Styret. Kjell Brevik 1. Terje Stensland Ansatte 2. Kristin Lossius Ansatte 3. Erik Mittet Ansatte

Transkript

1 Årsrapport 2004

2 Styret Selskapets virksomhet ledes av styret i samsvar med aksjeloven, vedtektene og generalforsamlingens vedtak. Styret består av 5 medlemmer og 1 observatør. 1 styremedlem og observatøren velges blant ansatte. Styret har i 2004 hatt nedenstående sammensetningen. Observatøren er varamedlem for styremedlem valgt av de ansatte. De andre varamedlemmene for representanter valgt av ansatte er rangert i nummerorden. Styremedlemmer: Varamedlemmer: Valgt av: John Ekroll, styreleder Marit Thorstensen Rauma Kommune Heidi Skaug, nestleder Morten Lergård Rauma Kommune Eva Karin Gråberg Per Arne Skomsø Rauma Kommune Torbjørn Rødstøl Svanhild Dahle Rauma Kommune Kjell Brevik 1. Terje Stensland Ansatte 2. Kristin Lossius Ansatte 3. Erik Mittet Ansatte Observatør: Varamedlemmer: Valgt av: Terje Stensland 1. Kristin Lossius Ansatte 2. Erik Mittet Ansatte John Ekroll Heidi Skaug Eva Karin Gråberg Torbjørn Rødstøl Kjell Brevik Terje Stensland Foto forsidebilde: Skjalg Hostad 2

