INNSPILL TIL 4-ÅRIG REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR TROMS FRA SØR-TROMS REGIONRÅD

Transkript

1 Deres ref.: 09/ Deres dato: Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland Telefon: Vår dato: Vår ref.: 2009/3867 / 026 Troms fylkeskommune Att. Fylkesrådsleders kontor Postboks Tromsø INNSPILL TIL 4-ÅRIG REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR TROMS FRA SØR-TROMS REGIONRÅD Vi viser til brev av Vedlagt følger de samlede innspillene fra Sør-Troms Regionråd. Vi har valgt å gi dem en form der de er koblet direkte opp mot de konkrete mål, delmål og strategier som ligger i forslaget til Fylkesplan. Vi ser fram til den videre prosessen, og svarer gjerne på spørsmål. Med hilsen Helge Eriksen Leder Trine-Lise W. Fossland daglig leder Besøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Harstad Postadresse: Postmottak 9479 Harstad Telefon: Mobil: E-post: post@sortroms-regionraad.no Fax: Hjemmeside:

2 Harstad Innspill til 4-årig regionalt utviklingsprogram for Troms I brev om innspill til RUP , spørres det etter to forhold: Våre innspill er markert med rødt, og tar utgangspunkt i de samlede hovedmål, delmål og strategier i forslaget til Fylkesplan for Troms H0: Fylkeskommunens roller og planleggingsoppgaver Troms Fylkeskommune som regional utviklingsaktør. Vårt innspill: Troms Fylkeskommune skal, gjennom å inngå samarbeidsavtaler med de fire regionrådene i fylket, bidra som regional utviklingsaktør gjennom konkrete satsingsområder tilpasset behovet i den enkelte region. Vi har i samtale med regionråd i Nordland fått informasjon om at Nordland Fylkeskommune har inngått konkrete avtaler med regionene (Partnerskapsavtaler). Disse avtalene er tilpasset spesielle behov og satsingsområder i den enkelte region, og det følger midler med. Etter det vi har fått opplyst er midler fra RDA II benyttet til dette formålet. Vi mener en slik konkret samarbeidsform vil øke fokus på den enkelte region og bidra til at disponible midler for regional utvikling benyttes mer målrettet. Sør-Troms som region kommer dårligst ut når det gjelder søknader om midler til utviklingsprosjekt. Vi vil derfor oppfordre Troms Fylkeskommune til å inngå konkrete forhandlinger med de fire regionene i fylket med sikte på å inngå slike avtaler. Sør-Troms Regionråd vil peke på vår særstilling med en lokalisering ved fylkesgrensen til Nordland. Våre kommuner grenser mot 6 kommuner i Nordland. Dette gjør at det i mange sammenhenger er behov for samarbeid over fylkesgrensen, og at det kan oppstå spesielle problemstillinger knyttet til fylkesgrensen. For næringslivet vil spesielt tilbudet og utviklingen av Harstad/Narvik lufthavn, Evenes være viktig, samt samspillet mellom de forskjellige Uttalelse til RUP Side: 1

3 kommunikasjonsmidlene. Samferdsel generelt er en viktig sak for næringslivet (det kan nevnes at fylkesgrensen krysses fire ganger på vei fra Evenes til Lofoten). For etableringer vil skolestrukturen kunne spille en viktig rolle (viser her til forslaget om nedlegging av Skånland VGS). I våre utviklingsprosjekt kan det i mange sammenhenger være aktuelt å samarbeide på tvers av fylkesgrensen. Her må fylkeskommunen bidra til smidighet og samordning med Nordland når dette er aktuelt. H1: Robuste regioner og attraktive lokalsamfunn Hovedmål: Troms fylke skal ha robuste og attraktive lokalsamfunn, der det er samspill mellom by og distrikt. Asyl-, flyktning-, bosettings- og integreringsarbeidet. Delmål: Våre nye landsmenn er en ressurs, spesielt for distriktene. Det skal arbeides aktivt med de utfordringer og muligheter asyl-, flyktning-, bosettings- og integreringsarbeidet gir. Etablere et Nordnorsk kompetansesenter for asyl-, flyktning-, bosettings- og integreringsarbeid. Statistikken viser en samlet nedgang av innbyggertallet i regionen de ti siste årene, men et positivt bidrag fra innvandring. Framskrivningen viser en ytterligere, samlet nedgang de neste årene. I distriktene gir denne sektoren både innbyggere, arbeidsplasser og ringvirkninger på mange andre områder. Vi mener derfor dette feltet er viktig og vil være det i planperioden, og vi etterlyser en mer aktiv politikk på området. Etablering av et Nordnorsk kompetansesenter for asyl-, flyktning-, bosettings- og integreringsarbeid i Sør-Troms vil være et konkret og aktivt bidrag som dekker flere av de strategiene denne planen omtaler, bl.a. punktet under om å arbeide for institusjonsbygging basert på regionale fortrinn. Nordområdene et strategisk satsingsområde. Delmål: Nordområdenes ressurser og strategiske plassering skal benyttes til fellesskapets beste slik at vekstkraften og verdiskapingen i landsdelen styrkes Være en premissgiver og påvirke nasjonal nordområdepolitikk. Uttalelse til RUP Side: 2

