Det vil bli stilt andre krav til kompetanse i fremtiden MASTER OF MANAGEMENT - MASTERGRAD I ORGANISASJON OG LEDELSE

Transkript

1 - MASTERGRAD I ORGANISASJON OG LEDELSE Det vil bli stilt andre krav til kompetanse i fremtiden Master of Management er et videreutdanningstilbud fra NTNU

2 - MASTERGRAD I ORGANISASJON OG LEDELSE VERDIER SKAPES MED KUNNSKAP NTNUs Master of Management er en utdanning basert på den skandinaviske ledelsesmodellen og det faktum at verdier skapes i samspill mellom teknologi, mennesker og samfunn. - En utdanning for deg som vil kombinere arbeid og utdanning i et bidrag til fremtidens verdiskaping. Fakta om Master of Management fra NTNU Skreddersydd for å møte utfordringene i kunnskapsøkonomien Rendyrker den skandinaviske ledelsesmodellen Består av en basismodul, en spesialiseringsmodul og en masteroppgave til sammen 90 studiepoeng Mange valg- og kombinasjonsmuligheter Studiet er lagt opp slik at du kan være i jobb samtidig som du studerer, og hurtig kunne relatere kunnskapen til din egen arbeidsplass I masteroppgaven skal du belyse og løse reelle utfordringer knyttet til bedriften du jobber i Nærhet til forsknings- og fagmiljøer på NTNU og SINTEF gjør oss i stand til å gi undervisning basert på ny forskning Innhold Dette er ikke bare en oljeplattform... 3 Om verdiskaping i kunnskapsøkonomien Den skandinaviske ledelsesmodellen... 4 Hvordan møter du utfordringene i kunnskapsøkonomien? Teknologisk utvikling endrer organisasjon og arbeidsliv... 6 Om hvordan teknologisk endring stiller nye krav Moderne ledelse i praksis... 8 Intervju med utvalgte ledere Modell Slik er NTNUs Master of Management bygd opp Fleksibel utdanning Om ulike valg og kombinasjonsmuligheter Beskrivelse av kursene i basismodulen Masteroppgaven Bruk din egen bedrift som case Hent ny kunnskap der den skapes NTNU ser teknologi, samfunn og mennesker i sammenheng Generell informasjon og opptakskrav Beskrivelse av kursene i spesialiseringsmodulene (vedlegg)... 19

3 Dette er ikke bare en oljeplattform Dette er teknologisk kunnskap som bygger på en idé om at det er mulig å hente oljen opp fra havdypet. Det er denne ideen som har skapt verdier for tusenvis av milliarder kroner, ikke oljeplattformen. I kunnskapsøkonomien er det ikke bare materielle produkter og manuelt arbeid som skaper verdier. Ikkematerielle verdier utgjør en stadig større andel av det totale produktet. I framtiden vil for eksempel god prosjektledelse, effektiv logistikk, innovasjon, produktutvikling og kommunikasjon/samhandling bidra til en enda større del av verdiskapingen. Kunnskapsøkonomien gir nye utfordringer for fremtidens organisasjoner og medarbeidere. 3

4 Møt utfordringene i kunnskapsøkonomien med skandinavisk lederskap I kunnskapsøkonomien handler ikke lederskap lenger så mye om å fatte beslutninger og å bestemme over andre, men om å legge til rette for at ansatte får utvikle seg, være kreative og skape verdier. Flate strukturer, lavt konfliktnivå og god utnyttelse av menneskelige ressurser er et særpreg ved de skandinaviske bedriftene som klarer å hevde seg i den globale konkurranseøkonomien. Dette er grunntankene i skandinavisk lederskap, og kjerne i NTNUs Master of Management. Dagens kunnskapsøkonomi er i rask endring. Hvis organisasjonene skal være konkurransedyktige, er de avhengige av kontinuerlig å mobilisere alle sine ressurser. Det krever en lederform som skaper oppslutning, motivasjon og identifikasjon. Det sier Per Morten Schiefloe, professor i sosiologi ved NTNU. Konkurransefortrinn Den skandinaviske ledelsesmodellen tar utgangspunkt i at vi har liten avstand mellom ansatte og ledelse. Dette, i kombinasjon med et lavt konfliktnivå, har gitt skandinaviske bedrifter et konkurransefortrinn. Mange importerte ledelsesteorier, som for øvrig ofte kommer fra USA, bygger i større grad på avstand Per Morten Schiefloe er professor i sosiologi ved NTNU og har jobbet med organisasjonsutvikling i mange år og har vært en aktiv bidragsyter i utviklingen av NTNUs Master of Management FOTO: NTNU 4