3 Styrets beretning VIRKSOMHETENS ART Rauma Energi AS har avsluttet sitt ellevte år som aksjeselskap etter at det ble omorganisert 1. januar Selskapet driver nettvirksomhet som er drift og vedlikehold av høy- og lavspent distribusjonsnettet i Rauma kommune, i tillegg til kraftproduksjon i Verma Kraftstasjon og Berild Kraftverk. Administrasjon, driftsentral og montørstasjon er lokalisert på Øran på Åndalsnes. Rauma Energi har tre datterselskap. Rauma Energi Kraft AS opprettet , Rauma Energi Bredbånd AS opprettet Selskapa skal dekke kundenes behov for kraft, kommunikasjon og samhandling gjennom en fremtidsretta og sikker struktur. Rauma Energi Eiendom AS opprettet , driv eiendomsselskap og leier ut lokaler til Åndalsnes Bilistsenter Shell Marketing AS, Posten Norge BA - Åndalsnes Omdeling og Åndalsnes Biljard og Underholdning. FORTSATT DRIFT Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. ARBEIDSMILJØ Rauma Energi har et godt arbeidsmiljø, som blir ivaretatt gjennom målbevisst oppfølging. Sykefraværet var registrert til 1,5 %. Selskapet er medlem av Bedriftshelsetjeneste Vestnes/Rauma. Bedriftshelsetjenesten er aktiv i selskapet og bidrar blant annet med informasjonsmøter, risikokartlegging, kurs og forbedring av HMS- rutiner. Det har ikke vært ulykker eller skader i selskapet. Sammen med ledelsen og verneombud blir det utarbeidet årsplan for HMS. Rauma Energi inngikk i 2003 samarbeidsavtale med Trygdeetaten om IA. (Inkluderende Arbeidsliv). Arbeidsmiljøutvalget i selskapet består av to representanter fra arbeidstakerne og to fra arbeidsgiver. Det ble holdt 1 møte og behandlet 3 saker. Arbeidsmiljøutvalget er engasjert med intern-kontrollsystem (IK) som er tilpasset virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. YTRE MILJØ Selve hovedproduktet elektrisitet forurenser ikke det ytre miljø, men virksomheten med å produsere og transportere produktet frem til sluttbruker har miljømessige konsekvenser med hensyn til berøringsfare. Aktiviteten drives og holdes innenfor de krav som myndighetene stiller og selvpålagt internkontrollsystem. LIKESTILLING Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det er full likestilling mellom kvinner og menn. Bransjen har historisk sett hatt et overtall av menn blant de ansatte. Ved nyansettelser er en nå bevisst på dette forholdet - uten at det foreligger vedtatt policy for dette. Av selskapets 28 ansatte er 4 kvinner. Av styrets 5 medlemmer er 3 menn og 2 kvinner. Av like mange varamedlemmer er det 2 kvinner. STILLING OG RESULTAT Driftsresultatet ble for 2004 på 18,958 mill kr. Dette er 4,823 mill bedre enn i Både driftsinntekter og driftskostnader viser økning, men størst økning i driftsinntektene pga både økning i egenproduksjon og høyere oppnådd pris. I 2004 er det også aktivert (inntektsført) 1 mill kr av akkumulert mindreinntekt for KILE (Kompensasjon for ikke levert energi). Netto finansposter er høyere enn året før. Renteinntekter på bankinnskudd er mindre enn 2003 og renteutgifter på lån er større pga renteswapavtale som gikk ut i Nettariffen har i 2004 tatt inn kr ,- mer enn den tillatte ramme. Beløpet er ført som inntektsreduksjon og er tatt hensyn til ved endringer av nettariffen per Produksjonen er solgt i henhold til vedtatt prissikringsstrategi for egenproduksjonen. Regnskapet er ført i henhold til prinsippene i den nye regnskapsloven. Revisjonen er utført av statsautorisert revisor Mary Honningsvåg i PricewaterhouseCoopers DA. Finansiell risiko: Markedsrisiko: Selskapet er eksponert for endringer i markedsprisen på kraft, da ca 40 % av egenproduksjonen blir solgt i spotmarkedet. Resterende mengde blir prissikret som terminkontrakter hos Nordpool før en går inn i leveringsåret. Kredittrisiko: Risiko for at motparten ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som lav, da det historisk sett har vært lite tap på fordringer. Det er budsjettert tap på fordringer med kr ,-. Likviditetsrisiko: Likviditeten i selskapet har endret seg negativt med ca 5,1 mill kr i løpet av året. FREMTIDIG UTVIKLING Arbeidet med konsesjonssøknad for opprustning av Verma Kraftverk er på gang. Det er nå avklart med myndighetene om å sende søknad med Storhaugen som nytt inntaksmagasin. Konsekvensutredningen som er utført, tilsier at det burde være mulig å få konsesjon med Storhaugen som nytt inntaksmagasin. Rauma Energi har en gjennomsnitt årsproduksjon på ca 115 GWh. Ved å ivareta de forvaltningsmessige ressurser og gjennomføre en fornuftig opprustning av eksisterende anlegg, kan produksjonen mer enn dobles. Produksjonen i dag tilsvarer det årlige kraftforbruket som er i eget området. Det er opprettet intensjonsavtale mellom Rauma Energi og Samarbeidsutvalget for elvene i Rauma kommune, der partene er enig om å samarbeide for å oppnå de beste tekniske, økonomiske og miljømessige løsninger innenfor hver sine fagområder. Rauma Energi bidrar med økonomisk støtte for sykdomsfrie elver i indre del av Romsdalsfjorden. Et stort rehabiliteringsarbeid av damanleggene i Verma og Langevatnet er sluttført. Selskapet vil delta i utbyggingsprosjekter for småkraftverk, og tilby drift og vedlikehold. Det kan nå søkes konsesjon for kat II prosjekter i Samla Plan. Herje Kraftverk er et slikt prosjekt, og det vil bli søkt konsesjon for utbygging. Selskapet vurderer videre om det er lønnsomhet i bio- og fjernvarmeanlegg på Åndalsnes. Utbygging av bredbånd både med fiber og radiokommunikasjon i Rauma kommune vil fortsette ut fra en lønnsomhetsvurdering. Avtalen med Rauma kommune om full bredbåndutbygging til kommunens lokasjoner er i sluttfasen. Arbeidet med utskifting av det eldste 22 kv nettet vil fortsette i årene som kommer i følge årsplan. Fremdriften vil avhenge av andre prioriterte oppgaver. Det foreligger strenge krav fra DSB (direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) om bedre skogrydding langs kraftledningene, både lavspent og høgspent. Dette er et omfattende og ressurskrevende arbeid. DISPONERING AV ÅRSRESULTAT Styret foreslår følgende disponering av overskuddet for regnskapsåret Årsresultat kr Foreslått utbytte kr Avsatt konsernbidrag til Rauma Bredbånd kr Overført fra annen egenkapital kr Åndalsnes, den

4 Resultatregnskap - mor/konsern Morselskap Rauma Energi Konsern Driftsinntekter og driftskostnader Note Salgsinntekter Leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 2, End.beh. egentilv. anl.midl Kjøp av overf.tj/elkraft Lønnskostnader 3, Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Inntekt på investering i datterselskaper Annen renteinntekt Annen finansinntekt Nedskriving av aksjer i datterselskaper Annen rentekostnad Annen finanskostnad Resultat av finanskostnader Resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsoverskudd Overføringer Avsatt til utbytte 0 0 Mottatt konsernbidrag Avsatt konsernbidrag 0 0 Avsatt til annen egenkapital 0 0 Overført til udekket tap Overført fra annen egenkapital Sum disponert 4

5 Balanse - mor/konsern Morselskap Rauma Energi Konsern Eiendeler Note ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Fallrettigheter Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom 10, Maskiner og anlegg/driftsløsøre Sum varige driftsmidler Finansielle driftsmidler Investeringer i datterselskap Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Lager av varer og annen beholdning Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Akkumulert mindreinntekt Renter mindreinntekt Sum fordringer Investeringer Markedsbaserte obligasjoner Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler

6 Balanse - mor/konsern Rauma Energi Morselskap Konsern EGENKAPITAL OG GJELD Note EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Aksjekapital 6000 á Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Ansvarlig lån Gjeld til kredittinstitusjoner 10, Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Åndalsnes, den

7 Kontantstrømanalyse Rauma Energi AS Rauma Energi Konsern Kontantstrømoppstilling fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Betalte skatter Ordinære avskrivninger Nedskrivning aksjer Endring pensjonsforpliktelse Endring investeringer i aksjer og andeler Endring varelager Endring kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensninger = Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Innbetalinger ved salg av driftsmidler Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler = Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 0 0 Opptak av ny gjeld Nedbetaling av langsiktig gjeld Nedsettelse av overkursfond Konsernbidrag Utbetaling av utbytte = Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter = Netto endringer likvider Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning

8 Noter Note nr 1 - Regnskapsprinsipper Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med aksjeloven, god regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold av energiloven. Kostnader sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter kostnadene kan sammenstilles med. Interne transaksjoner og mellomværende er eliminert i konsernregnskapet. Klassifisering Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen er medtatt som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter regnskapsperiodens utløp er oppført som langsiktig gjeld. Neste års avdrag på langsiktig gjeld er ikke utskilt som kortsiktig gjeld. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger som er beregnet på grunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid. Varelager er vurdert til anskaffelseskost for innkjøpte ferdigvarer. Aksjer m.m Omløpsaksjer er vurdert til det lavest av kostpris og virkelig verdi. Andre aksjer som er oppført i regnskapet er ført til kostpris. Bokført verdi på obligasjoner er vurdert til kostpris. Obligasjoner er såkalte aksjeindekserte obligasjonslån hvor det er gitt garanti for hele det investerte beløpet (hovedstolen). Fordringer /Kundefordringer Fordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Selskapet finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. I tillegg har selskapet en ordning for avtalefestet pensjon. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Differansen føres som netto pensjonsforpliktelser eller midler. Det vises også til note 4. Periodens netto pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnader i resultatregnskapet. Pensjonskostnaden består av nåverdien av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på pensjonsforpliktelsene, forventet avkastning på pensjonsmidlene, estimatavvik og forskjellen på faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Skattekostnad og utsatt skatt Skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat og består av betalbar skatt og endring i netto utsatt skatt. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. I tillegg beregnes skatt på grunnrenteinntekt, og naturressursskatt. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. Denne beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto grunnrenteinntekt. Friintekt utgjør for ,5 % av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket. Grunnrenteskatten utgjør 27% av netto grunnrenteinntekt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig produksjon de siste syv årene. Skatten er satt til 1,3 øre pr kwh. Naturressursskatten utlignes mot overskuddskatten. Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt beregnet på endringer i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier. I stedet for å vise årets skattemessige disposisjoner brutto i regnskapet, bokføres skatteeffekten som en del av årets skattekostnad. Utsatt skatt avsettes som langsiktig gjeld i balansen. I den grad utsatt skattefordel overstiger utsatt skatt, medtas utsatt skattefordel i balansen iht god regnskapsskikk. Konsernbidrag Mottatt konsernbidrag fra datterselskap føres som finansinntekt. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske situasjon når konsernselskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Det konsoliderte regnskapet omfatter morselskapet og datterselskapene Rauma Energi Kraft AS, Rauma Energi Bredbånd AS og Rauma Energi Eiendom AS hvor morselskapet har direkte kontrollerende eierinteresser. Alle transaksjoner og mellomværende mellom konsernselskapene er eliminert. Notene gjelder for både morselskapet (Rauma Energi AS) og konsernet (Rauma Energi konsern). 8

9 Noter Note nr. 2- Inntekter Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen nettvirksomhet er kontrollert av NVE. Det vises til note 6 når det gjelder hvordan dette er tatt hånd om i regnskapet og i NVE-rapport med hensyn til mer-/mindreinntekt. Kraftsalg Produksjon Monopol Øvrig Interne Total transaksj kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr DRIFTSINNTEKTER Salg energi Salg overføringstjenester Andre inntekter Fordelte driftsinntekter Sum driftsinntekter Rauma Energi AS - resultat pr. virksomhetsområde Fellesvirk- Produksjon Distribusj.- Øvrig virk- Interne Total somhet nett somhet transaksj kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr DRIFTSINNTEKTER Salg energi Salg overføringstjenester Tilb.f. mindreinnt. KILE Merinntekt Andre inntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Kjøp av energi Kjøp av overf.tj/varekjøp Personalkostnader Andre driftskostnader Eiendomsskatter Avskrivninger Tap på fordringer Sum driftskostnader Overf./felleskostn Driftsresultat

