Sak Veikart for avdeling for IT Bakgrunn. Ny kurs for Avdeling for IT. Om prosessen UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR IT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sak Veikart for avdeling for IT Bakgrunn. Ny kurs for Avdeling for IT. Om prosessen UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR IT"

Transkript

1 UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR IT Sak Til: Universitetsstyret Møtedato: 6. juni 2013 Arkivref.: 2013/2414 NIS000/011.3 Veikart for avdeling for IT Bakgrunn Informasjonsteknologi (IT) er en svært viktig infrastruktur for Universitetet i Tromsø. For å sikre godt utbytte av IT for utdanning, forskning, formidling og kunstnerisk utviklingsarbeid har universitetsdirektøren tatt initiativ til å utarbeide Veikart for Avdeling for IT, Teknologiutviklingen og samfunnsutviklingen gjør at vi i dag har nye forventinger til IT. Krav til samhandling og kommunikasjon aktualiseres av en rask vekst i mobile enheter og bruk av sosiale medier. De digitale forventningene til universitetet er store også når det gjelder fleksibel og nettstøttet undervisning og datakraft til beregninger og lagring av store datamengder. Ny kurs for Avdeling for IT Veikart for Avdeling for IT, , innebærer at avdelingen skal øke fokus mot kjernevirksomheten og levere tidsriktige IT-tjenester. Ved effektiv drift og nasjonalt og internasjonalt samarbeid skal Avdeling for IT gjøre ansatte og studenter ved Universitetet i Tromsø til de beste i å utnytte IT i utdanning, forskning og formidling. Skytjenester skal være den foretrukne leveransemodellen og Avdeling for IT skal tilby skreddersøm, integrasjoner og utvikling basert på skytjenester og egne grunntjenester. Dette vil kreve god dialog med fakultetene og resten av organisasjonen og innebære betydelige omstillingsutfordringer og et kompetanseløft for Avdeling for IT. Om prosessen Prosessen startet i januar 2013 med 7 forelesninger på tilsvarende antall uker, og med påfølgende diskusjoner for alle ansatte i Avdeling for IT (ITA) og inviterte. Foredragsholderne var hentet fra inn og utland og satte tidsaktuelle temaer på dagsorden. I slutten av februar ble bredt sammensatte arbeidsgrupper nedsatt, en gruppe pr strategisk satsningsområde: - Utdanning - Forskning, utvikling og innovasjon - Formidling og samfunnskontakt - Mennesker i organisasjonen - Infrastruktur Arbeidsgruppenes bidrag ble så sammenstilt av en kjernegruppe og utkast til veikart ble vedtatt i styringsgruppen 6. mai Etter en høringsrunde i mai måned internt på universitetet og hos Uninett, legges nå et justert veikart frem for universitetsstyret. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 Prosessen har vært organisert slik: Prosesseier: Universitetsdirektøren Styringsgruppe: Ass. universitetsdirektør Britt Elin Steinveg (leder) Viseadministrerende direktør Tor Holmen, UNINETT Student Christopher Haugen Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak Fakultetsdirektør John Arne Opheim, NT-fak Studiedirektør Heidi Adolfsen, UTA Verneombud Ingeborg Østrem Hellemo, ITA I tillegg var Høgskolen i Finnmark invitert til å oppnevne en representant. Kjernegruppe: IT-direktør Stig Ørsje (leder) Ass. IT-direktør Kai Mathisen Seksjonsleder Per Markussen Seksjonsleder Svenn A. Hanssen Seksjonsleder Johnny Hansen Seksjonsleder Nils Johan Lysnes Seksjonsleder Jon Fagertun Kontorsjef Nina Smaadal De 5 arbeidsgruppene var sammensatt av ansatte fra avdeling for IT, studenter, ansatte fra fakultet, ansatte fra øvrige fagavdelinger i Administrasjonen og noen eksterne ressurser. For nærmere beskrivelse av forelesningsrekke og arbeidsgrupper henvises til Avdeling for IT sine internettsider: uit.no/ita. Høringsuttalelsene Veikartet har vært på høring til alle enheter på nivå 2 ved universitetet, samt Uninett. Veikartet har og vært diskutert i dekanmøte 21. mai Det er mottatt 4 høringssvar. Noen gjennomgående tilbakemeldinger er: 1. Veikartet oppfattes som positivt og det er full støtte til de store linjene. 2. Det argumenteres for at detaljeringsnivået i dokumentet både er for overordnet og for detaljert. Universitetsdirektøren vurderer detaljeringsnivået som hensiktsmessig og et uttrykk for varierende modenhet innen ulike områder. Det vil være nødvendig og naturlig med oppfølgende arbeidsgrupper på flere områder. 3. Det etterlyses hvordan veikartets ambisjoner blir omsatt handlingsplaner og konkrete tiltak. Veikartet vil komme til uttrykk i budsjettprosesser, årsplaner og ITA s dynamiske handlingsplaner. En operasjonalisering av Veikartet forutsetter økt dialog med kjernevirksomheten. 4. Et gjennomgående spørsmål er hvordan satsningene i veikartet skal finansieres og hva ITA s bidrag skal være. Universitetsdirektøren legger til grunn at rammetildelingen til Avdeling for IT forblir på dagens nivå, og en eventuell justering er opp til universitetsstyret. Universitetsdirektøren vil videre følge opp avdelingens interne handlingsrom og forventer en strategisk dreining av ressursbruken i avdelingen. Enheter som ønsker skreddersøm og spesialløsninger må som i dag bekoste dette i stor grad selv. Samtidig vil universitetsdirektøren peke på muligheter for å utløse prosjektmidler i et tettere samarbeid mellom ITA og kjernevirksomheten. Dette krever at ITA involveres tidligere og tettere i ITintensive prosjekt. 2

3 Spesielle kommentarer knyttet til noen høringsinnspill: Høringssvar fra Helsefak: Helsefaks presiseringer på utdanningskapitlet støttes og er delvis innarbeidet i veikartsdokumentet. Universitetsdirektøren vil følge opp Helsefaks innspill knyttet forskningskapitelet i det videre arbeidet med implementeringen av veikartet. Høringssvar fra NT-fak: NT-fak tar i sitt høringssvar opp problematikken med rask økning i tilgang på elektroniske spor. Universitetsdirektøren støtter NT-fak i deres påpekning om at ITA bør ha en kjent policy om sin bruk av tids- lokasjon- og personbestemt informasjon og har tatt inn et eget pkt om dette under informasjonssikkerhet i kapitlet Infrastruktur. NT-fak mener behovet for høy kompetanse ikke fremheves tilstrekkelig. Universitetsdirektøren støtter betraktningen og har tatt inn et eget kulepunkt om dette under kapitlet Mennesker i organisasjonen. Universitetsdirektøren ser positivt på invitasjonen fra informatikkmiljøet ved NT-fak om faglig samhandling med ITA knyttet til undervisning, studentoppgaver og veiledning og har tatt inn et eget punkt om dette under kapitlet Mennesker i organisasjonen. Universitetsdirektøren støtter presiseringen fra kjemimiljøet om nasjonal samhandling om lagring av forskningsdata og har tatt inne et eget pkt om dette. Høringssvar fra UB: Bibliotekdirektøren uttrykker at ambisjonsnivået i veikartet kanskje er vel høyt. Universitetsdirektøren mener det er naturlig at IT-avdelingen ved et av landets 4 breddeuniversitet legger listen høyt og universitetets mål om å være nasjonalt ledende på f. eks. fleksibel utdanning må følges opp av ITA. Universitetsdirektøren støtter bibliotekdirektøren i at ITA har store kontaktflater mot UB. Universitetsdirektøren viser til det pågående rolleavklaringsarbeidet mellom ITA og UB ved RESULT og mener dette vil gi en god og dynamisk arbeidsdeling. Videre vil universitetsdirektøren påpeke ITAs generelle ansvar for å levere skalerbare IT-tjenester til hele universitetet på et selvstendig grunnlag. Universitetsdirektøren ser at siste kulepunkt under pkt 6, utdanning, ikke var klart formulert og har på bakgrunn av bibliotekdirektørens innspill omformulert denne. Universitetsdirektøren støtter bibliotekdirektørens innspill om økt samhandling med ITA knyttet til lagring av forskningsdata. Vedr. funksjonelle løsninger for tilgang til bibliotekets informasjonssystemer er punktet nå tatt ut da universitetsdirektøren vurderer tilgangsstyring etter IP-adresser som en sak UB og ITA kan løse utenom veikartsdokumentet. Under infrastruktur stiller bibliotekdirektøren spørsmål ved om ITA kan konkurrere med globale skytjenester. Universitetsdirektøren vil presisere at for globale skytjenester vil ITAs rolle begrenses til integrasjon, opplæring og autentiseringsløsninger. Derimot bør ITA aktivt søke å tilby community clouds og private clouds der hvor globale skytjenester ikke kan benyttes. Høringsinnspill som ikke er omtalt ovenfor anses enten ivaretatt av veikartet eller for detaljerte til at de er ønskelig å innarbeide direkte. 3

4 Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret vedtar det fremlagte Veikart for Avdeling for IT, med de endringer som fremkom i møtet. 2. Universitetsdirektøren gis fullmakt til å innarbeide endringer som fremkom i møtet. Tromsø, Lasse Lønnum Universitetsdirektør Stig Ørsje IT-direktør Saksbehandler: Nina Smaadal Vedlegg: 1. Veikart for Avdeling for IT Høringsuttalelse fra Helsefak 3. Høringsuttalelse fra NT-fak 4. Høringsuttalelse fra UB 5. Høringsuttalelse fra BFE-fak 6. Høringsbrev til enhetene ved UiT 7. Høringsbrev til Uninett 8. Høringsutkast: Veikart for Avdeling for IT, , versjon: 6. mai

5 Administrasjonen Avdeling for IT Veikart for Avdeling for IT Versjon: 27. mai 2013 Vedtatt i universitetsstyret den 6. juni 2013, S

6 Forord Veikart for Avdeling for IT er et strategisk dokument som skal bidra til at Universitetet i Tromsø blir et nasjonalt og internasjonalt kraftsenter for kompetanse, vekst og nyskapning i nordområdene, slik det beskrives i strategien for Universitetet i Tromsø. Prosessen startet i januar 2013 med en forelesningsrekke etterfulgt av bredt sammensatte arbeidsgrupper innen hvert strategiske satsingsområde: - Utdanning - Forskning, utvikling og innovasjon - Formidling og samfunnskontakt - Mennesker i organisasjonen - Infrastruktur Arbeidene har så vært samordnet og sendt på høring før universitetsstyret i sitt møte 6. juni 2013 behandlet og godkjente Veikart for Avdeling for IT Mange har bidratt i prosessen, ressurspersoner utenfor universitetet, ansatte fra andre enheter ved universitetet og engasjementet i Avdeling for IT (ITA) har vært stort. Stor takk til alle sammen for viktige bidrag! Høsten 2012 svarte 73,6 % av de ansatte i en brukerundersøkelse at de var godt eller meget godt fornøyd med IT-tjenestene ved Universitetet i Tromsø. Veikartet skal sikre at vi også i fremtiden oppleves som en relevant og solid leverandør av tidsriktige IT-tjenester. Stig Ørsje IT-direktør Foto: Bjørn-Kåre Iversen Forsidefoto: Thilo Bubek Avdeling for IT ITA EDB-senteret, med 7 ansatte, ble i 1974 skilt utfra fagområdet EDB og har utviklet seg til det vi i dag kjenner som Avdeling for IT. ITA leverer IT infrastruktur og tjenester til Universitetet i Tromsø og samarbeidspartnere. Alle som arbeider med IT er ansatt i Avdeling for IT som har ansatte plassert nær brukermiljøene rundt om på campus. Noen nøkkeltall: - Antall ansatte: 100 o Antall kvinner: 13 - Omsetning: 103 mill kr - Antall brukere: Antall servere: 600 fysiske og 350 virtuelle - Tilkoblet forskningsnettet med en hastighet på 10 Gbit/s - Antall pc-er inkl. bærbare enheter:

7 Ny kurs for Avdeling for IT Informasjonsteknologi (IT) er i kontinuerlig utvikling og IT påvirker samfunnet på stadig nye måter. Vi ser det rundt oss i dag, alle har mobile enheter med seg, vi er tilgjengelig til enhver tid og kommuniserer og samhandler på sosiale medier. Samtidig får vi de første studentene til Universitetet i Tromsø (UiT) som har vokst opp med bruk av IT hele livet, vi kaller dem digitalt innfødte. Parallelt med denne samfunnstrenden omtales de teknologiske trendene med begreper som BYOD, skytjenester og big data (se ordliste siste side). Våre brukere velger i større grad selv sitt utstyr og de forventer å få tilgang på ITtjenester fra egne mobile enheter uansett hvor de er. De er opptatt av funksjonalitet til ITtjenester, ikke hvem som leverer tjenestene. Den foretrukne leveransemodellen er en webbasert skytjeneste og leverandørene baserer seg på stordrift både nasjonalt og internasjonalt. I stor grad forbrukes nå IT-tjenester på utstyr som Avdeling for IT ikke har kontroll på, ITtjenestene som benyttes er i stor grad skybaserte tjenester som kjøres utenom UiT. F. eks. samhandler mange studentgrupper direkte på Facebook fra sine egne mobile enheter og utveksler dokumenter i gratis skybaserte lagringstjenester som Dropbox. Dette stiller helt andre krav til Avdeling for IT i fremtiden for å bidra til merverdi og gode IT-løsninger. Avdeling for IT blir i denne strategien utfordret til aktiv deltagelse i utviklingsprosjekter for teknologidrevet utdanning, forskning og formidling. Avdelingen skal rette seg mot morgendagens teknologiske trender og tilby utvikling og integrasjon basert på nasjonalt og internasjonalt samarbeid og sammen med kjernevirksomheten søke finansiering. Kjernevirksomheten etterspør og støtte til avanserte IT-leveranser som tungregning og fleksibiliseringsløsninger og vi forventer stor vekst i etterspørselen etter lagringsløsninger generelt og big data. Avdeling for IT skal i mindre grad utvikle og drive alt selv, men vi skal være nasjonalt ledende og nasjonal leverandør på enkeltområder. Vi skal samhandle mer med sektoren nasjonalt og internasjonalt og ved integrasjon og skreddersøm til kjernevirksomheten tilby helhetlige løsninger i verdensklasse. Brukerne skal i større grad velge selv hvilke IT-tjenester de vil bruke, men Avdeling for IT skal sikre merverdi ved integrasjon, kvalitetssikring og god informasjonssikkerhet. ITA skal tydelig ivareta sin rolle som arkitekturforvalter og teknisk systemeier på en måte som samkjører valg av IT-tjenester og gir merverdi for UiT som helhet. Veikartet innebærer at ITA skal ha god dialog med kunder og brukere, vi skal være en modig og klar aktør som kjernevirksomheten opplever relevant og lydhør. Ved å skape internt handlingsrom, være pådriver i Forbedringsprosessen og delta i internasjonale målestokkanalyser skal Avdeling for IT leve opp til UiTs verdier om åpenhet og troverdighet for å sikre legitimitet. Dette fordrer godt arbeid med kultur og kompetanse og en dynamisk virksomhetsstyring som dreier fokus og ressurser i strategisk retning. Veikartet gir retning og moment til det gode utviklingsarbeidet som konkretiseres i handlingsplaner. Det kultiverer oss og samler avdelingen til økt innsats for kjernevirksomheten rundt vedtatte ambisjoner for IT-tjenestene. Avdelingens kompetente medarbeidere vil ved utøvelse av godt medarbeiderskap sikre at hver enkelt bidrar til å realisere veikartets ambisjoner. Visjon for Avdeling for IT Avdeling for IT gjør ansatte og studenter ved Universitetet i Tromsø til de beste i å utnytte IT i utdanning, forskning og formidling. Verdigrunnlag Avdeling for IT bygger all sin virksomhet på Universitetet i Tromsø sitt verdigrunnlag: T - Troverdighet A - Akademisk frihet N - Nærhet og åpenhet K - Kreativitet E - Engasjement 3

8 Utdanning Foto: Torbein Kvil Gamst Avdeling for IT skal være en aktiv partner for fagmiljøene og tilrettelegge for at Universitetet i Tromsø skal nå sine mål innenfor utdanning av studenter. Universitetet i Tromsø har som mål å være nasjonalt ledende og nyskapende innenfor fleksible og nettstøttede utdanninger og tilbyr livslang læring. Studentene som kommer til UiT i dag er en mangfoldig gruppe og gjenspeiler IT-kompetansen i samfunnet. Vi får nå de første studentene som har vokst opp med bruk av IT hele livet, vi kaller dem digitalt innfødte. Gjennom gode støtteordninger, tidsriktige teknologiske løsninger og i nært samarbeid med studentene, fagmiljøene, studieadministrativt ansatte, Uninett og andre støtteenheter skal Universitetet i Tromsø være nasjonalt ledende med å utforske og utnytte mulighetene IT kan gi innenfor området. Løsninger som tilbys må i størst mulig grad ha støtte for mobilitet og være plattformuavhengig. Mål for Avdeling for IT innenfor utdanning 1. Studenter og ansatte ved UiT skal ha tilgang på tidsriktige og gode løsninger for samskrivning, samhandling, deling og kommunikasjon ved å: - etablere gode samhandlingstjenester (Unified Communication) som forenkler og effektiviserer kommunikasjon, samhandling og telefoni - tilby gode samskrivningsverktøy for studenter, ansatte og andre utenfor organisasjonen 2. Ansatte skal ha tilgang på en relevante IT-tjenenester ved å: - tilbys et større spekter av programmer og tjenester (valgfrihet) selv om disse nødvendigvis ikke inngår som en del av UiTs standardportefølje - raskt og effektivt ha tilgang på nye tjenester/teknologier etter hvert som behovene etableres i fagmiljøene - ha tilgang på utviklingskompetanse og støtte i prosjekter hvor IT inngår 4

9 3. Studentene skal ha tilgang på relevante IT-tjenenester ved at ITA: - tilbyr et større spekter av programmer og tjenester - tilbyr tjenester og programvare som støtter mobilitet og i størst mulig grad fungerer på studentenes private utstyr - tilrettelegg for gode integrerte ITsystemer som sikrer en strømlinjeformet studiestart for studentene - tilbyr en utskriftsløsning som muliggjør utskrift fra studentenes egne maskiner 4. Et godt og bredt opplæringstilbud tilbys ved at ITA: - gir informasjon, kurs og opplæring for nye studenter - holder kurs i bruk av kommunikasjon og samhandlingsløsningsverktøy - holder kurs i aktuelle kontorapplikasjoner - gir opplæring innenfor informasjonssikkerhet - gir nettbaserte kurs ved behov - gir veiledning, dokumentasjon og brukerstøtte innenfor de ulike tjenester og programmer som tilbys 5. ITA tilbyr brukernære tjenester og lokal tilstedeværelse ved å: - formalisere og finne gode kontaktpunkter mellom IT og vitenskapelig personell slik at de rette tjenestene kan utvikles og integreres i læringsarbeidet på en god måte - tilby IT-støtte i prosjekter i fagmiljøene - bidra til å fremme brukerdrevet innovasjon gjennom gode eksempler og beste praksis - tilby lokal veiledning for å støtte vitenskapelig personell til å ta i bruk den IT-infrastrukturen og de tjenestene UiT har 6. Ha tidsriktige tjenester for nettstøttet og fleksibel utdanning ved å: - tilby større valgfrihet og fleksibilitet - tilby infrastruktur for digital eksamen og tilbyr løsninger som digitaliserer eksamensprosessen - tilby tjenester for opplasting, avspilling og oppbevaring av video - etablere tjenester for søk og gjenfinning av digitale læringsressurser - tilby infrastruktur og tjenester som gir større tilgjengeliggjøring av undervisning 7. UiT skal ha en moderne, funksjonell og standardisert AV-infrastruktur ved å: - tilby løsninger som gjør at tjenestesiden (brukeropplevelsen) blir mer enhetlig - tilby AV- løsninger som inviterer til samhandling og kommunikasjon - tilby AV-løsninger som er med på å understøtte fleksible utdanninger - automatisere løsninger for opptak av video, den enkelte må kunne gjøre dette selv uten å være avhengig av teknisk støttepersonell - gi opplæring i bruk av nytt teknologisk utstyr i auditorium og undervisningsrom - tilby en moderne AV infrastruktur i undervisningsrom/pc-laber som bidrar til større fleksibilitet og kreative undervisningsformer (F. eks. Futurelab) 8. Avdeling for IT skal være en dynamisk og nytenkende ressurs for utdanning ved å: - være aktiv innenfor utprøving og uttesting av teknologi i undervisningssammenheng i tett samarbeid med Result, fagmiljøene og Uninett/eCampus - delta aktivt i utviklingen av nasjonale fellesløsninger - i nært samarbeid med prosjektene søke ekstern finansiering nasjonalt og internasjonalt - raskt kunne tilby nye tjenester etterhvert som behov etterspørres 5

10 Forskning, utvikling og innovasjon Avdeling for IT skal være en aktiv partner for forskningsmiljøene ved Universitetet i Tromsø og bidra til at disse når sine mål hurtigere og med større presisjon. IT skal oppfattes som et konkurransefortrinn for forskingsmiljø innen instituttsektoren og næringslivet som ønsker å samarbeide med Universitetet i Tromsø. Forskning, utvikling og innovasjon er områder som er preget av kontinuerlig endring og utvikling. Konkurransen er hard om å skaffe finansiering, etablere robuste prosjekter, og produsere resultater og publikasjoner. Avdeling for IT skal støtte opp om produksjonen på flere nivå, og bidra til at forskerne når sine mål så effektivt som mulig. Dette gjelder spesielt områder der IT inngår som en sentral komponent i forskningen. Universitetet i Tromsø har et senter for fremragende forskning som spesialiserer seg på beregningsorientert kjemi. Dette og flere andre miljø har behov for tilgang til store beregningsressurser, utviklerkompetanse og avansert support. Avdeling for IT har siden år 2000 etablert et nasjonalt driftssenter for tungregning som har høy status også utenfor egen organisasjon. Med realiseringen av et miljøvennlig datasenter i det nye Teknologibygget vil Universitetet i Tromsø stå godt rustet til å ta en ledende rolle på grønn IT. Forvaltning av forskningsdata på en sikker og funksjonell måte er et viktig område. Dette gjelder både for å hindre tap av viktige data, og sikring mot at sensitiv informasjon kommer på avveie. Forskningsdata ved Universitetet i Tromsø skal lagres på løsninger som er støttet av Avdeling for IT. Det er i den sammenheng behov for et forvaltningssystem som favner hele organisasjonen. Ved å bygge på erfaringen fra eksisterende løsninger og gjennom samhandling med eksterne aktører kan Universitetet i Tromsø ta en nasjonal ledende rolle på utvalgte områder. Det er i dag stort fokus på «big data» hos flere forskningsmiljø både i forhold til analyse, søk, prosessering og visualisering. Dette området preges av store datamengder som ikke lar seg analysere ved hjelp av tradisjonelle metoder. Avdeling for IT skal bidra med kompetanse og tjenester slik at forskningsmiljøene blir bedre i stand til å utnytte teknologien til å nå sine mål på dette området. Forskningsmiljøene har i dag ingen felles verktøy eller system for forvaltning av forskningsprosesser og styring av aktivitetene i forskningsprosjektene. Ved å tilby gode støttesystemer innenfor dette området som også understøtter samarbeid på tvers av organisasjoner kan slike prosesser forenkles og utføres mer effektivt. 6

11 Mål for Avdeling for IT innenfor forskning, utvikling og innovasjon 1. UiTs digitale forskningsdata skal forvaltes på en god og sikker måte ved å: - tilby en robust infrastruktur for innsamling, behandling og tilgang til data - tilby skalerbare lagringsløsninger for langtidsoppbevaring av data - tilby en fleksibel og selektiv tilgang - etablere løsninger som understøtter internasjonale samarbeid om «open access» og tilgang til datamateriale - bidra aktivt i nasjonale satsninger på datalagring - etablere løsninger og tjenester som understøtter «big data» - støtte forskere som ønsker å flytte data fra gamle medier til ny teknologi 2. Forskningsprosjekter som har behov for skreddersøm og egenutviklet vitenskapelig programvare skal støttes ved at ITA: - går aktivt inn i forskningsprosjektene og bistår fagmiljø med kompetanseoverføring og innføring av beste praksis samt tilby relevant utviklerkompetanse i prosjekter - tilbyr utviklingsverktøy og tjenester for enklere oppbevaring og samarbeid om egenutviklede vitenskapelig programvare - etablerer gode rutiner og oversikter for håndtering av programvareavtaler og lisenser - etablerer gode løsninger og støtte for store forskningssystemer og visualisering av forskningsdata 3. Funksjonelle kommunikasjonsløsninger som understøtter mobilitet i forskningen skal etableres ved å: - tilby løsninger for desktop videokonferanse, fjernmøter og elektronisk samhandling - utvikle integrasjon mellom samhandlingsløsninger, forskningssystemer og gruppevare slik at samme informasjon ikke må oppdateres i flere systemer 4. UiTs beregningstjeneste og einfrastuktur skal holde internasjonal toppklasse ved å: - være verdensledende på grønn IT innenfor tungregning - være en ledende aktør i det nasjonale tungregneprogrammet - samarbeide med internasjonale forskningsmiljø som utfyller egen kompetanse og portefølje - tilby relevant maskinvare og driftskompetanse til forskningsmiljøene - tilby en tidsriktig portefølje av vitenskapelig programvare - tilby ekspertise på effektiv utnyttelse av tungregning til miljøene etter behov - etablere en kurs og opplæringsportefølje innenfor tungregning 5. Forvaltningen av forskningsprosjekter skal støttes ved å: - tilby løsninger for «Virtual Research Environments» (VRE) - tilby enkle elektroniske verktøy for effektiv prosjektplanlegging og oppfølging av milepæler og ressurser - tilby gode rapporteringssystemer for prosjektene og utvikle metoder og rutiner for automatisk uthenting av måldata fra disse - etablere løsninger som bidrar til kompetanseoverføring mellom prosjektene - koble forskningsforvaltningssystemer mot CRIStin 7

12 Formidling og samfunnskontakt Foto: Bjørn-Kåre Iversen Avdeling for IT skal tilby IT-kompetanse og tidsriktige IT-løsninger for aktivt å være med på å støtte Universitetet i Tromsøs satsing på formidling og kommunikasjon. Universitetet i Tromsø har en viktig oppgave med å formidle forskningsresultater til allmenheten og har store vitenskapelige samlinger og materiale som formidles av Universitetsbiblioteket og Tromsø Museum. IT-tjenester vil være en viktig del av formidlingsinfrastrukturen og Avdeling for IT skal tilrettelegge for formidling og kommunikasjon. Universitetet i Tromsø ønsker å bruke formidling for å synliggjøre seg som en attraktiv og pålitelig kunnskapsleverandør for samfunn og næringsliv. Universitetet i Tromsø ønsker også å ta en aktiv del i samfunnsdebatten ved å styrke de eksisterende arenaene for formidling og kommunikasjon, samt utvikle nye. I dette spennet vil IT være en viktig brikke som Avdeling for IT skal understøtte. Formidling er også et viktig virkemiddel i forhold til rekruttering av studenter og ansatte. Her kan IT brukes som en positiv ressurs for få fram hvorfor man skal velge Universitetet i Tromsø som studie og arbeidsplass. 8

13 Mål for Avdeling for IT innenfor formidling og samfunnskontakt 1. UiT sin formidlingsaktivitet skal støttes ved å: - Bidra til å utvikle UiTs nettsider, bloggtjenester mm - videreutvikle satsingen på infoskjermteknologi - tilby applikasjonsutviklingsstøtte til f.eks mobilapp for studenter - bidra til å utvikle UiTs intranett og nettsider for studenter - tilby IT-faglig rådgivning og prosjektstøtte til enheter som jobber med formidling - bidra til opprettelse av arenaer med forskere som jobber med formidling - tilby IT-tjenester som er med på å støtte formidlingssatsing 2. Det skal leveres profesjonell konferansestøtte ved å: - videreutvikle tjeneste for konferanser og utvikle en meny av tjenester som arrangører av konferanser kan bruke - etablere løsning for opptak, lagring og distribusjon av presentasjoner - jobbe for bedre synliggjøring av konferanser på UiT sin nettside før, under og etter konferanser - utvikle nødvendig opplæring knyttet til konferansestøtte 3. ITA skal bidra til at UiT har effektiv intern kommunikasjon ved å: - etablere samhandling med andre aktører som for valg av teknologiplattformer ved UiT - distribuere og legge til rette for bruk av teknologi som understøtter formidling, samhandling og kommunikasjon 4. ITA skal støtte UiTs behov for informasjonsflyt ved å: - etablere formaliserte kontaktpunkt i forhold til IT relaterte henvendelser - opprette en brosjyrekatalog over Avdeling for IT sine tjenester - tilby en nettside fra Avdeling for IT som vil være oppdatert og relevant 5. ITA skal ta et samfunnsansvar også utenom UiT ved å: - tilby ITAs kompetanse til miljøer utenfor UiT som det er naturlig å samarbeide med - delta aktivt i regionale, nasjonale og internasjonale IT-faglige foreninger og samarbeidsfora - samarbeide med skoleverket i undervisningen for å fremme interesse for teknologi blant unge 9

14 Mennesker i organisasjonen Foto: Torbein Kvil Gamst Avdeling for IT skal ha høyt faglig kompetente og nytenkende medarbeidere som arbeider i en tidsriktig og fremtidsrettet IT-organisasjon med teknologiske plattformer og IT-løsninger av høy kvalitet. Mennesker i organisasjonen omfatter alle medarbeiderne ved Avdeling for IT som sammen utgjør avdelingens viktigste ressurs. Det største potensialet for teknologiorganisasjonens utvikling ligger i videreutvikling av medarbeiderskapet og samhandlingen i Avdeling for IT. Videre omfatter også mennesker i organisasjonen brukerne av IT-tjenester ved Universitetet i Tromsø og hvordan samhandlingen mellom de ansatte ved Avdeling for IT og brukerne ved Universitetet i Tromsø skal ivaretas på en god og forutsigbar måte. Avdeling for IT ønsker å gjenspeile befolkningen og resten av Universitetet i Tromsø og vil jobbe for en økt andel kvinnelige medarbeidere. Et godt medarbeiderskap handler om systemforståelse, etablering av god kultur, holdninger og praktisk kunnskap. Godt medarbeiderskap kan systematisk videreutvikles og innebærer mer enn rollen som faglig kompetent ansatt. Utvikling av medarbeiderskap medfører å ha fokus på hvilke holdninger man ønsker å fremme i Avdeling for IT, samt at alle medarbeidere opplever trygghet, faglige utfordringer og stolthet over egen innsats for fellesskapet ved Universitetet i Tromsø. Avdelingens lederskap skal utøves med god kvalitet, åpenhet, raushet, troverdighet og forutsigbarhet. Tydelig ledelse gjennom høy faglig kompetanse og organisatorisk forståelse er nødvendig for å utvikle potensiale til Avdeling for IT. Mål for Avdeling for IT innenfor mennesker i organisasjonen 1. Godt medarbeiderskap skal utløse merverdi og gi den enkelte trygghet rundt sin medskapende rolle, og være et redskap for å utvikle ledelse, medbestemmelse og arbeidsmiljø ved ITA. Dette realiseres ved: - å utøve godt medarbeiderskap på ITA i samspill med et godt lederskap - at medarbeiderne har givende arbeidsoppgaver som er en viktig del av en helhet - at medarbeiderne har reell innflytelse på arbeidsplassen, tar eierskap til oppgavene og aktivt bidrar til å utvikle kunnskapsorganisasjonen og arbeidsmetodene 2. Godt lederskap i avdelingen skal kjennetegnes av kvalitet, høy faglig kompetanse, åpenhet, raushet, troverdighet og forutsigbarhet. Det skal være attraktivt å være ansatt ved ITA. Dette skal realiseres ved å: - ha ledere med et reflektert forhold til eget lederskap med forståelse og aksept for eget handlingsrom - utøve moderne IT-faglig kompetent og smidig lederskap - ha ledere som fremmer et godt arbeidsmiljø, som bidrar til at alle medarbeidere utvikler sin faglige kompetanse og sine evner best mulig - arbeide aktivt for en felles ledelseskultur og lederkompetanse i ITA 10

15 - ha ledere som tar eierskap til strategiske beslutninger og bidrar til at disse forstås og aksepteres i organisasjonen - benytte IT-ressursene på best mulig måte for å understøtte universitetets kjerneområder - dynamisk forvalte ressursene i avdelingen - effektivisere og frigjøre ressurser til verdiskapning for kjernevirksomheten 3. Faglig godt kvalifiserte medarbeidere skal ivaretas, utvikles og rekrutteres i avdelingen ved å: - legge til rette for at medarbeiderne tar ansvar for egen faglig utvikling og kompetanseheving slik at avdelingen utvikles i en faglig retning som er i tråd med strategien - øke andelen kvinner - benytte anerkjente rammeverk for profesjonell utvikling og drift og benytte Forbedringsprosessen ved UiT slik at ITA blir en lærende organisasjon - løpende vurdere ressurs- og kompetansebehovet i avdelingen, og prioritere rekruttering innenfor satsingsområdene - tilrettelegge for særlig høy kompetanse knyttet til nybrottsarbeid i samhandling med fagmiljøene - holde kontakt med aktuelle studentgrupper for å rekruttere inn fremtidige medarbeidere - holde kontakt med tidligere ansatte gjennom å invitere til seminar og faglige møter - utvikle god samhandling med aktuelle fagmiljø på UiT - utvikle samhandlingen med Institutt for informatikk om undervisning, studentoppgaver og veiledning. 5. Samhandling med brukerne ved UiT skal ivaretas ved å: - ha en klar og oversiktlig dialog som sikrer at brukere og kunder vet hva de kan forvente av ITA og hvordan de går frem for å få løst sine behov - gjennomføre årlige dialogmøter med alle enheter og Studentparlamentet ved UiT - årlig delta på dekanmøte for å innhente signaler til å prioritere IT-støtte til UiTs kjerneområder - fokusere på de gode møtene med UiTs brukere - tilby tilgjengelig og tilstrekkelig ITstøtte på alle UiTs enheter gjennom avklart tilstedeværelse - tilby strategisk lederstøtte og rådgivende prosjektstøtte til fakultetene gjennom å opprette funksjoner som kundeansvarlige og kundekontakter ved ITA 4. Samhandling internt ved ITA skal ivaretas ved å: - utvikle felles kultur for alle medarbeidere ved ITA - avholde faglige seminarer og kurs - tydeliggjøre og avklare ansvarsområder, samt styrke samarbeidet og avklare ansvarsforholdene mellom og på tvers av seksjonene - gjennomføre jevnlig dialogmøter med tillitsvalgte og verneombud 11

16 Infrastruktur Avdeling for IT skal bidra til best mulige vilkår for Universitetet i Tromsøs primæraktiviteter ved å levere robuste og skalerbare IT-tjenester. Avdeling for IT skal være en naturlig samarbeidspart for alle områder som omfatter IT i utdanning, forskning og formidling, og tilby kompetanse og tjenester i nasjonal toppklasse. Teknologisk utvikling, økt mobilitet og Internett-dekning innebærer større varians i plattformer og systemer og økte krav til tilgjengelighet. Studenter og ansatte velger sine IT-løsninger selv i mye større grad enn tidligere, og gjennom skytjenester fås tilgang til relevante løsninger levert direkte til sluttbruker på en mye enklere måte enn tidligere. Samtidig øker samhandlingen innenfor UH-sektoren, noe som gir muligheter for å levere tjenester i en større sammenheng. Alt dette øker kompleksiteten i systemlandskapet og setter krav til hvordan IT-systemene og infrastrukturen ved Universitetet i Tromsø utvikles og forvaltes, og medfører behov for ryddighet i leveransemetoder, arkitektur og integrasjoner for å ivareta funksjonell kvalitet, integritet og sikkerhet. Studenter tilbys i dag it-tjenester ved Universitetet i Tromsøs datalaber og ved at Avdeling for IT tilrettelegger løsninger for bruk på eget utstyr. Mål for Avdeling for IT innenfor infrastruktur 1. Informasjonssikkerheten skal ivaretas helhetlig og systematisk ved å: - utvikle styringssystemet for informasjonssikkerhet og forvalte dette for UiT - forvalte rutiner for kategorisering, innsamling og behandling av data, samt tilby infrastruktur som ivaretar kravene til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet - håndtere uønskede sikkerhetshendelser gjennom bruk av CSIRT - samarbeide nasjonalt med Uninetts sekretariat for informasjonssikkerhet i UH-sektoren - jevnlig revidere beredskapsplaner, gjennomføre øvelser og foreta risikoog sårbarhetsanalyser av kritiske tjenester - tilby opplæring innenfor informasjonssikkerhet til studenter og ansatte - at ITA skal ha en kjent policy om bruk av tids-, lokasjons- og personbestemt informasjon ved ITA 2. UiT skal gjennom nasjonalt samarbeid bidra til og utnytte fellesskapets fordeler innenfor UH-sektorens infrastruktur og systemer ved å: - delta i det nasjonale arbeidet for samordning og koordinering med utgangspunkt i BOTT-samarbeidet, spesielt innenfor områdene lønn, personal, økonomi og arkiv - delta i øvrige felles prosesser for valg av systemer og infrastruktur innenfor Uninett-samarbeidet og UH-sektoren, 12

17 og følge nasjonale valg der dette er til det beste for UiT - velge skytjenester med mindre lokal drift gir merverdi - ta en aktiv rolle innenfor NANSensamarbeidet og bygge kompetanse som bruker og leverandør av skytjenester - etablere en skytjeneste som kan levere infrastrukturtjenester til UH-sektoren 3. UiT skal ha effektive og brukervennlige systemer med åpne muligheter for å kunne kople ulike systemer sammen ved å: - legge til grunn statens overordnede arkitekturprinsipper i alle systemvalg - bidra til et ryddig systemlandskap med lav grad av overlapping og med tydelige autoritative datakilder, hvor informasjon registreres kun én gang og flyter til øvrige systemer via robuste integrasjonsmekanismer - delta i nasjonalt sektorielt arkitekturarbeid for å etablere felles strukturer innenfor utvikling og innføring av informasjonsteknologi - definere modeller som beskriver informasjonsstrukturen ved UiT - etablere en lokal integrasjonsarkitektur for systemer ved UiT, basert på moderne og skalerbare integrasjonsmekanismer og anerkjente rammeverk for arkitekturdannelsen - bidra til at universelt utformede ITløsninger er hovedregelen 4. Studenter og ansatte skal tilbys moderne utstyr og infrastruktur ved å: - tilby et standardisert utvalg brukerutstyr gjennom ITAs innkjøpstjeneste, tilpasset ulike behov og fakultetenes økonomiske rammer, og med full driftsog brukerstøtte - tilby god brukerstøtte på øvrig utstyr - velge fremtidsrettet klientutstyr og verktøy som muliggjør effektiv forvaltning - utvikle og videreføre høy kvalitet på UiTs nettverk og øvrig infrastruktur for å ivareta morgendagens behov og for å ivareta geografisk adskilte campuser. UiT skal i perioden bytte fra IPv4 til IPv6 for å tilby økt kapasitet og fleksibilitet i nettverket - tilby fullt utbygget trådløsnett basert på Eduroam på campuser og utvalgte steder utenom campus - redusere belastninger på det ytre miljø gjennom grønn IT og være nasjonalt ledende på drift av datamaskinhaller 5. UiTs IT-tjenester skal leveres til brukerne uavhengig av plattform og geografi ved å: - tilby IT-tjenestene via web eller andre åpne standarder der dette er mulig - tilby IT-tjenester i en oversiktlig portal tilpasset den enkelte bruker - benytte Feide som autentiseringsmekanisme der dette er mulig - tilby IT-tjenester med få krav til klientplattform, slik at lokal lagring og tilpasninger blir minimale 13

18 Ordliste Ord AV Big data BOTT BYOD CRIStin CSIRT ecampus Eduroam einfrastruktur Feide IPv6 NANSen RESULT Skytjenester UH-sektoren Unified communication UNINETT VRE Forklaring Audiovisuelt utstyr som prosjektører, lydanlegg, elektroniske tavler mm Lagring, analyse/mønstergjenkjenning, søk, prosessering og visualisering av store datamengder, gjerne ustrukturerte Samarbeid om administrative systemløsninger for de fire breddeuniversitetene Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø Bring Your Own Device, teknologitrend som går ut på at du tar med din egen bærbare enhet og bruker den koblet opp mot en organisasjons IT-tjenester Current Research Information System In Norway. CRIStin arbeider med flere oppgaver relatert til forskningsdokumentasjon og tilgang til forskningsinformasjon. Dette ansvaret er gitt fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og dekker universitets- og høg-skole-sektoren, institutt-sektoren og helseforetakene. Computer Security Incident Response Team. En lokal ekspertgruppe med bred efaring som følger opp sikkerhetshendelser operativt. ecampus-programmet, som er koordinert av UNINETT, vil sette institusjonene i universitets- og høgskolesektoren bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag gjennom å bygge ut nasjonal ITinfrastruktur, som gir enkle og gode IKT-verktøy til undervisning, bedre IKT-støtte til forskning og bedre muligheter til å gjøre undervisningen tilgjengelig på nett. Eduroam (education roaming) er et internasjonalt og sikkert system for trådløs nettilgang, basert på samme brukernavn og passord uavhengig av hvor brukeren befinner seg. Systemet leveres i Norge av UNINETT, og tilbyr trådløst nett til brukere ved universiteter, høgskoler, forskningsinstitusjoner og andre som er med i denne internasjonale sammenkoblingen. einfrastruktur er en samlebetgnelse for tungregning, lagring av store datamengder og høykapasitets nettverk som binder ressursene og brukerne sammen. Felles Elektronisk IDEntitet. Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utanningssektoren Internett Protokoll versjon 6, gir økt kapasitet mht antall enheter som kan koblet på nettet Den Norske Akademiske NettSkyen UiTs nye Ressurssenter for undervisning læring og teknologi Tjenester for programvare og infrastruktur som ofte er ekstern etablert og kjennetegnes gjerne av kostnadseffektivitet, høy tilgjengelighet, fleksibel skalering, selvbetjening og definerte betalingsmodeller Universitets- og høyskolesektoren Samhandlingsløsning som dekker tale, video, meldinger, chat, presensinformasjon mm. UNINETT-konsernet leverer nett og nettjenester til universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner, og håndterer andre nasjonale IKT-oppgaver, eies av Kunnskapsdepartementet Virtual Research Environments. Et sett av digitale verktøy som understøtter forskning på tvers av geografi. Kontaktinformasjon 14

19 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Avdeling for IT Deres ref.: Vår ref.: 2013/2414 ASS032/011.3 Dato: Innspill på "Forslag til veikart for avdeling for IT " fra Helsefak Helsefak har sett på de fremlagte forslagene i dokumentet "Veikart for Avdeling for IT" og synes at dette er et solid dokument som peker ut retning for fremtiden. Avdeling for IT er med sine 100 ansatte en betydelig ressurs for UiT. Gjennom arbeidet med dokumentet Veikart for Avdeling for IT er det lagt ned et betydelig arbeid for å synliggjøre hvordan Avdeling for IT i større grad kan være en ressurs som støtter opp om kjerneoppgavene ved universitetet - utdanning, forskning og formidling. Kjernevirksomheten vil i årene som kommer etterspørre støtte til mer avanserte IT-løsninger, og dokumentet svarer på en god måte på disse utfordringene. Vi er glad for at veikartet så tydelig presiserer at ITA skal ha en god dialog med kunder og brukere som kjernevirksomheten opplever relevant og lydhør. Veikartet gir retning og moment for det videre arbeid. Dokumentet tar på alvor UiT sin satsing på fleksible studier. UiT har også flere desentraliserte studier og denne profilen vil ventelig bli enda tydeligere med tre nye campus i Finnmark fra høsten Det helsevitenskapelige fakultetet har også studenter som i store deler av studiet er borte fra campus, i lange praksisperioder. På samme måte som man satser på fleksibilisering av studier bør dokumentet reflektere behovene som følger av flere campus og studenter som finner seg utenfor hovedcampus i Breivika. Side 5, Mål for utdanning, pkt. 4: gi opplæring innenfor sikkerhet Det gås ut i fra at dette omhandler opplæring i informasjonssikkerhet, inkludert gjeldende regelverk som for eksempel personopplysningsloven, helseforskningsloven og lignende. Alle studenter som skal utføre studentforskning bør absolutt få slik opplæring. gir nettbaserte kurs ved behov Nettbaserte kurs burde være tilgjengelig online som turtorials i for eksempel informasjonssikkerhet, programvare etc. Side 7, Mål for forskning, utvikling og innovasjon, pkt. 5: IT avdelingens visjon om å ikke bare bidra til bedre forvaltning av forskning, men også bidra til høyere kvalitet på forskningen ved UiT imøtesees med glede og forventning. Det er generelt lett å støtte målsetningene innen FoU som på mange måter illustrerer mange av UiT sine utfordringer innen forskningsrelatert IKT. Målsetningene er imidlertid nokså mange innen ulike områder som vil kreve betydelig utvikling, både IT-faglig og organisatorisk. Når visjonen blir vedtatt vil det derfor være svært viktig å utarbeide en omforent handlingsplan der ulike tiltak blir prioritert i forhold til hverandre og andre utviklings/investeringsbehov for UiT. Nedenfor kommer mer spesifikke kommentarer til målene for FoU: Begrepet kompetanseoverføring blir benyttet i tilknytning til flere av målene uten at det helt klart framgår hva det egentlig betyr. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks: førstekonsulent Åshild Strømmesen Tlf.: Faks: ashild.strommesen@uit.no

20 Flere av målene innebefatter nye systemer. Før innføring av nye systemer bør det utarbeides en plan som også inkluderer de administrative nivåenes rolle i systemet. Økt fokus på systemtilrettelegging for forskermobilitet ønskes velkommen. Forvaltning av forskningsprosjekter skal støttes ved å: (alle underpunkter) Her ser det ut til å legges opp til en rekke nye tilbud som i stor grad er ønskelig. Når det gjelder punktet om gode rapporteringssystemer spesifiseres det ikke om det gjelder interne rapporteringer, eller rapporteringer til eksterne finansiører. UiT har mange ulike eksterne forsknings - finansiører, som hver for seg har sine rapporteringskrav og - rutiner. Utvikling av et eget system for prosjektrapportering bør nøye vurderes i forhold til gevinsten med tanke på rapportering til eksterne institusjoner. Vennlig hilsen Arnfinn Sundsfjord dekan 2

21 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Avdeling for IT Avdeling for IT Deres ref.: Vår ref.: 2013/2414 JOP000/011.3 Dato: Svar til høring fra NT-fak - Forslag til veikart for Avdeling for IT Viser til utsendt høringsbrev. NT-fak vurderer innholdet i dokumentet som relevant, utfyllende og retningsgivende, og utkastet vil bli et godt strategisk dokument. Det er nedlagt et godt arbeid i å utforme utkast til en IT-strategi som også er oppdatert med hensyn til ny teknologi, og som vi håper vil fungere for de som skal bruke strategien, ansatte ved ITA og resten av UiT. Det er videre formålstjenlig at inndelingen harmonerer med UiTs strategidokument, og er delt inn i de fem hovedområdene Utdanning, Forskning, utvikling og innovasjon, Formidling og samfunnskontakt, Mennesker i organisasjonen og Infrastruktur. Fakultetet har hatt dokumentet til intern høring ved instituttene, som jo utgjør det overveiende flertall av brukerne hos oss. To institutt har levert høringsinnspill. Fakultetet har lest disse, og slutter seg innholdet i begge høringsinnspillene. Høringsinnspillene refereres uavkortet under. Kommentarer fra Institutt for informatikk Innledende kommentarer Veikartet representerer et grundig arbeid og identifiserer kloke mål for utviklingen av Avdeling for IT (ITA). Mange av målformuleringene er generelle, og gir rom for betydelige tilpasninger i løpet av planperioden. Det kan være bra, men vi mener målene bør formuleres tydeligere, mer konkrete og på høyere ambisjonsnivå for utvikling av avdelingens spisskompetanse. Kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter, og vilje vil være nøkkelen for å realisere tjenlige infrastrukturer og tjenester, og bidra til en gunstig utvikling i bruk av IT-baserte verktøy og metoder på universitetets virkeområder. Kommentarer til enkeltelementer i veikartet «Ny kurs for Avdeling for IT» -Mobile enheter Utbredelse og utskiftnings-takt av mobiltelefoner representerer den raskeste volumøkning noensinne innenfor «terminalteknologier» inkl. PC er, bærbare maskiner og TV-apparater. Smarttelefonene får stadig større beregnings, lagrings- og visningskraft, stadig flere sensorer, stadig flere anvendelsesområder, og stadig mere bruk og utbredelse. Smarttelefonene representerer fronten in en forventet utvikling av «Internet of things». Som infrastrukturleverandør mot egne tjenester og tjenester utomhus får ITA tilgang til tids- og lokasjon- og personbestemt informasjon om praktisk talt alle universitetets borgere i et omfang og på et detaljeringsnivå som overstiger det de fleste kan forestille seg. Tiden er moden for at ITA etablerer en personvernplakat hvor avdelingen tydelig tilkjennegir sine policies på personvernområdet. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks: fakultetsdirektør John Arne Opheim Tlf.: Faks: john.arne.opheim@uit.no

22 -Utstyr og tjenester som ITA ikke har kontroll på Veikartet tar utgangspunkt i at brukerne i økende grad gjør sine egne valg av utstyr og tjenester, og at ITAs oppgave vil være å levere merverdi i denne omgivelsen. Dette representerer en markant, utfordrende og klok endring som vi støtter fullt ut. Det er interessant å konstatere at endringen i tid kommer i etterkant av en omfattende organisatorisk sentralisering og teknologisk variantbegrensing på IT-området. «Utdanning» Vi foreslår å legge inn et punkt tilsvarende «etablere løsninger som understøtter nasjonal og internasjonale samarbeid, open access, og tilgang til kursmateriale». (Lett omskrivning av tilsvarende punkt under forskning) «Forskning» Veikartet fastslår at UiTs beregningstjeneste og e-infrastruktur skal samarbeide med internasjonale forskningsmiljø som utfyller egen kompetanse og portefølje. Vi støtter dette målet, men foreslår at samarbeidsmulighetene lokalt også utnyttes ytterligere og ses i lys av utviklingen av ITAs egen kompetanse. Forskning og undervisning basert på store datamengder (big data) og visualisering er to viktige områder hvor vi mener behovet for høy kompetanse ikke framheves tilstrekkelig. På disse områdene er det viktig at ITA etablerer høye faglige ambisjonsnivå og at disse følges opp gjennom rekruttering og kompetanseutvikling i samarbeid med forskningsmiljøene innenfor områder som bl.a. programarkitekturer for høy-ytelse algoritmer på moderne maskinvare, maskinlæring, teknikker, design og algoritmer for visualisering. Det skjer i dag nybrottsarbeid innenfor disse områdene på flere av fakultetene, og vi mener ITA av hensyn til UiTs forestående utvikling bør gå inn i disse prosjektene som en egenmotivert aktør. «Formidling og samfunnskontakt» ITA har en solid tradisjon og posisjon innenfor Formidling og samfunnskontakt Spesielt med utgangspunkt i tungregneaktivitetene og samarbeidet med skoleverket. Dette er viktig virksomhet som vi setter stor pris på, og som vi gjerne ser ytterligere styrket. «Mennesker i organisasjonen» Kapitlet gir en god presentasjon av allmenngyldige retningslinjer for utviklingen av arbeidsmiljø og kultur. Vi savner klare identifikasjoner av strategisk retning og ambisjonsnivå for kompetanseutviklingen ved avdelingen. Vi har antydet noen områder: Programmering og programvarearkitekturer for høy ytelse på moderne maskinvare og nettløsninger, algoritmer og systemarkitekturer for behandling og analyse av store datamengder (inkl. gendata/bioinformatikk), maskinlæring. Hvordan sikre livslang videreutvikling av egne ansatte innenfor disse kompetanseområdene? Andre tema Vi ønsker å ta opp følgende tema som vi ikke finner høvelig plassering for innenfor veikartets kapittelinndeling: -ITA og Institutt for informatikk Muligheten for økt samarbeid mellom ITA og Institutt for informatikk (Ifi) bør vurderes. ITA har kompetanse som er etterspurt blant flere studentgrupper og som bør kunne utnyttes i kompetansegivende kurstilbud ved Ifi. Dette vil kreve tidsressurser fra ITA, men vil bidra til økt og bredere kompetanse blant flere studentgrupper, samtidig som kursutforming og undervisning kan oppleves stimulerende, utviklende og kompetansegivende for avdelingens ansatte og faggrupper. Et ambisjonsnivå på 10 stp. per semester er neppe urealistisk. Ifi er bidrar aktivt i forsknings- og laboratorieutvikling innenfor flere områder som er strategiske også for ITA, og samarbeider gjerne enda mer på disse områdene. Instituttet har tidligere bidratt til ITAs 2

Veikart for Avdeling for IT

Veikart for Avdeling for IT Administrasjonen Avdeling for IT Veikart for Avdeling for IT 2013-2017 Vedtatt av universitetsstyret 6. juni 2013, sak S 33-13 1 Forord Veikart for Avdeling for IT er et strategisk dokument som skal bidra

Detaljer

Veikart for Avdeling for IT

Veikart for Avdeling for IT Veikart for Avdeling for IT 2013-2017 Administrasjon, Avdeling for IT Revidert versjon av veikartet godkjent av universitetsdirektøren 27.01.2015 Foto: Trond A. Jenssen Veikart 2.0 for Avdeling for IT

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Innledning Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som ett av flere virkemidler for å realisere målene i Drivkraft i Nord,

Detaljer

Utkast til UBs strategi

Utkast til UBs strategi Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 8/2015 Sak nr.: 15/4916 Møtedato: 16.06. 2014 Utkast til UBs strategi 2016-2022 Gjeldende strategi for Universitetsbiblioteket (UB) utløper

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN 3 INNLEDNING Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype Universitetet i Bergens (UiB)

Detaljer

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN INNLEDNING 3 UiB I ET DIGITALISERT SAMFUNN 4 OVERORDNEDE MÅL FOR DIGITALISERING VED UiB 6 FEM STRATEGIER FOR DIGITALISERING

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Etter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg).

Etter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg). MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 07.12.2015 Formidlingsutvalget Møtedato 07.12.2015 Tidspunkt 1000-1200 Møtested 03005 Til stede: Fra adm.: Forfall: Hilde Ringlund, Ole Kristian Ruud, Are Sandbakken Flagstad

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Innledning Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som ett av flere virkemidler for å realisere målene i Drivkraft i Nord,

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

ADM Lasse Lønnum. Universitetsdirektør

ADM Lasse Lønnum. Universitetsdirektør ADM2020 16.11.2015 Lasse Lønnum Universitetsdirektør Bakgrunn for arbeidet UiT har vokst uten at adm har vært gjennom en kritisk gjennomgang på mange år Fusjoner med utvidelse av antall campus og integrering

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Strategisk retning Det nye landskapet

Strategisk retning Det nye landskapet Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er

Detaljer

Velkommen v/tina Lingjærde

Velkommen v/tina Lingjærde FS-kontaktforum Velkommen v/tina Lingjærde 1 Innhold Presentasjon av CERES Tjenesteorganet Digitaliseringsstrategien 2 CERES Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier National

Detaljer

Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT -Svar fra NT-fakultetet

Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT -Svar fra NT-fakultetet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref.: 2016/1514 Dato: 09.02.2018 Julia Holte Sempler Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! Strategi 2020 Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! 1 Universitetsbiblioteket Strategi 2010-2020 Visjon Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Detaljer

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering Programmandat Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 13.10.2017 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret Jan Thorsen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

Åpen fagdag ved Avdeling for IT 30. november 2016

Åpen fagdag ved Avdeling for IT 30. november 2016 Åpen fagdag ved Avdeling for IT 30. november 2016 Stig Ørsje IT-direktør Avdeling for IT (ITA) uit.no/ita uit.no/orakel Digitalisering og sårbarhet itromsø tirsdag 29. november 2017: Program for åpen fagdag

Detaljer

Kartverkets strategiske handlingsplan

Kartverkets strategiske handlingsplan Kartverkets strategiske handlingsplan 2017 2020 Kartverket Kartverket - Norges eldste tekniske etat Kartverket er Norges eldste tekniske etat, grunnlagt i 1773. Den teknologiske utviklingen siden den gang

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan En ny virksomhet basert på tre tidligere - hva blir nytt? Fra digitaliseringsstrategier til handling UiB IT-Forum 26.04.18 Frode Arntsen Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Detaljer

Digitalisering og moderne kommunikasjonsteknologi endrer verktøyene og påvirker metodene.

Digitalisering og moderne kommunikasjonsteknologi endrer verktøyene og påvirker metodene. Strategi for digitalisering ved Nord universitet Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som skal bidra med å realisere målene i strategi 2020 for Nord universitet. Det er også et mål

Detaljer

ET VERKTØY FOR FORSKNING

ET VERKTØY FOR FORSKNING strategi 2016 2019 ET VERKTØY FOR FORSKNING NSD Et verktøy for forskning strategi 2016 2019 «Målet med statens eierskap i NSD er å sikre dataforvaltning og tjeneste yting overfor forskningssektoren. Selskapet

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

STRATEGISK PLAN

STRATEGISK PLAN STRATEGISK PLAN 2010 2015 IT-AVDELINGEN UNIVERSITETET I BERGEN Brukerorientering Kvalitet Samarbeid Etikk SIDE 1 v. 1.00, 24. juni 2010 VISJON IT-avdelingen ved UiB skal produsere og levere IKT-tjenester

Detaljer

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ 2006-2008 Vår visjon Universitetsbiblioteket i Tromsø skal være en aktiv partner i videreutviklingen av forskning og læring ved Universitetet, og bidra til

Detaljer

Et universitetsbibliotek for fremtiden

Et universitetsbibliotek for fremtiden Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Strategiplan 2016-2019 Innhold Utdanning og undervisning... 4 Mål... 4 Forskning og utviklingsarbeid... 5 Mål... 5 Samfunnsrettet virksomhet og formidling...

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 115/15 26.11.2015 Dato: 13.11.2015 Arkivsaksnr: 2014/1649 Strategi 2016-2022, arbeid med oppfølging Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Fremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19

Fremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19 Fremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19 Hva betyr det for UiB? Lett tilgjengelige tjenester for alle Aktiv utvikling og innovasjon av administrative

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: De fast vitenskapelig ansatte i allmenn litteraturvitenskap ved ILOS Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport:

Detaljer

Årsrapport for USIT for 2015

Årsrapport for USIT for 2015 Møte m/universitetsdirektøren 15. februar 2016: Årsrapport for USIT for 2015 IT-direktør Lars Oftedal Årsrapport for USIT for 2015 Høydepunkter Ledelsesvurdering for 3. tertial 2015 Mål og tiltak i USITs

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Prioriteringer for USIT i IT-direktør Lars Oftedal

Prioriteringer for USIT i IT-direktør Lars Oftedal Prioriteringer for USIT i 2017 IT-direktør Lars Oftedal Prioriteringer fra UiOs årsplan Forskningskvalitet og utdanningskvalitet IT i utdanning og studier, IT for studentene IT-infrastruktur er en vesentlig

Detaljer

Prioriteringer for USIT i 2017

Prioriteringer for USIT i 2017 Rektoratmøte 9. februar 2017 Prioriteringer for USIT i 2017 IT-direktør Lars Oftedal Ny arbeidsmåte for årsplanarbeidet USIT 3.1: Endring av USITs planprosesser Føringer og prioriteringer ovenfra som grunnlag

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/ Leif Martin Haugen Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 17/4005 /37253/17-000 Leif Martin Haugen 15.06.17 &13 Telefon: 414 12 863 Saken skal behandles i følgende utvalg: FSK HØRING - FAGLIG ORGANISERING

Detaljer

Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet

Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet Avdeling vernepleie Arkivref.: 2016/712 Dato: 10.03.2017 Odd Arne Paulsen Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet Høringsuttalelse til sak: Organisering

Detaljer

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi Styreleder Christen Soleim Opprettelse For å sikre videreutvikling av de studieadministrative tjenestene, besluttet Kunnskaps-departementet 14.

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av Mandat Versjon 29.9.2017 Program for digitalisering av administrative tjenester Fase 1 Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av dd.mm.åå Programstyret 1 INNHOLD 1 Bakgrunn... 4 2 Strategiske mål for programmet...

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Sak 4/2014: Prosjektet «Fleksibel utdanning» videreføring notat til diskusjon og vedtak med eventuelle endringer

Sak 4/2014: Prosjektet «Fleksibel utdanning» videreføring notat til diskusjon og vedtak med eventuelle endringer MØTEINNKALLING Til: Styringsgruppemøte Fleksibel utdanning Møtetid: tirsdag 6.mai 2014, kl. 09.00-12.00 Møtested: Møterom RESULT Saksliste SAK 1/14. Godkjenning av referat 03.12.13 SAK 2/14. Orienteringssaker:

Detaljer

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

UiT Ved universitetsledelsen Tromsø

UiT Ved universitetsledelsen Tromsø UiT Ved universitetsledelsen Tromsø 13.03.2017 Høring Organisering av UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å komme med innspill til rapportene fra arbeidsgruppene som vurderer ulike

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Notat Til Dekanmøtet Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 29. november 2017 Notatdato: 21. november 2017 Arkivsaksnr.: Saksansvarlig: IT-direktør Lars Oftedal Saksbehandler: Stabsdirektør

Detaljer

Allmøtet 22. januar 2015: Årsplan for USIT for : Tiltak og prioriteringer. IT-direktør Lars Oftedal

Allmøtet 22. januar 2015: Årsplan for USIT for : Tiltak og prioriteringer. IT-direktør Lars Oftedal Allmøtet 22. januar 2015: Årsplan for USIT for 2015-17: Tiltak og prioriteringer IT-direktør Lars Oftedal Rammer og føringer (I) Strategi 2020 og SAB: Build a Ladder to the Stars Forskningskvalitet Utdanningskvalitet

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan

Detaljer

Strategiplan Ver. 1.0 styregodkjent 3. oktober Fra driftsleverandør til digitaliseringspartner

Strategiplan Ver. 1.0 styregodkjent 3. oktober Fra driftsleverandør til digitaliseringspartner Strategiplan 2018-2021 Ver. 1.0 styregodkjent 3. oktober 2018 Fra driftsleverandør til digitaliseringspartner Forutsetninger Ansatte Tydelig eierskap og eierengasjement Vekststrategi gjennom oppkjøp Bygge

Detaljer

Årsplan for USIT for : IT-direktør Lars Oftedal. Rammer og føringer (I) Tiltak og prioriteringer

Årsplan for USIT for : IT-direktør Lars Oftedal. Rammer og føringer (I) Tiltak og prioriteringer Årsplan for USIT for 2015-17: Tiltak og prioriteringer IT-direktør Lars Oftedal Rammer og føringer (I)! Strategi 2020 og SAB: Build a Ladder to the Stars! Forskningskvalitet! Utdanningskvalitet! Tverrfaglighet!

Detaljer

Et nytt universitetsbibliotek: Fellesmiljø for bibliotek, undervisning, læring og teknologi

Et nytt universitetsbibliotek: Fellesmiljø for bibliotek, undervisning, læring og teknologi Et nytt universitetsbibliotek: Fellesmiljø for bibliotek, undervisning, læring og teknologi Helge Salvesen og Marit Allern, Universitetet i Tromsø Temamøte H: Virtuelle læringsmiljø - planer, visjoner

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider

Detaljer

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT FSAT-15-026 AS Resultat av SWOT-analyse av FSAT 1. Bakgrunn Stortinget har gjennom Prop. 1 S (2014-2015) vedtatt overordnet mål for FSAT: Felles studieadministrativt

Detaljer

Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet

Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet 2017 2019 Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet (HMS-handlingsplan) ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet er forankret i universitetets HMS - handlingsplan,

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

Prioriteringer for USIT i 2017

Prioriteringer for USIT i 2017 Allmøte på USIT 12. januar 2017 Prioriteringer for USIT i 2017 IT-direktør Lars Oftedal Endring av årsplanarbeidet USIT 3.1: Endring av USITs planprosesser Føringer og prioriteringer ovenfra som grunnlag

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Digitaliseringsstrategi. - trygghet og tillit til teknologi

Digitaliseringsstrategi. - trygghet og tillit til teknologi - trygghet og tillit til teknologi Utkast til behandling i kommunestyret 18. oktober 2018 BAKGRUNN OG MÅL Digitaliseringsstrategien beskriver sentrale innsatsområder for å møte innbyggerne der de er, yte

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

3.1. Visjon for digitalisering i Overhalla kommune Vi kan formulere følgende visjon for arbeidet med digitalisering i Overhalla kommune:

3.1. Visjon for digitalisering i Overhalla kommune Vi kan formulere følgende visjon for arbeidet med digitalisering i Overhalla kommune: 3. Mål og strategier for digitalisering i Overhalla kommune Digitalisering i Overhalla kommune skal samlet sett bidra til at vi når de overordnede mål som er fastsatt i kommuneplanen og øvrige styrende

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte

Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte Notat Til: AMU Dato: 16. mai 2019 Orientering om BOTT 1.1 Bakgrunn, hva er BOTT? BOTT-samarbeidet har som formål å styrke de deltakende organisasjonenes evne

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer