. 127 Telemark s. 131 Aust-Agder s. 135 Vest-Agder s. 139 Rogaland s. 143 Hordaland s. 147 Sogn og Fjordane s. 151 Møre og Romsdal s. 155 Sør-Trøndelag s. 159 Nord-Trøndelag s. 163 Nordland s. 167 Troms s. 171 Finnmark s. 175

6 4

7 Del 1: Innledning og sammendrag

8 6 FOERS

9 7 Senterpartiets alternative budsjett har til hensikt å styrke et Norge som er preget av: Levende bygder Grønne byer Små forskjeller Vårt alternativ inneholder en rekke tiltak for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og bosetning i hele landet. Den geografiske omfordelingen skal skje gjennom målrettede skatte- og avgiftsendringer og nye tiltak under ulike fagdepartementer. Totalt foreslår vi nye og forsterkede tiltak for desentralisering og livskraft i hele landet på mer enn 10 mrd. kr. Senterpartiet vil redusere den alt for sterke sentraliseringen av makt, kapital, arbeidsplasser og bosetning i det norske samfunnet. Dette handler ikke bare om en omfordeling mellom tettbygde og spredtbygde strøk eller mellom landsdeler. De største levekårsforskjellene finner man ofte innad i de store byene, og Senterpartiets opplegg bidrar til sosial omfordeling gjennom skattesystemet i tillegg til målrettede tiltak for sårbare grupper. Senterpartiet satser offensivt på klimatiltak og fornybar energi. Vår klima- og miljøsatsing er på over 6 mrd. kr. mer enn regjeringen. Dette innebærer satsinger innenfor en rekke departementer, og et skatte- og avgiftsopplegg med en betydelig grønnere profil. Oljepenger og skattepolitikk Senterpartiet holder fast ved en ansvarlig bruk av oljepenger og en skattepolitikk som skal redusere forskjellene ikke øke dem. Av den grunn vil vi i vårt alternative budsjett bruke 2 mrd. kr. mindre oljepenger enn Solberg-regjeringen og vi vil videreføre et skattenivå på om lag samme nivå som i Dette innebærer en netto økning i skatter og avgifter på drøyt 15 mrd. kr. påløpt i forhold til regjeringens budsjettforslag. Den økonomiske politikken må ta utgangspunkt i at situasjonen ute i Europa er preget av stor ledighet og uvanlig lav styringsrente. I denne situasjonen er det ikke rom for skattelettelser som ikke på en entydig måte bidrar til å skape arbeidsplasser eller vekst.