10 Noter Note nr 3 - Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm Lønnskostnader består av følgende poster: Lønnskostnader Lønninger Arb.giv. avg Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall ansatte 28,5 25 Daglig Ytelser til ledende personer leder Styret Lønn Pensjonsutgifter 0 0 Annen godtgjørelse Sum Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2004 utgjør kr , inkl. konsulentbistand på kr Note nr 4 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 28 personer. Kollektiv pensjonsforsikring/afp-ordning Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredstiller den kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer plan. Utviklingen i internasjonale regnskapsstandarder har gått i retning av at "Multiemployer plans" regnskapsføres i tråd med regler som gjelder for ytelsesplaner med balanseføring av netto pensjonsforpliktelse eller netto pensjonsmidler og kostnadsføring av periodens opptjening. De enkelte foretaks forpliktelser og kostander beregnes da som ideelle/proporsjonale andeler av de samlede forpliktelser i den aktuelle "Multiemployer plan". En slik beregning inneholder både kollektiv pensjonsforsikring og AFP-ordningen, men uten spesifikasjon av forpliktelsen, eventuelt midlene, mellom de to ordningene. Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift : Kr ,- Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift : Kr ,- Reduksjon i 2004 Kr ,- Denne reduksjonen er ført mot resultatregnskapet. Sammensetning av årets pensjonskostnad: 2004 Kollektiv pensjonsforsikring/afp-kostnad Årets pensjonskostnad Økonomiske forutsetninger: Forventet avkastning på pensjonsmidler 6,5 % Diskonteringsrente 6,0 % Årlig lønnsvekst 3,5 % Årlig økning i grunnbeløpet 3,5 % Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt fra 20% - 60% på aldersgruppene år. 10

11 Noter Note nr. 5- Skattekostnad og utsatt skattefordel Ny skattelov for energiselskap ble vedtatt i 1996, og er gjeldende fra I tillegg til skatt på alminnelig inntekt skal energiselskap svare skatt på grunnrenteinntekt, samt en naturressursskatt på sin produksjon. Skatt for grunnrenteinntekt gjelder bare for Verma kraftstasjon. Berild Kraftverk som ble satt i drift i oktober 1999, er det beregnet negativ grunnrenteinntekt over en beregningsperiode på 25 år. Det vil derfor ikke være noen skatt på grunnrenteinntekt å hensynta. Årets skattekostnad (Rauma Energi AS): Resultatført skatt på ordinært resultat: Betalbar skatt Grunnrenteskatt Naturressursskatt Endring i utsatt skatt / utsatt skattefordel (-) Benyttet utbyttegodtgjørelse (-) Naturresursskatt(fratrekkes fellesskatt til staten) Total skattekostnad resultat Betalbar skatt i årets skattekostnad: Ordinært resultat før skatt Endring i midlertidige forskjeller Permanente forskjeller Grunnlag betalbar skatt Betalbar skatt på årets ordinære resultat (28 %) Betalbar skatt i balansen: Betalbar skatt på årets resultat Grunnrenteskatt (-) Skatt av avgitt konsernbidrag Ekstra avsetning fra tidligere år Sum betalbar skatt i balansen Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som har gitt opphav til utsatt skatt og utsatte skattefordeler, spesifisert på typer av midlertidige forskjeller: Endring Driftsmidler inkl. forr.verdi Utestående fordringer Gevinst- og tapskonto Pensjonspremie/- forpliktelse Grunnlag for beregning av utsatt skatt Anvendt skattesats: 28% 28% Utsatt skattefordel/skatt: Endr. sk.m. verdi veier 2003 ført mot egenkapital Utsatt skattefordel/skatt Skatt vedr. feil tidligere år ført mot egenkapitalen Ligningen for 2003 er endret på grunn av endring i regler for skattemessig avskriving av veier i kraftproduksjon. Den skattemessige verdien av veiene er korrigert i samsvar med reglene. Skatt som følge av endring i midlertidige forskjeller for tidligere år er ført mot egenkapital, jfr 4-3 i regnskapsloven. 11