5 og underordning, og legger hovedvekt på økonomiske drivkrefter. Mye av tenkningen preges også av større motsetninger mellom eiere og ansatte. Fagorganisasjonene og kollektive ordninger har for eksempel liten plass. Gode skandinaviske bedrifter er mer drevet av grunnleggende verdier, der enighet om grunnleggende målsettinger og gjensidig tillit er sentrale egenskaper. Vi kan si at de gode organisasjonene på mange måter fungerer selvnavigerende: Medarbeiderne vet selv hvorfor og hvordan verdier skapes, og de slutter opp om strategier og overordnede målsettinger. Dette gjør organisasjonene effektive og robuste, både med hensyn til produksjon og når det gjelder å mobilisere ressurser, for nyskaping og for å møte endringer. Fokus på verdiskaping Schiefloe mener at mye av lederutdannelsen i de senere årene har fokusert for mye på kortsiktig kapitalavkastning, og for lite på hva det er som gir grunnlag for varig konkurransekraft i en økonomi som stiller stadig større krav til alle deler av virksomheten. Master of Management er et nytt lederutdanningstilbud ved NTNU. Mastergraden rendyrker den skandinaviske ledelsesmodellen. Ved NTNU legger vi hovedvekten på i både offentlig og privat sektor. Vi skal hvordan organisasjon og ledelse skal ikke utdanne aksjemeglere, men verdiskapere, avslutter Schiefloe. tilrettelegges for utvikling og produksjon av konkurransedyktige varer og tjenester Egenskaper og konkurransefordeler ved den skandinaviske ledelsesmodellen Egenskap Uformell, vekt på likeverdighet og tilbakeholdenhet. Flate hierarkier, små lønnsforskjeller og få frynsegoder. Konsensus, inkludert tilgang til beslutninger og forandringer. Motvilje mot formell makt, overtalelse med argumenter. Markeds- og kundeorientering. Konkurransefordel Styrker organisatorisk solidaritet. Minimerer konflikter internt. Skaper grunnlag for koordinerende mekanismer. Fremmer god kommunikasjonsflyt. Sikrer oppbakking for vedtatte beslutninger. Kilde: Jette Schramm-Nielsen, Peter Lawrence, Karl Henrik Sviesind: «Management in Scandinavia Culture Context and Change» Edward Elgar,

6 Teknologisk utvikling gir nye utfordringer I dag står menneskene for større begrensninger enn teknologien, mener Birger Steen, toppleder for Microsoft i Russland. Teknologi har to egenskaper som endre vaner som er begrensningen. Det satt til ledere representerer store utfordringer i framtidig arbeidsliv: At den endrer seg, og det voldsomme tempoet endringene sier Birger Steen, toppleder av Microsoft i Russland. Steen er utdannet sivilingeniør fra NTNU. som får mailen levert på papir, FOTO: MICROSOFT skjer i. NTNUs Master of Management skriver sine tar for seg hvilke effekter teknologi- Prioritering av endringer notater for hånd på endringer har på ulike samfunnsnivåer. Steen hevder at det i dag finnes mange papiret, og leverer det videre til gode produkter og tjenester som ikke sekretæren sin. Det er flere år siden teknologien stod er tatt i bruk fordi mennesker og for begrensingene. I dag er det men- organisasjoner mangler evne til å Med de voldsomme endringene neskenes evne til å lære nye ting og endre adferdsmønster. Han kjenner fort- teknologi står for i dag, er hoved- 6

