Veikart for Avdeling for IT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veikart for Avdeling for IT"

Transkript

1 Veikart for Avdeling for IT Administrasjon, Avdeling for IT Revidert versjon av veikartet godkjent av universitetsdirektøren Foto: Trond A. Jenssen

2 Veikart 2.0 for Avdeling for IT Versjon 2.0 av veikartet for ITA svarer på utfordringene i UiTs nye strategi «Drivkraft i nord: Strategi for UiT mot 2020». I strategien omtales IT infrastruktur med: «UiT skal ha kompetanse og kapasitet til å realisere og videreutvikle funksjonelle og arealeffektive bygninger, hensiktsmessige tekniske løsninger og gode ITsystemer». IT vil være den viktigste infrastruktur for å oppnå UiTs ambisjoner. Så godt som alle virksomhetsprosesser ved UiT støttes i dag digitalt. Digitaliseringsnivået må høynes videre for å møte strategiske ambisjoner og nasjonale politiske styringssignaler. ITA må legge til rette for at gevinstrealisering ved innføring av nye automatiserte tjenester blir en del av organisasjonskulturen. Dette stiller store krav til ITA og veikart 2.0 har derfor økt fokus på støtte til kjernevirksomheten, helhetlig forvalte IT-tjenester, samt internt strategisk fokus og omstilling i avdelingen. Dagens ansatte og studenter er mer mobile enn før, de samhandler mer, også med eksterne utenfor sektoren, de bruker en rekke IT-tjenester levert av ulike leverandører. De er avhengig at digitale tjenester er tilgjengelig når som helst og fra hvor som helst. Dagens digitale verden preges av et teknologiskifte som kan oppsummeres med: Mobilitet trådløsnett med god kapasitet og ITA er tilstede med låneutstyr og hjelp til studenter som trenger teknisk assistanse. Dette stiller nye oppetidskrav til IT-tjenester og innebærer et betydelig ressursuttak med tilhørende omstillingsevne for avdelingen. ITA skal i mindre grad utvikle og drive alt selv, men vi skal være nasjonalt ledende og nasjonal leverandør på enkeltområder. Vi skal samhandle mer med sektoren nasjonalt og internasjonalt og ved integrasjon og skreddersøm til kjernevirksomheten tilby helhetlige løsninger i verdensklasse. ITA skal tydelig ivareta sin rolle som IT-arkitekturforvalter og teknisk systemeier på en måte som samkjører valg av IT-tjenester og gir merverdi for UiT som helhet. Visjon for Avdeling for IT Avdeling for IT gjør ansatte og studenter ved UiT Norges arktiske universitet til de beste i å utnytte IT i utdanning, forskning og formidling. BYOD Skytjenester Tingenes internett Big Data Veikart 2.0 møter dette teknologiskiftet i kombinasjon med høy kvalitet på tjenester for UiTs brukere, merverdi knyttet til gode integrasjoner og helhetlig forvaltning, kosteffektivitet og god informasjonssikkerhet. Et eksempel som typisk beskriver utviklingen er digital eksamen. Tidligere var skoleeksamen noe ITA ikke var involvert i. I dag digitaliseres prosessen og digital eksamen kjøres som en skytjeneste integrert med studieadministrative systemer lokalt og i sektoren. Studentene trenger tilgang på stabilt Verdigrunnlag Avdeling for IT bygger all sin virksomhet på UiT Norges arktiske universitet sitt verdigrunnlag: T - A - N - K - E - Troverdighet Akademisk frihet Nærhet Kreativitet Engasjement 2

3 Utdanning Foto: Torbein Kvil Gamst Avdeling for IT skal være en aktiv partner for fagmiljøene og tilrettelegge for at UiT skal nå sine mål innenfor utdanning av studenter. UiT har som mål å være nasjonalt ledende og nyskapende innenfor fleksible og nettstøttede utdanninger og tilbyr livslang læring. Studentene som kommer til UiT i dag er en mangfoldig gruppe og gjenspeiler IT-kompetansen i samfunnet. Vi får nå de første studentene som har vokst opp med bruk av IT hele livet, vi kaller dem digitalt innfødte. Gjennom gode støtteordninger, tidsriktige teknologiske løsninger og i nært samarbeid med studentene, fagmiljøene, studieadministrativt ansatte, Uninett og andre støtteenheter skal UiT være nasjonalt ledende med å utforske og utnytte mulighetene IT kan gi innenfor området. Løsninger som tilbys må i størst mulig grad ha støtte for mobilitet og være plattformuavhengig. 3