12 Noter Årets skattekostnad (konsern): Betalbar skatt Rauma Energi AS Betalbar skatt Rauma Energi Kraft AS Endring utsatt skattefordel Rauma Energi AS Endring utsatt skattefordel Rauma Energi Kraft AS Betalbar skatt Rauma Energi Eiendom AS Endring utsatt skattefordel Rauma Energi Eiendom AS Utsatt skattefordel Rauma Energi Bredbånd AS Årets skattekostnad Note nr. 6 - Mer/mindreinntekt Den faktiske inntekt i eget nett for 2004 er mer enn den tillatte inntekt fastsatt av NVE. Denne merinntekten for 2004 er på kr ,-. Merinntekt skal tas hensyn til ved fremtidig regulering av nettariff. Årets merinntekt er balanseført som gjeld og fremkommer som følger: Inntektsramme for Nettinntekter fra kunder Nettinntekt fra produksjon Nettinntekt fra minikraftverk Gebyr Kostnader fra overliggende nett Eiendomsskatt ENOVA (tidligere ENØK) Merinntekt Nedenfor vises posteringer i regnskap og i NVE-rapport for Mer-/mindreinntekt Regnskapet NVE-rapport Merinntekt pr Merinntekt Merinntekt pr Renter mer-/mindreinntekt Regnskapet NVE-rapport Renter mer-/mindreinntekt Utgiftsført renter merinntekt Renter merinntekt Mer/mindreinntekt KILE Mindreinntekt i forbindelse med KILE (Kompensasjon for ikke levert energi) er tidligere ikke aktivert, men registrert i vedlegg til NVE-rapporten. Mindreinntekten blir delvis aktivert med kr ,- i regnskapet for Mer-/mindreinntekt KILE Regnskapet NVE-rapport Mindreinntekt pr Mindreinntekt Aktivering KILE Mindreinntekt KILE pr Renter mer-/mindreinntekt KILE Regnskapet NVE-rapport Renter mer-/mindreinntekt KILE Påløpte renter merinntekt KILE Renter mindreinntekt KILE pr Note nr 7 - Datterselskap Rauma Energi AS har eierandeler i: Anskaffelses- Forretnings- Eierandel Selskapets Selskapets Firma tidspunkt kontor stemmeandel egenkap. resultat Rauma Energi Kraft AS Åndalsnes 100 % Rauma Energi Eiendom AS Åndalsnes 100 % Rauma Energi Bredbånd AS Åndalsnes 100 % Avgitt konsernbidrag til Rauma Energi Bredbånd AS, kr er balanseført som egenkapitaltilskudd og nedskrevet igjen med kr via resultatet. 12

13 Noter Note nr 8 - Aksjer, verdipapirer og andeler i andre foretak m.v. Anskaffelses Balanseført Markeds Eierandeler kost verdi verdi ANLEGGSMIDLER Diverse aksjer Sum OMLØPSMIDLER Markedsbaserte obligasjoner Hovedstolen for obligasjonene utgjør kr ,-, og er utstedt av bank. Note nr 9 - Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. Kundefordringer Andre fordringer Foretak i samme konsern Øvrig kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Foretak i samme konsern Note nr 10 - Pantstillelser og garantier m.v. Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.: Konsern Gjeld til kredittinstitusjoner Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for bokført gjeld: Bygninger, maskiner m.m Påkravsgaranti overfor NordPool ASA med selvskyldner kausjon på kr ,-, med pant i fast eiendom, fordringer og driftstilbehør. Note nr. 11- Bundne midler Det er avsatt midler på særskilt bankkonto til skattetrekk kr ,- og depot konto, som sikkerhet for salg av egenproduksjon, på kr ,35 for Rauma Energi AS. Rauma Energi Kraft AS er Clearingkunde hos Nordpool og skal ha tre ukers netto kjøp i markedet som sikkerhet stående på konto. Eventuell disponering av overskytende beløp på konto må avtales med Nordpool. I tillegg har selskapet en depotkonto med et sperret beløp på kr ,- som sikkerhet for handel med regulerkraft. Note nr.12- Oversikt over varige/immaterielle driftsmidler Rauma Energi Rauma Energi Rauma Energi Datterselskap Konsern Fall Maskin, inv. Anlegg & Bygning totalt rettigheter og lignende bygninger løsøre m.m (1000 kr) Anskaffelseskost Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost Samlede av- og nedskrivinger Bokførte verdier pr Årets ordinære avskrivinger Økonomisk levetid Evigvarende 5 15 år år 5 20 år Avskrivningsplan i/a lineær lineær lineær Eget arbeid(anlegg og bygninger)

14 Noter Investering (tall i tusen) Driftsmiddel/investering Maskin, inventar og lignende Anlegg og bygninger Sum Av bokført verdi anlegg og bygninger pr utgjør investeringer i bredbånd kr ,- som leies ut til datterselskapet Rauma Energi Bredbånd AS. Det er usikkerhet knyttet til fremtidige kontantstrømmer av virksomheten i dette selskapet. Investeringen må sees i sammenheng med fiberutbygging som på sikt vil gi inntjening. Dette er lagt til grunn ved vurdering av at det ikke foretas nedskrivinger av driftsmidlene i 2004 Note nr.13- Forhold med betinget utfall Erstatningssak Det er mottatt stevning til Romsdal Tingrett, fra advokat, på vegne av 6 grunneiere på Berild, Innfjorden. Saken går i store trekk på uenighet om utbetaling av årlige vederlag og erstatninger for utbygging av Berild Kraftverk. Saken skal opp i tingretten våren Kravet gjelder både perioden fra utbygging til i dag og fremtidig vederlag. Saken og kravets størrelse er så usikkert at det ikke avsettes for mulig forpliktelse i regnskapet. Bokettersyn Det er en uavklart sak i forhold til ligningskontoret etter bokettersyn for Det er sendt klage på deler av endringssaken fra Romsdals ligningskontor til overligningsnemnda. Uttalelser fra Skattedirektoratet som ble referert i vedtaket og brukt som begrunnelse for vedtaket tilsier at vi må få medhold i klagen. Skattebeløpet utgjør ca. kr ,- Note nr.14- Langsiktig gjeld Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt Rauma Energi Gjeld til kredittinstitusjoner Ansvarlig lån Konsern Gjeld til kredittinstitusjoner Ansvarlig lån Finansielle instrumenter Når det gjelder finansiering av Berild Kraftverk har Rauma Energi AS inngått en renteswapavtale med Nordea på restlånet. Dette er gjort for å sikre en fast rente på lånet. Note nr.15- Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjonærene i Rauma Energi AS pr var: Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Pålydende pr.aksje Rauma kommune % 100 % ,- Note nr. 16 -Egenkapitalen for konsernet Tall i tusen kroner Aksjekapital Annen Annen EK Sum innsk. EK Egenkapital ÅRETS ENDRING I EK Årsresultat Avsatt utbytte Tillegg skatt 2003 (se note 5) Egenkapital

15 15

16 Nøkkeltall-Virksomhetsområde Konsern Totalrentabilitet 8,5 6,8 6,3 12,2 8,3 6,0 Res før skatte.kost+finanskostnad i % av gj.sn.tot.kap Egenkapitalrentabilitet 8,2 5,7 3,7 12,8 6 4,6 Res før skattekost - skattekost i % av gj.sn.egenkap Egenkapitalprosent 60,2 61,5 50,9 37,2 40,3 39,5 Egenkapital i % av totalkapital Driftsmargin 30,2 26,9 19,9 38,1 24,4 31,4 Driftsres i % av salgsinntekt Resultatgrad 37,2 31,3 21,7 38,7 25,3 32,2 Res før skattekost+finanskost i % av driftsinntekter Kapitalens omløpstid 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,2 Driftsinntekter dividert med gjennomsnittlig totalkapital Lividitetsgrad 1 2 1,9 1,8 1,5 1,8 1,4 Omløpsmidler dividert med kortsiktig gjeld Lividitetsgrad 2 1,9 1,8 1,7 1,5 1,7 1,4 Omløpsmidler - varebeh dividert med kortsiktig gjeld Rauma Energi AS Bokført verdi på driftsmidlene- fordelt på virksomhetsområdene. Felles Distribusjonsnett Produksjon Øvrig Totalt Kraftstasjoner Høyspenningsnett Nettstasjoner Lavspenningsnett Transportmidler Maskiner Tariffapparater Inventar og utstyr Bygninger Andre driftsmidler Ford. felles dr.midler

