Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap

Transkript

1 Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap KODE: 2SOMLU21 STUDIEPOENG: 30 SEMESTER: Høst og vår SPRÅK: Somali, engelsk og norsk INNLEDNING Fagplanen i somali er utarbeidet med utgangspunkt i rammeplanen for det obligatoriske faget Morsmål i Faglærerutdanning for tospråklige lærere (bachelorstudium). Planen må sees i sammenheng med planen for faget Morsmålsdidaktikk (30 studiepoeng), som også er obligatorisk. Mens somaliplanen skal gi studentene den språk- og tekstfaglige basisen for arbeid som lærere i somali, skal morsmålsdidaktikken gi dem det nødvendige didaktiske fundamentet. MÅL Hovedmålet for studiet i somali er at studentene skal få et godt faglig grunnlag for å drive opplæring i somali for elever i grunnopplæringen i Norge. Studiet er også relevant for arbeid med alfabetisering av voksne somalitalende, og vil være nyttig for personer som skal undervise somalitalende i samfunnskunnskap innenfor introduksjonsprogrammet for innvandrere. Etter avsluttet studium skal studentene ha: - avanserte ferdigheter i muntlig og skriftlig bruk av somali produktivt og reseptivt - gode kunnskaper om den grammatiske strukturen i somali, språkets historiske utvikling og nåtidige variasjon - gode kunnskaper om tekststruktur og teksttyper - god evne til å analysere muntlig og skriftlig bruk av somali i forskjellige situasjoner, medier og sjangrer - grunnleggende litteraturteoretiske kunnskaper og gode kunnskaper om somalisk litteraturhistorie - gode kunnskaper om et utvalg skjønnlitterære tekster i forskjellige sjangrer og fra forskjellige epoker som det er mest aktuelt å lese sammen med elever i skolen, bl.a. rim og regler, dikt, sang- og visetekster, eventyr og sagn - god evne til å analysere skjønnlitterære tekster ut fra enkle litteraturanalytiske teorier og modeller - god oversikt over historisk utvikling og dagens situasjon i Somalia INNHOLD I studiet skal studentene arbeide på tre hovedfelter som til dels vil være integrert med hverandre: ferdighetsutvikling, teoritilegnelse og tekstlesing og tekstanalyse.

2 Ferdighetsutviklingen dreier seg om å styrke studentenes evne til å bruke somali godt og effektivt innen forskjellige situasjoner og sjangrer. Hovedvekten ligger på sjangrer som er særlig aktuelle i lærings- og undervisningssammenheng: lesing og drøfting av faglitterære tekster på akademisk nivå, lesing og drøfting av skjønnlitterære tekster og skriving av akademisk prosa. Det språkteoretiske studiet omfatter for det første beskrivelser og analyser av språkets fonetikk og fonologi, ortografi, morfologi og syntaks. Videre behandles ordforråd, ord- og begrepslære. Disse fenomenene studeres både i et nåtidig og et historisk perspektiv, og talespråklig og skriftspråklig variasjon og normering dekkes. Studentene får også innføring i hvordan tekster er bygd opp, og hvordan tekster og deles inn i teksttyper og sjangrer. Studiet av språket i bruk er ikke bare rettet mot tradisjonelle medier og tekstformer, men inkluderer også digital og multimodal kommunikasjon. Det litteraturteoretiske studiet omfatter innføring i elementær teori og enkle modeller for litterære analyse. Studentene får en oversikt over historien til muntlig og skriftlig litteratur på somali, og de blir kjent med et utvalg eldre og nyere tekster som egner som lesning for barn og ungdom i skolesammenheng. Digitale og multimodale tekster er representert. ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER Studiet er organisert som et samlingsbasert deltidsstudium over ett studieår. Mellom samlingene vil studentene få ulike former arbeidsoppgaver (se nedenfor). Det benyttes varierte undervisnings- og arbeidsformer, bl.a. forelesninger, gruppearbeid, muntlige og skriftlige oppgaver. Det blir lagt vekt på studentenes egen skriftlige og muntlige aktivitet. Viktige deler av studievirksomheten foregår på Internett. Undervisningsspråket er primært somali, men noe av undervisningen vil kunne bli gitt på engelsk eller norsk. FORKUNNSKAPER Normalt forutsetter studiet at studentene har kunnskaper og ferdigheter i somali på gymnasialt nivå, det vil si det nivået som kreves ved avslutningen av videregående utdanning i Somalia. I spesielle tilfeller kan det dispenseres fra dette kravet. OBLIGATORISKE KRAV Studentene må være til stede på minst 80 % av undervisningen. I løpet av studieåret får de minst seks arbeidsoppgaver som må være utført innen oppgitt frist. Oppgavene vil være dels skriftlige, dels muntlige. Noen skal utføres individuelt, andre i par eller grupper. En av oppgavene er en skriftlig rapport (ca ord) som bygger på to dager med observasjon i en grunnskole der det foregår både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Denne oppgaven skal som hovedregel gjennomføres i gruppe. Det gis tilbakemelding på alle oppgaver. I noen tilfeller skal studentene arbeide videre med oppgavesvaret ut fra responsen de får fra lærer og/eller medstudenter, før den endelige versjonen leveres inn. VURDERING

3 Evalueringen i studiet bygger på: - et individuelt skriftlig arbeid om et selvvalgt språklig, litterært eller kulturhistorisk tema (ca ord) - en individuell skriftlig eksamensprøve à fire timer - en individuell muntlig prøve Det settes atskilte karakterer på hver komponent. Deretter slås karakterene sammen til én endelig karakter. Ved sammenslåingen teller karakteren på det skriftlige arbeidet 20 %, karakteren på den skriftlige prøven 50 % og karakteren på den muntlige prøven 30 %. Foreløpig pensumliste Andrzejewski, B.W. (1964). Somali poetry: An introduction. Oxford: Claredon Press. (s , 21s) Andrzejewski, B.W. (1984). Somali prose fiction writing I T. Labahn (ed.), Proceedings of the Second International Congress of Somali Studies, University of Hamburg, August 1-6, 1983: Volume 1 Linguistics and Literature. Hamburg: Helmut Buske Verlag. s (31 s.) Antinucci, F. & Cali. A.F. Idaajaa (red.), (1986). Poesia orale somala: storia di una nazione. (26 utvalgte sider) Caney, J. C. (1984). The Modernisation of Somali Vocabulary, with Particular Reference to the Period from 1972 to the Present. Hamburg: Helmut Buske Verlag. (55 utvalgte sider) Fangen, K. (2008). Identitet og praksis: etnisitet, klasse og kjønn blant somaliere i Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 6-7 (41 s.). Foley, J. M. (2002). How to Read an Oral Poem. Urbana: University of Illinois Press. (100 utvalgte sider) Hyman, Larry 1981: Tonal Accent in Somali. Studies in African Linguistics, vol 12/2. (32 s.) Dhamac Gaarriye, Maxamed Xaashi (2007). Hagarlaawe. Diiwaanka Maansooyinka Abwaan. London: Aftahan Publications. (40 utvalgte sider). Hansen, S. J. (2003). Warlords and Peace Strategies, the Case of Somalia. Journal of Conflict Studies, vol. xxii:2. Fall (12 s.) Hansen, S. J. & Bradbury, M. (2007). Somaliland: A New Democracy in the Horn of Africa? Review of African Political Economy, no 113: Roape Publications Ltd, s. Laitin, D. D. (1977). Politics, Language and Thought: The Somali Experience. Chicago & London: The University of Chicago Press. (s , 133 s.) Lewis, I. M. (1993). Understanding Somalia: Guide to Culture, History and Social Institutions. London: HAAN Associates. (100 s.)

4 Mansur, A. O. & Puglielli, A. (1999). Barashada Naxwaha Af Soomaaliga. London: Haan Associates. (320 s.) Mumin, H. S. (1974). Leopard Among the Women, Shabeelnaagood: A Somali Play. London: Oxford University Press. (100 s.) (Kompendium) Obsiye, M. A. (1999). Xornimadii Lixdankii Iyo Xigmadii Timacadde. The 1960 Independence and Timacadde s Poetic Wisdom. Toronto, Ontario: KAAH Publishers. (26 utvalgte sider) Mansur, A. O. (1988). A Lexical Aspect of Somali and East Chushitic Languages. I Puglielli, A. (red.), Proceedings of the Third International Congress of Somali Studies. Roma: Il Pensiero Scientificoo Editore. (8 s.) Puglielli, A. (red.), (1998). Sheekooyiin. Favole somale raccolte da Axmed Cartan Xaange. Torino: L Harmattan Italia. (50 utvalgte sider) Schwebs, T. & Otnes, H. (2006). Tekst.no: strukturer og sjangrer i digitale medier. Oslo: Landslaget for norskundervisning og Cappelen akademisk forlag. (60 utvalgte sider). Skjelbred, D. (2006). Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring. 3. rev. utg. Oslo : Landslaget for norskundervisning og Cappelen akademisk forlag. (Kap. 1-7 (s ) og kap. 10 (s ). (142 s.) Sveen, A. (2005). Semantikk. I Kristoffersen, K.E., Gram Simonsen, H. & Sveen, A. (red.), Språk en grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. (s ) (30 utvalgte sider) Saeed, J. I. (1993). Somali Reference Grammar. 2nd rev. ed. Kensington, Md.: Dunwoody Press. s (133 utvalgte sider) Siyaad, S. M. (red), (u.å). Favole somale. Roma: Ministero degli affari esteri-dipartimento per la cooperatzione allo sviluppo. (30 s.) Wiull, H. O. (2006). Bli bedre i norsk se forskjellene mellom norsk og somali. Oslo: Vox. (40 s.) Til sammen: 1502 s. Tekstpensum 1. Poesi til sammen 122 s. (92 s på listen over: Gaarriye (40 s), Idaajaas samling (26s) og Timacadde (26s)) Poesikompendium (ca 30 s.) - Axned Ismaciil Diiriye Qaasim, A gabay (maanso), 1 s. - Cali Bucul, 1 s. - Cilmi Bowndheri, 3 s. - Ismaaciil Mire, 2 s. - Cali Jaamac Haabiil, 1 s.

5 - Ugaas Nuur, 1 s. - Taage Ugaas, 1 s. - Xuseen Maxmuud Faarax Xuseen Dhiqle, 1 s. - Saahid Qammaan, 1 s. - Madax geel ah, 1 s. - Murugo, 3 s. - Saxarla, 2 s. - Cabdi Aadan Qays, Darmaan Iyo Dalxiis, 4 s. - Hambabber, 11 s. 2. Short stories, deriblant barnefortellinger kompendium 167 s. - J. Axmed, Roxaan, 13 s. - Cabdi Muxumud Aammin, Maxaa ka Yar oo aan Sjeegtaa?, 80 s. - Arar, 74 s. Tekstkompendier på til sammen: 197 s. Alt i alt: 1699 s. I tillegg kommer 300 s. selvvalgt pensum Anbefalt tilleggslitteratur: Puglielli, A. (red.), (1981). Sintassi della lingua somala. Studi somali 2. Rome: Ministero degli affari esteri-dipartimento per la cooperazione allo sviluppo. Utdanningsdirektoratet: Læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Lokalisert 17. juni 2008, på: ereplanid=432536