7 Informasjonsoverskudd og internasjonalisering utfordringen for ledere å bestemme seg for hvilke prosess- og adferdsendringer som er nødvendige, og prioritere disse hardt, blant annet med utgangspunkt i god opplæring. Delegering krever grunnleggende verdier For å gjøre riktige prioriteringer kreves det kunnskap og evne til å se teknologi, organisasjon og marked i sammenheng. Rammebetingelser, konkurransebilde og arbeidsformer endrer seg raskere. I fremtiden må ledere i større grad delegere ansvar og gi fullmakter. Derfor vil det bli stadig viktigere å etablere grunnleggende, varige prinsipper å handle etter i en organisasjon. En gammeldags ordre har varighet fra den blir gitt, til den er utført. Etter at den er utført kreves en ny ordre. Derfor må en leder i større grad tenke på seg selv som en tilrettelegger for utøvelse av bedriftskultur, enn som en sjef som bestemmer. Skap grunnleggende verdier I dag har alle i en organisasjon tilgang på omtrent samme informasjon om markeder, kunder og egen bedrift. I en slik situasjon må lederen lene seg framover og legge føringer for hva som er viktig og hvor fokus skal ligge. Å skape forståelse og involvering i bedriftens grunnleggende filosofi er både en faglig og en kreativ utfordring, mener Microsoft-lederen. Teknologien har gitt oss et stort informasjonsoverskudd. Som leder må du være i stand til å behandle, sortere og prioritere en stor mengde informasjon. Den egentlige utfordringen i dag er å unngå å bruke tid på uvesentligheter. Det sier Anne Birgitte Kverum som er direktør for organisasjon og lederutvikling i Telenor ASA. I fremtiden mener hun at globaliseringstrenden blir forsterket og i enda FOTO: TELENOR ASA større grad griper inn i måten vi utøver lederskap på. Forståelse for andre kulturer og fleksibilitet i forhold til endringer i marked og organisasjon vil bli viktigere for å kunne være en god leder i fremtiden. Kverum er utdannet Cand. Polit. i sosiologi fra NTNU, og tror at utdannelsen har gitt henne mye som leder. Evnen til se helhet og sammenhenger og unngå å fordype meg i uvesentlige detaljer, er kanskje den viktigste egenskapen utdannelsen har gitt meg. Bitte Kverum, direktør for organisasjon og lederutvikling i Telenor ASA. 7

8 Vital leder FOTO: VITAL Bård Benum, administrerende direktør i Vital. Administrerende direktør i Vital, Bård Benum, er utdannet sivilingeniør ved NTNU. Han representerer en moderne lederstil som preges av likeverdighet, flat struktur og sterk markeds- og kundeorientering. Dette er vesentlige elementer i NTNUs Master of Management. Ledelse dreier seg om å skape resultater via andre. Samtidig er det viktig å ha evne til å stake ut kursen og styre etter denne, sier Benum om moderne lederstil. Han påpeker også viktigheten av å være nær markedet. Involvering, motivasjon og likeverdighet Skal du ha markedsnærhet som leder, må det være kort avstand til funksjonene som betjener kundene i hele verdikjeden. Derfor er det en fordel med flat struktur, hevder Benum. Han mener at en leder aldri må være opptatt av personlig prestisje. Det er viktigere å forstå hvor vesentlig hver enkelt medarbeider er i kundeleveransen. Likeverdighet er derfor viktig. Men det handler også om motivering. Jeg kan bare uttale meg om erfaringer fra de virksomheter jeg har vært ansatt i. Her er involvering i forhold til målsetting, problemløsning og aktiv tilbakemelding og coaching på resultat sentralt i motiveringsarbeidet av ansatte. Basis for læring Benum har erfaring fra flere typer organisasjoner, og har vært landslagsutøver i langrenn. Det er kanskje derfor han er spesielt opptatt av en prosessorientert og framtids- og målrettet lederstil. Prosessfokus er viktig. Effektiv implementering, samt læring og evne til forbedring avhenger av hvordan 8

