Masterstudium i sosialt arbeid Master Programme in Social Work

Transkript

1 siste versjon 12. januar 2012 Masterstudium i sosialt arbeid Master Programme in Social Work (120 studiepoeng, hel- og deltidsstudium) Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Godkjent av Høgskolestyret Siste revisjon godkjent av styret ved Avdeling for samfunnsfag 5. mai, 2011.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Bakgrunn for studiet... 3 Studiet kvalifiserer til... 3 Målgruppe, opptakskrav og rangeringsbestemmelser LÆRINGSUTBYTTE... 4 Kunnskaper... 4 Ferdigheter... 4 Generell kompetanse ORGANISERING, LÆRINGS- OG VURDERINGSFORMER... 5 Studiets oppbygging... 5 Forskningsbasert undervisning... 6 Studie- /arbeidskrav... 7 Undervisning og deltakelse... 7 Vurdering... 7 Studentutveksling INNHOLD... 9 OBLIGATORISKE EMNER... 9 Teorier i sosialt arbeid... 9 Forskningsmetode og design Vitenskapsteori VALGFRIE EMNER Barnevern og kunnskap Interseksjonalitet som teoretisk, metodisk og praktisk analyseredskap i sosialfaglig arbeid Sosial- og velferdspolitikk Sosialt arbeid og menneskerettigheter Velferd som tekst. Språkets makt i velferdsforvaltningen Valgfrie emner fra andre masterstudier SELVSTENDIG ARBEID Mastergradsoppgave i sosialt arbeid Oppgaveseminar ANDRE UNDERVISNINGSTILBUD

3 1. INNLEDNING Bakgrunn for studiet Masterstudiet omfatter 120 studiepoeng og fører til mastergrad i sosialt arbeid med mulighet til fordypning i blant annet barnevern, sosialforvaltning og sosialpolitikk. Fakultet SAM tilbyr blant andre bachelorstudier i barnevern, sosialt arbeid og velferd, etterog videreutdanninger, samt kurs og konferanser på området sosialt arbeid. Fakultetet har også en forskningsenhet, Sosialforsk. Undervisningspersonalet som er tilknyttet mastergradsstudiet i sosialt arbeid driver egen forskning, og studentene vil kunne knytte seg til forskningsprosjekter ved fakultetet. Studiet kvalifiserer til høyere stillinger i sosialtjenesten som krever kunnskap om systematisk dokumentasjon og evaluering av virksomheten, og som kan medvirke i fagutvikling innen sosial- og barneverntjenesten høyere stillinger innen klinisk sosialt arbeid som krever kunnskap om systematisk dokumentasjon og evaluering av virksomheten, og som kan medvirke i fagutvikling innen somatisk helsevesen og psykisk helsevern undervisningsstillinger ved sosialarbeiderutdanningene forskerstillinger på lavere nivå innen fagfeltet sosialt arbeid opptak til doktorgradsstudier Målgruppe, opptakskrav og rangeringsbestemmelser Mastergrad i sosialt arbeid er primært et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad eller fullført treårig grunnutdanning i barnevern, sosialt arbeid, velferdsfag eller tilsvarende utdanning. Opptakskrav Det vises til Forskrift om opptak til masterstudiet ved Høgskolen i Oslo Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, 2,7 eller bedre eller vurderingen Bestått. For masterstudium i sosialt arbeid gjelder i tillegg følgende: Krav til faglig grunnlag Generelt grunnlag for opptak er fullført treårig barnevern-, sosionom-, velferdsutdanning eller tilsvarende utdanning. Søkere inndeles i to grupper: Gruppe 1: 50 % av studieplassene er forbeholdt søkere med oppnådd bachelorgrad i søkeråret. Det gis ikke tilleggspoeng i denne gruppen. Søkere som ikke når opp i gruppe 1, konkurrerer videre i gruppe 2.

4 Gruppe 2: Det gis tilleggspoeng for dokumentert utdanning og praksis i tillegg til karakterpoeng for utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget. Inntil 20 % av studieplassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes. Tilleggspoeng Det gis inntil 2 poeng for relevant praksis, 0,5 poeng pr. halvår i inntil 2 år. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet eller tilsvarende. Det gis inntil 2 poeng for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget, 0,5 poeng pr. 30 studiepoeng. Med relevant utdanning menes emner innen samfunnsvitenskapelige fag samt jus, historie, filosofi og idéhistorie. Klage på opptak Klage i forbindelse med søknad om opptak til masterstudiet i sosialt arbeid skal sendes til Fakultet for samfunnsfag. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, sendes den til høgskolens klagenemnd for videre behandling. 2. LÆRINGSUTBYTTE Etter å ha fullført studiet har kandidaten følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten har grunnleggende kunnskap om og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for sosialt arbeid har kunnskap om metodiske fremgangsmåter for empirisk utforsking av ulike institusjonelle betingelser og former for sosialt arbeid behersker ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner og kan analysere disse i lys av sosial, kulturell og historisk kontekst har kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger med en bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i sosialt arbeid Ferdigheter Kandidaten kan analysere eksplisitt og implisitt kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeids praksisfelt formulere kunnskapsstatus innen et definert område gjøre bruk av ulike data- og litteraturkilder for analyse gjennomføre forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids yrkesfelt og/eller ulike brukergrupper, samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner 4