4 Ivareta nordområdedimensjonen i regional- og sektorpolitikk på områder som miljø, næring, kultur, kompetanse og infrastruktur. Arbeide for institusjonsbygging basert på regionale fortrinn. Styrke samarbeidet over grensene i nord og mot Europa. Sikre urfolks kultur og livsgrunnlag. Bidra til å styrke den kvenske revitaliseringen. Vår region er en naturlig samarbeidspart for å sikre urfolks kultur og livsgrunnlag. Vi viser her til Lavangens status som forvaltningsområde for samisk språk, og samarbeidet om den samiske dimensjonen i ETS (Evenes, Tjeldsund og Skånland). Forslaget om å legge ned den videregående skolen i Skånland er et eksempel på at de målene som settes ikke får gjennomslagskraft i praksis. Forsvarets rolle og nærhet. Delmål: Forsvaret og det sivile samfunn i Troms må inngå i et samspill som dekker Forsvarets behov og avleder positive regionale effekter. Arbeide for å styrke Forsvarets tilstedeværelse i nordområdene, med hensyn til å ivareta norske interesser og jurisdiksjon og å opprettholde en tilstrekkelig infrastruktur. Tilrettelegge for å gi Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret/Kystvakten best mulige forhold for å løse sine oppdrag i nord. Synliggjøre de fortrinn som Forsvaret har ved tilstedeværelse i Troms. Arbeide for positive regionale effekter av Forsvarets nærvær. Tilrettelegge for at familiene flytter med den forsvarsansette. Det arbeides aktivt for å få etablert kampflyplass på Harstad/Narvik Lufthavn, Evenes, bl.a. gjennom et felles prosjekt i regi av Ofoten regionråd. Etablering av kampflyplass på Evenes støttes av Troms Fylkesting og bør tas inn som konkret tiltak for arbeid og påvirkning i planen. Delmål: Hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Troms skal opprettholdes, slik at livskraftige lokalsamfunn skapes. En langsiktig og bærekraftig arealpolitikk skal sikres. Arealknapphet. Utvikle felles regionalpolitiske retningslinjer og strategier for arealbruk i Troms i samhandling med kommunene og regionale aktører. Bidra til helhetlig planlegging, hvor næringshensyn og verdiskaping ivaretas. Arbeide for å ivareta lokale og regionale interesser i verneplanleggingen i fylket. Videreføre kartleggingen av kultur- og naturressurser. Uttalelse til RUP Side: 3

5 Arbeide for å styrke tilstrekkelig arealplanfaglig kompetanse i fylket, og tilrettelegge for interkommunalt plansamarbeid. Havarealet er en viktig del av ressursgrunnlaget for våre kommuner. Dette bør understrekes i planen. Et aktivt arbeid både på FOU og utviklingsprosjekt må igangsettes på dette området. Forskrift om særskilte tiltak i enkelte områder for akvakulturrelatert virksomhet ble vedtatt 13. oktober 2009 (uten å ha vært på høring). Denne forskriften spenner bein under oppdrettsnæringen i våre kommuner, både for utvikling og stabilisering for eksisterende aktører og etablering av nye. Det må arbeides aktivt for opphør av forskriften og for tiltak som kan bidra til opphør av forskriften. Stedsutvikling og bolyst. Legge til rette for en positiv stedsutvikling som tiltrekker innbyggere til å bo og virke i hele fylket. Styrke kommunenes muligheter til etablering av næringsvirksomhet ved å satse på moderne og effektive kommunikasjoner og infrastruktur. Styrke eksisterende senterstrategi. Bidra til gode oppvekstvilkår for barn og unge. Tilrettelegge for frivillig sektor. Bidra til et inkluderende og integrerende samfunn for alle. Dette er hovedfokusområdet for kommunene i Sør-Troms. Statistikken viser en samlet nedgang i befolkningen i regionen på 1200 de siste 10 årene, noe som tilsvarer innbyggertallet i Gratangen kommune! Stedsutvikling og bolyst henger sammen med alle de andre tiltakene i denne planen og bør derfor løftes opp som et eget, overordnet hovedpunkt! I vår region viser vi her til prosjektene Rute 69 grader nord, Blest i Havlandet, Salangen, landets mest tilflyttingsvennlige kommune Sjøvegan: Nordnorges mest attraktive tettsted. Folkehelse. Delmål: I Troms skal oppvekst- og levekårene for alle bedres gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid lokalt og regionalt. Utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre folkehelseinnsatsen mer systematisk, forutsigbar og langsiktig. Jobbe for at Harstad (Norsafety) skal få nasjonalt Kompetansesenter for sikkerhetsfremmende arbeid Uttalelse til RUP Side: 4

6 Sikre lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet og bidra til gode livsstilsvalg tilpasset ulike brukergruppers behov. Sikre befolkningens helse og trivsel gjennom areal- og samfunnsplanleggingen. Sikre alle brukergrupper tilgang til og bruk av nær- og friluftsområder. Bidra til samarbeid mellom lokale og regionale aktører og nasjonale myndigheter om folkehelse. Folkehelse skal være et regionalpolitisk utviklingsområde Harstad kommune fikk som første norske kommune tildelt status som Trygt lokalsamfunn av WHO i NORSAFETY, som ble stiftet i 2003, er tuftet på erfaringer som Harstad-samfunnet har høstet over en år i forhold til systematisk skaderegistrering og sikkerhetsfremmende arbeid. Norsafety arbeider nå for å få status som nasjonalt Kompetansesenter for sikkerhetsfremmende arbeid. Dette arbeidet må støttes fullt ut. Gjennom prosjektet Rute 69 grader nord vil det bl.a. arbeides med brukergruppenes tilgang til bruk av nær- og friluftsområder. Sør-Troms Regionråd ønsker å se nærmere på muligheten for å få etablert friluftsråd i regionen. H2: Miljø- og klimapolitikk Hovedmål: Miljø- og klimapolitikken i Troms skal bidra til å sikre bærekraftig forvaltning og en klimavennlig samfunnsutvikling. Troms et klimavennlig fylke i nord. Delmål: Troms skal bidra til utvikling av mer klimavennlig energiforvaltning i nord. Troms skal redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991-nivå i Troms. Bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og øke innsatsen for energieffektivisering. Bedre kunnskapsgrunnlaget om hva klimautfordringene omfatter i Troms. Legge til rette for informasjon og formidling av forskningsresultater om klima og klimaendringer i nordområdene. Legge til rette for økt og aktiv deltakelse i utarbeiding av lokale og regionale klima og energiplaner, og for kunnskapsbasert politikkutforming lokalt/regionalt. Uttalelse til RUP Side: 5

7 Et bærekraftig miljøfylke. Delmål: Troms skal være i front når det gjelder kunnskapsutvikling og forvaltning av miljø- og naturressurser. Kartlegge og overvåke miljøtilstanden på land, i ferskvann og det marine miljø og å sikre miljøkvalitet gjennom helhetlig forvaltning. Fremme helhetlig arealforvaltning som ivaretar biologiske og andre naturverdier som grunnlag for verdiskaping og bærekraftig samfunnsutvikling. Styrke kunnskapsgrunnlaget hos innbyggere, næringsliv og fagmyndigheter for å sikre bærekraftig bruk og vern. Bærekraftig energibruk. Delmål: Produksjon og bruk av fornybar energi skal økes samtidig som det totale energiforbruket i Troms skal reduseres. Stimulere til økt samarbeid på tvers av sektorer, bransjer og forvaltningsnivå for å fremme produksjon av og etterspørsel etter fornybar energi. Legge til rette for infrastruktur som forutsetning for å fremme mer miljø- og klimavennlig energibruk i transportsektoren. Stimulere til målrettet samarbeid om kommunale og regionale energiplaner. Stimulere til økt uttak av biomasse fra skog og landbruk og andre kilder for fornybar energi samt energigjenvinning fra avfall og kloakk. Synliggjøre energiforbruk og potensial i ulike energikilder gjennom regionale planer, og bidra til bevisstgjøring om behov og gevinst ved energieffektivisering og ENØK. Rette informasjon og kunnskap mot innbyggere, offentlig og privat sektor som næringsliv, skole- og utdanningsarenaer. Kommunene i Sør-Troms har hatt fokus på utarbeiding av klima- og energiplan for den enkelte kommune. Salangen, Lavangen, Gratangen og Bjarkøy er i prinsippet ferdig med prosessen. Harstad kommune har søkt Enova om midler, og har tilbudt de resterende kommunene i regionen (Kvæfjord, Ibestad og Skånland) tilbud om prosessamarbeid. Dette har de takket ja til. Uttalelse til RUP Side: 6

8 H3: Næringspolitikk Hovedmål: Troms skal ha et utviklingsorientert, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv med vekt på økt lokal verdiskaping og utvikling av nye arbeidsplasser i alle deler av fylket. Vårt innspill: Styrking av nærings- og kompetansemiljøene i distriktene. Delmål: Nye arbeidsplasser i distriktene skal bl.a. skapes gjennom aktivt arbeid for etablering og utflytting av funksjoner/kompetansemiljø. Utflyttet ungdom med relevant kompetanse skal stimuleres til å etablere seg i fylket. Aktivt bidra til at nye, offentlige oppgaver plasseres ut i distriktene. Arbeide for at tjenester/kompetansemiljøer som i dag er etablert i byene, men naturlig kan plasseres i distriktene, flyttes ut. Etablere stimuleringstiltak for å rekruttere utflyttet ungdom tilbake til fylket Det sentrale offentlige apparatet har i perioder jobbet aktivt for å legge kompetansemiljøer ut fra Oslo. På samme måte bør Troms Fylkeskommune bidra aktivt for tilsvarende tiltak i fylket. Erfaringer viser at dette er fullt mulig om man bare går aktivt inn for det, og at det i all hovedsak er positive erfaringer der tiltaket i utgangspunktet var dømt nord og ned. Dagens ungdom reiser i stor grad ut av fylket for å ta høyere utdanning/videreutdanne seg. Disse ressursene kommer ikke uten videre tilbake, samtidig som næringslivet har bruk for kompetanse. Det har vist seg at stimuleringstiltak gir ressurser. Vi vil her bl.a. peke på prosjektet Dagens unge regionens framtid i regi av Kunnskapsparken Nord i Harstad. Ressursbaserte næringer. Delmål: Ressursene i fylket skal bidra til verdiskaping og utvikling i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Fiskeri og havbruk. Sikre videreutvikling av fiskeri- og havbruksnæringen i fylket gjennom økt satsing på utvikling og tilrettelegging i lokalsamfunnene. Bidra til styrking og utvikling av nye næringer med basis i fiskeriressursene. Styrke forsknings- og forvaltningskompetansen innen fiskeri og havbruk i fylket. Bidra til bedre ressurs- og arealforvaltning i kystsonen. Uttalelse til RUP Side: 7

9 Vi viser her til problemstillingen som er beskrevet over knyttet til Forskrift om særskilte tiltak i enkelte områder for akvakulturrelatert virksomhet. Hele Sør-Troms er med denne forskriften utelukket fra videre utvikling av havbruksnæringen. Astafjordprosjektet er vårt tiltak for kartlegging, videreutvikling og kompetansebygging knyttet til denne sektoren. Landbruk. Bidra til økt lokal foredling av landbrukets produkter og sikre produksjonen som grunnlag for videreforedling i fylket. Bidra til å holde kulturlandskapet åpent. Stimulere til økt avvirkning av skogressursene i fylket og bidra til utvikling av nye anvendelsesområder for virke. Harstad Tidende hadde mandag en artikkel om fraflyttede gårdsbruk. For Sør-Troms vises følgende statistikk: Gårdsbruk Fraflyttet (%) Innb. på gårdsbruk (%) Bjarkøy ,5 35,6 Ibestad ,3 25,3 Gratangen ,1 28,5 Lavangen ,9 28,3 Skånland ,7 26,7 Kvæfjord ,7 21,7 Harstad ,4 4,9 Troms ,6 10,7 Norge ,8 9,2 Avisen har ikke med tall for Salangen kommune. Som vi ser av tallene ligger Troms fylke langt over landsgjennomsnittet når det gjelder fraflytting, og 5 av de 7 kommunene som er med i oversikten drar dette tallet opp. Vi ser også at den prosentvise andel av innbyggerne i kommunene som bor på gårdsbruk er vesentlig høyere enn gjennomsnittet i Troms og i landet. Det betyr at denne problemstillingen er helt vesentlig for vår region og krever spesiell fokus og innsats. Vi kan i denne sammenhengen peke på prosjektet Blest i Havlandet som et aktivt arbeid i kommunene Skånland, Gratangen og Lavangen. Prosjektet bør vurderes utvidet / videreført i en fase to til de andre kommunene i regionen. Uttalelse til RUP Side: 8

10 En annen problemstilling vi har registrert er at mange av de som i dag driver gårdsbruk er avhengig av tilleggsjord, men at leien av denne jorden ikke er hjemlet i skriftlige avtaler. Ifm arveoppgjør kan det her oppstå problem ved at arvingene ikke er interessert i å stå ved avtalen. Dette er forhold som bør utredes nærmere med sikte på å bedre drivernes rettigheter og muligheter, og sikre fortsatt utvikling av næringen i distriktene. Petroleum. Påvirke sentrale myndigheter til å åpne opp for nye leteområder i havområdet Lofoten- Barentshavet. Sikre utbyggingsmåter som bidrar til regional og lokal verdiskapning. Styrke rekrutteringsgrunnlaget til leverandørvirksomhet og FoU-miljøer bl.a. gjennom utdanningstilbudet på videregående, fagskole nivå, høgskole- og universitetsnivå. Innta en ledende posisjon i arbeidet med å få frem teknologi og driftskonsepter som ivaretar de strenge miljøkravene i nord, herunder utvikling av leverandørindustrien. Bidra aktivt i arbeidet med å kvalifisere næringslivet til å konkurrere om leveranser til oljeindustrien Harstad som oljesenter i nord må stadfestes i fylkes planverk. Kommunen har i dag mer enn 500 oljerelaterte arbeidsplasser. Disse arbeidsplassene må sikres og videreutvikles ved økt aktivitet, og kompetansemiljøer knyttet til fagfeltene må etableres i tilknytning til disse. Det er uhørt at aktørene i oljeindustrien på Vestlandet skal hindre elever fra Troms med behov for lærlingplasser et slikt tilbud ved å tildele alle plassene til ungdom fra egen region. Dette er et klart hinder for utviklingen av nordnorske arbeidstakere i næringen, og krever aktiv innsats fra fylkes, både praktisk og politisk.. Alternativ energi. Synliggjøring og støtte til utviklingsmiljøene for ny teknologi til alternativ energi Sør-Troms regionen med Harstad i spissen har flere miljø som arbeider med teknologiutvikling innenfor alternative energikilder. Disse miljøene må synliggjøres og hjelpes fram. Industri. Sikre og videreutvikle industrien i fylket med basis i kompetanse samt naturgitte fortrinn og lokale forutsetninger. Styrke miljøtilpasset teknologi i områder der industrien har utviklingsmuligheter. Øke konkurransekraften og verdiskapingen i bergindustrien. Uttalelse til RUP Side: 9

11 Utnytte de muligheter som oppstår i forbindelse med utvikling av malmforekomster i våre naboland. Vi viser her til Prosjekt bergverkskartlegging i Salangen. Kunnskapsbaserte næringer. Delmål: Den videre utvikling innen kunnskapsmessige bedrifter skal styrkes gjennom kompetansehevingstiltak, nettverksbygging, utvikling av næringsklynger og innovasjonssystemer. Innovasjon og entreprenørskap. Styrke og videreutvikle den etablerte regionale kompetanseinfrastrukturen. Bidra til økt nyskaping i eksisterende næringsliv og etableringer gjennom samordning og styrking av virkemidler rettet mot etablerere og innovative miljøer. Sør-Troms som region kommer dårligst ut når det gjelder fordeling av midler til innovasjon og entreprenørskap. Det bør derfor settes fokus på denne utfordring, både gjennom FoU-innsats og gjennom konkrete prosjekt i regionen. Sør-Troms regionråd vil her peke på vårt ønske om utarbeiding av partnerskapsavtale (el.l.) og stiller gjerne opp i et videre arbeid knyttet til problemstillingen. Høgskolen i Harstad, Kunnskapsparken Nord og utviklingsselskap i regionen er viktige partnere for stimulering til innovasjon og entreprenørskap. Disse må gis gode driftsvilkår og oppgaver som gjør at kompetanse bygges. Fusjonsdiskusjonen mellom HiH og UiT er spennende. Det er imidlertid viktig at resultatet av denne prosessen gir et forbedret tilbud tilpasset næringslivets behov. Vi viser her til prosjekt som Grunderrom som det arbeides med å få etablert i hele regionen, og etableringen av Husert mot Havet i Salangen.. Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). Legge til rette for fremtidsrettet utbygging og utvikling av bredbåndstilbudet i hele fylket gjennom satsing på prosjekter som fremmer samarbeid og felles utvikling. Bioteknologi. Legge til rette for at Tromsø skal beholde og videreutvikle sine forutsetninger for å lykkes med utviklingsarbeidet innen bioteknologi. Jobbe for at Tromsø skal få rollen som nasjonalt senter for marin bioprospektering. Uttalelse til RUP Side: 10

12 Opplevelsesbaserte næringer. Delmål: Opplevelsesnæringene skal bidra til lokal vekst og verdiskaping i hele fylket. Reiseliv. Legge til rette for videreutvikling av kompetanse samt nyrekruttering av unge i distriktene til reiselivsnæringen. Satse på samferdsel og infrastruktur som legger til rette for næringsutvikling. Arbeide for at flyrutetilbudet utvides, med ruter mellom flyplassene i landsdelen og flere direkteruter til utlandet. Styrke markedsføringen av landsdelen gjennom et nytt landsdelsselskap. Styrke produktutviklingen gjennom økt kvalitet, samarbeid og bedre tilgjengelighet. Kulturnæringer. Bidra til utvikling av kompetanse om og i kulturnæringene. Legge til rette for en god dialog mellom kulturnæringer, næringsliv og offentlig virksomhet. Styrke eksisterende næringer og stimulere til nye etableringer gjennom virkemiddelordninger og støtteapparatet. Styrke infrastruktur og utviklingsarbeid innen filmproduksjon. Bidra til å realisere kulturnæringenes potensial for næringsutvikling og som produkt i samspill med reiselivsnæringen. Styrke produkt- og næringsutvikling innenfor den kunstneriske virksomheten og legge til rette for etableringer i og koblinger mot eksisterende næringsmiljø. Utvikling av kultur-, reiselivs- og opplevelsesnæringer, i samspill med kommunene, lag og foreninger og kulturminneforvaltere vil være et sentralt satsingsområde for distriktskommunene. I Sør-Troms vil dette ivaretas gjennom prosjekt som Rute 69 grader Nord, Kystkulturveien, Blåfjord m.fl. I våre prosjekt vil både tilrettelegging og utvikling av aktørene, samhandling mellom aktørene og overføring av kompetanse, erfaringer og gode råd mellom kommunene stå sentralt. Kultur som næring står sterkt i vår region (ca.150 arbeidsplasser bare i Harstad). Flere av kommunene har fokus på spennende prosjekt knyttet til opplevelsesnæringen. Her vil vi som region komme med konkrete søknader etter hvert som prosjektene utvikler seg. Uttalelse til RUP Side: 11

13 H4: Kulturpolitikk Hovedmål: Befolkningen i Troms skal sikres et aktivt og inkluderende kultur- idretts og friluftsliv med vekt på opplevelse, deltakelse og kvalitet. Kulturarv. Delmål Vår felles kulturarv, både den norske, samiske og kvenske, skal bidra til stolthet om egen historie og det regionale mangfoldet i bosetting og levemåte. Formidle kunnskap om kulturminneverdiene i fylket. Tilrettelegge utvalgte kulturminner for opplevelse gjennom samarbeid med aktuelle aktører. Gjøre museene til attraktive møtesteder i lokalsamfunnene. Sikre ivaretakelse av kulturlandskapet. Ivareta privatarkivfeltet i samarbeid med det arkivfaglige miljøet. Kunst- og kulturformidling. Delmål I Troms skal det være tilgang til varierte kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet der folk bor. Videreutvikle kultursamarbeidet i landsdelen innenfor rammen av den nordnorske kulturavtalen. Sikre kunst- og kulturinstitusjonene en fortsatt utvikling og framtidsrettet struktur. Legge til rette for gode arbeidsvilkår for kunstnere. Legge til rette for at det frivillige kulturtilbudet utvikler seg. Utvikle gode kunst- og kulturproduksjoner, inkludert samiske og kvenske produksjoner, gjennom samhandling mellom ulike aktører. Legge til rette for styrking av samisk språk og kultur. Videreutvikle digitale verktøy for kunst- og kulturformidling. Videreutvikle kunst- og kulturformidlingen til barn og unge i grunn- og videregående skoler. Kulturelle møteplasser og kompetanse. Delmål Alle innbyggere i Troms skal ha tilgang til funksjonelle og tidsriktige møteplasser for kultur-, idretts- og friluftsliv for deltakelse og opplevelse. Utvikle møteplasser for idrett, friluftsliv og kultur gjennom samhandling mellom ulike aktører på regionalt og lokalt nivå. Uttalelse til RUP Side: 12

14 Bidra til at Troms får fasiliteter som kan ta imot større nasjonale og internasjonale kulturog idrettsarrangement. Styrke og utvikle kompetansen hos aktører på regionalt og lokalt nivå i forhold til planlegging og kunnskap om kultur, idrett og friluftsliv. Legge til rette for regionale bibliotekløsninger på tvers av forvaltningsnivåene. Legge til rette for at bibliotekene kan tilby oppdaterte digitale tjenester. Vi viser her til prosjektet Rute 69 grader nord. H5: Kompetansepolitikk Hovedmål Troms fylkeskommune skal bidra til å heve det gjennomsnittlige utdanningsnivået og sikre relevant kompetanse i fylket. Utdanning og kompetanse i Troms. Delmål: Unge og voksne i Troms skal tilbys utdanning og opplæring som er relevant for enkeltmennesket, næringslivet og samfunnet. Utarbeide modeller for hvordan tilbud om videregående utdanning best kan organiseres og hvordan eksisterende ressurser best kan nyttiggjøres for å skape en kvalitativt god opplæring og en bredde i tilbudene. Videreutvikle infrastrukturen for etter- og videreutdanning i distriktene gjennom en tverrfaglig strategi der folkebibliotek, studieverksted og regionale studiesentre inngår. Videreutvikling av det nasjonale læringsnettverket Studiesenteret.no Forsterke studieverkstedet som modell for tilbud av fleksibel utdanning på videregående nivå. Videreutvikle infrastruktur for etter- og videreutdanning og fagskoletilbud som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. Bidra til å koble aktører sammen i ulike fora for regional kompetansemobilisering, og være pådriver for å etablere strukturer for kompetanseutvikling. Uttalelse til RUP Side: 13

15 Studiesenteret.no er nettopp den aktøren som ivaretar muligheten for en fleksibel utdanning i distriktene på alle nivå. Tjenesten må støttes, videreutvikles og utvides. Vi viser her til prosjektet Kompetanseløft Astafjord som er et interkommunalt prosjekt mellom Salangen, Lavangen, Gratangen og Ibestad. Grunnopplæring for alle. Delmål: Flere må fullføre videregående opplæring. Videreføre arbeidet for å få flere til å fullføre og bestå videregående opplæring samt drive en systematisk oppfølging av de som faller ut. Være aktiv pådriver for tettere dialog og samarbeid mellom næringsliv, kommuner, statlige etater og utdanningsinstitusjoner. Styrke samarbeidet mellom videregående skole og grunnskole for å få økt kvalitet i opplæringen og for å forebygge frafall. Legge til rette for en smidigere overgang mellom utdanning og yrkesliv. Etablere et karrieresenter for å styrke karriereveiledningstjenesten for unge og voksne i fylket. Sett i lys av ønsket om fokus på problemet med frafall i videregående skole, virker det underlig at Troms Fylkeskommune nå foreslår å legge ned Skånland videregående skole som er en skole med tilnærmet null i frafall. Sør-Troms regionråd vil peke på viktigheten av at fylkeskommunens planverk sees i sammenheng slik at tiltak på en sektor ikke motarbeider tiltak på en annen sektor. Til planens mål om å etablere et karrieresenter for å styrke karriereveiledningstjenesten for unge og voksne i fylket. Her vil vi peke på viktigheten av nærhet til elevens hjemmemiljø og lokalt næringsliv, og vil anbefale en desentralisert struktur for et slikt senter. Kompetanse og tannhelsetjenester. Delmål Befolkningen i Troms skal ha god tilgjengelighet til tannhelsetjenester. Bistå Universitetet i Tromsø med den kliniske utdanningen av tannleger. Drive spesialistutdanning ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN). Belyse behovet for forskning på tannhelse. Uttalelse til RUP Side: 14

16 FoU-aktiviteten i Troms. Delmål: Forskning og utvikling skal fortrinnsvis skje i nærhet til naturressursene slik at de kan bidra til bærekraftig vekst i fylket. Strategier: Påvirke og legge til rette slik at FoU-innsatsen i fylket kommer opp på nasjonalt nivå. Legge til rette for at næringslivet i fylket kan øke bruken av FoU og innovasjon. Arbeide for økt verdiskaping av FoU-arbeid i fylket. Tilrettelegge for samhandling mellom næringsliv, FoU-miljø, virkemiddelapparat og offentlige virksomheter i hele fylket. Påvirke slik at forskning på regionens ressurser og utfordringer skjer regionalt. Jobbe for at Norsafety (Harstad) skal få nasjonalt Kompetansesenter for sikkerhetsfremmende arbeid Jobbe for at Salangen skal få Nordnorsk kompetansesenter for asyl-, flyktning-, bosettings- og integreringsarbeid Harstad kommune fikk som første norske kommune tildelt status som Trygt lokalsamfunn av WHO i NORSAFETY, som ble stiftet i 2003, er tuftet på erfaringer som Harstad-samfunnet har høstet over en år i forhold til systematisk skaderegistrering og sikkerhetsfremmende arbeid. Norsafety arbeider nå for å få status som nasjonalt Kompetansesenter for sikkerhetsfremmende arbeid. Dette arbeidet må støttes fullt ut. Salangen arbeider for å få Nordnorsk kompetansesenter for asyl-, flyktning-, bosettings- og integreringsarbeid. På samme måte som over baserer dette seg på lang erfaring og opparbeidet kompetanse på området. Troms Fylkeskommune må, for å følge opp egen strategi om oppbygging av kompetansemiljø i distriktene, støtte aktivt opp om dette arbeidet. H5: Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk Hovedmål: Kommunikasjoner og infrastruktur i Troms skal forvaltes og utvikles på en bærekraftig måte for å gi samfunns- og næringsliv gode vilkår for utvikling og markedstilgang. Uttalelse til RUP Side: 15

17 Vårt innspill: Arbeide for videreutvikling og for økt rutetilbud på Harstad/Narvik lufthavn, Evenes For samfunns- og næringsliv i Sør-Troms er Harstad/Narvik lufthavn, Evenes vår stamflyplass. Selv om flyplassen tilhører Nordland Fylke, er det av største betydning for den videre utvikling av vår region at Troms Fylkeskommune gir flyplassen fokus på lik linje med andre flyplasser i fylket. Sør-Troms Regionråd har stor fokus på videre utvikling av Evenes Flyplass. Vi samarbeider med Flyplassutvalget som er et politisk samarbeidsorgan på tvers av fylkesgrensen. Dette samarbeidet vil bli videreutviklet i perioden. Vi viser her til fylkets uttalelse "Nei til nedklassifisering av Harstad/Narvik Lufthavn Evenes", og viktigheten av å følge opp dette i planer og tiltak. Transportinfrastruktur. Delmål: Innbyggere og næringsliv i Troms skal ha trygge, effektive, miljøvennlige og forutsigbare transportmuligheter. Arbeide strategisk og analytisk i forhold til fremtidig transportbehov. Prioritere midler til vedlikehold høyt. Prioritere investeringer i infrastruktur til næringstransport og veger som knytter regioner sammen. Videreføre og videreutvikle spleiselag og samordne innsatsen fra stat, fylke og kommune. Styrke helhetlig areal- og transportplanlegging i samarbeid med kommune og stat. Sør-Troms Regionråd vil spesielt peke på den viktige betydningen veinettet har ift næringer som landbruket og oppdrettsnæringen. Disse næringene er helt avhengig av en god standard på veier som ellers har en tendens til å bli nedprioritert. Som eksempel på dette vil vi peke på FV 848 som et ekstremt eksempel, men dette gjelder også andre strekninger i Sør-Troms kommunene. Dårlig standardene på veiene kan være et direkte hinder for næringsetablering i distriktene. Kollektivtransport. Delmål: Kollektivandelen i fylket skal økes gjennom styrking og forbedring av kollektivtilbudet. Det skal arbeides mot en målsetning om at Tromsø skal ha en kollektivandel på 20 % innen 2030 og Harstad en kollektivandel på 7 % innen Det skal knyttes mer miljøvennlige og kostnadssparende transportløsninger til offentlige kjøp av kollektivtjenester. Samordning og samarbeid innen overordnet planlegging og drift av kollektivtrafikk i fylket og fylkesoverskridende kollektivtrafikk skal styrkes. Uttalelse til RUP Side: 16

18 Samordne og samle funksjoner og oppgaver knyttet til drift og planlegging av kollektivtransport. Styrke samarbeidet med kommuner og utvikle fylkets fokus på areal og transportplanlegging. Jobbe for å samordne det offentlige transporttilbudet i distriktene. Prioritere kollektivfelt, knutepunkt og andre fremkommelighetsfremmende tiltak høyt. Stille miljøkrav ved kjøp av kollektivtransporttjenester. Stimulere til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi med lavere utslipp i transportsektoren. Fylkeskommunalt administrasjonsselskap for kollektivtransport i Troms Fylke etableres i Sør-Troms. En etablering av et slikt kontor i Sør-Troms vil være et direkte distriktspolitisk tiltak. All erfaring tilsier at det ikke er problem å finne god kompetanse når arbeidsplassene er spennende nok. Rimelige etablerings- og driftskostnader teller også for en slik etablering. Sør-Troms regionråd har etablert prosjektet Kommunikasjonsløsninger innad og til/fra Sør- Troms. Dette prosjektet vil sette fokus på de problemene vi har i regionen knyttet til dårlig samordning mellom kollektivtilbudene i regionen, og infrastruktur som er til hinder for en positiv utvikling. Trafikksikkerhet. Delmål: Transportpolitikken bygger på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. Videreføre innsatsen på trafikksikkerhet i Troms fylkes trafikksikkerhetsutvalg ved å evaluere virkninger av trafikksikkerhetstiltak. Prioritere høyt de investeringstiltak som i størst mulig grad hindrer ulykker med hardt skadde og drepte. Kraftnett. Delmål: Overføringsnettet for energi i Troms og Nord-Norge skal ha tilstrekkelig kapasitet og kvalitet til å sikre stabil el-forsyning til samfunn og næringsliv. Arbeide for at utbyggingstakten i sentralnettet holdes oppe. Arbeide for bedre finansieringsordninger for kraftnett til fornybar energiproduksjon. Uttalelse til RUP Side: 17

19 Arbeide for energiøkonomisering på alle nivå i fylket. Bredbånd. Delmål: Fullføre utbyggingen av fremtidsrettet bredbånd i hele fylket og bidra til økt lokal utvikling med basis i anvendelse av bredbånd. Bidra til utbygging av kraftfulle bredbånd i hele Troms og bidra til innovativ anvendelse av bredbåndsnettet. Sikkerhet og beredskap. Delmål: Bosetning, natur- og kulturmiljø må bevares og sikres langs kysten av Troms. Persontransport, fiskeri og havbruk og maritim næringsvirksomhet skal være sikker og trygg. Øke innsats og samordning for kartlegging av områder med fare for ras og skred i Troms fylke. Styrke Kystvakten, miljøovervåking og beredskapsinfrastrukturen for maritime operasjoner og sjøtransport. Styrke miljøovervåkning på land. Uttalelse til RUP Side: 18