17 Organisasjon og aktiviteter Bjørn Dybhavn, adm.direktør. Rauma Energi AS er organisert som aksjeselskap, med tre datterselskaper. Rauma Energi Kraft, Rauma Energi Bredbånd, og Rauma Energi Eiendom. Styret består av 5 medlemmer og observatør. Ett styremedlem og observatør er valgt av og blant de ansatte. Adm.dir er daglig leder i selskapet. Selskapet er resultatorientert og prosjektstyrt. Alle ansatte har medansvar. Det er utarbeidet arbeidsavtale og stillingsbeskrivelse for alle stillingene. Det går frem av stillingsbeskrivelsen hvilke funksjoner og ansvar de ansatte har. Som det går frem av organisasjonskartet er marked, nett/drift, bredbånd og produksjon plassert i linje, og økonomi/adm som stabsfunksjon. Selskapet har som mål å oppnå en avkastning på investert kapital på 5,5 %, gjennom effektiv og kostnadsriktig drift.. VISJON * Gjøre kunden fornøyd. HMS * Ivareta medarbeiderne på en best mulig måte, og i sin adferd tilstrebe å unngå ulykker og skader. Hensynet til det ytre miljø skal ivaretas gjennom valg av miljøriktige løsninger. FORRETNINGSIDE * Produsere, transportere og omsette kraft mest mulig effektivt. * Drive annen virksomhet i naturlig tilknytning til de nevnte formål. * Framstå som den klart beste kraft- og energileverandør i Rauma kommune, og framstå som en nisjeleverandør i andre områder. HOVEDMÅLSETTINGER * Beholde og styrke den selvstendige stillingen som energiverk, utvikle kompetanse og arbeidsplasser. * Oppnå effektivisering og rasjonalisering på alle arbeidsområder gjennom internt samarbeid. * Søke strategisk samarbeid med andre energiverk på naturlige områder. * Utnytte våre produksjonspotensialer på en best mulig teknisk, økonomisk og miljømessig måte ut fra en lønnsomhets-vurdering. * Utnytte eksisterende infrastruktur i kombinasjon med produktutvikling og ny teknologi i forbindelse med bredbånd. * Eiendomselskapet skal eie og drive utleie av lokaler som gir en merverdi for selskapet. * Utnytte ressursene i selskapet på en best mulig måte, og utføre selv det vi er mest effektive og best til, og leie tjenester der det er mer hensiktsmessig. * Selskapet stiller krav til medarbeiderne, og vil legge til rette for hver enkelt sin arbeidssituasjon, i form av trivsel, gjensidig respekt og tillit, for i fellesskap å oppnå det beste resultatet. Generalforsamling i selskapet er Rauma kommunestyre. Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeieren den øverste myndighet i selskapet. Forvaltningen av selskapet hører under styret, og styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Forsyningsområdet er på 1610 km2, og antall inbyggere i kommunen er ca Ledergruppen består av: Bjørn Dybhavn Adm.direktør Ellinor Grytten Økonomisjef Helge Gjerde Nettsjef Alf Vee Midtun Markedssjef Skjalg Hostad Tele- og IT-sjef 17

18 Produksjon Verma Kraftstasjon: Produksjonen i 2004 ble i Verma ,7 MWh. I januar 2003 ble det søkt ny ervervskonsesjon for fallrettene i Verma. I medhold av lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. av 14. desember 1917 nr. 16 fikk Rauma Energi AS tillatelse til erverv av vannfall som utnyttes i Verma kraftverk, meddelt ved kronprinsregentens resolusjon av 2. april Lørdag 22. mai falt kraftstasjon ut. Ved kontroll ble det påvist feil på 22. kv gjennomføring for Trafo 2. Trafo ble tatt inn i stasjonen og brukte gjennomføringer ble montert, da nye ikke er mulig å skaffe til en så gammel trafo. Aggregat 2 ble oppstartet igjen tirsdag 25. mai. 24. november ble det ved rutinemessig kontroll oppdaget vann i olje for mellomlager i aggregat 1. Ved demontering viste det seg at kjølespiralen som er innstøpt i lagerskål var defekt. Vannkjøling for lageret ble midlertidig ombygget av VVS firma. De to feilene er de mest omfattende på aggregatene i Av nytt utstyr er det montert overstrømsvern for generator 1 i kraftstasjonen. I Vermevatnet er det montert ny vindgenerator og solcellepaneler for å få ned dieselforbruket på aggregatet. I Tverråhytta er det utført nødvendig vedlikehold. I tillegg til årlige vedlikehold av utstyr i tilknytning til kraftverket, har det vært vedlikehold av veien innover i Vermedalen. Her er det skiftet stikkrenner, foretatt grøfting /grusing fra Storhaugen og ett stykke innenfor Tverråa. Gravemaskin var innleid fra Eide & Frilund, grunneier stilte med traktor og hjullaster. Ved Langvatn er det utført vedlikehold av kanaldam på vannsiden, betongskader ble reparert / pusset og jernkonstruksjoner malt. I området nedenfor overløp på inntaksdammen var betongen vasket vekk. Her var det innleid helikopter til transport av betong, og dammen ble reparert for å hindre videre erosjon. Planer Verma Kraftverk: Verneplan for Reinheimen med konsekvensutredning og utkast til forvaltningsplan har vært ute på høring i I den forbindelse har det vært befaringer og møter, merknader er innsendt fra Rauma Energi på de GRAFISK FREMSTILLING AV MÅNEDSPRODUKSJON I VERMA KRAFTSTASJON I ÅR 2000, 2001, 2002, 2003 OG MWh Verma 2000 MWh Verma 2001 MWh Verma 2002 MWh Verma 2003 MWh Verma 2004 MWh 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måned foreslåtte planene. Melding om opprustning av Verma kraftverk er behandlet i NVE. Konsekvensutredning er utarbeidet, og Olje- og energidepartementet (OED) har nå gitt grønt lys for å sende søknad på alt C med nytt inntak på Storhaugen. Det er i den forbindelse innhentet tilbud fra Norconsult som skal utarbeide konsesjonssøknad. Berild Kraftverk: Produksjon i 2004 ble i Berild ,4 MWh. I henhold til konsesjonen for Berild Kraftverk, er vi pålagt å bekoste undersøkelser for å dokumentere virkningen av start/stopp kjøringen på fiskeinteressene Innfjordelven. Resultatene skal legges frem som en rapport til NVE senest 10 år etter at kraftverket ble satt i drift. I den forbindelse har vi montert opp en vannstandslogger ved Strøkebrua i Innfjordelva. Loggeren registrerer og lagrer vannstanden i elven. Etter konklusjon fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), var det ikke tilstrekkelig som dokumentasjon. Det kom derfor pålegg om et mer omfattende undersøkelseprogram. Det ble innhentet tilbud for fiskebiologiske undersøkelse i Innfjordelva. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fikk oppdraget. Undersøkelsene startet i 2004 og avsluttes med egen rapport høsten Ny forskrift om internkontroll for å oppfylle lov om vassdrag og grunnvann ble fastsatt ved kgl.res. av 21. februar Forskriften omfatter både sikkerhet, natur- og miljøtilsyn, herunder også hydrologiske pålegg. 18