4 Mål for Avdeling for IT innenfor utdanning 1. Studenter og ansatte ved UiT skal ha tilgang på tidsriktige og gode løsninger for samskrivning, samhandling, deling og kommunikasjon ved å: videreutvikle og tilrettelegge for gode samhandlingstjenester (Unified Communication) som forenkler og effektiviserer kommunikasjon og samhandling tilby gode verktøy for samskriving, video og multimedia for studenter, ansatte og andre utenfor organisasjonen 4. ITA skal bidra til å øke den digitale kompetansen for studenter og ansatte ved å: gi et godt og bredt opplæringstilbud, veiledning, dokumentasjon og brukerstøtte på de ulike programmer og tjenester som tilbys gi informasjon, kurs og opplæring for nye studenter gi opplæring i bruk av nytt teknologisk utstyr i auditorium og undervisningsrom gi nettbaserte kurs ved behov 2. Ansatte skal ha tilgang på en relevante ITtjenenester ved å: raskt og effektivt ha tilgang på nye tjenester/ teknologier etter hvert som behovene etableres i fagmiljøene ha tilgang på utviklingskompetanse og støtte i prosjekter hvor IT inngår 3. Studentene skal ha tilgang på relevante ITtjenenester ved at ITA: tilbyr rådgivning/tilrettelegging og et godt og tidsriktig utvalg av programmer og tjenester tilbyr tjenester og programvare som støtter mobilitet og i størst mulig grad fungerer på studentenes eget utstyr tilrettelegger for gode integrerte IT-systemer som sikrer en strømlinjeformet studiestart for studentene 5. ITA tilbyr brukernære tjenester og lokal tilstedeværelse ved å: etablere kontaktpunkter mellom IT og vitenskapelig personell slik tjenestene kan utvikles og integreres i læringsarbeidet på en god måte tilby IT-støtte i prosjekter i fagmiljøene bidra til å fremme brukerdrevet innovasjon gjennom gode eksempler og beste praksis tilby lokal veiledning for å støtte vitenskapelig personell til å ta i bruk den ITinfrastrukturen og de tjenestene UiT har 6. Ha tidsriktige tjenester for nettstøttet og fleksibel utdanning ved å: implementere digitale eksamens- og evalueringsformer tilby automatiserte tjenester for opplasting, avspilling og oppbevaring av video etablere tjenester for søk og gjenfinning av digitale læringsressurser tilby tjenester og tilrettelegge for fleksible og nettstøttede undervisningsformer som er med på å gjøre utdanninger tilgjengelig også utenfor campusene (MOOC) 4

5 7. UiT skal ha en moderne, funksjonell og standardisert AV-infrastruktur ved å: tilby løsninger som gjør at brukeropplevelsen blir mer enhetlig tilby AV- løsninger som inviterer til samhandling, kommunikasjon og understøtter fleksibel utdanning automatisere løsninger for opptak av undervisning tilby en moderne AV infrastruktur i undervisningsrom/pc-laber som bidrar til større fleksibilitet og kreative undervisningsformer (F. eks. Futurelab) 8. Avdeling for IT skal være en dynamisk og nytenkende ressurs for utdanning ved å: være aktiv innenfor utprøving og uttesting av teknologi i undervisningssammenheng i tett samarbeid med Result, fagmiljøene, SFU er og Uninett/eCampus delta aktivt i utviklingen av nasjonale fellesløsninger i nært samarbeid med prosjektene søke ekstern finansiering nasjonalt og internasjonalt raskt kunne tilby nye tjenester etterhvert som behov oppstår 5

6 Forskning, utvikling og innovasjon Foto: Colourbox Avdeling for IT skal være en aktiv partner for forskningsmiljøene ved UiT og bidra til at disse når sine mål hurtigere og med større presisjon. IT skal oppfattes som et konkurransefortrinn for forskingsmiljø innen instituttsektoren og næringslivet som ønsker å samarbeide med UiT. Forskning, utvikling og innovasjon er områder som er preget av kontinuerlig endring og utvikling. Konkurransen er hard om å skaffe finansiering, etablere robuste prosjekter, og produsere resultater og publikasjoner. ITA skal støtte opp om produksjonen på flere nivå, og bidra til at forskerne når sine mål så effektivt som mulig. Dette gjelder spesielt områder der IT inngår som en sentral komponent i forskningen. Sentralt blir det kontinuerlige arbeidet med å etablere en meny for IT i forskning slik at enkeltforskere og forskningsmiljø ved UiT lettere kan utnytte IT som et strategisk redskap. UiT har flere fremragende forskningsmiljø som har behov for kraftige beregningsressurser, utviklerkompetanse og avansert support. ITA har siden år 2000 etablert et nasjonalt driftssenter for tungregning som har høy status også utenfor egen organisasjon. Med realiseringen av et miljøvennlig datasenter i det nye Teknologibygget vil UiT stå godt rustet til å ta en ledende rolle på grønn IT. Forvaltning av forskningsdata på en sikker og funksjonell måte er et viktig område. Dette gjelder både for å hindre tap av viktige data, og sikring mot at sensitiv informasjon kommer på avveie. Forskningsdata ved UiT skal lagres på løsninger som er støttet av ITA. Ved å bygge på erfaringen fra eksisterende løsninger og gjennom samhandling med eksterne aktører kan UiT ta en nasjonal ledende rolle på utvalgte områder. Det er i dag stort fokus på «big data» hos flere forskningsmiljø både i forhold til analyse, søk, prosessering og visualisering. Dette området preges av store datamengder som ikke lar seg analysere ved hjelp av tradisjonelle metoder. ITA skal bidra med kompetanse og tjenester slik at forskningsmiljøene blir bedre i stand til å utnytte teknologien til å nå sine mål på dette området. Forskningsmiljøene har i dag ingen felles verktøy eller system for forvaltning av forskningsprosesser og styring av aktivitetene i forskningsprosjektene. Ved å tilby gode støttesystemer innenfor dette området som også understøtter samarbeid på tvers av organisasjoner kan slike prosesser forenkles og utføres mer effektivt. 6

