Kompetanse for verdiskaping i fremtidens organisasjoner

Transkript

1 Master i organisasjon og ledelse master of management Verdier skapes med kunnskap Kompetanse for verdiskaping i fremtidens organisasjoner

2 Master i organisasjon og ledelse master of management VERDIER SKAPES MED KUNNSKAP NTNUs Master i organisasjon og ledelse (Master of Management) er en utdanning basert på den skandinaviske ledelsesmodellen og en forståelse av at verdier skapes i samspill mellom teknologi, mennesker og samfunn. En videreutdanning for deg som vil kombinere arbeid og studier for fremtidens verdiskaping. Fakta om Master i organisasjon og ledelse fra NTNU Nærhet til fagmiljøer på NTNU og SINTEF gjør oss i stand til å gi undervisning basert på ny forskning Studiet er fleksibelt og lagt opp slik at du kan være i jobb samtidig som du studerer Du kan raskt relatere kunnskapen til din egen arbeidsplass Skreddersydd for å møte utfordringene i kunnskapsøkonomien Bygger på den skandinaviske ledelsesmodellen Består av en basismodul, en spesialiseringsmodul og en masteroppgave til sammen 90 studiepoeng Mange valg- og kombinasjonsmuligheter I masteroppgaven kan du belyse og løse reelle utfordringer knyttet til virksomheten du jobber i Innhold «Dette er ikke bare en oljeplattform»... 3 Om verdiskaping i kunnskapsøkonomien Den skandinaviske ledelsesmodellen... 4 Hvordan møter du utfordringene i kunnskapsøkonomien? Teknologisk utvikling endrer organisasjon og arbeidsliv... 6 Hvordan teknologisk endring stiller nye krav Slik er NTNUs Master i organisasjon og ledelse bygd opp Fleksibel utdanning Beskrivelse av kursene i basismodulen Beskrivelse av spesialiseringsretningene Masteroppgaven Bruk din egen bedrift som case Opptakskrav og generell informasjon Dette sier kursdeltakerne

3 Master i organisasjon og ledelse Dette er ikke bare en oljeplattform Dette er teknologisk kunnskap som bygger på en idé om at det er mulig å hente olje opp fra havdypet. Det er denne ideen som har skapt verdier for tusenvis av milliarder kroner, ikke selve oljeplattformen. I kunnskapsøkonomien er det ikke bare materielle produkter og manuelt arbeid som skaper verdier. Ikke-materielle verdier utgjør en stadig større andel av det totale produktet. I fremtiden vil for eksempel god prosjektledelse, effektiv logistikk, innovasjon, produktutvikling, kommunikasjon og samhandling bidra til en enda større del av verdiskapingen. Kunnskapsøkonomien gir nye utfordringer for fremtidens organisasjoner, ledere og medarbeidere.

4 Master i organisasjon og ledelse Møt utfordringene i kunnskapsøkonomien med skandinavisk lederskap I kunnskapsøkonomien handler ikke lederskap om å fatte beslutninger og å bestemme over andre, men om å legge til rette for at de ansatte får utvikle seg, være kreative og skape verdier. Flate strukturer, lavt konfliktnivå og god utnyttelse av menneskelige ressurser er viktige kjenntegn ved skandinaviske bedrifter som hevder seg i den globale konkurranseøkonomien. Dette er grunntankene i skandinavisk lederskap, og kjernen i NTNUs Master i organisasjon og ledelse. Dagens kunnskapsøkonomi er i rask endring. Hvis organisasjoner skal være konkurransedyktige, er de avhengige av kontinuerlig å mobilisere alle sine ressurser. Det krever en ledelse som evner å skape oppslutning, motivasjon og identifikasjon sier Per Morten Schiefloe, professor i sosiologi ved NTNU. Konkurransefortrinn I den skandinaviske ledelsesmodellen er avstanden liten mellom ansatte og ledelse. I kombinasjon med et lavt konfliktnivå, har dette gitt skandinaviske bedrifter et konkurransefortrinn. Mange importerte ledelsesteorier, som for øvrig ofte kommer fra USA, bygger i større grad på avstand og underordning og legger hovedvekt på økonomiske drivkrefter. Mye av tenkningen preges også av større motsetninger mellom eiere og ansatte. Fagorganisasjoner og kollektive ordninger har for eksempel liten plass. Gode skandinaviske bedrifter er mer preget av enighet om grunnleggende målsettinger og gjen- Per Morten Schiefloe er professor i sosiologi ved NTNU. Han har jobbet med organisasjonsutvikling i mange år og bidrar aktivt i NTNUs Master i organisasjon og ledelse.

5 sidig tillit. Vi kan si at de gode organisasjonene på mange måter fungerer selvnavigerende: Medarbeiderne vet selv hvorfor og hvordan verdier skapes, og de slutter opp om strategier og overordnede målsettinger. Dette gjør organisasjonene effektive og robuste, både med hensyn til produksjon og når det gjelder å mobilisere ressurser for nyskaping og for å møte endringer. Fokus på verdiskaping Schiefloe mener at mye av lederutdannelsen i de senere årene har fokusert for mye på kortsiktig kapitalavkastning og for lite på hva det er som gir grunnlag for varig konkurransekraft i en økonomi som stiller stadig større krav til alle deler av virksomheten. Ved NTNU legger vi hovedvekten på hvordan organisasjon og ledelse skal legge til rette for utvikling og produksjon av konkurransedyktige varer og tjenester i både offentlig og privat sektor. Vi skal ikke utdanne aksjemeglere, men verdiskapere. Master i organisasjon og ledelse er et lederutdanningstilbud ved NTNU. Mastergraden rendyrker den skandinaviske ledelsesmodellen. Den skandinaviske ledelsesmodellen Kjennetegn Uformell, vekt på likeverdighet og tilbakeholdenhet. Flate strukturer, små lønnsforskjeller og få frynsegoder. Konsensus, medvirkning i beslutnings- og endringsprosesser. Motvilje mot formell makt, overtalelse med argumenter. Markeds- og kundeorientering. Konkurransefortrinn Styrker organisatorisk solidaritet. Minimerer interne konflikter. Skaper grunnlag for koordinerende mekanismer. Fremmer god kommunikasjonsflyt. Sikrer støtte til vedtatte beslutninger. Kilde: Jette Schramm-Nielsen, Peter Lawrence, Karl Henrik Sviesind: Management in Scandinavia Culture Context and Change Edward Elgar, 2004.

6 Master i organisasjon og ledelse Teknologisk utvikling gir nye utfordringer Teknologi har to egenskaper som representerer store utfordringer i fremtidig arbeidsliv: At den endrer seg og, i et voldsomt tempo. NTNUs Master i organisasjon og ledelse tar for seg hvilke effekter teknologiendringer har på ulike samfunnsnivåer. Det er flere år siden teknologien sto for begrensningene. I dag er det menneskenes evne til å lære nye ting og endre vaner som setter grensene. Det sier Birger Steen, toppleder i Microsoft i Russland. Steen er utdannet sivilingeniør fra NTNU. Må prioritere endringer Steen hevder at det i dag finnes mange gode produkter og tjenester som ikke er tatt i bruk fordi mennesker og organisasjoner mangler evne til å endre sitt adferdsmønster. Han kjenner fortsatt til ledere som får e-post levert på papir, I dag står menneskene for større begrensninger enn teknologien, mener Birger Steen, toppleder i Microsoft i Russland. som skriver sine notater for hånd på papiret, og så leverer det videre til sekretæren sin. En viktig utfordring for dagens ledere er å bestemme seg for hvilke prosess- og adferdsendringer som er

7 nødvendige, og prioritere disse hardt, blant annet gjennom god opplæring. Skap et felles verdigrunnlag I dag har alle i en organisasjon tilgang på omtrent den samme informasjonen om markeder, kunder og egen bedrift. I en slik situasjon må lederen legge føringer for hva som er viktig og hvor fokus skal ligge. Å skape forståelse og involvering i bedriftens grunnleggende filosofi er både en faglig og en kreativ utfordring, mener Microsoft-lederen. Informasjonsoverskudd og internasjonalisering For å gjøre riktige prioriteringer kreves det kunnskap om og evne til å se teknologi, organisasjon og marked i sammenheng. Rammebetingelser, konkurransebilde og arbeidsformer endrer seg stadig raskere. I større grad enn tidligere må ledere delegere ansvar og gi fullmakter. Derfor vil det bli stadig viktigere å etablere grunnleggende, varige prinsipper å handle etter i en organisasjon. En leder må tenke på seg selv som en tilrettelegger for utøvelse av bedriftskultur, mer enn som en sjef som bestemmer. Teknologien har gitt oss et stort informasjonsoverskudd. Som leder må du være i stand til å behandle, sortere og prioritere store mengder informasjon. Det er en stor utfordring å unngå å bruke tid på uvesentligheter. Det sier Anne Birgitte Kverum som er direktør for organisasjon og lederutvikling i Telenor ASA. I fremtiden mener hun at globaliseringstrenden vil bli forsterket og i enda større grad gripe inn i måten vi utøver lederskap på. Forståelse for andre kulturer og fleksibilitet i forhold til endringer i marked og organisasjon vil bli viktigere for å kunne være en god leder i fremtiden. Kverum er utdannet cand. polit. i sosiologi fra NTNU. Hun tror at utdannelsen har gitt henne mye som leder. Evnen til å se helhet og sammenhenger og til å unngå å fordype meg i uvesentlige detaljer, er kanskje de viktigste egenskapene utdannelsen har gitt meg. Anne Birgitte Kverum, direktør for organisasjon og lederutvikling i Telenor ASA.

8 Master i organisasjon og ledelse En fleksibel utdanning NTNUs Master i organisasjon og ledelse (Master of Management) er lagt opp slik at du kan følge undervisningen samtidig som du er i jobb, og slik relatere stoffet direkte til din arbeidssituasjon. SPESIALISERINGSMODUL 30 studiepoeng Velg en av retningene SPESIALISERINGSRET Organisasjon, teknologi og n Produktutvikling og produksj Prosjektledelse Logistikkledelse Forretningsutvikling og s Relasjonsledelse: coaching, veiledn Bedriftstilpasset spesial Fleksibel gjennomføring NTNUs Master i organisasjon og ledelse gir deg stor valgfrihet og mange muligheter til å kombinere ulike kurs. Du velger selv om du ønsker å gjennomføre hele mastergraden, en eller flere moduler, eller om du bare ønsker å ta enkeltkurs. Du kan derfor starte gradvis, og se i hvilken retning dine interesser utvikler seg. Enkel oppbygging NTNUs Master i organisasjon og ledelse er bygd opp av tre moduler: basismodul spesialiseringsmodul masteroppgave BASISMODUL 30 studiepoeng Velg fire av fem kurs Teknologi, verdiskaping og samf Organisasjon og endri Ledelse og strategi Praktisk prosjektlede Økonomi og verdiskap Hver modul utgjør til sammen 30 studiepoeng. Mastergraden utgjør i alt 90 studiepoeng og gjennomføres normalt som deltidsstudium over tre år. I basismodulen velger du fire av fem kurs á 7,5 studiepoeng. I spesialiseringsmodulen velger du én av spesialiseringsretningene. Hver spesialiseringsretning består av fire enkeltkurs á 7,5 studiepoeng. Du kan påvirke utdanningsløpet selv Du kan stort sett gjennomføre enkeltkursene i basismodulen og spesialiseringsmodulen i det tempo du selv ønsker, men du må ha gjennomført begge modulene før du søker opptak til masteroppgaven. Samlinger for kurs innen hver enkelt modul legges kollisjonsfritt. Hvis du vil gjennomføre to kurs pr semester bør du derfor ta kurs innen samme modul. Hvis du i samme semester vil ta kurs på tvers av moduler, må du undersøke om tidspunkt for samlinger og eksamen kolliderer. Dersom du skal ta hele mastergraden, anbefaler vi at du gjennomfører basismodulen før spesialiseringsmodulen. Kursplanen for Master i organisasjon og ledelse revideres årlig, og vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme justeringer i kursporteføljen.