10 8 Senterpartiet avviser å bruke oljepenger som Fremskrittspartiet for å gi skattelettelser som Høyre. Senterpartiet vil bruke de økte skatte- og avgiftsinntektene på en målrettet satsning for næringsutvikling og bosetning i hele landet, og en kraftfull miljø- og klimainnsats. Vårt alternativ skal bidra til: Å styrke næringsliv og arbeidsplasser, og å gi vekst i de delene av landet som trenger det mest. Å utjevne sosiale og geografiske forskjeller ved å redusere skattene for de som har de laveste inntektene, og gjennom at de som har høye inntekter og formuer skal bidra noe mer til fellesskapet. Å dreie skatter og avgifter i en retning som gir samfunnsøkonomiske gevinster ved å redusere miljøkostnadene for samfunnet. Senterpartiet henter økte inntekter fra skatt på inntekt for personer samtidig som vi gir skattelette med en klar sosial og geografisk profil. Beregninger viser at personer med inntekt lavere enn kr. med Senterpartiets forslag vil få lavere skatt i 2015 enn i Dette utgjør nesten 1,9 millioner personer. I tillegg vil en rekke skatteytere med inntekt mellom kr og kr. få skattelettelser gjennom de målrettede endringer i fradrag/regler som ligger i vårt opplegg. Skatteskjerpelsene for høyinntektsgrupper handler primært om reversering av skattelettelser som den blå-blåregjeringen gjennom budsjettavtalen med KrF og Venstre i fjor høst har gitt for inntektsåret Senterpartiet foreslår å reversere det totale skatte- og avgiftsnivået tilbake til ca nivå påløpt. Samtidig gjør vi omfordeling innenfor skatt, som gjør at personer med lavere inntekt enn kr., tilsvarende nesten 2,9 millioner personer, vil få lavere skatt enn de hadde i 2013, mens personer med inntekt over 2 mill. kr. i snitt vil få en skatteøkning på ca. 0,25 prosent. Næringsliv Senterpartiet ønsker å styrke næringslivet på fastlandet i en situasjon hvor aktivitetsnivået i oljebransjen kan bli redusert. Vi avviser regjeringens forslag om å svekke arbeidsplassene i varehandelen ved å subsidiere utenlandsk nett-handel. Vi ønsker å styrke aktiviteten i næringslivet i distriktene ved å bedre rammebetingelsene for transportbransjen, industrien, landbruk og fiskeri. Produksjon av ny fornybar energi er en viktig miljøpolitisk og næringspolitisk satsning. Det er usikkert om Regjeringens forslag til økte avskrivningssatser for vindkraft vil føre fram på grunn av EØSavtalens forbud mot statsstøtte. Senterpartiet foreslår i stedet en generell ordning for all produksjon av sertifikatkraft. Det er et økende problem i næringslivet at svart arbeid og svart økonomi brer om seg. Senterpartiet går derfor mot regjeringens hevning av mva-grensen og innfører et ROT-fradrag fra annet halvår Bevilgningene til Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Tollvesenet og politiet økes betydelig. Schengen-avtalen åpner for en langt strengere grensekontroll og Senterpartiet bevilger økte midler til dette. Velferd Senterpartiet ønsker et helse- og omsorgstilbud som tar vare på de som trenger det mest: de syke, de pleietrengende og de som er mest avhengige av fellesskapet. Senterpartiet øker derfor bevilgningene til kommunene og til helsevesenet langt ut over de rammene regjeringen og støttepartiene har vist vilje til. Regjeringens opplegg vil føre til at ny oppgaver må løses gjennom å kutte i bevilgningene til eksisterende, som omsorg og skole. Dette er etter Senterpartiets mening ikke forsvarlig.