19 Produksjon Det har i den forbindelse vært utført kontroll av NVE for anleggene ved Berild. Rapporten etter dette sier blant annet at vi må bedre terrenget rundt tunnelpåslaget og langs med veien ved Berildvatn. Vi må også utarbeide et internkontrollsystem som tar vare på natur og miljø- delen for hver enkel konsesjon. Luftproblematikken for turbin i Berild Kraftverk som var nevnt i årsrapport for 2003, er nå utbedret og kostnadene er dekket av GE Hydro. Det har vært utført hovedtilsyn av vassdragsanleggene tilknyttet Berild. I Rapporten blir det konkludert med at myrtetting for dam Taskedalsvatn bør heves og lekkasje på dam undersøkes nærmere. Inntaksluke ved Berildvatn har rustknoller og bør overflatebehandles på nytt. Som ett av de første i Norge ble Berild Kraftverk ved årsskiftet godkjent for leveranse av Grønn kraft til Tyskland. Aktiviteter: I tillegg til vanlig drift og vedlikehold, er det montert solcelleanlegg for startbatterier i Sjøbolet og Taskedalen. Demontering av utstyr i Berildfoss. Opprensking og utbedring ved inntak for Storstaugrova etter flomskader i slutten av september. Kontroll og utskifting av rørbruddsutløser for rørbruddsventil Berild. Av sikkerhetsmessige hensyn er det kjøpt inn en ekstra båt til bruk ved vedlikehold i Vermevatnet. Det er inngått leieavtale med Grytten GRAFISK FREMSTILLING AV MÅNEDSPRODUKSJON I BERILD KRAFTVERK I ÅR 2000, 2001, 2002, 2003 OG MWh Berild 2000 MWh Berild 2001 MWh Berild 2002 MWh Berild 2003 MWh Berild 2004 MWh Januar Februar Mars April Mai Juni Måned Juli August September Oktober November Desember Fjellstyre om leie av lager og naust. Det er utarbeidet kart for usikker is ved våre regulerte vassdrag, og disse skal brukes i databasen for NVE- Atlas. Sammendrag: I år ble samlet produksjon på 121,07 GWh. På grunn av mye nedbør og lite avbrudd, fikk vi produksjonsrekord både i Verma og Berild. Den tidligere rekorden for Verma var i 1998 på MWh, og i 2000 for Berild på MWh. 19. april ble luken i Vermevatn stengt før vårløsningen, og da var vannstand 0,34 meter over LRV. De andre magasinene var stort sett nedtappet før påske så vi var heldig at det ble en tidlig vår. Når luke i Vermevatn ble stengt, var det bare ca.1,2 meter snø i Vermevatnet. Vinteren 2003/2004 var en snøfattig vinter. Mye regn på høsten førte til at alle magasiner, unntatt Vermevatnet var fulle i slutten av september. I Vermevatnet manglet det 1.oktober 1,55 meter på fullt vatn. Vi må tilbake til 2000 for å finne en høyere vannstand på denne tiden. I begynnelsen av november var magasinene i Sjøbolet og Taskedalen nedtappet nesten 50%. Mye regn i november og desember førte til at de nesten ble fulle igjen i midten av desember. Vannstand i Vermevatnet var ved årsskiftet 3,06 meter, 55% magasinfylling, som er det samme som ved årsskifte

20 Produksjon Støping ved inntak Verma. Utbedring av skader på kanaldam Langvatn. Den nye gravemaskina i arbeid ved inntak på Verma. Kontroll ved Vermevatn. 20