Senterpartiet. Alternativt statsbudsjett #levendebygder #grønnebyer #småforskjeller

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Senterpartiet. Alternativt statsbudsjett 2015. #levendebygder #grønnebyer #småforskjeller"

Transkript

1 Senterpartiet Alternativt statsbudsjett 2015 #levendebygder #grønnebyer #småforskjeller 17. november 2014

2

3 1 Innholdsfortegnelse s. 1 Del 1: Innledning og sammendrag s. 5 Levende bygder, grønne byer, små forskjeller s. 7 Del 2: Hovedstrategier s. 13 Distrikts- og regionalpolitikk: Ta hele Norge i bruk! s. 15 Energi og miljø: Sats på fornybar energi og andre klimatiltak! s. 19 Arbeid og sosial: Bekjemp arbeidslivskriminalitet og gjør mer for å beholde folk i arbeid! s. 25 Barn og familie: Barne- og familiepolitikk for utjevning av forskjeller s. 29 Kultur, idrett og frivillighet: Løft for lokal kultur og frivillighet s. 31 Helse og omsorg: God folkehelse desentralisering og forebygging s. 35 Justis og beredskap: Forebygging og lokalkunnskap s. 39

4 2 Utdanning og forskning: Kvalitet og motivasjon i skolen s. 43 Kommunal: Sterkere kommuner og fylker s. 49 Flyktning- og asylpolitikk, integrering: Menneskeverd i sentrum s. 51 Boligpolitikk og statlige byggeprosjekt: En sosial og geografisk boligpolitikk s. 53 Samiske formål: Utvikling av næring, kultur og språk s. 55 Næring: Verdiskaping i hele landet s. 57 Samferdsel: Gode klimagrep og en nøkkel til vekst i hele landet s. 61 Forsvar: Eit trygt og solidarisk Noreg s. 67 Utenriks: Eit ekstraordinært bistands- og flyktningebudsjett s. 69 Skatt og avgift: Levende bygder, grønne byer, små forskjeller s. 73 Del 3: Senterpartiets alternative budsjett i tall s. 79 Departementsvis gjennomgang s. 81 Skatte- og avgiftsendringer s. 97 Del 4: Tiltakslister for fylkene s. 103 Østfold s. 105 Akershus s. 109

5 3 Oslo s. 113 Hedmark s. 115 Oppland s. 119 Buskerud s. 123 Vestfold s. 127 Telemark s. 131 Aust-Agder s. 135 Vest-Agder s. 139 Rogaland s. 143 Hordaland s. 147 Sogn og Fjordane s. 151 Møre og Romsdal s. 155 Sør-Trøndelag s. 159 Nord-Trøndelag s. 163 Nordland s. 167 Troms s. 171 Finnmark s. 175

6 4

7 Del 1: Innledning og sammendrag

8 6 FOERS

9 7 Senterpartiets alternative budsjett har til hensikt å styrke et Norge som er preget av: Levende bygder Grønne byer Små forskjeller Vårt alternativ inneholder en rekke tiltak for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og bosetning i hele landet. Den geografiske omfordelingen skal skje gjennom målrettede skatte- og avgiftsendringer og nye tiltak under ulike fagdepartementer. Totalt foreslår vi nye og forsterkede tiltak for desentralisering og livskraft i hele landet på mer enn 10 mrd. kr. Senterpartiet vil redusere den alt for sterke sentraliseringen av makt, kapital, arbeidsplasser og bosetning i det norske samfunnet. Dette handler ikke bare om en omfordeling mellom tettbygde og spredtbygde strøk eller mellom landsdeler. De største levekårsforskjellene finner man ofte innad i de store byene, og Senterpartiets opplegg bidrar til sosial omfordeling gjennom skattesystemet i tillegg til målrettede tiltak for sårbare grupper. Senterpartiet satser offensivt på klimatiltak og fornybar energi. Vår klima- og miljøsatsing er på over 6 mrd. kr. mer enn regjeringen. Dette innebærer satsinger innenfor en rekke departementer, og et skatte- og avgiftsopplegg med en betydelig grønnere profil. Oljepenger og skattepolitikk Senterpartiet holder fast ved en ansvarlig bruk av oljepenger og en skattepolitikk som skal redusere forskjellene ikke øke dem. Av den grunn vil vi i vårt alternative budsjett bruke 2 mrd. kr. mindre oljepenger enn Solberg-regjeringen og vi vil videreføre et skattenivå på om lag samme nivå som i Dette innebærer en netto økning i skatter og avgifter på drøyt 15 mrd. kr. påløpt i forhold til regjeringens budsjettforslag. Den økonomiske politikken må ta utgangspunkt i at situasjonen ute i Europa er preget av stor ledighet og uvanlig lav styringsrente. I denne situasjonen er det ikke rom for skattelettelser som ikke på en entydig måte bidrar til å skape arbeidsplasser eller vekst.

10 8 Senterpartiet avviser å bruke oljepenger som Fremskrittspartiet for å gi skattelettelser som Høyre. Senterpartiet vil bruke de økte skatte- og avgiftsinntektene på en målrettet satsning for næringsutvikling og bosetning i hele landet, og en kraftfull miljø- og klimainnsats. Vårt alternativ skal bidra til: Å styrke næringsliv og arbeidsplasser, og å gi vekst i de delene av landet som trenger det mest. Å utjevne sosiale og geografiske forskjeller ved å redusere skattene for de som har de laveste inntektene, og gjennom at de som har høye inntekter og formuer skal bidra noe mer til fellesskapet. Å dreie skatter og avgifter i en retning som gir samfunnsøkonomiske gevinster ved å redusere miljøkostnadene for samfunnet. Senterpartiet henter økte inntekter fra skatt på inntekt for personer samtidig som vi gir skattelette med en klar sosial og geografisk profil. Beregninger viser at personer med inntekt lavere enn kr. med Senterpartiets forslag vil få lavere skatt i 2015 enn i Dette utgjør nesten 1,9 millioner personer. I tillegg vil en rekke skatteytere med inntekt mellom kr og kr. få skattelettelser gjennom de målrettede endringer i fradrag/regler som ligger i vårt opplegg. Skatteskjerpelsene for høyinntektsgrupper handler primært om reversering av skattelettelser som den blå-blåregjeringen gjennom budsjettavtalen med KrF og Venstre i fjor høst har gitt for inntektsåret Senterpartiet foreslår å reversere det totale skatte- og avgiftsnivået tilbake til ca nivå påløpt. Samtidig gjør vi omfordeling innenfor skatt, som gjør at personer med lavere inntekt enn kr., tilsvarende nesten 2,9 millioner personer, vil få lavere skatt enn de hadde i 2013, mens personer med inntekt over 2 mill. kr. i snitt vil få en skatteøkning på ca. 0,25 prosent. Næringsliv Senterpartiet ønsker å styrke næringslivet på fastlandet i en situasjon hvor aktivitetsnivået i oljebransjen kan bli redusert. Vi avviser regjeringens forslag om å svekke arbeidsplassene i varehandelen ved å subsidiere utenlandsk nett-handel. Vi ønsker å styrke aktiviteten i næringslivet i distriktene ved å bedre rammebetingelsene for transportbransjen, industrien, landbruk og fiskeri. Produksjon av ny fornybar energi er en viktig miljøpolitisk og næringspolitisk satsning. Det er usikkert om Regjeringens forslag til økte avskrivningssatser for vindkraft vil føre fram på grunn av EØSavtalens forbud mot statsstøtte. Senterpartiet foreslår i stedet en generell ordning for all produksjon av sertifikatkraft. Det er et økende problem i næringslivet at svart arbeid og svart økonomi brer om seg. Senterpartiet går derfor mot regjeringens hevning av mva-grensen og innfører et ROT-fradrag fra annet halvår Bevilgningene til Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Tollvesenet og politiet økes betydelig. Schengen-avtalen åpner for en langt strengere grensekontroll og Senterpartiet bevilger økte midler til dette. Velferd Senterpartiet ønsker et helse- og omsorgstilbud som tar vare på de som trenger det mest: de syke, de pleietrengende og de som er mest avhengige av fellesskapet. Senterpartiet øker derfor bevilgningene til kommunene og til helsevesenet langt ut over de rammene regjeringen og støttepartiene har vist vilje til. Regjeringens opplegg vil føre til at ny oppgaver må løses gjennom å kutte i bevilgningene til eksisterende, som omsorg og skole. Dette er etter Senterpartiets mening ikke forsvarlig.