11 9 Reform Skattesystemet står foran en nødvendig reform. Statsbudsjettet viser at det finnes åpenbare skjevheter i skattleggingen av særlig en næring. Senterpartiet innfører derfor en skattlegging av finansnæringen i tråd med vurderingene til blant annet finanskriseutvalget. Senterpartiet mener det er på høy tid at Stortinget gjør vedtak om å innføre en aktivitetsskatt på finanssektoren for å sikre at dagens skatteutgift for staten til denne sektoren heller dras inn som økte inntekter til fellesskapet. En slik skatt vil også medvirke til å dempe spekulativ finansiell virksomhet og dermed dempe virkningene av nye kriser som oppstår i finansnæringen. Dette grepet gir alene 3,5 mrd. kr. første år og vil gi mer enn 7 mrd. kr. på helårsbasis. Et ekstraordinært bistands- og flyktningebudsjett Senterpartiet vil medvirke til et samfunn med mindre forskjeller, både nasjonalt og globalt. Dette er også et overordna mål med partiets bistandspolitikk. Senterpartiet foreslår å øke bistandsbudsjettet med ca. 1,2 mrd. kr. utover regjeringa sitt forslag. I tillegg foreslår vi å ta i mot 500 flere kvoteflyktninger, der man prioriterer hardt skadde flyktninger. Kutt i overføringene til EU For neste år foreslår regjeringen en historisk høy overføring til EU på 4,5 mrd. kr., gjennom de såkalte EØS-finansieringsordningene. Begrepsbruken er svært misvisende. EØS-avtalen skal gi gjensidig nytte for avtalepartene og EU har stor nytte av avtalen. Det årlige beløpet Norge bidrar med til EØSfinansieringsordningene står ikke i forhold til dette. Senterpartiet foreslår å redusere bevilgningene til EØS-finansieringsordningene med 2,57 mrd. kr. i forhold til regjeringens forslag for Med Senterpartiets forslag vil bevilgningene for 2015 være 1,93 mrd. kr., noe som fortsatt er mer enn 100 mill. kr. høyere enn beløpet som ble brukt i Senterpartiets alternative budsjett inneholder blant annet følgende konkrete tiltak: 3,7 mrd. kr. i økt inntektsramme for kommunene og fylkeskommunene. Av dette er ca. 2,5 mrd. kr. økning i kommunenes inntekter og ca. 1 mrd. kr. styrking av fylkesveibudsjettene og fylkenes arbeid med regional utvikling. Dette er nødvendig for å gi kommunesektoren mulighet til å videreføre nivået på tjenestetilbudet fra 2014 i tillegg til å løse nye og høyt prioriterte oppgaver. 850 mill. kr. til sykehusene utover regjeringens forslag, herunder øremerkes prosjektmidler på til sammen 90 mill. kr. over 3 år for oppretting av Rjukan spesialistsenter og «friklinikk». En femårig opptrappingsplan for kraftfull styrking av forebygging, behandlings- og oppfølgingstilbudet til personer med psykisk lidelse og/eller ruslidelser. Vi foreslår 400 mill. kr. i øremerkede midler i Mer enn 600 mill. kr. prioriteres til en folkehelsesatsing. Veibevilgningene økes med ca. 1 mrd. kr, av dette 440 mill. kr. til opprustning og fornying av fylkesveier. Jernbaneverket får 686 mill. kr. Bevilgningene til havner, farleder og sjøtransport økes med 440 mill. kr. Samlet sett styrkes de transportrelaterte bevilgningene i statsbudsjettet (inkludert skattepakke for dagpendlere, handlingsplan for innfartsparkering, endrede avskrivningsregler for transportnæringen etc.) med over 3 mrd. kr. Satsingene betyr en oppfølging og forsering av prioriteringer i Nasjonal Transportplan. Miljøvennlige transportgrep styrkes kraftig, med til sammen 870 mill. kr. Jernbaneinvesteringene økes med 250 mill. kr. - særlig med tanke på å få på plass flere krysningsspor. I tillegg økes bevilgningen til drift og vedlikehold. Kollektivtrafikken, bymiljø og gang- og sykkelveg prioriteres. Belønningsordningen for kollektivtrafikk i byområdene styrkes med 140 mill. kr., og det sattes av ekstra midler til kollektivtrafikk i distriktene. Tilskuddet til

12 10 gang- og sykkelveger økes med 25 mill. kr. Det legges også opp til en viktig miljøsatsing på godstransport, og en incentivordning for å få godstrafikk bort fra veg og over på bane og sjø. Det satses kraftig på utbygging av høyhastighetsbredbånd. Sp øker bevilgningene til utbygging i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging med 165 mill. kr. (til 215 mill. kr., en tredobling i forhold til regjeringens forslag). Skoleeier settes økonomisk stand til å gjennomføre et reelt løft for yrkesfagene, blant annet til å tilby vekslingsmodell og andre alternative opplæringsløp som kan bedre elevenes mulighet til å fullføre utdanningen. Utvidet tilbud om etter- og videreutdanning ved å gi faglærerne og yrkesfaglærerne prioritet. Vi vil også styrke fagskoleutdanningene. Vi gjeninnfører tilskuddet til frukt og grønt og utvider ordningen til å gjelde alle barne- og ungdomsskoler, samt starter opptrappingen mot innføringen av et skolemåltid. Vi legger også til rette for at flere skoler kan realisere målet om én time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Vi foreslår et nytt tilskudd til leirskoler slik at alle elever skal få oppleve å dra på leirskole i løpet av grunnskolen. Vi går mot regjeringens kuttforslag i stipendordningene som vi mener er et angrep på elever i kommuner der en må bo borte fra hjemmet for å gå på videregående skole. Det verdifulle opplæringstilbud gjennom studieforbund og fleksible utdanningstilbud gjennom studiesentra og nettskoler som har stor betydning for voksne utdanningssøkende i distriktene styrkes. En kraftfull innsats mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid. Senterpartiet går i mot regjeringens foreslåtte økning i omsetningsgrensen for registrering i merverdiavgiftsregisteret, som flere av de største næringsorganisasjonene advarer mot. Vi innfører ROTfradrag, også det for å redusere omfanget av svart arbeid. Vi foreslår kraftige økninger i bevilgningene til Arbeidstilsynet, Tollvesenet, politiet og Skatteetaten. Bedre lønnsomhet for både vindkraft og annen fornybar energi, som småkraft, gjennom bedrede avskrivningsregler. I motsetning til regjeringens forslag som kun dekker vindkraft, vil det ikke være nødvendig å notifisere en slik teknologinøytral ordning gjennom EØS. Dermed kan bransjen raskt få klarhet i sine rammebetingelser og nye prosjekter kan settes i gang i Senterpartiet styrker tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer, for å redusere de geografiske forskjellene i nettleien. 76 mill. kr. til villaks- og vannmiljøformål, blant annet midler til laksesperre i Driva. Sterk økning i Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler med 130 mill. kr., samt innfører en ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere». En offensiv, sosial boligpolitikk for hele landet, blant annet gjennom å øke Husbankens låneramme med 25 prosent. Miljøteknologiordningen mer enn fordobles til 500 mill. kr., for å støtte opp under miljøinitiativ i næringslivet. Økt verdiskaping fra skog gjennom en satsing på alle deler av verdikjeden, og en samlet skogpakke på 1,4 mrd. kr. for Maksimumsbeløpet i nettolønnsordningen lønnsjusteres. Et krafttak for å bedre dyrevelferden, gjennom mer kunnskap, flere og bedre tilsyn og styrking av organisasjonene og de offentlige myndigheter som har ansvaret for dyrevelferd. Vi vil bedre ordningen med veterinærvakt samt gjennomføre en forsøksordning med dyrepoliti. I motsetning til regjeringen som kutter, foreslår Senterpartiet å øke Landbruks- og matdepartementets støtte til en rekke frivillige organisasjoner med 30 prosent fra dagens nivå. Senterpartiet mener frivillig sektor spiller en viktig rolle for blant annet mat, dyrevelferd og bygdekultur. I tillegg går vi mot å avslutte kontoravtalene for 4H, Hageselskapet og Skogselskapet. Til sammen 30 mill. kr. til å følge opp strategien mot antibiotikaresistens.

13 11 Mer enn 150 mill. kr. ekstra til Forskningsrådet og instituttene som jobber med mat og landbruk. 130 mill. kr. i økning til Forsvaret. Hæren får økte ressurser til ammunisjon og trening, Sjøforsvaret styrkes med 25 mill. kr., Heimevernet får økte ressurser til effektiv trening, Kystvakten gis 17,5 mill. kr. til økt tilstedeværelse i nord flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, 250 flere tiltaksplasser i ordningen «Raskere tilbake» og 200 flere med «Tidsubestemt lønnstilskudd». Staten skal igjen ta en større del av kostnadene ved permitteringer ved at arbeidsgiver bare skal betale for de 10 første dagene ved permittering, mot 20 i dag. Perioden arbeidsgiver fritas for lønnsplikt under permittering økes fra 26 til 30 uker. Omsorgspengeordningen for selvstendig næringsdrivende foreslås bedret ved å likestille denne med arbeidstakere. Vi går i mot forslagene om økt inntektsgrense for sykepenger, både for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, samt mot økt inntektsgrense for foreldrepenger. Vi går også imot forslaget fra regjeringen om å omgjøre barnetillegget for uføre til et standardisert tillegg. Retten til barnehageplass er ikke oppfylt før vi har to barnehageopptak i året og Senterpartiet bevilger 241 mill. kr. til en opptrappingsplan for dette. Senterpartiet støtter regjeringens forslag om lavere barnehageutgifter for familier med lav inntekt. Vi er imidlertid ikke enig i at dette skal finansieres gjennom en økning av maksprisen utover lønnsvekst for øvrige barnehagebarn. Senterpartiet går derfor inn for å redusere maksprisen med 100 kr./måned i forhold til regjeringens forslag, til kr./måned. Engangsstønaden og adopsjonsstøtten økes til 1G (p.t kr) fra En kraftig styrking av tiltak for å sikre gode oppvekstmiljø for fattige barnefamilier i byene. En videre opptrapping i støtten til tiltak for voldsutsatte barn, en av samfunnets aller mest sårbare grupper. Tilskuddssatsen for tiltak for enslige mindreårige asylsøkere i barnevernet økes til 90 prosent, fra 80 prosent utover kommunal egenandel. En storstilt økning i bevilgningene til bibliotek og musikk- og kulturskolene som er viktige kulturinstitusjoner lokalt. Nullmoms for aviser, både trykt og digitalt og 50 mill. kr. i økt pressestøtte. Gode støtteordninger for bygging av idrettsanlegg, både for bredde- og toppidrett, samt redusere og forenkle krav til dokumentasjon. I tillegg vil vi styrke de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene gjennom økning i driftstilskudd. Senterpartiet foreslår en egen tilskuddsordning for organisasjonseide kulturhus. I tillegg vil Senterpartiet utvide dagens momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner til også å gjelde momskompensasjon ved nybygg, påbygg eller ombygginger. En av kirkens kjerneoppgaver lokalt, trosopplæringen, styrkes. I tillegg gis midler til omstillingsarbeid innen Den norske kirke og et kraftig løft for å ta vare på kirkens bruksrom og kirkens kulturarv. Videreføring av statstilskuddet til Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). I tillegg foreslås blant annet 3 mill. kr. til Stiftinga Nynorsk avissenter. 200 mill. kr. til distiktspolitiet, for økt synlighet og tilstedeværelse, bedre bemanning ved lensmannskontorene og redusert responstid. Senterpartiet setter også av ekstra midler slik at det straks kan igangsettes arbeid med bygging av nye fengsler i Agder, Ålesund og Mosjøen. Senterpartiet går i mot forslaget om nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene. Senterpartiet går i mot regjeringens forslag om å flytte de kommunale skatteoppkreverenes oppgaver til Skatteetaten. Fribeløpet økes til kr, slik at flere med lav inntekt slipper å betale skatt. Det gis lettelser i minstefradraget på mer enn 2,3 mrd. kr. Personfradraget økes med kr. Det