7 Mål for Avdeling for IT innenfor forskning, utvikling og innovasjon 1. UiTs digitale forskningsdata skal forvaltes på en god og sikker måte ved å: tilby en robust infrastruktur for innsamling, behandling og tilgang til forskningsdata tilby skalerbare lagringsløsninger for langtidsoppbevaring av forskningsdata tilby en fleksibel og selektiv tilgang bidra aktivt i nasjonale satsninger på datalagring tilby løsninger og tjenester som understøtter «big data» støtte forskere som ønsker å flytte data fra gamle medier til ny teknologi 2. Forskningsprosjekter som har behov for skreddersøm og egenutviklet vitenskapelig programvare skal støttes ved at ITA: går aktivt inn i forskningsprosjektene og bistår fagmiljø med kompetanseoverføring og innføring av beste praksis samt tilby relevant utviklerkompetanse i prosjekter tilbyr utviklingsverktøy og tjenester for enklere oppbevaring og samarbeid om egenutviklede vitenskapelig programvare etablerer gode løsninger og støtte for store forskningssystemer og visualisering av forskningsdata 4. UiTs beregningstjeneste og einfrastuktur skal holde internasjonal toppklasse ved å: være verdensledende på grønn IT innenfor tungregning være en ledende aktør i det nasjonale tungregneprogrammet samarbeide med internasjonale forskningsmiljø som utfyller egen kompetanse og portefølje tilby en tidsriktig portefølje av vitenskapelig programvare tilby ekspertise på effektiv utnyttelse av tungregning til miljøene etter behov etablere en kurs og opplæringsportefølje innenfor tungregning 5. IT-støtte til forskere og forvaltning av forskningsprosjekter skal gjøres ved å: kontinuerlig kartlegge IT-behovene til forskningsmiljø etablere en «tjenestemeny» for IT i forskning tilby løsninger for «Virtual Research Environments» (VRE) som er tilpasset det enkelte forskningsmiljøet tilby enkle elektroniske verktøy for effektiv prosjektplanlegging og oppfølging av milepæler og ressurser 3. Funksjonelle kommunikasjonsløsninger som understøtter mobilitet i forskningen skal etableres ved å: tilby løsninger for desktop videokonferanse og elektronisk samhandling utvikle integrasjon mellom samhandlingsløsninger og forskningssystemer 7

8 Formidling og samfunnskontakt Foto: Torbein Kvil Gamst Avdeling for IT skal tilby IT-kompetanse og tidsriktige IT-løsninger for aktivt å være med på å støtte UiTs satsing på formidling og kommunikasjon. UiT har en viktig oppgave med å formidle forskningsresultater til allmenheten og har store vitenskapelige samlinger og materiale som formidles av Universitetsbiblioteket og Tromsø Museum. IT-tjenester vil være en viktig del av formidlingsinfrastrukturen og ITA skal tilrettelegge for formidling og kommunikasjon. UiT ønsker å bruke formidling for å synliggjøre seg som en attraktiv og pålitelig kunnskapsleverandør for samfunn og næringsliv. UiT ønsker også å ta en aktiv del i samfunnsdebatten ved å styrke de eksisterende arenaene for formidling og kommunikasjon, samt utvikle nye. I dette spennet vil IT være en viktig brikke som ITA skal understøtte. Formidling er også et viktig virkemiddel i forhold til rekruttering av studenter og ansatte. Her kan IT brukes som en positiv ressurs for få fram hvorfor man skal velge UiT som studie og arbeidsplass. 8