11 9 Reform Skattesystemet står foran en nødvendig reform. Statsbudsjettet viser at det finnes åpenbare skjevheter i skattleggingen av særlig en næring. Senterpartiet innfører derfor en skattlegging av finansnæringen i tråd med vurderingene til blant annet finanskriseutvalget. Senterpartiet mener det er på høy tid at Stortinget gjør vedtak om å innføre en aktivitetsskatt på finanssektoren for å sikre at dagens skatteutgift for staten til denne sektoren heller dras inn som økte inntekter til fellesskapet. En slik skatt vil også medvirke til å dempe spekulativ finansiell virksomhet og dermed dempe virkningene av nye kriser som oppstår i finansnæringen. Dette grepet gir alene 3,5 mrd. kr. første år og vil gi mer enn 7 mrd. kr. på helårsbasis. Et ekstraordinært bistands- og flyktningebudsjett Senterpartiet vil medvirke til et samfunn med mindre forskjeller, både nasjonalt og globalt. Dette er også et overordna mål med partiets bistandspolitikk. Senterpartiet foreslår å øke bistandsbudsjettet med ca. 1,2 mrd. kr. utover regjeringa sitt forslag. I tillegg foreslår vi å ta i mot 500 flere kvoteflyktninger, der man prioriterer hardt skadde flyktninger. Kutt i overføringene til EU For neste år foreslår regjeringen en historisk høy overføring til EU på 4,5 mrd. kr., gjennom de såkalte EØS-finansieringsordningene. Begrepsbruken er svært misvisende. EØS-avtalen skal gi gjensidig nytte for avtalepartene og EU har stor nytte av avtalen. Det årlige beløpet Norge bidrar med til EØSfinansieringsordningene står ikke i forhold til dette. Senterpartiet foreslår å redusere bevilgningene til EØS-finansieringsordningene med 2,57 mrd. kr. i forhold til regjeringens forslag for Med Senterpartiets forslag vil bevilgningene for 2015 være 1,93 mrd. kr., noe som fortsatt er mer enn 100 mill. kr. høyere enn beløpet som ble brukt i Senterpartiets alternative budsjett inneholder blant annet følgende konkrete tiltak: 3,7 mrd. kr. i økt inntektsramme for kommunene og fylkeskommunene. Av dette er ca. 2,5 mrd. kr. økning i kommunenes inntekter og ca. 1 mrd. kr. styrking av fylkesveibudsjettene og fylkenes arbeid med regional utvikling. Dette er nødvendig for å gi kommunesektoren mulighet til å videreføre nivået på tjenestetilbudet fra 2014 i tillegg til å løse nye og høyt prioriterte oppgaver. 850 mill. kr. til sykehusene utover regjeringens forslag, herunder øremerkes prosjektmidler på til sammen 90 mill. kr. over 3 år for oppretting av Rjukan spesialistsenter og «friklinikk». En femårig opptrappingsplan for kraftfull styrking av forebygging, behandlings- og oppfølgingstilbudet til personer med psykisk lidelse og/eller ruslidelser. Vi foreslår 400 mill. kr. i øremerkede midler i Mer enn 600 mill. kr. prioriteres til en folkehelsesatsing. Veibevilgningene økes med ca. 1 mrd. kr, av dette 440 mill. kr. til opprustning og fornying av fylkesveier. Jernbaneverket får 686 mill. kr. Bevilgningene til havner, farleder og sjøtransport økes med 440 mill. kr. Samlet sett styrkes de transportrelaterte bevilgningene i statsbudsjettet (inkludert skattepakke for dagpendlere, handlingsplan for innfartsparkering, endrede avskrivningsregler for transportnæringen etc.) med over 3 mrd. kr. Satsingene betyr en oppfølging og forsering av prioriteringer i Nasjonal Transportplan. Miljøvennlige transportgrep styrkes kraftig, med til sammen 870 mill. kr. Jernbaneinvesteringene økes med 250 mill. kr. - særlig med tanke på å få på plass flere krysningsspor. I tillegg økes bevilgningen til drift og vedlikehold. Kollektivtrafikken, bymiljø og gang- og sykkelveg prioriteres. Belønningsordningen for kollektivtrafikk i byområdene styrkes med 140 mill. kr., og det sattes av ekstra midler til kollektivtrafikk i distriktene. Tilskuddet til

12 10 gang- og sykkelveger økes med 25 mill. kr. Det legges også opp til en viktig miljøsatsing på godstransport, og en incentivordning for å få godstrafikk bort fra veg og over på bane og sjø. Det satses kraftig på utbygging av høyhastighetsbredbånd. Sp øker bevilgningene til utbygging i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging med 165 mill. kr. (til 215 mill. kr., en tredobling i forhold til regjeringens forslag). Skoleeier settes økonomisk stand til å gjennomføre et reelt løft for yrkesfagene, blant annet til å tilby vekslingsmodell og andre alternative opplæringsløp som kan bedre elevenes mulighet til å fullføre utdanningen. Utvidet tilbud om etter- og videreutdanning ved å gi faglærerne og yrkesfaglærerne prioritet. Vi vil også styrke fagskoleutdanningene. Vi gjeninnfører tilskuddet til frukt og grønt og utvider ordningen til å gjelde alle barne- og ungdomsskoler, samt starter opptrappingen mot innføringen av et skolemåltid. Vi legger også til rette for at flere skoler kan realisere målet om én time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Vi foreslår et nytt tilskudd til leirskoler slik at alle elever skal få oppleve å dra på leirskole i løpet av grunnskolen. Vi går mot regjeringens kuttforslag i stipendordningene som vi mener er et angrep på elever i kommuner der en må bo borte fra hjemmet for å gå på videregående skole. Det verdifulle opplæringstilbud gjennom studieforbund og fleksible utdanningstilbud gjennom studiesentra og nettskoler som har stor betydning for voksne utdanningssøkende i distriktene styrkes. En kraftfull innsats mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid. Senterpartiet går i mot regjeringens foreslåtte økning i omsetningsgrensen for registrering i merverdiavgiftsregisteret, som flere av de største næringsorganisasjonene advarer mot. Vi innfører ROTfradrag, også det for å redusere omfanget av svart arbeid. Vi foreslår kraftige økninger i bevilgningene til Arbeidstilsynet, Tollvesenet, politiet og Skatteetaten. Bedre lønnsomhet for både vindkraft og annen fornybar energi, som småkraft, gjennom bedrede avskrivningsregler. I motsetning til regjeringens forslag som kun dekker vindkraft, vil det ikke være nødvendig å notifisere en slik teknologinøytral ordning gjennom EØS. Dermed kan bransjen raskt få klarhet i sine rammebetingelser og nye prosjekter kan settes i gang i Senterpartiet styrker tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer, for å redusere de geografiske forskjellene i nettleien. 76 mill. kr. til villaks- og vannmiljøformål, blant annet midler til laksesperre i Driva. Sterk økning i Riksantikvarens og Kulturminnefondets budsjettkapitler med 130 mill. kr., samt innfører en ny ordning for mva-kompensasjon for «fredede eiere». En offensiv, sosial boligpolitikk for hele landet, blant annet gjennom å øke Husbankens låneramme med 25 prosent. Miljøteknologiordningen mer enn fordobles til 500 mill. kr., for å støtte opp under miljøinitiativ i næringslivet. Økt verdiskaping fra skog gjennom en satsing på alle deler av verdikjeden, og en samlet skogpakke på 1,4 mrd. kr. for Maksimumsbeløpet i nettolønnsordningen lønnsjusteres. Et krafttak for å bedre dyrevelferden, gjennom mer kunnskap, flere og bedre tilsyn og styrking av organisasjonene og de offentlige myndigheter som har ansvaret for dyrevelferd. Vi vil bedre ordningen med veterinærvakt samt gjennomføre en forsøksordning med dyrepoliti. I motsetning til regjeringen som kutter, foreslår Senterpartiet å øke Landbruks- og matdepartementets støtte til en rekke frivillige organisasjoner med 30 prosent fra dagens nivå. Senterpartiet mener frivillig sektor spiller en viktig rolle for blant annet mat, dyrevelferd og bygdekultur. I tillegg går vi mot å avslutte kontoravtalene for 4H, Hageselskapet og Skogselskapet. Til sammen 30 mill. kr. til å følge opp strategien mot antibiotikaresistens.

13 11 Mer enn 150 mill. kr. ekstra til Forskningsrådet og instituttene som jobber med mat og landbruk. 130 mill. kr. i økning til Forsvaret. Hæren får økte ressurser til ammunisjon og trening, Sjøforsvaret styrkes med 25 mill. kr., Heimevernet får økte ressurser til effektiv trening, Kystvakten gis 17,5 mill. kr. til økt tilstedeværelse i nord flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, 250 flere tiltaksplasser i ordningen «Raskere tilbake» og 200 flere med «Tidsubestemt lønnstilskudd». Staten skal igjen ta en større del av kostnadene ved permitteringer ved at arbeidsgiver bare skal betale for de 10 første dagene ved permittering, mot 20 i dag. Perioden arbeidsgiver fritas for lønnsplikt under permittering økes fra 26 til 30 uker. Omsorgspengeordningen for selvstendig næringsdrivende foreslås bedret ved å likestille denne med arbeidstakere. Vi går i mot forslagene om økt inntektsgrense for sykepenger, både for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, samt mot økt inntektsgrense for foreldrepenger. Vi går også imot forslaget fra regjeringen om å omgjøre barnetillegget for uføre til et standardisert tillegg. Retten til barnehageplass er ikke oppfylt før vi har to barnehageopptak i året og Senterpartiet bevilger 241 mill. kr. til en opptrappingsplan for dette. Senterpartiet støtter regjeringens forslag om lavere barnehageutgifter for familier med lav inntekt. Vi er imidlertid ikke enig i at dette skal finansieres gjennom en økning av maksprisen utover lønnsvekst for øvrige barnehagebarn. Senterpartiet går derfor inn for å redusere maksprisen med 100 kr./måned i forhold til regjeringens forslag, til kr./måned. Engangsstønaden og adopsjonsstøtten økes til 1G (p.t kr) fra En kraftig styrking av tiltak for å sikre gode oppvekstmiljø for fattige barnefamilier i byene. En videre opptrapping i støtten til tiltak for voldsutsatte barn, en av samfunnets aller mest sårbare grupper. Tilskuddssatsen for tiltak for enslige mindreårige asylsøkere i barnevernet økes til 90 prosent, fra 80 prosent utover kommunal egenandel. En storstilt økning i bevilgningene til bibliotek og musikk- og kulturskolene som er viktige kulturinstitusjoner lokalt. Nullmoms for aviser, både trykt og digitalt og 50 mill. kr. i økt pressestøtte. Gode støtteordninger for bygging av idrettsanlegg, både for bredde- og toppidrett, samt redusere og forenkle krav til dokumentasjon. I tillegg vil vi styrke de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene gjennom økning i driftstilskudd. Senterpartiet foreslår en egen tilskuddsordning for organisasjonseide kulturhus. I tillegg vil Senterpartiet utvide dagens momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner til også å gjelde momskompensasjon ved nybygg, påbygg eller ombygginger. En av kirkens kjerneoppgaver lokalt, trosopplæringen, styrkes. I tillegg gis midler til omstillingsarbeid innen Den norske kirke og et kraftig løft for å ta vare på kirkens bruksrom og kirkens kulturarv. Videreføring av statstilskuddet til Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK). I tillegg foreslås blant annet 3 mill. kr. til Stiftinga Nynorsk avissenter. 200 mill. kr. til distiktspolitiet, for økt synlighet og tilstedeværelse, bedre bemanning ved lensmannskontorene og redusert responstid. Senterpartiet setter også av ekstra midler slik at det straks kan igangsettes arbeid med bygging av nye fengsler i Agder, Ålesund og Mosjøen. Senterpartiet går i mot forslaget om nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene. Senterpartiet går i mot regjeringens forslag om å flytte de kommunale skatteoppkreverenes oppgaver til Skatteetaten. Fribeløpet økes til kr, slik at flere med lav inntekt slipper å betale skatt. Det gis lettelser i minstefradraget på mer enn 2,3 mrd. kr. Personfradraget økes med kr. Det