9 prosessene i organisasjonen gjennomføres. Benum mener utdannelsen fra NTNU har gitt en god basis for å lære mer. Morgendagens ledere trenger basiskunnskap slik at de kan få mest mulig ut av læringsprosessene som kommer senere. Samtidig er det nyttig å skaffe seg erfaring fra ulike typer organisasjoner. NTNU er et kvalitetsstempel Kandidater med utdannelse fra NTNU Å legge en Master of Managementutdannelse fra NTNU på toppen av en slipper å overbevise arbeidsgiverne om at de har en utdannelse med kvalitet, annen utdannelse, er en unik mulighet sier Magne Amundsen. til å profesjonalisere lederrollen, mener Amundsen. Magne Amundsen er partner og daglig leder i rekrutteringsbyrået Visindi. Han Magne Amundsen, partner og daglig leder i rekrutteringsbyrået Visindi. tar daglig stilling til hvem som blir morgendagens arbeidskraft. I tillegg til basiskunnskapen mener Benum at en leder må ha visse personlige kvalifikasjoner. En god leder må være nysgjerrig, ha en sterk medarbeiderorientering og lyst til å utvikle gode prestasjonsmiljø. Når Amundsen rekrutterer mennesker er utdannelse, erfaring, personlige egenskaper og motivasjon viktige faktorer. Han forteller at det alltid er en fordel å ha en solid utdannelse i bunnen. FOTO: NTNU FOTO: VISINDI 9

10 En fleksibel utdanning NTNUs Master of Management er lagt opp slik at du kan ta undervisningen samtidig som du er i jobb, og relatere stoffet direkte til din arbeidssituasjon. For beskrivelse av modellen, se side 12. SPESIALISERINGSMODUL 30 studiepoeng Velg en av retningene SPESIALISERINGSRE Prosjektledelse Organisasjon, teknologi o Forretningsutvikling og entr Logistikkledelse Produktutvikling og produk Innovasjon og kunnskap Coaching og relasjons Bedriftstilpasset spesia Teknologi, verdiskaping og sam BASISMODUL 30 studiepoeng Velg fire av fem kurs Organisasjon og end Ledelse og strate Prosjektledelse Økonomi og verdiska 10

11 Beskrivelse av retninger i spesialiseringsmodulen finner du vedlagt bakerst i denne brosjyren. Du kan gjennomføre en spesialiseringsretning uten å gå videre til masteroppgaven. Selve masteren kan du fullføre senere. TNINGER g utvikling eprenørskap sjonsledelse sledelse ledelse lisering MASTER- OPPGAVE funnsutvikling ring gi ping Metodekurs Har du en relevant videreutdanning fra NTNU eller annen utdanningsinstitusjon kan dette gi fritak fra hele eller deler av spesialiseringsmodulen. 11