9 Mål for Avdeling for IT innenfor formidling og samfunnskontakt 1. UiT sin formidlingsaktivitet skal støttes ved å: bidra til å utvikle UiTs nettsider, bloggtjenester, videotjenester mm videreutvikle satsingen på infoskjermteknologi tilby oppsett av visningsvegger bidra til å utvikle UiTs intranett og nettsider for studenter tilby IT-faglig rådgivning og prosjektstøtte til enheter som jobber med formidling tilby IT-tjenester som er med på å støtte formidlingssatsing 2. Det skal leveres profesjonell konferansestøtte ved å: videreutvikle tjeneste for konferanser og utvikle en meny av tjenester som arrangører av konferanser kan bruke etablere løsning for opptak, lagring og distribusjon av presentasjoner tilby løsning for konferansesider før, under og etter konferanser utvikle nødvendig opplæring knyttet til gjennomføring av konferanser 3. ITA skal bidra til at UiT har effektiv intern kommunikasjon ved å: samarbeide med andre enheter i forhold til valg av teknologiplattformer legge til rette for bruk av løsninger som understøtter formidling, samhandling og kommunikasjon 4. ITA skal støtte UiTs behov for informasjonsflyt ved å: opprette en oversikt over ITA sine tjenester tilby en nettside fra ITA som vil være oppdatert og relevant 5. ITA skal ta et samfunnsansvar også utenom UiT ved å: tilby ITAs kompetanse til miljøer utenfor UiT som det er naturlig å samarbeide med delta aktivt i regionale, nasjonale og internasjonale IT-faglige foreninger og samarbeidsfora samarbeide med skoleverket i undervisningen for å fremme interesse for teknologi blant unge 9

10 Mennesker i organisasjonen Foto: Torje Jenssen Avdeling for IT skal ha høyt faglig kompetente og nytenkende medarbeidere som arbeider i en tidsriktig og fremtidsrettet IT-organisasjon med teknologiske plattformer og IT-løsninger av høy kvalitet. Mennesker i organisasjonen omfatter alle medarbeiderne ved ITA som sammen utgjør avdelingens viktigste ressurs. Det største potensialet for teknologiorganisasjonens utvikling ligger i videreutvikling av medarbeiderskapet og samhandlingen i ITA. Videre omfatter også mennesker i organisasjonen brukerne av IT-tjenester ved UiT og hvordan samhandlingen mellom de ansatte ved ITA og brukerne ved UIT skal ivaretas på en god og forutsigbar måte. ITA ønsker å gjenspeile befolkningen og resten av UiT og vil jobbe for en økt andel kvinnelige medarbeidere. Et godt medarbeiderskap handler om systemforståelse, etablering av god kultur, holdninger og praktisk kunnskap. Godt medarbeiderskap kan systematisk videreutvikles og innebærer mer enn rollen som faglig kompetent ansatt. Utvikling av medarbeiderskap medfører å ha fokus på hvilke holdninger man ønsker å fremme i ITA, samt at alle medarbeidere opplever trygghet, faglige utfordringer og stolthet over egen innsats for fellesskapet ved UiT. Avdelingens lederskap skal utøves med god kvalitet, åpenhet, raushet, troverdighet og forutsigbarhet. Tydelig ledelse gjennom høy faglig kompetanse og organisatorisk forståelse er nødvendig for å utvikle potensiale til ITA. 10