14 12 særskilte fradraget for Nord-Troms og Finnmark med kr. til kr. Vi øker også det særskilte fradraget i lønnsinntekt, foreldrefradraget for ulegitimerte utgifter til stell og pass av barn, særfradraget for enslige forsørgere og minstefradraget i pensjonsinntekt. Sp foreslår å opprettholde skatteklasse 2. Prosentsatsen i skatt på alminnelig inntekt for personer økes tilbake til 28 prosent samtidig som vi beholder dagens trygdeavgiftssats på 8,2 prosent. Vi viderefører innslagspunktene i toppskatten i trinn 1 og 2 nominelt uendret. BSU-ordningen forbedres ytterligere ved at årlig beløp økes til kr. og samlet sparebeløp til kr. Økt bunnfradraget i formuesskatten fra 1 til 1,5 mill. kr. per skattyter (3 mill. kr. for ektepar), samtidig som satsen økes med 0,1 prosentpoeng til 1,1 prosent, slik denne var til og med inntektsåret Vi holder fast ved å likestille verdifastsettelsen av alle sekundærboliger samtidig som vi øker ligningsverdien til 80 prosent av markedsverdi. I likhet med Regjeringens forslag øker også vi ligningsverdien av næringseiendom til 80 prosent. Våre grep gir samlet sett en innretning på formuesskatten som bevarer omfordelingsegenskapene ved skatten, og som gir 3,9 mrd. kr. i påløpte økte inntekter sammenlignet med regjeringens opplegg. På næringssiden gir vi en rekke skattelettelser til våre viktige primærnæringer, skog, jordbruk og fiske. Vi fjerner gevinstbeskatning på jord- og skogeiendom og vi øker både fiskerfradraget og jordbruksfradraget. I fiskerfradraget blir prosentsatsen økt til 34 prosent og i jordbruksfradraget blir det inntektsuavhengige fradraget økt med om lag 50 prosent til kr. Totalisatoravgiften reduseres fra 3,7 til 3 prosent. Til sammen utgjør våre samlede og målrettede skatte- og avgiftslettelser til næringslivet brutto nær 4 mrd. kr. påløpt. Avskrivningssatsene i saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv) økes fra 20 til 25 prosent. Dette gir bedre vilkår for transportnæringa. Vi innfører fast avskrivningssats i saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 prosent, noe som blant annet gir bedre vilkår for industrien. Saft fritas for avgift på alkoholfrie drikkevarer. Regjeringen bes om å utforme et regelverk for innføring av bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer. Vi fjerner veibruksavgift på biodiesel som oppfyller EUs bærekraftkriterier for å stimulere til økt bruk og produksjon av biodiesel. Videre reduserer vi vektavgiften i engangsavgiften med 25 pst. for ladbare hybridbiler. Samtidig økes engangsavgiften for biler med høyt CO2-utslipp. Vi reverserer regjeringens forslag til reduksjon i engangsavgiften for motorsykler og snøscootere. Vi reduserer heller ikke omregistreringsavgiften. Vi prisjusterer veibruksavgiftene på drivstoff. NOx-avgiften økes med 3 kr/kg, el-avgiften økes med 1 øre/kwh og det innføres en miljøavgift på plastposer tilsvarende 1 kr/pose. Til sammen øker vi klima- og miljøavgiftene med ca. 2,3 mrd. kr. Vi reverserer taxfree-endringene som ble vedtatt i 2014 og vi halverer de tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten). Vi øker avgiftene på både tobakk og alkohol med 3 prosent. Vi viderefører dagens mva-grense på netthandel på 200 kr. Senterpartiet fjerner jeger- og fellingsavgiftene. Dette dokumentet angir Senterpartiets prioriteringer i arbeidet med neste årets statsbudsjett i Stortinget. Innenfor rammen av den enkelte komité, vil de ulike fraksjonene kunne gjøre videre prioriteringer og justeringer. Det tas forbehold om eventuelle trykkfeil i dokumentet. Ved spørsmål til dokumentets innhold, kan Senterpartiets stortingsgruppe kontaktes.

15 Del 2: Hovedstrategier

16 14

17 15 Senterpartiets alternative statsbudsjett inneholder en rekke målrettede tiltak for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og bosetning i hele landet, både gjennom skatte- og avgiftsendringer med en klar geografisk omfordeling og gjennom omprioriteringer og nye tiltak under ulike fagdepartementer. Totalt innebærer vårt alternativ en satsning på desentralisering og livskraft i hele landet på mer enn 10 mrd. kr. utover regjeringens opplegg. Et samlet Stortinget har uttrykt målsettinger om å opprettholde bosetting over hele landet, men flertallet har samtidig svekket virkemidlene for å lykkes med dette. For inneværende år er det gjennomført store kutt i de distriktspolitiske virkemidlene generelt, og spesielt over Kommunal- og moderniseringsdepartements budsjett gjennom midlene til regional utvikling til fylkeskommunene. Endringene i kriteriene for fordeling av rammetilskudd til fylkeskommunene har hatt tilsvarende effekt. Senterpartiet vil understreke målet om at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker. En aktiv distrikts- og regionalpolitikk er en forutsetning for å nå dette målet. Tilgang på arbeidsplasser som gir mulighet til å bruke kompetanse og utdanning er bestemmende for valg av bosted. Senterpartiet i sitt budsjettopplegg har lagt inn 660 mill. kr. i økt avsetning til distrikts- og regionalpolitikken over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette fører budsjettene på dette området tilbake til nivået som ble foreslått av den rød-grønne regjeringen for Senterpartiet mener det spesielt er behov for å styrke overføringen til fylkeskommunenes arbeid med regional utvikling. De store kuttene til dette formålet i Solberg-regjeringens budsjetter for 2014 og 2015, gir en dramatisk svekkelse av muligheten til å styrke næringslivet i distriktene. Spesielt rammes støtte til nyetableringer og gründervirksomhet gjennom fylkeskommunenes nære samarbeid med Innovasjon Norge. Senterpartiet prioriterer: Dept. Tiltak NOK KMD Styrking av det offentlige velferdstilbudet i hele Norge, gjennom mill. kr. økning i inntektene til kommunene med 2,5 mrd kr. Av dette anslås ca. halvparten som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. FIN, LMD, Økt verdiskapning fra skog (trebasert innovasjonsprogram, mill. kr.

18 16 m.fl. skogplanting, miljøteknologiordningen, mm), totalt 1,4 mrd kr. 1 mrd. kr økning i forhold til regjeringens forslag. SD, KMD Økt bygging, vedlikehold og rassikring av veier mv. Av dette anslås 800 mill. kr. ca. 80 prosent som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. SD Havner, farleder og sjøtransport 440 mill. kr. SD Tilskudd til bredbåndsutbygging 165 mill. kr. SD Videreføre KID-ordningen og forbedret TT-tilbud 19 mill. kr. HOD 850 mill. kr. til styrking av sykehustilbudet i hele Norge, bl.a gjennom 300 mill. kr. spesialistsenter på Rjukan. Av dette anslås ca. 300 mill. kr. som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. KMD Tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling 600 mill. kr. KMD Bolystprogrammet + videreføre «Boligetablering i distriktene» 60 mill. kr. KMD Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker 20 mill. kr. KMD Reversering av kutt til 31-kommuner med lav DA-sats 115 mill. kr. KMD Tillegg i kompensasjon for tap ved endring av fylkesnøklene 100 mill. kr. FIN Økning av det særskilte fradraget for Finnmark og Nord-Troms med 155 mill. kr kr. til kr. FIN Fjerne gevinstbeskatning på jord- og skogeiendom 185 mill. kr. FIN Fiskerfradraget, økt sats til 34 prosent, økt øvre grense til mill. kr. kr. FIN Jordbruksfradraget 95 mill. kr. FIN Sjømannsfradraget 11 mill. kr. FIN Pendlerfradraget, øke satsen for alle og mer enn doble den for reiser 235 mill. kr. over km/år. Hoveddelen anslås som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. FIN Styrke grunnlaget for Vinmonopol-utsalg i hele Norge, gjennom 425 mill. kr. innstramning i taxfree-ordningen. Ca. halvparten av effekten anslås som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. FIN Beholde tollsatser på jordbruksområdet som regjeringen foreslår å 15 mill. kr. fjerne. FIN Styrke grunnlaget for varehandel, inkl. netthandel, i hele Norge, 90 mill. kr. gjennom å holde mva-grense for netthandel fra utlandet på 200 kr. Ca. halvparten av effekten anslås som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. FIN Ikke øke grensen for mva-registrering til kr., noe som gir 100 mill. kr. avgiftslettelse for næringsdrivende i hele Norge. Hoveddelen av effekten anslås som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. FIN Bedre vilkår for transportnæringa gjennom økt avskrivning, ca ¾ a 280 mill. kr. effekten anslås som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. FIN Bedre vilkår for industrien gjennom økt avskrivning, ca ¾ a effekten 960 mill. kr. anslås som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. FIN Fjerne jeger- og fellingsavgiftene i statsbudsjettet. 75,1 mill. kr. FIN Halvere flyplassavgiftene på de 31 flyplassene med statlig finansierte 65,7 mill. kr. flyruter. FIN Beholde avgiftsfritaket for spillolje, noe som er viktig for mange 70 mill. kr. distriktsbedrifter. FIN Fjerne produktavgiften på saft, noe som bl.a. kommer Lerum til 63,8 mill. kr.

19 17 gode. FIN Sette nedre grense for sjokolade- og sukkeravgiften på 3000 kg/år, 6 mill. kr. noe som gir avgiftslettelse for småskalaprodusenter i hele Norge, først og fremst små og mellomstore konditorer og bakere. FIN Innføre bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og 40 mill. kr. engangsemballasje, som gir mindre byråkrati og avgiftslettelse for småskalaprodusenter i hele Norge FIN Redusere statsavgiften fra Rikstoto, som vil styrke hestenæringen i 24 mill. kr. hele Norge. FIN Redusert kjøttkontrollgebyr. 30 mill. kr. JD Bedre responstid i distriktene gjennom styrking av distriktspolitiet 200 mill. kr. BLD Gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegget i barnetrygden 77,8 mill. kr. KD Ettergi kr i studielån til ferdig utdannede studenter som etter 30 mill. kr. endt utdanning tar arbeid i Nordland/Troms/Finnmark FD Kystvakten, økt tilstedeværelse i nord 17,5 mill. kr. FD Styrking av hæren, sjøforsvaret, heimevernet, samt det frivillige 100 mill. kr. skyttervesen, det alt vesentligste anslås som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet.. HOD Økt overnattingsgodtgjørelse 15 mill. kr. HOD Rekruttering av leger 10 mill. kr. JD Utbygging av nye fengsler, bl.a. igangsetting i Agder, Ålesund og 100 mill. kr. Mosjøen JD Kontoret for Voldsoffer 5 mill. kr. KLD Forebyggende og konfliktdempende rovvilttiltak 10 mill. kr. KKD Styrking av kultur- og idrettstiltak i hele Norge ca. 250 mill. kr. KMD Statlige byggeprosjekter; Arkivet på Tynset og Samien Sitje 85 mill. kr. KMD Samiske formål, næringsformål + samiske aviser 9,1 mill. kr. KKD KD Ikkje godta behovsprøving av stipend for elever på vgs 271,6 mill. kr. KD 1000 nye studentboliger, utbygging utenfor pressområdene 57 mill. kr. prioriteres KD Studiesenter Finsnes og Studiesenter.no 10 mill. kr. KD Styrking av utdanningstilbud i hele Norge (Sogn jord- og ca. 50 mill. kr. hagebruksskole, First Scandinavia, mfl) LMD Fagsentra i Bioforsk 20 mill. kr. LMD Støtte til heste- og hjortesentre 3 mill. kr. LMD Økte midler til jordbruksavtalen, bl.a BU-midler 503,3 mill. kr. NFD Nettolønnsordningen 40 mill. kr. NFD Føringstilskudd 6,7 mill. kr. NFD Reiseliv, profilering og kompetanse 40 mill. kr. NFD Copernicus og romfart (styrke miljøene i Troms og på Andøya), ca. ¾ 155 mill. kr. anslås som bidrag til desentralisering og livskraft i hele landet. OED Tilskudd til utjevning av overføringstariffer 100 mill. kr. OED, Flomsikring og flomvern, herunder 40 mill. kr. til Fv 419 på Kvam, 90 mill. kr. KMD Nord-Fron SD Tilskudd til ikke-statlige flyplasser 29,5 mill. kr. SD Bratsberg-banen og styrking av Bodø/Rognan 21,5 mill. kr. FIN Grønne ekstraavskrivninger for sertifikatkraft (ikke bare vindkraft) 150 mill. kr. FIN Gå imot regjeringens forslag om å flytte de kommunale skatteoppkrevernes oppgaver til Skatteetaten.

20 18

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Verdiskaping og samferdsel

Verdiskaping og samferdsel Verdiskaping og samferdsel Kristiansund 16 mars 2011 Øyvind Halleraker Stortingsrepresentant for Høyre Fundamentet Norge må ha et variert næringsliv Bedriftene må være lønnsomme Bedriftene må ha eiere

Detaljer

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for..

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Budsjettet for 7 Finansminister Kristin Halvorsen. oktober Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Fellesskap og velferd Rettferdig fordeling Økt verdiskaping i hele landet Mer kunnskap og forskning

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Roar Paulsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/7513-7 Dato: 03.12.2014 Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 24.11.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 24.11.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 24.11.2015 Budsjettforlik på Stortinget Budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre på Stortinget innebærer endringer i en rekke

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon #budsjett2014 Hovedformål med endringene i budsjettet Følge opp Sundvolden-plattformen ved å: redusere skatte- og avgiftsnivået vri offentlige utgifter mot kunnskap

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Endringer i overføringene til kommunesektoren (60 poster) som følge av budsjettavtalen kan oppsummeres i følgende tabell:

Endringer i overføringene til kommunesektoren (60 poster) som følge av budsjettavtalen kan oppsummeres i følgende tabell: Overføringer til kommunene Budsjettavtalen på Stortinget mellom H, FrP, KrF og V innebærer en økning overføringene til kommuner og fylkeskommuner med i overkant av 1,5 mrd. kroner. Om lag 0,5 mrd. kroner

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen Finansminister Sigbjørn Johnsen Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett som skal sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd Den økonomiske politikken virker 105 103 101 Bruttonasjonalprodukt.

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning

Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning Arnstad, Sp: Det er i tillegg behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltingsplaner i forbindelse

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Uførereformprosjektet

Uførereformprosjektet Møte med MS-foreningene Fredrikstad og Sarpsborg 21.januar 2015 Uførereformprosjektet Innføringen av ny uføretrygd. Hvordan påvirker det brukere og nye søkere? NAV leder i Fredrikstad Arne Hæhre Kommunikasjonssjef

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger:

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger: NOTAT Til: Styret LFH og ledere for LFH Markedsgrupper Fra: Hartvig Dato: 04.12.13 Nye politiske rammer og Statsbudsjettet 2014 Nye politiske rammer Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 KMD ved underdirektør Grete Lilleschulstad og seniorrådgiver Sigurd S. Pedersen Disposisjon Reformbehov Nye kostnadsnøkler: VGO, kollektivtransport, fylkesveier,

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Setter reiselivet øverst

Setter reiselivet øverst Setter reiselivet øverst Undersøkelse blant ledere i 371 kommuner v/knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Kommuneundersøkelsen: Antall gjennomførte intervjuer 600 intervjuer i 371 kommuner Metode for datainnsamling

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015

www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 Agenda Hvorfor innovasjonsdrivende anskaffelser? Anskaffelsesmakt og anskaffelseskraft Status Vestfold Hvor

Detaljer

Senterpartiet. Alternativt statsbudsjett 2016 19.11.15

Senterpartiet. Alternativt statsbudsjett 2016 19.11.15 w Senterpartiet Alternativt statsbudsjett 2016 19.11.15 k l o f r #næ 1 Innholdsfortegnelse s. 1 Del 1: Innledning og sammendrag s. 5 Legg politikken «nær folk»!. Et politisk alternativ for hele Norge

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012 Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Valgprogram for. Kåfjord Senterparti 2007-2011. Optimisme og fremtidstro i Kåfjord

Valgprogram for. Kåfjord Senterparti 2007-2011. Optimisme og fremtidstro i Kåfjord Valgprogram for Kåfjord Senterparti 2007-2011 Optimisme og fremtidstro i Kåfjord 1 Grunnsyn: Kåfjord senterpartis grunnsyn er: Senterpartiets menneskesyn bygger på de kristne humanistiske verdier. Menneskeverdet

Detaljer

Statsbudsjettet for 2004

Statsbudsjettet for 2004 Statsbudsjettet for 24 Finansminister Per-Kristian Foss 8. oktober 23 Den økonomiske politikken gir resultater Rentene har gått ned Kronekursen har svekket seg 115 11 15 Rente og kronekurs Styringsrente

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN 2014-2017 Eiendomsskatt Jevnaker kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Det er 428 kommuner

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Kirkenes 23.09.2010, Frodig fokus på Finnmark Regiondirektør Marit Helene Pedersen, NHO Dette er NHO i Nord-Norge Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN 2017. 6 milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for 2017. sv.

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN 2017. 6 milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for 2017. sv. TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN 2017 6 milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for 2017 INNLEDNING SV vil ha et samfunn med små forskjeller og stor tillit

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2015. 1000 kr.

Statlige overføringer til kommunesektoren i 2015. 1000 kr. Statlige overføringer til kommunesektoren i 2015. 1000 kr. Øremerkede tilskudd Kap. Post Navn Nysaldert budsjett 2014 Saldert budsjett 2015 Kunnskapsdepartementet 225 Tiltak i grunnopplæringen 60 Tilskudd

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Statsbudsjettet 2014 FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ 04.11.2013 Meld St. 1 (2013-2014) Nasjonalbudsjettet

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Statistikk. Folkemengde Antall Saker i i prosent Fylke saker prosent 01.01.2014

Statistikk. Folkemengde Antall Saker i i prosent Fylke saker prosent 01.01.2014 Tabell 2.3 Geografisk fordeling av saker opprettet i 2014 Folkemengde Antall Saker i i prosent Fylke saker prosent 01.01.2014 Østfold... 136 5,2 5,6 Akershus... 274 10,4 11,3 Oslo... 531 20,2 12,4 Hedmark...

Detaljer

Et kunnskapsløft for naturen

Et kunnskapsløft for naturen Et kunnskapsløft for naturen Christian Steel Generalsekretær SABIMA Trondheim 11. februar 2015 Trusler Kunnskapsgrunnlaget 75 % mangler Fv704 Sandmoen-Tulluan Fysiske tiltak (ekstra bro) 6 mill. Strenge

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet

Detaljer