12 Fleksibel utdanning Etter hvert kurs får du et kursbevis Dersom du gjennomfører en hel SPESIALISERINGSMODUL 30 studiepoeng Velg en av retningene SPESIALISERINGSRETNINGER Prosjektledelse Organisasjon, teknologi og utvikling Forretningsutvikling og entreprenørskap Logistikkledelse Produktutvikling og produksjonsledelse Innovasjon og kunnskapsledelse Coaching og relasjonsledelse Bedriftstilpasset spesialisering Teknologi, verdiskaping og samfunnsutvikling MASTER- OPPGAVE spesialiseringsretning får du vitnemål Har du relevant utdanning fra før? Dersom du har spesialutdanning (30 studiepoeng) fra NTNU eller en annen utdanningsinstitusjon kan du BASISMODUL 30 studiepoeng Velg fire av fem kurs Organisasjon og endring Ledelse og strategi Prosjektledelse Økonomi og verdiskaping Metodekurs få fritak fra spesialiseringsmodulen. Det betyr at du kan starte direkte på masteroppgaven etter å ha gjennomført basismodulen. Fleksibel gjennomføring NTNUs Master of Management gir deg stor valgfrihet og mange muligheter til å kombinere ulike kurs. Du velger selv om du ønsker å gjennomføre hele mastergraden på en gang, eller om du kun ønsker å ta enkeltkurs. Du kan altså starte gradvis, og se i hvilken retning dine interesser utvikler seg. Enkel oppbygning NTNUs Master of Management er bygd opp av tre moduler basismodul spesialiseringsmodul masteroppgave Hver modul utgjør 30 studiepoeng. Masteren er samlet på 90 studiepoeng og kan gjennomføres over flere år. Stor valgfrihet mange kombinasjonsmuligheter I basismodulen må du velge fire av fem kurs. I spesialiseringsmodulen må du velge én av spesialiseringsretningene. Hver spesialiseringsretning består av fire enkeltkurs. Du kan påvirke utdanningsløpet selv Du kan stort sett gjennomføre enkeltkursene i basismodellen og spesialiseringsmodulen i den rekkefølgen du ønsker, men du må ha gjennomført begge modulene før du starter på masteroppgaven. Dersom du skal ha maksimalt utbytte av undervisningen anbefaler vi at du gjennomfører basismodulen før spesialiseringsmodulen. Ønsker du å ta enkeltkurs eller en spesialiseringsretning Det er fullt mulig å velge enkeltkurs både fra basismodulen og spesialiseringsmodulen, uten å gå videre til masteroppgaven. Selve mastergraden kan du ta senere dersom du ønsker det. Metodekurs I forbindelse med masteroppgaven må du gjennomføre et metodekurs. Metodekurset gjør deg i stand til å velge og benytte egnede metoder i jobbingen med masteroppgaven. Kurset tar opp vitenskapelig tradisjon, og ulike tilnærminger til vitenskapelige metoder som er nyttige i forhold til organisasjons- og ledelsesproblematikk, markedsføring etc. Deltakerne skal lære å gjennomføre ulike former for kvalitative og kvantitative undersøkelser, samt velge passende metoder for analyse avhengig av problemstillinger og aktuelle data. Bedriftstilpasset Dersom en bedrift ønsker at flere av sine medarbeidere skal ta Master of Management ved NTNU, eller gjennomføre en spesialiseringsretning, kan vi utvikle skreddersydde undervisningsopplegg, også med andre innholdskomponenter enn i det ordinære tilbudet. 12

13 Kursene i basismodulen I Basismodulen velger du fire av fem kurs. Hvert av kursene er på 7,5 studiepoeng og gjennomføres normalt på to samlinger på to til tre dagers varighet innenfor semesteret. I tillegg kommer øvinger, prosjektoppgaver og andre individuelle aktiviteter. For flere detaljer, se Teknologi, verdiskaping og samfunnsutvikling Kurset tar for seg hvordan utviklingen utviklingen virker inn på organisasjon innen kommunikasjons- og informasjonsteknologi forandrer betingelsene samspillmodell, der innsikt i generell og arbeidsliv. Kurset bygger på en for økonomisk aktivitet. Stikkord er samfunnsutvikling, teknologiutvikling globalisering, nye distribusjonsformer og organisasjonsforståelse skaper grobunn for nye forretnings-, tjeneste- og og utvikling av nye forretningsmodeller. Du lærer videre hvordan denne organisasjonsmodeller. Temaer: Teknologiutvikling som grunnlag for økt konkurransekraft Effekter av teknologiendringer på ulike samfunnsnivåer Olje/gassteknologi, shipping og bioteknologi Fra fysiske produkter til digitale tjenester ecommerce, ehandel, elektronisk samhandling 13

14 Organisasjon og endring Du lærer hvordan organisasjoner fungerer, og hvilke utfordringer vi står overfor når vi ønsker å endre organisasjoner. Kurset gir en grunnleggende innføring i ulike organisasjonsteorier og analysedimensjoner. I kurset analyseres også ulike metoder for endring av organisasjoner. Temaer: Organisasjoners oppgaver Organisasjonsstruktur Organisasjon og teknologi Ledelsesutfordringer Metoder for endring av organisasjoner Ledelse og strategi Ledelse som fagfelt er og har vært omdiskutert. Kurset gir deltakerne innsikt i de sentrale faglige posisjonene knyttet til ledelse, og inviterer til refleksjon over eget ståsted. Det blir lagt vekt på ledelse av endringsprosesser i organisasjonen, særlig ut fra et læringsperspektiv på endring. Fagfeltet strategi presenterer beskrivende perspektiver på hvordan strategisk utvikling faktisk skjer. Kurset går i dybden på ressursbasert strategi, og har et kunnskapsperspektiv på strategisk utvikling. Temaer: Perspektiver på ledelse og lederskap Ledelse av endringsprosesser Ledelse, endring og makt Ulike perspektiver på strategi; tilfeldig vs planlagt Kunnskap som strategisk ressurs 14