11 Mål for Avdeling for IT innenfor mennesker i organisasjonen 1. Godt medarbeiderskap skal utløse merverdi og gi den enkelte trygghet rundt sin medskapende rolle, og være et redskap for å utvikle ledelse, medbestemmelse og arbeidsmiljø ved ITA. Dette realiseres ved: at medarbeidere og ledere ved ITA inngår i et godt samspill at medarbeiderne har givende arbeidsoppgaver som er en viktig del av en helhet at medarbeiderne har reell innflytelse på arbeidsplassen, tar eierskap til oppgavene og aktivt bidrar til å utvikle kunnskapsorganisasjonen og arbeidsmetodene 2. Godt lederskap i avdelingen skal kjennetegnes av kvalitet, høy faglig kompetanse, åpenhet, raushet, troverdighet og forutsigbarhet. Det skal være attraktivt å være ansatt ved ITA. Dette skal realiseres ved å: ha ledere med et reflektert forhold til eget lederskap med forståelse og aksept for eget handlingsrom utøve moderne IT-faglig kompetent og smidig lederskap ha ledere som fremmer et godt arbeidsmiljø, som bidrar til at alle medarbeidere utvikler sin faglige kompetanse og sine evner best mulig arbeide aktivt for en felles ledelseskultur og lederkompetanse i ITA ha ledere som tar eierskap til strategiske beslutninger og bidrar til at disse forstås og aksepteres i organisasjonen 3. Medarbeidere skal ivaretas, utvikles og rekrutteres i avdelingen ved å: legge til rette for at medarbeiderne tar ansvar for egen faglig utvikling og kompetanseheving slik at avdelingen utvikles i en faglig retning som er i tråd med strategien øke andelen kvinner, også i ledende posisjoner ved avdelingen benytte anerkjente rammeverk for profesjonell utvikling og drift og benytte Forbedringsprosessen ved UiT slik at ITA blir en lærende organisasjon utvikle kunnskapen rundt prosjektledelse og prosjektstyring blant avdelingens ansatte og tilrettelegge for at dette er en felles ressurs i avdelingen løpende utvikle ressurs og kompetansebehovet i avdelingen, og prioritere rekruttering innenfor satsingsområdene tilrettelegge for særlig høy kompetanse knyttet til nybrottsarbeid i samhandling med fagmiljøene holde kontakt med aktuelle studentgrupper for å rekruttere inn fremtidige medarbeidere holde kontakt med tidligere ansatte gjennom å invitere til seminar og faglige møter utvikle god samhandling med aktuelle fagmiljø på UiT utvikle samhandlingen med Institutt for informatikk om undervisning, studentoppgaver og veiledning. benytte IT-ressursene på best mulig måte for å understøtte universitetets kjerneområder dynamisk forvalte ressursene i avdelingen effektivisere og frigjøre ressurser til verdiskapning for kjernevirksomheten 11

12 4. Samhandling internt ved ITA skal ivaretas ved å: utvikle felles kultur for alle medarbeidere ved ITA avholde faglige seminarer og kurs tydeliggjøre og avklare ansvarsområder, samt styrke samarbeidet og avklare ansvarsforholdene mellom og på tvers av seksjonene gjennomføre jevnlig dialogmøter med tillitsvalgte og verneombud 5. Samhandling med brukerne ved UiT skal ivaretas ved å: ha en klar og oversiktlig dialog som sikrer at brukere og kunder vet hva de kan forvente av ITA og hvordan de går frem for å få løst sine behov gjennomføre årlige dialogmøter med alle enheter og Studentparlamentet årlig delta på dekanmøte for å innhente signaler til å prioritere IT-støtte til UiTs kjerneområder fokusere på de gode møtene med UiTs brukere tilby tilgjengelig og tilstrekkelig brukernær IT-støtte på UiTs enheter tilby IT-støtte til prosjekter ved fakultetene gjennom å tildele dedikerte kontaktpersoner sikre at avdelingen jobber mer fokusert, koordinert og helhetlig innenfor UiTs kjerneområder ved å benytte strategiske områdeansvarlige ved ITA tilby strategisk IT-lederstøtte til fakultetene gjennom avdelingens fakultetsansvarlige sikre at avdelingen gir tilstrekkelig og tilpasset IT-støtte til UiTs brukere ved å gjennomføre IT-brukerundersøkelser annet hvert år 12

13 Infrastruktur Foto: Colourbox Avdeling for IT skal bidra til best mulige vilkår for UiTs primæraktiviteter ved å levere robuste og skalerbare IT-tjenester. ITA skal være en naturlig samarbeidspart for alle områder som omfatter IT i utdanning, forskning og formidling, samt tilby kompetanse, IT-tjenester og einfrastruktur i nasjonal toppklasse. Teknologisk utvikling, økt mobilitet og Internett-dekning innebærer større varians i plattformer og systemer og økte krav til tilgjengelighet. Studenter og ansatte velger sine IT-løsninger selv i mye større grad enn tidligere, og gjennom skytjenester fås tilgang til relevante løsninger levert direkte til sluttbruker på en mye enklere måte enn tidligere. Samtidig øker samhandlingen innenfor UH-sektoren, noe som gir muligheter for å levere tjenester i en større sammenheng. Dette øker kompleksiteten i systemlandskapet og setter krav til hvordan IT-systemene og infrastrukturen ved UiT utvikles og forvaltes, og medfører behov for ryddighet i leveransemetoder, arkitektur og integrasjoner for å ivareta funksjonell kvalitet, integritet og sikkerhet. Studenter tilbys i dag IT-tjenester ved UiTs datalaber og ved at ITA tilrettelegger løsninger for bruk på eget utstyr. 13

14 Mål for Avdeling for IT innenfor infrastruktur 1. Informasjonssikkerheten skal ivaretas helhetlig og systematisk ved å: utvikle og forvalte styringssystemet for informasjonssikkerhet forvalte rutiner for kategorisering, innsamling og behandling av data, samt tilby infrastruktur som ivaretar kravene til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet håndtere uønskede sikkerhetshendelser gjennom bruk av CSIRT tilby opplæring innenfor informasjonssikkerhet til studenter og ansatte jevnlig revidere beredskapsplaner, gjennomføre øvelser og foreta risiko- og sårbarhetsanalyser av kritiske tjenester samarbeide nasjonalt med Uninetts sekretariat for informasjonssikkerhet i UHsektoren sikre tilstrekkelig kapasitet og forvaltningskompetanse for å ivareta arbeidet med informasjonssikkerhet på en forsvarlig måte 2. UiT skal gjennom nasjonalt samarbeid bidra til å utnytte fellesskapets fordeler innenfor UH-sektorens infrastruktur og systemer ved å: samarbeide aktivt med breddeuniversitetenes IT-avdelinger (IT- BOTT) rundt leveranse av nasjonale ITtjenester til UH-sektoren delta i det nasjonale arbeidet for samordning og koordinering med utgangspunkt i BOTTsamarbeidet, spesielt innenfor områdene lønn, personal, økonomi og arkiv ta en aktiv rolle innenfor UH-sky/Uninett samarbeidet velge skytjenester der det er hensiktsmessig ut fra sikkerhet og kost/nytte-vurderinger etablere skytjeneste som kan levere infrastrukturtjenester til UH-sky og eksterne samarbeidspartnere 3. UiT skal ha et godt forvaltet systemlandskap, samt effektive og brukervennlige systemer med åpne muligheter for å kunne koble ulike systemer sammen ved å: legge til grunn statens overordnede arkitekturprinsipper i alle systemvalg delta i nasjonalt sektorielt arkitekturarbeid for å etablere felles strukturer innenfor utvikling og innføring av informasjonsteknologi ha en helhetlig systemforvaltning som definere eierskap, roller og ansvar for ulike systemer og grupper av disse involvere ITA i alle systemetableringer og endringer gjennom ASF ha en koordinerende rolle i systemforvaltningen og i utviklingen av systemlandskapet etablere en lokal integrasjonsarkitektur for systemer ved UiT, basert på moderne og skalerbare integrasjonsmekanismer og anerkjente rammeverk for arkitekturdannelsen bidra til at universelt utformede IT-løsninger er hovedregelen 4. Studenter og ansatte skal tilbys moderne utstyr og infrastruktur ved å: tilby et standardisert utvalg bruker-utstyr gjennom ITAs innkjøpstjeneste, tilpasset ulike behov, UiTs infrastruktur og fakultetenes økonomiske rammer, og med drifts- og brukerstøtte tilby en strukturert og helhetlig oversikt over IT-tjenestene ved etablering av systemportefølje utvikle og videreføre høy kvalitet på UiTs nettverk og øvrig infrastruktur for å ivareta morgendagens behov og for å ivareta geografisk adskilte campuser. UiT skal i perioden innføre IPv6 i tillegg til IPv4 for å tilby økt kapasitet og fleksibilitet i nettverket 14

15 tilby en fleksibel infrastruktur for å ivareta nye leveransemodeller og endringer i bruken av IT-tjenester både i og utenfor sektoren tilby fullt utbygget trådløsnett basert på Eduroam på campuser og utvalgte steder utenom campus redusere belastninger på det ytre miljø gjennom grønn IT og være nasjonalt ledende på drift av datamaskinhaller 5. UiTs IT-tjenester skal leveres til brukerne uavhengig av plattform og geografi ved å: tilby IT-tjenestene via web eller andre åpne standarder der dette er mulig tilby IT-tjenester i en oversiktlig portal tilpasset den enkelte bruker benytte Feide som autentiseringsmekanisme der dette er mulig tilby IT-tjenester med få krav til klientplattform, slik at lokal lagring og tilpasninger blir minimale 6. ITA skal gjennom etablering og videreutvikling av et kvalitets- system sikre at: de etablerte kvalitetsplaner for sentrale driftsprosesser som bidrar til at ITAs tjenester leveres med ønsket kvalitet og omfang oppsatte kvalitetsmål for driften realiseres tjenesteporteføljen samsvarer med brukernes forventninger kontinuerlig forbedre kvalitetsprosesser kvalitetsystemet dokumenteres overfor samhandlingspartnere relevante lover og regler for sektoren overholdes 7. Økt innovasjon og næringsutvikling i nordområdene skal støttes ved at ITA: leverer rådgivning og IT-tjenester til forskningsinstitutt, innovasjonsmiljø og næringsliv for kommersialisering av ideer i en oppstartsfase 15

16 Ordliste Ord ASF AV Big data BOTT BYOD CRIStin CSIRT ecampus Eduroam einfrastruktur Feide ITA IT-BOTT IPv6 RESULT SFU Skytjenester UH-sektoren UH-sky UiT Unified communication UNINETT VRE Forklaring Applikasjon- og systemeierforum Audiovisuelt utstyr som prosjektører, lydanlegg, elektroniske tavler mm Lagring, analyse/mønstergjenkjenning, søk, prosessering og visualisering av store datamengder, gjerne ustrukturerte Samarbeid om administrative systemløsninger for de fire breddeuniversitetene Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø Bring Your Own Device, teknologitrend som går ut på at du tar med din egen bærbare enhet og bruker den koblet opp mot en organisasjons IT-tjenester Current Research Information System In Norway. CRIStin arbeider med flere oppgaver relatert til forskningsdokumentasjon og tilgang til forskningsinformasjon. Dette ansvaret er gitt fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og dekker universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene. Computer Security Incident Response Team. En lokal ekspertgruppe med bred efaring som følger opp sikkerhetshendelser operativt. ecampus-programmet, som er koordinert av UNINETT, vil sette institusjonene i universitetsog høgskolesektoren bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag gjennom å bygge ut nasjonal IT-infrastruktur, som gir enkle og gode IKT-verktøy til undervisning, bedre IKT-støtte til forskning og bedre muligheter til å gjøre undervisningen tilgjengelig på nett. Eduroam (education roaming) er et internasjonalt og sikkert system for trådløs nettilgang, basert på samme brukernavn og passord uavhengig av hvor brukeren befinner seg. Systemet leveres i Norge av UNINETT, og tilbyr trådløst nett til brukere ved universiteter, høgskoler, forskningsinstitusjoner og andre som er med i denne internasjonale sammenkoblingen. einfrastruktur er en samlebetgnelse for tungregning, lagring av store datamengder og høykapasitets nettverk som binder ressursene og brukerne sammen. Felles Elektronisk IDEntitet. Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utanningssektoren Avdeling for IT Samarbeid om IT-løsninger for UH-sektoren for de fire breddeuniversitetene Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø om Internett Protokoll versjon 6, gir økt kapasitet mht antall enheter som kan koblet på nettet UiTs nye Ressurssenter for undervisning læring og teknologi Senter for fremdragende undervisning Tjenester for programvare og infrastruktur som ofte er ekstern etablert og kjennetegnes gjerne av kostnadseffektivitet, høy tilgjengelighet, fleksibel skalering, selvbetjening og definerte betalingsmodeller Universitets- og høyskolesektoren Nettsky for universitets- og høgskolesektoren UiT Norges arktiske universitet Samhandlingsløsning som dekker tale, video, meldinger, chat, presensinformasjon mm. UNINETT-konsernet leverer nett og nettjenester til universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner, og håndterer andre nasjonale IKT-oppgaver, eies av Kunnskapsdepartementet Virtual Research Environments. Et sett av digitale verktøy som understøtter forskning på tvers av geografi. Kontaktinformasjon 16

Veikart for Avdeling for IT

Veikart for Avdeling for IT Administrasjonen Avdeling for IT Veikart for Avdeling for IT 2013-2017 Vedtatt av universitetsstyret 6. juni 2013, sak S 33-13 1 Forord Veikart for Avdeling for IT er et strategisk dokument som skal bidra

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Innledning Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som ett av flere virkemidler for å realisere målene i Drivkraft i Nord,

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT 2 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid

Detaljer

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert

Detaljer

Strategi for universitetets IT-virksomhet

Strategi for universitetets IT-virksomhet Allmøte 16. januar 2014 Strategi for universitetets IT-virksomhet IT-direktør Lars Oftedal Universitetsstyret 11. mars 2014 Diskusjonssak Fokus: Strategiske veivalg og prioriteringer for IT-virksomheten

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir.

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir. SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid Petter Kongshaug, Adm. Dir. UNINETTs rolle i sektoren Vi er sektorens verktøy med spisskompetanse på å få til samarbeid om fellesløsninger gjennom; - Prioriteringsråd/Styringsgrupper

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren IKT som sentralt virkemiddel for å nå målsetningene for strukturendringene Viseadm. dir Tor Holmen. UNINETT AS UH-sektoren, noen tall Pr. dato; 33

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv

Detaljer

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003

Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 Forslag til IT-strategi for NTNU 2000 2003 IT-strategien setter opp hovedmål og tiltak for hvordan NTNU skal bruke IT som hjelpemiddel i sine virksomheter. Strategien er delt inn i disse områdene: Informasjonsteknologi

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Tromsø kommune Arbeidsgiverstrategi Sammen skaper vi resultater Tromsø er en by i vekst, noe som igjen betyr et samfunn i endring. Tromsø kommune skal derfor være fremtidsrettet, utviklingsorientert og

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi. Styreleder Christen Soleim

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi. Styreleder Christen Soleim Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi Styreleder Christen Soleim Opprettelse For å sikre videreutvikling av de studieadministrative tjenestene, besluttet Kunnskaps-departementet 14.