9 NINGER yskaping onsledelse trategi ing og motivasjon isering unnsendring ng lse Beskrivelse av retninger i spesialiseringsmodulen finner du bak i denne brosjyren. Du kan gjennomføre en spesialiseringsretning uten å gå videre til masteroppgaven. MASTER- OPPGAVE Ønsker du å ta enkeltkurs eller kun en spesialisering? Det er fullt mulig å velge enkeltkurs både fra basismodulen og spesialiseringsmodulen uten å gå videre til masteroppgaven. Du får kursbevis etter hvert kurs du gjennomfører. Har du relevant utdanning fra før? Det kan søkes om fritak for enkeltkurs i basismodulen og/eller spesialiseringsmodulene med grunnlag i tilsvarende videreutdanning som ikke inngår i opptaksgrunnlaget. Normalt vil det ikke gis fritak ut over 30 studiepoeng. Metodekurs I forbindelse med masteroppgaven skal du gjennomføre et metodekurs som hjelper deg til å velge og benytte egnede metoder i arbeidet med masteroppgaven. Kurset tar opp vitenskapelig tradisjon og ulike vitenskapelige metoder. Deltakerne skal lære å gjennomføre ulike former for kvalitative og kvantitative undersøkelser, samt velge passende metoder for analyse avhengig av problemstilling og aktuelle data. ing Metodekurs Bedriftstilpasset Dersom en bedrift ønsker at flere av medarbeidere skal ta Master i organisasjon og ledelse ved NTNU eller gjennomføre en spesialiseringsmodul, kan vi utvikle skreddersydde undervisningsopplegg, også med andre innholdskomponenter enn i det ordinære tilbudet. Se også egen beskrivelse av bedriftstilpasset spesialiseringsmodul lenger bak i brosjyren.

10 kursene i basismodulen Basismodulen Kursene i basismodulen representerer ulike innfallsvinkler til organisasjon og ledelse som fagfelt. Kursene er valgt ut fra en forståelse av hvilke kompetanseområder som gir grunnlag for å spille en aktiv rolle i ledelse og utvikling av virksomheter og organisasjoner. Innenfor den samlede mastergraden er det basismodulen som ivaretar deltakernes faglige bredde. Målgruppe Den primære målgruppen er kandidater som ønsker å gjennomføre Master i organisasjon og ledelse. I tillegg vil enkeltkursene være åpne for kandidater med generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse som har et ønske om å tilegne seg ny kunnskap for egenutvikling i nåværende arbeidssituasjon eller som forberedelse til nye arbeidsoppgaver. Kursene i basismodulen Basismodulen består av fem kurs á 7,5 studiepoeng, hvorav deltakeren skal velge fire. Teknologi, verdiskaping og samfunnsendring Organisasjon og endring Ledelse og strategi Økonomi og verdiskaping Praktisk prosjektledelse Undervisning og gjennomføring Det undervises normalt i alle kursene i basismodulen hvert semester, men du velger selv hvor mange kurs du vil gjennomføre samtidig. Hvis du er i full jobb er anbefalt progresjon inntil to kurs pr semester. Kursene gjennomføres normalt som to samlinger på to til tre dagers varighet. I tillegg kommer øvinger, prosjektoppgaver og eksamen. Se for utfyllende kursbeskrivelser og praktisk informasjon. Kompetansemål Basismodulen skal gi oversikt over og innsikt i fagfelt som kan danne grunnlag for videre spesialisering. Den skal gi tilstrekkelig faglig fortrolighet og trygghet til å spille en aktiv rolle i utvikling av egen organisasjon. 10

11 Ledelse og strategi Ledelse som fagfelt er og har vært omdiskutert. Kurset gir deltakerne innsikt i de sentrale faglige posisjonene knyttet til ledelse, og inviterer til refleksjon over eget ståsted. Det blir lagt vekt på ledelse av endringsprosesser i organisasjoner, særlig ut fra et læringsperspektiv på endring. Fagfeltet strategi presenterer beskrivende perspektiver på hvordan strategisk utvikling faktisk skjer. Kurset går i dybden på ressursbasert strategi, og har et kunnskapsperspektiv på strategisk utvikling. Organisasjon og endring På kurset gis det en innføring i teori som beskriver og forklarer hvordan organisasjoner fungerer. Det legges særlig vekt på hvordan utforming av organisasjonsstruktur kan påvirke de ansattes tenkning og atferd samt hvordan organisasjonskultur kan ha en direkte effekt på arbeidet til de ansatte. Temaer: Organisasjoners oppgaver Organisasjonsstruktur Organisasjon og teknologi Ledelsesutfordringer Metoder for endring av organisasjoner Temaer: Perspektiver på ledelse og lederskap Ledelse av endringsprosesser Ledelse, endring og makt Ulike perspektiver på strategi Kunnskap som strategisk ressurs Teknologi, verdiskaping og samfunnsendring På kurset lærer du om samspillet mellom teknologiutvikling, samfunnsendring, økonomi og organisasjonsendring. Kurset tar for seg sentrale trekk ved utviklingen i kommunikasjons- og informasjonsteknologi, og sammenhengen mellom dette og forandringer i betingelsene for økonomisk aktivitet, som globalisering, nye distribusjonsformer og utvikling av nye forretningsmodeller. Temaer: Teknologi og samfunnsendring i historisk perspektiv Utviklingen av IKT Fra fysisk til immateriell økonomi Organisasjonsformer og organisasjonsendringer Samarbeid og samarbeidsteknologi 11

12 kursene i basismodulen Praktisk prosjektledelse Prosjekter som arbeidsform er viktig i mange organisasjoner. Kurset tar for seg prosjekters ulike faser og ulike organisasjons- og gjennomføringsmodeller. Videre blir de ulike funksjonene i prosjektledelse diskutert. Eksempler er strukturering, organisering, kvalitet, kostnader, tid og risiko. Kurset tar også for seg de ulike styringsprosessene og beskriver enkle planleggings- og oppfølgingsteknikker. Temaer: Prosjektet som arbeidsform og ledelsesverktøy Prosjektorganisasjonen Prosjektledelsesfunksjoner Metoder og teknikker for planlegging og oppfølging av prosjektet Prosjektavslutning Økonomi og verdiskaping På kurset settes virksomhetens verdiskaping og økonomistyringen i en større strategisk sammenheng. Samfunnsmessige, økonomiske, menneskelige og markedsmessige verdikomponenter ses i et helhetlig perspektiv. Gjennom bruk av egnede teorier, modeller og verktøy skal deltakerne bli i stand til å delta i diskusjoner om virksomhetens økonomiske og finansielle utvikling. De skal også kunne forstå hvordan bedriftens finansregnskap etableres, samt kunne forstå resultatregnskap, balanse og kontantstrøm. Temaer: Bedriftsøkonomisk sirkulasjon, verdiskaping og styring Strategiske rammebetingelser for økonomisk virksomhet Analyse av virksomhetens økonomiske utvikling og tilstand Symptomer på økonomisk virksomhet i motgang Ledelse av økonomisk virksomhet i endring 12

13 spesialiseringsmodul Organisasjon, teknologi og nyskaping Den som behersker endring, behersker fremtidens krav Dagens organisasjoner må forholde seg til en virkelighet i rask endring. Stikkord er globalisering og utvidet konkurranse, fremveksten av kunnskapsøkonomien og forandringer som følger med introduksjonen av nye former for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. For å lykkes må virksomheten håndtere kontinuerlig utvikling, forstå og anvende avansert teknologi, legge til rette for nye arbeidsformer, stimulere til nyskaping og ha ledere som fungerer i forhold til dagens velutdannede og krevende arbeidstakere. Målgruppe Spesialiseringen passer for personer som arbeider med ledelse og organisasjonsutvikling i kunnskapsintensive organisasjoner, for personer som er interessert i IKT i organisasjoner og for de som er opptatt av nyskaping og kunnskapsutvikling. Kompetansemål Spesialiseringen skal gi økt innsikt i hvilke krav som stilles til dagens og morgendagens organisasjoner, særlig i forhold til det å legge til rette for nyskaping, ledelse og utvikling i kunnskapsorganisasjoner, samt muligheter og begrensninger i forhold til implementering og anvendelse av informasjons-, kommunikasjons- og samarbeidsteknologi. Kursene i spesialiseringen Spesialiseringen er på 30 studiepoeng. Det tilbys fem kurs à 7,5 studiepoeng i spesialiseringen, og du velger fire av disse etter interesse: IKT-basert samhandling Organisasjonsutforming med IT egovernment omstilling av offentlig sektor ved hjelp av IKT Innovasjon og innovasjonsledelse Organisasjonsutvikling og ledelse i kunnskapsøkonomien Spesialiseringen tar opp både hvordan organisasjonen kan legge til rette for innovasjon og nyskaping, hvordan en kan bruke teknologi til å utvikle nye samarbeidsformer og forbedre effektiviteten i etablerte organisasjoner, og mer overordnet hvilke konsekvenser utviklingen av kunnskapsøkonomien får for ulike typer virksomheter. Undervisning og gjennomføring Kursene undervises regelmessig, normalt med to kurs i hvert semester. Du velger selv hvor mange kurs du vil ta samtidig. For personer i full jobb er anbefalt progresjon inntil to kurs pr semester. Kursene gjennomføres med to samlinger à to dager med forelesninger og diskusjoner. I forelesningene inviteres deltakerne til å reflektere over hvordan stoffet kan anvendes i forhold til egen arbeidssituasjon. Øvrig arbeid utføres individuelt eller i grupper. Eksamen gjennomføres i form av en prosjektoppgave eller hjemmeoppgave som skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer. 13

14 spesialiseringsmodul Produktutvikling og produksjonsledelse Kreativ anvendelse av teknologisk kunnskap blir en suksessfaktor Næringslivet og offentlig virksomhet har behov for mennesker med både kreativitet og teoretisk kunnskap som kan bidra til nyskaping og utvikling. I denne spesialiseringen lærer du å anvende fremtidens teknologi for produktutvikling og produksjon. Du får også kompetanse i det å lede en moderne produksjonsbedrift i et høykostland med global konkurranse. Målgruppe Spesialiseringen retter seg mot ledere og teknisk/administrativt personell med høgskoleutdanning i industrirelaterte fag som arbeider med industri og innovasjon. Den passer også for næringslivsforvaltere i offentlig sektor. Kompetansemål Denne spesialiseringen skal gi kunnskap om moderne metoder og teknikker for utvikling, produksjon, logistikk og ledelse av moderne produksjonsbedrifter. Spesialiseringen gir innsikt i metodikk for utvikling av produkter og produktporteføljer, samt verktøy for kvalitetsog prestasjonsledelse. Den skal også utvikle kunnskap om produksjonsutstyr, maskiner og metoder som benyttes i industrien. Spesialiseringen gir en innføring i bærekraftig industriell produksjon og utvikler kunnskap, metoder og ferdigheter for kostnadseffektiv produksjon med minimal ressursbruk og minst mulig skadelig miljøbelastning. Kursene i spesialiseringen Spesialiseringen består av fire kurs á 7,5 studiepoeng, til sammen 30 studiepoeng: Utvikling av produktportefølje og produktprogram Produktivitet og prestasjonsfokusert ledelse Produksjonssystemer, automatisering, industrialisering Bærekraftig industriproduksjon Undervisning og gjennomføring Kursene gjennomføres som to samlinger á to til tre dager med forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger. Øvrig arbeid utføres individuelt eller i grupper. Eksamen er enten lagt inn som del av øvingsopplegget i kurset og/eller en hjemmeeksamen. 14 Se for utfyllende kursbeskrivelser og praktisk informasjon.

15 spesialiseringsmodul Prosjektledelse Kompleksitet og usikkerhet blir en del av hverdagen for fremtidens prosjektledere Nesten alt arbeid vi gjør er prosjekter. Skal du pusse opp leiligheten er det et miniprosjekt. Skal Norge arrangere OL er det et kjempeprosjekt. Disse to prosjektene er veldig forskjellige, men har likevel mange fellestrekk. Begge skal levere en unik vare eller tjeneste. Begge krever ressurser, planlegging og oppfølging. Begge er avgrenset i tid og har en organisasjon som oppløses ved prosjektets slutt. Målgruppe Kursene er rettet mot alle som jobber prosjektorientert, men er spesielt tilpasset ledere for prosjekter med en teknologisk profil. Det anbefales at du har avlagt kurset Praktisk prosjektledelse i basismodulen før du starter på spesialiseringen. Kompetansemål Spesialiseringen i prosjektledelse vil gi deg kompetanse i å planlegge, følge opp og lede enkeltprosjekter. Den gir også innblikk i den nyeste forskningen på ledelse av prosjektorienterte virksomheter, med hovedfokus på prosjektporteføljen som helhet: Hvordan velger organisasjonen de riktige prosjektene, og hvordan oppnås synergieffekter mellom de enkelte prosjektene? Kursene i spesialiseringen Spesialiseringen består av fire kurs à 7,5 studiepoeng, til sammen 30 studiepoeng: Fra behov til prosjektkonsept Risikostyring i prosjekter Organisering og ledelse av prosjektarbeid Strategier for program- og porteføljestyring Tema for kursene er prosjektet som arbeidsform og ledelsesverktøy, metoder og teknikker for planlegging og oppfølging, fra behov til løsning, vurdering av konsepter i tidlig fase, prosjektøkonomi, usikkerhet i prosjekter, modeller for prosjektgjennomføring, porteføljestyring, prosjektorganisering, kompetanseledelse og erfaringsoverføring i og mellom prosjekter. Undervisning og gjennomføring Kursene undervises regelmessig, normalt med to kurs hvert semester. Du velger selv hvor mange kurs du vil ta samtidig. For personer i full jobb er anbefalt progresjon inntil to kurs pr semester. Kursene gjennomføres med to samlinger på to eller tre dagers varighet, med forelesinger, gruppearbeid og diskusjoner. I tillegg kommer øvinger, prosjektoppgaver og andre individuelle aktiviteter. Alle kursene avsluttes med en hjemmeeksamen. Se for utfyllende kursbeskrivelser og praktisk informasjon. 15

16 spesialiseringsmodul Logistikkledelse Verdiskaping i industri og næringsliv avhenger av helhetlig forståelse av verdikjeden Effektiv logistikk er essensielt for verdiskaping i norsk industri og næringsliv. Denne spesialiseringen gir grunnlag for å foreta økonomiske logistikkanalyser for egen bedrift og økonomisk kompetanse som kan nyttiggjøres overfor leverandører og kunder. Du lærer å kartlegge, analysere og modellere de aktuelle delene av verdikjeden for å styre de fysiske varestrømmene på en effektiv måte gjennom innkjøp, produksjon, lagerhold, distribusjon og salg. Målgruppe Kursene er rettet mot de som har logistikkrelaterte oppgaver eller søker slike arbeidsoppgaver. Alle bedrifter, private og offentlige organisasjoner som har logistikkutfordringer er aktuelle, både innenfor vareproduserende industri, prosessindustri, tjenesteytende sektor, varehandel og offentlige virksomheter. Anbefalte forkunnskaper for alle kursene i denne spesialiseringen er som opptakskravene til masteroppgaven (180 studiepoeng eller tilsvarende realkompetanse). I tillegg bør kurset Økonomi og verdiskaping i basismodulen være gjennomført. Kompetansemål Spesialiseringen vil gi innsikt i teorier og grunnprinsipper innenfor produksjon, logistikk, innkjøp, og supplychain-management, og hvordan disse kan brukes til å analysere og drifte logistikkprosessene i en verdikjede. I dette inngår teknikker for å analysere og utvikle rasjonelle logistikkløsninger mellom aktører som samarbeider i en verdikjede. Spesialiseringen vil også gi kunnskap om metoder for beslutningsstøtte ved hjelp av modellering og økonomiske analyser. Deltagerne vil lære hvordan de kan utvikle enkle simulerings- og optimeringsmodeller, og få innsikt i hvilke muligheter kommersielle IKT-verktøy gir for design og styring av verdikjeder ut fra økonomiske og tekniske kriterier. Spesialiseringen vil også gi økt forståelse for logistikkens strategiske og organisatoriske sider, særlig i forhold til innkjøpsfunksjonen og håndtering av leverandører. Kursene i spesialiseringen Spesialiseringen består av fire kurs à 7,5 studiepoeng, til sammen 30 studiepoeng: Produksjonslogistikk og IKT Verdikjeder: Analyse, design og styring Økonomisk analyse og beslutningsstøtte i verdikjeder Strategisk logistikk-, innkjøps- og leverandørledelse Kursene tar for seg tradisjonelle logistikktema som produksjonsstyring, lagerstyring og distribusjonsplanlegging. Disse temaene blir integrert med moderne tenking om logistikk som prosesser, leverandørnettverk og verdikjeder. Videre gir spesialiseringen en grundig innføring i moderne informasjonssystemer og planleggingsverktøy. Undervisning og gjennomføring Kursene gjennomføres normalt som to til tre samlinger av to eller tre dagers varighet. Vi bruker case og eksempler i undervisningen i tillegg til mer tradisjonelle forelesninger. Mellom samlingene er det øvinger og selvstudier. Eksamen er enten lagt inn som del av øvingsopplegget i kurset og/eller en avsluttende eksamen. 16 Se for utfyllende kursbeskrivelser og praktisk informasjon.

17 spesialiseringsmodul Forretningsutvikling og strategi Bedrifter og organisasjoner må tilpasse seg nye krav og stadige endringer i markedet Arbeidsmarkedet etterspør i økende grad kompetente forretningsutviklere. Spesialiseringen i Forretningsutvikling og strategi møter utfordringer ledere i nye kunnskapsintensive bedrifter gjerne bruker mye energi på; finansiering, strategi, innovasjon, markedsføring, internasjonalisering og forhandlinger. Målgruppe Spesialiseringen er egnet for personer som ønsker å lære mer om utvikling av nye forretningsområder og ny virksomhet. Kursene passer for de som har interesse for innovasjon, entreprenørskap og gründeraktivitet, og kommersialisering av kunnskapsintensive produkter og tjenester. Kompetansemål Spesialiseringen skal gi innsikt i de særegne markedsmessige utfordringene forretningsutviklere står overfor. Studiet skal gi kunnskap om verdiskapende forhandlinger, markedsføring, suksessfull innovasjon, finansiering av tidligfase, porteføljeledelse og internasjonalisering av kunnskapsintensive bedrifter. Til sammen skal kursene i Forretningsutvikling og strategi gjøre deltakerne i stand til selv å utvikle planer for markedsintroduksjon av nye varer og tjenester. Kursene i spesialiseringen Spesialiseringen består av fire kurs á 7.5 studiepoeng, til sammen 30 studiepoeng Strategiske forhandlinger Finansiering av forretningsutvikling Internasjonal forretningsutvikling Markedsorientert ledelse og innovasjon Undervisning og gjennomføring Det undervises normalt to kurs hvert semester. Du bestemmer selv hvor mange kurs du vil ta samtidig. For personer i full jobb er anbefalt progresjon to kurs pr semester. Kursene gjennomføres med to til tre samlinger pr kurs, med forelesninger og gruppeøvinger. I forelesningene legges det stor vekt på å knytte teorien til praktisk forståelse og anvendelse med bruk av case. Eksamen er enten lagt inn som en del av øvingsopplegget i kurset og/eller hjemmeoppgaver. Se for utfyllende kursbeskrivelser og praktisk informasjon. 17

18 spesialiseringsmodul Relasjonsledelse: Coaching, veiledning og motivasjon Medarbeiderne er bedriftens kapital verdier som krever god forvaltning Høyt utdannede medarbeidere, endrede krav til arbeidsplassen, raske teknologiske forandringer og skiftende økonomiske forutsetninger har satt nye rammer for produksjon og arbeid. De menneskelige ressursene er den viktigste «kapitalen» i mange virksomheter. Det å ta vare på og videreutvikle organisasjonens samlede kompetanse blir derfor en sentral lederoppgave. Med kunnskap om veiledning, coaching, og mentoring kan ledere bidra til å skape et arbeidsmiljø som gir utfordringer, fremmer godt samarbeidsklima og gode prestasjoner, og forebygger utbrenthet og sykefravær. Målgruppe Denne spesialiseringen passer for alle som er interessert i læring i organisasjoner, utvikling av medarbeidere, selvutvikling og teamutvikling. Kompetansemål De fire kursene i denne spesialiseringen har ulike innfallsvinkler til relasjonsledelse og kommunikasjonskompetanse. Til sammen skal disse gi deltakerne økt innsikt og kompetanse i å veilede, inspirere og motivere til læring og utvikling. Studiet skal gi kunnskap om motivasjons- og læringsteorier og bidra til at deltakerne får økt evne til å lese, tolke og påvirke mønstre av samværsformer og arbeidsstiler. Videre skal spesialiseringen gi innsikt i coaching, veiledning og mentoring som fagområder og skape grunnlag for å kunne anvende disse som ledelsesverktøy. Kursene i spesialiseringen Spesialiseringen består av fire kurs à 7,5 studiepoeng, til sammen 30 studiepoeng: Arbeidsstil og teamutvikling Coaching og veiledning som ledelsesverktøy Selvoppfatning, motivasjon og mestring Personalledelse og mentoring Undervisning og gjennomføring Det undervises normalt to kurs hvert semester. Du velger selv hvor mange kurs du vil ta samtidig. For personer i full jobb er anbefalt progresjon inntil to kurs pr semester. Kursene gjennomføres med to samlinger à to eller tre dager med forelesninger, øvinger, arbeid i små grupper og plenumsdrøftinger. Det legges spesielt til rette for læring gjennom praktiske øvelser og refleksjoner. I løpet av studiet skal studentene gjennomføre oppgaver og aktiviteter knyttet til egen arbeidsplass. I alle kursene inngår eksamen i form av prosjektoppgave/hjemmeeksamen. 18 Se for utfyllende kursbeskrivelser og praktisk informasjon.

19 Bedriftstilpasset spesialiseringsmodul Master i organisasjon og ledelse er et fleksibelt studieprogram. Dette innebærer at det er mulig å tilpasse en spesialiseringsmodul etter bedriftens eget behov. NTNU er tyngdepunktet for teknologisk forskning og utdanning i Norge og er samtidig et universitet med et bredt fagtilbud og forskning innenfor humaniora, samfunnsfag og medisin. Med over 60 institutter, mange tverrfaglige satsingsområder og ca 2500 vitenskapelig ansatte, har NTNU store muligheter til å sette sammen spesialiseringsmoduler tilpasset de fleste behov som finnes i norsk arbeidsliv. NTNU har i dag mange kurs som kan inngå i en spesialisering og kan utvikle tilbud som ikke er egne kurs i dag. NTNU har lang erfaring i spesialutvikling av enkeltkurs og større kompetanseutviklingsprogrammer for norske virksomheter. Når flere fra samme arbeidsplass tar utdanning sammen, blir det lettere å studere og enklere å ta kunnskapen i bruk. Bedriftsinterne kurs bidrar også til å skape kunnskapsmiljø på arbeidsplassen. Kursene undervises av vitenskapelig ansatte fra de fleste av NTNUs fagområder, som suppleres av kolleger fra andre tilsvarende miljø innen akademia og næringsliv. NTNUs fleksible undervisningsmetoder er en fordel like mye for bedriften som den enkelte. Det legges vekt på at undervisningen skal tilpasses arbeid og fritid, og at arbeid med prosjektoppgaver i størst mulig grad skal være hentet fra reelle problemstillinger i egen virksomhet. En spesialiseringsmodul på 30 studiepoeng kan også inneholde annen videreutdanning du har tatt ved NTNU eller ved andre læresteder tidligere. Ta kontakt med oss på lederutdanning@adm.ntnu.no for nærmere informasjon om tilpasning av spesialiseringsmodul. Se for utfyllende kursbeskrivelser og praktisk informasjon. 19

20 Masteroppgaven din egen bedrift som case Masteroppgaven er en fordypning i den spesialiseringsretningen du har valgt. I masteroppgaven kan du velge å jobbe med reelle problemstillinger knyttet til bedriften du jobber i eller velge oppgavetema ut fra egne ønsker. På denne måten kan både deltakeren og arbeidsgiveren nyte godt av kompetansehevingen. Arbeidet foregår under faglig veiledning fra NTNU. Gjennom dette etableres også tett kontakt med fagpersoner fra NTNU. Gjennomføring Arbeidet med masteroppgaven innledes med et todagers metodekurs hvor du får hjelp til å komme igang. Du kan skrive masteroppgaven alene eller som et fellesarbeid med inntil tre personer. Gruppen avgjør selv om de ønsker felles eller individuell bedømming. Arbeidsinnsats og omfang må stå i forhold til det antall personer som er involvert. Faglig veiledning Veiledning er en obligatorisk del av oppgaveskrivingen. Du får tildelt en veileder fra fagmiljøet ved NTNU. Veilederen skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstilling gi hjelp og orientering i faglitteraturen drøfte og vurdere hypoteser og metoder drøfte resultater og tolkning av disse drøfte opplegg for den skriftlige utformingen av oppgaven påse at forskningsetiske retningslinjer overholdes Arbeidsmengde Masteroppgaven utgjør 30 studiepoeng (ca. 750 timer). Med halv studieprogresjon bruker du ett år på masteroppgaven. 20

21 Opptak Opptakskrav til mastergraden a. Minst 180 studiepoeng (normalt 3 år) fra høyskole/- universitet, primært i form av en avsluttet grad/utdanning. b. Ettersom dette er en erfaringsbasert mastergrad, kreves minst to års relevant yrkeserfaring. Det er ønskelig med tilknytning til en bedrift eller organisasjon som kan bidra med case i forbindelse med masteroppgaven. Endelig opptak til mastergraden skjer først etter at basismodulen og spesialiseringsmodulen er fullført. Søknadsfrister er 15. mai og 15. november for opptak påfølgende semester. Søknadsskjema finnes på nettsidene. Det kan søkes om fritak fra deler av kravet i punkt a) om avlagte studiepoeng og/eller avsluttet grad med grunnlag i realkompetanse. Det foretas da en individuell vurdering av søkerens samlede utdanning, organisasjons- og arbeidserfaring. Ved en slik realkompetansevurdering gis det normalt ikke fritak for mer enn 60 studiepoeng (20 vekttall) i opptaksgrunnlaget. Opptakskrav til enkeltkurs For de som ønsker å gjennomføre enkeltkurs, ikke hele mastergraden, er forkunnskapskravene normalt generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Noen kurs kan ha tilleggskrav, men likevel aldri strengere enn opptakskravet til selve mastergraden. Forkunnskapskrav og hvem kurset passer for finner du i beskrivelsen av de enkelte kursene. Antall plasser på kurs Det er normalt mellom 20 og 30 deltakere på kursene. Dersom et kurs blir fulltegnet vil det vanligvis bli satt opp en ekstra gruppe med alternative datoer for samlinger. Påmelding til kurs skjer etter «først til mølla»-prinsippet, men studenter som allerede har tatt kurs innen masterprogrammet har fortrinnsrett. Generell informasjon Tid og sted Informasjon om når og hvor de enkelte moduler/kurs gjennomføres finner du på Søknad For søknadsfrister, skjema og søkerveiledning, se Bruk av IKT Som kursdeltaker vil du vil få tilgang til NTNUs læringsstøttesystem It s Learning. Det enkelte kurs benytter dette systemet i kombinasjon med internett og e-post som en integrert del av gjennomføringen. Kursavgift Hvert kurs på 7,5 studiepoeng koster kr ,- inkludert blant annet nettverksmiddag første kveld på første samling og kaffe, lunsj og forfriskninger på alle regulære samlinger. Se for hva som ellers er inkludert i kursavgiften. Masteroppgaven koster kr ,- inkl. faglig veiledning og metodekurs. Studiefinansiering Studiet er offentlig godkjent og under forutsetning av at du gjennomfører minimum 15 studiepoeng per semester er du berettiget til å søke lån og stipend fra Statens lånekasse. For mer informasjon, se eller kontakt oss på: Telefon: / E-post: lederutdanning@adm.ntnu.no 21

22 Master i organisasjon og ledelse Dette sier kursdeltakerne: Ønsker å forbedre egen organisasjon Min motivasjon var i utgangspunktet å forstå hvordan jeg kunne bidra til å forbedre egen organisasjon, særlig med tanke på ledelse og opplæring. Etter å ha gjennomført tre kurs er det blitt mye tydeligere for meg hva vi bør gripe fatt i, sier Erling Jøssang som er flygeleder i Avinor. Planen er å fullføre mastergraden innenfor spesialiseringen i Relasjonsledelse. Jeg er imponert over faglærerne og måten de framstiller stoffet på slik at det oppleves svært interessant og relevant i forhold til egen jobbsituasjon. Og opplegget er godt lagt til rette med få, intensive samlinger og selvstudier. At faglærerne er tilgjengelige mellom samlingene er verdifullt for det faglige utbyttet, sier Erling Jøssang. Verdifull kunnskap både for meg selv og arbeidsgiver Anders Hermansen jobber som avdelingssjef ved IT-avdelingen på Eikholt, et nasjonalt ressurssenter for døvblinde i Drammen. Jeg har en ren IT-utdanning fra Skottland i bunnen, og da jeg ble avdelingsleder for ett og et halvt år siden følte jeg et behov for å få mer kompetanse innen ledelse, sier Hermansen. Han forteller at han søkte etter aktører på nettet, og at han valgte NTNUs tilbud fordi det er en utdanning som fører frem til en grad og fordi han likte variasjonen i de ulike spesialiseringsretningene deltakerne kan velge mellom. Hermansen har fullført kursene i basismodulen og tar våren 2007 de første to kursene i spesialiseringen Organisasjon, teknologi og nyskaping. Det er høyt nivå på foreleserne, og jeg synes det er bra at de har så variert bakgrunn. Størrelsen på klassen er bra, det er en god dialog mellom deltakerne og det er flott at man kan trekke inn egne erfaringer. I egen jobbsituasjon har Hermansen god nytte av det han har lært på kursene, og forteller at også arbeidsgiver er svært positiv: Jeg merker godt at det jeg har tilegnet meg av kunnskap på de ulike kursene har overføringsverdi til mitt daglige arbeid. Flere av oppgavene jeg har skrevet har vært direkte koplet til jobb, og arbeidsgiver har fått kopi av de mest relevante. Slik har dette stor verdi for begge parter! Spennende måte å studere på Jeg ønsker å kvalifisere meg for nye og mer interessante arbeidsoppgaver, sier Bodil Ovedie Pedersen som i dag jobber som spesialkonsulent i finansog regnskapstjenesten i Trondheim kommune. Hun er ferdig med fire kurs i basismodulen og starter høsten 2007 på spesialiseringen i Prosjektledelse. Så langt har studiet svart til forventningene. Foreleserne er faglig flinke og inspirerende. De gjør det enkelt å knytte teorien til erfaringer fra egen arbeidssituasjon. Også medstudentene bidrar til dette, mener Pedersen. Det er spennende å studere sammen med andre motiverte voksne med alle typer bakgrunn. På samlingene har vi gruppearbeid og diskusjoner som utfyller teorien. Og det fleksible opplegget gjør det enkelt å kombinere studier med full jobb. Prisen var også viktig for at jeg valgte NTNUs tilbud, sier Bodil Pedersen. 22

23 Å studere ved siden av jobben lettere enn antatt Maren Cathinka Nertun er avdelingsleder i Forsvarets logistikkorganisasjon på Kjeller. Nå tar hun Master i organisasjon og ledelse med spesialisering i Logistikkledelse. Foreleserne holder et høyt faglig nivå samtidig som de bruker oppdaterte eksempler fra arbeidslivet. De er flinke til å legge til rette for at studentene kan dele erfaringer. Jeg kan umiddelbart ta i bruk det jeg lærer. For eksempel fikk jeg etter kurset i Strategisk logistikk ansvar for å utforme en anskaffelsesstrategi for enheten jeg jobber i. Og på kurset i Teknologi, verdiskaping og samfunnsendring fikk jeg kjennskap til nettbaserte verktøy jeg har brukt aktivt i ettertid. Den tette koblingen mellom teori og praksis gjør det lettere å studere ved siden av jobben enn hun hadde trodd på forhånd. I tillegg til å ha praktisk nytte av det jeg lærer, er det også omvendt: Jeg har hele tiden knagger å feste teorien til, og det gjør det mye mer spennende å studere enn da jeg var heltidsstudent. Maren Cathinka valgte NTNU på grunn av det gode ryktet og det fleksible opplegget. Jeg kan bestemme fremdriften selv. Er det travelt på jobb en periode, kan jeg velge å ta ett kurs i stedet for to det semesteret. Og de korte samlingene gjør at jeg ikke er mye borte fra jobb, sier Maren Cathinka Nertun, som har to kurs igjen før hun søker opptak til masteroppgave i Logistikkledelse. Teori og praksis balanseres godt Bjørn Arnegård er utdannet ingeniør og jobber til daglig som overingeniør og rådgiver i konsulentselskapet Scandpower Risk Management. Han tar kurs i basismodulen og spesialiseringen Prosjektledelse parallelt, og har fått fritak for ett kurs med bakgrunn i lignende utdanning fra Handelshøyskolen BI. Jeg ønsket å ta videreutdanning i organisasjon og ledelse både med tanke på å gå inn i en lederstilling i fremtiden og fordi mange av kundene jeg opptrer som rådgiver for, er ledere. Jeg følte behov for utvidet kunnskap innen ledelse som fagområde. Arnegård er godt fornøyd med undervisningsopplegget, og trekker spesielt frem gode og engasjerte forelesere som et pluss: Foreleserne treffer oss som sitter med en del erfaring godt. De klarer å balansere teori og praksis på en god måte. Jeg har lært mye som jeg har hatt nytte av i min daglige jobb. Mye som jeg hadde kjennskap til fra før har dessuten falt bedre på plass når det har blitt satt i sammenheng på en måte som gir helt nye perspektiver. Har blitt en bedre lytter og mer bevisst i omgang med andre - Kursene innenfor spesialiseringen i Relasjonsledelse har gjort meg til en bedre lytter, og jeg er blitt mer bevisst på hvordan jeg oppfattes av andre. Jeg vet mer om hvordan jeg skal forholde meg til ulike typer mennesker, sier Cecilie Ystenes som er klar for å ta fatt på masteroppgaven i Relasjonsledelse. På kursene har vi fått opplæring i bruk av verktøy som LIFO-testen og coachingteknikker. Jeg føler jeg har mer å levere i forhold til potensielle arbeidsgivere, sier Cecilie som i dag har en deltidsstilling i Studentidretten. Hun valgte NTNU på grunn av de mange valgmulighetene og at hun kunne sette sammen sin egen «pakke». Videre trekker hun fram at NTNU er kjent for god faglig kvalitet. Kursholderne er engasjerte, imøtekommende og interesserte i studentenes erfaringer fra arbeidslivet. Du føler du blir verdsatt. På samlingene diskuteres teorien i forhold til de praktiske erfaringene vi har og som vi deler. Dette skaper diskusjoner og refleksjoner og dermed gode vilkår for læring, sier Cecilie. 23

24 NTNU er et kvalitetsstempel Kandidater med en grad fra NTNU slipper å overbevise arbeidsgiverne om at de har en utdannelse med kvalitet, sier Magne Amundsen. Magne Amundsen er partner og daglig leder i rekrutteringsbyrået Visindi. Han tar daglig stilling til hvem som blir morgendagens arbeidskraft. Når Amundsen rekrutterer medarbeidere er utdannelse, erfaring, personlige egenskaper og motivasjon viktige faktorer. Han forteller at det alltid er en fordel å ha en solid utdannelse i bunnen. Å legge en Master i organisasjon og ledelse fra NTNU på toppen av en annen utdannelse er en unik mulighet til å profesjonalisere lederrollen, mener Amundsen. Magne Amundsen, partner og daglig leder i rekrutteringsbyrået Visindi. MASTER I ORGANISASJON OG LEDELSE MASTER OF MANAGEMENT Videreutdanning fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Kontakt oss: Telefon: / / E-post: lederutdanning@adm.ntnu.no NTNU videre Pav A, Dragvoll 7491 Trondheim For mer informasjon om etter- og videreutdanningstilbud fra NTNU, se NTNU Det skapende universitet Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, arkitektur og kunstfag. Samarbeid på tvers av faggrensene gjør oss i stand til å tenke tanker ingen har tenkt før, og skape løsninger som forandrer hverdagen.