14 12 særskilte fradraget for Nord-Troms og Finnmark med kr. til kr. Vi øker også det særskilte fradraget i lønnsinntekt, foreldrefradraget for ulegitimerte utgifter til stell og pass av barn, særfradraget for enslige forsørgere og minstefradraget i pensjonsinntekt. Sp foreslår å opprettholde skatteklasse 2. Prosentsatsen i skatt på alminnelig inntekt for personer økes tilbake til 28 prosent samtidig som vi beholder dagens trygdeavgiftssats på 8,2 prosent. Vi viderefører innslagspunktene i toppskatten i trinn 1 og 2 nominelt uendret. BSU-ordningen forbedres ytterligere ved at årlig beløp økes til kr. og samlet sparebeløp til kr. Økt bunnfradraget i formuesskatten fra 1 til 1,5 mill. kr. per skattyter (3 mill. kr. for ektepar), samtidig som satsen økes med 0,1 prosentpoeng til 1,1 prosent, slik denne var til og med inntektsåret Vi holder fast ved å likestille verdifastsettelsen av alle sekundærboliger samtidig som vi øker ligningsverdien til 80 prosent av markedsverdi. I likhet med Regjeringens forslag øker også vi ligningsverdien av næringseiendom til 80 prosent. Våre grep gir samlet sett en innretning på formuesskatten som bevarer omfordelingsegenskapene ved skatten, og som gir 3,9 mrd. kr. i påløpte økte inntekter sammenlignet med regjeringens opplegg. På næringssiden gir vi en rekke skattelettelser til våre viktige primærnæringer, skog, jordbruk og fiske. Vi fjerner gevinstbeskatning på jord- og skogeiendom og vi øker både fiskerfradraget og jordbruksfradraget. I fiskerfradraget blir prosentsatsen økt til 34 prosent og i jordbruksfradraget blir det inntektsuavhengige fradraget økt med om lag 50 prosent til kr. Totalisatoravgiften reduseres fra 3,7 til 3 prosent. Til sammen utgjør våre samlede og målrettede skatte- og avgiftslettelser til næringslivet brutto nær 4 mrd. kr. påløpt. Avskrivningssatsene i saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv) økes fra 20 til 25 prosent. Dette gir bedre vilkår for transportnæringa. Vi innfører fast avskrivningssats i saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 prosent, noe som blant annet gir bedre vilkår for industrien. Saft fritas for avgift på alkoholfrie drikkevarer. Regjeringen bes om å utforme et regelverk for innføring av bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer. Vi fjerner veibruksavgift på biodiesel som oppfyller EUs bærekraftkriterier for å stimulere til økt bruk og produksjon av biodiesel. Videre reduserer vi vektavgiften i engangsavgiften med 25 pst. for ladbare hybridbiler. Samtidig økes engangsavgiften for biler med høyt CO2-utslipp. Vi reverserer regjeringens forslag til reduksjon i engangsavgiften for motorsykler og snøscootere. Vi reduserer heller ikke omregistreringsavgiften. Vi prisjusterer veibruksavgiftene på drivstoff. NOx-avgiften økes med 3 kr/kg, el-avgiften økes med 1 øre/kwh og det innføres en miljøavgift på plastposer tilsvarende 1 kr/pose. Til sammen øker vi klima- og miljøavgiftene med ca. 2,3 mrd. kr. Vi reverserer taxfree-endringene som ble vedtatt i 2014 og vi halverer de tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten). Vi øker avgiftene på både tobakk og alkohol med 3 prosent. Vi viderefører dagens mva-grense på netthandel på 200 kr. Senterpartiet fjerner jeger- og fellingsavgiftene. Dette dokumentet angir Senterpartiets prioriteringer i arbeidet med neste årets statsbudsjett i Stortinget. Innenfor rammen av den enkelte komité, vil de ulike fraksjonene kunne gjøre videre prioriteringer og justeringer. Det tas forbehold om eventuelle trykkfeil i dokumentet. Ved spørsmål til dokumentets innhold, kan Senterpartiets stortingsgruppe kontaktes.

15 Del 2: Hovedstrategier

16 14

17 15 Senterpartiets alternative statsbudsjett inneholder en rekke målrettede tiltak for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og bosetning i hele landet, både gjennom skatte- og avgiftsendringer med en klar geografisk omfordeling og gjennom omprioriteringer og nye tiltak under ulike fagdepartementer. Totalt innebærer vårt alternativ en satsning på desentralisering og livskraft i hele landet på mer enn 10 mrd. kr. utover regjeringens opplegg. Et samlet Stortinget har uttrykt målsettinger om å opprettholde bosetting over hele landet, men flertallet har samtidig svekket virkemidlene for å lykkes med dette. For inneværende år er det gjennomført store kutt i de distriktspolitiske virkemidlene generelt, og spesielt over Kommunal- og moderniseringsdepartements budsjett gjennom midlene til regional utvikling til fylkeskommunene. Endringene i kriteriene for fordeling av rammetilskudd til fylkeskommunene har hatt tilsvarende effekt. Senterpartiet vil understreke målet om at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker. En aktiv distrikts- og regionalpolitikk er en forutsetning for å nå dette målet. Tilgang på arbeidsplasser som gir mulighet til å bruke kompetanse og utdanning er bestemmende for valg av bosted. Senterpartiet i sitt budsjettopplegg har lagt inn 660 mill. kr. i økt avsetning til distrikts- og regionalpolitikken over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette fører budsjettene på dette området tilbake til nivået som ble foreslått av den rød-grønne regjeringen for Senterpartiet mener det spesielt er behov for å styrke overføringen til fylkeskommunenes arbeid med regional utvikling. De store kuttene til dette formålet i Solberg-regjeringens budsjetter for 2014 og 2015, gir en dramatisk svekkelse av muligheten til å styrke næringslivet i distriktene. Spesielt rammes støtte til nyetableringer og gründervirksomhet gjennom fylkeskommunenes nære samarbeid med Innovasjon Norge. Senterpartiet prioriterer: Dept. Tiltak NOK KMD Styrking av det offentlige velferdstilbudet i hele Norge, gjennom mill. kr. økning i inntektene til kommunene med 2,5 mrd kr. Av dette anslås ca. halvparten som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. FIN, LMD, Økt verdiskapning fra skog (trebasert innovasjonsprogram, mill. kr.

18 16 m.fl. skogplanting, miljøteknologiordningen, mm), totalt 1,4 mrd kr. 1 mrd. kr økning i forhold til regjeringens forslag. SD, KMD Økt bygging, vedlikehold og rassikring av veier mv. Av dette anslås 800 mill. kr. ca. 80 prosent som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. SD Havner, farleder og sjøtransport 440 mill. kr. SD Tilskudd til bredbåndsutbygging 165 mill. kr. SD Videreføre KID-ordningen og forbedret TT-tilbud 19 mill. kr. HOD 850 mill. kr. til styrking av sykehustilbudet i hele Norge, bl.a gjennom 300 mill. kr. spesialistsenter på Rjukan. Av dette anslås ca. 300 mill. kr. som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. KMD Tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling 600 mill. kr. KMD Bolystprogrammet + videreføre «Boligetablering i distriktene» 60 mill. kr. KMD Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker 20 mill. kr. KMD Reversering av kutt til 31-kommuner med lav DA-sats 115 mill. kr. KMD Tillegg i kompensasjon for tap ved endring av fylkesnøklene 100 mill. kr. FIN Økning av det særskilte fradraget for Finnmark og Nord-Troms med 155 mill. kr kr. til kr. FIN Fjerne gevinstbeskatning på jord- og skogeiendom 185 mill. kr. FIN Fiskerfradraget, økt sats til 34 prosent, økt øvre grense til mill. kr. kr. FIN Jordbruksfradraget 95 mill. kr. FIN Sjømannsfradraget 11 mill. kr. FIN Pendlerfradraget, øke satsen for alle og mer enn doble den for reiser 235 mill. kr. over km/år. Hoveddelen anslås som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. FIN Styrke grunnlaget for Vinmonopol-utsalg i hele Norge, gjennom 425 mill. kr. innstramning i taxfree-ordningen. Ca. halvparten av effekten anslås som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. FIN Beholde tollsatser på jordbruksområdet som regjeringen foreslår å 15 mill. kr. fjerne. FIN Styrke grunnlaget for varehandel, inkl. netthandel, i hele Norge, 90 mill. kr. gjennom å holde mva-grense for netthandel fra utlandet på 200 kr. Ca. halvparten av effekten anslås som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. FIN Ikke øke grensen for mva-registrering til kr., noe som gir 100 mill. kr. avgiftslettelse for næringsdrivende i hele Norge. Hoveddelen av effekten anslås som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. FIN Bedre vilkår for transportnæringa gjennom økt avskrivning, ca ¾ a 280 mill. kr. effekten anslås som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. FIN Bedre vilkår for industrien gjennom økt avskrivning, ca ¾ a effekten 960 mill. kr. anslås som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. FIN Fjerne jeger- og fellingsavgiftene i statsbudsjettet. 75,1 mill. kr. FIN Halvere flyplassavgiftene på de 31 flyplassene med statlig finansierte 65,7 mill. kr. flyruter. FIN Beholde avgiftsfritaket for spillolje, noe som er viktig for mange 70 mill. kr. distriktsbedrifter. FIN Fjerne produktavgiften på saft, noe som bl.a. kommer Lerum til 63,8 mill. kr.

19 17 gode. FIN Sette nedre grense for sjokolade- og sukkeravgiften på 3000 kg/år, 6 mill. kr. noe som gir avgiftslettelse for småskalaprodusenter i hele Norge, først og fremst små og mellomstore konditorer og bakere. FIN Innføre bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og 40 mill. kr. engangsemballasje, som gir mindre byråkrati og avgiftslettelse for småskalaprodusenter i hele Norge FIN Redusere statsavgiften fra Rikstoto, som vil styrke hestenæringen i 24 mill. kr. hele Norge. FIN Redusert kjøttkontrollgebyr. 30 mill. kr. JD Bedre responstid i distriktene gjennom styrking av distriktspolitiet 200 mill. kr. BLD Gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegget i barnetrygden 77,8 mill. kr. KD Ettergi kr i studielån til ferdig utdannede studenter som etter 30 mill. kr. endt utdanning tar arbeid i Nordland/Troms/Finnmark FD Kystvakten, økt tilstedeværelse i nord 17,5 mill. kr. FD Styrking av hæren, sjøforsvaret, heimevernet, samt det frivillige 100 mill. kr. skyttervesen, det alt vesentligste anslås som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet.. HOD Økt overnattingsgodtgjørelse 15 mill. kr. HOD Rekruttering av leger 10 mill. kr. JD Utbygging av nye fengsler, bl.a. igangsetting i Agder, Ålesund og 100 mill. kr. Mosjøen JD Kontoret for Voldsoffer 5 mill. kr. KLD Forebyggende og konfliktdempende rovvilttiltak 10 mill. kr. KKD Styrking av kultur- og idrettstiltak i hele Norge ca. 250 mill. kr. KMD Statlige byggeprosjekter; Arkivet på Tynset og Samien Sitje 85 mill. kr. KMD Samiske formål, næringsformål + samiske aviser 9,1 mill. kr. KKD KD Ikkje godta behovsprøving av stipend for elever på vgs 271,6 mill. kr. KD 1000 nye studentboliger, utbygging utenfor pressområdene 57 mill. kr. prioriteres KD Studiesenter Finsnes og Studiesenter.no 10 mill. kr. KD Styrking av utdanningstilbud i hele Norge (Sogn jord- og ca. 50 mill. kr. hagebruksskole, First Scandinavia, mfl) LMD Fagsentra i Bioforsk 20 mill. kr. LMD Støtte til heste- og hjortesentre 3 mill. kr. LMD Økte midler til jordbruksavtalen, bl.a BU-midler 503,3 mill. kr. NFD Nettolønnsordningen 40 mill. kr. NFD Føringstilskudd 6,7 mill. kr. NFD Reiseliv, profilering og kompetanse 40 mill. kr. NFD Copernicus og romfart (styrke miljøene i Troms og på Andøya), ca. ¾ 155 mill. kr. anslås som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. OED Tilskudd til utjevning av overføringstariffer 100 mill. kr. OED, Flomsikring og flomvern, herunder 40 mill. kr. til Fv 419 på Kvam, 90 mill. kr. KMD Nord-Fron SD Tilskudd til ikke-statlige flyplasser 29,5 mill. kr. SD Bratsberg-banen og styrking av Bodø/Rognan 21,5 mill. kr. FIN Grønne ekstraavskrivninger for sertifikatkraft (ikke bare vindkraft) 150 mill. kr. FIN Gå imot regjeringens forslag om å flytte de kommunale skatteoppkrevernes oppgaver til Skatteetaten.

20 18