15 Prosjektledelse Prosjekter som arbeidsform er viktig i mange organisasjoner. Kurset tar for seg fasedeling av prosjektet og ulike organisasjons- og gjennomføringsmodeller sett i forhold til sin kontekst. Videre blir de ulike funksjonene i prosjektledelse diskutert. Eksempler er strukturering, organisering, kvalitet, kostnader, tid og risiko. Kurset tar også for seg de ulike styringsprosessene og beskriver enkle planleggings- og oppfølgingsteknikker. Temaer: Prosjektet som arbeidsform og ledelsesverktøy Prosjektorganisasjonen Prosjektledelses-funksjoner Metoder og teknikker for planlegging og oppfølging av prosjektet Prosjektavslutning Økonomi og verdiskaping Kurset setter virksomhetens verdiskaping og økonomistyringen i en større strategisk sammenheng, der samfunnsmessige, økonomiske, menneskelige og markedsmessige verdikomponenter ses i et helhetlig perspektiv. Gjennom bruk av egnede teorier, modeller og verktøy, skal deltakerne bli i stand til å delta i diskusjoner om virksomhetens helsetilstand. De skal også kunne forstå hvordan bedriftens finansregnskap etableres, samt på overordnet nivå kunne forstå resultatregnskap og balanse. Prinsipper og metoder som benyttes ved verdsetting av selskaper tas også opp. Temaer: Økonomiforståelse, økonomiske modeller og begreper Nåsituasjonsanalyser og strategiske rammebetingelser Analyse av bedriftens lønnsomhet, likviditet og finansieringsstruktur Verdsettelse av selskaper Verdibasert ledelse av virksomheter 15

16 Masteroppgaven din egen bedrift som case Masteroppgaven er en fordypning i den spesialiseringsretningen du har valgt. I masteroppgaven skal du belyse og løse reelle utfordringer knyttet til bedriften du jobber i. På den måten får både deltakeren og arbeidsgiveren best effekt av kompetansehevingen. Arbeidet foregår under faglig veiledning fra NTNU. Gjennom dette etableres også tett kontakt med fagpersoner fra NTNU. Gjennomføring Du kan skrive masteroppgaven alene eller som et fellesarbeid med maksimalt 3 personer. Gruppen avgjør selv om de ønsker felles eller individuell bedømming. Dersom bedømmingen skal foregå individuelt må det leveres en beskrivelse av den enkeltes bidrag. Arbeidsinnsats og omfang må stå i forhold til det antall personer som er involvert. Arbeidsmengde Arbeidsmengden for masteroppgaven er på 30 studiepoeng (ca. 750 timer). Dette tilsvarer heltidsstudier i ett semester, men ofte vil det være hensiktsmessig i forhold til jobb å bruke lengre tid. Faglig veiledning Veiledning er en obligatorisk del av oppgaveskrivingen. Du får en veileder fra fagmiljøet ved NTNU. Veilederen skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstilling gi hjelp og orientering i faglitteraturen drøfte og vurdere hypoteser og metoder drøfte resultater og tolkning av disse drøfte opplegg for den skriftlige utformingen av oppgaven påse at forskningsetiske retningslinjer overholdes 16

17 Hent ny kunnskap der den skapes NTNU er Norges teknologiske kunnskapsbank. Vi tilbyr relevant utdanning i bredde og dybde fra et universitetsmiljø der forskning og utdanning går hånd i hånd. Gjennom utdanningen kan du bygge nettverk som er til nytte for deg og din arbeidsgiver. Nærheten til forsknings- og fagmiljøene på NTNU og nærheten til SINTEF gjør oss i stand til å tilby etter- og videreutdanning som alltid er oppdatert med det nyeste innen forskning. Tverrfaglig framtid NTNU representerer tunge teknologiske fagmiljøer som er vant til å samhandle med andre fagmiljøer. I tillegg til kurs innen teknologi og naturvitenskap, har vi tilbud innenfor samfunnsvitenskap, medisin, realfag, humaniora, estetiske fag og økonomisk/ administrative fag. Dette gjør oss i stand til å se helhetlig på samspillet mellom teknologi, individ, samfunn, marked og økonomi. Det gir deg mulighet til å få en utdanning med en unik faglig bredde. Utdanningen skal ikke bare øke din teoretiske kunnskap, men utvikle en handlingskompetanse som ikke begrenses av landegrenser. På lag med næringslivet Det blir stilt høye krav til oss fra industrien, det private næringslivet og offentlige virksomheter. Faglig aktualitet og fleksible gjennomføringsmuligheter er viktig. Derfor er vårt etter- og videreutdanningstilbud utviklet i samarbeid med næringslivet, ulike interesseorganisasjoner og andre utdanningsinstitusjoner. 17

18 Opptakskrav a. Minst 180 studiepoeng (normalt 3 år) fra høyskole/universitet, primært i form av en avsluttet grad/utdanning. De som har 180 studiepoeng, men ikke en avsluttet grad, vurderes særskilt i det enkelte tilfelle b. Minimum to års relevant yrkeserfaring. Vurderes særskilt i det enkelte tilfelle c. Tilknytning til bedrift eller organisasjon som kan bidra med case i forbindelse med masteroppgaven Endelig opptak til mastergraden skjer først etter at basismodulen og spesialiseringsmodulen er fullført. Det er ingen spesielle frister for å søke slikt opptak til mastergraden og vurderinger skjer fortløpende. Opptakskrav til enkeltkurs For de som ønsker å gjennomføre kun enkeltkurs, men ikke selve mastergraden, er forkunnskapskravene generell studiekompetanse. Noen kurs kan ha tilleggskrav, men dog aldri strengere enn opptakskravet til selve mastergraden. Forkunnskapskrav er beskrevet i kursbeskrivelsen for de enkelte kursene. Generell informasjon Tid og sted Informasjon om når og hvor de enkelte moduler/kurs gjennomføres finner du på Søknad For søknadsfrister og søkerveiledning, se Bruk av IKT Du vil få tilgang til NTNUs læringsstøttesystem it s:learning. Det enkelte kurs benytter i utstrakt grad dette systemet i kombinasjon med internett og e-post som en integrert del av gjennomføringen. Dette forutsetter at du har tilgang til internett og e-post. Studieavgifter Hvert kurs på 7,5 studiepoeng koster kr ,- inkludert blant annet faglitteratur. Se for hva som ellers er inkludert. Studiefinansiering Studiet er offentlig godkjent og under forutsetning av at du gjennomfører minimum 15 studiepoeng pr. semester er du berettiget til å søke lån og stipend fra Statens lånekasse. Lånekassen foretar individuell vurdering av alle søkere. For mer informasjon, se alternativt kontakt oss på: Telefon: / E-post: lederutdanning@adm.ntnu.no 18

19 Her skal det ligge vedlagt beskrivelse av de ulike spesialiseringsretningene. Dersom noe mangler, eller du ønsker mer informasjon se

20 BENNETT AS FOTO: INGRAM MASTER OF MANAGEMENT Videreutdanning fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Kontakt oss: Telefon: / E-post: lederutdanning@adm.ntnu.no NTNU videre Pav A, Dragvoll 7491 Trondheim For mer informasjon om etter- og videreutdanningstilbud fra NTNU, se NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det er en grunn til at NTNU er det eneste universitetet med "Norges" i navnet. Det er her den teknologiske kunnskapen i landet vårt er samlet. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, arkitektur og kunstfag. Samarbeid på tvers av faggrensene gjør oss i stand til å tenke tanker ingen har tenkt før, og skape løsninger som forandrer hverdagen vår.