5 Generell kompetanse Kandidaten kan lese forskningslitteratur kritisk og reflektert vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig anvende forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter på områder knyttet til utøvelsen av sosialt arbeid og iverksettelsen av sosialpolitiske tiltak. Læringsutbytte for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt nedenfor Internasjonalt og flerkulturelt perspektiv Masterstudiet i sosialt arbeid skal bidra til å øke studentenes kompetanse til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som får følger for sosiale problemer og mulige løsninger, og kulturelt mangfold og kulturforståelse er også berørt. Dette kan sees både gjennom pensum og i tilknytning til undervisningstemaer. Kjønnsperspektivet Kjønns- og likestillingshensyn vil bli berørt i forbindelse med ulike emner på studiet. Sosiale problemer og helsesvikt rammer ikke kvinner og menn likt, og tilsynelatende kjønnsnøytrale løsninger og tiltak som skal redusere eller forebygge sosiale problemer kan slå ulikt ut på kvinner og menn, jenter og gutter. Etikk Etiske problemstillinger er grunnleggende å reise innenfor alle emnene. Etiske overveielser i beskrivelsen av problemområder og løsninger synliggjøres. Også forskningsetiske overveielser i forhold til gjennomføring av undersøkelser med brukere, klienter og pasienter må ivaretas forsvarlig i undervisning og masteroppgaver. 3. ORGANISERING, LÆRINGS- OG VURDERINGSFORMER Studiets oppbygging Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Strukturen og organisering rundt studiet er tilsvarende for begge studentgrupper, men studiebelastingen er henholdsvis 30 og 20 studiepoeng per semester for heltids- og deltidsstudentene. Foruten masteroppgaven består studiet av tre obligatoriske emner og tre valgfrie emner. Begge studentgrupper følger de obligatoriske emnene parallelt, mens de valgfrie emnene velges i ulike semestre. Etter normert tid velger heltidsstudent sitt første valgfrie emne i første semester mens deltidsstudenten velger sitt første valgfrie emne i tredje semester. 5

6 Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 45 studiepoeng. Det er en fordel at studenter, uansett gruppe, så tidlig som mulig begynner å reflektere rundt tema og problemstilling for masteroppgaven. Pågående forskningsprosjekter som studenter kan knytte seg opp til vil bli presentert i første semester. I andre semester skal studentene utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter søke om veiledning. For heltidsstudenten ferdigstilles oppgave i fjerde semester og for deltidsstudenten i sjette semester. I følgende skjema vises studiets struktur og oppbygging for henholdsvis heltids- og deltidsstudiet. I tillegg vises skjematisk tidspunkt for seminarer, veiledning og studieaktiviteter i tilknytning til fremdrift av masteroppgaven. Heltid: Semester Emner Sp Masteroppgaven 1. semester høst Teorier i sosialt arbeid 20 Mastertorg Valgfritt emne 10 Gruppemøte med kontaktlærer 2. semester vår Forskningsmetode og design Valgfritt emne Masteroppgave 3. semester høst Vitenskapsteori Valgfritt emne Kandidatseminar Utarbeiding av prosjektskisse, Søknad om veiledning Masterseminar Veiledning Oppgaveseminar Kandidatseminar Masteroppgave semester vår Masteroppgave 30 Veiledning Oppgaveseminar Totalt 120 Deltid: Semester Emner Sp Masteroppgaven 1. semester høst Teorier i sosialt arbeid 20 Gruppemøte med kontaktlærer Kandidatseminar 2. semester vår Forskningsmetode og design 15 Utarbeiding av prosjektskisse, Masteroppgave 3. semester høst Vitenskapsteori Valgfritt emne 4. semester vår Valgfritt emne Masteroppgave 5 semester høst Valgfritt emne Masteroppgave semester vår Masteroppgave 20 Veiledning Totalt 120 Søknad om veiledning Mastertorg Oppgaveseminar Kandidatseminar Utarbeiding av prosjektskisse, Masterseminar Oppgaveseminar Veiledning Kandidatseminar Forskningsbasert undervisning Studentene vil i undervisning og gjennom utforming av egen masteroppgave ha nær tilknytning til pågående forskning. I første semester, eventuelt også tredje semester for deltidsstudenter, avholdes et mastertorg hvor forskningsprosjekter presenteres som studentene vil få mulighet til å knytte seg opp til. Vitenskapelig metode vil bli vektlagt i alle obligatoriske emner. I Forskningsmetode og design vil

7 studentene som del av sitt arbeidskrav utforme egne prosjektskisser for masteroppgavene. Prosjektskissene skal utdype den metodologiske tilnærmingen til masteroppgaven. I Vitenskapsteori vil forskningsnær undervising sikres ved at de ulike forskningsteoretiske tradisjoner knyttes nært opp til drøftelsen av studentens egne mastergradsprosjekter. I de valgfrie emnene, som i de obligatoriske emnene, vil studentene fordype seg i tema som springer ut fra faglærerens egne forskningsprosjekter. Studie- /arbeidskrav Det knyttes ulike former for arbeidskrav til hvert emne ved studiet og til det selvstendige arbeidet. Til de tre obligatoriske emnene er det knyttet individuelle skriftlige oppgaver som skal bidra til framdrift i studentenes mastergradsprosjekter. Som en del av emnet Teorier i sosialt arbeid skal studentene skrive en semesteroppgave der de diskuterer mulige teoretiske tilnærminger til temaet de vil velge for masteroppgaven. I semesteroppgaven i emnet i forskningsmetode og design skal studentene utarbeide design for masterprosjektet, de skal formulere en problemstilling, begrunne valg av metode og plan for analyse, samt gjøre forskningsetiske vurderinger. I dette arbeidskravet skal de dokumentere at de kan gjøre metodologiske vurderinger. Semesteroppgaven skal ha form av en prosjektbeskrivelse. Studentene vil få veiledning i gruppe i arbeidet med prosjektbeskrivelsen. Veileder for masteroppgaven blir tildelt med utgangspunkt i prosjektbeskrivelsen. I tilknytning til emnet i vitenskapsteori skal studentene skrive en semesteroppgave der de diskuterer kunnskapssyn og vitenskapsteoretiske perspektiver i sitt masterprosjekt. Også her vil studentene gis veiledning i grupper. Arbeidskravene knyttet til de obligatoriske emnene skal således støtte progresjonen i utformingen av studentenes individuelle kunnskapsprosjekter. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emner forutsettes deltakelse og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i de enkelte beskrivelser. Større skriftlige oppgaver som semesteroppgave og hjemmeeksamen skal bli utført etter gjeldende norm for oppgaveskriving. Malen finnes på våre nettsider. Undervisning og deltakelse For alle emner vil det være obligatorisk oppmøte første dagen om ikke annet er særskilt avtalt. De valgfrie emnene forutsetter et visst antall deltakere for å kunne avholdes. Det vil være ulik nedre deltakergrense. Vurdering Det skal avlegges eksamen i tre obligatoriske emner og tre valgfrie emner. I tillegg skal det gjennomføres et selvstendig arbeid. Den avsluttende eksamen er knyttet til det selvstendige arbeidet. 7