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020

VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020 VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020 Arkivreferanse: 201301919 Plandokument Strategiplan Versjon: 1.0 Ansvarlig: Adm. dir. Erstatter: Strategiplan 2014-2018 Gyldig fra: 12.06.14 Utarbeides av: Ledergruppen

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Årsplan 2014 for Underavdeling stab og støtte Møte med USITs seksjonssjefer

Årsplan 2014 for Underavdeling stab og støtte Møte med USITs seksjonssjefer 11. februar 2014 Årsplan 2014 for Underavdeling stab og støtte Møte med USITs seksjonssjefer UiOs føringer og mål! Hovedprioritering Grunnverdier (menneskerett, ytringsfrihet, demokrati, velferdsstat,

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016)

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) UMBS VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling.

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

FS strategi Brukerforum Christen Soleim - styreleder

FS strategi Brukerforum Christen Soleim - styreleder FS strategi 2013- Brukerforum 28.10.2013 Christen Soleim - styreleder Samarbeidstiltaket og systemet FS Systemet FS Studieadministrativt informasjonssystem Utviklet for norsk UH-sektor Brukere: Norske

Detaljer

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap Organisasjonspolitikk Kultur for ledelse og medarbeiderskap 2 Organisasjonspolitikk for Oppland fylkeskommune "Raushet er å dele på oppmerksomheten og trekke andre frem i lyset, slik at deres meninger

Detaljer

Digital eksamen for UH-sektoren

Digital eksamen for UH-sektoren Digital eksamen for UH-sektoren Innhold 1.0 Introduksjon... 3 2.0 Om prosjektet «Digital eksamen»... 3 2.1 Partene i prosjektet... 4 3.0 Nærmere om behovet og ønsket funksjonalitet... 4 3.1 Generelle krav...

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Vegvesenboka. Ledelse, styring og organisering.

Vegvesenboka. Ledelse, styring og organisering. <Navn> <Avdeling, sted> Vegvesenboka Ledelse, styring og organisering Vegvesenboka Nasjonal transportplan: Nasjonale mål for transportpolitikken Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Digital eksamen fusjon hva nå?

Digital eksamen fusjon hva nå? Digital eksamen fusjon hva nå? Kjersti Møller Prosjektleder digital eksamen, HiST Kjersti Faldet Listhaug Prosjektleder digital eksamen NTNU Nøkkeltall NTNU 135 000 kandidater pr år 101 000 kandidater

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Overordnet arkitekturdokumentasjon

Overordnet arkitekturdokumentasjon Overordnet arkitekturdokumentasjon 04.02.2014 Dokumentene inneholder følgende informasjon Dokumentoversikt Overordnet arkitekturdokumentasjon (presenteres i dag) Overordnet visualisering av nåsituasjon,

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

1. Organisering og styring

1. Organisering og styring Dok.id.: 1.4.1.1 Del II: Mål og strategi internt i TFK Utgave: 1.00 Skrevet av: Liv Føre Gjelder fra: 22.10.2013 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 1. Organisering og

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? HelsIT 2011 Roar Engen Leder for arkitekturseksjonen,teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Medforfatter: Jarle

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Strategi 2015-2017. Forskning som synes

Strategi 2015-2017. Forskning som synes Strategi 2015-2017 Forskning som synes Vedtatt i CRIStins styre oktober 2014 1 Samfunnsoppdraget 1.1 CRIStins oppdrag Organisasjonen CRIStin ble etablert 1.1.2011 som et virkemiddel i Kunnskapsdepartementets

Detaljer

HR/HMS Agdering 2009. HR Funksjonen sett fra topplederstolen

HR/HMS Agdering 2009. HR Funksjonen sett fra topplederstolen HR/HMS Agdering 2009 HR Funksjonen sett fra topplederstolen Visjonen og verdiene Agder Energi - en ledende norsk aktør innen klimavennlige energiløsninger Verdiene: Troverdighet Nærhet Handlekraft Nyskaping

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

NOTAT: Samarbeid om Utdanningssky

NOTAT: Samarbeid om Utdanningssky NOTAT: Samarbeid om Utdanningssky INNHOLD 1 SAMMENDRAG 2 2 BAKGRUNN 3 2.1 OM SKYTEKNOLOGI 3 2.2 UTFORDRINGER I GRUNNOPPLÆRINGEN 3 2.3 FELLES UTFORDRINGER FOR GRUNNOPPLÆRINGEN OG UHSEKTOREN 4 2.4 STOR INTERESSE

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer