Planbeskrivelse. Detaljregulering Helgesvegen 120. Utarbeidet av Steinkjer kommune, plan og utredningstjenesten

Transkript

1 Planbeskrivelse Detaljregulering Helgesvegen 120 Utarbeidet av Steinkjer kommune, plan og utredningstjenesten

2 1. Bakgrunn og formål med planarbeidet Eiendommen Helgesvegen 120 er eid av Steinkjer kommune. På tomta står i dag en bygning, tidligere Fagerheim barnehage. Etter flytting av barnehagedrifta til nye Byafossen barnehage, er eiendommen vedtatt solgt til Steinkjerbygg KF for boligformål innenfor foretakets ansvarsområde. Det er behov for en reguleringsendring av eiendommen fra dagens formål (barnehage) til boligformål. 2. Planstatus og rammebetingelser 2.1 Kommuneplan I gjeldende kommunedelplan Sentrum er eiendommen avsatt til formål "Byggeområde" 2.2 Gjeldende reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan for området er Reguleringsplan Midjo-Risgropa vedtatt Eiendommen er her satt av til offentlig bebyggelse- barnehage.

3 3. Beskrivelse av planområdet 3.1 Områdets beliggenhet Planområdet omfatter deler av eiendommen gnr 187 bnr 13 med adresse Helgesvegen 120 på Fagerheim i Steinkjer kommune. Planområdet ligger vis a vis et større boligområde. Det er kort avstand til byen og øvrige funksjoner.

4 3.2 Eiendomsforhold Eiendommen gnr 187 bnr 13 eies av Steinkjer kommune. 4. Planprosessen 4.1 Roller Steinkjer kommune er grunneier og forslagsstiller. Planen er utarbeidet av kommunens plan- og utredningstjeneste med kartteknisk bistand fra kommunens enhet byggesak og oppmåling. 4.2 Varsling og medvirkning Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Trønder- avisa samt på kommunens nettsted den Naboer mv ble varslet særskilt gjennom brev av Regionale myndigheter fikk varsel om oppstart i brev av Innkomne merknader Følgende uttalelser kom inn som følge av oppstartsvarselet (utdrag): Statens vegvesen Region Midt: Ingen merknader Nord- Trøndelag fylkeskommune: Det må legges vekt på utnyttelsen av tomta. Planområdet ligger relativt sentralt, og kravet til samordna areal, bolig og transportplanlegging tilsier at arealet gis en relativt høy utnyttelse. Det må sikres tilstrekkelig og egnet areal for leik og opphold ute. Kan ikke se at planen er i konflikt med automatisk freda kulturminner. Minner om aktsomhets- og meldeplikten jfr kulturminnelovens 8. Kommentar: Området får lav utnyttingsgrad som følge av typen boliger som her planlegges. Boliger innenfor det boligsosiale området bør ikke legges for tett og med for stort antall. NVE Midt- Norge: Grunnet begrenset kapasitet vil ikke NVE komme med konkrete innspill til meldinger om oppstart av planarbeid. Vedlegger sjekkliste mht ulike tema. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag: Viser til regional plan for arealbruk, og mener det bør legges til rette for tettere utnytting enn planen antyder med 2-3 boliger. Minner om krav til ROS-analyse og at området grenser inntil en registrert kvikkleiesone. Kommentar: Se svar på tilsvarende innspill fra fylkeskommunen.

5 5. Beskrivelse av eksisterende forhold og planforslaget 5.1 Generelt Planforslaget er utarbeidet som detaljregulering jamfør plan- og bygningsloven Planen har fått planid Bebyggelse og anlegg Eiendommen er i dag bebygd med tidl. barnehagebygning. Planforslaget åpner for en tettere utbygging av tomta med utnyttingsgrad tilsvarende 50 %. På kort sikt vil eksisterende bebyggelse bli beholdt/ombygd. På en mindre del av eiendommen er det etablert miljøstasjon/leveringspunkt for avfall fra fritidsboliger. 5.3 Adkomst og trafikkforhold Eiendommen får adkomst iht vedtatt reguleringsplan Fv 762 Fagerheim-Vibeskorsen vedtatt Det betyr at innregulert adkomst flyttes sør for miljøstasjonen jfr flytting av avkjørsel til eiendommen i nevnte reguleringsplan. Dagens adkomst vil bli benyttet inntil Statens vegvesen bygger den innregulerte gangvegen og busslomma. Etablering av boligene her vil ikke medføre vesentlig økt trafikk i forhold til tidligere bruk som barnehage. 5.4 Teknisk infrastruktur Eksisterende vann- og avløpsledninger vurderes å ha tilstrekkelig kapasitet. Eiendommen har trafostasjon lokalisert like innenfor tomtegrensa. Også denne vurderes å ha tilstrekkelig kapasitet. 5.5 Universell utforming Dagens bygningsmasse vil ved ombygging i størst mulig grad gis universell utforming. Boligene vil være på ett plan. Eventuell ny bebyggelse på tomta vil oppfylle dagens krav til universell utforming. 5.6 Barn og unges interesser I utgangspunktet vil det ikke bo barn og unge i de planlagte boligene. Uansett er det enkelt å oppnå tilstrekkelig leke- og oppholdsareal utendørs på tomta. 5.7 Naturmangfold Det er ikke kjent rødlistearter eller andre viktige naturtyper innenfor planområdet. 5.8 Kulturminner Det er ikke kjent automatisk freda kulturminner innenfor planområdet

6 6. ROS- analyse 6.1 Formålet med ROS-analysen Ved utarbeidelse av planer for utbygging stiller plan- og bygningsloven krav til at det skal utarbeides ROSanalyse for planområdet ( 4-3). Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Hensikten med ROS-analysen er å legge grunnlaget for en arealbruk som fremmer en god samfunnsutvikling. Det stilles derfor krav om at reguleringsplanen tar hensyn til forhold som kan true liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. 6.2 Metode Metoden i ROS-analysen er bygget på veileder «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Analysen tar utgangspunkt i de tradisjonelle fasene i risiko- og sårbarhetsvurdering: Fig. Fasene i ROS- analyser. Kilde: Veileder DSB 6.3 Sannsynlighetskategorier Nedenfor er det gjengitt sannsynlighetskategorier for uønskede hendelser. Målet med å etablere sannsynlighetskategorier er å skille de ulike uønskede hendelsene fra hverandre for å få en spredning i risikoog sårbarhetsbildet som igjen kan gi underlag for prioriteringer.

7 6.4 Konsekvenskategorier Nedenfor er konsekvenskategoriene som er benyttet vist. Målet med å etablere konsekvenskategorier, er å skille de ulike uønskede hendelsene fra hverandre når det gjelder alvorlighetsgrad, for å gjennom det gi grunnlag for prioritering. Kategoriene er tallfestet fra 1-5 der 5 er mest alvorlig. Trusler mot liv og helse Trusler mot liv og helse kategoriseres ut fra antall tilfeller av hhv dødsfall og skade/sykdom som følge av hendelsen. Trusler mot samfunnets stabilitet a)manglende dekning av grunnleggende behov Hendelser som medfører at befolkningen ikke får dekket grunnleggende behov mht mat, drikkevann og medisiner. Konsekvenskategoriene 1-5 (jfr pkt 2.3) angis som en kombinasjon av antall personer berørt av hendelsen og varigheten av hendelsen/følgene.

8 Forstyrrelser i dagliglivet Hendelser som medfører at befolkningen ikke får kommunisert via ordinære kanaler, de kommer seg ikke på jobb eller skole og mangler tilgang på offentlige tjenester, infrastruktur og varer. Skader på natur og miljø a)skade på naturmiljø Konsekvenskategorier for skade på naturmiljø angis som en kombinasjon av geografisk utbredelse og varighet på skaden. Utbredelse angis som et område i km2 eller som lengde, eksempelvis km kystlinje. b) Skade på kulturmiljø Tap og/eller permanent forringelse av kulturmiljø/kulturminner angis ut fra fredningsstatus/verneverdi og graden av ødeleggelse: For definisjoner av hhv Fredet kulturminne, Verneverdig kulturmiljø og kulturmiljø, vises til Riksantikvarens definisjoner tatt inn som vedlegg 2 i veileder til helhetlig ROS.

9 6.5 Risikomatrise Basert på ovenstående definisjoner på sannsynlighet og risiko, kan følgende risikomatrise utledes: Konsekvens 1 Svært små Sannsynlighet E Svært høy D Høy C Middels B Lav A Svært lav 2 Små 3 Middels 4 Store 5 Svært store Grønn sone Hendelser i grønn sone vurderes å ha akseptabel risko. Ytterligere riskoreduserende tiltak vurderes om det er mulig ut fra praktiske og økonomiske vurderinger. Gul sone Hendelser som kommer i gul sone vurderes å ha middels risko. Her bør tiltak for å redusere risiko vurderes iverksatt. Rød sone Hendelser som kommer i rød sone vurderes å ha uakseptabel risiko. Risikoreduserende tiltak skal gjennomføres.

10 6.6 Kartlegging av potensielle farer Hendelse Aktuelt? Sanns, Kons. Risiko Natur- og miljøforhold. Er området utsatt for: 1. Skred Ja B 4 2. Flom Nei 3. Radon Ja B 2 4. Sårbar flora og fauna Nei 5. Verneområder Nei Infrastruktur. Kan tiltaket få uheldige konsekvenser for: 6. Vei, bru, knutepunkt, flyplass, jernbane etc Nei 7. Industri og næringsliv Nei 8. Helse- og omsorgsinstitusjoner Nei 9. Skoler/barnehager Nei 10. Kraftforsyning Nei 11. Vannforsyning Nei Forurensning. Medfører tiltaket økt fare for 12. Akutt eller permanent forurensning av miljøet Nei 13. Trafikk- og industristøy Nei Påvirkes tiltaket av 14. Trafikkstøy Ja B Industristøy Nei 16. Støvproblematikk Nei Ulykker. Medfører tiltaket økt risiko for 17. Ulykker med farlig gods Nei 18. Ulykker knyttet til trafikk; kjøretøy og/eller fotgjengere Nei 19. Andre forhold 20. er tiltaket potensielt terrormål? Nei 21. er det andre farer i området? Nei 6.7 Risikomatrise med aktuelle hendelser Konsekvens 1 Svært små 2 Små 3 Middels Sannsynlighet E Svært høy D Høy C Middels B Lav A Svært lav 4 Store 5 Svært store

11 6.8 Risikoreduserende tiltak Hendelse nr 1, Skred, kommer i gult felt og er dermed gjenstand for analyse og tiltak. Hendelser som kommer i grønt felt vurderes å ikke ha behov for tiltak. Multiconsult har på oppdrag fra Steinkjer kommune laget et geoteknisk fagnotat som vurderer områdestabiliteten for den aktuelle tomta (vedlagt). Konklusjonen i notatet er følgende: Foreliggende datagrunnlaget indikerer at det ikke finnes sprøbruddmateriale på tomta. Tomta ligger utenfor løsneområdet for et potensielt kvikkleireskred ved Ogna. Det vurderes dermed at det ikke er muligheter for områdeskred som berører det planlagte tiltaket på Fagerheim. Eventuelle nybygg og relevante terrenginngrep må detaljprosjekteres for å ivareta lokal stabilitet mm. Ut fra ovenstående legges det inn i forslag til reguleringsbestemmelser at det må foretas detaljprosjektering mht lokal stabilitet før eventuelle nybygg og større terrenginngrep gjennomføres. Med dette vurderes risikoen for skredhendelser å være minimal og akseptabel. 7. Vedlegg 1. Geoteknisk notat 2. Adresseliste nabovarsling