8 Ekstern sensor vil bli involvert i alle eksamener, og verdien av ekstern sensur vil komme alle kandidater til gode enten som hovedsensor eller til sensurering av et utvalg på rundt 20 % av besvarelsene. Utvalget vurderes av ekstern og intern sensor sammen. Karaktersettingen på utvalget blir bestemmende for det generelle nivået på alle besvarelsene. Ved klage på sensur blir ekstern sensor benyttet. For alle emner og for den avsluttende eksamen benyttes en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene inngår på vitnemålet. Det er anledning til å bruke ordinær rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker på alle skoleeksamener. Det vises for øvrig til Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Utfyllende bestemmelser om den praktiske gjennomføringen av eksamen ved Høgskolen i Oslo. Disse finner du på høgskolens nettsider. Studentutveksling Studenter, som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Høgskolen i Oslo og Akershus har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter og høgskoler. Ved masterstudiet i sosialt arbeid arbeides det nå særskilt med å opprette internasjonale samarbeidsavtaler slik at studentene kan velge relevante emner ved utenlandske læresteder som kan innpasses i mastergradsstudiet. Studenter kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvar for å velge emner som kan godkjennes som del av en norsk mastergrad. Studenter som ønsker å ta et semester i utlandet, anbefales å gjøre dette i sitt tredje. studiesemester. Dersom man planlegger et semester i utlandet anbefales følgende endring i organisering av studieløpet: - emnet Vitenskapsteori avlegges enten i 1. semester eller i 2. semester ved andre masterutdanninger ved HiOA - selvvalgte emner, inntil 30 studiepoeng, avlegges i utlandet i 3. semester Deltidsstudenter bør velge fjerde eller femte semester for et eventuelt utenlandssemester 8

9 4. INNHOLD Obligatoriske emner Teorier i sosialt arbeid MSA studiepoeng Mål Emnet inneholder en oversikt over sentrale bidrag til klassisk og moderne samfunnsvitenskapelig teori, inklusiv spesielle bidrag innen sosialt arbeid. Det omfatter kunnskap om ulike teoretiske perspektiver som er egnet til å analysere sosiale og politiske fenomener i samfunnet. Videre inneholder emnet kunnskap om den historiske utviklingen av faget sosialt arbeid og den nåtidige akademiseringen av sosialt arbeid. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet, har kandidatene følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studentene har: kunnskap om ulike samfunnsvitenskapelige teorier, både klassiske og moderne kunnskap om teoretiske perspektiver i sosial- og velferdspolitikk kunnskap om hvordan ulik teoretiske perspektiver gir ulik forståelse av sosiale fenomener kunnskap om implikasjoner av akademiseringen av sosialt arbeid kunnskap om den historiske utviklingen av sosialt arbeid Ferdigheter Studentene kan: analysere sosiale og politiske fenomener i lys av teoretiske perspektiver og begreper anvende både primær- og sekundærlitteratur innen dette emnet analysere prosesser der sosialt arbeid inngår på ulike nivåer analysere tekster ut fra ulike analytiske spørsmål Organisering og arbeidsformer Emnet er obligatorisk og går over ett semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger samt studentenes presentasjon av ulike tekster, gruppearbeid og diskusjoner. Studie- og arbeidskrav Det skal leveres en semesteroppgave. Dette arbeidskravet skal være på 10 sider og oppgaven må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Om arbeidskravet ikke godkjennes, får studenten én ny sjanse til omarbeiding, jf Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo Arbeidskravet må være endelig godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. 9

10 Vurdering Studentene skal ha en seks timers skriftlig eksamen under tilsyn. Ingen hjelpemidler, foruten ordinær rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker, er tillatt. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensum er på ca 1700 sider. ** Addams, Jane Democracy and Social Ethics. Mass. Cambridge. (s ). *Arts, Wil og John Gelissen "Three Worlds of Welfare Capitalism or More? A Stateof the-art Report" i Francis G. Castles og Christopher Pierson (red.). Three Worlds of Welfare Capitalism or More? A State-of the-art Report. Cambridge: Polity. ( ). *Blom, B., Moren, S. og L. Nygren, Kunskap i socialt arbete: om vilkor, processer och använding. Stockholm: Natur och Kultur. (s ) ** Bourdieu, Pierre Den maskuline dominans. Oslo: Pax Forlag. (Kapittel 1: Et forstørret bilde. 50 s.) *Börjeson, B Från Skås försök En diskussion om relationen kunskap och social politikk. I Varg, N. (2003) Perspektiv på kunskapsutveckling innom socialtjänesten: en antologi. Stockholm: Social Styrelsen. (s ) Bø, Bente Puntevold, red Multikulturell teori og flerkulturelle praksiser. Artikler om norsk minoritetspolitikk. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1 (s 21-40) Kap. 5 (s ) og Kap.7(s ). *Burchardt, Tania, Julian Le Grand og David Piachaud Understanding social exclusion. Oxford: Oxford University Press. (1-12). *Dahle, Rannveig, Sosialt arbeid en historie om kjønn, klasse og profesjon, Tidsskrift for kjønnsforskning, 13. *Dellgran, P. og S. Höijer Bland stora teorier och centrala perspektiv. Socionomen 5/1996/del 2 (s. 3-11) *Dellgran, P. & Höijer, S Kunskapsbildning, akademisering och professionalisering i socialt arbete. Göteborg: Kompendiet (28-74) 10

11 **Eliasson-Lappalainen, R Om olika vägar till kunskap. I: A. Meeuwisse, S. Sunesson & H. Swärd (red.), Socialt arbete. En grundbok (s ). Stockholm: Natur och Kultur *Elster, Jon Hva er igjen av Marx. Oslo: Universitetsforlaget. (s ). *Esping-Andersen, Gøsta The Three Worlds of Welfare Capitalism. Cambridge: Polity Press. (9-77). *Esping-Andersen, Gøsta A Child.Centred Social Investment Strategy i A Child.Centred Social Investment Strategy, red. Gøsta Esping-Andersen. Oxford: Oxford University Press. (27-67). Goffman, Ervin Vårt rollespill til daglig: En studie i hverdagslivets dramatikk. Oslo: Pax. (s ). *Halvorsen, Knut Sosial eksklusjon som problem. En kritisk vurdering av begrepet sosial eksklusjon med spesiell referanse til dagens Norge. Tidsskrift for velferdsforskning. 3, ( ). *Hedstrøm, Peter og Charlotta Stern Rational Choice and Sociology. I. Rational Choice and Sociology, red. L. Blum og S. Durlauf. New York: Macmillan. (15). (Kan lastes ned fra Hviid Jacobsen, Michael og Søren Kristiansen Hverdagslivet sociologier om det upåaktede, København: Hans Reitzels forlag. (s ) *Holter, Harriet Sosialarbeiderens yrkesrolle. Tidsskrift for samfunnsforskning, vol.1, 1. (s ). *Kjeldstadli, Knut Å tenke i relasjoner. Fortid. 3, 4. (25-29) *Kjeldstadli, Knut Sammensatte samfunn: innvandring og inkludering. Oslo: Pax. ( ). Knijn, Trudie Family Solidarity and Social Solidarity: Substitutes or Complements? In Solidarity Between the sexes and the Generations, red. T. Knijn og A. Komter. Cheltenham: Edward Elgar, *Levin, Irene Diskurser i og om sosialt arbeid. I Fra mottaker til aktør, red. Mona Sandbæk.Oslo: Gyldendal. (s ) Levin, Irene Hva er sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (s og ). Levin, Irene og Jan Trost Hverdagsliv og samhandling. Med et symbolsk Interaksjonistisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. (s ). *Lorentzen, Håkon Fellesskapets fundament: sivilsamfunnet og individualismen. Oslo: Pax. (18-56). 11

12 *Lovelock, R. og J. Powell Habermas/Foucault for Social Work: Practices of Critical Reflection. I Reflecting on social work Discipline and Profession, red. R. Lovelock, K. Lyons og J. Powell. Aldershot: Ashgate (s ) *Marx, Karl [1848]. Det kommunistiske partis manifest. I Karl Marx. Verker i utvalg 4. Skrifter om den materialistiske historieoppfatning, red. Jon Elster og Lorentz Einhart. Oslo: Pax. (61-81). *Mead, George Herbert Time. I George Herbert Mead on Social Psychology, red. Anselm Strauss. Chicago: Phoenix books Mead, George Herbert Sindet, selvet og samfundet: fra et socialbehaviorsitisk standpunkt. København: Akademiske. (s , , ). *Meuwisse, Anna og Hans Swärd Cross-national comparisons of social work. European Journal of Social Work. 10, 4. ( ). *Nagel, Anne-Hilde Innledning. I Kjønn og velferdsstat, red. Anne-Hilde Nagel. Bergen: Alma Mater: (9-21). *Portes, Alejandro Social Capital: Its Origins and Applications in Modern Sociology. Annual Review of Sociology. 24, (1-24). *Powell, J., R. Lovelock og K. Lyons Introduction. I Reflecting on social work - Discipline and Profession, red. Powell, J., R. Lovelock og K. Lyons. Aldershot: Ashgate (s.1-19) **Richmond, Mary E What is Social Case Work. New York: Russel Sage Foundation. (s. 7-51). *Sainsbury, Diane Gender, equality, and welfare states. Cambridge University Press. (s ). *Solberg, P Teorier och kunskapsbildning i socialt arbete. I Kunskap i socialt arbete: om vilkor, processer och använding, red. B B.lom, S. Moren og L. Nygren. Stockholm: Natur och Kultur. (s ) *Sunesson, S Socialt arbete. I Diskussioner om samhällsvetenskap. Gränser, innehåll och framtid, red. T. Brante, K. Johansson og S. Sunesson. Lund Universitetet. (s ) Soydan, Haluk Det sociala arbetets idehistoria. Lund: Studentlitteratur (s. 5-55). *Smith, Dorothy K. is mentally Ill. Texts Facts and Femininity. New York: Routledge. (s ) *Titmuss, R Social Policy. An Introduction. London, George Allen & Unwin Ltd. (23-32) Wacquant, Loïc de Introduksjon. I Bourdieu & Wacquant Refleksiv sociologi: mål og midler Hans Reitzels Forlag, København. 40 sider. (Om en ikke får tak i denne boka kan en som erstatning lese innledningskapitlet i Bourdieu & Wasquant: Den kritiske 12

13 ettertanke. Oslo: Det Norske Samlaget.) *Weber, Max Makt og byråkrati. Oslo: Gyldendal Akademisk. (IX-XXIII, ). *Ziegler, H What works in social work challenging the political agenda. I Evidencebased social work Towards a new professionalism?, red. P. Sommerfeld. Peter Lang Publisher. (s ) *Østerberg, Dag Emile Durkheims samfunnslære. Oslo: Pax. (44-48; 65-76). * Pensum vil foreligge i et kompendium som kan kjøpes hos Akademika ved oppstart ** Deles ut på forelesning av faglærer Forskningsmetode og design MSAFMD - 15 studiepoeng Emnet inneholder to moduler, kvalitative og kvantitative design. Det omfatter kunnskap om ulike tilnærminger innenfor samfunnsvitenskapelig forskningsmetode, ulike typer forskningsspørsmål, sammenhengen mellom forskningsspørsmål og forskningsdesign, kvalitetskrav til henholdsvis kvantitative og kvalitative studier, og forskningsetiske problemstillinger. Modulen kvantitative design og statistikk omfatter tverrsnittsdesign, tidsdesign, eksperiment og komparativ forskningsdesign; surveymetoden; univariat, bivariat og enkelte former for multivariat dataanalyse (vist ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS/PASW); samt forhold som kan påvirke validiteten og reliabiliteten i en undersøkelse. Modulen kvalitative design omfatter ulike metoder for produksjon av et empirisk materiale, som intervju, fokusgruppe og observasjon/feltarbeid, bearbeiding og analyse av kvalitativt materiale, ulike analyseperspektiver, som diskursanalyse og narrativ analyse, formidling av resultater og generaliseringsmuligheter av kunnskap fra kvalitative studier. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet har kandidatene følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studentene har: kunnskap om kvalitative og kvantitative design og hvilken type kunnskap disse kan bidra til innsikt i ulike kunnskapstradisjoner og kunnskapstyper kunnskap om ulike metoder for å skape/framskaffe et empirisk materiale, som survey, registerdata, intervju, observasjon/feltarbeid, fokusgruppe, tekst/dokumenter kunnskap om ulike analysetradisjoner innenfor kvalitativ og kvantitativ metode kunnskap om kvalitetsvurdering innenfor kvalitativ og kvantitativ tradisjon innsikt i generaliseringsmuligheter av resultater fra kvantitative og kvalitative studier kunnskap om formidling av resultater kunnskap om forholdet mellom teori og empiri i empiriske studier 13

14 Ferdigheter Studentene kan reflektere metodologisk rundt sammenhengen mellom forskningsspørsmål og design utvikle forskningsdesign for sin masteroppgave i forhold til eget forskningsspørsmål anvende grunnleggende kvantitative analyseteknikker og tolke resultater fra disse utvikle kvalitative analysemodeller med utgangspunkt i teori og empiri reflektere metodologisk rundt sammenhengen mellom forskningsdesign og kunnskapspåstander tilegne seg fordypet kunnskap om valgt metodologisk tilnærming i eget masterprosjekt reflektere metodologisk og kritisk over annen forskningslitteratur vurdere forskningsetiske spørsmål i forbindelse med eget masterprosjekt vurdere hvilke spørsmål som kan undersøkes empirisk Organisering og arbeidsmåter Emnet går over ett semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærere og eventuelt gjesteforeleser, seminarundervisning på datarom, diskusjoner og gruppearbeid. Studie- /arbeidskrav Studentene skal skrive en semesteroppgave. Foruten å gi begrunnelse for problemstilling og valg av innfallsvinkel skal de utdype den metodologiske tilnærmingen til masteroppgaven. Forskningsetiske spørsmål skal drøftes. Semesteroppgaven skal være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Semesteroppgaven skal ha et omfang på ca. 10 sider. Studentene får tilbud om gruppeveiledning i arbeidet med semesteroppgaven. Vurdering Studentene skal ha en 6 timer skriftlig eksamen under tilsyn. Ingen hjelpemidler er tillatt, foruten ordinær rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 14

15 Pensum Pensum i kvantitativ metode og statistikk Pensum er på ca. 610 sider. Johannessen, A., P. A. Tufte, og L. Kristoffersen Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt Forlag. Kapittel (ca. 35 sider). Johannessen, Asbjørn Introduksjon til SPSS. 4. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Kapittel 4-6, 8-10 (ca. 100 sider) Ringdal, Kristen Enhet og mangfold. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Side , , (ca. 375 sider). Skog, Ole-Jørgen Å forklare sosiale fenomener. En regresjonsbasert tilnærming. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1,2 og 4 (ca. 80 sider). Solem, May-Britt, Knut-Andreas Christophersen og Monica Martinussen Predicting Parenting Stress: Children s Behavioural Problems and Parents Coping. Infant and Child Development, vol 20, no. 2: (20 sider) Pensum i kvalitative design Pensum er på ca 750 sider. *Andenæs, Agnes Fra undersøkelsesobjekt til medforsker? Livsformsintervju med 4-5- åringer. Nordisk Psykologi, 43, (18 sider). *Bjerrum-Nielsen, Harriet Forførende tekster med alvorlige hensikter. Tidsskrift for samfunnsforskning, 35, (27 sider). *Diamond, Timothy Where did you get the fur coat, Fern? Participant observation in institutional ethnography. I Institutional Ethnography as Practice, red. Dorothy E. Smith. Oxford: Rowman & Littlefield Publishers (18 sider). *Fossåskaret, Erik Ustrukturerte intervjuer med få informanter gir i seg selv ikke noen kvalitativ undersøkelse. I Metodisk feltarbeid. Produksjon og tolkning av kvalitative data, red. Erik Fossåskaret, Otto L. Fuglestad og Tor H. Aase Universitetsforlaget (33 sider). Haavind. Hanne På jakt etter kjønnede betydninger. I Kjønn og fortolkende metode. Metodiske muligheter i kvalitativ forskning, red. Hanne Haavind. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (52 sider). * Hydén, Lars-Christer De otaliga berättelserna. I Att studera berättelser: Samhällsvetenskapliga och medisinska perspektiv, red. Lars-Christer Hydén og Margareta Hydén. Stockholm: Gothia, 9 29 (20 sider). Järvinen, Margaretha og Mik-Meyer, Nanna (red) Kvalitative metoder i et interaksjonistisk perspektiv: Interview, observationer og dokumenter. København: Hans 15

16 Reitzels forlag. Kap. 1,3,5,6,8, 9,13 (146 sider). Kvale Steinar og Svend Brinkmann Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel (218 sider) Alternativt: Kvale, Steinar and Svend Brinkmann Interviews: learning the craft of qualitative research interviewing. London: Sage Kap (232 sider). *Levin, Irene Family as Mapped Realities, Journal of Family Issues, a special issue Rethinking the Concept of Family, edited by Jaber Gubrium, 14, 2, (9 sider) *Merrick, Elizabeth An exploration of quality in qualitative research: Are reliability and validity relevant? I Using qualitative methods in psychology, red. Mary Kopola and Lisa. A. Suzuki. Thousand Oaks/London/New Dehli: Sage Publications (11 sider). *Riessman, Catherine K. (Ed.) Qualitative Studies in Social Work Research. Thousand Oaks: Sage Publ. Preface, s vii xx (14 sider). Søndergaard, Dorte Marie Destabiliserende diskursanalyse: Veje ind i poststrukturalistisk inspireret empirisk forskning. I Kjønn og fortolkende metode, red. Hanne Haavind. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, (64 sider). *Tonkiss, Fran Using focus groups. I Researching Society and Culture, red. Clive Seale. Second Edition. Thousand Oaks. SAGE, (14 sider). Widerberg, Karin Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt. Oslo: Kap 1,4, 6,7,8 (94 sider). * Pensum merket stjerne vil foreligge i et kompendium som kan kjøpes hos Akademika ved oppstart Anbefalt litteratur: McLeod, J Doing counselling research. Second Edition. Sage Pubications Rhedding-Jones, J What is research? Methodological practices and new approaches. Oslo: Universitetsforlaget Willig, C Introducing Qualitative Research in Psychology. Adventures in theory and method. Berkshire: Open University Press 16

17 Vitenskapsteori MSAVIT - 10 studiepoeng Innhold Fokus for emnet er vitenskapsteori som anvendt analyseredskap i studier av sosialt arbeid. Vitenskapsteorien stiller grunnleggende spørsmål ved vitenskapelige og analytiske prosesser: Hva er kunnskap? Hva kan vi få kunnskap om? Hvor går grensene for kunnskapen? Hva er en vitenskapelig teori? Hvilken status har forskeres teorier, modeller og forklaringer? Hva skiller vitenskapelige aktivitet og kunnskap fra andre typer aktivitet og oppfatninger? Kurset fokuserer på de ulike vitenskapsteoretiske tradisjonenes svar på slike spørsmål og knytter drøftelsen til studentenes egne kunnskapsprosjekter. Kurset i vitenskapsteori henger nært sammen med metodekurset ved at det fokuserer på de ulike analytiske fremgangsmåtenes filosofiske forankring. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgende kunnskaper og ferdigheter: Kunnskap Kandidatene har innsikt i sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for studier i sosialt arbeid inngående kjennskap til begreper og tilnærminger som gjør det mulig å reflektere systematisk over vitenskapelig virksomhet og andre analytiske prosesser forståelse for kvantitative og kvalitative metoders teoretiske forankring Ferdigheter Kandidaten kan reflektere over og formidle vitenskapelige og analytiske prosesser analysere og vurdere vitenskapsteoretiske posisjoner i faglitteratur vurdere og diskutere vitenskapsteoretisk forankring av eget forskningsprosjekt utforme et epistemologisk konsistent analysefokus Organisering og arbeidsmåter Emnet går over ett semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærer og eventuelt gjesteforeleser, diskusjoner og gruppearbeid. Studie- /arbeidskrav Studenten skal skrive en semesteroppgave på maks 10 sider der ett eller flere analytiske begreper som er relevante for eget mastergradsprosjekt diskuteres i lys av ulike vitenskapsteoretiske posisjoner. Det er også obligatorisk deltakelse i organiserte seminar- / kollokviegrupper knyttet til emnet. Vurdering Tre dagers hjemmeeksamen over oppgitt tema (8-10 sider). Det benyttes intern og ekstern sensor. Ekstern sensor brukes ved tvil om en besvarelse er bestått og til sensurering av et utvalg på 20 % av besvarelsene. Utvalget skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. En gradert skala med fem trinn benyttes, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. En gradert skala med fem trinn benyttes, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 17

18 Pensum Pensum er på ca sider. Generelt: Thuren, Torsten Vitenskapsteori for nybegynnere, Oslo: Gyldendal Kvale, Steinar og Brinkmann, Svend The social construction of validity. I Interviews. Learning the Craft of Qualitative Research Intervewing. London: Sage (25 sider) Evidensdebatten: Biglan,T. og T. Ogden The evolution of the evidence based movement. European Journal of Behavior Analysis, 9, 81-9 *Heggen, Kristin og Eivind Engebretsen Kunnskapsforståelse. En dekonstruktiv nærlesning av arbeidsbok for sykepleiere. Sykepleien Forskning nr. 1 Grimen, Harald Debatten om evidensbasering - noen utfordringer. I Evidensbasert profesjonsutøvelse, red. Harald Grimen og Lars Inge Terum Kap. 10 Sidetall: S *Solem, May-Britt, Terje Tilden og Frode Thuen Å ta empirien på alvor - Er forskningsbasert kunnskap relevant for systemiske familiebehandlere?. Fokus på familien nr. 2. s (16 sider) Fenomenologi: *Moran, Dermot Introduction to Phenomenology. London: Routledge s (20 sider) *Svenaeus, Fredrik Fenomenologi: med livsvärden som grund. I Sjukdomens mening. Stockholm: Bokförlaget Natur og kultur, s (27 sider) Feminisme og postkolonialisme: *Butler, Judith Imitasjon og kjønnsulydighet. I Agora nr. 1: (21 sider) *Harding, Sandra Is science multicultural? Challenges, resources, opportunities, uncertainties. I Multiculturalism: A Critical Reader, red. David Theo Goldberg. Oxford: Blackwell. (27 sider). *Moi, Toril Hva er en kvinne? Kjønn og kropp i feministisk teori. Oslo: Gyldendal, s og (35 sider). Mortensen, Ellen m.fl Kjønnsteori. Oslo: Gyldendal. (Kap: Julia Kristeva, Judith Butler, vitenskapsteori, Toril Moi (49 sider). *Sørensen, Anne Scott Nye kulturstudier: en innføring. Oslo: Spartacus. (Kap 2: Teoriene og tradisjonene) (49 sider). Hermeneutikk: *Gadamer, Hans-Georg Forståelsens historisitet som det hermeneutiske problem. I Hermeneutikk. En antologi om forståelse, red. J. Guldahl og M. Møller. København: Dansk Gyldendal, s (50 sider). 18

19 *Krogh, Thomas Historie, forståelse og fortolkning. Oslo: Ad Notam Gyldendal (Kap 8: Gadamers oppfatning av hermeneutikk og 9: Debattene om hermeneutikk) (50 sider). Kritisk realisme: Buch-Hansen, Hubert og Peter Nielsen Kritisk realisme. Samfundslitteratur. Roskilde Universitetsforlag. s (98 sider). Kritisk teori: Follesø, Reidun Kritisk teori i sosialt arbeid. I Kritisk sosialt arbeid. Å analysere i lys av teori og erfaringer, red. Siv Oltedal. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Kap. 7 (13 sider). *Horkheimer, Max Tradisjonell og kritisk teori. I Kritiskteori: en antologi over Frankfurterskolen i filosofi og sosiologi, red. Rangvald Kalleberg. Oslo: Gyldendal, pp (50 sider). Strukturalisme/poststrukturalisme: *Bourdieu, Pierre og L.J.D Waquant Den kritiske ettertanke. Grunnlag for samfunnsanalyse. Oslo: Det Norske Samlaget, s (45 sider). Foucault, Michel Diskursens orden. m/ etterord av Espen Schaanning. Oslo: Spartacus (60 sider). *Prieur, Annick En teori om praksis. I Pierre Bourdieu. En introduktion, red. Annick Prieur og Carsten Sestoft. København: Hans Reitzels Forlag. (46 sider) *Schaaning, Espen Diskursens materialitet - Del I: Foucault. ARR 96:1:60-73 (13 sider). Aktør-nettverk-teori: Asdal, Kristin Positivisme kontra post- konstruktivisme. Hans Skjervheim kontra Bruno Latour. Sosiologi i dag nr.2/2004 Elgaard Jensen, Torben Aktør-netværksteori Latours, Callons og Laws materielle semiotik. I Socialkonstruktivistiske analysestrategier, red. Esmark, Laustsen og Åkerstrøm Andersen. Frederiksberg: Roskilde forlag Taus kunnskap: *Polanyi, Michael Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo: Spartacus, kap. 1 (22 sider). *Schøn, Donald A Educating the reflective practitioner. San Francisco-Oxford: Jossey Boss Publishers, kap. 1, 2 (38 sider). Anbefalt støttelitteratur: Eriksen, Trond Berg Vestens tenkere. Oslo: Aschehoug. Bd 1-3 Thomassen, Magdalene Vitenskap, kunnskap og praksis innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal * Pensum vil foreligge i et kompendium som kan kjøpes hos Akademika ved oppstart 19

20 Valgfrie emner Barnevern og kunnskap MSA studiepoeng Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Barnevernets medarbeidere trenger derfor et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for deres virksomhet. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid. Emnet omfatter Forskning om barn, barndom og barnevern Hensiktsmessige teorier og begreper for barnevernets praksis Ulike barnekonstruksjoner, med vekt på forståelser av barn som sosiale deltakere. Barns rett til og muligheter for deltakelse Kulturelle forståelser av familie, foreldreskap og andre omsorgsarrangementer for barn/unge Forståelser i barnevernet av sosial klasse, etnisitet, alder/generasjon og kjønn. Innføring og trening i hverdagslivsforankrete samtaler som en måte å skaffe kunnskap om barn som sosiale deltakere i dagens norske samfunn generelt og i barnevernet spesielt. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidatene følgende kunnskaper og ferdigheter: Kunnskaper: Studenten har kunnskap om sentrale teoretiske forståelser av barn og barndom samt forståelsenes relevans for barnevernfaglig virksomhet kunnskap om metodologiske implikasjoner for utforskning av barns erfaringer Ferdigheter: Studenten kan analysere barnevernets implisitte og eksplisitte kunnskapsgrunnlag gjennomføre en hverdagslivsforankret samtale med barn/unge analysere hverdagslivsforankrete samtaler Organisering og arbeidsmåter Emnet blir satt opp en gang i løpet av en toårsperiode. Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærere og gjesteforelesere, diskusjoner og studentaktiviteter. Studentene gjennomfører alle en hverdagslivsforankret samtale med et barn. Studie- /arbeidskrav Studentene forventes å delta aktivt i undervisningen og i diskusjoner, og gjennomføre en hverdagslivsforankret samtale med barn/unge. 20

21 Vurdering Individuell hjemmeeksamen med selvvalgt tema som må forhåndsgodkjennes. Varighet for eksamen er 1 uke og omfanget på oppgaven skal være ca sider. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensum er på ca. 930 sider. * Alanen, Leena Explorations in generational analysis. I Conceptualizing child-adult relations, red. Alanen and Mayall. London: Routledge (12 sider). *Andenæs, Agnes Hvorfor ser vi ikke fattigdommen? Fra en undersøkelse om barn som blir plassert utenfor hjemmet. Nordisk Sosialt Arbeid, 24: (14 sider). *Aronsson, Karin Ideologiska dilemmor och en flyktningflickas röst. I Gunvor Andersson, Karin Aronsson, (Red.) Sven Hessle, Anna Hollander og Tommy Lundström. Haverier i social barnavård? Fem fallstudier. Stockholm: Gothia. S (27 sider). *Dreier, Ole Learning in structures of social practice. I A qualitative stance: Essays in honor of Steinar Kvale, red Klaus Nielssen m. fl. Aarhus: Aarhus University Press, s (11 sider) *Ericsson, Kjersti Social Control and Emancipation Ambiguities in Child Welfare. Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, 1: (10 sider). *Gallagher, M Foucault, power and participation. International Journal of Children's Rights, 16, (11 sider). Greene, Sheela. & Diane Hogan Researching children s experiences: Approaches and methods. London/New Dehli/Thousand Oaks: Sage Publ. Kapittel 1,2,3,4,5,7, 8, 10,11,12,13. (212 sider). *Gulbrandsen, Liv Mette Storbyjenter. I Kulturpsykologi. Bevegelser i livsløp, red. Kirsten Thorsen og Ruth Toverud Oslo: Universitetsforlaget. (25 sider). * Gullestad, Marianne Det norske sett med nye øyne. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8. (15 sider). Gunarathnam, Yasmin Researching Race and Ethnicity. Methods, Knowledge and Power. London Sage, s (153 sider). 21

22 Hennum, Nicole Kjærlighetens og autoritetens kulturelle koder. NOVA, Rapport 19/02. Kap 6, og 7. (Ca. 114 sider). *Højholt, Charlotte Styringsteknologier og profesjonell praksis. På tværs av familiearbeide og inklusjon i skolen. I Viden, virkning og virke - forslag til forståelser i sundhedspraksis. Red. Keld Thorgaard, Morten Nissen og Uffe Juul Jensen. Roskilde: Roskilde universitetsforlag. 21 sider *Jansen, Anne Victim or troublemaker? Young people in residental care. Journal of youth studies, 13:4, (14 sider). *Jansen, Anne and Hanne Haavind If only and Despite all. Narrative configuration among youths living in residental care. I A. Jansen, PhD-avhandling, Psykologisk institutt, Universitetet I Oslo. (22 sider). *Kjørholt, Anne Trine Barn som samfunnsborgere til barnets beste? I Barn som samfunnsborgere til barnets beste?, red. A. T. Kjørholt. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 (20 sider.) *Kjørholt, Anne Trine Barnehagen som lekegrind for autonomi og valgfrihet? I Barn som samfunnsborgere til barnets beste?, red. A. T. Kjørholt. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8 (20 sider). *Kousholt, Dorte Børns hverdagsliv på tværs af daginstituion og familie. I Forældresamarbejde Forskning i dresamarbejde Forskning i Fællesskab, red. C. Højholt. København: Dansk Psykologisk Forlag. Kap. 5. (18 sider). *Lidèn, Hilde Barns rettigheter en realiserbar intensjon? Tidsskrift for Velferdsforskning, 7, (16 sider). *Parton, Nigel Reconfiguring Child Welfare Practices: Risk, Advanced Liberalism, and the Government of Freedom. I Reading Foucault for Social Work, Chambon, Irving and Epstein eds. New York: Columbia University Press. (S ) (29 sider). *Shier, H. (2001). Pathways to participation: Openings, opportunities and obligations. A new model for enhancing children's participation in decision-making, in line with Article 12.1 of the United Nations' Convention on the Rights of the child. Children & Society, 15, (10 sider). *Skivenes, Marit og Astrid Strandbu A child perspective and children's participation. Children, Youth and Environments, 16, (7 sider). *Smith, Anne Interpreting and supporting participation rights: Contributions from sociocultural theory. The International Journal of Children s Rights. 10: 73 88, (15sider). *Stang, Elisabeth Gording Barnets rett til deltakelse i barnevernsaker. Kritisk Juss, 33, (20 sider). 22

23 Ulvik, Oddbjørg Skjær Seinmoderne fosterfamilier: En kulturpsykologisk studie av barn og voksnes fortellinger. Oslo: Unipub forlag. Kap.1, 5 og 6. (107 sider). *Ulvik, Oddbjørg Skjær Barns rett til deltakelse teoretiske og praktiske utfordringer i profesjonelle hjelperes samarbeid med barn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 46, 12, (6 sider). * Pensum merket med stjerne vil foreligge i et kompendium som kan kjøpes hos Akademika ved oppstart Interseksjonalitet som teoretisk, metodisk og praktisk analyseredskap i sosialfaglig arbeid MSA studiepoeng I samfunnsvitenskapene har sosiale kategorier som kjønn, sosial klasse, etnisitet, rase, seksualitet og alder tradisjonelt utgjort atskilte forskningsområder, gjerne knyttet an til ulike teorier. Et resultat av denne inndelingen har vært at slike kategorier ofte framstilles som isolerte variabler i menneskers liv. Kritikk som er reist mot slike forståelser er at de ikke i tilstrekkelig grad ivaretar den dynamikken som oppstår når flere kategorier virker sammen. Er det kategorien mann eller kategorien etnisk minoritet som tillegges vekt? Tilbyr kategorien kvinne det samme mulighetsrommet for alle som tilordnes eller identifiserer seg med denne kategorien? Får kategoriene ung, gutt, innvandrer andre betydninger knyttet til seg enn ung, gutt, norsk? Kurset gjennomgår teorier som adresserer hvordan slike kategorier får vekslende betydninger avhengig av andre, samtidige kategoritilhørigheter. På bakgrunn av dette tilbyr kurset teoretiske, metodiske og praktiske muligheter til å utforske dynamikk som oppstår i samspillet mellom sentrale sosiale kategorier. Gjennom hele kurset vil vi arbeide med å gjøre denne typen analyser relevante for sosialfaglig arbeid i bred forstand. Læringsutbytte Etter å ha fullført kurset har kandidaten følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper: Kunnskap om klassiske og nyere teoretiske bidrag til forståelse av framtredende sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, rase, sosial klasse, seksuell orientering og alder Kunnskap om makt- og kategoriseringsprosesser som bidrar til forming av de aktuelle kategoriene i vår tid God innsikt i samvirke (intersection) mellom kategoriers utforminger og betydninger i ulike sosiokulturelle kontekster God forståelse av hvordan sosiale kategorier og samvirke dem i mellom har betydning for profesjonelle så vel som ulike brukergruppers betingelser og sosiale handlingsrom 23

24 Ferdigheter: Behersker analytiske innfallsvinkler og framgangsmåter som er egnet til å analysere implisitte og eksplisitte forståelser og teoretiske bidrag så vel som empiriske fenomener innen sosialt arbeids ulike felt i et interseksjonalitetsperspektiv Kan benytte kunnskap om de aktuelle sosiale kategorier og deres samvirke i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids yrkesfelt og/eller ulike brukergrupper samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gis som forelesninger og plenumsdiskusjoner. Studentene vil bli organisert/organisere seg i grupper som arbeider med tekster og framlegg. Studie-/arbeidkrav Kursets obligatoriske arbeidskrav vil ha form av A) en gruppebasert muntlig presentasjon av et av pensumlistens arbeider B) en individuell, skriftlig presentasjon med utgangspunkt i den muntlige. Arbeidskrav A Studentene skal arbeide sammen i små grupper (2 4 personer) som så presenterer en avtalt bit pensumlitteratur for medstudentene. Det skal gis en kort framstilling av artikkelens/kapitlets teoretiske utgangspunkt, redegjøres for hovedpunktene i stoffet samt pekes på koblinger til annet pensumstoff. Presentasjonen skal være på min. Arbeidskrav B Det leveres et individuelt, skriftlig arbeid der det aktuelle pensumstoffet presenteres og gjøres relevant for den enkeltes masteroppgave (3-5 s.). Dette arbeidet skal leveres faglærer seinest 14 dager etter muntlig presentasjon og godkjennes før studenten kan gå opp til eksamen. Dersom arbeidet ikke blir godkjent ved første innlevering, har studenten anledning til å levere forbedret versjon av besvarelsen én gang. Vurdering Studentene skal ha en 6 timers skriftlig eksamen under tilsyn. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensum er på ca 960 sider. 24